Sentralstyret Sakspapir

Transkript

1 Sentralstyret Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /18 Gjelder Revidering av boligpolitisk dokument Vedlegg til saken: 1. Revidert boligpolitisk dokument 2. Dagens boligpolitisk dokument 4 REVIDERING AV BOLIGPOLITISK DOKUMENT FORMÅL Revidering av boligpolitisk dokument med formål om å oppdatere NSO sin politikk på boligpolitikk som ikke er relatert til studentboliger SAKSPRESENTASJON Sentralstyret for 2016/2017 vedtok at boligpolitisk dokument skulle revideres. Forrige gang boligpolitisk dokument ble revidert var i 2011 og mye har skjedd siden den gang. Velferdspolitisk plattform (VPP) har blitt revidert to ganger og boligpolitikken har endret seg i løpet av de sju siste årene VURDERING Det er i dag kun 14,5 prosent av alle studentene i Norge som har tilgang på studentbolig. De resterende eier eller leier på det private markedet. Det er arbeidsutvalget (AU) sin vurdering at boligpolitisk dokument er viktig for å ivareta de resterende studentene sine interesser OVERORDNET I dag består plattformen av rettigheter man skal ha som leietager, huseier, fremtidig huseier og spare og lånemuligheter. Arbeidsutvalget har innstilt på at vi ikke lenger skal ha politikk på deler av feltet, men mener fortsatt at det er viktig at sentralstyret tar debatter på disse elementene. Dokumentet nevner flere ganger likeverdighet mellom eie og det å leie bolig. På grunn av at vi ikke helt forstår hva som legges i et slikt premiss foreslår vi å fjerne slike formuleringer Vi har flyttet teksten om at at staten skal prisregulere leiemarkedet opp til statens ansvar i dette kapitelet, og samtidig lagt til en mer spesifikk form for «regulering» av boligmarkedet med leie på andre bolig. Dagens dokument nevner flere steder regulering av boligmarkedet, og dette er en presisering av et forslag som sto tidligere. Teksten er flyttet til dette kapitelet fordi det er viktig at disse tiltakene sees på i sammenheng for å ikke skape feile bivirkninger på markedet. Vi har også lagt inn at vi ønsker å skrote dokumentavgiften. Dette er en avgift som i går hardest ut over førstegangskjøpere, og blir et godt tiltak for å få flere inn på boligmarkedet som huseiere. SST /18 Revidering av boligpolitisk dokument 3 sider

2 Under kommunens ansvar har vi fjernet teksten om tomter til private utleie- og salgsboliger. Arbeidsutvalget syns ikke NSO skal ha politikk om at kommunen skal legge til rette for andre private aktører enn studentsamskipnaden. Vi presiserer det ansvaret kommunene har for å ha en aktiv boligpolitikk. Der hvor det er høyere utdanningsinstitusjoner må studenter være en del av boligpolitikken STUDENTER SOM LEIETAKERE I dag er kapitelet om studenter som leietakere et særdeles utfyllende kapitel. Vi har vedtatt politikk i velferdspolitisk plattform som sier en del av det samme som dette kapitelet. Arbeidsutvalget har allikevel innstilt på å beholde store deler av teksten fordi det inneholder noen utfyllende elementer til plattformen. Kapitlene 2.3 og 2.4 er imidlertid foreslått fjernet. Arbeidsutvalget har innstilt på å ytterlige presisere at det er ikke-kommersielle utleiere som skal prioriteres, og at man skal sikre at vi ikke får store private kommersielle aktører som presser prisene oppover. Vi har også foreslått å legge inn at kommunen har et ansvar for at det finnes et «tak over hodet»- tiltak for nye studenter som ikke har et sted å bo ved studiestart STUDENTER SOM HUSEIERE Kapitlet studenter som huseiere inneholder i dag av lite politikk. Teksten om ulike modeller for regulering er flyttet til det overordnede kapitelet. Det vi eventuelt «mister» er at vi ønsker en stabil og planmessig boligbygging for kjøp og salg, og da er spørsmålet om dette er noe norsk studentorganisasjon bør mene. Arbeidsutvalget har derfor foreslått på å fjerne kapitelet om studenter som huseiere SPARING, LÅN OG STØTTE Arbeidsutvalget har innstilt på å endre kapittelnavnet, da med det innstilte dokumentet er vi ikke positive til spareordninger. Det er lån og støtte som er viktig mens vi studerer. Boligsparing for unge Arbeidsutvalget har innstilt på å endre dagens politikk på boligsparing for unge (BSU) fra å være positiv til ordningen, til at man ønsker at den avvikles. Dette på bakgrunn av at man ser at ordningen belønner de som allerede har god råd, og de som får økonomisk støtte fra familiene sine. Studenter er svake økonomisk og vil ikke uten mye jobb eller støtte hjemmefra ha mulighet til å bruke ordningen. Vi ønsker at studenter skal bruke tid på studiene sine, da kan vi ikke ha en ordning som belønner dem som velger heller å bruke den på deltidsjobben. Husbanken Under kapitlene om Sparing, lån og støtte har vi i dag mye politikk om ordninger som er rettet mot den delen av befolkningen som er dårligst stilt; den delen av befolkningen som av ulike årsaker har såpass dårlig økonomi at de ikke kan komme seg inn på boligmarkedet uten ekstra hjelp. Dette er spesielt kapitelet under husbanken, «startlån». SST /18 Revidering av boligpolitisk dokument side 2

3 Arbeidsutvalget mener at studenter ikke for seg selv er en slik lavinntektsgruppe, og at det heller ikke er slikt at vi ikke får mulighet til å spare etter endt utdanning. Derfor bør vi heller ikke ha politikk om det. Om sentralstyret ønsker å opprettholde politikk om «startlån», eller andre ordninger for å få vanskeligstilte inn i boligmarkedet, ber vi om at det presiseres at dette ikke skal gå på bekostning av ordninger for vanskeligstilte. Etableringslån Arbeidsutvalget har beholdt kapitelet, men endret litt på innholdet. Etableringslån er i dag et forbrukslån som kan brukes til blant annet depositum. Vi foreslår at etableringslån ikke skal ha 2 prosentpoeng mer rente enn boliglånene til banken INNSTILLING Boligpolitisk dokument vedtas. SST /18 Revidering av boligpolitisk dokument side 3

4 SST /18 Revidering av boligpolitisk dokument vedlegg 1 1 VEDLEGG 1: REVIDERT BOLIGPOLITISK DOKUMENT 2 3 BOLIGPOLITISK DOKUMENT Dette dokumentet supplerer NSOs boligpolitikk i velferdspolitisk plattform OVERORDNET Studenter har rett på en trygg og rimelig bolig, i et godt bomiljø med en nøktern standard. For å sikre dette er det viktig å legge til rette for studentboliger, rimelige utleieboliger og å gi flere studenter en reell mulighet til å komme inn på eiemarkedet. Det må derfor prioriteres særskilte tiltak for studenter på boligmarkedet. Organiseringen av eie- og leieforhold må være rettferdig og funksjonell Statens ansvar Staten har ansvar for å sikre en helhetlig boligpolitikk, skape et økt offentlig engasjement i boligsektoren, og et mangfold av boliger tilpasset ulike behov. Det er statens overordnede ansvar å sikre god boligdekning og en godt fungerende boligsektor i alle deler av landet, samt å sikre en helhetlig tanke rundt boligbygging hvor en ser bolig i sammenheng med miljø og infrastruktur. Staten skal prisregulere leiemarkedet, og må utrede ulike modeller for regulering av private husleiepriser. Samtidig er det viktig at staten skattlegger andre boliger, og utreder modeller for regulering av boligmarkedet for å dempe prisveksten. Disse tiltakene kan ikke gjennomføres uavhengig av hverandre, for da risikerer vi en vesentlig økning i leieprisene eller et enda mer presset boligmarked. Staten skal, gjennom Husbanken, være en pådriver for å sikre god og tilstrekkelig boligbygging. For å kunne påta seg denne rollen må Husbanken styrkes økonomisk og organisatorisk. Dokumentavgiften bør skrotes. Dissens 1 Et mindretall bestående av Jone Trovåg foreslår å stryke: Dokumentavgiften bør skrotes Kommunenes ansvar Kommunene skal utarbeide lovpålagte boligplaner som inneholder en konkret behovsanalyse, samt en plan for hvordan ulike gruppers behov skal imøtekommes. I kommuner hvor det finnes høyere utdanningsinstitusjoner skal studenters boligsituasjon være en del av en aktiv boligpolitikk. Kommunene har et særlig ansvar for å stille tomter til rådighet i samsvar med boligplanene. Dette skal inkludere tomter til studentsamskipnadenes studentboliger, men også tomter til statlige, kommunale utleie- og salgsboliger. Det er derfor viktig at kommunene sikres gunstige lån til strategiske tomtekjøp. 3 sider

5 STUDENTER SOM LEIETAKERE Med et presset leiemarked er det viktig at det legges til rette for at andelen utleieboliger økes betraktelig. Det er viktig å sikre at vi ikke får store private kommersielle aktører som presser prisene oppover. Ikke-kommersielle utleieboliger skal prioriteres. Det er viktig at det bygges små boligenheter i områder med stort boligpress, fordi studentsamskipnadenes boliger alene ikke er nok til å dekke behovet for denne målgruppen. En andel av disse små boligenhetene skal reguleres for utleie. Det bør finnes gode alternative løsninger for å huse studenter lik Ungbo, hvor ungdom får tilbud om rimelig bolig på bakgrunn av en svakere finansieringsevne. Øvre aldersgrense for Ungbo må økes til 25 år. Privat utleie spiller også en stor rolle for å sikre boliger til studenter. Det må legges til rette for privat utleie gjennom et godt lovverk, som primært skal beskytte leietager, og enkle løsninger for formidling av egne utleieboliger. Det må utarbeides insentiver som gjør det mer attraktivt for private utleiere å leie ut rimelige boliger til studenter. Dissens 2 Et mindretall bestående av Jone Trovåg foreslår å stryke: Det må utarbeides insentiver som gjør det mer attraktivt for private utleiere å leie ut rimelige boliger til studenter Statens ansvar Boligtilskuddet til kjøp eller bygging av kommunale utleieboliger må økes til 50 prosent for å gi kommunene et sterkt insentiv til å etablere flere rimelige utleieboliger Kommunenes ansvar Kommunene må øke antallet utleieboliger. Alle kommuner må ha et tilstrekkelig antall ikkekommersielle utleieboliger, som også studenter skal kunne leie. Disse boligene skal være lavere i pris enn tilsvarende boliger på det private leiemarkedet. Det er derfor viktig å stanse innføringen av gjengs leie på kommunale boliger. På denne måten skal slike boliger ha en prisdempende effekt på markedet for øvrig. Det bør videre innføres en norsk modell for hjemkjøp, hvor leid bolig kan nedbetales gjennom husleie og på sikt bli eid bolig. Der kommunene disponerer en boligmasse som kan brukes til utleie, skal dette prioriteres fremfor salg. Kommunen må være behjelpelig, sammen med utdanningsinstitusjonen og studentsamskipnaden, og sikre at de har «tak over hodet»-tiltak klar for studenter som står uten sted å bo ved studiestart. I kommuner med boligskatt eller skattelegging av sekundærboliger, må denne utgiften tas av utleier, og ikke av leietakerne LÅN OG STØTTE Gunstige ordninger for lån og støtte er viktig både for å gjøre det lettere å få tilgang til eiemarkedet, men også for studenter som leier bolig. Låneordningene bør ha fleksibilitet tidlig i tilbakebetalingsperioden. For at studenter skal ha en reell mulighet til å motta lån, er det avgjørende at studiestøtten blir inkludert som betalingsevne ved beregning av lånebeløp. Vedlegg 1 til sak SST /18: Revidert boligpolitisk dokument side 2

6 BSU Boligsparing for unge (BSU) må avvikles. Dette er en ordning som ikke har fungert etter sin hensikt. Ordningen har skapt større sosiale ulikheter, og studenter uten jobb eller støtte hjemmefra er blant dem som straffes av denne usosiale ordningen Førstehjemslån For å øke muligheten til å kjøpe egen bolig, må det finnes førstehjemslån med opptil 90 prosent finansiering til kjøp av nøkterne boliger uten å kreve kausjonist eller tilleggssikkerhet. Førstehjemslån skal ha lavere rente enn vanlig boliglån Husbanken Husbanken er et viktig statlig virkemiddel i boligpolitikken. Husbanken skal ha gunstige låneordninger for å gjøre det mulig for flere å eie egen bolig Grunnlån Det er viktig å øke satsningen på Grunnlån for å støtte byggingen av flere universelt utformede og miljøvennlige boliger Endringer i boligen Personer med nedsatt funksjonsevne må i dag selv dekke størstedelen av kostnadene for å tilpasse boligen sin. Dette må endres. Regningen for ombygging av hus som er nødvendig på grunn av en funksjonsnedsettelse bør bekostes av samfunnet, ikke via den enkeltes lommebok. Det er derfor viktig å skille mellom tilpassinger som øker boligen sin salgsverdi, og tilpassinger som ikke gjør det. Førstnevnte bør dekkes gjennom lån, mens sistnevnte bør dekkes gjennom tilskudd. Leietakere må også kunne søke om tilskudd til tilpassing av bolig, fordi det er langt flere studenter som leier enn som eier sin egen bolig, men kanskje likevel har behov for tilpasning Rentenivået i Husbanken Renteinstruksen til Husbanken skal være lavere og mer stabil enn markedsrenten. På denne måten får flere råd til å ta opp lån i Husbanken, og vi når målet om at flere skal eie sin egen bolig Bostøtte Ordningen med bostøtte må utbedres slik at personer som bor i samme husstand, og/eller er ektefelle med en student som mottar studiestøtte, likevel kan være berettiget bostøtte. Disse personene må ha rett på individuell behovsprøving Etableringslån Alle banker bør tilby etableringslån. Lånet skal ikke ha 2 prosentpoeng mer rente enn boliglånene til banken. Lånet skal kunne gå til etableringskostnader som depositum og flytting, uavhengig om det gjelder personer som leier eller eier boligen. Vedlegg 1 til sak SST /18: Revidert boligpolitisk dokument side 3

7 SST /18 Revidering av boligpolitisk dokument vedlegg 2 1 VEDLEGG 2: DAGENS BOLIGPOLTISK DOKUMENT 2 3 BOLIGPOLITISK DOKUMENT Dette dokumentet supplerer NSOs boligpolitikk som skisseres i velferdspolitisk plattform OVERORDNET Studenter har rett på en trygg og rimelig bolig, i et godt bomiljø med en nøktern standard. For å sikre dette er det viktig å legge til rette for studentboliger, rimelige utleieboliger og å gi flere studenter en reell mulighet til å komme inn på eiemarkedet. Det må derfor prioriteres særskilte tiltak for studenter på boligmarkedet. Organiseringen av eie- og leieforhold må være rettferdig og funksjonell. Det skal være likeverdighet mellom å eie og det å leie bolig, og politikken og virkemidlene må gjenspeile dette Statens ansvar Staten har ansvar for å sikre en helhetlig boligpolitikk, skape et økt offentlig engasjement i boligsektoren og et mangfold av boliger tilpasset ulike behov. Det er statens overordnede ansvar å sikre god boligdekning og en godt fungerende boligsektor i alle deler av landet, samt å sikre en helhetlig tanke rundt boligbygging hvor en ser bolig i sammenheng med miljø og infrastruktur. Staten skal, gjennom Husbanken, være en pådriver for å sikre god og tilstrekkelig boligbygging. For å kunne påta seg denne rollen må Husbanken styrkes økonomisk og organisatorisk Kommunenes ansvar Kommunene skal utarbeide lovpålagte boligplaner som inneholder en konkret behovsanalyse, samt en plan for hvordan ulike gruppers behov skal imøtekommes. I kommuner hvor det finnes høyere utdanningsinstitusjoner skal studenters boligsituasjon være en del av denne planen. Kommunene har et særlig ansvar for å stille tomter til rådighet i tråd med boligplanene. Dette skal inkludere tomter til studentsamskipnadenes studentboliger, men også tomter til statlige, kommunale og private utleie- og salgsboliger. Det er derfor viktig at kommunene sikres gunstige lån til strategiske tomtekjøp STUDENTER SOM LEIETAKERE Med et presset leiemarked er det viktig at det legges til rette for at andelen utleieboliger som leies ut av profesjonelle utleiere økes betraktelig. Med profesjonelle utleiere menes både kommersielle og ideelle selskaper/aktører samt kommune og stat. Herunder skal ikke-kommersielle utleieboliger prioriteres. Det er viktig at det bygges små boligenheter i områder med stort boligpress, da studentsamskipnadenes studentboliger alene ikke er nok til å dekke behovet for denne målgruppen. Det bør finnes gode alternative løsninger for å huse studenter lik Ungbo, hvor ungdom får tilbud om rimelig bolig på bakgrunn av dårlig finansieringsevne. Privat utleie spiller også en stor rolle for å sikre bolig til studenter. Det må legges til rette for privat utleie gjennom et godt lovverk, og enkle løsninger for formidling av egne utleieboliger. 5 sider

8 Statens ansvar Staten må stimulere til at det bygges flere utleieboliger samt bidra til regulering av markedet. Økt tilbud av utleieboliger vil gi lavere og mer stabile bokostnader. Den økonomiske skjevheten mellom de som eier og de som leier bolig må stanses. Boligtilskuddet til kjøp eller bygging av kommunale utleieboliger må økes til 50 % for å gi kommunene et sterkt insentiv til å etablere flere rimelige utleieboliger. Staten må utrede ulike modeller for regulering av private husleiepriser Kommunenes ansvar Kommunene må øke antallet utleieboliger. Alle kommuner må ha et tilstrekkelig antall ikkekommersielle utleieboliger til blant annet studenter. Disse boligene skal være lavere i pris enn tilsvarende boliger på det private leiemarkedet, det er derfor viktig å stanse innføringen av gjengs leie på kommunale boliger. På denne måten skal slike boliger ha en prisdempende effekt på markedet for øvrig. Det bør videre innføres en norsk modell for hjemkjøp, hvor leid bolig kan nedbetales gjennom husleie og på sikt bli eid bolig. Der kommunene disponerer en boligmasse som kan brukes til utleie, skal dette prioriteres fremfor salg Standard Samtlige utleieboliger skal holde god kvalitet og standard, samt følges av husleieloven. Det er også viktig at leieforholdene er ordnede. Studentsamskipnadene kan her gå foran og sette standarden også for statlige og private utleieboliger til studenter. Brannsikkerhet er huseiers ansvar, og boligen ikke skal kunne leies ut dersom brannsikkerheten ikke er tilstrekkelig. Det er viktig at kommunene fører en strengere og regelmessig kontroll for å avdekke mislighold. Mugg og råte i boliger medfører både økonomiske og helsemessige problemer for leietaker, og det er derfor nødvendig å få et sterkere vern for slike utfordringer Rettigheter som leietaker Det er et overordnet prinsipp at studenter skal ha et godt vern og brede rettigheter som leietakere. Studenter må sikres tilgjengelig informasjon om sine rettigheter som leietakere, og ordninger som husleietvistutvalget bør finnes i nærheten av alle studiesteder Leiekontrakt Leiekontrakter skal alltid følge en lik mal og standard. Slik vil det være enklere for studenter å navigere seg og sikre egne rettigheter. Alle leiekontrakter burde være tidsubestemt med 1-3 måneders oppsigelsestid for begge parter. Ved kontrakter som er tidsbegrensede skal leietakeren ha rett til å få forlenget leieavtalen ved opphør dersom utleier fortsatt skal leie ut boligen og det for øvrig ikke er andre saklige grunner for å nekte forlengelse. Ved slike leiekontrakter skal også alltid leietaker ha rett til oppsigelse av leiekontrakten. I bofellesskap skal den enkelte leietaker kunne kreve å ha egen kontrakt med utleier. Dette for å hindre at de andre leietakerne står økonomisk ansvarlig om en leietaker flytter ut eller påfører leiligheten større skade. Det er utleiers ansvar å skaffe nye leietakere, men dette kan delegeres til de andre leietakerne om disse ønsker det. Vedlegg 2 til sak SST /18: Dagens boligpoltisk dokument side 2

9 Prisvern Det skal opprettes en leieprisindeks som gjør det lettere for leietaker og utleier å finne gjengs leie, og det må innføres midlertidige ordninger med prisvernkontroll der hvor markedsleiene er urimelig høye. Det må også innføres en maksimalgrense for hvor mye leien kan økes ved fornyelse/forlengelse av leieavtale Depositum Studenter er i en økonomisk sårbar situasjon, og store enkeltutgifter er derfor vanskelig å betjene. Depositum skal derfor aldri være mer enn 3 måneders leie, men burde settes til samme lengde som oppsigelsestiden. Bankene skal tilby attraktive depositumslån spesielt til studenter med lavere rente og lengre nedbetalingstid. Depositum skal stå på en egen depositumskonto som huseier skal betale for å opprette. Leietakeren skal motta rentene for depositumsbeløpet Borelaterte utgifter Det er viktig å forhindre store og uforutsette utgifter for leietakeren. Borelaterte utgifter som kommunale avgifter og vann- og avløpsavgifter skal derfor være inkludert i leieprisen. Strøm-, nettleie- og internettleverandører skal åpne for månedlig betaling. Strømselskaper skal gi muligheter for fastpris som sikrer forutsigbarhet. Studenter som bor i studentboliger skal sikres rimelige utgifter til strøm og internett STUDENTER SOM HUSEIERE Det er viktig å legge til rette for at flere får muligheten til å kjøpe i et stadig vanskeligere boligmarked. Det er derfor viktig å videreføre skattefordelene huseiere får, men også å finne gode løsninger for hvordan inngangen på eiemarkedet kan bli enklere Statens og kommunenes ansvar Staten bør utrede ulike modeller for regulering av boligmarkedet for å dempe prisveksten. Stat og kommune har ansvar for å tilrettelegge for en stabil og planmessig boligbygging for kjøp og salg, slik at det bygges nok boliger. Spesielt må det tilrettelegges for bygging av billige boliger for førstegangskjøpere Risiko og informasjon Med studenters økonomi er det viktig å minske risikoen ved kjøp av bolig, samt risikoen for store uforutsette utgifter som huseier. Det er viktig at studenter sikres god og tilgjengelig informasjon om risiko ved boligkjøp SPARING, LÅN OG STØTTE Gunstige ordninger for sparing, lån og støtte er viktig både for å lette inngangen på eiemarkedet, men også for studenter som leier bolig. Ordninger som finnes per i dag må derfor videreføres og styrkes. Disse må ta høyde for at eksempelvis studenter skal gis mulighet til å etablere seg i forkant av endt utdannelse. Låneordningene bør ha fleksibilitet tidlig i tilbakebetalingsperioden. 114 Vedlegg 2 til sak SST /18: Dagens boligpoltisk dokument side 3

10 For at studenter skal ha en reell mulighet til å motta lån, er det avgjørende at studiestøtten blir inkludert som betalingsevne ved beregning av lånesum BSU Boligsparing for unge (BSU) er en spareordning som skal bidra til at flere studenter får muligheten til å kjøpe egen bolig. Denne ordningen kan forbedres ytterligere ved å øke skattefordelene samt heve beløpsrammen Førstehjemslån For å øke muligheten til å kjøpe egen bolig, må det finnes førstehjemslån med opptil 90 % finansiering til kjøp av nøkterne boliger uten å kreve kausjonist eller tilleggssikkerhet. Førstehjemslån skal ha en gunstigere rente enn vanlig boliglån Husbanken Husbanken er et viktig statlig virkemiddel i boligpolitikken. De skal ha gunstige låneordninger for å gjøre det mulig for flere å eie egen bolig. Husbanken burde gjenopprette lånetilbudene til andre enn de mest vanskeligstilte, med bedre vilkår enn i det private bankmarkedet Startlån Ordningen Startlån, som gis til lavinntektsgrupper, må videreutvikles slik at flere kan motta denne støtten. Et ledd i dette er å forlenge nedbetalingstiden til 30 år. Alle kommuner skal ha tilbud om Startlån. Det er viktig å tette igjen tomrommet som kan oppstå mellom de som får Startlån og de som får bostøtte. For å kunne tette dette rommet må det innføres en nasjonal standard som sier at minstekravet til inntekt for å få Startlån ikke kan være høyere enn maksimalinntekten for å få bostøtte. I retningslinjene for Startlån må det presiseres at søkere over 18 år som er ferdige på videregående skole ikke kan få avslag på bakgrunn av at de har akseptabelt botilbud i foreldrenes/foresattes hjem Grunnlån Det er viktig å øke satsningen på Grunnlån for å støtte byggingen av flere universelt utformede og miljøvennlige boliger Endringer i boligen Personer med nedsatt funksjonsevne må i dag selv dekke størstedelen av kostnadene til å tilpasse boligen sin. Dette må endres. Regningen for ombygging av hus som er nødvendig på grunn av en funksjonsnedsettelse burde bekostes av samfunnet, ikke via den enkeltes lommebok. Det er derfor viktig at en skiller mellom tilpassinger som øker boligen sin salgsverdi og tilpassinger som ikke gjør det. Førstnevnte bør dekkes gjennom lån mens sistnevnte bør dekkes gjennom tilskudd. Leietakere må også kunne søke om tilskudd til tilpassing av bolig, da det er langt flere studenter som leier enn som eier sin egen bolig, men kanskje likevel har behov for tilpasning Rentenivået i Husbanken Renteinstruksen til Husbanken skal være lavere og mer stabil enn markedsrenten. På denne måten vil flere ha råd til å ta opp lån i Husbanken, og en vil nå målet om at flere skal eie sin egen bolig. Vedlegg 2 til sak SST /18: Dagens boligpoltisk dokument side 4

11 Bostøtte Ordningen med bostøtte må utbedres slik at personer som bor i samme husstand og/eller er ektefelle med en student som mottar studiestøtte likevel kan være berettiget bostøtte. Disse personene må ha rett på individuell behovsprøving Etableringslån Alle banker burde tilby etableringslån. Dette skal være et lavskala-lån for å sikre at eksempelvis studenter får innpass på boligmarkedet. Lånet skal kunne gå til etableringskostnader som depositum og flytting, uavhengig om det gjelder personer som leier eller eier boligen. Vedlegg 2 til sak SST /18: Dagens boligpoltisk dokument side 5