Byrådssak /18 Saksframstilling

Transkript

1 BYRÅDET Byrådssak /18 Saksframstilling Vår referanse: 2017/ Et styrket nærdemokrati Hva saken gjelder: Byrådet ønsker at Bergen kommune skal preges av åpenhet, deltakelse, inkludering og maktspredning. Hvordan lokaldemokratiet og de politiske organene kan utformes og utvikles bør jevnlig vurderes og debatteres. Som et ledd i arbeidet med å styrke nærdemokratiet og legge til rette for økt innbyggerinvolvering vil byrådet i denne saken foreslå at det fra 2020 opprettes bydelsstyrer. Byrådet foreslår at en ordning med byborgerpanel prøves videre ut som et forskningssamarbeid Saken gjelder oppfølging av bystyrets vedtak av ved behandling av b.sak 231/17 Nærdemokratireform - vurdering av rapport fra Nærdemokratiutvalget. Bystyret fattet slikt vedtak: 1. Bystyret tar den fremlagte redegjørelse vedr rapporten Byen og nærdemokratiet avgitt av Nærdemokratiutvalget til orientering. 2. Bystyret mener at om en ny bydelsreform skal etableres, må man først kartlegge om innbyggerne selv mener det er nødvendig og ønskelig, og om forventningene til et bydelsstyre. 3. Bystyret ber om at det arbeides videre med bydelsstyrer/bydelsutvalg iht anbefalingen fra byrådet, men at bydelsstyrer med tilsvarende mandat som i perioden ikke er aktuelt. 4. Bystyret ber om at det utredes om byborgerpanel bør etableres i tillegg til bydelsstyrer/bydelsutvalg. 5. Borgerpanel brukes som metode for å få belyst saken om nærdemokratireform før endelig vedtak fattes neste år. 6. Bystyret viser til byrådets arbeid med involverende byutvikling/«reprogramming the city» i Laksevåg bydel, og ber om at det utarbeides et forsøksprosjekt med sikte på innbyggerinvolvering i bymessig transformasjon i relevante områder i Åsane bydel, gjerne i tilknytning til planlagt bybanetrase. Denne sak omhandler oppfølging av punktene 2, 3, 4, og 5 i bystyrets vedtak. Sentrale tema i saken Saksutredningen er organisert i fire sentrale tema: a. Grunnlag for å etablere bydelsstyrer b. Tilbakemelding vedr gjennomført innbyggerundersøkelse c. Oppfølging av temaet byborgerpanel d. Supplerende tiltak for økt innbyggerinvolvering Innbyggerinvolvering er et tema som i økende grad settes på dagsorden også i norske kommuner, bl.a. anført av KS, og har flere aspekter. Nærdemokrati kan på den ene side ses på som middel til å sikre innbyggernes innflytelse på politiske prosesser, samtidig som 1

2 nærdemokrati på den annen side kan ses på som et middel for å styrke lokalpolitikernes mulighet for å skape gode løsninger for innbyggerne. Oppfølging av bystyrets vedtak av Det ble gjennomført en innbyggerundersøkelse i desember I tillegg har en hentet frem funnene i en innbyggerundersøkelse som ble gjennomført i 2010 og som ikke tidligere er lagt frem for folkevalgt organ. Begge undersøkelser viser, basert på innbyggernes svar, at det er et potensial for innbyggerinvolvering - mer konkret inn mot et fremtidig bydelsstyre. Fire av ti gir uttrykk for at de kunne tenke seg å involvere seg i bydelsrelaterte utfordringer dersom bydelsstyrer blir opprettet. Det vil i stor grad være opp til de folkevalgte på et bydelsnivå å realisere dette potensialet for innbyggerinvolvering. Hvordan rammebetingelsene for eventuelle bydelsstyrer bygges opp og videreutvikles, vil ha stor betydning for hvor vidt en vil lykkes med slik innbyggerinvolvering. Samspillet mellom sentralt nivå i kommunen og bydelsstyrene vil være viktig i denne sammenheng, men også hvordan bydelsstyrene innretter sitt politiske arbeid mot innbyggerne. Det er gjennomført et forsøk med byborgerpanel i samarbeid med Universitetet i Bergen (UiB), der deltakerne ble invitert til å ta stilling til etablering av bydelsstyrer. Panelets anbefaling er at bydelsstyrer etableres og at en organiserer arbeidet i åtte bydeler. Det er en nærmere redegjørelse for erfaringer knyttet til byborgerpanelet i saksutredningen. Å ha gjennomført ett byborgerpanel er et for svakt grunnlag til å ta stilling til om dette bør bli en permanent ordning i Bergen kommune. Byrådets anbefaling er at en i samarbeid med UiB søker forskningsmidler for å utforske denne type løsninger for innbyggerinvolvering nærmere. Bergen kommune har i dette årtusen hatt to ulike ordninger for bydelsstyrer som begge har blitt avviklet. Dersom en velger å etablere bydelsstyrer for tredje gang, vil det være viktig å ta med seg erfaringer fra tidligere ordninger. I saksutredningen vil en trekke frem viktige aspekter ved den ordning en hadde i perioden basert på en ekstern evaluering. Tilsvarende evaluering foreligger ikke for ordningen som var etablert i perioden I saksutredningen belyser byrådet sentrale tema knyttet til etablering av bydelsstyrer: antall bydeler direkte valg til bydelsstyrer/eventuelt indirekte valg skal bystyrepolitikere sitte i bydelsstyrene bydelsstyrenes oppgaver og fullmakter plassering av sekretariatet for bydelsstyrene sekretariatets omfang og ressursbruk knyttet til etablering Supplerende tiltak for innbyggerinvolvering I byrådets politiske plattform er følgende tatt inn: «Byrådet ønsker en lokaldemokratireform, og vil i samarbeid med bystyret utrede hvordan en ordning med bydelsdemokrati og tverrfaglighet i bydelene kan se ut.» Tverrsektoriell samordning av tjenester som er rettet mot brukere med behov for flere type tjenester, har vært et viktig utgangspunkt for etablering av bydeler. Med utgangspunkt i bystyrets vedtak av vedr etablering av bydelsstyrer «men at bydelsstyrer med tilsvarende mandat som i perioden ikke er aktuelt.» - vil byrådet ikke foreslå at driftsfunksjoner legges til bydelsstyrene ved etablering. Dette innebærer at nødvendig samordning av kommunens tjenester på tvers av fagmiljøer vil skje i regi av byrådet, med sikte på effektiv bruk av kommunens ressurser. 2

3 Økt involvering av innbyggerne i kommunens oppgaveløsning er viktig både i et demokratiperspektiv og i et ressursperspektiv. I et ressursperspektiv der kommunen når det gjelder innbyggernes forventninger alltid vil oppleve å ha knappe midler, vil det være viktig å kunne ta i bruk innbyggernes deltakelse og vurderinger. Bydelsstyrene vil ved siden av kommunens ulike fagmiljøer kunne ha en viktig rolle for involvering av innbyggerne i et ressursperspektiv, men ikke minst en involvering i et demokratiperspektiv. Bydelsstyrene vil kunne få en positiv rolle gjennom å skape grunnlag for politisk engasjement blant innbyggerne, i tillegg til at byen vil få flere folkevalgte. Bydelene kan bli viktige rekrutteringsarenaer for politisk og demokratisk arbeid. Dette i kontrast til de oppgaver bydelsstyrene måtte ta på seg i perioden , da de i stor grad måtte fordele nedskjæringer i kommunens budsjetter. Deltakelse er en forutsetning for et velfungerende demokrati. Lav valgdeltakelse i deler av befolkningen påkaller økt oppmerksomhet mot løsninger som kan styrke samfunnslimet f eks gjennom involvering av innbyggerne i prosesser med kommunen. Slik byrådet vurderer det er det en naturlig arbeidsdeling i det videre arbeid mellom bystyret og byrådet hva angår økt innbyggerinvolvering. Demokratiperspektivet vil i hovedsak kunne ivaretas på en folkevalgt arena i bystyrets/bystyrekomiteenes og i regi av nye bydelsstyrer. Innbyggerinvolvering i et ressursperspektiv vil på den annen side først og fremst være et ansvar for byrådet og den organisasjon som er underlagt byrådet. Det vil imidlertid være viktig at byrådets tilnærming til innbyggerinvolvering i et ressursperspektiv, reflekterer inn et demokratiperspektiv der en ikke bare ser på innbyggeren som bruker av tjenester, men også som en borger med demokratiske rettigheter. Byrådets vurdering og anbefaling/konklusjon: Byrådet ser både nasjonalt og lokalt tendenser til at enkelte samfunnsgrupper faller utenfor det politiske systemet og den mistillit til det politiske system dette kan skape. En grunnleggende utfordring i vår styreform enten det er demokrati på nasjonalt nivå eller på et lokalt nivå er derfor å opprettholde og styrke tilliten mellom folkevalgte og innbyggere. På samme tid som nærdemokratiet bør styrkes, skal kommunens begrensete ressurser forvaltes helhetlig og effektivt, med bystyret som det øverste folkevalgte organet og hvor byrådet skal påse at kommunen drives effektivt og med de ansattes medvirkning. Byrådet ser en styrking av bydelsdemokratiet gjennom etablering av bydelsstyrer som et første skritt i en utviklingsprosess for økt innbyggerinvolvering. For valget i 2019 vil byrådet I anbefale indirekte valg til bydelsstyret, men slik at det er partienes stemmetall i den enkelte bydel som skal gi grunnlag for sammensetning av det enkelte bydelsstyre. Det bør dog vurderes ordninger som sikrer god representativitet i bydelsstyrene. I den derpå følgende bystyreperioden bør målet være direktevalg med utgangspunkt i de erfaringer en gjør i den første bystyreperioden. I forkant av valget i 2023 bør det på bakgrunn i erfaringer også ses på andre justeringer eller endringer i struktur, oppgaver og sammensetning. Byrådet vil anbefale en bydelsordning med 7 eller 8 bydeler, med utgangspunkt i de bydelsgrenser en hadde i perioden Det bør vurderes nærmere om Fana og Ytrebygda skal utgjøre én bydel. Det foreslås at hvert bydelsstyre har representanter pluss vararepresentanter, og at det vurderes om bydeler skal ha ulikt antall representanter basert på innbyggertall. Byrådet vil ikke anbefale at det innføres en ordning med gjennomgående representasjon slik at bystyrerepresentanter også kan oppnevnes til medlemmer i bydelsstyret. Vararepresentanter til bystyret bør imidlertid kunne være valgbare til bydelsstyret. 3

4 Byrådet vil ikke anbefale at bystyret ved oppnevning av representanter til bydelsstyrene velger en ordning som innebærer oppnevning av representanter fra lokalt organisasjonsliv mv. til bydelsstyrene. Argumentene fremkommer i saksutredningen senere i denne saksfremstilling. Gitt at bystyret vedtar opprettelse av bydelsstyrer, vil byrådet og eventuelt Bystyrets kontor ved årsskiftet 2018/2019 komme tilbake til bystyret med en sak vedr mandat, oppgaver og fullmakter for bydelsstyrene basert på de aktuelle tema som er skissert i saksutredningen. Det vil også utredes nærmere hvordan konstituering av bydelsstyrene skal foretas, samt endelig forslag til antall bydeler og antall representanter i hvert bydelsstyre. Med bakgrunn i bystyrets vedtak i sak 231/17 vil byrådet ikke foreslå at det legges ut sentrale driftsoppgaver i første valgperiode. Det er likevel viktig at bydelsstyrene blir attraktive møtearenaer og at oppgavene blir interessante både for bydelspolitikere og innbyggere. I saksutredningen har byrådet estimert omfanget av de kostnader som er forbundet med etablering av bydelsstyrer. Dette estimatet må bearbeides nærmere, slik at en har et realistisk budsjett ved oppstart av ordningen med bydelsstyrer i Innenfor den myndighet byrådet er tildelt, vil byrådet arbeide videre med å få til en hensiktsmessig tverrsektoriell samordning av kommunens oppgaveløsning. Byrådet vil påpeke at arbeidet med å involvere innbyggerne og styrke åpenheten også er et kontinuerlig arbeid som byrådet og bystyrets organer må fortsette med. Nye nærdemokratiløsninger må komme i tillegg, og ikke være et alternativ til den kontakt gjennom tradisjonelle og nye medier, ordninger som innbyggerinitiativ og møter ansikt til ansikt som politikere i byråd og bystyre hele tiden har med byens borgere. Begrunnelse for framleggelse til bystyret: Saken er en oppfølging av et tidligere vedtak i bystyret. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. For å styrke nærdemokratiet og øke muligheten for innbyggerinvolvering, opprettes det bydelsstyrer med virkning fra 1. januar 2020, basert på premissene i denne sak. 2. Det etableres syv til åtte bydelsstyrer med utgangspunkt i bydelene Arna, Bergenhus, Fana, Fyllingsdalen, Laksevåg, Ytrebygda, Årstad og Åsane. Det skal vurderes om Fana og Ytrebygda skal være én bydel. 3. Bydelsstyrene for perioden sammensettes av folkevalgte som utpekes av bystyret etter valgresultat i den enkelte bydel. Det skal vurderes ordninger som sikrer god representativitet. Det er et mål at bydelsstyrer kan velges som direktevalg ved lokalvalget i Bydelsstyrene skal bestå av faste medlemmer pluss varamedlemmer. Faste medlemmer av bystyret kan ikke velges til bydelsstyrene. 5. Bydelsstyrene skal organisatorisk plasseres som en del av Bystyrets organer. Sekretariatsfunksjonen legges til Bystyrets kontor. 6. Bystyret ber om at det legges frem egen sak som nærmere klargjør bydelsstyrenes mandat, oppgaver og fullmakter, basert på de premisser som er trukket opp i denne sak. Det er et mål at bydelsstyrene tilføres flere oppgaver etter hvert. 4

5 7. Bystyret forutsetter at det frem mot budsjettet for 2020 utarbeides mer presise kostnadsestimater knyttet til bydelsstyrenes virksomhet. 8. Bystyret ber om at byborgerpanel prøves videre ut som et forskningssamarbeid der det også søkes eksterne forskningsmidler. Dato: 24. august 2018 Harald Schjelderup Byrådsleder Dokumentet er godkjent elektronisk. Vedlegg: Bergen byborgerpanel rapport fra forskere ved UiB 5

6 Saksframstilling: 1.1 Sakens omfang I en sak som handler om kommunens utfordringer i et nærdemokratiperspektiv, vil det kunne være mange tema og innfallsvinkler som er aktuelle å belyse. Dess flere tema som settes på dagsorden, dess mer omfattende blir saksutredningen. Mange hensyn må veies opp mot hverandre. Nærdemokrati er noe mer enn bydelsstyrer. Kommuneloven forutsetter at de saker som legges frem for folkevalgte organ er forsvarlig utredet. Dette innebærer at i utgangspunktet skal «alle» relevante tema belyses i saken. Det er en utfordring i seg selv. På generelt grunnlag er det lagt til rette for en pro et contra argumentasjon rundt en del av de tiltak som er aktuelle å sette i verk. Mange løsninger kan velges. Når en fatter vedtak er det viktig at flest mulige aspekter ved temaet nærdemokrati og som kan anses som relevant, er belyst i saken. Etablering av bydelsstyrer og eventuelle andre tiltak i nærdemokratisammenheng kan ikke ses på som isolerte tiltak, men må ses som elementer som også vil påvirke andre deler av kommunens organisasjon. Dette tilsier en bred tilnærming til de utfordringer en står overfor på dette området. 1.2 Ord og begreper En viktig forutsetning for å nå de mål en setter seg, er at en er tydelig på hva en ønsker å få til. Hvordan en bruker ord og begreper, og den mening som over tid tilskrives disse ordene og begrepene, bidrar til å etablere en forståelse av hvilke utfordringer en står overfor. Denne forståelsen vil kunne legge tydelige føringer på arbeidet. En kan bruke ulike ord til å beskrive hva en ønsker å få til. Ordene vil kunne ha ulik betydning i ulike sammenhenger. For å beskrive kommunens samhandling med egne innbyggere kan en bruke ord som deltakelse, samarbeid, samspill, medvirkning etc. eller en kan bruke ordet innbyggerinvolvering. Det innhold som noen av de miljøer som er opptatt av innbyggerinvolvering legger i involveringsbegrepet (f eks KS), er at innbyggerinvolvering er en samhandling mellom likeverdige parter, der hverken utfordringens innhold og omfang eller løsningens innretning er identifisert og vedtatt før innbyggerinvolveringen har funnet sted. Utgangspunktet for innbyggerinvolvering er å ta i bruk innbyggernes kompetanse til å sette navn på de utfordringer innbyggerne opplever å stå overfor. Samtidig er det viktig å bruke den samme kompetansen til å bidra i kommunens arbeid med å utvikle gode løsninger på de aktuelle utfordringene. I fagmiljøer som har fokus på innbyggerinvolvering, understrekes det at ordet innbyggermedvirkning har en mer avgrenset betydning. Medvirkning dreier seg i hovedsak om å invitere innbyggerne til å delta i et arbeid på kommunens premisser. Hva som skal gjøres og hvilke løsninger som er aktuelle, er i hovedsak definert før medvirkning finner sted. Å uttale seg til en løsning som allerede er utviklet, regnes i denne type miljøer ikke som innbyggerinvolvering. Denne måten å se innbyggerinvolvering på er spennende også i et nærdemokratiperspektiv. Det er behov for å utforske et slikt perspektiv på innbyggerinvolvering nærmere i kommunens samhandling med egne innbyggere, enten dette skjer i regi av kommunens ulike fagmiljøer eller opp mot kommunens folkevalgte. I dag er det nok først og fremst tradisjonell medvirkning som preger kommunens samhandling med innbyggerne. 2.0 ETABLERING AV BYDELSSTYRER Gjennom sitt vedtak av vedtok bystyret følgende: 6

7 «Bystyret ber om at det arbeides videre med bydelsstyrer/bydelsutvalg iht anbefalingen fra byrådet, men at bydelsstyrer med tilsvarende mandat som i perioden ikke er aktuelt.» Byrådet legger til at grunn at intensjonen i bystyrets vedtak, er at nye bydelsstyrer ved oppstart ikke skal ha et mandat som innebærer at de har et budsjettansvar knyttet til kommunens driftstjenester. Imidlertid vil byrådet peke på at det er naturlig å ha ambisjoner om å utvikle bydelsstyreordningen etter hvert, og at andre og nye oppgaver da kan bli aktuelle. Før en går nærmere inn på konkrete forslag til rammebetingelsene for ny bydelsstyrer, skal en trekke frem en del sentrale tema fra rapporten Små enheter store utfordringer (2002) som Rokkansenteret i samarbeid med NIBR utarbeidet på oppdrag fra Bergen kommune. Rapporten ble behandlet i bystyret i sak 251/ Bydelsstyrer erfaringer Bergen kommune har over tid hatt ulike ordninger for organisering og samordning av kommunens oppgaveløsning på et bydelsnivå. På 2000 tallet har en hatt to ulike ordninger med ulikt omfang av den myndighet som var tillagt bydelstyrer/bydelsutvalg. I perioden hadde en bydelsstyrer med betydelig fullmakter til å styre og samordne kommunens oppgaveløsning på bydelsnivå. Selv om det ikke er aktuelt å etablere bydelsstyrer med tilsvarende fullmakter som bydelsstyrene hadde i perioden , kan det være vel verdt å reflektere over sentrale tema i rapporten. Det er viktig å ta inn over seg og å ha en bevisst holdning til de ulike dilemmaer en bydelsstyreordning vil kunne innebære knyttet til styring av kommunens virksomhet. Prinsipper for organisering Forskerne peker på at bydelsreformen som ble iverksatt hadde en mer dyptgripende endring for den kommunale organisasjon i Bergen enn det bydelsreformen i Oslo var. Bydelene i Bergen var tillagt et ansvar for en større del av tjenestetilbudet enn i Oslo. I Bergen hadde bydelene ansvar for tjenester som tilsvarte ca. 85 % av det kommunale budsjettet. Bydelstyrene var folkevalgte organer underlagt bystyret. Tre av tretten medlemmer i bydelsstyrene deriblant lederen, satt også i bystyret. Bydelsstyrene var ikke direkte valgt, men valgt av bystyret etter samme forholdstallsvalg som valg til bystyret. Det var etablert egne administrasjoner i 8 bydeler ledet av en bydelsdirektør. Bydelsdirektøren bisto bydelsstyret i den løpende styringen på bydelsnivå drift av tjenester samt utarbeidelse av beslutningsgrunnlag i saker bydelsstyret behandlet. Bydelsdirektøren var administrativt underlagt byrådet. Styrings- og oppfølgingsansvaret var lagt til en definert kommunaldirektør. Ordningen ble betegnet som en «dobbel delegasjonslinje». Bydelsdirektøren tjente med andre ord to herrer. Byrådet instruerte i prinsippet oppgaveløsning i bydelene som byrådet faglig var ansvarlig for. Bydelsstyrene kunne på sin side fatte vedtak i saker der bydelsdirektøren ble pålagt å iverksette og å følge opp. Bydelsdirektør var pålagt et ansvar for å melde fra til byrådet dersom bydelsstyret fattet vedtak som var i konflikt med kommunens overordnete styringsgrep på de ulike oppgaveområdene. I slike tilfeller kunne byrådet bringe en sak inn for bystyret. Bydelsstyrenes myndighet Bydelene hadde liten mulighet til å påta seg oppgaver som ikke eksplisitt var delegert dem fra bystyrets side. Bydelsstyrenes kompetanse var positivt avgrenset. Forskernes oppsummering er at en av utfordringene som denne bydelsreformen sto overfor, var kompetansestrid mellom det sentrale nivået (bystyret) og det lokale nivået (bydelsstyrene). 7

8 I det dokument som omhandlet bydelsstyrenes fullmakter, var følgende tatt inn: «bydelstyrene skal særskilt arbeide for økt demokrati, en bedre tjenestekvalitet, en mer helhetlig og effektiv ressursutnyttelse og et bedre arbeidsmiljø.» ( 2-2) Ovenstående representerer ingen fullmakt dvs. klargjør ikke hvilken myndighet til å fatte avgjørelser som var lagt til bydelsstyrene, men må mer ses på som en formålsbestemmelse. Rapporten belyser bl.a. temaet aksess dvs. bydelsstyrenes mulighet for å påvirke løsninger og politikk gjennom den kontakt som ble etablert mellom det desentrale og sentrale nivå i kommunen. På sentralt nivå utformes politikken som også skulle gjelde for bydelene. Gjennom den politiske kanal for kontakt og samhandling som bydelsstyrene inngikk i, kunne politikken på sentralt nivå påvirkes. Sentrale tema i denne sammenheng var; Hva var omfanget på kontakten, og hvilken betydning hadde den? Har det sentrale nivået evne og vilje til å lytte til innspill fra bydelsstyrer og politikere som jobber på bydelsnivå? Spørreundersøkelse i 2002 Samtlige 104 representanter i bydelsstyrene fikk tilsendt et spørreskjema. Hele 78,84 % av representantene besvarte undersøkelsen dvs. 82 personer. I 6 av 8 bydeler kom det inn svar fra mellom 10 og 13 representanter. I 2 bydeler besvarte 8 av 13 representanter undersøkelsen. Forskerne karakteriserte dette som en samlet svært høy svarprosent. Et funn i undersøkelsen er at bydelsstyrerepresentantene opplevde forholdsvis ofte å bli kontaktet av innbyggerne i konkrete saker. Bydelsstyrerepresentantene oppga at de også jevnlig hadde kontakt med lokale foreninger og lag i bydelen. Representantene var jevnt over opptatt av å formidle synspunkter, ønsker og behov fra slike foreninger og lag til bystyrepolitikere og byrådspolitikere. Dette er en indikasjon på at ombudsrollen utgjorde et viktig aspekt ved rollen som bydelspolitiker. En forutsetning for at et bydelsstyre kan fungere etter de intensjoner som er lagt til grunn for etablering av bydelsstyreordningen, var at bydelsstyret hadde et nødvendig handlingsrom. I spørreundersøkelsen er handlingsrom operasjonalisert til å være det motsatte av detaljstyring og legging av føring fra overordnet styringsnivå. Så mange som 75,6 % var helt eller nokså enig i påstanden om at bystyret og byrådets føringer gjør bydelsstyrets reelle styringsmuligheter helt marginale. Nesten et tilsvarende antall er enige i at bystyret og byrådet er unødig detaljstyrende. Når det gjelder svar på disse spørsmålene var det betydelige forskjeller mellom de bydelsstyrerepresentantene som også satt i bystyret og de øvrige representantene. Også en god del av de som satt i bystyret var imidlertid enig om at bystyret og byrådet la for sterke føringer på det politiske handlingsrommet på bydelsnivå. En sentral oppsummering forskerne gjør i rapporten er: «Misnøyen med dagens bydelsordning er først og fremst knyttet til bydelsstyrenes handlefrihet, noe som særlig har å gjøre med økonomistyringen og relasjonene til bystyret og byrådet. Mange mener at bystyret og byrådet er unødig detaljstyrende, og svært mange mener at føringer fra bystyret og byrådet legger avgjørende hindringer i veien for bydelsstyrenes virksomhet.» En annen sentral oppsummering fra forskernes side er: «De fleste bydelspolitikerne mener at målsettinger knyttet til helhetlig og effektiv ressursutnyttelse, videreutvikling av tverrfaglig samarbeid samt samordning av den lokale virksomheten, er viktige oppgaver for eget politisk virke. Inntrykket fra undersøkelsen er likevel at bydelsstyrene bare i varierende grad kan ha forutsetninger for å utføre disse funksjonene.» 8

9 Kontaktpunkter mellom bydelene og innbyggerne Et styrket lokaldemokrati er avhengig av tette relasjoner mellom de folkevalgte og innbyggerne. Et tema som forskerne undersøkte nærmere, var hvorvidt bydelsreformen førte til økt deltakelse i den politiske virksomheten på lokalt nivå i bydelene. I rapporten pekes det på at resultatet fra annen forskning på dette temaet ikke er preget av entydige tendenser. I evalueringsarbeidet har forskerne sett nærmere på hvordan bydelene hadde lagt til rette for kontakt med innbyggerne, og hvordan bydelspolitikerne opplever at innbyggerne benytter seg av disse kontaktmulighetene. I rapporten identifiseres ulike former for kontakt mellom bydelspolitikere og innbyggerne utover åpen halvtime i forbindelse med møtet i bydelsstyret. Bydelstyrene står fritt til å arrangere allmøter/folkemøter, være lyttepost/møtested for kontakt med innbyggerne, delta på institusjonsbesøk og befaringer, men også å være tilgjengelig for henvendelser i form av telefon, epost, brev eller kontorbesøk. Bydelstyrene bestemmer også selv hvor bydelsstyrets møter skal finne sted et fast sted eller alternativt å legge enkeltmøter til lokaler i de deler av bydelen som spesielt berøres av møtets dagsorden. Når det gjelder besøk av bydelsstyrelederen på vedkommendes kontor, vil den fysiske beliggenheten av bydelsadministrasjonen kunne spille en rolle for hvor ofte slike besøk skjer. Uansett faktisk beliggenhet vil stor fysisk avstand kunne være begrensende for den enkeltes opplevde mulighet for å ta kontakt. En aktiv bydelsstyreleder synes å være en viktig forutsetning for å få til en bred kontaktflate med bydelens innbyggere. I rapporten gjøres det en analyse vedr de temaene som synes å være viktigst for det enkelte bydelsstyre å være engasjert i. Hovedtemaet er mulighet for lokal påvirkning ikke nødvendigvis ved at avgjørelsen kan fattes lokalt. Det er når slike saker behandles i bydelsstyrene at det er flest tilhørere og eventuelle henvendelser fra innbyggere i forkant av møtet. Et grunnleggende spørsmål er om bydelsstyrer i seg selv er et tilstrekkelig svar på utfordringen om å styrke nærdemokratiet. Erfaringene fra Stockholm og Göteborg som Komite for politisk styringssystem og fullmakter fikk del i under studieturen til de to nevnte byer i mars 2017, er at eksistensen av bydelsstyrer i seg selv ikke skaper et sterkere nærdemokrati. Det må i tillegg iverksettes andre supplerende tiltak. Effektivitet og styring Demokrati som system har (minst) to hoveddimensjoner styringsevne og effektiv representasjon. På den ene side skal styreformen møte og løse problemer og utfordringer, og på den annen side skal innbyggerne ha mulighet til kontroll med de beslutninger som fattes innenfor systemet. Et tredje sentralt tema vil være innbyggernes mulighet for å påvirke de beslutninger som tas av folkevalgte i det representative demokrati. Større enheter kan gi større styringsevne jf. tema og problemstillinger knyttet til kommunereformen. Når bydelsstyrer er temaet, kan en sentral problemstilling være om størrelse på den enheten det skal føres demokratisk kontroll med, har betydning for innbyggernes evne til å føre slik kontroll med de beslutninger som fattes. Den intuitive oppfatningen er at størrelse tradisjonelt har spilt en rolle. Spørsmålet er om størrelse fortsatt representerer et like viktig tema? En viktig problemstilling som tas opp i rapporten fra 2002 er hvordan etablering av et folkevalgtnivå i bydelene vil påvirke styringskapasiteten i kommunen som helhet. Kommunens oppgaveløsning skal på generell basis skje på grunnlag av de overordnete 9

10 premisser og prioriteringer som trekkes opp av bystyret. Hvilket handlingsrom gir denne type opplegg for folkevalgte organ på lavere nivå? Det å finne en god balanse mellom oppgaver som kan håndteres på en bydelsarena og oppgaver som må avveies og samordnes på et bynivå, blir viktig når en skal ta stilling til når en fastlegger mandat, oppgaver og fullmakter for bydelsstyrene. Dagens samfunnsutvikling preges at de enkelte lokalsamfunn, f eks bydeler, er rimelig tett sammenvevd i en by- /regionkontekst, og til en viss grad også i en nasjonal og internasjonal kontekst. Den mer kompliserte og sammenhengende oppgaveløsning som preger dagens storbykommuner, utfordrer således hvor rasjonelt det er å ha mange lokale beslutningspunkter. Når det gjelder samordning av desentraliserte tjenester på et bydelsnivå, mente 82 % av bydelsstyrepolitikerne i den ovennevnte spørreundersøkelsen, at slik samordning var av stor eller middels betydning. Bedre samordning kan i prinsippet realiseres uten at en trenger etablere folkevalgte styringsorganer for et nærmere avgrenset geografisk område. Byrådet skal omsette bystyrets retningsgivende premisser til en politikk som gjelder for hele kommunen. Dersom byrådet utvikler retningslinjer for hvordan oppgaver skal løses, hvilket handlingsrom vil det da være for 8 bydelsstyrer å foreta en reell folkevalgt skjønnsutøvelse i 8 geografiske områder? En bydelsordning skal ikke innebære at en deler opp kommunen i nye «selvstendige» enheter. Bergen skal fortsatt være en kommune. I spørreundersøkelsen (2002) var 76 % av bydelspolitikerne enig i eller nokså enig i - en påstand om at «bystyret og byrådet legger så sterke føringer på bydelene at deres egne reelle styringsmuligheter er helt marginale.» Mangel på lokalt handlingsrom ble oppsummert slik av en bydelstyrerepresentant i et intervju som ble foretatt med politikere i to bydeler: «Vi har ingen spillerom, og dermed så kan vi bare møte på møtene, og bli utbetalt honorarene.» Spesielt misfornøyd var bydelspolitikerne med at det ikke var stilt tilstrekkelige resurser til disposisjon for bydelsstyrene slik at de kunne foreta egne prioriteringer. Gjennomgående representasjon Bydelsstyreordningen var karakterisert av at tre av representantene i bydelsstyret også satt i bystyret. Et tema i rapporten var hvordan denne ordningen i praksis fungerte. Representerte ordningen en mulighet for at bydelsstyrenes forslag hadde egne «advokater» i bystyret? Eller var det slik at i valget mellom bydelslojalitet og partilojalitet, så var det den sistnevnte som alltid seiret? Svarene fra ulike aktører spriker. Ordningen med gjennomgående representasjon kan styrke styringslinjen mellom bystyret og bydelsstyret og bidra til å holde fast prinsippet om at Bergen kommune er en kommune selv om en inndeler byen geografisk i bydeler. På den annen side kan en slik ordning bidra til å skape en oppfatning av et A-lag og et B-lag i bydelsstyret. Begge løsninger mulige, men bystyret bør være tydelig på hva en ønsker å få til. Styring Styring representerer et viktig tema også når det gjelder oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene. I rapporten pekes det bl.a. på følgende: «Det er i stor grad ansvaret for store, tunge velferdsoppgaver som er lagt ut på bydelsnivå. Oppgavene er utgangspunktet regulert fra statlig hold. Det er lite rom for kommunalt skjønn i oppgaveløsningen her. De innskrenkinger dette gir i det kommunale selvstyret, er et velkjent tema i den lokalpolitiske debatt. Det er ingen grunn til å tro at det blir mer kommunalt/lokalt handlingsrom i en kommune fordi om man desentraliserer det begrensete handlingsrom man alt har til bydelene» 10

11 Bydelspolitikerne gir jevnt over uttrykk for en oppfatning av at handlingsrommet bydelsstyret har, i sterk grad er avgrenset både av statlige pålegg samt lov og forskrift, og at det handlingsrommet som måtte finnes på et kommunalt nivå, i hovedsak er lagt sentralt i kommunen. Dette kommunale handlingsrommet brukes til å legge ytterligere føringer på oppgaveløsningen i bydelene. Eller som det blir sagt fra enkelte: «Bystyret/sentralnivået har beholdt de mest interessante oppgavene selv.» Når det gjelder hvilke oppgaver bydelspolitikerne ønsket seg (2002), eller så på som sentrale anliggender for lokalsamfunnet og utviklingen der, er det oppgaver knyttet til Investeringer Planlegging transportplaner, arealpolitikk mv Byggesaker Tekniske tjenester som nevnes mest. Noen sentrale oppsummeringer fra forskernes side knyttet til hovedtemaet effektivitet og styring er: «Skal bydelsreformen overleve som politisk reform, må man sannsynligvis være villig til å diskutere fordelingen av oppgaver mellom sentral og lokalt nivå på nytt». «Bydelene må som politiske organ få tilført ansvar for oppgaver der politiske prioriteringer og satsinger betyr noe,» «For å utnytte det samordningspotensial som ligger på bydelsnivå, bør en satse videre på bydelene som administrativt nivå. Dette gjelder også administrering av de tunge velferdsoppgavene der råderett over mål er minimal, men der den palett av virkemidler som nærhet gir innsikt i, kan gi et betydelig bedre og mer effektivt tjenestetilbud for innbyggerne også om en ser kommunen som helhet.» 2.2 Bydelsstyrer Etter en bystyreperiode uten bydelsstyrer ble slike styrer etablert på ny. I perioden hadde Bergen kommune en ordning med bydelsstyrer, riktignok med en noe annen innretning enn de bydelsstyrene som ble nedlagt i Denne nye løsningen innebar bydelsstyrer med begrenset myndighet. Denne ordningen har ikke vært gjenstand for en like grundig evaluering som den tidligere bydelsstyreordningen som var etablert i årene Et viktig ankepunkt mot den ordningen en hadde i perioden og som medførte at ordningen ble avviklet, var at bydelsstyrer med et så begrenset myndighet var en lite attraktiv politisk møtearena. Bydelsstyrene kunne avgjøre og uttale seg om saker på et begrenset oppgaveområde. Denne påpekningen er imidlertid ikke til hinder for at mange av dem som var oppnevnt som representanter i bydelsstyrene, opplevde at det politiske arbeidet i bydelsstyrene ga et godt inntak til samhandling med bydelens innbyggere. Åpen halvtime som var et fast innslag på bydelsstyrenes møter, ga et godt grunnlag for folkevalgte å ta nærmere rede på hva innbyggere var opptatt av i eget lokalsamfunn. Sentrale innholdselementer i reglement for bydelsstyrene og bydelsstyrenes fullmakter var slik de fremgår av heftet Reglement og fullmakter, utgitt av bystyrets kontor 2008: Målsettinger: - Å ha god kontakt og en aktiv og åpen dialog med bydelens innbyggere. - Stimulere bydelens befolkning uansett alder, kjønn og etnisitet til å engasjere seg i eget bomiljø/nærmiljø. - Å søke samarbeid med frivillige lag og organisasjoner, private og andre offentlige instanser i bydelen. - Å bidra til økt trivsel for bydelens befolkning. 11

12 Bydelsstyrene skal med utgangspunkt i sin generelle kompetanse og fagkompetanse, arbeide for å fremme kommunens hovedmålsettinger slik de fremstår i kommuneplanen, økonomiplanen og ande overordnete planer for Bergen kommune. Med dette som utgangspunkt ble bydelsstyrene gitt myndighet til å utøve skjønn i tilknytning til behandling av en del oppgaver: Gi uttale til bystyret og bystyrekomiteer i overordnete plansaker med stor betydning for bydelen. Utfører oppgaver i forbindelse med tilsyns- og kontrollvirksomhet som en del av bystyrets arbeid på dette området. Bydelsstyrene har i forbindelse med behandling av årsbudsjett og økonomiplan uttalerett vedr budsjettposter som ligger innenfor bydelsstyrenes beslutningsmyndighet og de deler av driftsbudsjett og økonomiplan som har stor betydning for bydelen. Avgjøre klager i mindre klagesaker på byutviklingsområdet innenfor en del spesifikke avgrensninger som er inntatt i fullmakten. Høringsrett i lokale arealplansaker. Bydelsstyrene var delegert myndighet til å fastsette nye navn på kommunale veier, parker, skoler, barnehager, institusjoner, bydeler, boligfelt og andre kommunale bygninger og anlegg innenfor bydelen. Samordning av lokale forebyggende tiltak. Tilskuddsordninger: o Ansvar for å tildele tilskudd til medlems- og interesseorganisasjoner med eldreformål. o o Ansvar for å tildele tilskudd til lokalt kulturarbeid for barn og ungdom. Ansvar for å tildele midler til frivillige lag og organisasjoner med virksomhet som i all hovedsak er rettet mot aktiviteter innen bydelen. Tverrsektorielle prosjekter der bydelstyret innenfor de midler de har til disposisjon kan gi tilskudd til tverrsektorielle samarbeidsprosjekter i bydelen. På alle områder hvor bydelsstyrene var gitt beslutningsmyndighet, ble beslutninger tatt med utgangspunkt i et beslutningsgrunnlag med innstilling utarbeidet av byrådet, eller byrådets administrasjon på fullmakt. 2.3 Bystyrets oppgaver Kommunestyret er det øverste organ i den kommunale forvaltning, og skal trekke opp retningsgivende bestemmelser for kommunens virksomhet. Dette gjelder både overfor andre folkevalgte organ som fatter avgjørelser på delegert fullmakt, og det arbeid som finner sted i kommunens administrasjon/byråd. Til alle folkevalgte representanter ligger det en ombudsfunksjon. Ved etablering av bydelsstyrer blir det viktig å diskutere/ta stilling til hvordan denne sentrale funksjonen skal ivaretas og videreutvikles. Ivaretakelse av denne funksjonen kan ses på som viktig i en nærdemokratisammenheng. Bystyret og bystyrekomitéene har i dag ulike måter for å få til medvirkning og å lytte til alternative stemmer når saker behandles. Dette kan f eks skje ved å avholde høringer, ta i mot av deputasjoner, behandling av innbyggerforslag, befaringer ved behandling av saker mv. Når temaet økt nærdemokrati settes på dagsorden, legger byrådet til grunn at bystyret ønsker enda flere kanaler for folkevalgtes samhandling med innbyggerne. Økt samhandling og innbyggerinvolvering vil imidlertid kunne utfordre innarbeidete arbeidsmåter blant folkevalgte i bystyret og bystyrekomiteene. 12

13 Byrådet vil utvise forsiktighet med å komme med direkte forslag til hvordan bystyret og bystyrekomiteene bør organisere sitt arbeid for styrket medvirkning og innbyggerinvolvering knyttet til de folkevalgtes arbeid. Byrådet vil begrense seg til å beskrive noen aktuelle grep som kan tas, og som potensielt kan bidra til et styrket nærdemokrati. 1. Etablering av bydelsstyrer kan være ett tiltak for å få til økt nærdemokrati. Bydelsstyrer kan ses på som et nødvendig, men ikke tilstrekkelig, tiltak for et styrket nærdemokrati. En slik ordning kan ses på som en av flere byggesteiner som må være på plass dersom en ønsker å legge økt vekt på nærdemokrati, men bør neppe være et tiltak som står alene. 2. Ombudsfunksjonen som folkevalgte kan ivareta bør være en naturlig del av bydelsstyrets oppgaveportefølje. 3. Økt nærdemokrati dreier seg bl.a. om måten folkevalgte organ samhandler med innbyggerne for å få til økt innbyggerinvolvering. Økt innbyggerinvolvering kan ses på som et viktig tiltak for å styrke samfunnslimet og gi økt legitimitet for vår demokratiske styreform i alle deler av befolkningen. 4. Større vektlegging på nærdemokrati kan utfordre etablerte måter å drive politisk arbeid. Det kan være viktig i større grad enn i dag for folkevalgte å variere sin samhandling med innbyggerne, med utgangspunkt i henholdsvis et mobiliserende og representerende politisk lederskap jf saksutredningen i sak 231/17 Nærdemokratireform - vurdering av rapport fra Nærdemokratiutvalget. 5. En må vurdere om erfaringene fra bruk av byborgerpanel inn mot den saksutredning byrådet nå legger frem, gjør det interessant å fortsette med byborgerpanel som et fast innslag for å innhente råd fra «folket» knyttet til viktige utfordringer kommunen og bysamfunnet står overfor 6. En forutsetning for å lykkes med en ordning med økt innbyggerinvolvering og med en ordning med nye bydelsstyrer, kan være at bystyret tar en gjennomgang av egne arbeidsformer inkludert hvordan samhandlingen skal være mellom bystyret og innbyggerne og de nye bydelsstyrene. Et utgangspunkt for å klargjøre samspillet mellom bydelsstyrene og kommunens sentrale folkevalgte organer på bystyresiden inn mot nye bydelsstyrer, er bystyresak 114/07 Detaljering av hovedprinsippene for ansvars- og oppgavedeling mellom bydelsstyrene og sentrale politiske organer behandlet i møte I tilknytning til denne saken fattet bystyret et vedtak i 19 punkter. På bystyrets møte ble det for øvrig behandlet fire saker i tilknytning til opprettelsen av bydelsstyrene i 2008, som kan være verdt å lese. 2.4 Samspill mellom bystyret og bydelsstyrer I den tidligere omtalte rapporten (2002) som Rokkansenteret og NIBR utarbeidet på oppdrag fra Bergen kommune, pekes det på en del utfordringer i samspillet mellom bystyret og bydelsstyret. Et uttrykk for dette er følgende sitat fra rapporten: «Mange mener at bystyret og byrådet er unødig detaljstyrende, og svært mange mener at føringer fra bystyret og byrådet legger avgjørende hindringer i veien for bydelsstyrenes virksomhet.» Det finnes neppe en optimal løsning for denne type samhandling. Rammebetingelsene for arbeidet i de nye bydelsstyrene vil være annerledes enn de var for bydelsstyrene i perioden Den viktige lærdommen en imidlertid kan ta med seg, er at det bør være en løpende diskusjon om dette samspillet, kombinert med en gjensidig respekt for de ulike organers ulike roller. 13

14 Svært mye av kommunens oppgaveløsning er detaljert regulert i lov og forskrift. Dette innebærer at kommunene har et begrenset handlingsrom til å foreta folkevalgt skjønnsutøvelse. Da er det viktig å ha med seg følgende refleksjon i rapporten fra 2002: «Det er ingen grunn til å tro at det blir mer kommunalt/lokalt handlingsrom i en kommune fordi om man desentraliserer det begrensete handlingsrom man alt har til bydelene» 2.5 Aktuelle oppgaver for nye bydelsstyrer Bystyrets vedtak innebærer at eventuelle nye bydelsstyrer ikke vil bli tillagt ansvaret for samordning og oppfølging av kommunens driftsfunksjoner slik bydelsstyrene hadde i perioden En tentativ skisse til oppgaver ved oppstart vil da kunne være: Tildeling av tilskuddsmidler til organisasjoner i bydelen. Det må i så fall fortas en gjennomgang av eksisterende tilskuddsordninger for å vurdere nærmere hvilke type tilskudd som egner seg fordelt på et lokalt geografisk nivå. Det kan etableres en ny tilskuddsordning for å stimulere til nye typer av innbyggerinvolvering på tvers av geografi og aktivitet som finner sted på bydelsnivå i dag Med utgangspunkt i «frie» midler som stilles til bydelsstyrets disposisjon, kan bydelsstyret gjennom «gulrøtter» stimulere til økt tverrsektoriell samhandling i samarbeid med eksterne aktører. Oppnevne kommunens representanter til samarbeidsutvalg i bydelen skole og barnehage. Ta stilling til bruk og utleie av lokale parker og friområder til lokale arrangementer Fatte vedtak om navn på veier og kommunale bygg/eiendommer etter innstilling fra aktuell byrådsavdeling. Oppgaver på byutviklingsområdet mindre klagesaker mv. Det må i så fall utarbeides et regelverk som definerer nærmere hvilke type saker dette kan være. Tema knyttet til saker på byutviklingsområdet hvor det er viktig at bydelen eller delområder i en bydel blir involvert tidlig i planprosessen. Ta stilling til og fatte vedtak i skjenkesaker i den aktuelle bydel. Byrådet utreder denne type saker på vanlig måte. Bystyret vil fortsatt vedta et styrende reglement for skjenkesaker. Gi uttalelse til plansaker som har stor betydning for den aktuelle bydel. Være ombudsmenn for bydelens befolkning overfor sentralnivå i kommunen som er ansvarlig for lokal tjenesteproduksjon. Mandat til å ta initiativ for å sette tema på dagsorden lokalt, og som med utgangspunkt i et flertall i bydelsstyret kan sendes bystyret for vurdering av om bystyret skal be byrådet om å utrede en konkret sak. Mandat til å utvikle egne opplegg for innbyggerinvolvering basert på de overordnete rammer bystyret måtte trekke opp. Utgangspunktet for ovenstående opplisting av oppgaver og myndighet tillagt bydelsstyrene, er at bydelsstyret ved oppstart ikke vil bli tildelt noe budsjett knyttet til kommunens driftsoppgaver. Grunnlaget for å kunne foreta prioriteringer i kommunens drift, er at en både har budsjett og resultatansvar. Ovenstående er ingen uttømmende opplisting av det mandat som kan være aktuelt å legge til nye bydelsstyrer. Oversikten er mer ment å trekke opp retningsgivende rammer for bydelsstyrenes arbeid. Dersom bystyret skulle velge å etablere bydelstyrer basert på ovenstående rammer, vil byrådet ved årsskiftet 2018/2019 utarbeide og avgi en sak til bystyret hvor en tar stilling til bydelsstyrenes mandat og oppgaver. Det bør være et mål at bydelsstyrene senere tildeles flere oppgaver. 14

15 2.6 Direkte eller indirekte valg til bydelsstyrer Dersom en etablerer en ordning med bydelsstyrer, må en ta stilling til om en skal ha direkte valg av representanter til bydelsstyret eller om bystyret skal foreta valg av disse representantene. Et indirekte valg der bystyret velger representantene i bydelsstyret, vil avspeile partienes relative oppslutning på bynivå, men en kan også tilpasse en slik oppnevning til partienes relative oppslutning i den enkelte bydel. Direkte valg av bydelsstyrer innebærer at partiene har egne valglister på bydelsnivå. Noen utfordringer ved direkte valg av bydelsstyrer er; Det kan oppstå situasjoner der det er et ulikt flertall på bynivå (bystyret) og bydelsnivå (bydelstyret) i noen av de bydeler kommunen består av. Dette kan gjøre det vanskelig med en mer helhetlig styring av kommunens virksomhet, dersom bydelsstyrene «selvstendiggjøres» ved tildeling av omfattende fullmakter. Bystyrets vedtak av innebærer imidlertid at en ny bydelsstyreordning ikke skal ha driftsfullmakter. En slik begrenset myndighet lagt til bydelsstyrene, kan gjøre det vanskelig for bydelens innbyggere å holde de representanter som er valgt i et direktevalg ansvarlig for de resultater som nås. Den ansvarslinjen mellom folkevalgt og innbygger som et direkte valg innebærer, vil i begrenset grad kunne etableres. Byrådets vurdering er at en ordning med direkte valg til bydelsstyrer er interessant. En slik valgordning kan bidra til å vitalisere den politiske debatt på et bydelsnivå. Svakheten ved en slik direkte valgordning er at det kan gi utfordringer m.h.t god helhetlig styring av kommunens virksomhet. Med utgangspunkt i at bydelsstyrene i første periode ikke skal ha driftsfullmakter, ser byrådet for seg en løsning vedr valg av bydelsstyrer i form av to steg. Første steg er at en etablerer bydelsstyrer hvor en i den første bystyreperioden velger bydelsstyrer med indirekte valg, og at en i den derpå følgende bystyreperioden legger til rette for direkte valg av bydelsstyrer i alle bydeler eller at en prøver ut dette i noen bydeler. Ved det indirekte valget i 2019 foreslår byrådet at en legger til grunn den dokumentasjon en har vedr partienes relative oppslutning i den enkelte bydel, når det enkelte bydelsstyret velges. Byrådet er dog opptatt av at det sikres god representativitet i bydelene, og vil foreslå at det vurderes ordninger som sikrer dette. Dette må utredes nærmere. Det konkrete innholdet i en ordning med direktevalg til bydelsstyrer må utredes nærmere. En slik utredning må skje i neste bystyreperiode, bl.a. basert på de erfaringer og spørsmål som måtte oppstå i praktisering av den ordning med indirekte valg som gjøres gjeldende i neste bystyreperiode. Et tema som vil være aktuelt å avklare, er om en avgjørende forutsetning for å være representert i et bydelsstyre, er at den aktuelle liste har en oppslutning på et bynivå som gir representasjon i bystyret. Alternativt kan en vurdere å åpne opp for lokale «bygdelister» i den enkelte bydel, uavhengig av hvilke lister som stilles i kommunevalget på et bynivå. Direktevalg til bydelsstyrer vil også kunne medføre noen utfordringer vedr ønsket om at det ikke skal legges til rette for gjennomgående representasjon i folkevalgte organer jf. punktet nedenfor. 2.7 Gjennomgående representasjon Når en tar stilling til hvordan representantene i bydelsutvalget skal velges, må en også ta stilling til om det skal være en gjennomgående representasjon som innebærer at det er en miks av bystyrepolitikere og andre politikere i det enkelte bydelsstyret. I en løsning med direkte valg til bydelsstyrene basert på egne valglister i den enkelte bydel, vil en gjennomgående representasjon være mindre aktuell. Styrken ved en gjennomgående 15

16 representasjon er imidlertid at en i større grad har mulighet for å ivareta byperspektivet i bydelsstyrenenes oppgaveløsning. Det er viktig å understreke at Bergen kommune er en kommune, selv om en etablerer en ordning med bydelsstyrer. I evalueringsrapporten fra 2002 som er tatt opp tidligere i denne saksutredning, pekes det på både fordeler og utfordringer ved en slik gjennomgående representasjon, og det samspill mellom folkevalgte sentralt og lokalt i kommunen en derved legger opp til. Når bydelsstyrer etableres, bør en være seg bevisst de aktuelle utfordringer både i det forberedende og oppfølgende arbeid, Når en foretar et indirekte valg av bydelsstyrer i 2019 kan en legge opp til å velge ulike løsninger m.h.t gjennomgående representasjon i det enkelte bydelsstyre. Byrådet vil foreslå at en ved dette valget velger en løsning der en ikke har gjennomgående representasjon. Vararepresentanter til bystyret bør imidlertid kunne være valgbare til bydelsstyrene. 2.8 Bydelsstyrenes sammensetning I nærdemokratiutvalgets rapport som bystyret behandlet i møte er det et forslag om at 1/3 av bydelsstyrets medlemmer ikke er folkevalgte, men er rekruttert f eks etter forslag fra lokalt organisasjonsliv i bydelen. Også denne type representanter må formelt oppnevnes av bystyret. Et eksempel på en by som bruker denne type blandete utvalg på bydelsnivå, er København - hvor det er etablert 12 lokalutvalg. I København er 15 av 23 representanter i disse utvalgene ikke folkevalgte. Byrådet mener at hovedregelen bør være at bydelsstyrene er sammensatt av folkevalgte som i ettertid (ved neste valg) kan stilles til ansvar for de beslutninger som er tatt. Dette vil være vanskelig å få til dersom representanter for lokale organisasjoner inngår som vanlige medlemmer i bydelsstyret. Å etablere et godt grunnlag for nærdemokrati innebærer at en må være villig til å prøve nye ting med forankring i andre perspektiver enn de en i dag styrer etter. En vil derfor ikke utelukke at det kan bli aktuelt i en videreutvikling av nærdemokratiperspektivet, å prøve ut en ordning med en blandet sammensetning av bydelsstyrene i en senere periode, eventuelt i noen bydeler. Det som vil være utfordrende med en blandet sammensetning, er at en antakelig ikke vil kunne legge beslutningsmyndighet til denne type styrer, der bydelsstyrer utøver myndighet på vegne av kommunen f eks i form av tildeling av rettigheter og plikter. Byrådet vil derfor ikke anbefale en løsning med blandet oppnevning av representanter til bydelsstyrene. 2.9 Antall representanter i bydelsstyrene I bydelsstyrene som var etablert i perioden , var det fra 9 11 representanter avhengig av bydelens størrelse. Med utgangspunkt i at et siktemål med en nærdemokratireform er å etablere nye arenaer for folkevalgt styring, samtidig som en ser dette i lys av ønsket om å rekruttere samfunnsengasjerte mennesker til folkevalgt arbeid, vil byrådet foreslå at det vurderes nærmere å fastsette antall representanter til mellom 11 og 17 per bydel. Det bør også vurderes om bydelsstyrene skal ha ulikt antall representanter basert på innbyggerstørrelse. I tillegg vil det være behov et like stort antall vararepresentanter. Skal det være et kriterium for å sitte i et bydelsstyre at representanten er bosatt i den aktuelle bydel, eller kan partiene foreslå sine kandidater til de ulike bydelsstyrene uavhengig av bosted? For mindre partier kan det i blant være utfordrende å finne de rette folkene til denne 16