MØTEINNKALLING 1/14 10/2953 DETALJREGULERING FOR STAMNESØRA BOLIGFELT - FASTSETTING AV PLANPROGRAM

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: FAST UTVALG FOR PLANSAKER Møtested: Botnkrona. Befaring kl 10, oppmøte på Rådhuset Møtedato: Tid: 11:00 Eventuelt forfall meldes snarest. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 51/13 13/1370 OPPFØRING AV TREPLATT OG REKKVERK - RINGVEIEN 36 Befaring, oppmøte kl på Rådhuset. 1/14 10/2953 DETALJREGULERING FOR STAMNESØRA BOLIGFELT - FASTSETTING AV PLANPROGRAM 2/14 13/623 FASTSETTING AV PLANPROGRAM - DETALJREGULERING FOR ØYVIND LAMBESVEI 3 3/14 10/314 KLAGE PÅ GEBYR FOR REGULERING AV BERGVEIEN 4/14 12/1993 KLAGE PÅ PLANVEDTAK - OMRÅDEREGULERING FOR SANDNESSJØEN LUFTHAVN 5/14 12/1077 KLAGE PÅ GEBYR FOR GRENSEPÅVISNING Referatsaker Sakspapirene er sendt medlemmer og varamedlemmer pr. mail. Sakspapirene er i tillegg lagt ut på Austbø Samvirkelag, Joker Tjøtta og biblioteket i Sandnessjøen, samt på Sandnessjøen, Knut Nilsen leder

2 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 51/13 Fast utvalg for plansaker /13 Fast utvalg for plansaker Saksbehandler: Einar B. Sund Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Fast utvalg for plansaker Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: X Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 13/1370 Arkivnr.: GNR 8/117 SAK: OPPFØRING AV TREPLATT OG REKKVERK - RINGVEIEN 36 I II III Saksdokumenter (vedlagt): Søknad om tillatelse til tiltak ( ) Søknader om dispensasjon ( og ) Tegninger Situasjonskart Saksdokumenter (ikke vedlagt): Bilder Div. vedlegg til søknad Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Det søkes om tillatelse til oppføring av treplatting/terrasse på bakkenivå samt rekkverk på toppen av støttemur i nedkant av tomt. Tiltakets adresse er Ringveien 36 - gnr 8 bnr på Søvik. Treplatt blir liggende inntil tomtegrensen mot nordvest (eiendommen gnr 8 bnr 4 fnr 6). Rekkverk er bygd på toppen av støttemur som er oppført i tomtegrensen mellom de to nevnte eiendommer. Omsøkte plassering i tomtegrensen mot gnr. 8 bnr. 4 fnr. 6 er avhengig av skriftlig samtykke fra nabo evt. dispensasjon, (jf. pbl. 29-4). Tiltakshaver har lagt frem en avstandserklæring underskrevet av berørt nabo, datert , men denne omfatter kun eksisterende støttemur. Det foreligger således ikke samtykke til plassering av terrasse og sikringsgjerde i tomtegrensen. (Det er ikke søkt om dispensasjon for dette forholdet). 2

3 Sak 51/13 Gjeldende plan for området er reguleringsplan for Søvikmoen, av Omsøkte tiltaket berører et areal som i følge planen er regulert til friområde. Arealet ble overført til eiendommen 8/117 ifbm. med et makebytte mellom tiltakshaver og Alstahaug kommune. Tiltakshaver har anført at de har byttet til seg et område som de ikke kan gjøre noe med fordi det er regulert til friområde. Det søkes om dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan slik at arbeidet på tomta kan ferdigstilles, (jf. søknad datert ). I reguleringsplanen for Søvikmoen, bestemmelsenes 1 e), er tillatt bebygd areal (BYA) begrenset til 25 % av nettoarealet for tomter innenfor området. I sektorleders vedtak av (bolig og garasje) er det innvilget dispensasjon for tomteutnyttelse på inntil 28,5 %. Bygging av treplatting vil medføre at utnyttingsgraden blir ca. 35 %. Det er søkt om dispensasjon fra reguleringsplan mht. utnyttingsgrad (søknad av ). Grunnlaget for dispensasjon I henhold til plan- og bygningslovens 19-2 kan kommunen gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av loven. Det kan settes vilkår for dispensasjon. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene til bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene. Vurdering Dersom tiltaket blir godkjent vil det medføre en vesentlig overskridelse av tillatt bebygd areal (BYA), jf. gjeldende reguleringsbestemmelser. I tillegg forutsettes det at konstruksjonen blir plassert i tomtegrensen mot nordvest. Med dette som utgangspunkt er administrasjonen negativ til å godkjenne hele tiltaket. Et annet forhold som taler imot godkjenning, er forholdet til estetikk. Det fremgår av pbl at sitat: ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering. Etter administrasjonens oppfatning vil den estetiske utformingen bli bedre dersom tiltaket trekkes tilbake fra nabogrensen. Forutsetningene for å gi dispensasjon mht. utnyttingsgrad og redusert avstand til nabogrense anses ikke som oppfylt i denne søknaden, jf. pbl Det tilrås at den del av tiltaket som ligger nærmere enn 3 meter fra nabogrensen ikke blir godkjent. Dette vil medføre at tiltaket ikke kommer i konflikt med tillatt bebygd areal (BYA) samt at man oppnår lovlig avstand til nabogrensen (kan ha utstikk på inntil 1 m). Side 3 av 23

4 Sak 51/13 Når det gjelder bygging på areal som er regulert til friområde, framgår det ikke klart av søknaden hva som er planlagt. Med en avstand på min. 3 meter fra nabogrensen vil utnyttelsen av dette arealet bli begrenset. Med bakgrunn i foreliggende opplysninger anses dette som uproblematisk. Konklusjon Ut fra ovenstående mener administrasjonen at det vil være uheldig å godkjenne hele prosjektet. Det kan dog tillates at den delen av konstruksjonen som ligger mer enn 3 meter fra nabogrensen blir godkjent. Da tiltaket i hovedsak allerede er oppført, vil dette medføre et pålegg om riving. IV Saksbehandlers innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 20-1 godkjenner planutvalget del av omsøkt treplatting/terrasse på eiendommen gnr 8 bnr 117. Med hjemmel i reguleringsplan for Søvikmoen samt plan- og bygningslovens 29-4 avslår planutvalget søknad om oppføring av treplatt og rekkverk nærmere enn 3 meter fra nabogrense. Som begrunnelse for avslag anføres at tillatt bebygd areal vil bli vesentlig overskredet dersom hele tiltaket blir realisert, jf. reguleringsbestemmelsen 1 e). Redusert avstand til nabogrense samt estetisk utforming er også vektlagt i vurderingen. Fordelene ved å gi dispensasjon anses ikke som klart større enn ulempene, jfr. pbl Den del av tiltaket som er oppført nærmere enn 3 meter fra nabogrensen må fjernes innen Dersom forholdet ikke er rettet innen fristen varsles det herved om at forholdet vil kunne følges opp med pålegg om retting og vedtak om tvangsmulkt, jf. pbl. 32-2, 32-3 og Det må fremlegges ajourførte tegninger/plan over hvordan området mellom treplatting og mur skal opparbeides. Vedtaket kan påklages til overordnet myndighet. Klagefrist er 3 uker fra melding om vedtaket er mottatt. Sandnessjøen, den V Enhetsleders innstilling: Einar Sund Avd.ing. Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Bjørn Frammarsvik Enhetsleder Side 4 av 23

5 Sak 51/13 VI Administrasjonssjefens innstilling: Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Fast utvalg for plansaker den : Enhetsleder Bjørn Frammarsvik orienterte. Repr. Tore Vikedal, Høyre la fram flg. utsettelsesforslag: Saken utsettes til utvalget har vært på befaring. Utsettelsesforslaget ble vedtatt med 6 mot 1 stemme. PLANUTVALGETS VEDTAK: Saken utsettes til utvalget har vært på befaring. Bevitnes: Kristin Vangen Sekr. Side 5 av 23

6 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 18/12 Fast utvalg for plansaker /12 Fast utvalg for plansaker /14 Fast utvalg for plansaker Saksbehandler: Ingunn Høyvik Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Faste utvalg for plansaker Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei X Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 10/2953 Arkivnr.: RNR SAK: DETALJREGULERING FOR STAMNESØRA BOLIGFELT - FASTSETTING AV PLANPROGRAM I II III Saksdokumenter (vedlagt): Forslag til planprogram, datert , vedlegg 1 Merknader til forslag til planprogram, vedlegg 2 Forslagsstillers oppsummering og kommentar til merknader, vedlegg 3 Merknad fra Nordland fylkeskommune datert , vedlegg 4 Saksframlegg 2. gangs behandling, vedlegg 5 Saksdokumenter (ikke vedlagt): Planbeskrivelse, reguleringsbestemmelser og plankart Øvrige dokumenter i saken Saksutredning: Saken gjelder fastsetting av planprogram for Stamnesøra boligfelt, detaljregulering. Tiltakshaver er Lavollen AS, med Selberg arkitekter AS som forslagsstiller. Bakgrunn Det ble avholdt oppstartsmøte med kommunen Det ble deretter utarbeidet et planforslag som lå ute til høring og offentlig ettersyn i perioden til Det kom en del merknader til saken, og det vises til vedlagte saksframlegg for disse (vedlegg 5). Planforslaget ble lagt fram for det faste utvalg for plansaker , som vedtok å sende saken tilbake til forslagsstiller. Dette ble begrunnet med at forslaget utløste krav til konsekvensutredning, jf. forskriften 4, bokstav d. På bakgrunn av vedtaket ble det utarbeidet forslag til planprogram av Selberg Arkitekter AS. Forslag til planprogram ble sendt på høring og lå ute til offentlig ettersyn i perioden

7 Sak 1/ Det kom inn sju merknader til saken innen høringsfristen. Disse er oppsummert og kommentret fra Selberg Arkitekter AS, og følger som vedlegg i saken (vedlegg 2). Innholdet i innspillene er enten tatt inn som tema i konsekvensutredningen eller vil bli tatt inn i planarbeidet gjennom planbeskrivelse eller reguleringsbestemmelser. Etter høringsfristen kom det også merknad fra Nordland fylkeskommune (brev av ). Fylkeskommunen ber kommunen vurdere nøye om det skal legges til rette for utbygging av dette området fordi det er mange interesser som kan være motstridende. Dersom kommunen ønsker at området skal bygges ut, må det legges stor vekt på å sikre tilgjengelighet til strandområdet, samt at bebyggelsen utformes slik at det tas hensyn til stedets kvaliteter. Ut over dette ber fylkeskommunen om at planarbeidet følger opp nasjonal politikk og temaet arealpolitikk i Nordland i gjeldende fylkesplan. Fylkeskommunen om at følgende tema vurderes og ivaretas; - Framtidige klimaendringer, - Utforming for alle grupper, - Hensynet til barn og unge, - Estetiske hensyn og rom mellom bebyggelsen, - Hensynet til naturmangfoldloven, - Planprosessen må sikre at berørte parter trekkes aktivt inn i prosessen, - Alternative energikilder, - Forskrift om rammer for vannforvaltningen. Fylkeskommunen viser også til sin sjekkliste i plansaker. Dette er en generell liste for alle plansaker. I tillegg til at listen inneholder temaene som inngår i punktene over, tar den opp tema som kulturminner og kulturmiljø, jordvern, samisk natur- og kulturgrunnlag og konkuranseforhold. Disse temaene er vurdert å ikke være relevante i denne plansaken. Vurdering Planprogrammet beskriver en rekke tema som skal utredes. Hva som ligger i disse begrepene og hvor omfattende utredningene skal være, er ofte skjønnsmessig. Administrasjonen mener at planprogrammet i utgangspunktet sikrer at alle relevante tema utredes i konsekvensutredningen. På grunn av muligheter for å tolke hva hvert enkelt punkt skal inneholde, er det ønskelig med en presisering av noen tema i planprogrammet. Det er ikke avholdt møte med naboer og andre berørte parter. Det var forutsatt at dette skulle gjennomføres når forslag til planprogram ble sendt på høring. For at innspill fra naboer og andre berørte parter skal kunne innarbeides i planforslaget, må det derfor avholdes et møte med disse før planforslaget blir sendt inn til kommunen for første gangs behandling. Konklusjon Alle planokumenterne til sammen skal gi nødvendig informasjon til å ta stilling til et framtidig planforslag. Dersom dette skal være oppfyllt, må planbeskrivelsen fra 2012 omarbeides for å imøtekomme krav til utredninger og innspill som har kommet i løpet av høringen. Tiltakshaver må også forvente å bearbeide plankart og bestemmelser. Det forutsettes også at konsekvensutredningen omfatter følgende tema: Side 7 av 23

8 Sak 1/14 Arkitektur og landskap: Sol, skygge, inn- og utsyn for eksisterende bebyggelse. Illustrasjoner som viser fjernvirkning fra strategiske steder i byen og fra sjøen i et normalt perspektiv. Alternative/ulike byggehøyder for prosjektet. Barn og unges oppvekstsvilkår: Tiltaket vil føre til økt trafikk i området. Skolevei og trafikksikkerhet må utredes på hele strekningen fra boligområde til skole. Infrastruktur: Trafikkøkning og økt belastning på eksisterende veinett. Vann, avløp og annen teknisk infrastruktur. Planprogrammet vil da sikre at relevante tema konsekvensutredes. Sammen med planbeskrivelse, plankart og reguleringsbestemmelser vil saken bli godt nok opplyst til at den kan behandles. Merknader både fra sektormyndigheter og berørte parter vurderes å være ivaretatt gjennom planprosessen det nå legges opp til. IV Saksbehandlers innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 4-1 og forskrift om konsekvensutredninger 7, fastsettes planprogram for detaljregulering av Stamnesøra boligfelt. Planbeskrivelsen fra 2012 må omarbeides for å imøtekomme kravene til utredninger. Også plankart og reguleringsbestemmelser må omarbeides for å imøtekomme innspill som har kommet i forbindelse med høring av planprogrammet. Det forutsettes også at tema som er beskrevet i planprogrammet, og som skal konsekvensutredes, omfatter følgende punkter: Arkitektur og landskap: Sol, skygge, inn- og utsyn for eksisterende bebyggelse. Illustrasjoner som viser fjernvirkning fra strategiske steder i byen og fra sjøen i et normalt perspektiv. Alternative/ulike byggehøyder for prosjektet. Barn og unges oppvekstsvilkår: Tiltaket vil føre til økt trafikk i området. Skolevei og trafikksikkerhet må utredes på hele strekningen fra boligområde til skole. Infrastruktur: Trafikkøkning og økt belastning på eksisterende veinett. Vann, avløp og annen teknisk infrastruktur. Før planforslaget blir sendt inn til kommunen for ny behandling, skal det være avholdt møte mellom tiltakshaver/forslagsstiller og naboer og andre berørte parter. Sandnessjøen, den V Enhetsleders innstilling: Ingunn Høyvik Arealplanlegger Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Bjørn Frammarsvik Enhetsleder Side 8 av 23

9 Sak 1/14 VI Administrasjonssjefens innstilling: Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 9 av 23

10 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 24/13 Fast utvalg for plansaker /14 Fast utvalg for plansaker Saksbehandler: John Mardal Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Fast utvalg for plansaker Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei X Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 13/623 Arkivnr.: RNR SAK: FASTSETTING AV PLANPROGRAM - DETALJREGULERING FOR ØYVIND LAMBESVEI 3 I II Saksdokumenter (vedlagt): Forslag til planprogram m/ forslag til endringer, datert Innspill Saksdokumenter (ikke vedlagt): Øvrige dokumenter i sak 13/623 III Saksutredning: Landark as har på vegne av Boreal Transport Norge AS fremlagt forslag til planprogram for detaljregulering av område benevnt som Øyvind Lambes vei 3. Planutvalget anbefalte i sak 24/13 at tiltakshaver igangsetter arbeid med detaljregulering av området. Det ble samtidig fastslått at planarbeidet skal behandles etter forskrift om konsekvensutredninger. Alle innspill til det igangsatte arbeidet og planprogrammet er kommentert i planprogrammet. Administrasjonen har foretatt en gjennomgang av planprogrammet og foreslår noen endringer som framkommer av vedlagt planprogram. Endringer er markert med rød skrift. Foruten mindre korrigeringer av tekst i planprogrammet foreslås følgende endringer og tilførsler: Kapitel 2.3: framdriftsplanen oppdateres. Kapitel 2.5: suppleres med informasjonsmøte for aktuelle parter. Dette for å sikre bedre medvirkning for beboere i området ettersom planen vil søke å legge til rette for en relativt omfattende utbygging. 10

11 Sak 2/14 Kapitel 6: Det tas med to nye utrednings tema. Dette gjelder transportbehov og gang- og sykkelveinett. Disse temaene er sentrale, ettersom reguleringsplanen vil søke å legge til rette for nye vegløsninger som vil påvirke både biltrafikk og myke trafikanter. Under utredningstema landskap foreslås også en vurdering av en alternativ byggehøyde mellom 8 og 18 meters gesimshøyde. Risiko- og sårbarhetsanalysen foreslås supplert med en geoteknisk vurdering. Tema estetikk skal ikke utredes, men tas med i planbeskrivelsen og ivaretas gjennom reguleringsbestemmelsene. For nærmere informasjon henvises det til planprogrammet. IV Saksbehandlers innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 4-1 og forskrift om konsekvensutredninger 7, fastsettes planprogram for detaljregulering av Øyvind Lambes vei 3 med de endringer som er foreslått i planprogram datert Sandnessjøen, den V Enhetsleders innstilling: John Mardal Arealplanlegger Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Bjørn Frammarsvik Enhetsleder Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 11 av 23

12 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 12/10 Fast utvalg for plansaker /12 Fast utvalg for plansaker /12 Fast utvalg for plansaker /13 Fast utvalg for plansaker /13 Fast utvalg for plansaker /13 Kommunestyret /13 Fast utvalg for plansaker /14 Fast utvalg for plansaker Saksbehandler: John Mardal Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Fast utvalg for plansaker Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: X Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 10/314 Arkivnr.: RNR SAK: KLAGE PÅ GEBYR FOR REGULERING AV BERGVEIEN I II Saksdokumenter (vedlagt): Klage fra Inger og Øistein Gårdvik, datert Gebyrgrunnlag, datert Gebyrregulativ 2013 Saksdokumenter (ikke vedlagt): Øvrige dokumenter i sak 10/314 III Saksutredning: Øistein Gårdvik har påklaget gebyr for behandling av privat forslag til detaljregulering for Bergveien, pålydende totalt kr ,- Fakturagrunnlaget for Bergveien består av annonsekostnad for kommunen samt saksbehandlingsgebyr og arealgebyr for private reguleringsplaner. Gebyret kreves inn etter gebyrregulativ 2013, vedtatt av kommunestyret Under gebyrregulativets kapitel B «Plansaker» (se vedlegg) framkommer i pkt. 1 at det skal kreves inn et behandlingsgebyr på kr 4.843,- samt et arealgebyr. Den private reguleringsplanen har et areal på 2474 m 2 hvilket tilsier et arealgebyr på kr. 4679,- I gebyrgrunnlagets pkt. 4 framkommer at annonsering ikke dekkes av gebyret, men belastes forslagsstiller direkte. Annonsekostnaden dekkes i henhold til faktura. Det gjøres 12

13 Sak 3/14 oppmerksom på at ingen av de øvrige kapitlene i gebyrregulativet kommer til anvendelse for plansaker. Gebyr for behandling av private planforslag fastsettes i lokal forskrift med hjemmel i plan- og bygningsloven Beregning av gebyret inneholder ingen elementer av skjønn, men er resultat av entydige tall fra reguleringsplanen og gebyrregulativet. Gjennomgang av klage: Gårdvik hevder det i utgangspunktet er kommunens ansvar å gjennomføre den aktuelle reguleringsplanen, men at kommunen ikke kunne gjøre dette på grunn av manglende kapasitet. Kommentar: Det er forslagsstillers behov som har utløst reguleringsplanen. Forslagsstiller har selv valgt å fremme et privat forslag til detaljregulering etter å ha fått positiv tilbakemelding på forespørsel om å få igangsette privat reguleringsarbeid. Det foreligger ingen tvil om at «Detaljregulering for Bergveien» er resultatet av et privat reguleringsforslag som følgelig er gebyrpliktig i henhold til gebyrregulativet. Det påpekes at det ikke er en privat oppgave å sørge for at et område blir opparbeidet ihht. godkjent reguleringsplan. Kommentar: Kommunen har ikke opparbeidet situasjonen slik reguleringen tilsa før Gårdvik fikk godkjent reguleringsplanen for Bergveien. Selv om kommunen ikke har opparbeidet situasjonen medfører ikke det en plikt for kommunen til å endre reguleringsplanen. Forholdet er uansett ikke relevant i forhold til om det skal betales gebyr eller ikke ettersom det er fastslått at dette er et privat planforslag. Arealgebyret virker ubegripelig ut fra et areal på 1-5 daa. Det vises til at deres anliggende i saken gjaldt en tomteutvidelse på ca 80 m 2. Kommentar: Arealgebyret gjenspeiler at områdets størrelse er av betydning for planens kompleksitet og/eller arbeidsomfang knyttet til saksbehandlingen. I dette tilfellet var det ikke tilstrekkelig å regulere kun de aktuelle 80 m 2 ettersom løsningen medførte helt nødvendige endringer av blant annet vegformål. Tiltakshaver og kommunen har dessuten vært enige om områdets ytre avgrensning. Det vises til reguleringsplanen for nærmere orientering. Avsluttende vurdering Det er ikke forbundet rettslig eller faktisk tvil i forhold til å fastslå hvilket gebyr som skal betales i denne saken. Beregning av gebyrgrunnlaget krever ingen faglige forutsetninger. Det foreligger ikke hjemmel i gebyrregulativet slik at forvaltningen av eget tiltak kan nedsette eller frita fra gebyr ut fra rene rimelighetsbetraktninger. Fastsettelse av gebyr vurderes på denne bakgrunn ikke å være et enkeltvedtak som kan påklages. Det anbefales derfor å avvise klagen. Avvisning av klage er et enkeltvedtak som kan påklages. Side 13 av 23

14 Sak 3/14 IV Saksbehandlers innstilling: Fastsetting av gebyr for privat forslag til detaljreguleringsplan for Bergveien er automatisk fastsatt på grunnlag av gebyrgrunnlaget og uten bruk av skjønn. Gebyrfastsettelsen er etter det ikke å anse som et enkeltvedtak som kan påklages, jf. forvaltningsloven 2. Klagen avvises jf. forvaltningsloven 33. Sandnessjøen, den V Enhetsleders innstilling: John Mardal Arealplanlegger Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Bjørn Frammarsvik Enhetsleder Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 14 av 23

15 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 71/12 Fast utvalg for plansaker /13 Fast utvalg for plansaker /13 Fast utvalg for plansaker /13 Formannskapet /13 Fast utvalg for plansaker /13 Kommunestyret /14 Fast utvalg for plansaker Saksbehandler: John Mardal Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Fast utvalg for plansaker Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei X Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 12/1993 Arkivnr.: RNR SAK: KLAGE PÅ PLANVEDTAK - OMRÅDEREGULERING FOR SANDNESSJØEN LUFTHAVN I II Saksdokumenter (vedlagt): Klage på planvedtak, Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA, datert Klage på planvedtak, Advokatfirmaet Frøstrup Løitegaard DA, datert Klage fra Mikal Skulstad, datert Kommentarer fra Avinor, datert Reguleringsbestemmelser, datert Plankart del 1 Saksdokumenter (ikke vedlagt): Øvrige dokumenter i sak 12/1993 III Saksutredning: Alstahaug kommune har mottatt tre klager på kommunestyrets vedtak i sak 60/13 der områderegulering for Sandnessjøen lufthavn ble vedtatt. Reguleringsplanen legger til rette for forlengelse av rullebane fra kunngjort rullebanelengde på 881 meter til 1199 meter, herunder tilhørende infrastruktur. Planen legger også opp til videre utvikling av flyplassen med hensyn til øvrige lufthavnformål, terminalbygg, hangarer, parkeringsarealer. Arbeid i henhold til reguleringsplanen er forventet igangsatt mars Klagene er fremsatt av: 15

16 Sak 4/14 1) Advokat Odd Walter Moi på vegne av eierne av gnr/bnr 16/1 (Jan-Erik og Tanja Stokka). 2) Advokat Sten Løitegaard på vegne av eierne av gnr/bnr 16/4 og 31 (sameie Ludvigsen). 3) Mikal Skulstad, gnr/bnr 34/1. De foreliggende klagene er fremsatt av definerte parter i saken innenfor klagefristens utløp. Vilkårene for å behandle klagene er dermed oppfylt. Klagene er forelagt Avinor ihht. forvaltningsloven (fvl) 33 og Avinor har etter dette avgitt kommentarer til klagene. Klagene refereres og kommenteres fortløpende (kommentarer i kursiv): 1) Klage gnr/bnr 16/1 Det vises til reguleringsbestemmelsene pkt. 3.1 der det framkommer at gnr/bnr 16/2 og 16/4 har bruksrett til veg 6. Reguleringsplanens formulering er uriktig. Kommunen kan ikke i en reguleringsplan frata eller gi rettigheter av en slik privatrettslig karakter. Det vises til reguleringsbestemmelsen pkt der bruk av utrykningsvegene UV1 og UV2, for gunneieren, er begrenset til bruk ved «drift av sine arealer». Dette vurderes som unødig tyngende ettersom dette blant annet vil forhindre bruk av veien til fritids/friluftsformål og hindre adkomst til naust i Stokkavika. Bruk av vegen til fritids/friluftsformål er beskjeden. Det anføres derfor at dagens formulering/begrensning ikke har et tilstrekkelig og saklig grunnlag. Formuleringen må endres til det opprinnelige forslaget «eiendommen gnr/bnr 16/1 kan benytte utrykningsveg UV1 og UV2. Det vises til grunneiernes opprinnelige forslag om å regulere egen adkomst for gnr/bnr 16/2 ned til sjøen på utsiden av lufthavngjerdet. Noe som vil gi gnr/bnr 16/2 mulighet for å opparbeide egen vei ned til sjøen og dermed ikke vil ha bruk for bruksrett til kjøreveg 6. Dette vil bidra til å unngå flere problemstillinger og potensielle konflikter/tvister vedrørende bruk og vedlikehold av veg 6. Kommunens begrunnelse for ikke å regulere inn egen veg for gnr/bnr 16/2 ned til sjøen er verken tilstrekkelig eller saklig. Reguleringsplanen er tyngende for eierne ettersom den tildeler andre rettigheter til eiendommen. Det bes om at ny veg på gnr /bnr 16/2 reguleres ihht. tidligere innspill. Alstahaug kommune bes omgjøre vedtaket i samsvar med overnevnte. Hvis ikke bes klagen videresendt Fylkesmannen for klagebehandling. Kommentar: Når det gjelder bruksretter til veg 6 er disse ikke gitt i reguleringsplanen, men reguleringsplanen legger til rette for at disse rettighetene kan etableres og dermed sikre formålet med planen (baneforlengelsen med tilhørende sikkerhetsområder, innflygingslys og utrykningsvei). Det faktiske rettighetsgrunnlaget oppstår når det foreligger privatrettslig avtale mellom partene, eller når rettighetene er sikret gjennom ekspropriasjon. Det bør nevnes at parten ved offentlig ettersyn av planen, ba om at veg 6 som i høringsforslag var definert som felles veg (f_veg6) fikk endret status. Følgende sitat er hentet fra innspillet; «Det foreslås i alle tilfeller at f_veg 6 flyttes under overskriften «Andre private veger» og endrer navn til kjøreveg 6. Kommunen bes også om å ikke åpne for å gi andre større rettigheter til f_veg 6 enn nødvendig.» Side 16 av 23

17 Sak 4/14 Klagen på denne bestemmelsen kan til en viss grad imøtekommes ved at ordlyden endres fra «..har bruksrett..» til «..skal ha bruksrett..» Forslag til endringen er i henhold til Avinors kommentarer. Ny ordlyd blir etter dette; «Kjøreveg 6 er privat veg for eiendommene gnr/bnr 16/1. Eiendommene gnr/bnr 16/2 og 16/4 skal ha bruksrett til vegen. Avinor skal ha rett til å benytte vegen som inspeksjonsveg.» Når det gjelder grunneiers rett til bruk av egen veg er det i reguleringsbestemmelsene lagt opp til bruk av veien i forbindelse med drift av landbrukseiendommen. Dette kan oppfattes som at det ikke er tillatt å bruke vegen som adkomst til naust eller for friluftsformål. Klagen anbefales tatt til følge for dette punktet og bestemmelsen pkt foreslås endret ihht. kommentar fra Avinor til følgende; «Avinor har rett til å anlegge og bruke vegene med en formålsbredde på 7,5 meter til utrykning i medhold av forskrift om brann- og redningstjeneste (BSL E 4-4). Eiendommen gnr/bnr 16/1 kan benytte utrykningsvegene UV1 og UV2. Eiendommen gnr/bnr 15/2 kan benytte utrykningsveg UV3. Bruken skal ikke være til hinder for ferdsel med utrykningskjøretøy.» Når det gjelder å regulere inn ny veg for gnr/bnr 16/2 ned til sjøen i henhold til tidligere innspill (jf. 2. gangs behandling av planen og kommentarer til innspillet), vil dette kunne komme i direkte motstrid til reguleringsformålene i planen på lengre sikt ettersom vegen i så fall må krysse regulert lufthavnformål. Ved et eventuelt senere behov for endringer av gjerde eller andre forhold knyttet til drift av lufthavna, kan det ikke legges til rette for løsninger som vil problematisere og/eller forsinke nødvendige tiltak på lufthavna. Det kan opplyses at Avinor har inngått en avtale med eier av gnr /bnr 16/2 om bygging av midlertidig driftsveg på utsiden av lufthavngjerdet, og den vil kunne tjene hensikten all tid det ikke kommer behov for endringer. Denne vegen skal også kunne brukes av gnr/bnr 16/4. Den regulerte vegløsningen for området og mulighet for bruk av veg 6 må på bakgrunn av overnevnte videreføres og klagen tas ikke til følge på dette punktet. Det er bedt om at klagen oversendes fylkesmannen med mindre denne blir tatt fullt ut til følge. Det innstilles imidlertid på å ta klagen delvis til følge med den konsekvens at det kan gjøres et nytt vedtak som igjen kan påklages av parten. Saken oversendes dermed ikke Fylkesmannen som klageinstans, men avventer en eventuell klage fra parten på det nye vedtaket. 2) Klage gnr/bnr. 16/4 og 31 Det klages på at adkomst til gnr/bnr. 16/4 er lagt til veg 6 da dette medfører en vesentlig lengre tilkomst enn dagens vegløsning. Gnr/bnr 16/31 er imidlertid ikke sikret noen adkomstrett jf. reguleringsbestemmelsene pkt Adkomsten bør følge dagens veg med enkle tilpasninger. Det må ikke legges begrensninger som hindrer eiendommen fra å gi andre adkomstrett. Planen bør åpne for at eksisterende bygninger på gnr/bnr 16/4 må kunne bli stående, flyttes, eller at gjenoppføring tillates annet sted på eiendommen. Det vises til at det kan oppføres bygninger i tilknytning til landbruksdrift. Det bør også kunne tillates oppført båtnaust og bygninger for utnyttelse av eiendommen utover tradisjonell landbruksdrift. Inngrepet skal ikke gå lengre enn nødvendig og det vises til reglene i Side 17 av 23

18 Sak 4/14 oreigningslova 2. Det vises avslutningsvis til at eiendommen over tid har blitt utsatt for stadige krav til grunnavståelse og det er en viktig premiss for utnyttelse av eiendommen å få vurdert område for gjenoppføring av bolig og andre bygninger. Kommentar: Tinglyst adkomstretten over gnr/bnr 16/2 opprettholdes ved at gnr/bnr 16/2 legger om eksisterende veg på egen eiendom. Det er nødvendig å sikre framtidig adkomst på veg 6 dersom nye tiltak på lufthavna gjør at adkomst over gnr/bnr 16/2 må opphøre. Det er riktig at dagens adkomst blir noe lengre (ca. 500 meter) ved en omlegging slik det lagt til rette for i reguleringsplanen. Vesentlige samfunnsinteresser tilsier likevel at dette er nødvendig. Når det gjelder gnr/bnr 16/3 er denne eiendommen i Avinors eie og videre behandling av dette punktet i klage er derfor ikke relevant. Andre brukere kan gis bruksrett til veg under forutsetning av at det godkjennes og gjennomføres en fradeling for oppretting av ny eiendom fra gnr/bnr 16/4. En slik fradeling og oppretting av ny eiendom vil være betinget av adkomstrett. Dersom det godkjennes fradeling fra eiendommen, må denne sikres adkomstrett fra rettighetshaverne. Den fraflyttede eldre boligen som ligger inne på sikkerhetsområdet (regulert lufthavnareal) for baneforlengelsen, må rives da dette er en forutsetning for gjennomføring av planen og rullebaneforlengelse. Når det gjelder muligheten for gjenoppføring av bygning annet sted på resteiendommen, opplyses fra Avinor at sideflaten (høyderestriksjonflate etter forskrift BSL E 3-2) vil sette en høydebegrensning. Flytting eller gjenoppføring av bygningen er søknadspliktig. Søknad om oppføring av nytt bolighus som erstatning for det gamle må vurderes i egen sak. Kommunen ønsker i utgangspunktet ikke å legge til rette for nye bygninger i området av hensyn til lufthavna, friluftsområdet, herunder strandsone og landbruksinteresser. Ny bebyggelse kan oppføres i tilknytning til drift av landbruksområdet og tilleggsnæring i forbindelse med landbruket. Eventuelle søknader om oppføring av naust eller annen bebyggelse i strid med planen må vurderes i egen sak. 3) Klage gnr/bnr 34/1 Vedtaket påklages fordi reguleringsplanen medfører store konsekvenser for eiendommen. Planavgrensningen må trekkes sør-vest, minimum til grense mellom gnr/bnr 34/1 og 2. Det opplyses at det reguleres for en 1199 rullebane, mens det regulerte området gjelder et område for 3000 meters bane. Det vises til at det ikke tillates annen bebyggelse på eiendommen enn det som godkjennes i tilknytning til stedbunden næring. Dette legger store begrensninger for utnyttelsen av eiendommen. Landbrukseiendommen egner seg ikke lenger til tradisjonell drift på grunn av lite dyrka mark. Det må derfor sees på alternativ utnyttelse av eiendommen. Det vises til tidligere innspill. På grunn av de strenge føringene blir eiendommen sterkt verdimessig forringet. I tillegg blir det en dyrere prosess for å komme igang med nye prosjekter. Det stilles spørsmål ved hvem som skal dekke verdiforringelse og økte kostnader. Side 18 av 23

19 Sak 4/14 Kommentar: Reguleringsplanen omhandler ikke 3000 meters bane. Gnr/bnr 34/1 omfattes i hovedsak av bestemmelser for landbruk. Det er åpnet for bebyggelse relatert til stedbunden næring og tilleggsnæring i forbindelse med landbruket. Reguleringsplanen følger opp kommuneplanens arealdel m/ kystsone både med hensyn til planformål og retningslinjer. Landbrukseiendommen kan fortsatt benyttes til landbruksformål og kan ikke sees å ha blitt verdimessig forringet ettersom det ikke har vært gitt åpning for annen bebyggelse eller virksomhet tidligere. Kostnader forbundet med søknader, regulering og lignede må bæres av søker. Forholdet knyttet til arealdisponeringen av eiendommen er vurdert i alle faser av planarbeidet. Avsluttende vurdering Gjennomgang av saken har ikke gitt grunnlag for andre endringer enn de som er foreslått i innstillingen. Ingen av klagerne har bedt om oppsettende virkning av klagene, men dette vurderes rutinemessig. Gjennomføring av planen krever i visse tilfeller egen søknad etter plan- og bygningsloven og i andre tilfeller avtaler mellom Avinor og partene, eventuelt ekspropriasjon. Reguleringsvedtaket gir etter dette ikke mulighet for å direkte iverksette tiltak som berøres av klagene. Det legges videre til grunn at gjennomføring av planen er av stor samfunnsmessig betydning, og at en utsettelse vil få negative samfunnsmessige konsekvenser. Det foreligger etter dette ikke grunnlag for å gi oppsettende virkning. IV Saksbehandlers innstilling: 1) Klage fra Advokat Odd Walter Moi på vegne av eierne av gnr/bnr 16/1 Klagen tas delvis til følge, jf. forvaltningsloven 33. Bestemmelse under pkt. 3.1 vedr. kjøreveg 6 endres til; «Kjøreveg 6 er privat veg for eiendommene gnr/bnr 16/1. Eiendommene gnr/bnr 16/2 og 16/4 skal ha bruksrett til vegen. Avinor skal ha rett til å benytte vegen som inspeksjonsveg.» Bestemmelse pkt første avsnitt endres til; «Avinor har rett til å anlegge og bruke vegene med en formålsbredde på 7,5 meter til utrykning i medhold av forskrift om brann- og redningstjeneste (BSL E 4-4). Eiendommen gnr/bnr 16/1 kan benytte utrykningsvegene UV1 og UV2. Eiendommen gnr/bnr 15/2 kan benytte utrykningsveg UV3. Bruken skal ikke være til hinder for ferdsel med utrykningskjøretøy.» Endringene er ikke til skade for noen part i forhold til opprinnelig vedtak og betraktes som mindre vesentlige. 2) Klage fra Advokat Sten Løitegaard på vegne av eierne av gnr/bnr 16/4 og 31 Klagen tas ikke til følge. Den er ikke begrunnet på en slik måte, eller inneholder nye opplysninger, som gir grunnlag for å endre kommunestyrets vedtak, jf. forvaltningsloven 33. Klagen oversendes klageinstansen v/ Fylkesmannen i Nordland. 3) Klage fra Mikal Skulstad Klagen tas ikke til følge. Den er ikke begrunnet på en slik måte, eller inneholder nye Side 19 av 23

20 Sak 4/14 opplysninger, som gir grunnlag for å endre kommunestyrets vedtak, jf. forvaltningsloven 33. Klagen oversendes klageinstansen v/ Fylkesmannen i Nordland. Sandnessjøen, den V Enhetsleders innstilling: John Mardal Arealplanlegger Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Bjørn Frammarsvik Enhetsleder Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 20 av 23

21 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 5/14 Fast utvalg for plansaker Saksbehandler: Bjørn Frammarsvik Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Fast utvalg for plansakeer Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 12/1077 Arkivnr.: GNR 38/202 SAK: KLAGE PÅ GEBYR FOR GRENSEPÅVISNING I Saksdokumenter (vedlagt): Rekvisisjon av oppmålingsforretning mottatt Protokoll for oppmålingsforretning av Fakturagrunnlag på gebyr av Brev av med ønske om ny vurdering av gebyrkrav Brev fra plansektor av Klage fra Vigdis Storvik av Brev fra plansektor av II III Saksdokumenter (ikke vedlagt): Gebyrregulativ 2012 Øvrige dokumenter i saken Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) På bakgrunn av rekvisisjon mottatt ble det avholdt oppmålingsforretning etter matrikkelloven på Syv Søstres gt. 2. Hensikten med forretningen var ifølge protokoll for oppmålingsforretning å avklare grensen mellom eiendommene gnr. 38, bnr. 202 (Syv Søstres gt. 2) og gnr. 38, bnr. 91 og 281 (Sjøbergs gt. 20). Dette fordi grensen som vises i matrikkelen var kodet som vilkårlig, samtidig som den ikke stemte med beskrivelsen i skylddelingsforretningen av Andre dokument viste også til at grensen mellom disse eiendommene ikke var i samsvar med det som ble presentert i matrikkelen. Landmålers utkast til eiendomsgrense som ble vedlagt i varsel om oppmålingsforretning ble satt opp med GPS og kontrollert/innmålt i 3 repetisjoner. Hjemmelshaverne til berørte eiendommer aksepterte denne grenselinjen som de har oppfattet som den riktige hele tiden. Landmåleren retter opp grenselinjen i matrikkelen i hht. oppmålingsforretningen. 21

22 Sak 5/14 Samme dato ble det utsendt gebyrfaktura fordelt på kr 2568,- i oppmålingsgebyr og kr 60,- i materiell. Det vises til at gebyret for klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er kordinatbestemt ifølge gebyregulativets pkt. C6 er kr ,- (5 grensepunkt). Nettopp på grunn av urimelighetshensyn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, ble regulativets pkt. C8.1 benyttet ved at gebyret ble beregnet etter timeforbruk. I brev fra Vigdis Storvik av bes det om ny vurdering av gebyrkrav. Det vises i brevet til at: Nytt kartgrunnlag framlagt av kommunen på møte vedr. gateomlegging i mai 2012 viste et annet grenseforløp enn tidligere kartgrunnlag fra Storvik ønsket på denne bakgrunn avklaring av grenseforløp, og skjema for rekvisisjon av grensepåvisning ble mottatt. Oppmålingsforretningen viste at grenseforløp som framgår av kart fra 1999 var riktig. Det konkluderes med at kommunen på denne bakgrunn bør vurdere å trekke gebyrkravet. Plansektor viser i brev av til at rekvisisjon av oppmålingsforretning med Storvik som rekvirent og adressat for fakturering ble mottatt Da det ikke ble gitt tilbakemelding etter at varsel ble sendt ble forretning avholdt Det framkom heller ikke ønske om å avlyse forretningen da denne ble avholdt. Plansektor viste avslutningsvis til at brev av ikke gav grunn til å frafalle gebyrkravet. I brev av (mottatt ) påklager Storvik gebyrkravet. Klagen er framsatt nesten 4 mnd. etter at gebyrkravet er framsatt, og ca. 5 uker etter at tilbakemelding fra plansektor ble gitt. Normal klagefrist på 3 uker er på denne bakgrunn overskredet. Det vises i klagen til tidligere brev av og at bakgrunnen for denne henvendelsen var at kommunen hadde endret grensene til eiendommen. Det konkluderes i klagen med at det på denne bakgrunn finnes urimelig at klager skal belastes med gebyr for grensepåvisningen, da det er Alstahaug kommune som har feil i eget kartgrunnlag. Det vises også til plansektors foreløpige tilbakemelding i brev av Vurdering: Gebyr for oppmålingsforretning fastsettes i lokal forskrift med hjemmel i matrikkellovens 30 og 32 (jfr. forskriftenes 16 og 17). Klageadgang framgår av lovens 46 f (jfr. forvaltningslovens kapittel IV til VI). På bakgrunn av at ordinært gebyr i dette tilfellet er vurdert som urimelig i hht. gebyrregulativets pkt. C8.1 kan det hevdes å være brukt skjønn. Gebyrvedtaket vil på denne bakgrunn måtte oppfattes som enkeltvedtak Saksbehandler har eller følgende merknader til begrunnelsen for klagen: Det framgår av vedlagte dokumentasjon at Storvik har bestilt grensepåvisning i rekvisisjon mottatt , og at det var denne rekvisisjonen som var grunnlaget for kommunens varsel av og oppmålingsforretning av Det framgår av oppsummeringen i protokollen at påvisningen var nødvendig for å kunne rette opp matrikkelen. Det anses dokumentert bl.a. i brev av at dette var ønskelig fra klagers side. Gebyrregulativet legger opp til at forvaltningen kan fastsette et passende gebyr, Side 22 av 23

23 Sak 5/14 dersom ordinært gebyr er åpenbart urimelig som i dette tilfellet. Etter saksbehandlers mening er Storviks argumentasjon i stor grad hensyntatt ved at gebyret i dette tilfellet er beregnet etter timeforbruk. Konklusjon: Saksbehandler vil på bakgrunn av det ovennevnte hevde at Storviks argumentasjon i stor grad er hensyntatt ved at gebyret i dette tilfellet er beregnet med utgangspunkt i regulativets pkt. C8.1 (urimelig gebyr). Det vises imidlertid til at klagefristen er overskredet, og anbefales på denne bakgrunn at klagen avvises. V Enhetsleders innstilling: Planutvalget viser i utgangspunktet til at Storviks argumentasjon i stor grad er ivaretatt ved at rimelighetshensyn i regulativets pkt. C8.1 har ført til betydelig reduksjon i forhold til ordinært gebyr. Utvalget viser ellers til at klagen er framsatt lenge etter at klagefristen er utløpt. Klagen avvises på denne bakgrunn (jfr. forvaltningslovens 29). Dette vedtaket kan påklages. Klagefrist er 3 uker fra melding om vedtaket er motatt. Sandnessjøen, den VI Administrasjonssjefens innstilling: Bjørn Frammarsvik Enhetsleder Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef UTSKRIFT TIL: Klager Side 23 av 23