Modul 4.0 Planlegging og gjennomføring av en treningsøkt

Transkript

1 Modul 4.0 Planlegging og gjennomføring av en treningsøkt Læringsmål: 1. Gi deltakerne en innføring i arbeidsrutiner og metodikk knyttet til forberedelse, planlegging og gjennomføring av en treningsøkt på skytebanen. 2. Øke deltakernes bevissthet i forhold til å utvikle kreative og varierte økter. Hovedpunkter: Planlegging av en treningsøkt o Hovedstrukturen i en treningsøkt o Planlegging av innholdet i en treningsøkt. Gjennomføring av en treningsøkt o Trenerens mange roller. o Trenerens oppgaver. o Instruksjonstips Gruppeoppgave (planlegging, presentasjon, evaluering) 1

2 De fleste som har vært på en lerduebane har nok opplevd at det ikke mangler på gode råd og tips fra andre skyttere og «forståsegpåere». En påstand er at mange nybegynnere blir dårligere til å skyte grunnet alle disse gode rådene, og mange gir seg da de ikke finner ut av utfordringene sine. Det å ha mange «trenere» som alle har sine preferanser med skyteteknikk er en uholdbar situasjon. En kan si du skyter bak mens en annen sier du skyter foran på samme due. Hold deg til en trener som du har tillit til. Og som trener, vær bevisst på å fortelle at utøverne bør holde seg til en trener, i alle fall over en viss tid. 4.1 Planlegging av en treningsøkt Det å sette sammen en god treningsøkt krever erfaring fra idretten, relasjonell kompetanse og godt kjennskap til utøvernes ferdighetsnivå og skyteteknikk. Det tar tid å skaffe seg denne kompetansen, og det tar tid å bygge opp trygghet og ro i forhold til å utvikle og mestre gjennomføringen av individuelle økter og økter for større grupper. Det betyr at når du lager dine første treningsøkter, kan det være greit å følge en mal og gjøre det enklest mulig. Hovedstrukturen i en treningsøkt. En treningsøkt er en tidsbestemt aktivitet som er planlagt og formidlet mellom trener og utøvergruppe før den starter. Som i alle andre idretter må man være bevisst på hva man skal trene på. Å trene som lerdueskytter, er ikke det samme som å treningsskyte på lerduer. Mange tror det. Mange av treningsaktivitetene kan utføres uten at trener er tilstede, slik som, tørrtrening av montering, kondisjon, balanse, styrke. I de senere år har det kommet skytesimulatorer som kan være et godt supplement til praktisk skyting på bane. En basisøkt i skyting er trening som utvikler ferdigheter som koordinasjon (øye-finger/hånd) og stabilitet (balanse) i systemet kropp-våpen (montasje). Hvordan basisøkten vil se ut helt konkret er avhengig også av aldersgruppe, nivå og sesong. Hovedstrukturen i treningsøkten hjelper deg imidlertid godt i gang uansett hvem du skal aktivisere eller trene. Se matrise neste side 2

3 Treningstime Basisøkt Hvor? Klubblokale/ Fellestrening. Målsetting med økten? Trene inn skytestilling for skeet stasjon 1-4 For hvem? 5 ungdommer, nivå: 2.sesong. Tid til disposisjon 60 min Hva Hvordan Hvorfor Tid Alder? år Utstyr 4 plasser Innledning a. Info/ program a. Trener samler utøverne rundt et bord eller rundt en flip over. Informasjon om innhold og øvelser. Spørsmål og innspill til programmet. Det er nødvendig å samle gruppen for å sjekke ut at alle er klar til å trene, gi informasjon og observere reaksjoner. 20 min. b. Oppstart/ oppvarming c. Oppstart skyting b. Deltakerne pakker ut utstyret, kler seg og starter (fysisk) oppvarming. c. Deltakerne går til standplass og starter spesifikk oppvarming med gevær på standplasser. Samspill med gruppen og utveksling av meninger og synspunkt kan føre til justeringer av økten og med det bedre og mer meningsfylte trening. Hoveddel Øvelser for å nå målet for timen. a. Arbeidsoppgaver inkl. øvelser settes på en flip over. Alternativet er å dele ut skriftlig materiell. b. Deltakerne arbeider selvstendig med sine oppgaver (øvelser/driller på standplass) c. Trener følger opp hver deltaker for å bistå og minne om tekniske oppgaver knyttet til skytestilling. d. Trener stopper gruppen når det trengs for å oppsummere og gi felles meldinger. Når deltakerne ser planen for økten, blir treningstimen mer forutsigbar. Deltakerne trenger individuell veiledning. For å få dette til når du arbeider med en gruppe, er det nødvendig å ha fellesøvelser som frigjør tid til å stoppe opp hos hver utøver. Pauser og oppsummeringer gir anledning til å observere og til å få tilbakemelding. Hvordan arbeides det? Er vi på rett spor? Er øvelsen god nok? 40 min Avslutning Oppsummering Refleksjon Takk for i dag! Deltakerne kan også arbeide i par eller smågrupper. a. Avslutningstest. b. Uttøyning(fysisk). c. Hva var dagens læring? Gjennomgang med gruppen foran flip-over med dagens økt. d. Arbeid med treningslogg. Snakk til gruppen om individuelle utviklingsoppgaver, slik at alle har en oppgave for neste økt. Avslutning av øvelsene i skytedelen skal binde økten sammen. Deltakernes bevissthet om egen læring skal økes. Det blir meningsfylt det som er gjennomført og motiverende med tanke på neste trening. (Jeg fikk det til! I dag lærte jeg ) Bruk tid avslutningsvis til å rette blikket fremover mot neste økt og neste konkurranse. 15 min e. Evaluer dagens økt med tanke på hva som skulle oppnås. Ble målet nådd? Var det læring og god inntrening? Hva skal vi endre til neste gang? Oppgave til neste gang? 3

4 Planlegging av innholdet i en treningsøkt. I planleggingen av en økt er det viktig å ta hensyn til følgende faktorer: Kravsanalyse hva krever idretten? Skyting er en idrett som stiller høye krav til stabilitet, balanse, syn, koordinasjon, fokus og psykisk utholdenhet. Hva trenger gruppen og utøverne for å komme videre? - Hva er historikken til denne gruppen og disse utøverne? - Hvilke tema har de eventuelt arbeidet med tidligere? - Hva mener de selv at de trenger? - Hvordan velge øvelser? Hvilke øvelser for hva? - Bør man trene på det man er god på eller det man er dårlig på? Deltakernes alder og utvikling. En god treningsøkt er en økt som tar hensyn til deltakernes alder og utvikling. - De unge vil utforske og prøve, og de vil treffe hver gang. - Ungdommen vil prøve selv og er nysgjerrige på aktiviteten og på de andre i gruppen. - Voksne nybegynnerne har gjerne prøvd tidligere og vil lære mer. Hvordan arbeider vi sammen? Miljø i gruppen. Arbeid med å utvikle gruppen slik at det er trivelig og deltakerne blir kjent med hverandre. Hvordan kan deltakerne bli kjent og trygg på deg? Kan det være smart at de først trener på noe de er gode på før de går over til det de sliter med? Medbestemmelse. Det er unødvendig å bestemme alt selv. Når utøverne er med på å formulere sine egne målsettinger leder det til større engasjement, motivasjon og interesse for hvordan målsettingene best kan oppnås. Organisering av gruppa. Vurder hva som er mest hensiktsmessig. Å dele opp gruppen etter alder, prestasjon eller en blanding? Dette kan variere fra øvelse til øvelse. Det er imidlertid svært viktig at målsettingene samsvarer med utøverens ambisjonsnivå. 4

5 Grunnleggende prinsipp om trening og tilpasning. Mål og målsetting. En god treningsøkt har et tydelig mål og målsetting. Målet skal med andre ord gi tydelige føringer for aktiviteten. Konkretisering av mål og hva det skal arbeides med i økten, gir ro og trygghet for deltakerne. Det er også viktig å være bevist om målet er starten på en lengre utviklingsprosess eller om det er et kortere forløp hvor deltakerne kun skal aktiviseres denne ene gangen. Målsettinger kan være kortsiktige for en enkelt økt eller en kortere treningsperiode, og de kan også være langsiktige for en hel sesong eller frem til et spesielt mesterskap eller stevne. At utøveren eller gruppen selv er med på å formulere sine egne målsettinger leder til større engasjement, motivasjon og interesse for hvordan målsettingene best kan oppnås. Det er imidlertid svært viktig at målsettingene samsvarer med utøvernes ambisjonsnivå. Er målsettingen å bli en best mulig skytter? Eller rett og slett bare å ha det gøy eller sosialt? Meningsfylt og forståelig. En god treningsøkt er en meningsfylt økt med gode øvelser. Det som skjer i økten må gi mening for deltakerne. Det skal henge sammen med forventningene de har og om hvorfor de er på skytebanen. For å kunne skape meningsfylte økter, trenger du å ha tenkt gjennom økten på forhånd og laget gode planer. - Hva er meningsfylt og hva er en god øvelse for denne gruppen? - Hva har deltakerne gjort tidligere? - Hvilke forventninger har deltakerne? Stemmer deres forventninger med mine egne? Mestringsfokus. En god treningsøkt har et tydelig mestringsfokus. Ved å la mestringsfokuset gjennomstrømme aktiviteten og tilbakemeldingene fra trener/instruktør utvikles sakte med sikkert utøverens bevissthet om hva som gir resultat og minsker stress. Teknikk og mental trening. Mental trening skal være en naturlig del i enhver moderne utformet og gjennomført treningsøkt og aktivitet. Erfaring viser at det gir gode resultater når du integrerer mental basisteknikker i treningsøktene. Det gir bedre innlæringen, raskere innlæring og mer ro rundt arbeidet (se mer om dette i modulen om mental trening). Mentral trening i lerdueøvelsene kan være oppgavefokusering før du går inn på standplass og når du stiller deg på selve standplassen. Oppgavefokusering istedenfor resultatfokusering. 5

6 4.2 Gjennomføring av en treningsøkt. Trenerens mange roller. Som trener kan du ha forskjellige roller, du kan være instruktør, coach eller mentor. Som instruktør og trener skal du utvikle evnen til å gjennomføre gode treningsøkter i skyting. Du skal være den som leder, den som er teknisk trener, den som er ansvarlig for sikkerheten, progresjon og utvikling og den som skaper trygghet. Du skal ha omsorg og du skal utfordre! Det er mange roller å håndtere! Trenerens kommunikasjonsevne. Vi vet imidlertid at bare treneren kommuniserer godt både i plenum og i en- til- ensituasjoner, er mye gjort i forhold til det å skape trygghet og ro. Trenerens holdning og filosofi. Når skal jeg instruere? Malen for treningsøkten sier noe om hvordan du gjennomfører treningsøktene. Du vil likevel kunne legge ditt eget personlige preg på hver enkelt treningsøkt. Er du bevisst på hva som er din måte å jobbe på og hva som er din trenerfilosofi? Trenerens oppgave i økten. Treneren som instruktør. Som prinsipp bør man gi en kort instruksjon før (treningen) øvelsen starter. Avbryt gjerne øvelsen, og korriger eller presiser! Metode. Ved innlæring av teknikk, bør utøverne gjenta øvelsen mange ganger slik at det blir automatikk i det. Noen øvelser vil være naturlige å gjennomføre på hver treningsøkt. Påse at treningen blir variert. Som eksempel: Skift mellom mange repetisjoner av samme prosedyre på en standplass og kun en prosedyre som gjentas på flere standplasser. Dersom gruppen er omtrent på samme nivå kan man legge inn noen konkurransemomenter som trigger ekstra motivasjon hos utøverne. Evaluering/vurdering Skytterens deltakelse i utviklingsprosessen fra målsetting til treningsplanlegging, skaper gode evalueringsmuligheter, da hendelsesforløpet gjennomsyres av en bevisst strategi som kan analyseres. Gikk treningen som planlagt, hva var bra, oppnådde man målsettingen, hva kan forbedres til neste trening, hvordan skal dette gjennomføres? 6

7 Dokumentasjon av treningsøkten. Utarbeiding av et eget skriftlig planskjema letter planleggingen og gir forutsigbarhet. Trenerlogg. Lag din egen trenerlogg/trenerdagbok! Dokumenter hva som er programmet for økten, eventuelle endringer og reaksjoner. Dine egne refleksjoner i etterkant av økten og hva du tar med videre til neste økt. Hjemmelekse. Gi hjemmelekser og oppgaver mellom øktene. Å gi lekse er å ta på alvor det å utfordre utøverne til videreutvikling. Instruksjonstips! 7 o Instruksjonsmåter o Stillingsinstruksjon. o Kreativitet. o Tilbakemelding. o Evaluering o Antall trenere. o Alder og arbeidsmåte. o Trenerens væremåte.

8 Her får du noen tips og innspill til treningsøkten. Instruksjonsmåter Det finns ulike måter å instruere på, og instruksjonen vil være forskjellig avhengig om du instruerer en stor gruppe eller gir en utøver individuell rettledning. Bruk gjerne utøverne som øvingsbilde, og la han/henne vise stillinger og teknikker mens du forklarer. Forsøk å unngå følgende ord: IKKE, PRØVE, PROBLEM.. (hvorfor det?) Dårlig og Bom er også negative ord som vi helst ikke vil høre i treningssituasjoner. Stillingsinstruksjon. Hold fokus på grunnelementene og begynn med å bygge skytestilling, før du går videre. Ytre skytestilling: Ha fokus på føtter og kropp, likevekt og avspenning, så lenge dette er en utfordring. Ikke la deg forstyrre av at det er små detaljer som ikke er helt på plass. Det betyr at du skal instruere, gi øvelser og evaluere i forhold til likevekt og avspenning i skytestillingen i mange treningstimer. Se hele tiden etter at de store linjene er på plass. Indre skytestilling. Her er utfordringen å finne en bekvem stilling, skape avspenning og ro. Skytteren skal arbeide innover i seg selv før en eventuell due kalles. Pust, rop, montasje, kinnkontakt, sving, avtrekk, ettersving kommer deretter. Det er lett å bruke tid for tidlig på avtrekk og treff. Påse at du forklarer hvorfor skuddet sitter der det gjør, istedenfor å si at det er bak, over osv. Det er årsakene til feilkilden dere må finne sammen, ikke hvor skuddet havnet. Klarer du å skape en lærings situasjon hvor fokuset i starten er på ytre og indre skytestilling, start på duen og montasje, er grunnlaget lagt for en god utvikling. Kreativitet. Det er viktig å være kreativ og variere treningen. Et eksempel på dette er når skytterne er nysgjerrig på våpenet. Gi øvelser som viser hvordan det fungerer. Et eksempel kan være å testskyte gevær med forskjellig ammunisjon på forskjellige hold, for å minne om det fundamentale. Sammenlign skyteskivene og diskuter hva som skjer og hvorfor. Varier trening med å skyte standplasstrening, motsatt standplassrekkefølge, forskjellige farger på duer eller annet for å trene inn variasjoner. Tilbakemelding. Ros utøverne for det de får til! Det betyr at du som instruktør ikke hele tiden skal fokusere på det som må endres, men i like stor grad fokusere på det som er på plass. En huskeregel er at for hvert moment du ønsker å justere, så trekk frem to-tre moment som fungerer. Vis at du ser utøveren og potensialet i utøveren. Trekk frem egenskaper og ferdigheter som du opplever er bra. Se om du kan opprettholde balansen mellom å utfordre til endring og utvikling av teknikk og opprettholde utøverens tro på egne evner. 8

9 Evaluering Når du evaluerer utøveren for å finne status i skyteteknikken: - Vurder grunnelementene først! Gå deretter ned på detaljnivå: - korriger en ting av gangen - korriger det mest vesentlige først - korriger positivt og konstruktivt - vurder og bedøm utførelsen. Antall trenere. Om vi trener barn, unge eller nybegynnere, er det krevende å være alene som instruktør og trener. Det optimale er så få utøvere som mulig pr instruktør og maksimalt 3 skyttere pr instruktør i starten. Vær deg selv. Det er godt nok! Legg vekt på å være konsekvent og forutsigbar. Vis at du kan lytte til de unge. Vis at du står for tydelige verdier. Alder og arbeidsmåte. Barn og ungdom kan kreve andre arbeidsmåter enn for voksne. I starten er de unge nysgjerrige på hva idretten er. De er nysgjerrig på våpen, ammunisjon og de vil treffe hver gang. Denne nysgjerrigheten kan vi bruke, og ikke gi dem alt første gang. I en treningsperiode på 8-10 ganger kan skyttere få stillet denne nysgjerrigheten, få stilt spørsmål, få truffet noen duer etc. Det krever at vi gir den utfordringer hele veien, teori og oppgaver som de skal løse. I tillegg til at de mestrer oppgaver og treffer duer, så skal de bli mer kjent i laget/klubben. De skal føle seg hjemme der og kjenne regler og retningslinjer. Det å være oppmerksom er en viktig egenskap som trener, spesielt når man er trener for barn og unge. Bruk tid på å lære navnene til alle utøverne i gruppa. Vær oppmerksom slik at du SER ALLE og i løpet av timen skal du ha snakket med alle utøverne. Lytt hvis representanter for gruppen kommer med innspill til deg! Etter at de unge og nysgjerrige utøverne er kommet i gang, starter vi inntreningen av gode vaner og gode teknikker. Dette er tekniske og mentale oppgaver som sikrer videre trivsel. Det betyr at vi som instruktører stadig må kunne utfordre videre. Er det eldre utøvere vi arbeider med, så vil oppstart og fasen med nysgjerrighet på idretten, går raskere. Inntreningen av gode vaner kan starte umiddelbart. 9

10 Trenerens væremåte. Vær deg selv. Det er godt nok! Legg vekt på å være konsekvent og forutsigbar i dine reaksjoner (er du irritert på andre, så ikke la dette gå ut over utøverne på klubbtreningene). Vis at du kan lytte til utøverne, og at du tar reaksjoner og innspill på alvor. Vis at du står for tydelige verdier og legger vekt på å være synlig som voksenperson. For å oppnå god kommunikasjon med utøverne er det viktig å skape tillit gjennom å lytte til og snakke med utøverne. Du oppnår også respekt ved å gripe inn og sette grenser dersom noen viser uønsket oppførsel. Øvingsoppgaver. Spørsmål Svar. 1. Gå gjennom hovedstrukturen i en skyteøkt. Hvis du har kun 45 min til rådighet, hva ville du har prioritert? 2. Hvordan holde tak i mål for økten og måloppnåelsen? Hvilke hjelpemiddel har du i dette arbeidet? 3. Hva er hensikten med å oppsummere økten i plenum? 4. Hvordan kan det påvirke deltakerne at treneren gir hjemmelekse og snakker om hva som skal gjennomføres på neste økt? 5. Hvordan vil du innlede treningsøkten hvor målet er å starte trening i skeet? 6. I en økt med mange utøvere, hvordan kan du da benytte andre utøvere dersom flere trenger hjelp? 7. Drill og gjentagelser er en viktig del av treningsøktene. Hvordan tenker du at du kan motivere for drilløvelser? Hvordan sørge for at utøverne er motiverte for slike øvelser? 10

11 Gruppeoppgave. Tema: Skeet Utgangspunkt: Planlegg og gjennomfør en treningsøkt for ca 5 utøvere i alderen år. Ungdommene har skutt noe og er å regne som litt viderekommende, men basisen er enda ikke fullt utviklet. Stikkord: Oppvarming skytestilling Forberedelsestid: 1 time Undervisningstid: 1 time og 30 min. Planskjema: Benytt planskjema i planleggingen av treningsøkten. 11

12 Mal for treningstime: Treningstime Hvor? For hvem? Alder? Målsetting med økten? Tid til disposisjon Utstyr Hva Hvordan Hvorfor Tid Innledning Hoveddel Avslutning Stikkord fra evalueringen og oppsummeringen: 12