Mekaniske komplikasjoner etter hjerteinfarkt & behandlingsstrategier ved kardiogent sjokk
|
|
- Filip Økland
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Trondheim 16. oktober 2018 Mekaniske komplikasjoner etter hjerteinfarkt & behandlingsstrategier ved kardiogent sjokk Lars Aaberge Kardiologisk avd - Rikshospitalet
2 Kardiogent sjokk 1. Årsaker 2. Definisjon 3. Behandlingsprinsipper
3 Mortalitet: 80-90% 45-70% Tiltak som bedrer overlevelsen: Tidlig revaskularisering Medisinsk behandling Mekanisk støtte God organisering
4
5 Årsaker til kardiogent sjokk 1. Koronarsykdom/infarkt 60-80% 1. Pumpesvikt 2. Mekaniske komplikasjoner 2. Etter åpen hjertekirurgi 1. lang ischemitid 2. Inkomplett revaskularisering 3. Hø/ve ventrikkelsvikt 3. CMP 1. Takotsubo, peripartum, dilatert, HCM 4. Myokarditt 5. Arytmier
6 Andre årsaker til kardiogent sjokk 1. Hypertensiv hjertesykdom 2. Klaffefeil 1. Akutte insufficienser (aortadisseksjon, endokarditt, chordaruptur) 2. Mitralstenose, aortastenose 3. Ventiltrombose 3. Sepsis med myokard-depresjon 4. Medfødte hjertelidelser 5. Hjertekontusjon 6. Medisinske tilstander 1. thyreotoxikose, anemi 2. phaeopchromocytom 3. Lunge-emboli 7. Høyre ventrikkel infarkt 8. Dekompensert/forværring av kronisk svikt 9. Rejeksjon = alt som reduserer hjertefunksjonen betydelig
7 Mekaniske komplikasjoner ved hjerteinfarkt 1. Sviktende pumpefunksjon 2. Papillemuskelruptur med stor mitralinsufficiens (chordaruptur?) 3. Ventrikkel septum ruptur (VSR) 4. Ruptur av fri vegg/pseudoaneurysme 5. Aneurysmer 6. Tamponade (hemoperikard) 7. Hematom 8. Takotsubo
8 Mekaniske komplikasjoner til AMI Sviktende pumpefunksjon: Store infarkter Små ventrikler Uttalt VVH OBS!! pumpesvikt + fyllningssvikt CO/CI
9 Mekaniske komplikasjoner til AMI Mitralinsuff: Chordae Papillemuskel ringdilatasjon Klinikk Ekko Mek sirk støtte Kirurgi (?)
10 Mekaniske komplikasjoner til AMI VSR (ventrikkelseptum ruptur) Nyoppstått (grov) bilyd Hemodynamisk ustabil / sjokkutv Klinikk & ekko Mek sirkulasjonsstøtte Kirurgi/perkutan intervensjon
11 Ruptur av fri vegg
12 Mekaniske komplikasjoner til AMI Venstre ventrikkelaneurysme Klinikk: Svikt Arytmier
13 Intramuralt hematom
14 Pseudoaneurysme ruptur som gikk bra..
15 Ruptur av LAD... og etter resc, dren og stentgraft
16 KLINISK diagnose!! Takykardi SBT CVP Diurese DRENASJE Tamponade
17 Kvinne, f-78 ST-elevasjon og pågående brystsmerter Takotsubo..
18 Kardiogent sjokk Low output syndrome Severe Cardiogenic shock Puls Syst BT Cardiac Index PCWP Diurese Hypoperfusjon SVRI!! Kardiogent sjokk: Syst BT < 90mmHg uten hypovolemi Puls >100/min Timediurese <0.5ml/kg/t med eller uten tegn til stuvning PCWP > mmhg CI < L/min/m² Høyre ventrikkelsvikt: Lavt minuttvolum Høyt CVP Hypotensjon Leverstuvning
19 Kardiogent sjokk (KS) - subgrupper van Diepen S et al, AHA Scientific Statement, Circulation 2017;136:e232-e268
20 ESC Guidelines 2016: The diagnosis and treatment of acute heart failure
21 Normal perfusjon 3,5 Normalt Stuvningssvikt 3,0 Varm & tørr Varm & våt Mild hypoperfusjon Alvorlig hypoperfusjon CI 2,5 2,2 1,5 1,0 Hypovolemisk sjokk Kald & tørr Kardiogent sjokk Kald & våt Lungeødem 0, Hypovolemi PCW Lungestuvning
22 Kardiogent sjokk er så mangt! 3,5 ARYTMIER! 3,0 Normal Stuvning CI 2,5 l/min/m 2 2,2 1,5 Volum Mildt KS 1,0 Hypovolemisk sjokk Moderat + Alvorlig KS 0,5 Refraktært KS PCWP mmhg Forrester klassifisering
23 Kardiogent sjokk Prinsipper Klinisk Triage Diagnostikk og hemodynamikk! Behandling: 1. Medisinsk (Årsak) 2. Revaskularisering (Årsak) 3. Ventilasjonsstøtte 4. Mek komplikasjoner 5. Inotrope medik 6. Mekanisk sirkulasjonsstøtte 1. IABP 2. Impella 3. ECMO Destination Død Recovery LVAD / TX
24 NB!! Effekten av afterload-reduksjon
25 Anbefaling og bevisgrad av ulike tiltak ved kardiogent sjokk Anbefaling Bevis Revaskularisering (PCI/trombolyse/ACB) Diuretika (ved stuvning) I B/C I A Nitroglycerin (BT>90mmHg) IIa B Nitroprussid (BT>90mmHg) IIa B Dopamin IIb C Dobutamin IIb C Phosfodiesterasehemmere IIb C Levosimendan IIb C Adrenalin IIb C Noradrenalin (hvis de andre ikke virker) IIb B CPAP/BiPAP IIa B Mekanisk sirkulasjonsstøtte IIa C ESC Guidelines 2016: The diagnosis and treatment of acute heart failure
26
27 Tidlig revaskularisering Kardiogent sjokk pga VV-svikt ved AMI p=0,11 p=0, (%) ACB/PCI Medisinsk behandling N = 152 N = dager 6 mnd SHOCK trial, Hochman et al, NEJM 1999;341: PCI 64% og ACB 36% ACB ved kardiogent har dårlig prognose PCI foretrekkes
28 CULPRIT-SHOCK, Thiele et al, NEJM PCI på culprit eller alt? N=706 pasienter med kardiogent sjokk, hjerteinfarkt og flerkarsykdom, BT 100/60 (75), Puls 90
29 Pasienter som trengte inotropi N=664 N=663 Mebazaa et al, JAMA 2007;297:
30 Effect of Levosimendan on the Short-Term Clinical Course of Patients With Acutely Decompensated Heart Failure REVIVE trial Pasientene opplevde bedring av symptomene, men hadde flere alvorlige kardiovaskulære hendelser Packer et al, JACC Heart Fail 2013; 1 (2): Better late than never: a welcome publication of tardy clinical trial results. Califf, JACC Heart Fail 2013; 1 (2):
31 NEJM 2010;362:
32 Monitorering Arteriekran Blodtrykk Arteriell blodgass Laktat CVK CVP SvO 2 Swan Ganz / PICO /LIDCO CO/CI CVP (~HA-trykk) PCWP eller wedge (~VA-trykk) SVR(I) (perifer karmotstand) PAP (lungearterietykk) SvO 2 (sentralvenøs oksygenmetning) Ikke glem Ekko! (Diagnose + hemodynamikk)
33 Taiming og seleksjon av pasienter 3,5 3,0 Normal Stuvning Vasodilaterende CPAP/BiPAP/resp (Diuretika) 2,5 CI l/min/m 2 2,2 1,5 1,0 Hypovolemisk sjokk IABP Impella ECMO/LVAD Vasodilatere & stimulere (Inotropi) 0, PCWP mmhg
34 Intra Aortic Balloon Pump Indikasjoner: Kardiogent sjokk/myokardsvikt etter infarkt?? Shock I og II Akutt stor mitralinsuffisiens Akutt VSR Akutt svikt; akutt forverring, myokarditt Kronisk svikt; CMP, (bridge ) Pre- og postoperativt Trang ve hovedstammestenose (bridge to CABG / PCI)?? UAP bridge to CABG / PCI / VAD Ventrikulære arytmier post-mi
35 N=299 N=301 STEMI Ingen invasiv/noninvasiv hemodynamisk monitorering (CO/CI) Systolisk BT 90% fikk katekolaminer NA 25%, A 75%, Dobutamin 50%, Dopamin 5% 10% crossovers Pasient seleksjon: Mildt/moderat alvorlig og >50% var sedert på respirator 84% fikk IABP etter prosedyren Subgruppe analyser: Gode resultater <50 år og pasienter uten hypertensjon IABP var trygt IABP SHOCK II trial, Thiele et al, NEJM 2012;367: & Lancet 2013;382:
36 Substudie av store FVI med liten tilbakegang av ST-hevning CRISP-AMI trial, Van Nunen et al, Eurointervention 2015;11:
37 IABP virker ikke! Kardiogent sjokk hos en pasient med DCM, anuri og BT 50 mmhg
38 IABP Pro Con IABP + Trombolyse/PCI/CABG: Sykehus dødelighet SHOCK trial registry, Sanborn et al, JACC 2000;36: Bedret hemodynamikk, men ikke overlevelse Meta-analysis, Unverzagt et el, Cochrane Database Syst Rev 2011;7:CD IABP + Tidlig trombolyse: 30-dagers og 1-års dødelighet GUSTO-I trial, Anderson et al, JACC 1997;30: Ingen bedret overlevelse, og risiko for slag/blødning Meta-analysis, Sjauw et al, Eur Heart J 2009;30:459-68
39 Impella Indikasjoner: Kardiogent sjokk Bridge to recovery Bridge to destination (TX, LVAD) High-risk intervention? Tidsbegrenset bruk Hemolyse Koronarsirkulasjonen? Evidens--? 2,5-3,8-5 l/min Venstre- og høyresidig
40 Impella RP Høyre ventrikkel svikt Post TX Post VSD lukning Post LVAD CO: 4.0 l/min (Impella RP) 22F pumpe på 11F kateter via v.femoralis til VCI (inflow) og arteria pulmonalis (outflow) inflow outflow
41 N=26 IABP vs Impella LP2.5 Impella LP2.5 bedret CI og diast BT vs IABP 30-dagers mortalitet 46% i begge grupper ISAR-SHOCK trial, Seyfarth et al, JACC 2008;52: IMPRESS in STEMI trial og RECOVER II trial er stoppet pga lav inklusjonsrate N=34 Impella Recover 2.5 vs 5.0 Rask innsettelse av Impella 5.0 eller skifte fra 2.5 bedrer muligens overlevelsen Engstrøm et al, Crit Care Med 2011;9: Impella CP (3.7)?
42 ECMO ExtraCorporal MembranOxygenering veno-arteriell veno-venøs Indikasjoner: Kardiogent sjokk/hjertestans Bridge to recovery Bridge to destination (TX, LV) Tidsbegrenset bruk HØY RISIKO & ressurskrevende
43 Extra Corporeal Membrane Oxygenation Veno-Arteriell: 18-31F inflow kanyle i HA via v.femoralis F outflow kanyle i aorta descendens via a.femoralis. CO, MAP, oksygenering, CO: >4.5 l/min Veno-Venøs: Inflow fra en stor vene til ECMO. Outflow med oksygenert blod til en annen stor vene.
44 ECMO Bedret overlevelse ved postoperativt refraktært kardiogent sjokk Doll et al, Ann Thorac Surg 2004;77: Bedret overlevelse ved fulminant myokarditt Asaumi et al, Eur Heart J 2005;26: Bedret overlevelse ved STEMI med refraktært kardiogent sjokk ved PCI Sheu et al, Crit Care Med 2010;38: Systemic inflammatory response hvite lunger Nyresvikt Ischemi i UX Blødning Sepsis
45 Left Ventricular Assist Device og RVAD
46 Når er det nok? Er det lagt en plan videre? Bro til helbredelse, avgjørelse eller TX? Endebehandling?
47 Bakenforliggende tilstand m /komplikasjoner Revaskularisering Andre medisinske tilstander Mekaniske komplikasjoner Behandle annen organskade Respirator, dialyse, infeksjoner etc Bedre hemodynamikk (Bedre kliniske mål på hjertesvikt!) Vasoaktive medikamenter Mekanisk sirkulasjonsstøtte: IABP, Impella, ECMO Destination. Oppsummering (I) Recovery (reversibel tilstand?), LVAD, TX, død Irreversibelt sjokk er vanskelig å snu (SIRS): Organisering og infrastruktur (sentralisert oppgave) TIDEN AVGJØRENDE!
48 Oppsummering (II) Bruk av mekanisk sirkulasjonsstøtte er kontroversielt og avhenger av etiologi, hemodynamiske status, målet med behandlingen (destination). RCT er mangler Timing og seleksjon av type mekaniske support avgjørende IABP er ikke default ved STEMI og low output, men kan være bra for subgrupper av STEMI, CM, stor MI og mekaniske komplikasjoner (studier mangler) Perkutane VAD gir bedre hemodynamikk enn IABP, men er mer invasivt og har høyere risiko for komplikasjoner (blødninger, embolier, arytmier, sepsis). ECMO er mest effektivt og mest invasivt, har tidsbegrenset bruk og har de alvorligste komplikasjoner (infeksjoner, sepsis, multiorganskade), selv om nyere ECMO-systemer har gjort behandlingene enklere. Destination avgjørende.
49
50 PICCO og LiDCO Bra ved hemodynamisk monitorering av hjertefriske pasienter Enklere i bruk enn Swan-Ganz Lite egnet ved redusert venstre ventrikkel funksjon (kardiogent sjokk) og IABP/Impella
51 SvO 2 Tas fra AP eller distalt CVK-løp SvO 2 gir tidlig indikasjon på endringer i CO (før puls, BT og CO målinger) Normalverdi; 60-80% Lave verdier: CO, Hb og SaO 2. Dvs O 2 tilførsel til vev. Høye verdier: Hypotermi, sepsis, shunt og cyanidforgiftning. Dvs O 2 opptak i vev.
52 Laktat Brukes til vurdering av oksygenering og perfusjon Ta prøve fra samme sted arterieblod gir minst variasjon Laktat spiller en viktig rolle i energimetabolismen og produseres normalt i en rekke vev Leveren spiller hovedrollen i eliminasjonen og nyrene en mindre rolle. Kun høye verdier har klinisk relevans: Økt produksjon: Tilstander som stimulerer anaerob metabolisme: Hypoksi (absolutt eller relativ), tiaminmangel (pyruvat omdannes da til laktat i stedet for til acetyl-coa), enzymdefekter (medfødte stoffskiftesykdommer, mitokondriesykdom), intoksikasjon (salisylater) eller giftstoffer (metanol, cyanid), etanolinntak (gir sjelden høy laktatproduksjon), metforminterapi. Kreftsykdom kan gi refraktær laktacidose pga mulig økt laktatproduksjon i tumorvev (Warburgeffekten) kombinert med redusert eliminasjon. Redusert eliminasjon: Leversvikt, nyresvikt, hypoperfusjon av perifert vev, tiaminmangel. Feilmåling i forbindelse med etylenglykolforgiftning (interferens mellom metode og nedbrytningsprodukter). Diabetisk ketoacidose er ofte assosiert med laktacidose. Mekanismen er ikke avklart.
53 Daglige behandlingsmål!! Hgb > 10 SaO2 > 95 TD > ml (>0,5 1 ml/kg/min) MAP > (koronar- og nyreperfusjon) CVP 8 12?? PAP < 30?? PCW < 18? Na , K 3,5 4,5 Bl.s 4,5 6,5 PAR SVR(I) SvO 2 - (>60.)
54 Hvor høyt CO? Timediurese 0,5-1,0 ml/kg
55 Swan-Ganz kateter (Ic)
56 Swan-Ganz kateter SvO 2 Temperatur Termistorkonnektor (CO) CVP (prox løp). Evt iv port Iv tilgang (vi har ikke denne) PAP (dist løp). SvO 2 blodpr. Wedge, 2ml sprøyte tilkoblet
57 Dosering av inotrope medik Dopamine < 2-3 g/kg/min > 2-5 g/kg/min > 5 g/kg/min Renale effekter; bedrer nyreperfusjon Stim -receptorer; øker CO Stim -receptorer og -receptorer Dobutamine 2-20 g/kg/min 1 og 2-receptorer (Obs toleranse) PDE-I Additiv effekt med dobutamine, Milrinone g/kg/min foretrekkes om samtidig min betablokkade Enoximone Levosimendan (Simdax R ) g/kg/min g/kg/min g/kg/min 12 g/kg/min i 10 min g/kg/min Ca-sensitizer, åpner K-kanal, PDE-I? Aktive metabolitter T/2 80 timer, også renal utskillelse; obs nyresvikt! Virker ved betablokkade Adrenalin g/kg/min 1 mg bolus ved rescus. Stim -receptorer + 1 og 2- receptorer Nor-adrenalin g/kg/min Stim vesentlig -receptorer
58 Reseptor stimulert Hemodynamisk effekt 1 2 Dopamin CO Perif. motst Frekvens Isoprenalin + + Dobutamin + (+) (+) Nyreflow Myokard O2- behov Afterload Dopamin Noradrenalin (+) Adrenalin Levosimendan + PDE-I - Vasopressin Nitroglycerin Nitroprussid ACE-hemmer
Mekaniske komplikasjoner etter hjerteinfarkt & Behandlingsstrategier ved kardiogent sjokk
Trondheim 11. oktober 2016 Mekaniske komplikasjoner etter hjerteinfarkt & Behandlingsstrategier ved kardiogent sjokk Lars Aaberge Kardiologisk avd - Rikshospitalet Mortalitet: 80-90% 45-70% Tiltak som
DetaljerKardiogent sjokk. NSFLIS FAGKONGRESS Tromsø 21 september v/ Anne Skogsholm, overlege medisinsk intensiv UNN
Kardiogent sjokk NSFLIS FAGKONGRESS Tromsø 21 september 2017 v/ Anne Skogsholm, overlege medisinsk intensiv UNN Kasus1kk 1 Kvinne 37 år hjelpepleier. Sønn 4 år. Tidl frisk. Bror død 11 år av hjertesvikt
DetaljerKurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 11. oktober 2016
Kurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 11. oktober 2016 Mekanisk sirkulasjonsstøtte - Impella Rune Fanebust Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus Oversikt Hva er en Impella og hvordan virker
DetaljerTrygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål. Diagnostikk og monitorering
Trygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål Diagnostikk og monitorering Disposisjon: Monitorering: Hva ønsker vi å bedømme? Venstre ventrikkel fylningstrykk Venstre atrium trykk (PCWP) Pulmonale trykk
DetaljerHjertesvikt Klinisk syndrom som karakteriseres av at hjertet ikke klarer å forsyne kroppen med nok blod Medfører redusert vevsperfusjon og etter hvert
Moderne hjertesviktbehandling Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud HF Medisinsk avdeling Hjertesvikt Klinisk syndrom som karakteriseres av at hjertet ikke klarer å forsyne kroppen med nok blod Medfører redusert
DetaljerHjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007
Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007 Stein Samstad Klinikk for hjertemedisin 1 Akutt lungeødem Behandling Sviktleie (Heve overkropp/senke bena) Oksygen Morfini.v. Nitroglyserin sublingualt så i.v.
DetaljerPiCCO ved hjertesvikt. Eirik Qvigstad Overlege Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning OUS, Ullevål sykehus
PiCCO ved hjertesvikt Eirik Qvigstad Overlege Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning OUS, Ullevål sykehus 23.10.2018 PiCCO ved hjertesvikt 1) Akutt hjertesvikt 2) PiCCO 3) Hemodynamikk 4) 1+2+3 = utfordrende?
DetaljerHemodynamikkk ved hjertesvikt - invasiv og non-invasiv monitorering
Hemodynamikkk ved hjertesvikt - invasiv og non-invasiv monitorering Geir Øystein Andersen Hjertemedisinsk intensiv og overvåkning Oslo universitetssykehus Ullevål Hemodynamikk Pasienter med ulik grad av
DetaljerPRESSORBEHANDLING? (de aller fleste vasopressorer har også er positiv inotrop effekt)
PRESSORBEHANDLING? (de aller fleste vasopressorer har også er positiv inotrop effekt) Helge Opdahl, overlege, dr. med. NBC senteret og Akuttmedisinsk avdeling OUS Ullevål Tilfredsstillende DO 2 er en forutsetning
DetaljerHemodynamikkk ved hjertesvikt - invasiv og non-invasiv monitorering
Hemodynamikkk ved hjertesvikt - invasiv og non-invasiv monitorering Geir Øystein Andersen Hjertemedisinsk intensiv og overvåkning Oslo universitetssykehus Ullevål Hemodynamikk Pasienter med ulik grad av
DetaljerOrganbevarende behandling
Organbevarende behandling Donorpreservasjon Bjørn Benterud Anestesiavd, OUS Mål Opprettholde organfunksjoner før, under og etter tap av hjernesirkulasjonen Krever full intensivmedisinsk innsats Emosjonell
DetaljerSirkulasjonssvikt ved sepsis NIR årsmøte 2015 Hans Flaatten
Sirkulasjonssvikt ved sepsis NIR årsmøte 2015 Hans Flaatten Inndeling Patofysiologi Klinikk Diagnostikk Behandling Monitorering Utfall Patofysiologi The Host Response in Severe Sepsis. Angus DC, van der
DetaljerOrganbevarende behandling
Organbevarende behandling ER DET NOE NYTT? Viesturs Kerans Overlege Akuttklinikken OUS Rikshospitalet Paradigmeskifte i behandling av septisk sjokk Skal disse endringene transformeres direkte til donorbehandling?
DetaljerPrehospital diagnostikk ved STEMI er vi gode nok? Bjørn Bendz Hjertemedisinsk avdeling OUS, Rikshospitalet
Prehospital diagnostikk ved STEMI er vi gode nok? Bjørn Bendz Hjertemedisinsk avdeling OUS, Rikshospitalet 1950-tallet: Pasientene funnet døde i sengen 1960-tallet: Overvåkning + defibrillering 1970-tallet:
DetaljerIntervensjon & kirurgi ved hjertesvikt
Trondheim 18. oktober 2017 Intervensjon & kirurgi ved hjertesvikt Lars Aaberge Kardiologisk avd Rikshospitalet Intervensjon & kirurgi ved hjertesvikt - for hva? 1. Iskemisk hjertesykdom 2. Klaffesykdommer
DetaljerHjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom
Hjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom Erlend Aune Overlege PhD Hjerteseksjonen, Sykehuset i Ves?old Hjertesviktpasienten jama.jamanetwork.com 1 Bakgrunn 30-60% av hjertesviktpasienter har
DetaljerAkutt hjertesvikt. Etiologi, utredning og behandling
Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 18.10.17 Akutt hjertesvikt. Etiologi, utredning og behandling Rune Mo Klinikk for hjertemedisin Akutt hjertesvikt De novo hjertesvikt Primær myokardskade (iskemisk,
DetaljerHjertesvikt Hva kan hjertekirurgene bidra med? Alexander Wahba Overlege Klinikk for thoraxkirurgi Professor NTNU
Hjertesvikt Hva kan hjertekirurgene bidra med? Alexander Wahba Overlege Klinikk for thoraxkirurgi Professor NTNU Årsaker til hjertesvikt tilgjengelig for kirurgi Koronar hjertesykdom Aortaklaffesykdom
DetaljerHjerteinfarkt med ST-elevasjon
Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 6/10-15 Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital 1 Nomenklatur STEMI NSTEMI 2 Data fra Norsk hjerteinfarktregister
DetaljerSjokk Typer og Behandling
Sjokk Typer og Behandling Definition: Shock is a physiologic state characterized by a significant reduction of systemic tissue perfusion, resulting in decreased oxygen delivery to the tissues. This creates
DetaljerUtredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling
Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Ketil Lunde Overlege, PhD Kardiologisk avdeling OUS Rikshospitalet Bakgrunn 53 millioner europeere med DIA i 2011
DetaljerGeronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012
Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 1 Befolkningsutvikling SUS 2 Befolkningsutvikling SUS Demografi hvor stor og aktuelt er utfordringen?
DetaljerOksygen transport i klinikken. Konsekvenser ved svikt i oksygentransport. Oksygen transport. Hva bestemmer oksygentransport
Oksygen transport i klinikken The primary function of the cardiorespiratory system is to continuously deliver oxygen to meet tissue demand Pål Klepstad Intensivavdelingen, St.Olavs Hospital Konsekvenser
DetaljerTx- Til hvem og når?
Tx- Til hvem og når? Norsk sosialdemokrati Likevekt, dvs at alle skal ha samme mulighet for å få organer Prioritere de med dårligst prognose ubehandlet? Prioritere de med best prognose behandlet? Hvilket
DetaljerUCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning. Jan Erik Nordrehaug
UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning Jan Erik Nordrehaug Monitorering Daglig arytmimonitorering og auskultasjon de første 2 dager Mest vanlige arytmier: - ventrikulær ekstrasystoli (ingen
DetaljerHjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi
Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 17/10-17 Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital 1 Dagens tema 2 Nomenklatur STEMI
DetaljerAlvorlige infeksjoner hos intensivpasienter Sepsis 68 år gammel mann D: ca. coli recidiv Preoperativ strålebehandling. Ulf E.
Alvorlige infeksjoner hos intensivpasienter 1. P.o. Dag: Tilfredsstillende forløp tilbake til vanlig sengeavdeling Prof. Dr.med Avd.leder Forskning og utvikling Oslo universitetssykehus 3. P.o. Dag: Fremdeles
Detaljer-systolisk venstre ventrikkelfunksjon -høyrebelastning/lungeemboli -perikardvæske/tamponade
-systolisk venstre ventrikkelfunksjon -høyrebelastning/lungeemboli -perikardvæske/tamponade Jan Otto Beitnes, Ekko I 2015 Mann, 65 år gml, innlegges kl 20 med dyspne, puls 110 og BT 85/50- følt seg dårlig
DetaljerHjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad
Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006 Stein Samstad 1 Vår pasient Mann 58 år, tidligere røyker Familiær opphopning av hjerte-karsykdom 1986 Akutt hjerteinfarkt 1987 Operert med aortocoronar bypass og
DetaljerHemodynamikkk ved hjertesvikt - invasiv og non-invasiv monitorering
Hemodynamikkk ved hjertesvikt - invasiv og non-invasiv monitorering Geir Øystein Andersen Hjertemedisinsk intensiv og overvåkning Oslo universitetssykehus Ullevål Hemodynamikk Pasienter med ulik grad av
DetaljerStabil angina pectoris
Stabil angina pectoris Indikasjon for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 15/10-18 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Behandling ved stabil koronarsykdom Medisinsk behandling
DetaljerKurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 17. oktober 2017
Kurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 17. oktober 2017 Mekanisk sirkulasjonsstøtte - Impella Rune Fanebust Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus Oversikt Hva er en Impella og hvordan virker
DetaljerKurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 11. oktober 2016
Kurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 11. oktober 2016 Kardiologen som intensivmedisiner Rune Fanebust Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus Hvordan var intensivenhetene opprinnelig? Kirurgi
DetaljerEkkokardiografi i vaktsammenheng
Ekkokardiografi i vaktsammenheng Henrik Schirmer Department of Clinical Medicine Faculty of Health Sciences Department of Cardiology, Univ. Hospital of Northern Norway Du tilkalles på vakt til dårlig
DetaljerHJERTESVIKT SANDNESSJØEN 25 APRIL 2019 BÅRD SØILEN RÅDGIVER / INTENSIVSYKEPLEIER
HJERTESVIKT SANDNESSJØEN 25 APRIL 2019 BÅRD SØILEN RÅDGIVER / INTENSIVSYKEPLEIER Disposisjon Generelt Symptomer og funn Diagnose, behandling Observasjon, oppfølgning Forløp, prognose Oppsummering Generelt
DetaljerHypotensjon. - Diagnos0sk 0lnærming 0l den hypotensive pasient. Lars Petter Bjørnsen. Skandinavisk Akuttmedisin 2012
Hypotensjon - Diagnos0sk 0lnærming 0l den hypotensive pasient Lars Petter Bjørnsen Akuttmedisinsk fagavdeling, Klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital, Trondheim, Norge Skandinavisk Akuttmedisin
DetaljerAkutt hjertesvikt. Etiologi, utredning og behandling
Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 12.10.16 Akutt hjertesvikt. Etiologi, utredning og behandling Rune Mo Klinikk for hjertemedisin Akutt hjertesvikt De novo hjertesvikt Primær myokardskade (iskemisk,
DetaljerPre-operativ kardiologisk vurdering ved ikke-kardial kirurgi
Pre-operativ kardiologisk vurdering ved ikke-kardial kirurgi .Anmodning om kardiologisk tilsyn..pre operativ kardiologisk vurdering..ønsker en kardiologisk gjennomgang før. Vakt Poliklinikk Sengepost Disposisjon
DetaljerLVAD som varig behandling. Konsekvens av ny indikasjon. Gro Sørensen VAD koordinator/intensivsykepleier Rikshospitalet
LVAD som varig behandling. Konsekvens av ny indikasjon Gro Sørensen VAD koordinator/intensivsykepleier Rikshospitalet Teknisk utvikling LVAD Pulsatile LVAD Store Mye lyd Kirurgisk traume Infeksjon Fysisk
DetaljerKurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 17. oktober 2017
Kurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 17. oktober 2017 Kardiologen som intensivmedisiner Rune Fanebust Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus Hva er intensivmedisin? «når det foreligger
DetaljerStabil angina pectoris
Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 5/10-15 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt
DetaljerDet akutte hjertet på legevakten
Det akutte hjertet på legevakten Stein Ørn Overlege PhD Kardiologisk avdeling SUS 1 På legevakten: 33 år gammel mann Hypertensjon, astma kaldsvett og kvalm Ca. 1 time med klemmende brystsmerter BT 205/148
DetaljerAkutt kardiologi. - med fokus på klinikk og behandling i usentrale strøk. Andreas Hagen LIS medisin, Bodø. Credit: Anders Hovland
Akutt kardiologi - med fokus på klinikk og behandling i usentrale strøk Andreas Hagen LIS medisin, Bodø Credit: Anders Hovland 1 STEMI (Hjerteinfarkt!) 2 EKG ved STEMI 3 4 ST elevasjon, «nye grenser» Pasient
DetaljerErgometrisk stressekkokardiografi
Ergometrisk stressekkokardiografi Videregående kurs i ekkokardiografi 22.04.2010 Helge Skulstad Kardiologisk avdeling Rikshospitalet Ergo - ekko Vurdere de patologiske forholds betydning for pasientens
DetaljerHemodynamikk og respiratorbehandling NSFLIS 31. mai 2011. Bernt Gulla Undervisningssykepleier Thoraxintensiv, Rikshospitalet
Hemodynamikk og respiratorbehandling NSFLIS 31. mai 2011 Bernt Gulla Undervisningssykepleier Thoraxintensiv, Rikshospitalet 2 Transport av O 2 og CO 2 Energikrevende konveksjon energipassiv diffusjon 3
DetaljerBruk av assist device IAPB, Impella, ECMO, LVAD -og veien videre. Einar Gude Ous
Bruk av assist device IAPB, Impella, ECMO, LVAD -og veien videre. Einar Gude Ous Prognosen ved alvorlig hjertesvikt er svært dårlig Hjertesvikt Hjertesvikt NYHA IV : 50% dødelighet ett år etter diagnosen
DetaljerPICCO VS EKKO COR PRO ET CON
PICCO VS EKKO COR PRO ET CON Relevans Nøyak&ghet Presisjon Respons&d Risiko Enkelt å bruke Transportabelt Kostnad Generaliserbart Efficacy Måler parametre relevant for pasientbehandling Målt parameter
DetaljerBruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken
Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken Guri Holmen Gundersen Intensivsykepleier/spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie Sykehuset Levanger Hjertesviktpoliklinikken Sykehuset
DetaljerFAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014
FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier 22 MAI 2014 Hva er hjertesvikt? Når hjertets pumpefunksjon ikke svarer til kroppens behov, aktiveres ulike kompensasjonsmekanismer.
DetaljerOrganunderstøttende behandling: Nyresvikt
Organunderstøttende behandling: Nyresvikt Elin Helset Overlege Dr med, Avd for Anestesiologi Generell Intensiv / Nevrointensiv Oslo Universitetssykehus Ullevål Agenda Avgrensning: organunderstøttendebehandling
DetaljerHemodynamikk. Olav Stokland. OS. Hemodynamikk 16
Hemodynamikk Olav Stokland Hjerte- sirkulasjonssystemet Karsystemet Compliance Autoregulering Motstand Pre-afterload, inotropi, hjertefrekvens, lusitropi Frank-Starling kurve/mekanisme Evaluering av trykk
DetaljerKirurgi & intervensjon ved hjertesvikt
Trondheim 12. oktober 2016 Kirurgi & intervensjon ved hjertesvikt Lars Aaberge Kardiologisk avd Rikshospitalet Kirurgi & intervensjon ved hjertesvikt - for hva? 1. Iskemisk hjertesykdom 2. Klaffesykdommer
DetaljerKardiorenalt syndrom. Undervisning Vinjar Romsvik
Kardiorenalt syndrom Undervisning 07.04.16 Vinjar Romsvik Outline Epidemiologi Definisjon og inndeling Patofysiologi og mekanismer Behandling og prognose Oppsummering Epidemiologi Forekomst av moderat
DetaljerSummary of findings (SoF) tabell
Summary of findings (SoF) tabell Resultat-tabell som viser kvaliteten på dokumentasjonen på tvers av utfallsmål PICO-spørsmål 1.6: Hva er effekten av kontinuerlig monitorering av fysiologiske og nevrologiske
DetaljerAKUTT HJERTESVIKT OG KARDIOGENT SJOKK
AKUTT HJERTESVIKT OG KARDIOGENT SJOKK En oversikt med vekt på nye momenter knyttet til patofysiologi og behandling Geir Øystein Andersen, Hjertemedisinsk intensiv og overvåkning, Hjertemedisinsk avdeling,
DetaljerNytt om sepsis. Kurs for fastleger Overlege Aira Bucher
Nytt om sepsis Kurs for fastleger Overlege Aira Bucher 4.4.17 Hva er sepsis?= en kamp mellom verten og mikrober Sepsis påvirker hele kroppen BMJ 2016 Sepsis «Blodforgiftning» = bakteriemi = bakterier i
DetaljerStabil angina pectoris
Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 10/10-16 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt
DetaljerMitralinsuffisiens. Terje Skjærpe
Mitralinsuffisiens Terje Skjærpe Ultralydundersøking Kammerdimensjonar Ve. ventrikkelkontraktilitet Morfologi av mitralklaffeapparatet Grad av lekkasje Annan klaffesjukdom? Lungearterietrykk Arbeidstest
DetaljerOppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis
Oppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis https://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/hjertesvikt-behandling-i-poliklinikk https://helsenorge.no/sykdom/hjerte-og-kar/hjertesvikt Mistanke om
DetaljerTAVI utprøvende eller etablert behandling? Status og framtid for transarteriell implantasjon av hjerteklaffer. Bjørn Bendz OUS, Rikshospitalet
TAVI utprøvende eller etablert behandling? Status og framtid for transarteriell implantasjon av hjerteklaffer Bjørn Bendz OUS, Rikshospitalet Aortastenose Oftest en degenerativ sykdom som fører til forsnevring
DetaljerPerikards blader: Viscerale blad Parietale blad
SAa 0410 Perikardsykdommer Svend Aakhus Rikshospitalet 1 SAa 0410 Perikard Perikards blader: Viscerale blad Parietale blad 2 PERIKARD SAa 0410 3 SAa 0410 4 SAa 0410 5 Perikard - 2D avbildning SAa 0410
DetaljerMer om sepsis. Lise Tuset Gustad Fag og forskningssykepleier/ Post Doc Sykehuset Levanger/ ISB NTNU
Mer om sepsis Lise Tuset Gustad Fag og forskningssykepleier/ Post Doc Sykehuset Levanger/ ISB NTNU www.sepsis.no Kan det være sepsis? Kan det være sepsis Stoppsepsis.no Ann Transl Med 2017; 5:56 Hospital
DetaljerAkutt koronarsyndrom NSTEMI og STEMI Logistikk og patofysiologi
Akutt koronarsyndrom NSTEMI og STEMI Logistikk og patofysiologi Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 16/10-18 Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital 1 Ustabil koronarsykdom -
DetaljerAorta og mitralinsuffisiens
Aorta og mitralinsuffisiens Ekkokardiografisk screening og tips Ekkogrunnkurs UNN januar 2014 Henrik Schirmer, Hjertemed.avd. Krav transthorakal ekkokardiografi: MÅ-krav: Standard innsyn (probeføring)
DetaljerPraktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital
Praktisk barnekardiologi Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Pasient 1 Pasient 1 2 åring med høy feber, snør og hoste temp 39 grader ører og hals litt røde ingen fremmedlyder over lungene men bilyd over
DetaljerAkutt hjertesvikt. Hanne R. Iversen, overlege anestesi Akuttavdelingen,Hammerfest sykehus Kautokeino 20.mars-09 22.03.09
Akutt hjertesvikt Hanne R. Iversen, overlege anestesi Akuttavdelingen,Hammerfest sykehus Kautokeino 20.mars-09 Bakgrunn Prevalens 2%, sterkt økende med alder 15-40% av pas. i med. avdeling har hjertesvikt
DetaljerHjertesvikt ved Myokardinfarkt og Kardiomyopatier. Stig Urheim, Hjertemedisinsk avdeling Rikshospitalet
Hjertesvikt ved Myokardinfarkt og Kardiomyopatier Stig Urheim, Hjertemedisinsk avdeling Rikshospitalet Diagnostikk MYOKARDINFARKT Ekkokardiografiens rolle Myokardinfarkt? Lokalisasjon Venstre ventrikkel
DetaljerBlodgasser. 17.03.14 kl 10:40 11:00 Fredrik Borchsenius. Lungemedisinsk avdeling
Blodgasser 17.03.14 kl 10:40 11:00 Fredrik Borchsenius Likevekten Metabolismen gir produksjon av syre i kroppen ph må likevel holdes konstant Kroppen må kvitte seg med syre Lunger: CO2 utskilles Nyrer:
DetaljerBrystsmerter i allmennpraksis
Brystsmerter i allmennpraksis Nils Rune Nilsen allmennpraksis Gol fra 1981 til august 2013. Spesialist allmennmedisin fra 1994 tom mai 2019. September 2013 overlege Hallingdal sjukestugu Ål. Ståle Onsgård
DetaljerKARDIOGENT SJOKK - PATOFYSIOLOGI OG BEHANDLING
KARDIOGENT SJOKK - PATOFYSIOLOGI OG BEHANDLING Mathias Baumann Melberg Kardiogent sjokk er fortsatt den hyppigste årsaken til død ved akutt hjerteinfarkt, og behandlingen er en vedvarende utfordring. Mål:
DetaljerBehandling og monitorering av akutt hjertesvikt. 5. nov 2014
Behandling og monitorering av akutt hjertesvikt 5. nov 2014 ANDREAS ESPINOZA AVD. FOR ANESTESIOLOGI T HORAXANESTESI OG INTENSIVMEDISIN OUS RIKSHOSPITALET Akutt hjertesvikt Bakgrunn Definisjoner Hva er
DetaljerAkuttmedisin for allmennleger
Akuttmedisin for allmennleger Etterutdanning allmennleger Mars 2018 v/ Kjersti Baksaas-Aasen Overlege Avd for anestesiologi og Avd for traumatologi, OUS Men først. Skaff hjelp ring en venn - 113 Sikre
DetaljerDiagnose ved akutt hjerteinfarkt. Jørund Langørgen 26. november 2014
Diagnose ved akutt hjerteinfarkt Jørund Langørgen 26. november 2014 1 Oversikt 1. Universal definisjon hjerteinfarkt 2012 2. AMI eller ikke 3. Type 2 4. Koding 5. Konklusjon AMI = Akutt myokard infarkt
DetaljerHjerte MR. Oversikt Brage H. Amundsen LIS B-gren Klinikk for hjertemedisin, St Olavs Hospital og førsteam. NTNU
Hjerte MR Brage H. Amundsen LIS B-gren Klinikk for hjertemedisin, St Olavs Hospital og førsteam. NTNU 1 Oversikt Bakgrunn: Fysikk, sikkerhet MR-kapittelet i Kardiologiske metoder Kontraindikasjoner Indikasjoner:
Detaljer3 = Gastroenterologisk svikt 4 = Nevrologisk svikt. 7 = Metabolsk/intoksikasjon 8 = Hematologisk svikt. 8 = Hematologisk svikt 9 = Nyresvikt
Hjelpeark - registrering av NIRopphold MRS se mal for Pasient-ID: forklaringer Har pasienten ligget > 24 t i? 1 = Ja 2 = Nei Har pasienten fått mekanisk respirasjonsstøtte 1 = Ja 2 = Nei noen gang i løpet
DetaljerDemonstrasjon av trådløst sensornettverk
Demonstrasjon av trådløst sensornettverk Karl Øyri, Stig Støa, Ilangko Balasingham, Erik Fosse, Vegard Nossum Patient monitor Dual chambre Ext. temporary pacemaker Syringe pumps CCO monitor Ventilator
DetaljerRESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon?
RESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon? Kristian Lexow, overlege Norsk Resuscitasjonsråd www.nrr.org Eldar Søreide NRR NRR 2008 2010 Hva redder liv og hjerneceller når hjertet har stoppet?
DetaljerFunksjonell mitralinsuffisiens. Terje Skjærpe
Funksjonell mitralinsuffisiens Terje Skjærpe Funksjonell mitralinsuffisiens Iskjemisk og ikkje-iskjemisk kardimyopati Forklaringsmodell Tjoringsdistanse avstand mellom papillemuskel og mitralannulus (basis
DetaljerAortastenose. Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen
Aortastenose Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen Medisinsk leder Noninvasiv billeddiagnostikk Haukeland Universitetssykehus Aortastenose - læringsmål Hva er AS og hva
DetaljerHJERTESVIKT UTREDNING OG BEHANDLING. Haugesund Sjukehus 1953
HJERTESVIKT UTREDNING OG BEHANDLING Haugesund Sjukehus 1953 Definisjon av hjertesvikt 1. Symptomer på hjertesvikt i hvile eller aktivitet 2. Objektive funn av kardial dysfunksjon(systolisk eller diastolisk)
DetaljerMitralinsuffisiens. Disposisjon. üguidelines. ümekanisme ügradering übehandling. AF + holosystolisk bilyd + V-scan. Espen Holte Ekko II Trondheim 2019
Mitralinsuffisiens Espen Holte Ekko II Trondheim 2019 Disposisjon üguidelines ütype ümekanisme ügradering übehandling AF + holosystolisk bilyd + V-scan AF + holosystolisk bilyd + V-scan AF + holosystolisk
DetaljerBetydningen av ultralyd i klinisk kardiologisk forskning. Svend Aakhus Hjerteultralydseksjonen Kardiologisk avdeling OuS
Betydningen av ultralyd i klinisk kardiologisk forskning Svend Aakhus Hjerteultralydseksjonen Kardiologisk avdeling OuS 1 Søk k i litteraturdatabase (PubMed( PubMed): Echocardiography 102 241 treff Echocardiography
DetaljerHjertesvikt Kull II B, høst 2007
Hjertesvikt Kull II B, høst 2007 Stein Samstad Klinikk for hjertemedisin 1 Hjertesvikt, hva er det? En tilstand der hjertet pumper for lite blod til å tilfredsstille vevenes behov Et klinisk symptomkompleks
DetaljerArteriosklerose og nyretransplantasjon. Terminal nyresvikt
Arteriosklerose og nyretransplantasjon 1 Terminal nyresvikt Kronisk nyresvikt er assosiert med: øket kardiovaskulær morbiditet og mortalitet mange i ASA gruppe 3 eller 4. Dette stiller spesielle krav til
DetaljerKroniske lungesykdommerkonsekvenser. Arne K. Andreassen Kardiologisk avdeling Oslo Universitetssykehus
Kroniske lungesykdommerkonsekvenser for hjertet Arne K. Andreassen Kardiologisk avdeling Oslo Universitetssykehus Kasusitikk 27 år gammel kvinne tidligere frisk Dyspnoe i NYHA III-IV; brystsmerter ved
DetaljerVurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt
Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt -resultater fra NORDISTEMI Nisha, Sigrun Halvorsen, Pavel Hoffmann, Carl Müller, Ellen Bøhmer, Sverre E. Kjeldsen, Reidar Bjørnerheim Oslo Universitetssykehus,
DetaljerKvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet
Kvinners erfaringer med å rammes av TTC Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Bakgrunn Sykdomsbilde Forveksles med hjerteinfarkt Brystsmerter og dyspnè Syncope, kardiogent
DetaljerAorta. «et eget organ» Dilatert aorta. ümedia degenerasjon. ü Trykksensorer ü Systemisk- perifer motstand ü hjertefrekvens
Aorta Espen Holte Ekko II mars 2019 St Olavs Hospital «et eget organ» ü Trykksensorer ü Systemisk- perifer motstand ü hjertefrekvens ü Elastisitet üwindkessel-funksjon 2 500 000 000 L/72 år Aorta Guidelines
DetaljerSepsis England ÅRSAKER TIL MØDREDØD HELE VERDEN 2014. Dødsfall i Norge 1996 2011 n=67. Others. Early pregnancy. Sepsis CNS. Psychiatric.
ÅRSAKER TIL MØDREDØD HELE VERDEN 2014 Dødsfall i Norge 1996 2011 n=67 Sepsis England Others Early pregnancy Sepsis CNS Psychiatric Haemorrage Amniotic fluid embolism Thrombosis Cardiovascular Preeclampsia
DetaljerHemodynamikk. Olav Stokland
Hemodynamikk Olav Stokland Flow (gjennomblødning) og trykk Trykkavhengig gjennomstrømning (flow) flow trykk Autoregulering = konstant flow (gjennomblødning) over et trykkområde flow trykk Karsystemets
DetaljerDen eldre pasienten. Temadag Fosen DMS 4.des 2017 Kaja Flatøy, Akuttsykepleier
Den eldre pasienten Temadag Fosen DMS 4.des 2017 Kaja Flatøy, Akuttsykepleier Sepsis Tilsynet økt fokus QSOFA smal SIRS bred Klinisk diagnose Systemisk påvirket Mistanke om infeksjon Sepsis Pas med mistanke
DetaljerACUTE CARDIAC CARE 2013
ACUTE CARDIAC CARE 2013 Sigrun Halvorsen, Oslo universitetssykehus, Ullevål Acute Cardiac Care 2013 gikk av stabelen 12.-14. oktober i Madrid i Spania. Ca. 1000 deltakere var samlet til et svært variert
Detaljer4.2 Muskelkramper Kan skyldes et stort ultrafiltrasjonsvolum med påfølgende karkonstriksjon og endret osmolalitet, for rask fjerning av Natrium (Na) o
Dokumentansvarlig: Geir Kleppe Dokumentnummer: PR34370 Godkjent av: Geir Tollåli Gyldig for: Helse Nord 1. Hensikt Sikre en felles forståelse av komplikasjoner og tiltak i forhold til disse under en dialysebehandling.
Detaljer4. kapittel: Komplikasjoner ved akutt koronarsyndrom
Hjerteinfarkt. Diagnostikk og behandling 4. kapittel: Komplikasjoner ved akutt koronarsyndrom 4.1 Arytmier - generelt Viktige referanser (finnes på http://www.escardio.org/knowledge/guidelines/) ACC/AHA/ESC
DetaljerNasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR
Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift
DetaljerKardiogent sjokk ECMO eller konvensjonell behandling?
Kardiogent sjokk ECMO eller konvensjonell behandling? Tromsø 31.05.2016 Kaja Terese Hansen og Anja Blakar Veileder: Torvind Næsheim Rapport: MED 3950 Femteårsoppgaven kull 2011 Profesjonsstudium medisin
DetaljerAortastenose og Mitralstenose. Assami RösnerR Januar 2013
Aortastenose og Mitralstenose Assami RösnerR Januar 2013 Aortastenose Hyppigste klaffesykdommen Mistenkes ved systolisk bilyd Klassiske symptomer: Angina Funksjonsdyspnø Synkope Patofysiologi Normal aortaklaff
DetaljerNT-proBNP/BNP highlights
NT-proBNP/BNP highlights B-type natriuretisk peptid (BNP) og det N-terminale (NT) fragmentet av prohormonet til BNP er viktige hjertesviktmarkører. Peptidhormoner. Brukes for å bekrefte eller avkrefte
DetaljerOppfølging av pasienter med hjertesvikt
Oppfølging av pasienter med hjertesvikt Nina Fålun Fag- og forskningssykepleier, Hjerteavdelingen, Haukeland universitetssjukehus Førstelektor Master i klinisk sykepleie, Del I, Høgskolen i Bergen Kunnskap
DetaljerGrunnleggende intensivsykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer Eksamenstid: Rom: H-334
Avdeling for helse- og sosialfag Emnekode: HSINT10114 Dato: Emne: Grunnleggende intensivsykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer Eksamenstid: Rom: 29. mai 2015 Kl.09.00 til kl.15.00 H-334 Hjelpemidler:
Detaljer