Høringsutalelse til NVE

Transkript

1 Høringsutalelse til NVE med hensyn på SKL sin søknad om bygging av kraftverk i Opo, Konsekvens for økt forurensing i Sørfjorden. Erling Forstrøm Odda, februar 2018

2 SKL sitt valg av løsning en mulig miljøbombe for Sørfjorden? Siste tiden har det vært mange diskusjoner rundt SKL sitt valg av løsning og påvirkningen oppstrøms. Lite har vært kommentert eller diskutert om hva som skjer i andre enden av tiltaket. Påvirkningen på Sørfjorden! Vi kjenner alle til hvordan miljøtilstanden på indre deler av Sørfjorden har vært og er. På 70 tallet ble jo fjorden sagt å være en av verdens mest forurensede fjordarmer. Siden den gang har det vært gjort mye bra arbeid for at fjorden skal bli bedre. Bedriftene i samarbeid med Miljødirektoratet og Fylkesmannen, har laget tiltaksplaner og gjennomført mange gode tiltak de 40 siste årene. Fjorden har vært Norges mest overvåkede fjord, og det er enkelt for den som ønsker å finne og lese alle rapportene på nettet. Utover på 2000 tallet ble det klart at tungmetall nivået i fjorden ikke sank så mye som forventet, selv om flere tiltak ble gjennomført. En av årsakene ble funnet og vær utlekking fra gamle synder som ligger fordelt i sedimentene i hele havnebassenget. Rapportene er ikke bare lystig lesning, og viser dessverre at vi fortsatt har mye forurensning liggende i sedimentene i hele havnebassenget innenfor Eitrheims neset. Det blir nevnt tre ulike forurensninger. Det ene er området er øst for Opo som består av gamle deponier fra Odda Smelteverk. Her har utslippene sunket etter at smelteverket ble lagt ned, men i enkelt år øker utslippene. Dette skyldes at det flyttes på sedimenter (muligens når Opo går i storflom) Andre området som blir nevnt er området mellom Boliden og Odda. Her har en et økt nivå av tungmetaller som skyldes gamle utslipp fra zinkverket. Årsaken til at vi finner tungmetaller i disse sedimentene er strøm forholdene i havnebassenget. Når Opo går stor, ser en tydelig at elvestrømmen treffer Eitrheimsneset. Mesteparten tar veien øst for neset og fortsetter ut fjorden, mens en god del av strømmen tar veien vestover langs kaien på Boliden før den svinger mot sør innover langs Egneheim og videre innover mot Kalvanes og indre havnebasseng. Utslipp fra Boliden har derfor mest sannsynlig også havnet opp lenger inne i havnebassenget, noe også rapportene viser. Det tredje utslippet som blir kommentert er gamle forurensninger i sedimentene fra urenset kloakk utslipp innerst i havnebassenget. Her blir det også nevnt en økt forekomst av PAH. Rapportene sier vel egentlig at store deler av havnebassenget burde vært tildekket, men at dette ikke er samfunnsnyttig forsvarlig. En får heller la tiden jobbe og la sedimenter fra Opo dekke over disse syndene.

3 Rapportene fra NIVA Etter at NIVA konkluderte med at mye av tungmetall tilførselen til Sørfjorden kom fra sedimentene i indre havnebasseng, ble undersøkelsene rettet mot å kartlegge tilstanden i disse sedimentene. Det ble i etterkant av denne forståelsen, utarbeidet to rapporter som bruker mye plass til kartlegging av sedimenter i indre havnebasseng: Rapport L.NR Rapport L.NR Tiltaksplanfor forurensede sedimenter i Sørfjorden Kvantifisering av tungmetallertilførseler i indre del av Sørfjorden,Hardanger Noen utdrag fra Rapport L.NR I kjølvannet av Stortingsmelding nr. 12 «rent og rikt hav» fra 2002 valgte Klif i samråd med fylkesmennene ut 17 fjordområder som det skulle opprettes tiltaksplaner for. Ett av disse var Sørfjorden i Hordaland. Resultatet fra fase 2 av tiltaksplanene pekt på at bunnsedimentene i hele undersøkelsesområdet er betydelig forurenset Både i indre Oslofjorden og i Frierfjorden (Grenlandsområdet) er det gjennomført tildekking av sjøbunn. Forskjellen mellom Indre havnebasseng i Odda og disse fjordene, er at vi i Odda har Opo som på en naturlig måte fører med seg reine masser som dekker til de forurensede sedimentene. Avsluttningsvis i rapporten nevnes det også at utlekkingen er stor sammenlignet med andre områder. Det utheves også at en må ha bedre kilde kontroll før det eventuelt skal jobbes med/i sedimentene.

4 En kan derfor trekke slutningen at en ikke kan starte jobben med å legge ut store deponier i havnebassenget uten at grunnen er tilstrekkelig undersøkt. Rapporten har delt indre havnebasseng inn i områder der en har kartlagt forurensningen i sedimentlagene. Detaljene kan lese i selve rapporten. Områdene som blir påvirket av tiltaket SKL vil sette i gang er i hovedsak områdene A og B I rapporten kommer det helt klart frem at områdene A og B er mest forurenset. Det bør legges merke til kommentaren som sier at en i område A fant vesentlig høyere konsentrasjoner av kvikksølv rett under toppsjiktet, enn i noen av de andre områdene. Hvor høye verdier som finnes for de ulike tungmetallene i de aktuelle områdene kan leses i selve rapportene. Når en ser hvor prøvene markert med blått i område A er plassert, kan en se at dette er sentralt i områdene hvor SKL ønsker å foreta en stor utfylling ved Sørfjordsenteret og hvor utløpet av flomtunnelen skal komme. I høringsuttalelsen er det spesielt to tema undertegnede vil kommentere Manglende undersøkelser i områder hvor SKL ønsker å forta deponi av stein i store fyllinger SKL ønsker å tippe store steinmasser i områdene ved Sørfjordsenteret og på Stranda hvor Odda båtforening i dag har et kaianlegg. Begge disse områden er etter hva undertegnede kan

5 se i sterkt forurensede sedimenter. SKL har selv inrømmet at de bare har foretatt geotekniske undersøkelser for å vurdere om områdene er stabile. Detter er med tanke på de forurensede sedimentene som finnes i områdene ikke nok med hensyn på kravene i Vanndirektivet eller i tråd med veileder fra Klima og forurensnings direktoratet Ved TTI ønsket en å forlenge kai området i Tyssedal ved å sette peler ned i fjordbunnen. Dette tiltaket førte til at TTI etter krav fra Fylkesmannen måtte gjennomføre en konsekvensanalyse med kjerneboringer for å kartlegge forurensningen i sedimentene utenfor dagens kai. Fylkesmannens krav kommer gjennom krav i Vanndirektivet og gjennom krav i skriv fra Klima og Forurensnings Direktoratet. Krav som alle må følge, kommer frem i direktoratets veileder «Håndtering av sedimenter» TA 2960/2012 Konsekvens utredningen ble gjennomført i 2013 av Norconsult. TTI måtte gjennomføre en egen konsekvensutredning med kartlegging av forurensning i sedimentene. I områdene hvor en hadde tenkt å pele, måtte en foreta mange kjernebåringer i sedimentene, med påfølgende analyser av kjemieni de ulike lagene i sedimentprøvene. Derfor kan ikke undertegnede skjønne at SKL ikke må gjennomføre en tilsvarende kartlegging i de områdene som vil bli påvirket av stein deponiene. Er SKL fritatt for utredninger som blir pålagt annen idustri i området? Niva problematiserer også at det i de forurensende sedimentene finnes porevann som er mettet av forurensning. Dette blir også kommentert som en utfordring ved Bolidens tildekking av området i indre deler av Eitreihmsvågen. Problemet er at en steinfylling vil presse dette forurensede porevannet ut i de frie vannmassene i havnebassenget. Etter hva undertegnede har skjønt har Boliden også sett på dette som en potensiell miljøbombe ved SKL sitt foreslåtte tiltak. Forusetter derfor også at NVE setter krav til at SKL undersøker porevannet i de berørte områdene, og deretter kommer med plan for forebyggende tiltak før et eventuellt deponi blir godkjent. Manglende undersøkelser hvor SKL ønsker å legge utløpstunnel for flom tunnel SKL har i sin søknad lagt utløpstunnelen til Flommtunnelen i Kleivavika. Med dette tiltaket vil store vannmasser bli flyttet fraa dagens utløp i Opo (havnebassengets østre side) til Kleivavika, helt inderst i havneområdets vestre del. Jo større flommene er, jo mer vil dette endre strømningsforholdet i indre havnebasseng. Bør også legges vekt på at denne nye vannstrømmen går nesten 90 grader på dagens elveutløp.

6 Undertegnede ser tre problemstillinger som NVE må ta stilling til. A) En må forvente at sedimente i indre østre havnebasseng blir påvirket av det nye utløpet som kan få en vannføring på opptil 500 m3/sek. Området er i den ene rapporten til NIVA definert som område A. Det vises til at området er å definere som et område med svært forurensede sedimenter. NVE må kreve at hele Kleivavika med nærliggende område, må undersøkes i henhold til krav i veilederen fra Klima og Forurensnings Direktoratet. Det er strenge krav til konsekvensutredning når det skal gjennomføres tiltak i forurensede sedimenter. Vanndirektivet krever også at en ikke skal gjennomføre tiltak som kan fører til økt forurensing. SKL kom jo selv med mange mulige tiltak som kan gjennomføres, når det var folkemøte i Odda Kino. Undertegnede la merke til at det altid ble sagt «kan hjelp» I søknaden er ingen tiltak for å redusere forurensningen nevnt. Tiltak som kan hjelpe er heller ikke tilstrekkelig. Får SKL tillatelse til å bygge flomtunnellen som søkt, må NVE sikre at SKL ikke øker forurensningen i Sørfjorden. Dette er også i tråd med vedtaket og krav som Odda kunnumestyre kom med i sine vedtak i møtet i februar B) Utløpet i Kleivavika vil få opptil 500 m3/sek og strømmen vil bli fordelt ut i hele indre havnebasseng. Viser også til strømmodelleringene fra SKL sine fagrapporter for Marine forhold og forurensning og vannkvalitet. Begge viser en økt strømbelastning når det nærmer seg 500 m3/sek i flomtunnelen. Strømmen vil bevege seg ned mot de forurensede sedimentene og strømmens utbredelse i havnebassenget vil øke. Nok en gang blir det sagt at en ikke tror dette vil påvirke gammel forurensning. Begrunnelsen i undertegnedes bekymring er mangel på visshet og SKL sine kart fra fagrapportene som vises under. Legg merke til setningen i avsnittet etter figur 7-2: «Dette vil sannsynligvis kunne føre til noe reaktivering/flytting på eventuelle forurensede sedimenter i disse punktene» Odda og alle rundt Hardangerfjorden kan ikke leve med at det sannsynligvis ikke blir mer forurensning. Dette er heller ikke i tråd med intensjonene til ikke å forurense, som ligger i Vanndirektivet

7 I rapporten fra NIVA (Rapport L.NR ) blir det sagt at det har vært en bedring i oksygennivået i Indre havnebasseng etter at Odda Smelteverk stoppet, men at en kan se dårlige analyser enkelte år. Dette skyldes mest sannsynlig bevegelse i de gamle deponiene som er blitt lagt i Djupevika. Her viser draftene over 40 meters dyp, men før Odda smelteverk ble lagt ned kunne en se at utslipps røret ble flyttet på etter hvert som «slamberget» nærmet seg overflaten. Norconsult viste tydelig disse bergene med slam på folkemøtet, og det kom tydelig frem på kartet at noen av haugene også i dag nesten nådde opp til overflaten. Ved stor flom i flomtunnellen viser også SKL sin simulering at strømmen når helt bort til Havnebassengets øst side. Bildet er henter fra fagrapporten om adekvate miljøer.

8 Vi som har bodd noen år i Odda, og vært hyppige brukere av fjorden og nærområdene noe forundret over beregningene. Da vi årlig har sett strømmningene fra Opo som når helt ut til Eitrheimsneset, når elven går stor er dette svært synlig. Dette er en avstand på 1,6 km. Usikkerheten er så stor at en bør hente inn eksperter fra NIVA og Klima og Forurensnings Direktoratet, som har jobbet med problematikken i Sørjorden i flere tiår. I motsetning til rapportene som er tydeligvis bare er databeregnet av Norconsult, har NIVA gjennom mange år i tilegg også foretatt foretatt målinger i fjorden. C) SKL må på samme måte som bedriftene i Hardangerfjorden gjennomføre et prøvetakings regime over flere år. En bør starte denne prøvetagingene av fjorden allerede nå. Dette for om mulig avsløre en økning av tungmetallene etter at SKL har startet med kraft produksjon. Nok en gang bør NIVA inn med sin kompetanse for å lage et prøveprogram som sikrer prøvepunkter og analyser som gir faglige tilfredstillende svar. Viktig at prøvepunktene også sees i sammenheng med prøvepunkter som allerede prøvetas regelmessig av bedriftene. En siste kommentar I Odda har vi fra tidelig på 2000 tallet har vi vært så heldige at vi har kunne ta tilbake fjorden som et viktig rekreasjonsområde for kommunens innnbyggere. Fjorden er igjen benyttet som badeplass av ungene, og mange har igjen startet å benytte seg av fjorden til å fiske fisk til eget forbruk. Igjen kan vi spise fisk fra fjorden uten å være redd for forurensning. Dette var utenkelig bare få år siden. Innbyggerne er stolte av at vi har en industri som har tatt problemene på alvor og vist vilje til å investere for å gi oss fjorden tilbake.

9 Vi må kunne kreve at NVE forlanger at SKL kan dokumentere at vi ikke utsetter fjorden for en miljøbombe. Konsekvensutredniger må gjennomføres i henhold til de strengeste regler for å sikre fjordens fremtid. Som mattilsynet nevnte i sin artikkel som var henvist til i Hardanger folkeblad 2.februar: - I 100 år var det utslipp fra industrien rett ut i både Sognefjorden og Hardangerfjorden. Det vil vi få svi for de neste 200 årene Ikke la SKL sette arbeidet som er gjoort i fare, og sette arbeidet minst 30 år tilbake.