Om landskap. Professor i landskapsarkitektur Kine Halvorsen Thorén Institutt for landskapsplanlegging NMBU

Transkript

1 FAGSEMINAR OM LANDSKAP I BODØ 4. OG 5 NOVEMBER 2015 Om landskap Professor i landskapsarkitektur Kine Halvorsen Thorén Institutt for landskapsplanlegging NMBU Fagseminar landskap 4. november 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1

2 Mitt utgangspunkt: Metodeutvikling for urban grønnstruktur siden slutten av 1980-tallet 2

3 Innhold 1. Landskap i språk og lovverk - Oversikt over landskapsdefinisjoner i Europa - Landskap i europeisk lovverk - Litt mer om norske definisjoner 2. Metodevalg og kunnskapsgrunnlag - Kunnskapsgrunnlaget og hva er kunnskap? 3. Landskapsplanlegging/ arealplanlegging 4. «Hverdagslandskapet», den stygge andungen? 5. Noen avsluttende kommentarer og spørsmål Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Grønn by sunt folk. 27 oktober 3

4 Mitt utgangspunkt

5 1. Landskap i språk og lovverk Article 5 a. ELC «Each party undertakes to recognise landscapes in law as an essential component of people s surroundings, an expression of the diversity of their shared cultural and natural heritage, and a foundation of their identity Krever også at landskap defineres

6 Landskapsdefinisjoner i Europa Type definisjon av landskap Land (info fra til sammen 28) 1. Et definert og avgrenset område Frankrike (kun rurale områder inngår), Norge 2. En juridisk enhet Sverige 1 3. En fysisk lokalitet/ sted med fokus på naturens skjønnhet, estetikklandskapet som bilde 4. Et samspill mellom fysiske faktorer og menneskelig påvirkning Sverige 2, San Marino, Kypros, Spania, Finland, Italia og England (UK) 1 14 land bl.a. Danmark (kun rurale områder inngår), Polen, Portugal, Tsjekkia, rep. Moldova, Slovenia, Sveits, Ukraina + 5. Samme som i ELC Irland, Andorra, England (UK) 2 Thorén og Jørgensen 2015 «EUROPEAN LANDSCAPE CONVENTION TODAY Landscape in languages and laws I Mainstreaming landscape through the ELC. Basert på Maguelonne DEJEANT-PONS Council of Europe (CoE) (2015) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Grønn by sunt folk. 27 oktober 6

7 Type 1. Et avgrenset område: Norge: a smaller area constituting a naturally defined unity (Norge) Frankrike: a rural territory which can be identified immediately if you are looking from above or from a higher place by its cohesion between elements that look at first sight dispersed Lierlandskapet? Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Grønn by sunt folk. 27 oktober 7

8 Type 2. En juridisk enhet a historical, territorial/political unit founded on cultural and geographical features which many people identify with still today Sveriges 25 Landskap. Blå fargetoner: landskap i Götaland, gule fargetoner: landskap i Svealand, beige fargetoner: landskap i Norrland. «Sverigekarta-Landskap Text» av Koyos - Sverigekarta-Landskap.svg by User:Lapplänning. Lisensiert under CC BY-SA 3.0 via Wikimedia Commons -

9 Type 3. En fysisk lokalitet/ sted med fokus på naturens skjønnhet, estetikk- landskapet som bilde det pittoreske Spania: Landscape (paisaje) multivalent term including several loose semantic notes: scenery, (prospect, panorama, view, vista); sensorial dimensions (visual qualities, rural spaces); representation of a piece of land by artistic means (emphasis on landscape painting). Royal Academy Dictionary of the Spanish language: A piece of land as surveyed from a viewpoint; A piece of land considered in its artistic dimension; A painting or a picture representing a piece of land.

10 Type 4. Et samspill mellom fysiske faktorer og menneskelig påvirkning Portugal: Landscape is considered as a visible part of space, natural and/or partially or completely shaped by human activities Fra Fjellstad W. Skog og landskap Ukraina: Landscape is an integral natural and territorial complex with genetically homogeneous and uniform natural conditions of localities, which have developed as a result of an interaction of components of the geological environment, relief, hydro geological regime, soils and biocenoses. In addition, landscape is also a territorial system comprising interacting natural or natural and anthropogenic components and complexes of lower taxonomic rank.

11 5. Samme som i ELC Andorra: Landscape is a piece of the surface of the earth structured by the inter relation of its elements (abiotic, biotic, anthropic) and dynamised by natural and anthropic energies. An area, as perceived by people, whose character is the result of interaction between natural and/or human factors.

12 Landskap er m.a.o. ikke et entydig begrep. - Er det mulig med en Noen felles hovedskiller: landskapsdefinisjon? - Landskap som natur, estetikk, bilde, dvs. gjenstand for beskyttelse. - Trenger vi den? - I noen land inngår kun rurale områder - Viktigste å klargjøre hvor en selv står - Landskap som et avgrenset område for forvaltning, handling, endring.

13 Landskap i lovverk, STATUS ELC OG LANDSKAP I EKSISTERENDE LOVVERK SAMMENLIGNET MED ÅRSTALL FOR RATIFISERING Årstall uklart: 2 land ratifiserte : 5 land ratifiserte : 15 land ratifiserte 33,3 26,7 6,7 33, : 11 land ratifiserte ELC i lovverk, prosent av landene Landskap i lovverk, prosent av landene Ikke lovverk, politikk applied, prosent av landene Ikke oppgitt, prosent av landene

14 Hva slags lovverk? Lovverk knyttet til arealplanlegging Lovverk knyttet til natur- og kulturvern

15 I Naturmangfoldloven 3. Definisjoner: i. Naturmangfold: biologisk mangfold, landskapsmessig mangfold osv I Norge (ikke med i rapporten fra Council of Europe) I plan- og bygningsloven. ELC ligger bak, men ikke nevnt. Landskap = verne-/hensynskategori Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven b) sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer Hensynssoner c) Sone med særlige hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø, med angivelse av interesse Generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel 6. miljøkvalitet, estetikk, natur, landskap og grønnstruktur, herunder om midlertidige og flyttbare konstruksjoner og anlegg, Arealformål i reguleringsplan 5. landbruks, natur og friluftsformål samt reindrift, samlet eller hver for seg, herunder områder for jordbruk, skogbruk, reindrift, naturvern, jordvern, særlige landskapshensyn, vern av kulturmiljø eller kulturminne, friluftsområder, seterområder,

16 2. Metodevalg og kunnskapsgrunnlag Målet - kunnskapsgrunnlaget og hva er kunnskap? Framing: Målet må styre metodevalg og kunnskapsgrunnlag Konsept /motiv: Gir et bilde av hva vi ser for oss for fremtiden. I planlegging og design bruker vi ofte bilder eller konseptskisser Kunnskapsproduksjon skapes i flere steg (pole) Framing Faludi, A. (1996) Framing with images in Environment and Planning B: Planning and Design, 23 (1), Rein, M., & Schön, D. (1993 ). Reframing Policy Discourse. In F. Fischer & J. Forester (Eds.), The Argumentative Turn in Policy Analysis and Planning. Durham, London: Duke University Press. Motif: se Geelmuyden, A-K «Landscape assessment as imaginative (poetic) landscape narratives i Jørgensen et al (2015) Step 2, 3 and 4: Hunt, J., & Shackley, S. (1999). Reconceiving Science and Policy: Academic, Fiducial and Bureaucratic Knowledge. Minerva, 37(2),

17 Eksempel på framing, konsept, motiv og konsekvenser for metoder- kunnskapsinnhenting Utkast til kommunedelplanen for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone - Viser hva man ser for seg, hva man ønsker å oppnå (en flerfunksjonell grønnstruktur) - NB. Selv begrepet grønnstruktur er et konsept - Gir innspill til den kunnskapen analysen og planen behøver Oslo kommune Plan- og bygningsetaten, 2009 Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone. Høringsdokument. s

18 3. Landskapsplanlegging/ arealplanlegging Oslo kommune Byrådet (2014) "Kommuneplan for Oslo mot Smart, Trygg Grønn. Juridisk arealdel. Høringsutkast." Trondheim kommune. vedtatt av Bystyret p. 7

19 4. «Hverdagslandskapet», den stygge andungen? Kilde: Gaukstad og Sønstebø 2003 Nordens landskap

20 Smak på ordet «hverdagslandskapet»!

21

22 Likevel vi behøver bedre grunnlag for analyser i urbane områder Store utfordringer som særlig rammer urbane områder Klimaendringene - CO2- utslippene - Økte vannmengder, økt skredfare Økt urbanisering, økt befolkningsvekst - Endringer i befolkningssammensetning, eldre, innvandrere - Nye utfordringer knyttet til folkehelse- og livsstilsproblemer Fortettingspolitikken - Store endringer av bylandskapets form, - Endringer i bebyggelsesstruktur og bygningstyper - Reduksjon av permeable flater - Reduksjon av vegetasjonskledde områder OSV.

23 Men spørsmålet er: - Hvordan fanger vi dette?? - Og skal vi fange det i en metode?

24 Stort behov for grunnleggende kunnskap, eks. fra tema flerfunksjonell blågrønn struktur og den grønne plakaten Sosiale verdier og funksjoner: Helse og livskvalitet, lek, estetikk, pedagogisk Naturmangfold Biologiske verdier og funksjoner: Habitat, biodiversitet Tekniske funksjoner: Resirkulering, lokalklimahensyn, overflatevann etc. 24

25 Sumkart Viser alle grønnstrukturens verdier og funksjoner samlet Den grønne plakaten Temakart: Hvert temakart blir også verdivurdert Natur, bio - diversitet Rekreasjon, lek, sport Romlige estetiske forhold Flom, overvann, skred Etc. Datasett: Kan variere for hvert tema Etter Direktoratet for naturforvaltning 2003 Håndbok 23 Grunnleggende kunnskap om grønnstrukturen dvs. Det grønne arealdekket, landformer, jordsmonn ol. 25

26 Eksempel på plakat Tønsberg Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 26

27 Noen erfaringer fra arbeidet med blågrønn struktur Særlige utfordringer i dag Endret syn på analyseenhet- formelle grenser versus avgrensing knyttet til nedbørfelt Stort behov for oversettelse av naturkunnskap til kunnskap nyttig for planlegging Stort behov for grunnleggende informasjon/ kunnskap om vegetasjonsdekket, bymorfologi, Stort behov for medvirkning og kunnskap fra «folk flest»

28 Behov for å oversette naturkunnskap til planleggingskunnskap Eksempel landskapsøkologiske prinsipper for å ivareta (og videreutvikle) naturmangfold? Økologiske arealprinsipper fra Trondheims grøntplan 2001 s. 57.

29 Vegetasjonskart for byer basert på vegetasjonens struktur og form morfologi (K- og N-seriemetoden) N K Direktoratet for naturforvaltning (2003) Håndbok 23 29

30 Kartlegging av vegetasjonsdekket basert på satellittdata og automatisk klassifikasjon kombinert med Byggtyp Kide: Thorén and Aradi _satellittdata_grnnstruktur_sluttrapport_15_ _2.pdf Thorén, KH, Due Trier, Ø., Lieng, E. and Aradi, R 2010 Kartlegging av urban grønnstruktur med satellittdata Kart og Plan nr Fagbokforlaget. Bergen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet LAA

31 Bymorfologisk kartlegging, mangler i Norge Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Lynnerup 680&bih=905&tbm=isch&tbo=u&source=univ&ved=0CEQQsAQ4CmoV ChMIkZWs0PLzyAIVxBAsCh1NTAJt#imgrc=LKXFLk5-pBAC5M%3A Thorén: Blågrønn faktor refleksjoner og kritisk blikk 31

32 Eks. Sarpsborg

33 Ny veileder for grønnstruktur et nytt landskap har oppstått!! Opprinnelig definisjon Grønnstruktur i PBL

34 og det nye er primært knyttet til offentlige arealer Grønn Plakat Tønsberg Grønnstruktur i ny veileder

35 Dvs. Tilbake til start! Park system and turveiplan 1949 En parkplan for Oslo kan ikke strengt følge det gamle kjente skjema med parkstriper og parkringer, den må bygge på landskapets naturlige drag, elver, høyderygger, skogpartier og kanskje i høyere grad på eksisterende åpne arealer. Generalplan for Oslo 1950 s. 62

36 Noen avsluttende kommentarer og spørsmål Landskap er ikke et entydig begrep Behøver vi det? Hva er alternativet? Landskap er stort sett synonymt med natur trass i økt fokus på byen? Hverdagslandskap = by = ikke outstanding Hvordan kan kunnskapsinnhenting og analyser i større grad styres av hvilke fremtider vi vil ha, og ikke av hva vi ikke vil ha? Hvordan kan vi øke kunnskapsutvikling og metodeutvikling for de urbane områdene

37 Takk for meg Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Grønn by sunt folk. 27 oktober 37