Høstkonferansen 2012

Transkript

1 1 Høstkonferansen 2012 Velkommen til den 8. høstkonferansen i regi av KA. Vi er veldig glad for den fyldige deltakerlisten også i år. Høstkonferansen er en viktig møteplass og sted for små og store samtaler, både i denne salen og i alt som skjer i gangene. Vi er i en spennende tid for kirken og for det norske samfunn, da er det viktig at vi snakker sammen både formelt og uformelt. Sammen må vi finne de gode og framtidsrettede løsningene for hvordan kirken skal organiseres og hvilken rolle kirken har og skal ha i det norske samfunn i årene som kommer. Jeg tror nemlig de to tingene henger sammen. I 2008 ble grunnlaget lagt for de viktige, og etter min mening nødvendige, grunnlovsendringene som ble endelig vedtatt i mai i år. Det fire år gamle stortingsforliket var et langt steg i riktig retning, men samtidig har forliket hatt noen uheldige konsekvenser. Forliket var, som forlik flest, et kompromiss hvor politikere med sterke, og til dels motstridende synspunkt ble enige om en felles tekst. Det var viktig for Stortinget å ha alle partier med, derfor måtte alle få noe.

2 2 Resultatet ble en avtale som sikret endringene i grunnloven slik at Agder og Telemark bispedømme i desember blir det første bispedømme som får en biskop utnevnt av Kirkerådet. Det er bra, men samtidig har forliket andre elementer som til dels er selvmotstridende og som har bremset den videre utvikling av en selvstendig folkekirke. Det handler bl.a. om at den nasjonale kirke ikke er eget rettssubjekt og om at prester og mange kirkelige byråkrater fortsatt er statstjenestemenn. Vi har fortsatt et stykke vei å gå. Forliket, og ønsket om enighet på Stortinget fram til grunnlovsendringene i mai i år, la dessverre lokk på mye av den politiske debatten etter Utviklingen ble satt litt på vent, og de fleste her vet at jeg, og mange med meg, synes at også kirken og de kirkelige organer har satt bremsene på i for stor grad. Men nå er vi her, i 2012, og forhåpentligvis står vi framfor noen år med mye debatt, mange samtaler og viktige vedtak. Allerede i 2013 skal Kirkemøte behandle vesentlige sider ved en framtidig kirkeordning og Kirkerådet har invitert til en bred og inkluderende

3 3 refleksjonsprosess i forkant av dette. Det kommer vil tilbake til senere på denne konferansen, ikke minst i morgen, men for meg er det viktig å si at denne anledningen til å snakke om hvordan framtidens kirke skal organiseres, den må vi gripe og bruke. Stortingspolitikerne satte i 2008 også noen betingelser for at grunnloven skulle bli endret, og det handlet om det kirkelige demokrati. Jeg er glad for at både politikere og kirkeledelsen understreker demokratiets betydning i kirken. Vi har valgt en kirkeordning hvor alle kirkemedlemmer er valgbare til tillitsverv og hvor alle blir regnet med. Kirken skal styres og ledes av kirkens medlemmer gjennom de folkevalgte kirkelige organer. Vi kunne ha valgt andre styringsmodeller, slik som f.eks. den katolske kirke, men i vår lutherske folkekirke har alle kirkemedlemmer rett til å ta dels i kirkens ledelse på ulike nivå. Demokrati er viktig, men demokrati kjære politikere handler om mye mer enn antall avgitte stemmer ved valg. Selvsagt ønsker vi oss høy valgdeltagelse, men det er

4 4 ikke frammøteprosenten som er avgjørende for om demokratiet fungerer. Det handler mer om å få folk til å stille på lister, være valgbare. Et velfungerende demokrati stimulerer til deltagelse og skaper engasjement. For å få det til, må det oppleves interessant og meningsfullt å være folkevalgt. De kirkelige organer må få nødvendig makt og innflytelse til å gjøre den jobben de er satt til. Og da handler det om mange ting. Det handler om økonomisk handlingsrom og det er utfordring ikke bare for politikere, men også mellom de ulike kirkelige nivå. Også kirken fordeler penger. Det handler om forholdet mellom ansatte og folkevalgte. Alle vi som har jobbet i ulike former for administrasjon og byråkrati vet at i staben sitter stor makt. "Det er jo staben som vet hvor skoen trykker og har de gode løsninger." Vi må stadig øve oss i å la de folkevalgte være reelle beslutningsorganer, enten det er i menighetsråd, fellesråd, bispedømmeråd, kirkerådet eller Kirkemøtet. Staben skal gjøre de valgte gode, og da tror jeg de folkevalgte også vil fatte kloke beslutninger.

5 5 Kirkelig demokrati handler også om balansegangen mellom det allmenne prestedømme og den særskilte prestetjenesten hvor kirken har kalt noen til en særskilt tjeneste med forvaltning av ord og sakrament. Her ligger det åpenbart noen utfordringer foran oss, både i forholdet mellom prest og råd og i utdypingen av hva tilsyn og biskopens tilsynsmyndighet faktisk betyr. Dette blir det spennende å snakke mer om også senere i dag. Vi står altså overfor mange spennende problemstillinger når kirkens demokratiske organisering skal drøftes, og jeg gleder meg både til disse to dagens samtaler og til alle diskusjoner i tiden som følger. I går var det fortellingen om Marta og Maria som var prekentekst, og mange snakket om henne som valgte den gode del. Jeg tenker at det er viktig å holde fast på at både Marta og Maria gjorde viktige ting. Noen ganger må vi arbeide, andre ganger skal vi lytte og være nær Jesus. Målet er å finne den gode balansegangen hvor arbeid og hvile kombineres. "Ora et labora", bønn og arbeid sammen.

6 6 Velkommen til årets høstkonferanse, og vi synger sammen Deg å få skode.