Lindum Oredalen AS. Oredalen. Planbeskrivelse og KU PlanID: oktober 2017 Revidert Prosjektnummer: 13000

Transkript

1 1 Lindum Oredalen AS Oredalen Planbeskrivelse og KU PlanID: oktober 2017 Revidert Prosjektnummer: 13000

2 2 INNHOLD SAMMENDRAG 1 INNLEDNING 1.1 Tiltakshaver 1.2 Dagens virksomhet 1.3 Bakgrunn for planarbeidet 1.4 Beliggenhet 1.5 Tillatelse til deponering 1.6 Eiendomsforhold 2 PLANPROSESS 2.1 Oppstartsmøte 2.2 Konsekvensutredning 2.3 Planprogram 2.4 Forhåndsvarsel 2.5 Utvidet varsel 2.6 Offentlig høring 3 GJELDENDE PLANER 3.1 Kommuneplanens arealdel ( ) 3.2 Gjeldende reguleringsplaner 3.3 Rikspolitiske retningslinjer 4 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 4.1 Hovedgrep 4.2 Valg av deponitype og videre utvikling av anlegget 5 PLANENS KONSEKVENSER 5.1 Trafikk 5.2 Vann og avløp 5.3 Barn og unges interesser 5.4 Universell utforming 5.5 Friluftsliv 5.6 Biologisk mangfold 5.7 Landbruk 5.8 Kulturminner 5.9 Landskap og estetikk 5.10 Hydrologi og overvann 5.11 Samfunnsviktige funksjoner 5.12 Stedsutvikling 5.13 Risiko og sårbarhet Sjekkliste for sårbarhet Geoteknikk og stabilitet Forurensning Støy Lukt Støv 5.14 Etterbruk

3 3 6 OPPSUMMERING OG ANBEFALING 6.1 Konsekvenser og avbøtende tiltak 6.2 Krav til nærmere undersøkelser 6.3 Alternativer 6.4 Metoder 6.5 Forslagsstillers anbefaling 7 VEDLEGG 7.1 Plankart 7.2 Illustrasjonsplan 7.3 3D - illustrasjoner 8 OVERSIKT OVER TEMAUTREDNINGER OG VEDLEGG 9 KOPI AV UTTALELSER TIL OFFENTLIG ETTERSYN

4 4 SAMMENDRAG Lindum Oredalen AS eies av Lindum AS og kommunene Hurum og Røyken. Selskapet har sin virksomhet i Oredalen i Hurum. Driften består av deponi samt andre avfallsrelaterte aktiviteter som behandling av jord, kompostering av slam, knusing/sortering av betong osv. Avfallsdeponiet har vært drevet siden ca Nåværende tillatelse til deponering og annen avfallsrelatert virksomhet ved eksisterende anlegg ble gitt av Fylkesmannen den , og tillatelse til utvidelse av deponiområdet ble gitt den Slik det fremgår av tillatelsen skal endelig utforming av området fastsettes i reguleringsplan. I tillegg til eksisterende deponi og nevnte utvidelse, foreslås det nå en større utvidelse av deponiet nord for eksisterende anlegg. I tillegg til deponi er det regulert for industri og avfallsrelatert næringsvirksomhet på deler av området. Området er uregulert. På kommuneplanen ( ) er området (BN10) avsatt til næringsbebyggelse (nåværende/fremtidig). Jfr. forskrift om konsekvensutredning omfatter vedlegg II avfallsanlegg. Med henvisning til at det aktuelle tiltaket kan fanges opp av punkt F i kriteriene i 4 (omdisponering av LNF områder), er det utarbeidet planprogram og konsekvensutredning (ny forskrift trådte i kraft den , men har ingen praktisk betydning for planarbeidet). Forslag til planprogram var ute på høring jfr. Pbl ledd i perioden til Planprogrammet ble vedtatt Forslag til reguleringsplan med tilhørende konsekvensutredning er utarbeidet på grunnlag av fastsatt planprogram. Den ble det det sendt ut varsel om utvidelse av planområdet i forbindelse med mulig omlegging av bekk. Omlegging av bekken er begrunnet i retningslinjer fra NVE der bekkelukkinger frarådes samt bestemmelsene i kommuneplanen. Planforslaget viser nå ny trase for bekken fra nordenden av nytt deponi og ned til Sagenedammen. Spir Arkitekter AS, 9. april 2018

5 5 1 INNLEDNING 1.1 Tiltakshaver Tiltakshaver er Lindum Oredalen AS. Selskapet eies av Lindum AS og kommunene Hurum og Røyken. Planforslaget er utarbeidet av Spir arkitekter AS. Lindum Oredalen AS, Lerpeveien 155, 3036 Drammen Kontakt: Bjørn Øivind Østlie, tlf , e post: bjorn.oivind.ostlie@lindum.no Spir arkitekter AS, Pb. 18, 3119 Tønsberg Kontakt: Kristian Ottesen, tlf , e post: kristian@spir.no Lindum Oredalen AS er eid av Lindum AS (51 %), Røyken kommune (32 %) og Hurum kommune (17 %). I 2016 ble det vedtatt en eierstrategi for selskapet. Eierstrategien har vært behandlet og godkjent i kommunestyrene hos de kommunale eierne, samt i styret i Lindum AS. Lindum AS er eid 100 % av Drammen kommune. Eierstrategien er basert på at selskapet skal drives kommersielt, samt en erkjennelse av at avfallsbransjen står overfor en industrialisering og en profesjonalisering, og at markedet og konkurransesituasjonen er i kontinuerlig endring. Dette innebærer at i drift og utvikling av selskapet så skal det sikes både en langsiktig verdiutvikling og tilstrekkelig egenkapital, samt at driften skal gi eierne et årlig utbytte. Driftsstedet for Lindum Oredalen AS er Oredalen i Hurum kommune. Det jobbes sammen med andre aktører i utviklingen av en biobasert industri på Tofte, men basisen for Lindum Oredalen sin virksomhet vil fortsatt være anlegget i Oredalen Dette betyr at både driftsstedet, driftsmetodene og anleggene i Oredalen må utvikles i takt med ambisjonene i eierstrategien. Når det nå er utarbeidet et forslag til reguleringsplan for anlegget i Oredalen, er det lagt vekt på nettopp å legge grunnlaget for å kunne realisere ambisjonene i eierstrategien. Dette handler i stor grad om å tilrettelegge for følgende overordnede punkter: Miljømessig høy standard, bl.a. sikre tilstrekkelige arealer til sigevannshåndtering. Legge til rette for industrialisering/anlegg for innendørs behandling av avfall. Sikre tilstrekkelig deponikapasitet for lang tid framover. Dette innebærer å ta i bruk nye arealer, samt å utnytte beslaglagte arealer ved å bygge deponi i høyden, samtidig som krav både til terrengutforming og etterbruk ivaretas. Utvikling av nye behandlingsmetoder og nye gjenvinningsløsninger for f.eks. rivningsavfall, betong og forurensede masser. Dette reguleringsforslaget legger til rette for den ønskede utviklingen av virksomheten i Oredalen i tråd med eiernes vedtatte strategi for Lindum Oredalen AS.

6 1.2 Dagens virksomhet Virksomhet til Lindum Oredalen AS består av deponi samt andre avfallsrelaterte aktiviteter som behandling og deponering av jord, kompostering av slam, knusing/sortering av betong osv. Selskapet benytter seg av de prinsipper og den kompetanse som er utviklet i Lindum - konsernet gjennom mange års erfaring med behandling av ulike avfallsfraksjoner og forurensede masser. Lindum-konsernet disponerer kapasitet ved flere deponier i Oslofjord-området. Forurensede gravemasser og forurenset betong utgjør majoriteten av det som går inn til deponiene. I 2016 mottok Lindum til sammen over 1 mill tonn forurensede masser og betong til deponering ved disse anleggene. Anlegget og virksomheten i Oredalen er viktig for Lindum, både operasjonelt og økonomisk. I tillegg har anlegget en viktig samfunnsnyttig funksjon som mottaker av forurensede masser som ikke lovlig kan disponeres fritt som fyllmasse. Arbeidet med optimal utnyttelse av deponivolum samt forbedringer av eksisterende infrastruktur har vært hovedfokus de siste årene. Det er spesielt fokusert på mottak og behandling av forurenset betong og forurensede masser, bl.a. gjennom utvikling av nye løsninger for stabilisering av forurensninger i masser som stammer fra opprydning på skytebaner. I tillegg er det under utvikling en ny og lukket metode for kompostering av avløpsslam, som gir redusert risiko for luktulemper knyttet til slambehandlingen. I tillegg til miljømessige investeringer har selskapet bygd opp sin egen maskinpark for å kunne utføre arbeidet på en effektiv måte. Etter 2009 er det kun deponert uorganisk avfall jfr. bestemmelsene i avfallsforskriften. Eldre deler av deponiet inneholder også deponert husholdningsavfall. Metangass fra de eldre deponiområdene blir samlet opp og faklet i henhold til krav fra myndighetene. Ortofoto av dagens situasjon med planens avgrensning: 6

7 7 1.3 Bakgrunn for planarbeidet Kapasiteten innenfor eksisterende deponiområde er i ferd med å bli fullt utnyttet, og det er behov for å utvide deponiområdet. Dette foreslås å gjøre dette i flere trinn. Et mindre område ble i 2013 omdisponert til deponi via en dispensasjon fra den da gjeldende kommuneplanen. Hurum kommune har i 2017 åpnet for en begrenset rullering av kommuneplanens arealdel, bl.a. knyttet til næringsarealer. Basert på dette er det sendt inn til Hurum kommune et innspill som medfører en justering det avsatte av området i kommuneplanen. Dette er ytterligere omtalt i avsnitt Beliggenhet Deponiet i Oredalen (Tofteveien 35) ligger i Hurum kommune ca. 3 km vest for Tofte: 1.5 Tillatelse til deponering Tillatelse til deponering og annen avfallsrelatert virksomhet ved eksisterende anlegg ble gitt i medhold av Forurensningsloven av Fylkesmannen den Tillatelsen er gitt på grunnlag av søknad datert Tillatelsen gjelder deponi for ordinært avfall på avfallsanlegget, og er basert på et gjenværende totalt fyllingsvolum på 1,2 mill m3 ved utgangen av 2008, og avslutning av deponiet innen år Lindum Oredalen AS søkte den om tillatelse til utvidelse av deponiområdet. Tillatelse gitt av Fylkesmannen den omfatter utvidelse av deponiområdet med 29 daa. og m 3. Det nye deponiområdet er omfattet av vilkårene i eksisterende tillatelse. Endelig utforming av området skal fastsettes i reguleringsplan. Totalt deponivolum i Oredalen var altså ca. 1,7 mill m 3 basert på deponert mengde ved utgangen av Basert på innrapporterte volumer til myndighetene gjenstår det pr. utgangen av 2016 ca m 3 deponivolum i Oredalen.

8 Dersom det skal kunne deponeres masser ut over dette volumet, må det søkes om en utvidelse til Fylkesmannen. Parallelt med dette reguleringsforslaget vil det sendes inn en søknad til Fylkesmannen i Buskerud, om utvidelse av deponivolumet i tråd med volumene i denne reguleringsplanen. Tillatelsen til drift ved anlegget omfatter også i tillegg til deponering av masser: Behandling av biologisk nedbrytbart avfall i biocelle ( tonn pr. år). Kompostering av forurenset masse (5.000 tonn pr. år), hageavfall (6.000 tonn pr. år) og avløpsslam / tonn pr. år). Sortering, omlasting, mellomlagring og behandling av næringsavfall ( t/år.). Behandling av forurenset jord som er varlig avfall (inntil 5000 tonn). 1.6 Eiendomsforhold I planområdet inngår følgende eiendommer: Gnr./Bnr./Fnr. Eier Fester/kontaktinstans (KA) 35/57/1 Statskog Glomma AS Hurum kommune 35/57 Statskog Glomma AS 35/3 Oddbjørn Hagen 1281/1 Buskerud Fylkeskommune Statens vegvesen Region Sør (KA) Gbnr. (Fnr) 35/57/1 omfatter deler av eksisterende deponi og næringsområder. 35/1 omfatter omkringliggende skogsområder. 35/3 er areal langs Fv /1 er Fv PLANPROSESS 2.1 Oppstartsmøte Oppstartsmøte for detaljregulering ble gjennomført Konsekvensutredning Jfr. Pbl. 4 2 skal det for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn i planbeskrivelsen gis en særskilt vurdering og beskrivelse (konsekvensutredning), av planens virkning for miljø og samfunn. I Pbl ledd vises det til forskrift. Jfr. forskriftens ( ) 1 inneholder denne plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger for planer og presiserer og utfyller disse. Jfr. 2 f) skal reguleringsplaner som inneholder tiltak nevnt i vedlegg 1 behandles etter forskriften. Vedlegg I nr. 3 omfatter: Anlegg for sluttbehandling av farlig avfall ved forbrenning, kjemisk behandling eller deponering. Deponiet skal ta imot forurenset grunn, jord, betong osv. Konsentrasjonen av forurensningsstoffer er så lav at avfallet blir kategorisert som ordinært avfall. De aktuelle EAL - kodene (jfr. avfallsforskriften) som stort sett brukes er: andre blandinger av betong, murstein enn dem nevnt i annen jord og stein enn dem nevnt i Tiltaket er ikke å anse som et vedlegg I tiltak. Jfr. 3c skal detaljreguleringer for tiltak i vedlegg II vurderes etter vedlegg III. Vedlegg II nr. 11 punkt k omfatter større deponier. Vedlegg III punkt h omfatter «større omdisponering av landbruks-, natur- og friluftsområder». Med henvisning til at det aktuelle området ble omfattet av vedlegg III ble det stilt krav til KU. Ny forskrift ( ) trådte i kraft etter at planprogrammet ble vedtatt. Ny forskrift trådte i kraft den , men har ingen praktisk betydning for planarbeidet. 8

9 2.3 Planprogram Forslag til planprogram ( ) var ute på høring i perioden til Revidert planprogram ( ) ble behandlet av Planutvalget den , og vedtatt av Kommunestyret den Forhåndsvarsel Oppstart av planarbeidet og høring av planprogram ble varslet med frist for uttalelser Det kom uttalelser fra: Statens vegvesen Buskerud Fylkeskommune Lier kommune landbrukskontoret Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Fylkesmannen i Buskerud Hurum Holding AS Anthon B Nilsen Eiendom AS Oppsummering av uttalelser med kommentarer: Statens vegvesen ( ) Viser til tidligere uttalelse (oktober 2012). Krysset ved Fv. 281 er tilfredsstillende utformet. Eventuelle endringer av veg- og trafikkforhold på riks- eller fylkesveger må ivaretas i planen. Trafikksikkerhet for barn og unge må bli avklart og tatt hensyn til. Kommentar: Vurdering av tiltakets konsekvenser for vegsystem og trafikksikkerhet inkludert forholdet for barn- og unge er vurdert i kapittel 5.1 Trafikk. Buskerud Fylkeskommune ( ) Jfr. uttalelsen fra Fylkeskommunen stilles det krav om en kulturminneregistrering. Kommentar: Krav til kulturminneregistrering ble inntatt i planprogrammet og registreringer er gjennomført (rapport ). Det ble ikke registrert automatisk fredete kulturminner. Krav til varsling av myndighetene jfr. kulturminnelovens 8 er inntatt i bestemmelsene. Lier kommune landbrukskontoret ( ) Landbrukskontoret uttaler at planområdet berører noe dyrkbar mark i sørøst og at det er en del vilt i planområdet. Det stilles krav til landbruksfaglig vurdering. Kommentar: Det er utarbeidet en landbruksfaglig vurdering ( ). Se kap Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ( ) Uttalelse er vedlagt sjekkliste for vurdering av temaer innenfor forvaltningsområdet til NVE. Dersom planarbeidet berører noen av disse temaene skal NVE ha planen på høring. Kommentar: Sjekkliste for reguleringsplaner vurdering av tema innenfor NVEs forvaltningsområdet omhandler de fire hovedtemaene temaene: vassdrag, flom, skred og konsesjoner for vassdrags eller energianlegg. Temaene vassdrag og skred er relevant og er nærmere omtalt i konsekvensutredningen. 9

10 Fylkesmannen i Buskerud ( ) Fylkesmannen mener at planprogrammet har med seg de temaene som er aktuelle å avklare, men understreker i uttalelsen betydningen av temaene støy, avfall og forurensning, klima- og energi og naturmangfold, landskap og friluftsliv. Kommentar: Se de enkelte temaene under konsekvensutredningen. Hurum Holding AS ( ) Hurum Holding AS har sendt et innspill angående omstilling og omdømmebygging i Hurum kommune. Hurum Holding AS oppfordrer til at anlegget i Oredalen skal være et referanseprosjekt på miljøvennlig avfallshåndtering, resirkulering og opprydding av miljøfarlige stoffer. Hurum kommune oppfordres til å stille krav til virksomheten for å sikre oppfyllelse av disse ambisjonene. Det formidles i innspillet en bekymring til at dersom disse kravene ikke stilles, så vil anlegget i Oredalen kunne medføre et negativt bidrag til den omdømmebyggingen som det arbeides med i Hurum. Kommentar: Lindum Oredalen er enig i at omdømme er en viktig faktor for å oppnå den ønskede utvikling for Hurum kommune og for Tofte spesielt. Eierne av Lindum Oredalen AS vedtok i 2016 en strategi for sitt eierskap i selskapet. Innholdet i denne eierstrategien er overordnet beskrevet i et eget kapittel i planbeskrivelsen. De ambisjonene som formidles i uttalelsen om at anlegget og virksomheten i Oredalen skal være et referanseanlegg innen moderne avfallshåndtering, sammenfaller godt med de ambisjonene som er lagt til grunn for eierstrategien for Lindum Oredalen. Planforslaget skal legge grunnlaget for den kortsiktige og langsiktige utviklingen av anlegget, som et innovativt og moderne anlegg for avfallshåndtering. Tilrettelegging for ombruk, gjenvinning og prosessering av ulike avfallsfraksjoner er en del av dette. Deponiene er en stadig viktigere samfunnsressurs der det skal tas vare på de stoffene som man ikke ønsker at skal gjenvinnes eller sendes ut i kretsløp. Samfunnet trenger gode deponier der miljøgifter tas hånd om og fjernes fra kretsløpet på en trygg måte. Virksomheten i Oredalen er allerede ledende innenfor dette området, og skal ytterligere utvikles. Samtidig tilrettelegger planforslaget for at det kan etableres andre typer avfallsbasert virksomhet, også av industriell karakter. Dette kan bli en viktig bidragsyter til en ny type miljøindustri sammen med andre initiativ det jobbes med i Hurum og Tofte. Lindum Oredalen mener at den utviklingen det legges opp til vil bli en slik positiv bidragsyter til Hurum og Toftes omdømme. De områdene som Hurum Holding presiseres at det må stilles krav til, er godt dekket gjennom tillatelsen fra Fylkesmannen samt det framlagte reguleringsplanforslaget med konsekvensutredning. Anthon B Nilsen Eiendom AS ( ) Anthon B Nilsen Eiendom AS planlegger en utbygging av boliger på området der tidligere Hurum papirfabrikk holdt til. Athon B Nilsen er grunneier gjennom et av sine datterselskap Hurum Holding AS. Anthon B Nilsen Eiendom AS uttrykker i sin uttalelse bekymring vedrørende spredning av forurensning fra anlegget i Oredalen, knyttet til det gamle deponiet som var anlagt før dagens krav til bunntetting av deponiene ble innført. 10

11 Dagens forskrift beskriver at det skal være en tett bunn i virksomheter som den som er i Oredalen. Siden den opprinnelige søppelfyllingen ikke er sanert og ny virksomhet etablert oppå den gamle fyllingen, er det ingen kontroll med avrenningsrisikoen. Dagens virksomhet og den utvidelsen som planlegges er ikke forenelig med kravene i forskriften om tett bunn. Kommentar: Fylkesmannen i Buskerud er miljømyndighet for anlegget og virksomheten i Oredalen, og var også det i 2002 da ny deponiforskrift ble vedtatt. I forskriften ble det bl.a. stilt krav til at alle deponier som skulle være i drift etter 2009 måtte tilfredsstille nye krav til bl.a. bunntetting. Virksomheten i Oredalen har hele tiden vært basert på gjeldende tillatelse fra Fylkesmannen. Den nye forskriften innebar ikke at gamle avfallsdeponier skulle graves opp og redeponeres med oppgradert bunntetting. Det nye bunntettingskravet gjaldt ved anleggelse av nye deponier med en overgangsperiode fram til Det ble utarbeidet en omfattende miljørisikovurdering i Miljørisikovurderingen var en viktig del av grunnlaget for vedtaket om at driften i Oredalen skulle opprettholdes, samt ved utarbeidelsen av den nye tillatelsen som virksomheten måtte ha som følge av de nye kravene i deponiforskriften. Kravet til kontroll på spredning av forurensning fra gamle deponier ivaretas ved overvåkning og prøvetaking av overflatevann og grunnvann oppstrøms og nedstrøms deponiet. Det er Fylkesmannen som setter rammene for overvåkningsprogrammet gjennom tillatelsen. Det foregår rutinemessig overvåkning av både overflatevann og grunnvann mht. spredning av forurensning fra anlegget, i hht. etablert overvåkningsprogram som tilfredsstiller gjeldende retningslinjer. Resultatene fra overvåkningen rapporteres til miljømyndighetene årlig i hht. gjeldende retningslinjer. Det er god kontroll på spredning av forurensning fra anlegget. Overvåkningen viser at det ikke er vesentlig spredning av forurensning fra anlegget til grunnvann eller overflatevann. Nye deponietapper som er etablert etter 2002 er etablert med bunntettingskonstruksjoner i henhold til de nye retningslinjene. Dette gjelder også utvidelse med nye deponietapper som det tilrettelegges for i planforslaget. Lindum Oredalen vil basert på dette imøtegå påstanden om at dagens forskriftskrav ikke er forenlig med den virksomheten som drives i Oredalen i dag, og heller ikke for den planlagte utvidelsen. 11

12 2.5 Utvidet varsel Den ble det det sendt ut varsel om utvidelse av planområdet i forbindelse med mulig omlegging av bekk. Svarfrist ble satt til Omlegging av bekken er begrunnet i retningslinjer fra NVE, der bekkelukkinger frarådes. Hydrolog har vurdert en ny trase for bekkeomleggingen, se kapittel Varsel om utvidelse av planområdet ble sendt Statskog Glomma AS, Fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune, NVE region Sør og Hurum kommune. Det er mottatt uttalelse fra: Statskog Glomma AS Statkraft Tofte AS Fylkesmannen NVE Oppsummering av uttalelser med kommentarer: Statskog Glomma AS ( ) Stiller seg positive til omlegging av bekk, men dette må ikke påføre Statskog ansvar og kostnader. I dag har Statskog Glomma AS en leieavtale med Hurum kommune. Leieavtalen skal reforhandles når ny reguleringsplan for området foreligger. Alt fremtidig ansvar knyttet til hydrologiske og geotekniske forhold knyttet til omlegging av vassdraget påhviler Hurum kommune som fester av arealet. Hurum kommune er alene ansvarlig for varsling, samt erstatningsmessige forhold som skyldes konsekvenser for 3. person. Det er en vei som krysser der omlegging av vassdrag planlegges. Det forutsettes at ansvar for å bygge og bekoste godkjent krysningspunkt for denne veien påhviler Hurum kommune. Krysningspunkt er vist på kartvedlegg. Valgt løsning for krysningspunkt skal godkjennes i forkant av Statskog Glomma AS. Dette må nedfelles i avtale mellom partene. Avtale med Hurum kommune (kultur) om leie av grunn til trailløype innenfor planområdet løper frem til Kulturavdelingen må holdes orientert om pågående planprosess. Kommentar: Privatrettslige forhold avklares i leieavtalen, og nærmere bestemmelser om krysningspunkt m.v. forutsettes også ivaretatt der. Statkraft Tofte AS ( ) Omleggingen vil ifølge hydrologiske vurderinger fra Asplan Viak medføre en mervannføring som årsflom ved Sagenedammen på 1,56 m 3 /s. Sagenedammen er i henhold til damsikkerhetsforskriften satt i konsekvensklasse 2. Dette vil si at dammen skal dimensjoneres for årsflom og påregnelig maksimalflom som er Q 1000 x 1,5. Våre foreløpige flomberegninger viser at Q 1000 for Sagenedammen er 13,5 m 3 /s. Dersom vi tillegger Asplan Viak sin mervannføring på 1,56 m3/s vil ny årsflom bli vel 15 m 3 /s, altså en økning på mer enn 10%. Som dameier ønsker vi selvfølgelig minst mulig vann over dammen og vi hadde sett det positivt om dere hadde funnet en alternativ løsning. Når vi skal rehabilitere Sagenedammen vil økningen i flommen påføre oss merkostnader. Kommentar: Omlegging av bekken er begrunnet i retningslinjer fra NVE der bekkelukkinger frarådes, jfr. også bestemmelsene i kommuneplanen hvor bekkelukking ikke tillates. Pga. terrengforholdene er det ikke aktuelt å føre bekken utenom og på vestsiden av deponiet. Omlegging av bekken er nærmer redegjort for i notat utarbeidet av Asplan Viak ( ). 12

13 Fylkesmannen ( ) Ber om at det redegjøres for størrelsen på fyllinger og terrenginngrep som følge av omlegging av bekken, og ber også om en redegjørelse på hvordan flyttingen av bekken vil påvirke eksisterende utslipp av sigevann (overløp) og det framtidige (ved utvidelse). Fylkesmannen ber om at planarbeidet redegjør for hvordan de miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i 8-12 i naturmangfoldloven er vurdert og fulgt opp. Spesielt må det gjøres rede for hvilke konsekvenser omleggelsen vil ha for Sagenebekken som er et viktig gyteområde for sjøørret. Når det gjelder landskapsforhold vises det til Den europeiske landskapskonvensjonen ( ) og Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Kommunen må se til at nytt bekkeløp i tilstrekkelig grad ivaretar hensynet til estetikk og landskapsforhold. Ber kommunen vurdere om tiltaket skal konsekvensutredes. Kommentar: Detaljert beskrivelse av terrenginngrep i forbindelse med omlegging av bekken krever detaljprosjektering og kommer i en senere fase. Bekkeomleggingen har ingen konsekvens for sigevannsutslipp, verken eksisterende (overløp) eller fremtidig. I henhold til utredning av Biologisk mangfold (Norconsult AS) vurderes bekken å inneha svært liten verdi for fisk og ferskvannsorganismer. Av vurderingen fremgår det også at bekken har et lite nedbørfelt og som regel ikke har årssikker vannføring og går tørre i kalde perioder om vinteren. Fisk ble ikke observert i bekken, noe som understøtter denne konklusjonen. Det er forutsatt at vannkvaliteten ikke skal bli negativt påvirket av deponimassene og det negative omfanget begrenser seg til selve tiltaksområdet. Tiltak i det nye bekkeløpet må vurderes nærmere i forbindelse med senere detaljprosjektering. Slik det er kommentert over har bekken et lite nedbørsfelt. Omlegging av bekken er vurdert som del av planforslaget med tilhørende konsekvensutredning. NVE ( ) Positivt at kommunen har vært tydelig på en åpen løsning. Nedslagsfeltet til bekkestrekningen som skal legges om er lite (< 1 km2). Det er derfor ikke sannsynlig at bekken har årssikker vannføring. Vannressurslovens bestemmelser om alminnelig lavvannføring ( 10) kommer derfor ikke til anvendelse. I det videre arbeidet med planen må utformingen av bekkeløpet beskrives og tegnes inn i plankartet. Dersom det er behov for erosjonssikring må dette beskrives i plandokumentene. Det må videre vurderes hvilke verdier som blir berørt av overføring av vann til Sagdammen og lukking av vann fra den nedre delen av bekken. Når reguleringsplan omfatter de hensyn som vannressursloven skal ivareta, kan reguleringsplan erstatte konsesjon etter vannressursloven 8, jf. 18 og 20. NVE foretrekker at forholdet til vassdragsinteresser i slike saker avklares gjennom samordning av plan jf. vannressursloven 20. Dersom planen endres eller allmenne interesser kan bli berørt av tiltaket, kan dette utløse konsesjonsplikt jf. vannressursloven 8. Kommentar: Trase for bekken er tegnet inn på plankartet. Detaljert beskrivelse av nytt bekkeløp og behov for erosjonssikring kommer i forbindelse med senere detaljprosjektering. 13

14 Offentlig høring Planforslaget ble 1. gangsbehandlet av Planutvalget den (sak 54/17) og vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn. Fristen for uttalelse var Det kom uttalelser fra: Tilsynskontoret for små avløpsanlegg i Drammensregionen Statens vegvesen Landbrukskontoret i Drammen, Lier, Røyken og Hurum Steinerskolen i Hurum FAU Steinerskolen i Hurum Askeladden Steinerbarnehage Buskerud fylkeskommune Fylkesmannen i Buskerud Norges vassdrags- og energidirektorat Nedenfor er det gitt en oppsummering av uttalelser med kommentarer. Det er også gitt en samlet vurdering i slutten av kapittelet. Tilsynskontoret for små avløpsanlegg i Drammensregionen ( ) Presiserer at eksisterende avløpsløsningen i Oredalen med tett tank for avløpet fra personal- og sanitæranlegg, ikke vil bli tillatt videreført etter at eksisterende midlertidige utslippstillatelse utløper Lindum Oredalen må derfor søke om ny utslippstillatelse. Kommentar: Det vil bli søkt om ny utslippstillatelse i tråd med gjeldende retningslinjer. Statens vegvesen ( ) Viser til plandokumentene hvor det framgår: «Det er ikke antatt at årlig mottak vil øke. Økning av deponivolumet er derfor ikke forventet å gi økt trafikk, men en forlengelse av levetiden til deponiet. Eventuell ny næringsvirksomhet (industri- og avfallsrelatert næring) vil kunne gi økt trafikk fra området». Dette er ikke vurdert/dokumentert i planforslaget, og må eventuelt behandles senere. SVV har ikke innsigelse mot planforslaget. Kommentar: Det er utarbeidet en trafikkvurdering, som vedlegg til planforslaget og KU. Det er gjort en vurdering av tiltakets turgenerering samt konsekvenser for veisystemet i området med tanke på kapasitet og trafikksikkerhet. Det er også gjort en vurdering med ytterligere en fordobling av turgenerering enn det som antas å være et sannsynlig nivå. Reguleringen og økningen av deponivolumet vil i seg selv ikke medføre vesentlig økt trafikk, men gi rom for en forlenget levetid/driftstid for deponiet. SVV påpeker i sin uttalelse på at planforslaget også legger til rette for en utvikling i retning av industri/avfallsrelatert næringsvirksomhet. Det er ikke grunnlag for å angi spesifikt hvilken trafikk en slik utvikling vil generere i framtida, da de konkrete aktivitetene ikke er fastlagt. Nettopp for å ta høyde for en fremtidig næringsutvikling i Oredalen, så er det i trafikkvurderingen lagt til grunn en trafikkvekst på 5 % pr. år de neste ti årene, og en noe lavere vekst tilsvarende generell befolkningsvekst i de påfølgende ti årene. Trafikken til og

15 fra Oredalen vil i så fall utgjøre ca. 160 kjøretøy pr døgn av en total trafikkmengde på FV 281 på kjøretøy pr døgn, dvs. omtrent 5 % av den samlede trafikken. Trafikken vil så fordele seg med ca. 10 % i retning Tofte og resten i retning Klokkarstua. Det er vurdert at reguleringsendringen og den potensielle trafikkveksten ved Oredalen ikke vil medføre behov for ombygging av krysset mellom Tofteveien og atkomstveien til Oredalen. Det er også vurdert at den trafikkveksten som er tilknyttet Oredalen ikke vil påføre fylkesveiene en økning i trafikkbelastning som medfører behov for tiltak. Det er i reguleringsplanarbeidet ikke gjort konkrete vurderinger av trafikksikkerheten på spesifikke punkter langs fylkesveiene, da dette er utenfor det en reguleringsplan med konsekvensutredning normalt skal omfatte og utenfor varslet planområde. Basert på de vurderinger som er gjort i trafikkvurderingen, så er Lindum Oredalen uenig i SVV sin uttalelse om at trafikkvekst knyttet til evt. ny næringsvirksomhet ikke er vurdert/dokumentert i planforslaget. Lindum Oredalen mener det er gjort en robust vurdering av potensiell trafikkvekst som følge av reguleringsforslaget. Det er også gjort en vurdering av situasjonen med ytterligere en fordobling av trafikkveksten fra 160 kj.t./døgn til ca. 300 kj.t./døgn. Dette er ikke vurdert som et sannsynlig scenario, men er gjort for å dekke opp for en situasjon der det eventuelt etableres næringsvirksomhet som medfører vesentlig større trafikkøkning enn det som er lagt til grunn i den opprinnelige vurderingen. Lindum Oredalen vurderer at dette gir en tilstrekkelig robust trafikkvurdering. Lindum Oredalen kan ikke se at SVVs høringsuttalelse medfører behov for å gjøre endringer i planforslaget. Dette gjelder også i forhold til en eventuell etablering av tiltak og virksomhet som medfører større økning i trafikk enn det som er vurdert som sannsynlig. Landbrukskontoret i Drammen, Lier, Røyken og Hurum ( ) Fremhever hensynet til hjortevilt og at behovet for å gjerde inn deponiområdet vurderes. I tillegg nevnes at det nylig er gitt tilskudd fra staten til utbedring av skogsbilveien som vil berøres av deponiutbygging nordover på området, og at landbrukskontoret vil gi rask tilbakemelding dersom en flytting av veien vil medføre krav om tilbakebetaling av tilskuddet. Kommentar: Det er planlagt at de aktive delene av driftsområdet skal gjerdes inn, ref 3.9 i reguleringsbestemmelsene. Dette vil også ivareta hensynet til inngjerding mht. hjortevilt. Når det gjelder tilskuddet til utbedring av skogsbilveien, så er dette tilskuddet gitt til grunneier. Et krav om tilbakebetaling vil ikke berøre Lindum Oredalen som tiltakshaver. Evt. konsekvenser mellom Lindum Oredalen og grunneier blir en privatrettslig sak. Det er imidlertid trolig at vil bli nokså mange år fram til det blir aktuelt å flytte den veien. Som beskrevet i planforslaget så vil denne veien så langt mulig også benyttes av Lindum Oredalen som driftsvei, og deponering vil skje etappevis på en slik måte at flytting av veien vil ligge lenger fram i tid. Når veitraséen må flyttes vil Lindum Oredalen bekoste dette, og sørge for at ny veitrasé skjøtes sammen med skogsbilveien nord for deponiområdet slik at fremkommeligheten ivaretas. Dette er også ivaretatt i planbestemmelsene. 15

16 Steinerskolen i Hurum ( ) Steinerskolen i Hurum uttrykker en bekymring knyttet til trafikken på FV289 forbi skolen. Skolen fremholder at de i de senere årene har merket økning i tungtrafikken tydelig. Det nevnes flere næringsaktører i tillegg til Lindum Oredalen som genererer trafikk på FV289 forbi skolen. Skolen reagerer på at det i konsekvensutredningen hevdes at utvidelsen av Oredalen ikke vil ha konsekvenser for barn og unge. Steinerskolen uttrykker en forventning om at Hurum kommune tar hensyn til skolens elever i denne saken, og gjør nødvendige tiltak hvis en utvidelse ikke kan unngås. Videre har skolen kommet med konkrete forslag til tiltak som skolen mener vil øke trafikksikkerheten tilknyttet skolen. Det uttrykkes også en forventning til at kommunen gjør en grundig utredning av konsekvensene den planlagte utvidelsen av Oredalen vil få mht. støy og trafikksikkerhet for skolebarna ved Steinerskolen i Hurum. Kommentar: Konsekvensene av reguleringsforslaget når det gjelder trafikk er beskrevet i planbeskrivelsen kap 5.1. Dette er en oppsummering av en egen trafikkvurdering som er utført og vedlagt planbeskrivelsen. I denne trafikkvurderingen er det gjort vurderinger av en potensiell trafikkøkning basert på reguleringsplanforslaget, og sett på hvilke konsekvenser en slik trafikkøkning vil ha for vegsystemet i området med tanke på kapasitet og trafikksikkerhet. Det er i trafikkvurderingen konkludert med at trafikkveksten som knyttes til utviklingen i Oredalen blir relativt liten i forhold til den totale trafikken på FV281 Tofteveien. Med det nivået som er benyttet for å framskrive trafikken, er det benyttet et tilsvarende nivå som de siste årene har vært veksten til/fra Oredalen. Med en tilsvarende vekst framover vil det være en samlet trafikk til/fra Oredalen om år på ca. 160 kj.t./døgn. Det meste av denne trafikken vil gå i retning Klokkarstua og Sætre, dvs. på FV289. Kun en mindre andel vil gå i retning mot Tofte og i retning mot Drammen. Med 90 % av trafikkmengden i retning Sætre vil det være en trafikk til/fra Oredalen på ca kj.t./døgn langs FV289 nordøst for Klokkarstua. Dette tilsvarer en trafikkvekst på denne vegen med ca. 4-5 %. Det er i trafikkvurderingen ikke gjort spesifikke vurderinger av forholdene langs FV289 og området ved Steinerskolen. Det gjøres normalt ikke konkrete vurderinger av spesifikke områder så langt ut i riks- eller fylkesveinettet som dette i forbindelse med reguleringsplanlegging. Fylkesveiene er Fylkeskommunens ansvar, mens kommunen også har et ansvar for å vurdere trafikksikkerheten på veinettet i egen kommune. Lindum Oredalen forstår og har respekt for de ulempene som trafikk, spesielt tungtrafikk, medfører for de som bor og har sin virksomhet langs de trafikkbelastede veiene. Vi forstår også at en virksomhet som en skole (og barnehage) har større følsomhet overfor trafikk enn mange andre typer virksomhet. Beliggenheten til skolen er imidlertid langs en hovedvei som fra et trafikkfaglig ståsted er dimensjonert for den trafikken som inntreffer på FV289, også inkludert en framtidig trafikk til/fra Oredalen. 16

17 Trafikken er imidlertid en ulempe som følger av den typen virksomhet som Lindum Oredalen driver. Selve virksomheten med å motta, behandle og immobilisere forurensninger og miljøgifter har høy samfunnsnytte, men medfører at relativt store mengder masser må transporteres. Lindum Oredalen jobber også aktivt med andre type løsninger for å behandle miljøgifter som vil medføre at mindre mengder masser må transporteres til slike mottak som Oredalen, men i overskuelig fremtid må det påregnes at virksomheten i Oredalen vil generere trafikk omtrent på dagens nivå, og med potensiale for en økning som er lagt til grunn for de vurderingene som er gjennomført. Den trafikkøkningen som er lagt til grunn for vurderingene er høyere enn det Lindum Oredalen tror vil blir reell økning, men man valgte likevel å legge en slik økning til grunn for å få en vurdering med tilstrekkelig robusthet overfor den framtidige situasjonen. Høringsinnspillet fra Steinerskolen henvender seg primært til Hurum kommune når det gjelder vurdering av trafikksikkerhet og evt behov for tiltak. Hurum kommune har vedtatt en trafikksikkerhetsplan for Det er, som Steinerskolen også skriver i sitt høringsinnspill, flere næringsvirksomheter i Hurum enn Lindum Oredalen som hver for seg bidrar til generering av tungtrafikk på FV289 forbi skolen. FAU Steinerskolen i Hurum ( ) FAU ved Steinerskolen i Hurum uttrykker bekymring for økning i trafikken, spesielt tungtrafikk, forbi skolen. Situasjonen oppleves allerede i dag som utrygg for barn og voksne. FAU kommer med konkrete forslag til tiltak som de vurderer som egnet til å begrense risikoen for trafikkulykke. Kommentar: FAU sitt høringsinnspill omhandler de samme temaene som innspillet fra Steinerskolen. Lindum Oredalen har forståelse for ulempene knyttet til trafikken forbi skolen. Det vises til kommentaren gitt under Steinerskolens høringsinnspill. I forhold til de konkrete innspillene om sikkerhetstiltak kan ikke Lindum Oredalen vurdere disse. Tiltak langs fylkesvei er ikke innenfor det som tiltakshaver for en reguleringsplan kan vurdere. Det Lindum Oredalen imidlertid kan si noe om, er at nivået på trafikkveksten som reguleringsplanen kan medføre er lavt sammenlignet med øvrig trafikk på strekningen og det fylkesveien er dimensjonert for. Lindum Oredalen tar ikke stilling til om de foreslåtte tiltakene er relevante uavhengig av virksomhetene på Oredalen, dvs opp mot den samlede trafikken på fylkesveien og de fysiske forholdene ved skolen. Når det gjelder tiltak som skilting, automatiske fartsmålinger, nedsetting av hastighet osv. så kan dette vurderes som tiltak uavhengig av en reguleringsplan. Vedrørende støytiltak langs veien, så vil ikke trafikkveksten som følge av Lindum Oredalen medføre merkbart økt støynivå. En trafikkvekst på 4-5 % vil ikke medføre økt støy. For å registrere en endring av et støynivå må det skje en økning på 1,5 2 dba. En fordobling av trafikkbelastningen i et gjennomsnitt kan gi en økning på opp mot 3 dba. 17

18 Askeladden Steinerbarnehage ( ) Askeladden Steinerbarnehage ligger på samme tomt som Steinerskolen. Barnehagen har i likhet med skolen erfart en merkbar økning av tungtrafikk fra oppstarten i Det fremholdes at høy hastighet på fylkesveien foran barnehagen er et problem, og at bilene ikke overholder fartsgrensen på 60 km/t. Dette vanskeliggjør utkjøring og avkjøring til fylkesveien for foreldrene og har skapt trafikkfarlige situasjoner med bl.a. påkjøring bakfra. Det beskrives også at det er utfordrende å krysse fylkesveien med mange barn når de skal på tur ved Stikkvann turområde, og at dette blir farligere ved økning i tungtrafikken. Det beskrives som risikofylt å benytte sykkel som transportmiddel til og fra barnehagen, langs fylkesveien, og at dette vil bli umulig ved en økning i tungtrafikken. Barnehagen ber om at kommunen gjøre en grundig utredning av konsekvensen av en planlagt utvidelse av Oredalen. Det gjøres uttrykk for at sykkelveier og «grønne» verdier er mye viktigere enn mer trafikk på allerede hard belastede veier. Tiltakshavers kommentar: Barnehagen sitt høringsinnspill omhandler de samme temaene som innspillet fra Steinerskolen. Lindum Oredalen har forståelse for ulempene knyttet til trafikken forbi skolen. Det vises til kommentaren gitt under Steinerskolens høringsinnspill. Buskerud fylkeskommune ( ) Buskerud fylkeskommune (BFK) har gitt en kulturminnefaglig uttalelse. BFK viser til at det er utført kulturminneregistreringer i planområdet uten at det er funnet automatiske fredede kulturminner der. Videre mener BFK at planforslaget tar tilstrekkelige hensyn til automatisk fredede kulturminner gjennom planens reguleringsbestemmelser. BFK kjenner heller ikke til fredede og vernede bygninger eller andre etterreformatoriske kulturminner innenfor eller like utenfor planområdet. BFK har derfor ingen merknader til planforslaget. Kommentar: Til orientering. Fylkesmannen i Buskerud ( ) Fylkesmannen i Buskerud har i tidligere uttalelser bedt om at konsekvenser for natur, friluftsliv, landskap, støy, klima og energi samt avfall og forurensning skulle bli vurdert og ivaretatt i planforslaget. Fylkesmannen anser planarbeidet som godt gjennomarbeidet og at det ivaretar Fylkesmannens interesser i stor grad. Fylkesmannen er spesielt positiv til at det er utarbeidet bestemmelse som sikrer at driften av avfallsdeponiet skal skje på de vilkår som blir gitt i tillatelse fra Fylkesmannen. Kommentar: Fylkesmannens høringsuttalelse medfører ikke behov for å gjøre endringer i planforslaget. Uttalelsen tas til etterretning. Norges vassdrags- og energidirektorat ( ) Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) viser til sine innspill gitt tidligere i reguleringsprosessen. NVE fremhever som positivt av bekken blir lagt utenom 18

19 deponiområdet i stedet for i lukket løsning under deponiet. Slik planene er fremlagt vurderer NVE at tiltaket ikke trenger ytterligere behandling etter vannressursloven. Kommentar: NVEs høringsuttalelse medfører ikke behov for å gjøre endringer i planforslaget. Uttalelsen tas til etterretning. Samlet vurdering: Tiltakshaver for reguleringsplanen oppfatter høringsinnspillene fra offentlige etater som positive. Det er ikke fremmet innsigelser, og det er ikke fremført synspunkter som medfører at det blir behov for å endre planforslaget. Det har kommet inn tre innspill fra private parter som gjelder trafikksituasjonen tilknyttet Steinerskolen/barnehagen ved FV289 nordvest for Klokkarstua. Det er viktig for tiltakshaver å presisere at selve reguleringsplanen ikke i seg selv vil medføre økning i trafikken i forhold til dagens situasjon. Økningen i deponivolum vil heller ikke i seg selv øke trafikken, da det ikke er planer om å motta mer masser, men å forlenge anleggets levetid. En videreutvikling av næringsvirksomheten i Oredalen med nye aktiviteter, kan medføre en økning i trafikk til og fra anlegget. Denne beskrevne videreutviklingen av næringsvirksomheten i Oredalen er en utvikling som ikke kun er ønsket av selskapet Lindum Oredalen, men også av Hurum kommune. Dette ble fastslått i den eierstrategien for Lindum Oredalen AS som ble vedtatt i Hurum kommune i Reguleringsplanen legger til rette for at denne eierstrategien skal kunne realiseres i årene fremover. For at konsekvensutredningen skulle være tilstrekkelig robust overfor den framtidige utviklingen i Oredalen, så ble det lagt inn en relativt kraftig årlig økning (5 %) av trafikken i 10 år i den trafikkfaglige vurderingen. I tillegg ble denne trafikkmengden doblet som del av trafikkvurderingen, for ytterligere å teste robustheten i de vurderingene som ble gjort. Selv med dette høyeste alternativet, så er det av trafikkyndig firma konkludert med at trafikken ikke skaper for stor trafikkmengde på fylkesveinettet. Fra et trafikkfaglig ståsted er ikke den beskrevne potensielle økningen i trafikk på fylkesveien så stor at den totale trafikkmengden vil komme opp mot veiens dimensjonerende kapasitet eller øke støynivået vesentlig, og det er ikke hjemmel til å pålegge tiltakshaver å gjennomføre eller bekoste tiltak langs veinettet. I Hurum kommunes Trafikksikkerhetsplan er det fastslått at tiltak langs fylkesveiene skal finansieres av fylkeskommunen (veieier). Lindum Oredalen som tiltakshaver kan ikke iverksette eller delfinansiere tiltak på fylkesveinettet, da dette er veieiers ansvarsområde. Samtidig er det slik at Lindum Oredalen har respekt for de ulempene som trafikk utgjør og den bekymring som formidles i innspillene. Selv om vi ikke kan påvirke tiltak langs fylkesveiene, så vil Lindum Oredalen si seg villig til å gå i dialog og å samarbeide med lokale lag og foreninger om gode og hensiktsmessige tiltak som lar seg realisere og som kan medføre en trafikksikkerhetsmessig forbedring, spesielt tilknyttet barn og unge. 19

20 20 3 GJELDENDE PLANER 3.1 Kommuneplanens arealdel ( ) Kommuneplanens arealdel ble vedtatt Området (BN10) er avsatt til næringsbebyggelse (nåværende/fremtidig). I beskrivelsen står det: I tilknytting til Oredalen er det tilrettelagt areal for å utvikle en næringspark basert på virksomheter innen materialgjenvinning, avfall energi, avfall jord/skogbruk og miljøteknologi. Utsnitt av gjeldende kommuneplan: Da planprogrammet ble vedtatt ( ) var kun en mindre del av området avsatt som deponi på kommuneplanens arealdel (2008). Parallelt med utarbeidelse av planforslaget ble det sendt inn et innspill i forbindelse med begrenset rullering av kommuneplanens arealdel i 2016/ Gjeldende reguleringsplaner Området er uregulert. Det er tidligere varslet oppstart av planarbeid for eksisterende avfallsdeponi. Dette planarbeidet ble ikke sluttført. 3.3 Rikspolitiske retningslinjer Jfr. referat fra forhåndskonferansen er følgende retningslinjer særlig relevante: Samordnet areal og transportplanlegging. Barn og unges interesser i planleggingen. Vernede vassdrag. Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen.

21 21 4 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 4.1 Hovedgrep Planområdet er på ca. 566 daa. Planen har følgende hovedelementer: 1. Eksisterende deponi inkludert mindre utvidelse i sydøst (tidligere godkjent). 2. Større utvidelse av deponiet mot nord og vest. 3. Næringsarealer (industri og avfallsrelatert virksomhet). 4. Infrastruktur: adkomstvei, landbruksvei og dammer for sigevann og brannvann. 5. Nytt bekkeløp ned til Sagenedammen. Med de viste fremtidige terrengkotene vil nytt tilgjengelig deponivolum være ca m³. Maks. bygghøyde for ny bebyggelse er satt til 17 meter over gjennomsnittlig planert terreng. Byggene som er vist på MD1 har en grunnflate på 2100 m2 (30 x 70 meter). Maks bruksareal (BRA) for de to områdene (MD1 og AB) er satt til m2 (BRA) for hvert av områdene. Tenkte plan eller utvendig parkeringsareal inngår ikke i bruksarealet. 4.2 Valg av deponitype og videre utvikling av anlegget I avfallsforskriftens kapittel 9 er det definert tre kategorier deponier, hhv deponi for farlig avfall, ordinært avfall og inert avfall. Forskriften angir ulike krav til bl.a. bunntetting for de tre deponikategoriene, og det er gitt kriterier for ulike egenskaper ved avfall og forurensede masser som kan tillates deponert innenfor hver deponikategori. Det legges til rette for deponi i kategori 2 deponi for ordinært avfall. Begrepet omfatter ikke blandet avfall fra husholdninger eller næring, slik det var før kildesortering og materialgjenvinning ble innført. Etter at Lindum Oredalen AS ble etablert er det forurenset jord og fyllmasse, forurenset betong og uorganisk næringsavfall som har blitt deponert. Ved utvidelse av deponikapasiteten er det de samme typene avfall som det er aktuelt å ta imot og deponere. Avfallsforskriftens kap. 9 setter begrensninger på typer avfall som tillates til deponi. Det er et generelt forbud mot deponering av organisk avfall og usortert avfall. Utviklingen i bransjen og regelverk kan gjøre at det i framtida kan bli aktuelt å gjennomføre andre typer behandling eller forbehandling av disse avfallstypene enn det som gjøres i dag. Dette kan f.eks. være prosesser som øker gjenbruk av massene i form av sortering, rensing e.l. før en restfraksjon deponeres. Dette er prosesser som naturlig hører sammen med virksomheten med massehåndtering og deponering, og som det er naturlig å gjennomføre oppe på avsluttede eller delvis avsluttede deler av deponiet. Arealformålene i reguleringsplanen legger derfor til rette for slik arealbruk innenfor deponiområdene. Arealformålene i reguleringsplanen har også tatt høyde for etablering av andre typer behandlingsanlegg for avfall enn kun en videreføring av den eksisterende virksomheten. I tråd med eierstrategien for Lindum Oredalen AS, er det tilrettelagt for en videre utvikling av anlegget og virksomheten, ved at det legges opp til en relevant etterbruk av relativt store områder av det som i dag er deponiområder. Det legges til rette for etablering av bygg og anlegg i tråd med selskapets utviklingsbehov. Fylkesmannen er miljømyndighet for virksomheten i Oredalen. Gjennom tillatelsen settes det krav og vilkår for virksomhetens påvirkning på ytre miljø, for å forebygge og hindre spredning av forurensing fra virksomheten og fra anlegget.

22 22 5 PLANENS KONSEKVENSER Utredningen av planens konsekvenser er gjort på grunnlag av fastsatt planprogram. 5.1 Trafikk Bakgrunn og planprogram Fra planprogrammet: På grunnlag av forventet trafikk gjøres det en vurdering av tiltakets konsekvenser for vegsystemet og trafikksikkerhet, herunder trafikksikkerheten for barn og unge. Utredning og vurdering Trafikkvurdering er utført av Asplan Viak AS ( ). Trafikkveksten til Lindum Oredalen har de siste årene vært på ca. 5 % årlig. Dette gir en økning på 63 % de neste 10 årene, eller en økning på antall lastebiler fra ca i 2016 til ca i Etter 2026 er veksten vanskeligere å anslå. Det vesentlige av trafikken på fylkesveien vil kjøre i retning Klokkarstua. Trafikkveksten på Fylkesveien vil ikke øke vesentlig som følge av tiltaket, og veksten vil være omtrent på nivå med den generelle trafikkveksten på Fylkesveien. I dag er trafikkbelastningen på Fv. 281 Tofteveien kjøretøy i døgnet, stigende til kjøretøy i døgnet i 2036 (økning på ca. 20 %). Av dette vil trafikken til og fra Oredalen være ca. 150 kjøretøy i døgnet nord for avkjøringen og 15 kjøretøy i døgnet sørover. Trafikkbelastningen er så beskjeden at det ikke er kapasitets- eller avviklingsmessige utfordringer i krysset. Trafikkveksten vil være svært begrenset og langt mindre enn det den generelle trafikkveksten forårsaker. Det er ikke etablert gang- og sykkelvei langs fylkesveien. Siden andel fotgjengere er svært liten og det er langt mellom målpunktene foreslås det ingen spesielle tiltak. På Tofteveien (Fv. 281) vil trafikkveksten som skyldes tiltaket utgjøre ca. 5 % av den samlede trafikken som er på fylkesveien. Dette er en svært begrenset trafikkvekst og langt mindre enn det den generelle trafikkveksten forårsaker. Konsekvenser og avbøtende tiltak Trafikkveksten er svært begrenset og det vil ikke være kapasitets- eller avviklingsmessige utfordringer i krysset. Ingen forslag til tiltak. 5.2 Vann og avløp Bakgrunn og planprogram Fra planprogrammet: Etablering av vann- og avløpsanlegg utredes, enten som et lokalt anlegg eller med tilkobling til offentlig anlegg. Utredning og vurdering Vann kommer fra eksisterende borebrønn for grunnvann rett nord for anlegget. Det er innlagt vann til personellbrakkene, men dette vannet benyttes kun til vasking og sanitærformål da det tidligere er påviste variasjoner i vannkvaliteten. Til drikkevann benyttes innkjøpt vann på dunker. Avløp føres til to tette tanker med samlet kapasitet på 18 m 3. Tankene tilføres både gråvann og svartvann. Kapasiteten på tankene er tilfredsstillende i forhold til dagens

23 23 tilførsel av avløpsvann. Det foreligger utslippstillatelse fra tilsynet for små avløp i Drammensregionen ( ). Utslippstillatelsen er midlertidig og gjelder for to år. Det er lang avstand til offentlig ledningsnett for vann og avløp. Tilknytning til offentlig ledningsnett vil være kostbart. Vann og avløp bør også i fremtiden løses lokalt i Oredalen. Verken reguleringen av anlegget eller utvidelsen av deponiet medfører i seg selv behov for vesentlige endringer i antall ansatte eller i kravet til kapasitet på vannforsyning og avløp. Det foreligger planer for en framtidig bygging av et administrasjonsbygg til erstatning av brakkene. I den sammenheng vil det vurderes hvilken avløpsløsning som er hensiktsmessig. Det er fullt mulig å bore etter drikkevann i åsen øst for anlegget, og det vil kunne skaffes vann med god kvalitet uten påvirkning fra driften ved anlegget. En slik etablering vil måtte avklares med grunneier Statskog. Det er etablert en dam øst på området som samler overflatevann fra nedbørsfeltet i øst. Denne dammen fungerer også som vannkilde for brannvann. Konsekvenser og avbøtende tiltak Eksisterende løsning med borebrønn og avløp til tett tank videreføres inntil det er behov for andre løsninger. 5.3 Barn- og unges interesser I henhold til Pbl. 2 skal det ved planlegging legges spesielt vekt på å sikre barn gode oppvekstvillkår, jfr. også RPR for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. Området brukes ikke av barn og unge i dag. Sporadisk bruk knytter seg til turveien (skogsbilveien) som går gjennom området. Bruk av turveien er omtalt nærmere under kap. 5.5 (friluftsliv). Jfr. planprogrammet er det ikke forutsatt at temaet utredes videre. 5.4 Universell utforming Det vises til St.meld. nr 40 ( ) Nedbygging av funksjonshemmedes barrierer og føringene gitt i Rundskriv T-5/99 B Tilgjengelighet for alle. Prinsipper og tiltak for universell utforming med tanke på tilgjengelighet, tilrettelegging og fysisk utforming vil vanligvis vurderes i arbeidet med reguleringsplan og planløsning. Med henvisning til formålet med planen anses dette som mindre relevant nå. Ivaretas ved senere prosjektering i henhold til TEK Friluftsliv Friluftsinteressene knytter seg i hovedsak til skogsbilveien (landbruksvei klasse III), som går gjennom den østre delen av området. Skogsbilveien benyttes også som tursti og til sykling. Veien vil måtte legges om både midlertidig og permanent som følge av tiltaket. Grunneiers behov for skogsbilvei kan løses ved å anlegge midlertidig veiløsning innenfor driftsområdet på deponiet. Tømmertransporten kan benytte samme vei som massetransporten på deponiet benytter, og tilgjengeligheten til skogsbilveien på nordsiden vil bli ivaretatt. Dette er et privatrettslig forhold mellom Lindum Oredalen AS og grunneier. Konsekvensen for friluftslivet av den planlagte utvidelsen av deponiet anses som liten. Det vil til enhver tid være en tilgjengelig turvei i den østre delen av deponiområdet, og fra dagens adkomst til nordenden av det nye deponipet. Denne vil gis tilfredsstillende utforming som turvei.

24 Biologisk mangfold Bakgrunn og planprogram Det vises til naturmangfoldsloven ( ). Fra planprogrammet: Planforslaget vurderes i forhold til prinsippene i naturmangfoldsloven, jfr. 7, 8 og 12. Utredning og vurdering Temaet er utredet av Norconsult. Det vises til rapportene Konsekvensvurdering naturmiljø for utvidelse av Oredalen massedeponi ( ), Forekomst av amfibier i utgravet branndam i tilknytning til Oredalen massedeponi ( ) og Naturmangfold ved omlegging av bekk ( ). Ingen verdifulle naturtyper, truede naturtyper eller truede arter er registrert i tiltaksområdet. I sørvest grenser området mot Sagenebekken, som renner ut av Rødbyvannet. Bekken er registrert som viktig bekkedrag og viktig gytebekk for sjøørret. Berggrunnen (drammensgranitt) gir normalt opphav til nøysom og lite krevende flora. I Artsdatabanken er det registrert en del vanlige fugler og karplanter. Store deler av influensområdet består av hogstflater med oppvoksende plantet gran. Det er lite verdier knyttet til vegetasjon og naturtyper i tiltaksområdet. Bekken som renner gjennom området (nord syd) har lite nedbørsfelt og har antagelig ikke vannføring hele året. Ørret ble under befaringen registrert i Sagenebekken. Det er mye spor av elg og rådyr i området. Natteravn er observert nord og vest for tiltaksområdet. Samlet er området vurdert å ha middels verdi for fugl og pattedyr. Dammen for brannvann øst på området har et areal på ca. 600 m2. Det ble registrert eggklaser fra Buttsnutefrosk (ikke på norsk rødliste). Det ble funnet en eggklase som sannsynligvis er fra spissnutefrosk, som har status nær truet (NT) i norsk rødliste. Dammen ligger innenfor planområdet, men det er ikke planlagt tiltak utover videreføring av ordinært vedlikehold av branndammen. Deponiet vil fullstendig dekke over de områdene som er regulert til deponi, og omfanget for alt av naturverdier blir dermed stort negativt. Tilsvarende gjelder for vanntilknyttede arter i vassdraget i nord siden bekken skal legges i rør. Fugl og pattedyr forventes ikke å bli berørt, da disse er mobile og kan benytte nærliggende områder av tilsvarende karakter. Omfanget for fugl og pattedyr vurderes dersom som middels lite negativt. Området har liten verdi for naturtyper og vegetasjon. Ask har status som nær truet (NT) i Norsk rødliste. Normalt skal områder i kategori NT gis middels verdi, men ask er så utbredt i sørøst Norge at det i dette tilfelle ikke vurderes som riktig. Kunnskapsgrunnlaget vurderes å stå i et rimelig forhold til tiltakets omfang og risiko for skade på naturmangfold ( 8). 9 (føre var prinsippet) kommer ikke til anvendelse. Tiltaket vil ikke berøre truede naturtyper og i svært liten grad truede arter ( 10). Jfr. rapport datert er bekken gjennom området mest sannsynlig fiskeløs og det er ikke registrert forekomster eller egnede lokaliteter for amfibier i tilknytning til vassdraget. Vassdraget har liten verdi for biologisk mangfold. Positivt med omlegging av bekk utenom deponi. Omlegging av bekken vurderes i svært liten grad å påvirke sjøørretten i Sagenebekken, og heller ikke påvirke arten elvemusling i nevneverdig grad.

25 Konsekvenser og avbøtende tiltak Tiltaket har liten negativ konsekvens for naturtyper og vegetasjon. For fisk og ferskvannsbiologi vurderes konsekvensene av tiltaket å være ubetydelig liten negativ, og for fugl og pattedyr middels liten negativ. Massene som skal deponeres vil være forurensede og skal sikres for å hindre avrenning til nærliggende områder og vassdrag. Bekken som renner gjennom området vil legges om utenom deponimassene, og vil verken føre partikler eller forurensning ut i Sagenebekken, som er en viktig gytebekk for sjøørret. 5.7 Landbruk Bakgrunn og planprogram Når en plan berører et LNF område skal den belyses gjennom en landbruksfaglig vurdering jfr. Forvaltningslovens 17. Kommunen skal påse at landbruksinteressene blir ivaretatt i samsvar med lovverket jfr. Jordlovens 3. Utredning og vurdering Den landbruksfaglige vurderingen er gjort av Landbrukskontoret ( ). Planområdet berører del av gbnr 35/4, som har et totalareal på 331 daa. Planområdet berører ikke dyrket mark, men noe dyrkbar mark (LNF område). Del av stor skogseiendom vil bli berørt. Skogen har høy til særs høy bonitet. Et større område med dyrkbar mark i den sørøstre delen av området vil bli berørt, i tillegg til dyrkbar mark som allerede er berørt. Det er liten verdi knyttet til landbruket, verdien er knyttet til produksjonspotensial for tømmer. Middels negativt omfang på grunn av størrelsen på arealet. Konsekvenser og avbøtende tiltak Liten negativ konsekvens selv om areal med dyrkbar mark vil bli berørt. Arealet har vært ute av produksjon lenge, og har liten verdi for dagens landbruk. 5.8 Kulturminner Bakgrunn og planprogram Det vises til Lov om kulturminner 8 og 9 om undersøkelsesplikt ved planlegging av offentlig og større private tiltak. Fra planprogrammet: Det gjennomføres en kulturminneregistrering (automatisk fredete kulturminner). Utredning og vurdering Planområdet er registrert av Buskerud fylkeskommune (rapport datert ). Området ble overflatebefart, og det ble gravd 39 prøvestikk hvor alle var negative. Det er ikke tidligere registrert automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Det ble ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner. Hvis kulturminner blir avdekket under utbygging i planområdet, må arbeidet stanses og funnet rapporteres til myndighetene i henhold til kulturminnelovens 8 annet ledd. Konsekvenser og avbøtende tiltak Ingen konsekvenser (ingen registrerte kulturminner). 25

26 Landskap og estetikk Bakgrunn og planprogram Slik det fremgår av planprogrammet er landskapsforhold viktig grunnlag for utformingen av planen. Det skal redegjøres for størrelsen på fyllinger og terrenginngrep som planforslaget åpner for, og ut fra landskapshensyn vurderes begrensninger på høyden på deponiet. Fra planprogrammet: Det utarbeides illustrasjoner som viser forholdet til omkringliggende omgivelser med nær- og fjernvirkning. Utredning og vurdering Pga. kupert terreng og vegetasjon vil det planlagte deponiet bli lite synlig med tanke på fjernvirkning. Det er vanskelig å finne fotostandpunkt som er relevante. Deponiet ligger ca. 2 km inn fra kysten. GoogleEarth 3D er mangelfullt i området. Vedlagt illustrasjon sett fra fyret på nordspissen av Ranvikholmen: Konsekvenser og avbøtende tiltak Deponiet vil i liten grad bli synlig (fjernvirkning) fra omkringliggende omgivelser Hydrologi og overvann Bakgrunn og planprogram Det går i dag et bekkefar gjennom det nye deponiområdet. Bekken må lukkes eller legges om. I tillegg må overvann fra omkringliggende terreng håndteres utenom deponiet. Fra planprogrammet: Hydrologiske forhold knyttet til bekken og overvannshåndtering utredes. Utredning og vurdering Temaet er utredet av Aspan Viak AS. Det vises til notatene Vurdering av overvannsløsninger ved Oredalen deponi ( ), Vurdering av sigevannsløsning for

27 Oredalen deponi ( ), Hydrologi og overvann ( ) og Vurdering av omlegging av bekkeløp ved Oredalen deponi ( ). Det er gjennomført vurderinger for eksisterende deponi og planlagt utvidelse mot sør og nord. Det er foretatt en gjennomgang av prosjekteringsforutsetninger, samt beregninger og vurderinger av VA - løsningsforslag for håndtering av overvann, sigevann og eksisterende bekker som kreves for deponiet. Eksisterende bekk fra nord kan legges i rør med inntil 45 meter overdekning under nytt deponi. Det eksisterer løsninger som dekker både kapasitet og kvalitet. Rent overflatevann fra sidearealer samles opp og ledes til bekk uten rensing. Det etableres fordrøyning for rent overvann oppstrøms deponi og eventuelt nedstrøms deponi for å sikre at avrenning til resipient ikke øker som følge av tiltaket. Alternativ til bekkelukking er omlegging. Jfr. retningslinjer til NVE og bestemmelser i kommuneplanens arealdel om at bekkelukking ikke er tillatt. Det kan være mulig å etablere et nytt bekkeløp fra overkant deponi og ned til Sagenedammen. Dette krever blant annet graving i løsmasser og sannsynligvis sprengning i fjell. Bekkeløpet vil følge et hogstfelt med fall på ca. 9 % i skogsjord med antagelig sandrike løsmasser. Dersom en skal sikre mot erosjon og ravinedannelse må det antagelig gjennomføres tiltak, enten med tildekking med leire og stein eller etablering av dammer. Forurenset overvann fra deponiarealet skal renses og fordrøyes før overføring til sjøresipient, slik at avrenningen til resipient ikke endres vesentlig mht kapasitet og kvalitet. Utnyttelse av eksisterende overføringsledning til sjøen, med beregnet kapasitet på 37 l/s, krever økt fordrøyningsvolum. Heving av vollene i eksisterende rensedam i sør, samt etablering av fordrøyningsvolum og rensedam nedstrøms nytt deponi i nord, vil gi tilstrekkelig kapasitet til rensing og fordrøyning. Rensedammer baseres på sedimentering av partikler og en oppholdstid ved 10 års nedbør på minimum ett døgn. Dammene etableres med et fast minstevolum for å sikre sedimentasjon, samt et variabelt volum som sikrer fordrøyning. Det settes av tilstrekkelig areal til etablering av tilleggsrensing av sigevannet dersom dette skulle bli nødvendig i framtida, f.eks. pga. skjerpede utslippskrav fra myndighetenes side. Konsekvenser og avbøtende tiltak Avrenningen til resipient vil ikke endres vesentlig mht kapasitet og kvalitet. Det må etableres økt fordrøyningsvolum og sedimentasjonsanlegg for sigevann. Bekken er foreslått lagt om ned til Sagenedammen Samfunnsviktige funksjoner Bakgrunn og planprogram Jfr. Stortingsmelding nr. 26 ( ) er det et mål at spredning av miljøgifter fra forurenset grunn skal stanses eller reduseres vesentlig. Jfr. St. melding nr. 14 ( ) skal forurenset jord fra bygging og graving sikres forsvarlig håndtering. Fra planprogrammet: Tiltakets betydning for samfunnsviktige funksjoner utredes. 27

28 Utredning og vurdering I det sentrale østlandsområdet er det mye forurenset jord, spesielt i byområder og tidligere industriområder, som ofte konverteres til forretnings- og boligområder. Ved utbygging på slike områder genereres det store mengder forurensede gravemasser, som må kjøres ut for ekstern deponering. Det samme gjelder ved utbygging av samferdselsanlegg. Det er begrenset deponikapasitet for forurensede masser i regionen. Tilgjengelig deponikapasitet er en forutsetning for at planlagte utbyggingsprosjekter kan gjennomføres, og for at forurensede masser deponeres i tråd med gjeldende regelverk. Sikring av tilgjengelig deponikapasitet ivaretar dermed en viktig samfunnsoppgave. Deponering av forurensede gravemasser er samfunnets metode å sørge for at uønskede stoffer (miljøgifter) fjernes fra kretsløpet, slik at ikke mennesker eller miljøet eksponeres for disse uønskede stoffene. Deponiet bygges og driftes i henhold til krav fra myndighetene slik at ikke uønsket forurensning spres fra deponiet. Konsekvenser og avbøtende tiltak Deponikapasitet i Oredalen bidrar til å ivareta en viktig samfunnsoppgave. En videreføring av virksomheten medfører sysselsetting lokalt i Hurum, både direkte som følge av de ansatte ved anlegget, og indirekte knyttet til støtte- og servicefunksjoner Stedsutvikling Fra planprogrammet: Det gjøres en vurdering av konsekvensene for kommunen med tanke på identitet og omdømme og stedsutviklingen på Tofte. Driften av avfallsanlegg har tradisjonelt gitt ulemper for nærmiljøet, i form av skadedyr, flygeavfall, støv og lukt. Dette skyldes at husholdningsavfall tidligere var usortert og ble deponert direkte uten forbehandling. Det var det organiske materialet i avfallet som i hovedsak forårsaket disse problemene. Ved et moderne avfallsdeponi er ikke verken skadedyr, flygeavfall eller lukt noen aktuell problemstilling, siden det ikke deponeres organisk avfall. Deponering av uorganisk avfall som gravemasser, betong og liknende forårsaker ikke noen av disse problemene. Utviklingen av anlegget i Oredalen vil være en viktig bidragsyter til den positive utviklingen Hurum og Tofte er inne i, knyttet til bioøkonomi og kretsløps- og gjenvinningsløsninger. Dette reguleringsplanforslaget for Oredalen legger til rette for etablering av ny næringsvirksomhet innenfor disse områdene. Deponiene har også en viktig rolle i dette, da deponiene er viktige nettopp for å hindre at uønskede stoffer (miljøgifter) går videre i kretsløp, men at de blir stabilisert inne på deponiet. I tillegg er deponiene en viktig inntektskilde som bidrar til å legge grunnlaget for å klare å gjennomføre de store utviklingsoppgavene man står overfor. Basert på dette så mener forslagsstiller at dette reguleringsplanforslaget legger et godt grunnlag for at anlegget i Oredalen blir en positiv bidragsyter til stedsutviklingen og den omdømmebyggingen som Hurum og Tofte nå gjennomfører i samband med øvrig utvikling i området. 28

29 Risiko- og sårbarhet Sjekkliste for sårbarhet Sjekkliste for reguleringsplan vurdering av tema innenfor NVEs forvaltningsområde (2014). Kun hovedpunktene i sjekklista er gjengitt nedenfor. Tema i planen Hvilke vurderinger bør gjøres Innarbeiding i plan/vurdering Er det vassdrag i Natur-, kulturmiljø og friluftsinteresser i Bekken foreslås flyttet til ny trase planområdet? 100-metersbeltet. utenom deponiet. Kan området være flomutsatt? Kan området være skredutsatt? Konsekvenser av tiltak i vassdrag som berører allmenne interesser. Alternativer eller avbøtende tiltak til bekkelukking? I verna vassdrag bør en vurdere differensiert forvaltning. Sjekke flomsonekart. Særlig aktsomhet langs bratte masseførende vassdrag. Eventuelle bekkelukkinger som kan oversvømmes bør kartlegges. Vil utbyggingen medføre økt overvann og raskere avrenning? Vil havnivåstigning/stormflo få betydning? Sjekk kart for aktsomhetsområder. Sjekk om det er kvikkleiresoner. Sjekk om det er skredfare. Vurder fagkyndig utredning. Bekken er ikke vurdert å berøre allmenne interesser. Bekken foreslås flyttet. Planområdet omfatter ikke vernede vassdrag. Området er ikke flomutsatt. Det er lagt inn hensynssone (bestemmelsesområde) med avstand 20 meter fra foreslått bekketrase. Bekk foreslått lagt om til åpen trase. Det er lagt inn bestemmelser om overvannshåndtering. Ikke relevant. Området er ikke registrert som aktsomhetsområde. Det er ikke avdekket kvikkleiresoner. Noe lav stabilitet i eksisterende fylling. Motfylling etableres. Ny fylling etableres med maks skråning 1:2. Lokalstabilitet i orden. Det er stilt krav om bla. maks. stigningsforhold på deponi, og at fylling av masser må skje på en måte som ivaretar geoteknisk stabilitet under fylling Er det konsesjoner for vassdrags- eller energianlegg? Er det konflikt med høyspentlinjer, trafoanlegg, dammer m.v.? Omlegging av bekken vil medføre økt vanntilførsel til Sagenedammen.

30 Geoteknikk og stabilitet Bakgrunn og planprogram Det vises til retningslinje fra NVE (1 2008) for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag (sist revidert 5. mars 2009), TEK 10 og geoteknisk veileder om utredning av områdestabilitet i områder med kvikkleire m.v. Fra planprogrammet: Den geotekniske utredingen skal avklare områdets egnethet for deponi, samt avklare lokal- og områdestabilitet både i anleggsperioden og etter ferdig oppfylling av deponiet. Utredning og vurdering Geotekniske vurderinger er utført av Multiconsult. Det vises til Datarapport for utførte grunnundersøkelser ( ), Avgrensning nytt deponi i nord ( ) og Stabilitetsberegninger i eksisterende deponi ( ). Kvartærgeologisk kart viser at opprinnelige løsmasser under deponiet består av en tykk havavsetning som normalt består av leire- og siltmaterialer. Grunnundersøkelsene viser fyllmasser over sandmorene eller fyllmasser til fjell i de undersøkte borpunktene. Stabilitetsberegninger eksisterende deponi: Vurderingen viser at deponiet ikke klarer kravet i de tilfellene grunnvannstanden er høy, og ved de lavere intervallene av de antatte friksjonsvinklene i deponimassene. Hvis det etableres en motfylling ved fyllingsfoten vil sikkerheten overstige kravet både ved lav og høy grunnvannstand og friksjonsvinkler over og lik 34 grader. Når det gjelder ytterligere oppfylling av eksisterende deponi, så viser beregningsresultatene at det er mulig å etablere en 5 meter høy fylling inntil 5 meter fra topp av eksisterende fyllingsfront. Ny fylling må ha en skråningshelning lik 1:2 eller slakere. For videre fylling gjelder at 10 meter fra ny fyllingsfront kan det fylles opp 10 meter, og 15 meter fra ny fyllingsfront kan det fylles 15 meter. Den foreslåtte oppfyllingen ivaretas dette kravet. Avgrensning nytt deponi i nord: Det foreligger ikke fare for områdeskred. Lokal stabilitet i nytt deponi i nord vurderes å være i orden dersom maksimal skråningshelning er 1:2 i avslutning av fyllingen. Fyllingen skal skje etappevis. Fylling forutsettes å skje i henhold til senere detaljprosjektering, som også må ivareta kulverten for bekken. Konsekvenser og avbøtende tiltak Noe lav stabilitet i eksisterende fylling. Motfylling etableres. Ny fylling etableres med maks skråning 1:2. Lokalstabilitet i orden.

31 Forurensning Bakgrunn og planprogram Det vises til SFTs veileder 91:01: Veiledning for miljøtekniske grunnundersøkelser og SFTs veileder 99:01 Risikovurdering av forurenset grunn. De nye områdene som foreslås tatt i bruk til deponi er i dag LNF områder, og miljøundersøkelser av disse områdene (fase 1) er ikke relevant. Fra planprogrammet: Sigevannsmengder og sigevannkvalitet fra nye deponietapper og eventuelt økt utslipp av sigevann utredes. Utredning og vurdering Både planlagt og nytt deponi er planlagt med dobbelt bunntetting i tråd med avfallsforskriftens krav til deponering av avfall. Deponiet sikres dermed mot spredning av forurensning til grunnen. Sigevann fra eksisterende deponi renses i en lokal sigevannsdam, og går i ledning med dyputslipp i sjø utenfor tidligere Hurum Paper Mill. Sigevann fra nye deponiområder vil samles opp og ledes til sigevannsanlegg. Fra 2009 har det i hovedsak vært deponert uorganiske forurensede masser på deponiet. Dette er masser som ikke produserer deponigass, og mengden av deponigass har gått ned etter Det er ikke lengre tillatt å deponere biologisk nedbrytbart avfall, og en utvidelse av deponiet vil dermed ikke gi økte gassutslipp. Det forutsettes at virksomheten drives i samsvar med vilkårene i gjeldende utslippstillatelse og i henhold til forurensningsregelverket for øvrig. Konsekvenser og avbøtende tiltak Ingen økte utslipp. Det forutsettes bunntetting i henhold til avfallsforskriften og økt kapasitet i sigevannsdam Støy Bakgrunn og planprogram Retningslinje T-1442 (retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging) skal legges til grunn ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Fra planprogrammet: Det beregnes støysoner i henhold til T Utredning og vurdering Dagens drift i Oredalen omfatter maskinelt arbeid med tunge maskiner samt tungtrafikk inn og ut av anlegget. I tillegg er det enkelte andre støykilder på området. Asplan Viak har utarbeidet en støyvurdering for virksomheten i Oredalen ( ). Støyvurderingen er utført i hht Klima- og miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012). Driftssituasjonen ved anlegget er godt innenfor gjeldende regelverk. Naboer til anlegget ligger utenfor støysoner fra driften slik den er i dag, selv i situasjon med betongknusing og skjerpede grenseverdier pga. impulsstøy. Ved økt bruk av betongpigging bør støysonekartene revideres.

32 Utvidelse av deponiet og driftsområdet vil ikke endre støysituasjonen vesentlig. Utvidelsene vil i seg selv ikke medføre økning i støykildene, verken i form av støynivå, omfang eller driftstider. Det er slik at ved en utvidelse så vil deler av virksomheten foregå på et annet sted innenfor anleggsområdet, enn tidligere. Støypåvirkningen vil fortsatt være begrenset på samme måte som beskrevet i dagens situasjon, dvs kun lokal påvirkning innenfor anleggsområdet og i umiddelbar nærhet til anlegget. De foreslåtte utvidelsene medfører ikke at nærmeste nabo vil bli påvirket. Det konkluderes med at støyforholdene ikke vil endres vesentlig av de planlagte utvidelsene. Konsekvenser og avbøtende tiltak Det konkluderes med at støyforholdene ikke vil endres vesentlig av de planlagte utvidelsene Lukt Bakgrunn og planprogram Fra planprogrammet: Det gjøres en vurdering av hvordan risikoen for luktproblemer endres som følge av den planlagte utvidelsen. Utredning og vurdering Det har tidligere vært uønsket spredning av lukt fra anlegget i Oredalen. I tillegg til deponiet var det vesentlig spredning av lukt fra håndteringen av avløpsslam ved anlegget. Luktspredningen fra anlegget er vesentlig mindre enn tidligere siden deponeringen av organisk avfall har opphørt. Slamhåndtering foregår på en mer kontrollert måte, slik at uønsket spredning av lukt skjer sjelden. Det er testet ut nye metoder for å behandle slam i lukkede løsninger i stedet for i åpne ranker. Dette kan forbedre situasjonen. De siste årene er det ikke mottatt mange klager på luktproblemer. Det er i dag kun avløpsslam som er en potensiell kilde til luktproblemer. Behandlingen av avløpsslam skjer kontrollert, og på en slik måte at luktproblemer i størst mulig grad forebygges. Det er ikke planer for økt mengde avløpsslam. Ved et moderne avfallsdeponi er ikke skadedyr, flygeavfall eller lukt en problemstilling, siden det ikke deponeres organisk avfall. Deponering av uorganisk avfall som gravemasser, betong og liknende forårsaker ikke noen av disse problemene. Konsekvenser og avbøtende tiltak Utvidelsen av deponiet vil ikke påvirke spredning av lukt. Utvidelsen påvirker ikke håndtering av avløpsslam, men det legges til rette for en mulig industrialisering av behandling av organiske avfallsfraksjoner Støv Bakgrunn og planprogram Fra planprogrammet: Det gjøres en vurdering av hvordan risiko for støvproblemer endres som følge av den planlagte utvidelsen. Utredning og vurdering Den største potensielle støvkilden er støv fra transport på interne veier. Dette kan begrenses med rengjøring, vanning og støvbinding. Andre støvkilder er knusing og 32

33 håndtering av betong, og eventuelt også tørre gravemasser. Støving kan forekomme i tørt vær. Selve massedeponeringen forårsaker i praksis minimalt med støving. Norges Geotekniske Institutt (NGI) gjennomførte i 2015 en kartlegging av spredning av støv fra anlegget. Det ble ikke registrert større mengde av støv rundt anlegget, enn det som ble registrert på referansemålestasjonen. Det er planlagt at tilsvarende støvundersøkelse skal gjentas rutinemessig som en del av miljøovervåkningen av anlegget. Konsekvenser og avbøtende tiltak Økt størrelse på anleggsområdet kan medføre mer trafikkareal som er en potensiell kilde til støving. Avbøtende tiltak er vanning og bruk av støvbindingsmidler Etterbruk Bakgrunn og planprogram Deler av området vil kunne tilrettelegges for næringsvirksomhet, mens andre områder vil kunne tilbakeføres som LNF områder. Ulik arealbruk vil stille ulike krav til oppbygging av deponiet og avslutning med toppdekke osv. Fra planprogrammet: Etterbruk av deponiområdet og nødvendige tiltak utredes. Utredning og vurdering Miljømyndighetene stiller krav til avslutning av deponiet etter endt oppfylling. Kravene omfatter bl.a. arrondering/utforming av deponiet, toppdekking, overvannshåndtering og eventuell etterbruk av deponiet. Foreslått terrengutforming viser en hensiktsmessig utforming etter endt oppfylling. Terrengutformingen legges til grunn for oppfyllingsplanen, slik at man oppnår det ønskede resultatet. Oppfylling i etapper sikrer konsolidering av massene underveis slik at setninger i ferdig deponi minimeres. Det nordre deponiet foreslås tilrettelagt for tilbakeføring til skog/utmark. Den sentrale delen av området tilrettelegges for avfallsrelatert næringsvirksomhet. De delene av deponiet som skal tilrettelegges for næringsvirksomhet må etableres uten fundamentering til fast fjel, da det ikke må peles gjennom bunntettingen. Miljømyndigheten stiller krav til avsetning av penger til et fond for etterdrift, slik at det sikres tilstrekkelige midler til avslutning og etterdrift av deponiet. Gjennom forskrift er selskapet forpliktet å gjennomføre etterdrift av deponiet i minst 30 år etter avsluttet deponering. Konsekvenser og avbøtende tiltak Tilbakeføring til skog/utmark stiller krav til toppdekke m.v. Tilrettelegging for næringsvirksomhet på eksisterende deponiområder medfører økt næringsareal i kommunen, samt realisering av eierstrategien som er vedtatt i Lindum Oredalen AS. 33

34 34 6 OPPSUMMERING OG ANBEFALING 6.1 Konsekvenser og avbøtende tiltak Utredningstema Trafikk Vann og avløp Barn og unge Universell utforming Friluftsliv Biologisk mangfold Landbruk Kulturminner Landskap og estetikk Hydrologi og overvann Samfunnsviktige funksjoner Stedsutvikling Risiko- og sårbarhet Geoteknikk Forurensning Støy Lukt Konsekvenser og avbøtende tiltak Trafikkveksten er svært begrenset og det vil ikke være kapasitets- eller avviklingsmessige utfordringer i krysset. Ingen forslag til tiltak. Eksisterende løsning med borebrønn og avløp til tett tank videreføres. Ingen konsekvenser. Området brukes ikke av barn og unge i dag. Ivaretas ved senere prosjektering i henhold til TEK 17. Liten konsekvens for friluftslivet. Det etableres turvei. Liten negativ konsekvens. Bekken flyttes vekk fra deponiet. Dyrkbar mark vil bli berørt. Liten negativ konsekvens. Ingen konsekvenser (ingen registrerte kulturminner). Liten negativ konsekvens. Deponiet vil i liten grad bli synlig (fjernvirkning) fra omkringliggende omgivelser. Avrenningen til resipient vil ikke endres vesentlig mht kapasitet og kvalitet. Det må etableres økt fordrøyningsvolum. Bekken er foreslått lagt om ned til Sagenedammen. Deponikapasitet i Oredalen bidrar til å ivareta en viktig samfunnsoppgave. Positivt for sysselsetting lokalt. Tiltaket legger til rette for at virksomheten i Oredalen skal bli en positiv bidragsyter til stedsutvikling og omdømmebygging for Hurum og Tofte. Sjekkliste fra NVE er gjennomgått. Se enkelte temautredninger. Noe lav stabilitet i eksisterende fylling. Motfylling etableres. Ny fylling etableres med maks skråning 1:2. Lokalstabilitet i orden. Ingen økte utslipp. Det forutsettes bunntetting og økt kapasitet i sigevannsdam. Ingen vesentlig endring av støyforholdene som følge av den planlagte utvidelsen. Utvidelsen av deponiet vil ikke påvirke spredning av lukt. Nye anlegg

35 35 etableres under forutsetning av kontroll på luktrisiko. Støv Etterbruk Mulig økning av støv. Avbøtende tiltak er vanning og bruk av støvbindingsmidler. Tilbakeføring til skog/utmark. Sentrale deler av deponiet tilrettelegges for etablering av næringsvirksomhet. 6.2 Krav til nærmere undersøkelser Jfr. Pbl nr. 12 kan det stilles krav om nærmere undersøkelser før gjennomføring av planen, samt undersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre virkninger for miljø, helse, sikkerhet, tilgjengelighet for alle, og andre samfunnsinteresser, ved gjennomføring av planen og enkelttiltak i denne. Det er stilt følgende krav til nærmere undersøkelser og overvåking: 1. Utslippstillatelse: Det forutsettes at virksomheten drives i samsvar med vilkårene i gjeldende utslippstillatelse og i henhold til forurensningsregelverket for øvrig. 2. Støy: Ved økt bruk av betongpigging bør støysonekartene revideres. 3. Støv: Kartleggingen av spredning av støv fra anlegget gjentas rutinemessig som en del av oppfølgingen av driften ved anlegget. 4. Supplerende grunnundersøkelser som grunnlag for detaljprosjektering i forbindelse med omlegging av bekk. 6.3 Alternativer Oredalen er avsatt som næringsområde (nåværende/fremtidig) på kommuneplanens arealdel (2015). I beskrivelsen står det: I tilknytting til Oredalen er det tilrettelagt areal for å utvikle en næringspark basert på virksomheter innen materialgjenvinning, avfall energi, avfall jord/skogbruk og miljøteknologi. Slik det er redegjort for i kapittel 5.11 er det mangel på deponikapasitet for forurensede masser i regionen. Med henvising til at det er et allerede etablert deponi, og at utarbeidelse av reguleringsplan er en forutsetning i utslippstillatelsen, er alternativer ikke utredet. Det legges til grunn at relevante og realistiske alternativer ikke foreligger. 0 - alternativet er generelt et uttrykk for den situasjonen en kan tenke seg eller fremskrive, dersom et planlagt tiltak ikke blir gjennomført. I dette tilfellet betyr det at deponiet med tilhørende virksomhet drives innenfor rammene av gjeldende tillatelse datert , og tillatelse gitt den for utvidelse av deponivolumet (jfr. punkt 1 kap. 3), men at virksomheten i stor grad legges ned når eksisterende deponi er fylt opp. Jfr. planprogrammet konsekvensutredes den foreslåtte utvidelsen av deponiet, med mulige næringsarealer og ny infrastruktur i forhold til 0 - alternativet. 6.4 Metode Slik det fremgår av Forskriften 7 2. ledd skal konsekvensutredningen og feltundersøkelser gjennomføres i henhold til anerkjent metodikk og utføres av personer med relevant faglig kompetanse. Innleide konsulenter og metodebruk fremgår av de enkelt kapitlene. For mer detaljerte opplysninger vises det til de aktuelle temarapportene.

36 Forlagsstillers anbefaling Forslag til utnyttelse av området er i tråd med kommuneplanens arealdel, og utarbeidelse av planforslaget følger et krav som er satt i utslippstillatelsen. Gjennom de temautredningene som er utført er det klarlagt at en utvikling av området i henhold til planforslaget ikke vil gi alvorlige konsekvenser. For de mest relevante temaene slik som geoteknikk er det foreslått avbøtende tiltak. Planforslaget med tilhørende konsekvensutredning anbefales lagt ut på offentlig ettersyn.

37 37 7 VEDLEGG 7.1 Plankart ( )

38 7.2 Illustrasjonsplan ( ) 38

39 D illustrasjoner ( ) Fra sørvest: Fra sør: