Høringsnotat Framtidig styringsstruktur i KS

Transkript

1 Høringsnotat Framtidig styringsstruktur i KS Utredningen Framtidig styringsstruktur i KS ble lagt fram for Sentralstyret I tråd med Styringsstrukturutvalgets mandat ønsker Sentralstyret i det videre arbeidet en bred medlemshøring, før Sentralstyret/Landsstyret innstiller på eventuelle endringer overfor Landstinget i Det legges derfor opp til at utredningen blir satt på dagsorden i årets høstkonferanser, en ønsker uttalelser fra kommunene/fylkeskommunene/bedriftene og fra fylkesstyrene i KS. Høringsfrist er satt til I dette notatet er det omtalt noen forhold som Sentralstyret spesielt ønsker synspunkt på. Samtidig understrekes det at Sentralstyret ønsker en mest mulig åpen høring. Det som trekkes fram i dette høringsnotatet er derfor ikke ment å begrense hva medlemmene skal uttale seg om. Det viktigste er å få fram synspunkt på forhold angående styringsstruktur som medlemmene mener har betydning for utviklingen av en god og slagkraftig medlemsorganisasjon. Dette gjelder også innspill på eventuelle forhold som ikke er berørt i selve utredningen, dersom medlemmene mener at dette har betydning for det videre arbeidet med KS framtidige styringsstruktur. Alle innkomne uttalelser blir vurdert i det videre arbeid med å utforme forslag til framtidige vedtekter for KS. Uttalelsene vil følge Landstingssaken. Spørsmål til diskusjon/uttalelse 1. Kjennetegn på et framtidig KS Styringsstrukturutvalget har lagt vekt på å diskutere hva slags framtid KS skal forholde seg til og hvilke roller og funksjoner KS skal fylle fram mot Utvalget mener at utforming av styringsstruktur må sees i sammenheng med dette. I dette arbeidet har utvalget fått innspill fra forskere som har beskrevet trender og utviklingstrekk, arrangert dialogmøte med representanter fra ulike medlemsgrupper og hatt møte med inviterte personer som har eller har hatt tilhørighet i virksomheter som KS har hatt mye samhandling med. Sammendrag av foredrag og oppsummering fra nevnte møter er lagt ved utredningen som vedlegg 2 4. Som føringer for utvalgets arbeid på dette området vises det også til organisasjonspolitiske målsetninger som er skissert i mandatet, gjengitt i kapittel 2 i utredningen. Utvalgets synspunkt er omtalt i utredningens kapittel 4 og beskrevet som ønskete kjennetegn på et framtidig KS i kap. 4.2

2 - Hva bør være ønskete kjennetegn på et KS fram mot 2016? Ta utgangspunkt i utredningens kapittel 4.2 og gi uttrykk for enighet eller foreslå eventuelle endringer i forhold til det som her er nevnt. Styringsmodeller Med utgangspunkt i Styringsstrukturutvalgets mandat har utvalget vurdert ulike modeller for styringsstruktur. Dette gjelder dagens modell, (kap. 6), hovedorganisasjonsmodellen (NHO) og kommuneorganisasjoner i andre land (kap. 7). Utvalget har særlig vurdert dette ut fra styringsorganenes rolle og funksjon hvem som skal være valgbare til tillitsverv i KS og hvordan styringsorganene bør settes sammen (representativitet). Prinsipper som utvalget anbefaler å legge til grunn for en framtidig styringsstruktur, er omtalt i kapittel 5 (s10 11). Utvalgets konklusjoner og anbefalinger er gjengitt i kap. 8. Utvalget anbefaler at dagens styringsstruktur opprettholdes, med noen justeringer for å styrke organisasjonens lokale/regionale nivå. 2. Styringsorganer sentralt Utvalget mener at de sentrale styringsorganenes rolle og funksjon opprettholdes som i dagens organisasjon. Utvalget har ikke tatt stilling til om navnet på de sentrale styringsorganene bør endres, men ønsker å få fram eventuelle forslag til navneendringer i høringsrunden. Dette er omtalt i kap. 8.1 og og drøftet i kap Det vises også til prinsipper i kap og Hvilke styringsorganer bør organisasjonen ha på sentralt nivå, hvilke funksjoner bør de ha, og hvilke navn skal de ha? 3. Styringsorganer lokalt Utvalget legger til grunn at KS skal ha et sterkt lokalt nivå for å ivareta behovet for naturlige lokale nettverk, lokal tilpasning, desentralisering av makt og nærhet til medlemmene. Det lokale nivået skal fange opp innspill fra medlemmene og bringe disse inn i organisasjonen, men også kunne arbeide med saker som er spesifikke lokalt. Det lokale nivået skal iverksette sentrale vedtak og planer. Utvalget anbefaler at Fylkesmøtet og Fylkesstyre blir lokale styringsorgan, der Fylkesmøtet gir retning for Fylkesstyrets arbeid, mens Fylkesstyret blir Fylkesmøtets utøvende organ og rapporterer tilbake til Fylkesmøtet om sin

3 aktivitet. Dette er omtalt i kap. 8.2, 6.2.1, og Hvilke prinsipper bør legges til grunn for utforming av det lokale nivået? -Hvilke styringsorganer bør organisasjonen ha lokalt, og hvilke funksjoner bør legges til disse? 4. Behov for ressurser lokalt Utvalget har vurdert ressurstilgangen på lokalleddet i KS, og ser at en ordning med lokal frihet til å skaffe egne ressurser (i tillegg til den ordinære kontingenten) kan være et tjenelig bidrag for å utvikle et aktivt og velfungerende lokalt nivå. Utvalget ser også at det kan reises innvendinger mot en ordning med lokale inntekter, blant annet fordi det kan resultere i lokale ulikheter. Utvalget vil på dette området ikke komme med noen anbefaling, men ønsker at en gjennom denne høringsrunden får fram synspunkt på dette. Dette er omtalt i kap. 8.3 og Skal en lokalt ha mulighet for å finansiere lokal aktivitet gjennom økonomiske bidrag fra medlemmene (ut over den ordinære kontingenten)? - Hvordan kan en slik ordning eventuelt utformes? 5. Tilpasning til framtidig folkevalgt regionnivå Utvalget anbefaler at det lokale styringsnivået i en framtidig organisasjon tilpasses det geografiske området til de framtidige folkevalgte regioner. Fylkesmøtet og Fylkesstyret erstattes med Regionmøtet og Regionstyret. Endelig utforming av det regionale nivået i KS vurderes og konkretiseres når omfanget av forvaltningsreformen med nye folkevalgte regioner er nærmere klarlagt. Dette er omtalt i kap. 8.4 og kap Hvilken sammenheng bør det være mellom en framtidig regionstruktur og styringsstrukturen i KS? Ta utgangspunkt i utvalgets konklusjoner og drøftinger, og gi uttrykk for 6. Representasjon og valgbarhet Utvalget anbefaler at kommunestyre- og fylkestingsrepresentanter, samt byråds-/fylkesrådsmedlemmer, også de som ikke er direkte folkevalgte, skal

4 være valgbare til tillitsverv i KS styrende organer. Dette er omtalt i kap. 8.5 og Hvem skal være valgbare som tillitsvalgte i KS? 7. Representativitet og sammensetning av de styrende organer Utvalget mener at medlemmenes representasjon i KS valgorganer (Fylkesmøtet/Landstinget) skal vektes i forhold til folketall. Dette prinsippet er det samme som ligger til grunn i dagens organisasjon, men utvalget foreslår at fordelingsnøkkelen ved valg til Fylkesmøtet endres, slik at hver kommune har minimum to utsendinger til Fylkesmøte. Dette er omtalt i kap Utvalget mener videre at det er valgorganet (Fylkesmøtet/Landstinget) som skal vurdere/forhandle fram sammensetningen av KS styrende organer (Fylkesstyret/Sentralstyret). I praksis betyr dette at den politiske sammensetningen avstyrende organer stort sett gjenspeiler styrkeforholdet mellom partigruppene i valgorganet (Fylkesmøtet/Landstinget). Utvalget har vurdert en alternativ ordning som praktiseres i noen av våre søsterorganisasjoner, der sammensetningen av styringsorganene gjenspeiler avgitte stemmer ved kommune- og fylkestingsvalg. Utvalget vil ikke anbefale at dette legges til grunn i et framtidig KS. Disse forhold er omtalt i kap og kap Utvalget mener at det er de politiske partigruppene i valgorganet (Fylkesmøtet og Landstinget) som skal nominere kandidater til Landstinget, Landsstyret og Sentralstyret. Utvalget har vurdert om det bør vedtektsfestes at ulike medlemsgrupper får plass i styrende organer, men vil ikke anbefale dette. Utvalget mener at det er partigruppene i valgorganet som må ta ansvar for en mest mulig representativ sammensetning mht geografi, kommunestørrelse etc. slik dette er beskrevet i dagens vedtekter. Disse forhold er omtalt i kap og Dersom en legger til grunn at sammensetningen av valgorganene skal vektes i forhold til folketall hvordan bør sammensetningen av Fylkesmøtet være med hensyn til forholdet mellom folketall og antallet delegater? - Hvilke prinsipper bør legges til grunn for den politiske sammensetning av KS styrende organer? - Bør vedtektene gi føringer og i tilfelle hvilke for sammensetningen av styringsorganene?

5 8. Forholdet til KS Bedrift Utvalget mener at KS Bedrift skal ha en selvstendig rolle i KS og at KS Bedrift skal være representert i KS styrende organer, som i dag. Den formelle kontakten mellom KS og KS Bedrift vurderes nærmere når KS Bedrifts vedtektsutvalg har fremmet forslag om den interne styringsstrukturen i KS Bedrift. Dette forholdet er omtalt i kap.8. 7 og Synspunkter på koblingen mellom KS og KS Bedrift. Ta utgangspunkt i utvalgets konklusjoner og gi uttrykk for enighet eller foreslå eventuelle endringer. 9. Nettverk som arbeidsform Utvalget mener at det må legges til rette for at ulike medlemsgrupper kan ha egne møteplasser og nettverk innenfor KS. Dette bør ikke være en del av den formelle styringsstrukturen, men det må være en legitim og akseptert arbeidsform å danne formelle og uformelle møteplasser og nettverk. Dette er omtalt i kap. 8.8 og Synspunkt på nettverk som arbeidsform i framtidas KS 10. Andre forhold Sentralstyret ber også om synspunkter på forhold som ikke er berørt i utredningen, dersom dette har betydning for det videre arbeidet med framtidig styringsstruktur for KS.