Kvæfjord kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Teknisk utvalg Møtested: Kvæfjord rådhus, møterom 2 Dato: Tid: 09:30

Transkript

1 Kvæfjord kommune Møteinnkalling Utvalg: Teknisk utvalg Møtested: Kvæfjord rådhus, møterom 2 Dato: Tid: 09:30 Eventuelt gyldig forfall meldes til kommunens servicekontor på tlf eller ved e-post: postmottak@kvafjord.kommune.no som sørger for innkalling av varamedlem. Varamedlem møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Wiggo Grønlund Leder AP Kåre Joakim Bakken Medlem SP Anne Marit Bygdnes Medlem AP Randi Hokland Medlem SP Arne Martin Dahle Medlem SV Børre Skoglund Medlem FP Robert Guttormsen Medlem V 1

2 Saksnr Innhold PS 24/17 Godkjenning av møtebok for teknisk utvalg PS 25/17 PS 26/17 PS 27/17 PS 28/17 PS 29/17 PS 30/17 PS 31/17 RS 29/17 RS 30/17 RS 31/17 RS 32/17 RS 33/17 RS 34/17 RS 35/17 RS 36/17 RS 37/17 RS 38/17 RS 39/17 Årsmelding RO4/RO6 Teknisk Om drift av veilys Gnr 14 Bnr 2 Bogen - klage fra fylkesmannen på vedtak i teknisk utvalg om dispensasjon for badestamp Renee Langgaard Norman - søknad om dispensasjon for deling av Gnr 40 Bnr 10 (landbrukseiendom) med formål selvstendig boligtomt rundt eksisterende eldre våningshus, Hundstad/Kveøy Gbnr 42/1 Storhågen, Salen - klagesak: plan for nydyrking med videre Planforslag - Gnr 56 Bnr 105 og Gnr 56 Bnr 19 Omregulering fra forretningsformål til boformål (Bygdevegen 39/41) - Annengangsbehandling Referatsaker Midt-Troms Regionråd -Henstilling om oppnevning av representant til styringsgruppen for rullering av kystplan Fiberutbygging i Kvæfjord - stolpebruk (2016/808) Fiberutbygging i Kvæfjord - stolpebruk Dekningsanalyse Kvæfjord Forum for natur og friluftsliv: Ja til trivsel, nei til frislipp av vannscooter - hva mener din kommune? Norsk Friluftsliv: Vannscooter - hva nå? Troms fylkeskommune: Høring og offentlig ettersyn av planprogram samt varsel om oppstart av regional plan for reindrift Kåre Bakken(SP) stilte spørsmål om status i arbeid med oppgradering av avløpsanlegget i Leikvika/småbåthavna. Kåre Bakken (SP) stilte spørsmål om hekkesystemet i sentrumsområdet omkring rådhuset med videre. Kåre Bakken (SP) stilte spørsmål om manglende feiing/fjerning av sand fra kommunale veier etter vinterens strøing. Wiggo Grønlund (AP) stilte spørsmål om kø/opphoping av biler ved miljøstasjonen 2

3 Kvæfjord kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: /11 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Birger Bjørnstad Saksnr Utvalg Møtedato 24/17 Teknisk utvalg Godkjenning av møtebok for teknisk utvalg Administrasjonssjefens innstilling Teknisk utvalg godkjenner møtebok fra teknisk utvalgs møte Til å signere møteboka velges: Dokumenter i saken: Møtebok fra teknisk utvalgs møte K-sak 68/13 Endring i kommunestyrets reglement punkt 3 Innkalling til møter K-sak 3/13 Kommunestyrets reglement oppdatering Saksopplysninger Det følger av kommuneloven 15 at kommunestyret fastsetter regler om føring av møtebok. Regler for føring av møtebok er senest behandlet i K-sak 3/13 Kommunestyrets reglement - oppdatering der det framgår at reglene for møteavvikling også gjelder for andre kommunale utvalg. I forarbeider til kommuneloven er det gitt prinsipper for hva som bør føres inn i møteboka. Lovproposisjonen påpekte som vesentlig at berørt organ kan innestå for det som er protokollert og at det av den grunn sørges for at organet godkjenner møteboka etter hvert møte. Godkjenning kan skje på flere måter, lokal praksis er at organet selv i neste møte godkjenner (eller forkaster) møteboka samtidig som to medlemmer som tok del i det aktuelle møte velges til å gjennomgå og underskrive møteboka på organets vegne, jf 5 i reglementet. Denne bestemmelsen kom inn i reglementet samtidig med vedtak om elektronisk føring av møtebok. Etter dette skal både utvalgsmedlemmer og andre ha tilgang til møtebok via kommunens hjemmeside Papirversjonen kan også fås ved henvendelse til servicekontoret. Det er påpekt som ulempe at det kan være langt fram til neste møte, og at administrasjonen da kan nøle med å iverksette et vedtak før man sikkert vet at det som er protokollert vil bli godkjent. En 3

4 godkjenningsprosedyre betyr imidlertid ikke at vedkommende organ har fri rådighet når det gjelder møtebokas innhold. Vedtak som er gjort, kan ikke endres eller justeres kun ved senere endring av møteboka. Om det er på det rene hvilket vedtak som ble truffet, kan administrasjonen sette det ut i livet. Det er ikke innkommet merknader til møtebok for overnevnte møte i teknisk utvalg. Merete Hessen Administrasjonssjef 4

5 Kvæfjord kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: /30 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Kristin Myreng Grimstad Saksnr Utvalg Møtedato 25/17 Teknisk utvalg Årsmelding RO4/RO6 Teknisk Administrasjonssjefens innstilling Teknisk utvalg tar foreliggende årsmeldinger for 2016 til etterretning. Vedlegg: Årsmelding 2016 RO4 Teknisk/RO6 Teknisk/selvkost Årsmelding 2016 Harstad brann og redning Årsmelding 2016 Kommunalteknikk Dokumenter i saken: F-sak 38/17 Regnskap 2016 og finansiell rapportering pr F-sak 37/17 Sluttregnskap for investeringsprosjekt pr F-sak 36/17 Årsmeldinger for 2016 F-sak 20/17 Administrasjonssjefens årsberetning for 2016 Saksopplysninger Det vises til vedlagte årsmeldinger og til omtale i administrasjonssjefens årsberetning for 2016 og samlet årsmelding for Årsmelding fra kontorleder teknisk vil også inngå i samlet årsmelding fra administrasjonssjefen som forelegges formannskapet 12.juni samtidig med regnskapssaken, for senere behandling i kommunestyret. Vurderinger Det vises til omtale i foreliggende dokumenter. Det tilrås at foreliggende årsmeldinger tas til etterretning. Ut over dette står det politisk nivå i sin videre behandling fritt å foreta tilføyelser eller presiseringer i innstillingen, som et tillegg til årsmeldingene. Kristin Myreng Grimstad Kontorleder 5

6 6

7 Kvæfjord kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: /25 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Birger Bjørnstad Saksnr Utvalg Møtedato 26/17 Teknisk utvalg Om drift av veilys Administrasjonssjefens innstilling 1. Teknisk utvalg viser til sitt tidlige vedtak i TU-sak 23/17 om status og plan for vedlikehold og rehabilitering av veilys. 2. Teknisk utvalg ber om at forslaget vurderes særskilt opp mot arbeidet med budsjett og økonomiplan Dokumenter i saken: TU-sak 23/17 Forslag fra Kåre Bakken (SP) omkring drift av veilys TU-sak 9/17 Referatsaker RS 5/17 Budsjett 2017 IKSamarbeidsavtale kommunaltekniske tjenester TU-sak 10/15 Om kommunale veilys K-sak 70/16 Kvæfjord kommunes budsjett 2017 og økonomiplan K-sak 48/13 Kommunal planstrategi K-sak 40/13 Trafikksikkerhetsplan K-sak 28/98 Veglysplan Kvæfjord kommune /3: Kommunal planstrategi Kvæfjord kommune Kvæfjord kommunestyre krav om etablering av måling på umålte anlegg Kvæfjord kommune /1110: Trafikksikkerhetsplan Kvæfjord kommune Vegbelysning langs fylkesveger i Kvæfjord kommune Saksopplysninger Teknisk utvalg fattet under TU-sak 23/17 i forrige møte slikt vedtak: Vedlikehold og drift av veilys. Teknisk utvalg ber om at administrasjonssjefen legger fram for teknisk utvalg i junimøtet: 1. Status for vedlikehold og rehabilitering av veglys pr 1.juni Plan om vedlikehold og rehabilitering i Administrasjonen har ikke maktet tilstrekkelig oppfølging av saken slik som vedtaket i teknisk utvalg la til grunn. Dette skyldes tre faktorer som også må ses i sammenheng. For det første er arbeidssituasjonen innenfor egen administrasjon så vel som opp mot samarbeidsavtalen på det aktuelle område med Harstad 7

8 kommune krevende, og har på kort sikt ikke muliggjort fristilling av tilstrekkelige arbeidsmessige ressurser slik oppfølging av vedtaket vil kreve. For det andre tilsier en relativt avgrenset ressursbruk til formålet ut fra 2017-budsjettet, ikke at behovet for en særskilt plan for vedlikehold og rehabilitering av veilys på kort sikt er påtrengende. For det tredje er gjeldende kommunale planstrategi gjort opp uten ny plan for veilys, kun med en henvisning til tidligere vedtatte veilysplan anno Som det framgikk i referatsak 5/17, forelagt teknisk utvalg i februar, har administrasjonssjefen dog i tilknytning til samarbeidsavtalen om kommunaltekniske tjenester, lagt til grunn at teknisk utvalg skal forelegges sak om status på veilysområdet, blant annet med vurdering av virkninger av de nye krav om målte veilysanlegg, jf vedtatt uttalelse fra kommunestyrets budsjettbehandling som ble oversendt NVE med flere, så langt uten noen form for tilbakemelding. Det er utarbeidd et foreløpig estimat for å få målt og fjernstyrt de kommunale veilysanleggene via omlag 25 målepunkter; summert til omlag kr hensyntatt antatt prisstigning. Estimatet inneholder ikke midler til oppgradering av kabler og armaturer innenfor hver serie, dette må bygge på grundigere befaring innenfor traséene. For enkeltpunkter vil kostnadene for å få til måling være uforholdsmessig store. Det tilhører denne saken at teknisk utvalg i 2015 ble forelagt sak om kommunale veilys. Ut fra denne ble det gitt prioritet til opprusting av veilys innenfor boligområdene i Eldaskogen, Trastad-/Borkenesområdet, Lamhagan/Voktor/Gammelvegen, Hemmestad og Flesnes/Einhågen/Svartfjellvegen. Ambisjonen var da å få på plass samling i målepunkter, fjernstyring og nattstenging for flest mulig av lysanleggene. Dette har vist seg mer ressurskrevende enn tidligere antatt, også fordi endel lysanlegg viser seg å ha vært gjenstand for nærmest provisoriske (nød)reparasjoner der heller ikke kommunen har god nok oversikt over hva som har skjedd. Ellers er noen lysanlegg i så dårlig forfatning at oppgraderinger knapt er mulig, dette gjelder blant annet innenfor Trastadområdet der en del anlegg simpelthen er falleferdige. Kommunen tilskrev i 2015 fylkeskommunen omkring belysningen langs fylkesveier i Kvæfjord, med henvisning til at det i veglovas kapittel IV er et nedfelt utgangspunkt at de respektive veieiere selv bærer utgifter til drift og vedlikehold av veier, med anmodning om at fylkeskommunen vurderer grunnlaget for å overta veibelysningen langs alle riks- og fylkesveier i Kvæfjord. Vi pekte ut fra trafikksikkerhetshensyn særlig på behovet for videreføring av veibelysningen langs FV849 fra Gårakrysset til Råelva «ved at denne forlenges gjennom kommunesenteret Borkenes og fram til og med Trastad/Dalsnes». Ut over oppstart av et mer generelt planarbeid, jf lignende henvendelser fra andre kommuner, har vi ikke registrert tilbakemeldinger fra fylkeskommunen på denne henvendelsen. Vurderinger Det er å beklage at administrasjonen ikke har maktet tilstrekkelig oppfølging av vedtaket i teknisk utvalg om status og plan for vedlikehold og rehabilitering av veilys. Administrasjonssjefen vil, med henvisning til at det i økonomiplanen er ført opp begrensede ressurser til oppgradering og påkostning av kommunal veibelysning, tilrå at vedtaket i stedet blir å vurdere særskilt opp mot arbeidet med nytt budsjett og økonomiplan , med sikte på at kommunen får på plass måling og fjernstyring av kommunale veilysanleggene via omlag 25 målepunkter, jf kravet om målt forbruk også for veilysanlegg. En slik gjennomgang bør synliggjøre bevilgningsbehovet for fullstendig oppgradering av kabler og armaturer innenfor disse veilysanleggene. Videreføring av (kommunale) enkeltlyspunkter bør ut fra kostnadsbildet gjøres avhengig av dispensasjon fra målekravet, eventuelt at slike kan tilbys overtatt av private oppsittere. For riks- og fylkesveier kommer administrasjonssjefen til at kommunale veilys bør være unntaket, ut fra særskilte trafikksikkerhetsmessige vurderinger og da gitt prioritet i kommunal trafikksikkerhetsplan. Merete Hessen Administrasjonssjef 8

9 9

10 Kvæfjord kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: /1012 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Kjell Rune Nymoen Saksnr Utvalg Møtedato 27/17 Teknisk utvalg Gnr 14 Bnr 2 Bogen - klage fra fylkesmannen på vedtak i teknisk utvalg om dispensasjon for badestamp Administrasjonssjefens innstilling 1. Teknisk utvalg viser til sitt tidligere vedtak i TU-sak 17/17 der det ble innvilget dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og plan- og bygningslovens 1-8 for badestamp på Gnr 14 Bnr 2 2. Teknisk utvalg viser videre til foreliggende klage på vedtaket fra Fylkesmannen i Troms. Teknisk utvalg finner at klagen er et sterkt signal om at dispensasjonshjemmel etter plan- og bygningsloven 19-2 ikke foreligger. Hensynene bak plan- og bygningslovens 1-8 er å hindre privatiserende tiltak innenfor 100-metersbeltet langs sjø, og teknisk utvalg vurderer at etablering av badestamper kan være med på å sette denne formålsbestemmelsen vesentlig til side. Videre anses ikke fordelene med å gi dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og plan- og bygningslovens 1-8 å være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Klagen tas derfor til følge og søknad om badestamp på eiendommen avslås. 3. Vedtaket kan påklages. Eventuell klage sendes innen tre uker fra partene er gjort kjent med vedtaket til: Kvæfjord kommune, administrasjonssjefen, Bygdeveien 26, 9475 Borkenes. Saksprotokoll i Teknisk utvalg Administrasjonssjefens innstilling 1. Teknisk utvalg viser til søknad av fra Advokat Geir Olav Pedersen som på vegne av hjemmelshaver Karl Børre Karlsen søker om dispensasjon/tillatelse for allerede oppført/utvidet tilbygg på 4,2 m² i tilknytning til naust på gnr 14 bnr 2 i Bogen. Tilbygget er betinget av dispensasjon fra plan- og bygningsloven 1-8 og kommuneplanens arealdel av 2008 for å kunne gjennomføres. Det vises også til opprinnelig søknad av der det også ble søkt om allerede etablert vann og avløp, samt pipe i bygningen. 2. Med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 innvilges dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og plan- og bygningsloven 1-8 for 4,2 m² tilbygg slik justert søknad av foreligger. Hensynet i lovens formålsbestemmelse anses ikke vesentlig tilsidesatt, samtidig som en ut fra en samlet vurdering av saken kommer til at fordelene ved å gi dispensasjon må anses å være større enn ulempene. Det er lagt 10

11 vekt på at tilbygget er beskjedent i størrelse og har en plassering som ikke hindrer ferdsel i strandsonen eller er til ulempe for landbruksaktivitet på eiendommen. Tilbygget endrer ikke på naustets funksjon eller tilrettelegger for annen bruk av bygningen da tilbygget er lagerrom. 3. Allerede etablerte tiltak som innlagt vann og avløp, pipe i naustet og badestamp i tilknytning til naustets uteområde tillates ikke og skal fjernes. Teknisk utvalg kan ikke se at fordelene ved å godkjenne disse tiltakene er klart større enn ulempene. Nevnte tiltak som vann/avløp/pipe anses ikke som nødvendige tiltak i tilknytning til naustet. Badestampen er et privatiserende tiltak som bør kunne flyttes til hjemmelshavers hytteeiendom gnr 14 bnr 46 som ligger på oversiden av fylkesveien. 4. Vedtaket kan påklages. Eventuell klage sendes Kvæfjord kommune, teknisk kontor, Bygdevegen 26, 9475 Borkenes innen 3 uker fra partene er gjort kjent med vedtaket. Wiggo Grønlund (AP) foreslo (FORSLAG 1): - I innstillingen punkt 3 utgår «og badestamp» i første setning samt hele sistesetningen. - Nytt punkt 4: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 innvilges dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og plan- og bygningsloven 1-8 for allerede etablert tiltak badestamp i tilknytning til naustets uteområde, da teknisk utvalg kommer til at fordelene ved å gi slik dispensasjon må anses å være større enn ulempene. - Innstillingen punkt 4 blir nytt punkt 5. Votering: Administrasjonssjefens innstilling punkt 1-2 enstemmig vedtatt. FORSLAG 1, endring i innstillingen punkt 3 vedtatt med 5 stemmer mot 2 stemmer avgitt for administrasjonssjefens innstilling punkt 3. FORSLAG 1, nytt punkt 4 enstemmig vedtatt. Administrasjonssjefens innstilling punkt 4 enstemmig vedtatt som nytt punkt 5. Dokumenter i saken: Dokument nr. / Innhold Inngående / Avsender dato utgående Dok.nr.27/ Vedr gebyrer for dispensasjonsbehandling Utgående Teknisk kontor v/ Kjell-Rune Nymoen Dok.nr.28/ Oversender vedtak Utgående Teknisk kontor v/ Kjell-Rune Nymoen Dok.nr.29/ E-post inkl. vedtak Utgående Teknisk kontor v/ Kjell-Rune Nymoen Dok.nr.30/ Saksframlegg til TU-sak 17/ Dok.nr.31/ Saksprotokoll teknisk utvalg Dok.nr.32/ Klage på vedtak Inngående Fylkesmannen i Troms Dok.nr.33/ E-post til søker inkl. mottatt klage Utgående Teknisk kontor v/ Kjell-Rune Nymoen Dok.nr.34/ Bilder som viser at pipe er fjernet Inngående Knut Børre Karlsen Dok.nr.35/ Bilder som viser at WC og vedovn er fjernet Inngående Knut Børre Karlsen Saksopplysninger Det vises til vedtak i TU-sak 17/17 der det ble innvilget dispensasjon for blant annet badestamp på eiendommen Gnr 14 Bnr 2 i Bogen. Som omtalt i saksframlegget, hadde fylkesmannen merknad og anbefalte kommunen å avslå søknaden for annet enn hus for båt (naust). Fylkesmannen påpekte at «dersom kommunen finner at friluftsinteressene blir bedre ivaretatt ved gjennomføring av tiltaket, ber vi om at dette begrunnes. Om ikke vil vi vurdere å påklage et vedtak hvor søknaden innvilges». Selv om administrasjonen med henvising til mottatt merknad og plan- og bygningsloven 19-2 foreslo avslag, vedtok teknisk utvalg å gi dispensasjon for badestampen: «Med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 innvilges dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og plan- og bygningsloven 1-8 for allerede etablert tiltak badestamp i tilknytning til naustets uteområde, da teknisk utvalg kommer til at fordelene ved å gi slik dispensasjon må anses å være større enn ulempene». 11

12 Dette vedtaket er som vist på neste side påklaget av fylkesmannen. Vurderinger Tillatelse til badestampen er avhengig av dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og plan- og bygningsloven 1-8, jf. pbl 11-6 jf Det følger av pbl 11-6 at kommuneplanens arealdel er bindende for søknad om tillatelse eller ved foreståelsen av tiltak etter reglene i 20-1 første ledd. Alle tiltak må være i samsvar med plan, eventuelt at det innvilges dispensasjon. Å dispensere fra planer reiser særlige spørsmål. En arealplan er resultatet av en omfattende beslutningsprosess i kommunen, og den er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ. Det må forutsettes at det i planprosessen er foretatt en forsvarlig og bred vurdering av de områdene planen omfatter, og det ikke skal være en kurant sak å fravike planen ved dispensasjon. Dispensasjoner vil lett kunne undergrave planene som informasjons og beslutningsgrunnlag. Kun dersom det foreligger sterke grunner for dispensasjon kan det gis dispensasjon. Kommunens adgang til å gi dispensasjon er begrenset og 19-2 annet ledd inneholder to vilkår som begge må være oppfylt: 1) Hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse må ikke bli vesentlig tilsidesatt. 2) I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. 12

13 Bestemmelsens første vilkår forutsetter at kommunen vurderer de generelle hensynene som ligger bak den aktuelle bestemmelse og lovens formålsbestemmelse, og hvis disse hensynene blir vesentlig tilsidesatt kan det ikke gis dispensasjon. Dispensasjonssøknader innebærer normalt en viss tilsidesettelse av hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra. Dette utelukker ikke i seg selv at det gis dispensasjon. Det er der hvor hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra blir vesentlig tilsidesatt at vilkårene for å gi dispensasjon ikke er tilstede. Ved søknad om dispensasjon fra planer må det altså tas utgangspunkt i den konkrete planen (plandokumentet og planens forarbeider): Hva er begrunnelsen for den bestemmelsen det er spørsmål om å fravike, eller hvilke hensyn skal den ivareta? Hvilke konkrete hensyn ligger bak planen eller arealformålet det nå søkes om dispensasjon fra? Dersom konklusjonen blir at hensynene bak bestemmelsen eller lovens formålsparagraf ikke blir vesentlig tilsidesatt må man gå videre til neste trinn i dispensasjonsvurderingen. Bestemmelsens andre vilkår sikter til interesseavveiningen som kommunen må foreta. For å gi dispensasjon må fordelene ved en dispensasjon være klart større enn ulempene. Det er tydelig uttalt i lovens forarbeider at det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon i den enkelte sak. I følge forarbeidene vil det normalt ikke være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Det er i utgangspunktet fordeler og ulemper for de allmenne interessene som skal avveies. Det vil derfor i hovedsak være samfunnsmessige hensyn av planfaglig og arealdisponeringsmessig karakter som har vekt når det er snakk om fordeler og ulemper. I en dispensasjonsvurdering er det ikke tilstrekkelig at situasjonen for de allmenne interessene ikke forverres. Det må også påvises en fordel av tiltaket, primært for allmenne interesser. Administrasjonssjefen viser til vurderinger i saksframlegget til TU-sak 17/17 samt den mottatte klage fra fylkesmannen. Badestampen er vurdert i saksframlegget og med konklusjon om at «vi kan ikke se at fordelene ved å godkjenne disse tiltakene er klart større enn ulempene». Ut fra mottatt klage fra fylkesmannen forsterkes de argumenter som taler mot å godkjenne badestampen. Plan- og bygningslovens 1-8. Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag I 100 metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Andre tiltak etter 1 6 første ledd enn fasadeendringer kan ikke settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann. Dette er likevel ikke til hinder for fradeling ved innløsning av bebygd festetomt etter tomtefestelova. Forbudet etter andre ledd gjelder så langt ikke annen byggegrense er fastsatt i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan, jf nr. 5 og 12 7 nr. 2. Forbudet etter andre ledd gjelder ikke der kommunen i kommuneplanens arealdel har tillatt oppføring av nødvendige bygninger, mindre anlegg og opplag som skal tjene til landbruk, reindrift, fiske, akvakultur eller ferdsel til sjøs, jf nr. 4. For områder langs vassdrag som har betydning for natur-, kulturmiljø- og friluftsinteresser skal kommunen i kommuneplanens arealdel etter nr. 5 fastsette grense på inntil 100 meter der bestemte angitte tiltak mv. ikke skal være tillatt. 13

14 Selv om badestampen isolert sett kan anses som et beskjedent tiltak, er den samtidig privatiserende. Som vurdert i tidligere saksframlegg bør badestampen enkelt kunne flyttes til hjemmelshavers hytteeiendom Gnr 14 Bnr 46 som ligger på oversiden av fylkesveien. Vi kan vanskelig se at badestampen medfører en overvekt av fordeler for andre enn eventuelt søker dersom denne skal plasseres på landbrukseiendom og nær sjø, da badestamper i LNF-område og nær sjø ikke samsvarer med verken LNF-formål i kommuneplanens arealdel eller plan- og bygningsloven 1-8, som skal forhindre at strandsonen privatiseres. Administrasjonssjefen vil også tilføye at søker ikke har søkt om dispensasjon for å beholde badestampen (eller argumentert for hvorfor denne bør godkjennes), men den er likevel godkjent av teknisk utvalg i TUsak 17/17 uten at det er gitt noen begrunnelse for dette. Administrasjonssjefen kan med bakgrunn i ovennevnte ikke se at det foreligger dispensasjonshjemmel etter plan- og bygningsloven 19-2 for å kunne innvilge dispensasjon for badestampen, og anbefaler derfor at klagen fra fylkesmannen tas til følge slik at søknaden for så vidt gjelder badestampen avslås. Kristin Myreng Grimstad Kontorleder teknisk 14

15 Kvæfjord kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: /431 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Kjell Rune Nymoen Saksnr Utvalg Møtedato 28/17 Teknisk utvalg Renee Langgaard Norman - søknad om dispensasjon for deling av Gnr 40 Bnr 10 (landbrukseiendom) med formål selvstendig boligtomt rundt eksisterende eldre våningshus, Hundstad/Kveøy Administrasjonssjefens innstilling 1. Teknisk utvalg viser til søknad fra Renee Langgaard Norman om deling av eiendommen gnr 40 bnr 10 på Hundstad, Kveøy. Formålet med deling er at det eldre våningshuset på eiendommen fradeles til egen boligtomt (størrelse inntil 500 m²). Deling er betinget av dispensasjon fra kommuneplanens arealdel av for å kunne gjennomføres på grunn av at eksisterende våningshus inngår som et tiltak i LNF-område og at deling med formål selvstendig boligeiendom utenom landbruk ikke er i samsvar med arealplanen. 2. Med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 innvilges dispensasjon fra kommuneplanens arealdel slik søknaden om tomteinndeling foreligger fra søker. Begrunnelsen for vedtaket er at hensynet i lovens formålsbestemmelse ikke anses som vesentlig tilsidesatt, samtidig som en ut fra en samlet vurdering av saken kommer til at fordelene ved å gi dispensasjon må anses å være klart større enn ulempene. Det er i den forbindelse lagt vekt på lokal landbruksmyndighets vurdering av saken og at fradelingen ikke skulle være til hinder eller sjenanse for landbruket i området. Det foreligger ingen merknader fra andre myndigheter. Det er i flere tidligere saker godkjent deling av bebyggelse på landbrukseiendommer med formål boligeiendommer, og det anses som positivt at en kan opprette boligtomter eller utnytte allerede etablert bebyggelse der dette anses som forsvarlig og hensiktsmessig. 3. Dette vedtaket gjelder selve dispensasjonsbehandlingen. Delingstillatelse og bruksendring av bygninger følges opp administrativt etter gjeldende regelverk. 4. Vedtaket kan påklages. Eventuell klage sendes innen 3 uker fra partene er gjort kjent med vedtaket til: Kvæfjord kommune, Teknisk kontor, Bygdevegen 26, 9475 Borkenes. 15

16 Dokumenter i saken: Dokument nr. / dato Innhold Inngående / utgående Avsender Dok.nr.1/ Dok.nr Dok.nr.3/ Dok.nr.4/ Dok.nr.5/ Dok.nr.6/ Dok.nr. 7/ Dok.nr.8/ Orientering søknadsprosess Utgående Teknisk kontor v/ Kjell-Rune Nymoen Forventet saksbehandlingstid Utgående Teknisk kontor v/ Kjell-Rune Nymoen Søknad mottatt Inngående Renee Langgaard Norman Saken sendt på høring Utgående Teknisk kontor v/ Kjell-Rune Nymoen Midlertidig svar Utgående Teknisk kontor v/ Kjell-Rune Nymoen Jordlovsbehandling Utgående Teknisk kontor v/ Rolf Ingar Eggum Høringsuttalelse Inngående Sametinget Høringsuttalelse Inngående Troms Fylkeskommune, Kulturetaten Saksopplysninger Etter fullmakt fra grunneier Ole-Ivar Norman søker Renee Langgaard Norman om tillatelse til å kunne fradele det eldre våningshuset på eiendommen Gnr 40 Bnr 10. Eiendommen har i dag 2 våningshus. Størrelse på boligtomta blir inntil 500 m². Eiendommen vil benytte eksisterende bruk av avkjørsel fra fylkesvei. Det vil bli utarbeidet avtaledokument som gir den nye eiendommen veirett over Gnr 40 Bnr 10, samt parkering. Vannforsyning i området er offentlig, mens avløp er privat. Fradelingen medfører ingen endring i eksisterende vann, avløp eller adkomstforhold iht. dagens situasjon. Arkivbilder av våningshuset 16

17 Kart som viser boligtomta 17

18 Gjeldende plan/behov for dispensasjon: Gjeldende plan i område er kommuneplanens arealdel av Området er uregulert og utlagt til LNF-område. Da det er snakk om deling av en landbrukseiendom med formål boligtomt i LNF-område, vil delingen være i strid med kommuneplanens arealdel og kreve dispensasjon. I medhold av 19-1 kan det søkes om dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av loven. For at dispensasjon skal gis, kreves grunngitt søknad. Før vedtak fattes, skal naboer varsles dersom deres interesser blir berørt. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i 1-8. Hjemmelen til å gi dispensasjon ligger i plan- og bygningsloven ledd, hvor det heter: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynet i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering Videre heter det i 4.ledd: Ved vurdering av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Nabovarsel: Naboer er ikke varslet på nåværende tidspunkt. Dersom dispensasjon gis, vil nabovarsling gjennomføres før delingstillatelse gis. Søkers begrunnelse for dispensasjon I sin begrunnelse og søknad om dispensasjon og deling skriver Renee Langgaard Norman slik som vist på neste side. Høringsuttalelser fra andre myndigheter: Pga. dispensasjonsforholdet ble saken sendt på høring slik 19-1 krever. Bebyggelsen ligger utenfor aktsomhetsområde for snøskred og steinsprang, samt jord- og flomskred (skrednett ) Det er registrert kulturminner på eiendommen. Søknaden gjelder imidlertid kun fradeling av eksisterende bebyggelse. Det foreligger høringsuttalelse fra lokal landbruksmyndighet, Sametinget og Troms fylkeskommune, kulturetaten. Det foreligger ingen merknader. Kommunens jordbruksrådgiver har videre foretatt jordlovsbehandling Det vises til vurderingen: Det foreligger søknad om deling av eiendommen Gnr 40 Bnr 10 i Kvæfjord kommune. Området angjeldende parsell ligger er i kommunens arealdel av satt til LNF. Søknaden er dermed i strid med planen og behandles derav som en dispensasjon fra jordlovens 12. I følge søknaden ønskes det deling av eiendommen. Oppgitt areal på omsøkte parsell er 0,5 dekar Arealet er i DMK for Kvæfjord kommune klassifisert som bebygd område. Kvæfjord kommune har risikovurdert området og ikke funnet kjente risiko som skulle tilsi at delingen bør avslås. 18

19 Vurdering: Med henvisning til jordlovens 12, kan eiendom som er nytta eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk ikke deles uten samtykke fra departementet. Departementet kan gi samtykke dersom deling er forsvarlig ut fra hensynet til eiendommens avkastningsevne eller at samfunnsinteresser av stor vekt taler for deling. Det skal ved avgjørelsen tas hensyn til påregnelige drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i område, vedtatt arealbruk og kulturlandskap. Brukets totale arealressurser er i utgangspunktet ikke betydelige som selvstendig enhet. Ved fradeling av omsøkte parsell vil eiendommens arealressurser reduseres, men ikke mer enn at restverdien i gården tilpasses i forhold til forventet omsetningsnivå for bruk av denne størrelse og driftsomfang. En fradeling vil ikke endre bruken av tilgrensede områder og det anses derfor ikke som påregnelig at eiendommen eller tilgrensende eiendommer påføres drifts- og miljømessige ulemper av et slikt omfang som tilsier at deling bør frarådes. Landbruksforvaltningen i Kvæfjord kommune ser derfor på verdien av denne etablering som langt større en de negative konsekvenser dette har for bruket 40/10 slik det fremstår i dag. Saken behandles og avgjøres i henhold Kvæfjord kommunes delegasjons reglement. Vedtak: Med henvisning til jordlovens 12 jfr. 1 vedtar jordbruksrådgiver i Kvæfjord kommune at det fra grunneiendom Gnr 40 Bnr 10 kan fradeles 0,5 dekar som boligtomt rundt eksisterende eldre våningshus. Det vises til sakens landbruksfaglige vurdering, der det er lagt vekt på at delingen er forsvarlig ut fra eiendommens avkastningsevne, og at delingen ikke medfører vesentlige ulemper for landbruksdrift i området. Delingssamtykket faller bort dersom deling ikke er rekvirert innen 3 år etter at vedtaket er gjort. Vedtaket kan påklages innen 3 uker, jfr. Vedlagte orientering Kommunen tilrår at Fylkesmannen til ikke å fremme innsigelser eller ha merknader til at det ved delingen dispenseres fra gjeldende plan for området, jfr. Jordlovens

20 Eventuelt endelig delingssamtykke fattes med hjemmel i plan- og bygningsloven. Vurderinger Arealformålet LNF omfatter og skal brukes for områder som skal nyttes eller sikres til jordbruk og skogbruk, eller skal bli liggende som natur- og friluftsområder. Dette er arealer som i det vesentlige skal være ubebygd eller bare bebygd i tilknytning til landbruksdrift og bruk av området til friluftsliv. Bebyggelse og atkomstforhold endres ikke som følge av delingen, og det er snakk om at eksisterende bebyggelse bevares, men da som boligbygning utenom landbruk. Administrasjonen kan ikke se at kulturlandskapet endres eller at omkringliggende landbruk berøres av delingen. Kommuneplanens formål I dispensasjonsvurderingen er det viktig å vektlegge hva det aktuelle området er utlagt til i planen og den begrunnelsen som er gitt for dette. I planbeskrivelsen til kommuneplanens arealdel heter det innledningsvis at målsettingen med planen er å skape et styrings- og arbeidsdokument som bidrar til å skape størst mulig forutsigbarhet i forvaltningen og redusere omfanget av dispensasjoner. Som utgangspunkt for planarbeidet er det i hovedsak gjeldende plan, politiske signaler og innkomne innspill som er lagt til grunn. Under Bosetting kan en lese at: Det skal tilrettelegges for et godt og variert tilbud av boligtomter i alle deler av kommunen Kommunen anser det også som svært viktig å kunne gi et godt tilbud til boligbygging utenfor sentrumsområdet, for at både kommunens eksisterende innbyggere og tilflyttere skal kunne ha reelle valgmuligheter når de vurderer hvor de vil bosette seg. For å få godkjent byggetomter finnes det i dag 3 ulike fremgangsmåter: 1. Regulerte boligområder. 2. Enkeltfradelinger i LNF-områder. 3. LNF-områder hvor spredt boligbygging kan tillates. Om enkeltfradelinger i LNF-områder heter det videre at: Enkeltfradelinger i LNF-områder krever dispensasjon fra planen etter PBL 7. Dette er en arbeidskrevende prosess, ettersom alle berørte fagmyndigheter må gis anledning til å uttale seg og det ofte blir lang saksbehandlingstid. For at det skal være anledning til å gi dispensasjon må det foreligge særlige grunner. Det å lage en plan som helt og holdent unngår søknader om enkeltfradelinger, vil i praksis være helt umulig. Ved å legge til rette for LNF-områder hvor spredt boligbygging tillates, kan imidlertid mengden slike saker reduseres. Lokale forhold Administrasjonen har lagt vekt på at det dreier seg om deling der den nye tomta med eksisterende bolighus etableres i et område der det allerede er noe bebyggelse utenom landbruket. Eiendommen kan i dag lovlig nyttes som helårsbolig. Søknad om bruksendring fra våningshus til fritidsbolig (ikke permanent bolig), ville krevd en mer omfattende vurdering. Forholdet til naturmangfoldloven Naturmangfoldloven 7 sier at ved all utøving av offentlig myndighet som gjelder natur skal prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 legges til grunn. Det betyr at både kommunen og sektormyndighetene skal gjøre en vurdering av saken opp mot disse bestemmelsene og gjøre rede for hvordan de har vurdert det. Eiendommen er ikke registrert liggende i et område med lokalt eller nasjonalt viktige naturtyper eller i et vernet område. Oppsummering og hjemmel for dispensasjon Administrasjonen har vurdert momentene i dispensasjonssøknaden og så vurdert om en finner fordelene klart større enn ulempene. Hensynet i lovens formålsbestemmelse blir etter administrasjonens vurderinger ikke vesentlig tilsidesatt, samtidig som en ut fra en samlet vurdering kommer til at fordelene ved å gi dispensasjon må anses å være større enn ulempene. Det er lagt vekt på lokal landbruksmyndighets vurdering av de lokale forhold i saken og at deling ikke skulle være til hinder eller sjenanse for landbruket. Det foreligger ingen merknader fra andre myndigheter. Det er i flere tidligere saker godkjent 20

21 deling av bebyggelse på landbrukseiendommer med formål boligeiendommer, og det anses som positivt at en kan opprette boligtomter eller utnytte allerede etablert bebyggelse der dette anses som forsvarlig og hensiktsmessig. Vilkårene for dispensasjon anses da som oppfylt, jf Det anbefales at søknaden om dispensasjon innvilges som omsøkt. Delingstillatelse og bruksendring av bygninger vil følges opp administrativt etter gjeldende regelverk. Dersom dispensasjon og påfølgende delingstillatelse gis, vil våningshuset på den nye eiendommen endres fra våningshus til enebolig. Denne bruksendringen følges opp av bygnings- og matrikkelansvarlig i kommunen. Kristin Myreng Grimstad Kontorleder Teknisk kontor 21

22 Kvæfjord kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: /691KLAGESAK 2016/801SAK Saksbeh: Saksbeh. tlf: Birger Bjørnstad Saksnr Utvalg Møtedato 29/17 Teknisk utvalg Gbnr 42/1 Storhågen, Salen - klagesak: plan for nydyrking med videre Administrasjonssjefens innstilling 1. Teknisk utvalg viser til vedtak fattet av Kvæfjord kommunes landbruksforvaltning den om plan for nydyrking på gbnr 42/1 Storhågen, Salen, jf senere klage og klagesaksbehandling. 2. Teknisk utvalg finner delvis å ville imøtekomme foreliggende klage fra Advokathuset Harstad av på vegne av Håvard Salen ved at det for gjennomføring av planen stilles vilkår om - Etablering av nødvendige og tilstrekkelige hensynssoner både rundt og ovenfor drikkevannskilden til gbnr 42/3 som er beliggende på 42/1, for tilstrekkelig sikkerhet mot enhver form for ytre påvirkning fra landbruksvirksomhet i området - Tilstrekkelig faglig vurdert replanting langsetter eiendomsgrensen mellom 42/1 og 42/3 i form av en vegetasjonssone som skal være minst 2 meter bred og som iverksettes i løpet av vekstsesongen Teknisk utvalg kommer ikke til at de øvrige anførsler fra klager kan tillegges avgjørende vekt i sakens samlede vurdering, og finner derfor i det øvrige å ville opprettholde tidligere vedtak av med tillegg av vedtak av Klager blir å tilkjenne dekning av eventuelle saksomkostninger, jf forvaltningsloven Dette vedtak er enkeltvedtak etter forvaltningslovens regler og kan påklages med hjemmel i 28. Klagefrist er 3 uker fra vedtaket er gjort kjent for part eller andre med klageinteresse i saken. Eventuell klage bes sendt: Kvæfjord kommune, administrasjonssjefen, 9475 Borkenes. Vedlegg: 12 Advokathuset Harstad Klage på avvisningsvedtak av klage den på vedtak 8 Kvæfjord kommune Gnr 42 bnr 1, Svar på klage vedrørende flatehogst på eiendom Salen 42/ Kvæfjord kommune Notat til Håvard Haraldsønn Salen og Terje Johnsen Håvard Salen Ang flatehogst på eiendom Salen 42/1 Kvæfjord: Storhågteigen 2 kartskisser Dokumenter i saken: Advokathuset Harstad :45 Gbnr 42/1 klagesak: plan for nydyrking med videre. Befaring 22

23 Kvæfjord kommune :47 Gbnr 42/1 klagesak: plan for nydyrking med videre. Befaring 16 Kvæfjord kommune :01 Gbnr 42/1 klagesak: plan for nydyrking med videre. Foreløpig Advokathuset Harstad Befaring i forbindelse med klagesak flatehogst på eiendommen Salen, 15 Håvard Haraldsønn Salen :24 Krav om innsyn/redegjørelse ved Skogbruk/Kvæfjord kom 14 Kvæfjord kommune Klage på avvisningsvedtak av Flatehogst på eiendommen Gn 13 Fylkesmannen Klage nydyrking eiendommen gnr 42 bnr 1 i Kvæfjord kommune 11 Advokathuset Harstad Merknader til brev av Ad. saksdokumenter samt tiltak for å 10 Advokathuset Harstad Anmodning om tilsynssak mot Kvæfjord kommune- manglende saksp 9 Politiet Vedrørende klage over henleggelsesbeslutning i sak vedrørende anmeldelse for ulovlig 7 Kvæfjord kommune Gnr 42 Bnr 1, Svar på klage vedrørende flatehogst på eiendom 42/1-Stor Kvæfjord kommune Gnr 42 Bnr 1, Ang. anmodning om kopi av saksdokumenter/innsyn i sak 2 Advokathuset Harstad Purring kopi av sakens dokumenter samt redegjørelse og behandling a 6 Kvæfjord kommune Gnr 42 Bnr 1, Ang. anmodning om kopi av saksdokumenter /innsyn i sak Advokathuset Harstad Anmodning om kopi av sakens dokumenter/innsyn i sak relatert til hogs Håvard Haraldsønn Salen :24 Krav om innsyn Fylkesmannen Nydyrking på eiendommen gnr 42 bnr 1 i Kvæfjord kommune 5 Kvæfjord kommune Gnr 42 Bnr 1 Svar på: søknad om godkjenning av plan for nydyrking T 4 Fylkesmannen Nydyrking på eiendommen gnr 42 bnr 1 i Kvæfjord kommune 3 Troms fylkeskommune, kulturetaten Kvæfjord kommune gbnr 42/1 høringsbrev vedrørend 2 Kvæfjord kommune Gnr 42 Bnr 1, Høringsbrev vedrørende: Søknad om godkjenning av plan 1 Terje Johnsen Søknad M-0160B om godkjenning av plan for nydyrking i Kvæfjord kommun TU-sak 34/99 Gnr 42 bnr 3 på Salen boligtomt for Håvard Salen Nyheim Kvæfjord kommune Rundskriv nr 3/2012 Delegeringsbestemmelser Forskrift nr 1758 om konsekvensutredninger for tiltak etter sektorlover Forskrift nr 423 om nydyrking Grunnbokutskrift gbnr 42/1 data uthentet :23 Grunnbokutskrift gbnr 42/3 data uthentet :26 Saksopplysninger Det er ut fra praktiske hensyn avklart med utvalgsleder at teknisk utvalg under behandling av denne saken vil avvikle befaring på det aktuelle område i Salen, beliggende omlag 12 km fra Borkenes sentrum, cirka kl 12:00. De berørte parter blir orientert særskilt om dette, med mulighet for å delta og eventuelt fremme synspunkter. Terje Johnsen, adresse Hokland, 9475 Borkenes, har fremmet søknad om godkjenning av plan for nydyrking til fulldyrka jord av omlag 27 dekar av eiendommen gbnr 42/1 i Salen, som samlet utgjør 1735 dekar. Johnsen oppga i søknaden at han driver løsdriftsfjøs med årsproduksjon cirka 350 tonn. Planlagt drift av nydyrkingsarealet er grasproduksjon, det oppgis videre at gårdens melkeproduksjon sikres gjennom dette tiltaket. Kommunen sendte søknaden på høring i tråd med forskrift om nydyrking 9: 9.(saksforberedelse) Før vedtak treffes, skal kommunen innhente de uttalelser som er nødvendige, jf. 1, og ellers sørge for at saken er så godt opplyst som mulig. Hensynet til natur- og kulturlandskapsverdier skal vurderes for større områder uavhengig av eiendomsgrenser. Regional kulturminnemyndighet skal gis anledning til å uttale seg. Samisk kulturminneråd skal gis anledning til å uttale seg dersom nydyrkingen kan berøre deres fagområder. Fylkesmannen skal gis anledning til å uttale seg der nydyrkingen kan berøre vesentlige miljøverdier, jf

24 Det skal settes en uttalefrist på minst en måned. Dersom det i planen for nydyrking ikke er tatt hensyn til miljøkvaliteter, jf. 3 fjerde ledd, kan kommunen kreve at det utarbeides alternative løsninger. Høringsbrevet ble stilet til Sametinget, fylkesmannen, Troms fylkeskommune og Kongsvikdalen Reinbeitedistrikt. Ved en inkurie ble det her opplyst at søknaden omfattet 43dekar, ellers beskrevet som myr og skogsmark av middels- og høy bonitet (=jordens kvalitetsnivå). Det ble videre vist til de regler i naturmangfoldloven som forutsettes vurdert i den videre søknadsbehandling. Troms fylkeskommune ved kulturetaten har meldt tilbake at de «har ingen merknader til saken», det foreligger ikke andre høringsuttalelser. Kommunens landbruksforvaltning behandlet deretter saken , hvorved der med henvisning til nevnte forskrift om nydyrking 4 ble gitt tillatelse som omsøkt til nydyrking av 27 dekar på gbnr 42/1 i Kvæfjord kommune. Det ble ved avgjørelsen lagt særlig vekt på at nydyrkingen styrker brukets driftsgrunnlag og at det er en drifts- og miljømessig god løsning for bruket. Det er i vedtaket stilt opp slike vilkår: (1) Dersom det under arbeidet i marken kommer fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes omgående til Samisk kulturminneråd og til Troms fylkeskommune, kulturetaten. (2) Dersom nydyrkingen ikke er iverksatt innen tre år etter at godkjenning er gitt, faller tillatelsen bort. (3) Det gis dispensasjon fra miljøkrav i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket, jfr forskriftenes 8 1.ledd. Håvard Salen, grunneier til bebodd naboeiendom gbnr 42/3 mot øst, har tilskrevet kommunen og flere andre offentlige instanser som vist i vedlegg. Salen viser til at han i utgangspunktet er positiv til slik vedhogst koblet til et kommunalt nydyrkingsprosjekt, men at der i samråd med eierne av 42/1 er «plantet to korte vindskjermer av gran som sammen med resten av skogen utgjorde en beskyttelse for både huset og livet der (vernskog)» mot fallvinder når retningen er sydvest. Salen viser videre til fravær av dialog med eier av 42/1 og peker videre på momenter koblet til fallvind, en bekk, vannkilde på 42/1 som utgjør privat vannforsyning til 42/3, uklarheter omkring grensen mellom eiendommene, manglende informasjon og kunnskap, kulturminner og avslutningsvis at han ikke aksepterer «at grunneier av 42/1, kommune, fylkesmann og evt andre gjennom valg av handlemåter og saksbehandling påfører oss så mye risiko», deretter at saken vil bli politianmeldt og til sist at «dette er for øvrig også en klage på saksbehandlingen hos de som har hatt saken på sitt bord, med eller uten anledning». Fylkesmannen har ut fra henvendelsen fra Salen vist til at de oppfatter dette som en klage på at det er foretatt snauhogst på det areal hvor kommunen har gitt tillatelse til nydyrking. Fylkesmannen peker videre på at «det er Kvæfjord kommune som tar avgjørelse i denne type saker. Det er derfor Kvæfjord kommune som må ta stilling til klagen», avslutningsvis at fylkesmannen ikke hadde merknader til tiltaket under kommunens ordinære høringsrunde. Ut fra ny henvendelse fra Salen, har fylkesmannen i brev av vist til at fylkesmannen «gir bare uttalelse til søknad om nydyrking dersom noen av de forhold vi skal ivareta blir berørt på en måte som krever uttalelse. Det er ikke tilfelle i denne saken. Det foreligger derfor ingen uttalelse til tiltaket fra oss». Ut over dette viser fylkesmannen til sitt tidligere svar, supplert med henvisninger til bestemmelser om mulige vilkår om vegetasjonssone langs vassdrag, om konsekvensutredning og om at all skog i Troms er vernskog med tilhørende regler i skogbruksloven, som forvaltes av kommunene. Kommunens jordbruksrådgiver tilskrev Håvard Salen og Terje Johnsen slik som vist i vedlegg. Notatet viser til befaring av det aktuelle areal etter gjennomført hogst den og er i det videre en 24

25 vurdering av noen av de momenter som ble trukket fram av Salen; herunder at tiltakshaver er villig til å replante trær som måtte være felt i grensen mellom eiendommene, mulig leplanting av gran og at vannkilden fortsatt skal sikres mot påvirkning fra jordbruksdriften under gbnr 42/1. Notatet peker også på at der ikke er observert spor av kulturminner i det aktuelle området. Håvard Salen ba om innsyn i sakens dokumenter. Tilsvarende anmodning kom den fra Advokathuset Harstad som viser til at de nå bistår Salen i saken. I denne anmodningen ble det pekt på at kommunen ikke har besvart Salens henvendelser «noe som ikke er i samsvar med forvaltningslovens saksbehandlingsregler mfl». Det ble anmodet «om snarlig behandling av klage datert opp mot gjeldende regler i skogbruksloven 12» med forskrifter og saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven. Advokathuset Harstad viser avslutningsvis til at saken vil «oversendes til fylkesmannen for nærmere klagebehandling». Kommunens landbruksforvaltning har besvart henvendelsen fra Advokathuset Harstad, med beklagelse av at svar på innsynskrav ikke er gitt på tidligere samtidig som det er oversendt dokumenter relatert til saken. Det er videre gitt et resymé på saksbehandlingen og en vurdering opp mot betegnelsen «vernskog», med konklusjon om at heller ikke kommunen fant forhold som tilsa at omsøkte tiltak ikke kunne godkjennes. Ut fra de uttalte bekymringer om fallvind, ble det også vist til at det etter befaring at utført hogst er enighet med tiltakshaver «om ikke å hugge den nærmeste delen av eiendommen som grenser mot Salens eiendom», videre at «hogst og nydyrking <vil> ikke kunne påvirke vannkilden på noen måte» samt at tiltakshaver i vekstsesongen 2017 har sagt «seg villig til å gjennomføre en leplanting på sin eiendom fra riksveien og opp til i gjenværende skogsvegetasjon» for å kompensere mulig vindpåvirkning. Avslutningsvis ble det uttrykt et ønske om å være med «på å bringe partene til enighet slik at eventuelle åpenbare ulemper for naboer kan reduseres i den grad det er mulig». Advokathuset Harstad har purret på kopi av sakens dokumenter, med henvisning til at de kun har mottatt deler av saksdokumentene og forventer innsyn i alle sakens dokumenter «herunder brev fra kommunen til fylkesmannen av , som ikke var vedlagt i kopi». Det er videre påpekt at kommunen så langt «ikke har besvart spørsmål relatert til klage framsatt den » der det framgår at Salen «ikke aksepterer tiltak som er iverksatt av grunneier av gnr 42/1». I tillegg til klagebehandling ble kommunen her bedt «om nærmere avklaring i forhold til hvilke tiltak som eventuelt kan gjøres for å rette opp den skade som er påført min klient». Kommunens landbruksforvaltning har besvart purringen med å vise til at alle saksdokumenter ble oversendt ved kommunens brev , men at bruk av feil dato kan ha medført noen uklarheter. Det ble her også vist til at kommunens saksbehandler ikke oppfattet brevet fra Håvard Salen av som klage på kommunens saksbehandling, også ut fra en formodning om at de forklaringer som ble gitt i kommunens notat av kunne bidra til en minnelig løsning av saken. Nevnte brev fra Salen av ble derfor tatt til særskilt (klage)behandling samme dato Avslutningsvis ble det gjentatt de avbøtende tiltak som tiltakshaver har uttalt seg villig til å gjennomføre dersom «det kan være av interesse for eieren av 42/3 og for hans eventuelle frykt for skader» ut fra ugunstige værforhold. Gitt at partene ikke evner å komme til enighet ble det også pekt på muligheten for bistand fra jordskifteretten for å få til en omforent løsning. I samtidig behandling av klagen vedrørende flatehogst ble lang saksbehandlingstid både beklaget og gjort rede for, samtidig som der for det saklige innhold ble tatt utgangspunkt i notatet av som var stilet både til Salen og tiltakshaver, med vurderinger omkring nydyrking, vernskog, fallvind, en bekk, vannkilden (til gbnr 42/3), grense, informasjon, kunnskap, kulturminner og (gjennomføring av) tiltak. I vedtak er klagen deretter avvist og med orientering om klagemuligheter. Som vist i vedlegg er kopi av dette vedtak i tillegg til nevnte oversendelse til Advokathuset Harstad også sendt Terje Johnsen, fylkesmannen, Troms fylkeskommune v/kulturetaten og Sametinget. 25

26 Det tilhører sakens opplysning at politiet v/statsadvokaten i Nordland har behandlet klage fra Salen over tidligere henleggelsesbeslutning i sak vedrørende anmeldelse for ulovlige tiltak på gbnr 42, 1-3, uten at der er funnet grunnlag for endring av politiets avgjørelse om henleggelse. Statsadvokatens avgjørelse kan ikke påklages videre, jf straffeprosessloven 59a, siste ledd. Statsadvokaten viser til at ressursbruken som eventuell etterforskning vil kreve sett opp mot muligheten for påtalevedtak ut fra lave strafferammer ved overtredelser, taler imot at etterforskning iverksettes. Det påpekes «for ordens skyld» at denne vurderingen ikke har noen betydning med hensyn til den sivile konflikten mellom partene. Advokathuset Harstad har deretter tilskrevet fylkesmannen med anmodning om at fylkesmannen som tilsynsmyndighet iverksetter tilsyn overfor Kvæfjord kommune ut fra manglende saksprosess og saksbehandling, herunder at fylkesmannen påser at klagesaken blir forsvarlig behandlet. Advokathuset Harstad har samme dato rettet klage på (avvisnings)vedtaket i brev til «Kvæfjord kommune Att: Teknisk, landbruk og skogbruk» men hvor der også er påført «Klageinstans: Fylkesmannen i Troms, Avdeling for plan, reindrifts og samfunnssikkerhet». På vegne av Håvard Salen påklages her kommunens vedtak av Det gjøres her gjeldende «at kommunens avvisningsvedtak er ugyldig og må omgjøres i medhold av forvaltningsloven 41» ut fra at klagen er avvist uten nærmere begrunnelse, noe som ikke samsvarer med forvaltningslovens klageregler. Foreliggende klage vedlegges. Advokathuset Harstad har også tilskrevet kommunen «Ad. saksdokumenter samt tiltak for å rette opp skade påført eiendom på Salen, gnr 42 bnr 3» der det etterlyses ytterligere et brev i saken og videre pekes på at overnevnte notat av først ble gjort kjent for Håvard Salen som kopi vedlagt kommunens brev Det gjøres her gjeldende «at kommunen ikke har overholdt grunnleggende krav til saksbehandlingsregler» og videre bestrides kommunens oppfatning av saken «som feilaktig og misvisende». De skisserte tiltak kan ikke aksepteres og «det forutsettes at kommunen og fylkesmannen i forbindelse med klagesaken legger til rette for befaring av eiendommen, hvor det oppnevnes uavhengig sakkyndig takstmann med landbruksfaglig kompetanse». Fylkesmannen har vist til at fylkesmannen er klageorgan i denne type saker og videre at «dersom kommunen ikke tar klagen til følge vil vi få den til behandling. Vi vil i den forbindelse blant annet forsikre oss om at kommunen har foretatt en forsvarlig behandling». Kommunens landbruksforvaltning har tilskrevet Advokathuset Harstad og vist til at klagen av vil bli framlagt til politisk behandling i teknisk utvalg og videre at «i tilfelle teknisk utvalg som er behandlingsorgan i slike saker opprettholder avvisningen sendes saken videre til fylkesmannen for endelig behandling». Håvard Salen har tilskrevet «Kvæfjord kommune v/skogbrukssjef» med «krav om innsyn og redegjørelse for saksbehandling hogst av vernskog Storhågteigen Salen 42/1». Salen peker her på saksbehandlingsregler i forhold til vernskog, at all skog i Salen er reell vernskog for naturskade på grunn av «de klimatiske forholdene ved nærhet til fjell og fallvind fra spesielt sydvestlig retning» og at kommunen ikke har «sett grunnlag for å utvide kunnskapsgrunnlaget til det lokale nivå og ellers sørget for at saken ble så godt opplyst som mulig» med henvisning til forskrift om nydyrking og forskrift om konsekvensutredning. Det beskrives også et tilfelle der en older gikk overende sist vinter formentlig ut fra fjernet vernskog. Advokathuset Harstad har i nytt brev anmodet om at det avholdes en felles befaring før saken legges fram for teknisk utvalg og videre «bes om en orientering mht tidspunkt for befaring og møte i teknisk utvalg». Advokathuset Harstad viser til at det ikke har «vært gjennomført befaring av området fra kommunens side før det ble gitt tillatelse til nydyrking» og videre at «min klient er påført skade på eiendommen, som må avklares nærmere». Det gjentas her en forutsetning om «at kommunen og fylkesmannen i forbindelse med klagesaken legger til rette for befaring av eiendommen, hvor det oppnevnes uavhengig sakkyndig takstmann med landbruksfaglig kompetanse». 26

27 Kommunen har i foreløpig svar på sistnevnte henvendelse av vist til at den framførte klage på kommunens vedtak av vil bli forelagt teknisk utvalg til vurdering i møte Teknisk utvalg vil da selv ta stilling til om der skal gjennomføres ytterligere befaring av området, utvalgsleder er orientert om kommunens foreløpige svar og har meldt tilbake at slik befaring bør gjennomføres som antydet omkring kl 12:00. Det er påpekt at teknisk utvalg ikke er klageinstans i saken; dersom utvalget finner å ville opprettholde tidligere vedtak i saken vil den bli videresendt fylkesmannen til behandling i egenskap av klageinstans. Dersom teknisk utvalg (helt eller delvis) fatter nytt vedtak i saken, vil der løpe en ny klagerett på kommunens (nye) vedtak. Vurderinger Det er avklart med utvalgsleder at teknisk utvalg under sin behandling av saken avvikler befaring på det aktuelle område i Salen cirka kl 12:00. De berørte parter blir orientert særskilt om dette, med mulighet for å delta og eventuelt fremme synspunkter som kan inngå i den videre saksbehandling. Sakens utgangspunkt er at kommunal landbruksforvaltning har behandlet søknad om nydyrking på deler av gbnr 42/1. Den administrative saksbehandlingen har hjemmel i kommunens delegeringsregler kapittel 19 Jordloven med tilhørende forskrifter, herunder overnevnte forskrift om nydyrking hvoretter det med hjemmel i 4 ble gitt tillatelse til nydyrking av 27 dekar. Delegeringsreglene begrenser den administrative fullmakt til «enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning». Administrasjonssjefen oppfatter ut fra etablert praksis, sakens karakter og omfang og ellers de forhold som framkom forut for vedtaket, at der er hjemmel for en slik administrativ saksbehandling. Det aktuelle område er i kommuneplanens arealdel uregulert og lagt ut som LNF-område; det vil si landbruks-, natur- og friluftsområde. Selv om dette ikke er vurdert i tidligere saksbehandling, kommer administrasjonssjefen utvetydig til at tiltaket må vurderes å være innenfor kommuneplanbestemmelsenes punkt 4.4 som utdyper vilkårene knyttet til LNF. Saken ble ikke nabovarslet slik for eksempel plan- og bygningsloven 21-2 fjerde avsnitt stiller opp krav om. Det synes som om nabo Håvard Salen først fikk kunnskap om sakens omfang ved gjennomføringen av vedhogst. Hjemmelsgrunnlag for saken er jordloven, som ikke har regler om nabovarsel tilsvarende for eksempel plan- og bygningsloven. Forskrift om nydyrking stiller dog i 9 vilkår om at kommunen skal innhente de uttalelser som er nødvendige «og ellers sørge for at saken er så godt opplyst som mulig». Det framkommer videre at regional kulturmyndighet, Samisk kulturminneråd og fylkesmannen skal gis høve til å uttale seg dersom nydyrkingen berører deres fagområder. Sistnevnte er ivaretatt i saksbehandlingen, administrasjonssjefen finner imidlertid ikke at saken framstår «så godt opplyst som mulig», blant annet med det utslag at drikkevannskilden på 42/1 som benyttes av naboeiendommen 42/3 ikke framsto som klarlagt verken for søker eller underveis i den kommunale saksbehandlingen, men først ble kjent ved iverksetting av tiltak. Selv om der finnes flere kilder til mulig forutgående avklaring på dette punkt, framstår dialog med berørt eier av 42/3 som en naturlig del av en saksbehandling, jf også forskriften 11 som hjemler mulighet for å klage på kommunens vedtak og implisitt at der da må foreligge kunnskap om sakens innhold. Gjennomgang av matrikkelinformasjon så vel som kommunalt eiendomsarkiv synliggjør at der i alle fall fra foreligger en tinglyst vannrett i form av heftelse på 42/1, der foreligger i samtidig byggesak også opplysning fra søker om at «Bolig har innlagt vann fra egen brønn». Ellers ble der i søknad fra Håvard Salen av om dispensasjon (for boligbygging) vedlagt kartskisse der vannforsyning er tegnet fra samme brønn på 42/1, supplert med erklæring av om rett til vannforsyning på og fra daværende grunneier til 42/1. Saken fra 1996 kom ikke til videre realisering, jf klagebehandling under TU-sak 34/99. Administrasjonssjefen legger ut fra foreliggende til grunn at sikkerhet for drikkevannsforsyningen til 42/3 via brønn beliggende på 42/1 ikke er tilstrekkelig ivaretatt ved vedtaket om nydyrking. Selv om dette dels 27

28 framstår som hensyntatt ved iverksetting av tiltak, er dette en mangel ved vedtaket som i det videre bør ivaretas ved at der stilles vilkår om nødvendige hensynssoner både rundt og ovenfor vannkilden, for tilstrekkelig sikkerhet mot enhver form for ytre påvirkning eller avrenning fra landbruksvirksomheten. Vi finner ikke at det foreligger formelt tinglyste avtaler eller vilkår omkring leplanting eller tilsvarende i forhold til mulig fallvind eller liknende. Som påpekt i saksbehandlingen, har kommunen ikke særskilt dokumentasjon på forhold som skiller Salen fra andre deler av kommunen når det gjelder fallvind. Det er likevel tatt initiativ til replanting langsetter eiendomsgrensen for å opprettholde de overenskomster som måtte foreligge om dette mellom (tidligere) grunneiere til 42/1 og 42/3. Administrasjonssjefen kommer til at også dette bør oppstilles som et vilkår i vedtak for realisering av plan om nydyrking og videre at dette kan ses mot tilsvarende krav i forskriften 6 om at der for vassdrag uten årssikker vannføring, men som skiller seg tydelig fra omgivelsene, skal settes igjen en vegetasjonssone som skal være minst 2 meter. Kravet om konsekvensutredning er ut fra forskriften 6 siste ledd absolutt vilkår «for nydyrking av areal over 50 dekar», jf særskilt forskrift om konsekvensutredninger. Dette betyr ikke at konsekvensutredning ikke kunne vært gjennomført, men det ble i kommunens saksbehandling ikke stilt opp noe særskilt vilkår om dette. Det omsøkte areal er 27 dekar, men vil framstå noe mindre enn dette og under halvparten av de i forskriften omtalte 50 dekar, gitt vilkår knyttet til drikkevannskilde og replanting. I forhold til de aktuelle regler i naturmangfoldloven 8-12 er det i ordinær saksbehandling foretatt slike vurderinger: 8 Angår kunnskapsgrunnlaget. Det aktuelle området er sjekket mot Naturbasen og Artskart. Ingen registrerte verneområder, inngrepsfrie naturområder eller kulturlandskap blir berørt. Det berørte området består av ordinær lauvskog på middels bonitet. 9 Angår føre var prinsippet. Kunnskapsgrunnlag om forekomster og effekt av tiltaket anses å være tilstrekkelig klarlagt. 10 Angår økosystem og samlet belastning. Tiltaket gjelder et mindre areal i forhold til tilsvarende naturtype i området. Videre grenser det inn til allerede oppdyrka arealer. 11 Angår kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver. Anses ikke å være aktuelt. 12 Angår miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Ved fulldyrking av jord er det ikke flere alternativer å velge mellom som har betydning for naturmangfoldet. Klagesaken stiller spørsmål omkring mangelfulle vurderinger i forhold til naturmangfold. Selv om administrasjonssjefen kan ha forståelse for at problemstillingen blir reist, finner vi samtidig at sakens omfang i seg selv kan forsvare den foreliggende vurdering. Klagen viser videre til manglende vurderinger i forhold til vernskogreglene i skogbruksloven 12, jf lovens klageregler i 21. Det foreligger også et særskilt brev fra Håvard Salen av som synes å legge til grunn at saken skal behandles av kommunens skogbrukssjef. Vernskog har tidligere vært tema i kommunens saksbehandling. All skog i fylket har i utgangspunktet status som vernskog, der foreligger ellers ingen særskilte lokale vilkår eller bestemmelser som tilsier begrensninger i forhold til for eksempel nydyrkingsplaner i dette området. Administrasjonssjefen kommer derfor til at det er foretatt tilstrekkelige vurderinger i forhold til denne problemstillingen. Når det gjelder mulige kulturminner, støtter kommunen seg i saksbehandlingen på høringsuttalelse fra Troms fylkeskommune (som er eneste høringsinstans som avga høringsuttalelse) som kortfattet uttaler at «fylkeskommunens kulturminneforvaltning har ingen merknader til saken» og har ellers stilt opp vilkår om at «dersom det under arbeidet i marken kommer fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes omgående til Samisk kulturminneråd og til Troms fylkeskommune, kulturetaten». Selv om klagen framfører andre synspunkter, kommer administrasjonssjefen til at dette forholdet er tilstrekkelig vurdert og avklart i saken. 28

29 Det er i klagesaken ellers framført synspunkter omkring vannføring i en bekk, mangelfull innhenting av kunnskap og informasjon samt uklare grensedragninger mellom 42/1 og 42/3. Sistnevnte må til dels stå som et privatrettslig forhold mellom de berørte parter. Administrasjonssjefen kommer ellers til at deler av de synspunkter som framføres knapt kan ha betydning for saken og til dels er gitt proporsjoner som ikke står i forhold til sakens realiteter. Det er i klagen også stilt spørsmål om deltakelse fra en uavhengig fagkyndig. Vi kommer her til at teknisk utvalg selv må vurdere om saken er tilstrekkelig opplyst til å tas til realitetsbehandling eller om utvalget vil innhente annen ekstern bistand som grunnlag for sine vurderinger. Det følger av forvaltningsloven 36 at når et vedtak endres til gunst for en part «skal han tilkjennes dekning for vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket,...». Spørsmålet om en part skal få dekning for sakskostnader avgjøres av klageinstansen (her: fylkesmannen), men av underinstansen (her: teknisk utvalg) dersom underinstansen har truffet nytt vedtak i saken. Administrasjonssjefen kommer ut fra overstående forslag om vilkår knyttet til nydyrkingsplanen, til at vedtaket er endret til gunst for Håvard Salen på det vis at han bør tilkjennes dekning for alle vesentlige utgifter forbundet med saken. Merete Hessen Administrasjonssjef 29

30 Kvæfjord kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: /1191 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Helge Stoltenberg Saksnr Utvalg Møtedato 30/17 Teknisk utvalg /17 Kommunestyret Planforslag - Gnr 56 Bnr 105 og Gnr 56 Bnr 19. Omregulering fra forretningsformål til boformål (Bygdevegen 39/41) Administrasjonssjefens innstilling 1. Kvæfjord kommunestyre er blitt forelagt forslag til reguleringsplan for Bygdevegen 39/41 på Borkenes som omfatter gnr 56 bnr 105 og gnr 56 bnr 19. Planens formål er omregulering av forretningsareal til boligareal for leilighetsbygg i 3 etasjer, samt uteoppholdsareal, kjøreveg, gang/sykkelveg, parkeringsplasser og grønnstruktur. 2. Planforslaget har vært utlagt til offentlig ettersyn i tiden til , jfr plan- og bygningsloven og Merknader og innsigelse er mottatt og behandlet. Innsigelse fra Fylkesmannen i Troms trekkes tilbake under forutsetningen av at justert planforslag vedtas. 3. Kommunestyret vedtar foreliggende reguleringsplan av med tilhørende reguleringsbestemmelser av , jfr 12-12, første ledd. 4. Vedtaket kan påklages til fylkesmannen, jf plan- og bygningsloven 12-12, tredje ledd og 1-9, jf forvaltningsloven 29. Klagefrist er 3 uker fra vedtaket er gjort kjent for parter med klageinteresse. Vedlegg a. Plankart, datert b. Planbeskrivelse, datert c. Reguleringsbestemmelser, datert d. 3D - tegning Visning fra nordvest, datert e. 3D - tegning visning fra sørvest, datert f. Plan situasjon, datert g. Illustrasjon -Snitt 03 Nabo, Nyveien 14, datert Dokumenter i saken: - Møtereferat Referat fra oppstartmøte mellom Kvæfjord kommune og tiltakshaver. - Støyvurdering Borkenes - Kvæfjord, utgave 1, datert (Asplan Viak as) - Adresseliste Bygdevegen 39/41 Gnr 56 Bnr 105 Borkenes 30

31 - Statens vegvesen Høringsuttalelse - Reguleringsplan for Bygdevegen i Kvæfjord kommune varsel om planstart. - Fylkesmannen i Troms Innspill til varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid leilighetsbygg Bygdevegen 39-41, Kvæfjord kommune. - Troms fylkeskommune, Uttalelse til varsel om planstart Bygdevegen 39-41, Borkenes i Kvæfjord kommune. - A3 Arkitektkontor as, Annonsetekst Varsel om planstart - A3 Arkitektkontor as, Reguleringsplan for eiendom 56/ Gjeldende reguleringsbestemmelser for «Del av Borkenes sentrum Nedre Berg», Kvæfjord kommune Offentlig ettersyn - «Reguleringsplan for Bygdevegen 39-41, gnr 56 bnr 19 og 105 Borkenes», datert Statens vegvesen Høringsuttalelse Reguleringsplan for Bygdevegen 39 gnr 56 bnr 19/105. Offentlig ettersyn. Omregulering fra forretningsformål til boligformål Borkenes, Kvæfjord kommune. - Taran Alise Johansen og Steffen Vangen Merknader til planforslag Bygdevegen og 105, datert Fylkesmannen i Troms Samordnet høringsuttalelse med innsigelse for forslag til reguleringsplan for Bygdevegen 39/41, datert Kommunens representant for barn og unge i plansaker, datert Troms fylkeskommune Stabssjef Uttalelse til offentlig ettersyn av reguleringsplan for Bygdevegen 39-41, Borkenes i Kvæfjord kommune. - Norges vassdrags- og energidirektorat NVEs uttalelse til offentlig ettersyn reguleringsplan for Bygdeveien på Borkenes Gnr 56/19 og 105 Kvæfjord kommune, datert Kvæfjord pensjonistforening Parkeringsplasser for brukere av «Pensjonisten», datert Kvæfjord pensjonistforening «Reguleringsplan for Bygdevegen Gnr 56 Bnr 19 og 105», datert A3 Arkitekter - Revidert planforslag, datert (er senere blitt endret) - A3 Arkitekter - Reviderte planbestemmelser, datert (senere endret/revidert) - A3 Arkitekter Illustrasjonstegning - Plan, situasjon 004 Nabo, Nyveien 14, datert A3 arkitekter Illustrasjonstegning - Plan, situasjon 003 Nabo, Nyveien 16, datert Fylkesmannen i Troms Uttalelse til anmodning om å trekke innsigelsen til reguleringsplan for Bygdevegen 39/41 på Borkenes i Kvæfjord kommune datert Reguleringsplan «Del av Borkenes sentrum Nedre Berg», vedtatt Reguleringsplan for «Gnr 56, Bnr 3, 5, 20,30,40,58 og 70 og del av 2», vedtatt Illustrasjon -Snitt 04 - Nabo, Nyveien 16, datert Illustrasjon Snitt 05 Nabo, Nyveien 18, datert Saksprotokoll i Teknisk utvalg Utvalgsleder Wiggo Grønlund (AP) stilte spørsmål omkring egen habilitet pga arbeidsforhold og verv som tillitsvalgt i Kvæfjord Eiendom AS, som står bak forslaget til omregulering. Robert Guttormsen (V) stilte spørsmål omkring samme, ut fra sitt tilsettingsforhold i selskapet. Grønlund og Guttormsen fratrådte mens teknisk utvalg drøftet habilitetsspørsmålet under ledelse av nestleder Kåre Bakken (SP). Teknisk utvalg fant enstemmig med hjemmel i forvaltningsloven 6 Grønlund å være inhabil, mens Guttormsen ikke var å anse for inhabil. Guttormsen tiltrådte igjen møtet, mens Grønlund avsto fra videre deltakelse i behandling av saken. Nestleder Kåre Bakken (SP) ivaretok den videre møteledelse under behandlingen av TU-sak 42/16. Administrasjonssjefens innstilling 1. Teknisk utvalg i Kvæfjord kommune er blitt forelagt forslag til reguleringsplan for Bygdevegen 39/41 på Borkenes, som omfatter gnr 56 bnr 105 og gnr 56 bnr 19. Planformålet er omregulering av forretning til boligformål, lekeareal og parkeringsplasser. 2. Teknisk utvalg vedtar å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn i minimum 6 uker, jfr plan- og bygningsloven og

32 Votering: - Administrasjonssjefens innstilling punkt 1-2 enstemmig vedtatt. Saksopplysninger 1. Innledning Kvæfjord kommune er blitt forelagt forslag til reguleringsplan for Bygdevegen 39-41, på Borkenes, som vil omfatte gnr 56 bnr 105 og gnr 56 bnr 19. Planens formål er å tilrettelegge for boligareal for leilighetsbygg i 3 etasjer, samt å forberede uteoppholdsareal, kjøreveg, gang/sykkelveg, parkeringsplasser og grønnstruktur til leilighetsbygg. Igangsetting av reguleringsplanarbeider fremkommer i varsel om planstart, ref annonse i Harstad tidende Planforslaget er ikke av et så stort og omfattende omfang at det vil kreve konsekvensutredning (jfr «Forskrift om konsekvensutredninger») eller planprogram. Gjeldende reguleringsplan for planområdet er «Del av Borkenes sentrum Nedre Berg», vedtatt Dagens formål i planområde er «Forretning» og Parkering". Etter vedtak i Teknisk utvalg, i møte , i TU-sak 42/16, har planforslaget vært ute til offentlig ettersyn i tidsrom fom tom Kommunen har mottatt merknader fra hhv naboer, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Statens vegvesen, kommunens barnerepresentant, samt innsigelse fra Fylkesmannen i Troms. Etter høringsfristens utløp, er det også mottatt merknader fra Kvæfjord pensjonistforening. Som følge av relevante merknader og innsigelser, har planarkitekten justert planforslaget. Justert planforslag, ble mottatt I tillegg, er det også gjort en revisjon av hhv planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser, datert Mottatte brev - etter offentlig høring og merknadsbehandling Troms fylkeskommune Troms fylkeskommune gir en felles uttalelse basert på innspill/merknader fra egne avdelinger. De er i utgangspunktet positive til fortetting med nye boliger i sentrum, fremfor for å ta nye områder i bruk. Derimot stiller de spørsmål hvorvidt hensynet til barn og unge er tilstrekkelig ivaretatt, og vil at utbygger i tar hensyn til større og sammenhengende lekearealer, fordi arealene er oppsplittet i mindre og svært smale områder. Antall parkeringsplasser bør derfor vurderes, for å opprette tilfredsstillende lekearealer for barn og unge. Vurdering Arkitekten har utarbeidet en situasjonsplan hvor det er utarbeidet et leke- og uteoppholdsområde i forhold til barn og unge på ca 250 m2. I tillegg til dette, beholdes et uteareal på baksiden av bygget på ca 140 m2 til leke- og uteoppholdsareal. Med hensyn til kulturminner, er det gjort en endring i forhold til eksisterende bebyggelse, som medfører at bygget riktignok får utformet et flatt tak, men dette vil også redusere byggehøyden sammenlignet med fortsatt bruk av saltak. Derfor er det valgt å utforme leilighetsbygget med et flatt tak. Hensikten er at bygget på best mulig måte skal la seg tilpasse eksisterende småhusbebyggelse. Angående materialbruk, vil tiltakshaver tilpasse alle byggets fasader ved bruk av trekledning. Merknader er tatt til følge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) NVE har gitt en merknad om at området befinner seg i en kvikkleiresone. Hvis det skal gjennomføres arbeider i grunnen, må det først stilles krav om gjennomføring av grunnundersøkelser i området. Dette må medtas, slik at reguleringsbestemmelsene endres til å omfatte krav til vurdering av byggegrunn, før byggetillatelse innvilges. 32

33 Vurdering Reguleringsbestemmelsene er blitt endret og fremkommer av pkt 7, der det stilles krav om geologiske grunnundersøkelser før byggetillatelse kan gis. NVE s merknader er dermed oppfylt i planforslaget. Merknader er tatt til følge. Statens vegvesen Uttaler seg som forvalter av fylkesvegnettet på vegne av fylkeskommunen, og som statlig fagmyndighet innenfor eget sektoransvar, Har gitt merknad om at parkeringsarealene er tilrettelagt slik at det tilrettelegges for parkeringsplasser langs Bygdevegen. Parkeringsplassene er avsatt utenfor vegarealet, men er orientert slik at ut/inn-kjøring til eiendom medfører rygging ut på Bygdevegen. Dette mener de er trafikkmessig, ugunstig. Manøvrering av kjøretøy skal i utgangspunktet skje på eget område og utenfor kjørebane/fortau. Vegvesenet etterlyser en planbestemmelse som sikrer opparbeidelse av fortau, og foreslår at dette medtas i reguleringsbestemmelsene før området tas i bruk. Gjør også oppmerksom på at det ikke er inntegnet noen byggegrenser i plankartet. Vurdering Arkitekten har tilrettelagt ny situasjonsplan, som sikrer at manøvrering av kjøretøyer skjer på parkeringsområdet. Reguleringsbestemmelsene er blitt endret, og nå står det i rekkefølgebestemmelsene at gang og sykkelvei må ferdigstilles, før boligene tas i bruk. I tidligere plankart var ingen byggegrense inntegnet i plankartet, men nå er dette medtatt. I tillegg, er antall parkeringsplasser blitt redusert i justert planforslag av , fra 14 til 9 parkeringsplasser. Dette vil utgjøre 1 parkeringsplass pr boenhet. Merknader er tatt til følge Kvæfjord kommunes representant for barn og unge i plansaker Mener at planforslaget vil stride mot Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge. Påpeker at lekearealene er smale og uhensiktsmessige, og kan medføre at arealene ikke vil kunne benyttes til formålet. Lekearealet skal også gi muligheter for å utnytte arealet til ulike aktiviteter, som også skal kunne benyttes gjennom hele året. Barn skal også være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og andre typer helsefare. Med bakgrunn av disse hensyn, anbefales ikke tillatelse for noen omregulering av området. Vurdering Ny revidert situasjonsplan er utarbeidet, og nå er det også etablert et leke- og uteoppholdsareal på ca 250 m2, med lokalisering i utkanten av planområdet. I tillegg, beholdes et areal på ca 140 m2, med beliggenhet på baksiden av bygget. Området vil også bli sikret med gjerde, mot Bygdeveien. Med hensyn til annen helsefare, har konsulentfirma gjennomført en støyvurdering av området. Konklusjonen er at boenhetene ligger i en «hvit» sone, som derved gir tilstrekkelig tilgang til stille uteareal. Med bakgrunn i krav for barn og unge, er antall parkeringsplasser forbundet med leilighetsbygget nå blitt redusert, og planlegges med 9 stk parkeringsplasser. Det viser seg ikke å være noen særskilte nasjonale krav eller normer til antall parkeringsplasser. Utbygger vil i dette tilfelle basere seg på en enkelt parkeringsplass til hver boenhet, samt at besøkende vil benytte seg av omkringliggende parkeringsplasser og parkeringsarealer, i sentrum. Besøksaktiviteter, foregår normalt på ettermiddag/kveld og forventes å medføre lavere parkeringsaktivitet i sentrumsområdet innenfor dette tidsrommet. Merknader er tatt til følge Naboer Nyveien og Husbyveien Merknadene, dvs klagene, er mottatt fra hhv Nyveien 16, Nyveien 18, Nyveien 14 og Husbyveien 2. 33

34 Naboene klager på byggets høyde, dvs ny gesimshøyde. I tillegg skal det etableres tekniske installasjoner som medfører at total høyde økes med 2 meter. På denne måten vil beboerne miste utsikten sin, noe ingen av dem vil akseptere. I beskrivelsen er det også uklar mht antall etasjer, som beskrives på ulike måter og gjør dette uklart. Til slutt, stilles spørsmål angående retningen til ventilasjonsanleggets utblåsning, med hensyn til støy. Vurdering Tiltakshaver (arkitekten) opplyser at byggets nye gesimshøyde vil være på 1,2 meter over eksisterende mønehøyde. I reguleringsbestemmelsene, er teknisk rom på taket blitt fjernet, og ventilasjonsanlegg skal ikke etableres på dette stedet. På taket, vil det kun være et heishus med areal på 4,5 meter, som blir å stikke maksimum 1 meter over gesimsen. Bygget planlegges bygget med 3 etasjer. Det er utarbeidet både situasjonsplan og snitt av planlagt bygg, mot eksisterende hus i Nyveien. Med hensyn til utsikt, vil ikke situasjonen forandre seg for nabo i Husbyveien 2. Leilighetsbygget vil ikke stikke noe vesentlig høyere enn dagens mønehøyde, og forventes til en viss grad å påvirke naboenes utsiktsforhold, samt at de også får nye naboer å forholde seg til. I et sentrumsnært boligområde må man kunne forvente at det vil skje en etablering av leilighetsbygg, som i dette tilfelle erstatter et tidligere forretningsbygg. Nærmere avklaringer om byggehøyde og antall etasjer er dermed gitt. Merknader er delvis tatt til følge Nabo Henviser til en servitutt fra 1981, angående forpliktelse til å foreta en nødvendig ombygging av takkonstruksjonen, forbundet med fremtidig bygging, vegg i vegg mot Bygdevegen 43. Bygdevegen 43, påpeker behov for tilgang til tomt i forbindelse med byggearbeider. Vurdering Tiltakshaver, dvs arkitekten, opplyser at servitutten vil bli ivaretatt, ved byggesaksbehandlingen. Merknad er tatt til følge Fylkesmannen i Troms Fylkesmannen har gitt en samordnet høringsuttalelse med innsigelse til reguleringsforslaget. «Innsigelsen er begrunnet med at planforslaget ikke ivaretar temaet barn og unge på en tilfredsstillende måte, i samsvar med nasjonale føringer». Bakgrunn for innsigelse er nasjonale forventninger til kommunal planlegging har definert viktige nasjonale mål om levende by- og tettstedssentre med både urbane og grønne kvaliteter. Stortingsmelding nr 23 ( ). Bedre miljø i byer og tettsteder legger vekt på at: «Den tette bymessige boligsituasjonen må utformes slik at området blir godt å leve i, og tilfredsstillende som oppvekstmiljø... Ved boliger, skoler og barnehager skal det være god tilgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i varierte og grønne omgivelser». Odelstingsproposisjonen (Ot.prp. 32 ( ) om lov og Byggesaksbehandling, slår fast at dersom det oppstår konflikter om et areal, skal barns interesser gå foran andre interesser. Stortingsmelding nr 26 ( ) «Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand», som ønsker å sikre barns rettigheter gjennom strengere håndheving av rikspolitiske retningslinjer for barn og unge i planleggingen. Fylkesmannen begrunner innsigelsen nærmere ved at planområdet er lokalisert til sentrum av Borkenes, der det er avsatt 322 m2 til lekeareal, som i seg selv er en akseptabel størrelse i sentrum. Ser man videre på plankartet, er lekearealet fordelt på flere mindre parseller rundt bygget. To av parsellene er ved inngangspartiet og er i underkant av 3 meter bred. Ved å se på plantegningen, ser det ut til at to leiligheter i første etasje vil få en terrasse/platting som grenser opp til disser parseller på husets frontside, og kan oppfattes som en privatisering av disse arealene. Parsellene er så små at de sannsynligvis vil ligge i 34

35 skyggen av leilighetsbygget, største deler av dagen, og vil få liten verdi for barna og er derfor ikke egnet. Det er avsatt 1,5 plasser til parkering i planområdet, som ut fra plankartet ser ut til å gi 14 parkeringsplasser. Fylkesmannen ber kommunen revudrere behovet for så mange parkeringsplasser. I denne sammenheng bør kommunen se på parkeringsmuligheter utenfor planområdet. Fylkesmannen har på denne bakgrunn funnet grunnlag for å fremme innsigelse, ut fra at temaet barn og unge er mangelfullt håndtert i planforslaget, og i strid med nasjonale føringer. Vurdering Planforslaget er blitt justert fra opprinnelig forslag som har vært ute til offentlig høring, og utbygger har også vært i dialog/kontakt med saksbehandler hos Fylkesmannen, for å sikre seg at alle forhold omkring barn og unge, ivaretas. Fylkesmannen har fått tilsendt et justert planforslag med planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser fra arkitekten, til ny vurdering. Det etableres leke- og uteoppholdsareal på minimum 300 m2 på tomten. Dette kan fordeles på for- og baksiden av bygget, hvorav 250 m2 av uteområdet etableres på forsiden av bygget (sydvest). For å imøtekomme Fylkesmannens merknad i forhold til å redusere antall parkeringsplasser, er det brukt en norm på 1 parkeringsplass pr boenhet. Samme norm anvendes også i f. eks Harstad for sentrumsnære områder. Videre, forutsettes det også bruk av parkeringsområder i Borkenes sentrumsområde, også kan benyttes. I dette tilfelle er et ikke tale om mer enn 9 leiligheter. Dermed er det aktuelt med et mindre antall parkeringsplasser dette vil omfatte. Antallet er også nokså forutsigbart. Under forutsetning av at løsningsforslaget med endrede plankart og bestemmelser blir vedtatt, politisk, finner Fylkesmannen grunnlag for å trekke innsigelsen. Fylkesmannens merknader, samt grunnlag for oppheving av innsigelse, tas til følge. Planfaglige merknader Iht PBL 3-1, skal planleggingen fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse og viktig infrastruktur, materielle verdier, mv». Aktsomhetsområde for kvikkleire, skal i dette planforslaget være medtatt i analysen. Planbeskrivelsens punkt 8.1 er mangelfull. Planområdet består av hav- og fjordavsetninger og i oversiktstabellen er dette vurdert som uaktuelt. Aktsomhetsområde for kvikkleire, skal i dette planforslaget være medtatt i analysen Henviser for øvrig til merknader som fremkommer i eget brev til Kvæfjord kommune, fra NVE. Merknad er tatt til følge og er medtatt i planbeskrivelsens risikoanalyse. Kvæfjord pensjonistforening Kvæfjord pensjonistforening har sendt inn merknad som berører parkeringsformål. Merknaden ble mottatt etter at høringsfristen utløp, men bør likevel behandles. Pensjonistforeningen har sine lokaliteter på motsatt side av Bygdevegen, og har daglige samlinger på bestemte ukedager. Blant pensjonistene opplyses det å være en del eldre personer med begrensede bevegelsesmuligheter, som er avhengig av å ha nærhet mellom stedlige parkeringsplasser og eget samlingslokale. Det henvises også til et brev som tidligere har vært sendt til Kvæfjord kommune, , om følgende av å miste parkeringsplasser i umiddelbar nærhet. I brev av , uttrykkes skuffelse over risiko for å miste tilgjengelige parkeringsplasser, fordi mange er bevegelseshemmede og er avhengige av nærhet mellom parkeringsplass og aktuelle lokaler. Vurdering Pensjonistforeningen har lokaler like i nærheten av planområdet, og hittil hatt muligheter for å benytte seg av et noen offentlige parkeringsplasser (ca 5 stk) på en åpen/ledig kommunal tomt i nærheten av sitt eget lokale (gnr 56 bnr 19). Utbygger/Tiltakshaver ønsker å kjøpe arealet fra Kvæfjord kommune, for å medta dette som del av planområdets utbyggingsplan. Akkurat dette området er en forutsetning for at planområdet skal la seg utbygge med viktige og nødvendige planformål, forbundet med leilighetsbygget. 35

36 Kommunen har tidligere skrevet til Kvæfjord pensjonistforening i brev av , og sagt seg villig til å avhende/selge dette arealet til utbygger, dersom planforslaget vedtas. I dag, er det også problematisk at det hensettes gamle kjøretøyer, campingvogner, hengere, over lengre tid i dette området. Dette er ressurskrevende for kommunen å håndheve. Pensjonistforeningen kan ikke forvente å dra nytte av begrensende parkeringskapasiteter i tilknytning til planlagt leilighetsbygg. De nåværende, offentlige parkeringsplasser, vil samtidig forsvinne. Muligens, har også ledige parkeringsplasser ved det tomme forretningsbygget i planområdet, hittil vært mulig å benytte seg av, men også disse vil inngå som del av planforslaget for beboere i leilighetsbygget. Spørsmålet som oppstår, er i hvilken grad man skal ivareta pensjonistforeningens parkeringbehov forbundet med bevegelseshemmede. Dersom et boligområde skal tilpasse seg foreningens parkeringsbehov, og derved forhindre fremtidig steds- og sentrumsutvikling på Borkenes, kan dette være å forvente litt mye. Dersom pensjonistforeningen mener dette blir av såpass kritisk karakter, at nåværende lokaliteter ikke kan benyttes, så bør muligens andre alternativer vurderes. Et alternativ vil være å finne seg andre og bedre egnede lokaliteter, som også kan oppfylle deres behov for parkeringsplasser. Pr dags dato er det ingen særskilte parkeringsplasser som særskilt er avsatt til foreningen, men de er avhengige av å benytte seg av offentlig tilgjengelige parkeringsplasser i nærområdet. Dersom medlemsmassen er økende, resulterer også dette i et økt press på offentlige parkeringsplasser og i et antall som kan være vanskelig å forutsi. I og med at kommunen innledningsvis har gitt forutsetninger forbundet med overdragelse av areal til utbygger, avhenger dette av hvordan utfallet av planforslaget vil bli. Dersom utfallet er at planforslaget vedtas, vil arealet tilfalle leilighetsbyggets utbygger. Merknaden tas av disse årsaker, ikke til følge Vurderinger Borkenes har behov for å tilføres botilbud i form av leiligheter. I den senere tid er det også gitt opplysninger om at beboere flytter fra Borkenes og til Harstad, for å bosette seg i leilighetsbygg. Planforslaget vil gi mulighet for etablering av 9 stk leiligheter med en sentrumsnær beliggenhet. Bygget vil være i totalt 3 etasjer med et lite heishus på taket, og forventes ikke å ha noen vesentlig innvirkning på beboernes utsiktsforhold. Noen ny bruk av eksisterende bygg til forretningsaktiviteter, kan ikke forventes. Først og fremst fordi bygget er tilpasset bruk som dagligvarebutikk, eller tilsvarende. Det er det gjort en støyvurdering i området, som tilsier at leilighetsbygget vil befinne seg i en stille sone. Slik planforslaget nå er utformet, er forholdene lagt til rette for barn og unges oppvekstvilkår. Planforslaget omfang er såpass lite at det er unødvendig med noen konsekvensutredning for sentrumsområdet, men viser seg likevel å påvirke andre aktiviteter i området. I dette tilfelle er det en aktiv pensjonistforening like i nærheten, med mange medlemmer. Noen av dem opplyses å være bevegelseshemmede, med behov for å parkere nærmest mulig egne lokaliteter. Kommunen har en egen eiendom like ved det planlagte leilighetsbygget, som er stilt til disposisjon for utbygger i forbindelse med planforslaget. Foreningen mener dermed at de vil miste nærliggende og gunstige parkeringsplasser til egne medlemmer. I dag er det ikke slik at foreningen disponerer noen egne parkeringsplasser til sine formål. Planforslaget behandler ikke sentrumsområdets helhetlige parkeringskapasiteter, og dette har heller ikke vært noen forutsetning. Avslutningsvis, er merknader og innsigelse fra henholdsvis statlige myndigheter og fagmyndigheter blitt ivaretatt. Nødvendige endringer/justeringer er gjort i både plankart og reguleringsbestemmelser, med tilhørende rekkefølgebestemmelser. Forholdene ligger med dette til retter for at Borkenes kan få en styrket kapasitet forbundet med etterspørsel av leiligheter og ikke minst at tomme forretningslokaliteter 36

37 kan ombygges og tas i bruk til leiligheter. Med bakgrunn i de gitte begrunnelser, bør kommunestyret i Kvæfjord kommune vedta fremlagt planforslag for omregulering av planområdet. Kristin Myreng Grimstad Kontorleder teknisk kontor 37

38 PS 31/17 Referatsaker Referat sak RS 29/17 Midt-Troms Regionråd -Henstilling om oppnevning av representant til styringsgruppen for rullering av kystplan 38

39 Sør- Troms regionråd V/ Daglig leder 9400 HARSTAD Telefon lse@midt-troms.no Postboks 609, 9306 Finnsnes Org. nr Deres ref.: Vår ref.: Kystplan 2017/brev til STRR Dato: Henstilling om oppnevning av representant til styringsgruppen for rullering av kystplan. Fredag 5. mai ble første møte i styringsgruppen for kystplanarbeidet for Midt- og Sør- Troms gjennomført. I tillegg til styringsgruppens representanter (Geir- Inge Sivertsen, ordfører Lenvik, Alf Rørbakk (rådmann Tranøy) og Tore Jan Gjerpe (rådmann Berg) var også daglig leder av Midt- Troms regionråd, Louis S. Edvardsen, samt Kystplanlegger i Lenvik kommune, Inger Andreassen til stede. På møtet ble kommunens tilbakemelding vedr ny planprosess gjennomglått (se vedlagt fil), samt besluttet å sende en henstilling til Sør- Troms regionråd vedr oppnevning av representant(er) til styringsgruppen. Det er ønskelig at disse velges fortinnsvis fra administrativt hold. Som en ser av tilbakemeldingene fra kommunene i Sør- Troms, er det kun Harstad som har et klart vedtak om å gå inn i prosessen, og det vil derfor være ønskelig om dette kan tas med i vurderingen vedr oppnevningen av medlemm(er) til styringsgruppen. Fint om dette kan gjøres så rakst som mulig. For evt kommenterer/ spørsmål vennligst ta kontat med undertegnede. Med hilsen Louis S. Edvardsen 39

40 40

41 41

42 Fra: Merete Hessen Sendt: :46:49 Til: Birger Bjørnstad Kopi: Kristin Myreng Grimstad; Torbjørn Larsen Emne: HUSKELAPP: Til ref.sak teknisk: Oppnevning av representant(er) til styringsgruppen for kystplanarbeidet for Midt- og Sør- Troms Vedlegg: image002.png;image003.png; Brev til STRR vedr oppnevning av rep til styringsgruppen for Kyst...pdf;Tilbakemelding fra kommunene i Sr- og Midt-Troms vedr deltakelse i kyst...pdf Det vedlagte brevet til STRR samt i alle fall noe av epostkorrespondansen ad oppnevning av representanter til styringsgruppen for rullering av kystsoneplan bør legges som referatsak til teknisk utvalg 13/6. Jeg har imidlertid ikke registrert dette opp foreløpig da jeg tenker vi venter litt av inntil denne epostkorrespondansen er avsluttet og vi kan registrere det vi finner aktuelt samlet i ett dokument. Merete Fra: Torbjørn Larsen Sendt: 16. mai :09 Til: Merete Hessen; Birger Bjørnstad Emne: VS: Oppnevning av representant(er) til styringsgruppen for kystplanarbeidet for Midt- og Sør- Troms Fra: Dag Sigurd Brustind [mailto:dag.sigurd.brustind@ibestad.kommune.no] Sendt: 12. mai :18 Til: 'Sturla Bangstad'; Torbjørn Larsen Emne: SV: Oppnevning av representant(er) til styringsgruppen for kystplanarbeidet for Midt- og Sør- Troms Hei. Tror det er litt misforståelser her. Ibestad er med, men har tatt et forbehold. Harstad blir vel ikke med hvis kostnadene blir særdeles store. Forbeholdet for vår del er en sikkerhetsventil, tror nok en del andre kommuner har lignende tanker. Men det kan de selv få utrykke. For øvrig må alle kommuner vedta en tilnærmet likelydende sak i kommunestyret. Det er ikke gjort. Følgelig er ingen formelt med ennå. En slik mellomløsning er ingen god sak med noen medlemmer tilsted først, og så kommer andre til. Vi bør velge representanter NÅ for alle de kommuner som har sagt at de ønsker å delta. Så får det heller bli et frafall fra de kommuner som ikke ønsker å delta. Konklusjon: Alle må med NÅ. Er det noen som ikke ønsker å delta, så er det selvsagt greit. Beste hilsen Dag Sigurd Brustind Ordfører Ibestad Mobil: Dag.sigurd.brustind@ibestad.kommune.no 42

43 Fra: Sturla Bangstad Sendt: 12. mai :55 Til: 'Torbjørn Larsen'; Dag Sigurd Brustind Emne: SV: Oppnevning av representant(er) til styringsgruppen for kystplanarbeidet for Midt- og Sør- Troms Hei. Litt usikker på det, men det kan rett og slett være å videreformidle informasjon? Mulig at Sør Troms ikke skal ha en rep, så lenge det bare er Harstad som har gitt grønt lys. Dette må dere bestemme. Bør vel da inn på sakslista 9. juni? Mvh sba Fra: Torbjørn Larsen Sendt: 11. mai :32 Til: Sturla Bangstad Emne: SV: Oppnevning av representant(er) til styringsgruppen for kystplanarbeidet for Midt og Sør Troms Hvilket mandat vil da representanten fra Sør Troms ha? Mvh Torbjørn Larsen Fra: Sturla Bangstad Sendt: 10. mai :43 Til: Bernhardt Halvorsen; Dag Sigurd Brustind; Eva Ottesen Helene Berg Nilsen; Marianne K Bremnes; Sigrun Wiggen Prestbakmo; Torbjørn Larsen; Erling Hanssen; Frode Skuggedal; Hugo Thode Hansen; Merete Hessen; Merete Hessen - Kvæfjord kommune (Merete.hessen@gmail.com); Ole Kristian Severinsen (ole.k.severinsen@gratangen.kommune.no); Roe Jenset; Torbjørn Simonsen Emne: VS: Oppnevning av representant(er) til styringsgruppen for kystplanarbeidet for Midt- og Sør- Troms Hei. Se vedlagte e post med vedlegg fra Midt Troms. For Sør Troms sin del er det kun Harstad som har meddelt at de vil delta i en interregional rullering av kystplanen. Øvrig kommune ønsker å avvente en avklaring på rammer og vilkår før eventuell tilslutning. Foreslår derfor at Harstads representant også blir representant for Sør Troms inntil videre. Mvh Sturla Bangstad Fra: Louis S. Edvardsen [mailto:lse@midt troms.no] Sendt: 8. mai :12 Til: Sturla Bangstad <sturla@strr.no> Kopi: Geir Inge Sivertsen <geir.inge.sivertsen@lenvik.kommune.no>; Alf Rørbakk <alf.rorbakk@tranoy.kommune.no>; Tore Jan Gjerpe <Tore Jan.Gjerpe@berg.kommune.no> Emne: Oppnevning av representant(er) til styringsgruppen for kystplanarbeidet for Midt og Sør Troms Til Sturla Bangstad Viser til hyggelig samtale med deg i dag. Vedlagt følger henstilling om oppnevning av inntil 3 representanter til kystplanarbeidet. Dere får selv vurdere hvor mange dere evt velger i denne omgang, og om dere evt vil vurderer å vente med noen av oppnevnelsene til det er avklart hvem av Sør Tromskommunene i tillegg til Harstad som blir med i planprosessen. 43

44 Med hilsen Louis S. Edvardsen daglig leder E post lse@midt troms.no Telefon Postboks 609, 9306 Finnsnes troms.no 44

45 Til kommunene i Sør- og Midt- Troms Vedlagt følger oversikten over de tilbakemeldinger som er mottatt fra kommunene. De kommunene som er merket grønt i oppsettet er de kommuner som ikke har tatt noen form for forbehold. De kommuner som er merket med gult har tatt ett eller flere forbehold for å være med, for de fleste av disse er forbeholdet av økonomisk art. Rødt er for de kommuner som ikke ønsker å delta i en ny rullering av kystplanen. Siden Bardu ikke har kystlinje er de av naturlige årsaker ikke tatt med på denne oversiktet. Kommune Vedtak/ behandling Tilbakemelding Annet Berg kommune Deltagelse i interkommunalt arbeid for rullering av kommuneplan for kystområder Rådmann Det vises til invitasjon av Rådmann i Berg mener rullering av denne planen er godt egnet for interkommunalt samarbeid, og er derfor positiv til initiativet. Beslutning om deltagelse krever politisk behandling og det kan ikke skje før det foreligger et budsjett og fordeling mellom kommunene. Vi avventer derfor mer informasjon. Dyrøy kommune Dyrøy kommune stiller seg positiv til å delta i rullering av kystsoneplanen som en interkommunal planprosess etter samme mal som ved forrige kystsoneplanprosess for Midtog Sør- Troms. Kommunestyret Gratangen kommune 1. Gratangen kommune ønsker å delta i den innledende prosessen for å få avklart det endelige rammer for en slik rullering som er foreslått fra Midt-Troms regionråd. 2. Ordfører velges som kommunens representant, med varaordfører som stedfortreder. 3. Endelig beslutning om eventuell deltagelse for Gratangen kommune i rullering av Kystplan Midt- og Sør-Troms, fattes når rammevilkår er endelig avklart. Kommunestyret Harstad kommune 1. Harstad kommune stiller seg positiv til invitasjonen fra Midt- Troms regionråd. 2. Rådmannen ivaretar kommunens interesser i forhold til skissert fremdriftsplan. Kommunestyret Ibestad kommune Vi ønsker å være med, men tar forbehold om kostnader. Mail fra ordfører Kvæfjord kommune Kvæfjord kommune takker for initiativet og invitasjonen til å delta i interkommunal rullering av Kystplan for Midt- og Sør-Troms. Dersom planen skal rulleres så ser vi at det kan være formålstjenlig å arbeide gjennom et interkommunalt prosjekt. Rådmann Status er satt til gul, men dette er nok den av de gule kommunen som ligger nærmest å klassifiseres som rød. 45

46 Kvæfjord kommunes utgangspunkt er at vi foreløpig ikke ser behov for å rullere Kystplan for Midt- og Sør-Troms. Gjeldende plan ble utarbeidet gjennom et interkommunalt samarbeid iht plan- og bygningsloven 9-1 til 9-3 og vedtatt av Kvæfjord kommunestyre desember Selv om vårt utgangspunkt er at denne rulleringen starter vel tidlig, ønsker vi å holde oss orientert om og delta i den innledende prosessen, for å få avklart de endelige rammene for en slik rullering som er foreslått fra Midt-Troms regionråd. Ordføreren vil være kommunens representant, med varaordføreren som stedfortreder. Endelig beslutning om eventuell deltakelse for Kvæfjord kommune i rulleringen vil fattes når rammevilkår og fremdriftsplan er endelig avklart. For Kvæfjord kommunens deltakelse både innledningsvis og eventuelt i selve rulleringen må et tas forbehold om finansiering. Invitasjonen og denne tilbakemeldingen går som referatsak til teknisk utvalg 28. mars. Lavangen kommune 1. Lavangen kommune ønsker å delta i den innledende prosessen for å få avklart de endelige rammer for en slik rullering som er foreslått fra Midt- Troms regionråd. 2. Ordfører velges som kommunens representant, med varaordfører som stedfortreder. 3. Endelig beslutning om eventuell deltakelse for Lavangen kommune i rullering va Kystplan midt- og Sør- Troms, fattes når rammevilkår er endelig avklart. Kommunestyret Lenvik kommune Invitasjonsbrevet ble mottatt, den Lenvik kommune v/ Rådmann svarte på invitasjonen ved brev, dat Rådmannen avslutter svarbrevet med at Lenvik er interessert i en ny interkommunal planprosess «Revisjon / rullering Kystsoneplan Midt- og Sør-Troms» etter organisasjonsmodellen som ble brukt i forrige runde av kystsoneplanleggingen. UMF (Utvalg for miljø og forvaltning) Saken er deretter blitt behandlet I UMF: Utvalg for miljø og forvaltning som planutvalg tar saken til orientering. Lenviks planutvalg ber om løpende informasjon rundt det videre organiseringsarbeidet samt finansieringsforslag, og nødvendig ressursbruk inntil sak om «Delegering til interkommunalt planutvalg» legges fram for planutvalg og kommunestyre i Lenvik. Målselv kommune Målselv kommune ønsker å delta i interkommunal rullering av Kystplan Midt- og Sør-Troms. Plan- og næringsutvalget Salangen kommune 1. Salangen kommune ønsker å delta i den innledende prosessen for å få avklart de Ressursutvalget 46

47 endelige rammer for en slik rullering som er foreslått fra Midt- Troms regionråd. 2. Ordfører velges som kommunens representant, med varaordfører som stedfortreder. 3. Endelig beslutning om eventuell deltakelse for Salangen kommune i rullering av Kystplan midt- og Sør- Troms, fattes når rammevilkår er endelig avklart. Skånland kommune Her i Skånland har vi ikke gjort eget vedtak i kommunestyret, kun referert saka. Jeg oppfatta at dette var noe som skulle gå i regi av Sør-Troms Regionråd. Hvis jeg har misforstått, beklager jeg, men Skånland ønsker selvfølgelig å være med her som sist runde. Ordfører Har senere fått en ny tilbakemelding om at de må ha politisk forankring av finansieringen før de kan si endelig ja, men er fortsatt positiv til å være med. Dette er bakgrunnen for at kommunen er gått fra å være grønn til å bli gul. Sørreisa kommune Torsken kommune Med vennlig hilsen Helene Berg Nilsen Sørreisa kommune ønsker ikke å være en aktiv deltaker ved rullering av Regional Kystsoneplan. Det vi ikke kunne bli satt av administrative eller økonomiske ressurser til dette arbeidet de kommende år, men vi vil kunne delta i fellesskapet. Den gjeldende planen ble godkjent for knapt et år sia, og Sørreisa kommune ser ingen grunn til å starte noen rullering på dette tidspunkt. Kommunestyret vedtok i desember Planstrategi fro og har der konkret sagt at ressursene skal konsentreres om de planer som ikke er rullert på mange år. Kommuneplanens samfunns. Og arealdel, og for øvrig mindre planer som sterkt trenger rullering. Kystsoneplanen kommer ikke inn under det som er prioritert i planstrategien. Hei Torsken kommune ønsker å delta i interkommunalt samarbeid om rullering av kystsoneplanen. Mvh Lena Hansson Rådmann Kommunestyret Rådmannen 47

48 Tranøy kommune Tranøy kommune stiller seg positiv til å delta i en felles rullering av kystplan for Midt- og Sør- Troms, forutsatt at de øvrige kommunene deltar. Endelig vedtak om deltakelse avventes til øvrige kommuners deltakelse er avklart, og det foreligger et konkret forslag til finansiering. Kommunestyret 48

49 Hålogaland Kraft Nett Kvæfjord kommune Bygdeveien Borkenes Deres ref MH Var ref SH Arkiv Dato Vedrørende fiberutbygging Kvæfjord kommune 2017 Vi henviser til Deres mail av i denne saken og vil prøve så svare på spørsmålene som er stilt i saken. Vi ønsker innledningsvis å avklare at de anleggene som vi anser som Hålogaland Kraft Nett AS (HLK) anlegg er benyttet til strømforsyning til våre kunder. Dersom dette dreier seg om rene gatelyslinjer så inngår disse selvfølgelig ikke i de anleggene som eies av HLK. På øvrige anlegg hvor HLK har lavspent forsyningsanlegg vil kravene vedrørende mekanisk dimensjonering, fellesførlngsavtale mv gjøre seg gjeldende. Tilbakemeldingene nedenfor er kun knyttet til denne type anlegg. Så til spørsmålene / kommentarene som er stilt til HLK: l. Veglysstolper som HLK har tatt i bruk til fremføring av lavspent uten at det er gjort nødvendige avtaler om overføring av eiendomsrett for stolpen, eies fremdeles av kommunen/veglyslaget. Det må for hver stolpe inngås avtale mellom HLK og kommunen/veglyslaget som entydig overfører eiendomsretten til HLK, samt betingelsene for dette. HLK overtar ikke «automatisk» eiendomsretten til en veglysstolpe ved å henge seg inn med sine kabler, spesielt ikke når man ikke søker om tillatelse fra stolpeeier på forhånd. HLK er av den oppfatning av at samtlige stolper som vi er etablert i er en del av HLK's anlegg. Store deler av de aktuelle anleggene med tilhørende stolper ble i sin tid etablert av HLK, og vi har selvfølgelig eiendomsrett til disse. De resterende deler av anleggene/stolpene er sannsynligvis opprinnelig oppført av utbyggere/grunneiere i området, og senere overdratt tilhlk mot at HLK overtok ansvaret for drift og vedlikehold i fremtiden. I denne sammenheng har det opp gjennom tidene ikke vært vanlig å skrive avtaler på slike «eiendomsoverføringer». Kommunene og lyslag har gjennom muntlige avtaler vært fornøyd med å slippe ansvaret / utgifter for aktuelle stolper. Eierskapet bekreftes dessuten av de etterfølgende faktiske forhold, i form av at HLK har driftet nettanlegget på vanlig måte i alle år, dekket alle kostnader for skader og vedlikehold samt merket og registrert lavspentstolpene uten noen form for innvendinger verken fra grunneiere eller kommunen. no Hålogaland Kraft as. Postboks 1057, 9480 Harstad. Tlf Faks E-post; hlk@hlk. no N MVA 49

50 Hålogaland Kraft Nett HLK ville selvfølgelig ikke gjort dette, med mindre selskapet var eier av anleggene/stolpene. HLK har uansett hevdet eiendomsretten til lavspentstolpene ved at selskapet har utøvd funksjonen som rettmessig eler i god tro de siste årene. Som eier av lavspentstolpene har HLK rett til å kreve vederlag, herunder etablerlngsgebyr, av andre aktører som ønsker å benytte stolpene til fremføring av sine anlegg. 2. Det må tas en gjennomgang for å se hvilke HLK-stolper som det er satt opp veglys i slik at dette kan bli registrert av begge parter. HLK har l dag registrert alle sine anlegg, både høy- og lavspentnett l eget NIS-system. Relevant dokumentasjon av lavspentnettet kan overleveres fra oss dersom dette er ønskelig. Vi kan levere dette elektronisk til dere, evt som en SOSI-fil, hvor alle nødvendige data er oppgitt. Vi ber dere i denne sammenheng gl oss tilbakemelding på om dette er et format dere kan benytte hos dere. Alternativt kan det skrives ut kart for de aktuelle områdene hvis dette er en enklere lesning for dere. 3. Hvis HLK i fremtiden skal ta i bruk veglysstolper som eies av kommunen/veglyslag, skal skriftlig avtale om dette gjøres før HLK kan ta veglysstolpen i bruk. HLK ser ingen problemstillinger knyttet til dette dersom dette skulle være aktuelt. 4. Stolper som tilhører kommunen/veglyslaget driftes og vedlikeholdes av eier av stolpen. Eventuelle søknader om fellesføring med telekabel i disse stolpene skal saksbehandles av kommunen/veglyslaget. HLK ser heller ikke på dette punktet noen problemstillinger dersom dette skulle være aktuelt. Håper ovenstående redegjørelse er avklarende for spørsmålene som er stilt i sakens anledning. Skulle noe være uklart kan undertegnede kontaktes i saken. Medyepnlig hilsen f^^{ Sture Hell^ésvik Daglig Leder HLK Nett AS.). L<Sfc Vidar Solbakken Driftsleder www, hlknett. no Hålogaland Kraft as. Postboks 1057, 9480 Harstad. Tlf Faks E-post: hlk@hlk. no N MVA 50

51 51

52 Fra: Sture Hellesvik Sendt: :01:28 Til: Merete Hessen Kopi: Stein Tore Gustavsen; Birger Bjï ½rnstad; Harald Olsen; Tor Ribe; Rolf Inge Roth; Vidar Solbakken Emne: SV: SV: Fiberutbygging i Kvï ½fjord - stolpebruk Vedlegg: image001.png;svar pï ½ henvendelse fra Kvï ½fjord kommune - fiberutbygging pdf Hei Merete Viser til din henvendelse nedenfor, vedlagt fï ½lger vï ½re avklaringer pï ½ dine spï ½rsmï ½l. Brevet blir ogsï ½ sendt pr. post. Skulle noe vï ½re uklart er det bare ï ½ ta kontakt. Ha en fortsatt flott dag videre. Med vennlig hilsen Sture Hellesvik Daglig leder Hï ½logaland Kraft Nett AS, N-9480 HARSTAD, Norway (Telefon) (Mobil) Fra: Merete Hessen [mailto:merete.hessen@kvafjord.kommune.no] Sendt: fredag 28. april Til: Sture Hellesvik <Sture.Hellesvik@hlk.no> Kopi: Stein Tore Gustavsen <stg@nordix.no>; Birger Bjï ½rnstad <Birger.Bjornstad@kvafjord.kommune.no>; Harald Olsen <hjo@bredbandsfylket.no>; Tor Ribe <Tor.Ribe@hlk.no> Emne: SV: SV: Fiberutbygging i Kvï ½fjord stolpebruk Hei Sture Kvï ½fjord kommune ser ingen grunn til ï ½ avholde mï ½te med HLK fï ½r fï ½lgende prinsipielle avklaringer er gjort. 1. Veglysstolper som HLK har tatt i bruk til fremfï ½ring av lavspent uten at det er gjort nï ½dvendige avtaler om overfï ½ring av eiendomsrett for stolpen, eies fremdeles av kommunen/veglyslaget. Det mï ½ for hver stolpe inngï ½s avtale mellom HLK og kommunen/veglyslaget som entydig overfï ½rer eiendomsretten til HLK, samt betingelsene for dette. HLK overtar ikke ï ½automatiskï ½ eiendomsretten til en veglysstolpe ved ï ½ henge seg inn med sine kabler, spesielt ikke nï ½r man ikke sï ½ker om tillatelse fra stolpeeier pï ½ forhï ½nd. 2. Det mï ½ tas en gjennomgang for ï ½ se hvilke HLK stolper som det er satt opp veglys i slik at dette kan bli registrert av begge parter. 3. Hvis HLK i fremtiden skal ta i bruk veglysstolper som eies av kommunen/veglyslag, skal skriftlig avtale om dette gjï ½res fï ½r HLK kan ta veglysstolpen i bruk. 4. Stolper som tilhï ½rer kommunen/veglyslaget driftes og vedlikeholdes av eier av stolpen. Eventuelle sï ½knader om fellesfï ½ring med telekabel i disse stolpene skal saksbehandles av kommunen/veglyslaget. Vi ber om svar sï ½ snart som mulig slik at vi kan avslutte denne saken til beste for alle parter. Med hilsen Merete Hessen Administrasjonssjef Kvï ½fjord kommune 52

53 tlf / Fra: Sture Hellesvik Sendt: 4. april :51 Til: Merete Hessen Kopi: Stein Tore Gustavsen; Birger Bjï ½rnstad; Harald Olsen; Tor Ribe Emne: SV: SV: Fiberutbygging i Kvï ½fjord - stolpebruk Hei Merete Som vi har nevnt tidligere sï ½ sitter ikke HLK pï ½ noen dokumentasjon hvorvidt det er overtatt stolper fra private / kommunale anleggseiere. Vi har tatt og har fremdeles som utgangspunkt at de anleggene som HLK drifter, vedlikeholder og utskifter er en del av HLKs anlegg og en del av strï ½mforsyningen til vï ½re abonnenter. Dette er ogsï ½ i henhold til omrï ½dekonsesjonene som er gitt oss. Nordix Data har tidligere fï ½tt oversendt dokumentasjon pï ½ hvilke linjer / stolper som ligger i vï ½rt NIS arkiv og som er en del av HLKs anleggsmasse. Denne dokumentasjonen omhandler ikke rene gatelysanlegg / linjer. Disse driftes av andre anleggseiere og er ikke en del av HLKs dokumentasjon. Dersom det er andre omrï ½der som det etterspï ½rres dokumentasjon fra, ber om tilbakemelding pï ½ dette. Dokumentasjon pï ½ de omrï ½dene som etterspï ½rres kan om ï ½nskelig oversendes pï ½ SOSI format slik at dette pï ½ en enkel mï ½te kan samholdes med kommunens egen dokumentasjon pï ½ egne gatelysanlegg. Hï ½rer fra deg. Med vennlig hilsen Sture Hellesvik Daglig leder Hï ½logaland Kraft Nett AS, N-9480 HARSTAD, Norway (Telefon) (Mobil) Fra: Merete Hessen [mailto:merete.hessen@kvafjord.kommune.no] Sendt: tirsdag 4. april Til: Sture Hellesvik <Sture.Hellesvik@hlk.no> Kopi: Stein Tore Gustavsen <stg@nordix.no>; Birger Bjï ½rnstad <Birger.Bjornstad@kvafjord.kommune.no>; Harald Olsen <hjo@bredbandsfylket.no> Emne: Re: SV: Fiberutbygging i Kvï ½fjord stolpebruk Hei Fï ½r vi tar et mï ½te mellom oss ber vi om ï ½ fï ½ oversendt dokumentasjon som viser hvilke veglysstolper dere mener ï ½ ha overtatt eierskap til. Med hilsen Merete Hessen Administrasjonssjef Sendt fra min ipad Den 3. apr kl skrev Sture Hellesvik <Sture.Hellesvik@hlk.no>: 53

54 Hei Merete Viser til mailen din nedenfor. Vi har som i samme type dialog med de andre kommunene orientert om at der kommunen har rene gatelyslinjer sï ½ har ikke HLK noe forhold til disse anleggene. Disse driftes, vedlikeholdes og dokumenteres ihht gjeldende forskriftskrav av anleggseier (Kvï ½fjord kommune). Nï ½r det gjelder anlegg som innehar lavspent strï ½mforsyning og som er en del av strï ½mforsyningen sï ½ eies disse av HLK. Dette er en naturlig del av HLKs anleggsmasse. Alle anleggene som innehar strï ½mforsyning er dokumentert i HLKs NIS system. I denne sammenheng vises det til DSBs brev av til blant annet Kvï ½fjord kommune vedrï ½rende forholdene knyttet til bï ½de eierforhold samt drift og vedlikehold av lavspenningsanlegg. Nï ½r det gjelder avtaleverk knyttet til eierforhold av lavspenningsanlegg sï ½ har HLK svï ½rt begrensede avtaler pï ½ dette da disse i stor grad er etablert av HLK selv. Dersom det er tilfeller hvor HLK har overtatt anlegg etablert av andre, har avtalen da vï ½rt at senere drift og vedlikehold og fornyelse av de samme anleggene er HLKs ansvar. Dersom det er ï ½nskelig kan det oversendes dokumentasjon pï ½ SOSI format hvor alle vï ½re anlegg er dokumentert og inntegnet. Vi tar gjerne et mï ½te mellom Kvï ½fjord kommune og HLK for ï ½ diskutere og avklare eventuelle uavklarte forhold knyttet til dette. Ha en fortsatt flott dag. Med vennlig hilsen Sture Hellesvik Daglig leder Hï ½logaland Kraft Nett AS, N-9480 HARSTAD, Norway (Telefon) (Mobil) <image002.jpg> Opprinnelig melding Fra: Merete Hessen [mailto:merete.hessen@kvafjord.kommune.no] Sendt: mandag 3. april Til: Sture Hellesvik <Sture.Hellesvik@hlk.no> Kopi: Tor Ribe <Tor.Ribe@hlk.no> Emne: Fiberutbygging i Kvï ½fjord stolpebruk Vi viser til kommunens inngï ½tte avtale med Nordix Data AS om fiberutbygging Borkenes Bremnes. For kommunens innbyggere og nï ½ringsliv har denne utbyggingen lenge vï ½rt ï ½nsket og etterspurt. HLK har i to omganger valgt ï ½ ikke legge inn tilbud pï ½ utbyggingen. Kommunens veglysplan, vedtatt av kommunestyret etter en omfattende planprosess, bygger pï ½ forutsetningen at det er kommunen som eier eksisterende veglysstolper og vil mï ½tte finansiere nye veglysstolper. Veglysplanen ligger vedlagt. Fra denne kan blant annet hitsettes: "Det meste av vegbelysningen utenfor sentrum er satt opp av lokale lysklubber pï ½ dugnad. Dette har ofte fï ½rt til at strekningene er bare delvis utbygd, alt etter hvor mye midler klubbene har klart ï ½ skaffe til veie. Ellers er det montert opp vegbelysning der dette hï ½ver med plasseringen av eksisterende kraftstolper." Vi antar at HLK har oversikt over hvilke kraftstolper dette gjelder og ber om dokumentasjon fra HLK for de stolpene som HLK mener er egne. Utover dette er stolpene kommunens eiendom. Dersom HLK har til intensjon ï ½ henge opp fiberkabel i kommunens lysstolper utenom en kommunal fiberavtale, mï ½ HLK betale engangsavgift til kommunen. Forï ½vrig fremkommer det ogsï ½ av kommunens brev av til Troms Fylkeskommune om vegbelysning langs fylkesveger i Kvï ½fjord kommune at vegbelysningen langs FV1 Borkenes Nupen 54

55 er kommunal. Dersom HLK vil pï ½berope seg eierskap til kommunalt bygde og eide stolper, ber vi om ï ½ fï ½ tilsendt skriftlig avtale som viser dette. Kommunen er ikke kjent med at det foreligger slike avtaler. For stolper der det ikke foreligger slik avtale vil kommunen selv eller de kommunen tillater det, kunne benytte stolpene uten ï ½ informere HLK eller betale engangsavgift til HLK. Vi hï ½per HLK ut fra sitt samfunnsansvar vil medvirke til at den planlagte fiberutbyggingen til Bremnes nï ½ kan la seg gjennomfï ½re pï ½ en rask og smidig mï ½te. 55

56 Fra: Merete Hessen Sendt: :50:25 Til: 'Sture Hellesvik' Kopi: Stein Tore Gustavsen; Birger Bjï ½rnstad; Harald Olsen; Tor Ribe; Rolf Inge Roth; Vidar Solbakken; Kristin Myreng Grimstad; Torbjï ½rn Larsen Emne: (2016/808) SV: Fiberutbygging i Kvï ½fjord - stolpebruk Vedlegg: image001.png;image002.png Vi viser til mail fra HLK av 11. mai Kommunen konkluderer nï ½ med at HLK har godtatt prinsippene og forskjellene pï ½ det ï ½ eie en stolpe og ï ½ ha disposisjonsrett til stolpe som vi redegjorde for i mail av 10. mai Vi ber for ordens skyld om bekreftelse pï ½ dette. Kommunen vil gï ½ gjennom sitt arkiv for ï ½ se om det finnes korrespondanse som kan kaste lys over nï ½r veglysstrekningene er bygd og hvordan de ble finansiert. Kommunen vil ogsï ½ ta kontakt med personer som bor langs strekningene for ï ½ hï ½re om de har informasjon som kan hjelpe oss i det videre arbeid. Nï ½r dette er gjort, mï ½ det foretas en befaring for ï ½ sortere ut hva som eies av HLK og hva som er veglysstolper der HLK har hengt seg inn. Kommunen regner med at det skal gï ½ greit ï ½ bli enige om dette. Vi er kjent med at DSB har sendt ut informasjon ï ½Avtaler mellom kommune og det lokale nettselskapï ½. Vi vil legge denne til grunn for videre arbeid med eventuell overfï ½ring av eierskap til HLK hvis HLK ï ½nsker ï ½ overta eierskap til stolper de ikke eier i dag. Her kan det bli litt jobb fï ½r vi er i mï ½l. Ovenstï ½ende gjelder bï ½de for privat veglyslag og kommunale veglysstolper. Kommunen er av den bestemte oppfatning av at stolper som er bygd som veglys og finansiert av andre enn HLK, eies enten av veglyslag eller kommunen. Hvis HLK hevder at de har eiendomsrett til noen av disse stolpene sï ½ mï ½ det dokumenteres i form av inngï ½tt avtale mellom veglyslaget/kommune og HLK. HLK har bevisbyrden for at de eier stolpen(e). HLK har kun bruksrett inntil de har ervervet eiendomsrett, ref. fï ½rste avsnitts siste del. Kommunen kan vanskelig ta stilling til regnskapsmessige spï ½rsmï ½l. Prinsippet er vel at HLK ikke kan ta verdien av stolper som de ikke eier inn i sitt anleggsregnskap. Vi anbefaler at HLK avklarer dette med sine revisorer. Skattelegging foregï ½r vanligvis etter revisorgodkjente regnskap. Nï ½r det gjelder drift og vedlikehold av kommunens og veglyslagenes veglys, trodde vi HLK var klar over at dette ivaretas av Harstad kommune, og vi regner med at Harstad kommune vil kunne svare pï ½ eventuelle spï ½rsmï ½l som HLK mï ½tte ha i forhold til dette. Med vennlig hilsen Merete Hessen Administrasjonssjef Kvï ½fjord kommune tlf / Fra: Sture Hellesvik [mailto:sture.hellesvik@hlk.no] Sendt: 11. mai :29 Til: Merete Hessen Kopi: Stein Tore Gustavsen; Birger Bjï ½rnstad; Harald Olsen; Tor Ribe; Rolf Inge Roth; Vidar Solbakken; Kristin Myreng Grimstad; Torbjï ½rn Larsen Emne: SV: Fiberutbygging i Kvï ½fjord - stolpebruk 56

57 Hei Merete Viser til mailen din nedenfor HLK ser viktigheten i at vi kan komme til en omforent forstï ½else av de omdiskuterte forholden, da det vil gi bedre grunnlag for riktig forvaltning av infrastrukturen for fremtiden. HLK Nett har som primï ½roppdrag ï ½ sikre sikker strï ½mforsyning til alle abonnementer. Nï ½r det gjelder vï ½r argumentasjon vedrï ½rende eierskap til de ulike lavspenningsanleggene sï ½ har dette sammenheng med at stort sett alt av nett som er etablert av HLK og som vi drifter, er etablert med bakgrunn i etableringer av kunder i de aktuelle omrï ½dene. Vi vil derfor anta med rimelig stor grad av sikkerhet at mesteparten av stolpene vi her snakker om er etablert av HLK som fï ½lge av nettilknytninger av kunder og at eventuelle stolper / anlegg hvor HLK har overtatt dette fra andre anleggseiere vil dreie seg om et meget lite antall. Dette er ogsï ½ naturlig ettersom det er liten grunn til ï ½ anta at det etableres gatelysanlegg (privat eller kommunalt) i noen grad uten at det er etablert strï ½mforsyning og kunder i forkant av dette. For vi gjï ½r noe mer i denne saken ï ½nsker vi fï ½lgende avklaring / tilbakemelding fra kommunen: ï ½ Ettersom HLK antar at anleggene som her diskuteres er HLKs anlegg, ï ½nsker vi en tilbakemelding fra kommunen pï ½ hvilke anlegg / strekninger som er blitt etablert av kommunen som rene gatelysanlegg, (dette regner vi med at kommunen har god oversikt over). ï ½ Det vises ogsï ½ til private anlegg (veglyslag). Har kommunen oversikt over disse, og kan det tolkes dithen at dersom det er etablert slike anlegg, sï ½ vil disse etter kommunens tolkning faller inn under samme kategori som punktet overfor? ï ½ Det beskrives at HLK har ï ½bruksrettï ½ men ikke eiendomsrett. Er kommunen av den oppfatning at eierskapet til disse anleggene er Kvï ½fjord kommune? ï ½ HLK fornyer og forsterker til enhver tid alle anlegg, bï ½de hï ½yspennings og lavspenningsanlegg. Dette kan vï ½re eksempelvis utskiftning av stolper. Er kommunens oppfatning at disse anleggene fremdeles kun skal ha ï ½bruksrettï ½ for HLK? ï ½ HLK betaler i dag eiendomsskatt for samtlige anlegg som ligger innenfor Kvï ½fjord kommune. Vi ï ½nsker en tilbakemelding fra kommunen om beregningene da blir korrekte (grunnlaget for beskatning), dersom vi fï ½lger kommunens argumentasjon knyttet til eiendomsrett/ bruksrett. ï ½ Nï ½r det gjelder eiendomsrett pï ½ lavspenningsnett sï ½ stilles det krav bï ½de i forhold til gjeldende forskrifter (FEF) samt andre relevante krav knyttet til driftsleder, faglig ansvarlig mv. Med bakgrunn i DSBs brev datert til blant annet Kvï ½fjord kommune sï ½ redegjï ½res det ogsï ½ for hvilke krav som settes til anleggseier av lavspenningsanlegg. Vï ½rt spï ½rsmï ½l er derfor om Kvï ½fjord kommune som anleggseier pï ½ egne anlegg vurderer det dit hen at de tilfredsstiller kravene som DSB setter? Avventer tilbakemelding fra deg Med vennlig hilsen Sture Hellesvik Daglig leder Hï ½logaland Kraft Nett AS, N-9480 HARSTAD, Norway (Telefon) (Mobil) Fra: Merete Hessen [mailto:merete.hessen@kvafjord.kommune.no] Sendt: onsdag 10. mai Til: Sture Hellesvik <Sture.Hellesvik@hlk.no> Kopi: Stein Tore Gustavsen <stg@nordix.no>; Birger Bjï ½rnstad <Birger.Bjornstad@kvafjord.kommune.no>; Harald Olsen <hjo@bredbandsfylket.no>; Tor Ribe <Tor.Ribe@hlk.no>; Rolf Inge Roth <rir@hlk.no>; Vidar Solbakken <Vidar.Solbakken@hlk.no>; Kristin Myreng Grimstad <Kristin.Myreng.Grimstad@kvafjord.kommune.no>; 57

58 Torbjï ½rn Larsen Emne: Fiberutbygging i Kvï ½fjord stolpebruk Vi viser til din mail av 8. mai 2017 om fiberutbygging i Kvï ½fjord stolpebruk. Kommunen har aldri bestridt at de anlegg som HLK har bygd selv og betalt selv ikke eies av HLK. Det anser vi som en like stor selvfï ½lgelighet som at de veglysstolpene som kommunen og/eller veglyslag har bygd og betalt, eies av kommunen/veglyslaget. Stridens kjerne synes ï ½ vï ½re at HLK mener at sï ½ snart de tar i bruk en eksisterende veglysstolpe for ï ½ bruke den i strï ½mforsyningsï ½yemed, sï ½ gï ½r automatisk eiendomsretten over fra kommune/veglyslag og til HLK. Dette er i sï ½ fall ikke kommunen enig i. For at eiendomsretten til stolpen skal kunne overfï ½res til HLK, sï ½ mï ½ HLK og stolpeeier gjï ½re en avtale seg imellom om overfï ½ring av eiendomsretten til stolpen til HLK. Man kan ikke vinne fram med argumenter som: lang tids bruk, tï ½lt bruk, vi har betalt driftsutgifter i alle ï ½r, det var vanlig ï ½ overdra lysstolpene til HLK etc. Tï ½lt bruk varer sï ½ lenge eieren av stolpen aksepterer at HLK henger i stolpen, og mï ½ ikke blandes sammen med overfï ½ring av eiendomsretten. Den dagen stolpeeier ikke lenger aksepterer HLK sin bruk av stolpen, kan stolpeeier forlange at HLK fjerner sine installasjoner hvis ikke annet er avtalt. HLK hevder videre at sï ½ lenge ingen har protestert pï ½ merking og registrering sï ½ trekker man den slutning at da er stolpen ï ½oppgittï ½ av eier og dermed HLK eiendom. Vi vil derfor klargjï ½re at det er HLK som har bevisbyrden for sine pï ½stander om at ï ½samtlige stolper som vi er etablert i er en del av HLK s anleggï ½. Lysstolper som HLK har eller skal etablere seg i (med eller uten tillatelse fra stolpeeier) blir IKKE automatisk HLK stolpe uten at avtale om eiendomsoverdragelse er gjort. Dette gjelder uansett hvor lenge HLK har hengt i stolpen. Man erverver ikke eiendomsrett ved lang tids bruk, kun bruksrett sï ½ lenge stolpeeier aksepterer det. Ut fra ovenstï ½ende er det derfor nï ½dvendig at man blir enige om hvor mange stolper som opprinnelig var bygd som veglys, og hvor HLK i ettertid har etablert seg med sin(e) kabler slik at man en gang for alle kan fï ½ ryddet opp i dette. Nï ½r antall stolper er avklart, mï ½ man gjï ½re nï ½dvendige avtaler om HLK formelt skal overta eiendomsretten til stolpene, eller fjerne sine installasjoner i stolpen. De ï ½vrige punkt vi listet opp ser det nï ½ ut til at vi er enige i. Med vennlig hilsen Merete Hessen Administrasjonssjef Kvï ½fjord kommune tlf / Fra: Sture Hellesvik [mailto:sture.hellesvik@hlk.no] Sendt: 8. mai :01 Til: Merete Hessen Kopi: Stein Tore Gustavsen; Birger Bjï ½rnstad; Harald Olsen; Tor Ribe; Rolf Inge Roth; Vidar Solbakken Emne: SV: SV: Fiberutbygging i Kvï ½fjord - stolpebruk Hei Merete Viser til din henvendelse nedenfor, vedlagt fï ½lger vï ½re avklaringer pï ½ dine spï ½rsmï ½l. Brevet blir ogsï ½ sendt pr. post. Skulle noe vï ½re uklart er det bare ï ½ ta kontakt. Ha en fortsatt flott dag videre. 58

59 Med vennlig hilsen Sture Hellesvik Daglig leder Hï ½logaland Kraft Nett AS, N-9480 HARSTAD, Norway (Telefon) (Mobil) Fra: Merete Hessen Sendt: fredag 28. april Til: Sture Hellesvik Kopi: Stein Tore Gustavsen Birger Bjï ½rnstad Harald Olsen Tor Ribe Emne: SV: SV: Fiberutbygging i Kvï ½fjord stolpebruk Hei Sture Kvï ½fjord kommune ser ingen grunn til ï ½ avholde mï ½te med HLK fï ½r fï ½lgende prinsipielle avklaringer er gjort. 1. Veglysstolper som HLK har tatt i bruk til fremfï ½ring av lavspent uten at det er gjort nï ½dvendige avtaler om overfï ½ring av eiendomsrett for stolpen, eies fremdeles av kommunen/veglyslaget. Det mï ½ for hver stolpe inngï ½s avtale mellom HLK og kommunen/veglyslaget som entydig overfï ½rer eiendomsretten til HLK, samt betingelsene for dette. HLK overtar ikke ï ½automatiskï ½ eiendomsretten til en veglysstolpe ved ï ½ henge seg inn med sine kabler, spesielt ikke nï ½r man ikke sï ½ker om tillatelse fra stolpeeier pï ½ forhï ½nd. 2. Det mï ½ tas en gjennomgang for ï ½ se hvilke HLK stolper som det er satt opp veglys i slik at dette kan bli registrert av begge parter. 3. Hvis HLK i fremtiden skal ta i bruk veglysstolper som eies av kommunen/veglyslag, skal skriftlig avtale om dette gjï ½res fï ½r HLK kan ta veglysstolpen i bruk. 4. Stolper som tilhï ½rer kommunen/veglyslaget driftes og vedlikeholdes av eier av stolpen. Eventuelle sï ½knader om fellesfï ½ring med telekabel i disse stolpene skal saksbehandles av kommunen/veglyslaget. Vi ber om svar sï ½ snart som mulig slik at vi kan avslutte denne saken til beste for alle parter. Med hilsen Merete Hessen Administrasjonssjef Kvï ½fjord kommune tlf / Fra: Sture Hellesvik [mailto:sture.hellesvik@hlk.no] Sendt: 4. april :51 Til: Merete Hessen Kopi: Stein Tore Gustavsen; Birger Bjï ½rnstad; Harald Olsen; Tor Ribe Emne: SV: SV: Fiberutbygging i Kvï ½fjord - stolpebruk Hei Merete Som vi har nevnt tidligere sï ½ sitter ikke HLK pï ½ noen dokumentasjon hvorvidt det er overtatt stolper fra private / kommunale anleggseiere. Vi har tatt og har fremdeles som utgangspunkt at de anleggene som HLK drifter, vedlikeholder og utskifter er en del av HLKs anlegg og en del av strï ½mforsyningen til vï ½re abonnenter. Dette er 59

60 ogsï ½ i henhold til omrï ½dekonsesjonene som er gitt oss. Nordix Data har tidligere fï ½tt oversendt dokumentasjon pï ½ hvilke linjer / stolper som ligger i vï ½rt NIS arkiv og som er en del av HLKs anleggsmasse. Denne dokumentasjonen omhandler ikke rene gatelysanlegg / linjer. Disse driftes av andre anleggseiere og er ikke en del av HLKs dokumentasjon. Dersom det er andre omrï ½der som det etterspï ½rres dokumentasjon fra, ber om tilbakemelding pï ½ dette. Dokumentasjon pï ½ de omrï ½dene som etterspï ½rres kan om ï ½nskelig oversendes pï ½ SOSI format slik at dette pï ½ en enkel mï ½te kan samholdes med kommunens egen dokumentasjon pï ½ egne gatelysanlegg. Hï ½rer fra deg. Med vennlig hilsen Sture Hellesvik Daglig leder Hï ½logaland Kraft Nett AS, N-9480 HARSTAD, Norway (Telefon) (Mobil) Fra: Merete Hessen [mailto:merete.hessen@kvafjord.kommune.no] Sendt: tirsdag 4. april Til: Sture Hellesvik <Sture.Hellesvik@hlk.no> Kopi: Stein Tore Gustavsen <stg@nordix.no>; Birger Bjï ½rnstad <Birger.Bjornstad@kvafjord.kommune.no>; Harald Olsen <hjo@bredbandsfylket.no> Emne: Re: SV: Fiberutbygging i Kvï ½fjord stolpebruk Hei Fï ½r vi tar et mï ½te mellom oss ber vi om ï ½ fï ½ oversendt dokumentasjon som viser hvilke veglysstolper dere mener ï ½ ha overtatt eierskap til. Med hilsen Merete Hessen Administrasjonssjef Sendt fra min ipad Den 3. apr kl skrev Sture Hellesvik <Sture.Hellesvik@hlk.no>: Hei Merete Viser til mailen din nedenfor. Vi har som i samme type dialog med de andre kommunene orientert om at der kommunen har rene gatelyslinjer sï ½ har ikke HLK noe forhold til disse anleggene. Disse driftes, vedlikeholdes og dokumenteres ihht gjeldende forskriftskrav av anleggseier (Kvï ½fjord kommune). Nï ½r det gjelder anlegg som innehar lavspent strï ½mforsyning og som er en del av strï ½mforsyningen sï ½ eies disse av HLK. Dette er en naturlig del av HLKs anleggsmasse. Alle anleggene som innehar strï ½mforsyning er dokumentert i HLKs NIS system. I denne sammenheng vises det til DSBs brev av til blant annet Kvï ½fjord kommune vedrï ½rende forholdene knyttet til bï ½de eierforhold samt drift og vedlikehold av lavspenningsanlegg. Nï ½r det gjelder avtaleverk knyttet til eierforhold av lavspenningsanlegg sï ½ har HLK svï ½rt begrensede avtaler pï ½ dette da disse i stor grad er etablert av HLK selv. Dersom det er tilfeller hvor 60

61 HLK har overtatt anlegg etablert av andre, har avtalen da vï ½rt at senere drift og vedlikehold og fornyelse av de samme anleggene er HLKs ansvar. Dersom det er ï ½nskelig kan det oversendes dokumentasjon pï ½ SOSI format hvor alle vï ½re anlegg er dokumentert og inntegnet. Vi tar gjerne et mï ½te mellom Kvï ½fjord kommune og HLK for ï ½ diskutere og avklare eventuelle uavklarte forhold knyttet til dette. Ha en fortsatt flott dag. Med vennlig hilsen Sture Hellesvik Daglig leder Hï ½logaland Kraft Nett AS, N-9480 HARSTAD, Norway (Telefon) (Mobil) <image002.jpg> Opprinnelig melding Fra: Merete Hessen Sendt: mandag 3. april Til: Sture Hellesvik Kopi: Tor Ribe Emne: Fiberutbygging i Kvï ½fjord stolpebruk Vi viser til kommunens inngï ½tte avtale med Nordix Data AS om fiberutbygging Borkenes Bremnes. For kommunens innbyggere og nï ½ringsliv har denne utbyggingen lenge vï ½rt ï ½nsket og etterspurt. HLK har i to omganger valgt ï ½ ikke legge inn tilbud pï ½ utbyggingen. Kommunens veglysplan, vedtatt av kommunestyret etter en omfattende planprosess, bygger pï ½ forutsetningen at det er kommunen som eier eksisterende veglysstolper og vil mï ½tte finansiere nye veglysstolper. Veglysplanen ligger vedlagt. Fra denne kan blant annet hitsettes: "Det meste av vegbelysningen utenfor sentrum er satt opp av lokale lysklubber pï ½ dugnad. Dette har ofte fï ½rt til at strekningene er bare delvis utbygd, alt etter hvor mye midler klubbene har klart ï ½ skaffe til veie. Ellers er det montert opp vegbelysning der dette hï ½ver med plasseringen av eksisterende kraftstolper." Vi antar at HLK har oversikt over hvilke kraftstolper dette gjelder og ber om dokumentasjon fra HLK for de stolpene som HLK mener er egne. Utover dette er stolpene kommunens eiendom. Dersom HLK har til intensjon ï ½ henge opp fiberkabel i kommunens lysstolper utenom en kommunal fiberavtale, mï ½ HLK betale engangsavgift til kommunen. Forï ½vrig fremkommer det ogsï ½ av kommunens brev av til Troms Fylkeskommune om vegbelysning langs fylkesveger i Kvï ½fjord kommune at vegbelysningen langs FV1 Borkenes Nupen er kommunal. Dersom HLK vil pï ½berope seg eierskap til kommunalt bygde og eide stolper, ber vi om ï ½ fï ½ tilsendt skriftlig avtale som viser dette. Kommunen er ikke kjent med at det foreligger slike avtaler. For stolper der det ikke foreligger slik avtale vil kommunen selv eller de kommunen tillater det, kunne benytte stolpene uten ï ½ informere HLK eller betale engangsavgift til HLK. Vi hï ½per HLK ut fra sitt samfunnsansvar vil medvirke til at den planlagte fiberutbyggingen til Bremnes nï ½ kan la seg gjennomfï ½re pï ½ en rask og smidig mï ½te. 61

62 62

63 Fra: Harald Johan Olsen Sendt: :46:01 Til: Merete Hessen Kopi: Emne: Dekningsanalyse Kvï ½fjord Vedlegg: image001.png;dekningsanalyse Kvï ½fjord.pdf Vedlagt fï ½lger analysen. Hvis det er ting dere vil ha ytterligere utdypet, sï ½ bare ring eller spï ½r pr mail. Med vennlig hilsen Harald Johan Olsen Prosjektleder, utbygging Bredbï ½ndsfylket Troms AS Stakkevollvegen Tromsï ½ Tlf: Mobil: E-post: 63

64 64

65 BREDBÅNDSDEKNING I KVÆFJORD KOMMUNE Analyse av dekning i dag og muligheter for utbygging av høyere hastighet. 1 65

66 Innholdsfortegnelse Innhold BREDBÅNDSDEKNING I KVÆFJORD KOMMUNE... 1 Innholdsfortegnelse Innledning Bakgrunn Definisjon av NGA -nettverk Definisjon av hvite, grå og svarte områder Hvite områder Grå områder Svarte områder Utbyggingsstatus NGA i Kvæfjord kommune Grå og svarte områder Hvite områder Konkurransevilkår og konkurranse-struktur i Kvæfjord Selskaper som tilbyr NGA-nett i Kvæfjord kommune Hålogaland Kraft Bredbånd AS Canal Digital Selskap som tilbyr tradisjonelt bredbånd i Kvæfjord kommune Telenor Telia (tidligere Netcom) ICE Nordix Data as Hålogaland Kraft Bredbånd (HLK BB) Andre landsomfattende eller regionale selskaper Get Altibox Utbyggingsplaner Konklusjon

67 1. Innledning Kvæfjord kommune ønsker å initiere til utbygging av høyhastighetsbredbånd (next generation access, NGA) i kommunen. I den forbindelse har kommunen foretatt en analyse av dekningsgraden og konkurranseforholdene for å klarlegge dekningen per i dag og antatt dekning de neste tre år. Formålet med analysen er å gi en oversikt over hvilke geografiske områder som pr i dag ikke har tilfredsstillende internetthastighet, eller ikke har internett-tilgang i det hele tatt. 2. Bakgrunn Store deler av Kvæfjord kommune fremstår i dag som en hvit flekk på bredbåndskartet i Troms. I dag er det ca innbyggere i Kvæfjord kommune. Innbyggerne på strekningen Vika via Borkenes og fram til Bremnes har eller vil få fiberbasert bredbåndstilknytning i løpet av inneværende år. Framtidig oppgradering av eksisterende løsninger, eller bygging av nye nett, vil utgjøre forholdsvis store investeringer som dagens operatører av kommersielle grunner ikke kan påta seg. Risikoen er at kommunen i forholdsvis nær fremtid besitter store geografiske områder som ikke har god nok telekommunikasjonsdekning. For at innbyggere og næringsliv i Kvæfjord kommune skal få like muligheter på tilgang til høyhastighetsnett, ønsker Kvæfjord kommune derfor å vurdere muligheter for utbyggingen av et kraftfullt og framtidsrettet bredbåndsnett i kommunens perifere områder. Et velutviklet telekommunikasjonsnett i kommunen er først og fremst viktig for: - Å gjøre Kvæfjord attraktivt som en bo- og næringskommune - Å gi næringslivet gode forutsetninger for å kunne konkurrere i et moderne informasjons - og kommunikasjonssamfunn - Å kunne levere offentlige tjenester av høy standard 3. Definisjon av NGA-nettverk Eftas overvåkningsorgan (ESA) har utgitt retningslinjer om statsstøtte til bredbåndsutbygging. Retningslinjene skiller mellom støtte til utbygging av tradisjonelt bredbånd og støtte til såkalte next generation access-nettverk (NGA-nettverk). NGA- nettverk er blant annet i retningslinjene beskrevet slik: NGA networks are wired access networks which consist wholly or in part of optical elements and which are capable of delivering broadband access services with enhanced characteristics (such as higher throughput) as compared to those provided over existing copper networks. Kort oversatt kan det sies at NGA-nettverk er fiberbaserte nettverk eller radioløsninger som kan tilby vesentlig høyere hastighet enn dagens løsninger. Definisjon på tilfredsstillende hastighet er i dagens tilskuddsordning definert som minimum 30 Mbit/s nedlastingshastighet. Det er ikke satt krav til opplastingshastighet. 67 3

68 4. Definisjon av hvite, grå og svarte områder For den statsstøtterettslige vurderingen vil det være av betydning om støtten ytes til utbygging i såkalte hvite, grå eller svarte områder. Når det gjelder tradisjonelt bredbånd er slike områder definert i punkt 38 til 44 i retningslinjene. Siden støtten ikke skal gis til utbygging av tradisjonelt bredbånd, men til utbygging av NGA-nett, beskrives ikke definisjonene knyttet til tradisjonelt bredbånd nærmere. Definisjonen av de ulike NGA-områdene følger av punkt 63 til 68 i retningslinjene. Punkt 63 til 65 inneholder generelle betraktinger om hvite, grå og svarte områder, herunder forholdet til tradisjo nelle bredbåndstjenester: Retningslinjene viser blant annet til at det på lang sikt kan forventes at NGA-nettverk vil erstatte tradisjonelle bredbåndsnettverk. 4.1 Hvite områder Den nærmere definisjonen av hvite områder følger av retningslinjenes punkt 66. Hvite områder er således områder som ikke har NGA-nettverk i dag og hvor det ikke kan forventes at slike nettverk vil bli utbygd og være fullt operative innen de nærmeste tre år. Ved vurderingen av om utbyggingsplaner er realistiske, kan offentlige myndigheter kreve at utbygger fremlegger en forretningsplan, samt en detaljert tidsplan for utbyggingen. Myndighetene kan også kreve andre typer opplysninger som viser at eventuelle utbyggingsplaner er realistiske. 4.2 Grå områder Grå områder er definert i retningslinjenes punkt 67. Grå områder er områder hvor det bare foreligger ett NGA-nettverk i dag, eller hvor bare ett slikt nett vil bli vil utbygd i løpet av de nærmeste tre årene. 4.3 Svarte områder Svarte områder er definert i retningslinjenes punkt 68. Svarte områder er områder hvor det allerede foreligger mer enn to NGA-nettverk, eller hvor slike nettverk vil bli utbygd i løpet av de nærmeste tre årene. 4 68

69 5. Utbyggingsstatus NGA i Kvæfjord kommune 5.1 Grå og svarte områder Grå og svarte områder i Kvæfjord kommune er ikke omfattet av prosjektet. Det er av den grunn ikke nødvendig å foreta en ytterligere grensedragning mellom grå og svarte områder, da utbygging i disse områdene uansett ikke vil være berettiget til tilskudd fra det offentlige. De grå og svarte områdene vises i vedlagte kart fra Hålogaland Kraft Bredbånd og viser hvor de har bygd ut fiberbasert kabelnett (innringet med rødt på kartet). I tillegg bygges det i 2017 fiberbasert bredbåndsnett fra Borkenes til Bremnes (kommunegrensen mot Harstad). 5.2 Hvite områder Ut fra definisjonene ovenfor vil hele Kvæfjord kommune bortsett fra de områdene som har eller vil få (Borkenes-Bremnes i 2017) fiberbasert bredbånd kunne defineres som «hvite områder» 6. Konkurransevilkår og konkurransestruktur i Kvæfjord «Distriktene» i Kvæfjord kommune fremstår i dag som en hvit flekk på bredbåndskartet. De hvite områdene i Kvæfjord karakteriseres av forholdsvis lav befolkningstetthet, spredt bosetting og krevende geografi med mye fjell og fjorder. Utbygging av et NGA-nett i disse områdene vil kreve store investeringer som sentrale eller private aktører ikke vil eller kan påta seg av kommersielle grunner. Risikoen er at kommunen i nær fremtid besitter store geografiske områder som ikke er godt nok ivaretatt mht. telekommunikasjon. Områdene har i dag ingen NGA-nettverk. Konkurransen om å tilby slike tjenester må per i dag anses å være ikke-eksisterende. Områdene må videre anses som lite attraktive for tilbydere av slike tjenester. Selv om det foreligger en viss konkurranse om slike tjenester sentralt i Kvæfjord (Borkenes og omegn), er det lite sannsynlig at det de nærmeste tre årene vil være noen konkurranse mellom ulike aktører om å utbygge disse områdene uten store offentlige tilskudd. I punkt 6.1 er dagens tilbydere av NGA-nettverk i Kvæfjord kommune beskrevet; i punkt 6.2 er tilbydere av tradisjonelt bredbånd presentert, mens andre mulige tilbydere er angitt i punkt Selskaper som tilbyr NGA-nett i Kvæfjord kommune Hålogaland Kraft Bredbånd AS HLK Bredbånd eies av Hålogaland Kraft AS og leverer internett, telefoni og film/tv-tjenester over fiber i de sentrale strøkene av kommunen (se vedlagte kart fra selskapet) HK BB tilbyr symmetrisk internett-aksess i hastigheter fra 15/15 Mbit/sek og oppover Canal Digital Canal Digital har ikke nett i Kvæfjord kommune. 5 69

70 6.2 Selskap som tilbyr tradisjonelt bredbånd i Kvæfjord kommune Telenor Telenor er generelt sett den største aktøren i området og tilbyr ulike egne tjenester samt at selskapet leier ut kapasitet i nettet til andre tjenesteleverandører. - Vanlig internett over ADSL/VDSL tilbys etter det opplyste bare i sentralene på Borkenes og i Vikvågen. Det er ikke alle kobberlinjer hvor det er mulig å etablere bredbånd via ADSL, og spesielt i gjelder dette VDSL. Den vanligste årsaken er at lengden på kabelen mellom sentral og husstand er for stor og/eller at kvaliteten på selve kabelen er for dårlig. - Bredbånd via IMAX er et tilbud til de som ikke kan få ADSL. IMAX er et bredbåndsprodukt basert på radioteknologi som i privatmarkedet tilbyr hastigheter opp mot Mbit/s. En IMAXbasestasjon dekker typisk en radius 2-20 km. Rekkevidden er avhengig av om det benyttes innendørs eller utendørs brukerterminaler, og om det er fri sikt til basestasjonen eller ikke. Det er ikke kjent om Telenor tilbyr WiMax i Kvæfjord kommune. - Mobilt bredbånd over 3G, «Turbo-3G», 4G eller 4G+, dekker de sentrale strøkene av kommunen og tilbyr hastigheter innenfor området 4,5-150 Mbit/sek. Rekkevidden er avhengig av avstand til basestasjon og hvorvidt brukerterminal hos kunden befinner seg utendørs eller innendørs. Telenor oppgraderer i 2017 mobilnettet til 4G (der det i dag bare er 2G). Telenors 4G-mobilnett skal i praktisk bruk kunne tilby hastigheter på mellom 5-40 Mbit/sek. Alle radiobaserte nett (gjelder også mobilnett) er en såkalt delt ressurs. Det vil si at opplevd hastighet vil falle hvis mange kunder samtidig bruker internett i samme område. Det vises til vedlagte orientering fra Telenor Telia (tidligere Netcom) Telia har i dag 4G på nesten alle sine basestasjoner i Kvæfjord. Forventet hastighet vil ligge mellom Mb/s. Det er 2 områder med noe svak dekning, fra Telia; sørsiden av Kvæøya og områdene nord og sør for Langvassbukta. (dette er områder der folk bor) ICE ICE har bygget ut et tredjegenerasjons mobilnett på frekvensene som tidligere ble brukt av mobilsystemet NMT450. ICE har god dekning fordi man benytter et frekvensområde som gir lang rekkevidde. Det innebærer at man kan tilby dekning i større områder enn andre leverandører, men ulempen er at man ikke kan tilby like høy internetthastighet som konkurrenter i mer sentrale områder av kommunen. På lik linje med andre mobilteknologier, er man også her avhengig av fri sikt til basestasjon for å oppnå optimal ytelse. I tillegg har ICE såkalt roamingavtale med Telia. Det betyr at abonnenter som har abonnement hos ICE automatisk blir koplet opp mot Telia hvis egen stasjon enten ikke dekker det området man er i, eller ICE ikke har stasjon i området. 70 6

71 6.2.6 Nordix Data as Nordix Data AS har hovedkontor i Tromsø og tilbyr bredbånd via fibernett som de er i ferd med å bygge på strekningen Borkenes-Bremnes. Nordix kan også tilby IP-basert radiosamband på 5 GHz båndet Hålogaland Kraft Bredbånd (HLK BB). Selskapet har i dag et radiobasert nett som dekker det meste av Kvæfjord kommune. Tilbudt hastighet er 8 Mbit/s i nedlasting og 2 Mbit/s i opplasting. Hastigheten til enkeltkunder kan oppgraderes hvis ønskelig. Vi har ikke fått noen signaler om at selskapet har planer om oppgradering til høyere hastighet. Selskapet fikk i 2008 tilskudd til utbygging av radionett i områdene Gullesfjord og Langvassbukt. 6.3 Andre landsomfattende eller regionale selskaper Get Get har ikke eget kabelnett i Kvæfjord og leverer ikke egne bredbånds-tjenester i kommunen pr. i dag Altibox Altibox har ikke eget kabelnett i Nord-Norge, men leverer tjenester gjennom sine samarbeidspartnere Hålogaland Kraft AS, Lofotkraft Bredbånd AS, Signal Bredbånd AS og Vesterålskraft Bredbånd. Av disse er det kun Hålogaland Kraft AS som tilbyr tjenester i Kvæfjord kommune. 6.4 Utbyggingsplaner Det finnes pr april 2017 ingen aktuelle utbyggingsplaner i de hvite områdene av Kvæfjord kommune angitt i punkt 5.2, som vil medføre utbygging av NGA- nettverk i løpet av de neste tre årene. Kommunen har gjennom de senere årene vært i kontakt med HLK BB uten at noen konkrete planer om videre utbygging er blitt forelagt kommunen. Kommunen er heller ikke kjent med at andre selskaper har planer om en slik utbygging. 71 7

72 7. Konklusjon Områdene nevnt i punkt 5.2 anses som hvite områder, jf. definisjonen i ESAs retningslinjer. Det er ikke sannsynlig at NGA-nettverk vil bli utbygd i disse områdene i løpet av de neste tre årene uten bruk av offentlig støtte. Dagens kombinasjon av radionett og mobilt bredbånd må inntil videre ansees som tilfredsstillende, bortsett fra en del mindre områder som muligens har for dårlig eller manglende dekning. Det må i så fall avklares nærmere hvor mange abonnenter som berøres og så se på hva som kan gjøres for å gi dem tilfredsstillende dekning. Mobilnettet (4G/4G+) vil for dem som har dekning, gi hastigheter opp mot 150 Mbit/s under optimale forhold. Typisk hastighet vil ligge mellom Mbit/s i nedlasting og noe mindre i opplasting. Utbygging med fiberkabler vil bli uforholdsmessig dyrt i forhold til det antall kunder som finnes i området. Man må regne med at en utbygger vil kreve prosent av anleggskost og idriftsettelseskost i offentlig støtte for å bygge et slikt nett. Hvis kundegrunnlaget er så dårlig at inntektene ikke dekker de årlige driftskostnader, vil selv ikke 100% dekning av anleggskost medføre utbygging. Vedlagt følger dekningskart for de nett som finnes i dag i kommunen. 8 72

73 Dekningskart mobilnett Telia 9 73

74 Hålogaland Kraft Bredbånds sendernett for internett på radio i Kvæfjord kommune 10 74

75 Mobildekning Telenor Telenor planlegger å tilby 4G dekning der det i dag er 2G dekning(utendørs). Planen er at denne utbyggingen skal være ferdig innen Konkret jobbes det med følgende 4G prosjekter i deres kommune i 2017: KVÆFJORD KVÆFJORD KVÆFJORD KVÆFJORD KVÆFJORD REVSNES GULLHOLM-GSM GULLESFJORDBOTN ØSTREFJORD FINNAKSLA KVÆFJORD VEBBESTADSÆTRAN Telenor tar forbehold om 3. part godkjenning (eksempelvis fra grunneiere) og kraftfremføring. Dette vil gi følgende dekning: Mørk blå allerede 4G (god dekning) Grønn, får 4G (god dekning) Disse kartene er også tilgjengelig på vår hjemmeside. Der er det er mulig å zoome inn. Det foreligger ikke ytterligere planer for mobilutbygging per i dag i kommunen

76 Dagens fibernett i Kvæfjord kommune

77 77 13

78 forum for natur og friluftsliv TROMS Kommunene i Troms 30. januar 2017 Ja til trivsel, nei til frislipp av vannscooter hva mener din kommune? Regjeringen foreslår å likestille vannscooter med fritidsbåt. Dette vil føre til mer vannscooter i høy fart nær land. Det vil være opp til hver enkelt kommune å innføre restriksjoner. Målet er at regelverket skal bli enklere å håndheve for vannscooterkjører. Spørsmålet er om endringen gjør det enklere å overholde hvis kommuner i samme geografiske område har ulikt regelverk. Vi håper dere vil tenke nøye gjennom om den foreslåtte endringen vil være i din kommunes interesse, og vi ber dere om å skrive en høringsuttalelse innen fristen 23. mars 2017 til Klima- og miljødepartementet. Gjeldende regelverk Inntil 2013 var det forbudt å bruke vannscooter i Norge. I dag er det tillatt så lenge man holder seg minst 400 meter fra land på sjøen, og 500 meter fra land i ferskvann. Det er lov å passere denne vannscooterfrie sonen for å komme til et område for lovlig kjøring, men da bare i veldig lav fart; maks 5 knop. Prinsippet er at vannscooterne ikke skal ødelegge natur, andres naturopplevelser, sikkerhet eller trivsel langs kysten. Konsekvensene Mer vannscooterkjøring vil gå på bekostning av alle de som bruker kysten og innsjøene som rekreasjonsområde. Ved å fjerne dagens vannscooterfrie soner blir konsekvensene høyere fart nær land som genererer mer støy, flere konflikter og skape utrygghet i skjærgården og ved norske innsjøer. Økt trafikk spesielt nær land vil også gå hardt utover sårbare sjøfuglbestander. Frislipp av vannscootere er en korttenkt politikk som vil gagne få, og ødelegge for veldig mange. Her er 8 gode grunner for ikke å tillate mer vannscooterkjøring: 1. Fortrenger de myke trafikantene Det er allerede et høyt konfliktnivå på sjøen på grunn av høy fart og mye støy. Regjeringens forslag vil øke konfliktene ytterligere. Vi frykter at den økte motortrafikken som vannscooterne medfører nær land, vil fortrenge myke trafikanter som padlere, badende, roere, seilere og dykkere/fridykkere - og redusere rekreasjonsverdien for turgåere, hyttefolk, turister og alle de som oppholder seg ved kysten vår, på innsjøer og ved vassdrag. 2. Trussel mot dyre- og fuglelivet Vår kyst har et rikt fugle- og dyreliv, med viktige hekke-, myte-, yngle- og rasteplasser. Forskning viser at vannscooterkjøring virker negativt på dyrelivet gjennom støy og bevegelse. FNF Troms, Holtvegen 66, Pb. 2284, 9269 Tromsø Tlf: E-post: troms@fnf-nett.no Internett: FNF Troms er et samarbeidsforum for 13 natur- og friluftsorganisasjoner i Troms som til sammen representerer rundt medlemmer. Medlemsorganisasjoner: Troms Turlag, Harstad Turlag, Norges Turmarsjforbund Troms, Naturvernforbundet i Troms, 4H Troms, KFUK-KFUM-speiderne Troms, Troms Fylkeskystlag, Troms Orienteringskrets, Norges Jeger- og Fiskerforbund Troms, Nord-Troms Krets av Norges Speiderforbund, Framtiden i våre hender Tromsø, Nord-Norsk Botanisk forening, Tromsø Casting og Fluefiskeforening. 78