Lindum Oredalen AS. Oredalen. Prosjektnummer: 13000

Transkript

1 1 Lindum Oredalen AS Oredalen Planprogram i henhold til Pbl. 4.1 PlanID: 24. mars 2014 Prosjektnummer: 13000

2 2 INNHOLD SAMMENDRAG 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn 1.2 Beliggenhet 1.3 Tillatelse til deponering 1.4 Konsekvensutredning 1.5 Eiendomsforhold 1.6 Oppstartsmøte 1.7 Planavgrensning 1.8 Forhåndsvarsel 2 GJELDENDE PLANER 2.1 Kommuneplanens arealdel (2007) 2.2 Gjeldende reguleringsplaner 2.3 Rikspolitiske retningslinjer 3 BESKRIVELSE AV TILTAKET 4 ALTERNATIVER 5 PROBLEMSTILLINGER OG UTREDNINGSBEHOV 5.1 Trafikk 5.2 Vann og avløp 5.3 Barn og unges interesser 5.4 Universell utforming 5.5 Friluftsliv 5.6 Biologisk mangfold 5.7 Landbruk 5.8 Kulturminner 5.9 Landskap og estetikk 5.10 Hydrologi 5.11 Samfunnsviktige funksjoner 5.12 Risiko og sårbarhet Geoteknikk og stabilitet Forurensing Støy Lukt Støv 5.13 Etterbruk 5.14 Stedsutvikling 5.15 Metode 6 OPPSUMMERING AV TEMAUTREDNINGER 7 PLANPROSESS OG GJENNOMFØRING 8 VEDLEGG 8.1 Ortofoto med planavgrensing 8.2 Skråbilde med 3D modell sett fra sørvest 8.3 Illustrasjon reguleringsformål

3 3 SAMMENDRAG Lindum Oredalen AS eies av Lindum AS og kommunene Hurum og Røyken. Selskapet har sin virksomhet i Oredalen i Hurum. Driften består av deponi samt andre avfallsrelaterte aktiviteter som behandling av jord, kompostering av slam, knusing/sortering av betong osv. Det har vært drevet avfallsdeponi på stedet siden ca Nåværende tillatelse til deponering og annen avfallsrelatert virksomhet ved eksisterende anlegg ble gitt av Fylkesmannen den , og tillatelse til utvidelse av deponiområdet ble gitt Slik det fremgår av tillatelsen skal endelig utforming av området fastsettes i reguleringsplan. I tillegg til eksisterende deponi og nevnte utvidelse, foreslås det nå en større utvidelse av deponiet nord for eksisterende anlegg. I tillegg til deponi er det aktuelt å vurdere etablering industri og avfallsrelatert næringsvirksomhet på deler av området. Området er i dag uregulert og areal for foreslått utvidelse avsatt som LNF område og idrettsanlegg på kommuneplanens arealdel. Jfr. forskrift om konsekvensutredning omfatter vedlegg II avfallsanlegg. Med henvisning til at det aktuelle tiltaket kan fanges opp av punkt F i kriteriene i 4 (omdisponering av LNF områder), stilles det krav til KU. I planprogrammet er det redegjort for hvilke forhold som vil bli utredet. Forslag til planprogram har vært ute på høring jfr. Pbl ledd i perioden til Forslag til reguleringsplan med tilhørende konsekvensutredning vil bli utarbeidet på grunnlag av fastsatt planprogram. Spir Arkitekter AS, 24. mars 2014

4 4 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Lindum Oredalen AS eies av Lindum AS og kommunene Hurum og Røyken. Selskapet har sin virksomhet i Oredalen i Hurum. Driften består av deponi samt andre avfallsrelaterte aktiviteter som behandling av jord, kompostering av slam, knusing/sortering av betong osv. Selskapet benytter seg av de prinsipper og den kompetanse som er utviklet i Lindum. Arbeidet med optimalisering av deponivolum samt forbedringer av eksisterende infrastruktur har vært hovedfokus de siste årene. Det er fokusert på mottak og behandling av forurenset betong og forurensede masser. I tillegg til miljømessige investeringer har selskapet bygd opp sin egen maskinpark for å kunne utføre arbeidet på en effektiv måte. Etter 2009 er det kun deponert uorganisk avfall i henhold til bestemmelsene i avfallsforskriften. Eldre deler av deponiet inneholder også deponert husholdningsavfall. Det samles opp metangass fra de eldre deponiområdene og gassen blir faklet. Kapasiteten på deponiet i ferd med å bli fullt utnyttet, og det er behov for å utvide deponiområdet. Dette skal gjøres i flere trinn. Et mindre område er omdisponert til deponi via en dispensasjon fra gjeldende kommuneplan. Forslag til omregulering vil omfatte en større utvidelse av deponiområdet. 1.2 Beliggenhet Oredalen ligger i Hurum kommune ca. 3 km vest for Tofte:

5 1.3 Tillatelse til deponering Tillatelse til deponering og annen avfallsrelatert virksomhet ved eksisterende anlegg ble gitt i medhold av Forurensningsloven av Fylkesmannen den Tillatelsen er gitt på grunnlag av søknad datert Tillatelsen gjelder deponi for ordinært avfall på avfallsanlegget, og er basert på et gjenværende totalt fyllingsvolum på 1,2 mill m3 ved utgangen av 2008, og avslutning av deponiet innen år Lindum Oredalen AS søkte den om tillatelse til utvidelse av deponiområdet. Vedtak om tillatelse ble gitt av Fylkesmannen den Tillatelsen omfatter utvidelse av deponiområdet med 29 daa og m 3. Det nye deponiområdet er omfattet av alle vilkårene for deponering i eksisterende tillatelse. Endelig utforming av området skal fastsettes i reguleringsplan, og tas inn i avslutningsplan for deponiet. Sigevannsanlegget skal være dimensjonert for det økte deponivolumet. Totalt deponivolum i Oredalen var ca. 1,7 mill m 3 basert på deponert mengde ved utgangen av F.o.m t.o.m er det mottatt ca m 3 til deponi. Gjenværende deponivolum innenfor tillatelsen er dermed ca 1,15 mill m 3. Det er således ikke mengdebegrensningen i tillatelsen som begrenser videre deponering innenfor eksisterende deponiområde, men primært arealmessige og driftsmessige hensyn i forbindelse med oppfylling og drift av deponiet. Tillatelsen omfatter også: Behandling av biologisk nedbrytbart avfall i biocelle ( tonn pr. år). Kompostering av forurenset masse (5.000 tonn pr. år), hageavfall (6.000 tonn pr. år) og avløpsslam / tonn pr. år). Sortering, omlasting, mellomlagring og behandling av næringsavfall ( t/år.). 1.4 Konsekvensutredning Jfr. forskrift om konsekvensutredning (KU) 2 skal reguleringsplaner som inneholder tiltak nevnt i vedlegg 1 alltid behandles etter forskriften ( 2f). Vedlegg I omfatter blant annet følgende tiltak (4): Anlegg for sluttbehandling av farlig avfall ved forbrenning, kjemisk behandling eller deponering. Lindum Oredalen skal ta imot forurenset grunn, jord, betong osv. Konsentrasjonen av forurensningsstoffer er imidlertid så lav at avfallet blir kategorisert som ordinært avfall. De aktuelle EAL - kodene (jfr. avfallsforskriften) som stort sett brukes er: andre blandinger av betong, murstein enn dem nevnt i annen jord og stein enn dem nevnt i Det konkluderes med at tiltaket ikke er å anse som et vedlegg I tiltak. Jfr. 3 punkt D skal detaljreguleringer som innebærer endringer av kommuneplan eller områderegulering vurderes i henhold til 4. Vedlegg II nr. 11 omfatter avfallsanlegg. Kriteriene i 4 omfatter blant annet (punkt F): «Innebærer større omdisponering av landbruks-, natur- og friluftsområder eller» Med henvisning til at det aktuelle tiltaket kan fanges opp av punkt F i kriteriene i 4 stilles det krav til KU. 5

6 6 1.5 Eiendomsforhold I planområdet inngår følgende eiendommer: Gnr./Bnr./Fnr. Eier Fester/kontaktinnstans (KA) 35/57/1 Statsskog Glomma AS Hurum kommune 35/1 Statsskog Glomma AS 35/3 Oddbjørn Hagen 1281/1 Buskerud Fylkeskommune Statens vegvesen Region Sør (KA) Gbnr. (Fnr) 35/57/1 omfatter deler av eksisterende deponi og næringsområder. 35/1 omfatter omkringliggende skogsområder. 35/3 er areal langs Fv /1 er Fv Oppstartsmøte Oppstartsmøte for oppstart av detaljregulering ble gjennomført Planavgrensning Foreslått planavgrensning vist med rød strek. Hele planområdet er på noe over 500 daa. Detaljert avgrensning vurderes nærmere og fastsettes i forbindelse med planarbeidet.

7 1.8 Forhåndsvarsel Forslag til planprogram har vært ute på høring jfr. Pbl ledd i perioden til Det kom inn uttalelser fra: Statens vegvesen ( ) Buskerud Fylkeskommune ( ) Lier kommune landbrukskontoret ( ) NVE ( ) Fylkesmannen i Buskerud ( ) Planprogrammet er revidert i henhold til uttalelsene. Det er redegjort for endringene i et eget brev datert utarbeidet av Spir arkitekter AS. 7

8 8 2 GJELDENDE PLANER 2.1 Kommuneplanens arealdel (2007) Arealene er avsatt til LNF område (lysegrønn), avfallsdeponi (rødt) og fremtidig idrettsanlegg (grønn) på kommuneplanens arealdel. Områdene med rød skravur er båndlagte veitraseer (ikke lenger aktuelt). Foreslått idrettsanlegg var knyttet til planene om en crossbane i Oredalen. Forslag til planavgrensning merket med sort stiplet strek. Hurum kommunestyre vedtok i møte den å igangsette arbeid med revisjon av kommuneplanen for Hurum, samfunns- og arealdel ( ). Forslag til planprogram er utarbeidet. I henhold til planprogrammet skal ønsket vekst og utvikling blant annet bygge på det potensialet som er i området ved Oredalen m.fl. 2.2 Gjeldende reguleringsplaner Området er uregulert. Det er tidligere varslet oppstart av planarbeid for eksisterende avfallsdeponi. Dette planarbeidet ble ikke sluttført.

9 9 2.3 Rikspolitiske retningslinjer Jfr. referat fra forhåndskonferansen er følgende retningslinjer særlig relevante: Samordnet areal og transportplanlegging. Barn og unges interesser i planleggingen. Vernede vassdrag. Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen. 3 BESKRIVELSE AV TILTAKET Planområdet er på noe over 500 daa. Endelig planavgrensning vil kunne bli justert som følge av planarbeidet og konsekvensutredningen. Det er så langt ikke gjort noen beregninger av potensielt deponivolum. Nytt volum vil avhenge av flere faktorer, som blant annet grunnforhold, etappevis utfylling og utforming/avslutning av deponiet. Følgende hovedelementer vil inngå i planen (se også vedlagte skisse i kap. 8.3): 1. Eksisterende deponi inkludert mindre utvidelse i sydøst (tidligere godkjent). 2. Større utvidelse av deponiet mot nord og vest. 3. Mulige næringsarealer. 4. Infrastruktur: adkomstvei, landbruksvei og dammer for sigevann og brannvann. Når det gjelder næringsvirksomhet er det i første rekke tenkt på industri- og avfallsrelatert næring, som ikke er besøks- aller arbeidsplassintensiv. 4 ALTERNATIVER 0 - alternativet er generelt et uttrykk for den situasjonen en kan tenke seg eller fremskrive, dersom et planlagt tiltak ikke blir gjennomført. I dette tilfellet betyr det at deponiet med tilhørende virksomhet drives innenfor rammene av gjeldende tillatelse datert , og tillatelse gitt den for utvidelse av deponivolumet (jfr. punkt 1 kap. 3). Jfr. beskrivelsen av tiltaket i kapitel 3 konsekvensutredes den foreslåtte utvidelsen av deponiet, med mulige næringsarealer og ny infrastruktur i forhold til 0 - alternativet.

10 5 PROBLEMSTILLINGER OG UTREDNINGSBEHOV Jfr. forskrift om KU ( ) 6 skal det i planprogrammet redegjøres for hvilke forhold som vil bli utredet i forhold til hva som er beslutningsrelevant. 5.1 Trafikk Det vesentlige av massene til anlegget kommer i dag fra bygge- og anleggsplasser i Oslo og Akershus. Bilene kommer fra nord via Klokkerstua. De fleste bilene kjører uten returlast. Deponiet mottar årlig ca tonn og hver lastebil tar ca. 30 tonn. Dette tilsvarer ca lastebiler pr. år, eller 40 biler pr. dag (fordelt på 240 dager). Det er ikke antatt at årlig mottak vil øke. Økning av deponivolumet er derfor ikke forventet å gi økt trafikk, men en forlengelse av levetiden til deponiet. Eventuell ny næringsvirksomhet (industri- og avfallsrelatert næring) vil kunne gi økt trafikk fra området. På grunnlag av forventet trafikk gjøres det en vurdering av tiltakets konsekvenser for vegsystemet i området med tanke på kapasitet og trafikksikkerhet, herunder trafikksikkerheten for barn og unge. 5.2 Vann og avløp Området har i dag vann fra brønn og avløp til tett tank. Det er etablert en dam øst på området som samler overflatevann fra nedbørsfeltet i øst. Denne dammen fungerer også som vannkilde for brannvann. Etablering av vann- og avløpsanlegg utredes, enten som et lokalt anlegg eller med tilkobling til offentlig anlegg. 5.3 Barn- og unges interesser I henhold til Pbl. 2 skal det ved planlegging legges spesielt vekt på å sikre barn gode oppvekstvillkår, jfr. også RPR for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. Området brukes ikke av barn og unge i dag. Sporadisk bruk knytter seg til turveien (skogsbilvei) som går gjennom området i nord syd retning. Bruk av turveien er omtalt nærmere under kap Forholdet til trafikksikkerhet for barn- og unge dekkes av kapittel 5.1. Temaet utredes ikke videre. 5.4 Universell utforming Det vises til St.meld. nr 40 ( ) Nedbygging av funksjonshemmedes barrierer og føringene gitt i Rundskriv T-5/99 B Tilgjengelighet for alle. Universell utforming er et prinsipp som skal legges til grunn i all planlegging. Med dette menes at de fysiske omgivelsene, det vil si bygninger, uteområder og andre anlegg utformes slik at de kan brukes av alle mennesker. Prinsipper og tiltak for universell utforming med tanke på tilgjengelighet, tilrettelegging og fysisk utforming vurderes i arbeidet med reguleringsplan og planløsning. 5.5 Friluftsliv Friluftsinteressene i området knytter seg i hovedsak til skogsbilveien (landbruksvei klasse III), som går gjennom den østre delen av området (retning nord syd). Skogsbilveien vil måtte legges om både midlertidig og permanent som følge av tiltaket. Veien brukes blant annet til sykling. Videre vil støy fra anlegget også være relevant å vurdere (se kap ). 10

11 11 Omlegging (permanent og midlertidig) av skogsbilveien vurderes nærmere. 5.6 Biologisk mangfold Det vises til lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldsloven) ( ). I henhold til naturdatabasen (naturbasen.no) er Sagenebekken registrert som viktig bekkedrag og viktig gytebekk for sjøørret. Øst på området er det en brannvannsdam som ble anlagt mange år tilbake. Dammen ble anlagt for at brannvesenet skulle ha tilgang på slukkevann på avfallsdeponiet. Mange salamanderlokaliteter utgjøres av slike opparbeidete dammer, i og med at disse i all hovedsak er fisketomme, noe som er en forutsetning for forekomst av frosk og salamandere. Det er om lag 3 km til nærmeste registrerte lokaliteter med truede amfibier, noe som normalt er for langt unna for spredning. Langt fra alle lokaliteter er imidlertid kartlagt, så muligheten for tilstedeværelse vurderes å være til stede. Planforslaget vurderes i forhold til prinsippene i naturmangfoldsloven, jfr. 7, 8 og 12. Kunnskapsgrunnlaget skal beskrives, og det skal gis konkrete anbefalinger til hensyn, tiltak eller krav til oppfølging og beskrives hvordan dette er ivaretatt i planforslaget Kartutsnitt fra naturdatabasen som viser Sagenebekken: 5.7 Landbruk Når en plansak etter Pbl. berører eller grenser til et LNF område, skal planforslaget belyses gjennom en landbruksfaglig vurdering (jfr. Forvaltningslovens 17). Kommunen skal påse at landbruksinteressene blir ivaretatt i samsvar med lovverket (Jordlovens 3). Omlegging av skogsbilveien må også vurderes i samarbeid med kommunen og Statsskog.

12 12 Det utarbeides en landbruksfaglig vurdering. 5.8 Kulturminner Det vises til Lov om kulturminner 8 og 9 om undersøkelsesplikt ved planlegging av offentlig og større private tiltak. Fylkeskommunen har tidligere utført kulturminneregistreringer i forbindelse med ulike tiltak knyttet til Oredalen avfallsdeponi. I 2009, 2010 og i 2013 ble det utført registreringer i deler av planområdet, uten at det ble avdekket fredete kulturminner. Med henvisning til resultatet av tidligere undersøkelser, er potensialet for å finne nye kulturminner ansett som lav. Med henvising til at planområdet nå er ytterligere utvidet stilles det krav til registrering. Det gjennomføres en kulturminneregistrering (automatisk fredete kulturminner). 5.9 Landskap og estetikk Det vises blant annet til Den europeiske landskapskonvensjonen (2004). Landskapsforhold er viktig grunnlag for utformingen av planen. Eventuelle områder av spesiell verdi for landskapet vurderes spesielt med tanke på innarbeidelse i planen. Det må redegjøres for størrelsen på fyllinger og terrenginngrep som planforslaget åpner for, og at det ut fra landskapshensyn vurderes begrensninger på høyden på deponiet. Det utarbeides illustrasjoner som viser forholdet til omkringliggende omgivelser med nærog fjernvirkning Hydrologi Det går i dag et bekkefar gjennom det planlagte nye deponiområdet. Ved anleggelse av deponi må denne bekken lukkes eller legges om. I tillegg må overvann fra omkringliggende terreng håndteres utenom deponiet. Bekken vil for øvrig inngå i den nevnte utredningen knyttet til biologisk mangfold. Hydrologiske forhold knyttet til bekken og overvannshåndtering utredes Samfunnsviktige funksjoner Jfr. Stortingsmelding nr. 26 ( ) er det et mål at spredning av miljøgifter fra forurenset grunn skal stanses eller reduseres vesentlig. Jfr. St. melding nr. 14 ( ) skal forurenset jord fra bygging og graving sikres forsvarlig håndtering etter oppgraving. I det sentrale østlandsområdet er det relativt mye forurenset jord. Spesielt gjelder dette byområder og tidligere industriområder, som ofte konverteres til moderne forretnings- og boligområder. Ved utbygging på slike områder genereres det store mengder forurensede gravemasser som må kjøres ut for ekstern deponering. Det samme gjelder ved utbygging av samferdselsanlegg, både vei og bane. Det er generelt mangel på deponikapasitet for forurensede masser i Osloområdet. Tilgjengelig deponikapasitet innen regionen er en forutseting for at bygge- og anleggsbransjen skal kunne gjennomføre planlagte utbyggingsprosjekter, og for at forurensede masser fra gravevirksomhet deponeres i tråd med gjeldende regelverk. Det å sikre tilgjengelig deponikapasitet i Oredalen ivaretar dermed en viktig samfunnsoppgave. Tiltakets betydning for samfunnsviktige funksjoner utredes.

13 Risiko- og sårbarhet Sjekkliste for reguleringsplaner for vurdering av tema innenfor NVEs forvaltningsområde gjennomgås. I tillegg til trafikk/trafikksikkerhet er følgende temaer særlig relevant: Geoteknikk og stabilitet Det vises til retningslinje fra NVE (1 2008) for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag (sist revidert 5. mars 2009), TEK 10 og geoteknisk veileder om utredning av områdestabilitet i områder med kvikkleire og andre jordarter med tilsvarende egenskaper. I henhold til løsmassekart fra NGU består det aktuelle området av marine strandavsetninger, tykk/tynn havavsetning og bart fjell (tynt dekke). Den geotekniske utredningen skal avklare følgende forhold: 1. Identifisere fareutsatt areal (utstrekning på faresonen avmerkes på kartet). 2. Analysere skredfaren/stabiliteten i faresonen (faregradevaluering og stabilitetsanalyser). Utredningen skal inneholde områdestabilitet og lokalstabilitet. 3. Vurdere og eventuell utredning av alternative løsninger for å redusere faren for skred m.m., inkludert stabilitet i anleggsperioden. Den geotekniske utredingen skal avklare områdets egnethet for deponi, samt avklare lokalog områdestabilitet både i anleggsperioden og etter ferdig oppfylling av deponiet Forurensning Det vises til SFTs veileder 91:01: Veiledning for miljøtekniske grunnundersøkelser og SFTs veileder 99:01 Risikovurdering av forurenset grunn. De nye områdene som foreslås tatt i bruk til deponi er i dag LNF områder, og miljøundersøkelser av disse områdene (fase 1) er ikke relevant.

14 Både planlagt og nytt deponi er planlagt med dobbelt bunntetting i tråd med avfallsforskriftens krav til deponering av avfall. Deponiet sikres dermed mot spredning av forurensning til grunnen. Sigevann fra eksisterende deponi renses i en lokal sigevannsdam, og går i ledning med dyputslipp i sjø utenfor tidligere Hurum Paper Mill. Sigevann fra nye deponiområder vil samles opp og ledes til sigevannsanlegg. Fra 2009 har det i hovedsak vært deponert uorganiske forurensede masser på deponiet. Dette er masser som ikke produserer deponigass, og mengden av deponigass har gått ned etter Det er ikke lenge tillatt å deponere biologisk nedbrytbart avfall, og en utvidelse av deponiet vil dermed ikke gi økte gassutslipp. Det forutsettes at virksomheten drives i samsvar med vilkårene i gjeldende utslippstillatelse og i henhold til forurensningsregelverket for øvrig. Sigevannsmengder og sigevannkvalitet fra nye deponietapper og eventuelt økt utslipp av sigevann utredes Støy Retningslinje T-1442 (retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging) skal legges til grunn ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Det er ikke oppført boliger i nærområdet eller andre støyfølsomme bruksformål. Ny virksomhet i området vil dermed ikke medføre at støyfølsomme bruksformål får støyforhold som går over anbefalte grenseverdier. Støyretningslinjene omhandler også støymessige forhold knyttet til rekreasjonsområder. Det gjøres derfor en vurdering av planens konsekvenser i forhold til friluftslivet. Det beregnes støysoner i henhold til T Lukt Tradisjonelt har luktproblematikk vært en relevant problemstilling ifm. avfallsanlegg. Ved anlegget i Oredalen har det tidligere vært luktproblemer for omgivelsene, i forbindelse med behandling av visse typer avfall. Med tanke på luktproblemer er det gunstig at anlegget ligger i god avstand fra bebyggelse. Lukt fra anlegget vil imidlertid potensielt sett kunne ha et større influensområde enn støy, ref pkt De siste årene er det ikke mottatt klager eller henvendelser angående luktproblemer fra anlegget i Oredalen. Av de avfallstyper som mottas på anlegget i dag, er det kun avløpsslam som er en potensiell kilde til luktproblemer. Behandlingen av avløpsslam skjer kontrollert, og på en slik måte at luktproblemer forebygges. Det gjøres en vurdering av hvordan risikoen for luktproblemer endres som følge av den planlagte utvidelsen Støv Det er noen potensielle kilder til støv ved avfallshåndteringen i Oredalen. Den største potensielle støvkilden er støv fra transport på interne veier. Dette kan begrenses relativt enkelt med rengjøring, vanning og støvbinding. Andre støvkilder er knusing og håndtering av betong, og eventuelt også tørre gravemasser. Influensområdet for støvproblemer antas mindre enn det er for luktproblemer. 14

15 15 Det gjøres en vurdering av hvordan risiko for støvproblemer endres som følge av den planlagte utvidelsen Etterbruk Etter ferdig oppfylling og avslutning av et deponiområde er det flere potensielle muligheter for etterbruk og utnyttelse av området. Deler av området vil kunne tilrettelegges for næringsvirksomhet, mens andre områder vil kunne tilbakeføres som LNF områder. Ulik arealbruk vil stille krav til oppbygging av deponiet og avslutning med toppdekke osv. Etterbruk av deponiområdet og nødvendige tiltak utredes Stedsutvikling Hurum kommune har utarbeidet en mulighetsstudie med prioriteringer Sammen for Tofte ( ). Stedsutviklingsprosjektet er gjennomført i tett samarbeid med innbyggere og næringsliv, og bygger på kommuneplanen for Hurum ( ). Kommuneplanens samfunnsdel har med utgangspunkt i visjonen «Hurum trivsel gjennom mangfold og flott natur», definert målformuleringer og strategier. Disse er knyttet til temaene Det gode lokalsamfunn, Befolkning og kommunal tjenesteproduksjon og Nærings-, bolig- og rekreasjonskommunen I rapporten Sammen for Tofte er det foreslått flere prioriterte tiltak. De prioriterte tiltakene er Aktivitetstilbud og organiserte fritidsaktiviteter, Park, møteplass, markedsplass, Gate med parkeringsstrategi og Kyststien. Det gjøres en vurdering av konsekvensene for kommunen med tanke på identitet og omdømme og stedsutviklingen på Tofte Metode I forskrift om konsekvensutredning 6 4. ledd heter det: Det bør framgå hvilke metoder som skal benyttes. Den mest brukte metoden for konsekvensutredninger (Håndbok 140, Statens vegvesen 2006) er lite relevant for dette tiltaket. Dette skyldes at det ikke er forutsatt at alternative lokaliseringer skal vurderes. Metodikken vil variere fra tema til tema avhengig av problemstilling. Den faglige metodebruken vil bli dokumentert i deltemarapportene. Konsekvensene for hvert enkelt utredningstema vil bli vurdert opp mot 0 alternativet, som vil bli situasjonen hvis eksisterende deponi fylles opp i henhold til gjeldende utslippstillatelse. Av sammenstillingen vil det fremgå hva som er vektlagt som grunnlag for endelig planforslag.

16 16 6 OPPSUMMERING AV TEMAUTREDNINGER Oppsummering av de viktigste temautredningene: Utredningstema Trafikk Vann og avløp Biologisk mangfold Landbruk Kulturminner Landskap og estetikk Hydrologi Samfunnsviktige funksjoner Risiko- og sårbarhet Geoteknikk Forurensning Vurderinger som skal gjøres På grunnlag av forventet trafikk gjøres det en vurdering av tiltakets konsekvenser for vegsystemet og trafikksikkerhet, herunder trafikksikkerheten for barn og unge. Etablering av vann- og avløpsanlegg utredes, enten som et lokalt anlegg eller med tilkobling til offentlig anlegg. Planforslaget vurderes i forhold til prinsippene i naturmangfoldsloven, jfr. 7, 8 og 12. Det utarbeides en landbruksfaglig vurdering. Det gjennomføres en kulturminneregistrering (automatisk fredete kulturminner). Det utarbeides illustrasjoner som viser forholdet til omkringliggende omgivelser med nær- og fjernvirkning. Hydrologiske forhold knyttet til bekken og overvannshåndtering utredes. Tiltakets betydning for samfunnsviktige funksjoner utredes. Sjekkliste for reguleringsplaner for vurdering av tema innenfor NVEs forvaltningsområde gjennomgås. Den geotekniske utredingen skal avklare områdets egnethet for deponi, samt avklare lokal- og områdestabilitet både i anleggsperioden og etter ferdig oppfylling av deponiet. Sigevannsmengder og sigevannkvalitet fra nye deponietapper og eventuelt økt utslipp av sigevann utredes. Støy Det beregnes støysoner i henhold til T Lukt Støv Etterbruk Stedsutvikling Det gjøres en vurdering av hvordan risikoen for luktproblemer endres som følge av den planlagte utvidelsen. Det gjøres en vurdering av hvordan risiko for støvproblemer endres som følge av den planlagte utvidelsen. Etterbruk av deponiområdet og nødvendige tiltak utredes. Det gjøres en vurdering av konsekvensene for kommunen med tanke på identitet og omdømme og stedsutviklingen på Tofte.

17 Utredningene må avklare om det er behov for avbøtende tiltak i forbindelse med gjennomføringen av planen. I tillegg skal det avklares om det er behov for undersøkelser og tiltak, med sikte på å overvåke og klargjøre de faktiske virkningene av planen. Konsekvensutredningen skal inneholde oppsummering og sammenstilling av virkningene. Konsekvensutredningen skal inneholde forslagsstillers anbefaling, og vurdere behovet for eventuelle nærmere undersøkelser før gjennomføring. Metodene som blir benyttet for utredning av de ulike temaene beskrives der dette er relevant. 7 PLANPROSESS OG GJENNOMFØRING Behandling og fastsetting av planprogram For reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn (jfr. Pbl ledd), skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn, samtidig med varsling av planoppstart jfr. Pbl ledd (minimum 6 uker). Kommunen fastsetter planprogrammet. Planforslag og konsekvensutredning Reguleringsplanen vil bli utarbeidet som detaljregulering i henhold til Pbl Oppstart av reguleringsplanarbeidet varsles i henhold til Forslag til reguleringsplan med tilhørende konsekvensutredning utarbeides på bakgrunn av fastsatt planprogram. Samråd, informasjon og deltagelse i planprosess Medvirkning og kontakt med næringsdrivende og innbyggere vil bli ivaretatt i planprosessen med muligheter for innspill gjennom høringsperiodene. Etter 1. gangsbehandling overtar formelt kommunen planen. Et eventuelt informasjonsmøte i forbindelse med offentlig ettersyn av planforslaget avtales med kommunen. 17

18 18 8 VEDLEGG 8.1 Ortofoto med planavgrensning

19 Skråbilde med 3D modell sett fra sørvest

20 Illustrasjon reguleringsformål Nytt deponi Brannvannsdam Mulig næring Mulig næring Eksisterende deponi Område for sigevannsdam