ENGERDAL KOMMUNE. Møteinnkalling

Transkript

1 ENGERDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Bryggeloftet Dato: Tidspunkt: 11:30 Forfall meldes snarest på tlf , eventuelt mobiltlf , som sørger for innkalling av vararepresentanter. Ved inhabilitet i enkeltsaker, må det meldes fra om dette til ordfører. Vararepresentanter møter kun etter nærmere innkalling.

2 Saksnr Innhold PS 16/31 Kretsregulering for grunnskolen i Engerdal B11 Engerdal kommune, Lars Erik Hyllvang ordfører

3 Engerdal kommune Saksmappe: 2016/ /2016 Saksbehandler: Svein Rybråten Saksframlegg Kretsregulering for grunnskolen i Engerdal Saksgang: Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 16/128 Formannskapet /29 Kommunestyret /31 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: 1 Oppvekstsenter i Sømådal 2 Uttalelse fra rektor i Sømådal 3 Faglig vurdering av barnehagestyrerne 4 Oppvekstsenter i Sømådal rapport etter befaring 5 Offentlig høring - Høringssvar - Kretsregulering Sømådal Skole 6 Offentlig høring - høringssvar - Kretsregulering grunnet redusert elevtall - Sømådal skole 7 Vedtak i kommunestyret 2014 Øvrige saksdokumenter: Opplæringsloven Rådmannens forslag til innstilling: Ny kretsregulering skolekretser for Engerdal kommune vedtas. Tidligere Sømådalen skolekrets knyttes til Engerdal barne- og ungdomsskole, og driften ved Sømådal skole avvikles. Med dette har Engerdal kommune en skolekrets med EBUS som nærskole Vedtaket gjøres gjeldende fra 1. august Behandling i Formannskapet Samlingslista fremmet følgende tilleggsforslag: Intensjonen om oppvekstsenter er god. Krevende økonomiske utsikter gjør at Engerdal kommune ikke ser mulighet for å etablere dette nå. Votering: Rådmannens forslag til innstilling med samlingslistas tilleggsforslag enstemmig vedtatt Innstilling i Formannskapet : Ny kretsregulering skolekretser for Engerdal kommune vedtas. Tidligere Sømådalen skolekrets knyttes til Engerdal barne- og ungdomsskole, og driften ved Sømådal skole avvikles. Med dette har Engerdal kommune en skolekrets med EBUS som nærskole. Vedtaket gjøres gjeldende fra 1. august Intensjonen om oppvekstsenter er god.

4 Krevende økonomiske utsikter gjør at Engerdal kommune ikke ser mulighet for å etablere dette nå. Behandling i Kommunestyret Samlingslista v/liv Johanne Næsheim fremmet flg. forslag: 1. Under forutsetning av at kommunens økonomiske situasjon gjør det mulig, og at kommunen mottar statlige skjønnsmidler til grendeskolen i Sømådal som tidligere, opprettholdes dagens skolekrets for skoleåret 16/ Engerdal kommune skal i løpet av perioden 16/17, i dialog med berørte foreldre, avklare fremtidig oppveksttilbud i Sømådalen. Forslaget fra samlingslista ble trukket. Gruppelederne fremmet flg. utsettelsesforslag: 1. Saken utsettes. 2. Det innkalles til ekstraordinært kommunestyremøte for behandling av saken. 3. I tiden fram til kommunestyrebehandlingen skal det føres en dialog mellom foreldre og Engerdal kommune for å se på løsninger. Fylkesmannen kontaktes for avklaring på hva kommunen kan få skjønnsmidler til. Votering: Ved votering ble gruppelederens utsettelsesforslag enstemmig vedtatt. Vedtak i Kommunestyret : 1. Saken utsettes. 2. Det innkalles til ekstraordinært kommunestyremøte for behandling av saken. 3. I tiden fram til kommunestyrebehandlingen skal det føres en dialog mellom foreldre og Engerdal kommune for å se på løsninger. Fylkesmannen kontaktes for avklaring på hva kommunen kan få skjønnsmidler til. Bakgrunn: Elevtallet ved Sømådal skole har de siste årene sunket. Skoleåret 2015/2016 var det 6 elever ved skolestart. Etter jul har det kommet en ny tilflyttet elev i 1. årstrinn. Men på grunn av ønske om overflytting av elever fra Sømådal til Ebus fra høsten 2016 vil det fra skolestart i august være 3 elever ved skolen. Dette gir grunnlag for en ny vurdering av videre drift ved Sømådal skole. Vurdering: I tidligere diskusjoner om og vurdering av opprettholdelse av Sømådal skole har det i hovedsak vært fem områder som har vært drøftet. Elevtall - skoleskyss - kompetansebehov - læringsmiljø og økonomi. Elevtall og lærerbehov. Elevtallet til skolestart høsten 2016 er nå nede i 3. Se elevprognose, vedlegg. Det er 2 elever på 2. årstrinn og 1 elev på 3. årstrinn. Dette gir et behov for 20,25 lærer timer pr. uke, med det undervisningsopplegget som Sømådal skole praktiserer i dag. (Periodisert undervisning i udelt/fådelt skole). I tillegg er det behov for en kontaktlærer ressurs (ifølge avtaleverket) på 1 time og om

5 vi forutsetter at en av de lærerne som er der i dag fortsetter, gir dette et behov for ytterlige 2,25 undervisningstime, jamfør arbeidstidsavtalen for undervisningspersonale som gir en reduksjon i undervisningsplikten på 12,5 % for lærere over 60 år. Dette gir til sammen et behov på 23,5 undervisningstimer pr. uke. En 1/1 lærerstilling har på barnetrinnet 19,5 undervisningstimer. Det betyr at det blir behov for 120 % undervisningsstilling ved skolen kommende skoleår. Ved Ebus har elevene på 2. og 3. årstrinn 17,6 undervisningstimer pr. uke. Sømådal skole har pr. dato rektor med 40 % administrasjonsressurs. Om denne ordningen skal videreføres vil det bety at skolen trenger pedagogisk personale i 1,6 årsverk kommende skoleår. Når det gjelder renhold er det i dag en 24 % stilling. Denne kan anslagsvis reduseres til 20 % når elevtallet blir så vidt lavt. Men dette har liten økonomisk betydning. Lang skolevei Et avgjørende argument for å opprettholde Sømådal skole har vært den lange skoleveien elevene ville få med en overflytting til Ebus. Det har vært gjentagende møter med Hedmark Trafikk og Fylkeskommunen, som har ansvaret for skoleskyssen, der det er fremmet ønske om en direkte rute mellom Sømådal og Ebus. Før den nye organiseringen av skoleskyssen var bussens avgangstid fra Sømådal skole 0750, med retur på ettermiddagen Nå, etter den nye ruteplanen, er avgang om morgenen ca. kl. 0812, med retur om ettermiddagen kl det vil si skoledagen/ reisetida har blitt ca. 50 minutter kortere for elevene. Det er positivt, selv om den fremdeles er lengere enn ønskelig. Lærerkompetanse/lærerrekruttering Sømådal skole har pr. i dag godt kvalifiserte lærere. Skal behovet neste skoleår, som er 1,2 undervisningsstilling dekkes opp kan det antakelig være vanskelig å rekruttere en kvalifisert lærer til den delen som utgjør 0,2 årsverk. Det kan være vanskelig å kombinere dette med en annen stilling som kan fylle den opp til ønskelig størrelse. Framtidig rekruttering av kvalifiserte lærere vil høyst sannsynlig bli en utfordring. Nye nasjonale krav om 30 studiepoeng for å undervise på barnetrinnet i kjernefagene (norsk, matte og engelsk) vil øke denne utfordringen. Elevenes læringsmiljø Det har i tidligere drøftinger blitt pekt på den utfordringen det gir når elevtallet blir så lavt. I det ligger det ikke at så få elever må gi et dårlig læringsmiljø, men det kan utvilsomt være sårbart. Aktuell forsking viser at barn lærer best i en samhandling med andre. Har en fler å være sammen med, kan dette være en styrke for læringsmiljøet. Økonomi Netto driftsutgifter for Sømådal skole i år er budsjettert med Kr Skjønnsmidler fra fylkesmannen dekker opp Kr av dette. Kommunens utgift når dette er trukket fra blir da Kr Reduseres undervisningsressursen med 50 %, slik som vist over, utgjør dette Kr Kommunens netto utgift når skjønnsmidler er trukket fra blir da Kr Dette er helårsvirkning. For høstsemesteret gir det 5/12. Om elevene flyttes til Ebus vi det gi ca. kr i økte transportutgifter. Det økonomiske resultatet ved å overføre elevene til Ebus vil da være en mindre kostnad på Kr Dette også som helårsvirkning.

6 Den utgift det vil være å «drifte» Skolelokalene til et eventuelt salg er det vanskelig å anslå. Men om en stipulerer dette til , vil innsparingen bli Møte med foreldrene. Når det ble klart at det kun ble 3 elever til skolestart høsten 2016 innkalte rektor- i samarbeid med foreldrerådet, til et foreldremøte hvor også leder i oppvekst var deltaker. Dette møte ble avholdt den 22. februar. Der kom det fram at avgjørelsen om en ønsket flytting av elever fra Sømådal til Ebus, var tatt etter en grundig drøfting av problemstillingen med skolens pedagogiske personale. Det ble understreket at avgjørelsen ikke var tatt på grunn av manglende faglig kvalitet ved skolen, men ut fra elevenes individuelle behov for et større læringsmiljø. Det ble uttrykt forståelse for dette. Men det kom også fram et ønske om videre drift av skolen. De samme har foreslått at det vurderes å opprette et «Oppvekstsenter«i Sømådal. Se vedlegg. Forslaget om oppvekstsenter. Formannskapet, i vedtak ønsket i høringsperioden, en utredning av opprettelse av oppvekstsenter knyttet til Sømådal skole fra høsten Et oppvekstsenter er en felles organisering av det pedagogiske tilbudet i den skolekretsen dette er lokalisert. Barnehage, skole og SFO. Mange kommuner ser dette som en god praktisk løsning med hensyn til bruk av lokaler og at en får et større pedagogisk miljø. Det vil si fler voksne samlet på ett sted. (Barnehagelærere, lærere og assistenter). Ordningen har også vært praktisert tidligere i Sømådal. Den ble vurdert som ikke hensiktsmessig på grunn av lavt barnetall. En enkel utredning er nå foretatt. (Se vedlegg). Høringssvar. Ved høringsfristens utløp har det kommet inn 2 høringsuttalelser, (se vedlegg). Høringsuttalelse fra Danielson - Søndmør påpeker at barnetallet ved skolen nå er så lite at det vanskelig kan forsvares å opprettholde skolen, av hensyn til både elever og barn. Når det gjelder avstand til - og transport/skyss til barnehage, foreslås det at kommunen utreder mulighetene for å få til en direkte transport til barnehagene fra alle grender/utkanter i kommunen. Rådmannen mener dette eventuelt må tas opp som en egen sak. Høringsuttalelse fra Johnsgård m.f. vektlegger den lokale skolens betydning for bosetting. De peker på at barnetallet om noen år kan stabilisere seg på det nivå som har vært de siste årene. Men de anmerker også at prognosen viser en dramatisk nedgang i elevtallet i kommunen som helhet. Det vil da være et spørsmål om vi skal gi et grunnskoletilbud på to plasser i kommunen, eller om dette bør gis samlet på ett sted, (Ebus). Når det gjelder skoleskyss, blir det påpekt at det fremdeles er en lang skolevei for elevene fra Sømådalen når de skal gå på skole på Ebus. Men etter omlegging av skoleruta er nå tida det tar fra Sømådal skole ca. 1 time og 15 minutter tur/retur. (Det vil naturlig nok kunne variere noe etter antall stoppesteder.) Det er elever fra andre grender i kommunen som har like lang reisetid til skolen. Det gjelder også for mange elever ellers i fylket. Om et barnehagetilbud (oppvekstsenter) i Sømådal peker uttalelsen på at det vil være positivt å slippe en transport til barnehage på 40 minutter (en vei). Det blir også påpekt muligheten for en besøksordning til de andre barnehagene som vil kunne kompensere for at det vil bli få barn i barnehagen (lite sosialt miljø). Det vises til at ordningen med «oppvekstsenter«fungerer godt andre steder. Vi må vurdere ordningen med Oppvekstsenter ut fra vår situasjon. (Barnetall, lokaliteter, avstander m.m.) Rådmannen viser her til utredningen om Oppvekstsenter (vedlegg til saken). Rådmannens vurdering av momentene som har kommet fram i høringsrunden.

7 Det kommer fram at det er en bekymring for den lange skoleveien. Dette har i alle diskusjoner om å opprettholde Sømådal skole vært et sentralt tema. Med dagens skyssordning er det allikevel riktig å gi grunnskoletilbudet på Ebus. Dette av hensyn både til elevene og det pedagogiske personalet. Dagens krav til de tjenestene vi ønsker - og skal ha, medfører for de aller fleste av oss at vi i stor grad er avhengig av transport. Ut fra gjeldende lovverk, forventninger og krav (nasjonale og lokale) som blir stilt til de tjenestene kommunen skal gi i dagens samfunn, er vår vurdering at elevgrunnlaget nå har blitt for lite til å kunne opprettholde Sømådal skole. Og med det barnetallet vi har i dag og i overskuelig framtid, konkluderer utredningen om et oppvekstsenter med at det ikke er grunnlag for et oppvekstsenter i Sømådal (se vedlegg fra barnehagestyrerne). Rådmannen opprettholder derfor sitt forslag om ny kretsregulering. Konklusjon: Med det elevtallet Sømådal skole får fra høsten 2016 er det ikke lenger grunnlag for å opprettholde dagens undervisningstilbud. Det er fremdeles lang skolevei, men med den nye ruteplanen må en kunne si at den allikevel er forsvarlig. Barna vil ha fordel av å kunne være del av et større læringsmiljø. Det er god lærerkompetanse på skolen i dag, men framtidig rekrutering av lærere, som dekker kravet om kompetanse, vil bli en utfordring. Økonomisk er det ikke den store innsparing for Engerdal kommune så lenge det gis skjønnsmidler fra fylkesmannen, men det er allikevel en økonomisk vurdering som må legges til grunn når en ser at hver elev koster mer enn på årsbasis. En helhetsvurdering av denne situasjonen tilsier at det fremmes forslag om kretsregulering slik at Engerdal får en skolekrets med Ebus som nærskole, og at driften ved Sømådal skole avvikles fra 1. august 2016.

8 Oppvekstsenter i Sømådal Jfr. Formannskapets vedtak Formannskapet ønsket en utredning av muligheten for å etablere et oppvekstsenter i Sømådal fra høsten Det vises til rapport og faglig uttalelse fra rektor og barnehagestyrere som vedlegg til denne oppsummeringen. Forhold som er vurdert: Lokaliteter Barne-elevtall Personalbehov Samarbeidsmuligheter Lovkrav og føringer i rammeplan Økonomi Lokaliteter Lokaliteter vurdert er Sømådal skole. Bygning og uteområde. Se vedlegg 1, tilbakemelding etter befaring. Det er praktisk mulig å opprette et oppvekstsenter på skolen. Det vil si at barnehage etableres i skolens lokaler og at skolens uteområde benyttes av både barnehagebarn og skoleelever. Det vil kunne kreve noen tilpasninger for å oppfylle faglige og lovmessige krav. Det er ikke vurdert hva dette vil bety økonomisk i denne omgang. Det må sees på og vurderes konkret om en skal fastslå faktiske kostnader. Barnetall-elevtall Barn i førskolealder i Sømådal skolekrets og totalt i Engerdal kommune År født Sømådal 1* 0 1* 1* + 1 0? Engerdal (+1) * går i dag i Drevsjø barnehage Elevprognose fra skolestart 2016 Sømådal Trinn Sum

9 Antall barn ved et eventuelt oppvekstsenter i Sømådal År sum Personalbehov og samarbeid Voksenmiljøet vil bli større om det blir et oppvekstsenter. Skolen vil trenge 2 personer. Det samme vil barnehagen. Dette vil kunne fungere positivt nå det gjelder spesielle situasjoner som kan oppstå. En er ikke alene voksen, men kan etterspørre hjelp om nødvendig. Men erfaring fra tidligere har vist at et faglig samarbeid i det daglige er det mindre sannsynlig at en kan få etablert. Krav til kompetanse og utdanning kan det være vanskelig å rekruttere til så små miljø. Det blir også en utfordring å oppfylle de krav som er nedfelt i lov barnehager og i opplæringsloven når en har grupper med så få barn. Sosial omgang og lek mellom barn med så vidt stor aldersforskjell kan være en utfordring. Når det tidligere var oppvekstsenter ved Sømådal skole ble det adskilt «utetid» for barnehagebarn og elever. Dette for å gi de større mulighet for aktiviteter som de små ikke kunne være med på eller skapte uheldige situasjoner. Selv om et lite miljø kan ha sine fordeler med god kjennskap til hverandre og tett kontakt vil det være sårbart når det er så få, både for barn og voksne. Se vedlegg fra rektor og barnehagestyrere. Lovkrav og føringer i rammeplan Når det gjelder krav til kompetanse og faglig innhold, jamfør rammeplan for barnehager, er dette drøftet i uttalelse fra barnehagestyrerne i vedlegg. Økonomi Driftsutgiftene vil være en liten del av de årlige utgiftene ved oppvekstsenteret. I år er det budsjettert med Kr og vil med et oppvekstsenter bli noe høyere. Det er lønn til personale som er den store utgiften. (Alle tall bygger på 2016 nivå) Virksomhetsleder 60 % stilling Lærere 120 % Barnehagelærer 100 % Assistent/fagarbeider 25 % Sum lønnsutgifter Driftsutgifter ca Sum Foreldrebetaling for 3 barn ca Utgifter totalt

10 Oppvekstsenter Sømådal skole. «Ståstedsanalyse» fra Sømådal skole. Sømådalen fikk et nytt samfunnshus i Dette ble bygd uten tanke på barnehagedrift. Men senere ut på 1980-tallet så ble underetasjen tatt i bruk som barnehage. Dette tror jeg ble oppfattet som en god løsning for alle. Sømådal barnehage søkte senere om å få bli kommunale, det ble innvilget første halvdel av 1990-tallet. Driften fortsatte i Skogtun. Sømådal skole: På grunn av en sterk funksjonshemmet elev, ble det vedtatt å se på hensiktsmessige løsninger rom-messig. Sømådal skole vedtatt helrenovert, samt et tilrettelagt areal i et tilbygg for denne eleven. Dette tilbygget ble noe større enn behovet for eleven tilsa, utvidet med noen m2 slik at rommet også ble en gymsal og innredet som en gymsal med tau, bommer, ribbevegg Det ble i utgangspunktet fra Arkitektbua i Trysil skissert to løsninger, den ene var det som framstår i dag. Det andre forslaget var en egen løsning med barnehage i tilknytning til skolen. Dette ble anbefalt av komite 1, men ble i k.styret (k.sak 98/103) avvist. Den «nye» skolen var ferdig høsten Det har vært mange runder med innsparinger. Som et ledd i dette, ble det vedtatt å flytte barnehagen til skolen med en felles ledelse. Dette var ikke noe primært ønske hverken fra barnehagen eller skolen. Gymsalen ble tatt i bruk som barnehage og skolen hadde en gymsal som ble innredet til barnehagedrift. Etter få år vedtok k.styret av økonomiske grunner (muligens også synkende barnetall?) å nedlegge den kommunale driften av barnehagen. Barnehagen ble så privat igjen. Skolen fant det ikke så positivt å skulle leie ut gymsalen til «et privat foretak» og ikke selv ha en optimal bruk av gymsalen til gym. Barnehagen flyttet tilbake til Skogtun og skolen fikk tilbake en funksjonell gymsal. Barnehagen ble senere nedlagt. (Svikt i barnetall / økonomi?) Det er nå et ønske fra småbarnsforeldre i Sømådalen om kommunal barnehagedrift i Sømådalen. Sømådal skole vil som kjent fra høsten 2016 ha tre elever. Disse elevene er på 2. og 3. trinn. Prognosene videre er kjent fra pågående sak. Skolen har i dag to klasserom i 1. etasje. 2. etasje kan vi glemme som bruksareal for barna, unntatt noen timer med sløydaktiviteter. Dette er blitt godkjent grunnet tilrettelagte rømningsmuligheter. Klasserommene nede er inndelt / innredet med tanke på relativt få elever og mulig deling småtrinn og mellomtrinn. Rommet som småtrinnet i dag bruker har også kjøkken. Dette rommet er brutto 25 m2. Praktisk golvareal er en god del mindre. Bruk av gymsalen til en evt barnehagebase vil skolen anse som mange skritt tilbake med tanke på fysisk aktivitet / kroppsøvingsfaget innendørs i perioder. Jeg er ikke kjent med kravene som stilles til barnehagedrift, dette blir vurdert av andre. Men i en periode vil nok rommet som småtrinnet har i dag egne seg til barnehagebase. Dette vil også gå på lengre sikt om man kun tenker et skoletilbud for trinn. Personalet i barnehagen må evt dele arbeidsrom / personalrom med skolen det er mulig. Gymsalen kan også fungere som innendørs lekeareale for barnehagen når skolen ikke bruker det. (Et samarbeid om denne bruken vil være fullt mulig.)

11 Andre krav må som kjent fagpersoner vurdere. Jeg antar et evt vedtak om oppvekstsenter vil bety at skolen skal bestå og at mellomtrinnet etter hvert skal fylles opp igjen(?). Da vil det ikke gå mange år før skolen vil ha behov for to klasserom. Det vil være behov for noe deling som det er i dag. For skolen har en mest mulig optimal løsning for elevene stått først (mener vi) og det vil det også gjøre i en evt framtidig drift. Kravene øker, både for elevene og for det pedagogiske personalet. I en periode med kun trinn vil dagens romløsning kunne fungere for et oppvekstsenter om det ellers kan godkjennes. Ved et evt senere mellomtrinn igjen, mener skolen at et oppvekstsenter kun vil fungere ved at det skjer bygningsmessige endringer. Dagens pedagogiske personale ved Sømådal skole vil be om at et vedtak vurderes nøye med tanke på mest / best mulig forutsigbarhet. Sømådal skole, Thore Joten

12 Faglig vurdering av oppvekstsenter i Sømådalen. I en faglig vurdering av opprettelse av en barnehage i oppvekstsenter i Sømådal må det tas hensyn til at alle barnehager skal drives faglig forsvarlig og i tråd med Lov om barnehager 1 formål, 2 innhold og Rammeplan for barnehagen. Denne barnehagen vil bli liten med få ansatte og få barn og vi ser at det kan bli vanskelig å oppfylle alle kravene som ligger i å drive faglig forsvarlig. Med så få barn, vil bemanningen også bli liten og miljøet vil bli sårbart ved sykdom, møteavvikling, kurs mm. Det vil forventes at barnehagens ansatte deltar i prosjekter og utviklingsarbeid på lik linje som de andre kommunale barnehagene. Kommunen jobber for økt kvalitet på sitt barnehagetilbud i hele kommunen. Selv om barnetallet vil holde seg stabilt i barnehagen noen år fremover, blir gruppa allikevel liten og muligheten for bl.a. sosialt og kulturelt felleskap kan bli noe begrenset. Barnas muligheter for å bygge vennskap likeså. Utfra en faglig vurdering kan vi ikke innstille på å opprette en barnehage i Sømådalen. Å gi et godt nok pedagogisk tilbud med så få barn i et så lite miljø vil by på mange utfordringer bl.a. bemanningssituasjon, organisering, aktivitetstilbud og pedagogisk innhold. Det er kommunens ansvar at barnehagen oppfyller alle kravene som stilles jfr. lov om barnehager og rammeplan. Engerdal Wenche Kjølvang Holbakk Idun Åsbø Nesheim

13 Tilbakemelding etter befaring ved Sømådal skole 28.april Som barnehagefaglig rådgiver dro jeg på befaring til Sømådal skole for å se på hvilke muligheter og svakheter som finnes for en eventuell barnehage hvis det blir oppvekstsenter ved Sømådal skole. Ved denne turen var jeg mest opptatt av lokalitetene. Her er mine punkter etter besøket: - Ankomst og parkeringsmuligheter: På- og avstigning skjer på busslomma rett utenfor skolen. Her parkerer også ansatte. Fartsgrensa forbi skolen er 60 km/t og det er farlig høyt når du skal levere og hente små barn i barnehagen. Her må det gjøres noen tiltak etter min vurdering. - Uteområdet: Av det lille jeg kunne se (vinterlig der enda) var det kun ei fotballbane og ei sandkasse der. Uteområdet er naturtomt og kupert. Området så lite innbydende ut for lek for barn i barnehagealder, men det finnes nok muligheter for å gjøre noe med det. Uteområdet er tenkt for både store skolebarn og barnehagebarn, og dette kan komme i konflikt med hverandre. Her må det tenkes nytt i forhold til organisering, avgrensninger og lekemuligheter. - Gymsalen: Den ønsker skolen å fortsette å bruke som gymsal og det støttes fullt ut. Krav i læreplan om fysisk aktivitet året rundt. Barnehagebarna kan bruke salen når den er ledig til lek og fysisk aktivitet og her kan det være plass til noen felles aktiviteter for hele oppvekstsenteret. Sist det var drevet barnehage ved skolen (aug juni 2006) var det gymsalen som var base som avdeling for barnehagen. - Garderobesituasjon: Gymgarderobene til skolebarna kan nok brukes som garderobeplass til barnehagebarna. - Hvilemuligheter: Så ingen gode løsninger på dette innendørs. Ingen ledige rom til det. Barna kan sove ute i vogner, men da må det planlegges for en løsning for oppbevaring av vogner og en skjermet plass med ly og god sikkerhet hvor vognene kan stå ute når barna sover. - «Baserommet»/klasserommet til dagens småtrinn: Dette klasserommet er nevnt som en mulighet for barnehagens hovedrom. Det er 25 kvm stort og inneholder kjøkkenskap, kjøleskap og komfyr. Så det er muligheter for enkel matservering. I tillegg må rommet innredes med muligheter for bl.a. rollelek, bordaktiviteter, samlinger, hyller/reoler hvor barna kan finne leker selv. Utfra min vurdering blir det ikke igjen mye gulvplass etter at møbleringen er gjort. Derfor er bruk av gymsalen til mer grovmotoriske aktiviteter en god erstatning. Hvor mye skolebarna også skal bruke dette rommet, vet ikke jeg, men det kan kanskje finnes en løsning med god planlegging..

14 - Arbeidsplass til pedagogisk leder finnes det plass til oppe på arbeidsrommet til lærerne. - Hvis det åpnes for barnehage i skolebygningen, må det tenkes sikkerhet i forhold til hvor små ting plasseres. I dag stod bl.a. smålegoen på et bord i gangen. Der kan det fort komme små barn og spise på det. - Lokalitetene inne og ute kan nok etter noen utbedringer og tilpasninger (nevnt over) brukes som barnehage også. Det vil kreve en del felles planlegging sammen med skolen. En godkjenning er avhengig av en ny Godkjenning etter Forskrift for miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Forrige godkjenning er fra Kommunelegen/helse må gjøre en godkjenning etter denne forskriften hvis bygget skal få endret bruk. Samme gjelder fra Brann- og eksplosjonsvernloven. Kommunen som er eier og barnehagemyndighet: - Skal etter Bhgloven 10 om godkjenning kommunen avgjør søknad om godkjenning etter en vurdering av bhg`s egnethet i forhold til formål og innhold jf. 1 og 2. Kommunen kan ved godkjenningen sette vilkår for driften med hensyn til antall barn, barnas alder og oppholdstid. Kommunens vedtak kan påklages til fylkesmannen Formål Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem Barnehagens innhold Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for barnas utvikling, livslange læring og aktive deltakelse i et demokratisk samfunn. Fra UDIR.no 10 i Ot. prp. nr. 72 ( ): «Dette stiller mange og varierte krav til barnehagens lokaler og uteområde. Som nevnt i merknadene til 2 tredje ledd, må lokaler, inventar og uteområder utformes på en måte som tar hensyn til små barns behov for kroppslige utfordringer og som fremmer lek, læring og omsorg.» Kommunen avgjør en søknad om godkjenning av en barnehage etter en vurdering av om barnehagen er egnet til å oppfylle kravene til formål og innhold i barnehageloven 1, 1a og 2, jf. barnehageloven 10 første ledd. Kravet til egnethet innebærer at kommunen må vurdere blant annet barnehagens inne- og utearealer, bemanningsplan, pedagogisk og administrativ ledelse og vedtekter. Kommunen kan avslå en søknad om godkjenning fordi barnehagen ikke er egnet etter 10, og i den forbindelse påpeke hvilke forhold som gjør at barnehagen ikke kan godkjennes. Kommunen kan også peke på hva som må endres for at barnehagen skal kunne vurderes som egnet senere. 10 (Ot.prp. nr. 72 ( ) side 112) står det følgende, "Dagens frie etableringsrett videreføres. Det betyr at barnehager som finnes egnet i forhold til formåls- og innholdsbestemmelsen har rett til godkjenning".

15 Mer fra Ot.prp.nr.72: Rett til godkjenning Virksomheter som har egnede lokaler og uteområder har i dag rett til å bli godkjent. Retten følger av barnehageloven 12 som lyder: Virksomheter som tilfredsstiller gjeldende krav til barnehage har rett til godkjenning. Den lovfestede retten til godkjenning innebærer at kommunen ikke kan sette andre vilkår for godkjenning enn de som følger av loven. Godkjente virksomheter skal være registrert i Enhetsregisteret. Bestemmelsen om rett til godkjenning er gitt for å sikre at virksomheter som tilfredsstiller kravene til lokaler og uteområder skal kunne få godkjenning som barnehage. Dette gir lik mulighet til etablering for private og kommunale utbyggere. Retten til godkjenning innebærer at så lenge kravene er oppfylt, har ikke kommunen ved sin vurdering av søknaden adgang til å legge vekt på det lokale behovet for barnehageplasser eller følgene for det eksisterende barnehagetilbudet i kommunen. Kommunen skal også vurdere en godkjenning etter Barnehagelovens 1 og 2 formål og innhold Engerdal Wenche Kjølvang Holdbak, Barnehagefaglig rådgiver

16 Innsendt: :17 Ref.nr: OCVARC Engerdal kommune Telefon: E-post: Hjemmeside: Offentlig høring - høringssvar Opplysninger om berørt part Svaret er fra: Privatperson Etternavn Danielsson Søndmør Adresse kopparleden 4257 E-postadresse karinedanielsson@yahoo.se Fornavn karin Henning Postnr Poststed Sømådalen Mobilnr Saken gjelder Saksnr. 2016/526 Høringssak Sømåda skole - kretsregulering grunnet redusert elevantall Høringssvar Vi ser att saken er kommet til ett punkt hvor barnetallet er for lavt til att det er ekonomisk forsvarbart og att miljøet er litt lite i forhold till både pedagoger og barn. Vi har nytt godt av å få ha våres barn på Sømådal skole og vill framheve att det er foreldrene som kjenner barna best og att staten betaler skjønnsmiddler til skolen med hensyn til lang skolevei. Dette bør gjøre att kommunen tenker sig grundig om ang barnfamiliers situasjon i utkanten av kommunen vår. (Dette gjeller ikke bare Sømådalen) Vi vet att kommunen ikke er pliktig til å stille med skyssordning for barnehagebarn, men at dette absolutt må vurderes. Det må utredes en løsning for direktetransport til de kommunale barnehagene fra de forskjellige utkantene i kommunen. Dette er viktig for å sikre fortsatt bosetting og familiemiljø i de små grendene. Vedlegg Her oppgir du ev. vedlegg som styrker/støtter høringssvaret. Type vedlegg Last opp vedlegg Ettersendes per post , Sem & Stenersen Prokom AS Side 1 av 1

17 Innsendt: :15 Ref.nr: HKIDTE Engerdal kommune Telefon: E-post: Hjemmeside: Offentlig høring - høringssvar Opplysninger om berørt part Svaret er fra: Privatperson Etternavn Johnsgård Adresse E-postadresse jonas@johnsgard.no Fornavn Jonas Postnr Poststed Sømådalen Mobilnr Saken gjelder Saksnr. 2016/526 Høringssak Sømåda skole - kretsregulering grunnet redusert elevantall Høringssvar Høringsuttalelse fra ungdom og unge foreldre i Sømådalen I Engerdal kommune er det et bredt politisk ønske om å beholde/ta vare på innbyggerne som bor i her, unngå fraflytting og, om mulig øke tilflyttingen/tilbakeflyttingen. Samlingslista skriver i sitt partiprogram at de vil: ta vare på de som bor her. skape bolyst, trivsel og utvikling i hele kommunen. Tilsvarende har Engerdal Arbeiderparti i sitt program at de vil: sikre et stabilt folketall, helst en økning, ved å ta hele kommunen i bruk. For oss i den yngre generasjonen som har bosatt oss, eller planlegger å bosette oss i Sømådalen er den lokale skolen et helt sentralt element. Vi består av tilflyttere og tilbakeflyttere. For de av oss som har vokst opp i Sømådalen, har noen av oss allerede flyttet hjem og etablert oss her med familie, noen står i startgropa for å ta over eller kjøpe gård i grenda, mens andre igjen er ute og studerer og har Sømådalen i bakhodet som et framtidig bosted. Felles for alle er at grendeskola har vært, og er, viktig for at det skal være attraktivt å bo her. Barnetallet er lavt i noen år, men prognosene for årene fremover er at tallet stabiliserer seg på det nivået det pleid å ligge på. Å legge ned skola nå, er et dårlig signal til de som nå etablerer seg her og for de som ønsker å komme tilbake etter endt utdanning. Vi ser tydelig at vi har et generasjonsskifte i grenda, noe som kanskje også speiles i hele kommunen? I tillegg til at dette er en generasjon som etablerer seg og får barn senere i livet enn tidligere generasjoner har gjort. Det er også verdt å merke seg at barnetallet i Sømådalen stabiliserer seg på et jevnt nivå, mens tallet for hele kommunen går dramatisk ned. Dette mener vi i høyeste grad er et argument for at man bør fortsette å satse på Sømådal skole. Det er ingen selvfølge at dette fortsetter dersom skola forsvinner. Vi mener også at det i den pågående saken om kommunestruktur kan være et dårlig sjakktrekk å legge ned en grendeskole. Dersom politikerne ønsker å bestå som egen kommune bør de tenke på hva slags signal de sender ut ved å fjerne et eksisterende tjenestetilbud. Selv om skoleruta er blitt lagt om er det fremdeles langt til EBUS for enkelte elever. Det er ikke gunstig for unger å sitte så mye daglig i en så stor periode av livet, som det tross alt vil bli dersom skola blir nedlagt. Dersom man i tillegg går noen år i barnehage på Drevsjø er det snakk om år med mellom 1,5-2 timer på buss hver dag. Dette er en drøy pendlervei, til og med for voksne. Vi er redd for at så mye busskjøring over tid kan få negative konsekvenser senere i livet. Særlig for de minste ungene i barnehage- og småkskolealder, som er i en fase av livet hvor man skal utvikle seg mye fysisk og motorisk. Vi er veldig glade for at formannskapet vedtok å utrede en modell om oppvekstsenter. Vi har sett at dette fungerer godt andre steder og håper dette også kan bli en løsning her. Dette vil også være svært positivt da vi vil få et helt annet barnehagetilbud enn vi har i grenda per i dag. Vi har sett at det er et politisk ønske om næringsutvikling og å ta vare på eksisterende næringsliv, men kan ikke se at dagens barnehagetilbud er forenlig med dette. Foreldre med barn i barnehagealder må i dag kjøre om lag 180 km per dag dersom de ønsker å ha sine barn i barnehagen. For de foreldrene som bor lengst nord i grenda er det 40 minutter å kjøre til Drevsjø, når man i tillegg regner med tiden det tar å levere og hente ungene i barnehagen, vil man måtte beregne å bruke godt over 3 timer hver dag på dette, noe som selvfølgelig går på bekostning av arbeidsdagen. Bussalternativet er blitt bedre for skoleunger, men dertil dårligere for barnehageunger etter at ruten ble lagt om. Det er ikke et alternativ å sende barn i 1-2 årsalderen med , Sem & Stenersen Prokom AS Side 1 av 2

18 Offentlig høring - høringssvar buss til barnehagen, når 2 timer av dagen går med til transport og barnet i tillegg må bytte buss på EBUS. Vi anser det derfor ikke som tilrettelagt for at småbarnsfamilier skal kunne bo og drive næring her. Med et oppvekstsenter vil foreldre kunne benytte seg av barnehagetilbudet mye tidligere enn de gjør i dag, noe vi anser som svært positivt for det lokale næringslivet. Kanskje kan man også besøke barnehagen på Drevsjø jevnlig slik at man også treffer andre jevnaldrende i kommunen. Skolen har jo allerede praktisert dette litt de siste årene, noe som har sett ut til å fungere bra. På den måten får man mulighet til å bli kjent med de man senere skal gå i klasse med og være en del av et større miljø, uten å måtte utsettes for lange kjøreturer hver dag hele oppveksten. Undertegnet: Renate Kristvik Isabell Andreassen Bye Sigurd Eggen Jonas S. Johnsgård Sofie K. Nystuen Sebastian J. Langsjøvold Kaja Joten Olai S. Johnsgård Kathrine Vorren Annine Joten Sunniva J. Langsjøvold Geir Erik Knutsen Per Inge Trøan Sømåen Vedlegg Her oppgir du ev. vedlegg som styrker/støtter høringssvaret. Type vedlegg Last opp vedlegg Ettersendes per post , Sem & Stenersen Prokom AS Side 2 av 2

19