Samlede høringsuttalelser ved varsling av oppstart og offentlig ettersyn av forslag til planprogram

Transkript

1 Samlede høringsuttalelser ved varsling av oppstart og offentlig ettersyn av forslag til planprogram Reguleringsplan (RP) med konsekvensutredning (KU) Dobbeltspor Haug - Seut InterCity Østfoldbanen Mars 2017

2 InterCity-prosjektet SAMLEDE HØRINGSUTTALELSER VED VARSLING AV OPPSTART OG OFFENTLIG ETTERSYN AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM, PARSELL HAUG- SEUT Side: Dok.nr: Rev: Dato: 2 av 152 ICP-14-A A INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING MOTTATTE UTTALELSER SAMLEDE HØRINGSUTTALELSER... 4

3 InterCity-prosjektet SAMLEDE HØRINGSUTTALELSER VED VARSLING AV OPPSTART OG OFFENTLIG ETTERSYN AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM, PARSELL HAUG- SEUT Side: Dok.nr: Rev: Dato: 3 av 152 ICP-14-A A INNLEDNING I henhold til plan- og bygningslovens 12-8, 12-9 ble det 11. november 2016 kunngjort oppstart av arbeid med detaljreguleringsplan og utbyggingsavtaler samt offentlig ettersyn av forslag til planprogram for detaljreguleringsplan med konsekvensutredning for InterCity dobbeltspor Haug - Seut. Kunngjøring skjedde ved brev til offentlige myndigheter, interesseorganisasjoner, grunneiere, naboer og andre berørte samt på nettsidene til Jernbaneverket, Råde kommune og Fredrikstad kommune. Frist for uttalelse ble satt til 23. desember Hensikten med denne rapporten er å gi en oversikt over hvilke uttalelser som er mottatt til varsling av oppstart av planarbeid og utbyggingsavtaler samt offentlig ettersyn av forslag til planprogram. I kapittel 2 gis det en overordnet oversikt over hvilke aktører som har uttalt seg. I kapittel 3 er det gitt kopier av hver enkelt uttalelse. 1. januar 2017 ble Jernbaneverket delt i statsforetaket Bane NOR og Jernbanedirektoratet. Bane NOR SF har ansvaret for planlegging, utbygging, forvaltning, drift og vedlikehold av det nasjonale jernbanenettet, samt trafikkstyring og forvaltning og utvikling av jernbaneeiendom, inkludert knutepunkt- og godsterminalutvikling. Bane NOR eies av staten alene og er etablert og regulert i henhold til reglene i statsforetaksloven. Jernbanedirektoratet har ansvaret for overordnede strategier, utvikling av framtidig jernbanetilbud og Nasjonal Transportplan. Jernbanedirektoratet er direkte underlagt Samferdselsdepartementet. 2 MOTTATTE UTTALELSER Det er tilsammen mottatt 43 uttalelser til varsling av planoppstart og offentlig ettersyn av forslag til planprogram. Uttalelsene er listet opp nedenfor. Offentlige aktører er listet opp først, etterfulgt av interesseorganisasjoner og privatpersoner/private foretak. Kommunale instanser og foretak Nr. Datert Fredrikstad kommune, Brann- og redningskorps A Råde kommune A Statlige og regionale instanser og foretak Nr. Datert Fiskeridirektoratet B Forsvarsbygg B Fylkesmannen i Østfold B Kystverket B NSB B Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) B Rom Eiendom AS B Statens jernbanetilsyn B Statens vegvesen B Statnett SF B Østfold fylkeskommune B Interesseorganisasjoner Nr. Datert Ambjørnrød Lokalsamfunnsutvalg C Fellesutvalget for bondelagene i Fredrikstad og Hvaler C Forum for natur og friluftsliv C Fortidsminneforeningen, avd. Sarpsborg C Fredrikstad Hytteforening C Oslofjorden Friluftsråd C Råde Bondelag C

4 InterCity-prosjektet SAMLEDE HØRINGSUTTALELSER VED VARSLING AV OPPSTART OG OFFENTLIG ETTERSYN AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM, PARSELL HAUG- SEUT Side: Dok.nr: Rev: Dato: 4 av 152 ICP-14-A A Råde Handelstandsforening C Sameiet Teigveien 4 C Seutelvens Grunneierlag C Skråtorp Borettslag C Syklistenes Landsforening, avd. Fredrikstad C Trosvik Lokalsamfunnsutvalg C Ørmen og Onsøyfjæringen Vel C Privatpersoner og private foretak Nr. Datert Berg, Jahn Wilhelm (Råde) D Elvestad, Bjørn og Lillian (Råde) D Fjeldberg, Tormod og Gluppe, Kirsti (Fredrikstad) D Fjeldbo, Bjørg (Råde) D Hafslund Nett AS D Hagen, Kristoffer D Heimdal, Anita (Fredrikstad) D Iversen, Svein (Fredrikstad) D Klipper, Gunnar D Larsen, Jens August (Fredrikstad) D Larsen, Jon August (Fredrikstad) D Lundblad, Inger og Kari, Wold, Per Christian (Råde) D Osen, Øyvind (Fredrikstad) D Strand, Lars Amund (Fredrikstad) D Strømnes, Erik og Hans, Selenius, Hans (Råde) D Wick, Leslie (Fredrikstad) D Kopier av uttalelsene er gitt i kapittel 3. 3 SAMLEDE HØRINGSUTTALELSER

5 A1 JERNBANEVERKET Iselin Eng Postboks HAMAR Deres referanse Vår referanse Klassering Dato 2016/ /2017-TOJU X Inter City prosjektet - høringsuttalelse til forslag til planprogram Haug - Seut, saksnummer revidert uttalelse fra Fredrikstad Brann- og redningskorps Det vises til varsel om oppstart av planarbeid for strekningen Haug - Seut. Det vises også til brev fra Fredrikstad Brann- og redningskorps datert , referanse sak 16/19716 dokument 1. Det presiseres at uttalelsen i overnevnte dokument er basert på forstudien. Nedenfor følger brannvesenets uttalelse til forslag til planprogram som er basert på at Alternativ 2a med bergtunnel på 1065 meter blir lagt til grunn for linjeføringen. Fredrikstad Brann- og redningskorps har følgende kommentarer: I forbindelse med videre planarbeid må det generelt fokuseres på brann- og redningsmannskapers innsatsmuligheter til linjen og spesielt til tunnellen, dvs. tilfredsstillende adkomst- og evakueringsmuligheter. Brannvesenet har ikke pr. idag utstyr til brann- og redningsinnsats i jernbanetunneller. Nødvendige risiko- og sårbarhetsanalyser for hele linjen forutsettes utarbeidet som grunnlag for blant annet dimensjonering av nødvendig beredskap. Brannsjefen ønsker også å uttale seg senere i planprosessen. Etter ferdigstillelse vurderer Brannsjefen å registrere tunnellen som særskilt brannobjekt etter Brann- og eksplosjonsvernlovens 13. Dette innebærer jevnlige tilsyn fra brannvesenet. Med hilsen Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur Tommy Roger Juliussen branningeniør Brann- og redningskorps Besøksadresse: St.Croix gate 17 B, 1607 Fredrikstad Postadresse: Postboks 1405, 1602 FREDRIKSTAD E-postadresse: postmottak@fredrikstad.kommune.no Webadresse: Telefon: Org.nr: Tlf. saksbeh.: Bankkonto:

6 RÅDE KOMMUNE Virksomhet teknisk A2 Jernbaneverket v Iselin Eng Postboks HAMAR Vår ref. Deres ref. Dato: 15/ /Q62/SIJA Høringsuttalelse til varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid for dobbelstspor Haug - Seut og offentlig ettersyn av forslag til planprogram Det vises til brev dater med varsel om oppstart av detaljregulering for Intercity på strekningen Haug Seut og utlegging av forslag til planprogram på høring og offentlig ettersyn. Råde kommune ved Fast utvalg for miljø og teknikk (MIT) behandlet varselet og forlag til planprogram i sak 91/16 den Råde kommune har følgende innspill / uttalelse til varsel om oppstart av reguleringsplanarbeidet og forslag til planprogram for InterCity Østfoldbanen parsell Haug Seut: 1. Råde kommune stiller seg positiv til at Jernbaneverket igangsetter reguleringsplanarbeid for nytt dobbeltspor på strekningen Haug-Seut i samsvar med konseptvalgutredningen fra 2012 og føringer i Nasjonal og transportplan for Råde kommunen støtter Jernbaneverkets anbefaling om å planlegge nytt jernbanespor med utgangspunkt i målsettingene i Nasjonal transportplan og som støtter opp om intensjonene i arealplanene. Råde kommune er positiv til å utrede evt. andre alternativer for å oppfylle nasjonale og regionale mål forutsatt at det ikke forsinker ferdigstillelse av intercitylinjen. 3. I planarbeidet og ved optimaliseringen av stasjonsplassering må tiltak for å legge til rette for best mulig tilgjengelighet til stasjonen, spesielt til og fra Karlshus og Strømnesåsene for syklende og gående, ha et særlig fokus. 4. Før ny jernbanestasjon tas i bruk forutsettes det at Strømshaugkrysset er omlagt. 5. Ved optimaliseringen av trase og stasjonsplassering forventes det at det legges stor vekt på å finne gode avbøtende tiltak slik at de miljøulempene som omtales i tillegget til forstudien søkes redusert. Særlig bør hensynet til bevaring av dyrket mark og reduksjon i driftsulemper for landbruket, vektlegges. Råde kommune ber Jernbaneverket legge til grunn hovedstrategiene i Nasjonal jordvernstrategi, om at tidligere jernbanetrasér skal tilbakeføres til landbruksformål. Saksfremlegg med vedtak ligger vedlagt. Postadresse: Besøksadresse: Sentralbord: Saksbehandler: Org.nr Skråtorpveien 2 A Skråtorpveien 2 A Tlf: RÅDE 1640 RÅDE Hjemmeside: E-post: Siv- Thuva.Jansson@rade.kommune.no Kontonr:

7 Med hilsen Siv-Thuva Jansson Plan- og miljørådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Vedlegg: InterCity Haug - Seut - Uttalelse til varsel om oppstart og offentlig ettersyn av forslag til planprogram Kopi til: Jørgen Langgård Side 2 of 2

8 RÅDE KOMMUNE Sakspapir SAKSGANG Styre, utvalg, komité m.m. Møtedato Saksnr Fast utvalg for miljø og teknikk /16 Saksbeh. SIJA Saksansv. Jansson, Siv-Thuva Avgjøres av: Arkiv FA - Q62 Arkivsaknr. 15/1475 InterCity Haug - Seut - Uttalelse til varsel om oppstart og offentlig ettersyn av forslag til planprogram Vedlegg: Dok.dato Tittel forslag-til-planprogram-haug-seut Tillegg til forstudierapport Haug - Halden forstudien-haug-halden Rådmannens forslag til vedtak: Råde kommune har følgende uttalelse / innspill til varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid og offentlig ettersyn av forslag til planprogram for InterCity Østfoldbanen parsell Haug Seut 1. Råde kommune stiller seg positiv til at Jernbaneverket igangsetter reguleringsplanarbeid for nytt dobbeltspor på strekningen Haug-Seut i samsvar med konseptvalgutredningen fra 2012 og føringer i Nasjonal og transportplan for Kommunen støtter Jernbaneverkets anbefaling om å planlegge nytt jernbanespor med utgangspunkt i trase 6a som avviker noe fra vedtatt trase i kommuneplanens arealdel og kommunedelplan for Karlshusområdet men som i hovedsak anses å støtte opp om intensjonene i arealplanene. 3. I planarbeidet og ved optimaliseringen av stasjonsplassering må tiltak for å legge til rette for best mulig tilgjengelighet til stasjonen, spesielt til og fra Karlshus og Strømnesåsene for syklende og gående, ha et særlig fokus. 4. Før ny jernbanestasjon tas i bruk forutsettes det at Strømshaugkrysset er omlagt. 5. Ved optimaliseringen av trase og stasjonsplassering forventes det at det legges stor vekt på å finne gode avbøtende tiltak slik at de miljøulempene som omtales i tillegget til forstudien søkes redusert. Særlig bør hensynet til bevaring av dyrket mark og reduksjon i driftsulemper

9 for landbruket, vektlegges. Fast utvalg for miljø og teknikk : Møtebehandling:, foreslått av, Kathrine Langgård (Sp) kom med følgende nytt forslag til punkt 2 i rådmannens forslag til vedtak: Råde kommune krever i sak 024/16 at Jernbaneverket også skulle utrede alternativ 5a, med tunell gjennom Strømsnesåsen. Dette er ikke gjort, til tross for at Jernbaneverket selv i forstudien konkluderte med at dette alternativet var det alternativet som kom best ut med tanke på nedbygging av dyrka mark, berørte boliger/gårdstun og kulturlandskapet. Råde kommune vil derfor igjen kreve at Jernbaneverket utreder alternativ 5a, i tillegg til at de også arbeider videre med 6a., foreslått av, Kari Sogn (H) kom med følgende nytt forslag til punkt 2 og 5 i rådmannens forslag til vedtak:2. Råde kommunen støtter Jernbaneverkets anbefaling om å planlegge nytt jernbanespor med utgangspunkt i målsettingene i Nasjonal transportplan og som støtter opp om intensjonene i arealplanene. Råde kommune er positiv til å utrede evt. andre alternativer for å oppfylle nasjonale og regionale mål forutsatt at det ikke forsinker ferdigstillelse av intercitylinjen.5. Ved optimaliseringen av trase og stasjonsplassering forventes det at det legges stor vekt på å finne gode avbøtende tiltak slik at de miljøulempene som omtales i tillegget til forstudien søkes redusert. Særlig bør hensynet til bevaring av dyrket mark og reduksjon i driftsulemper for landbruket, vektlegges. Råde kommune ber Jernbaneverket legge til grunn hovedstrategiene i Nasjonal jordvernstrategi, om at tidligere jernbanetrasér skal tilbakeføres til landbruksformål., foreslått av, Ivar Øvrevåge (Frp) kom med følgende nytt forslag til punkt 2 og 5 i rådmannens forslag til vedtak: 2. Råde kommunen støtter Jernbaneverkets anbefaling om å planlegge nytt jernbanespor med utgangspunkt i målsettingene i Nasjonal transportplan som støtter opp om intensjonene i arealplanene. Råde kommune er positiv til å utrede evt. andre alternativer i tillegg til alternativene 5 a og 6 a for å oppfylle nasjonale og regionale mål. 5. Ved optimaliseringen av trase og stasjonsplassering forventes det at det legges stor vekt på å finne gode avbøtende tiltak slik at de miljøulempene som omtales i tillegget til forstudien søkes redusert. Særlig bør hensynet til bevaring av dyrket mark og reduksjon i driftsulemper for landbruket, vektlegges. Råde kommune ber Jernbaneverket legge til grunn hovedstrategiene i Nasjonal jordvernstrategi, om at tidligere jernbanetrasér skal tilbakeføres til landbruksformål.

10 Votering: Det ble først votert over rådmannens forslag til vedtak punkt 1 som ble enstemmig vedtatt. Det ble så votert over rådmannens forslag til vedtak punkt 2 som fikk ingen stemmer og falt. Det ble så votert over KatrineLanggårds (Sp) forslag til punkt 2 som fikk 1 stemme (Sp) mot mot 6 stemmer (H, Frp, V, Ap), og falt. Det ble så votert over Ivar Øvrevåges punkt 2 som fikk tre stemmer (Sp, Frp, V) mot 4 stemmer (H, AP), og falt. Det ble så votert over Kari Sogns (H) punk 2 som fikk 5 stemme (Ap, H og V) mot 2 stemmer (Frp, Sp), og ble vedtatt. Det ble så votert over rådmannens forslag til vedtak punkt 3 som ble enstemmig vedtatt. Det ble så votert over rådmannens forslag til vedtak punkt 4 som ble enstemmig vedtatt. Det ble så votert over rådmannens forslag til vedtak punkt 5 som ble satt opp motopp mot Kari Sogns (H)forslag til punkt 5. Kari Sogns (H) forlag ble enstemmig vedtatt. Ivar Øvrevåges forslag til punkt 5 ble det ikke votert over da det er likelydende med Kari Sogns (H) forslag til punkt 5 som ble enstemmig vedtatt. MIT- 091/16 Vedtak: Råde kommune har følgende uttalelse / innspill til varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid og offentlig ettersyn av forslag til planprogram for InterCity Østfoldbanen parsell Haug Seut 1. Råde kommune stiller seg positiv til at Jernbaneverket igangsetter reguleringsplanarbeid for nytt dobbeltspor på strekningen Haug-Seut i samsvar med konseptvalgutredningen fra 2012 og føringer i Nasjonal og transportplan for Råde kommunen støtter Jernbaneverkets anbefaling om å planlegge nytt jernbanespor med utgangspunkt i målsettingene i Nasjonal transportplan og som støtter opp om intensjonene i arealplanene. Råde kommune er positiv til å utrede evt. andre alternativer for å oppfylle nasjonale og regionale mål forutsatt at det ikke forsinker ferdigstillelse av intercitylinjen. 3. I planarbeidet og ved optimaliseringen av stasjonsplassering må tiltak for å legge til rette for best mulig tilgjengelighet til stasjonen, spesielt til og fra Karlshus og

11 Strømnesåsene for syklende og gående, ha et særlig fokus. 4. Før ny jernbanestasjon tas i bruk forutsettes det at Strømshaugkrysset er omlagt. 5. Ved optimaliseringen av trase og stasjonsplassering forventes det at det legges stor vekt på å finne gode avbøtende tiltak slik at de miljøulempene som omtales i tillegget til forstudien søkes redusert. Særlig bør hensynet til bevaring av dyrket mark og reduksjon i driftsulemper for landbruket, vektlegges. Råde kommune ber Jernbaneverket legge til grunn hovedstrategiene i Nasjonal jordvernstrategi, om at tidligere jernbanetrasér skal tilbakeføres til landbruksformål. Bakgrunn for saken: Jernbaneverket har sendt ut varsel i brev av om oppstart av reguleringsplanarbeid og utbyggingsavtale samt offentlig ettersyn av forslag til planprogram for InterCity Østfoldbanen parsell Haug Seut. Kommunen ved Fast utvalg for miljø og teknikk har gitt en uttalelse til en tidligere versjon av planprogrammet i MIT sak 024/16 som på bakgrunn av kommunens uttalelse ikke ble lagt ut til høring og offentlig ettersyn. Jernbaneverket har sett på to nye alternativer, hhv alternativ 6a og 6b og endret anbefalte trasé med stasjonsplassering fra alternativ 3a til alternativ 6a og lagt revidert planprogram ut til høring og offentlige ettersyn med frist Planprogrammet legges frem for uttalelse. Saksopplysninger: InterCity er betegnelsen på Jernbaneverkets utbyggingsprosjekt for nye dobbeltspor mellom Oslo og henholdsvis Lillehammer, Skien, Halden og Hønefoss. Jernbaneverket har nå igangsatt planlegging av dobbeltspor for Østfoldbanens Vestre linje. Prosjektet er forankret i Nasjonal Transportplan (NTP) , og Konseptvalgutredning (KVU) for InterCity-strekningen Oslo-Halden Det foreligger også en mulighetsstudie fra 2011, samt tekniske planer og kommunedelplaner fra 1990-tallet. Konseptvalgutredningen ble behandlet i kommunene og Østfold fylkeskommune i juni Både kommunene og fylkeskommunen ga sin tilslutning til Jernbaneverkets anbefaling om sammenhengende dobbeltspor med stopp i alle Østfoldbyene i en samlet uttalelse, både når det gjaldt trase og stasjonsplassering, på et overordnet nivå. Råde kommune kom i tillegg med en egen uttalelse knyttet til behovet for stopp og stasjonsplassering i Råde. (Sak KPL- 088/12). Anbefalt konsept, med ny stasjonsplassering i Råde, er forankret gjennom Stortingets behandling av Nasjonal Transportplan for Det er fastlagt blant annet følgende mål og krav for planleggingen av InterCity-strekningen: 1 times kjøretid mellom Oslo og Halden. 45 minutters kjøretid mellom Oslo og Fredrikstad. Banen skal dimensjoneres for å håndtere fire InterCity-tog per time til Fredrikstad/Sarpsborg, og to tog per time til Halden. I tillegg skal banen kunne håndtere ett fjerntog per time i hver retning, og ett godstog per time i hver retning. Dimensjonerende hastighet mål er 250 km/t. For godstog skal dimensjonerende hastighet være 100 km/t. Banestrekningen Haug-Seut er forutsatt å være første utbyggingsetappe på strekningen Haug-Halden, og skal etter planen være ferdig utbygd innen Strekningen er ca. 17 km lang og går fra der eksisterende dobbeltspor slutter ved Haug i Råde kommune til Seut i Fredrikstad kommune.

12 Som en forberedelse til det videre planleggings - og prosjekteringsarbeidet har Jernbaneverket fått gjennomført en forstudie (se linken). Hensikten med forstudien har i hovedsak vært å kvalitetssikre og optimalisere korridoren fra konseptvalgutredningen, men det er også gjort alternativ trasesøk for å optimalisere mulighetsrommet. For strekningen som berører Råde kommune, Haug Skinnerflo, er det i forstudien vurdert 8 alternative traseer. Etter at Råde kommune gav sin uttalelse til tidligere forslag til planprogram er det vurdert to alternativer til, henholdsvis alternativ 6a og 6b som omtales i foreliggende planprogram på side og i tillegget til forstudierapporten Optimalisering av tosporsstasjon i Råde. Jernbaneverket anbefaler å utrede en korridor for dobbeltspor for strekningen Haug Seut som avviker noe fra gjeldende overordnede arealplaner særlig i Fredrikstad men også noe i Råde. I tidligere forslag til planprogram var det særlig stasjonsplasseringen i det anbefalte alternativet 3a som representerte det største avviket fra kommunedelplan for Karlshus. I det revidert planprogrammet er det alternativ 6a som anbefaltes. I dette alternativet er stasjonsplasseringen lagt mer i samsvar med plasseringen i kommunedelplan enn 3a men avviker fortsatt noe. Dette kan i følge Jernbaneverket optimaliseres ytteligere. Traseen avviker noe fra selve samferdselslinjen som viser jernbanetraseen som ligger inne kommunedelplan men i ca samme korridor. Bakgrunnen for avvikene generelt på hele strekningen Haug-Seut er at vedtatte overordnet konsept for trase fra 2012 ikke samsvarer helt med kommune(del)planenes arealdel, samt strengere krav til kurvatur, jernbanetekniske krav og nyere kunnskap om grunnforhold. I Råde var det særlig de jernbanetekniske krav om tre sporstasjon som tilsa at stasjon ikke kunne etableres i kurve og som var utslagsgivende for stasjonsplasseringen i alt. 3a. Jernbaneverket har nå sett på muligheten for å samlokalisere funksjonaliteten som ligger i et tredje spor i Råde med et nytt hensettingsanlegg sør for Moss. Denne konseptuelle endringen åpner for muligheten for en to-sporsstasjon i Råde. Basert på mål og krav for InterCity-prosjektet har Jernbaneverket formulert fire silings- og vurderingskriterier for alle IC-parseller i forstudie: Reisetid Kostnader Kapasitet/ funksjonalitet Gjennomførbarhet I tillegg har Jernbaneverket satt opp tre andre kriterier som også vurderes som viktig for anbefalingene på de enkelte delparsellene: Stasjonslokalisering (sentralitet, tilgjengelighet, arealutvikling). Ikke-prissatte konsekvenser. Det er miljøtemaene landskapsbilde, nærmiljø og friluftsliv, naturmangfold, kulturmiljø og naturressurser. Sikkerhet (RAMS). Basert på en samlet vurdering av kriteriene i tilleggsstudierapporten for Haug Seut for opptimalisering av tosporsstasjon i Råde anbefaler Jernbanverket at alternativ 6a legges til grunn for videre planlegging. Det vektlegges at anbefalte trase vil gi en hastighet på 250 km/t ihht bestilling, en stasjonsplassering mer i tråd med kommunendelplanens arealplan og med god tilgjengelighet til Karlshus. Oppsummering og sammenstilling av de 8 første alternativene finnes i kap 4.4 side i forstudien. Oppsummering av de 2 siste alternativene finnes i kap. 4.5 i tillegget til forstudierapporten. Det er et omfattende tiltak som planlegges og flere hensyn må veies opp mot hverandre. Jernbaneverket anser følgende problemstillinger som de viktigste i planprosessen:

13 Løsning for nytt dobbeltspor og stasjon med hensyn på hastighet, jernbanetekniske krav og kapasitet. Råde stasjon med hensyn på tilgjengelighet, atkomst, stedsutvikling i Karlshus og knutepunktutvikling Veiomlegginger, Forholdet til kulturmiljø (kulturminner og kulturlandskap) Forholdet til naturmiljø (verneområder) Forholdet til nærmiljø (barriere, bomiljø) Forholdet til landskap (store landskapsinngrep) Forholdet til landbruk (jordvern og driftsforhold) Risiko og sårbarhet Grunnforhold/områdestabilitet Flom/havstigning Trafikksikkerhet Anleggsgjennomføring, inkludert trafikkavvikling for tog, bil, syklende og gående under anleggsperioden. Det vil bli utarbeidet egne reguleringsplaner for henholdsvis Råde kommune (Haug- Skinnerflo) og Fredrikstad kommune (Skinnerflo-Seut), siden traseene som er skissert i forstudien mellom Haug og Seut i prinsippet er sammenfallende i området ved Skinnerflo og kan deles opp i to parseller. Planprogram og konsekvensutredning er felles for planene og går på tvers av kommunegrensene. Reguleringsplanen med konsekvensutredning som omfatter Råde skal behandles av Råde kommune i henhold til Plan- og bygningslovens bestemmelser. Endelig planprogram fastsettes av både Råde og Fredrikstad kommuner i hhv kommunstyret og bystyret. For å sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning tidlig i prosessen har Jernbaneverket allerede gjennomført medvirkningsmøter og orienteringer for kommunen, og gjort saken kjent gjennom media. Saken er også drøftet med statlige og regionale myndigheter i regionalt planmøte. Vurdering: Gode samferdselsvilkår og tilrettelegging for miljøvennlig transport er viktig for en bærekraftig samfunnsutvikling. Skal Norge nå sine forpliktelser i Parisavtalen vedrørende klima må fremtidig vekst i trafikken i størst mulig grad tas i kollektivtrafikk og økning isykkel-og gangtrafikk. Det er derfor positivt at Jernbaneverket er i ferd med å igangsette planarbeid for dobbeltspor på strekningen Haug-Seut, og på Østfoldbanen for øvrig i samsvar med overordnede føringer, planer og vedtak. Dobbeltsport på Østfoldbanen har vært ønsket og planlagt for i flere tiår. I følge konsekvensutredningsforskriften skal planprogrammet gjøre rede for formålet med planarbeidet, beskrive det aktuelle området og hvilke problemstillinger som anses viktige for miljø og samfunn i det konkrete planarbeidet, basert på eksisterende kunnskap. Relevante og realistiske alternativer skal beskrives, og det skal fremgå hvordan behandlingen av disse skal ivaretas i planarbeidet. Det skal også gjøres rede for planprosess med frister, deltakere og opplegg for medvirkning, spesielt for grupper som antas å bli særlig berørt. Det skal foreligge kart over planområdet. Disse momentene anses å være ivaretatt i forelagte forslag til planprogram. Hensikten med en konsekvensutredning er å få frem kunnskap som bakgrunn for de beslutningen som skal tas. I dette tilfellet blir det for kommunen som planmyndighet å fatte endelig vedtak av reguleringsplanforslaget når det er utarbeidet. I den forbindelse er det viktig å få frem konsekvensene av planforslaget for miljø og samfunn, hvordan planforslaget ivaretar lokale og nasjonale føringer og hva som kan gjøres av nødvendige

14 avbøtende/kompenserende tiltak. For Jernbaneverket vil i tillegg tekniske, funksjonelle og økonomiske konsekvenser være av betydning for om planforslag skal fremmes. Kommunens vedtak av selve planprogramet bør klart signalisere at det trasealternativet det planlegges og utredes for er et trasealternativ kommunen ut i fra foreliggende kunnskap anser kan resultere i en godkjent reguleringsplan. Fremtidig trase for jernbane og stasjonsplassering som ligger inne i kommuneplanens arealdel og kommunedelplan for Karlshus ble vedtatt ved behandlingen av kommunedelplan for dobbeltspor Haug Seut i I den forbindelse ble det foretatt en konsekvensutredning og alternative traseer ble vurdert. Den vedtatt traseen i overordnet plan ligger nært opptil rv 110 fra Skinneflo og til Augeberghølen der den svinger inn mot vest og krysser Tombveien Fv 354, med stasjonsplassering ved Tombveien. Ettersom eksisterende konsekvensutredning snart er 20 år gammel er det naturlig å anta at den kan være utdatert på enkelte områder, og det er fastsatt nye mål og krav for planleggingen av InterCity strekningen. For å sikre rask fremdrift i tråd med føringer gitt i Nasjonal Transportplan mener Jernbaneverket at man bør gå rett på regulering. Rådmannen støtter den vurderingen med bakgrunn i at planlagte tiltak ligger innenfor vedtatt hovedkonsept, og fordi det er av stor samfunnsmessig betydning å få det gjennomført innenfor fastlagt fremdrift. Planhierarki med planlegging på ulike detaljnivå skal sikre at hensynet til miljø og samfunn ivaretas, og skape forutsigbarhet for befolkningen og ulike samfunnsaktører. Stasjon- og stasjonsplassering er et forhold Råde kommune har vært opptatt av helt siden 1997 av hensyn til sentrums- og knutepunktutviklingen. Dette ble presisert i kommunens uttalelse i forbindelse med konseptvalgutredningen. Det alternativet som nå fremmes, 6a, anses å kunne ivareta de kommunale føringene med hensyn til stasjonsplassering og god tilgjengelighet til stasjonen i på en mye bedre måte enn det opprinnelig alternativet 3a og således være mer i tråd med det som tidligere er signalisert og forventet. Etablering av dobbeltspor vil medføre store inngrep i eksisterende natur- og kulturlandskap og få store konsekvenser for de som er direkte berørt. Ni av ti alternativer i forstudien vurderes å gi store negative konsekvenser for de ikke prissatte konsekvenser der beslaglegging av dyrka mark og berøring av boliger / gårdstun blant annet inngår. Et alternativ - 5a - kommer noe bedre ut men medfører et stort avvik med hensyn til kommunens overordnede, vedtatte føringer i kommuneplan og kommunedelplan med hensyn til styrking av Karlshus sentrum, knutepunktutvikling, stasjonsplassering og korridor for trase. Jordvern og matproduksjon er et viktig tema i samfunnsutviklingen siden dyrka og dyrkbar mark er en meget begrenset ressurs i Norge. Østfold og Råde har en god andel av den mest verdifulle jorda for matkorn på landsbasis og gode klimatiske forhold for landbruk generelt. Eksisterende dyrka og dyrkbar mark er en ressurs som også skal kunne benyttes av fremtidige generasjoner og er viktig i beredskapssammenheng med hensyn til matproduksjon. Det er derfor generelt uheldig at denne type arealer nedbygges. I noen situasjoner kan det imidlertid være nødvendig når behovet blir vurdert opp mot andre viktige samfunnshensyn. Jernbaneutbyggingen som her planlegges vil kunne bidra til kompakt utbygging i by - og tettsteder, effektiv forflytning mellom befolkningssentra og redusert vekst i biltransport, noe som dermed kan bidra til redusert press på dyrka mark over tid og redusert vekst i klimautslipp. Denne type jernbaneutbygging som er forankret i vedtatt hovedkonsept ØB 4B i Østfold, er i konseptvalgutredningen vurdert til å gi best måloppnåelse og størst samfunnsøkonomisk nytte. Rådmannen anser det som viktig å opprettholde fremdriften i utvikling og utbyggingen av jernbanen. Med bakgrunn i ovennevnte anbefales det at alternativet 6a som Jernbaneverket legger til grunn for planlegging gjennom Råde, støttes, da alternativet i hovedsak er i samsvar med kommunens overordnede planer og i samsvar med føringer i Nasjonal transportplan. Det er imidlertid viktig at det forbindelse med optimaliseringen av trase og

15 stasjonsplassering legges vekt på å finne gode avbøtende tiltak slik at de miljøulempene som omtales i forstudien søkes redusert. Særlig bør hensynet til jordbruksdriften og god tilgjengelighet til stasjon, spesielt fra Karlshus og Strømnesåsene, vektlegges. Omfang av omdisponert areal for dobbeltsporet som anslås i forstudiene oppfattes ikke å omfatte tilkomstveier / samleveier / parkeringsareal mv. Det forutsettes at dette utredes og fremkommer i konsekvensutredningen. Endret plassering av stasjon vil kunne føre til en god tilgjenglighet mot RV 110 dersom det legges til rette for en ny adkomst. Råde kommune har over lengre tid arbeidet for en omlegging av krysset på Strømshaugbrua som anses å fungere dårlig med hensyn på trafikksikkerhet og trafikkavvikling. Rådmann anbefaler at det forutsettes at krysset ved Strømshaugbrua og Tesalaveien / Stasjonsveien omlegges før ny jernbanestasjon tas i bruk. Omlegging av RV 110 bør også vurderes og planlegges for i denne sammenheng. Etterbruk av eksisterende jernbanetrase er også et viktig tema som bør utredes samtidig med planlegging av nytt dobbeltspor. Rådmannen mener det bør komme tydeligere frem i planprogrammet når og hvordan dette skal ivaretas. Rådmannen har oppfattet at det ikke er aktuelt med driftsbanegård i Råde. Det imidlertid positivt at etablering av et hensettingsanlegg skal sees på i eget prosjekt sør for Moss. Et planprogram skal utformes slik at det kan evalueres om planarbeidet er gjennomført i samsvar med planprogrammet når planen skal godkjennes. Forelagte plan- og utredningsprogram er noe forenklet i forhold til tidligere forslag. Det anses som positivt og vil gjøre evalueringen enklere. Konsekvenser for brukere av tjenester: Berører ikke direkte kommunale tjenester. Gjennomføringen av planen vil kunne føre til bedret togtilbud. Økonomiske konsekvenser: Kommunen har ikke anledning til å kreve gebyr for saksbehandling av offentlig forslagsstiller når plan skal ivareta offentlige interesser eller funksjoner. Kostnader for utarbeiding av planprogram og andre plandokumenter finansieres av Jernbaneverket. Personalmessige konsekvenser: Planprosessen vil kreve personalmessig ressursbruk fra kommunens side. Miljøkonsekvenser: Konsekvensene vil bli beskrevet gjennom planprosessen. Folkehelsekonsekvenser: Konsekvensene vil fremkomme gjennom planprosessen. Andre saksdokumenter Varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid og utbyggingsavtale for dobbeltspor jernbane samt offentlig ettersyn av forslag til planprogram Ny trasè for Østfoldbanen - hvor har toget gått Planlegging av dobbeltspor på strekningen Haug Seut på Østfoldbanen Informasjon om arkeologiske overflateregistreringer - prøvestikkingkontrollmålinger og befaringer InterCity gjennom Råde - Dobbeltspor Haug - Seut - Uttalelse til Jernbaneverkets forslag til planprogram

16 Andre saksdokumenter InterCity Varsel om kommunedelplan med konsekvensutredning samt offentlig ettersyn av forslag til planprogram Planprogram Haug - Seut og forstudie Haug - Halden IC Østfoldbanen - Tillegg til revidert forslag til planprogram for parsell Haug-Seut og forstudie Haug-Halden IC Østfoldbanen - Revidert forslag til planprogram for parsell Haug-Seut og forstudie Haug-Halden IC Østfoldbanen - Referat fra dialogmøte med Råde og Fredrikstad kommuner IC Østfoldbanen - Referat fra dialogmøte med Råde og Fredrikstad kommune vedrørende planprogram for parsell Haug-Seut IC Østfoldbanen - Justeringer i områdeavgrensningen for parsell Haug- Seut IC Østfoldbanen - Referat fra dialogmøte med Råde kommune nr IC Østfoldbanen - Referat fra dialogmøte med Råde kommune nr Presentasjonen i kommunestyremøtet den InterCity gjennom Råde Referat fra temamøte IC 11 november InterCity gjennom Råde Invitasjon til informasjonsmøte for grunneiere ved oppstart av detaljreguleringsplan for InterCity - strekningen Haug - Seut Jernbane gjennom Råde kommune Varsel om endret planavgrensning i pågående planarbeid med detaljregulering med konsekvensutredning for dobbeltspor Sandbukta- Moss-Såstad MREF - Møte nummer fire med Råde kommune MREF - Møte nummer tre med Råde kommune MREF - Møte nummer to med Råde kommune MREF, Møte med Råde kommune 5. juni 2015

17 From: Knut Kristian Skjolden Sent: 14. desember :05 To: Postmottak Jernbaneverket Subject: 16/86061 Tilbakemelding på varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid samt offentlig ettersyn av forslag til planprogram for nytt dobbeltspor Haug-Seut, del av InterCity-strekningene - Råde og Fredrikstad kommuner Østfold Attachments: Tilbakemelding på varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid og utbyggingsavtale samt offentlig ettersyn av forslag til planprogram for nytt dobbeltspor Haug-Seut d.docx.pdf Se vedlagte saksdokumenter B1 Svar på denne forsendelsen, eller ny henvendelse, sendes på e-post til fellesadressen/any answer to this shipment, or new inquiry, please send to postmottak@fiskeridir.no Med hilsen/ Yours sincerely Fiskeridirektoratet/ Directorate of Fisheries Telefon sentral: 03495/Phone reception from abroad: Postboks 185 Sentrum, 5804 Bergen postmottak@fiskeridir.no

18 Jernbaneverket Saksbehandler: Knut Kristian Skjolden Postboks 4350 Telefon: Seksjon: Forvaltningsseksjonen i region Sør 2308 HAMAR Vår referanse: 16/16310 Att: Iselin Eng Deres referanse: Vår dato: Deres dato: TILBAKEMELDING PÅ VARSEL OM OPPSTART AV REGULERINGSPLANARBEID SAMT OFFENTLIG ETTERSYN AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR NYTT DOBBELTSPOR HAUG-SEUT, DEL AV INTERCITY-STREKNINGENE - RÅDE OG FREDRIKSTAD KOMMUNER ØSTFOLD Vi viser til oversendelse datert om ovennevnte reguleringsplanarbeid. Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratet er myndighetenes rådgivende og utøvende organ innen fiskeri- og havbruksforvaltning i Norge. Vår oppgave når det gjelder arealforvaltning er å sikre eksistens og utviklingsmuligheter for marine næringer - herunder ivaretakelse av marint biologisk mangfold - ved å tilstrebe en balansert og bærekraftig utnyttelse av kystsonen. Vurdering og konklusjon Fiskeridirektoratet skal etter plan- og bygningsloven ha oversendt for medvirkning kommunale planer når de omfatter eller berører kyst- og sjøområder eller fiskeri- og havbruksinteresser. Fiskeridirektoratet region Sør kan ikke se at det varslede reguleringsarbeidet kan medføre konsekvenser for de interesser direktoratet skal ivareta i planleggingen, og vi har derfor ingen innspill til planarbeidet. Fiskeridirektoratet Region Sør ber om for framtiden å få oversendt reguleringsplaner som omfatter kommunens kyst- og sjøområder, eller som på annen måte kan berøre fiskeri- og havbruksnæringen. Postadresse: Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Besøksadresse: Telefon: Telefaks: Organisasjonsnr: E-postadresse: postmottak@fiskeridir.no Internett:

19 Med hilsen Anne Brit Fjermedal seksjonssjef Knut Kristian Skjolden seniorrådgiver Brevet er godkjent elektronisk og sendes uten underskrift Mottakerliste: Jernbaneverket Postboks HAMAR Kopi til: Kystverket Sørøst Postboks ÅLESUND 2

20 B2 1 av 1 Vår dato Vår referanse /4701-2/315 Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Lene Lauritzen Til Jernbaneverket Postboks HAMAR InterCity Østfoldbanen - Parsell Haug - Seut - Varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid og utbyggingsavtale samt offentlig ettersyn av forslag til planprogram Forsvarsbygg (FB) skal på vegne av staten ved Forsvarsdepartementet (FD) påse at annen offentlig og sivil virksomhet ikke kommer i konflikt med Forsvarets grunneiendommer, bygg og anlegg. Det vises til Varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid og utbyggingsavtale samt offentlig ettersyn av forslag til planprogram datert den Det opplyses at «Plan- og utredningsarbeidet for delstrekningen Haug - Seut har som hensikt å fastlegge beliggenhet og utforming av nytt dobbeltspor og ny Råde stasjon. Men også sikre arealer for permanente anlegg og anleggsgjennomføring, inkludert omlegging av veier og andre tiltak som er nødvendige.» Med bakgrunn i ovennevnte kan en ikke se at Forsvarets interesser blir vesentlig berørt av reguleringsarbeidet på nåværende tidspunkt. Med hilsen Lene Lauritzen Arkitekt og Arealplanlegger Forsvarsbygg utleie markedsområde Viken Dette dokumentet er elektronisk godkjent og derfor ikke signert. Postadresse Fakturaadresse Telefon E-postadresse Org. nr. Postboks 405 Fakturasenteret post@forsvarsbygg.no Sentrum Postboks 4394 Telefaks Internett Bankkonto 0103 Oslo 2308 Hamar

21 Fylkesmannen i østfold MOTTATT BANE NOR 1 JAN2017 B3 Jernbaneverket Landbruksavdelingen og miljøvernavdelingen Deres ref.: Postboks 4350 Vår ref.: 2015/ KST 2308 HAMAR Vår dato: Råde kommune og Fredrikstad kommune - InterCityøstfoldbanen parsell Haug- Seut - varsel om oppstart av reguleringsplanarbeidog utbyggingsavtalesamt forslag til planprogram for reguleringsplanmed konsekvensutredning Uttalelse Vi viser til deres oversendelse datert med varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid og utbyggingsavtale samt offentlig ettersyn av forslag til planprogram for parsell Haug-Seut på InterCity Østfoldbanen. Formålet med planarbeidet er å fastlegge beliggenhet og utforming av nytt dobbeltspor og ny Råde stasjon samt sikre arealer for permanente anlegg og anleggsgjennomføring, inkludert omlegging av veier og andre nødvendige tiltak. Det er alternativ 6a for delparsell Haug - Skinnerflo og alternativ 2a for delparsell Skinnerflo - Seut som ligger til grunn for videre planlegging, og anbefalte løsningsvalg skal optimaliseres videre i regulerings- og detaljplanfasen. Fylkesmannen er fagmyndighet innen landbruk, miljøvern, helse og samfunnssikkerhet, og skal se til at barn og unges interesser blir ivaretatt i planleggingen. Fylkesmannen skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer innen våre ansvarsområder blir fulgt opp i kommunale planer. Fylkesmannens hovedfokus i høringsprosessen er å ivareta nasjonale og vesentlige regionale interesser i planleggingen. Kommunen har ansvaret for at plan- og bygningslovens formelle krav til innhold og planprosess oppfylles i planarbeidet. Kommunene skal registrere arealendringer i KOSTRA. Størrelsen på arealbruksformålene bør derfor fremgå i planbeskrivelsen. Vårt innspill er delt i to, hvor første del er konkrete innspill, vurderinger og råd tilknyttet det varslede planarbeidet. Del to viser til generelle tema og føringer som er viktige for planarbeidet. Innspill Fylkesmannen ønsker å følge planprosessen og komme med innspill underveis. Til planprogrammet har vi følgende kommentarer: Besak: Vogtsgate 17. Moss I Post Postboks 325 I 1502 Moss Sentralbord: I Faks: I Org.nr E-post fmospostmottak@fylkesmannen.no I

22 Naturressurser Økt nasjonal matproduksjon som følge av befolkningsøkningen er sentralt i landbruks- og matpolitikken. Planområdet utgjør ca dekar, hvor størstedelen er dyrka jord. Den dyrka jorda i planområdet er av svært god kvalitet, og jordkvaliteten sammen med det gode klimaet gjør at arealene er blant landets mest verdifulle for matproduksjon. Dette forplikter planmyndighet og tiltakshavere til å ha jordvern og direkte og indirekte konsekvenser for dyrka mark høyt på agendaen gjennom hele planprosessen. Den nasjonale jordvernstrategien, vedtatt av Stortinget , forsterker jordvernet og har mål om å redusere årlig omdisponering av dyrka jord til under dekar innen 2020, jf. Innst. 56 S ( ). Jordvernmålet må tilsi at dersom det er helt nødvendig å bygge ned dyrka jord må det prioriteres høyt å minimere forbruket av matjord. Et konkret eksempel kan være planlegging av parkeringshus og ikke flateparkering ved Råde stasjon. Det er særlig viktig å ha fokus på avbøtende og kompenserende tiltak når det gjelder nedbygging av matjord. Her er arrondering ogtilbakeføring av eksisterende trase sentrale tema. Ny jernbanetraså vil beslaglegge store arealer fulldyrka jord av svært god kvalitet i anleggsfasen, og i driftsfasen vil fulldyrka jord være direkte nedbygd i tillegg til at jord kan gå ut av drift fordi det blir liggende igjen små inneklemte arealer. For å bøte på noe av tapet av dyrka mark er det viktig å sikre at gammel jernbanetraså tilbakeføres til jordbruksareal så snart nytt dobbeltspor settes i drift der dette er aktuelt. Fylkesmannen ber Jernbaneverket utarbeide en plan for tilbakeføring av gammelt spor til dyrka mark. I tillegg må det legges til rette for best mulig arrondering av jordbruksarealene etter at dobbeltsporet er ferdig bygd. I anleggsfasen er det viktig at matjord som skal føres tilbake til jordbruksproduksjon flyttes og lagres slik at tilbakeføring til dyrka mark kan utføres på en optimal måte. Anleggsarbeidet må utføres og riggplasser plasseres slik at det blir minst mulig trykkskader på arealer som senere skal dyrkes. Vi forutsetter at Jernbaneverket knytter til seg NIBIOs kompetanse på området. Ved anleggsarbeid på dyrka mark er det viktig at Jernbaneverket rådfører seg med Mattilsynet for å unngå spredning av plantesykdommer og uønskede/fremmede arter ved masseforflytning og bruk av maskiner i anleggsperioden. Jordvanningsanlegg og drenering som blir berørt i anleggsperioden må erstattes slik at de gode dyrkingsforholdene beholdes etter anlegg av ny trase. Naturmangfold Vi forutsetter at Naturbasen og Artsdatabanken legges til grunn i planarbeidet og at nødvendige feltregistreringer utføres for å få en oversikt over situasjonen/naturverdier før anleggsstart, i anleggsfasen og i driftsfasen. Vi vil særlig framheve behovet for registrering av vannkvalitet/vanntilstand (jf. vanndirektivet), kantvegetasjon og gårdsdammer. Skinnerflo naturreservat blir ikke fysisk berørt av tiltakene, men det er viktig å utrede avrenning/utspyling av slam og partikler i anleggsfasen og gjennomføre tiltak for å begrense tilførselen. Dette gjelder også generelt i planområdet. Eksempler på tiltak er fangdammer og det å legge bekker i rør i anleggsfasen.

23 Ny jernbanetrase skal krysse flere bekker. Slik vi ser det blir det særlig et stort anleggsarbeid ved kryssing av Kiilsbekken. Vi forutsetter at jembaneverket her legger tidligere erfaringer til grunn. Frivillig skogvern av Korpeknotten avventer planarbeidet og trasevalget. Seutelva sumpskoglokalitet. Elvekantskogen mellom Veumneset og Høyum, på østsiden av Seutelva, er registrert som et nesten sammenhengende MiS-område. Det ser ut til at dette er det viktigste skogområdet med direkte tilknytning til elva på den aktuelle strekningen. Kantvegetasjon. Det må gjennomføres nye naturfaglige feltregistreringer av kantvegetasjonen langs elver og bekker i planområdet. Primært ønsker vi at vegetasjonsbeltene forblir intakte framfor senere restaurering. Eiketrær er en utvalgt naturtype som må ivaretas i planleggingen og anleggsfasen. Eiketrærne i planområdet er trolig rimelig godt registrert i naturbasen. Konsekvenseri anleggsperloden Støy Av hensyn til folkehelsen i nærområdene er det viktig med en føre-var-holdning når det gjelder støy. Vi forutsetter at støy utredes for anleggsfasen og driftsfasen. Dersom det viser seg at det er behov for avvik fra retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) forutsetter vi at det planlegges med tilstrekkelig avbøtende tiltak. Massehåndtering Vi forutsetter at det utarbeides massebalanseplan og plan for mellomlagring og deponering av masser parallelt med reguleringsplanarbeidet slik at dette er avklart i god tid før anleggsarbeidene starter. Det er svært uheldig dersom disse problemstillingene utsettes til senere planarbeid. Generelletema De nasjonale forventningene til kommunal planlegging ble vedtatt ved kongelig resolusjon Her samles mål, oppgaver og interesser som regjeringen forventer at kommunene legger særlig vekt på i planleggingen. Reguleringsplanen må utarbeides med klar henvisning til overordnede kommunale og regionale planer samt nasjonale styringssignaler. Alle planer skal ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse. Det må fremgå tydelig om planen utløser krav om konsekvensutredninger. Følgende statlige planretningslinjer ser ut til å være relevante føringer for planarbeidet: Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- ogtransportplanlegging (2014). Følgendegenerelle tema vurderesogsåsom viktigei det aktuelleplanområdet: Barn og unge,medvirkningog levekår.se temaveileder T-1513, rundskriv T-2/08 og RPR Barn og unge. Det må belyses i planen hvordan barn og unges interesser er ivaretatt. Estetiskutforming.Landskapshensyn og god byggeskikk bør vektlegges. Vi viser til "Estetikk i plan- og byggesaker" (T-1179). Det må være fokus på reguleringsbestemmelsene og de fysiske rammer som settes for tiltak i planen.

24 Universellutforming.Vi viser til Regjeringens handlingsplan for universell utforming" ( ). Alle områder (ute og inne) bør kunne brukes på lik linje av alle grupper. Reguleringsplanen bør stille tydelige krav til universell utforming. Naturmangfold.Planleggingen må skje i samsvar med naturmangfoldlovens alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk. Bestemmelsene i kapittel II skal samordne forvaltningen ved å gi felles mål og prinsipper. 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Vi minner om at vurderingene som gjøres skal fremgå, jf. 7. Eksisterende kunnskap om området må framskaffes og det må vurderes om det er behov for ytterligere undersøkelser. Samfunnssikkerhetog klimatilpasning.områder må vurderes med hensyn på sikkerhet, for eksempel regnflom, grunnforhold, radon, fare for ulykker eller annen fare. Det er viktig å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse miljø og viktig infrastruktur samt sikre materielle verdier. Det er krav om risiko- og sårbarhetsanalyser ved utarbeidelse av planer for utbygging, jf. plan- og bygningsloven 4-3. Vurdering av grunnforhold og områdestabilitet er viktig, jf. TEK med veiledning. Vi viser også til NVEs retningslinjer og veiledere om tematikken, blant annet 2/2011 Flom- og skredfare i arealplaner og 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred. Håndtering av overvann blir stadig mer aktuelt. Vi anbefaler nettsiden og DSBs veileder Klimahjelperen. Støy.Vi viser til retningslinje T-1442/2012 for behandling av støy i arealplanlegging og tilhørende veileder TA Støyforholdene skal være utredet ved regulering av området, jf. retningslinjens punkt 3.1. Retningslinjen angir maksimale støygrenser, men vi vil peke på at også støyeksponering under disse verdier kan påvirke helse og trivsel. I støyutsatte områder må det stilles konkrete krav til avbøtende tiltak, bebyggelse og uteområder. Grunnforurensning.Det må vurderes om det er behov for å undersøke om det foreligger forurensning i grunnen. Vi viser til forurensingsforskriftens kapittel 2 om opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider og Miljødirektoratets veiledere til forskriften (TA og TA-2913). Forurenset grunn skal registreres i databasen "Grunnforurensing" i samsvar med Miljødirektoratets veileder om dette (TA-2671). Kartfremstilling.Reguleringsplaner er juridisk bindende og det er viktig at kart utarbeides i tråd med regelverket. Vi viser til departementets veiledning til forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og digitalt planregister. Vi vil komme nærmere tilbake til saken når planen foreligger til offentlig ettersyn, og vurdere om de nasjonale og regionale hensynene er fulgt opp. Med hilsen (i44,gegked. Ole Martinsen e.f. rsti Stenrød rådgiver seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent

25 Kopi til: Østfold fylkeskommune Postboks Sarpsborg Statens vegvesen Region Øst Postboks 1010 Skurva 2605 Lillehammer Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo

26 KYSTVERKET Sørøst MOTTA-rf P.L.J YLRKI 23 NekH2016 B4 )Cf.2(1( )( li7-14. Jernbaneverket Postboks HAMAR Deres ref :Vår ref.: Arkiv nr_saksbehandler:dato: / Aase Kristin Eikenæs Marthinsen Vedrørende varsel om oppstart av planarbeid - detaljregulering for Intercity Østfoldbanen - parsell Haug-Seut - Fredrikstad og Råde kommuner - Østfold fylke Vi viser til brev datert vedrørende ovennevnte plan. Formålet med planen er å fastlegge beliggenhet og utforming av nytt dobbeltspor på strekningen Haug-Seut og ny Råde stasjon. Kystverket Sørøst har ingen vesentlige merknader til varslet igangsetting av reguleringsarbeid. Med hilsen a0d560a4-e753-46a5-99f3-0a6e445c3c 182M151 Aase Kristin Eikenæs Marthinsen rådgiver Dokurnentet er elektronisk godkjent Eksterne kopimottakere: Fiskeridirektoratet Fylkesmannen Østfold Fredrikstad kommune Råde kommune Borg Havn IKS Postboks 185 Sentrum Postboks 325 Postboks 1405 Postuttak Postboks BERGEN MOSS FREDRIKSTAD RADE GAMLE FREDRIKSTAD Region Kystverket Sørøst Sentral postadresse. Kystverket Telefon Internett www kyslverket no Postboks 1502 E-post post@kystverket.no 6025 ÅLESUND For besøksadresse se www kystverket no Bankgiro Org nr. NO Brev, sakskorrespandanse og e-post bes adressert til Kystverket, ikke til avdeling eller enkeltperson

27 Kys tve rke Posuboks Ål esund 17 Sernbaneverket Postboks HAMAR Vedrørende varsel om oppstart av planarbeid - detaljrcgulering for Intereity Østfoldhanen - parsell Hang-Sent - Fredrikstad og Råde kommuner - Østfold fylke Vedlagt finner du brev fra Kystverkel. Er du innhygger (person), og har mottatt denne posten i din meldingsboks hos Altinn, kan du skaffe deg digital postkasse ved å gå til

28 From: Myckland Henning Sent: 30. november :33 To: Postmottak Jernbaneverket; SVC Admin360CP Cc: Tomasgard Tore; Andersen Terje Subject: 16/ Østfoldbanen Parsell Haug - Seut - Varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid, utbyggingsavtale og offentlig ettersyn av forslag til planprogram Vi viser til oversendt forslag til planprogram for IC-parsellen Haug Seut. Etter vår vurdering er det foreslåtte planprogram et godt utgangspunkt for den videre planleggingen. Råde stasjon synes å ha fått en god løsning. Vi regner med at bortfall av et 3. spor her innebærer hensettingsanlegg for lokaltog nærmere Moss (Rygge) enn ved Råde, noe som utfra tomkjøringshensyn er gunstig. At linjeføringen sør for Skinnerflo av geotekniske hensyn anbefales lagt såpass unna dagens trase at driften her kan gå tilnærmet uhindret under byggingen, er en vesentlig fordel. B5 Hilsen Henning Myckland Rådgiver, Trafikk og Plan T: (+47) NSB Besøk: DA-bygget, 7. etg., Oslo S Adresse: Postboks 1800 Sentrum, 0048 Oslo Tenk på miljøet før du skriver ut denne e-posten

29 B6 From: Sent: 22. desember :52 To: Postmottak Jernbaneverket Subject: NVEs innspill ved varsel om oppstart og merknader til høring av planprogram - Reguleringsplan for Intercity Østfoldbanen på strekningen Haug-Seut - Råde og Fredrikstad kommuner, Østfold. NVEs referanse: Attachments: NVEs innspill ved varsel om oppstart og merknader til høring av planprogram - Reguleringsplan for Intercity Østfoldbanen på strekningen Haug-Seut - Råde og Fredrikstad kommune.pdf Til Jernbaneverket - region øst Vedlagt følger dokument NVEs innspill ved varsel om oppstart og merknader til høring av planprogram - Reguleringsplan for Intercity Østfoldbanen på strekningen Haug-Seut - Råde og Fredrikstad kommuner, Østfold fra NVE - Norges vassdrags- og energidirektorat.

30 Jernbaneverket - region øst Postboks HAMAR Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 323 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Torleiv Yli Myre 1 NVEs innspill ved varsel om oppstart og merknader til høring av planprogram - Reguleringsplan for Intercity Østfoldbanen på strekningen Haug-Seut - Råde og Fredrikstad kommuner, Østfold Det vises til varsel om oppstart av planarbeid, datert Vårt innspill i denne fasen av planarbeidet vil for en stor del være basert på generelle vurderinger. Vi regner imidlertid med å delta også i den kommende planprosessen slik at nødvendige avklaringer kan gjøres underveis. Innspillet er derfor en foreløpig tilbakemelding på opplagte og overordna forhold som må ivaretas og dokumenteres, og er ikke nødvendigvis uttømmende. Marine avsetninger og kvikkleire. Planområdet befinner seg i et område med tykke marine avsetninger (jf. NGUs løsmassekart Før det planlegges byggetiltak eller terrenginngrep i områder med marin leire må det dokumenteres tilstrekkelig områdestabilitet jf. byggteknisk forskrift (TEK 10) 7-3 og NVEs retningslinjer 7/ Sikkerhet mot kvikkleireskred. Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper. NVE har igangsatt kvikkleirekartlegging i Råde kommune. Det har vært møtevirksomhet mellom Jernbaneverket og NVE i forhold til å utveksle informasjon knyttet til grunnundersøkelser som er relevante både for kvikkleirekartleggingen i Råde kommune og planlegging av nytt dobbeltspor på strekningen Haug-Seut. En geoteknisk utredning i forbindelse med reguleringsplan skal utrede reell fare og nødvendige risikoreduserende tiltak for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet, og skal inneholde en dokumentasjon av områdestabiliteten jf. NVEs veileder 7/2014. Det må framgå av utredningene at det er tilfredsstillende sikkerhet både i anleggsfasen og permanent. Eventuelle risikoreduserende tiltak må beskrives, virkningen av dem dokumenteres og de må innarbeides i reguleringsplanen. Sikkerhetsnivå er gitt i byggteknisk forskrift (TEK 10) 7-3 med veiledning. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

31 Side 2 Inngrep i vassdrag Vi anmoder om at man i størst mulig grad prøver å unngå direkte inngrep i vassdrag, men dersom dette ikke er mulig må tiltakene beskrives i planen med hensyn på teknisk utforming, mulige konsekvenser i vassdraget (biologisk mangfold, friluftsliv, flomforhold, stabilitet, erosjon mv.) og eventuelt avbøtende tiltak. Dette for at tiltakene skal kunne avklares i forhold til vannressurslovens bestemmelser. NVE mener i prinsippet at bekker bør være åpne. Åpne bekker har verdi for biologisk mangfold, naturopplevelse og som landskapselement, og gir mindre fare for flomskader enn lukkede bekker. Vi vil også påpeke viktigheten av at eksisterende kantvegetasjon tas vare på jf. vannressursloven 11. Vi viser for øvrig til aktsomhetsplikten i vannressursloven 5 som pålegger at vassdragstiltak skal planlegges og gjennomføres slik at de er til minst mulig skade og ulempe for allmenne og private interesser. Flomfare Det må i forbindelse med reguleringsarbeidet gjøres en vurdering av flomfaren og hvordan sikkerheten vil bli ivaretatt. Kravene til sikkerhet i forhold til flom er gitt i TEK Vi viser i den sammenheng til NVEs retningslinjer 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanar. Nye kulverter og stikkrenner må dimensjoneres tilstrekkelig. Dersom eksisterende kulverter/stikkrenner er underdimensjonerte bør disse skiftes ut. Tiltak i vassdrag må utføres slik at en ikke risikerer økt erosjon eller flomfare nedstrøms eller oppstrøms. Det må dokumenteres at de løsninger som velges er dimensjonert tilstrekkelig, dvs. at de må kunne ta unna en 200-års flom + sikkerhetsmargin i tråd med kravene til sikkerhet mot flom. Vi gjør også oppmerksom på at klimaframskrivingene tyder på at det i alle deler av landet vil bli mer nedbør og hyppigere episoder med styrtregn, og derfor hyppigere og større flommer i små vassdrag. For alle vassdrag med nedslagsfelt mindre enn ca. 100 km 2 må en regne med minst 20% økt flomvannføring i løpet av de neste årene. Våre retningslinjer NVE 2/2011 og veileder NVE 7/2014 ligger tilgjenglig på og vi ber om at disse legges til grunn i det videre planarbeidet. Vedlagt er også ei sjekkliste knyttet til NVEs ansvarsområder som kan benyttes i forbindelse med planarbeidet. Sjekklista er ment brukt som et generelt hjelpemiddel for å sjekke ut aktuelle forhold og for å sikre tilstrekkelig dokumentasjon av relevante forhold knyttet til faren for flom, erosjon eller skred. Med hilsen Petter Glorvigen regionsjef Torleiv Yli Myre seniorrådgiver Vedlegg: Sjekkliste Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. Kopi til:

32 Fredrikstad kommune Fylkesmannen i Østfold Råde kommune Side 3

33 Sjekkliste for reguleringsplan - vurdering av tema innenfor NVEs forvaltningsområder (pr ) NVE har et statlig forvaltningsansvar for vassdrags- og energiressurser samt forebygging av skader fra flom- og skred. Kommunene har et ansvar for å ta hensyn til disse temaene i arealplanleggingen. Denne sjekklisten kan brukes til hjelp for vurderinger, men er ikke uttømmende. Når det gjelder flom- og skredfare viser vi til at det skal utarbeides en ROS-analyse for alle planer, jamfør plan- og bygningslovens 4-3 og DSB veileder Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen. ROS-analysen må inneholde en begrunnet vurdering av om det er fare for flom, erosjon eller skred, og en konklusjon på om det er tilfredsstillende sikkerhet i henhold til TEK10. Når det gjelder vassdrag og energianlegg er det noen typer tiltak som vil ha behov for avklaring i forhold til sektorlovverk (vannressursloven og energiloven). Tema i planen Hvilke vurderinger bør gjøres Innarbeiding i plan Linker til mer informasjon Er det vassdrag i planområdet? Hvordan skal planen ta hensyn til natur-, Alle vassdrag, inkludert åpne og lukka Karttjenesten NVE Atlas kulturmiljø og friluftsinteresser i 100- bekker, bør merkes tydelig i plankartet og metersbeltet langs vassdrag, jf. pbl 1.8? reguleres til arealformål 3, 5 eller 6, jf Styring av arealbruken bort fra vassdragene er det beste virkemiddelet for å ta vare på vassdragsmiljø og begrense vassdragsrelatert fare. Kan området være flomutsatt? Dersom planområdet er innenfor 20- metersbeltet langs bekk eller 100- metersbeltet langs elv så bør flomfare vurderes. På flate elvesletter vil flommen ha større utstrekning. På grunn av klimaendringer forventes økt flomvannføring med minst 20% i små nedbørfelt og kystvassdrag. I noen regioner vil også flommene øke i store vassdrag. Generelt er det viktig å holde vassdrag åpne og bekkelukking frarådes. Dersom det planlegges tiltak som berører allmenne interesser i vassdrag eller grunnvann, må konsekvensene av dette beskrives, som grunnlag for ev. konsesjonsvurdering eller samordning etter vannressursloven. Hvilke alternative løsninger eller avbøtende tiltak er mulig for å ivareta vassdrag? I verna vassdrag bør en vurdere differensiert forvaltning etter PRP for verna vassdrag. Finnes det flomsonekart i planområdet? Utenfor kartlagte områder kan en første vurdering baseres på observasjoner fra tidligere flommer, lokalkunnskap og kartanalyse. Ved tvil må det gjøres en fagkyndig utredning. Det må vises særlig aktsomhet langs bratte og masseførende vassdrag. Eventuelle kulverter, bruer og bekkelukkinger som kan gå tett, bør kartlegges. Vil utbyggingen medføre økt overvann og raskere avrenning til vassdrag? Vil havnivåstigning og stormflo ha betydning for flomvannstand i vassdrag med utløp i sjø? Bestemmelser om byggegrense til vassdrag, kan differensieres ut fra konkrete vurderinger av allmenne hensyn, for eksempel m langs hovedvassdrag og 20 m langs bekker. Forutsetninger for og ev. avbøtende tiltak ved vassdragsinngrep må innarbeides i bestemmelser. Forvaltning etter RPR for verna vassdrag kan fastsettes i bestemmelser og/eller vises som hensynssone. Ny bebyggelsen bør i utgangspunktet plasseres utenfor flomutsatte områder. Flomutsatte areal skal vises som hensynssone og tilknyttes bestemmelser som ivaretar sikkerheten gitt i TEK En avstandsgrense på 20 m fra bekker vil normalt dekke fare for flom og flomskred Alternative flomveier for lukkede bekker bør vises som hensynssone i planen Det kan fastsettes bestemmelser om lokal overvannshåndtering. Arealplanlegging og vassdragsmiljø Plan- og bygningslovens 12-5 Plan- og bygningslovens 1-8 Vannressursloven Verneplan for vassdrag RPR for vernede vassdrag Flomsonekart utarbeidet av NVE Krav til flomsikkerhet i TEK10 Retningslinje 2/2011: Flaum- og skredfare i arealplanar (rev. 2014) Rettleiar 3/2015: Flaumfare langs bekker Retningslinjer for flomberegninger Fakta: Hvordan ta hensyn til klimaendringer Fakta: GIS finner flomveiene

34 Tema i planen Hvilke vurderinger bør gjøres Innarbeiding i plan Linker til mer informasjon Kan området være skredutsatt? Å ha kunnskap om skredfare, og ta hensyn til dette ved planlegging og utbygging, er den mest effektive måten å forebygge skredulykker. På grunn av klimaendringer forventes økt hyppighet av skred i bratt terreng, men fareområdene vil ikke nødvendigvis bli større. Er det konsesjoner for vassdragseller energianlegg i området? Nettanlegg og trafoer som krever anleggskonsesjon etter energiloven er unntatt fra plan- og bygningsloven. Ligger planområdet innenfor aktsomhetsområder for snøskred, steinsprang eller jord- og flomskred? Finnes det kvikkleiresoner eller marine avsetninger i planområdet? Undersøk om det er lokal informasjon om grunn- og terrengforhold som tilsier skredfare. Vurder behovet for fagkyndig utredning ut fra planlagt arealbruk og tiltakskategorier. Sjekk om det planlegges ny arealbruk i konflikt med etablerte eller planlagte høyspentlinjer, trafoanlegg, dammer, rørgater eller andre anlegg for energiforsyning og -overføring. Er anleggseier varslet? Ny bebyggelse bør i utgangspunktet plasseres utenfor skredutsatte områder. Skredutsatte områder vises som hensynssone i planen og tilknyttes bestemmelser som ivaretar sikkerheten gitt i TEK Hvis det ikke er tilstrekkelig sikkerhet må avbøtende tiltak beskrives og innreguleres i planen. Ansvar for fremtidig tilsyn og vedlikehold av sikringstiltak må avklares. Anlegg for energiforsyning og -overføring skal reguleres som teknisk infrastruktur etter 12-5 nr.2, med unntak av kraftledninger i sentral og regionalnettet som skal vises som hensynssone. Andre energianlegg, som dammer og kraftverk, bør reguleres til byggeområde. Klimatilpasningstiltak innen vann og avløp i kommunale planer DSBs Havnivåveileder Karttjenesten NVE Atlas NGUs løsmassekart Krav til skredsikkerhet i TEK10 Retningslinje 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanar (rev. 2014) Veileder 8/2014 Sikkerhet mot skred i bratt terreng Veileder 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred Faktaark: Identifisering av skredvifter Skogsveger og skredfare Planloven og energianlegg Oversikt over konsesjoner som er gitt eller under behandling Bebyggelse nær høyspentanlegg Hensynssoner for kraftledninger Plan- og bygningslovens 12-5 Ut fra ressurshensyn må NVE prioritere å gi innspill og uttalelser til overordnede planer, planer som omfatter områder med vesentlig flom- eller skredfare, saker av prinsipiell betydning og planer med problemstillinger som kommunen har vansker med å avklare selv. Vi ønsker at kommunene velger ut planer som det er særlig behov for hjelp fra NVE til å vurdere, og tar tidlig kontakt med oss om disse sakene. For at NVE skal ha grunnlag for uttalelse må høringsdokumentene inneholde planbeskrivelse, ROS-analyse, plankart og bestemmelser samt alle relevante fagkyndige utredninger som er gjennomført i forbindelse med planarbeidet. NVE kan fremme innsigelse på grunnlag av manglende utredning eller innarbeiding av hensynet til flom- eller skredfare, eller manglende avklaring mot vannressursloven eller energiloven. Mangel på uttalelse eller innsigelse fra NVE rokker ikke ved kommunes selvstendige ansvar for å sørge for at disse hensynene er ivaretatt i planarbeidet.

35 B7 From: Bjørkto Sissel Sent: 21. desember :02 To: Postmottak Jernbaneverket Cc: Eng Iselin; Haaverstad Anette Braathu Subject: Sak IC Haug-Seut Høringsuttalelse Attachments: pdf Vedlagt er vår høringsuttalelse. Vennlig hilsen Sissel Bjørkto planutreder sissel.bjorkto@romeiendom.no ROM Eiendom AS Schweigaards gate 23, Pb Sentrum, N-0048 Oslo Fra: sissel.bjorkto@romeiendom.no [mailto:sissel.bjorkto@romeiendom.no] Sendt: 21. desember :27 Til: Bjørkto Sissel <sissel.bjorkto@romeiendom.no> Emne: Skannet dokument

36

37

38 B8 Bane NOR SF Postboks HAMAR Att.: Iselin Eng Postboks 7113 St. Olavs plass NO-0130 Oslo Besøksadresse: Karl Johans gate 41 B, Oslo Telefon: Telefaks: Saksbehandler: Tor-Erik Schjelderup, Vår ref.: 17/35-2 Deres ref.: Dato: Svar på varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid og utbyggingsavtale samt offentlig ettersyn av forslag til planprogram - InterCity Østfoldbanen - Parsell Haug - Seut Statens Jernbanetilsyn viser til brev fra Bane NOR mottatt , vedrørende varsel om oppstart av reguleringsplan for Intercity Østfoldbanen strekningen Haug Seut. Bane NOR planlegger dobbeltspor på strekningen Haug Seut. Dette innbefatter omlegging av den eksisterende traseen slik at den oppfyller krav til hastighet på 250 km/t, og ny Råde stasjon ved Karlshus. Ut fra tegningene i planprogrammet ser det ut til at nye Råde stasjon blir liggende i kurve. Tilsynet gjør oppmerksom på at jernbaneinfrastrukturforskriften 3-4 stiller krav om at nye plattformer ikke skal legges i kurve med radius under 2000 meter. I forbindelse med behandling av plansaker er tilsynets rolle først og fremst å kommentere forhold ved planer som vil kunne være i strid med krav i jernbanelovgivningen. I tillegg til å gi informasjon om relevante krav i jernbanelovgivningen, slik at forhold knyttet til tillatelsesprosessen i henhold til jernbaneloven kan bli gitt på et tidlig tidspunkt. Det presiseres at siden dokumentasjonen for prosjektet foreligger på et overordnet nivå, har også tilsynet hatt begrenset mulighet til å avdekke eventuelle forhold som vil kunne være i strid med krav i jernbanelovgivningen. Statens jernbanetilsyn har på det nåværende tidspunktet ikke funnet grunn til å gi flere bemerkninger til varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid og utbyggingsavtale samt offentlig

39 ettersyn av forslag til planprogram - InterCity Østfoldbanen - Parsell Haug - Seut. Med hilsen Johanna Öster Avdelingsdirektør, Teknologi og framføring Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur Side 2 av 2

40 B9 Statens vegvesen Jernbaneverket Postboks HAMAR Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region øst Sondre Rise / / Uttalelse til varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid og utbyggingsavtale samt offentlig ettersyn av forslag til planprogram - Intercity Østfoldbanen parsell Haug Seut Vi viser til deres brev, datert , vedrørende varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid og utbyggingsavtale, samt høring og offentlig ettersyn av forslag til planprogram for Intercity-strekningen Haug Seut. Statens vegvesens rolle Statens vegvesen er vegadministrasjon for staten på riksveger og fylkeskommunen på fylkesveger. Dette innebærer at vi har ansvaret for å planlegge, utvikle, drifte og vedlikeholde vegene på en best mulig måte for brukerne og samfunnet for øvrig. Samtidig er vi et fagorgan med sektoransvar på vegne av Samferdselsdepartementet. Gjennom sektoransvaret skal vi bidra til oppfølging av statlig politikk på det offentlige vegnettet og ivareta hensyn som trafikksikkerhet, kollektiv, gange, sykkel, luft, støy og universell utforming i områder hvor andre enn staten har myndighet. Planprogrammet Vi mener at det i planprogrammet er redegjort godt for formålet med planarbeidet, planprosessen og utredningstemaer, og at det er i henhold til krav som stilles i plan- og bygningsloven. Vi ønsker likevel å kommentere noen forhold. Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Skoggata 19 Statens vegvesen Region øst firmapost-ost@vegvesen.no 1530 MOSS Landsdekkende regnskap Postboks 1010 Nordre Ål 2605 LILLEHAMMER Org.nr: Vadsø

41 2 Massetransport Under punkt om andre utredningstemaer nevnes det at det skal redegjøres for behov for midlertidig og permanent massedeponering og hvilke muligheter for deponering som er vurdert. Vi savner at det skal redegjøres for behov for transport av masser og mener at massetransport må være et tema når det vurderes muligheter for massedeponering både i tilknytning til planområdet og utenfor. Det må gjennomføres en trafikkfaglig utredning av konsekvenser av massetransport på offentlig veganlegg. Utredningen må inkludere konsekvenser for framkommelighet for øvrig transport på vegnettet og redegjøre for standard og eventuelle nødvendige tiltak som må gjøres på offentlig veganlegg, som må benyttes til massetransport. Eventuelle massedeponier utenfor planområdet skal behandles i separate planprosesser, jamfør side 44 og 57. Vi savner at det gjøres rede for tidsperiode for en slik planprosess. Etter det vi kan forstå må det skje parallelt med planprosessen for ny jernbanetrasé. Trafikk Trafikk er et utredningstema, og vi er positive til at det skal utarbeides fagrapport innen temaet. Framkommelighet for buss på stasjonsområdet skal vurderes og konsekvenser for busstrafikk på Karlshus stasjon skal tekstlig beskrives, ifølge planprogrammet. Vi mener det også burde stå at konsekvenser for buss, herunder framkommelighet, på veger som blir berørt av prosjektet skal vurderes, både i anleggsfasen og i en framtidig situasjon. Det bør etableres dialog med aktuelle kollektivselskap. Andre planer Ifølge planprogrammet er det et ønske fra Råde kommune og Jernbaneverket at revidert kommunedelplan for Karlshus omfatter dobbeltsporet og tilknyttet infrastruktur med blant annet atkomster for syklende og gående, slik at jernbaneutbyggingen er avklart på et overordnet nivå. Det er positivt at det er fokus på gang- og sykkelforbindelser til stasjonsområdet. Vi oppfordrer til at det i planprogrammet beskrives hvordan det nylig oppstartede områdereguleringsplanarbeidet for Karlshus sentrum kan innlemmes i planprosessen. Eksisterende jernbane Det nevnes at videre bruk av eksisterende bane vil avklares gjennom egen reguleringsplanprosess, jamfør side 44. Det er av stor interesse for mange hva som skjer med den eksisterende banen. Vi mener det bør gis noe mer informasjon om det i planprogrammet, eksempelvis om det kan antydes når et planarbeid skal starte og om utgangspunktet er at eksisterende banetrasé i hovedsak skal omgjøres til LNF-arealer. Til slutt henviser vi til samarbeidsmøter som er etablert med Vegvesenet, i henhold til punkt om medvirkning. Jernbaneverket og Statens vegvesen har i felleskap utpekt noen grensesnitt og koordineringspunkter mellom veg og bane. Vi legger til grunn at det blir

42 3 behov og mulighet for at vi i de kommende samarbeidsmøtene og ved andre anledninger kommer med flere og mer spesifikke uttalelser og bidrar i vurderinger til løsninger som angår Vegvesenets forvaltningsområde. Seksjon for plan og trafikk Med hilsen Jan Antonsen sjefingeniør Sondre Rise overingeniør Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer. Kopi Fylkesmannen i Østfold, Postboks 325, 1502 MOSS Østfold fylkeskommune, Postboks 220, 1702 SARPSBORG

43 B10 From: Christina Hansen Sent: 23. januar :53 To: Postmottak Jernbaneverket Cc: Magne Gullingsrud; Bjørn Ove Brekken Subject: Høringssvar fra Statnett - Dobbeltspor InterCity Østfoldbanen - Haug - Seut Vi viser til oversendte dokumenter i saken. I planområdet, på strekingen Haug-Skinnerflo, har Statnett en eksisterende kraftledning med et byggeforbudsbelte på 38 m. Statnett ønsker å legge til følgende generelle opplysninger: I byggeforbudsbeltet til eksisterende ledninger er det etter gjeldene skjønnsforutsetninger, ikke tillatt å endre terrenget, anlegge veier, etc. uten skriftlig tillatelse fra Statnett. Ved bruk av anleggsmaskiner, kraner, sprengstoff etc, nærmere enn 30 meter fra nærmeste faseline, skal vår ledningsmester varsles i god tid før anleggsstart. Det vil da bli tatt kontakt for en befaring, og informasjon om hvilke regler og forskrifter som gjelder ved arbeid nær ved Statnetts høyspenningsanlegg. Fjellsprengning i nærhet av linjer må utføres av kvalifiserte personer og det må brukes Noneltennere, i tillegg til full dekning. Alle som skal arbeide innenfor det klausulerte belte må ha gjennomgått Statnetts sikkerhetskurs. Det forutsettes at Statnett fortsatt vil ha tilgang til alle anlegg i forbindelse med drift og vedlikehold, som kan bety bruk av både kjøretøy og helikopter. Kontaktpersoner: Ledningsmester: Bjørn Ove Brekken, tlf , Statnett Drift: Magne Gullingsrud, tlf Vi ber om at denne informasjonen blir ivaretatt i den videre planleggingen. Med vennlig hilsen Christina Hansen Areal- og miljørådgiver Miljø og tillatelser M D T Statnett Nydalen Allé 33, 0484 Oslo PB 4904 Nydalen, 0423 Oslo statnett.no

44 B11 From: Kari Elisabet Ottestad Sent: 22. desember :34 To: Postmottak Jernbaneverket Cc: Eng Iselin; Subject: Uttalelse. Intercity strekning Haug - Seut. Varsel om oppstart og høring av planprogram Attachments: Uttalelse. Intercity strekning Haug - Seut. Varsel om oppstart og høring av planprogram.docx; Faglige råd. Intercity strekning Haug - Seut. Varsel om oppstart og høring av planprogram.docx Vedlagt følger Fylkesrådmannen i Østfold fylkeskommunes innstilling i sak om varsel om oppstart og høring av planprogram InterCity Haug Seut. Innstillingen oversendes med forbehold om endringer som følger av politisk behandling. Saken skal behandles i Fylkesutvalgets først møte på nyåret, 9. februar. Protokoll ra møtet oversendes straks den foreligger. Mvh Kari Ottestad Rådgiver Østfold fylkeskommune

45 Saksnr.: 2015/14631 Løpenr.: /2016 Klassering: C50 Saksbehandler: Kari Ottestad Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget Uttalelse. Intercity strekning Haug - Seut. Varsel om oppstart og høring av planprogram Vedlegg Sakens dokumenter kan leses her: 1. Fylkesrådmannens faglige råd Bakgrunn for saken Jernbaneverket har kunngjort oppstart av arbeid med detaljreguleringsplan og offentlig ettersyn av forslag til planprogram for nytt dobbeltspor mellom Haug i Råde og Seut i Fredrikstad kommune. Parsellen er del av InterCity-strekningene. Mål for arbeidet er at et moderne jernbaneanlegg med dobbeltspor skal stå ferdig i Det skal utarbeides separate reguleringsplaner for de to kommunene. Østfold fylkeskommune uttaler seg til planprogram og varsel om oppstart på arbeidet med reguleringsplanen. Frist for uttalelse i saken var 23.des Saken tas opp i Fylkesutvalget siden planprogrammet tar stilling til hvilken trasé som skal ligge til grunn for planlegging. Traseen er ikke i tråd med de overordnede arealplanene i Råde og Fredrikstad kommuner. Fylkesrådmannen har oversendt sin innstilling innen fristen med forbehold om endringer som følger at politisk behandling. Fakta Planhistorikk Planprogrammet beskriver hvilke ulike etapper planleggingen av dobbeltsporet og stasjonslokaliseringen har vært gjennom. Disse oppsummeres slik: - Konsekvensutredning (KU) fase II, Teknisk hovedplan, Kommunedelplan Råde 1996 og Fredrikstad Mulighetsstudie Utbyggingskonsepter for IC Østfoldbanen - KVU for InterCity området 2012 med anbefaling om stopp i alle byene.

46 - Forstudie Haug-Halden: Kvalitetssikring og optimalisering av KVU-korridoren. Anbefalte alt 3a Haug-Skinnerflo og 2a fra Skinnerflo-Seut. Med krav om tre-spors stasjon på rett linje. - Tillegg til forstudien (endret konsept fra tre- til to-spors stasjon og etablering av hensettingsspor sør for Moss). Anbefalt alt 6a Haug- Skinnerflo og 2a Skinnerflo-Seut. Videre plan og utredningsprosess vil omfatte èn trase (ett utbyggingsalternativ). Forhold til kommunenes overordnede planer og endring fra 3 til 2 spor ved Råde stasjon Korridoren avviker noe fra Jernbaneverkets konseptvalgutredning og gjeldende kommunedelplaner. I utgangspunktet anbefalte Jernbaneverket alternativ 3a i Råde og 2a i Fredrikstad, med tre-spors stasjon i Råde. Et tredje spor åpner for at tog kan vende på Råde stasjon. Trespors-stasjon krever sporveksler, som betinger stasjon på rettstrekk, som da blir lengre unna Karlshus sentrum enn i tidligere planer. Råde kommune har ønsket vurdering av alternativ med en stasjonslokalisering som er mer i tråd med kommunens arealplan. Jernbaneverket har sett på muligheten for å samlokalisere funksjonaliteten som ligger i et tredje spor ved Råde stasjon med et nytt hensettingsanlegg sør for Moss. Denne endringen har åpnet for muligheten for en to-spors stasjon i Råde, som da dessuten kan ligge i kurve. Jernbaneverket har vurdert to-spors stasjon i alt. 6a og 6b, som begge ligger nærmere Karlshus enn 3a, men noe vekk fra arealet avsatt i kommunedelplanen fordi de er mer tilpasset terrenget. Jernbaneverket konkluderer med at alt 6a fra Haug til Skinnerflo, som muliggjør hastighet på 250km/h gjennom stasjonen skal ligge til grunn for planen. Fra Skinnerflo til Seut legges alt 2a til grunn. På begge delparsellene skal løsningsvalgene optimaliseres videre gjennom planleggingen. 6a og 2a er ikke i tråd med overordnede kommunale planer. Det er kombinasjonen av nærføring og dårlig grunn som har vært utslagsgivende for flytting av traseen Skinnerflo og Seut. I tillegg tilfredsstiller ikke kommuneplanlinjens kurvatur nye føringer for IC. Planområdene i Råde og Fredrikstad kommuner: 2

47 Foreløpig trasè for alt. 6a, Haug -Skinnerflo og alt 2a for SKinnerflo Seut (grønn linje) Planprogrammet redegjør for at eksisterende jernbanetrase (fremskrevet til 2024) skal utredes som 0-alternativ. Det foreslås at lokalisering av større, permanente massedeponier og avklaring av videre bruk av eksisterende baneareal ikke inngår i dette planarbeidet, og at dette vil avklares gjennom separate reguleringsprosesser. Problemstillinger, metode, konsekvensutredning og utredningstema Planprogrammet redegjør for metode, fremgangsmåte og utredningstema. Det skal redegjøres for konsekvenser i anleggsperioden, og det listes opp hva dette innebærer. Fylkesrådmannens vurdering Nedenunder følger de tema, som er fulgt opp med punkter i Fylkesrådmannens innstilling. Innspill til de andre tema er lagt med som faglige råd i et vedlegg. Forholdet til KVU Østfold fylkeskommune legger enigheten om anbefalt konsept ØB 4B i KVU en til grunn for uttalelsen. Konseptet ØB 4B beskrives på følgende måte (sitat fra KVU): «Konseptet innebærer utbygging av dobbeltspor på strekningen mellom Haug i Råde og Halden. Denne traséen følger i hovedsak dagens korridor mellom Råde og Fredrikstad og med kurveutretting inn mot Sarpsborg for å øke hastigheten. Sør for Sarpsborg følger den foreslåtte traséen en ny korridor tilpasset en eventuell fremtidig høyhastighetstrasé. Innføringen til Halden følger eksisterende bane.» Forholdet til krav til konsekvensutredning og alternativvurdering Reguleringsplanene som skal utarbeides vil ikke være i tråd med overordnede arealplaner for Råde og Fredrikstad, og faller inn under konsekvensutrednings-forskriften. Det er da i utgangspunktet krav om alternativvurdering. Normalt angir derfor planprogrammet hvilke alternativer som skal utredes. I dette tilfellet ønsker JBV at man i planprogramfasen 3

48 fastsetter hvilket alternativ som skal ligge til grunn for videre planlegging. Fylkesrådmannen har derfor tidligere, gjennom regionalt planmøte, spilt inn til JBV hva man i denne prosessen må være særlig oppmerksom på: - at planmaterialet må beskrive forkastede alternativer - at det må redegjøres for hvordan JBV har kommet frem til sine anbefalinger - at dagens jernbanetrase bør inngå i planarbeidet (som minimum i en KU) - berørte må involveres på en særlig god måte Fylkesrådmannen mener redegjørelsen for alternativdiskusjonen og silingen er god, men at dette også bør vies noe oppmerksomhet i selve planbeskrivelsen. Fylkesrådmannen mener planprogrammet er godt når det gjelder beskrivelse av metode og utredninger. Beskrivelse av krav til utredning, metode og grunnlag innenfor hvert utredningstema gjør planprogrammet etterrettelig. Fylkesrådmannen mener planprogrammet i hovedsak gjør godt rede for hvordan de ulike tema skal håndteres i det videre planarbeidet. Planprogrammet tar høyde for konsekvenser i anleggsfasen og utredning av mulige avbøtende tiltak. Vi gir allikevel noen overordnede tilbakemeldinger og deretter spesifikke tilbakemeldinger knyttet til de enkelte tema. Generelt ønsker Fylkesrådmannen større tydelighet rundt følgende forhold: - Tilbudsforbedringene som ligger til grunn, og som gir føringer for valg av sporplan. (JBV: Konseptdokument for IC-strekningene 18/9 2015) - Avhengighet mellom planlegging og sikring av hensettingsspor sør for Moss som muliggjør to-spors stasjon i Råde (JBV: Tillegg til forstudie 2016). Fremdrift på JBV sitt arbeid med hensetting på Østlandet, og hvordan forutsetningen om etablering av hensettingsanlegg sør for Moss skal sikres gjennom denne planprosessen. - Ev avhengighet mellom valg av to-spors stasjon i Råde og 3-eller 4- spors stasjon i Fredrikstad (JBV: Konseptdokument for IC-strekningene 18/9.2015) - Forholdet til oppstartet områdereguleringsplan for Karlshus - Etterbruk av dagens jernbane og fremtidig reguleringsprosess for dette - Inngrep i vann/vassdrag, og om det er behov for behandling av slike etter annet lovverk enn PBL. - Avhengigheter rundt midlertidig og varig deponi av masser. Fremdrift på JBV sitt arbeid med massehåndteringsplan. Medvirkning Planlegging av dobbeltspor med ny jernbanestasjon i Råde er komplisert og skal ivareta mange interesser og hensyn. Planarbeidet er ikke fullt ut i tråd med overordnede planer, og skal ende ut i en detaljregulering med ekspropriasjonshjemmel. For å sikre forutsigbarhet er det avgjørende at det kjøres en bred prosess, at planprogrammet er utfyllende og entydig, samt at ulike interessemotsetninger drøftes tidlig slik at planen kan vedtas 2019 og ikke forsinke byggestart. Siden planprogrammet nå nyttes til å fastsette hvilket alternativ på begge delstrekningene som skal ligge til grunn for videre planlegging må prosessen sys opp deretter. Det er viktige avgjørelser som tas som følge av planprogrammet, og involveringen av og forutsigbarhet for berørte må derfor være god. ØFK har, gjennom regionalt planmøte, vært tydelig på at JBV 4

49 må strekke seg langt, og overinnfri kravene til prosess, og har derfor anbefalt dirkete kontakt med eksempelvis berørte grunneiere. Det er viktig at planlegging av dobbeltsporet jernbane samordnes med det planarbeidet som allerede er i gang eller skal i gang i Råde og Fredrikstad: Utvikling av Karlshus sentrum og arbeidet med ny jernbanestasjon på Grønli. Massehåndtering Planprogrammet redegjør for at det som del av planbeskrivelsen skal redegjøres for tiltakets massevolumer, behov for midlertidige og permanente massedeponier og hvilke muligheter for midlertidig og permanente massedeponier som er vurdert. JBV jobber med arealsøk i egen prosess, og vi etterlyser oversikt over fremdriften på denne og koblingen til dette planarbeidet. Deponiene vil bli behandlet i egne reguleringsplaner der dette er nødvendig. Vi mener det bør utarbeides en plan for håndtering av masser før uttak av masser kan starte, og planen bør godkjennes av kommunene. Dette bør fremkomme i bestemmelsene. Generelt mener ØFK at masser må ses på som en ressurs, som i størst mulig utstrekning må nyttes på en samfunnsmessig god måte. Vi minner om at det ikke kan gis dispensasjon for tiltak som fanges opp av KU-forskriften. Å komme tidlig i gang med reguleringsplanarbeid for deponier, der dette er nødvendig, er avgjørende for en smidig anleggsperiode med forutsigbarhet for både entreprenørene, kommunen og regionale myndigheter. Vi mener massehåndteringsplanen må være ferdig fra JBV sin side før det inngås kontrakter med entreprenører, slik at både transport av masser, midlertidig og varig deponering blir forutsigbart for alle parter. Vi ber om at ØFK blir hørt i denne fasen av hensyn til regionale interesser og peker særlig på behovet for å komme tidlig i gang ut i fra Fylkeskonservatorens behov for ev. ytterligere undersøkelser. Kulturminner og kulturlandskap Kulturlandskap/landskapsbilde Foreslått jernbanetrasé ligger til dels i sårbare kulturlandskap der det kreves god terrengtilpasning. For strekningen kan det deles inn i fire sårbare kulturlandskap som krever at det tas ulike hensyn. Terrengtilpasning, utforming av sideterreng, reetablering av kulturlandskap, våtmark / dammer med fokus på både nærvirkning og fjernvirkning sår sentral for områdene: 1. Draget på nordsiden av Strømnesåsen (Onsøyleden) er et gammelt elveløp. 2. Det åpne jordbrukslandskapet vest for Auberghølen 3. Skinnerflo, del av kulturlandskapet på Rådesletta. 4. Seutelva ligger i det nord-sørgående daldraget. Nyere tids kulturminner Det finnes ingen vedtaksfredete bygninger innenfor planområdet. Planen berører imidlertid en del gårdstun, som først og fremst er viktige som en del av kulturlandskapet. 5

50 Nedre Strand med våningshus, stabbur og bryggerhus fra siste del av 1700-tallet er et slikt. Tunet har også en stor og markant enhetslåve. Gårdstunet ligger som en del av kulturmiljøet rundt Kjølberg herregård. Ved nedre Strand finnes det også kulturminner fra 2. verdenskrig av stor verdi. Hensynet til automatisk fredete kulturminner Fylkeskonservatoren har på et tidligere tidspunkt uttalt seg om kjente automatisk fredete kulturminner i planområdet, og potensialet for å oppdage nye. For utfyllende informasjon om dette viser vi til vårt brev datert I samme brev meldte vi om behov for arkeologisk registrering i planområdet, og ga et budsjett for hva dette ville koste. Det varslete planområdet er større enn hva vi tidligere har forholdt oss til. Dette innebærer at flere kjente kulturminner enn hva vi tidligere har omtalt, er innenfor plangrensene. Så vidt vi kan se berøres nå ytterligere tre gravfelt (se tabellen under). I tillegg er det noen registrerte stenalderlokaliteter i Strømnesåsen som nå havner innenfor plangrensene. En må videre regne med at det er potensial for å finne enda flere hittil uregistrerte kulturminner; både stenalderlokaliteter i utmark og ulike bosetningsspor i dyrket mark. Maritime kulturminner Det er kjent ett skipsfunn innenfor planområdet, i Seutelva. Dette var et vrak fra 1500-tallet, som er blitt fjernet. Fylkeskonservatoren har vært i kontakt med Norsk maritimt museum, som ikke har noen spesielle innspill til varsel om oppstart av planarbeid. Konklusjon ØFK er positiv til regulering av dobbeltsporet jernbane på strekningen Haug Seut i Råde og Fredrikstad kommuner som grunnlag for etablering av en dobbeltsporet IC-tilbud, som er det største regionale utviklingsprosjektet i Østfold på lang tid. Dobbeltsporet jernbane vil bidra til videreutvikling i Østfold, og vil gi kortere reisetid, hyppigere togavganger, som igjen vil gi mulighet for endring av reisevaner. Samtidig vil dobbeltsporet jernbane gi mulighet for å frakte mer gods på bane. Selv om den samfunnsmessige gevinsten er stor, så vil utbyggingen også få negative konsekvenser for befolkningen som blir direkte berørt av tiltaket og for regionale hensyn som kulturlandskap. Vi ber derfor om at de faglige råd som fremkommer i uttalelsen blir vurdert i fht endringer i planprogrammet og som innspill til selve planarbeidet med plankart og bestemmelser. Fylkesrådmannens anbefaling Det er en målsetting at økningen i persontrafikken i Stor-Oslo skal håndteres av kollektivtrafikken. Nytt dobbeltspor Haug - Seut knytter seg på eksisterende dobbeltspor, og er den andre parsellen på Østfoldbanen i regi av IC-prosjektet. 6

51 Østfold fylkeskommune vil fremheve at følgende momenter er avgjørende for fremdriften i prosjektet, med vedtak av reguleringsplanen i 2019 og ferdig utbygging i 2024 i henhold til NTP: 1. Trasevalg gjennom Råde og Fredrikstad bygger på enigheten i KVU om stopp i alle byene. ØFK legger dette til grunn for sine innspill, og mener denne enigheten står fast som prinsipp for InterCity i Østfold. 2. Arbeidet bør bygge videre på gjeldende utredninger og den kunnskap som følger av den lange planhistorikken, og suppleres der det er behov ut i fra nye føringer/kriterier, avvik fra overordnet plan eller utdaterte konsekvensutredninger. 3. Interesser, hensyn og utfordringer bør løftes frem så tidlig som mulig for å sikre avklaring tidlig i planleggingsfasen, og helst før offentlig ettersyn slik at innsigelser kan unngås. 4. Planprogrammet bør tydeliggjøres slik at målsettingen i forhold til tilbudskonseptet blir klarere. Samtidig bør det i planarbeidet redegjøres for hvordan avhengighetene er mellom to-spors stasjon på Råde og hensettinganlegg sør for Moss, samt et ev 4. spor ved stasjon i Fredrikstad. Det må redegjøres for fremdriften og koblingen til arbeidet med hensettingsanlegg. 5. Det bør i planarbeidet redegjøres for hvordan overskuddsmasser skal håndteres. Det bør redegjøres for fremdrift med arbeidet med massehåndteringsplan 6. Det må tas tilstrekkelig hensyn til kulturlandskap, nyere tids kulturminner og automatisk fredede kulturminner. Det må holdes løpende dialog med Fylkeskonservatoren i det videre planarbeidet. For øvrig vises det til de faglige råd som fremkommer i saksutredningen og i vedlegget. Sarpsborg, Odd Roald Andreassen kst. fylkesrådmann Hilde Brandsrud fylkesdirektør Fylkesordførerens/Komitélederens behandling Ingen endring. Fylkesordførerens/Komitélederens forslag til vedtak/innstilling Sarpsborg, dato 7

52 JERNBANEVERKET Vår ref.: 27937/ /14631 Postboks 4350 Deres ref.: 2308 HAMAR Dato: Kunngjøring. Uttalelse. Intercity strekning Haug - Seut - varsel om oppstart og høring av planprogram Viser til vår tidligere oversendte administrative innstilling i sak om Intercity strekningen Haug- Seut. Saken er nå behandlet i Fylkesutvalget i Østfold, og møteprotokoll ligger vedlagt. Vi gjør oppmerksom på at Fylkesutvalget har lagt til et punkt i vedtaket, dvs at pkt 7 er nytt i forhold til tidligere oversendt fylkesrådmannens innstilling. Med hilsen Dette dokumentet er elektronisk signert av Kari Ottestad rådgiver Kopi til: FREDRIKSTAD KOMMUNE Postboks FREDRIKSTAD RÅDE KOMMUNE Postuttak 1640 RÅDE FYLKESMANNEN I ØSTFOLD POSTBOKS MOSS STATENS VEGVESEN Postboks 8142 Dep 0033 OSLO Plan- og miljøseksjonen Postadresse: Postboks 220, 1702 Sarpsborg E-post: sentralpost@ostfoldfk.no Kontoradresse: Oscar Pedersensvei 39, Sarpsborg Internett: Telefon: Org.nr.:

53 2 Saksnr.: 2015/14631 Løpenr.: /2016 Klassering: C50 Saksbehandler: Kari Ottestad Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget /2017 Uttalelse. Intercity strekning Haug - Seut - varsel om oppstart og høring av planprogram Vedlegg 1 Faglige råd. Intercity strekning Haug - Seut. Varsel om oppstart og høring av planprogram Sakens dokumenter kan leses her Bakgrunn for saken Jernbaneverket har kunngjort oppstart av arbeid med detaljreguleringsplan og offentlig ettersyn av forslag til planprogram for nytt dobbeltspor mellom Haug i Råde og Seut i Fredrikstad kommune. Parsellen er del av InterCity-strekningene. Mål for arbeidet er at et moderne jernbaneanlegg med dobbeltspor skal stå ferdig i Det skal utarbeides separate reguleringsplaner for de to kommunene. Østfold fylkeskommune uttaler seg til planprogram og varsel om oppstart på arbeidet med reguleringsplanen. Frist for uttalelse i saken var 23.des Saken tas opp i Fylkesutvalget siden planprogrammet tar stilling til hvilken trasé som skal ligge til grunn for planlegging. Traseen er ikke i tråd med de overordnede arealplanene i Råde og Fredrikstad kommuner. Fylkesrådmannen har oversendt sin innstilling innen fristen med forbehold om endringer som følger at politisk behandling. Fakta Planhistorikk Planprogrammet beskriver hvilke ulike etapper planleggingen av dobbeltsporet og stasjonslokaliseringen har vært gjennom. Disse oppsummeres slik: - Konsekvensutredning (KU) fase II, Teknisk hovedplan, Kommunedelplan Råde 1996 og Fredrikstad Mulighetsstudie Utbyggingskonsepter for IC Østfoldbanen - KVU for InterCity området 2012 med anbefaling om stopp i alle byene.

54 - Forstudie Haug-Halden: Kvalitetssikring og optimalisering av KVU-korridoren. Anbefalte alt 3a Haug-Skinnerflo og 2a fra Skinnerflo-Seut. Med krav om tre-spors stasjon på rett linje. - Tillegg til forstudien (endret konsept fra tre- til to-spors stasjon og etablering av hensettingsspor sør for Moss). Anbefalt alt 6a Haug- Skinnerflo og 2a Skinnerflo-Seut. Videre plan og utredningsprosess vil omfatte èn trase (ett utbyggingsalternativ). Forhold til kommunenes overordnede planer og endring fra 3 til 2 spor ved Råde stasjon Korridoren avviker noe fra Jernbaneverkets konseptvalgutredning og gjeldende kommunedelplaner. I utgangspunktet anbefalte Jernbaneverket alternativ 3a i Råde og 2a i Fredrikstad, med tre-spors stasjon i Råde. Et tredje spor åpner for at tog kan vende på Råde stasjon. Trespors-stasjon krever sporveksler, som betinger stasjon på rettstrekk, som da blir lengre unna Karlshus sentrum enn i tidligere planer. Råde kommune har ønsket vurdering av alternativ med en stasjonslokalisering som er mer i tråd med kommunens arealplan. Jernbaneverket har sett på muligheten for å samlokalisere funksjonaliteten som ligger i et tredje spor ved Råde stasjon med et nytt hensettingsanlegg sør for Moss. Denne endringen har åpnet for muligheten for en to-spors stasjon i Råde, som da dessuten kan ligge i kurve. Jernbaneverket har vurdert to-spors stasjon i alt. 6a og 6b, som begge ligger nærmere Karlshus enn 3a, men noe vekk fra arealet avsatt i kommunedelplanen fordi de er mer tilpasset terrenget. Jernbaneverket konkluderer med at alt 6a fra Haug til Skinnerflo, som muliggjør hastighet på 250km/h gjennom stasjonen skal ligge til grunn for planen. Fra Skinnerflo til Seut legges alt 2a til grunn. På begge delparsellene skal løsningsvalgene optimaliseres videre gjennom planleggingen. 6a og 2a er ikke i tråd med overordnede kommunale planer. Det er kombinasjonen av nærføring og dårlig grunn som har vært utslagsgivende for flytting av traseen Skinnerflo og Seut. I tillegg tilfredsstiller ikke kommuneplanlinjens kurvatur nye føringer for IC. Planområdene i Råde og Fredrikstad kommuner: 3

55 4 Foreløpig trasè for alt. 6a, Haug -Skinnerflo og alt 2a for SKinnerflo Seut (grønn linje) Planprogrammet redegjør for at eksisterende jernbanetrase (fremskrevet til 2024) skal utredes som 0-alternativ. Det foreslås at lokalisering av større, permanente massedeponier og avklaring av videre bruk av eksisterende baneareal ikke inngår i dette planarbeidet, og at dette vil avklares gjennom separate reguleringsprosesser. Problemstillinger, metode, konsekvensutredning og utredningstema Planprogrammet redegjør for metode, fremgangsmåte og utredningstema. Det skal redegjøres for konsekvenser i anleggsperioden, og det listes opp hva dette innebærer.

56 5 Fylkesrådmannens vurdering Nedenunder følger de tema, som er fulgt opp med punkter i Fylkesrådmannens innstilling. Innspill til de andre tema er lagt med som faglige råd i et vedlegg. Forholdet til KVU Østfold fylkeskommune legger enigheten om anbefalt konsept ØB 4B i KVU en til grunn for uttalelsen. Konseptet ØB 4B beskrives på følgende måte (sitat fra KVU): «Konseptet innebærer utbygging av dobbeltspor på strekningen mellom Haug i Råde og Halden. Denne traséen følger i hovedsak dagens korridor mellom Råde og Fredrikstad og med kurveutretting inn mot Sarpsborg for å øke hastigheten. Sør for Sarpsborg følger den foreslåtte traséen en ny korridor tilpasset en eventuell fremtidig høyhastighetstrasé. Innføringen til Halden følger eksisterende bane.» Forholdet til krav til konsekvensutredning og alternativvurdering Reguleringsplanene som skal utarbeides vil ikke være i tråd med overordnede arealplaner for Råde og Fredrikstad, og faller inn under konsekvensutrednings-forskriften. Det er da i utgangspunktet krav om alternativvurdering. Normalt angir derfor planprogrammet hvilke alternativer som skal utredes. I dette tilfellet ønsker JBV at man i planprogramfasen fastsetter hvilket alternativ som skal ligge til grunn for videre planlegging. Fylkesrådmannen har derfor tidligere, gjennom regionalt planmøte, spilt inn til JBV hva man i denne prosessen må være særlig oppmerksom på: - at planmaterialet må beskrive forkastede alternativer - at det må redegjøres for hvordan JBV har kommet frem til sine anbefalinger - at dagens jernbanetrase bør inngå i planarbeidet (som minimum i en KU) - berørte må involveres på en særlig god måte Fylkesrådmannen mener redegjørelsen for alternativdiskusjonen og silingen er god, men at dette også bør vies noe oppmerksomhet i selve planbeskrivelsen. Fylkesrådmannen mener planprogrammet er godt når det gjelder beskrivelse av metode og utredninger. Beskrivelse av krav til utredning, metode og grunnlag innenfor hvert utredningstema gjør planprogrammet etterrettelig. Fylkesrådmannen mener planprogrammet i hovedsak gjør godt rede for hvordan de ulike tema skal håndteres i det videre planarbeidet. Planprogrammet tar høyde for konsekvenser i anleggsfasen og utredning av mulige avbøtende tiltak. Vi gir allikevel noen overordnede tilbakemeldinger og deretter spesifikke tilbakemeldinger knyttet til de enkelte tema. Generelt ønsker Fylkesrådmannen større tydelighet rundt følgende forhold: - Tilbudsforbedringene som ligger til grunn, og som gir føringer for valg av sporplan. (JBV: Konseptdokument for IC-strekningene 18/9 2015) - Avhengighet mellom planlegging og sikring av hensettingsspor sør for Moss som muliggjør to-spors stasjon i Råde (JBV: Tillegg til forstudie 2016). Fremdrift på JBV sitt arbeid med hensetting på Østlandet, og hvordan forutsetningen om etablering av hensettingsanlegg sør for Moss skal sikres gjennom denne planprosessen.

57 6 - Ev avhengighet mellom valg av to-spors stasjon i Råde og 3-eller 4- spors stasjon i Fredrikstad (JBV: Konseptdokument for IC-strekningene 18/9.2015) - Forholdet til oppstartet områdereguleringsplan for Karlshus - Etterbruk av dagens jernbane og fremtidig reguleringsprosess for dette - Inngrep i vann/vassdrag, og om det er behov for behandling av slike etter annet lovverk enn PBL. - Avhengigheter rundt midlertidig og varig deponi av masser. Fremdrift på JBV sitt arbeid med massehåndteringsplan. Medvirkning Planlegging av dobbeltspor med ny jernbanestasjon i Råde er komplisert og skal ivareta mange interesser og hensyn. Planarbeidet er ikke fullt ut i tråd med overordnede planer, og skal ende ut i en detaljregulering med ekspropriasjonshjemmel. For å sikre forutsigbarhet er det avgjørende at det kjøres en bred prosess, at planprogrammet er utfyllende og entydig, samt at ulike interessemotsetninger drøftes tidlig slik at planen kan vedtas 2019 og ikke forsinke byggestart. Siden planprogrammet nå nyttes til å fastsette hvilket alternativ på begge delstrekningene som skal ligge til grunn for videre planlegging må prosessen sys opp deretter. Det er viktige avgjørelser som tas som følge av planprogrammet, og involveringen av og forutsigbarhet for berørte må derfor være god. ØFK har, gjennom regionalt planmøte, vært tydelig på at JBV må strekke seg langt, og overinnfri kravene til prosess, og har derfor anbefalt dirkete kontakt med eksempelvis berørte grunneiere. Det er viktig at planlegging av dobbeltsporet jernbane samordnes med det planarbeidet som allerede er i gang eller skal i gang i Råde og Fredrikstad: Utvikling av Karlshus sentrum og arbeidet med ny jernbanestasjon på Grønli. Massehåndtering Planprogrammet redegjør for at det som del av planbeskrivelsen skal redegjøres for tiltakets massevolumer, behov for midlertidige og permanente massedeponier og hvilke muligheter for midlertidig og permanente massedeponier som er vurdert. JBV jobber med arealsøk i egen prosess, og vi etterlyser oversikt over fremdriften på denne og koblingen til dette planarbeidet. Deponiene vil bli behandlet i egne reguleringsplaner der dette er nødvendig. Vi mener det bør utarbeides en plan for håndtering av masser før uttak av masser kan starte, og planen bør godkjennes av kommunene. Dette bør fremkomme i bestemmelsene. Generelt mener ØFK at masser må ses på som en ressurs, som i størst mulig utstrekning må nyttes på en samfunnsmessig god måte. Vi minner om at det ikke kan gis dispensasjon for tiltak som fanges opp av KU-forskriften. Å komme tidlig i gang med reguleringsplanarbeid for deponier, der dette er nødvendig, er avgjørende for en smidig anleggsperiode med forutsigbarhet for både entreprenørene, kommunen og regionale myndigheter. Vi mener massehåndteringsplanen må være ferdig fra JBV sin side før det inngås kontrakter med entreprenører, slik at både transport av masser, midlertidig og varig deponering blir forutsigbart for alle parter. Vi ber om at ØFK blir hørt i denne fasen av hensyn til regionale

58 7 interesser og peker særlig på behovet for å komme tidlig i gang ut i fra Fylkeskonservatorens behov for ev. ytterligere undersøkelser. Kulturminner og kulturlandskap Kulturlandskap/landskapsbilde Foreslått jernbanetrasé ligger til dels i sårbare kulturlandskap der det kreves god terrengtilpasning. For strekningen kan det deles inn i fire sårbare kulturlandskap som krever at det tas ulike hensyn. Terrengtilpasning, utforming av sideterreng, reetablering av kulturlandskap, våtmark / dammer med fokus på både nærvirkning og fjernvirkning sår sentral for områdene: 1. Draget på nordsiden av Strømnesåsen (Onsøyleden) er et gammelt elveløp. 2. Det åpne jordbrukslandskapet vest for Auberghølen 3. Skinnerflo, del av kulturlandskapet på Rådesletta. 4. Seutelva ligger i det nord-sørgående daldraget. Nyere tids kulturminner Det finnes ingen vedtaksfredete bygninger innenfor planområdet. Planen berører imidlertid en del gårdstun, som først og fremst er viktige som en del av kulturlandskapet. Nedre Strand med våningshus, stabbur og bryggerhus fra siste del av 1700-tallet er et slikt. Tunet har også en stor og markant enhetslåve. Gårdstunet ligger som en del av kulturmiljøet rundt Kjølberg herregård. Ved nedre Strand finnes det også kulturminner fra 2. verdenskrig av stor verdi. Hensynet til automatisk fredete kulturminner Fylkeskonservatoren har på et tidligere tidspunkt uttalt seg om kjente automatisk fredete kulturminner i planområdet, og potensialet for å oppdage nye. For utfyllende informasjon om dette viser vi til vårt brev datert I samme brev meldte vi om behov for arkeologisk registrering i planområdet, og ga et budsjett for hva dette ville koste. Det varslete planområdet er større enn hva vi tidligere har forholdt oss til. Dette innebærer at flere kjente kulturminner enn hva vi tidligere har omtalt, er innenfor plangrensene. Så vidt vi kan se berøres nå ytterligere tre gravfelt (se tabellen under). I tillegg er det noen registrerte stenalderlokaliteter i Strømnesåsen som nå havner innenfor plangrensene. En må videre regne med at det er potensial for å finne enda flere hittil uregistrerte kulturminner; både stenalderlokaliteter i utmark og ulike bosetningsspor i dyrket mark. Maritime kulturminner Det er kjent ett skipsfunn innenfor planområdet, i Seutelva. Dette var et vrak fra 1500-tallet, som er blitt fjernet. Fylkeskonservatoren har vært i kontakt med Norsk maritimt museum, som ikke har noen spesielle innspill til varsel om oppstart av planarbeid.

59 Konklusjon ØFK er positiv til regulering av dobbeltsporet jernbane på strekningen Haug Seut i Råde og Fredrikstad kommuner som grunnlag for etablering av en dobbeltsporet IC-tilbud, som er det største regionale utviklingsprosjektet i Østfold på lang tid. Dobbeltsporet jernbane vil bidra til videreutvikling i Østfold, og vil gi kortere reisetid, hyppigere togavganger, som igjen vil gi mulighet for endring av reisevaner. Samtidig vil dobbeltsporet jernbane gi mulighet for å frakte mer gods på bane. Selv om den samfunnsmessige gevinsten er stor, så vil utbyggingen også få negative konsekvenser for befolkningen som blir direkte berørt av tiltaket og for regionale hensyn som kulturlandskap. Vi ber derfor om at de faglige råd som fremkommer i uttalelsen blir vurdert i fht endringer i planprogrammet og som innspill til selve planarbeidet med plankart og bestemmelser. 8 Fylkesrådmannens anbefaling Det er en målsetting at økningen i persontrafikken i Stor-Oslo skal håndteres av kollektivtrafikken. Nytt dobbeltspor Haug - Seut knytter seg på eksisterende dobbeltspor, og er den andre parsellen på Østfoldbanen i regi av IC-prosjektet. Østfold fylkeskommune vil fremheve at følgende momenter er avgjørende for fremdriften i prosjektet, med vedtak av reguleringsplanen i 2019 og ferdig utbygging i 2024 i henhold til NTP: 1. Trasevalg gjennom Råde og Fredrikstad bygger på enigheten i KVU om stopp i alle byene. ØFK legger dette til grunn for sine innspill, og mener denne enigheten står fast som prinsipp for InterCity i Østfold. 2. Arbeidet bør bygge videre på gjeldende utredninger og den kunnskap som følger av den lange planhistorikken, og suppleres der det er behov ut i fra nye føringer/kriterier, avvik fra overordnet plan eller utdaterte konsekvensutredninger. 3. Interesser, hensyn og utfordringer bør løftes frem så tidlig som mulig for å sikre avklaring tidlig i planleggingsfasen, og helst før offentlig ettersyn slik at innsigelser kan unngås. 4. Planprogrammet bør tydeliggjøres slik at målsettingen i forhold til tilbudskonseptet blir klarere. Samtidig bør det i planarbeidet redegjøres for hvordan avhengighetene er mellom to-spors stasjon på Råde og hensettinganlegg sør for Moss, samt et ev 4. spor ved stasjon i Fredrikstad. Det må redegjøres for fremdriften og koblingen til arbeidet med hensettingsanlegg. 5. Det bør i planarbeidet redegjøres for hvordan overskuddsmasser skal håndteres. Det bør redegjøres for fremdrift med arbeidet med massehåndteringsplan. 6. Det må tas tilstrekkelig hensyn til kulturlandskap, nyere tids kulturminner og automatisk fredede kulturminner. Det må holdes løpende dialog med Fylkeskonservatoren i det videre planarbeidet. For øvrig vises det til de faglige råd som fremkommer i saksutredningen og i vedlegget.

60 9 Sarpsborg, 3. januar 2017 Anne Skau fylkesrådmann Hilde Brandsrud fylkesdirektør Fylkesordførerens behandling Ingen endring. Fylkesordførerens forslag til vedtak Det er en målsetting at økningen i persontrafikken i Stor-Oslo skal håndteres av kollektivtrafikken. Nytt dobbeltspor Haug - Seut knytter seg på eksisterende dobbeltspor, og er den andre parsellen på Østfoldbanen i regi av IC-prosjektet. Østfold fylkeskommune vil fremheve at følgende momenter er avgjørende for fremdriften i prosjektet, med vedtak av reguleringsplanen i 2019 og ferdig utbygging i 2024 i henhold til NTP: 1. Trasevalg gjennom Råde og Fredrikstad bygger på enigheten i KVU om stopp i alle byene. ØFK legger dette til grunn for sine innspill, og mener denne enigheten står fast som prinsipp for InterCity i Østfold. 2. Arbeidet bør bygge videre på gjeldende utredninger og den kunnskap som følger av den lange planhistorikken, og suppleres der det er behov ut i fra nye føringer/kriterier, avvik fra overordnet plan eller utdaterte konsekvensutredninger. 3. Interesser, hensyn og utfordringer bør løftes frem så tidlig som mulig for å sikre avklaring tidlig i planleggingsfasen, og helst før offentlig ettersyn slik at innsigelser kan unngås. 4. Planprogrammet bør tydeliggjøres slik at målsettingen i forhold til tilbudskonseptet blir klarere. Samtidig bør det i planarbeidet redegjøres for hvordan avhengighetene er mellom to-spors stasjon på Råde og hensettinganlegg sør for Moss, samt et ev 4. spor ved stasjon i Fredrikstad. Det må redegjøres for fremdriften og koblingen til arbeidet med hensettingsanlegg. 5. Det bør i planarbeidet redegjøres for hvordan overskuddsmasser skal håndteres. Det bør redegjøres for fremdrift med arbeidet med massehåndteringsplan. 6. Det må tas tilstrekkelig hensyn til kulturlandskap, nyere tids kulturminner og automatisk fredede kulturminner. Det må holdes løpende dialog med Fylkeskonservatoren i det videre planarbeidet. For øvrig vises det til de faglige råd som fremkommer i saksutredningen og i vedlegget. Fylkesutvalgets behandling: Representanten Johan Edvard Grimstad (Sp) framsatte følgende tilleggsforslag:

61 Nytt punkt 7: Planarbeidet må ta hensyn til jordvern og minimere bruken av produktiv innmark så mye som mulig. Votering: Fylkesordførerens forslag til vedtak og forslaget fra Johan Edvard Grimstad ble enstemmig vedtatt. 10 Fylkesutvalgets vedtak : Det er en målsetting at økningen i persontrafikken i Stor-Oslo skal håndteres av kollektivtrafikken. Nytt dobbeltspor Haug - Seut knytter seg på eksisterende dobbeltspor, og er den andre parsellen på Østfoldbanen i regi av IC-prosjektet. Østfold fylkeskommune vil fremheve at følgende momenter er avgjørende for fremdriften i prosjektet, med vedtak av reguleringsplanen i 2019 og ferdig utbygging i 2024 i henhold til NTP: 1. Trasevalg gjennom Råde og Fredrikstad bygger på enigheten i KVU om stopp i alle byene. ØFK legger dette til grunn for sine innspill, og mener denne enigheten står fast som prinsipp for InterCity i Østfold. 2. Arbeidet bør bygge videre på gjeldende utredninger og den kunnskap som følger av den lange planhistorikken, og suppleres der det er behov ut i fra nye føringer/kriterier, avvik fra overordnet plan eller utdaterte konsekvensutredninger. 3. Interesser, hensyn og utfordringer bør løftes frem så tidlig som mulig for å sikre avklaring tidlig i planleggingsfasen, og helst før offentlig ettersyn slik at innsigelser kan unngås. 4. Planprogrammet bør tydeliggjøres slik at målsettingen i forhold til tilbudskonseptet blir klarere. Samtidig bør det i planarbeidet redegjøres for hvordan avhengighetene er mellom to-spors stasjon på Råde og hensettinganlegg sør for Moss, samt et ev 4. spor ved stasjon i Fredrikstad. Det må redegjøres for fremdriften og koblingen til arbeidet med hensettingsanlegg. 5. Det bør i planarbeidet redegjøres for hvordan overskuddsmasser skal håndteres. Det bør redegjøres for fremdrift med arbeidet med massehåndteringsplan. 6. Det må tas tilstrekkelig hensyn til kulturlandskap, nyere tids kulturminner og automatisk fredede kulturminner. Det må holdes løpende dialog med Fylkeskonservatoren i det videre planarbeidet. 7. Planarbeidet må ta hensyn til jordvern og minimere bruken av produktiv innmark så mye som mulig. For øvrig vises det til de faglige råd som fremkommer i saksutredningen og i vedlegget. Sarpsborg, 24. januar 2017

62 Ole Haabeth fylkesordfører 11

63 Navn fylkesordfører/leder av fyll inn komitékomiteen 8

64 VEDLEGG 1. Høringsuttalelse. InterCity Haug Seut Knutepunkt i Råde Ny stasjon er skissert 100 til 500 m fra sentrum i Karlshus. Dette er en utfordring for videre tettstedsutvikling, og det må holdes tett dialog med Råde kommune om arbeidet med plan for utvikling av Karlshus sentrum. Videre må det vektlegges gode koblinger med attraktive og trafikksikre gangveier og sykkelveier. Dette bør sikres i planen med rekkefølgekrav. Det må stilles krav om tilstrekkelig og egnede sykkelparkeringsplasser, som må være etablert når nytt dobbeltspor tas i bruk. For at det å sykle til jernbanestasjonen skal bli sikkert og attraktivt nok, anbefaler vi et hevet ambisjonsnivå, og at en stor andel sykkelparkeringsplasser skal være under tak og/eller i låsbare stativ/skap. Disse finnes i toetasjes, plassbesparende moduler, som sikrer at sykkelen er trygg, hel og tørr, noe som kan bidra til at flere endrer reisevaner. Kollektiv I planprogrammet heter det at «planarbeidet omfatter ikke omlegging av rv 110 gjennom Karlshus sentrum. Omlegging av rv 110 i Råde kommune er ikke en prioritert planleggingsoppgave for SVV, og det finnes ikke planleggingsmidler til dette. Nytt dobbeltspor Haug-Seut vil i størst mulig grad tilpasse seg en fremtidig Rv 110 trase som forutsatt i kommunedelplan for Karlshus». ØFK spiller inn at Råde stasjon må utformes med gode overganger mellom tog og buss. Dette er viktig for etablering av nye, gode kollektive reisevaner. Reguleringsplanen må legge til rette for kollektivløsninger som er fleksible og robuste nok til å ta opp i seg den forventede kapasitetsveksten som er ønskelig ved knutepunktet. Det er derfor viktig med god dialog med SVV og ØKT om fremtidig kollektivløsning, samtidig som det holdes dialog om nødvendige midlertidige løsninger i anleggsperioden. Konsekvenser for buss og fremkommelighet for buss må vurderes både på veger som blir berørt av prosjektet og på selve stasjonsområdet. Parkering I dag er det over 200 parkeringsplasser i tilknytning til jernbanestasjonen i Råde. Det høye antallet skyldes pendlere i hovedsak fra Sarpsborg, Fredrikstad og Saltnes. Planforslaget bør også legge til rette for dette, samtidig som det må legges til rette for kyss-og-kjør løsning og HC-parkering. Arealene bør utnyttes effektivt. Det bør tas inn bestemmelser som sikrer at før detaljregulering for området kan vedtas, må lokalisering og finansiering av pendlerparkeringen være sikret. Bestemmelsene bør også ta opp i seg krav til ladeinfrastruktur. Støy i anleggsperioden og i driftsfasen Det skal gjennomføres store anleggstiltak bl.a. med skjæringer og mulig tunnel. Vi antar at det ikke er bestemt hvordan entreprenørene skal jobbe og hvilken maskinpark og hvilket utstyr som skal benyttes. Så tidlig er det mange usikre momenter i hht støybelastninger i anleggsfasen. Tiltaket vil kunne innbefatte aktiviteter som i seg selv vil skape overskridelser av støyforskriftens grenseverdier, eller hvor sumverdiene i området vil skape overskridelser. Vi spiller inn at støyutredningen må vise sumbelastningen i planområdet.

65 Det må utformes reguleringsbestemmelser som er entydige, og som ikke åpner for skjønn. Det vil ikke være godt nok å slå fast at veilederen skal gjelde. Denne åpner for unntak, og en slik bestemmelse er ikke forutsigbar nok. Støybestemmelsene må rette seg mot boliger, og all annen støyfølsom arealbruk. Avbøtende tiltak som ev fremkommer i støyutredningen, herunder mulige krav om alternativt, midlertitid bosted, bør vurderes tatt inn i bestemmelsene. Det skal utarbeides en plan for anleggsgjennomføring, og kommunene bør vurdere om de kan stille krav til godkjenning av en slik plan, som tar opp i seg de spesifikke anleggsarbeidene med tilhørende avbøtende tiltak. For de tiltak som må omsøkes bør det tas inn i bestemmelsene at anleggsplan med avbøtende tiltak kreves som del av søknad om tiltak. Nødvendige avbøtende tiltak må så kreves gjennomført før tiltaket kan iverksettes. Barn og unge Støy og trafikksikkerhet er de viktigste hensynene å ivareta i forholdet til barn og unge, både i anleggs- og driftsfasen. Siden det ikke er utarbeidet en massehåndteringsplan enda, så har vi ikke full oversikt over hvilke områder som blir berørt av anleggstrafikk og massetransport, og vi ber kommunen ha særlig fokus på skoler, barnehager, grendelekeplasser og andre områder hvor barn samles når avbøtende og midlertidige tiltak skal vurderes. Trafikkforhold og trafikksikkerhet Det bør stilles krav om en plan for hvordan trafikksikkerheten ved anlegg og for anleggstrafikken og massetransport ivaretas. Planen skal godkjennes av veieier. Denne godkjenningen gis av Statens vegvesen for riks- og fylkesveier. Det bør stilles krav om en faseplan som viser fremkommelighet for alle trafikantgrupper i anleggsfasen. Skoleveisproblematikk bør ha særlig fokus, og det bør vurderes om arbeidsreiser til og fra riggområdene også skal inngå. Utforming og lokalisering av midlertidige og varige veganlegg og gang-/sykkelveganlegg skal godkjennes av Statens vegvesen på vegne av Østfold fylkeskommune. Vi forutsetter at Jernbaneverket har dialog med Statens vegvesen om alle forhold knyttet til trafikkforhold, gang-/sykkel og trafikksikkerhet. Risiko og sårbarhet (ROS) Det skal utarbeides ROS-analyse. Grunnforhold, områdestabilitet, flom, havstigning og trafikksikkerhet er viktig del av dette. Det bør vurderes om noen av de avbøtende tiltakene bør inn som krav i rekkefølgebestemmelsene. Det er utfordrende grunnforhold i planområdet, og i stor grad kvikkleire der det ikke er fjell. Grunnforholdene får betydning for trasevalg, men også for krav til anleggsgjennomføring av hovedtiltaket, samt for de midlertidige tiltakene som f.eks anleggsveier og massedepot. Det må i reguleringsplanen stilles krav om nødvendige grunnundersøkelser, og nødvendige avbøtende tiltak, herunder grunnstabiliserende tiltak. Vi ber kommunene særlig lytte til innspill fra Fylkesmannen når det gjelder risiko og sårbarhet.

66 Overvannshåndtering Prinsippet om lokal overvannshåndtering og åpne grøfter/bekker bør legges til grunn. Det bør vurderes om det bør stilles krav om plan for overvannshåndtering, som skal godkjennes av kommunene. Natur Planområdet omfatter kulturlandskap med våtmarksområder og Seutelva. Det er flere verneområder i området, som er listet opp i planprogrammet i tillegg til eiketrær som faller inn under forskriften om utvalgte naturtyper. Arealbeslag, oppsplitting og fragmentering er satt opp som viktigste elementer i omfangsvurderingen av naturmangfoldet. Vi spiller inn at eventuelle avbøtende tiltak bør sikres i planbestemmelsene som rekkefølgebestemmelser. Vi ber om at behov for viltkrysninger vurderes, og at dette ses i sammenheng med vurdering av planfrie krysninger av driftsveier i landbruket. Seutelva er registret med mange ulike fiskearter, herunder ørret og laks. Vi ber om at det gjøres en vurdering av behov for at tiltaket i bekker/elv skal behandles etter Lov om laksefisk og innlandsfisk. Bevaring av kantsoner og revegetering av kantsoner med stedegen vegetasjon bør fastsettes i planbestemmelsene. Landskap Fjellskjæring er nødvendig for gjennomføring av tiltaket, og vi spiller inn at det bør jobbes med detaljene i utformingen som del av det videre arbeidet, for å sikre at de uheldige konsekvensene blir så små som mulig. Det bør tas inn en estetikkbestemmelse knyttet til utforming av fjellskjæringene, og det bør fastsettes at alt sideterreng skal revegeteres med stedegen vegetasjon. Det bør tas inn bestemmelser som sikrer tilbakeføring av anleggsarealer som riggområde, areal for mellomlagring av masse ol. Bestemmelsene bør fastsette tidspunkt for når arealene skal være tilbakeført til den stand de var før inngrepet eller i den stand som følger av avtale med grunneier. Dersom planen angir arealformål som fastsetter midlertidig bruk, bør det utformes bestemmelser som fastslår når midlertidig bruk opphører og opprinnelig arealbrukskategori skal gjelde igjen. Jordvern Dobbeltspor mellom Haug og Seut går i stor grad gjennom landbruksområder med dyrket / dyrkbar mark. Det skal gjøres en beregning av tap av dyrket og dyrkbar mark, samt drivverdig skog. Videre skal det gjøres en vurdering av driftsmessige konsekvenser for landbruksdrift, som arrondering, tilgjengelighet, drenering mm. Fylkesrådmannen mener det er uheldig at planarbeidet ikke skal ta stilling til etterbruk av dagens jernbanetrase, og om den kan tilbakeføres til landbruk (der dette er naturlig). KU vil ikke kunne gi en fullstendig oversikt over hvor store arealer det totalt går med til dobbeltsporet. Planprogrammet er ikke tydelig på hvilken prosess JBV tenker å gjennomføre for å vurdere/gjennomføre jordskifte der det er ønskelig/nødvendig for å minimere uheldige konsekvenser av oppsplitting og uheldig arrondering. Vi forutsetter at reguleringsplanen tar opp i seg nødvendig planfrie krysninger for driftsveier. Estetikk

67 Det må tas inn egne reguleringsbestemmelser om estetikk i planen. Dette gjelder både for landskaps- terrengtilpasning av selve dobbeltsporet, utbygging av nødvendig tekniske bygg/installasjoner i tettstedsnære områder og ute i kulturlandskapet. Det vises til merknader under de andre ulike tema i uttalelsen, og til Estetikkveileder for Østfold som er utarbeidet i forbindelse med fylkesplanen. Denne finnes bl.a. på fylkeskommunens nettsider under Fylkesplanlegging / Fylkesplan for Østfold. Universell utforming Prinsippene for universell utforming må legges til grunn for planarbeidet. Vi viser til Miljøverndepartementets temaveileder Universell utforming og planlegging etter plan og bygningsloven (plandelen) som finnes på departementets nettside og Kommunalteknisk forenings hefte Universell utforming og reguleringsbestemmelser. Tilrettelegging for ladbare biler og sykkel Arbeidet med reduksjon av CO2 fra transportsektoren er todelt, økt andel kollektiv og sykkel samt økt overgang til fornybare drivstoff. Reguleringsbestemmelser bør defineres som minimumskrav slik at de ikke binder opp en begrensning på effekt på uttaket. Det bør vurderes å stille krav om fremlagt, dedikert minimum 16 A 240 V kurs på 20% av parkeringsplassene. Det bør også vurderes minimumskrav for tilrettelegging for sykkelparkering. Energieffektivisering i bygg Både Stortingsmelding 21 ( ) og Fylkesplanen vektlegger bygg som et viktig tiltaksområde for energieffektivisering. Dette gjelder både offentlige bygg og privateide bygg. Reguleringsplanen gir mulighet til å sette krav til eller legge inn insentiver til å ha ambisjoner utover minimumskrav for bygg. Det kan være krav eller insentiver til fornybare oppvarmingskilder, offentlige merkeordninger eller standarder utover TEK 10. Som grunnlag for å sette krav til bygg utover dagens TEK 10 kan man benytte Svanemerkets krav til bygg eller SINTEFs passivhuskrav (grunnlag for Enovas krav), eller dokumentasjon av tilsvarende oppfyllelse av kriteriene. Enova har egen støtteordning for passivhus og kommunen kan eventuelt sette innvilget Enova-støtte som krav for endrede krav eller lavere gebyr. På denne måten vil kommunen unngå økt saksbehandling. Det er viktig at eventuelle insentiver ikke kun knyttes opp mot energibruk per m 2, men også inkluderer miljøkrav til byggematerialer, gjennomføring av selve byggeprosessen og inneklima. Både Svanemerkets krav og Enovas krav dekker disse dimensjonene. Kulturminner og kulturlandskap Kulturlandskap/landskapsbilde Foreslått jernbanetrasé ligger til dels i sårbare kulturlandskap der det kreves god terrengtilpasning. For strekningen kan det deles inn i fire sårbare kulturlandskap: 1. Draget på nordsiden av Strømnesåsen (Onsøyleden) er et gammelt elveløp. Dette var det vestre utløpet av Glomma, med et løp som strakk seg fra Skinnerflo, rundt og på nordsiden av Strømnesåsen og ut i Krogstadfjorden ved Tomb. Stedsnavn som

68 Strømnes og Strømshaug vitner om dette elveløpet. Daldraget preges fremdeles delvis av våtmarker. Draget karakteriseres som en del av et regionalt verdifullt kulturmiljø, en sone som forbinder de historiske miljøene på Raet ved Råde middelalderkirke og Tomb herregård. I forbindelse med stasjons- og jernbaneplanleggingen bør det legges vekt på at det ikke lages store fyllinger som ligger som barrierer på tvers av draget. Man bør forsøke å få til løsninger som kan styrke opplevelsen av draget som et gammelt elveløp, for eksempel gjennom reetablering av bekk/dammer/våtmark. 2. I det åpne jordbrukslandskapet vest for Auberghølen ligger det flere gårdstun på høyder i landskapet. Tunene er en viktig del av landskapsbildet på vestsiden av Rådesletta. Jernbanen er foreslått med en nærføring til tunene på Strømnes og Auberg. Vi ber om at det i reguleringsbestemmelsene settes krav til god utforming av jernbanelinjens sideterreng, slik at den får en så god landskapstilpasning som mulig, både mht fjernvirkning og nærvirkning. 3. Skinnerflo er en viktig del av kulturlandskapet på Rådesletta. Foruten å ha store naturverdier, har dette sjøområdet store visuelle kvaliteter for de reisende, både de som benytter bil på rv. 110, jernbanen og de som benytter båt/kano eller bruker området til rekreasjon. Kulturlandskapet omkring Skinnerflo framstår som et historisk landskap der sjøen glir over i slettelandet for så at landskapet stiger gradvis opp mot Raet i nord. De gamle gårdstunene ligger på framstikkende bergnabber omkring sjøen. Anleggelse av ny jernbane i skråningen på vestsiden av Skinnerflo krever god landskapstilpasning. Det bør også legges vekt på at togreisende i dette området kan få en vakker landskapsopplevelse. Skinnerflo og Rådesletta er en del av et regionalt verdifullt kulturmiljø som strekker seg fra Solli via Raet til Tomb. 4. Seutelva ligger i et markant nord-sørgående daldrag, med til dels svært bratt sideterreng, særlig på østsiden av elva. Elva er en gammel ferdselsåre. Som et landskapsrom som er litt tilbaketrukket fra hovedveien har det store naturverdier. Med sine kulper, tilstøtende ravinebakker, beiter og små jorder har Seutelva også store kulturlandskapsverdier. Nye fyllinger, bru, tunnelmunninger og tilhørende infrastruktur må utformes på en slik måte at dette i minst mulig grad reduserer opplevelsen av elva og landskapet. Tunnelmunninger ved bygdeborgen Korpeknatten, sør for Strand, må utformes på en måte som ikke forringer opplevelsen og virkningen av fjellkollen. Det må sikres reetablering av kulturlandskap i soner hvor dette ødelegges i forbindelse med anleggsvirksomhet. Vi minner også om at Seutelva fremdeles benyttes til ferdsel/rekreasjon av folk med småbåter, kanoer og kajakker. Nyere tids kulturminner Det finnes ingen vedtaksfredete bygninger innenfor planområdet. Planen berører imidlertid en del gårdstun. Tunene har bygninger av varierende alder. For dette viser vi til SEFRAK.

69 Enkelte av bygningene er fra før Som kulturminner er tunene først og fremst viktige som en del av kulturlandskapet, ikke på grunn av enkeltbygninger. Et gårdstun som skiller seg fra de øvrige er nedre Strand med våningshus, stabbur og bryggerhus fra siste del av 1700-tallet. Tunet har også en stor og markant enhetslåve. Gårdstunet ligger som en del av kulturmiljøet rundt Kjølberg herregård. I Seutelva rett vest for tunet på Strand ligger for øvrig det gamle ferjestedet som kalles Sundet. Dette var overfartssted. Det store våningshuset er oppført i 1770, opprinnelig med svalgang i 2. etasje. Bygningen er nylig rehabilitert. Strand var i perioden Chefsgaard (statens frie bolig til kompanisjefen i Onsøske Compagnie). Kulturlandskapet opp mot Skogstrandveien er en del av tunet og adkomsten til gården. Stengjerde, gamle gjerdestolper i granitt og beite danner et historisk landskap. 14. august 1814 sto den siste trefningen mellom norske og svenske soldater i traktene omkring Kjølberg bru. Samme dag ble Mossekonvensjonen, som førte til unionsinngåelsen, signert. I området rundt Strand finnes det flere stedsnavn som forteller om hendelsene. Et jorde i skråningen 450 meter sørøst for Kjølberg bru ble eksempelvis kalt Artilleriet, sikkert fordi svenskene hadde oppstilling her. Ved nedre Strand finnes det kulturminner fra 2. verdenskrig av stor verdi. I 1943 ble det nær jernbanen bygget to dreieskiver for kanoner som kunne fraktes på jernbanen. Kanonene var en del av et større anlegg med radarer og skyts i Onsøy, som beskyttet mot allierte fly som kom inn over Oslofjorden. Dreieskivene i betong har en diameter på ca 24 meter og var opprinnelig forbundet med jernbanelinjen med sidespor. Skivene ligger like nordvest og sørvest for tunet. Særlig den søndre er godt bevart. Inne i fjellet er det også sprengt ut dekningsrom for betjeningen. På grunn av dårlige grunnforhold ble imidlertid hele kanonbatteriet flyttet til Knatterød i Rakkestad i slutten av Dreieskivene med tilhørende anlegg er viktige kulturminner som bør bevares. De må også sikres i anleggsperioden. Hensynet til automatisk fredete kulturminner Fylkeskonservatoren har på et tidligere tidspunkt uttalt seg om kjente automatisk fredete kulturminner i planområdet, og potensialet for å oppdage nye. For utfyllende informasjon om dette viser vi til vårt brev datert I samme brev meldte vi om behov for arkeologisk registrering i planområdet, og ga et budsjett for hva dette ville koste. Det varslete planområdet er større enn hva vi tidligere har forholdt oss til. Dette innebærer at flere kjente kulturminner enn hva vi tidligere har omtalt, er innenfor plangrensene. Så vidt vi kan se berøres nå ytterligere tre gravfelt (se tabellen under). I tillegg er det noen registrerte stenalderlokaliteter i Strømnesåsen som nå havner innenfor plangrensene. En må videre regne med at det er potensial for å finne enda flere hittil uregistrerte kulturminner; både stenalderlokaliteter i utmark og ulike bosetningsspor i dyrket mark. Det området vi fram til nå har forholdt oss til, har vært oppgitt til ca dekar. Det området som nå er varslet er på ca dekar. Dette er en økning på ca. 30 %, noe som kan medføre en betydelig økning i utgifter til arkeologisk registrering.

70 Askeladden Gnr/bnr Kommune Kontrollregistrert 2016 ja/nei id /1 Råde Ja /1 Råde Ikke gjenfunnet må undersøkes ved sjakting /1 Råde Ja /1, 50/6, 50/8 Råde Nei /1 Råde Ja /1 Råde Ja /1 Råde Nei /1, 99/8 Råde Nei /2 Råde Ja /1 Råde Ja /1 Råde Ja /3, 219/7, Fredrikstad Ja 219/ /3, 219/7, 219/11 Fredrikstad Ja Gravfelt og gravminner innenfor planområdet varslet november Tre gravfelt er nå inkludert i planområdet disse var definert som utenfor i kartgrunnlaget for arkeologisk registrering Vi har vært i kontakt med Jernbaneverket v/iselin Eng, og blitt enige om at vi avventer å revidere vårt kostnadsoverslag fram til etter samarbeidsmøtet som er berammet til 26. januar Årsaken er at det er sannsynlig at de reelle plangrensene er/vil bli snevrere. Dette må klarlegges i rimelig tid før arkeologiske registreringer bør utføres, med hensyn til prosjektets framdrift, slik at vi kan lage et kostnadsoverslag i tråd med innsnevret planområde. For ordens skyld vil vi understreke at forholdet til kulturminner skal avklares for hele planområdet; ikke kun for de arealene som reguleres til bygg og anlegg osv. Arkeologisk registrering utført i 2016 Noe av den varslete registreringen ble utført i Dette gjelder kontrollinnmåling av allerede kjente, synlige kulturminner (gravfeltene og bygdeborgen), samt søk etter stenalderlokaliteter i utmark. Rapport fra stenalderregistreringen vil bli sendt til jernbaneverket i slutten av mars 2017, sammen med faktura for arbeid utført hittil. Gjenstående arkeologisk registrering Fylkeskonservatoren vil, når planområdets utstrekning er nærmere avklart med jernbaneverket, utarbeide budsjett for det registreringsarbeidet som gjenstår. Hovedvekten av dette vil være maskinell sjakting i åker, i tillegg til søk etter bergkunst, avgrensing av kjente gravfelt ved hjelp av gravemaskin m.v. Det kan også bli aktuelt med ytterligere prøvestikking etter steinalder, kontrollinnmålinger av kjente kulturminner m.v., avhengig av hvordan planområdet avgrenses. De ulike søkemetodene er beskrevet i vårt brev Maritime kulturminner

71 Det er kjent ett skipsfunn innenfor planområdet, i Seutelva. Dette var et vrak fra 1500-tallet, som er blitt fjernet. Fylkeskonservatoren har vært i kontakt med Norsk maritimt museum, som ikke har noen spesielle innspill til varsel om oppstart av planarbeid. Det ser ut til at Seutelva berøres i samme område som det tidligere er gjort marinarkeologiske registreringer, uten at det ble gjort funn av fredete kulturminner. Norsk maritim museum har ellers gitt råd til Fylkeskonservatoren med hensyn til registrering på det som i dag er landjord, men som tidligere var farbar led/lå under vann. Dette gjelder spesielt Onsøyleden og området ved Auberghølen. Dette er innspill som vi tar med oss inn i vårt eget registreringsprosjekt, og budsjetteringen av dette. Videre saksgang Automatisk fredete kulturminner både de som er kjent fra før, og de som oppdages i forbindelse med registrering bør en i utgangspunktet forsøke å ivareta gjennom bruk av hensynssoner og bestemmelser i reguleringsplanen. Hvis Jernbaneverket ønsker å utnytte arealet der det ligger fredete kulturminner, vil saken bli oversendt Riksantikvaren for vurdering. Dersom Riksantikvaren godkjenner planen, skjer dette vanligvis under forutsetning av at det foretas en arkeologisk utgravning før planen realiseres. I praksis vil dette medføre et krav om at utgifter til arkeologisk utgravning bæres av tiltakshaver, jf. Kulturminnelovens 10. Riksantikvaren tar ikke stilling til dispensasjonssøknader før planforslaget legges ut til offentlig ettersyn. Arkeologiske registreringer krever at det er snø- og frostfritt, og utføres ikke om vinteren. Vi ser av framdriftsplanen at dere ønsker å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn vinteren 2018/2019. De arkeologiske registreringene som må gjennomføres for at planforslaget skal kunne utarbeides, er omfattende. Også selve rapportarbeidet vil ta tid. Vi anbefaler at registreringene blir satt igang tidligst mulig (gitt at planavgrensningen er tilfredsstillende klarlagt). Vi ber om at vi får starte feltarbeidet allerede våren 2017, slik at det ikke blir problematisk å få gjennomført arbeidet før det blir frost. Om vi ikke får gjennomført feltarbeidet i løpet av 2017, risikerer vi at rapporten ikke blir klar før sommeren Det vil da bli lite tid for Jernbaneverket til å ta funnene med i betraktning når planen skal utformes. Framdriftsplanen m.h.t. bygging av jernbane må ta høyde for at det må være arkeologiske utgravninger av de lokalitetene som blir påvist, og som er i konflikt med planforslaget. I og med at dere ser for dere endelig vedtak av planen høsten 2019, vil arkeologiske utgravninger først kunne starte våren 2020.

72 C1 From: Ambjørnrød Lokalsamfunnsutvalg Sent: 23. desember :57 To: Postmottak Jernbaneverket; Eng Iselin Subject: Høringsuttalelse fra Ambjørnrød Lokalsamfunnsutvalg - Forslag til planprogram Haug-Seut Ambjørnrød Lokalsamfunnsutvalg i Fredrikstad kommune, stiller følgende krav til planprogrammet på vegne av våre medlemmer og innbyggere: Ambjørnrød Lokalsamfunnsutvalg dekker hele området langs jernbanetrasèen, fra ytterkant av sentrumsbebyggelsen til Skinnerflo i nord. Ambjørnrød vil bli først berørt av den planlagte utbyggingen av InterCity i byområdet av Fredrikstad kommune. Områdene omfatter såvel tettbebyggelse som forsteder, landbruks- og rekreasjonsområder som er av stor betydning for hele Fredrikstad kommune. Dette omfatter våtmarker og landskap som er foreslått som naturreservat (Korpeknotten). Planprogrammet for jernbanetraséen fra Haug til Seut må inkludere full utredning av traséalternativ 4a fra Haug (Råde) til Seut (Fredrikstad). Jernbaneverket har opplyst at tunnel-alternativet 4a vil koste ca. en milliard kroner mer enn den billigste løsningen. Dette utgjør, i forhold til InterCity-prosjektets omfang, en helt marginal merkostnad: Med 100 års nedskrivningstid for tunnel-alternativet 4a, og Jernbaneverkets forutsetning om 4 millioner passasjerer årlig fra 2025, utgjør merkostnaden for dette alternativet bagatellmessige 2 kroner og 50 øre pr. billett. Ambjørnrød Lokalsamfunnsutvalg motsetter seg på det sterkeste andre løsninger enn tunnelføring. En jernbanelinje i dag-trasè vil innebære uopprettelig skade for miljø, mennesker og utvikling i lokalsamfunnet. Dette gjelder særlig støy, terrenginngrep, friluftsliv/rekreasjon, sikkerhet og barriere/oppsplitting av nærmiljøet. Ved å velge alternativ 4a, tunnel, vil man også unngå massiv innløsning av boliger og annen eiendom, samtidig som store, sentralt beliggende områder, som ved trasè idagen ville vært tapt for utnyttelse, holdes tilgjengelig for fremtidig utvikling. Planprogrammet bør også omfatte en utredning av alternative løsninger for stasjonsplassering m.v. for å sikre full gevinstrealisering av investeringen i dobbeltspor frem til Seut; dersom trasé og finansiering av utbygging videre mot Sarpsborg ikke foreligger når utbyggingen av dobbeltsporet frem til Fredrikstad er gjennomført. Kontakt oss gjerne dersom noe fremstår uklart eller ønskes ytterligere belyst fra vår side. Undertegnede treffes på telefon Med hilsen Ambjørnrød lokalsamfunnsutvalg v. Dag Bjørgestad, leder.

73 C2 From: Lise Thorsø Mohr Sent: 23. desember :22 To: Postmottak Jernbaneverket Subject: Høringsuttalelse fra Fellesutvalget for Bondelagene i Fredrikstad og Hvaler - Intercity utbyggingen. Trase Haug-Seut Attachments: Høringsuttalelse om dobbeltsport.docx Vi sender vår uttalelse som vedlegg i denne E-posten. Med vennlig hilsen Lise T. Mohr leder

74 Fellesutvalget for bondelagene i Fredrikstad og Hvaler v/leder Lise T. Mohr Thorsø Herregård, 1634 Gamle Fredrikstad 23.desember 2016 Jernbaneverket Att. Iselin Eng Postboks HAMAR INTERCITY PROSJEKTET HØRINGSUTTALELSE TIL FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR HAUG-SEUT Fellesutvalget for bondelagene i Fredrikstad og Hvaler representerer nærmere sekshundre medlemmer som blant annet er utøvende bønder og grunneiere store og små. Vi har med stor interesse fulgt med i debatten om forslagene til de forskjellige traséene. Vi har valgt å ikke peke på en spesiell trasé for dobbeltspor. Uansett trasévalg, vil matjord gå tapt. Jordvernet må skjerpes, og i denne utbyggingen. Norge har tre prosent dyrket mark. Det er svært lite. Sett i et perspektiv med stor befolkningsvekst frem mot 2030 det antydes en vekst på slik at vi når 6 millioner innbyggere. Vi vil få et merkbart press på norsk matproduksjon, det er i dette perspektivet totalt uansvarlig å bygge ned matjord. I 2050 må verden produsere 70 prosent mer mat til en voksende befolkning. Som sagt, dette må også Norge være med på. I fjor ble det omdisponert 6341 mål dyrket jord til andre formål enn jordbruk. Vi må tilbake til 2009 for å finne et tilsvarende tall. Stortinget har satt som mål at man innen 2020 skal ha en årlig nedbygging på maksimalt 4000 mål.

75 Vi har sett forslag hvor tunneler vil kunne være løsningen. Fellesutvalget ønsker en utstrakt bruk av tunneler, slik kan man spare matjorda. Vi er fullstendig klar over at dette har en økonomisk slagside, men sett i ovennevnte perspektiv vil denne løsningen være den beste på lang sikt. KONKLUSJON: Fellesutvalget for bondelagene i Fredrikstad og Hvaler ber i sin høringsuttalelse Jernbaneverket om et økt fokus på besparelse av matjord i utbyggingen av dobbeltspor samt en størst mulig utbygging i tunneler. Denne uttalelsen sendes også pr. post til samme adresse. Med vennlig hilsen Lise T. Mohr leder

76 C3 From: FNF Østfold Sent: 23. desember :23 To: Postmottak Jernbaneverket Subject: Høringsuttalelse InterCity Haug-Seut Attachments: jbv_haug_seut.pdf Hei! Se vedlagt uttalelse. -- Mvh Nina Frydenlund FNF-koordinator Østfold Skjærgårdens Hus Vadbenken Skjærhalden MOB: fnf-nett.no FNF er et samarbeidsforum bestående av følgende organisasjoner: Naturvernforbundet i Østfold, Norges Jeger- og fiskerforbund Østfold, 4H Østfold, Oslofjordens Friluftsråd, DNT Nedre Glomma, DNT Vansjø, DNT Indre Østfold, Tistedalen Friluftslag, Norsk Ornitologisk Forening Østfold og Østfold Botaniske Forening.

77 Forum for Natur og Friluftsliv Østfold Skjærhalden, 22/ Vadbenken Skjærhalden Jernbaneverket v/iselin Eng Pb Hamar Intercity Østfoldbanen, parsell Haug-Seut. Innspill til planarbeid Forum for Natur og Friluftsliv Østfold er et samarbeidsnettverk mellom ti frivillige organisasjoner. Vi jobber for å ivareta friluftslivs- og naturinteressene i fylket, og i denne uttalelsen representerer vi Norsk Ornitologisk Forening Østfold, DNT Vansjø, Norges Jegerog Fiskerforbund Østfold, Østfold Botaniske Forening og Naturvernforbundet i Østfold. Vi viser til brev av vedr. planarbeid for Intercity Østfoldbanen parsell Haug- Seut. Bakgrunnen for planarbeidet er å etablere dobbeltspor på strekningen. En større del av strekningen langs riksvei 110 mangler i dag gang- og sykkelvei. FNF Østfold ønsker at man ser på muligheten for at en gang- og sykkelvei kan legges som nærmeste anlegg mot Skinnerflo, slik at ikke jernbanen blir liggende som et permanent hinder. Om deler av traseen tenkes lagt om kan disse inngå i en fremtidig sykkel- og turvei. I umiddelbar nærhet til planområdet ligger to viktige naturreservater, Skinnerflo og Skårakilen. Disse huser et stort antall våtmarksfugl, hvorav flere rødlistearter. Det er derfor viktig å kartlegge konsekvenser av støy inn i disse områdene, under anleggs- og driftsfasen. Det bør gjennomføres avbøtende tiltak som støyskjerming, og større riggområder bør anlegges i god avstand fra reservatene. Det er også fiske- og friluftsinteresser i dette området, som bør tas hensyn til. Tilsvarende burde også gjøres for viktige naturtyper som Augeberghølen og Seutelva. For å hindre uønsket avrenning til vann og vassdrag er det viktig å utrede hvilke tiltak som er best egnet til dette. Biologer bør få muligheten til å kartlegge området i sommerhalvåret, for å fange opp eventuelt uregistrerte rødlistearter i området som bør bevares. Brevet sendes kun elektronisk.

78 C4 Fortidsminneforeningen Sarpsborg Til Bane NOR V / Iselin Eng Uttalelse vedr. jernbanestrekningen Haug Seut. Vi har lite kjennskap til denne strekningen ut over det som Fylkeskonservatoren anfører. Derimot vil vi så kraftig vi kan protestere mot selve trasévalget om Fredrikstad. Blir sporet lagt innom den byen, vil det i neste runde bety at sporet også må innom Sarpsborg sentrum. Og skjer det, vil dette medføre en vandalisering av kulturminnene ved Sarpsfossen. Hvis dobbeltspor og ny hovedvei skal føres over den gamle bygrunnen fra middelalderens Borg, vil dette være en nasjonal skandale. Det er ikke mulig å tenke seg noen som helst løsning som ikke ødelegger mye av de verdifulle restene fra Dette angår ikke bare Sarpsborgsamfunnet, men Olavsvollen og bygrunnen utgjør en nasjonal arv som må sikres på et nasjonalt plan. Dette er den eneste rest av borganlegg fra vikingtida i Norge. Olavsvollen er det eneste fysiske minnesmerke etter Olav Haraldssons byggevirksomhet, Norges mest berømte konge til alle tider, i hele Norden og i deler av Europa. Hva slags formål skulle kunne rettferdiggjøre en sånn destruksjon?

79 Dette vil vekke forferdelse langt ut over våre distrikter. Disse kulturminnene må ikke nedvurderes av utrenede øyne slik de ligger i området i dag, delvis nedgrodd og rufsete, dessverre lite påaktet inntil tusenårsjubileet. Nå har endelig byen våknet mht til sitt tusenårige opphav, og Olavsvollen er blitt viktig, ikke minst det å sikre området for framtidig utvikling av f.eks en middelalderby innenfor Olavsvollen. Med Olav den Helliges ry kan dette bli en turistmagnet. Bane NOR kan ikke fortsette å toe sine hender og påstå at det ikke er aktuelt å utrede andre alternativer. Vi har ikke kompetanse til å anbefale spesifikke alternative traséer. Men det vi kan si, er at dobbeltsporet ihvertfall IKKE må gå over Olavsvollen og bygrunnen fra 1016!

80 Langgård, Jørgen C5 From: Rolf Hauge Sent: 16. januar :50 To: Eng Iselin Cc: Fred Gjerløw Subject: Re: Supplerende varsling forslag til planprogram for nytt dobbeltspor Haug - Seut Follow Up Flag: Flag Status: Følg opp Flagged Hei, Fredrikstad Hytteforening har behandlet varsling til planprogram for nytt dobbeltspor Haug Seut på styremøte 16. Januar 2017 og har ingen kommentarer/innspill til planprogrammet. Lykke til med det videre arbeidet. Vennlig hilsen Rolf A. Hauge Leder Fredrikstad Hytteforening Mobil Sendt fra min ipad Den 6. jan kl skrev Eng Iselin <Iselin.Eng@banenor.no>: Hei Bane NOR (tidligere Jernbaneverket) kunngjorde 11. november 2016 oppstart av arbeid med detaljreguleringsplan og offentlig ettersyn av forslag til planprogram for nytt dobbeltspor mellom Haug i Råde kommune og Seut i Fredrikstad kommune. Vi har nylig blitt gjort oppmerksom på at det i innhentet grunnlag (adresselister) for kunngjøring var feil i registrerte adresser for enkelte aktører. Det gjennomføres nå derfor en supplerende kunngjøring med forlenget frist for uttalelse rettet mot disse aktørene, som mottar denne mailen. Vedlagt finner dere det opprinnelige varslingsbrevet, supplerende kunngjøring med forlenget frist samt forslag til planprogram Haug - Seut. Disse dokumentene sendes i tillegg per post. Ettersom høringsperioden ble avsluttet , og vi når er i gang med merknadsbehandling av de innkomne uttalelsene, håper vi dere har anledning til å prioritere denne saken og gi oss en rask tilbakemelding. Ta gjerne kontakt dersom noe er uklart. Med vennlig hilsen Iselin Eng Planleggingsleder Haug - Seut Bane NOR InterCity Mobil: E-post: Iselin.Eng@banenor.no 1

81 Besøksadresse: Stortorvet 7, Oslo Postadresse: Postboks 4350, 2308 Hamar Sentralbord: / banenor.no <IC Østfoldbanen - H-S - Varsel om oppstart og off ettersyn supplerende pdf> <Vedlegg B - Opprinnelig varsel om oppstart pdf> <Forslag-til-planprogram-Haug-Seut.pdf> 2

82 C6 From: Kjetil Johannessen Sent: 21. desember :41 To: Postmottak Jernbaneverket Subject: Intercity Østfoldbanen, parsell Haug-Seut. Innspill til planarbeid Attachments: Intercity Østoldbanen, parsell Haug-Seut. Innspill 2016.docx Intercity Østfoldbanen, parsell Haug-Seut i Fredrikstad Vedl. er vårt innspill til planarbeidet. Vh Oslofjordens Friluftsråd v/kjetil Johannessen kjetil@oslofjf.no Tlf

83 Jernbaneverket v/iselin Eng Pb Hamar : 80 år for en ren og tilgjengelig Oslofjord Deres ref.: Vår ref.: 415/16 KJ Sandvika Intercity Østfoldbanen, parsell Haug-Seut. Innspill til planarbeid Vi viser til brev av vedr. planarbeid for Intercity Østfoldbanen parsell Haug- Seut. Bakgrunnen for planarbeidet er å etablere dobbeltspor på strekningen. Oslofjordens Friluftsråd (OF) har følgende innspill til planarbeidet: Det er viktig å utrede konsekvenser av tiltaket ift Skinnerflo og Skårakilen naturreservater i en anleggs- og driftsfase. Det er i denne sammenheng viktig å utarbeide et støykart. De to naturreservatene er viktige våtmarksområder som bl.a. huser et stort antall våtmarksfugl, hvorav flere rødlistearter. Det er videre viktig å få frem forslag til avbøtende tiltak som f.eks støyskjerming i en anleggs- og driftfase. Tilsvarende burde også gjøres langs viktige naturtyper som Augeberghølen og Seutelva. Etablering av større riggområder bør unngås tett opp mot verneområder og viktige naturtyper Tiltak for å hindre uønsket avrenning til vann og vassdrag (f.eks etablering av sedimenteringsdammer) er viktig å utrede. Biologer bør videre kartlegge parsellen i sommerhalvåret, dette med tanke på å fange opp evt. uregistrerte rødlistede arter i området som bør søkes bevart. En større del av strekningen langs riksvei 110 mangler i dag gang- og sykkelvei. OF anbefaler at en derfor ser nærmere på og drøfter dette i forbindelse med planarbeidet. Om deler av traseen tenkes lagt om kan disse inngå i en fremtidig sykkel- og turvei. Det vises i denne sammenheng bl.a. til det gamle jernbanesporet på Vestfoldbanen, nord for Holmestrand, som vi bli en fremtidig tur- og sykkelvei etter at det ble etablert nytt dobbeltspor her. Med hilsen Oslofjordens Friluftsråd Rune Svensson direktør Kjetil Johannessen seniorrådgiver Kopi: OF rådsmedlemmer i Fredrikstad Fylkesmannen i Østfold Østfold fylkeskommune Godkjent og elektronisk ekspedert Adresse: Telefon: E-post: Bankkonto: Vaterlandsveien oslofjf@online.no Slemmestad Nettside: Org.nummer: oslofjorden.org

84 C7 From: alette holmen Sent: 22. desember :29 To: Postmottak Jernbaneverket Cc: Subject: Høringsinnspill til InterCity prosjekt- Haug Seut Attachments: Høringsinnspill Haug- Seut.pdf Hei Her kommer Råde Bondelags høringsinnspill til strekningen Haug- Seut (InterCity prosjekt). Ønsker dere en Riktig God Jul og ett Godt Nytt År! Med Vennlig Hilsen Alette Holmen sekretær Råde Bondelag

85 Råde Bondelag v/ styreleder Per Erik Tofteberg Vestre Tofteberggata Råde 22. desember 2016 Jernbaneverket (postmottak@jbv.no) v/iselin Eng Pb Hamar InterCity prosjektet Høringsuttalelse til planprogram Haug-Seut Jernbaneverkets forslag til områderegulering av nytt dobbeltspor mellom Haug- Seut er nå lagt ut til offentlig ettersyn. Høringsfristen er satt til 23. desember Vi i Råde Bondelag har fulgt prosessen nøye, og sett at flere av våre 275 medlemmer vil bli berørt i ulik grad, uansett trasevalg. I denne høringsuttalelsen vil vi ta for oss konsekvenser av dobbeltsporet for landbruket i Råde Kommune. Når det gjelder konkrete medlemmer i Råde Bondelag vil vi ikke gå inn på de enkelte berørte. Jordvern og matjord Norge har et rikt kulturlandskap hvorav kun 3 % av arealet er dyrkbar matjord. Det er estimert at befolkningsveksten vil være opp mot 57 %, noe som tilsvarer mellom 9-11 milliarder mennesker på jorda, innen de neste årene. I denne sammenhengen kan Råde Bondelag ikke forstå eller forsvare at norsk matjord bygges ned. I følge Fylkesmannens årsmelding for 2015 blir 20 % av Østfolds areal brukt til matproduksjon. Godt klima, landskapsutforming og jordsmonn sikrer allsidig produksjon av: matkorn, oljevekster, grønnsaker, poteter, frukt og bær. Dette mener vi i Råde Bondelag at alle innbyggere i Norge har et ansvar for å opprettholde, og samtidig sikre norsk selvforsyning for våre fremtidige generasjoner. Stortinget vedtok ny jordvernstrategi i desember 2015, hvor omdisponering av matjord skal være under 4000 daa innen 2020, noe vi mener JBV må ta hensyn til. Det svært kritikkverdig at JBV nå velger alternativer som bygger ned dyrkbar mark i Råde.

86 Planområdet som er skissert mellom Haug- Seut omfatter til sammen ca dekar, hvorav 2500 dekar er i Råde. JBV selv vedkjenner seg i; Tillegg til forstudien, s. 17. «Det er mye dyrket jord i dette området og ny jernbane gir et stort beslag.» Våre medlemmer uttrykker stor bekymring til brokonstruksjoner og stiller seg kritiske til alternativet som er fremlagt. JBV skriver at de har hensyntatt landbruket ved valg av disse konstruksjonene, men fagfolk innenfor landbruket kan ikke se det hensiktsmessig og avlingsmessig mulig og opprettholde dagens avlinger under brokonstruksjonene. Dette grunnet vekstenes primærbehov for sollys og vann. Slik Råde Bondelag ser det, er det et krav at traseen tar mest mulig hensyn til dyrket matjord. Vi ønsker i større grad bruk av tunnel og kulverter slik at dyrket mark forblir urørt. Vi ser det mest hensiktsmessig å senke jernbanetraseen til et nivå hvor den i størst mulig grad vil gå i tunnel, og hvor agronomene kan fortsette å dyrke og drive jorda over. Vi ser at tunneler vil fordyre prosessen, men økonomiske interesser kan ikke gå foran vern av matjord. I tillegget til Forstudie rapporten står det helt konkret at med den nåværende stasjonsplasseringen vil det være mulig å etablere ny gang og sykkelvei i en mer direkte linje mellom Karlshus og Strømnesåsen og mulighet for kort separat adkomstvei fra riksveien som kan muliggjøre god trafikkavvikling for bil og kollektivtrafikk. Dette mener vi betyr at JBV med stasjonsplasseringen legger opp til at enda mer nedbygging av matjord enn de daa dyrka jord som arealberegningen legger til grunn. Råde Bondelag savner en totaloversikt over hvor mye dyrket mark som vil gå tapt ved stasjonsområde, omlegging av RV110, adkomstveier, hensettingsanlegg og selve trasevalget. Vi er svært bekymret over hvor lett det er å gå over dyrket mark, en av de viktigste naturressursene vi har!

87 Tilbakeføring av eksiterende trase Vern av matjord er Bondelagets viktigste budskap. Vi ser det derfor som helt naturlig at eksisterende spor blir tilbakeført til dyrkbart areal. Vi viser til vedtak gjort i utvalget for MIT-091/16 i Råde Kommune, hvor kommunen ber JBV legge til grunn hovedstrategiene i Nasjonal jordvernstrategi, om at tidligere jernbanetraseer skal tilbakeføres til landbruksformål. Kulturlandskap Vi ser for oss at dagens forslag med store brokonstruksjoner og høyere hastighet vil medføre mer støy, noe vi ser på som svært negativt for miljø, mennesker og dyr som bor og oppholder seg i området. Avslutning Råde Bondelag utfordrer JBV på jordvern. Vi ønsker en trase som setter fokus på jordvern og at eksisterende næringer skal kunne fortsette driften med lik avkastning som dagens. For å nå dette må JBV se på muligheter for å bygge tunneler og kulverter uten å se på de økonomiske interessene. At vektlegging av dette er vel så viktig for å ivareta en bærekraftig utvikling på sikt. Skal man se dette i et samfunnsøkonomisk perspektiv må man se på økonomiske konsekvenser en valgt trase vil ha i hele dens levetid og vektlegge dette i lik grad som de kortsiktige besparelser man vil ha ved å velge en enkel løsning. Tilbakeføring av eksisterende trase er også noe Råde Bondelag ser på som viktig. Med hilsen Råde Bondelag v/per Erik Tofteberg leder telefon: e-post: per-e-d@online.no

88 Langgård, Jørgen C8 From: Anette Dingtorp Sent: 24. januar :05 To: Eng Iselin Subject: Re: Supplerende varsling forslag til planprogram for nytt dobbeltspor Haug - Seut Follow Up Flag: Flag Status: Følg opp Flagged Hei Iselin Beklager at det har tatt tid med tilbakemeldingen. Vi i Råde Handelstand har ingen bemerkninger til planprogrammet for det nye dobbeltsporet som skal gå i fra Haug i Råde Kommune til Seut. Med vennlig hilsen Anette Dingtorp Råde Handelsstand Sendt fra min iphone > Den 6. jan kl skrev Eng Iselin <Iselin.Eng@banenor.no>: > > Hei > > Bane NOR (tidligere Jernbaneverket) kunngjorde 11. november 2016 oppstart av arbeid med detaljreguleringsplan og offentlig ettersyn av forslag til planprogram for nytt dobbeltspor mellom Haug i Råde kommune og Seut i Fredrikstad kommune. Vi har nylig blitt gjort oppmerksom på at det i innhentet grunnlag (adresselister) for kunngjøring var feil i registrerte adresser for enkelte aktører. Det gjennomføres nå derfor en supplerende kunngjøring med forlenget frist for uttalelse rettet mot disse aktørene, som mottar denne mailen. Vedlagt finner dere det opprinnelige varslingsbrevet, supplerende kunngjøring med forlenget frist samt forslag til planprogram Haug Seut. Disse dokumentene sendes i tillegg per post. > > Ettersom høringsperioden ble avsluttet , og vi når er i gang med merknadsbehandling av de innkomne uttalelsene, håper vi dere har anledning til å prioritere denne saken og gi oss en rask tilbakemelding. > > Ta gjerne kontakt dersom noe er uklart. > > > Med vennlig hilsen > > Iselin Eng > Planleggingsleder Haug Seut > > Bane NOR > InterCity > Mobil: > E post: Iselin.Eng@banenor.no > > Besøksadresse: Stortorvet 7, Oslo > Postadresse: Postboks 4350, 2308 Hamar > Sentralbord: / banenor.no > > <IC Østfoldbanen H S Varsel om oppstart og off ettersyn 1

89 > supplerende pdf> <Vedlegg B Opprinnelig varsel om > oppstart pdf> <Forslag til planprogram Haug Seut.pdf> 2

90 F 7-I) C9 Fra Sameiet Teigeveien Råde leder: tlf Jernbaneverket Boks HAMAR Råde, ) ATT: Iselin Eng InterCity-prosjektet, Høringsuttalelse til planprogram HAUG SEUT, saksnr Det vises til tilsendte varsel av om oppstart av planarbeid vedr. ovennevnte prosjekt. Styret takker for orienteringen og skal få komme med flg innspill: Styret har i møte den 23. nov sak 06/16 drøftet saken. Styret er opptatt av plasseringen av fremtidig jernbanestasjon og vedtok flg.: Råde stasjon må plasseres så nær sentrum ( Karlshus ) som mulig. Dagens plassering er god, og den nye stasjonen bør ikke komme altfor langt unna denne, hvis nåværende område ikke kan benyttes. Vedtaket oversendes Jernbaneverket. For styret Odd ftimnes leder av Sameiet ei.7/29

91 C10 From: C Forsberg <c.forsberg@forsommer.com> Sent: 23. desember :57 To: Postmottak Jernbaneverket Subject: Høringsuttalelse Dobbeltspor Haug - Seut.pdf Attachments: Høringsuttalelse Dobbeltspor Haug - Seut.pdf Innspill i IC-Haug Seut. Med hilsen Seutelvens grunneierlag Hans Christian Forsetlund Charlotte Forsberg

92 Seutelvens grunneierlag c/o Hans Christian Forsetlund Mosseveien Fredrikstad Jernbaneverket Att; Iselin Eng Postboks Hamar Onsøy, Intercity-utbygging Høringsuttalelse Haug Seut Seutelven Grunneierlag (SG) ble opprettet i 1984 og organiserer grunneierne langs Seutelva mellom Ørmenneset i nord til Seut i syd. Grunneierlaget stod for planlegging og medfinansiering av omfattende oppgraving av hele elven i 1985, slik at det igjen ble mulig å ferdes der. Medlemmene har inngående erfaring og kjennskap til alt rundt elven, som elvekanter, faresoner, utglidninger, dyre og planteliv. Laget har pr d.d. 40 medlemmer. Dagens jernbanetrasè følger langs Seutelva i en avstand, varierende fra ca 20m til ca 100m, og krysser denne litt syd for Onsøy stasjon. Det meste av trasèen går over dyrka mark. Området er avsatt til LNF-området med de restriksjoner og hensynssoner som dette innbefatter. Trasevalg I planene for InterCity utbyggingen fra Haug til Seut, foreslår Jernbaneverket at trasèforslag 2A velges fra kommunegrensen mellom Råde og Fredrikstad (v/ Kihl Ørmen) og til Seut. Denne trasèen deler mange eiendommer på Ørmen, Krabberødødegården og Svirød, - en strekning på ca 2 km der mye matjord går tapt. Videre sydover krysser den eksisterende jernbanespor og elva over til eiendommene Veumneset, Ingjulsrød og Strand, med tap av mer matjord! Dette er et formidabelt og uerstattelig inngrep i natur og kulturlandskap hvor mange har bodd og hatt sitt levebrød i generasjoner. Vi legger i denne omgang spesielt vekt på følgende punkter: 1. Jordvern og tunnelalternativ Generelt at det velges trasè-alternativ og løsninger som tar minst mulig dyrka jord! Det må innebære at alternativ 5A gjennom Råde - med tunnel i Strømnesåsen som må utredes og framlegges som et reelt alternativ, da dette opplagt vil ta betydelig mindre matjord og medføre mindre inngrep enn alternativet som Jernbaneverket ønsker. Tunnelalternativet ved Strand- Ambjørnrød ble presentert i tidligere fase, og må igjen være med som et alternativ. Merkostnadene forbundet med flere tunnelløsninger er på lang sikt tjent inn med mindre støy, vern av dyreliv, ferdsel, færre innløsning av boliger/gårder og ivaretakelse av opprinnelige kulturlandskap. Grunneierlaget krever at det må investeres i gode og lange tunnelløsninger, noe annet motsetter vi oss. 1

93 2. Arrondering. Det å legge en bred korridor over dyrket og drenert mark medfører langsiktig skade. Det må tas mer hensyn til så god arrondering som mulig på berørte landbrukseiendommer, slik at gjenværende jorder og eiendommer kan driftes hensiktsmessig. Kompensasjon for ulempene dette medfører må gjenspeile de langsiktig kostnadene. 3. Veier, underganger og viltoverganger Offentlige og private veier som omlegges, må bygges og dimensjoneres så de ikke blir flaskehalser for fremkommeligheten med dagens og morgendagens landbruksredskap og andre større kjøretøy (skogsmaskiner, tømmerbiler, treskere). Det er mye hjortevilt og annet som ferdes i området, og det må tas særlige hensyn til tilstrekkelige viltoverganger langs traseen. 4. Støygrenser og rystelser Anleggsperioden er krevende og vil legge beslag på ytterligere arealer til lager, tipp-plasser og riggsteder. Dette medfører store ulemper for alle som ferdes og bor i området og for dyrelivet. Videre vil antall passasjertog pr time samt hyppig kjøring av godstog i timen medføre rystelser og støy som må vi må skjermes fra. Det vil si at tunneler må prioriteres. 5. Natur og friluftsliv Dagens traseforslag gjør at vi nå er svært bekymret for Seutelvens fremtid. Når store anleggsmaskiner, pæling, sikring av grunnforhold, rystelser, støy, armering, støping skal inn i et sårbart område må vi være forsikret og hatt dialog med utbyggere at dette ikke vil gjøre ubøtelig skade for elvekantene, vannføring, hekkplasser til mange fugler og yndede fiskeplasser. Skåraskilen naturreservat og det planlagte Korpeknotten er to særskilte områder som må tillegges stor vekt i planene. 6. Planlegging for etterbruk og avsette budsjettmidler til eksisterende jernbanelinje. Etter det vi kan lese, er det verken lagt noen føringer eller planer for det gamle jernbanesporet eller avsatt budsjettmidler til 1) fjerning av eksisterende opparbeidet infrastruktur eller 2) fornuftig bruk av sporet. Dette må tas inn i planer og budsjetter videre. 7. Verditap og forringelse Der hvor jernbanen ikke blir lagt i tunnel, blir det svært belastende å bo og arbeide. Svært mange eiendommer vil på grunn av støy, ødelagt utsikt og utemiljø, få sine eiendommer forringet. En plan for kompensasjon til eiendommer som ikke blir innløst må innbefattes. 2

94 Avsluttende kommentarer: - Overordnede nasjonale føringer som innbefatter kortest mulig reisetid Oslo Gøteborg og at svært mye gods til/fra Sverige skal over på bane for å avlaste E6 gjør at dagens forslag til dobbeltspor via trange sentrumsområder i Fredrikstad til Sarpsborg svært lite hensiktsmessig. Vi henstiller til å utrede en kortere og kostnadseffektiv linje mellom Råde og Sarpsborg. Det er fullt mulig å få finne hensiktsmessige løsninger for pendlerne fra Fredrikstad med en slik løsning. - Seutelvens grunneierlag motsetter seg på det sterkeste en løsning hvor det blir bygget dobbeltspor frem til Seut, men at traseen videre til Sarpsborg blir skrinlagt. De minuttene dette eventuelt gavner pendlerne er ikke samfunnsøkonomisk bærekraftig. - Tidsperspektiv : Denne investeringen gjøres i et 100 års perspektiv med svært store konsekvenser for oss og fremtidige generasjoner. Det tar tid å fatte de kloke og optimale beslutningene til det beste for innbyggerne, pendlerne og godstrafikk - invester tid i dette! Med hilsen For Styret i Seutelvens grunneierlag Hans Christian Forsetlund Leder Charlotte Forsberg Sekretær 3

95 Langgård, Jørgen C11 From: Skråtorp Borettslag Sent: 31. januar :00 To: Eng Iselin Subject: ref Råde stasjons nærområde Hei, Viser til brev av 9. januar vedr østfoldbanen. Skråtorp Borettslag har ett sterkt ønske om at det settes opp passende støyskjerming mot Ørneveien/Fasanveien (før Råde stasjon), og at "tutingen" begrenses. Utover dette har vi ingen merknader. mvh Heidi Nevjen, Styreleder 1

96 Langgård, Jørgen C12 From: Eng Iselin Sent: 14. februar :15 To: Langgård, Jørgen Subject: Fwd: Supplerende varsling forslag til planprogram for Haug - Seut Follow Up Flag: FollowUp Due By: 14. februar :52 Flag Status: Completed Til planleggingsleder Iselin Eng, Bane NOR. Hei igjen. Vi har følgende uttalelse til forslaget til det presenterte forslaget: Syklistenes Landsforenings lokallag i Fredrikstad har med interesse vurdert forslaget til Planprogram for nytt dobbeltspor mellom Haug i Råde og Seut i Fredrikstad. Planen forutsetter at dobbeltsporet føres gjennom Fredrikstad sentrum, en løsning som vi støtter. Utover dette har vi ingen kommentarer til detaljer i trasévalget. Det mangler en trygg sykkeltrasé mellom Fredrikstad sentrum og Karlshus i Råde. Dersom nåværende banetrasé frigjøres når nytt dobbeltspor tas i bruk, foreslår vi at nåværende trasé istandsettes til bruk som sykkel- og turvei. Et alternativ kan være at anleggsvei langs nytt dobbeltspor etter ferdigstillelse beholdes for dette formålet. Vi anmoder Bane NOR om å ta disse forslagene med i det videre arbeidet. For den videre planleggingen forutsetter vi at det ved stasjonene i Råde og Fredrikstad legges til rette for trygg adkomst og sikker parkering for sykkel. Med vennlig hilsen Jan Henrik Lund SLF Fredrikstad 1

97 From: Erling Søyland Sent: 23. desember :42 To: Postmottak Jernbaneverket Cc: Joachim Heidenstrøm Subject: InterCity-prosjektet, høringsuttalelse til planprogram Haug Seut, saksnummer Attachments: Høringsuttalelse Haug-Seut.pdf Vedlagt ligger høringsuttalelse fra Trosvik lokalsamfunnsutvalg med vennlig hilsen Erling Søyland Myratoppen Fredrikstad C13

98 Trosvik lokalsamfunnsutsvalg Jernbaneverket Fredrikstad v/iselin Eng Postboks Hamar InterCity-prosjektet, høringsuttalelse til planprogram Haug Seut, saksnummer Trosvik lokalsamfunnsutvalg (TLSU) vil komme med følgende høringsuttalelse for planprogrammet Haug Seut. Valg av trase: JBV har valgt en trase i forstudien (2a) som vil medføre en betydelig større belastning for vårt lokalsamfunn sammenlignet med en tunnel. TLSU forventer at det legges inn avbøtende tiltak for at vi skal beholde vårt gode bo- og nærmiljø. Dersom dette ikke er mulig må tunnelalternativet vurderes på nytt. Ikke-prissatte konsekvenser TLSU savner en bedre beskrivelse av at traseen går gjennom et tett bebodd område, hvor barn og voksne ferdes hver dag. Vi har en idrettsplass (Mercur) som ligger tett opp til dagens trase. Vi har skoler i umiddelbar nærhet til traseforslaget. Vi har allerede i dag store trafikale problemer i vårt nærmiljø, og vi kan ikke ha en utbygging som betyr en stor ekstra belastning på vårt boområde. Disse momentene må utredes godt og diskuteres med lokalsamfunnet før avgjørelser tas. TLSU forutsetter at kjøp av eiendom til jernbanetraseen gjennomføres med markedsmessige priser. Trosvik lokalsamfunnsutvalg Leder Joachim Heidenstrøm

99 C14 From: Ørmen og Onsøyfjerdingen Sent: 21. desember :16 To: Postmottak Jernbaneverket; Eng Iselin Subject: 15/4247 Høringsuttalelse til planprogram Haug - Seut Attachments: høring Ørmen og onsøyfjæringens vel.pdf Hei, Vedlagt følger vår høringsuttalelse til planprogrammet for Haug - Seut. Som nevnt tidligere ønsker vi å delta aktivt og håper på å bli jevnlig involvert i prosessen. Vi opplever at det er mange engasjerte i denne viktige saken, og vi tror at det henger sammen med at vi ikke helt ser den samme gevinsten ved denne utbyggingen slik dere gjør. Hadde vi vært enige i at forslagene fra dere var de beste for de fleste - hadde vi bøyd og føyd oss. For oss som bor i området er det klart en fordel om jernbanen hadde gått så mye som mulig i tunnel. For landbruket hadde også dette vært en bedre løsning, og det er vel ikke så gode erfaringer med å dyrke noe under broene som det er med å dyrke noe over tunnelene? I et så flott landskapbilde hadde det også vært fornuftig å høre på råd fra fagkyndige innenfor landbruket - som for eksempel Per Bo Guren. God jul og godt nytt år! Med hilsen fra Ørmen- og Onsøyfjæringen vel v/ingeborg Weel Johannessen sekretær tlf Harald Weel er leder og treffes på telefonnummer

100 Ørmen og Onsøyfjæringens vel v/harald Weel Fredrikstadveien Råde Ref nr desember 2016 Jernbaneverket v/iselin Eng Pb Hamar InterCity prosjektet Høringsuttalelse til planprogram Haug-Seut Ørmen og Onsøyfjæringen vel har til sammen 40 husstander og ca 130 medlemmer i området fra Råde stasjon til og med Strand i Fredrikstad. Foreningen har altså nedslagsfelt i både Råde og Fredrikstad kommuner. Medlemmene blir i stor grad berørt av de skisserte planene til nytt dobbeltspor mange også meget sterkt berørt. Foreningen har den prinsipielle oppfatningen at jernbanen bør følge langs E6 mellom Rygge flyplass og Kalnes og videre til Halden. Vi ser det slik at med denne rette linje vil det ikke være behov for et nytt dobbeltspor til Fredrikstad. Ny Råde stasjon Kommunen ønsker en stasjonsplassering som er mer i tråd med kommunens arealplan. Råde stasjon har for få år siden blitt pusset opp for 170 millioner. Dette for å tilfredsstille dagens krav til stasjonsfunksjonalitet og for å legge bedre til rette for syklende og gående. Stasjonen hadde 200 parkeringsplasser, men har senere fått ennå flere parkeringsplasser. Jernbaneverket fikk av Råde kommune i 2014 Byggeskikksprisen for denne nybygde og flotte stasjonen. Vi merker oss at dere har som mål at en flytting av stasjonen vil legge bedre til rette for knutepunktutvikling i Karlshus og at tilgjengeligheten forutsetter en langt bedre tilrettelegging for syklister og fotgjengere enn i dagens situasjon. Er det glemt at stasjonsområdet nylig er pusset opp for 170 millioner? Eller har oppgraderingen skjedd etter at utredningene startet? Hensettingsanlegg Siden det foreslås en to spors stasjon i Råde er dette sett i sammenheng med et hensettingsspor sør for Moss. Vi ber derfor om at dette også innarbeides i planene, hvis dette er tenkt på strekningen Haug Seut. Jordvern Foreløpig skissert planområde omfatter til sammen ca 5000 dekar, hvorav 2500 dekar er i Råde og 2500 er i Fredrikstad kommune. Det er 300 grunneiendommer som er berørt. Planarbeidet omfatter ikke omlegging av Rv 110, og ny vei er ikke en prioritert planleggingsoppgave for Statens vegvesen. I tillegg vil 16 gårdsveier krysses, dersom nytt dobbelspor legges vest for Rv 110. Vi lever i et land hvor kun 3 % av arealet er dyrkbar mark og i en verden hvor jorda stadig bygges ned, samtidig som det er befolkningsvekst. De deler av landet med byer og tettsteder som øker mest, har også de mest produktive jordbruksområdene. De siste 50 årene er det omdisponert mer enn en

101 million dekar jordbruksareal til andre formål. I arealplanleggingen må utbyggingsbehov, transportsystemer, grønnstruktur, friluftsinteresser, biologisk mangfold og kulturminnevern vurderes samlet. Landbruksmyndighetene i Norge har uttrykt bekymring for jordvernet, og ønsker at nedbyggingen skal reduseres til 5000 dekar per år. Vi ber dere derfor ta innover dere at dere også tar hensyn til dette perspektivet. Vi ber om at dere velger de alternativer som samlet medfører minst mulig inngrep i de store og viktige ressursene vi har her i Østfold. Driftsforhold De berørte gårdene har lagt gårdsveier i eiendomsdeler og i utkanter av jorder. Jernbanen ble for 170 år siden også lagt i eiendomsdelene. Flere av gårdene disponerer store redskaper, høyde på opptil 5m og lengder på opptil 25m, som må frem. Gårdene som blir berørt er systematisk drenert, med rør som har 8m avstand, samt oppsamlingskummer. Noen har også investert i vanningsanlegg for å vanne jordene i tørkeperioder og til vekster som krever mer vann. Disse er koblet til Skinnerflo/Auberghølen. Det er viktig at disse fortsatt kan være i bruk etter at en ny jernbane også er på plass. Kulturlandskap Arkeolog og forfatter Kokk Johansen har skrevet om Rådes eldste historie. Han har skrevet: Sett med mine voksne og etter hvert erfarne arkeologøyne har Rådes kulturlandskap i denne delen av bygda så visst ikke mistet sin glans. Det er og forblir for meg noe av det fineste landskapet vårt land har å by på. Ønsker dere nå å ødelegge dette flotte kulturlandskapet vi har i Råde med broer og dype skjæringer langs hele Råde sletta og langs med sentrum? Dette anlegget kan vel bygges på en mer skånsom måte gjennom bygda vår. Støy Vi har i dag toget i vårt nærmiljø, og merker når togene passerer. Med økt antall avganger i begge retninger og med økt godstrafikk er vi bekymret for økt støy særlig hvis jernbanen skal bygges vesentlig nærmere boligene våre. Vi ber om at dere velger alternativer som samlet medfører minst mulig belastning for miljøet og mennesker og dyr som bor og oppholder seg i området. Eksisterende utbyggingsmønster med boliger, gårdshus og veisystemer er basert på den infrastruktur som har ligget gjennom årtier. Det må nøye avklares hvilke individuelle og samfunnsmessige konsekvenser en omlegging av utbyggingsmønsteret vil ha på kort og lang sikt. Høyhastighet Vi er kjent med at det har vært en egen høyhastighetsutredning tidligere. Resultatet var referert til i høringsutkastet s.8 for strekningen Seut Sarpsborg. Her stod det at et sammenhengende dobbeltspor mellom Østfoldbyene bør være på plass før man planlegger for høyhastighet (med rett linje). Orienteringen om høyhastighetsutredningen nå (side 11) er ikke klart for oss. Vi mener konsekvensutredningen også må ta høyde for at det kan komme ytterligere et dobbeltspor i rett linje fra Ski mot Sarpsborg og Halden senere. Da må det avklares om det virkelig er behov for InterCity sporene som nå planlegges.

102 Oppsummering Vi merker oss også at dere forholder dere til plangrunnlag og konsekvensutredning fra 1996/97. Utbyggingen som den gang var planlagt ble stoppet på grunn av miljøhensyn. Er det ikke de samme hensynene som er gjeldende i dag? Ny Råde stasjon. Hva ønskes i tillegg ved knutepunktutvikling i Karlshus i forhold til det som i dag finnes ved Råde stasjon i 2016? Hensettingsspor sør for Moss. Hvor stor plass tar dette og hvor er det tenkt? Jordvern. Velger dere det alternativet som nå tar minst mulig inngrep i dyrket mark? Driftsforhold. Hvordan ser dere for dere å gjøre minst skade for flest mulig? Kulturlandskap. Må dere velge dette alternativet som gjør så stor skade? Støy. Vi har tilpasset oss en jernbane gjennom årtier, hvordan ser dere for dere å gjøre minst skade for flest mulig? Høyhastighet. Har vi behov for to parallelle baner fra Sarpsborg mot Halden og Gøteborg? Vi ønsker samarbeid og involvering så tidlig som mulig, og håper dere tar kontakt! Vi ønsker utredning av nytt dobbeltspor for jernbane på østsiden av Rv 110 og som følger dagens trasé i større grad enn deres trasé. På kartet på neste side, har vi merket områdene vi mener at bør omfattes av planområde for nytt dobbeltspor for jernbane. Dette er rundt dagens trasè, hvor vi ønsker at dere skal plalegge nytt dobbeltspor. Med hilsen fra Ørmen og Onsøyfjæringens vel v/harald Weel leder telefon e-post i.wj@hotmail.com

103

104 From: Sent: 23. desember :48 To: Postmottak Jernbaneverket Subject: InterCity-prosjektet, høringsuttalelse til planprogram Haug-Seut, saksnummer Hei Sender min uttalelse til planprogram for parsellen Haug-Seut. Mvh Jahn Wilhelm Berg Sendt fra E-post for Windows 10 D1

105 InterCity-prosjektet, høringsuttalelse til planprogram Haug- Seut, saksnummer Som grunneier av gården Skråtorp (53/1 i Råde kommune) ønsker jeg å komme med en uttalelse til planprogrammet for InterCity prosjektet parsell Haug-Seut. Min eiendom vil bli berørt der en gigantisk bro vil krysse Tombveien. Denne brokonstruksjonen vil få en lengde på ca 500 m. Høyde og bredde vil bli ca 10 m., pluss toget med strømførende kabler på toppen. Ønsker virkelig Råde kommune å ødelegge et flott kulturlandskap med et slikt byggverk når det finnes andre alternativer som er mer skånsomme? Høsten 2016 krevde utvalg for miljø og teknikk i Råde kommune (sak 024/16) at Jernbaneverkets alternativ 5a skulle utredes. Jeg mener at planområdet bør utvides til også å gjelde området hvor alternativ 5a er plassert. Dette alternativet er utarbeidet med bakgrunn i et ønske om en løsning som gir en kortere trase og redusert reisetid, og som beslaglegger mindre areal med dyrket mark. Her legges også til rette for en rettlinjet stasjon og en tre spors løsning er dermed mulig. Med en utredelse av 5a kan denne sammenlignes med 6a, og det blir lettere å se hvilket alternativ som ivaretar bygdas interesser på en best mulig måte. Jeg er fullstendig klar over at noen vil bli berørt uansett hva som velges. Min hensikt er ikke å dytte problemene over på andre, men å utrede flere alternativer slik at de som skal ta den endelige avgjørelsen ser tydelig hva som er den beste løsningen samlet sett. Jeg håper disse argumentene legges til grunn ved behandling av planprogrammet. Mvh Jahn Wilhelm Berg

106 D2 From: Bjørn Elvestad Sent: 23. desember :33 To: Postmottak Jernbaneverket Cc: Eng Iselin Subject: InterCity-prosjektet, høringsuttalelse til planprogram Haug-Seut. Attachments: Uttalelse til jernbaneverkets arbeid med nytt dobbeltspor mellom Haug og Seut.docx Hei! Vedlagt følger vår uttalelse til «InterCity-prosjektet, høringsuttalelse til planprogram Haug-Seut, saksnummer Vil samtidig ønske dere en riktig god jul og et godt nytt år. Mvh. Lillian og Bjørn Elvestad

107 Lillian og Bjørn Elvestad Elvestad 5, 1640 Råde Elvestad Jernbaneverket v/iselin Eng, Postboks 4350, 2308 Hamar «InterCity-prosjektet, høringsuttalelse til planprogram Haug-Seut, saksnr ». Vi er eiere og brukere av gården Elvestad 50/1 i Råde kommune. Vi er aktive gårdbrukere med allsidig produksjon av egg, korn, poteter og grønnsaker. Vi ønsker å gi en uttalelse til forslaget om nytt dobbeltspor fra Haug til Seut. Utgangspunktet for å bygge nytt dobbeltspor gjennom Østfold var slik vi forstår det at en skulle legge til rette for at godstrafikk flyttes over fra vei til bane. Samtidig med at en skulle fange opp den økte befolkningsveksten som ville komme i Østfold. For å oppnå dette skulle en redusere reisetiden gjennom Østfold slik at bruk av bane ble mer konkurransedyktig. Begrepet kost nytte ble brukt. Vi gir full støtte til denne intensjonen. Vi hører nå at målsettingen med gods fravikes og at gods nå blir vurdert i et nytt prosjekt over østre linje. Dette samtidig som kostnadene ved vestre linje ikke vil bli redusert. En ser også at målsettingen om reisetid Halden-Oslo på maks en time ikke blir oppnådd selv med hastigheter opp mot 250 km/t. Dette på grunn av at valgte trase går innom alle bysentra og derfor blir betydelig lenger, samtidig som den nødvendigvis blir dyrere enn først forutsatt. Vi mener derfor at det før prosjektet blir igangsatt må gjøres en ny vurdering i forhold til en rett linje som vil oppfylle de opprinnelige krav. I en ny vurdering må også samferdsel sees på under ett, slik at man kan planlegge vei og bane samtidig og dermed dra ut synergier og få en helhetlig og framtidsrettet løsning. Med den løsningen det nå jobbes med tror vi at trafikken av både gods og personer vil øke på E6 også framover og at intensjonen med det nye dobbeltsporet ikke blir innfridd. Prosjektet det jobbes med legger opp til trase med stasjon i alle bysentra. Jernbaneverket uttalte at det skal bygges hovedstasjoner med 4 spor i byene, og en traseoptimalisering med 3 spor i Råde. Det skal tas hensyn til dyrket mark og gårdstun/boliger. Det skal også legges vekt på «ikke-prissatte konsekvenser». Alternativet som jernbaneverket ønsker å jobbe videre med ivaretar så vidt vi kan se ikke disse kriteriene. Det blir nå henvist til et hensettingsanlegg sør for Moss uten at det blir tatt med i prosjektet. Dette er imidlertid ikke noe nytt, siden plassering av dette har vært vurdert i flere år, og på flere steder. Hvor og hvorledes er dette nå tenkt siden det blir brukt som et argument for en 2-spors stasjon i Råde? JBVs anbefaling om alternativ 6A er sammen med tidligere 3A det verst tenkelige alternativ gjennom Råde når det gjelder dyrka mark og «ikke-prissatte konsekvenser». For mange av oss er dette «virkelige verdier» som kroner og ører ikke kan måle seg opp imot. Forslaget vil skjære gjennom bygda og ødelegge et fantastisk kulturlandskap på verst tenkelige måte. Det vil gi dype skjæringer samtidig som det vil gi ravende og skjemmende brokonstruksjoner. Det vil gi store negative

108 konsekvenser for landbruksdrift som er drevet og utviklet gjennom hundrevis av år. Det vil heller ikke gi den stasjonen som det i starten var så viktig å få med 3 spor. JBV påpeker også at dette alternativet,6a har «størst potensiale for å bidra til ønsket arealutvikling» og henviser til omlegging av rv Dette vil i tilfelle igjen føre til ytterligere nedbygging av dyrka mark og gjøre store inngrep i naturen, noe som vi mener også er et argument for ikke å velge dette alternativet. Det er lansert et alternativ 5A som ivaretar disse utfordringene på en mye mer skånsom måte. Dette er en kortere trase som vil ta langt mindre dyrka mark. Den har en stasjonsplassering som er ubetydelig lengre fra Karlshus enn 6A alternativet, men som ligger på aksen mellom Rådes 2 sentrum, Karlshus og Saltnes. Denne traseen vil i stor grad gå i tunell og således være langt mer fordelaktig i forhold til «ikke-prissatte konsekvenser». Det bør også utredes om denne kan legges i tunell/kulvert helt fram til Kongsrød, og samtidig få en langt mindre dominerende bru ved Kihlsveien. Dette vil igjen være mer skånsomt i forhold til naturinngrep i bygda vår. Samtidig gir denne traseen mulighet for en 3 spors stasjon og opprettholder 250 km/t. JBV hevder at denne traseen ikke er ønskelig selv om det var de som tidligere lanserte den som 1 av 3 alternativ det var mulig å jobbe videre med, før 6A ble lansert. For oss ser det også ut til at 6A er mye lik tidligere alternativ 4C, som JBV ikke ønsket å jobbe videre med. Det sies at tunnel-løsninger over tid er dyrere å drifte. Traseer over dyrka mark vil imidlertid føre til store og langsiktige driftsmessige ulemper for landbruket som vil være umulig å beregne, og som derfor sannsynligvis ikke vil bli kompensert. Vi ønsker også å uttale oss konkret om forholdene for oss som berørt part. Med flere hundre meters grense mot eksisterende jernbane er vi inneforstått med at et framtidig nytt dobbeltspor vil kunne påvirke vår eiendom. Vi driver et familiebruk på heltid og har videreutviklet tidligere generasjoners arbeid og investeringer, og legger forholdene til rette for framtidige brukere. Vi driver med husdyr som vi frykter kan bli skadelidende av en trase som går så nær virksomheten. Traseen vil også helt klart være en stor ulempe for vår nåværende drift, samtidig som den vil påvirke muligheten for å videreutvikle drifta. Det forekommer også en rekke fornminner som vi er pålagt i vår drift og ta hensyn til, og som vi har et forhold til. Trasevalg 6A ser ut til over vår eiendom og gå gjennom, 1 steinalderbosetting, 1-2 gravhauger, 2 bautasteiner og kullmiler. I tillegg er det gjort flere arkeologiske funn i traseen. Dersom det skal jobbes videre med 6A, som gir så store negative virkninger, mener vi derfor det også må jobbes videre med 5A slik at dette også blir konsekvensutredet. Det er først når denne utredningen foreligger en har grunnlag for å velge hvem som totalt sett er den beste løsning på kort og lang sikt. Vi ber om og håper våre innspill blir vurdert og tatt til følge. Med vennlig hilsen Lillian og Bjørn Elvestad

109 From: Tormod Fjeldberg Sent: 13. desember :16 To: Postmottak Jernbaneverket Cc: Subject: InterCity-prosjektet, høringsuttalelse til planprogram Haug - Seut, saksnummer Attachments: Jernbaneverket - høringsuttalelse.pdf Hei Vedlagt følger våre høringsuttalelser til planprogrammet med forklaring til hvorfor dette sendes som kopi til Fredrikstad kommune ved ordfører Jon-Ivar Nygård. Ser frem til videre behandling. Med hilsen Tormod Fjeldberg mobil D3

110 Jernbaneverket v/iselin Eng Postboks Hamar Fredrikstad InterCity-prosjektet, høringsuttalelse til planprogram Haug - Seut, saksnummer Etter gjennomgang i åpent informasjonsmøte 30. november 2016 og på bakgrunn av dokumentet Forslag til planprogram vil jeg i dette brevet oppsummert våre høringsuttalelser. Vi henvender oss som eiere av Gluppehavna 21 som trolig vil bli sterkt berørt av utbyggingen. Ettersom Fredrikstad kommune har gitt Jernbaneverket tillatelse til å gå utover gjeldende kommunedelsplan fra 1996 (jfr. kapittel 2.3 avsnitt Strekningen Skinnerflo - Seut i Forslag til planprogram) i sin planlegging, hviler det ett ekstra stort ansvar på Fredrikstad kommune. De lokaldemokratiske prosessene må sikres og likeledes må kommunen bidra aktivt for å sikre deling av kunnskap om lokalmiljøet. Av denne grunn er dette brevet sendt som kopi til ordfører i Fredrikstad kommune. Bakgrunn og virkning av utbygging I lokalmiljøet inn mot Seut har det de siste årene blitt foretatt store boliginvesteringer og deler av dette området er definert som ett satsningsområde for boligutbygging av Fredrikstad kommune. Vårt eget prosjekt med restaurering og tilbygg i Gluppehavna 21, ble godkjent av Fredrikstad kommune høsten Vår beslutning om boliginvestering har vært basert på vedtatt kommunedelsplan og i vår byggesøknad har Fredrikstad kommune ikke bemerket noe om usikkerheten rundt plassering av ny jernbanetrase, dette til tross for kommunens kjennskap til Jernbaneverkets planer og målsetninger. For oss vil endringene som ble besluttet mai 2016, kort tid etter innvilget byggesøknad føre til store økonomiske og personlige tap. For lokalmiljøet generelt er situasjonen også meget utrygg, når vedtatte reguleringer er tilsidesatt og betydelige verdier blir satt på spill. Ansvaret for utarbeidelse av reguleringsplaner er nå overført fra Fredrikstad kommune til Jernbaneverket. Det er beskrevet i forslag til planprogram at det er Fredrikstad kommune som er eier av planen, men det er i utarbeidelsen av planen hvor beslutninger som gjelder enkelt menneskers livskvalitet blir tatt. Fredrikstad kommune må ta sitt ansvar i planleggingen og sikre tilførsel av lokal kunnskap og bidra til deltakelse fra lokalmiljøene i konkrete tiltak. Kommunen kan ikke innta en passiv rolle og kun bli en høringsinstans i etterkant av at planer foreligger og ønsker at dette kommer tydelig frem i planprogrammet. Jeg ønsker også at Jernbaneverket klargjør hvilke rettigheter vi som berørte har frem til beslutning om plassering og kompensasjon av tapte verdier er klart. Vår situasjon er nå slik at vi sitter på store verdier som ikke er omsettelige uten vesentlige økonomiske tap. Hva har vi krav på dersom en situasjon inntreffer og hvor salg av bolig blir en nødvendighet?

111 Forslag til forbedringstiltak 1. Trasevalg - alternativet vest for Seutelven må utredes. Jernbaneverket beskriver at trasevalget inn mot Seut er lagt utenfor KVU-korridoren. Til tross for at trasevalget i store deler av strekningen Skinnerflo - Seut er utenfor kommundelsplanen er det ikke foretatt utredning av alternativ plassering på vestsiden av Seutelva. På mitt spørsmål om nettopp dette forholdet, fikk jeg i informasjonsmøte i Fredrikstad 30. november til svar at dette er ett alternativ som ikke er vurdert. Jeg finner det klanderverdig at denne trasen ikke blir utredet, når beslutningen om å gå vekk fra vedtatte kommunedelsplaner blir tatt. Kommunedelsplaner kan tydelig fravikes for området øst for Seutelva og det kan da ikke være mer utfordrende å utrede en trase på vestsiden av Seutelva. Lokalsamfunnet ville ved valg av dette som trase, blitt langt mindre berørt og innkoblingen mot Fredrikstad sentrum ville hatt en mye rettere linje. Ber derfor om at dette alternativet utredes på lik linje som alternativet øst for gjeldende kommunedelsplan. 2. Lokalmiljøet må involveres tett i alle prosjektets faser Som det fremkommer av Forslag til planprogram vil tiltaket om opparbeidelse av dobbeltspor medføre betydelige ulemper for beboere både i anleggsperioden og når anlegget er opparbeidet. Jeg ber derfor om at berørte beboere blir involvert i utarbeidelse av konkrete tiltak. Det sikrer størst mulig grad løsninger som bidrar til at et attraktivt boligområde fortsatt har sin verdi både for dagens og fremtidige beboere. Krav til involvering under planleggingen Berørte beboere må involveres i planarbeidet. Den beste fremgangsmåten for dette er at vi som er berørt inkluderes i utarbeidelse av konkrete tiltak. Jernbaneverket har detaljkunnskap om krav til blant annet støyskjerming og kan foreta nødvendige tekniske beregninger. Vi som bor i området har kunnskap om lokale forhold og bruksforhold som berører oss beboere. For at Jernbaneverket skal oppnå sin målsetning om å bygge så skånsomt som mulig er denne lokalkunnskapen helt avgjørende. Bruk av f.eks miljøkulvert på strategiske steder vil gjøre en vesentlig forskjell og ikke tilføre vesentlige kostnader eller komplikasjoner for gjennomføringen av byggingen. Ber derfor om at planverket konkretiserer hvordan lokalbefolkningen blir involvert i planarbeidet og ikke kun får en passiv rolle som høringsinstans. Involvering under anleggsperioden Opparbeidelse av dobbeltspor vil som det fremkommer medføre store belastninger for nærmiljøet også i anleggsperioden. Jeg ber om at planprogrammet tar inn over seg dette problemet i større grad og inkluderer en kommunikasjonsplan med den enkelte berørte i anleggsperioden. Det må også inkluderes hvordan denne perioden skal kompenseres med tanke på den reduserte livskvaliteten som det i perioder vil bli. I tillegg til dette må det også fremkomme hvilke eskaleringspunkt som berørte parter skal benytte, dersom det inntreffer hendelser eller situasjonen tilsier at det er behov for dette. Involvering etter at nytt dobbeltspor er tatt i bruk

112 Jeg kan ikke se av forslag til planprogrammet at det har inkludert hvordan ettervirkninger eller senskader som følge av anleggsperioden eller opplevelser fra den reelle driftssituasjonen skal håndteres. Det er nyttig og verdifullt med planer og forhåndsberegninger men den opplevde virkligheten er det som gir fasitsvaret. Det må derfor beskrives i planprogrammet hvordan denne type oppfølging skal håndteres. Her er det behov å få avklart både kommunikasjonslinjer, rutiner og frister samt de tiltakene Jernbaneverket og Fredrikstad kommune skal gjennomføre for å sikre oppfølging av tiden etter at nytt dobbeltspor er tatt i bruk. Avslutning Som daglig bruker av Intercity forbindelsen til Oslo er jeg helt inneforstått med at det er påkrevd og ønskelig å utføre tiltak. Samtidig må vi sikre at menneskene som blir berørt av dette blir håndtert på en så god måte som mulig og at det utføres tilstrekkelig med involvering og at det planlegges med at disse installasjonene skal lokal samfunnet leve med i mange tiår. Med hilsen Kirsti Fjeldberg Gluppe Tormod Fjeldberg Kopi av brev sendt Fredrikstad kommune v/ordfører.

113 D4 From: Bjørg Fjeldbo Sent: 22. desember :48 To: Postmottak Jernbaneverket; Eng Iselin Subject: ref nr Attachments: Brev høring jbv desember 2016.docx Vedlegger mitt innspill til InterCity - Høringsuttalelse til planprogram Haug - Seut Mvh Bjørg Fjeldbo

114 Bjørg Fjeldbo Hissingbygata Råde Jernbaneverket (postmottak@jbv.no) v/iselin Eng Postboks Hamar Råde, 22.desember 2016 Ref.nr Jeg har nå en stund prøvd å få til et innspill til høringen av ny IC-trase i Østfold, uten helt å finne ut hvordan jeg best skal få fram hvilken galskap jeg mener dette framstår som. Jeg har heldigvis ikke vært i denne situasjonen før, og det virket så lett før jeg satte meg ved pc-en for å skrive. Jeg tror nettopp dette at det er så høytidelig og vanskelig kan hindre mange i å komme med innspill selv om de gjerne skulle ha gjort det. Men her kommer altså mine innspill. Jeg kan virkelig ikke skjønne at våre politikere, som har bestemt seg for å gå for en trase som skal gå innom alle byene i Østfold, har skjønt konsekvensene av det valget de har tatt. Byene som vi kjenner dem, blir ødelagt, oppdelt og fullstendig gjort om. De nye stasjonene krever langt større arealer enn de stasjonene vi har i dag. Hvor skal den plassen tas fra i allerede tett bebygde byer? Jo, da må man rive eksisterende bebyggelse og endre eksisterende infrastruktur. I tillegg vil et nytt dobbeltspor føre til at man på strekningene mellom byene må rive hus og ødelegge matjord, gårdsbruk, kulturlandskap og fornminner. Hvor mange hus som må jevnes med jorden, vet jeg ikke, men at det blir mange, er det ingen tvil om. Bare i Råde, hvor jeg bor, har vi talt til cirka 50 hus ut fra varslet korridor. I tillegg vil de som bor i hus som får sporet som nabo, få langt større støyplager enn de har i dag, noe som igjen vil føre til nedsatt livskvalitet. Prisen blir veldig høy, både i rene kroner og øre og ikke minst når det gjelder påkjenninger som ikke kan måles i kroner og øre. Jernbaneverket anbefalte tidligere, så vidt jeg har forstått, at man skulle lage et så rett spor som mulig, noe som ville kuttet reisetiden optimalt. Så endret politikerne sin bestilling til at toget skulle gå innom Østfold-byene. Jeg undrer meg over hvordan JBVs ekspertise tilsynelatende så lett ble satt til side da den nye bestillingen kom. Har politikerne skjønt hva de har bedt om når de ønsker at jernbanen skal gå innom alle byene? Har de skjønt hvor mange hus og hjem som må jevnes med jorden, hvor mange mennesker som mot sin vilje må finne seg et annet sted å bo, hvor mange av oss som nå ligger våkne om natta av engstelse for hva som skjer med oss og noe av det aller kjæreste vi har, hvor mange tusen mål matjord som forsvinner, hvor mange fornminner som blir ødelagt? I tillegg blir enda flere berørt ved at de ufrivillig får et støyende dobbeltspor som nærmeste nabo. Disse eiendommene vil neppe få noen erstatning hverken for støyplager og/eller nedsatt markedsverdi. Bare på strekningen Trosvik til Borgenhaugen har Jernbaneverket selv antydet at det må rives over 300 hus. Hvor høyt vil da antallet for hele traseen bli? Ett er sikkert; og det er at det blir et stort antall hus! Råde stasjon har helt nylig blitt rustet opp for et tresifret antall millioner skattekroner for å tilfredsstille dagens krav til stasjonsfunksjonalitet og legge bedre til rette for gående og syklende. Jernbaneverket fikk til og med Råde kommunes byggeskikkspris for stasjonen i Stasjonen blir i

115 dag, benyttet av reisende fra både Fredrikstad og Sarpsborg kommuner, i tillegg til Rådes egne innbyggere. I tillegg må eksisterende infrastruktur, vann- og kloakkledninger nødvendigvis legges om på større strekninger av traseen, noe som vil medføre store ekstrakostnader som kunne vært unngått ved valg av rett linje. Dette er momenter jeg syns har kommet altfor lite fram ved sammenligning av kostnader ved trasevalg. Foreløpig skissert planområde omfatter til sammen ca 5000 dekar med 300 berørte grunneiere. Med andre ord er det veldig mange som blir direkte berørt i tillegg til et ukjent antall som får jernbanen som nabo. I Norge er det totalt kun 3% av arealet som er dyrkbar mark. Har vi råd til å bruke mer enn absolutt nødvendig areal ved nybygg og anlegg som dette? Rv 110 er så vidt jeg har skjønt, tenkt utvidet etter hvert. Det hadde derfor vært naturlig at dette hadde vært med i prosjekteringen nå slik at man kunne sett på hvordan man totalt sett kunne løst begge prosjektene på best mulig måte, slik at man ikke legger beslag på mer enn absolutt nødvendig av vår flotte matjord. Det er ikke bare selve sporet/veien som tar matjord. Eksisterende jorder står i fare for å bli stykket opp slik at de ikke lengre blir drivverdige og sannsynligheten for at gårder blir nedlagt, er stor. Med tanke på hvor lite dyrkbart areal Norge har og situasjonen i verden for øvrig, tillater jeg meg å stille spørsmål om dette er en lur måte å disponere flott matjord på? Vi trenger alle mat for å leve. Slik den planlagte traseen har blitt framstilt, vil den splitte opp og ødelegge ikke bare byene den skal gå gjennom ved å dele dem på langs, men også Rådes flotte kullturlandskap. Ved å legge ny stasjon i Råde ned mot Strømnes-gårdene og samtidig si at det skal være en sentrumsnær stasjon, betyr det at Råde sentrum er tenkt flyttet etter? Jeg stiller meg meget undrende til at Rådes politikere har akseptert dette alternativet. Planlagt trase vil så vidt jeg skjønner, innebære to store ca 500 meter lange brokonstruksjoner som vil være ca 8-10 meter høye i tillegg til strømførende kabler. Dette må nødvendigvis medføre store inngrep i naturen og ikke minst, være godt synlig i kulturlandskapet. Et slikt inngrep vil bli det største enkeltinngrepet som er foretatt i Råde kommunes historie og er ikke reversibelt. Den planlagte utbyggingen av Strømnesåsen, vil bli sterkt berørt av denne utbyggingen, både visuelt og med hensyn til støy. Er dette virkelig en ønsket situasjon når det kan unngås? Et inngrep som denne utbyggingen er, må være godt gjennomtenkt siden den ikke er reversibel når det først er gjort. I tillegg til kostnader, ødeleggelse av matjord, rasering av kulturminner, støy og andre målbare konsekvenser av et jernbanespor, er det flere ikke målbare konsekvenser som jeg stiller meg undrende til at ikke blir mer vektlagt. Vi er flere som risikerer å miste hus og hjem i tillegg til å få sterkt redusert livskvalitet pga støy både i anleggsfasen og etterpå. Jeg stiller meg undrende til at Jernbaneverket ikke ser ut til å være villig til å utrede alternativer som ikke vil medføre så store ulemper for så mange når de finnes. For meg framstår det som utrolig ironisk at rett linje som Jernbaneverket selv gikk for, nå ikke lengre er noe alternativ siden politikerne ønsket en annen trase. Hvem innehar egentlig kompetansen her? Så vidt jeg har forstått, har man brukt minst 25 år på utredning av ny trase og mange ivrer derfor naturlig nok nå for at man må komme i gang så raskt som mulig. Men et må da være mye bedre å være sikker på at valget man gjør, er det beste? Så vær så snill, bruk mer tid på å utrede i håp om å komme fram til en trase som ikke ødelegger så mye både for oss som bor her, for eksisterende bomiljøer, for landbruket og naturen. Det er ikke til å komme forbi at det vakre kulturlandskapet i Østfold står i stor fare for å bli rasert. Håper det er mulig å få stoppet galskapen før for mye av Østfold er rasert!

116 Deres dato Vår dato D5 Deres referanse Vår referanse Henv.ID: 65074_AHa Jernbaneverket v/iselin Eng Postboks HAMAR Vår saksbehandler Ann Hauge, tlf Kopi til UTTALELSE TIL INTERCITY ØSTFOLDBANEN, PARSELL HAUG-SEUT Hafslund Nett AS («HN») viser til varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid og utbyggingsavtale samt offentlig ettersyn av forslag til planprogram datert 11.november Høringsfristen er 23. desember 2016 og uttalelsen er dermed innen fristen. HN har etter energiloven områdekonsesjon i Råde kommune. Dette innebærer at nettselskapet etablerer og drifter strømnettet i kommunen (høyspent og lavspent fordelingsnett). I tillegg har HN anlegg etablert etter anleggskonsesjon innenfor både Råde og Fredrikstad kommuner. 1 Elektriske anlegg i planområdet HN har elektriske anlegg i det aktuelle planområdet som vist på vedlagt kart. Planforslaget må ta høyde for og hensyn til de anlegg som det er nødvendig for nettselskapet å drifte og etablere. Det er også viktig at det ikke iverksettes tiltak som medfører forringelse av adkomst til nettselskapet sine anlegg. 2 Anlegg etablert etter anleggskonsesjon (normalt regionalnett) Planområdet krysses av høyspenningsanlegg som er bygget etter anleggskonsesjon gitt av Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) dette gjelder en regionalnettsledning som krysser Seut-elva og dagens jernbanetrasé (vist på Skinnerflo_Seut_kart 2). Kraftledninger og kabelanlegg bygget etter anleggskonsesjon er i hovedsak unntatt fra Plan- og bygningsloven, og for disse kan det derfor ikke vedtas planbestemmelser eller vilkår som del av reguleringsplan for andre tema. Byggeforbudsbeltet langs den aktuelle kraftledningen er totalt 20 meter, 10,0 meter målt horisontalt til hver side fra senter av ledningen. Ingen bebyggelse kan tillates innenfor definert byggeforbudssone. Nettselskapet ber om at traseen med byggeforbudsbeltet registreres i planen som en hensynssone (faresone) med kode 370 høyspenningsanlegg, jfr. vedlegg II til kart- og planforskriften. Det må ikke gjøres inngripen i terrenget som medfører oppfylling av terrenget som medfører redusert høyde opp til luftledningsanlegg. Kryssing med ny jernbanetrasé må ta hensyn til og tilpasses regionalnettsledningen, slik at flytting ikke må påregnes. For anlegg etablert etter anleggskonsesjon gjelder følgende: Skulle ny jernbanetrasé mot formodning komme i konflikt med elektriske anlegg som er etablert etter anleggskonsesjon, må det tas hensyn til det elektriske anlegget. HN må oppstille en del vilkår for at eventuelle omlegginger av nevnte nettanlegg skal kunne gjennomføres. Eventuelle nye kabler eller luftledninger som skal erstatte eksisterende anlegg, må minimum ha overføringskapasitet som tilsvarer den kapasiteten anlegget har i dag. Eventuelle ønsker om omlegging av eksisterende anlegg må meldes inn til oss i god tid før omleggingen ønskes utført. Omlegging kan være en tidkrevende prosess, og bør tas hensyn til ved utarbeidelse av eventuelle bestemmelser om særskilt rekkefølge for gjennomføring av de enkelte tiltakene i planen. Dersom tiltak skal gjøres på den aktuelle luftledning eller kabelanlegg, må det påregnes at det Postadresse Hafslund Nett AS Postboks 990, Skøyen N-0247 OSLO Hovedkontor Drammensvn. 144, Skøyen N-0247 OSLO Internett firmapost@hafslundnett.no Telefon Bankkonto Foretaksregisteret NO MVA

117 kan bli nødvendig å stille krav om tider på året som utkobling må være avgrenset til og hvor lenge anlegget kan være utkoblet. Dette begrunnes med behovet for kontinuerlig forsyning av strøm til kundene, jfr. også leveringsplikten i energiloven 3-3. Omlegging av anlegg med spenning høyere enn 24 kv fordrer at vi søker NVE om endringer i de respektive anleggskonsesjonene for anleggene. Endring i anleggskonsesjon forutsetter blant annet at det finnes ekstern evne og vilje til full kostnadsdekning, slik at nettkundene ikke belastes omleggingen. Dette betyr at vi vil kreve full kostnadsdekning for omlegging. Utfallet av en konsesjonsbehandling kan ikke forskutteres. 3 Anlegg etablert etter områdekonsesjon (normalt distribusjonsnett) Anlegg med spenning til og med 22 kv inngår i distribusjonsnettet for elektrisk energi og er bygget i medhold av områdekonsesjon. Eksisterende høyspenningsluftledning Det må tas hensyn til høyspenningsluftledninger som ligger innenfor planområdet. Ledningene har et byggeforbudsbelte på 6 meter fra ytterste strømførende ledning, jfr. forskrift om elektriske forsyningsanlegg anlegg med veiledning (FEF) 6.4. Ingen bebyggelse kan tillates innenfor definert byggeforbudssone. Nettselskapet ber om at traseen med byggeforbudsbeltet registreres i planen som en hensynssone (faresone). Det må ikke gjøres inngripen i terrenget som medfører oppfylling av terrenget som medfører redusert høyde opp til luftledningsanlegg. Eksisterende høyspenningskabler Normalt kan det iverksettes tiltak (inkludert planting av trær) så nært inntil kabelgrøften som 1 meter målt horisontalt fra kabelgrøftens ytterkant. Det er imidlertid viktig at fremtidig tilkomst til kabelgrøftene ikke hindres, og det må heller ikke gjøres inngripen i terrenget som medfører endring av overdekningen over kabler. Det må bestilles kabelpåvisning for å få en omtrentlig kartfesting av kabelens plassering i terrenget. Vedlagt kart viser kun omtrentlig beliggenhet, og det må bestilles kabelpåvisning for å få lokalisert kablenes omtrentlige plassering i terrenget Forhold til eksisterende nettstasjoner Nettstasjoner er viktige komponenter i elektrisitetsforsyningen, og en eventuell flytting av nettstasjonene medfører store kostnader og tekniske konsekvenser for el nettet. Nettselskapet ber derfor om at forslagsstiller planlegger slik at det ikke er behov for flytting av disse Behov for ny nettstasjon Dersom jernbaneutbyggingen utløser et økt behov for strøm, kan det bli behov for å sette av arealer til ny nettstasjon. Flytting/omlegging av eksisterende nett Nettselskapet ønsker at det på et tidlig tidspunkt avklares om noen av nettselskapet sine anlegg som eventuelt må flyttes. Det legges til grunn at det normalt er den som har behov for å flytte nettanlegget, som også må dekke flyttekostnadene. Ved en eventuell flytting av nettet må det påberegnes minimum 6 uker til prosjektering. Omfanget og størrelsen på flyttingen vil videre være avgjørende for tidsaspektet for flyttingen av anlegget. 4 Andre forhold Vedlagt kart Vedlagt kart kan brukes under følgende forutsetninger: - Brukes kun som underlag for forespurt planarbeid - Bør slettes etter bruk - husk at nettet endrer seg kontinuerlig - Må ikke oversendes andre uten netteiers samtykke eller offentliggjøres - Må ikke anses som kabelpåvisning. Forespørsel om kabelpåvisning rettes til Geomatikk, tlf: 09146

118 Inntegning på plankart Nettselskapet gjør oppmerksom på at spenningsnivået for ledningsanleggene ikke må påføres i planen, herunder plankartet. Kraftledninger skal på kart ha en enhetlig utforming, uavhengig av spenningsnivå og eventuelle fysiske forskjeller. Parallelle ledninger som går i samme trasé, skal tegnes som én ledning. Høyspenningskabler under bakken tegnes ikke inn på kartet. Selskapet viser i denne sammenheng til Forskrift om forebyggende sikkerhet og beredskap i energiforsyningen (beredskapsforskriften) 6-2, og NVEs Veiledning til forskrift om forebyggende sikkerhet og beredskap i energiforsyningen, pkt Arealer som brukes til frittliggende nettstasjoner avsettes i planen til arealformål bebyggelse og anlegg, underformål «Andre typer bebyggelse og anlegg», energianlegg kode 1510, jf. vedlegg I til kart- og planforskriften. Annet Nettselskapet ber om at fremtidig infrastruktur planlegges slik at den i minst mulig grad kommer i konflikt med nettselskapet sine anlegg. Hafslund Nett ber om at utbygger tar kontakt med nettselskapet på et tidlig tidspunkt for å avklare om nettselskapet sine anlegg må flyttes og eventuelle andre forhold. Vennligst ta kontakt dersom det skulle være spørsmål eller uklarheter. Kontaktinformasjon: firmapost@hafslundnett.no Med hilsen Hafslund Nett AS Ann Hauge Avdelingsleder Rettigheter Vedlegg: - Kartutsnitt - Restriksjoner sikkerhet regionale linjer

119 INFORMASJON Generelle restriksjoner gjeldende for angitte kraftledning: 47 kv kraftledning Øvre Oredalen - Skytterhuset har et klausulert byggeforbudsbelte på totalt 20 meter, det vil si 10,0 meter til begge sider fra ledningens senter. 1. Byggeforbudsbeltene gjelder mellom til bebyggelsens nærmeste bygningsdel (terrasse, takutspring, vegg, sålekant mm.) og det godtas ikke noen form for bygningsmessig aktivitet innenfor dette området uten godkjennelse fra Hafslund Nett. 2. Det tillates ikke etablering av veier, vegskilt, gatelys, parkeringsplasser, lagerplasser, m. v. innenfor det klausulerte byggeforbudsbeltet uten at Hafslund Nett er forelagt planer for dette og søknad er godkjent. 3. All bruk av kraner og heiseanordninger nærmere kraftledningen enn 30 m, skal i god tid varsles Hafslund Nett, slik at overvåking kan foretas og eventuelt kraftledningen utkobles. Ved anleggsarbeider pågående over tid innenfor denne avstand, skal det inngås en anleggsavtale oppsatt av Hafslund Nett som inneholder restriksjoner for arbeid innenfor denne sektor. Henvendelser rettes til tlf Hafslund Nett skal til enhver tid ha adgang til fundamenter, master og liner med nødvendig utstyr for å kunne utføre drift og vedlikehold. 5. Det må ikke forekomme gravearbeider nærmere enn 5 m fra master og kabelanlegg uten netteiers godkjennelse. 6. Det skal være en frisone på minst 3 m mellom mast og parkeringsplass samt skulder for vei og gang- / sykkelvei. Parkeringsplass og vei skal avgrenses mot mast med «ikke flyttbar» delestein eller autovern. Etablering av parkeringsplasser innenfor byggeforbudsbeltet skal på forhånd godkjennes av Hafslund Nett. 7. Det tillates ikke heving av terrenget innenfor byggeforbudsbeltet før det er fremlagt planer for dette og disse er godkjent av Hafslund Nett. 8. Innenfor kraftledningens byggeforbudsbelte tillates ikke beplantning med høytvoksende trær som må felles eller toppes når de vokser opp under ledningene. Det kan imidlertid tillates at det beplantes med lavtvoksende prydbusker eller dvergfuru som ikke vil skape slike problemer. 9. Lekeplasser, idrettsplasser eller plasser hvor det periodevis kan oppholde seg mennesker tillates ikke etablert innenfor kraftledningens klausulerte byggeforbudsbelte. 10. Veier, gangstier, fortau og sykkelstier som krysser eller parallellføres under kraftledningen må ha en høyde mellom topp veilegeme og nærmeste strømførende line på minst 7,0 meter i ugunstigste tilfelle, det vil si ved skeiv islast eller + 80º C ledertemperatur. Krav til fri høyde under normale driftsforhold vil være høyere og må beregnes for det enkelte tilfelle. 11. Signalkabel skal ha direkte avstand til de strømførende linene på minst 6 m i ugunstigste tilfelle. 12. Direkte avstand mellom lampehode for belysningsmaster og nærmeste strømførende line skal etter Hafslund Nett sitt interne krav være minst 6,0 m og minst 3,0 m vannrett ut til siden for ytterste strømførende line. Plassering av høye belysningsmaster for idrettsanlegg i nærheten av kraftledninger må avklares i hvert tilfelle. 13. Samtlige kostnader med omlegging av regionale elanlegg i forbindelse med reguleringer og prosjekter må dekkes av tiltakshaver i sin helhet. PS! Førstegangsoppmøte av Hafslund Nett sin sikkerhetsmann er gratis. Videre sikkerhetsoppfølging må kjøpes av entreprenør som er godkjent av Hafslund Nett.

120 D6 From: Kristoffer Hagen Sent: 22. desember :28 To: Postmottak Jernbaneverket Subject: InterCity-prosjektet, høringsuttalelse til planprogram Haug - Seut, saksnummer Attachments: Høringsuttalelse Haug-Seut.pdf; Vedlegg 1 Beskrivelse Seut (1948).jpg; Vedlegg 2 Skisse Seut (1948).jpg Hei Vedlagt ligger høringsuttalelse med to vedlegg. Mvh Kristoffer Hagen Student NMBU

121 Kristoffer Hagen Postboks 465 NMBU 1432 Ås 22. desember 2016 Jernbaneverket v/ Iselin Eng Postboks Hamar InterCity-prosjektet, høringsuttalelse til planprogram Haug Seut, saksnummer Jeg har noen merknader til planprogrammet: 1. Plattformlengde ved Råde stasjon Stasjonen er etter de publiserte illustrasjonene planlagt med plattformlengde på 350 m. Dette er normal lengde for fjerntrafikk. Jeg vil forslå at lengden reduseres til 250 m som er normal lengde for nærtrafikk i østlandsområdet. Begrunnelsen for dette er at trafikkgrunnlaget ved stasjonen er for lite til å forsvare stopp av fjerntog. Lengre plattformer vil kreve større arealbeslag, større investeringer og mer vedlikehold. Etter alt å dømme vil de samme togene som stopper på Råde også stopp på Rygge. Plattformene på Rygge stasjon er kun 220 m lange. Dersom tog på mer enn 220 m skal stoppe på Rygge må altså plattformene forlenges. Inntil Rygge stasjon forlenges vil man dermed ikke benytte 130 m av de 350 m lange plattformen på Råde. Det er naturlig å ha samme standard på stasjonene i Rygge og Råde. Jeg ber om at plattformlengden på Råde stasjon settes til 250 m. Det kan med fordel avsettes et område til framtidig plattformforlengelse. 2. Kulturminner Langs jernbanen er det flere kjente og ukjente kulturminner. Jeg vil her fokusere på de nyere kulturminnene fra siste krig. Under Andre verdenskrig var det forholdvis stor aktivitet langs jernbanelinjen. Innenfor og i tilknytning til planområdet ligger det to anlegg som må nevnes. Strand jernbanebatteri og stillingene ved Seut. Strand jernbanebatteri: Ved Strand gård ble det i etablert stillinger for to jernbanekanoner. Disse består av to fundamenter for dreieskiver og to ammunisjonsmagasin innsprengt i fjell. Batteriet har vært lite endret etter krigen og er godt bevart. Grunnet dårlig grunnforhold ble stillingen lagt ned høsten 1943 og kanonen flyttet til ny stilling ved Knatterud langs Østre linje.

122 Planområdet berører deler av batteriet. Det ene ammunisjonsmagasinet ligger innenfor planområdet og må tas hensyn til under anlegget. I tillegg kan det være flere uregistrerte installasjoner tilknyttet batteriet innenfor planområdet. Dette kan være alt fra brakkefundamter til oppmurte nærforsvarstillinger. Adkomstveien til stillingen går gjennom planområdet og må opprettholdes. Deler av den nåværende jernbanetraseen forbi stillingene må også bevares da denne er en naturlig del av kulturminnet. Stillingene ved Seut: Ved Seut ble det etablert nærforsvarstillinger for å kontrollere veibrua og jernbanen. Beskrivelser fra 1948 viser at dette anlegget bestod av to bunkre, to maskingeværreder og løpegraver. Kun det ene redet er synlig i dag og ligger innenfor gjerdet til jernbanen. Planområdet berører hele dette anlegget og det antas at utbygging av dobbeltsporet vil fjerne alle spor av dette kulturminnet. Det er derfor spesielt viktig å dokumentere dette. De vedlagte dokumentene kommer fra permen "ex-tyske forsvarstiltak hos FDI 1" i RAFA-5403, Vestre og Østre Oslofjord forsvarsdistrikter på Riksarkivet. Det er også digitaliserte bilder av denne stillingen i arkivet Seut Verksted i Fredrikstad byarkiv. Antakeligvis er deler av den søndre bunkeren bevart under fyllmasse. Stillingene ved Seut var en del av den tyske Atlanterhavsvollen og det tyske forsvaret av Norge. I løpet av over 70 år har mange lignende stillinger forsvunnet uten å etterlate spor. Dette gjelder spesielt i bynære områder. Det er derfor viktig å bevare og dokumentere de resterende stillingene slik at man lettere kan forstå sammenhengen i forsvarssystemet. Den store aktiviteten under Andre verdenskrig kan også tilsi at det ble etablert minefelt innenfor planområdet. Dette regnes som regel som uproblematisk da både mineleggingen og fjerningen/ryddingen er godt dokumentert i bevarte arkiver. Jeg ber om at kulturminner fra Andre verdenskrig blir utførlig dokumentert og i størst mulig grad bevart for ettertiden. Dette må gjelder både under planleggingen og anlegget av dobbeltsporet. Stillingene ved Seut må dokumenteres før eventuell rivning. Vedlegg: 1. Beskrivelse av stillingen ved Seut (1948) 2. Skisse av stillingen ved Seut (1948) Mvh Kristoffer Hagen Student NMBU

123

124

125 D7 From: Anita Heimdal Sent: 21. desember :53 To: Postmottak Jernbaneverket Subject: InterCity Attachments: InterCity.docx

126 InterCity- prosjektet, høringsuttalelse til planprogram Haug- Seut, saksnummer Vi er i dag eiere av en liten gård, som grenser inntil jernbanen ved forsignalet til hovedinnkjør A til Onsøy stasjon. Gården heter Svirød og har gårdsnummer 12 og bruksnummmer 1. Vi er bekymret for at den nye jernbanetraseen, som er planlagt, kan ødelegge hele plassen. Vårt håp er derfor at det nye dobbeltsporet blir lagt lenger øst, lengst vekk fra gården, helst på andre siden av elven. Den dårligste løsningen for oss, vil være at husene blir liggende i en «gråsone» hvor jernbanen blir for nære, men ikke nære nok til at husene blir erstattet. Plassen er i dag under oppussing, og planen er å flytte dit med tiden. Fredrikstad, Hilsen Anita Heimdal og Finn Westgaard

127 D8 From: Anders Schjøllert Fredheim Sent: 22. desember :07 To: Postmottak Jernbaneverket Subject: Intercity-prosjektet, høringsuttalelse til planprogram Haug-Seut, saksnummer Hei, Jeg representerer Sven Iversen. Iversen er eier av landbrukseiendommen 219/3 med flere i Fredrikstad kommune. Iversen registrerer at areal hvor bebyggelsen på hans eiendom er etablert, herunder den såkalte sagaplassen etablert rett ovenfor gårdens opprinnelige bygningsmasse, er omfattet av programforslaget. Iversen er kjent med at trase og anleggsveier ved senere reguleringsplan kan plasseres innenfor det skraverte området og er svært bekymret for dette. Min klient ønsker ikke å avstå grunn til utbygging, men vil respektere at tiltaket medfører rett for ekspropriat til å overta nødvendig areal. For Iversen synes det som om utbygging uansett vil ramme hans eiendom, slik at han ikke er spesielt negativ til programforslaget. Det essensielle for Iversen er hvor på eiendommen og da innenfor det skraverte området trasse og anleggsveier plasseres. På det nåværende tidspunktet er Iversens kommentarer i hovedsak rettet inn mot den senere reguleringsprosessen. Det er vesentlig for Iversen at sagaplassen bevares. Med vennlig hilsen Anders Schjøllert Fredheim Advokat Pb 34, 1713 Grålum

128 D9 From: Gunnar Klipper Sent: 21. desember :57 To: Postmottak Jernbaneverket Cc: Eng Iselin Subject: InterCity-prosjektet, høringsuttalelse til planprogram Haug Seut, saksnummer Attachments: Tunnel_akvedukt2.pdf Hei! Kjekt med bekreftelse på at dere har mottatt følgende innsigelse. Ser at det foreslåtte planområdet ikke dekker nødvendig areal ved Seut og Merkurbanen for at alternativ 4A, som innbefatter lang tunnel fra Kjevelsrød, fortsatt kan være et alternativ. Er klar over at det er tekniske utfordringer rundt lang tunnel og kryssing dypt under Gluppe tunnelen. I forstudierapporten nevner dere 5m fjelloverbygg mellom jernbane tunnel og Gluppe tunnelen. Herved lanserer jeg en annen løsning som gjør at tunnelen ikke bør ligge så dypt og foreslår dermed at planområdet bør utvides for å dekke eventuell lang tunnel alternativet. Ved å redusere overbygget til Gluppe tunnelen blir det mindre stigning inn til Merkurbanen. Dette kan hindre at spor vekslere havner i 12,5 promille stigning ved Merkurbanen og vil også forbedre sporgeometrien for midlertidig tilkobling til eksisterende jernbanespor ved Merkurbanen pga mindre høydeforskjell. Foreslår en kombinasjon av jernbanetunnelvegger som har funksjon som bue/hvelv bru og en delvis selvbærende rør akvedukt og at disse to deler på belastningen fra vannmassene. Har vært i kontakt med fagpersonell på betong konstruksjoner, som mener at en armert betong konstruksjon vil kreve minimalt med overbygg. Fikk ideen i sommer da jeg besøkt Akvedukten i Håverud (Dalsland kanal), og observerte den gamle Svinesund broen på Hjemturen. Den gamle Svinesund bruen er en smekker bue bro i betong i hovedspennet med flere landkar bygd i granitt som hvelvbruer. Gluppe tunnelen er bare noen år gammel og er tenkt brukt i flomperioder, man har overlevd i årtier uten denne tunnelen. Regner med at det ikke er kritiske å stenge av løpet i den tørre årtiden ved nødvendig arbeid. Viser til også til byggemetoden dere har tenkt å bruke på løsmasse tunnelen i Drammen. Legger ved tegning som viser størrelse forholdet med de to tunnelene. Jernbanetunnelen er tegnet ut fra Jernbaneverkets standard for dobbel spor og Gluppe tunnelen er tegnet 5*5m etter opplysninger fra Fredrikstad kommune.

129 Med vennlig hilsen Odd Gunnar Klipper Tlf

130

131 D10 From: Jens August Larsen Sent: 22. desember :29 To: Postmottak Jernbaneverket; Eng Iselin; Nordli Elisabeth; Subject: Innspill og uttalesle vedrørende InterCity. Attachments: Brev til Jernbaneverket pdf Hei. Se vedlagt brev. God jul og godt nyttår. Med vennlig hilsen Eie eiendomsmegling, JAL Eiendomsmegling AS Jens August Larsen Daglig- og fagligleder/ Eiendomsmegler MNEF Tlf Fax Mob e-post Mine bragder: # Topp 10 mest fornøyde kunder 3 år på rad. # Årets vekstkontor # Kvartalsvinner selgeropplevelse 1. kvartal 2015 Følg Eie på sosiale medier: DISCLAIMER: This contains proprietary information some of which may be legally privileged. It is for the intended recipient only. If an addressing or transmission error has misdirected this , please notify the author by replying to it. If you are not the intended recipient you may not use, disclose, distribute, copy, print or rely on this .

132

133

134

135

136 D11 From: Jon A. Larsen Sent: 8. desember :37 To: Postmottak Jernbaneverket Cc: Eng Iselin; Nordli Elisabeth Subject: Innspill til varsel om om oppstart av reguleringsplan InterCity Østfoldbanen Haug - Seut. Attachments: 0634_001.pdf Jernbaneverket../. Vedlagt følger brev datert 8.ds.med innspill til planarbeidet og med kartskisse. Deres kvittering for mottagelsen imøteses. Advokat Jon August Larsen Postboks 349, 1601 Fredrikstad. Tlf: /Faks: Mobil: / Denne e-post er konfidensiell, og kun ment for adressaten. Dersom du mottar den ved en feil, bes du kontakte oss umiddelbart Opprinnelig melding----- ra: scaneiefr@eie.no [mailto:scaneiefr@eie.no] endt: 8. desember :57 il: Advokat Jon mne: Attached Image

137

138

139

140

141

142