Vedtatt i kommunestyret 10. desember 2018

Transkript

1 Skolebruksplan Revidert 2018 Vedtatt i kommunestyret 10. desember 2018

2

3 INNHOLD 1 SAMMENDRAG FORMÅL OG PREMISSER Formålet med planen Forankring og rammevilkår Avgrensning VURDERING AV SKOLESTRUKTUR Momenter for vurdering av skolestruktur Skolenes kapasitet og elevtallsutvikling Nærskoleprinsippet og skoletilhørighet Kapasitetsnormer Skolenes maksimale kapasitet Plankapasitet Kartlegging av faktisk kapasitet og dekningsgrad Skolebygg og god organisering Fysisk miljø SKOLEANLEGGENE Beskrivelse av skoleanleggene Begrepsavklaring Fløysbonn skole Flåtestad skole Greverud skole Hellerasten skole Ingieråsen skole Kolbotn skole Sofiemyr skole Tårnåsen skole Vassbonn skole Østli skole Ny ungdomsskole Follo barne- og ungdomsskole (FBU) Friskole WANG Ung VEIEN VIDERE

4 5.1 Plan for skoleutbygging Skolestruktur og skoletilhørighet Kolbotn skole Sofiemyr og Østli Flåtestad, Fløysbonn og ny ungdomsskole Prioriteringer REFERANSER

5 1 Sammendrag Formålet med skolebruksplanen er å gi en helhetlig vurdering av hva som er den mest hensiktsmessige skolestrukturen frem mot sammenslåingen av Ski og Oppegård til Nordre Follo kommune. Planen vil forsøke å gi en samlet fremstilling av fremtidig skolekapasitet sett opp i mot forventet boligutbygging, økning i elevtall som kan få konsekvenser for skolekretsgrenser og nærskoletilhørighet. Det vil bli utarbeidet en ny skolebruksplan for Nordre Follo. Kapittel 1 beskriver formål og premisser for skolebruksplanen. Planen skal være skoleeiers redskap for å videreutvikle en skolestruktur som legger til rette for at skolene har gode læringsmiljøer og er positive møteplasser for nærmiljøet utenfor skoletiden. I denne planen er det ikke lagt ved prognoser for elevtallsutviklingen slik det var i skolebruksplanen fra Skolenes kapasitet er vurdert i lys av utbyggingsområdene som ligger i boligprogrammet og områder som vurderes inn i bolig-programmet i årene fremover. Revidert skolebruksplan bygger på aktuelle vedtak om skole/skoleutbygging og salg av skoletomter. Planen tar ikke særskilt opp vedlikehold av skoleanlegg. Kapittel 2 beskriver dagens skolestruktur, skolenes kapasitet og elevtallsutvikling. Nærskoleprinsippet og skoletilhørighet drøftes særskilt. I denne planen er skolenes plankapasitet satt til 95 % av maksimal kapasitet. Samlet sett har skolene i Oppegård god kapasitet, men på grunn av store variasjoner i elevtallet i årene fremover må skolene ha en viss reserve. Videre legges det vekt på skolebygg, god organisering og hvordan fremtidige skolebygg bør legge til rette for å skape gode skoler som bidrar til trygge rammer, inkludering, mestring og nysgjerrighet. Fremtidige skolebygg bør ivareta fleksibilitet, gi gode muligheter for sambruk og åpenhet og legge til rette for varierte læringsmiljøer. Planene tar også for seg det fysiske miljøet og behov for areal som både legger til rette for lek, stimulerer til fysisk aktivitet og som kan være en pedagogisk ressurs. Kapittel 3 gir informasjon om og en kort status om skoleanleggene. Det gjelder blant annet skolenes kapasitet og elevtallsutvikling, skolebyggenes fysiske tilstand, undervisnings- og spesialrom, administrasjon og lærerarbeidsplasser, utearealer, samlokalisering med SFO og skolehelsetjenesten, samt bruk av skolene utenfor skoletiden. For Kolbotn skole er det besluttet å bygge ny og rehabilitere deler av den gamle skolen. Det er videre også vedtatt å legge ut både Sofiemyr og Hellerasten skoler for salg. Opprinnelig var tanken å gjøre om Fløysbonn skole til en barneskole, men ut i fra en vurdering av bygget ser det ut til at en bruksendring eller rehabilitering vil medføre store kostnader. Helt til slutt i planen redegjøres det for en ny ungdomsskole på Sofiemyr som vil ha kapasitet til å ta i mot elever fra både Hellerasten og Fløysbonn ungdomsskole i tillegg til elever fra nye boområder. Kapittel 4 forsøker å gi et bilde på videre fremdrift og prioriteringer for skoleutbygging og skoletilhørighet. 4

6 2 Formål og premisser 2.1 Formålet med planen Den reviderte skolebruksplanen skal gi en helhetlig vurdering av hvordan vi ligger an når det gjelder skoleutbygging, og hvordan vi ser den mest hensiktsmessige skolestrukturen ut fra de planer og vedtak som er fattet til nå. Den er basert på en langsiktig tenking, og den er et redskap for skoleeier for å styre utvikling av skoleanleggene i kommunen inn i Nordre Follo kommune. Planen forsøker å gi en samlet fremstilling av skolekapasitet, knyttet opp mot forventet boligutbygging, økning i elevtall og bruk av skolekretsgrenser og nærskoletilhørighet. Formålet med skolebruksplanen er å gi et grunnlag for å planlegge en skolestruktur med best mulig læringsmiljøer og positive møteplasser for nærmiljøet. Skolene skal ha sambruk med SFO, og de skal være tilgjengelige for innbyggere, lag og foreninger. Skoleanleggene må være fleksible, slik at de over tid lar seg tilpasse ulike pedagogiske opplegg og metoder. Langsiktig planlegging av en bærekraftig skolestruktur skal sikre et tilstrekkelig antall elevplasser på kort og lang sikt, ut fra en hensiktsmessig ressursbruk. 2.2 Forankring og rammevilkår I vedtaket for skolebruksplanen (sak 20/2016) heter det at «Skolebruksplanen rulleres og legges frem for kommunestyret hvert andre år med fokus på kapasitet. Det skal utarbeides en plan for hvilke tiltak som skal settes inn når elevgrunnlaget overstiger 95 prosent av maksimal kapasitet ved en skole.» Ifølge utkast for kommuneplan for Nordre Follo er det lagt opp til en større befolkningsvekst enn i tidligere kommuneplan (vedlegg til sak FSK 50/2018). «Befolkningsprognosen er basert på en forventet boligbygging på ca. 500 boliger per år (tom 2030). Dette er en høyere boligbygging enn det som har vært realisert de siste fem årene. I snitt har det vært ferdigstilt ca. 140 boliger per år i Ski kommune og ca. 100 per år i Oppegård. Målet for begge kommuner har vært 200 boliger per år i kommuneplanperioden.» Siden det i arbeidet med ny kommuneplan legges opp til en høyere utbyggingstakt, er det i denne utgaven ikke lagt ved prognoser for elevtallsutviklingen. Skolenes kapasitet er vurdert i lys av utbyggingsområdene som ligger i boligprogrammet og områder som vurderes inn i boligprogrammet i årene fremover. Det vil bli utarbeidet en ny skolebruksplan for Nordre Follo. Statlig myndigheter har regulert grunnskolene i en rekke lover. De mest sentrale er: Opplæringsloven Folkehelseloven Arbeidsmiljøloven Brann- og eksplosjonsvernloven Plan og bygningsloven Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven El-tilsynsloven 5

7 Skolebruksplanen skal støtte opp under de hovedmål som kommunestyret har vedtatt for oppegårdskolen. Kommuneplanen og handlingsprogrammet har fastsatt følgende mål: 1 1. Alle elever som går ut av grunnskolen skal ha grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag som gjør dem i stand til å delta i arbeid og videre utdanning. 2. Alle elever skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø som er fritt for mobbing og krenkelser. 3. Alle elever skal oppleve mestring. 4. Frem mot 2030 skal Oppegård kommune utvikle en skolestruktur med tre ungdomsskoler og seks barneskoler, hvor hver ungdomsskole rekrutterer fra to barneskoler (Sak KST 20/2016). Kommunestyret har vedtatt temaplaner som er relevante for Oppegårdskolen. De mest sentrale er: Strategi for skoleutvikling Plan for trygt og godt skolemiljø Oppegård er en liten kommune i geografisk utbredelse, med kort avstand mellom skolene. Kommunen har en økonomisk effektiv skoledrift, med relativt lave driftsutgifter per elev, sammenliknet med landsgjennomsnittet. Den viktigste årsaken til dette er at Oppegård har relativt store skoler, målt i antall elever. Det bidrar til reduserte driftsutgifter. De korte geografiske avstandene innebærer også at Oppegård har lavere utgifter til skoleskyss enn andre kommuner. Revidert skolebruksplan bygger på disse vedtakene om skole/skoleutbygging og salg av skoletomter: FSK 46/2015 Videre planlegging av Kolbotn skole uten samlokalisering med OKS KST 20/2016 Skolebruksplan og utvidelse av Kolbotn skole / tidig skolestruktur med tre ungdomskoler og seks barneskoler / Ny ungdomsskole for Tårnåsen og Sofiemyr skolekrets, samlokalisert med idrettshall / Barnetrinnet fra Sofiemyr flyttes til Fløysbonnbygget KST 3/2017 Revidert forskrift om skoletilhørighet KST 37/2017 Verbalvedtak 10: Greverud får økt elevgrunnlag. Rådmannen bes vurdere muligheten for å benytte parkeringsplassen ved Greverud skole for en utvidelse av skolen. KST 39/2017 Anbefaling av videre salg av kommunal eiendom, eiendom 18 og 19, (skoletomtene Hellerasten skole, Sofiemyr skole og Sofiemyråsen skole) KST 8/2018 Mulighetsstudie for Kolbotn skole KST 10/2018 KVU 2 for ny ungdomsskole og idrettshall KST 54/2018 Forprosjekt for Kolbotn skole FSK 28/2018 Fløysbonnbygget rehabilitering FSK 66/2018 Forprosjekt, del 1. Sofiemyr ungdomsskole og idrettshall 1 Se kommuneplanen for , handlingsprogram for , samt «Strategi for skoleutvikling » som ble vedtatt av kommunestyret 11. mai 2015, 2 KVU - Konseptvalgutredning 6

8 2.3 Avgrensning Skolebruksplanen forutsetter at skoleanleggene er fleksible, slik at de lar seg tilpasse ulike pedagogiske opplegg og metoder. Planen går ikke inn på det faglige innholdet i skolen, som blant annet er fastsatt i opplæringsloven og læreplanverket, samt i kommunestyrets strategi for skoleutvikling og lokale læreplaner. Planen tar videre ikke opp spørsmål om fortløpende vedlikehold av skoleanlegg Dette inngår i en egen tiltaksplan for kommunale bygg som årlig vedtas av kommunestyret. universell utforming og energiklasse Alle nye kommunale bygg blir oppført som lavenergibygg med universell utforming. Eldre skolebygg er blitt universelt tilpasset etter brukernes behov. Større oppgraderingstiltak som er søknadspliktige etter plan- og bygningsloven forutsetter universell utforming og energibesparende tiltak. 7

9 3 Vurdering av skolestruktur 3.1 Momenter for vurdering av skolestruktur Måter å organisere skolene på har både fordeler og ulemper. Hvilken løsning vi vil være tjent med, vil være et spørsmål om hva vi velger av skolestørrelse og dagens struktur mot vedtatt skolestruktur. Det er nødvendig å trekke inn flere momenter for å kunne vurdere kommunens skolestruktur i videre forstand og skolekretser. Relevante vurderingsmomenter er hentet fra flere kilder, blant annet den nasjonale veiledningstjenesten for skolebygg, forskning og andre kommunale skolebruksplaner. Sentrale momenter for å vurdere videreutviklingen av kommunens skolestruktur frem mot 2030 er tilstrekkelig kapasitet, boligbygging og elevtallsutvikling skolestørrelse: gode fagmiljøer og bærekraftig økonomi nærskoleprinsippet, skolevei og miljøvennlig transport 3.2 Skolenes kapasitet og elevtallsutvikling Skolenes kapasitet er målt opp mot forventet boligbygging for å avdekke tidlige behov. Dagens kapasitet, bygningenes fysiske tilstand og fleksibilitet er viktige vurderingsmomenter for å avklare nødvendige tiltak og framtidig skolestruktur. Sentrale spørsmål for valg av tiltak på den enkelte skole vil være: Hvor mye ledig kapasitet har skolen i dag? Hva er forventet elevtallsutvikling? Gir skolebygningene rom for fleksibel bruk? Har skolen egnede arealer som gjør at de i kortere perioder kan ta imot flere elever? Har skolen utbyggingsmuligheter? Kommunens investeringer i skolebygg må skje i takt med boligutbyggingen. Hvis kommunen er for tidlig ute og boligutbyggingen blir av mindre omfang enn forventet, vil det være en økonomisk utfordring å sitte med en overkapasitet og unødige arealer. 3.3 Nærskoleprinsippet og skoletilhørighet Oppegård kommune har i dag seks barneskoler og fire ungdomsskoler. Skolebruksplanen (2016) la til grunn en skolestruktur i Oppegård med seks barneskoler og tre ungdomsskoler. Strukturen legger opp til at de tre ungdomsskolene mottar elever fra to barneskoler. Ved rullering av skolebruksplanen ser vi behovet for å løfte frem dette vedtaket for å vurdere denne strukturen på nytt ut fra en helhetsvurdering av skolekapasitet i kommunen. Nærskoleprinsippet følger av opplæringsloven 8-1. Hvis kommunen har fastsatt skolegrenser i forskrift, har eleven rett til å gå på den skolen som han eller hun tilhører, jf. første ledd. Ifølge bestemmelsens tredje ledd kan foresatte søke om at eleven får plass på en annen skole enn nærskolen (skolebytte). Eleven har ikke rett til å få innvilget plass på en annen skole enn den eleven tilhører etter 8-1 første ledd. Det er opp til kommunen å vurdere om søknaden skal innvilges eller ikke. 8

10 Retten til å gå på nærskolen må legges til grunn i vurderingen av skolestruktur. Hva som er nærskolen avgjøres av faktorer som geografi, topografi, kapasitet på skolen, lengde og sikkerhet på skolevei. I tillegg kan det legges vekt på hvor elevene har søsken. Oppegård kommunes forskrift for skoletilhørighet legger opp til et såkalt fritt skolevalg. Det betyr at foreldre kan søke barnet/eleven til hvilken skole de ønsker i kommunen. Det er i utgangspunktet ikke mange som benytter seg av dette, med unntak av de som skal begynne på ungdomsskolen i Oppegård syd. Forskriften har ført til uro for elever som ikke har fått innvilget skolebytte og vært til hinder for en god utnyttelse av den totale skolekapasiteten i kommunen. En må vurdere hvilken skolestruktur som samlet sett gir en robust og god utnyttelse av skolekapasiteten i kommunen. Det vil være av betydning å finne løsninger som utnytter nye og eksisterende skoleanlegg på best mulig måte. Ved Skolebruksplanen ble det vedtatt at det skal bygges en ny ungdomsskole som vil erstatte Hellerasten og Fløysbonn skoler. Denne endringen fører til at elever fra Tårnåsen og Sofiemyr får skoletilhørighet til ny ungdomsskole. Østli skole har i dag ungdomsskoletilhørighet til Fløysbonn. Skolebruksplanen la til grunn en skolestruktur hvor det var to barneskoler til hver ungdomsskole og at Østli elevene skulle gå til Flåtestad skole. Det er nå vedtatt at ny ungdomsskole skal bygges som en sju-parallellskole. For å utnytte denne kapasiteten på en god måte, vil det i en overgangsperiode være en mulig løsning at elevgruppen på Østli fortsatt går til Fløysbonn skole. I denne overgangsperioden forutsettes det fast skoletilhørighet. I forskrift for skoletilhørighet hører elever fra Svartskog til Vassbonn skole, denne justeringen var i sin tid for å øke elevtallet på Vassbonn og redusere det på Kolbotn. I praksis velger allikevel de fleste elevene å søke plass på Kolbotn skole. Ved bygging av ny fire-parallellskole vil det derfor være hensiktsmessig å endre skoletilhørigheten for elever fra Svartskog til Kolbotn. 3.4 Kapasitetsnormer Skolenes maksimale kapasitet Opplæringsloven fastsetter ikke krav til areal per barn. Lovens 9A sier at det fysiske miljøet i skolen skal være i samsvar med de faglige normene som fagmyndigheter til enhver tid bestemmer. Arealnormer for grunnskolen er anbefalt i forskrift for miljørettet helsevern ( 9 utforming og innredning). 3 Forskriften sier at det må være 2 m 2 per elev når det er tilgjengelige tilleggsarealer som grupperom. Netto areal per elev i hovedklasserommet skal regnes ut som fritt og disponibelt gulvareal per elev, inkludert egen pult og stol. Areal for lærer kommer i tillegg og skal være 4-6 m². Skolebruksplanen har også lagt til grunn at antall elever i gruppen som hovedregel ikke skal overskride 28 elever på barnetrinnet og 30 elever på ungdomstrinnet. Flåtestad skole er en baseskole med fire baser, hver med omkring 90 elever, og kan ikke måles etter disse normene. Det er ikke fastsatt en offentlig arealnorm for baseskoler. Maksimal skolekapasitet er det antall elever som kan oppholde seg i klasserommet beregnet ut fra arealnormene. Et klasserom på 60 m 2, som har tilgang til grupperom, kan f eks romme 28 elever. Maksimal kapasitet er et «teoretisk begrep», ettersom skolene i praksis har ulike antall elever på 3 Miljø og helse i skolen. Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager. Helsedirektoratet. IS

11 årskullene. For eksempel: Tre klasserom på 60 m 2, som etter arealnormen kan ha 28 elever hver, vil kunne utnyttes 100 prosent dersom årskullet er 84 elever. Om årskullet er på 69 elever, må gruppen fortsatt fordeles på tre klasser, men da vil en bare utnytte 82 prosent av maksimal kapasitet. Skolenes kapasitet er ikke bare avhengig av antall elever per m 2. Antall klasserom, størrelsen på klasserom/tilleggsarealer og antall elever per trinn har også betydning for graden av kapasitetsutnyttelse Plankapasitet Kommunens boligprogram er en styrbar faktor som får konsekvenser for graden av vekst og lokalisering av elevtallsutviklingen. Andre ikke styrbare forhold spiller også inn. Plankapasitet må være lavere enn maksimal kapasitet for at kommunen skal ha tilstrekkelig fleksibilitet til å kunne håndtere ikke styrbare endringer i elevtallet. Det knytter seg blant annet til flytting mellom skoletilhørighetsgrenser innad kommunen inn-/utflytting av kommune, også i løpet av skoleåret/skoleløpet Vedtak i kommunestyret 9. mai 2016 (KST 20/2016) satt plankapasiteten til 95 prosent av maksimal kapasitet. 3.5 Kartlegging av faktisk kapasitet og dekningsgrad Det er viktig å sikre et riktig plangrunnlag for å vurdere skolekapasiteten, for å utnytte ledig kapasitet og unngå unødvendig utbygging. Alle skolebyggene ble kartlagt høsten Kartleggingen ble gjort med basis i informasjon fra eiendom, i samarbeid med rektorene ved skolene. Det faktiske elevtallet i Oppegårdskolen er i dag Den ledige kapasiteten angitt i enkeltplasser er cirka 500 elever. Samlet sett har Oppegård kommune tilsynelatende god skolekapasitet, men på grunn av de store variasjonene i antall elever på de ulike trinnene må skolene ha en viss reserve. Greverud, Sofiemyr og Kolbotn har et høyere elevtall enn plangrensen på 95 %. Flåtestad ligger omtrent på 90 prosent plangrense. Vassbonn, Ingieråsen, Østli og Tårnåsen skole har noe ledig kapasitet per i dag. Tårnåsen skole er vertsskole for Velkomstklassen, hvor elevene er registrert ved sine nærskoler og ikke ved Tårnåsen, så her er den ledige kapasiteten lavere enn hva som fremgår av tabellen. 3.6 Skolebygg og god organisering Opplæringsloven stiller ingen krav til skolestørrelse, men betydningen av skolestørrelse blir ofte knyttet til økonomi eller ulike kvalitetsdimensjoner som for eksempel elevenes faglig utbytte og trivsel. Vurderingen av skolestørrelse, av hva som er «stort» og «lite» varierer mye fra land til land, og fra region til region. Statistisk Sentralbyrå (SSB) opererer med følgende inndeling i den offisielle statistikken for Norge: Skoler som har under 100 elever (34 prosent av skolene) Skoler som har mellom 100 og 300 elever (40 prosent av skolene) Skoler som har over 300 elever (26 prosent av skolene) Å være mange ansatte på en skole vil gi skolen et større, bredere og sterkere fagmiljø som kan bidra til lærernes profesjonsutvikling. Det vil fremme elevenes læringsutbytte. En mindre skole vil være mer sårbar med hensyn til å skape sterke profesjonsfellesskap, men også når det gjelder å ivareta den nødvendige bredden og dybden i fagkompetanse. 10

12 Skolenes viktigste innsatsfaktorer for å løfte elevenes resultater er en tydelig skoleledelse, lærere med god klasseledelse og tydelige forventninger til elevene. Dette gjelder uavhengig av skolestørrelse. Sett i et økonomisk perspektiv er kostnadene ved å anlegge og drifte hver elevplass lavere på store skoler. Det er stordriftsfordeler for skoler som har 300 eller flere elever. Disse stordriftsfordelene må vi utnytte i Oppegård ved å bygge store skoler. Vi har lite areal og i stor grad tett bebyggelse i faste boligområder. Egenskaper og erfaringer med dagens struktur er viktig kunnskap når en skal vurdere behov for endringer og tiltak, og om det er noen alternative modeller som er aktuelle. Gir dagens inndeling ønsket størrelse på skolene? Legger den til rette for å oppnå organisatoriske og økonomiske stordriftsfordeler? Sikrer den god faglig kvalitet og ivaretar den elevenes sosiale utvikling. En god skolestruktur må ivareta disse spørsmålene på en god måte. I forlengelse av skolebruksplanen er det vedtatt utbygging og rehabilitering av Kolbotn skole (1. 7. trinn) til en fire-parallellskole. Dette vil gi en stor skole, og ut fra kommuneplanen gi god kapasitet i mange år fremover. Hellerasten og Fløysbonn skoler er de minste skolene i Oppegård med cirka 200 elever ved hver skole. I prosjektet for ny ungdomsskole som bygges i tilknytning til ny idrettshall legges det opp til en sju-parallellskole som skal erstatte disse to skolene. Denne størrelsen vil gi en god kapasitet for videre utbygging i henhold til kommuneplanen. Skoleutbygginger bør legge til rette for å skape gode skoler slik at alle barn kan oppleve en trygg skolehverdag preget av inkludering, nysgjerrighet og mestringsfølelse. Videre skoleutbygging i Oppegård bør ta høyde for at skolene blir tidsriktige slik at de kan forberede elevene på et arbeidsliv i omstilling og med stadig høyere krav til kompetanse. St. meld 21 ( ) Lærelyst tidlig innsats og kvalitet i skolen anslår at 65 prosent av barna som begynner på skolen i dag, vil komme til å arbeide i næringer og jobber som ennå ikke finnes. Fremtidsrettede skolebygg blir beskrevet med fleksibilitet, sambruk, åpenhet og varierte læringsmiljøer. Klasserommene er et viktig utgangspunkt for organisering og tilhørighet i skolehverdagen. Klasserommene har gjerne ulike størrelser, som gir mer fleksibilitet, og ligger i tilknytning til «hjemmeområder» der flere klasser eller trinn kan dele flere støttefunksjoner. Det legges i dag stor vekt på flerfunksjonalitet og gode kombinasjonsløsninger for spesialrom. Kantine knyttet til skolekjøkken, gjerne kombinert med scene og musikkrom, finnes i mange nye skoler. Sambruk er en viktig faktor i samarbeid undervisning og SFO på en skole. Det handler både om best mulig utnyttelse av arealene, kostnadseffektivitet og trygghet og trivsel for de yngste elevene. Både når det gjelder plassbehov og aktiviteter/aktivitetsnivå ligger SFO nærmere barnehage enn skole. Barna skal ha større arealer tilgjengelig for lek enn ved en skolesituasjon, og arealene må være mulig å tilpasse SFO-formålet. Dette stiller krav til innhold og kvalitet på arealene. Nye skoler legger også til rette for sambruk og samarbeid mellom elever, klasser/basisgrupper og lærere på tvers av trinn, fritidsklubber og med utlån til lokale lag og organisasjoner etter skoletid. Ved nye bygg bør det legges til rette for god tilgjengelighet til rom som egner seg for sambruk og utlån/ utleie. I mulighetsstudie for Kolbotn skole, sak KST 8/18, blir det å legge til rette for sambruk fremhevet i vedtaket. Transparens og åpenhet i undervisningsrommene erstatter nå de tradisjonelle «privatiserte» og lukkede klasserommene. Bruk av glassvegger gjør det lettere å ha oversikt over elevaktiviteter som 11

13 foregår i ulike rom. God estetikk bidrar til trivsel, helse og læring. Naturlig lys og god akustikk er høyt prioritert i nye skolebygg. Elevenes skolemiljø omfattes av opplæringsloven kapittel 9A. Alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolene skal planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slik at det blir tatt hensyn til elevenes trygghet, helse, trivsel og læring. Videre sier 9A-7 sier at det fysiske miljøet i skolen skal være i samsvar med de faglige normene som fagmyndighetene til enhver tid anbefaler. 3.7 Fysisk miljø Det fysiske miljøet i skoleanleggene omfatter både inne- og utearealer. Elevene har rett til et godt fysisk læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Alle skolene i Oppegård er godkjent etter forskrift for miljørettet helsevern, men det er en løpende oppgave å opprettholde god standard. Det fysiske læringsmiljøet skal være en pedagogisk ressurs og legge opp til fysisk aktivitet og utfoldelse. Det fysiske miljøet skal ha gode lysforhold, god luftkvalitet og tilfredsstillende innetemperatur. Toaletter og sanitærrom skal ha god kvalitet og tilstrekkelig kapasitet. Opplæringsloven 9A-7 sier at det fysiske miljøet i skolen skal være i samsvar med de faglige normene som fagmyndighetene til enhver tid anbefaler. Utearealene på skolene skal gi rom for både lek, forskjellige type arrangement i tillegg til å legge til rette for og stimulere til fysisk aktivitet, både innenfor og utenfor skoletiden. Ifølge forskrift for miljørettet helsevern 9 skal nye skoleanlegg mellom 100 og 300 elever ha et samlet minimumsareal på cirka m 2. Normer for skoler som har flere enn 300 elever er cirka m 2 med et tillegg på 25 m 2 for hver elev over 300. Det er imidlertid ikke bare størrelsen på tomten som er avgjørende. En viktig forutsetning er at utearealet faktisk er brukbart for lek og fysisk aktivitet. Ved en vurdering av uteareal må en se til nærliggende areal, som for eksempel friareal og turterreng, som kan benyttes i undervisning og pauser. Det vil også være mulig for den enkelte skole å tilrettelegge utemiljøet med for eksempel ulik tid for friminutt. Temaplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet trekker frem skolenes uteområder som viktige arenaer og møteplasser i lokalmiljøet der en kan legge til rette for fysisk aktivitet. 12

14 4 Skoleanleggene 4.1 Beskrivelse av skoleanleggene Den nasjonale rådgivningstjenesten for skoleanlegg viser til mange forhold som bør kartlegges for å beskrive status for dagens skoler. Det gjelder blant annet tilstandsanalyse av skolebyggets standard, skolenes kapasitet når det gjelder antall elever og antall elevgrupper, skolenes rom- og funksjonsprogram og skolenes utearealer (tomtens størrelse og utforming). Skolebruksplanen gir informasjon om følgende forhold: a. Skolenes maksimale kapasitet og plankapasitet b. Skolebyggenes tilstand. Tilstandsanalyser av skolebyggene ble i 2015 gjennomført av eiendomsavdelingen i samarbeid med skolenes ledelse, for å vurdere fremtidige behov for strukturendring og/eller investering. Det ble også innhentet eksterne tilstandsrapporter for fem skoler: Greverud, Hellerasten, Kolbotn, Sofiemyr, Fløysbonn og administrasjonsbygget på Tårnåsen. c. Skolenes ordinære undervisnings- og spesialrom (kunst og håndverk, musikk, mat og helse, osv.), samt tilgang og størrelse på gymnastikksal og felles samlingsrom for lærere og elever. d. Kort omtale av lærerarbeidsplassene. Arbeidsplassene blir oftest vurdert med utgangspunkt i arbeidsmiljøloven 4-4 og arbeidsplassforskriften kapittel 2. Arbeidsplassene skal sikre godt samarbeid, informasjonsflyt og felles planlegging. e. Skolehelsetjenesten driver helsefremmende og forebyggende arbeid, og er en samarbeidspartner for å sikre at elevene har et godt oppvekst- og skolemiljø. Skolehelsetjenesten er vesentlig styrket de siste årene. Areal som avsettes til skolehelsetjenesten må være lett tilgjengelig for elever og ansatte slik at de innbyr til samarbeid. f. Bruk av skolene utenfor skoletid. Har skolen lokaler som egner seg til bruk utenfor skoletiden, og hvem bruker dem? g. Utearealer og trafikkforhold. Skoleanleggenes utearealer med hensyn til størrelse og utforming, nærhet til kollektivtilbud og tilrettelegging for gang- og sykkelvei til skolen. h. SFO: Lokalisering og sambruksmuligheter, samt standard på lokaler. 13

15 Rehabiliteringstiltak og utbyggingsbehov presenteres delvis under hver skole. Flere prosjekter har vært til politiske behandling og er under arbeid. Disse vil komme til politiske behandling fremover. Status per Skole Elevtall Kapasitet 95 % av kapasitet Status Merknad Greverud KVU - mulighetsstudie Kolbotn Forprosjekt Byggearbeidet igangsettes våren 2019 Sofiemyr KVU - mulighetsstudie Tårnåsen Ok Vassbonn Ok Østli Ok Fløysbonn Forprosjekt Ny ungdomsskole Hellerasten Forprosjekt Ny ungdomsskole Flåtestad Mulighetsstudie Ingieråsen Ok Vil ha behov for utvidelse administrasjon og gymsal hvis skolen når plankapasitet 4.2 Begrepsavklaring Brutto areal (BTA) Netto areal Maksimal kapasitet Plankapasitet Spesialrom Undervisningsrom Bruttoareal er areal inkludert yttervegger og summeres for alle plan i en bygning. Arealet innenfor vegger summeres for alle plan i en bygning. Benyttes til å angi areal under beskrivelsen av de enkelte skolene. 28 elever / 30 elever x antall klasserom 95 % av maksimal kapasitet. Skoleareal som ofte er spesialinnredet med materiell, eller inventar som er nødvendig for å ivareta intensjonen i læreplanen. Skoleareal for ordinær undervisning. 14

16 4.2.1 Fløysbonn skole 2018/2019: 206 elever Maks. kapasitet: 540 elever Plankapasitet 95 %: 513 elever Antall elevgrupper: 9 Antall klasserom: 17 Matrikkel: Gnr 49 Bnr 502 Tomteareal: m² Bruttoareal: m² Fløysbonnbygget er bygget i 1971 med prefabrikkert elementer med innstøpt isolasjon. I løpet av årene er det gjennomført oppgraderinger og brukertilpasninger. Ifølge Tilstandsrapport nivå 2, datert vil en bruksendring eller rehabilitering av Fløysbonn skole medføre store kostnader. Fløysbonn revidert oktober 2018 Det er vedtatt å bygge ny ungdomsskole for Hellerasten og Fløysbonn. Sofiemyr skole skal selges og skolen skal flyttes til Fløysbonn eller i et nybygg. Se egen omtale om ny Ungdomsskole og Sofiemyr skole. 15

17 4.2.2 Flåtestad skole 2018/2019: 322 elever Maks kapasitet: 360 elever Plankapasitet 95 %: 342 elever Antall elevgrupper: 12 Antall klasserom: 4 baser Matrikkel: Gnr 43 Bnr 1350 Tomt: m² Bruttoareal bygg: m² Flåtestad skole er en ungdomsskole som ligger syd i kommunen. Den ble tatt i bruk i januar 2004, og er kommunens eneste baseskole. Bygget består av fire baser med åpne løsninger. Alle basene har aldersblandede elevgrupper, med elever fra 8. til 10. trinn. Alternativ opplæring Østre Greverud gård Flåtestad skole har ansvaret for et kommunalt tilbud om opplæring på en alternativ læringsarena. Tilbudet er rettet mot elever som har behov for en mere praktisk tilrettelagt skolehverdag en til to dager i uken. Dagens situasjon og forventet utvikling av elevtall Flåtestad skole har for stor kapasitet i forhold til egen skolekrets, men har for liten kapasitet til å kunne ta i mot elever fra både Greverud og Østli skole. Ifølge forskrift for skoletilhørighet er det elever fra Greverud som har sin skoletilhørighet på Flåtestad skole. Greverud skole vil også i årene fremover avgi et høyt antall elever til Flåtestad skole. Beskrivelse av skolebygg Bygningsmassen består av ett bygg. Læringsmetoder og organisering av ungdomstrinnet har endret seg siden Flåtestad ble bygd. På grunn av lite fleksible romløsninger er det utfordrende å tilpasse opplæringen, skolen har derfor behov for flere rom. Den store vestibylen og samlingssalen med scene gir gode muligheter for store arrangementer og samlinger for alle elevene. Skolen har ikke egne idrettslokaler, men disponerer Østre Greverud idrettshall i skoletiden. Tilstanden på bygget er relativt god. Det er ingen kjente utfordringer eller behov for større rehabiliteringer av eksisterende bygg i kommende tiårsperiode. Dagens fysiske løsning Etasje Romtype Antall rom Netto m² 1. etasje Undervisningsrom, personalsone, vestibyle, forsamlingssal, ungdomsklubben Flame Base Spesialrom (bibliotek, kantine, keramikk, fysikk, kjemi, forming) Personalsone (kontor, lærerarbeidsplasser, møterom) etasje Undervisningsrom, personalsone Base Kapasiteten ved Flåtestad skole er beregnet ut fra brutto areal da skolen ikke er en ordinær klasseroms-skole hvor maksimal kapasitet kan beregnes etter normene i Forskrift for miljørettet helsevern. Hver base har plass til maksimalt 90 elever. Det finnes ikke faste arealnormer for baseskoler, men nødvendig areal er beregnet ut fra brutto skoleareal korrigert for idrettsfasiliteter mm. Det er vanlig å legge til grunn et bruttoarealbehov på 12 m 2 per elev. 16

18 Arbeidsplasser og personalrom Flåtestad har arbeidsrom for lærerne på hver base. Det er tilstrekkelig plass på arbeidsrommene. Skolen har ikke et eget personalrom som kan samle hele personalet. Skolehelsetjenesten Tjenesten har et godt lokale sentralt plassert i skolebygget. Bruk av skolelokalene utenfor skoletiden Flåtestad har sambruk med fritidsklubben Flame. Skolen har også en stor samlingssal og vestibyle som er godt egnet for større arrangementer. Oppegård idrettslag og Oppegård Janitsjar bruker skolen ukentlig. I helgene benyttes lokalene av f.eks. bordtennisgruppen og korps. Uteområder Flåtestad skole har stort og variert uteområde. Skolen har kunstgressbane, volleyballbane på gress og skatepark. Det er kort avstand fra skolen til kollektivtilbud, og det er godt tilrettelagt med gangog sykkelvei til skolen. Flåtestad revidert i oktober 2018 Skolebruksplanen la opp til at elever på Østli skole skulle ha skoletilhørighet på Flåtestad skole. For å kunne ivareta intensjonen i Skolebruksplanen vil det være behov for en utvidelse av Flåtestad skole. Gjeldende reguleringsplan åpner for mulighet til å utvide skolen med en ekstra base og grupperom. Det er igangsatt en mulighetsstudie for utbygging av en base til. Denne utvidelsen vil gjøre Flåtestad skole til en fem-parallellskole, med maksimal kapasitet på 150 elever per trinn, totalt 450 elever. Eiendom tar sikte på å legge frem en politisk sak vår Prosjektet tar sikte på videre planlegging og bygging i

19 4.2.3 Greverud skole Matrikkel: Gnr 44 Bnr 421/ Bnr 4/Bnr 162 Tomt: m² * Bruttoareal bygg: m²* *Tallene er beregnet uten modulbygget Greverud skole er en 1 7-skole som ble bygget i 1922 og er den eldste skolen i kommunen. Skolen består av fire bygg fra ulike år, samt et modulbygg som ble satt opp i Skolen er den som ligger lengst syd og grenser til Ski kommune. I Nordre Follo vil det være naturlig at elever fra Ski nord også har sin skoletilhørighet til Greverud skole. Dette vil bli belyst i en egen skolebruksplan for Nordre Follo. Dagens situasjon og forventet utvikling av elevtall Midlertidig modulbygg for å øke kapasiteten med to klasserom og erstatte deler av SFO-lokalene ble tatt i bruk i januar Med modulene er 95 % plankapasitet beregnet til 596 elever. Det har vært en jevn tilflytting av barnefamilier i denne skolekretsen med stadig flere elever til Greverud skole. Boligskiftet, som henger sammen med at nye generasjoner er på vei inn, er relativt høyt i denne skolekretsen. Økningen fremover skyldes boligbygging på Greverud senter, Durendal og Oppegård stasjon, med til sammen 400 nye boenheter frem mot Beskrivelse av skolebygg Greverud skole består av fire bygg. Bygg A er i relativt god stand, med nytt tak og godt vedlikehold av ytre flater. Bygget er ikke etterisolert og det går mye energi til oppvarming. Bygg B har ytre flater som er lettere oppusset, men taket er dårlig med hyppige lekkasjer. Dette krever utbedring. I tillegg er radiatoranlegget i dårlig stand. Hele 1. etasje (inkl. bomberommet) trenger oppgradering. Bygg C er en murbygning fra 1921 fasade og drenering er utbedret i Ventilasjon er en del av rehabilitering og er i planleggingsfase. Bygg D har hatt problemer med vanninntrenging på vegg mot grunn i sokkeletasjen. Ellers er bygget i relativt god stand. Bygg A og C er registrert i SEFRAK-registeret. Skolen har ikke egen gymsal og disponerer Greverudhallen til kroppsøving. 2018/2019: 588 elever Maks kapasitet: 600 elever* Plankapasitet 95 %: 570 elever Antall elevgrupper: 26 Antall klasserom: 23* 18

20 Dagens fysiske løsning Etasje Romtype Antall rom Netto m² Bygg A Eika 1. etasje Undervisningsrom Klasserom 1 58 Spesialrom (keramikk, sløyd) etasje Undervisningsrom Klasserom Lærerarbeidsplasser etasje Undervisningsrom Klasserom etasje Undervisningsrom Klasserom Bygg B Grana 1. etasje Aktivitetsrom, skolehelse, hovedinngang 2. etasje Personalsone, spesialrom Spesialrom (Bibliotek) 1 82 Personalsone (personalrom, lærerarbeidsplasser, kontorer, møterom, lager) etasje Undervisningsrom Klasserom Spesialrom (data, tekstil) 2 87 Bygg C Furua 1. etasje Undervisningsrom, aula Klasserom Spesialrom (aula) Bygg D Almen 1. etasje Undervisningsrom Klasserom 1 56 Spesialrom (skolekjøkken) etasje Undervisning Klasserom Det er brukt normtall på 2,14 m 2 og 2,5 m 2 per elev i klasserom ved kapasitetsberegning på grunn av varierende tilgang på grupperom på skolen. Arbeidsplasser og personalrom Skolen har fire rom til arbeidsplasser for personalet. I dag sitter det personer på hvert rom, som er noe over anbefalt norm. Skolen har et romslig personalrom som fungerer godt og kan samle hele personalet. Skolen har kun to møterom tilknyttet personalområdet. Skolehelsetjenesten Skolehelsetjenesten holder til i 1. etasje i Grana, i lokaler som trenger oppgradering. Plasseringen kunne også vært bedre med tanke på tilgjengelighet for elevene og samarbeid med skolens ledelse og andre ansatte. Bruk av skolelokalene utenfor skoletiden Skolen har faste avtaler med korps, voksenkor og Kulturskolen på ettermiddag- og kveldstid. Skolen låner fortrinnsvis ut aula, grupperom og klasserom i Furua. Kulturskolen låner klasserom i Grana. Utover det leies det ut lokaler til møter og private arrangementer, fortrinnsvis skolekjøkkenet, aulaen og personalrommet. Uteområder Greverud skole har et lite, men ganske variert uteområde. Selv om skolen har et urbant preg med en tradisjonell skolegård, inneholder skoleområdet et lite skogholt i tilknytning til førsteklassebygget, og et lekeområde mot Skiveien. Dette området og ballbingen ble oppgradert i For å redusere konflikter og trengsel i elevenes uteområde, har skolen de siste årene delt elevenes midttime i to bolker. Skolen leier ballplass fra sameiet Durendal. 19

21 Greverud skole er lokalisert ved fylkesvei 152. Det medfører utfordringer med hensyn til trafikksikkerhet og støy. Skolen ligger nær inntil kollektiv transport som buss og tog. Statens vegvesen jobber med en reguleringsplan for ny gang- og sykkelvei mellom Ski grense og Greverud senter. Ny broløsning over jernbanen, mellom Oppegård senter og Greverud skole søkes løst i områdereguleringen for Oppegård syd. Mulighet for utbygging og ombygging Greverud skole har en relativt liten tomt som også inkluderer idrettshall. Gjeldende reguleringsplan gir ikke rom for betydelige utvidelser av bygningsmasse. Det må ses på forskjellige løsninger for utnyttelse av tomtearealer for å oppnå tilfredsstillende utearealer hvis ett tilbygg skal realiseres. SFO lokalisering og plassbehov Greverud SFO har sambruk med skolen både når det gjelder inne- og uteareal. I tillegg har basene turdager hvor de bruker idrettsparken og skog i nærområdet. Basene benytter også Greverudhallen til fysisk aktivitet. Greverud revidert oktober 2018 Eiendom jobber med en KVU/mulighetsstudie hvor flere alternativer blir utredet: Rehabilitering av eksisterende bygningsmasse Muligheter for utbygging på dagens skoletomt. Minstekrav er å se på varig løsning for de klasserommene og SFO som kommunen i dag leier i moduler. Tillatelse for midlertidig skolebygg er gjeldende i to år frem til januar Hele eksisterende bygningsmasse og tilgjengelige eiendommer inkludert idrettshall samt eiendommen gnr/bnr: 44/417 vurderes her Mulighetene for nytt skolebygg på del av eiendommen gnr/bnr: 42/25 som er i kommuneplanen satt av med m² til fremtidig skole Ferdig KVU forventes levert prosjektet medio november Størrelsen på skole på eksisterende tomt er avhengig av avklaringer i kommende mulighetsstudie. Når det gjelder eksisterende skole er minste utvidelse å erstatte midlertidige moduler med permanent bygg slik at skolen kan driftes forsvarlig med dagens elevtall. Neste politiske behandling planlegges i årsskiftet Med forutsetninger vi kjenner i dag tar prosjektet sikte på videre planlegging i 2019, og bygging i

22 4.2.4 Hellerasten skole 2018/2019: 208 elever Maks kapasitet: 246 elever Plankapasitet 95 %: 234 elever Antall elevgrupper: 8 Antall klasserom: 9 Matrikkel: Gnr 40 Bnr 496 Tomt: m² (inkl. Hareveien barnehage) Bruttoareal bygg: m² Hellerasten skole er en ungdomsskole nord i kommunen. Skolen ble bygget i 1967 og var barneskole frem til Skolen tar imot elever fra Tårnåsen barneskole. I kommunestyret sak 39/2017 ble det vedtatt salg av Hellerasten skole fremfor en videre utbygging og rehabilitering. Elever som i dag hører til Hellerasten skole vil få ny ungdomsskole på Sofiemyr som sin nærskole Hellerasten revidert oktober 2018 Det er ikke lagt inn noen store utbyggingsområder i denne skolekretsen utover ferdigstillelse av Kornmoenga. Elevtallet forventes å få en topp i 2022 og 2024, før det synker noe igjen mot Årsaken til toppen skyldes at det i dag er store kull i første og andre klasse på Tårnåsen som kommer til Hellerasten i disse årene. Se egen omtale om ny ungdomsskole. 21

23 4.2.5 Ingieråsen skole 2018/2019: 325 elever Makskapasitet: 457 elever Plankapasitet 95 %: 428 elever Antall elevgrupper: 12 Antall klasserom: 16 Matrikkel: Gnr 47 Bnr 110 Tomt: m² Bruttoareal bygg: m² Ingieråsen ungdomsskole ligger sentralt på Kolbotn. Skolen sto ferdig i 1959, som en av landets første ungdomsskoler. Hovedbygget ble rehabilitert i 2004 og administrasjonsbygget i trinn fra Kolbotn har tilhold på Ingieråsen skole inntil Kolbotn skole er ferdig bygget. Alternativ opplæring Skogsland Avdelingen ligger under Ingieråsen skole. Den tar i mot elever fra ungdomsskolene i kommunen. Elevene har sin skoletilhørighet på Ingieråsen og får tilrettelagt undervisning på Skogsland. Alternativ opplæring Den ene dagen Den ene dagen ligger under Ingieråsen skole. Tilbudet er rettet mot elever på 5. 7.trinn som har behov for praktisk tilrettelagt undervisning i liten gruppe en dag i uken. De andre dagene går elevene på sine nærskoler. Dagens situasjon og forventet utvikling av elevtall Ingieråsen skole rekrutterer elever fra Vassbonn og Kolbotn skole. Skolen betjener dermed Kolbotn sentrum som er et område med forventet vekst som følge av boligbygging. Skolen har i dag god kapasitet, og vil kunne dekke behovet for flere skoleplasser fremover mot Beskrivelse av skolebygg Ingieråsen skole består av ett bygg. De senere årene er det gjennomført rehabilitering i tre etapper, siste etappe i Garderobeanlegget ble bygget om og fikk universell utforming i 2001/2002. Ventilasjon og brannsikring ble utbedret i 2003 i nordre del av bygget. Hele hovedbygget ble fullstendig rehabilitert i 2004, med nye toaletter, kjøkken, brannsikring og ventilasjon. Skolens administrative lokaler (personalsoner) ble rehabilitert i Da ble heis ble satt inn i hovedbygget. Dagens fysiske løsning Etasje Romtype Antall rom Netto m² 1. etasje Undervisningsrom, personalsone Klasserom Spesialrom (foto, keramikk, musikk, tekstil) Personalsone (lærerarbeidsplasser) etasje Undervisningsrom, personalsone Klasserom Spesialrom (bibliotek, kantine, mediatek, scene) Personalsone (lærerarbeidsplasser, helse, møterom, kontorer) etasje Undervisningsrom, personalsone Klasserom Spesialrom (grupperom/data) 1 34 Plan U. etg Undervisningsrom Storklasserom Gymsal I kapasitetsberegningen er det brukt normtall på 2,5 m 2 da skolen har tilstrekkelig med grupperom. Alle 16 undervisningsrom varierer mellom 61 og 63 m² med unntak av et storklasserom i underetasjen på 123 m². 22

24 Arbeidsplasser og personalrom Skolen har arbeidsplasser til 28 lærere fordelt på tre rom, eget rom til trinnsamarbeid og et personalrom hvor skolen kan samle hele personalet. Skolehelsetjenesten Skolehelsetjenesten har gode lokaler som er sentralt plassert. Lokalene er lett tilgjengelig for elevene og ligger i nærheten av de ansattes arbeidsrom. Det gir gode vilkår for samarbeid. Bruk av skolelokalene utenfor skoletiden Skolen har tilsynsvakt mandager. Da disponerer Kolbotn Garden hele hovedbygningen. Kolbotngarden og Kolbotn pike- og guttekorps har loppemarked på Ingieråsen skole i april og september. Gymsalen benyttes alle ukedager og i helgene. Uteområder Øvre skolegård ble oppdatert i 2017 til et flott uteområde for elevene. Det er tilrettelagt for ballaktiviteter og andre aktiviteter, og med sitteplasser. I tillegg har skolen en idrettsplass som er tilrettelagt for ballspill og skateplass. Skolen har nær og god tilgang til omkringliggende naturlandskap. Skolen ligger i gangavstand til Kolbotn sentrum og kollektiv transport. Ingieråsen revidert oktober 2018 Det er ikke behov for omfattende rehabilitering eller utbygging i planperioden. 23

25 4.2.6 Kolbotn skole Elevtall 2018/2019: 371 Maks. kapasitet elever: 367 Plankapasitet 95 %: 349 elever Antall elevgrupper: 17 Antall klasserom: 17 Matrikkel: Gnr 40 Bnr 286 Tomt: m² (inkl. barnehage) Bruttoareal bygg: 5 199m² Kolbotn skole er en 1 7-skole bestående av fire bygg. Skolen ligger sentralt på Kolbotn, med nærhet til friområdet på Rikeåsen og Kolbotnvannet. Dagens situasjon og forventet utvikling av elevtall På Kolbotn er det stor usikkerhet knyttet til befolkningsfremskrivingene. I boligprogrammet er det lagt inn cirka 1100 boenheter frem mot Disse er forventet i Kolbotn sentrum øst for jernbanen og nedre del av Skrenten. Samt cirka 100 boenheter på Bålerud. Uteområder og nærmiljø Kolbotn skole har et stort og variert uteområde. I friområdet på Rikeåsen er det etablert et uteskoleområde med gapahuk, lavvo, hinderløype og bålplass. Kolbotn skole ligger sentralt i Kolbotn sentrum og har god tilgang på kollektivtilbud. Kolbotn revidert oktober 2018 September 2018 vedtok kommunestyre rehabilitering og utvidelse av Kolbotn skole basert på gjennomført forprosjekt. I dette prosjektet skal hovedbygget rehabiliteres i henhold til dagens tekniske krav, paviljongen og mauren skal rives. I tillegg kommer det to nye bygninger hvor det er planlagt en flerbrukshall under det ene bygget. Skolen blir med dette prosjektet utvidet til en fire-parallellskole når den er ferdig utbygget. Utearealet blir også revitalisert og bearbeidet for å imøtekomme skolens bruk og behov. Byggeprosjektet er lagt ut på anbud for innhenting av entreprenør. Planlagt oppstart er i første kvartal 2019, med forventet ferdigstillelse innen utgangen av I byggeperioden vil elevene flyttes til en midlertidig skole som planlegges etablert på Solkollen. 24

26 4.2.7 Sofiemyr skole 2018/2019: 385 elever Maks. kapasitet: 375 elever Plankapasitet 95 %: 356 elever Bruttoareal: 4 010m² Antall elevgrupper: 17 Antall klasserom: 17 Matrikkel: Gnr 40 Bnr 281 Tomt Sofiemyr: m² Bruttoareal bygg: m² Sofiemyr skole ble bygget i 1963 og besto opprinnelig av fire adskilte paviljonger. I løpet av årene er det gjennomført oppgraderinger og brukertilpasninger ble det bygget til et fellesrom for lærere, og etablert en forbindelse mellom tre av paviljongene. I 1997 fikk skolen et tilbygg for 6- åringer. Alle vinduer ble byttet i Skolen har en maksimal kapasitet på 375 elever, skolen har nå 385 elever og har tatt i bruk spesialrom til klasserom. Skolen sambruker spesialrom med Fløysbonn skole. I boligprogrammet er det lagt inn forslag om 900 boenheter i denne skolekretsen. Det er i hovedsak Myrvoll/Ekornrud og noen boenheter i Sønsterudveien. Sofiemyråsen ressurssenter Det er et kommunalt ressurssenter som ligger under Sofiemyrtoppen skole. Ved en utvidelse av skolen bør en se på mulighet til å integrere ressurssenter i den totale bygningsmassen. Nær beliggenhet til Sofiemyr skole gir muligheter for samarbeid, men avstanden hindrer optimal inkludering i skolehverdagen. Skolen er heller ikke utformet til å møte dagens krav til hjelpemidler elektriske rullestoler, løfteanordninger og behovet for plass. FNs bærekraftmål 4 legger vekt på at alle skal sikres retten til en inkluderende, rettferdig og god utdanning som skal fremme muligheter for livslang læring for alle. Utredningen På lik linje (NOU 2016:17, s. 16) peker på forskjellige tiltak som skal sørge for at menneskerettighetene blir ivaretatt og politiske mål realisert for utviklingshemmede, på lik linje med andre. Sofiemyr revidert oktober 2018 Det er vedtatt at Sofiemyr skole skal selges (Sak 39/17), og at elevene skal flyttes til Fløysbonn. Eiendom jobber med konseptvalgutredning (KVU) på Sofiemyr etter vedtak i formannskapet i april 2018 (Sak 28/18). Det arbeides med en KVU/mulighetsstudie med to alternativer. Rehabilitering og utbygging av Fløysbonn skole og riving av Fløysbonn skole og nybygg for Sofiemyr skole. Neste politiske behandling forventes i januar Prosjektet tar sikte på videre planlegging i og bygging av ny skole i Skolen er planlagt utvidet til en maksimal kapasitet på 630 elever. 25

27 4.2.8 Tårnåsen skole 2018/2019: 586 elever Maks. kapasitet: 749 elever Plankapasitet 95 %: 712 elever Antall elevgrupper: 23 (25 inkl. velkomstklassen) Antall klasserom: 27 Tårnåsen skole er en barneskole som ligger på Tårnåsen, nord i kommunen. Matrikkel: Gnr 49 Bnr 602 Tomt: m² Bruttoareal bygg: m² På Tårnåsen er det i perioden mot 2030 lagt inn cirka 250 boenheter. Det er i stor grad siste byggetrinn på Kornmoenga og Tårnåsen senter. Tårnåsen er en tre og en halv-parallellskole og har god kapasitet for flere elever. Dagens situasjon og forventet utvikling av elevtall Tårnåsen huser velkomstklassen, som i dag benytter to klasserom på skolen. Hvis skolen får ytterligere økt elevtall må personalavdelingen vurderes i forhold til antall lærerarbeidsplasser, kapasitet i gymsal og andre fellesfunksjoner. Tallene for Tårnåsen vil ifølge fremskrivingene holde seg stabile i hele perioden. Forventet elevtallsutvikling er basert på at utbyggingen på Kornmoenga ferdigstilles, men at det ellers ikke kommer nye boligprosjekter i denne skolekretsen frem mot Velkomstklassen Velkomstklassen startet opp på Tårnåsen skole høsten 2014, med 20 elever fra sju forskjellige land. Antall elever varierer. En del av elevene kommer ved skolestart, mens andre kommer i løpet av skoleåret. Alle elevene i klassen skrives inn på sin nærskole og har sin skoledag der to dager i uken. De er i velkomstklassen på Tårnåsen skole de tre andre dagene i uken. Tilbud om undervisning i velkomstklassen gjelder i inntil to år. De fleste elevene går ett år i velkomstklassen. Beskrivelse av skolebygg Tårnåsen skole består av tre bygg. Skolen ble bygget i 1972 med undervisningsfløyer og gymbygg. Oppbygging etter brann i gymbygget i 1997 omfattet arealer for 6-åringer og det nye administrasjonsbygget med helsestasjon. I 2004 ble det så bygget til noe undervisningsareal mot ballbanen i sør. Den nye skolen som sto ferdig i 2012 og inneholder areal for større samlinger samt undervisningsrom for en 3,5 parallellers skole. Administrasjonsbygget er koblet sammen til nybygget via et mellombygg med heis og trapperom. Det er ikke noen behov for ombygging eller rehabilitering av nybygget utover vanlig vedlikehold i neste tiårsperiode. Tilstanden til resterende bygningsmasse er relativt god, selv om det vil være behov for noen tiltak når det gjelder gymsalens ventilasjonsanlegg. 26

28 Dagens fysiske løsning Etasje Romtype Antall rom Netto m² Undervisningsbygg 1. etasje Undervisningsrom, personalsone Klasserom Spesialrom (bibliotek, data, keramikk, kjøkken, tekstil, sløyd, naturfag) etasje Undervisningsrom, SFO Klasserom Spesialrom (IKT) 1 8 SFO 1 93 Administrasjonsbygg Personalsone Personalsone (kontorer, arbeidsrom, personalrom) Gymbygg Undervisningsrom, fritidssenter Gymsal 211 Spesialrom (kjøkken, musikk, scene) 106 Fritidssenter 2 53 I kapasitetsberegningen er det brukt normtall på 2,5 m 2 da skolen har tilstrekkelig med grupperom. Arbeidsplasser og personalrom Arbeidsplassene er fordelt på trinnrom og er relativt trange. Skolen har et personalrom hvor hele personalet kan samles. Administrasjonsbygget er dimensjonert for en mindre skole (ikke endret da det ble bygget en større skole i 2012) og har behov for en utvidelse. Skolehelsetjenesten Skolehelsetjenesten har romslige lokaler i underetasjen på administrasjonsbygget. Det er god tilgjengelighet for elevene, og nærhet til lærerne som har arbeidsplasser i samme bygget. Bruk av skolelokalene utenfor skoletiden Gymsalen benyttes av Tårnåsen skolekorps, Kolbotn Idrettslag, Friskis og Svettis og Tårnåsen fritidssenter. Musikkrommet lånes ut til Tårnåsen skolekorps og Kulturskolen. Uteområder Tårnåsen skole blir kalt «Skolen i skogen» pga den flotte beliggenheten i skogkanten. Skolen ligger nært inntil bussforbindelse. Det er gode sykkel- og gangveier i området. Mulighet for utbygging og ombygging Tårnåsen skole har relativt liten tomt, og det vil ikke være mulighet for større utvidelse etter gjeldende reguleringsplan. SFO lokalisering og plassbehov SFO har fire baser, ett for hvert trinn. SFO bruker det samme uteområdet som skolen og benytter seg av nærområdet i den flotte skogen. 27

29 4.2.9 Vassbonn skole 2018/2019: 414 elever Maks. kapasitet: 588 elever Plankapasitet 95 %: 559 elever Antall elevgrupper: 19 Antall klasserom: 21 Matrikkel: Gnr 39 Bnr 760 Tomt: m² Bruttoareal bygg: m² Vassbonn skole ble bygget i Skolen ligger midt mellom Kolbotn sentrum, Mastemyr og Gjersjøen. Dagens situasjon og forventet utvikling av elevtall Vassbonn skole har maksimal kapasitet på 588 elever, det er nå 414 elever ved skolen. Skolen var ferdig rehabilitert i Vassbonn er en tre-parallellskole og har god kapasitet. I boligprogrammet er det lagt inn 320 leiligheter og 50 rekkehus/eneboliger. Det er i hovedsak knyttet til Kolbotn sentrum vest for jernbanen. For å avlaste Kolbotn skole ble det høsten 2015 iverksatt nye grenser for skoletilhørighet. Vassbonn skolekrets ble større som følge av endringene, og omfatter nå alle elever vest for jernbanen/nord for Kolben, samt Svartskog. Vassbonn vil få en stigning i antall elever frem mot Beskrivelse av skolebygg Vassbonn skole består av ett bygg. Skolen er bygget i 1980 og utvidet med gymsal i Skolen ble utvidet med tilbygg for 6-åringer i Skolen ble rehabilitert i og fikk nye tekniske anlegg som ventilasjon, elanlegg og overgang til vannbåren varme basert på bergvarme og varmepumpe. Som en del av regjeringens tiltakspakke i 2009 fikk skolen nye vinduer som er mer energivennlige og lettere å vedlikeholde. Det er ingen store rehabiliteringsbehov i kommende periode. Dagens fysiske løsning Etasje Romtype Antall rom Netto m² 1. etasje Undervisningslokaler, personalsone Klasserom Gymsal 1 98 Personalsone (lærerarbeidsplasser, kontorer, møterom, personalrom) etasje Undervisningslokaler, personalrom Klasserom Spesialrom (bibliotek, tekstil, keramikk, kjøkken, musikk, sløyd) Personalsone (møterom) 56 I kapasitetsberegningen er det brukt normtall på 2,5 m 2 da skolen har tilstrekkelig med grupperom. Arbeidsplasser og personalrom Vassbonn har lærerarbeidsplasser fordelt på to arbeidsrom. Skolens personalrom kan samle hele personalet. Det er to møterom i tilknytning til arbeidsrommene. Skolehelsetjenesten Skolehelsetjenesten har store lokaler med god standard, inngangen til lokalene er på baksiden av skolebygget. 28

30 Bruk av skolelokalene utenfor skoletiden Musikkstart og barnekor i regi av Kulturskolen et par dager i uka i SFO-tid. Etter skoletid er gymsalen i bruk alle dager fra kl.17. Ingierkollen slalåmklubb, Kolbotn Idrettslag, Kolbotn bordtennisklubb og Kolbotn bokseklubb. I tillegg benytter gruppene trimrommet. Noen helger låner skolen ut lokaler til Bokseklubben og Kolbotn garden. Kunstgressbanen brukes av KIL hver dag etter SFO-tid. Uteområder Vassbonn skole har et stort og variert uteområde som er betydelig oppgradert i I 2015 er det etablert ny stor kunstgressbane på idrettsanlegget. Skolen ligger med kort avstand til bussholdeplass. Det er gode gang- og sykkelveier i området. Mulighet for utbygging og ombygging Det er ikke mulighet for større utvidelse av skolen på dagens tomt etter gjeldende reguleringsplan. SFO lokalisering og plassbehov Det er utstrakt sambruk mellom skole og SFO. Hvert trinn har sin base. Alle SFO-basene har eget baserom, og i tillegg brukes klasserom og grupperom. Elevene bruker samme garderobe både i undervisningstid og SFO-tid. SFO bruker skolens uteområder. 29

31 Østli skole 2018/2019: 331 elever Maks. kapasitet: 442 elever Plankapasitet 95 %: 420 elever Antall elevgrupper: 15 Antall klasserom: 16 Matrikkel: Gnr 42 Bnr 41 Tomt: m² Bruttoareal bygg: m² Østli skole ble bygget i Skolen har en maksimal kapasitet på 442 elever, det er nå 331 elever ved skolen. I skolens maksimale kapasitet er det iberegnet en paviljong som ble oppført i år Østli er en to og en halv-parallellskole og har god kapasitet frem til nye utbyggingsområder kommer innen skolekretsen. Dagens situasjon og forventet utvikling av elevtall Østli skole har etter endring av skoletilhørighetsgrensen mot Greverud fått større skolekrets. Endringen ble gjort med virkning fra skolestart 2015 for første klasse. Det er lagt inn cirka 125 boenheter i skolekretsen frem til Det er utbygging av Ekornrud vest. Befolkningsfremskrivingene viser så langt at Østli vil ha tilstrekkelig kapasitet i årene frem mot 2030, men fordi nærområdene er i vekst, må utviklingen følges nøye. Beskrivelse av skolebygg Bygningsmasse på Østli skole består av tre bygg. Første etappe med hovedbygget er oppført i 1992, mens tilbygg på hovedbygg og gymbygget sto ferdig i Bygget er oppført med betong bæresystem og dekker samt forblending av kombinert støpt stein og trekledning. Bygget er i relativt god stand, men en del utskifting må påregnes på både tekniske anlegg og bygningskomponenter, hvor nytt tak bør prioriteres. I 2000 ble det oppført en paviljong av brukte brakkeelementer med tanke på cirka fem års bruk. Bygget står ennå, men vi bør vurdere om det skal rives. Dagens fysiske løsning Etasje Romtype Antall rom Netto m² Hovedbygg 1. etasje Undervisningsrom, personalsone Klasserom Spesialrom (bibliotek, keramikk, musikk, skolekjøkken, sløyd) Personalsone (kontorer, lærerarbeidsplasser, personalrom, skolehelse) etasje Undervisningsrom, personalsone, SFO Klasserom Kjeller Personalsone (lærerarbeidsplasser, kontor, møterom, personalrom) 244 SFO SFO 115 Gymbygg 1. etasje Undervisningsrom Gymsal Paviljong 1. etasje Undervisningsrom Spesialrom (musikk, forming) I kapasitetsberegningen er det brukt normtall på 2,5 m 2 da skolen har tilstrekkelig med grupperom. 30

32 Arbeidsplasser og personalrom Skolen har fire arbeidsrom med til sammen 28 arbeidsplasser. Skolen har ett møterom. Personalrommet brukes til fellesmøter for hele personalet. Skolehelsetjenesten Skolehelsetjenesten er lokalisert i første etasje, rett ved hovedinngangen. Det er en god lokalisering både ut fra tilgjengelig for elevene og samarbeid med skolens ansatte. Uteområder Skolen har et stort uteområde med variert terreng. Skolen har fotballbane med kunstgress og flere lekeapparater. Det er god standard på uteområdet. Skoleveien byr på store trafikale utfordringer rundt Marens vei. Det er gangavstand til tog og buss. Bruk av skolelokalene utenfor skoletiden Oppegård Idrettslag benytter gymsalen og bruker kunstgressbanen hver dag etter skoletid. Musikkrommet i Paviljongen blir brukt av kulturskolen Myrvoll sekstetten og Sofiemyr skolemusikkorps. Mulighet for utbygging og ombygging Det er mulighet å utvide Østli skole innenfor gjeldende reguleringsplan. SFO lokalisering og plassbehov Skolen har tre SFO-baser. Elevene benytter samme garderobe både i undervisnings- og SFO-tid. SFObasene er i tilknytning til elevenes klasserom og har sambruk med undervisningsdelen. 1. trinn er den eneste basen som er i en annen etasje enn klasserommene. Den er i underetasjen sammen med elevenes garderobe. Denne basen er opprinnelig et bomberom og ikke egnet for mange barn. Det er lite hensiktsmessig at klasserom og SFO/garderobe er fordelt mellom to etasjer. Skolekjøkkenet brukes til matlaging for alle tre baser. I tillegg brukes gymsal og bibliotek. SFO bruker hele skolens flotte uteområde, golfbanen og ulike bålplasser i skogen. 31

33 4.3 Ny ungdomsskole Prosjektkontoret er i gang med forprosjektet for ny ungdomsskole og idrettshall. I formannskapsmøte (sak 66/18) ble første del av forprosjektet behandlet. Det ble fremlagt to design, hvor det ene var et delt alternativ, og det andre et alternativ hvor skole er plassert ovenpå idrettshallene. Sistnevnte, omtalt som terrasse, ble valgt i formannskapsmøtet. Fokuset på sambruk er meget viktig. Prosjektet jobber for en fleksibel løsning som ivaretar at flest mulig rom og funksjoner kan brukes både på dagtid og kveldstid. Prosjektet er nå i gang med å jobbe videre med design terrasse med de overnevnte føringer. Det skal i løpet av august/september arrangeres flere brukermøter hvor brukernes behov og ønsker knyttet til de ulike rom og løsninger kartlegges. Dette er viktig for å sikre et gjennomarbeidet og velfungerende romprogram. Parallelt med dette pågår det et arbeid for å sikre gode gangforbindelser og uteområder i forbindelse med områdereguleringen. Prosjektkontoret er i gang med å rigge det videre prosjektet for en samspillsentreprise. Dette innebærer at entreprenør kommer inn tidligere i prosessen. Det jobbes mot å ha en entreprenør på plass i samspillet i løpet av oktober/november. En slik løsning vil gi bedre kontroll på det endelige resultat og at kommunen har god kontroll på kostnadene. Prosjektkontoret er i gang med å rigge det videre prosjektet for en samspillsentreprise. Dette innebærer at entreprenør kommer inn tidligere i prosessen. Det jobbes mot å ha en entreprenør på plass i samspillet i løpet av januar En slik løsning vil gi bedre kontroll på det endelige resultat og at kommunen har god kontroll på kostnadene. I løpet av året og frem til sommer 2019 skal hele forprosjektet stå klart med alt av tegninger og teknisk underlag og med en målpris som man er kommet frem til i fellesskap. Dette er et omfattende arbeid, og det vil i løpet av denne fasen også være medvirkning både i kommunen og med brukere. Endelig målpris vil legges frem for kommunestyret som for beslutning om investering høst Et prosjekt med slikt omfang er krevende. Innflytting i ny skole bør legges til skolestart og en realistisk ferdigstilling er innen utgangen av 2021, med påfølgende prøvedrift og klar til skolestart Follo barne- og ungdomsskole (FBU) Oppegård kommune er deleier i den interkommunale grunnskolen FBU, lokalisert i Ski kommune. Skolen gir spesialundervisning for elever som har store og sammensatte læringsvansker og behov for tilrettelagt undervisning. Foresatte må søke om inntak på grunnlag av en sakkyndig vurdering fra Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Skolen har elever fra alle de sju Follo-kommunene. Skoleåret 2018/2019 har skolen 49 elever fordelt på 9 klasser på trinn. Oppegård kommune har en eierandel for 12 elevplasser. Skolen flyttet inn i helt nye lokaler i august 2018, like nord for Haugjordet ungdomsskole i Ski kommune. 32

34 4.5 Friskole WANG Ung Oppegård kommune har et vedtak om etablering av en friskole i tilknytning til ny hall og ungdomsskole (KST 37/17, verbalvedtak 11). WANG Ung har søkt om etablering av en toparallellskole i Oppegård og fått dette godkjent av Utdanningsdirektoratet. Det har vist seg vanskelig at de etablerer seg i den nye skolen, pga problemer med momskompensasjon og egnede lokaler. Det er derfor uvisst hvor de til slutt velger å etablere seg og hvilke konsekvenser dette får for elevtallet i ungdomsskolen i Oppegård. 33

35 5 Veien videre Denne rulleringen av skolebruksplanen bygger på vedtaket for skolebruksplanen (sak 20/2016): «Skolebruksplanen rulleres og legges frem for kommunestyret hvert andre år med fokus på kapasitet. Det skal utarbeides en plan for hvilke tiltak som skal settes inn når elevgrunnlaget overstiger 95 prosent av maksimal kapasitet ved en skole.» 5.1 Plan for skoleutbygging Ved innhenting av tall i Grunnskolenes informasjonssystem (GSI), skoleåret 2018/19 er det tre skoler som ligger tett opptil eller over 95 % av maksimalkapasitet. Kolbotn skole har 371 elever, 95 % kapasitet er 349 elever Sofiemyr skole har 385 elever, 95 % kapasitet er 356 elever Greverud skole har 588 elever, 95 % kapasitet er 558 elever 1. Kolbotn skole: Kommunestyrevedtak sak 54/2018 for Kolbotn skole lyder: 1. Forprosjektet vedtas innenfor kostnadsramme lik 444,33 mill. kroner, tidsplan og gjennomføringsmodell 2. Solkollen velges som plassering for midlertidig skole i gjennomføringsperioden. 2. Sofiemyr skole er vedtatt revet og tomten skal selges og om å rehabilitere Fløysbonn skole (KST 37/2017). «Kommunen har gjennomført to tekniske karlegginger av bygningen(fløysbonn). Den siste og mest omfattende kartleggingen viser at bygningen er i så dårlig teknisk forfatning at det må vurderes om en ombygging og oppussing av denne er hensiktsmessig og lønnsom» (FSK 28/2018). Utfra dette er det satt i gang en konseptvalgutredning (KVU) for barneskole på Sofiemyr. Prosjektet arbeider med to alternativer, omgjøring/påbygg av eksisterende skole (Fløysbonn) eller riving av Fløysbonn og bygging av ny skole på Fløysbonntomta. Ved bygging av ny skole er det mulig å legge til rette for både inkludering og et egnet pedagogisk tilbud til elever med ulike former for funksjonshemming. Ved å inkludere Sofiemyråsen kompetansesenter rent fysisk i en ny Sofiemyr skole vil forholdene ligge bedre til rette for å dele på spesialistkompetansen, samt mulighet for å ivareta også andre elevgrupper med spesielle behov. En ny skole vil være bedre tilrettelagt med tanke på en mest mulig transparent og åpen undervisningsform. 3. Greverud skole: For å ivareta kapasiteten på Greverud skole ble det i 2015 og 2016 leid inn moduler. I prognoser i Skolebruksplanen var det forventet at elevtallet på Greverud skole skulle flate ut og sannsynligvis synke noe. Dagens elevtall viser at denne prognosen ikke stemmer. Skolen opplever en tilgang hvert skoleår og er nå oppe i 588 elever. Greverud må vurderes som barneskole også for elever fra Langhus. En naturlig grense vil kunne være krysset Oppegårdveien Langhusveien. Avstand til skolen for disse elevene vil være inntil to km. Slik prognosen ser ut i dette området nå vil dette dreie seg om rundt 20 elever hvert år. Det arbeides med flere forslag til rehabilitering og utbygging. Det er vurdert skoletomt i området på grensen mellom Ski og Oppegård, uten at det ble funnet egnede tomter. 34

36 Det er til vurdering både en skole i Rolf Presthusvei og rehabilitering av Greverud skole. Det vurderes om parkeringsplassen kan bebygges (KST 37/2017). En helhetlig vurdering av Greverud skole vil komme som KVU/mulighetsstudie vinteren I vedtaket for skolebruksplanen pkt. 3: «Frem mot 2030 skal Oppegård kommune utvikle en skolestruktur med tre ungdomsskoler og seks barneskoler, hvor hver ungdomsskole rekrutterer fra to barneskoler.» «Et prosjekt omfatter etablering av ungdomsskole som erstatning for Hellerasten og Fløysbonn ungdomsskole. Etter behovsvurdering legges det til grunn en sju-parallellskole for å dekke fremtidens behov (630 elever). I forbindelse med ungdomsskolen skal det også etableres en idrettshall med mål om 4 spilleflater. I tillegg til spilleflater kommer nødvendige tillegg som garderober, tribuner, styrkerom, erstatning for bryterhus og klatrefasiliteter. Skolen og idrettshallen skal ses i sammenheng, med mest mulig grad av sambruk av funksjoner. Ny ungdomsskole er under planlegging på Sofiemyr. Når den står ferdig vil elevene fra Tårnåsen og Sofiemyr ha tilhørighet til denne ungdomskolen.» Skolebruksplanen la opp til at elever på Østli skole skulle ha skoletilhørighet på Flåtestad skole. For å kunne ivareta intensjonen i Skolebruksplanen vil det være behov for en utvidelse av Flåtestad skole. 5.2 Skolestruktur og skoletilhørighet Innledningsvis sier vi at målet med å revidere skolebruksplanen er å gi en helhetlig vurdering av hva som er den meste hensiktsmessige skolestrukturen frem mot en sammenslåing og de nærmeste årene i Nordre Follo. Ved en gjennomgang av forskrift for skoletilhørighet ser vi at ved å bruke denne aktivt kan vi oppnå fordeler som vil gjøre utbygging og kapasitet ved skolene våre mer fleksible. Forskriften bør til enhver tid bidra til en best mulig utnyttelse av kapasiteten på alle skoler Kolbotn skole Kolbotn bygges som en fire-parallellskole, dette vil gi kommunen en reservekapasitet i de nærmeste årene. Det er uvisst hvor mange barn som flytter inn i sentrum, men størrelsen på skolen kan forsvares ved at skolen er lett tilgjengelig for elever fra flere områder. Endring i grensejusteringer vil gjøre at Kolbotn for eksempel kan ta i mot elever som i dag har tilhørighet til Vassbonn, Tårnåsen og Sofiemyr. Ledig kapasitet kan også benyttes av elever som må flytte fra skoler under nybygg/rehabiliteringsperioder. Elevene fra Svartskog fikk tilhørighet til Vassbonn ved forrige endring av skoletilhørighet. Det viser seg at de fleste søker seg over til Kolbotn skole. Den nye Kolbotn skole vil ha god kapasitet til å ta i mot elever fra Svartskog. Ved en endring av skoletilhørighet bør disse elevene igjen få tilhørighet til Kolbotn. Når Kolbotn skole står ferdig, og Beredskapssenteret kommer på Taraldrud, må det vurderes om kommunens velkomstklasse skal flyttes fra Tårnåsen til Kolbotn skole Sofiemyr og Østli Skoletilhørighet for elever fra Trelasttomta/Skogsåsen er Sofiemyr skole. For disse elevene vil det være kortere avstand til Østli skole. Rådmannen vurderer at skoletilhørighet for disse elevene på sikt vil være Østli skole. Østli skole har i dag store utfordringer med trafikk til og fra skolen i Marens vei, som ikke har fortau. Kommuneplanen foreslår utbygging sør for Tverrveien, og dette vil muliggjøre 35

37 en ny innfart til skolen. Inntil ny atkomstvei til Østli er på plass anbefaler rådmannen at denne skoletilhørighetsgrensen ikke endres Flåtestad, Fløysbonn og ny ungdomsskole I våre forskrifter for skoletilhørighet kan elever/foresatte velge skoletilhørighet. Dette er et valg som enkelte benytter seg av. For Flåtestad og Fløysbonn skoler kan dette være en utfordring. De fleste elevene ved Østli skole velger å søke seg til Flåtestad ved overgang til ungdomsskole. Flåtestad skole har ikke kapasitet til å ta i mot alle elevene som søker gjesteplass, mens Fløysbonn skole har god kapasitet til alle elevene. Skoletilhørighet for elever ved Østli er Fløysbonn skole. Rådmannen vurderer at tildeling av fast skoleplass vil være en måte å løse dette på inntil Flåtestad skole er bygget ut med en base til. Ut fra dagens elevtall vil det være kapasitet til å ta imot elever fra Østli på Fløysbonn frem til ny ungdomsskole står ferdig i Flåtestad skole vil likevel ha behov for personalrom og grupperom. Det må vurderes om en enkel ombygging vil kunne i vareta disse behovene inntil skolen blir utbygd. Ledig kapasitet ved ny ungdomsskole kan benyttes til sambruk for Sofiemyr skole inntil ny barneskole er ferdig. Ledig kapasitet kan også benyttes av elever som må flytte fra skoler i byggeperioder Prioriteringer Vedtak KST Tiltakene prioriteres i følgende rekkefølge: 1. Rådmannen utarbeider forslag til ny forskrift for skoletilhørighet. Det skal ses spesielt på grensene mellom Kolbotn og Tårnåsen, Tårnåsen og Sofiemyr, Sofiemyr og Østli, og Østli og Greverud. Forskriften skal rulleres etter hvert som tiltakene i skolebruksplan gjennomføres. Selv om man ikke kan vedta fremtidige grenser så bør saken beskrive mulige fremtidige grenser etter at tiltakene i skolebruksplan er helt eller delvis gjennomført. Ved rullering av forskriften skal det vurderes å opprettholde muligheten for fritt skolevalg 2. Kolbotn skole bygges ut og rehabiliteres 3. Det bygges ny ungdomsskole på Sofiemyr i tilknytning til ny idrettshall 4. Nybygg Sofiemyr skole på dagens Fløysbonn-tomt 5. Utbygging og rehabilitering av Greverud skole 6. Utbygging av Flåtestad skole 7. Utvidelse av Østli skole. Dette forutsetter ny skolevei i forbindelse med boligprosjekt langs Tverrveien. 36

38 6 Referanser Forskrift om skoletilhørighet i Oppegård kommune. gjeldende_fra_1_august_2015.pdf Helse- og omsorgsdepartementet (FOR ): Forskrift om miljørettet helsevern Helsedirektoratet (2014) Miljø og helse i skolen Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Nasjonal rådgivningstjeneste for skoleanlegg, Nasjonal rådgivningstjeneste for skoleanlegg (2016). Nye nettsider for fysisk læringsmiljø NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole. NOU 2015:18. Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Oppegård kommune ( ): Kommuneplan. Opplæringsloven. (2006). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Hentet fra URL: Kunnskapsdepartementet (2017). Lærelyst tidlig innsats og kvalitet i skolen. Meld. St. 21 ( ). Hentet fra Utdanningsdirektoratet: Nærskoleprisnippet og skolekretsgrenser. Tolkningsuttalelse. Utdanningsdirektoratet/Norconsult v/julie Norsted og Harald Høgh (2015): Presentasjon av arealnormer for grunnskoler i fem kommuner. Notat. 37

39 Barneskolekretser Oppegård Målestokk 1:25000

40 Barneskolekretser Oppegård Greverud skolekrets Målestokk 1:7000

41 Barneskolekretser Oppegård Kolbotn skolekrets Målestokk 1:9000

42 Barneskolekretser Oppegård Sofiemyr skolekrets Målestokk 1:9000

43 Barneskolekretser Oppegård Tårnåsen skolekrets Målestokk 1:7000

44 Barneskolekretser Oppegård Vassbonn skolekrets Målestokk 1:23000

45 Barneskolekretser Oppegård Østli skolekrets Målestokk 1:11000

46 Ungdomskolekretser Oppegård Målestokk 1:25000

47 Ungdomskolekretser Oppegård Fløysbonn skolekrets Målestokk 1:11000

48 Ungdomskolekretser Oppegård Flåtestad skolekrets Målestokk 1:8000

49 Ungdomskolekretser Oppegård Hellerasten skolekrets Målestokk 1:7000

50 Ungdomskolekretser Oppegård Ingieråsen skolekrets Målestokk 1:23000