Hattfjelldal kommune. Møtebok for. Utvalg: Formannskapet Møtested: Røssvatn Dato: Tidspunkt: 09:00. Side 1 av 34

Transkript

1 Side 1 av 34 Hattfjelldal kommune Møtebok for Utvalg: Formannskapet Møtested: Røssvatn Dato: Tidspunkt: 09:00 Medlemmer: AP Asgeir Almås (Ordfører) SV Bjørnar Hansen (varaordfører) SP Terje Daleng (representant) SP Harald Lie (representant) AP Ann-Elen Sæterstad Olsen (representant) Forfall: Vara: AP - Finn Ove Hofstad AP Helene Kroken Slettbakk (se sak 059/15) Fra administrasjonen møtte: Rådmann: Stian Skjærvik Av 5 medlemmer møtte 5 Totalt frammøtte: 5 Følgende saker ble behandlet: Sak nr. Sakstittel 055/15 Referatsaker 056/15 Klagebehandling av vedtak FS - 019/15 057/15 Høringsuttalelse til Ambulanseplan for Helgelandssykehuset HF 058/15 Regionalt barnevernsamarbeid 059/15 Bygging av Hattfjelldal Service- og næringsbygg - Fjellfolkets hus. 060/15 Høringsuttale - Eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk Underskrifter:

2 Side 2 av 34 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: DATO- 15/632 15/5173 Ann-Kristin N. Rustad Referatsaker Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /15 Vedtak Referater/meldinger tas til orientering Formannskapet Møtebehandling: Innstilling enstemmig vedtatt. FS-055/15 Vedtak: Referater/meldinger tas til orientering. Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune, Ann-Kristin N. Rustad Sekretær Refererte skriv og meldinger: Nr Dok.ID T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 15/4516 I Helgeland Kraft AS Pressemelding fra Helgeland Kraft Tord Lien til kraftverksåpning. 2 15/4213 I Avinor NTP - Lufthavnstruktur, Avinors rapport - høring. 3 15/4726 I IHR IHR Saksmappe regionrådsmøtet den /4712 I Fylkesmannen i 3. tildeling skjønnsmidler 2015 Nordland 5 15/4861 S Skjenkebevilling - Furuheim gård - utvidelse for en enkelt anledning 6 15/4977 S Skjenkebevilling - enkeltanledning- Hangarpub 7 15/4941 I Helgeland Kraft AS Pressemelding fra HK Ny nettløsning. 8 15/5203 I IHR v/ Langset, Arne Oppnevning av representanter til

3 OSO 9 15/5211 I Skatteetaten Kontrollrapport fra stedlig kontroll av skatteoppkreverfunksjonen i Hattfjelldal kommune 10 15/5224 I Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Side 3 av 34 Tilskudd til Hattfjelldal kommune, Støtte til oppfølgingsog losfunksjoner for ungdom /5242 S Skjenkebevilling til enkeltanledning 12 15/5607 I Vefsn kommune Mosjøen krisesenter - kontigent for medlemskommunene 2015

4 Side 4 av 34 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: GBNR-50/17 14/393 15/3253 Stian Skjærvik Klagebehandling av vedtak FS - 019/15 Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /15 Formannskapet /15 Rådmannens innstilling Klage på vedtak i formannskapssak 019/15 av tas ikke til følge. Vedtaket opprettholdes. Saken sendes for endelig behandling hos klageinstans som er Fylkesmannen i Nordland Formannskapet Møtebehandling: Saken utsatt FS-039/15 Vedtak: Saken utsatt Formannskapet Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-056/15 Vedtak: Klage på vedtak i formannskapssak 019/15 av tas ikke til følge. Vedtaket opprettholdes. Saken sendes for endelig behandling hos klageinstans som er Fylkesmannen i Nordland. Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune, Ann-Kristin N. Rustad sekretær

5 Side 5 av 34 Habilitet i forvaltningen: Politikere som deltok i 1. gangs behandling vil være inhabile til å behandle klagesaken. Videre er tidligere saksbehandler, Ragnhild Haugen, inhabil. Likeså avdelingsleder Bjarne Haugen pga. slektskap til tidligere saksbehandler. Derfor behandles klagesaken av rådmannen. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Ruth.PDF Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel kap Søknad om dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av plan- og bygningsloven Kart Kulturminnefaglig uttalelse_ Søknad om fradeling av parsell, gnr 50 bnr. 17, Hattfjelldal kommune.pdf Uttalelse - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel.pdf G50 B22 Målebrev, Elvebakk.pdf Bilde 1.pdf Bilder 2.pdf Bilder 3.pdf Kartskisse.pdf Hjemmelsgrunnlag: Forvaltningsloven fvl. Plan- og bygningsloven - pbl. Kommuneplanens arealdel vedtatt LOV LOV KS-041/2013 Vedtak FS-019/15 av : Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, kap om fradeling av parsell på 0,6 dekar avslås. Dette fordi arealet ligger nærmere enn 60 meter fra elva Krutåga, og hensynet i planens formålsbestemmelser vil bli vesentlig tilsidesatt, jf. pbl Behandling av klager: Både innvilgelse og avslag på søknad om dispensasjon kan påklages av parter og andre med rettslig klageinteresse etter Forvaltningslovens regler om enkeltvedtak, jf. pbl. 1-9 og fvl. 28. Når kommunens vedtak blir påklaget, skal formannskapet i Hattfjelldal vurdere om klagen tas til følge eller om vedtaket opprettholdes, jf. fvl. 33. Dersom vedtaket opprettholdes, skal saken sendes over til klageinstansen, Fylkesmannen, for endelig klagebehandling. Dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger, skal Fylkesmannen avvise saken, jfr. dog fvl. 31. Fylkesmannen er ikke bundet av at underinstansen (her formannskapet) har ansett vilkårene for å foreligge, jf. fvl. 34 første ledd. Kommunens vedtak kan stadfestes, omgjøres eller vedtaket kan oppheves slik at saken sendes tilbake til kommunen for ny behandling, jf. fvl. 34 siste ledd. Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages, jf. fvl. 28 tredje ledd. Bakgrunn for klagen: Ruth Pfeifer fremmet den søknad om fradeling av et areal fra sin eiendom Elvestad gnr 50 bnr 17 i Hattfjelldal, som skulle tillegges en fritidseiendom som eies av Per Fjellstad. Det søkes samtidig om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel.

6 Side 6 av 34 Bakgrunnen for søknaden er at eier (heretter Pfeifer) ønsker omtalte areal overført/solgt til erverver (heretter Fjellstad) fordi han, ifølge Pfeifer, har rasert hele skråningen mot elva og hugget alle trærne. Pfeifer ønsker ikke å politianmelde for naboskapets skyld, men ønsker heller ikke å være eier av skrenten, da hun mener det nå er større fare for utgraving fra elva eller ras. Det beskrives også konflikter mellom partene på grunn av en platt som er satt opp utenfor eiendomsgrensen til gnr 50 bnr 22, av Fjellstad. Dette var også gjort uten tillatelse fra Pfeifer. Når det gjelder omtalte hogst, anslo saksbehandler, etter befaring, at det dreier seg om mellom fire og fem trær som ble hogd i nevnte skrent. Antall meter elvebredd som er hogd ut er ca. 30 meter. Skråning kan være en gammel elvebakke, og en naturlig flomvei for Krutåga ved eventuell storflom. Nåværende grense mot Krutåga går noen få meter sør for nevnte skrent. Det er snakk om et areal på ca. 240m² som blir aktivt brukt av Fjellstad. Ved fradeling av parsell på ca. 240m² vil eiendomsgrensen for gnr 50 bnr 22 mot Krutåga bli mer naturlig ut fra de faktiske forhold i terrenget. Saken ble sendt på høring Det opplyses at parsellen ligger i LNFR-område sone 2, nærmere enn 60 meter fra vassdrag. Eiendommen Elvestad deles av RV 73 hvor det på den nordre delen er fradelt fem fritidseiendommer og ett feste. Det ble ikke gitt høringsuttalelser av betydning for saken. I møte den i sak FS-019/15 ble søknaden avslått. Kommunen viser til at arealet er nærmere enn 60 meter fra elva Krutåga og hensynet til planens formålsbestemmelser vil bli vesentlig tilsidesatt. I brev av ble vedtaket påklaget av søker. Her redegjøres det for konfrontasjonen mellom Pfeifer og Fjellstad, samt om avtalen de har seg imellom angående kjøp av areal istedenfor politianmeldelse. Det klages på at Pfeifer ikke ble varslet i forkant av befaringen og at tidspunktet for befaringer var ugunstig med tanke på snøforhold. Saksbehandler har også tatt med grenseforhold mellom gnr 50 bnr 22 og 23 i befatningen, som klager mener overhodet ikke angår saken. Etter klagers syn omhandler del i kommuneplanens arealdel kun om tillatelse til byggeaktivitet, samt fradeling av områder til dette formål. Det er ikke søkt om byggetillatelse og søker mener at dette aldri vil bli aktuelt. Følgelig mener klager at fradelingen ikke vil være et avvik fra kommuneplanens arealdel: «Skulle hensynet til «kommunens ansvar for å ta vare på og sikre allmenhetens tilgjengelighet og ferdsel i strandsonen» ha forankring i virkeligheten, savnes henvisning til dokumenterbare ringvirkninger av dette iht til sakens kjerne; et rent juridisk eierskifte mellom to parter.» Sitat fra klagers brev. Klager mener også at dannelsen av presedens for senere disposisjoner ikke er opplagt. Vurdering Klagen har kommet innen fristen. Det foreligger ingen nye opplysninger som anses å ha betydning for sakens utfall. Klager har kritisert saksbehandlers manglende varsling i forkant av befaringen og henviser til forvaltningslovens 15. Tidligere saksbehandler viser til gjentatte forsøk på å opprette kontakt uten hell. Saksbehandler anser at fravær av snø eller grunneiers tilstedeværelse under befaringen ikke ville endret bilde av hogstarealet i vesentlig grad. Viser til 17 i forvaltningsloven om plikt til å påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Når det gjelder grenseforholdet mellom gnr 50 bnr 22 og 23 ble det kommentert under møtebehandlingen at dette ikke hadde noe med saken å gjøre. Forholdet er ikke tatt med i den politiske vurderingen. Pfeifer sier i telefonsamtale med tidligere saksbehandler at skrenten ble hugget ut våren 2013 og at saken derfor bør behandles etter den arealplanen som forelå på dette tidspunkt. Saksbehandler anser at søknaden skal behandles etter den plan som foreligger ved

7 søknadstidspunktet, den , altså etter kommuneplanens arealdel vedtatt , KS-041/13. Side 7 av 34 Når det gjelder bestemmelsen i kommuneplanens arealdel kap påpeker klager at teksten kan tolkes som forbud mot fradeling til oppføring av fritidsbebyggelse. Planen inneholder henvisninger som skal brukes som grunnlag for tolking: I lov om plan- og byggesaksbehandling 1-8 står det om forbudet mot tiltak i 100-metersbeltet langs sjø og vassdrag. Her står det at andre tiltak etter 1-6 enn fasadeendringer kan ikke settes i verk nærmere enn 100 meter fra strandlinjen. Med tiltak etter PBL 1-6 menes oppføring, riving, endring, herunder fasadeendringer, endret bruk og andre tiltak knyttet til bygninger, konstruksjoner og anlegg, samt terrenginngrep og opprettelse og endring av eiendom, jf første ledd bokstav a til m. Som tiltak regnes også annen virksomhet og endring av arealbruk som vil være i strid med arealformål, planbestemmelser og hensynssoner. Det har i klagen ikke framkommet ny relevant informasjon som tilsier at søknaden burde innvilges. Det anses som en ikke-sak for kommunen når bakgrunn for søknad er privatrettslige konflikter, og saken burde egentlig vært avvist. Administrative og økonomiske konsekvenser: Innvilgelse vil føre til dannelse av presedens ved lignende saker. Konklusjon/anbefaling: Se rådmannens innstilling. Stian Skjærvik rådmann

8 Side 8 av 34 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FA-H11, TI-&13 15/538 15/4544 Britt Blaunfeldt Petersen Høringsuttalelse til Ambulanseplan for Helgelandssykehuset HF Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /15 Råd for eldre og funksjonshemmede Kommunestyret Rådmannens innstilling Hattfjelldal kommune aksepterer ikke Helgelandssykehuset sitt forslag om å legge ned ambulansebilen i Hattfjelldal. Nedlegging av ambulansen i kommunen gjør den akuttmedisinske beredskapen klart dårligere i Hattfjelldal, men også i Grane. Endringen vil også gi negative ringvirkninger til andre nabokommuner. Fjerning av ambulansen vil gi flere samtidlighetskonflikter. Kommunens pasienter vil få et klart dårligere tilbud. Samfunnsøkonomisk vil det ikke bli noen besparelse når man tar i betraktning sannsynligheten for redusert/manglende behandling og derav økte skader/komplikasjoner for pasienter. Hattfjelldal kommune har etablert ØHD plass i kommunal regi ved sykeheimen. Den lokale ØHD-plassen avlaster sykehuset fra en del innleggelser. Sykehuset sparer dermed utgifter på det kommunale tilbudet. ØHD-tilbudet krever en stabil og god ambulansetjeneste. Miljøgevinsten vil ved en flytting av ambulansen ut av kommunen være negativ. Det vil bli økte CO2 utslipp pga. lengre transporter, både til henting og levering av pasienter. Kommunestyret ønsker å påpeke at plandokumentet inneholder åpenbare feil. F.eks. er responstid definert som kjøretid, dette er feil og må rettes opp. Krav om maks responstid for akutte turer vil ikke overholdes. Verken for sentrumsområdet eller særlig for bygdene utenfor sentrum. Responstiden for akuttoppdrag må ta vei- og værforhold i betraktning, dette må rettes opp. Ambulanseplanen bærer klart preg av å være kortsiktig og ikke fremtidsrettet, og er heller ikke i takt med planene for utviklingen av Helgelandssykehuset. Hattfjelldal kommune vil ikke akseptere at ambulansen flyttes ut fra kommunen, med konsekvens at kommunens innbyggere skal tilbys ambulanse fra Trofors. Hattfjelldal kommune krever at dagens tilbud opprettholdes Formannskapet Møtebehandling: Rådmannens innstilling vedtatt med følgende tilføyelser i kulepunkt 6: «hvor lengste kjøreavstand fra Trofors til ytterpunkt i Hattfjelldal er 90 km».

9 Side 9 av 34 FS-057/15 Innstilling: Hattfjelldal kommune aksepterer ikke Helgelandssykehuset sitt forslag om å legge ned ambulansebilen i Hattfjelldal. Nedlegging av ambulansen i kommunen gjør den akuttmedisinske beredskapen klart dårligere i Hattfjelldal, men også i Grane. Endringen vil også gi negative ringvirkninger til andre nabokommuner. Fjerning av ambulansen vil gi flere samtidlighetskonflikter. Kommunens pasienter vil få et klart dårligere tilbud. Samfunnsøkonomisk vil det ikke bli noen besparelse når man tar i betraktning sannsynligheten for redusert/manglende behandling og derav økte skader/komplikasjoner for pasienter. Hattfjelldal kommune har etablert ØHD plass i kommunal regi ved sykeheimen. Den lokale ØHD-plassen avlaster sykehuset fra en del innleggelser. Sykehuset sparer dermed utgifter på det kommunale tilbudet. ØHD-tilbudet krever en stabil og god ambulansetjeneste. Miljøgevinsten vil ved en flytting av ambulansen ut av kommunen være negativ. Det vil bli økte CO2 utslipp pga. lengre transporter, både til henting og levering av pasienter. Kommunestyret ønsker å påpeke at plandokumentet inneholder åpenbare feil. F.eks. er responstid definert som kjøretid, dette er feil og må rettes opp. Krav om maks responstid for akutte turer vil ikke overholdes. Verken for sentrumsområdet eller særlig for bygdene utenfor sentrum, hvor lengste kjøreavstand fra Trofors til ytterpunkt i Hattfjelldal er 90 km. Responstiden for akuttoppdrag må ta vei- og værforhold i betraktning, dette må rettes opp. Ambulanseplanen bærer klart preg av å være kortsiktig og ikke fremtidsrettet, og er heller ikke i takt med planene for utviklingen av Helgelandssykehuset. Hattfjelldal kommune vil ikke akseptere at ambulansen flyttes ut fra kommunen, med konsekvens at kommunens innbyggere skal tilbys ambulanse fra Trofors. Hattfjelldal kommune krever at dagens tilbud opprettholdes.

10 Side 10 av 34 Habilitet i forvaltningen: Det er ikke noen kjent administrativ innhabilitet. Saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I Helgelandssykehuset Sandnessjøen Invitasjon til høring i forbindelse med revisjon av ambulanseplan for Helgelandssykehuset 2 U Helgelandssykehuset Sandnessjøen Invitasjon til høring i forbindelse med revisjon av ambulanseplan for Helgelandssykehuset, 3 I Helgelandssykehuset Sandnessjøen ønske om ytterligere informasjon Tillegg høring ambulanseplan Oppsummering av saken: Det er sendt ut invitasjon til høring i forbindelse med revisjon av ambulanseplan for Helgelandssykehuset. Høringsfrist 1. oktober I utkast til planen står det at Helgelandssykehuset skal organiseres slik at flertallet av befolkningen innen rimelig tid kan nås med bil- eller båtambulanse med høy faglig kompetanse. Helgelandssykehuset ønsker å legge ned ambulansebilen i Hattfjelldal, slik at Grane og Hattfjelldal skal få en felles ambulanse stasjonert på Trofors. Saksopplysninger: Det er sendt ut invitasjon til høring i forbindelse med revisjon av ambulanseplan for Helgelandssykehuset. Høringsfrist 1. oktober I utkast til planen står det at Helgelandssykehuset skal organiseres slik at flertallet av befolkningen innen rimelig tid kan nås med bil- eller båtambulanse med høy faglig kompetanse. Helgelandssykehuset ønsker å legge ned ambulansebilen i Hattfjelldal og at Grane og Hattfjelldal skal få en felles ambulanse stasjonert på Trofors. Helgelandssykehuset ønsker at høringssvarene vil si om faktagrunnlaget er riktig? Er det noe som bør korrigeres eller presiseres? Finnes det uklare formuleringer eller upresise konklusjoner som bør forklares eller utdypes? Synspunkter på forslaget til struktur på ambulansetjenesten? Litt historikk: For 20 år siden da medisinsk faglig rådgivere begynte i Hattfjelldal hadde vi en enmannsbetjent privat ambulanse i Hattfjelldal og i Grane kommune hadde de en Volvo stasjonsvogn der man kunde legge ned setet bak for å kunne transportere pasienten og legen i. Den opplæringen som ambulansepersonellet hadde då var meget begrenset/ sparsom. Siden dess har Helgelandssykehuset tatt over ambulansetjenesten. Ambulansene er blitt tomannsbetjent og det kom ambulanse også til Grane likevel som det var i Hattfjelldal. Det er stilt krav om kompetanse og forsvarlighet. Det er gjennomført kompetanseøkning og satt krav om at begge ambulansepersonellene i ambulansen skal være autorisert helsepersonell/ autorisasjon som ambulansearbeider samt inneha førerkort for kjøretøyklassen og kompetansebevis for førere av utrykningskjøretøy. Dette har blitt en fantastisk flott tjeneste som bidrar godt til den akuttmedisinske beredskapen i kommunen vår. I utkast til ambulanseplan står det nevnt First responder men ikke hva dette innebærer. Etter telefonkontakt med AMK sentralen i Sandnessjøen får vi opplyst at dette vil være frivillige som vil bli opplært til å kunne bruke helautomatisk defibrillator og eks gi surstoff. De vill ikke ha eller kunne gi noen medisiner. Viser til utredning av Helgelandssykehuset Hattfjelldal kommune støtter i sitt tidligere høringsnotat et felles robust sykehus på Helgeland som skal kunne gi faglig gode tjenester til befolkningen i generasjoner som kommer. I denne utredningen var det en forutsetting at de prehospitale tjenestene skulle styrkes da sykehuset skulle sentraliseres. I utkast til ambulanseplan er det bare tatt hensyn til dagens ambulansesituasjon, dette til trass for at denne

11 Side 11 av 34 skal gjelde fra og at det går mot en sentralisering av Helgelandssykehuset til et sykehus på Helgeland. I 2014 hadde Hattfjelldal ambulanse 84 akuttoppdrag, 155 hasteoppdrag og 52 transporter, disse tallene ligger ganske likt med Grane ambulansen. Eks. hadde Sømna ambulansen 81 akuttoppdrag. Hattfjelldal, Grane og Sømna har nærmest like mange akutte ambulanse turer, trass dette er det i utkastet til ambulanseplanen foreslått å beholde ambulansen på Sømna mens Grane og Hattfjelldal skal bli redusert til en ambulanse. I utkast til ambulanseplan står det ikke noe om samtidlighetskonflikter i Grane og Hattfjelldal. Det er i brev bedt om informasjon gjeldende antall slike. Legene som deltar i vakt i kommunene vet og husker mange/ flere samtidlighetskonflikter dvs. der det var behov for mer enn en ambulanse til akutte pasienter i samme tidsrom. Samhandlingsreformen legger opp til at pasienter skal få den hjelp de trenger nærmest der de bor. Pasientene skrives ut tidligere og sykere fra sykehus til kommunene. En ØHD plass i kommunal regi er ment å kunne avlaste sykehuset fra en del innleggelser. Hattfjelldal kommune har fra etablert og satt i drift ØHD plass på sykeheimen her. Frem til d.d. er det behandlet 9 pasienter med sammen 20 døgn på vår ØHD plass. Hattfjelldal kommune er den nest største kommunen på Helgeland med et areal på km2. Kommunen har en befolkning på 1533 innbyggere og som bor nokså spredt. I tillegg er det mange hyttefolk i kommunen. I Hattfjelldal er veg standarden dårlig (smale og svingete veier) og i tillegg kan vi regne med vinterforhold inntil 7 måneder per år. Befolkningen bor spredd bygd i hele kommunen, ca 700 bor i sentrum. I utkastet til plan står det at 90 % av befolkningen i grisgrendte strøk skal nås innen 25 minutter ved akuttoppdrag (responstid). Responstid er definert fra når AMK varsler ambulansen til de er fremme hos pasienten. Kjøretid fra Trofors til Hattfjelldal sentrum står angitt til 30 minutter normalt men at denne kan reduseres betraktelig ved akutte hendelser. Arbor A/S sponplate fabrikk er den største bedriften i Hattfjelldal kommune. I tillegg er det mange småbedrifter og gardsbruk. Gjennom Hattfjelldal kommune går det Fylkesveier med tung trafikk. I tillegg har Hattfjelldal kommune et stort kommunalt asylmottak med inntil 210 beboere. Dette gjør det ekstra viktig med en god akutt medisinsk beredskap. Hattfjelldal og Grane kommune har i mange år hatt et veletablert interkommunalt legevaktssamarbeid. Samarbeidet er slik at det finnes èn legevaktslege annen hver dag i Grane og èn legevaktslege annen hver dag i Hattfjelldal. Kommunene har også i mange år hatt et meget godt samarbeid mellom legetjenesten og ambulansetjenesten. Dette for at man skal være et team med godt kjennskap til hverandre og for at en sammen skal kunne tilby faglig gode akuttmedisinske tjenester til pasientene. Bla. arrangerer legekontoret felles årlige katastrofeøvinger samt har felles AHLR (avansert hjertelungeredding) øvelser hver 5. uke. Tilbakemeldingen fra fagpersonell på Helgelandssykehuset er at kommunen pre-hospitalt i primærhelsetjenesten gjør et meget godt faglig arbeide med å stabilisere og behandle pasientene før og under transport til sykehus. Hattfjelldal kommune planlegger å bygge en ny ambulansestasjon i et nytt servicebygg med moderne fasiliteter tilpasset Helseforetakets behov. Dette bygget skal stå klart høsten Fire av de seks fast ansatte ambulansepersonellet i Hattfjelldal bor fast i kommunen og to av fire bor på ambulanse stasjon. I utkast til ambulanseplan er det beskrevet fokus på CO2 utslipp. Det er et mål for sykehusets pre-hospitale tjenester om å minske CO2 utslippet.

12 Side 12 av 34 Samhandlingsreformen: Samhandlingsreformen legger opp til at pasienter skal få den hjelp de trenger nærmest der de bor. Dette må også gjelde for distrikts Norge. Det skal ikke bare gjelde folk som bor i byene/ store tettsteder! Å legge ned Hattfjelldal ambulansen vil være stikk i strid med intensjonen i reformen. Pasientene skrives nå ut tidligere og er sykere når de sendes til kommunene. En ØHD plass i kommunal regi er ment å kunne avlaste sykehuset fra en del innleggelser. Hattfjelldal kommune har fra etablert og satt i drift ØHD plass på sykeheimen her. Dvs. at det behandles dårligere pasienter på sykeheimen sammenlignet med tidligere, og det vil da oftere være behov for ambulansetransport av pasienter til og fra denne. Det vises også til utredning av Helgelandssykehuset Hattfjelldal kommune støtter i sitt høringsnotat et felles robust sykehus på Helgeland som skal kunne gi faglig gode tjenester til befolkningen i generasjoner som kommer. I denne utredningen var det en forutsetting at de prehospitale tjenestene skulle styrkes da sykehuset skulle sentraliseres. I utkastet til ambulanseplan så er det bare tatt hensyn til dagens ambulansesituasjon, ikke fremtiden, dette til tross for at planen skal gjelde frem til 2025, og at det går mot en sentralisering av Helgelands-sykehuset med et sykehus på Helgeland. Nedlegging av ambulansen i Hattfjelldal vil være stikk i strid med intensjonene om å styrke de pre-hospitale tjenestene! I tillegg vil den akuttmedisinske beredskapen i kommunen vår svekkes, men den vil også svekkes i nabokommunene våre! Responstid: I utkastet til ambulanseplan står det at responstid for akuttoppdrag skal være innenfor 25 min for akuttoppdrag. Mer enn 90 % av befolkningen i grisgrendte strøk skal nås innen denne tiden. Dette står også angitt i St.m. nr 43 ( ). I utkast til ambulanseplan er «responstid» definert som «kjøretid». Dette er klart feil! Det er stor forskjell mellom responstid som er definert fra når AMK varsler ambulansen til at denne er fremme hos pasienten. Kjøretid er tiden det tar å kjøre fra punkt A til punkt B. Dvs. «kjøretid» tar ikke hensyn til den tiden som går fra personellet blir varslet til de begynner å kjøre. Videre står det at normal kjøretid fra Trofors til Hattfjelldal er 30 min., men at den kan reduseres betraktelig ved akutte hendelser. Det er svært lite reelt at tidskravene kan overholdes når man tar hensyn til av riksveien har en ÅDT (ant. kjøretøy i gj.snitt pr døgn) på ca 800, med svært mye trailertrafikk, smale svingete veier og 8-9 mnd vinterføre av ulik art. Korrigerer man for at det, er planen direkte misvisende på dette punktet. Forslaget om at en «First responder» skal være et avbøtende tiltak for manglende ambulanse, betraktes å være useriøst. Slikt tilbud må ikke tillates å tas inn som del av de pre-hospitale tjenestene. Legevakt: Hattfjelldal og Grane kommune har gjennom mange år et vel etablert interkommunalt legevaktssamarbeid. Dvs. at det finnes en legevaktslege annen hver dag i Grane og en legevaktslege annen hver dag i Hattfjelldal. Da er det ekstra viktig at det finnes en ambulanse i hver av våre kommuner da legevakstlegen kun er i èn av våre kommunene utenom kontortid. Beredskap: Hattfjelldal, Grane og Sømna har nærmest like mange akutte ambulanse turer. Tross dette er det i utkastet til ambulanseplanen foreslått å beholde ambulansen på Sømna, mens Grane og Hattfjelldal skal bli redusert til en ambulanse. På Helgeland er det Hattfjelldal sine innbyggere som kommer aller dårligst ut med en slik omlegging. Dette vil gi negative ringvirkninger til nabokommunene våre.

13 Side 13 av 34 Samtidlighetskonflikter: Dersom Grane og Hattfjelldal bare har en ambulansebil på Trofors vil det bli flere samtidlighetskonflikter pga lengre reisetid til pasientene. Dersom denne endringen gjennomføres vil dette også svekke ambulansetjenesten og den pre-hospitale beredskapen i våre nabokommuner, fremfor alt Grane og Vefsn men også Hemnes kommune som vi har hatt en del akutte turer til. Planen beskriver også bruk av helikopter. Helikopter er svært ømfintlig for værforhold og kan kun regnes som et supplement til ambulansetjenesten, og ikke som erstatning for ambulanse. I kommunens «Katastrofeplan Helse» er katastrofe definert som > 1 hardt skadd pasient. Dersom kommunen ikke har ambulanse lokalisert i kommunen, vil katastrofe inntre allerede dersom det er 1 hardt skadd person. For pasienter som er i kommunen, eller bor i Hattfjelldal, og som får en apoplexi (hjerneslag) vil disse komme meget dårligere ut når responstiden øker, slik den vil gjøre med en ambulanse plassert på Trofors. Det er et nokså smalt vindu på 3 timer fra pasienten får sine symptom, til pasienten må være på sykehus for å få trombolyse (blodfortynnende reddende behandling). Våre pasienter vil da risikere at de kommer for seint til denne behandlingen og dermed pådrar seg skade som kanskje leder til at de får et livslangt behov for tjenester og en dårlig livskvalitet. Her må man altså se på den samfunns medisinske totalkostnaden, dvs. ikke bare på hva Helgelandssykehuset kan spare på å legge ned en ambulanse i Hattfjelldal, uten å vurdere verdien av god helse, gode leveår og minsket hjelpebehov. Rekruttering: I Hattfjelldal er det ikke noen rekrutteringsproblem til ambulansetjenesten. Fire av de seks fast ansatte ambulansepersonellet i Hattfjelldal bor fast i her og en av fire bor på ambulanse stasjon. Legetjenesten og ambulansetjenesten i Hattfjelldal har et godt innarbeidet samarbeide over mange år. Dette er veldig viktig å videreføre. CO2 utslipp: CO2 utslippet vil høyst sannsynlig øke da det blir lengre transporter til våre pasienter i Hattfjelldal fra Grane jamført med om det fortsatt var stasjonert en ambulanse i Hattfjelldal. Dette gjelder pasienter som skal transporteres fra heimen til legekontoret for undersøkning og for innleggelse på ØHD plass her. Høringsuttalelsen er sendt Rådet for eldre og funksjonshemmede for uttalelse innen saksbehandling i kommunestyret. Administrative og økonomiske konsekvenser: Ingen. Kontering: Ingen. Konklusjon/anbefaling: Vi kan faglig og administrativ ikke forstå eller akseptere Helgelandssykehuset sitt forslag om å legge ned ambulansebilen i Hattfjelldal. Dette forslaget vil gjøre den akuttmedisinske beredskapen klart dårligere både i Grane og i Hattfjelldal og dette vil også gi ringvirkninger til de andre nabokommunene våre. Det vil bli flere samtidlighetskonflikter, våre pasienter i Hattfjelldal vil få et klart dårligere tilbud. Samfunnsøkonomisk vil det neppe bli noen besparelse om vi veier inn sparte og gode leveår. Responstiden i grisgrendte strøk for akutte turer vil ikke overholdes. Det vil bli et økt CO2 utslipp pga. lengre transporter, både til henting og levering av pasienter.

14 Side 14 av 34 Det er åpenbare feil i utkast til ambulanseplan eks. responstid versus kjøretid og at det faktisk vil det bli at 100 % av Hattfjelldals sin befolkning ikke vill nås innen 25 min responstid. Det vil være veldig lett å rasere et godt tilbud men mye vanskeligere å bygge om et slikt igjen. Planen bærer et klart preg av å være kortsiktig og ikke fremtidsrettet og inneholder klare feil i tillegg. Britt Blaunfeldt Petersen kommuneoverlege

15 Side 15 av 34 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FA-F40 13/321 15/5780 Anne-Margrethe Simonsen Regionalt barnevernsamarbeid Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /15 Kommunestyret Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret i Hattfjelldal tar utredningen/prosjektrapporten vedrørende interkommunalt barnevern til orientering. 2. Hattfjelldal kommunestyre slutter seg til videre utredning om regionalt barnevernsamarbeid med fokus på følgende områder: Rekruttering av fosterhjem og beredskapshjem Oppfølging av ungdom / botilbud med oppfølging Felles tilsynsførerordning Veiledning til marginaliserte familier/familier i risiko Felles kunnskaps- og kompetanseutvikling 3. Utredningsarbeidet organiseres som et prosjekt. Hemnes kommune har fortsatt ansvar for prosjektledelsen. Rådmennene i deltakerkommunene utgjør styringsgruppen. 4. Prosjektet finansieres med at hver kommune bidrar med kr ,- + kr 1,- pr innbygger. 5. Rødøy kommune inviteres til å delta i prosjektet Formannskapet Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-058/15 Vedtak: 1. Kommunestyret i Hattfjelldal tar utredningen/prosjektrapporten vedrørende interkommunalt barnevern til orientering. 2. Hattfjelldal kommunestyre slutter seg til videre utredning om regionalt barnevernsamarbeid med fokus på følgende områder: Rekruttering av fosterhjem og beredskapshjem Oppfølging av ungdom / botilbud med oppfølging Felles tilsynsførerordning Veiledning til marginaliserte familier/familier i risiko Felles kunnskaps- og kompetanseutvikling

16 3. Utredningsarbeidet organiseres som et prosjekt. Hemnes kommune har fortsatt ansvar for prosjektledelsen. Rådmennene i deltakerkommunene utgjør styringsgruppen. Side 16 av Prosjektet finansieres med at hver kommune bidrar med kr ,- + kr 1,- pr innbygger. 5. Rødøy kommune inviteres til å delta i prosjektet.

17 Side 17 av 34 Habilitet i forvaltningen: Det er ingen administrativ inhabilitet. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Utredning interkomm.barnevern 17_07_15.pdf Utredning interkomm.barnevern kortversj 17_07_15.pdf Referat telefonmøte med styringsgruppa interkommunalt barnevernsamarbeid Oppsummering av saken: Hemnes kommune har utarbeidet et felles saksframlegg som vil bli behandlet av kommunestyrene i de sju involverte kommunene Vefsn, Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Rana, Lurøy og Nesna. Saksframlegget gjør rede for bakgrunn, status og forslag til videre regionalt barnevernsamarbeid. Saksopplysninger: Nedenfor følger saksutredningen slik denne er utformet av prosjektmedarbeider i Hemnes kommune. Bakgrunn for saken: I 2013 ba kommunestyrene i Lurøy, Nesna, Rana, Hattfjelldal og Hemnes om å få utredet mulighetene for et samarbeid innenfor barneverntjenesten i nevnte kommuner. Noe senere vedtok også Grane og Vefsn å slutte seg til utredningsarbeidet. Hemnes kommune fikk ansvaret for å koordinere utredningsarbeidet. Utredningsarbeidet fikk støtte, gjennom skjønnsmidler, fra fylkesmannen. Arbeidet har tatt noe lenger tid enn forutsatt. Dette har to årsaker. For det første har det vært en utfordring å fått engasjert en kompetent prosjektleder, og for det andre måtte prosjektet delvis skifte kurs underveis dette på grunn av nye premisser som ble lagt i forbindelse med kommunestrukturarbeidet. Saksutredning: Organisering Arbeidet er blitt organisert som et prosjekt. Styringsgruppen har vært rådmennene i deltakerkommunene. Barnevernlederne i kommunene har vært referansegruppe. Det ble opprettet en prosjektgruppe, som hadde ansvar for fremdrift og innhold. Denne gruppen besto av: kommunalsjef John-Arvid Heggen Vefsn, barnevernleder Ingeborg Herset Nesna, seksjonsleder Ann-Marit Tverrå Rana og ass.rådmann Rolf Fjellestad Hemnes. Prosjektleder-/ sekretær har siden september 2014 vært Synnøve Ødegård Hemnes. Hun har bl.a. arbeidet flere år i barnevernet i Hemnes. Det siste året har hun vært engasjert som kommuneplanlegger i Hemnes. Styringsgruppa har hatt tre møter. Referansegruppa har vært samlet fire ganger. Prosjektgruppa har hatt flere møter underveis. Om arbeidet I den første delen av prosjektarbeidet var arbeidet rettet mot å få vurdert muligheten for å få til et vertskommunesamarbeid innenfor barnevernet. Hovedtanken her var å etablere to vertskommuner, med Rana og Vefsn som vertskommuner. I dette lå også tanken om å utvikle et tett samarbeid mellom de to vertskommunene. Da arbeidet med kommunereformen ble intensivert sommeren og høsten 2014 kom det tydelige signaler både fra departementshold og fylkesmannen at det ikke var noe ønske om å satse på, eller utvikle kommunesamarbeid rundt vertskommunetenkningen. Styringsgruppa vedtok så i november å justere mandatet/oppdraget til prosjektgruppa. Det ble bestemt at prosjektgruppa nå skulle utrede forslag til mulige

18 Side 18 av 34 samarbeidsløsninger innenfor ulike funksjoner/oppgaveområder av barnevernet. Tanken om et mulig vertskommunesamarbeid ble lagt helt til side. Prosjektgruppen utformet, med bakgrunn i det nye mandatet fra styringsgruppen, en bestilling til referansegruppen (barnevernlederne i deltakerkommunene). Utredingen, bestillingen, handlet om følgende områder: Rekruttering av fosterhjem og beredskapshjem Oppfølging av ungdom / botilbud med oppfølging Felles tilsynsførerordning Veiledning til marginaliserte familier / familier i risiko Felles kunnskaps- og kompetanseutvikling De fleste kommuner har et samarbeidsbehov, men graden av og behovet for, vil variere. Hver kommune må vurdere sine behov. Å delta i samarbeid betyr ikke at alle kommunene må samarbeide på alle områder. Det må avklares hvilke kommuner som har behov for hva, og legge opp samarbeid ut fra slike vurderinger. Oppsummering av tilbakemeldingene fra barnevernet (barnevernlederne) i de ulike kommunene er at det er både behov og ønske om et mer strukturert samarbeid på nevnte områder. Ikke alle kommunene signaliserer at de har behov for utvidet samarbeid på alle fem områdene, men alle har behov for noe. Kort oppsummering om de aktuelle områdene/funksjonene: Rekruttering av fosterhjem og beredskapshjem Barneverntjenestene opplever store rekrutteringsutfordringer når det gjelder foster- og beredskapshjem. Barnevernet må benytte seg av fosterhjem over hele landet. Dette gir høye kostnader med tanke på oppfølging og samvær med biologisk familie. I tillegg er det lang ventetid før fosterhjem tildeles. Et samarbeid mellom kommunene kan være med på å bidra til en bedre rekrutterings- og driftsituasjon. Det er store forskjeller i forsterkningspraksis og økonomiske rammevilkår for fosterhjemmene. De fleste kommuner mangler omforente kriterier for forsterkning og klare retningslinjer for økonomisk godtgjøring, og avgjørelsene er i stor grad overlatt saksbehandlers faglige skjønn, hjemmenes forhandlingsevne og kommunenes årlige budsjett. Et samarbeid om fosterhjem og beredskapshjem vil kunne bidra til at hjemmenes rammevilkår blir mer like, forutsigbare og i større grad tilknyttet barns behov. Det etableres en base som kan serve alle fosterhjemmene. Det bygges opp veiledningskompetanse og veiledning tilbys etter behov. Oppfølging ungdom/ botilbud med oppfølging Flere kommuner har behov for forsterket botilbud og akutte plasseringer. Det er jevnlig et antall ungdommer som har behov for oppfølging fra hjelpeapparatet på grunn av dårlig boevne og problematikk i forhold til rus og psykiske vansker. Det er også behov for boliger som kan nyttes til ettervernstiltak for unge som har vært under omsorg av barneverntjenesten. Samarbeidsfunksjonen vil ligge i at kommunene kan søke samarbeid med Rana, som har planlagt 14 boenheter klar høsten 2016, og med utvidelsesmuligheter på tomten. Forespørsler må knyttes til enkeltsaker og vurderes ut fra kapasitet til enhver tid. Alternativt bør det ses på muligheten for å bygge opp et tilsvarende tilbud der det tenkes samarbeid med hele Helgeland som region. Felles tilsynsførerordning Barneverntjenestene mener en vil være tjent med en felles tilsynsordning, da den vil kunne gi flere positive effekter. En felles tilsynsordning i barnevernsforvaltningen er relativt enkel å etablere i et samarbeid mellom flere kommuner, da ressursinnsatsen vurderes som lav. En slik ordning vil gi profesjonaliserte og kvalitetssikrede tilsyn for barna, lovkravene blir oppfylt og en avverger avvik. Ordningene vil være ressursbesparende for kommunene. Veiledning marginaliserte familier

19 Side 19 av 34 Tilbakemeldingene fra kommunene viser at det praktiseres veiledning på ulike måter, ut fra forskjellige utfordringer. Det er fra flere kommuner signalisert behov for å etablere et interkommunalt samarbeid med tanke på den spisskompetanse kommunene ser det er behov for. Kunnskaps- og kompetanse utvikling Det er hele tiden et vedvarende behov for kompetanseheving i barneverntjenesten. Det bør jobbes målrettet for å få mer ut av de tilgjengelige ressursene, og det vil være fornuftig å tenke videre felles kompetanseoppbygging. Det vil være hensiktsmessig- både praktisk og økonomisk- at mange får delta på kurs i nærområdet. Vurdering: I rapporten fra prosjektgruppa oppsummeres de ulike områdene som er utredet. Dersom det skal etableres formelle samarbeidsstrukturer vil det være behov for en mer omfattende utredning på de ulike tema. Konklusjonene fra en slik utredning vil danne grunnlaget for forpliktende avtaler mellom deltakerkommunene. Grunnlaget for å starte slike utredinger er på plass. Dermed kan arbeidet legges opp strukturert og målrettet innenfor en ikke altfor lang periode. Det er en erkjennelse, både i styringsgruppa og i referansegruppa, at oppgavene som blir lagt til det kommunale barnevernet er så krevende at det vil kunne lønne seg å samarbeide med andre om noen av oppgavene. Dette gjelder ikke bare de minste kommunene, men også de to største. Gjennom utredningsarbeidet er det pekt på fem områder der det er mulig å få til synergier gjennom samarbeid. Gjennom et funksjonssamarbeid er det et potensiale for både å styrke tjenestens kvalitet og kapasitet. I utgangspunktet ligger det ikke et innsparingspotensial ressursmessig, men det vil trolig kunne styrke kommunenes mulighet for forutsigbarhet og styring på dette tjenesteområdet. De senere årene har kommunene erfart at BUFETAT (dvs. det statlige barnevernet) bygges ned, og stadig flere oppgaver føres over til kommunene. Denne utviklingen ser ikke ut til å stanse opp med det første. Dette oppleves som krevende for kommunene. Et strukturert samarbeid mellom kommunene i vårt distrikt vil utvilsomt være en styrke. I tillegg vil det også være fornuftig å få vurdert om det er områder innenfor barnevernet som det kan samarbeides om på hele Helgeland som region. En slik utredning og vurdering kan gjøres, uavhengig av det pågående kommunestrukturarbeidet. På noen områder vil det være en fordel å etablere samarbeid på hele Helgeland, uansett som kommunetallet blir 18, 4 eller 8 i fremtiden. Et regionalt samarbeid på Helgeland vil kunne bidra til å styrke kvaliteten på barnevernstjenesten og gi en bedre samlet styring av ressursene utover det som er nevnt for de syv kommunene som omfattes av dette utredningsarbeidet. Rødøy kommune har signalisert interesse for å delta i et samarbeid, og ønsker å bli innlemmet i en eventuell videre prosess. Dette oppfattes som positivt, og støttes av de øvrige rådmennene. Forslag til felles innstilling fra rådmennene i de respektive kommunene: 1. Kommunestyret i.. tar utredningen (prosjektrapport), til orientering. 2..kommunestyre ber om at det utredes forslag til konkret innhold i samarbeid på følgende områder: Rekruttering av fosterhjem og beredskapshjem Oppfølging av ungdom / botilbud med oppfølging Felles tilsynsførerordning Veiledning til marginaliserte familier / familier i risiko Felles kunnskaps- og kompetanseutvikling 3. a) Arbeidet organiseres som et prosjekt, hvor rådmennene utgjør styringsgruppa

20 Side 20 av 34 b) Finansiering: Prosjektet finansieres ut fra følgende: hver kommune bidrar med ,- + 1,- pr innbygger. 4. Rødøy kommune inviteres til å delta i prosjektet. Administrative og økonomiske konsekvenser: For Hattfjelldal vil det videre utredningsarbeidet innebære deltakelse i styringsgruppen av rådmannen og deltakelse i referansegruppen for barnevernleder. Av økonomiske konsekvenser vil det foreslåtte tilskuddet utgjøre kr ,- (folketallet i Hattfjelldal pr var 1533). Utgiftene dekkes innenfor sosialavdelingens budsjettramme. Kontering: Konklusjon/anbefaling: Hattfjelldal kommune bør slutte seg til videre utredning angående regionalt barnevernsamarbeid. Anne-Margrethe Simonsen leder sosialavdelingen

21 Side 21 av 34 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-614, TI-&30 10/939 15/5998 Stian Skjærvik Bygging av Hattfjelldal Service- og næringsbygg - Fjellfolkets hus. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /15 Kommunestyret /15 Rådmannens innstilling 1. Med bakgrunn i den samfunnsnytten Hattfjelldal Service-/Næringsbygg (Fjellfolkets hus) vil ha for Hattfjelldal kommune, gjennom etablering av nye lokaler til Helgeland museum, HaG Vekst, Hattfjelldal Vekst og øvrige potensielle leietakere, vedtar kommunestyret å gi sin tilslutning til bygging. Hattfjelldal kommune gir en kommunal garanti for selskapets låneopptak. Vilkår til kommunal selvskyldnergaranti: 1. Hattfjelldal kommune garanterer med selvskyldnergaranti for lån på NOK 40 millioner som Hattfjelldal Service-/næringsbygg AS tar opp til byggeprosjektet Hattfjelldal Service-/Næringsbygg. 2. Garantien gjelder for lånets hovedstol maks. NOK 40 mill. med tillegg av 10 prosent av til enhver tid gjeldende hovedstol til dekning av eventuelle påløpte renter og omkostninger. Kommunens maksimale garantiansvar kan ikke overstige (40 millioner kroner + 10 %). 3. Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetalingen på lånet og opphører etter 30 år med tillegg av inntil 2 år, jfr. garantiforskriftenes Hattfjelldal service-/næringsbygg As sine vedtekter 3 tillegges følgende setning: «Selskapet er et non-profittselskap. Det utbetales ikke utbytte til selskapets aksjonærer». Ny 3 lyder: : «Selskapets formål er utvikling og investering i fast eiendom, herunder kjøp, salg, utleie og drift av fast eiendom, samt deltagelse i andre selskaper med tilsvarende formål. Selskapet er et non-profittselskap. Det utbetales ikke utbytte til selskapets aksjonærer» Formannskapet Møtebehandling: Asgeir Almås stilte spørsmål om inhabilitet for seg og Bjørnar Hansen som styremedlem. Begge erklært inhabil etter Forvaltningslovens 6 første ledd. Følgende vara tilrådte: Finn Ove Hofstad og Helene K. Slettbakk. Valg av setteordfører. Forslag Harald Lie. Forslaget ble vedtatt. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-059/15 Vedtak: 1. Med bakgrunn i den samfunnsnytten Hattfjelldal Service-/Næringsbygg (Fjellfolkets hus) vil ha for Hattfjelldal kommune, gjennom etablering av nye lokaler til Helgeland museum,

22 Side 22 av 34 HaG Vekst, Hattfjelldal Vekst og øvrige potensielle leietakere, vedtar kommunestyret å gi sin tilslutning til bygging. Hattfjelldal kommune gir en kommunal garanti for selskapets låneopptak. Vilkår til kommunal selvskyldnergaranti: 1. Hattfjelldal kommune garanterer med selvskyldnergaranti for lån på NOK 40 millioner som Hattfjelldal Service-/næringsbygg AS tar opp til byggeprosjektet Hattfjelldal Service- /Næringsbygg. 2. Garantien gjelder for lånets hovedstol maks. NOK 40 mill. med tillegg av 10 prosent av til enhver tid gjeldende hovedstol til dekning av eventuelle påløpte renter og omkostninger. Kommunens maksimale garantiansvar kan ikke overstige (40 millioner kroner + 10 %). 3. Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetalingen på lånet og opphører etter 30 år med tillegg av inntil 2 år, jfr. garantiforskriftenes Hattfjelldal service-/næringsbygg As sine vedtekter 3 tillegges følgende setning: «Selskapet er et non-profittselskap. Det utbetales ikke utbytte til selskapets aksjonærer». Ny 3 lyder: : «Selskapets formål er utvikling og investering i fast eiendom, herunder kjøp, salg, utleie og drift av fast eiendom, samt deltagelse i andre selskaper med tilsvarende formål. Selskapet er et non-profittselskap. Det utbetales ikke utbytte til selskapets aksjonærer».

23 Side 23 av 34 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Intensjonsavtale Hatten bilservice AS.pdf Intensjonsavtale Hattfjelldal Vekst.pdf Intensjonsavtale Helgeland museum.pdf Intensjonsavtale Statskog.pdf Finansiering.pdf Lånetilbud KLP.pdf Lånetilbud kommunalbanken.pdf V-1 Innstilling BOK 2.pdf V-3 Innstilling BOK 3.1 og 3.6.pdf V-6 Innstilling Bok 4 inkl sammenstilling.pdf V-7 Innstilling Bok 6 inkl sammenstilling.pdf Protokoll styremøte HSN-bygg den pdf Saksopplysninger: I hht kommunestyrets vedtak i sak 071/14 fremmes sak om bygging av Hattfjelldal service- /næringsbygg (Fjellfolkets hus). Selskapet ber om kommunal garanti for låneopptak. Samlet låneopptak er på 40 mill.kr. HaG Vekst skal eie sin del av bygget og seksjonerer ut sine arealer når bygget er ferdig. Netto lånegjeld for selskapet er da ca. 29,5 mill.kr. Kommunens risiko er knyttet til overtakelse av gjeldsforpliktelsene som i sum utgjør ca. 1,64 mill.kr. pr. år, nedtrappende. Rådmannen vurderer at kommunen er i stand til å bære disse forpliktelsene. Selskapet har tegnet intensjonsavtale med Helgeland museum, Hag Vekst, Hattfjelldal Vekst, Statskog og Hatten Bilservice, dvs.ca m2 av totalt 2038 m2. En kommunal garanti kan gis til selskaper som ikke driver «næringsvirksomhet». I dette tilfellet mener rådmannen at vedtektene av den grunn bør spisse slik at det klart fremkommer at selskapet ikke driver en overskuddsrelatert virksomhet med mål å utbetale utbytte til aksjonærene. De fleste interessentene i bygget er hel- eller halvoffentlige aktører, hvor kommunen er inne med driftstilskudd. Kommunen har derfor en egeninteresse av at husleienivået holdes på et «selvkostnivå», dvs. så lavt som mulig. Samfunnsverdien ved prosjektet er svært høy, dersom en kan samlokalisere interessentene i bygget. Aktørene kan ta ut synergier bl.a. i form av lavere bemanning enn om de er lokalisert hver for seg. Rådmannen anbefaler at garanti gis som omsøkt og at bygget realiseres. Saksopplysninger: Det vises til tidligere vedtak i sak om planlegging og gjennomføring av prosjekt for bygging av Hattfjelldal Service og Næringsbygg. Opprinnelig var intensjonen at bygget skulle eies av private investorer. De mange initiativ som ble tatt i forskjellig retninger, resulterte imidlertid ikke i positivt engasjement fra private. Kommunestyret valgte derfor å etablere et heleid kommunalt aksjeselskap til å forestå byggingen. Kommunestyret fattet følgende vedtak i sak-071/14 som grunnlag for denne saken: Vedtak: 1. Med bakgrunn i at det ikke finnes ekstern interesse for å investere i et eiendomsselskap i Hattfjelldal, akseptere kommunestyret å bli eneaksjonær i et aksjeselskap som skal forestå byggingen av et Service-/næringsbygg, jfr. k.sak 078/ Verdien på tomtearealet skal inngå som del av aksjekapitalen med en verdi på kr.2 mill. 3. Det gjennomføres prosjektering og anbud for bygging. Planlagt byggestart er våren 2015.

24 Side 24 av Det skal før byggestart være inngått leieavtaler som sikrer driftsgrunnlaget i selskapet. 5. Sak om byggeprosjekt forelegges kommunestyret til godkjenning. Eiendomsselskapet Hattfjelldal Service-/Næringsbygg AS ble etablert den , etter at Formannskapet hadde godkjent stiftelsesdokumentene i sak 085/14. Selskapet har en aksjekapital på kr.8 mill. Styret har 3 medlemmer, Asgeir Almås (leder), Stine Engdal og Bjørnar Hansen. Styret har i arbeidet med bygget etablert en byggekomite hvor representant fra Helgeland museum (Ansgar Kleven) og representant fra HaG Vekst (Åge Bernt Stabbforsmo) deltar. Selskapet er et heleid kommunalt selskap som betyr at kommunestyret formelt er generalforsamling for selskapet. Selskapet er et aksjeselskap som da styres etter aksjelovens bestemmelser. Styret er ansvarlig for aktiviteten i selskapet. Rådmannen har derfor ingen formelle knytninger til selskapet. Rådmannen fremmer denne saken med bakgrunn i pkt. 5 i overnevnte vedtak, samt med bakgrunn i henvendelse fra styreleder om ønske om kommunal garanti for låneopptak til finansiering av bygget på kr.40 mill., med nedtrapping til ca. kr.27 mill. når bygget står ferdig. Styret i selskapet har gjennomført planlegging og prosjektering av bygget. Anbud er gjennomført i regi av prosjekteringsgruppen og priser på alle fag, samt byggeledelse foreligger. Prosjektering: Arcon Prosjekter har detaljprosjektert bygget i tråd med de ønsker plankomiteen for bygget har hatt. Totalt har bygget et areal på ca 2038m2. HaG Vekst AS har besluttet å seksjonere ut sin del av bygget og eie sine arealer selv. I hht Eierseksjonsloven kan seksjonering formelt ikke foretas før bygget står ferdig. Det betyr at eiendomsselskapet må finansiere bygget før HaG Vekst «kjøper» sin andel når bygget står ferdig. Anbud og kostnader: Anbud ble gjennomført i perioden til På grunn av at anbudsperioden kom delvis i ferieperioden, valgte styret å flytte fristen fra opprinnelig 10.08, til den Ved anbudsfristens utløp var det kommet 7 tilbud på bygg-entreprise, 3 tilbud på elektriske arbeider, 5 tilbud på VVS, 2 på røranlegg og 1 tilbud på heis. De tilbud som skal antas er følgende: Tabell 1. Entreprise Firma Pris eks mva Pris inkl mva Bygg-entreprise GL-bygg Heis-entreprise Reber-Schindler EL-entreprise Sinus Mosjøen Rør-entreprise Comfort, Rørvik Ventilasjons-entreprise Caverion, Ventilasjon SUM