Gründerskap i klyngene: NCE Media og BTO

Transkript

1 Gründerskap i klyngene: NCE Media og BTO Pilotprosjektet ble etablert etter søknad fra NCE Media, med Bergen Teknologioverføring (BTO) som utførende part. Tanken har vært å bruke BTOs erfaring med inkubatordrift og forretningsutvikling for nystartede selskaper inn i mediesektoren, og i samarbeid med klyngeorganisasjonen NCE Media og de eksisterende bedriftene i medieklyngen, bygge videre på kulturen som allerede har gitt flere vellykkede oppstartsselskaper som følge av knoppskyting fra TV2, med en enda større bredde i hvilke typer av selskaper som tas inn i programmet. Prosjektets mål har vært å utvikle et rammeverk for hvordan det kan etableres en inkubator i medieklyngen, en metodikk som også skal kunne overføres til andre klyngemiljøer.

2 Gründerskap i klyngene Fokusområder Hvordan oppstartsmiljøet på den ene siden kan utnytte klyngebedriftene til å gjøre sitt prosjekt lettere å realisere. På den andre siden ser vi på hvordan eksisterende bedrifter og utdanningsinstitusjoner kan gjøre seg nytte av selskaper i oppstartsfasen. Vi ser også på hvordan samlokalisering påvirker disse mulighetene, slik som i Media City Bergen. Prosjektet har også utviklet en metodikk for å gjøre ressurser lettest mulig tilgjengelig for gründerbedriftene, ved å gjøre det lett for eksisterende bedrifter å bidra.

3 Inkubator i klynger: Forutsetninger Selve grunnlaget for gründerskap i klyngene ligger i å utvikle gode vekstvilkår for tidligfaseselskaper med virksomhet som er faglig koblet til og relevant for de mer etablerte klyngeselskapene.

4 Inkubator i klynger: Forutsetninger Forutsetninger Kjennskap For at de etablerte bedriftene skal ha gründerbedriftene på radaren i forhold til eget innovasjonsarbeid må de være grundig orienterte om hva tidligfaseselskapene kan og hvordan de eventuelt passer inn i den eksisterende virksomheten, eller kan bidra til å videreutvikle etablerte produkter og tjenester. Det samme gjelder motsatt vei. For å være mest mulig relevant for eksisterende bedrifter må tidligfaseselskapene ha dyp kunnskap om forretningsmodell og teknologi i de etablerte selskapene. Klyngene må også være åpne for å ta inn gründerbedrifter som driver med ting som er «på siden» av hva de etablerte er involvert i. Men det vil være feil å ikke legge til rette for at tidligfaseselskaper og etablerte kan jobbe sammen om innovasjon innenfor like fagfelt.

5 Inkubator i klynger: Forutsetninger Forutsetninger Tillit En delekultur oppstår først når klimaet mellom flere parter er preget av en høy grad av tillit. Det betyr at både eksisterende selskaper og gründerbedrifter er komfortable med å åpne opp for innsyn i egne forretninger, produktutvikling, verdikjeder osv. Hos mange sitter dette langt inne, men det å by på seg selv er som regel en forutsetning for at bedriften skal få noe verdifullt tilbake.

6 Inkubator i klynger: Forutsetninger Forutsetninger Vilje til å dele Det sier seg i stor grad selv. Men det er klart at i tillegg til å kjenne hverandre godt og opparbeide tillit, må partene i et slikt samarbeid ha en ekte vilje til å dele kunnskap, erfaringer og løsninger.

7 Gründerskap i klynger: Oppskriften Basert på disse forutsetningene, og erfaringene våre så langt i prosjektet, har vi laget en sjekkliste på hva man bør tenke på ved etablering av et oppstartsmiljø i en klynge. Dette er anbefalinger ut over det som normalt kreves ved etablering av et oppstartsmiljø.

8 Gründerskap i klynger: Oppskriften Lokalisering For å få en kontinuerlig oppmerksomhet rundt oppstartsmiljøet og utnyttelse av klyngebedriftene som ressurser overfor gründerbedriftene bør lokaliseringen være mest mulig geografisk nær en eller flere av de toneangivende selskapene i klyngen, eventuelt klyngeorganisasjonen. I det praktiske arbeidet med å skape kunnskapsdeling, mentorordninger osv vil geografisk avstand i mange tilfeller være avgjørende. Det finnes selvfølgelig alle mulige kommunikasjonsløsninger. Men den fysiske tilstedeværelsen har en stor betydning for hvordan klyngebedriftene «adopterer» gründerselskapene.

9 Gründerskap i klynger: Oppskriften Velge relevante gründere For å sikre at de eksisterende bedriftene føler oppstartsmiljøet nyttig bør det bestå av et flertall selskaper som er relevante for de etablerte bedriftene. Enten på grunn av at de jobber innenfor samme fagfelt på bred front og kan være av verdi på det viset, eller ved at de jobber med innovasjon som kan bidra til å utvikle de eksisterende selskapene og øke konkurransekraften deres på nye områder.

10 Gründerskap i klynger: Oppskriften Kartlegge hverandre En sterk innovasjonskraft ligger i å løse eksisterende utfordringer knyttet til en løpende virksomhet. For at tidligfaseselskapene skal være relevante i denne sammenhengen må det legges til rette for at gründerne skaffer seg kunnskap om hva som er utfordringene i de eksisterende selskapene. Dette kan gjøres gjennom faste møtepunkter, der aktuelle problemstillinger presenteres og deles mellom gründere og etablert industri. Motsatt vei kan det legges til rette for at de eksisterende bedriftene kan legge fram sine utfordringer, og en liste over problemstillinger der de er på jakt etter løsninger.

11 Gründerskap i klynger: Oppskriften Hospitering I den grad gründere og eksisterende bedrifter «finner» hverandre, bør det tilrettelegges for at tidligfasebedriften kan hospitere i etablerte selskaper for å lære mer og utvikle eventuelle ideer. På denne måten kan man øke graden av tillit mellom partene, og følgelig skape en atmosfære for samarbeid og innovasjon som er svært nær det som ville vært dersom arbeidet bare foregikk internt i den eksisterende virksomheten.

12 Gründerskap i klynger: Oppskriften Mentorprogram Det etableres et mentorprogram bestående av nøkkelpersoner i klyngen. Ikke bare faglig, men også toneangivende personer som kan påvirke andre til også å melde seg som mentorer. Mentorene må holde et høyt faglig nivå, helst ha vært gjennom etablering av egen virksomhet og vilje og evne til å bidra i hverdagen til tidligfaseselskapene.

13 Gründerskap i klynger: Oppskriften Nettverk Sammenhengen mellom nettverk og suksessrate i innovasjonsarbeid er sterk viser forskning (Rune Fitjar, UIS). Konsekvensen av denne kunnskapen burde dermed innebære at entreprenørmiljøer i enda større grad enn tidligere skal jobbe med å etablere sterke nettverk både innad i klyngemiljøene, men også ut av klyngene. Det betyr å drive utforsking av nye miljøer og personer som kan bidra aktivt inn i entreprenørarbeidet på sine fagfelt.

14 Gründerskap i klynger: Oppskriften Enkelt å bidra De praktiske utfordringene er kanskje de største med tanke på å få utnyttet mentorene og andre faglige ressurser i eksisterende bedrifter. Kalenderen deres er full, og det er oftest lettest å skyve på avtaler gjort med oppstartsselskaper, til fordel for mer forretningsnære gjøremål som forplikter. For å bøte på dette problemet har vi utviklet et enkelt kalenderverktøy som gir mentorer og andre ressurser mulighet til å legge inn timer på tidspunkter som passer dem. Gründerne kan i samme system booke timer og ta ut statistikk på hvor mye ressurser de har benyttet.

15 Merknader til videreutvikling av oppstartsprogram Prosjektet ønsker å utrede muligheten for en hospiteringsordning med etablerte bedrifter i klyngen, og kunne realisere en pilot for et eller to av oppstartsselskapene. Målet er å finne en relevant klyngepartner som selskapet kan hospitere hos, hvor selskapet kan få enda bedre innsikt og markedsforståelse, som igjen kan føre til nødvndige tilpasninger i eget produkt og som treffer et marked bedre. Målet er ikke bare å lære, men kanskje også kunne lede til mer formelle partnerskap eller leverandøravtaler. Hospiteringsordninger har vært mye brukt mellom næringsliv og utdanning, og mellom ulike etater i offentlig sektor.

16 Merknader til videreutvikling av oppstartsprogram Ute i de etablerte klyngebedriftene ligger det ofte flere utfordringer, og rent historisk har slike gitt grobunn for utvikling av suksessfylte tjenester og produkter. Vi vil foreslå for bransjen at de etablerte selskapene kan utarbeide en slags «pain-liste», også forstått som en uforpliktende «anbudsliste» over oppgaver eller problemer de kunne tenke seg løst. Dette kan gi nyttig innsikt for gründerselskaper som av og til sliter med å treffe presist, det kan være veien til den berømte første kunden og løser samtidig et problem som gir vinn-vinn for alle parter.

17 Bruk av klyngen som ressurs i oppstartsarbeidet

18 Bruk av klyngen som ressurs i oppstartsarbeidet Prosjektet vil gå videre etter at pilotfase er ferdig. Medieinkubatoren flyttet inn i Media City Bergen 1.september, og det sier seg selv at effektene som handler om geografisk nærhet ikke vil bli testet ordentlig før i månedene og årene som kommer. Vi har likevel flere erfaringer som viser styrkene med å legge et oppstartsmiljø i direkte kontakt med etablert næringsliv. Det er allerede knyttet kontakt mellom noen av de etablerte selskapene og gründere i Mediekuben. Et eksempel er ny annonseteknologi som utvikles av et av entreprenørselskapene. Der er både Schibsted og Amedia interesserte i å utforske hva teknologien kan gjøre for deres forretningsmodeller.

19 Bruk av klyngen som ressurs i oppstartsarbeidet Flere av de etablerte selskapene i medieklyngen bruker nå ressurser på å samarbeide med inkubatorbedriftene. I noen tilfeller handler det om å være rådgivere og mentorer. I andre tilfeller etableres det kontakt som handler om partnerskap eller kundeforhold der entreprenørene kan få prøvd ut sine produkter eller tjenester. Dette forventer vi vil forsterke seg etter hvert som alle de etablerte selskapene er på plass i Media City Bergen.

20 Bruk av klyngen som ressurs i oppstartsarbeidet Plasseringen i medieklyngen gir også entreprenørene langt lettere tilgang på teknologi og teknologisk utstyr som finnes hos større selskaper og institusjoner i MCB. Det er som en del av pilotprosjektet utviklet en tjeneste som gjør det lettere for gründerbedrifter og klyngeselskaper å dele ressurser. Denne er omtalt i del II av rapporten.

21 Bruk av klyngen som ressurs i oppstartsarbeidet Det jobbes i øyeblikket med et samarbeid mellom oppstartsmiljøet og Universitetet i Bergen om bruk av studiokapasitet til produksjon av video, podcaster og annet medieinnhold. Et av gründerselskapene er også aktuell for å bruke Universitetet i Bergen som testkunde i forbindelse med podcastproduksjon. Deling av teknologi for å øke kapasitet og kunnskap, og redusere kostnader er en klar fordel med samlokaliseringen, og et av de overordnede argumentene for å etablere Media City Bergen. Erfaringene hittil viser at de etablerte selskapene som Schibsted/BT, Vimond, Vizrt og Universitetet i Bergen er åpne for å etablere samarbeid og trekke med seg oppstartsbedriftene på områder der det er relevant. Det må likevel gå lengre tid og høstes flere erfaringer før vi har dette på plass som en del av hverdagen i mediebyen.

22 Samarbeidmed NCE Medias Medielab NCE Media har etablert en Medielab i etasjen over entreprenørmiljøet, som er et unikt tilbud både til de eksisterende bedriftene i medieklyngene og gründerbedriftene i inkubatorprogrammet. Målet er å videreutvikle samarbeidet med Medielaben slik at entreprenørvirksomhetene lærer hvordan de best kan utnytte mulighetene som finnes både faglig og teknisk. Vi etablerer nå et felles medlemskap, slik at gründerbedriftene automatisk er medlemmer i klyngen. NCE Media har generøst invitert alle i oppstartsetasjen til en hackathon. Det er eksempel på en av mulighetene som finnes i utviklingen av et samarbeid. Her handler det i stor grad om å finne nøkkelen til hva som er oppstartsbedriftenes behov med tanke på best mulig utbytte av Medielaben.

23 Kontorfelleskap med viderekomne selskaper og organisasjoner

24 Kontorfelleskap med viderekomne selskaper og organisasjoner I siste fase av pilotprogrammet er den fysiske plasseringen flyttet fra Marineholmen til Media City Bergen. I dette miljøet, som har fått navnet Mediekuben, sitter det også selskaper som er kommet lengre i gründerarbeidet, i tillegg til organisasjoner som har verdifull kunnskap hver på sine felt. Dette fellesskapet viser seg allerede å ha positive virkninger for entreprenørene. Både i form av kunnskap som de lett kan tilegne seg fra bedriftene i kontorfellesskapet, men også kobling til viktige ressurser som eksperter og investorer som kan være aktuelle for entreprenørenes egen virksomhet. Denne virkningen prøver vi videre ut når Mediekuben nå er i drift, og legger i større grad til rette for samhandling mellom selskapene i miljøet.

25 Etablering av joint venture i gründermiljøet

26 Etablering av joint venture i gründermiljøet Som et resultat av at litt mer viderekomne selskaper sitter sammen med gründerbedriftene er det satt i gang et prosjekt for å se på om noen av aktørene kan selge seg til større kunder sammen. Dette handler om at de har komplementær kunnskap teknologi som i samarbeid kan konkurrere med større, mer etablerte aktører. Og ha kapasitet til å levere til større kunder. Dette vil bli gjennomført som en pilot som evalueres. Med suksess vil joint-venture-samarbeidet bli organisert på mer permanent basis, og utgjøre en del av innovasjons- og vekstmulighetene til gründerbedriftene i fagprogrammet.

27 Systematikk for entreprenørarbeidet i klynger Erfaringene i pilotprosjektet har vist behovet for mer systematikk i tidligfasearbeidet, og ikke minst et strukturert forhold til hvordan eksisterende bedrifter/ressurser i en klynge kan bidra overfor oppstartsmiljøet.

28 Systematikk for entreprenørarbeidet i klynger Behov for å avklare forventningene i et gründermiljø med tanke på hva medlemmene får igjen i form av hva kostnadene er, og omfanget av hva en inkubatorleverandør skal tilby. For at ressursene som finnes i form av mentorer og eksperter i klyngeorganisasjonen og bedriftene, er det behov for å sette i system hvordan gründere og ressurser møter hverandre.

29 Systematikk for entreprenørarbeidet i klynger Etablering av metodikk basert på erfaringer i pilotprosjektet Med bakgrunn i behovene ovenfor har pilotprosjektet definert en metodikk for å avklare forventninger og tilbud mellom leverandøren av inkubatortjenester og gründerne.

30 Systematikk for entreprenørarbeidet i klynger regelen Vi etablerer et prinsipp som sier at av gründernes totale tid har de anledning til å ta ut 20 prosent ressurser fra BTO/NCE Media. Det betyr ressurser i form av direkte rådgivning, kurs, bruke av Medielab, workshops, felles møter, mentorer osv. Med dette prinsippet ønsker vi å tydeliggjøre at vår jobb er å støtte gründerne i deres prosjekter, men det er egeninnsatsen som utgjør størsteparten av jobben.

31 Systematikk for entreprenørarbeidet i klynger regelen I forbindelse med regelen blir det utviklet et system der ressurser legges inn i en bank, der entreprenørene kan ta ut ressurser etter egne ønsker, men likevel i en delvis styrt modell. Resultatet tror vi blir en mer disiplinert holdning til ressursbruk, bedre måling av aktivitet og med det en høyere kvalitet på hva vi tilbyr våre entreprenører på sikt.

32 Systematikk for entreprenørarbeidet i klynger regelen Det etableres en intern «valuta» der tjenestene prises slik at verdien av aktiviteten kan veies, og ikke minst kunne brukes som mål på hva som blir tilbud og hvor mye entreprenøren benytter den ulike aktiviteten. Systemet skal kunne tas i bruk av lignende miljøer for en rimelig kostnad.

33 Beskrivelse av utviklet system for bruk i lignende oppstartsmiljøer

34 Beskrivelse av utviklet system for bruk i lignende oppstartsmiljøer Nytt system for å styre ressursbruken i forhold til våre medlemmer. Det er et bongsystem der leietakeren har et visst antall credits som delvis kan disponeres etter leietakeres ønsker. Noen av creditsene vil være låst til obligatoriske ressurse. Creditsystemet vil også kunne formalisere og virke mer forpliktende for ressurser som f.eks mentorer som tilbyr sin kompetanse. Systemet vil også kunne bidra til å synliggjøre, måle og øke verdien for leietakere, eiere og andre stakeholders. Det opprettes brukere med ulikt tilgangsnivå i systemet. Systemet må kunne styre ressurser basert på tid og credits/poeng fordelt på ressurser og på brukere. Det ligger en «kalender» og bookingsfunksjon i bunn for å registrere og vise tilgjengelige ressurser og å booke/bestille disse. Varsling via epost til brukere om viktige hendelser som feks møter etc.