En pille mot arbeidsledighet?

Transkript

1 En pille mot arbeidsledighet? Sammenhengen mellom arbeidsledighet, nedbemanning og helse i den norske arbeidspopulasjonen silje.l.kaspersen@sintef.no Forsker, ph.d. SINTEF, Gruppe for helsetjenesteforskning NTNU, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie

2 Kilde: Labour force survey SSB/Eurostat Percentage of the labour force out of work (unemployment) ekstra selvmord i Europa, Canada og USA (Reeves, McKee, Stuckler (2014))

3 Kontekst Gode medisinske trygdeordninger Investerer mye i helse(vesenet), oppfølging av sykmeldte, rehabilitering og AAP IA-avtalen (2001-): Politisk fokus på inkludering - hele folket i arbeid Sterke fagforeninger, sympatisk arbeidsmiljølov Bufrer seleksjon av syke ansatte til arbeidsledighet? Bufrer effekt av arbeidsledighet på helse?

4 Tre artikler vidunderlige data 1. I hvilken grad, og ev. for hvilke helseproblemer, påvirker helsa vår risikoen for å bli arbeidsledig i Norge? 2. Hvordan påvirker det å gjennomgå omfattende nedbemanningsprosesser helsa vår? 3. Når i en arbeidsledighetsprosess er trykket størst (helsemessig)?

5 UNEMPLOYMENT causation HEALTH (health) selection

6 European Journal of Public Health, 2016, Vol. 26, No. 2: Paper I Health and unemployment: 14 years of follow-up on job loss in the Norwegian HUNT Study Kaspersen SL, Pape K, Vie GÅ, Ose SO, Krokstad S, Gunnell D, Bjørngaard JH Paper II Scandinavian Journal of Work, Environment and Health, 2017, Jul 1;43(4): Employees' drug purchases before and after organizational downsizing: a natural experiment on the Norwegian working population ( ) Kaspersen SL, Pape K, Carlsen F, Ose SO, Bjørngaard JH Occupational & Environmental Medicine, 2016, Nov;73(11): Paper III Unemployment and initiation of psychotropic medication: a case-crossover study of Norwegian employees Kaspersen SL, Pape K, Ose SO, Gunnell D, Bjørngaard JH

7 European Journal of Public Health, 2016, Vol. 26, No. 2: Paper I Health and unemployment: 14 years of follow-up on job loss in the Norwegian HUNT Study Kaspersen SL, Pape K, Vie GÅ, Ose SO, Krokstad S, Gunnell D, Bjørngaard JH OBJECTIVES: Investigate health selection to unemployment in Norway HYPOTHESES: Employees with mental health problems increased risk of unemployment Limited literature on somatic health problems and health selection but expected increased risk

8 Kohort-studie: Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag ( )+ FD-trygd( ) HUNT2: Nord-Trøndere - Alle >20 år invitert - 70% deltakelse - Spørreskjema + klinisk undersøkelse Ekskludert : Pensjonister / >66 år - Ikke utfylt spørreskjema - For mye missing i spørreskjema VÅRT UTVALG: deltakere

9 Forløpsdatabasen trygd (SSB, ) ARBEIDSLEDIGHET (100% jobbsøker el. på arb.mrk.tiltak) Uførepensjon Sykefravær AFP og alderspensjon Emigrasjon Sivil status Utdanning Død

10 Overlevelsesanalyse Utfallsmål = TID til første ledighetsperiode (>90 dager) Eksponeringer: Angst og depresjon (HADS) Ingen symptomer Kun angst Kun depresjon Både angst og depresjon Somatiske sykdommer/ symptomer: Kroniske sykdommer 0,1,2, 3 Muskel/skjelettplager (0,1,2, 3) Gastrointestinale symptomer (ja/nei) Insomni (ja/nei) Selvrapportert helse God/veldig god vs. dårlig/ikke så god Justert for: Kjønn, alder, utdanning, sivilstatus, BMI, fysisk aktivitet, røyking, alkoholinntak., tidligere arbeidsledighet Livsstil: Alkoholinntak 0, 1-4, 5-8, >8 ganger/måned og spørsmål om avholds eller ikke CAGE (problematisk drikking) 2/4 bekreftende svar

11 Risiko for arbeidsledighet 1995/ Anxiety only Depression only Anxiety & depression 1 chronic somatic condition 2 chronic somatic conditions 3 chronic somatic conditions Gastrointestinal complains 1.13 ( ) 1.20 ( ) 1.57 ( ) 1.17 ( ) 1.29 ( ) 1.78 ( ) 1.17 ( ) Justert for: kjønn, alder, utdanning, sivilstatus, fysisk aktivitet, BMI, røyking, alkoholkonsum og tidligere arb.ledighet Insomnia 1.19 ( ) Poor self-reported health Problematic drinking (CAGE) 1.36 ( ) 1.32 ( ) HR (95% CI) -0,40-0,20 0,00 0,20 0,40 0,60 0,80 1,00 1,20 1,40 1,60 1,80 2,00 2,20 Hazard ratio (95% Konfidensintervall) N hvorav ca (8%) arb.ledige

12 Oppsummering artikkel I : Helseseleksjon til arbeidsledighet i Norge Kroniske tilstander Angst og depresjon Dårlig selvopplevd helse Alkoholproblemer Vår gylne kontekst bufrer ikke alt Helseseleksjon må håndteres hvis man skal kunne si noe kausalt om sammenhengen mellom arbeidsledighet og helse i Norge

13

14 FD-trygd (Forløpsdatabasen trygd, SSB) NUDB (Norsk utdanningsdatabase, SSB) Arbeidsgiver-arbeidstakerregisteret (SSB) Bedrifts- og foretaksregisteret (SSB) Dødsårsaksregisteret (FHI) Reseptregisteret (FHI)

15

16 Paper II Scandinavian Journal of Work, Environment and Health, 2017, Jul 1;43(4): Employees' drug purchases before and after organizational downsizing: a natural experiment on the Norwegian working population ( ) Kaspersen SL, Pape K, Carlsen F, Ose SO, Bjørngaard JH OBJECTIVES: Investigate the effects of exposure to downsizing on employees' health Stratified analyses by sex, age and education HYPOTHESIS: Organisational downsizing not likely to lose job because of health job insecurity increase risk of purchasing prescribed drugs for mental illness and somatic symptoms around the time of exposure to downsizing

17 Naturlig eksperiment: Helse før og etter nedbemanning Minst 25% må gå N = 144,089 ansatte ( ) 8000 virksomheter Kriterier for inklusjon i studien: Privat sektor året før nedbemanning Virksomheter med minst 10 ansatte året før nedbemanning Alder: år v/inklusjon i studien Inntekt på minst kr året før nedbemanning (for å sikre at de var i jobb) Eksklusjon fra studien på tidspunktet for emigrasjon eller død

18 Naturlig eksperiment: Helse i årene før og etter nedbemanning HELSEMÅL: FORESKREVET MEDISIN Antidepressiva Medikamenter mot angst (anxiolytika) Sovemedisin (hypnotika/sedativa) Antipsykotika Fedmepreparater Insuliner Stoffskiftemedikamenter Hjerte/kar-medikamenter Betennelsesdempende Smertestillende

19 Odds Ratio (OR) Forklaringsmodell OR = 1??????????? År 0 = nedbemmaningsåret -3 = referanseår/sammenlikningsår Odds for uthenting av medikament beregnes i forhold til dette året År

20 Justert for: kjønn, alder, utdanning, tidstrender

21 Justert for: kjønn, alder, utdanning, tidstrender

22 Oppsummering artikkel 2: Å bli utsatt for nedbemanning øker sannsynligheten for å hente ut alle typer psykofarmaka studert, hjertemedisin, insulin og medisin mot lavt stoffskifte. Mulig implikasjon av funnene kan være at man i større grad bør involvere helsepersonell og bedriftshelsetjeneste i nedbemanningsprosesser.

23 Occupational & Environmental Medicine, 2016, Nov;73(11): Paper III Unemployment and initiation of psychotropic medication: a case-crossover study of Norwegian employees Kaspersen SL, Pape K, Ose SO, Gunnell D, Bjørngaard JH OBJECTIVES: Investigate the timing of initiation of psychotropic medication in the months before, during and after job loss to detect the period of greatest risk Drugs for somatic conditions and pain Stratified analyses by sex, age and education HYPOTHESES: Mental distress related to an upcoming or ongoing unemployment spell would increase the likelihood of initiating treatment with psychotropic drugs before and during unemployment, and decrease after re-employment Expected more pronounced effects for psychotropic drugs compared with somatic drugs and painkillers

24 Hypotese Stress relatert til arbeidsledighetsprosessen vil påvirke psykisk helse og øke sannsynligheten for å få utskrevet psykofarmaka rundt tidspunktet for arbeidsledighet - ingen studier har studert tiden rett før ledighet

25 Register-bonanza Hele arbeidspopulasjonen (18-67 år) i Norge >3,1 millioner arbeidstakere + Trygderegisteret (m.fl.) + Reseptregisteret ( )

26

27 Design og metode Case-Crossover ( ) Innen person alle er sin egen kontroll over tid Fjerner konfundering fra tidskonstante variabler (også uobserverte) Betinget logistisk regresjon (fixed effects) Odds ratios med 95% konfidensintervall Sannsynlighet for å være i en arbeidsledighetsprosess første gang man henter ut psykofarmaka, sammenliknet med kontrollperioder tidligere i livet

28

29 3 (Example) Purchases of Antidepressant Drugs OR months before unemployment UNEMPLOYED Month 1 Month 2 Month 3 Month 4 X (4 and more) 1-6 months after END of unemployment Months before, during and after unemployment OR 95% CI

30 3 Purchases of Antidepressant Drugs Purchases of Hypnotic/Sedative Drugs 3 OR 2 OR Months before, during and after unemployment Months before, during and after unemployment Purchases of Anxiolytic Drugs Purchases of Antipsychotic Drugs 3 3 OR 2 OR Months before, during and after unemployment Months before, during and after unemployment OR 95% CI

31 Sensitivitetsanalyser Stratifiserte på kjønn, alder, utdanning og antall ledighetsperioder i løpet av oppfølgingstiden Andre medikamenter Diabetes Hjertesykdom Fedme Stoffskiftesykdommer Smerte (opioider ++)

32

33 4 Purchases of Antidepressant Drugs Purchases of Hypnotic/sedative Drugs 4 OR (95% CI) OR (95% CI) Months before, during and after unemployment Months before, during and after unemployment Purchases of Anxiolytic Drugs Purchases of Antipsychotic Drugs 4 4 OR (95% CI) OR (95% CI) Months before, during and after unemployment Months before, during and after unemployment 1 unemployment spell 2 or more unemployment spells

34

35 Oppsummering artikkel 3: Effekt av arbeidsledighet tre måneder før ledigdato, topp 4 uker før (korresponderer med gj.sn. oppsigelsestid) Viktig ny (dokumentert) kunnskap i et forebyggingsperspektiv Flere typer medikamenter øker: Lediget går til lege (til og med menn!) blir utredet oppdager sykdom behandler med medikamenter Fastlegene ser det - hva gjør vi med det? Forbygging: engasjere bedriftshelsetjeneste, NAV, fagforeninger, familie på et tidlig tidspunkt?

36 Bidrag Ny kunnskap om sammenhengen mellom arbeidsledighet og helse i Norge Vi finner helseseleksjon til arbeidsledighet Nedbemanning/arbeidsledighet har negativ effekt på helse Tiden rundt varsel om oppsigelse/nedbemanning er mest kritisk, men også mye høyere sannsynlighet for å begynne med medisin i løpet av ledighetsperioden, sammenliknet med før

37 Framtidig forskning hvilke mekanismer utløser, forårsaker eller forverrer arbeidstakeres helse i forbindelse med jobbusikkerhet og arbeidsledighet? kan et bedre samarbeid mellom bedriftshelsetjenesten, arbeidsgivere, NAV og fastlegen forebygge forringelse av arbeidstakeres helse i nedbemanningsprosesser? Og avhjelpe ledere som skal nedbemanne? utvikling av kostnadseffektive verktøy som også ivaretar helse, og som NAV kan ta i bruk når de varsles om store nedbemanninger/permitteringer (behov for å systematisere den praktiske kunnskapen NAV og partene allerede har)

38 TAKK FOR MEG!

39 Spørsmål?

40 Short term and long term absence from work (June 2017) Full time Unemployed persons Ready for work Partially unemployed persons Labour market programmes: persons Sick leave persons (average 2016) 6-7% of the labour force Do not have a job Reduced work ability Have a job: 24% persons 70% on AAP) Have a job persons 10 % of labour force Disability pension Have a job: 18% Note: one person may be included in more than one group Not ready for work Source: NAV

41 Contextual factors : Labour market characteristics; welfare state (politics), unemployment rate, precariousness (job insecurity, temporary jobs), work-role centrality, unions, employer organisations Economic recession 'overall' job insecurity and high unemployment UNEMPLOYMENT HEALTH Org. downsizing/plant closure (mass layoffs) Time Job insecurity Job loss (notification anticipated job loss) Unemployment Short term/long term, Unemployment benefits Re-employment ('inverse' unempl.)