MØTEINNKALLING SAKSLISTE 0062/06 FORVALTNINGSREFORM - OPPGAVER OG PRINSIPPER - LOKAL HØRING

Transkript

1 GRAN KOMMUNE Administrasjonen MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 1430 Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Tittel 0062/06 FORVALTNINGSREFORM - OPPGAVER OG PRINSIPPER - LOKAL HØRING Servicetorget Postadr. Rådhusvegen 39, 2770 JAREN Bankgiro Tlf. saksbeh Telefaks Epostadr. gran.kommune@gran.kommune.no Nettadr.

2 FORVALTNINGSREFORM - OPPGAVER OG PRINSIPPER - LOKAL HØRING Saksbehandler: Berit Halvorsen Arkiv: 026 &13 Arkivsaksnr.: 04/03524 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 0062/06 Formannskapet Innstilling: Saken fremmes uten innstilling. Saksdokumenter: Brev fra KRD: Forvaltningsreform invitasjon til regionale høringsmøter, datert Brev fra KS: Forvaltningsreform oppgaver og prinsipper. Synspunkter fra medlemmene m/rapport fra fylkesordfører/-rådslederkollegiet, datert Brev fra KS: Kommunene og forvaltningsreformen synspunkter fra medlemmene m/rapporten Kommunene og forvaltningsreformen, datert Brev fra KS Oppland: Forvaltningsreformen oppgaver og prinsipper synspunkter fra medlemmene prosessen i Oppland, datert Forslag til høringsuttalelse fra arbeidsgruppe i KS Oppland: Forvaltningsreformen oppgaver og prinsipper K-sak 0001/05: Regionorganisering geografi og oppgavefordeling Sterkere regioner og Distriktskommisjonens innstilling Vedlagt: Nei Ja* Ja** Ja Ja Nei * Rapporten Sterke regioner Premisser, oppgaver og inndeling ved en forvaltningsreform (Rapport fra fylkesordfører/-rådslederkollegiet, er delt ut i tidligere formannskapsmøte) Kan evt. lastes ned fra regioner ** Rapporten Kommunene og forvaltningsreformen, datert kan lastes ned fra Saksopplysninger: Regjeringen varslet i Soria Moriaerklæringen at det skal etabeleres et fornyet og styrket regionalt forvaltningsnivå. Reformen er gitt benevnelsen forvaltningsreformen og regjeringen vil etter planen legge fram en stortingsmelding om forvaltningsreformen høsten Stortingsmeldingen skal behandles i Stortinget før jul og forvaltningsreformen forutsettes iverksatt fra KS har tatt en aktiv rolle i prosessen og ønsker å delta som premissleverandør i den igangsatte prosessen. Følgende rapporter er utarbeidet: Rapport fra fylkesordfører/-rådslederkollegiet: Sterke regioner premisser, oppgaver og inndeling ved en forvaltningsrefom Side 2

3 Kommunene og forvaltningsreformen KS Oppland har tatt iniativ til en samordnet høringsprosess for de ulike grunnlagsdokumentene. En egen arbeidsgruppe sammensatt av ordførere fra de ulike regionene i Oppland samt fylkesvaraordføreren i Oppland, har utarbeidet et nyttig høringsnotat som er ment å fungere som saksunderlag for behandlingen i kommunene. Hedmark og Oppland fylkeskommuner tar sikte på å utarbeide et felles saksgrunnlag for sin behandling i felles fylkesting. KS i fylkene skal sammenstille kommunenes svar innen 30. april, som igjen skal inngå som grunnlag for sak til KS Landsstyret våren Høringsfristen er satt til 20. april Vurdering: KS sitt utgangspunkt for arbeidet bygger på følgende vedtak fra sentralstyret, : KS mener at en samlet og helhetlig reform av offentlig sektor bør omhandle både det regionale og kommunale nivå. Hovedmålet med en slik reform må være økt reelt folkestyre og desentralisering av myndighet til lavest mulig effektive nivå. Dette innebærer en ny oppgavefordeling mellom stat, region og kommune." Forslag til høringsuttalelse fra Arbeidsgruppe oppnevnt av KS Oppland, har utarbeidet et notat strukturert som svar på ni spørsmål som følger høringsbrevet fra KS. Innledningsvis presiserer arbeidsgruppa i KS Oppland noen sentrale premisser og forutsetninger som må legges til grunn. Noen av de viktigste momentene er: Oppland fylkeskommunes status som forsøksfylke for Fritt fram -prosjektet, med formalisert partnerskaps-samarbeid mellom kommunene regionvis og fylkeskommunen, og det omfattende interkommunale samarbeidet som er etablert mellom kommunene i Oppland, bidrar til at det skisserte utgangspunktet med to rendyrkede forvaltningsnivåer kommuner og fylkeskommuner ikke uten videre stemmer med den virkeligheten vi kjenner i Oppland. Det understrekes videre at kommunene utgjør selve grunnmuren i den offentlige tjenesteytingen og at oppgaveløsningen er tuftet på et velfungerende lokaldemokrati. Dersom de nye regionene tilføres betydelig flere oppgaver og forvaltningsmyndighet og det ikke blir en endring i oppgaveporteføljen til kommunene, er det fare for at regionreformen i praksis vil føre til sentralisering av makt og kompetanse Det må legges til grunn for forvaltningsreformen at kommunene også i framtida skal være en sentral utviklingsaktør. En betydelig utfordring for forvaltningsreformen er avveiningen mellom å gi regionene legitimitet og tilstrekkelig oppgaveportefølje, samtidig som prinsippet om at oppgavene skal løses på lavest mulig nivå ivaretas. For å sikre legitimitet og velfungerende samarbeid mellom de nye regionene og kommunene, anbefaler arbeidsgruppa at det bør etableres formelle møteplasser, herunder også med beslutningsmyndighet, der det er tjenelig og hensiktsmessig. Side 3 av 7

4 Sist men ikke minst understreker arbeidsgruppa at en vesentlig forutsetning for at forvaltningsreformen skal bli vellykket, er at den tydelig og reelt omfatter kommunenivået og ikke bare ender opp som en regionreform. Dette innebærer at debatten omkring oppgavefordelingen også må innbefatte kommunene. De ni spørsmålene er knyttet til følgende temaer: Spørsmål 1: Oppgaver som regionene bør ha ansvar for: Både KS Landsstyrevedtak , og den vedlagte rapporten fra fylkesordfører/-rådslederkollegiet innebærer en omfattende reform. Det anbefales desentralisering av makt og virkemidler som gjør at regionene kan foreta en reell politisk samordning av oppgaver som er viktige for den regionale utviklingen. Med utgangspunkt i KS landstyrevedtak av 3. mars 2005 har fylkesordførerne konkretisert oppgaver til regionene. KS ber om synspunkter på forslaget om oppgaver til regionene. Arbeidsgruppas tilnærminger og hovedmomenter: Arbeidsgruppa har gjennomgått de ulike oppgavene som er vurdert i begge grunnlagsrapportene. De punktene hvor det er enighet i arbeidsgruppa gjengis ikke, mens temaer hvor det er dissens i arbeidsgruppa kommenteres. Næringsutvikling og innovasjon i fylkesordførerenes/-rådslederkollegiets rapport foreslås det at kompetansemidler rettet mot bedrifter og arbeidssøkere som i dag er lagt til Aetat, overføres til regionene. Innenfor arbeidsgruppa ble det reist synspunkter på at det er uheldig å frikoble virkemidler fra arbeidssøker fra de øvrige virkemidlene til Aetat. Har Gran kommune synspunkter til dette punktet? Samferdsel Gruppa mener at det er prinsipielt viktig å overføre ansvar og myndighet fra statlig byråkrati til et folkevalgt nivå. Et flertall i arbeidsgruppa mener at stamveger fullt ut er et nasjonalt ansvar. Et mindretall mener at driftsansvaret for stamvegene kan legges til regionene. Har Gran kommune synspunkter til dette punktet? Videregående opplæring og fagskoleutdanning Arbeidsgruppas oppsummering av dette punktet er formulert på følgende måte: På dette området er det delte synspunkter også i arbeidsgruppa - og disse er godt begrunnet i begge utredningene. Fylkesordførerutredningen konkluderer med at et helhetlig ansvar legges til regionene. Kommuneutredningen argumenter for at driftsansvar kan ivaretas av enkelte kommuner eller kommuner i samarbeid. Det er en rekke forhold som taler for et samlet ansvar for videregående opplæring i regionene. Det bør imidlertid være rom for andre løsninger på dette området, herunder at kommuner/kommuner i samarbeid tar ansvar for videregående opplæring. Har Gran kommune synspunkter til dette punktet? I tillegg er det naturlig å trekke fram arbeidsgruppas presiseringer i forhold til temaet Regional planlegging som samordnings- og styringsinstrument: Det er en prinsipiell enighet om at et regionalt folkevalgt nivå gis større ansvar på dette området og at dette også bør innbefatte overføring av myndighet og oppgaver fra Fylkesmannen. Side 4 av 7

5 Regionenes viktigste funksjoner bør være å samordne interessene, sørge for kompetanseoverføring og inneha tilrettelegger og meklingsrolle. I den utstrekning det er mulig, bør myndighet overføres til regionene framfor departement og øvrig statlige organer. Gruppa vil sterkt presisere at arealplanleggingen i størst mulig grad skal skje i kommunene eller på kommunenes premisser da dette er kommunenes viktigste verktøy i utviklingsarbeidet. Reelt kommunalt sjølstyre innenfor vedtatte planverk er her viktig. Spørsmål 2: Konsekvenser for regionenes framtidige størrelse: Inndelingsspørsmålet diskuteres ikke konkret nå, men rapporten viser klar sammenheng mellom oppgaver og regionstørrelse. Flere av oppgavene setter klare krav til størrelse på regionen. En helhetlig overføring av disse oppgavene gir konsekvenser for framtidens regionale nivå. Vi ber om synspunkter på dette. Det er naturlig at dette spørsmålet ses i sammenheng med Gran kommune og Hadelandsregionens tidlere avgitte uttalelser i tilknytning til regionorganisering og nye regioner. Selv om selve inndelingsspørsmålet ikke skal vurderes i denne sammenhengen, er det positivt at arbeidsgruppa framhever at de framtidige regionene bør avgrenses ut fra praktiske, geografiske forhold og at randsoneproblematikken belyses. Spørsmål 3: Samhandling mellom kommuner og regioner: Rapporten innebærer betydelig overføring av viktige samfunnsoppgaver til framtidens regioner. Reformen vil innebære at kommunene i større grad enn i dag (og i forhold til fylkeskommunene), vil forholde seg til regionene og motsatt: Regionene må i sterkere grad enn i dag ha god dialog og kontakt med kommunene på viktige områder. KS ønsker synspunkter på hva som er sentrale faktorer for å utvikle en samhandling som gagner befolkning, næringsliv og lokaldemokrati i framtidens kommunesektor. Arbeidsgruppas synspunkter gir et dekkende bilde av status, problemstillinger og utfordringer. Begrepet småregioner trekkes inn i vurderingen. Er dette et begrep Gran kommune har et aktivt forhold til? Spørsmål 4: Konsekvenser i forholdet til regional stat: Rapporten anbefaler at en rekke oppgaver i regional stat overføres til folkevalgte regioner. Hvilke konsekvenser bør reformen ha for framtidens regionale stat? Her er arbeidsgruppa klar og entydig: Framtidas regionale statsforvaltning bør rendyrke tilsyn og kontroll og geografisk organiseres som regionene. Er dette i samsvar med Gran kommunes oppfatning? Spørsmål 5: Øvrige synspunkter på framtidens regioner i forvaltningsreformen. Under dette punktet har arbeidsgruppa blant annet vurdert valgordningen og anbefaler at valget legges sammen med Stortingsvalget. I tillegg framgår det av innspillet at arbeidsgruppa har hatt ulike syn på organiseringen av NAV. Noen støtter NAV slik det så langt er planlagt, mens andre mener det kan være hensiktsmessig å legge et større ansvar til regionene. Hva mener Gran kommune om disse spørsmålene? Er det andre temaer som burde vært kommentert? Spørsmål 6: Side 5 av 7

6 Vi ønsker generelle kommentarer hvorvidt rapporten synliggjør sentrale prinsipper og premisser fra kommunesektoren for en forvaltningsreform (kap. 2) Arbeidsgruppa påpeker at kommunenes utviklingsrolle er for dårlig beskrevet og hensyntatt. Spørsmål 7: Vi ønsker kommentarer til rapportens vurderinger knyttet til generalistkommune og forslaget om oppgavedifferensiering (kap. 4) Vurderingen av generalistkommune-prinsippet utgjør et vesentlig punkt i utredningen og arbeidsgruppas synspunkter gjengis i sin helhet: Arbeidsgruppa er åpen for oppgavedifferensiering i noen sammenhenger i framtida. I en del sammenhenger vil dette tjene både de kommunene som får flere/større oppgaver og omkringliggende kommuner. Ett eksempel på dette er rusomsorg. Ved å legge større oppgaver på dette området til større kommuner vil disse både ha mulighet til å yte en bedre helhetlig tjeneste og samtidig kunne bistå andre kommuner faglig og i form av tjenesteyting. Også i framtida vil det være aktuelt å velge interkommunale løsninger framfor å legge oppgavene til regionene til tross for at det har noen demokratiske utfordringer. Hensynet til nærhet og oppgaveløsning på lavest mulig nivå kan da veie tyngre enn de demokratiske ulempene. Det er for øvrig klare synspunkter i gruppa på at kommunerapporten problematiserer det med demokratisk underskudd til en større utfordring enn det faktisk er. Et utvalg på regionnivå langt unna brukerne vil vel neppe ha større legitimitet i mange sammenhenger. Alternativt til dette - dersom generalistkommuneprinsippet holdes hellig og målet er flest mulig oppgaver til kommunenivået - er større kommuner og to nivåer; stat og kommune. Så langt ligger ikke dette som ramme for forvaltningsreformen. Det er viktig å presisere at en rekke oppgaver staten overfører til regionene helt eller delvis, kan videredelegeres til kommunene. Som det framgår av denne vurderinga, understreker arbeidsgruppa blant annet at kommunerapporten for stor grad problematiserer spørsmålet om demokratisk underskudd. Deler Gran kommune dette synspunktet? Spørsmål 8: Når det gjelder forholdet mellom kommuner og regioner ved gjennomføring av forvaltningsreformen (kapittel 3), ønsker vi synspunkter på om innføring av regioner gjør det nødvendig med endringer i dagens kommunestruktur? Vi vil også ha synspunkter på om innføring av regioner gjør det nødvendig med endret og mer forpliktende samhandlingsmønster mellom kommunene? Har dette i tilfelle konsekvenser for det lokale og regionale folkestyre? Også her er arbeidsgruppas oppfatninger noe delte. Siden kommunestruktur er et tema på den politiske dagsordenen i Gran kommune og deler av Hadeland, er det naturlig at temaet kommenteres i uttalelsen. Spørsmål 9: Rapporten lanserer oppgaver som kan være aktuelle å overføre fra dagens fylkeskommune og stat til de større byene og kommunene. Er kommunen enige i at disse oppgavene bør desentraliseres til kommunen, og er det andre oppgaver som bør vurderes? (kap. 5) Side 6 av 7

7 Arbeidgruppa er i hovedsak enige i innspillene i rapporten og vektlegger at kommunene har potensiale til å ta flere eller utvidede oppgaver. Gruppa presiserer imidlertid at det ikke må fokuseres for strekt på byene men heller på større kommuner. Arbeidsgruppa har valgt å ikke gå speifikt inn på hver oppgave som er nevnt i rapporten og anmoder kommunene om å ta en grundig gjennomgang av innspillene som ligger i utredningene. Temaet er omfattende og sammensatt og slik dette saksframlegget er organisert, er det ikke tatt høyde for en så grundig gjennomgang. Dersom enkelt-temaer og områder ønskes løftet fram, må det derfor skje som del av debatten. Avslutningsvis gjengis arbeidsgruppas oppsummering av hovedutfordringer som kommunene bør ta stilling til. Med utgangspunkt i de prinsippene og hovedutfordringene som er presentert i den innledende delen av saksframlegget, lister arbeidsgruppa opp følgende eksempler på prinsipielle utfordringer: Hvordan skal samhandlingen mellom regionene og kommunene sikres på en best mulig måte, herunder i forhold til samarbeidende kommuner? Hva er grunnleggende forutsetninger for å gi regionene legitimitet? Skal oppgaver eksempelvis utviklingsoppgaver - i størst mulig grad legges direkte til kommunene, eller vil det styrke både regionene og kommunene at regionnivået tilføres nye oppgaver som videredelegeres derfra til kommunenivået? Hvilke type oppgaver bør legges til kommunene framfor regionene og i hvor stor grad har kommunestørrelse betydning for å få dette til? Side 7 av 7