PLANRAPPORT. Fana, gnr. 97 bnr 1. Hordnesskogen Detaljregulering offentlig plan. Bergen kommune PlanID: Saksnummer: Dato: 22.3.

Transkript

1 PLANRAPPORT Fana, gnr. 97 bnr 1. Hordnesskogen Detaljregulering offentlig plan Bergen kommune PlanID: Saksnummer: Dato:

2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 FORORD BAKGRUNN OG FORUTSETNINGER Historikk og bakgrunn for planarbeidet Formålet med tiltaket Varsel om oppstart av planarbeidet Merknader og innspill til varsel om oppstart Planstatus og overordnede rammebetingelser PLANOMRÅDET I DAG Beskrivelse av området Grunnforhold Eksisterende kabel- og ledningsnett Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø og biologisk mangfold Kulturminner og kulturmiljø Naturressurser BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Generelt Landskapsforming Avhending av skrotmasser Ferdigstillelse Veg og kryss Trafikksikkerhet ved massetransport Avbøtende tiltak Areal avsatt til rigg og anleggsområde Gang- og sykkelveg KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Prissatte konsekvenser Landskapsbilde - landskapskvaliteter Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø og biologisk mangfold Kulturminner og kulturmiljø Naturressurser jordressurser Trafikksikkerhet massetransport Forurensning Samfunnsnytte Universell utforming og barn og unges interesse OPPSUMMERING VEDLEGG

3 FORORD Statens vegvesen Region vest legger med dette fram forslag til reguleringsplan for plassering av steinmasser i Hordnesskogen, i forbindelse med uttak av stein ved bygging av tunnel mellom Svegatjørn og Rådal, jf. plan- og bygningsloven Reguleringsplanen er utarbeidet av Statens vegvesen Region vest. Statens vegvesen er også tiltakshaver for prosjektet. Til å utarbeide plandokumenter, har Statens vegvesen engasjert ConStrada der oppdragsleder har vært Ole Johan Sæverås. Denne planrapporten gjennomgår dagens forhold og forutsetninger for planarbeidet. Videre inneholder plandokumentet en beskrivelse av tiltaket som foreslås, og en vurdering av konsekvenser i forhold til aktuelle tema, inkludert ROS-analyse og vurdering etter Naturmangfoldloven Statens vegvesen Region Vest Mars

4 1 BAKGRUNN OG FORUTSETNINGER 1.1 Historikk og bakgrunn for planarbeidet I forbindelse med utbygging av ny europaveg mellom Os og Bergen, vil det bli produsert et masseoverskudd på anslagsvis 1,5 mill. m 3 faste steinmasser, som vil utgjøre ca. 2,3 2,4 mill. m 3 anbrakt stein. Vegprosjektet er planlagt uten at det er satt av tilstrekkelig areal for disponering av masseoverskuddet i Bergen. Inntil det finnes godkjente områder for plassering av overskuddsmassene, vil prosjektet ikke få midler på statsbudsjettet, og anleggsarbeidene kan ikke starte opp. Plassering av massene krever en reguleringsplan. Hordnesskogen foreslås med dette som lokalitet for plassering av overskuddsstein fra tunnelen mellom Svegatjørn og Rådal. Stend videregående skole / Hordaland Fylkeskommune er grunneier og har bedt om at området masseutskiftes, og fylles opp med steinmasser. De ønsker å benytte arealet til landbruksformål / fôrproduksjon og hestehold. Området har kapasitet til å ta i mot ca. 1,2 mill. m 3 anbrakt stein, ved maksimal utnyttelse. Steinen i Bergen kommune skal tas ut fra tverrslaget ved Klokkarvatnet, og tunnelmunning ved Skeievatnet ved Flyplassvegen. Massene produseres fra 2014 til Figur1; E39 Svegatjørn - Rådal 4

5 1.2 Formålet med tiltaket Hensikten med planarbeidet er å sikre at man ved byggingen av ny E39 fra Os til Bergen og nytt kryss i Rådal, har tilgjengelige arealer for varig eller midlertidig plassering av overskuddsmasser. Målsettingen er således å få regulert nødvendig areal som kan ta i mot vegprosjektets masseoverskudd. Planarbeidet skal i tillegg klarlegge rammebetingelser og konsekvenser, og skaffe hjemmel for gjennomføring av tiltaket. Tiltaket skal gjennomføres i samråd med grunneiers ønske. Masseoppfyllingen skal gis en god landskapstilpasning, og skal skje med minst mulig konflikt i forhold til områdets omgivelser og dagens bruk. Det er samtidig en målsetting at området kan åpnes opp for allmennheten når tiltaket er gjennomført. Opparbeiding og ferdigstillelse skal skje etter avtale mellom Statens vegvesen og grunneier. 1.3 Varsel om oppstart av planarbeidet Oppstart ble varslet 23. desember 2012, på kommunetorget i Bergens Tidende, samt på Statens vegvesens og Bergen kommunes hjemmesider. Figur 2; Meldt plangrense ved oppstart 5

6 1.4 Merknader og innspill til varsel om oppstart Oppstart ble varslet 23. desember 2012, med merknadsfrist 5. februar Det kom inn 11 merknader og innspill. Nedenfor er det gitt et kort sammendrag av disse, med kommentarer fra tiltakshaver. Nr Fra Innspill og merknader Kommentarer Innspill fra offentlige høringsparter 1 NVE, I NVE har ingen innspill til planarbeidet. I Ingen. 2 Bergen kommune, Byantikvaren, Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten, Bergen kommune, Samferdselsetaten, Bergen kommune, Grønn etat, Hordaland Fylkeskommune, I Byantikvaren anbefaler at nyere kulturminner dokumenteres, og at konsekvenser av tiltaket klarlegges. De ønsker en avklaring på omfang av kulturminnedokumentasjonen. I Ved en eventuell utfylling og bruk av overskuddsmasse i dette området, må det tas hensyn til eksisterende avrenning og åpne vannveier, slik at utfylling ikke fører til skade, eller ulempe for nedenforliggende områder. I Skeievegen er en kommunal veg, og etablering av midlertidig avkjørsel krever tillatelse fra Samferdselsetaten. II Etaten ber om at det blir stilt krav til oppgradering av Skeievegen i samarbeid med tiltaket. Grønn etat anser Hordnesskogen som en gunstig lokalitet for plassering av overskuddsmasser, om følgende forutsetninger blir etterfulgt; I Det må være en klar forutsetning at området opparbeides som jordbruksareal, jmf dagens arealstatus som LNF-område. Eventuelle andre formål, slik som hestetreningsanlegg og treningsbane for Bjarg IL, anses ikke å være i tråd med gjeldende arealstatus. II Det bør utføres tiltak for å avdempe negative konsekvenser for Hordnesskogen som turområde i utfyllingsperioden. Det kan for eksempel etableres støyvoll nord i planområdet, samt å beholde en buffersone med skog mot turveiene. III Avrenning som kan inneholde sedimenter og rester av sprengstoff må fanges opp slik at dette ikke tilføres bekker og vannsig som drenerer fra planområdet. IV Området må i anleggsfasen overvåkes/kontrolleres, slik at utenforstående ikke kan benytte området som et avfallsdeponi. V Utforming av fyllingsområdet må skje i henhold til en detaljert landskapsplan som skal godkjennes av Grønn etat. I Fylkeskommunen synes ikke planprogrammet er dekkende i forhold til kulturminner. De vil vite hvordan planen tar hensyn til omliggende automatiske kulturminner, som de på tangen mellom I Byantikvaren har vurdert kulturminnegrunnlaget som er utarbeidet av tiltakshaver, og som ligger ved planen, til å være tilstrekkelig. I Det er utarbeidet en egen plan for overvannshåndtering. Eksisterende bekk blir flyttet, men beholdt åpen. I Merknaden tas til etterretning. II Oppgradering av Skeievegen inngår i planforslaget. I I likhet med tilgrensende hesteanlegg, kan det etableres hesteanlegg innenfor formålet LNF. Treningsbane for Bjarg IL er ikke aktuelt. II Det vil bli etablert en støyvoll nord i utfyllingsområdet, og buffersone med vegetasjon er beholdt. III Avbøtende tiltak er skissert i planen. IV Området skal sikres med gjerde, og mottakskontroll skal være en del av entreprenørs driftsplan. V Detaljert landskapsplan skal være godkjent før igangsetting. Dette er sikret i bestemmelsene. I Omliggende automatisk fredete kulturminner vil ikke bli berørt av utfylling, eller anleggstrafikk. Kulturminner av nyere dato vil gå tapt innenfor utfyllingsområdet. Av disse har 6

7 7 Fylkesmannen i Hordaland, Melkevika og Storevika. Hensynet til Stend Hovedgård må omtales, og vurderes med tanke på transport og endring av kulturlandskapet. II Fylkeskommunen viser til sine hjemmesider for utfyllende informasjon på tema; Landskap, Friluftsliv og folkehelse, og biologisk mangfold. III Fylkeskommunen er særlig opptatt av om planarbeidet vil ha noe å si for innlandsfisk eller hjort. IV Fylkeskommunen krever registreringer av kulturminner i planområdet. I Fylkesmannen forventer at nasjonale føringer for arealpolitikken blir lagt til grunn for planleggingen, og at forslaget er i samsvar med overordnede planer. II Planen skal vurderes etter Naturmangfoldlova III ROS analysen skal bruke akseptkriterier som er i samsvar med TEK 10. IV Fylkesmannen peker på at omfattende tungtransport til og fra utfyllingsområdet kan ha negative konsekvenser for friluftsaktiviteten i Hordnesskogen. Eventuelle avbøtende tiltak bør utredes i planleggingen. Innspill fra private høringsparter 8 Skeie FAU, I Skeie FAU ønsker at planområdet skal utvides, slik at det blir etablert gangog sykkelveg langs hele strekningen (se vedlegg av merknad). II Parkeringsplass bør utvides. III Det er ønskelig at Skeievegen rehabiliteres på hele strekningen mellom Hordnesvegen og Skeielia. IV Man ønsker å utvide planområdet, slik at Krysset Hordnesvegen/Fanavegen kan oppgraderes til kanalisert T-kryss, samt en oppgradering av gangsti langs Fanavegen, til gang- og sykkelveg. V Skeie FAU ønsker en rekkefølgebestemmelse om at en gangog sykkelveg langs Skeievegen skal etableres før man starter utfylling. VI Skeie FAU anmoder om at rekkefølgekrav sikrer en utbedring av krysset Fanavegen / Hordnesvegen, samt gang- og sykkelveg og gangfelt. «Gamlevegen» størst verdi. Se vedlegg 2. Trafikksikkerhetstiltak ved Stend Hovedgård er under utredning. Utforming av utfyllingen er utført av landskapsarkitekt, med særlig fokus på overganger mot omliggende landskap, samt nær- og fjernvirkning. II Regionale og nasjonale føringer har ligget til grunn for planarbeidet. III Innlandsfisk vil ikke bli berørt av tiltaket, jfr konsekvensvurdering for naturmangfold, vedlegg 1. Hjortetrekket nord i området kan bli berørt, men da trekktidspunkt på døgnet ikke sammenfaller med anleggsarbeidet, eller bruk av parkeringsplassen, anses denne muligheten for liten. IV - Tiltakshaver har gjennomført kulturminneregistreringer for planområdet, vedlegg 2. I Nasjonale føringer ligger til grunn, og formål for planen er i samsvar med overordnede planer. II Planen er vurdert etter Naturmangfoldlova III ROS-analysen er gjennomført i henhold til rundskriv Gs-1/01 fra DSB, som utgjør Statens vegvesens standardmal for ROS-analyser. Disse er særlig egnet for prosjekter som ikke involverer bygg-tekniske elementer. IV Avkjørsel er lagt så langt sør på Skeievegen som mulig, for å unngå konflikt med brukerne av Hordnesskogen. Trafikksikkerhetstiltak vil også bli gjennomført. I Innspillet er tatt til etterretning, og gang- og sykkelveg er lagt inn i planforslaget, slik at eventuell fremtidig etablering ikke krever ny regulering. II Parkeringsplass vil bli utvidet til ca. 150 plasser. III Planen legger til rette for at Skeievegen kan oppgraderes innenfor plangrensen. IV Problemer rundt trafikksikkerheten i krysset Hordnesvegen/Fanavegen er beskrevet i denne planen, og tiltak for bedring av sikt og forhold for myke trafikanter skal vurderes innenfor tilgjengelig vegareal. V- Planen åpner for at det kan etableres gang- og sykkelveg. Eventuell etablering er vegeiers ansvar (Bergen kommune). Da tiltakshaver er et statlig organ tas det ikke med rekkefølgebestemmelse om dette. VI Tiltak for utbedring av krysset vurderes, men det er ikke ønskelig med 7

8 9 Kari Øvsthus, I Øvsthus ønsker at man skal se på de to planene (Hordnesskogen) og (Hordnes) i sammenheng, med samordnet tilkomst for anleggstrafikk. Hun ønsker en anleggsvei gjennom Hordnesskogen mellom de to planområdene. II Øvsthus foreslår at utfylling og trasé for Skeievegen flyttes lenger øst, for å kunne få plass til mer masser, ha en alternativ trasé i anleggsperioden og en bedre landskapsmessig overgang til markene i øst. III Øvsthus foreslår en annen tilkomst for anleggstrafikken enn krysset Hordnesvegen/Fanavegen, som i dag er hardt belastet. Forslaget går ut på at man oppretter en avkjørsel som ligger lenger mot nord, og knytter seg på en bro som går over Fanavegen, og som i dag blir benyttet til anleggstrafikk. Slik vil biler sørfra blant annet slippe å krysse Fanavegen. IV Øvsthus ønsker at man ved arrondering av utfylling tar hensyn til «Gamlevegen» som går igjennom planområdet, med en beplantet buffersone mot utfylling og drenering og opprustning av vegen til tur-bruk. 10 Hordaland skikrets, Hordaland cyklekrets og Hordaland skiskytterkrets, Flere idrettslag og fylkeslag har gått sammen i en prosjektgruppe, for å jobbe frem et anlegg for rulleski og sykkel. Gruppa har følgende innspill til planen; I Gruppa ønsker seg et anlegg tenkt for rulleskiopplæring, trenings- og konkurransearena for skiskyting og langrenn, ulike sykkeltilbud, aktivitetstilbud for funksjonshemmede og generelt aktivitet i trygge rammer. Tilbudet vil også kunne benyttes av mosjonister. II Bergen kommune har som målsetting å styrke eksisterende idrettsparker. Området rundt Stend er godt utbygd, og Stend v.g.s har en idrettslinje som kan bli styrket i forhold til ski og sykkel, samt utvidete aktiviteter for funksjonsidretter. Området er sentralt i forhold til boligområder og kollektivnett. III Skiforbundet har som mål å bygge nye rulleskianlegg i Norge frem mot Andre byer bygger nå ut et rekkefølgekrav da man p.t. ikke vet hvilke utbedringsmuligheter som lar seg gjennomføre. I Da omfanget av utfyllingen på Hordnes ( ) er relativt lite, har man vurdert Hordnesvegen som en akseptabel transport-rute. Anleggsveg gjennom Hordnesskogen har blitt vurdert, men man har gått bort fra denne, grunnet topografiske utfordringer. II Skeievegen planlegges hevet og forbedret. Ny trasé er vurdert ut i fra landskapsmessige hensyn, nytt overvannssystem for Rådalen deponi, samt eksisterende vegnett. Utforming av utfyllingen er utført av landskapsarkitekt, med særlig fokus på overganger mot omliggende landskap, samt nær- og fjernvirkning. III Dette vil være et relativt omfattende tiltak for et midlertidig problem, som blant annet innebærer at man må krysse gang- og sykkelveg. Vi mener en utbedring av krysset Fanavegen/ Hordnesvegen er en bedre løsning, også sett i et lengre perspektiv. IV Gamlevegen blir ikke tatt hensyn til i denne planen, da man har forsøkt å lage et ferdig landskap som ikke skal bli for oppstykket, og med for store høydeforskjeller. Slik vil det nye landskapet bli mer anvendbart i forhold til tiltenkt formål, noe vi vurderer som svært viktig for samfunnsnytten i prosjektet. Trasé for «gamlevegen» blir opprettholdt som sti. I IX Tiltakshaver ser at forslagene er gode, særlig sett i forhold til folkehelseproblematikken, jmf Samhandlingsreformen, universell tilgjengelighet, gunstig plassering i forhold til å begrense bilbruk, en økende befolkning som gir press på allerede eksisterende anlegg, og muligheter for økt bredde og kvalitet knyttet til idrettslinja på Stend v.g.s. Et av hovedformålene med planen er å sikre Stend mer jordbruksareal. Dette er ikke forenelig med forslaget om anlegg for rulleski og sykkel. I tillegg vil et slikt anlegg være i strid med et annet hovedformål til planen, som er å videreføre dagens status som LNFområde. Asfaltering av LNF-område er ikke aktuelt. 8

9 11 Norges Miljøvernforbund, anlegg, og forbundene ønsker seg tilsvarende satsning i Bergensregionen. Norges Cykleforbund ønsker et samarbeid om fellesanlegg for sykling og ski, samt etablering av BMX-baner i alle store byer og regioner. IV Bergen kommune har som uttalt mål å være vertskapsby for store mesterskap. Det er i så måte stor nytte i permanente anlegg, som allerede «står klart» for arrangører. V I den senere tid har man sett hvor utsatt barn er når de trener på rulleski eller sykkel langs trafikkerte veier. Her har man mulighet til å bygge opp et anlegg som er helt trygt for biltrafikk. Dette vil også være gode omgivelser for funksjonshemmede utøvere. VI Utbygging av idrettsanlegg på Stend vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Ved å slå sammen utformingen av et idrettsanlegg i forbindelse med plassering av overskuddsmasser, vil man spare store summer. Utbyggingen vil øke befolkningens muligheter for fysisk aktivitet, og man kan slik forebygge livsstilssykdommer, og øke folkehelse og trivsel. Dette er noe samhandlingsreformen legger særlig vekt på. VII Et anlegg på Stend vil ha en gunstig plassering i forhold til kollektivnettet og Osbane-traséen, noe som gjør området tilgjengelig for brukere uten bil. Godt lokalklima vil forlenge sesongen for utendørs trening. VIII Prosjektgruppa har lagt ved to mulige løsninger for utforming av området. IX Gruppa oppfordrer Bergen kommune til å gå grundig inn i de ulike forslagene til bruk av arealet. Aktiviteter som gir størst samfunnsnytte innenfor feltene idrett og folkehelse bør få høyest prioritet. I Norges miljøvernforbund er svært skeptisk til å plassere fyllmasser i Hordnesskogen. De mener Bergen kommune bør være restriktive med å gjøre inngrep i friluftsområder i relativt tettbygde områder. Man bør ivareta grønne lunger i byen. II De vil ikke avskrive området, da Stend v.g.s. ønsker å benytte arealet til fôrproduksjon. III NMF inviterer til befaring i området. IV - NMF påpeker at det viktig å få bygget en hjortebro langs Flyplassvegen, som bygges over motorvei og fremtidig bybanetrasé. Dette kan være et alternativt prosjekt å bruke masser på. I IV Innspillet tas til orientering. 9

10 1.5 Planstatus og overordnede rammebetingelser Nasjonal transportplan E39 mellom Os og Bergen er omtalt i Nasjonal transportplan E39 Svegatjørn Rådal Dagens E39 mellom Os og Bergen er i svært dårlig standard i forhold til vegens funksjon og trafikkbelastning. Det er fremkommelighetsproblemer i Rådalsområdet og gjennom flere kryss, og fartsgrensen er varierende. Langs store deler av strekningen er det bebyggelse, og ulykkesfrekvensen er høy. Årsdøgntrafikken på strekningen ligger på omlag kjøretøy. Prosjektet omfatter bygging av ny firefelts veg på en omlag 13 km lang strekning, hvorav om lag 11 km i tunnel. I tillegg legges rv 580 om på en om lag 3 km lang strekning, og fylkesvegen i Lysefjordområdet vil bli rustet opp. Det skal etableres to kryss i Os kommune, i tillegg til kryss inne i tunnelen ved Rådal. Det foreligger vedtatte reguleringsplaner for prosjektet. Det er lokalpolitisk tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering av prosjektet, og arbeidet med reguleringsplaner for planlagte bomstasjoner og massedeponi på Bergenssiden av tunnelen er startet. Nøkkeltall og virkningsberegninger E39 Svegatjørn Rådal Kostnadsoverslag Statlig finansiering Annen finansiering Statlig finansiering Annen finansiering Samfunnsøkonomisk nettonytte Reduksjon i samfunnets transportkostnader Reduksjon i næringslivets transportkostnader Reduksjon i antall drepte og hardt skadde i gjennomsnitt per år CO2 utslipp (sml. med forventet situasjon uten tiltaket) mill. kr 510 mill. kr mill. kr mill. kr mill. kr mill. kr mill. kr 500 mill. kr 0-1 personer tonn Nasjonale retningslinjer (RPR) Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser Formålet med retningslinjene er å: Synliggjøre og styrke barns og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven Gi kommunene bedre grunnlag for å integrere og ivareta barn og unges interesser i sin løpende planlegging og byggesaksbehandling Gi et grunnlag for å vurdere saker der barn og unges interesser kommer i konflikt med andre hensyn/interesser Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming: I henhold til retningslinjene skal man: Vurdere tilgjengelighetssituasjonen i planområdet for å ivareta universell utforming i all planlegging etter plan- og bygningsloven Vurdere behovet for å utforme særskilte retningslinjer og/eller bestemmelser om universell utforming i den enkelte plan 10

11 Sørge for at relevante organisasjoner, brukergrupper og enkeltpersoner får anledning til å delta i planprosessen, slik at synspunkter, kunnskap og erfaringer kommer frem Sikre at de vurderingene som er gjort i henhold til punktene ovenfor dokumenteres Naturmangfoldloven: Når en plan berører natur skal konsekvensene for biologisk mangfold vurderes i henhold til Naturmangfoldloven Regionale planer og føringer I samråd med Fylkesmannen i Hordaland er det avklart at det ikke skal utarbeides en egen konsekvensutredning for prosjektet. Det foreligger derimot egen konsekvensvurdering for tema «naturmiljø og biologisk mangfold», vedlegg 1. Fylkesplan, fylkesdelplan for universell utforming, fylkesplanens areal- og miljømål, Fylkesdelplan fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv, samt regional klimaplan er alle relevante for planen, i forhold til arealbruk, universell utforming, barn og unges rettigheter, folkehelse, miljø og klima Kommunale planer og føringer Planområdet er i Kommuneplanens arealdel vist som LNF-område, med hensynsoner for sammenhengende landbruksområde og støysone fra skytebane på Stavollen. Ingen reguleringsplaner blir berørt. Figur 3; Kommuneplan 2010 Figur 4; Hensynssoner 11

12 2 PLANOMRÅDET I DAG 2.1 Beskrivelse av området Planområdet ligger som en del av Hordnesskogen, som er et populært rekreasjonsområde for beboere i de søndre delene av Bergen. Det er flere oppmerkede og gruslagte turløyper i skogen, og området er i bruk hele året. Figur 5; Nærområde Selve planområdet er ca. 250 daa stort og eies av Stend videregående skole / Hordaland Fylkeskommune. Området avgrenses med Skeievegen i øst og mot Hordnesvegen i sør. Deler av området er avskoget av skolen i forbindelse med undervisningen. I søndre del ligger et myrområde på ca. 11 daa. Gjenværende arealer består i stor grad av plantet granskog med høy bonitet. Det er registrert et hjortetrekk i den nordre enden av området. I nord ligger en parkeringsplass for brukerne av Hordnesskogen. Det er i dag ingen tilbud for myke trafikanter mellom Hordnesvegen og parkeringsplassen. Like vest for planområdet er det opparbeidede arealer som blant annet benyttes til hestehold. Nordvest for området ligger Stavollen idrettsanlegg. 12

13 2.2 Grunnforhold Hordnesskogen ligger i et belte med granittisk gneis. Topplaget består både av torv og jord, noe myrjord samt flismasser fra hogst. Det er ikke gjort boringer for å undersøke grunnforholdene. Figur 6; Kart som viser at området rundt Hordnesskogen domineres av granittisk gneis. Kilde: NGU.no 2.3 Eksisterende kabel- og ledningsnett Skeievegen har gatebelysning som veksler side. Parkeringsplassen, samt skogsvei som går vestover fra denne, er belyst. På østsiden av Skeievegen går en rekke ledninger for vann, avløp, og strøm. Det er nå planlagt et nytt system for håndtering av overflatevann, med pumpestasjon og tetningsvegg i nederste del av Skeievegen og Pålamyra. Dette blir gjort for å håndtere forurenset overvann fra utfyllingsområdene øst for Skeievegen. 2.4 Landskapsbilde Planområdet i Hordnesskogen er på ca. 250 daa, og består i dag hovedsakelig av plantet granskog. Det går noen opparbeidede skogsveier gjennom området, hvorav en av dem er en gammel bygdevei. Figur 7; Planområdet sett fra Stend. 13

14 Figur 8; Påbegynt hogstfelt mot Skeivegen. Driftsbygning på Stend i bakgrunnen. Området er kupert, med en relativt bratt skrent mot Skeievegen. Skeievegen ligger tidvis betydelig lavere enn omliggende terreng. Figur 9; Skeievegen. Bratt skrent mot vest, og høydeforskjell opp til markene i øst. Mot vest skrår terrenget svakt mot tilgrensende område som ligger på en større flate med tett blandingsskog. Figur 10; Planområdet sett fra rideanlegget i vest. Planområdet, har ikke spesielle visuelle kvaliteter, og er representativt for et større område i Fana. For kommunen sett under ett, er landskapsbildet sjeldnere. Verdien settes til middels, vurdert ihht kriterier og verdiskala i håndbok 140- konsekvensanalyser. 14

15 2.5 Nærmiljø og friluftsliv Nærområdet domineres av arealer knyttet til Stend videregående skole. Det meste er dyrket mark, men også store områder plantet skog. Planområdet utgjør en del av Hordnesskogen og eies av Hordaland Fylkeskommune. Hordnesskogen er et populært rekreasjonsområde for beboere i de søndre delene av Bergen. Figur 11; Nærområde Det er flere oppmerkede og gruslagte turløyper i skogen, og noen av dem har belysning. Området er i bruk hele året. Nord i planområdet ligger det en parkeringsplass som blir benyttet av brukerne av Hordnesskogen. Denne parkeringsplassen har i dag for liten kapasitet. Figur 12; Parkeringsplass nord i planområdet Figur 13; Skogsveg Rett øst for parkeringsplassen ligger Stavollen idrettsanlegg, med Bjarghallen, fotballbaner og skytebane. Vest for planområdet er det opparbeidet et areal som benyttes til hestehold. Sør for planområdet ligger Hordamuseet, og Mjelkevika, som er en populær badeplass innerst i Fanafjorden. 15

16 Figur 14; Skogsveger Hordnesskogen Figur 15; Nylig utbygd rideanlegg vest for planområdet Planområdet grenser mot Hordnesvegen i sør, og langs Skeievegen i øst. Disse veiene har preg som lokalveg med 5-6 meters bredde og varierende vertikalkurvatur. På Hordnesvegen har strekningen mellom Fanavegen og Skeievegen målt ÅDT på 3500, der det antas at hovedmengden følger Skeievegen videre mot turområdet, idrettsanlegget og industriområdet nord for krysset. 16

17 Figur 16; Mjelkevika Planområdet inngår i et område som helhetlig har høy verdi som friluftsområde. Plasseringen gjør likevel at det ikke er tilgjengelig for svært mange, uten bruk av bil. Dagens parkeringsmuligheter er begrensede. Fra krysset med Hordnesvegen, er det ingen tilbud for myke trafikanter langs Skeievegen. Som friluftsområde i en bykommune, har området et stort potensiale for besøkende. Det aktuelle arealet utgjør en del som ikke er særlig tilgjengelig i forhold til turveger og stier, men har noen deler som er mer brukt enn andre. Planområdets verdi for nærmiljøet er satt til å ha middels verdi, vurdert ihht kriterier og verdiskala i håndbok 140- konsekvensanalyser. 2.6 Naturmiljø og biologisk mangfold September 2012 ble det utført feltundersøkelser for naturmiljø og biologisk mangfold, med konsekvensvurdering, (vedlegg 1) for tre ulike alternativer for plassering av masser. Hordnesskogen var en av dem. Konsekvensvurderingen ble utført av Rådgivende Biologer, som sammen med nasjonale registreringer i naturbase og artsdatabanken ligger til grunn for beskrivelsen og vurderingen av naturmiljø og biologisk mangfold. Figur 17; Bekken vest i planområdet renner gjennom granskog med fattig feltsjikt Figur 18; Påbegynt hogstfelt mot Skeievegen I Hordnesskogen finner man i all hovedsak plantet granskog. Den er stedvis så tett at feltsjiktet må sies å være fattig. På åpnere partier er vegetasjonen mer variert. Det er observert ask, nær truet (NT), og mange 17

18 registreringer av sopp, men disse er for grovt stedfestet til at man kan tillegge dem vekt. Ellers er Hordnesskogen som helhet leveområde for en rekke rødlistede fuglearter. Det er og gjort registreringer av fremmede svartlistearter, som platanlønn og fagerfredløs. Rådgivende Biologer har kategorisert hele planområdet som skrotemark. Naturtypen er variert, men artsfattig. Lokaliteten vurderes til verdi C (lokalt viktig). En bekk renner helt vest i området, og deler av planområdet har avrenning til denne bekken. Bekken har sitt utløp i Skjenvika i Fanafjorden. Øverst i området går et hjortetrekk. Figur 19; Bekker i planområdet Figur 20; Hjortetrekk (brun strek) Vurdering etter Naturmangfoldloven Kunnskapsgrunnlaget Det ble i Hordnesskogen funnet naturtypen skrotemark, som er vurdert til verdi C, lokalt viktig. Det er observert ask, nær truet (NT), og mange registreringer av sopp, men disse er for grovt stedfestet til at man kan tillegge dem vekt. Ellers er Hordnesskogen som helhet leveområde for en rekke rødlistede fuglearter. Det er og gjort registreringer av fremmede svartlistearter, som platanlønn og fagerfredløs. Informasjonsgrunnlaget vurderes til å være godt. 9 «Føre-var-prinsippet» Blir ikke utløst. 2.7 Kulturminner og kulturmiljø Det ble sommeren 2012 gjennomført kulturminneregistreringer, og området ble vurdert til å ha middels til lite potensiale for nye funn av automatisk fredete kulturminner, jfr. Vurdering av kulturminne og kulturmiljø, Tine Eikehaug, Statens vegvesen, 2012, (vedlegg 2). Det er ingen kjente automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet, men på innmarken til gården Stend er det registrert mange funn fra steinalderen og fremover i tid. Hordnesskogen har derimot vært en del av utmark, og her er det ikke kjente kulturminner. Nærheten til de automatisk fredete kulturminnene i området indikerer at 18

19 også planområdet har vært brukt i forhistorisk tid. Det at planområdet ligger ca. 50 meter over havet gjør det trolig for høyt til å finne steinalderlokaliteter. Men det kan finnes spor etter kullproduksjon, som blant annet var vanlig i dette området i seinmellomalderen. Muligens kan man også finne bygningsrester i området, men sannsynligvis ikke gårdsanlegg. Figur 21; Registreringer kulturminner og kulturmiljø Under synfaringen ble det observert tre tørrmurskonstruksjoner. De er mest trolig bygget på 1800-tallet, men kan også være eldre. To av dem er grunnmurer etter bygninger, sannsynligvis et torvhus (K2) og en skinflor (utefjøs for kyr) (K4). Den opprinnelige funksjonen til den tredje konstruksjonen er usikker (K3), da den buer i fasongen og skråner svakt oppover. Det kan være en lasterampe i tilknytning til skogs- eller torvdrift. Området ble tilplantet med kulturskog som en del av skogreisingsarbeidet ved Stend videregående skole, og er å regne som pionerarbeid i granplantingen på Vestlandet. Skogreisingen krevde at myrene ble drenert, og man finner derfor et utall håndspadde grøfter og kanaler på kryss og tvers i hele området. Ut fra et kulturhistorisk ståsted kan det være negativt om dette forsvinner. Innenfor planområdet finnes også en gammel bygdevei (K1) som ble etablert i

20 Figur 22; Håndgravde grøfter ligger parallelt innover i skogen. Figur 23; Gammel bygdeveg. Kulturminnene er fragmentert og i dårlig stand, og ligger ikke lenger i opprinnelig kontekst. Den gamle bygdevegen har fremdeles kvaliteter, og de håndgravde grøftene er en del av et historiefortellende kulturlandskap. Verdien for kulturminner og kulturmiljø er satt til liten verd, vurdert ihht kriterier og verdiskala i håndbok 140- konsekvensanalyser. 2.8 Naturressurser Hordnesskogen ligger i et belte med amfibolrik gneis til amfibolitt, med stedvis granittisk gneis, se figur 6. Av løsmasser dominerer torv og myr. Det er mye sopp i Hordnesskogen, som i dag sankes av turgåere i området. Ellers består skogen i all hovedsak av plantet granskog, som man har begynt å ta ut. Den regnes likevel ikke å være hogstmoden før om år. Skogen har svært høy bonitet, med små felter av høg bonitet og noe uproduktiv skog. Øst i planområdet er det fyllinger på flere meter, med jordmasser og oppflist trevirke, i forbindelse med skogsdrift. Skogen har høy bonitet, men da den ikke er helt hogstmoden, er verdien satt til middels, vurdert ihht kriterier og verdiskala i håndbok 140- konsekvensanalyser. Planområdet er ikke stort nok til at man kan gi soppen verdi som naturressurs i denne sammenhengen. Figur 24; Bonitet Hordnesskogen Kilde: Skogoglandskap.no 20

21 3 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 3.1 Generelt Planområdet har et samlet areal på omlag 250 daa, der utfyllingsområdet dekker 130 daa. Området skal reguleres med endelig formål som LNF-område, kjøreveg, gang- og sykkelveg og parkering. Utfyllingens utstrekning, utforming og størrelse vil bli styrt gjennom plankart og bestemmelser. Området forventes å kunne ta i mot m 3 anbrakte steinmasser, ved full utnyttelse. 3.2 Landskapsforming Det er store mengder steinmasser som skal tilføres planområdet. Massene vil plasseres innenfor forhøyninger mot Skeievegen og Hordnesvegen. Ved befaring ble det påvist fjell i dagen på disse forhøyningene og de vil danne et godt fundament og avgrensing for plassering av masser. Dagens terreng har en bratt skrent i øst mot Skeievegen, som igjen har en førhøyning på motsatt side. Vegen ligger dermed noe inneklemt og i et dalsøkk fra krysset til Hordnesvegen og ca. 100 m nordover Skeievegen. Når man kommer videre opp mot parkeringsplassen for Hordnesskogen stiger terrenget igjen. Ved å heve Skeievegen, reduserer man forsenkningen og vegen vil få jevn stigning fra Hordnesvegen til parkeringsplassen. I tillegg er det planlagt en gang- og sykkelveg adskilt fra kjørevegen. En heving av vegen er også positivt for gående og syklende som da unngår store høydeforskjeller. Utfyllingen vil ha slak skråning på 1:6,5 mot sør og vest for å utnytte de gode solforholdene og få et håndterlig terreng for landbruksmaskiner. Mot parkeringsplassen i nord vil utfyllingen derimot være brattere for å minimere areal i skyggefullt lende. Det er satt en minstegrense for utfylling til kote 59 slik at området i tillegg til jordbruksland, kan være tjenlig som øvingsbane for hest. Så langt det lar seg gjøre, vil dagens naturlige avgrensning bli benyttet. I sør og øst mot Skeievegen og Hordnesvegen er det bevart en buffer med vegetasjon, og i terreng som har et brattere forhold enn 1:6,5, vil det bli plantet til etter avtale med Hordaland Fylkeskommune / Stend videregående skole. Dette bidrar til å dempe utfyllingen mot omgivelsene, samt motvirke erosjon. Det er ikke ønskelig at området blir liggende som et uferdig utfyllingsområde i lang tid. Opparbeidelse og ferdigstillelse skal skje etter avtale mellom Statens vegvesen og Hordaland Fylkeskommune / Stend videregående skole. Figur 25; Utfyllingsområdet sett fra vest. Stend v.g.s. sees i bakgrunnen 21

22 3.3 Avhending av skrotmasser Det må inngås en avtale mellom Statens vegvesen og Hordaland Fylkeskommune / Stend videregående skole for håndtering av skogen. Skrotmasser vil i tillegg til myrjord og eksisterende topplag utgjøre flis fra hogst av dagens skog, stubber og røtter. Flis fra kvisting kan benyttes til jordforbedring. Skrotmasser skal håndteres innenfor planområdet, og være en del av kompostert jordforbedring til ferdigstillelse av anlegget. Skrotmassene legges i ranker, ikke høyere enn 1,5 meter. Kvalitet på ferdig kompostert topplag må avklares i før ferdigstillelse. Bruken av utfyllingen gir ikke særlige krav til setninger. Man ser det derfor som tjenlig at man fjerner 0,5 meter av eksisterende lag med matjord/torv/humus, for så å fylle på lagvis med steinmasser, med komprimering for hver andre meter. 3.4 Ferdigstillelse Når området er fylt opp med beregnet masse, skal området ferdigstilles med nytt topplag av jord, og plantes til med skog og ønskede gressarter, etter avtale mellom Statens vegvesen og Hordaland Fylkeskommune / Stend videregående skole. På arealer som er ment for fôrproduksjon, vil det settes særlige krav til opparbeiding og jordkvalitet. På disse arealene er det anslått et jorddekke på minst 0,7m. Et slikt jorddekke utgjøres av et foreslått undergrunnslag (uten innblanding av organisk materiale), og et topplag med innblanding av organiske materiale: 0-30 cm moldholdig mineraljord cm mold-fattig mineraljord Kvaliteten må dokumenteres med et antall jordprøver før og etter utfylling. Brattere skråninger enn 1:6,5 skal plantes til med skog. På flaten på toppen av fyllingen kan det være ønskelig å avslutte uten et lag av matjord. Grunneier og tiltakshaver må inngå avtale om ferdigstillelse, og hvilken tilgjengelighet området skal ha. Ny parkeringsplass, som i dag har en kapasitet på biler, skal utvides til å romme ca. 150 biler, og ferdigstilles med grusdekke. Denne blir offentlig, og skal driftes av Bergen kommune. Figur 26; Planområdet sett fra sør 22

23 3.5 Veg og kryss Det kan potensielt bli transportert 1, 2 mill. m 3 med stein til utfyllingsområdet. Det er intensjonen at mesteparten vil bli tilkjørt fra Klokkarvatnet der det skal etableres tverrslag fra tunnelen. Det kan også være aktuelt å transportere masser fra Skeievatnet dersom andre områder ikke blir tilgjengelig. Figur 27; Transportrute Strekningen fra Klokkarvatnet/Hamre til Hordnesskogen er ca. 3,7 km. I hovedsak skal anleggstrafikken gå på offentlig veg, 1,2 km langs Hamrevegen, 2 km langs Fanavegen og 0,5 km langs Hordnesvegen. Trafikktall hentet fra vegvesenets egne tellinger og databaser viser følgende trafikktall for de tre hovedstrekningene: - Hamrevegen fra påhugg ved Klokkarvatn til Fanavegen, Fv 167: ÅDT Fanavegen fra X Hamrevegen til X Hordnesvegen, Fv 167- Fv 546: ÅDT Hordnesvegen, Fv 170: ÅDT 3500 Den planlagte anleggstrafikken er beregnet å gi en gjennomsnittlig trafikkøkning på ca. 300 kjøretøy pr. døgn pr. utkjøringssted, en prosentvis økning på mellom 2,4 og 10 %. Dette gir imidlertid et noe uriktig bilde på trafikkbelastningen da den ikke vil fordele seg jevnt utover døgnet. En vil mest sannsynlig få konsentrasjoner av transport som avhenger av salvesyklus for de ulike stuffene og eventuell mellomlagring før utkjøring. Normalsituasjonen antas å være utkjøring av en salve (35 lass) om gangen, og en salve fra 4 stuffer pr. døgn. Med lessekapasitet på lass pr time, gir dette en timesbelastning på kjøretøy når utkjøring pågår, og en døgntrafikk på om lag 300. Standarden på fylkesvegene er varierende. Hamrevegen har en noe svingete kurvatur fra T-krysset ved Fanavegen og til ny anleggsavkjørsel, men er, til tross for mangel på gul midtstripe, relativt bred. Fanavegen har gulstripe og varierende fartsgrense fra 40 km/t til 60 km/t. Skolebarn krysser Fanavegen i plan ved Fana kirke, der det er anlagt 40-sone og opphøyd gangfelt. Både krysset til Krokeidevegen og Hordnesvegen er utformet som tradisjonelt T-kryss uten kanalisering, og har kapasitetsproblemer på morgenen og ettermiddagen. Krysset mellom Fanavegen og Hordnesvegen har uheldig utforming. Hordnesvegen ligger noe lavere enn Fanavegen som i tillegg har busslomme som kan gi redusert sikt når buss stopper her. Fartsgrensen langs Fanavegen er 60 km/t ved Stend videregående skole. Her er det både langsgående fortau, og gangfelt som i utgangspunktet ikke skal anlegges ved denne fartsgrensen, ihht krav i Statens vegvesens håndbøker. 23

24 Figur 28; Hamrevegen Figur 29; Hordnesvegen, mot kryss Fanavegen. Strekningen fra Skeievatn til Hordnesskogen er ca. 3,9 km. Massetransporten vil foregå langs offentlig veg, 1,3 km langs Fleslandsvegen, 2,1 km langs Fanavegen og 0,5 km langs Hordnesvegen. Trafikktallene viser følgende: - Flyplassvegen, Rv 580: ÅDT Fanavegen, Fv 546: ÅDT Hordnesvegen, Fv 170: ÅDT 3500 Flyplassvegen er en fire-feltsveg med stor trafikkbelastning og tidvis kapasitetsproblemer. Anleggstrafikken vil få særdeles lav påvirkning på det totale transportarbeidet på denne strekningen. Dette vil også gjelde resten av strekningen som har stor belastning og mindre kapasitetsproblemer. Standarden på Fanavegen er middels god fra kryss med Rv 580 og til kryss med Hordnesvegen. Vertikalkurvaturen er preget av setninger og kjørebanebredden er noe smal. Myke trafikanter har separert tilbud hele strekningen, med planfrie kryssinger, med unntak av gangfeltet ved rundkjøringen mellom Fv 546 og Rv Trafikksikkerhet ved massetransport Det er gjort en vurdering av ulykkesbelastningen på de ulike strekningene ut fra ulykker med personskade de siste 8 år. Statistikken er hentet fra Statens vegvesens STRAKS-register og er delt inn i kategorier fra lettere skadd, til dødsulykke. Tabellen under viser antall ulykker og skadeomfanget: Strekning ÅDT Ulykker Alvorlighetsgrad Hamrevegen fra påhugg ved Klokkarvatn til Fanavegen alvorlig, 5 lettere skadd Fanavegen fra Hamrevegen til Krokeidevegen alvorlig, 4 lettere skadd Fanavegen fra Krokeidevegen - Hordnesvegen lettere skadd Hordnesvegen til Skeievegen, og videre fra Skeievegen alvorlig 1 lettere skadd Fanavegen fra X Hordnesvegen - X Rv Drept, 14 lettere skadde Flyplassvegen ved Skeievatn til Fanavegen Meget alv, 1 alvorlig, 6 lettere skadd Figur 30; Ulykkesbelastning Av de totalt 54 ulykkene er det 2 som involverer fotgjengere, der den ene ikke direkte kan relateres til trafikksikkerhet (slåsskamp), mens 3 av ulykkene involverer sykkel. Etter gjennomgang av ulykkesforklaringene er det særlig ulykker med påkjøring bakfra som går igjen. Av ulykkene er nærmere 50 % påkjøring bakfra, som i hovedsak knyttes til uoppmerksomhet i tilknytning til kryss og som følge av kø. Alvorlighetsgraden for ulykkene er relativ lav. Dødsulykken var en ulykke mellom motorsyklist og bil. 24

25 Klokkarvatnet/Hamre til Hordnesskogen: Figur 31; Bilde fra Hamrevegen mot X Fanavegen Tilbudet for gående og syklende er mangelfullt langs Hamrevegen. Det er imidlertid ingen boliger på strekningen mellom uttaket ved Klokkarvatn og til Fanavegen. En liten konsentrasjon av boliger langs Fanafjellsvegen på om lag boliger, mangler tilbud for myke trafikanter i retning skolen, men blir ikke direkte berørt av anleggstrafikken før krysset med Hamrevegen. Fanavegen fra kryss med Hamrevegen har tilbud for myke trafikanter i form av sti og fortau. Det er også etablert 40-sone i kryssområdet til Krokeidevegen med opphøyd gangfelt. Videre langs Fanavegen og Hordnesvegen er det separat gang- og sykkelsti med kryssing i gangfelt i tilknytning til busslommer ved Stend videregående skole. Skeievatnet til Hordnesskogen: Strekningen langs Rv 580 Flyplassvegen er utbygd med separat gang og sykkelveg med god kvalitet. Langs Fanavegen er det en separat turveg / gang og sykkelveg som ikke er direkte knyttet til fylkesvegen. Tilbudet for myke trafikanter i forhold til trafikksikkerhet vurderes som tilfredsstillende. 3.7 Avbøtende tiltak Anleggstrafikken vil ikke utgjøre mye av den totale trafikkmassen på tilkomstvegene. Både i forhold til trafikkavvikling og -sikkerhet, er det sannsynlig at påvirkningen blir lite merkbar. Ulykkeskartleggingen tilsier heller ikke at ulykkesnivået med personskade er spesielt høyt, men viser som nevnt at påkjøring bakfra, i tilknytning til avkjørsler og kryss, er høyt representert. Ansatte ved Stend videregående skole, med tilhold kloss inntil kryssområdet, opplyser at det svært ofte oppstår ulykker og nestenulykker i krysset mellom Fanavegen og Hordnesvegen. Det skal derfor gjennomføres tiltak som er mulig innenfor vegarealet. Aktuelt tiltak er heving av Hordnesvegen for å bedre siktforholdene og enklere kryssing for gående og syklende. Et annet aktuelt tiltak dersom kriteriene er oppfylt, er å redusere fartsgrensen for strekningen gjennom kryssområdet inkludert der det er anlagt gangfelt og fortau. Dette har erfaringsmessig positiv effekt på ulykkesrisiko og muligens også kapasiteten i krysset. Videre vil det før oppstart av anleggstrafikk gjøres en grundigere kartlegging av fotgjengertrafikk i området ved kryss Fanavegen x Hordnesvegen. Stend videregående skole har undervisning / jordbruksområder på begge sider av Hordnesvegen og en stor gruppe elever med spesielle behov. 3.8 Areal avsatt til rigg og anleggsområde Areal avsatt til rigg og anleggsområde vil til enhver tid ligge innenfor definert utfyllingsområde, jmf. plankart, med avkjørsel fra Skeievegen. Avkjørsel skal løses av entreprenør på en slik måte at man unngår mest mulig anleggstrafikk som kan komme i konflikt med andre brukere av veien. 3.9 Skeievegen Mellom avkjørselen til Bjarghallen og krysset til Hordnesvegen, er Skeievegen planlagt hevet med opptil 5,5m. Høydeforskjellen til sideterrenget jevnes da ut, i tillegg til at kjørevegens vertikalgeometri bedres. Senterlinjen for kjørevegen er flyttet mot vest for å unngå fylling på eldre søppeldeponi på østsiden av vegen. 25

26 I denne planen er det planlagt gang- og sykkelveg på østsiden av Skeievegen. Denne er adskilt fra kjørevegen med en rabatt på 1,5m. Rabatten avgrenses med avvisende kantstein på begge sider. Gang- og sykkelvegen blir en forlengelse av eksisterende tilbud langs Hordnesvegen som i dag avsluttes mot krysset med Skeievegen. Tverrfall på 2 % og maksimal stigning på ca. 2,4 %, sikrer at vegen blir tilgjengelig for alle. Figur 32; Planlagt profilnr. 200, Skeievegen Øst for gang- og sykkelvegen avsettes areal for etablering av kanal for overvannshåndtering for Rådalen deponi. Det må sikres fall mot kanalen fra sidearealene. Figur 33; Skeievegen med ny gang- og sykkelveg 26

27 4 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Relevante konsekvenser for planforslaget er valgt med utgangspunkt i Statens vegvesens håndbok 140 om konsekvensanalyser, og rikspolitiske retningslinjer for planlegging. Til grunn for vurderingene ligger også utarbeidet rapport med konsekvensvurdering for naturmiljø (vedlegg 1), og notat med vurdering av kulturminner og kulturmiljø (vedlegg 2). 4.1 Prissatte konsekvenser Planprogrammet legger til grunn at kostnader til opparbeiding og ferdiggjøring skal utredes. Da utfyllingsområdet ikke skal vurderes opp mot alternative områder direkte, eller som et vegprosjekt, blir nytte/kostnadsverdien forenklet i forhold til håndbok 140. En grov vurdering av kostnader er vist i tabellen under. De totale kostnadene forutsetter at jordmassene som avdekkes før utfylling har nok volum og kan bearbeides undervegs i driften til ny jordbruksjord av tilfredsstillende kvalitet. Videre forutsettes det at det gjøres justeringer av krysset mellom Hordnesvegen og Fanavegen for bedring av sikkerhet og kapasitet i form av heving av siste 20 meter av vegen inn mot krysset og nedskilting av hastighet. Kostnader: Prosess Mengde Enhetspris Sum Fjerning av skog til grunneier 140` m ,4 mill Avtaking av myr og jordmassene til ranker 70` m mill Plassering og behandling av jordmasser, opparbeidelse av 70` m mill jordkvalitet og tilbakeføring Drift av anlegget, mottak, komprimering 5400 t ,8 mill Drenerings- og miljøtiltak RS RS 0,5 mill Opparbeiding parkeringsplass 1000 m ,5 mill Tiltak Hordnesvegen X Fanavegen 150 m ,45 mill Opparbeiding og heving av Skeievegen 550 m ,75 mill Sum kostnad 22,4 mill Fremtidig utvidet jordbruksareal (verdi) m ,25 mill Figur 34; Kostnadsoverslag 4.2 Landskapsbilde - landskapskvaliteter Landskapstilpasningen av fyllingen følger noen prinsipper for at den skal få en så naturlig utforming som mulig. Det er lagt vekt på at de som ferdes langs Hordnesvegen og Skeievegen skal oppleve landskapet som lite endret. Randvegetasjonen er i stor grad forsøkt beholdt og områdets naturlige helning ligger til grunn for utformingen. Ved full utfylling vil fjernvirkningen fra Fanavegen utgjøre en ny horisont. Dagens horisont består av silhuetter av trær. Ved å tilplante skråningen mot Skeievegen, vil ny horisont fra Fanavegen også bestå av tre-silhuetter. Figur 35; Planområdet sett fra Fanavegen i dag 27

28 Figur 36; Planområdet sett fra Fanavegen med utfylling som går over dagens horisont av tre-silhuetter Figur 37; Planområdet sett fra Fanavegen med tilplantet skråning på utfylling For området i sør, vil man beholde store deler av arealet urørt. Figur 38; Utfyllingsområdet sett ovenfra Konsekvensene for landskapsbilde landskapskvaliteter, vurderes til å ha en liten negativ konsekvens før tilplantingen har fått etablert seg skikkelig. Etter dette vil inngrepet ha en ubetydelig konsekvens. 28

29 4.3 Nærmiljø og friluftsliv Nærmiljøet er i dag mye brukt som turområde. Med en betydelig utvidelse av dagens parkeringsareal som i dag tar mellom biler, til ca. 150 plasser, vil man legge til rette for at enda flere kan benytte seg av Hordnesskogen til dette formålet. Selve planområdet mister til en viss grad sin rolle som allment tilgjengelig område, da det er ønskelig med fôrproduksjon på størstedelen av det nye arealet. Områdene hvor det blir tilplantet skog vil fremdeles være tilgjengelig for allmennheten. I tillegg vil man kunne legge inn flere nye funksjoner på toppen av utfyllingen. I nordre del av planområdet er det lagt inn et eget bestemmelsesområde som kan opparbeides med lekeapparater, eller annet til allment friluftsbruk. Samlet sett vil friluftslivstilbudet i Hordnesskogen bli bredere, og mer tilgjengelig. Figur 39; Forslag til bruk av ferdig utfylt område ved 1,2 mill. m 3 anbrakte masser Konsekvens for nærmiljø og friluftsliv, vurderes til å være liten til middels positiv. 4.4 Naturmiljø og biologisk mangfold Utfylling i Hordnesskogen har i følge Rådgivende Biologer As rapport «ubetydelig konsekvens» for naturmiljø og biologisk mangfold. Denne vurdering bygges på at området allerede er sterkt utsatt for menneskelige inngrep, og at området er satt til å ha liten til middels verdi for naturmiljø og biologisk mangfold. Hjortetrekket som går helt nord i området vil bli noe berørt i anleggsperioden, men da hjorten trekker her mest på nattestid, og har mange muligheter for andre veivalg, vurderes konsekvensen som liten. Vurdering etter Naturmangfoldloven Samlet belastning Tiltaket er vurdert til å ha ubetydelig konsekvens for biologisk mangfold, da selve verdien på området er satt til å ha liten verdi. Eksistensgrunnlaget for de artene som finnes der, vil likevel bli helt endret som følge av tiltaket. Størst endring vil det bli for arter som har skogen (trærne) som habitat, men da det finnes store områder i tilknytning til planområdet som har tilnærmet helt like kvaliteter, anser man ikke tiltaket å ha noen betydelig konsekvens for artsmangfoldet. For influensområdet, vil den endelige fyllingen påvirke i liten grad, men det vil i anleggsperioden være en støyproblematikk i forhold til fauna, samt en avrenningsproblematikk i forhold til de tilkjørte massene. 11 Kostnader ved miljøforringelse Tiltakshaver koster alle avbøtende tiltak ved en eventuell miljøforringelse. 29