Diabetes type 2 hos eldre Behandlingsmål/intensitet Hva med nyere medikamenter?
|
|
- Bo Eriksen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Diabetes type 2 hos eldre Behandlingsmål/intensitet Hva med nyere medikamenter? Overlege Audhild Egeland Torp Geriatrisk seksjon, Sørlandet sykehus Arendal
2 Diabetes type 2 Prevalens: 10% av personer > 70 år i Norge I tillegg mange med udiagnostisert diabetes (2-5-10%? ) USA 22-33% av personer > 65 år Sykehjemsbeboer: Europa 14% USA 32% Udiagnostisert ved flytting til sykehjem 8,2% Gir betydelig helsetap og redusert levetid Insulinmangel, økt behov, insulinresistens Ofte som ledd i metabolsk syndrom ( overvekt, hypertensjon, ugunstige lipider)
3 Diabetes diagnose
4 Symptomer ved hyperglykemi Tørste Tretthet/asteni Hyppig vannlating Kløe Tåkesyn Soppinfeksjoner og økt infeksjonstendens Kognitive symptomer
5 Langtidskomplikasjoner o Koronarsykdom o Hjerneinfarkt o Nyresvikt ( diabetes nefropati) o Blindhet/nedsatt syn ( retinopati) o Perifer karsykdom o Polynevropati o Kroniske legg/fotsår ( diabetes fot)
6 Ønskede målverdier Behandlingsmål Nasjonale retningslinjer Fysisk aktivitet: Minst 30 minutter rask gange eller tilsvarende moderat aktivitet daglig Røyking : 0 Vekt: Minst 5-10 % vekttap ved overvekt/fedme (b) Hb A1c: 7,0 % (c) P-glukose fastende: 4-6 mmol/l (d) P-glukose ikke-fastende: 4-10 mmol/l Blodtrykk: < 135/80 mmhg (e) S-LDL-kolesterol: 2,5 (1,8) mmol/l (f) a Behandlingsmål er ikke alltid synonymt med intervensjonsgrenser. b Vurderes i forhold til grad av overvekt. Større vekttap kan være ønskelig ved betydelig fedme, å unngå vektøkning kan også være viktig. c Grenseverdien for Hb A1c er beregnet ut fra laboratoriets øvre referanseverdi +1,0 %-poeng og kan noen steder avvike litt fra verdiene i tabellen (kfr. lokalt laboratorium). d Ved type 1-diabetes må man ofte godta høyere fastende verdier for å unngå nattlige hypoglykemier e Evt. lavere blodtrykksmål etter individuell vurdering, særlig hos pasienter med type 1-diabetes og mikroalbuminuri/albuminuri. f Ved kjent hjerte- og karsykdom anbefales laveste behandlingsmål 1,8 mmol/l. Ved høye utgangsverdier hvor man ikke når behandlingsmålet, bør man tilstrebe en reduksjon på %.
7 Eldre: Behandlingsmål for glukosekontroll Hba1c 7.0?? Få studier med eldre > 65 år. Kun 1,4 % av 440 pågående kliniske studier i Alfonso et al. Exclusion og Older Adults from Ongoing clinical Trials About Type 2 Diabetes Mellitus. JAGS 2013 UKPDS fra Streng glukosekontroll med Metformin gav reduksjon av hjerteinfarkt og mortalitet, men ikke sett ved Sulfonylurea eller insulin. Resultat først etter 10 års behandling. Studiedeltakerne var nydiagnostiserte diabetikere < 65 år. UK Prospective Diabetes Study ( UKPDS) Group. Effect om intensive blood-glucose control with metformin on complications in overweight patients with type 2 diabetes ( UKPDS 34) Lancet 1998 Manglende evidence for eldre og karsyke for streng glukosekontroll Finucane, Tight Control in Geriatrics JAGS 2012; 60: Hba1c på 7,5 med lavest mortalitet, økt for lavere og høyere nivå. Retrospektiv cohortstudie. Currie et al. Survival as a function og Hba1c in people with type 2 diabetes mellitus: A retrospective cohort study.lancet 2010;375:
8 Mortalitet og morbiditet Dårlig dokumentert effekt av medisinering for streng blodsukkerkontroll i klinisk randomiserte studier. Studier (UGDP, ACCORD) med økt mortalitet ved intensivering av blodsukkerbehandling (Inkluderte pasienter med langvarig diabetes, høy HbA1c før behandling og etablert hjerte-karsykdom ) Finucane, Tight Control in Geriatrics JAGS 2012; 60: Streng blodsukkerkontroll gir trolig den gunstige effekten på komplikasjoner ( nyre, retina) først etter 6-8 år.
9 Mål for behandling Symptomfrihet Bevare funksjon og livskvalitet Forebygge langtidskomplikasjoner hos de sprekeste med forventet gjenstående levetid på 5-10 år Individuelle mål pga svært innhomogen gruppe Vanskelig ballansegang Hyperglykemi hypoglykemi
10 Hypoglykemi Økt risiko hos eldre pga komorbiditet, polyfarmasi, underernæring og varierende matinntak. Eldre kan ha vansker med å gjenkjenne symptomer pga mer diffuse symptomer samt kognitiv svikt og demens. Hypoglykemi kan medføre Fall og brudd Maligne arytmier og død Krampeanfall Økt behov for innleggelse i sykehus Alvorlig hypoglykemi øker risiko for demenssykdom Sosialt hemmende
11 Hyperglykemi. Dårlig regulert diabetes Flere plagsomme korttids- og langtidskomplikasjoner: Tretthet/astenia Kroniske leggsår, polynevropati Depresjon Kognitiv svikt Manglende selvstendighet og behov for hjelp Nedsatt livskvalitet Sinclair A, Diabetes Mellitus in Older People. JAMDA 13( 2012) : Hba1c >8 vs <5,5 medførte 3 ganger økt risiko for frailty 3-4 ggr økt risiko for nedsatt gangfunksjon Kayani RR, Hyperglycemia and Incidence of Frailty and Lower Extremity Mobility Limitations in Older Woman. JAGS 2012
12 Hypo/hyperglykemi Også hyppige anfall med hypoglykemi ved høye Hba1c nivå. Studie med 40 personer ( 28 med type 2) > 65 år med gj snitt Hba1c på 9,3 Over 3 dager hadde 65 % en eller flere episoder med hypoglykemi. Munshi et al. Frequent Hypoglycemia among elderly patients with poor glycemic control. Arch intern Med 2011 Hjelpetrengende gamle, gj snitts alder 80 år observert over 2 år Hba1c var assosiert med lavere funksjonstap ( padl) og død ( p = 0.006) enn HbA1c nivå 7,0-7,9. Yau CK et al. Clycosylated Hemoglobin and Functional Decline in Community-Dwelling Nursing Home- Eligible Elderly Adults with Diabetes Mellitus. JAGS 2012;
13 Høyere toleranse for høyt blodsukkernivå hos eldre? Mallery: Dårlig dokumentasjon på at hyperglykemi gir symptomer hos alle. VADT studien: Ingen forskjell i intervensjonsgruppen med HbA1c på 6,9 og kontrollgruppen med HbA1c på 8,4 i forhold til uønskete hendelser eller tåkesyn. Mallery LH et al. Evidence-Informed Guidelines for Treating Frail Older Adults With Type 2 Diabetes: From the Diabetes Care Program og Nova Scotia (DCPNS) and the Palliative and Therapeutic Harmonization (PATH) Program. JAMDA xxx ( 2013) 1-8
14 Behandlingsmål/intensitet hos eldre over 70 år med diabetes Konsensus/Ekspertgruppe med mål/kartlegging basert på geriatrisk arbeidsmetode CGA Glukosemål Betydning av komorbiditet Pasient sikkerhet (CGA i inkludert funksjonsvurdering, kognitiv test, obs depresjon, hørsel og syn, unngå polyfarmasi; prioritere ACE hemmer, statin og antidiabetika) Hypoglykemi Behandling Diabetes hos pasienter i sykehjem ( individuell plan) Opplæring Pårørende og pleiere Ekspertgruppe : International Association of Gerontology and Geriatrics ( IAGG), The European Diabetes Working Party for Older People (EDWPOP) International Task Force of Experts in Diabetes Sinclair et al JAMDA 2012 ;13 : Sinclair A, Diabetes Mellitus in Older People. JAMDA 13( 2012) :
15 Glukosemål Individuell vurdering mtp komorbitet, ernæring, kognitiv og fysisk funksjon. CGA. Hba1c 7,0-7,5 Fastende blodsukker ikke under 6 Medikamenter ikke før fastende blodsukker er over 7 Blodsukker under 5 MÅ unngås Blodsukker høyere enn 11 bør unngås
16 Hypoglykemi Blodsukker < 4 Underdiagnostisert hos eldre Økt risiko ved bruk av sulfonylurea og insulin, polyfarmasi, kognitiv svikt, underernæring. Risikosituasjon: Pasient nylig utskrevet fra sykehus og bosatt på sykehjem
17 Behandling Alle bør delta om mulig i program for fysisk trening Unngå streng diett for personer > 70 år spesielt viktig ved underernæring Metformin førstevalg Unngå sulfonylurea ved risiko for hypoglykemi 1-2 doser middelslangtsomvirkende insulin foretrekkes fremfor mange-injeksjonsregime. Selekterte pasienter kan bruke nyere diabetesmedikamenter
18 Wyller: Geriatri. En medisinsk lærebok kap 44 Robuste eldre (forventet gjenstående levetid 5 år) Vanlig behandling med samme mål Sårbare eldre ( frail ) (Forventet levetid < 2år): Symptomfrihet Intermediær gruppe- individuell vurdering
19 Behandlingsmål Symptomfrihet ( sårbare eldre) Hba1c < 9 Fastende blodsukker < 8 Bør unngå blodsukker >12 som gir symptomer Hvis mål å forebygge langtidskomplikasjoner ( robuste) Hba1c 7-7,5 Fastende bls 4-6
20 Behandling av hjelpetrengende eldre med diabetes med behov for offentlig omsorg i egen bolig, omsorgsbolig eller sykehjem o Behandling av eldre med diabetes som bor på sykehjem Fransk ekspertgruppe av geriatere, endokrinologer, diabetespesialister og allmennpraktikere. Athanase Benetos et al. Pragmatic diabetes Management in Nursing Homes: Individual Care Plan. JAMDA o Retningslinjer for for sårbare ( frail ) eldre som bor hjemme, i omsorgsboliger eller på sykehjem Mallery LH et al. Evidence-Informed Guidelines for Treating Frail Older Adults With Type 2 Diabetes: From the Diabetes Care Program of Nova Scotia (DCPNS) and the Palliative and Therapeutic Harmonization (PATH) Program. JAMDA xxx ( 2013) 1-8
21 Vanlig kost, ingen streng diett Behandling Fransk ekspertgruppe Vurdere medikamenter med mål om best mulig livskvalitet Behandling avhengig av motivasjon, blodsukkernivå, risiko for hypoglykemi, ernæringsstatus, komorbiditet, forventet levetid og kjente komplikasjoner. Individuell plan også for oppfølging Relativt selvhjulpen: Hb A1c 7,6-8,5 Moderat skrøpelig: Hb A1c 8,0-8,5 Fullt pleietrengende/døende: Ingen målverdi
22 Diabetes Care Program of Nova Scotia and the Palliative and Therapeutic Harmonization (PATH) Program. Ønskelig med HbA1c > 8 Lavere nivå gir økt fare for hypoglykemi og det kan ikke dokumentere meningsfulle fordeler hos sårbare ( frail ) gammel. Aldri tilfeldig blodsukker < 7 ( blodsukker < 10 svarer til Hba1c på < 7,9) 10-15(20) er det greit hvis fravær av symptomer. Basaldose NPH insulin, ikke hurtigvirkende insulin. Lite behov for rutineblodsukkermåling i stabil fase, men ved endringer/akutt sykdom/innleggelser/avlastningsopphold.
23 Blodtrykksmål? Statiner? ASA? Viktigere med blodtrykksbehandling, statiner og Albyl E enn blodsukkersenkende medikamenter? BLODTRYKKSBEHANDLING BT 150/90 ved alder > 75 år, men lavere ved nyresvikt. STATINER? Effekt av statinbehandling som primærprofylakse hos eldre > 80 år med diabetes er ikke godt nok undersøkt. Sekundær profylakse anbefales ved forventet levetid > 1-2 år. Vurdere primær profylakse individuelt. ASA? Sekundær profylakse med god indikasjon Primær profylakse ved høy risiko for hjerte/karsykdom og lav blødningsrisiko. Nasjonale retningslinjer for Diabetes Kirkman M.Sue et al. Diabetes in Older Adults: A Consensus Report. JAGS 2012;
24 Oppsummering. BehAndlingsmål Eldre med diabetes type 2 INDIVIDUELL VURDERING Vanlig behandlingsintensitet for robuste eldre. Ellers mindre streng glukosekontroll med egen PLAN og mål for HbA1c nivå og glukose. Unngå streng diett. Tilnærmet normal kost. Mål om symptomfrihet og livskvalitet for sårbare og hjelpeavhengige gamle. Fokus på å unngå akutte/subakutte komplikasjoner: Tilbud om aktivisering av skrøpelige eldre med diabetes som bor hjemme, i omsorgsbolig eller på sykehjem God opplæring også av pårørende, hjemmesykepleier og personell på sykehjem
25 Medikamentell behandling ved Diabetes type 2 Hva med nyere medisiner? Bør/kan de brukes hos eldre? Både etablerte og nye medikamenter gir ca reduksjon av HbA1c på 1 ( eller mindre). Insulinbehandling bedre effekt.
26 Medikamenter Metformin : Glucophage, Metformin. Reduserer glukoseproduksjon i lever, økning av glukoseopptak perifert. ( Studier: Reduksjon av hjerteinfarkt og død) Insulinstimulerende midler: Sulfonylurea og Glinider Sulfonylurea derivater : Glimepirid (Amaryl ), Glipizid (Minidiab), Glibenklamid Glinider : Repaglinid ( Novonorm), Nateglinid (Starlix ) Akarbose ( Glukobay) som Metformin + nedsatt glukoseopptak i tarm. Glitazon : Actos ( pioglitazon) Reduserer insulinresistens. Kombinert med metformin: Competact DPP-4 hemmere Sitagliptin (Januvia), Vildagliptin (Galvus ), Saksagliptin (Onglyza) og Linagliptin (Trajenta ) fører til redusert nedbryting av GLP-1 og GIP. DPP-4 hemmere i kombinasjoner med Metformin: Janumet Eucreas, Komboglyze og Jetadueto GLP-1 analog : Exanitid (Byetta, Bydereon), Liraglutid (Victoza ), Lixisenatid ( Lyxumia) Alle sc injeksjon. Inkretineffek: Økt glukoseopptak i fett, muskel og redusert glukoseproduksjon i lever SGLT2 hemmere: Dapaglifozin( Forxiga ). Reduserer nyrens reabsorbsjon av glukose INSULIN og insulinanaloger Hurtigvirkende insulin : Actrapid, Insuman Rapid og Insulinalanloger: Apidra, Humalog, NovoRapid Middelslangtsomvirkende : NPH insulin- Insulatard, Isuman Basal, Humulin NPH Langtidsvirkende insulinanaloger: Glargine (Lantus ), Detemir (Levemir ) Insulinkombinasjoner blanding av hurtig og middels langtsomt virkende (NovoMix30, Humalog Mix 25)
27 Nyere medikamenter Glitazon : Actos ( pioglitazon) Reduserer insulinresistens. Kombinert med metformin: Competact DPP-4 -hemmere /gliptiner: Sitagliptin (Januvia), Vildagliptin (Galvus ), Saksagliptin (Onglyza) og Linagliptin (Trajenta ) DPP-4 hemmere i kombinasjoner med Metformin: Janumet, Eucreas, Komboglyze og Jetadueto GLP-1 analog: Exanitid (Byetta, Bydereon),Liraglutid (Victoza ), Lixisenatid ( Lyxumia) Alle sc injeksjon. SGLT2 hemmere: Dapaglifozin (Forxiga ).
28
29 Trappetrinn behandling o o o o o o o o o o 1. Livstilsråd, kost og fysisk aktivitet. 2. Metformin- hvis nyrefunksjon tillater det. 3. Legge til Sulfonylurea ( SU) preparater 4. Overgang til Insulin, beholde Metformin 3-4: Nye alternativer : DPP-4-hemmer, GLP-1 analog Mange kombinasjoner: - metformin, SU preparat + DPP-4-hemmer - metformin, SU preparat + GLP-1 analog. -metformin, DPP-4- hemmer + insulin - metformin, GLP-1 analog + insulin
30 Skal ikke kombinere 2 stk preparater av samme gruppe, eks 2 stk DPP-4- hemmere. DPP-4- hemmer og GLP-1 analog Ikke vanlig å kombinere SU preparat med insulin
31 Metformin (Glucophage, Metformin) Reduserer insulin-resistensen. Gir vektreduksjon ca 3-4 kg. Liten fare for hypoglykemi i monoterapi Bivirkninger: Kvalme, brekninger, diare, magesmerter og redusert appetitt. Unngå bruk hos tynne, eldre med dårlig apetitt Kontraindisert ved nyresvikt ( evt med forsiktighet ved egfr 40-60) Forsiktig med mild til moderat hjertesvikt. Seponeres ved alvorlig hjertesvikt. God regel å tenke midlertidig opphold av metformin ved sykehusinnleggelse for alvorlige infeksjoner, gastroenteritt eller annen årsak eller risiko for hypovolemi. Dosering: Langsom opptrapping til 1 g x 2.
32 Sulfonylurea-preparater Glimepirid (Amaryl ), Glipizid (Minidiab), Glibenklamid Øker insulin-produksjonen. Lite bivirkninger (trombocytopeni, leukopeni, erytrocytopeni, hemolytisk anemi, pancytopeni reversible ved seponering). MEN kan gi langvarig hypoglykemi. Gir vektøkning.
33 Insulin subcutan injeksjon Kan brukes uavhengig av nyrefunksjon, komorbiditet og alder. Viktig med regelmessig blodsukkermålinger pga fare for hypoglykemi Gir vektøkning NPH insulin (middelslangsomtvirkende insulin) foretrekkes fremfor mangedoseregime. Ofte god behandlingseffekt av NPH insulin x 1-2/døgn Mindre risiko for hypoglykemi ved bruk av langtidsvirkende insulinanaloger (Lantus,Levemir) Må søkes om individuell refusjon for diabetes type 2.
34 Insulin NPH insulin startes med kveldsdose enheter ( gjerne samme dose som fastende morgen blodsukker) Forslag til opptrappingsplan: ( Wyller: Geriatri s 371). Justere dosen 2 ganger i uka. Fastende plasma bls Målnivå Hba1c 7.0-7,5 Forebygge langtidskomplikasjoner HbA1c < 8 Målsetning forhindre symptomer >10 ( målt 3 morgener på rad) Øk med 6 enheter Øk med 4 enheter 8-10 ( målt 3 morgener på rad) Øk med 4 enheter Øk med 2 enheter 6-8 ( målt 3 morgener på rad) Øk med 2 enheter Uendret dose 4-6 de fleste morgener Uendret dose Uendret dose, evt reduser med 2 enheter > 4 eller symptomer på hypoglykemi Reduser med 2 enheter Reduser med 2-4 enheter
35 Andre o Repaglinid ( Novonorm) Ingen kliniske studer på eldre > 75 år Begrenset virkning Kan brukes ved nyresvikt o Akarbose ( Glucobay) Nedsetter glukoseopptak i tarm Bivirkninger med flatulens, magersmerter og diare. Skal ikke brukes ved alvorlig nyresvikt egfr < 25
36 Glitazoner Pioglitazon ( Actos) Gir væskeretensjon med økt fare for hjertesvikt Økt frekvens av perifere brudd hos kvinner Lite gunstig hos eldre
37 SGLT2 hemmer: Dapaglifozin (Forxiga ) Gir økt glukoseutskillelse i nyrene Begrenset terapeutisk erfaring med eldre > 75 år, anbefales derfor ikke. Medfører økt væske- og kaloritap pga glukosuri. Økt fare fare for urinveisinfeksjon Skal ikke brukes ved nyresvikt, egfr < 60
38 DPP-4-hemmere og GLP-1 analoger: Inkretineffekt Både Gliptiner/DPP-4-hemmer og GLP-1 analoger medfører økt inkretineffekt GLP-1 og GIP er naturlige inkretinhormoner som er viktig for glukosehemostasen. Forbereder kroppen på næringsinntak. Inkretineffekt er betydelig redusert hos Diabetes type 2. DPP-4 hemmere : hemmer enzym som bryter ned GLP-1 og GIP GLP- 1 syntetisk analog
39 Inkretinhormonet GLP-1 GLP-1-sekresjonen øker etter inntak av mat Hjernen: GLP-1 øker metthetsfølelsen og reduserer appetitten α cellene: GLP-1 reduserer glukagonsekresjonen etter måltid β cellene: GLP-1 fører til glukoseavhengig insulinsekresjon Lever: Glukagon reduserer hepatisk glukoseproduksjon Magesekken: GLP-1 forsinker gastrisk tømming Adapted from Flint A, et al. J Clin Invest. 1998;101: Adapted from Larsson H, et al. Acta Physiol Scand. 1997;160: ; Adapted from Nauck MA, et al. Diabetologia. 1996;39: Adapted from Drucker DJ. Diabetes. 1998;47:
40 Gliptiner/DPP-4-hemmer Sitagliptin (Januvia), Vildagliptin (Galvus ), Saksagliptin (Onglyza) og Linagliptin (Trajenta ).Tabletter. Kan tas når som helst på dagen, uavhengig av måltid. Generelt liten erfaring ved bruk hos eldre Men nye studer ved bruk av Linagliptin ( Trajenta) og Vildagliptin ( Galvus) hos diabetikere > 70 år Forsiktighet, redusert dose og dels kontraindisert ved redusert nyrefunksjon, unntatt Linagliptin ( Trajenta) Erfaringsmessig lite bivirkninger, men obs kvalme og redusert apetitt Finnes i kombinasjonstablett med Metformin
41 Linagliptin ( Trajenta) DPP- 4- hemmer Kan brukes helt ned til endstage nyresvikt uten dosejustering Dosering 5mg x 1
42 Linagliptin is the first DPP-4 inhibitor which is primarily excreted via bile and gut 1 Share of renal excretion 2, % Linagliptin= Trajenta 5 No dose adjustment and/or no additional drug monitoring required Sitagliptin= januvia Vildagliptin= Galvus Saxagliptin= Onglyza Dose-adjustment required in patients with renal impairment and/or drugrelated kidney monitoring Alogliptin Of currently globally approved DPP-4 inhibitors 2 Including metabolites and unchanged drug; excretion after single dose administration of C14 labeled drug Source: PI linagliptin; Vincent et al. 2007, Drug Metab Dispos 35: ; He et al. 2009, Drug Metab Dispos 37: ; PI saxagliptin; Christopher et al Clin Ther 30:
43 Linagliptin ( Trajenta) Randomisert dobbelblind placebo- kontrollert studie 241 pasienter ( 79 placebo) Linagliptid ( Trajenta) til 162 pasienter med diabetes type 2 med gj snitt alder 74,9 år Behandling i 24 uker Samtidig metformin, SU eller insulin Hba1c> 7,0 Gj snitt 7,8 Behandling reduksjon av HbA1c på 0,64 Bivirkninger på placebonivå Barnett et al. Linagliptin for patients aged 70 years or alder with type 2 diabetes inadequately controlled with common antidiabetes treatments: a randomised, double-blind. Placebocontrelled trial. Lancet Vol 382, 2013
44 Vildagliptin ( Galvus) Randomisert dobbelblind placebo- kontrollert studie 139 pasienter fikk Vildagliptin, 139 placebo Alle over 70 år, med gj snitt alder 74,9 år Frail 9-10% Individuelle HbA1c mål Behandling i 24 uker, evt samtidig metformin eller SU Hba1c 7-10 Gj snitt 7,9 Behandling reduksjon av HbA1c på 0,9 27 % i placebogruppen, mens 52% med Vildagliptin nådde behandlingsmålet Bivirkninger på placebonivå Strain WD et al. Individualised treatment targets for elderly pasient with type 2 diabetes using vildagliptin add-on or lone therapy. Lancet 2013;
45 GLP 1 analoger ( inkretinmimetika) Exanitid (Byetta, Bydereon), Liraglutid (Victoza ), Lixisenatid ( Lyxumia) Sprøyte settes sc 1-2 ganger daglig før måltid. ( Byduron 1 ggr/uke) Bivirkning med kvalme, oppkast, diare og nedsatt matlyst er vanlig. Vekttap ( effekt på hjernen med økt metthetsfølelse og redusert appetitt ) Mangler studier på langtidseffekt av HbA1c, langtidsbivirkninger og harde endepunkter (kardiovaskulær sykdom og total mortalitet). Begrenset erfaring hos eldre, ved BMI <25 og ved (moderat) nedsatt nyrefunksjon. Bør ikke brukes ved GFR <30.
46 Refusjon DPP-4-hemmere GLP-1 analoger Forhåndsgodkjent for refusjon på blå resept Forutsetning: Metformin brukes/ eller forsøkt Må ha forsøkt SU eller dokumentere i journal hvorfor SU ikke kan brukes.
47
48 Antidiabetika og nedsatt nyrefunksjon egfr (ml/min/1.73m 2 ) Klasse Virkestoff > <30 ESRD Biguanid Metformin* * Sulfonylurea Glimepirid, Glibenklamid, Glipizid Linagliptin (Trajenta) 5mg 5mg 5mg 5mg 5mg DPP-4 -hemmere Sitagliptin (Januvia) 100mg 100mg 50mg 25mg 25mg Vildagliptin (Galvus) 50mg x2 50mg x2 50mg 50mg 50mg Saxagliptin (Onglyza) 5mg 5mg 2.5mg 2.5mg Metformin + DPP-4-hemmer Jentadueto, Janumet, Eucreas, Komboglyze** Exenatid (Byetta) 10µg x2 10µg x2 Forsiktighet GLP-1 analoger Liraglutid (Victoza) mg mg Exenatid ukentlig (Bydureon) 2 mg i uken 2 mg i uken Lixisenatid (Lyxumia) 20µg 20µg Forsiktighet Glitazon SGLT-2-hemmer Insulin Pioglitazon (Actos) Dapagliflozin (Forxiga) Insulin Kan benyttes uten dosejustering Kan benyttes, men med dosejustering / monitorering av nyrefunksjon Kan benyttes, men med ytterligere dosejustering / monitorering av nyrefunksjon Anbefales ikke * følge Helsedirektoratets diabetesretningslinjer (2009) kan metformin vurderes brukt ved egfr ned til 40 ml/min/1.73m 2 under forutsetning at man følger nyrefunksjonen ** Metformin i kombinasjon med henholdsvis linagliptin, sitagliptin, vildagliptin og saxagliptin Kilder: SPC tekster, Statens Legemiddelverk egfr: estimert glomerulær filtrasjonsrate ESRD: End stage renal disease DPP-4: Dipeptidyl peptidase-4 GLP-1: Glukagonlignende peptid-1 SGLT-2: Sodium glucose co-transporter-2
49 Medisinering hos eldre med diabetes type 2 De tradisjonelle er fortsatt best dokumentert og tryggest. Husk at mange diabetesmedisiner ikke kan brukes ved nyresvikt. Dette gjelder også de nye For DPP-4 -hemmere og GLP-1 analoger er det for eldre > 75 år begrenset erfaring og få klinisk studier. Positivt studie for DPP-4-hemmerene: Linagliptin (Trajenta) og Vildagliptin ( Galvus) Generelt anbefales det foreløpig forsiktighet ved bruk av de nye diabetes legemidlene. Basaldose NPH insulin er ofte god behandling under forutsetning av tett legeoppfølging, god opplæring også av pårørende og helsepersonell. Men hos noen pasienter gir insulin problem med hypoglykemi og vektøkning og andre alternativer kan vurderes. Behov for flere studier hvor eldre deltar.
50 Anbefalt lesing Kirkman M.Sue et al. Diabetes in Older Adults: A Consensus Report. JAGS 2012; 60: Sinclair A, Diabetes Mellitus in Older People. JAMDA 13( 2012) : Sinclair et al JAMDA 2012 ;13 : Mallery LH et al. Evidence-Informed Guidelines for Treating Frail Older Adults With Type 2 Diabetes: From the Diabetes Care Program og Nova Scotia (DCPNS) and the Palliative and Therapeutic Harmonization (PATH) Program. JAMDA xxx ( 2013) 1-8 Athanase Benetos et al. Pragmatic diabetes Management in Nursing Homes: Individual Care Plan. JAMDA
51 Litteratur o Norsk Legemiddelhåndbok 2013 o o o Wyller Geriatri En medisinsk lærebok kap 44 Diabetes mellitus S Holte: Presentasjon: Diabetes Mellitus type 2, medikamentell behandling M Høglund: Presentasjon: Antidiabetika og Insulin o Finucane, Tight Control in Geriatrics JAGS 2012; 60: o o o o Ligthelm R, Insulin Use in Elderly Adults: Risk of hypoglycemi and Stategies for Care. JAGS 2012; 60: Kayani RR, Hyperglycemia and Incidence of Frailty and Lower Extremity Mobility Limitations in Older Woman. JAGS 2012 Barnett et al. Linagliptin for patients aged 70 years or alder with type 2 diabetes inadequately controlled with common antidiabetes treatments: a randomised, double-blind. Placebocontroelled trial. Lancet Vol 382, 2013 Strain WD et al. Individualised treatment targets for elderly pasient with type 2 diabetes using vildagliptin add-on or lone therapy. Lancet 2013;
Blodsukkersenkende behandling ved type 2 diabetes 2015. Kåre I. Birkeland
Blodsukkersenkende behandling ved type 2 diabetes 2015 Kåre I. Birkeland Avdelingsleder Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin Professor dr.med. Universitetet i Oslo Moderne
DetaljerNye blodsukkersenkende medikamenter når skal de brukes?
Nye blodsukkersenkende medikamenter når skal de brukes? Sondre Meling, LIS Diabetespoliklinikken SUS Interessekonflikter: Mottatt honorar fra Lilly, Sanofi Aventis, BI og Novartis Glucophage Amaryl Helsedirektoratet
DetaljerBehandling av type 2 diabetes konsensus og kontroverser. Kåre I. Birkeland Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo
Behandling av type 2 diabetes konsensus og kontroverser Kåre I. Birkeland Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo CONFIDENTIAL CONFIDENTIAL CONFIDENTIAL Hva er problemet med diabetes? Symptomer og
DetaljerDIABETESMEDISINER OG REFUSJON. Kristian Furuseth Fastlege, Solli Klinikk
DIABETESMEDISINER OG REFUSJON Kristian Furuseth Fastlege, Solli Klinikk Nasjonale faglige retningslinjer for diabetes 19.09.2013 nasjonale faglige retningslinjer for diabetes 2 Dagens retningslinjer NSAMS
DetaljerLegemiddel for å kontrollere blodglukose unntatt insulin. Åsne Bakke Overlege, Endokrinologisk seksjon, SUS Diabetesforum oktober 2012
Legemiddel for å kontrollere blodglukose unntatt insulin Åsne Bakke Overlege, Endokrinologisk seksjon, SUS Diabetesforum oktober 2012 Behandlingsmål Nasjonal faglige retningslinjer Diabetes 2009 Helsedirektoratet
DetaljerNYE DIABETESMEDIKAMENTER, HVA BØR DEN GENERELLE INDREMEDISINER KUNNE?
NYE DIABETESMEDIKAMENTER, HVA BØR DEN GENERELLE INDREMEDISINER KUNNE? SONDRE MELING ENDOKRINOLOGISK AVDELING STAVANGER UNIVERSITETSSYKEHUS Interessekonflikter: Mottatt honorar fra Lilly, Sanofi Aventis,
DetaljerDIABETES MELLITUS TYPE 2. Medikamentell behandling
DIABETES MELLITUS TYPE 2 Medikamentell behandling Gamle diagnostiske kriterier Venøs plasma-glukose Diabetes mellitus Fastende P-glukose > 7,0 mmol/l og/eller 2 timer etter inntak av 75 g glukose > 11,1
DetaljerDIABETES MELLITUS TYPE II. og eldre pasienter
DIABETES MELLITUS TYPE II og eldre pasienter INTRODUKSJON Økning av forekomst DM II siden folk lever lengre og blir mer overvektige Peak prevalence 60-74 år Fra 1995-2004 øket overall prevalence av DM
DetaljerMedikamentell behandling av diabetes type 2. «Møteplassen», Haugesund sjukehus Borghild Aakra, Medisinsk avdeling, Stord sjukehus
Medikamentell behandling av diabetes type 2 «Møteplassen», Haugesund sjukehus 22.3.17 Borghild Aakra, Medisinsk avdeling, Stord sjukehus Epidemiologi diabetes Diabetesforbundet februar-17: DM 1: 28 000
DetaljerDiabetes hos sjukeheimspasientar. - Geir Hølleland -
Diabetes hos sjukeheimspasientar - Geir Hølleland - 1 Diabetes hos sjukeheimspasientar - aktuelle tema Reguleringa av blodsukkeret Seinkomplikasjonar Flytting Organisering 2 Forekomst av diabetes hos sjukeheimspasientar
DetaljerMedikamentell behandling av diabetes type 2
Medikamentell behandling av diabetes type 2 Emnekurs Endokrinologi, Rogaland legeforening Haugesund 28.10.17 Borghild Aakra, overlege, Medisinsk avdeling, Haugesund sjukehus Epidemiologi diabetes Diabetesforbundet
DetaljerDPP4-hemmere og GLP1-analoger revolusjonerende fremskritt eller ulv i fåreklær? Kåre I. Birkeland
DPP4-hemmere og GLP1-analoger revolusjonerende fremskritt eller ulv i fåreklær? Kåre I. Birkeland Avd. for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin Oslo universitetssykehus Institutt for
DetaljerNye blodsukkersenkende
Nye blodsukkersenkende medikamenter Tore Julsrud Berg Endokrinologisk avdeling Oslo Universitetssykehus Insulin GLP-1 agon DPP-4 inhib Type blodsukker senkende behandling type 2-diabetes i Norge 2005 (n=5455)
DetaljerNyere antidiabetika. - en farmakologisk gjennomgang. Hyperglykemi. Behandlingsmål ved type 2 diabetes (T2D)
Nyere antidiabetika - en farmakologisk gjennomgang Behandlingsmål ved type 2 diabetes (T2D) Hanne Fiskvik Fleiner Legemiddelrådgiver, Master i farmasi, PhD. RELIS Midt-Norge, Avd. for klinisk farmakologi,
DetaljerCardiovascular Effects of Intensive Lifestyle Intervention in Type 2 diabetes Randomisert, ikke blindet for deltagerne
Blodsukkersenkende behandling i 2015 (og 2016) Tor Claudi Med.avd Nordlandssykehuset Bodø Cardiovascular Effects of Intensive Lifestyle Intervention in Type 2 diabetes Randomisert, ikke blindet for deltagerne
DetaljerNyere antidiabetika. Christine L. Bandlien Lege i spesialisering Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs hospital Spesialist i allmennmedisin
Nyere antidiabetika Christine L. Bandlien Lege i spesialisering Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs hospital Spesialist i allmennmedisin Hva skal vi se på? - Åtte ulike grupper antidiabetika tre
DetaljerNye blodsukkersenkende medikamenter når skal de brukes? Åsne Bakke, Sept 2014
Nye blodsukkersenkende medikamenter når skal de brukes? Åsne Bakke, Sept 2014 Behandlingsmål a Ønskede målverdier Fysisk aktivitet Minst 30 minutter rask gange eller tilsvarende moderat aktivitet daglig
DetaljerDiabetesbehandling hos eldre. Tore Julsrud Berg
Diabetesbehandling hos eldre Tore Julsrud Berg Diabetes hos eldre 10% av eldre har diagnostisert diabetes ca 2-10% er udiagnostisert Er diabetes hos eldre utypisk? Insulinresistens er ikke ass. med CVD
DetaljerInkretinbasert behandling ved type 2 diabetes. Kåre I. Birkeland Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo
Inkretinbasert behandling ved type 2 diabetes Kåre I. Birkeland Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Inkretinbasert behandling av T2DM Hva er inkretineffekten? Hvordan kan den utnyttes ved behandling
DetaljerMin pasient Mohammed, 70
Diabetesforum Oslo Akershus Medikamentell blodsukkersenkende behandling Kåre I. Birkeland Professor/overlege Universitetet i Oslo/OUS Min pasient Mohammed, 7 Blodtrykksmedisiner Kostråd Diabetes siden
DetaljerBlodsukkersenkende behandling. Behandlingsalgoritme høsten 2018
Blodsukkersenkende behandling. Behandlingsalgoritme høsten 2018 EPIDEMIOLOGISKE DATA TYDER PÅ: Sammenheng mellom HbA 1c og mikrovaskulære komplikasjoner Sammenheng mellom HbA 1c og makrovaskulære komplikasjoner
DetaljerDiabetes nye nasjonale retningslinjer Blodsukkersenkende behandling ved type 2-diabetes
Diabetes nye nasjonale retningslinjer Blodsukkersenkende behandling ved type 2-diabetes Kåre I. Birkeland Avdelingsleder Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin Professor dr.med.
DetaljerUlike typer insuliner og injeksjonsteknikk. Diabetessykepleier Solrunn Coucheron
Ulike typer insuliner og injeksjonsteknikk. Diabetessykepleier Solrunn Coucheron Diabetessykepleierens rolle Hormontesting Opplæring i veksthormonbeh. og inj. Diabetiske fotsår. Hovedoppgaven:opplæring
DetaljerAgenda Nyare antidiabetika Type 2 diabetes
13.02.2017 Agenda Nyare antidiabetika Type 2 diabetes Type 2 diabetes ny forståing av patofysiologien Nyare antidiabetika Verknadsmekanismer Oppsummering av viktigaste eigenskapar Farmasøytseminar 10.
DetaljerGod diabetesbehandling betyr alderen noe?
God diabetesbehandling betyr alderen noe? Nasjonalt Diabetessymposium 21. mars 2014 Siri Carlsen, overlege/phd stipendiat Hvem er eldre? Older adults: > 65 år Oldest old: > 85 år Diagnostikk Samme kriterier
DetaljerOppdatering på behandlingsmål og medikamentell behandling av type 2-diabetes. John Cooper Diabetesforum i Rogaland 28. okt. 2014
Oppdatering på behandlingsmål og medikamentell behandling av type 2-diabetes John Cooper Diabetesforum i Rogaland 28. okt. 2014 Dia-reg. fastleger 2013: Komplikasjoner T2DM Type 2-diabetes Antall pasienter
DetaljerDiabetesbehandling på sykehjem og ved hjemmebaserte tjenester
Diabetesbehandling på sykehjem og ved hjemmebaserte tjenester Overlege Åsne Bakke/Siri Carlsen Endokrinologisk seksjon SUS Diabetesforum, Oktober 2014 Insulin Produseres i betaceller i bukspygkjertelen
DetaljerType 2 diabetes og insulinbehandling. Emnekurs diabetes 24.-25. september 2014 Siri Carlsen PhD-stipendiat/overlege
Type 2 diabetes og insulinbehandling Emnekurs diabetes 24.-25. september 2014 Siri Carlsen PhD-stipendiat/overlege Antidiabetisk behandling Flere valg enn noensinne Insulin Metformin Sulfonylurea Glitazon
DetaljerBlodsukkersenkende behandling ved type 2 diabetes 2016. Kåre I. Birkeland
Blodsukkersenkende behandling ved type 2 diabetes 2016 Kåre I. Birkeland Avdelingsleder Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin Professor dr.med. Universitetet i Oslo Hvorfor
DetaljerHvilke pasienter med type 2 diabetes skal ha insulin? Hva er de beste insulinbehandlingsregimer for pasienter med type 2 diabetes?
Hvilke pasienter med type 2 diabetes skal ha insulin? Hva er de beste insulinbehandlingsregimer for pasienter med type 2 diabetes? Nye insuliner Diabetesforum Rogaland 2016 Siri Carlsen NYE INSULINER Hvilke
DetaljerDiabetes mellitus. Emnekurs i endokrinologi for allmennpraktikere om diagnostikk, retningslinjer for behandling, medikamenter mm
Diabetes mellitus om diagnostikk, retningslinjer for behandling, medikamenter mm Emnekurs i endokrinologi for allmennpraktikere 2018 Marianne Metander Endokrinolog, SIHF, Hamar Disposisjon Vem bør utredes?
DetaljerHvem skal ikke ha standard behandlingsmål?
Hvem skal ikke ha standard behandlingsmål? John Cooper 21 mars 2014 Disposisjon Litt om blodtrykk og type 2-diabetes Så vidt innom LDL-kolesterol Mest om mål for HbA1c med kasuistikker Oppsummering (Appell)
DetaljerDiabetes i sykehjem. Emnekurs i sykehjemsmedisin 29/1-13. Siri Carlsen, overlege og spes. endokrinologi
Diabetes i sykehjem Emnekurs i sykehjemsmedisin 29/1-13 Siri Carlsen, overlege og spes. endokrinologi Insulin Produseres i betaceller i bukspyttkjertelen Eneste hormonet som senker blodsukkeret Karbohydrater
DetaljerBlodsukkersenkende behandling ved type 2 diabetes 2015
Blodsukkersenkende behandling ved type 2 diabetes 2015 Kåre I. Birkeland Avdelingsleder Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin Professor dr.med. Universitetet i Oslo Hva skal
DetaljerDiabetisk nyresykdom - og behandling av diabetes ved nedsatt nyrefunksjon. Maria Radtke Nidaroskongressen 2015
Diabetisk nyresykdom - og behandling av diabetes ved nedsatt nyrefunksjon Maria Radtke Nidaroskongressen 2015 senkomplikasjoner = karskader definisjon persistent albuminuri > 300 mg/24 h eller u-albumin/kreatinin
DetaljerRefusjonsrapport insulin glulisine (Apidra) til behandling av diabetes
Refusjonsrapport insulin glulisine (Apidra) til behandling av diabetes 1 Oppsummering Formål: Å vurdere insulin glulisine (Apidra) for pliktmessig refusjon etter forskrift av 18. april 1997 nr. 330 om
DetaljerDIABETES FOR KARDIOLOGER
DIABETES FOR KARDIOLOGER Dag Paulsen, Medisinsk avdeling, Sykehuset Innlandet, Lillehammer. Behandling av diabetes type 2 har forandret seg i løpet av de siste årene. I 2014 var det registrert 48 legemidler
DetaljerPrinsipper ved insulinbehandling ved type 1- og type 2-diabetes. John Cooper Diabetesforum 30. okt 2012
Prinsipper ved insulinbehandling ved type 1- og type 2-diabetes John Cooper Diabetesforum 30. okt 2012 Insulintyper: Virkningstider Start Maks Ingen effekt Hurtig virkende: Actrapid 30 min 1-3 timer 4-8
DetaljerNytt om behandling av type 1 diabetes. Kåre I. Birkeland. Professor/overlege
Nytt om behandling av type 1 diabetes Kåre I. Birkeland Professor/overlege Nytt om behandling av type 1 diabetes Insuliner Pumper CGM/FGM Tilleggsmedikamenter? Metformin? SGLT2-hemmere? Annet? Ikke bare
DetaljerEt forslag til behandlingsretningslinjer ved diabetes type 2 Strategier og evidens. Kåre I. Birkeland Avd.leder,prof.dr.med
Et forslag til behandlingsretningslinjer ved diabetes type 2 Strategier og evidens Kåre I. Birkeland Avd.leder,prof.dr.med Hvorfor behandle diabetes type 2? 1. For å unngå symptomer og plager av hyperglykemi
DetaljerKUPP - Diabetes type 2 i allmennpraksis. Hva sier vi til fastlegene?
KUPP - Diabetes type 2 i allmennpraksis Hva sier vi til fastlegene? Januar 2019 Hanne Fiskvik Fleiner Master i Farmasi, PhD. RELIS Midt-Norge Produsentuavhengig legemiddelinformasjon for helsepersonell
DetaljerLegemiddelbruk hos eldre. 19. Oktober 2016 Sigurd Evensen Stipendiat/kst overlege
Legemiddelbruk hos eldre 19. Oktober 2016 Sigurd Evensen Stipendiat/kst overlege 1 Kasuistikk En 85 år gammel kvinne innlegges i medisinsk avdeling fra fastlegen. Hun har vært økende slapp den siste tiden,
DetaljerBlodsukkersenkende legemidler. Vegar Lindland Nordeng Apoteker Boots apotek Grünerløkka
Blodsukkersenkende legemidler Vegar Lindland Nordeng Apoteker Boots apotek Grünerløkka Hvorfor skal apotekansatte kunne noe om legemidler? Hvordan overføre kunnskap til Hvordan finne ut om kunden opplever
DetaljerUtredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis. Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter
Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter Definisjon Klassifikasjon - diabetes type 1 - diabetes type 2 Utredning/diagnostikk
DetaljerInsulinoppstart. Eva Ergen Haksten, diabetessykepleier, Medpol, Diakonhjemmet Sykehus
Insulinoppstart Insulinbehandling= en balansegang Til drøfting med pasienten Hvorfor pasienten trenger insulin. Insulinets oppgaver i kroppen. Finnes alternativ? Hva kan forventes av fordeler og ulemper?
DetaljerSide 1 av 22 MED4500-2_H15_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-2_H15_ORD
Side 1 av 22 Eksamensbesvarelse Eksamen: MED4500-2_H15_ORD Side 5 av 22 Oppgave: MED4500-2_Farma2_H15_ORD Del 1: Antidiabetika. Ved diabetes type 2 benyttes ulike strategier for å behandle hyperglykemi.
DetaljerInsulinbehandling av type 2 diabetes
Insulinbehandling av type 2 diabetes Når vurderer vi oppstart av insulinbehandling? Starter vi? Starter vi for tidlig? Starter vi for sent? Sender vi pasientene fra oss når vi mener at pasienten bør ha
DetaljerInsulinoppstart i allmennpraksis Klinisk emnekurs i endokrinologi for allmennpraktikere Marianne Metander Endokrinolog, SIHF, Hamar
Insulinoppstart i allmennpraksis Klinisk emnekurs i endokrinologi for allmennpraktikere 2018 Marianne Metander Endokrinolog, SIHF, Hamar Om konsentrert insulin «vanlig» insulin inneholder 100 E/ml en
DetaljerPraktisk oppstart av insulin- behandling hos pasienter med type 2-diabetes. Onsdag 24 september 2014 Diabetessykepleiere Ken Mølmann
Praktisk oppstart av insulin- behandling hos pasienter med type 2-diabetes Onsdag 24 september 2014 Diabetessykepleiere Ken Mølmann Nasjonale faglige retningslinjer Reduksjon av HbA1c reduserer risiko
DetaljerFår norske pasienter den beste medisinen ved diabetes type 2 - Godkjenning, refusjon, bruk
Får norske pasienter den beste medisinen ved diabetes type 2 - Godkjenning, refusjon, bruk 10. oktober 2013 Sigurd Hortemo Overlege, Statens legemiddelverk Interessekonflikter Ansatt i Statens legemiddelverk
DetaljerEn tur gjennom medikamentjungelen
Solstrandkurset 2018 Eirik Søfteland, Haukeland Universitetssykehus Behandlingsmål ved type 2-diabetes Blodtrykk 135/85 mmhg Igangsetting av behandling ved blodtrykk >140/90 mmhg LDL-C En tur gjennom medikamentjungelen
DetaljerNye antidiabetika 2013
Nye antidiabetika 2013 Kåre I. Birkeland Avd. for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin Oslo universitetssykehus Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo Nye antidiabtika 2013
DetaljerBlodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt?
Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt? Budskap Blodsukkerkontroll er viktig intervensjon ved type 2 Men moderat forebyggende effekt på hjertekarsykdom Annen intervensjon desto viktigere Røykeslutt
DetaljerSvangerskapsdiabetes
Svangerskapsdiabetes Legekonferansen i Agder 2017 Lege Benedicte Severinsen Medisinsk avdeling SSHF Kristiansand Hvorfor er mors metabolisme i svangerskapet viktig? - Spontanabort - Dødfødsel - Føtale
DetaljerRefusjonsrapport saksagliptin (Onglyza) til behandling av diabetes mellitus type 2
Refusjonsrapport saksagliptin (Onglyza) til behandling av diabetes mellitus type 2 1 OPPSUMMERING Formål: Å vurdere forhåndsgodkjent refusjon for saksagliptin (Onglyza) etter forskrift av 28. juni 2007
DetaljerDiabetesundervisning for ansatte i sykehuset og kommunehelsetjenesten 2014. Diabetespoliklinikken.
Diabetesundervisning for ansatte i sykehuset og kommunehelsetjenesten 2014. Diabetespoliklinikken. Definisjon Diabetes Mellitus. Dia - Renne Betes gjennom. Mellitus - Søtt som honning. Pasientrettighetsloven
DetaljerKombinasjonsbehandling ved diabetes type 2. Fastlege Kristian Furuseth
Kombinasjonsbehandling ved diabetes type 2 Fastlege Kristian Furuseth INTERESSEKONFLIKTER: Undervisningsoppdrag for stort sett alle farmasøytiske firmaer innen diabetesområdet Bidrag til kongressdeltakelse
DetaljerBARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema - ÅRSKONTROLLER. Statisk data data som ikke forandres
BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema - ÅRSKONTROLLER Statisk data data som ikke forandres All data som ikke forandres, er statisk data. De statiske data på årskontrollen
DetaljerNorsk aften. Paris Gard Frodahl Tveitevåg Svingen, Kst overlege PhD, Haukeland universitetssjukehus, Hjerteavdelingen
Norsk aften. Paris 02.09.18 Gard Frodahl Tveitevåg Svingen, Kst overlege PhD, Haukeland universitetssjukehus, Hjerteavdelingen Interessekonflikter Siste 10 år mottatt foredragshonorar og/eller møtelederhonorar
DetaljerBehandling av type 2 diabetes. Dag Hofsø Overlege, PhD
Behandling av type 2 diabetes Dag Hofsø Overlege, PhD Diagnostiske kriterier for type 2 diabetes HbA1c 6,5 %, eller Fastende glukose 7,0 mmol/l, eller Glukose 11,1 mmol/l to timer etter en oral glukosetoleransetest,
DetaljerEr kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012. Siri Carlsen
Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012 Siri Carlsen Rolf, f. -57 Gift, 2 voksne barn. Stillesittende arbeid. Type 2 DM fra 2010 BMI 30 Ingen
DetaljerDiabetes nefropati, del 1. Trond Jenssen Oslo Universitetssykehus UiT Norges Arktiske Universitet
Diabetes nefropati, del 1 Trond Jenssen Oslo Universitetssykehus UiT Norges Arktiske Universitet Interessekonflikter Har mottatt foredragshonorar fra Novartis, Eli Lilly, BMS, Boehringer Ingelheim, NovoNordisk,
DetaljerVALG AV PERORALE ANTIDIABETIKA OG INSULIN
VALG AV PERORALE ANTIDIABETIKA OG INSULIN RELIS 15 16 februar 2016 Fastlege Kristian Furuseth INTERESSEKONFLIKTER: Undervisningsoppdrag for stort sett alle farmasøytiske firmaer innen diabetesområdet Bidrag
DetaljerDiabetes hos eldre SONDRE MELING, LEGE, ENDOKRINOLOGISK SEKSJON, SUS
Diabetes hos eldre + SONDRE MELING, LEGE, ENDOKRINOLOGISK SEKSJON, SUS Disposisjon Del 1 Hovedtyper diabetes Symptomer og diagnose Mål for behandling Behandling og oppfølging Del 2 Komplikasjoner og andre
DetaljerRefusjonsrapport Januvia til behandling av diabetes type 2
Refusjonsrapport Januvia til behandling av diabetes type 2 1 Oppsummering Formål: Å vurdere forhåndsgodkjent refusjon for Januvia (sitagliptin) etter forskrift av 28. juni 2007 nr. 814 om stønad til dekning
DetaljerDiabetes i allmennpraksis behandlingsmål og erfaringer av en praksisregistrering
Diabetes i allmennpraksis behandlingsmål og erfaringer av en praksisregistrering Gunnar Mouland Fastlege Legegruppen Arendal Praksiskonsulent Sørlandet Sykehus Fagseminar Diabetesforum 26.april 2017 Diabetes
DetaljerPraktisk insulinbehandling
Praktisk insulinbehandling Stavanger 30.oktober 2012 Diabetessykepleier Ragnhild Østbø Diabetessykepleier Veronica Lea Innledning Diabetes, type 1 og type 2 Insulinets funksjon Ulike insuliner og virkemåter
DetaljerOversigt Hvordan optimalisere diabetesbehandlingen? Fokus på glykemisk profil. Drug adherence rates in chronic conditions
Hvordan optimalisere diabetesbehandlingen? Fokus på glykemisk profil Oversigt Hvorfor er individuell målsetting viktig? Hvilke faktorer bør jeg overveie? Oversikt over blodsukkersenkende virkemidler Valg
DetaljerGeronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012
Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 1 Befolkningsutvikling SUS 2 Befolkningsutvikling SUS Demografi hvor stor og aktuelt er utfordringen?
DetaljerEgentlig diabetes som oppstår under svangerskap
Egentlig diabetes som oppstår under svangerskap Type 1 diabetes Type 2 diabetes Svangerskapsdiabetes Tilstrebe: HbA1c
DetaljerDIABETES HOS ELDRE. Tore Julsrud Berg
DIABETES HOS ELDRE Tore Julsrud Berg Diabetes hos eldre Halvparten av diabetespas. i Norge > 65 år 10% av eldre har diagnostisert diabetes ca 2-5% er udiagnostisert, færre udiagnostiserte 36 791 brukere
DetaljerPost EASD: Blodsukkersenkende medikamenter hvilke er trygge å bruke i dag? Trond Jenssen MD, PhD Oslo Universitetssykehus UIT Norges Arktiske
Post EASD: Blodsukkersenkende medikamenter hvilke er trygge å bruke i dag? Trond Jenssen MD, PhD Oslo Universitetssykehus UIT Norges Arktiske Universitet Interessekonflikter Har mottatt foredragshonorar
DetaljerDiabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014
Diabetes og Trening Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og trening Hvordan virker trening? Hvilken treningstype er best? Utfordringer ved trening og diabetes Er det for sent å
DetaljerHypoglykemi. - hva er bakgrunnen? Oddvar Uleberg Overlege Akuttmedisinsk Fagavdeling St. Olavs Hospital
Hypoglykemi - hva er bakgrunnen? Oddvar Uleberg Overlege Akuttmedisinsk Fagavdeling St. Olavs Hospital Kasuistikk Bevisstløs 4 åring. Puster greit. Foreldre får ikke liv i ham. Tidligere frisk. Ambulanse:
DetaljerRefusjonsrapport. Vurdering av søknad om forhåndsgodkjent refusjon 2. 17-04-2012 Statens legemiddelverk
Refusjonsrapport Linagliptin (Trajenta) til behandling av diabetes mellitus type 2. Vurdering av søknad om forhåndsgodkjent refusjon 2 17-04-2012 Statens legemiddelverk Brev stiles til Statens legemiddelverk.
DetaljerOversigt. Et veld av faktorer forklarer dette. Perspektiv Hvordan optimalisere diabetesbehandlingen? Fokus på glykemisk profil
Oversigt Hvordan optimalisere diabetesbehandlingen? Fokus på glykemisk profil Hvorfor er individuell målsetting viktig? Hvilke faktorer bør jeg overveie? Oversikt over blodsukkersenkende virkemidler Valg
DetaljerPraktisk Insulinbehandling på Legekontor. Torsdag 20 oktober 2016 Diabetessykepleier Ken Mølmann
Praktisk Insulinbehandling på Legekontor Torsdag 20 oktober 2016 Diabetessykepleier Ken Mølmann Nasjonale faglige retningslinjer Opplæring i primærhelsetjenesten Pasienten har krav på opplæring Startkurs/LMS
DetaljerMann 50 år ringer legekontoret
HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere
DetaljerInsulinpenner Insulinpumpe Injeksjonsteknikk
PRAKTISK INSULINBEHANDLING Insulinpenner Insulinpumpe Injeksjonsteknikk INSULINTYPER Type insulin Hurtigvirkende insulinanalog Middels langtidsvirkende insulin (NPH) Blanding av hurtigvirkende insulinanalog
DetaljerRefusjonsrapport. Vurdering av søknad om forhåndsgodkjent refusjon 2. 19-03-2012 Statens legemiddelverk
Refusjonsrapport Exenatid (Bydureon) til behandling av type 2-diabetes mellitus i kombinasjonsbehandling. Vurdering av søknad om forhåndsgodkjent refusjon 2 19-03-2012 Statens legemiddelverk Brev stiles
DetaljerLivsstilsbehandling: bedre enn insulin i
Livsstilsbehandling: bedre enn insulin i behandling av type 2 diabetes Grete Roede-kongressen 24.okotber 2009 Anne Marie Aas PhD/ klinisk ernæringsfysiolog Type 2 diabetes Høyt blodsukkernivå pga at insulin
DetaljerDWi`edWb[ \W]b_][ h[jd_d]ib_d`[h aehjl[hi`ed :?78;J;I?I#',/* <eh[xo]]_d]" Z_W]deij_aa e] X[^WdZb_d] < KORTVERSJON
KORTVERSJON Kortversjon Forekomsten av diabetes er økende. Antallet personer med ukjent diabetes er også foruroligende høyt. Behandlingen har endret seg fra å være sentrert om å senke blodglukosenivået
DetaljerHbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys
HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus
DetaljerHvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis. Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø
Hvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø Basert på data fra: ROSA-undersøkelsene (1995 2000-2005) Norsk diabetesregister for voksne (2012)
DetaljerDiagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier
Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier Diabetesforum 2015 Oslo, den 22. april 2015 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Klinikk for diagnostikk og intervensjon Institutt for
DetaljerNår diabetes ikke er det eneste...
Når diabetes ikke er det eneste... Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling OUS Legemidler og gamle hvorfor er det så vanskelig? Sterke Utypiske Mindre Mange Forebygging indikasjoner
DetaljerÅrsrapport 2010. Et bedre liv med diabetes
Til NN Årsrapport 2010 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 3-4 % av den norske befolkningen, og forekomsten er økende, særlig av diabetes type 2. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene
DetaljerPolyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?
Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling, Ullevål http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm 79 år gammel kvinne Osteoporose, artrose, DM type
DetaljerFORXIGA: Viktig sikkerhetsinformasjon for diabetes mellitus type 1
FORXIGA: Viktig sikkerhetsinformasjon for diabetes mellitus type 1 Veileder for helsepersonell for å minimere risikoen for diabetisk ketoacidose (DKA) Vennligst les: denne veiledningen i sin helhet OG
DetaljerÅrsrapport 2012. Et bedre liv med diabetes
Til nn Årsrapport 2012 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 4 % av den norske befolkningen, og forekomsten av type 2-diabetes er økende. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene til drøyt
DetaljerHøyt- og lavt blodsukker Blodsukkermåling
BLODSUKKER Høyt- og lavt blodsukker Blodsukkermåling HØYT BLODSUKKER = HYPERGLYKEMI Symptomer økt vannlatingshyppighet og mye urin tørste og tørre slimhinner vekttap uklart syn rask og kraftig pusting
DetaljerDel 3. 3.5 Diabetes mellitus
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
Detaljer21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
DetaljerHbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene?
HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? Data fra Tromsøundersøkelsen og Tromsø OGTT Studien Moira Strand Hutchinson 12. november 2012 Universitetet i Tromsø.
DetaljerPolyfarmasi og eldre. Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger
Polyfarmasi og eldre Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar 2018 Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger Hva er polyfarmasi? Begrepet polyfarmasi: Samtidig bruk av mange
DetaljerType 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta?
Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta? John Cooper Seksjonsoverlege, SUS Medisinsk leder Norsk diabetesregister for voksne Oslo 11.03.16 Mortalitet ved type 2-diabetes Hvor
DetaljerDIABETES. Brukerversjon av nasjonal faglig retningslinje
DIABETES Brukerversjon av nasjonal faglig retningslinje Innhold 4 5 8 10 12 13 14 16 17 18 19 20 22 Hvordan finne ut om du har diabetes type 2? Behandling av diabetes Kommunikasjon med helsepersonell Levevaner
DetaljerThe BALAD (BehandlingAvLADa)study
Is beta cell rest by insulin treatment beneficial in preserving beta cell function in latent autoimmune diabetes of the adult (LADA)? The BALAD (BehandlingAvLADa)study Hvorfor oppstår diabetes? To forhold
DetaljerDIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS
DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS Praktisk blodsukkermåling Hvorfor måle blodsukker? Nødvendig for alle som har diabetes Når det er vanskelig å nå behandlingsmålene
Detaljer