Årets nysgjerrigper 2006

Transkript

1 Årets nysgjerrigper 2006 Prosjekttittel: Rulle gruppa Klasse: 7a, 7b og 7c Skole: Vevelstadåsen skole (Ski, Akershus) Antall deltagere (elever): 9 Dato: Side 1

2 Ansvarlig veileder: Gro Wollebæk Assisterende veiledere: Kjersti Lippestad, Camilla Møistad Deltagere: Ingerid L, Eirik H, Helene D, Helene B, Lillian S, Rabiya H, Marlene N, Christina J, Spai B Side 2

3 Dette lurer jeg på HVORFOR RULLER VI SKJEVT NED BAKKEN? Ida og Kani forteller: Hvorfor er det slik Hypoteser Legg en plan DAG 1 DAG 2 DAG 5 DAG 9 Ut å hente opplysninger Hypotese 1 Hypotese 3 Hypotese 4 Hypotese 5 Hypotese 6 Hypotese 7 Vi ringer! Figur rull Dette har jeg funnet ut Hovedkonklusjon Fortell til andre Hovedkonklusjon Side 3

4 Dette lurer jeg på HVORFOR RULLER VI SKJEVT NED BAKKEN? Ida og Kani forteller: Kani og Ida pleier ofte å rulle ned en bakke i nærheten av husene deres. Men hver eneste gang de rulla rulte de skjevt. Det synes dem var veldig merkelig.så de begynte å lure på om hvorfor dette skjedde? Så de sa ifra til Gro læreren vår. Gro likte spørsmålet veldig godt, og hun synes også det var rart at men rulte skjevt ned en bakke. Når vi skulle starte med nysgjerrigper så ble dette spørmålet brukt, fordi gro likte veldig godt. Da bled Ida og kani glade for at Gro valkte spørmålet de fant på:) Side 4

5 Hvorfor er det slik Hypoteser 1. Det er noe med farten. 2. Det er forskjell på klærne. 3. Det er forskjell på høyden og formen vår. 4. Vi ruller ikke alltid samme vei. 5. Vi holder forskjellige posisjoner med armene og beina. 6. Overkroppen kan være bredere enn bena. 7. Det har noe med tyngdforskjell på over og under kroppen. Side 5

6 Legg en plan for undersøkelsen DAG 1 Vi fant ut hvem vi var på gruppe med. Så fant vi oss et rom å sitte på, og fant vi på noen hypoteser til problemstillingen vår. vi spurte Gro om hun kunne kjøpe inn teip og tau til oss sån at vi kunne gjøre forskjellige forsøk med dem. Etter det så begynte vi med forsøkene våre og vi rullet mye og ble veldig svimle! På slutten av dagen planla vi det vi skulle gjøre neste gang. DAG 2 Vi gjorde flere forsøk og ble enda kvalmere. Når vi kom inn skrev vi ned alt det vi så og det vifikk med oss. Etter en liten stund kom Gro med tingene vi trengte, og vi gjorde fosøk med dem. Side 6

7 DAG 5 Vi skulle finne noen vi kunne ringe til, så kom Eirik å sa at vi skulle ringe en fysoterapaut. men det gikk ikke så bra fordi han var på jobb så han kunne ikke svare. DAG 9 Vi ringer til 1881 og vi blir satt på til en annen men vi fikk ikke noe svar derifra så vi ble satt på yil en som heter Per, og det fikk vi svar :) Side 7

8 Ut for å hente opplysninger Hypotese 1 Det har noen med farten. Vi tester i akebakken i skolegården: FORSØK AKEBAKKEN: Først så var det Eirik som skulle rulle. Han ble dyttet hardt ned bakken, han rullet fort og ganske rett nedover. Så tester vi med svak fart og da rullet Eirik veldig skjevt. Etter det var det Rabiya sin tur til å rulle som gjorde akkurat det samme som Eirik hadde gjort. Hun ble dyttet hardt ned bakken, hun rullet fort og rett. Hun ble dyttet svakt ned bakken, og rullet sakte og skjevt. Alle gangene lå vi med hodet til venstre,men det hendte av og til at vi rullet til venstre, og av og til at vi rullet til høyre. Det kan hende at det er noe med hypotese 2 (det har noe med klærne) og hypotese 3 (det er forskjellige former på oss) og hypotese 6 (vi holder forskjellige posisjoner på armer og bein.) Dette må vi teste!! Vi regner med at det kommer til å bli mange svimle turer ned akebakken! Hovedkonklusjon: Hvis man har stor fart og holder, så ruller man som regel ganske rett. Side 8

9 Hypotese 3 Det har noe med høyden og formen vår med å gjøre. FORSØK MÅLEBÅND: HØYDE: Rabiya:1.50cm Eirik: 1,53cm Marlene: 1,57cm Thomas: 1,57cm Spai: 1,59cm Helene D: 1,59cm Lillian:1.62cm Christina: 1,64cm Ingerid: 1,64cm Helene B:1,66 cm I dette forsjøket ser vi om det har noe med hvor høy eller lav man er. vi tester det i akebakken på skolen. før vi ruller deler vi de høye og lave in i to grupper HYØ og LAV gruppa. de høye og lave rulet anen vær med hodet mot høyere tre ganger og venstere 3 ganger med vær eneste en ingen slap unda. men vi fant ut at dette ikke hadde noe og si. så hypotesen er feil. men den er og litt rett for det har og litt med hvordan kroppen ser ut alså formen på kroppen. konklosjon: Høden har ikke noe og si og denne hypotesen er da feil.</p Side 9

10 Hypotese 4 Vi ruller alltid samme vei. Ut i fra det vi har gjort av forsøk så har vi funnet ut at vi ruller mange ganger rett og kjevt og til høyre og til venstre. Konklusjon: Feil! Man ruller ikke alltid samme vei. Hypotese 5 Vi holder forskjellige posisjoner på armer og ben. FORSØK TEIP: Vi teiper Eirik og Thomas,men Thomas drives ikke mer på gruppa så han byttet til en annen gruppe."sad" for oss,men vi var heldige og fikk spai på laget som var en god erstantning for Thomas. Eirik skal rulle først: Han blir teipet fra anklene til knærne og han hadde armene i kryss mens vi tepet armene fast til brystet. Han klarte å bøye knærne og da ruller han skjevt. Men han klarte ikke å rulle uten å bøye beina så vi teipet Thomas isteden. Vi teiper Thomas: Han blir teipet fra anklene til over knærne, og armene slik som Eirik. Han ble teipet strammere. Han bøyde ikke knærne så han rullet rett hele tiden. Men vi sleit veldig med å få den opp av bakken fordi de kunne ikke gå. Men til slutt så Ingerid lillesøstra si og hun hadde med seg en akematte som vi fikk låne av henne. Så tok vi og løftet Eirik og Thomas opp på matten, og dro dem opp bakken. Men det var litt vanskelig å få dem opp, spesielt Eirik fordi han hadde glatte klær så han glir av matta hele tiden Side 10

11 og vi alle sammen fikk lattekrampe. Han fikk nok litt vondt stakars. Hovedkonklusjon: Når man bøyer bena eller noe annet, så ruller man skjevt, men ellers ruller man rett. Hypotese 6 Overkroppen kan være bredere enn bena. Lillian ringer til 1881 som setter oss over til univærsietet i Oslo. I resepsjonen i Oslo satte de oss over til en som heter Per Holk, som kunne mye om kroppen. Og han ga oss mailadressen sin så vi kunne sende spørsmålene til han. Og vi sendte meil og fikk svar. han sa at overkroppen er beredere enn underkroppen (som en kjeggle) Får å se om dette stemte målte vi oss med måle bånd. til slutt fant så vi at overkroppen virkelig er bredere enn underkroppen, så Per hadde rett:) hovedkonklosjon: rett Man er som en kjegle, og ruller da sjevt. Hypotese 7 Overkroppen kan veier mere enn underkroppen LÅR: Lillian:47 cm høyre, 49 cm venstre Rabiya:45 cm høyre, 44 cm venstre HeleneD:52 cm høyre, 54 cm venstre Marlene:42 cm høyre, 42 cm venstre Ingerid:46 cm høyre, 46 cm venstre Spai:43 cm høyre, 39 cm venstre Eirik:41 cm høyre, 37 cm venstre HeleneB:50 cm høyre, 51 cm venstre Side 11

12 Hode: Marlene:53 cm Ingerid:52 cm Eirik:57 cm Christina:57.5 cm HeleneB:53 cm Spai:52 cm Lillian:54 cm Rabiya:52 cm HeleneD:55 cm Armer: Lillian:24 cm venstre, 24 cm høyre Rabiya:23 cm venstre, 22 cm høyre Marlene:23 cm venstre, 23 cm høyre Spai:22 cm venstre, 23 cm høyre Ingerid:23 cm venstre, 22 cm høyre HeleneD:30 cm venstre, 29 høyre HeleneB:27 cm høyre, 27 cm venstre Eirik:21 cm venstre, 21 cm høyre Mage: Spai:68 cm Eirik:67 cm Rabiya:65 cm Lillian:68 cm HeleneD:79 cm Helene:80 cm Christina:74 cm Ingerid: 68 cm Marlene: 66 cm Konklusjon: Rett Side 12

13 Vi ringer! Vi må ringe mange steder og menesker for å finne flere trosvar og svar til hyoptesene våre.vi fikk mange finne svar og . Til hypotese 3. ringte vi til en fysioterapeut som het Eivind.Vi spurte om han hadde tid til å svare på noen spørmål,men Eivind var desverre opptatt med en kunde og var veldig stressa så vi fikk ikke noe svar der. Vi prøvde en annen vri og med Lillian som "ringe- dame" ringte vi til opplysningen 1881 og spurte om de kunne sette oss over til universitete sentralbordet,noen som de gjodre med glede.der fikk vi sankke med en dame som sansyneligvis ikke var norsk og vi skjønte ikke drøyt hva hun sa, men vi fikk fortalt henne at vi skal snakke med en som har litt greie på kroppen vår og vekt og form.hun satte oss over til en som kunne noe om anatomi(anatomi:har greie på hva kroppen består av) Men hun kunne ikke svare på spørsmålene,så hun satte oss over til noen som kunne det, men linjen var opptatt.så prøvde vi igjen etter en stund og vi fikk en adresse til en forsker som heter Per som vi kan sende en mail til. Dette sendte vi til Per: Hei vi er en gjeng med gutter og jenter fra Vevelstådåsen-barneskole. Vi driver med et proskjekt som heter nygsgerriper,og forsker på et spørsmål som er :Hvorfor ruller man skjevt ned en bakke? Vi har funnet ut at man kan rulle rett ned også men man ruller ofte skjevt. Vi har mange trosvar og et av dem er : Vi veier mer på overkroppen enn på underkroppen eller omvendt.vi lurte på om dere hadde et trosvar til det spørsmålet eller vet litt om det. Vi har gjort en del forsøk og funnet ut at man kan rulle både rett og skjevt og til høyre og venstre.noen rullet retter enn andre og noen ruller veldig skjevt. Vi håper på raskt svar. På forhånd takk. Hilsen rulle gruppa på vevlstadåsen barneskole. Dette svarte Per: Hei, at man ruller litt skjevt skyldes dels at overkroppen m/hode veier mer enn underkroppen, men også at skulderpartiet/overkroppen er bredere enn underkroppen/bena. Det blir derfor en "kjegle" som ruller. At noen ikke ruller så skjevt kan vel skyldes at de holder armene på en slik måte at Side 13

14 det påvirker rullingen. Hilsen Per Holck Han skrev masse av de trosvarene som vi hadde og vi skal gjøre et forsøk nede på sløyden med kjegler og forskjelige ting:) Figur rull vi lagde rør, kjegler og baller av pappir. vi lagde tre rør, fire kjegler, en isoporball og en ball. vi tokk et bord og satte to stoller oppå verandre og satte vi borde på stolene. og så hadde vi en bakke. vi rullet alle figurene ned bordet og slikkrulla de: 1. langt rør rullet rett ned bordet. 2. melomlangt rør rullet rett ned bordet 3 litte rør ruller rett ned bordet. 4. størstoppning kjegle rullet med en gang ut til siden, med stor fart. 5. nestminst kjegle ruller litte kjeift litte fart. 6. storoppning kjegle ruller kjeivt litt og litt eter vært. 7. litenoppning kjegle litt og litt kjeift. 8. isoporball kjempperett 9. ball kjepperett Side 14

15 Dette har jeg funnet ut Hovedkonklusjon Vi har funnet ut at kroppen har mye å si for hvordan vi ruller ned en bakke. Er du tynn og rett så ruller du oftere rett ned en bakke. Dersom du er mer "kjegle"formet så ruller du ofte ut til siden. De vi også har oppdaget at hodet veier mye så derfor er overkroppen tyngre enn underkroppen. De som er tjukk i hue ruller ofte rett ut til siden (he,he) Ellers så oppdaget vi at bakken har mye å si for hvordan du ruller. Er bakken fin og glatt så er det ikke mye som stopper deg. Men, har du kjeglekropp vil ikke en rett og glatt bakke hjelpe deg. Men, vi tenkte ikke på at bakken også kan være skjeiv. Derfor var det fint å gjøre forsøkene når det var snø. Da kunne vi glatte og hive på mer snø, der vi så at bakken var skeiv eller humpete. Når vi gjorde forsøkene med papirkjeglene var det lettere å se hvordan vi mennesker vil rulle. Vi har alle forskjellige kropper og det så vi tydelig med papairfigurene. I tillegg var bordet vi rullet på ehlt rett og i vater. Da fikk vi nøyaktige rulleresultater. Side 15

16 Fortell til andre Hovedkonklusjon Hvorfor er det slik? Vi har forsket og funnet ut at man ruller sjevt fordi, det har med kroppens figur/form og med tyngden, men mest med formen. Kroppens form er bred over skulderene og brystet og over legene og lårene,+ at vi veier mer på overkroppen enn på underkroppen. Da blir det stor forskjell på barn for vi er kommet forskjellig i puberteten. Så noen har mer hofter en andre og noen har mer overparti en andre så det er forskjell på oss alle. men kroppen er formet som en kjegle og det er grunnen til at vi ruller sjeivt!! Så vi har funnet ut at kroppen har mye å si for hvordan vi ruller ned en bakke. Er du tynn og rett så ruller du oftere rett ned en bakke. Dersom du er mer "kjegle"formet så ruller du ofte ut til siden. De vi også har oppdaget at hodet veier mye så derfor er overkroppen tyngre enn underkroppen. De som er tjukk i hue ruller ofte rett ut til siden (he,he) Ellers så oppdaget vi at bakken har mye å si for hvordan du ruller. Er bakken fin og glatt så er det ikke mye som stopper deg. Men, har du kjeglekropp vil ikke en rett og glatt bakke hjelpe deg. Men, vi tenkte ikke på at bakken også kan være skjeiv. Derfor var det fint å gjøre forsøkene når det var snø. Da kunne vi glatte og hive på mer snø, der vi så at bakken var skeiv eller humpete. Når vi gjorde forsøkene med papirkjeglene var det lettere å se hvordan vi mennesker vil rulle. Vi har alle forskjellige kropper og det så vi tydelig med papairfigurene. I tillegg var bordet vi rullet på ehlt rett og i vater. Da fikk vi nøyaktige rulleresultater. Side 16

17 En utslitt gjeng etter masse rulleforsøk Thomas er tapet og skal gjøre rulleforsøk Vi gjør forsøk i bakken Side 17

18 En utslitt gjeng etter masse rulleforsøk Side 18

19 Thomas er tapet og skal gjøre rulleforsøk Side 19

20 Vi gjør forsøk i bakken Side 20