Laksevåg. Rv 555 Sambandet Sotra-Bergen, Fjell kommunegrense - Storavatnet. Områderegulering, offentlig plan. PlanID gangs behandling.

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Fagnotat Til: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Fra: Etat for plan og geodata Dato: Saksnr.: /40 Emnekode: ESARK 5120 Saksbeh.: SVST Kopi til: Laksevåg. Rv 555 Sambandet Sotra-Bergen, Fjell kommunegrense - Storavatnet. Områderegulering, offentlig plan. PlanID gangs behandling. Sammendrag Statens vegvesen har oversendt planforslag for områderegulering av rv 555, sambandet Sotra-Bergen, parsell Fjell kommunegrense-storavatnet, en strekning på ca 2 km innenfor Bergens grenser. Planen legges med dette fram for 1. gangsbehandling. Planarbeidet omfatter hele strekningen mellom Storavatnet i Bergen og Kolltveit i Fjell, i alt ca 9 km. Den delen som ligger i Fjell behandles av Fjell kommune. Avgrensning av planområdet i Bergen Planen bygger på kommunedelplan med konsekvensutredning for sambandet Sotra-Bergen mellom Fjell kommunegrense og Storavatnet. Del 1 av kommunedelplanen som omfatter strekningen mellom Fjell kommunegrense og Storavatnet ble vedtatt av Bergen bystyre , alternativ C7. Kommunedelplan for del 2 av sambandet omfatter strekningen mellom Storavatnet og Liavatnet og ble vedtatt av Bergen bystyre , alternativ 3 variant A. Denne planen omfatter busstrase i egen tunnel mellom Storavatnet og Liavatnet samt to alternativer for sykkelveg, direkte sykkeltunnel gjennom Lyderhorn til Liavatnet eller dagløsning rundt Lyderhorn.

2 Oppstartmeldingen lå ute til offentlig ettersyn i perioden Statens vegvesen har mottatt uttalelser og innspill ved oppstart av arbeidet. Det kom inn 13 uttalelser fra offentlige organer og høringsparter og 12 merknader fra private. Statens vegvesen har utarbeidet et notat med omtale av og kommentarer til uttalelsene og merknadene. Bystyret har i sitt vedtak av kommunedelplaner satt forutsetninger som skal legges til grunn og innarbeides i reguleringsplanen, herunder (kdp 1) Tiltak for å redusere ulempene mest mulig i Søre Drotningsvik Teknisk-økonomisk utredning for bybanetrasé på den nye broen Regulering av kollektivfelt og tiltak for å bedre framkommeligheten for kollektivtrafikken (kdp 2) Dersom det konkluderes med at ny kollektivterminal best kan lokaliseres øst for Storavatnet, kan følgende reguleres: Nytt kollektivknutepunkt øst for Storavatnet Busstrasé i dagløsning på stekningen fra Storavatnet fram til nytt kollektivknutepunkt. Hovedprinsippet med kollektivtunnel og mulig sykkeltunnel gjennom Lyderhorn skal opprettholdes. Videre ber bystyret i vedtaket av kdp 2 om at - planen må inngå i bompengesøknaden for Sotrasambandet samt gjennomføres som en del av dette - alle tiltak for kollektivtransporten mot Storavatnet dimensjoneres slik at de senere kan oppgraderes til bybane fra Liavatnet. - det reguleres og iverksettes tiltak for støyskjerming slik at boligbebyggelsen langs eksisterende motorveg får et støynivå i tråd med gjeldende bestemmelser (strekningen for kdp 2) Punktene som knyttes til kdp 1, vurderes i denne reguleringsplanen som nå legges fram. Punktene som knytter seg til kdp 2, må vurderes i kommende reguleringsprosess for området mellom Storavatnet og Liavatnet. Prosjektet har et masseoverskudd på ca 1 mill m3. Planrapporten omtaler forslag til hvordan disse massene kan brukes, men plasseringen eller bruk er ikke fullstendig løst. Det arbeides videre med utredning av muligheter for bruk av massene. Ny bro forutsetter at eksisterende 320 kv kraftlinje legges om. Omleggingen konsesjonssøkes etter energiloven og må utføres før øvrig anleggsarbeid starter opp. Anbefalt forslag fra fagetaten: I medhold av plan- og bygningslovens 12-10, jf legges følgende forslag til områderegulering ut til offentlig ettersyn: reguleringsplan for Rv 555 Sambandet Sotra-Bergen fra Fjell kommunegrense til Storavatnet, planid , med avgrensning som vist på kart datert ETAT FOR PLAN OG GEODATA Mette Svanes etatsleder/plansjef Svein Steine prosjektleder Side 2 av 16

3 Sentrale plandokumenter: Vedlegg 1 Brev fra Statens vegvesen, datert , dok Vedlegg 2 Plankart, i alt 13 blad i målestokk 1:1000, datert , dok Vedlegg 3 Reguleringsbestemmelser, datert , dok Vedlegg 4 Planrapport, datert , dok Vedlegg 5 ROS-analyse, datert , dok Vedlegg 6 Oppsummering av og kommentarer til innkomne uttalelser og merknader ved oppstart, datert , dok Andre dokumenter: Dok Dok Dok Dok Dok Vurdering og valg av brotype for ny Sotrabro Forprosjekt terminal Storavatnet/Olsvikkrysset Notat mulige kostnadsreduksjoner Notat søknad om fravik vedr kollektivfelt mv Notat fra Vegdirektoratet - kollektivfelt i reguleringsplanen Side 3 av 16

4 I N N H O L D 1 Nøkkelopplysninger 2 Bakgrunn for planarbeidet 3 Planprosess og utredningsbehov 4 Planområdet 5 Planforslaget 6 Konsekvenser av planforslaget 7 Fagetatens kommentarer til løsninger og delområder 8 Andre utredninger og avklaringer 9 Gjennomføring 10 Uttalelser og merknader til oppstart 11 Fagetatens anbefaling 1 Nøkkelopplysninger Bydel Gårdsnummer/bruksnummer Gjeldende planstatus (regulerings-/kommune(del)pl) Forslagsstiller Plankonsulent Planenes hovedformål Aktuelle problemstillinger (støy, byggehøyder o.l.) Foreligger det varsel om innsigelse j/n Konsekvensutredningsplikt j/n Laksevåg Gnr 124 bnr m fl Vedtatte kommundelplaner, del 1 Kolltveit-Storavatnet, del 2 Storavatnet-Liavatnet Statens vegvesen Rambøll Veganlegg Nei Nei Kunngjøring oppstart, dato Fullstendig planforslag mottatt, dato Informasjonsmøte avholdt, dato Oppstartmøte Kontordager og Bakgrunn for planarbeidet Kommunedelplan med konsekvensutredning for Sotrasambandet er innenfor Bergen sitt område behandlet som to delplaner etter at planområdet ble utvidet til også å omfatte strekningen Storavatnet- Liavatnet. Delplan 1 og 2 overlapper hverandre på en mindre strekning øst for dagens kryss mellom rv 555 og fv 562 ved Storavatnet, fram til kryss mellon rv 555 og rundkjøring ved Olsvikskjenet/Godviksvingene (Olsvikkrysset). Side 4 av 16

5 Bergen kommune. Byutvikling, klima og miljø Saksnr /40 Vedtatt kommunedelplan - Delplan 1 (alternativ C7) Vedtatt kommunedelplan - Delplan 2 (alternativ 3 variant) Side 5 av 16

6 Delplan 1 Kommunedelplan med konsekvensutredning for Sotrasambandet, del 1, som omfatter framtidig vegforbindelse, kollektivløsning og gang-/sykkeltilbud mellom Fjell kommunegrense og Storavatnet, er vedtatt av Bergen bystyre : 1. I medhold av plan- og bygningslovens 11-15, jfr ledd, vedtas: a. Kommunedelplan med konsekvensutredning for rv 555 Sotra-Bergen, delplan I, strekning Fjell kommunegrense Storavatnet, planid , alternativ C7 vist på plankart 02 datert 16. februar 2012, sist revidert 4. juni b. Bestemmelser og retningslinjer for alternativ C7, datert 16. februar 2012, sist revidert 4. juni Følgende forutsetninger skal legges til grunn og innarbeides i reguleringsplanen: a. Det skal utredes og innarbeides tiltak i reguleringsplanen for å redusere trafikkulempene mest mulig i Søre Drotningsvik. b. Det skal gjennomføres teknisk-økonomiske utredninger for bybanetrasé på ny 4 felts bro som del av reguleringsarbeidet, inklusiv utredninger av hvordan bybane kan føres inn på broen. Bergen kommune tar endelig stilling til spørsmålet om å dimensjonere den nye broen for framtidig bybane når reguleringsplanen tas opp til behandling. c. Kollektivfeltene skal reguleres og innarbeides i bestemmelsene til reguleringsplanen. Det skal i reguleringsplanen vurderes tiltak for å bedre framkommeligheten for kollektivtrafikken i alternativ C7. 3. Bystyret viser til sitt vedtak og flertallsmerknad i sak 98/11 og vil understreke betydningen av en parallell fremdrift for de to planene (Kolltveit Storavatnet og Storavatnet- Liavatnet). Det er svært viktig at investeringsbehovet for del II kan synliggjøres i Nasjonal transportplan ( ) og at prioriteringen av de to delstrekningene kan vurderes samtidig. Delplan 2 Kommunedelplan med konsekvensutredning for Sotrasambandet, del 2, som fastlegger trasévalg og prinsipper for regulering av framtidig vegforbindelse, mulig kollektivløsning og gang-/sykkeltilbud på strekningen mellom Storavatnet og Liavatnet, er vedtatt av Bergen bystyre : 1. I medhold av plan og bygningslovens 11-15, jf. 11-1, vedtas: a) Kommunedelplan for fastlandssambandet Sotra - Bergen, del II Storavatnet Liavatnet, planid , alternativ 3 «variant» vist på plankart datert b) Tilhørende planbestemmelser og retningslinjer datert , sist revidert Dersom det i pågående utredningsarbeid konkluderes med at beste lokalisering av ny kollektivterminal er øst for Storavatnet, for eksempel ved Olsvikkrysset eller ved Kjøkkelvikveien, så kan følgende reguleres: a) Nytt kollektivknutepunkt øst for Storavatnet. b) Busstrasé i dagløsning på strekningen øst for krysset ved Storavatnet og fram til nytt kollektivknutepunkt. Hovedprinsippet med kollektivtunnel og mulig sykkeltunnel gjennom Lyderhorn skal opprettholdes. 3. Bystyret forutsetter at planen må inngå i bompengesøknaden for Sotrasambandet samt gjennomføres som en del av dette. 4. Bystyret ber om at alle tiltak for kollektivtransporten mot Storavatnet dimensjoneres slik at de senere kan oppgraderes til bybane. Side 6 av 16

7 5. «Dagtraseen» langs eksisterende motorvei er en alvorlig støykilde for nærmiljøet og beboerne tett opp mot veien. Bystyret ber om at det iverksettes tiltak for støyskjerming slik at boligbebyggelsen langs motorveien får et maksimalt støynivå ut ifra gjeldende bestemmelser hva angår støykrav. Dette må innarbeides i alternativ 3/alternativ 3 variant og underliggende reguleringsbestemmelser. Bystyrets vedtak for delplan 2 innebærer at biltrafikk fortsatt skal gå på dagens 4-feltsveg øst for Storavatnet. Kollektivtrafikk skal gå i ny kollektivtunell fra terminal ved kryssområdet ved Storavatnet til østsiden av Lyderhorn, - ved Liavatnet. Det skal reguleres god gang- og sykkelveiforbindelse i dagløsning østover mot Lyderhorn, og derfra enten sykkeltunnel til østsiden av Lyderhorn eller gangog sykkelveiforbindelse i dagløsning rundt Lyderhorn. Vedtaket åpner for at kolletivknutepunktet kan bli flyttet østover i retning kryssområdet mellom rv 555 og Olsvikskjenet/Godviksvingene. I så tilfelle kan det bli regulert kollektivtrasé i dagløsning mellom krysset ved Storavatnet og ny terminal. Derfra reguleres kollektivtunnel gjennom Lyderhorn til Liavatnet. 3 Planprosess og utredningsbehov Statens vegvesen har i brev av bedt Bergen kommune gjøre vedtak om oppstart av reguleringsplanarbeid for Rv 555 på strekningen mellom Fjell kommunegrense og Storavatnet. Kommunaldirektør for byutvikling har fattet administrativt vedtak om oppstart av planarbeidet , dok nr 4. I vedtaket understrekes at bystyret har satt forutsetninger som skal legges til grunn og innarbeides i reguleringsplanen, herunder - Tiltak for å redusere ulempene mest mulig i Søre Drotningsvik - Teknisk-økonomisk utredning for bybanetrasé på den nye broen - Regulering av kollektivfelt og tiltak for å bedre framkommeligheten for kollektivtrafikken Planarbeidet bygger på vedtatt kommunedelplan, som er konsekvensutredet. Det er derfor ikke utført egen konsekvensutreding som del av reguleringsarbeidet. Oppstart av planarbeid ble annonsert Grunneiere og naboer innenfor varslingsområdet samt offentlige etater og andre høringsparter ble varslet med brev fra Statens vegvesen. Det er holdt informasjonsmøte ved oppstart. Møtet ble gjennomført 23. mai 2013 i aulaen på Olsvikåsen videregående skole med godt oppmøte. Det er avholdt to åpne kontordager i kultursalen på Vannkanten, Loddefjord med presentasjon av foreløpig planforslag og med anledning til spørsmål og innspill. Det var god deltakelse fra grunneiere og berørte. Mandag 17. februar 2014 kl : Tema for denne dagen var spesielt mulige løsninger for veganlegget i Søre Drotningsvik og i øvrige deler av Drotningsvik-/Janahaugen-/Janaflatenområdet. Onsdag 19. februar kl : Denne dagen var det mulige løsninger for veganlegget i Kiple- /Harafjellområdet og Storavatn-/Ørjebekkområdet som var tema. Planarbeidet er utført av Statens vegvesen med Rambøll som hovedkonsulent. En ekstern samarbeidsgruppe med deltakere fra Hordaland fylkeskommune, Skyss og Bergen, Fjell og Askøy kommune har deltatt har fulgt arbeidet nært og hatt jevnlige møter. Det har også vært møter med berørte parter på enkelteiendommer eller i mindre området for å avklare interesser og diskutere løsninger. Side 7 av 16

8 4 Planområdet Avgrensning av planområdet ved oppstart er stiplet. 5 Planforslaget Planforslaget består av 13 plankart, herav 9 plankart med nivå på bakken og 4 plankart med nivå under bakken/tunnel (vedlegg 2), reguleringsbestemmelser beskrevet på 19 sider (vedlegg 3), og planrapport på 153 sider (vedlegg 4). Planrapporten omtaler hele strekningen både i Fjell og Bergen. Det er utarbeidet ROS-analyse jfr krav i pbl 4-3. Områder med fare, risiko eller sårbarhet er vist som hensynssoner i plankart, og det er gitt bestemmelser til disse. Midlertidige bygge- og anleggsområder som kan tas i bruk under anleggsgjennomføringen er vist på plankartet som bestemmelsesområder og er nærmere omtalt i reguleringsbestemmelsene. Det reguleres for vegklasse H7 i vegnormalene, med fartsgrense 80 km/t og planskilte kryss. Hovedtraséen for rv 555 reguleres med 4 felt på hele strekningen fra kommunegrensen til Storavatnet. Det meste av nye vegtraséer i Bergen ligger i tunnel. Side 8 av 16

9 Fra gamle Sotrabrua og Drotningsvik reguleres rampeforbindelser i tunnel inn på den nye forbindelsen. Gang-og sykkelveg reguleres over ny bro og dels i egen trase, dels langs gamle rv 555 fram til Storavatnet. Tre sykkeltunneler inngår (Janahaugen, Kiplehaugen og Harafjellet). Ved Storavatnet reguleres i dette planforslaget kollektivterminal i området der dagens kollektivterminal ligger. Det er da sikret mulighet for å anlegge en terminal her dersom dette alternativet blir valgt som løsning for kollektivterminal. Spørsmålet om plassering av kollektivterminal, og mulig videreført planarbeid for kollektivterminal m.m., omtales i pkt. 8. i fagnotatet. Det reguleres 4 felt for fv 562 mot Askøy fra Storavatnet til Olsviktunnelen. Reguleringsplanen fremmes som en områdereguleringsplan. Trafikkløsningene er utredet til et detaljnivå som gjør at vegtiltaket kan gjennomføres uten ytterligere byggesøknad i medhold av saksbehandlingsforskriften til pbl. 6 Konsekvenser av planforslaget Konsekvenser av regulert løsning er beskrevet i planrapporten. Et veganlegg av denne størrelsen har stiv linjeføring og legger beslag på stor bredde. Mye av nye vegtraseer i Bergen ligger i tunnel. Planforslaget gir uønskede konsekvenser for boligområder og medfører riving av hus. Bro med landfeste og tunnelinnslag i Søre Drotningsvik, tilknytning av rampetunneler i Drotningsvik/ved Stiavatnet og utvidet kryssområde ved Storavatnet gir store landskaps- og terrengvirkninger. Virkninger på miljøet søkes redusert så langt det er mulig ved utforming av anlegg og terreng eller ved andre tiltak ved gjennomføring av anlegget. Virkning for naturmangfoldet er vurdert i fagrapporter og omtalt i planrapporten. Forslagsstiller mener at kravene i naturmangfoldloven 8-12 er ivaretatt. Planen medfører så langt det er kjent ikke direkte inngrep i kulturminner i Bergen. Opplevelsesverdien av kulturmiljøet i Søre Drotningsvik vil likevel lide tap når området blir "overbygget" av en stor vegkonstruksjon. Støysituasjonen er kartlagt og beregnet og støytiltak vil bli gjennomført i henhold til gjeldende retningslinjer. Eksisterende veg vil få mindre støy ved avlastet trafikk. 7 Fagetatens kommentarer til løsninger og delområder Forutsetninger om regulering av kollektivfelt Forutsetningen om regulering av gjennomgående kollektivfelt viser seg å ikke være så lett å gjennomføre. Det er vurdert løsning med høyrestilte kollektivfelt og med venstrestilte (midtstilte) kollektivfelt samt for midtstilt av- og påramping i endene, uten kollektivfelt. Slike løsninger er ikke uten videre i tråd med kravene til vegutforming i håndbok N100. Det finnes ikke eksempel på tilsvarende løsninger i bruk i dag. Statens vegvesen har redegjort for løsninger og virkninger av disse i søknad om fravik vedr kollektivfelt m.v. i notat av (dok ). Det forutsettes at det iverksettes tiltak som kan oppnå målene i Nasjonal transportplan om at veksten i persontrafikken skal tas av kollektivtrafikk og gang-/sykkeltrafikk. Av hensyn til hvordan kjørefeltene ellers benyttes, med nødvendige muligheter for feltskifte og hensyn til sikkerhet m.v., er det laget et forslag til hvordan kollektivfelt best kan opprettes. Side 9 av 16

10 Figur med utsnitt fra omsøkt løsning (I østgående retning fra Straume) kjører bussene ned rampen til den nye hovedvegen. Sidestilt kollektivfelt kan startes ved Sotrabrua like etter at påkjøringsrampe er avsluttet. Kollektivfeltet føres østover til det må oppheves midt i den lange tunnelen på Bergens-siden før pårampen fra Drotningsvik...I vestgående retning kan sidestilt kollektivfelt ikke startes opp på Storavatnet eller i tunnelen mot Sotrabrua (en kan ikke redusere antall felt inne i tunnel, jfr. N500, pkt 4.2.1). Et kort kollektivfelt kan startes et stykke ut på Sotrabrua, men må avsluttes før Valenkrysset I kryssområdet ved Storavatnet er det ikke mulig å etablere sidestilte kollektivfelt på hovedvegen. Sidestilte kollektivfelt har her størst utfordringer ift. å finne gode løsninger for terminal/byttepunkt. Det er mulig å etablere egne bussramper for noen retninger dersom terminal eventuelt plasseres der den ligger i dag. Dersom byttepunkt skal flyttes lenger øst, må bussløsninger knyttes til Olsvik-krysset. Deler av fravikssøknaden omfatter tiltak som kan avgjøres i Region vest, mens noen tiltak krever behandling i Vegdirektoratet. Vegdirektoratet skriver i notat av : Rv 555 Sotrasambandet- kollektivfelt i reguleringsplanen Rv 555 planlegges som firefeltsveg ut fra trafikkprognosene med 80 km/t som fartsgrense. Vegparsellen startet ca.18 km fra Bergen og er 9 km lang. Målet i NTP og i Klimaforliket er at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med gåing, sykling og kollektivtransport. Målet om 0-vekst gjelder ikke for næringstrafikken. Her er vi i et storbyområde, og vegen betjener et område hvor det forventes næringsutvikling og dermed økning i næringstrafikken. Det er derfor viktig med en løsning som er robust i forhold til både kortsiktige behov og framtidige behov. Vegdirektoratet har mottatt søknad om fravik fra N100 dersom det skal legges inn kollektivfelt i planen fordi trafikkprognoser viser at dette kan gi kapasitetsproblemer på vegen, gitt at andre rammebetingelser som påvirker transportmiddelfordeling og trafikkvekst på strekningen ikke endres i forhold til i dag. Vegdirektoratet mener at kjørefelt generelt bør reguleres med reguleringsformål kjøreveg. Om kjørefeltene skal skiltes som kollektivfelt/sambruksfelt e.l. bør behandles etter vegtrafikkloven. Dette gjelder generelt. Hvis ikke det gjøres slik vil enhver større og mindre endring i skiltingen Side 10 av 16

11 måtte behandles både etter vegtrafikkloven med tilhørende bestemmelser og etter plan- og bygningsloven. Gamle Sotrabrua skal rehabiliteres når Sotrasambandet er ferdig bygget, og vil bli stengt mens dette pågår. I denne perioden må trafikkregulerende tiltak vurderes slik at trafikkavviklingen blir best mulig, og det kan være aktuelt med kollektivfelt for å prioritere kollektivtrafikken. Samtidig samarbeides det mellom stat, kommune og fylke om videre utvikling av transportsystemet i Bergens-området. Hvilke øvrige virkemidler som er aktuelle å benytte, hvordan transportmiddelfordelingen blir og eventuelt grunnlag for bymiljøavtale er ikke avklart. Løsningen som velges må derfor være fleksibel, og Statens vegvesen legger til grunn at reguleringsplanen utformes slik at det senere er mulig å skilte det høyre kjørefeltet som kollektivfelt/tungbilfelt/sambruksfelt. Vi vil behandle øvrige fravik ut fra dette grunnlaget. Ut fra dette svaret har Statens vegvesen konkludert med at kollektivfelt ikke vises som eget reguleringsformål i planen, og at det heller ikke gis egne bestemmelser om etablering av kollektivfelt. Høyre felt på ny veg kan skiltes som kollektivfelt, og de regulerte løsningene legger til grunn for at slik skilting kan gjennomføres. Reguleringsplanen er ikke til hinder for at det kan gis prioritet til kollektivtrafikken med egne kollektivfelt. Skiltvedtak må fattes av rette skiltmyndighet i dette tilfellet Statens vegvesen. I reguleringsbestemmelsene pkt er innarbeidet at ett kjørefelt i hver retning kan bli reservert til kollektivtrafikk ved vedtak etter vegtrafikkloven i samsvar med godkjent fravik. Strengt tatt er vel dette en bestemmelse uten juridisk virkning da den er knyttet opp til vedtak etter annen lov enn planog bygningsloven. Forutsetninger om utredning av bybane på ny bro I vedtak om kommunedelplan er forutsatt at det skal gjennomføres teknisk-økonomiske utredninger for bybanetrasé på ny 4-felts bro som del av reguleringsarbeidet, inklusiv utredninger av hvordan bybane kan føres inn på broen. Det er gjennomført en analyse om mulig bybane på ny Sotrabro, utført som to forprosjekter en mulighetsanalyse der en har vurdert ulike prinsipp for kryssing samt en teknisk/økonomisk vurdering med investeringsanalyse. Det er vurdert tre ulike konsept for bybane mellom Straume og Storavatnet, to som følger ny bro og ett på annen bro. Hovedkonklusjonen i mulighetsstudien er at alle konseptene funksjonelt kan kombineres med kryssing på ny Sotrabro eller en egen bybane bro som bygges når behovet oppstår. Ekstra investeringskostnad for å forberede ny Sotrabro for bybane vil være om lag 1,3 mrd. kr. Investeringsanalysen viser at bybane over broen da må åpnes senest seks år etter at ny Sotrabro er åpnet for at det skal være økonomisk lønnsomt å gjøre denne forhåndsinvesteringen. Det anses at det vil gå lang tid før folketall og passasjergrunnlag er stort nok til at det er grunnlag for å velge bybane over broen. Statens vegvesen har tidligere i brev av orientert kommunen om dette standpunktet (dok ). Med grunnlag i de store ekstra kostnadene og risikoen for å velge feil løsning, er det ikke tilrådd å dimensjonere ny Sotrabro for bybane. Reguleringsplanen fremmes derfor med ny bro som ikke er dimensjonert for bybane. Side 11 av 16

12 Vegkapasitet og framkommelighet Firefeltsveg med planskilte kryss vil gi langt større vegkapasitet på strekningen enn det er i dag. Det blir vesentlig bedre framkommelighet enn på dagens tofeltsveg. Gang- og sykkeltrafikken vil få utmerket framkommelighet med direkteført gang- og sykkelveg på hele den 7 km lange strekningen fra Bildøystraumen til Storavatnet. Fra Bildøyna til Storavatnet vil det bli høgstandardløsning med atskilt sykkelveg og fortau. Prioritering av miljøvennlige transportformer Nasjonal transportplan og Klimaforliket legger opp til at økning i persontransport i byområdene skal tas av kollektivtransport, gange og sykkel. Bompenger og evt. andre restriktive tiltak vil bli benyttet for å styre at biltrafikken ikke øker ukontrollert og for å stimulere til økt bruk av miljøvennlige transportformer, gang og sykkel og kollektivtrafikk. Foreliggende reguleringsplan gir ikke nærmere anvisninger på hvilke tiltak som kan være aktuelle. Regulerte vegløsninger bør gi muligheter for ulike tiltak. Søre Drotningsvik I vedtak om kommunedelplan er forutsatt at det skal utredes og innarbeides tiltak i reguleringsplanen for å redusere trafikkulempene mest mulig i Søre Drotningsvik. Veganlegget har en skala som gir et stort inngrep og betydelig sjenanse for eksisterende boliger og funksjoner i Søre Drotningsvik. Broen går i en høyde på om lag 40 m over Drotningsvikveien. Veg- og brukonstruksjoner samt en sikringssone på 100 m diameter i forbindelse med brokonstruksjon krever at mange boliger må rives eller midlertidig fraflyttes. Å redusere inngrepet er neppe mulig. Boligeiere som berøres direkte av anlegget, eller som kommer i skyggen av ny bro, bør kompenseres med økonomiske erstatninger, og så langt som mulig gis tilbud om innløsning. Det forutsettes innløst 12 boliger i området. Området under og ved broen med strandlinje, kai og naustmiljø søkes ivaretatt i planen med så lite direkte inngrep som mulig og istandsetting av terreng og landskap. Det legges restriksjoner på inngrep fra anleggsarbeid, bl. a. forutsettes en egen anleggstunnel fra Drotningsvikveien fram til brofestet på sjøsiden. Områder under ny bro som i hovedsak er grøntareal i dag, reguleres til grønnstruktur. Det reguleres et nærmiljøanlegg på innløst tomteareal like nord for broen. Visualisering av virkning i landskapsbildet, Søre Drotningsvik, sett fra sør Janahaugen Direkteført gang- og sykkelforbindelse passerer gjennom grøntdrag, men deler opp uteområdet til Drotningsvik borettslag og krever flytting av garasjer/parkering. Leke- og oppholdsområdet sikres og Side 12 av 16

13 reetableres så langt det lar seg gjøre, bl.a. med regulering av gangbane langs sykkelvegen, atskilt med gjerde. Det har vært søkt etter alternative løsninger, men det ikke vært mulig å finne annen sykkeltrasé med de egenskaper med hensyn til stigning og direkteføring som ønskes for en en høgstandard gjennomgående sykkelrute. Visualisering av virkning i landskapsbildet, gang- og sykkelveg kommer ut av sykkeltunnel fra ny Sotrabro ved Janahaugen, passerer i grøntdrag forbi Janahaugen og går i bro over Janaveien fram til dagens rv 555, sett fra sørøst Stiavatnet Plassering av kryss med rampetunneler med forbindelse til hovedtunnelen legger beslag på grøntarelaer og krever igjenfylling av Stiavatnet. Forslagsstiller vil vektlegge utforming av grønne arealer i kryssområdet. Vannspeilet og oppholdsområde ved vannet vil gå tapt. Visualisering av virkning i landskapsbildet, kryssområde med nyer ramper til tunnel ved Drotningsvik og Stiavatnet, dagens vannspeil blir borte, sett fra sørøst Side 13 av 16

14 Storavatnet Ved Storavatnet går det med mye areal til utvidet vegsystem og kryssområde. Det må innløses i alt 9 boligeiendommer, på begge sider av Askøyvegen nord for krysset. Det blir også betydelig inngrep øst for krysset i områdene som er avsatt til byggeområde for næring (IKL 14) i gjeldende KPA. Kollektivterminal Reguleringsplanen viser ny kollektivterminal like nordøst for kryssområdet ved Storavatnet. Atkomst til terminalen er via direkte ramper for busser fra Bergen og Sotra, og det er også direkte rampe for busser fra terminalen mot Askøy. Busser fra Askøy og busser fra terminalen mot Sotra og Bergen må kjøre en strekning via lokalvegsystemet for å komme til eller fra terminalen. Terminalen er organisert så rasjonelt som mulig slik at den kan fungere som et byttepunkt for hovedrutene og ikke føre til mye ekstra kjøring. Terminalplasseringen har likevel ikke de egenskaper som er ønskelig for å være et rasjonelt byttepunkt også for lokale ruter mot Loddefjord, Kjøkkelvik, Olsvik m.m. Eiendomsinngrep I søre Drotningsvik og rundt kryssområdet ved Storavatnet må det erverves en rekke boligeiendommer for å få fram veganlegget med tilhørende sikringssoner og riggområder. Følgende eiendommer med bolighus reguleres til vegformål med påskrift "bebyggelse som forutsettes fjernet". Søre Drotningsvik (12 boliger) Vestre Drotningsvik 6A gnr 136/bnr 402 seksjon 6 Vestre Drotningsvik 6B 136/402 seksjon 5 Vestre Drotningsvik 8A 136/402 seksjon 4 Vestre Drotningsvik 8B 136/402 seksjon 3 Vestre Drotningsvik 10A 136/402 seksjon 2 Vestre Drotningsvik 10B 136/402 seksjon 1 Vestre Drotningsvik 2A 136/366 seksjon 2 Vestre Drotningsvik 2B 136/366 seksjon 1 Drotningsvikveien /23 Drotningsvikveien /8 Drotningsvikveien /49 Drotningsvikveien /5 Storavatnet (9 boliger) Godviksvingene 59 gnr 123/bnr 85 Godviksvingene /254 Godviksvingene /214 Godviksvingene /86 Godviksvingene /112 Godviksvingene /94 Godviksvingene /90 Godviksvingene /64 Godviksvingene /93 Det antas at Statens vegvesen vil arbeide for å få avtaler med de hjemmelshaverne det gjelder når reguleringsplanen er vedtatt. For øvrig vil anlegget kunne berøre en rekke eiendommer i større eller mindre grad. Areal som er regulert til permanent bruk til vegformål m.m. Side 14 av 16

15 forutsettes ervervet. Areal som er regulert til midlertidig bygge- og anleggsområde forutsettes tilbakeført til tidligere arealbruk og forutsettes normalt ikke ervervet. 8 Andre utredninger og avklaringer Kollektivterminal Statens vegvesen har sammen med reguleringsforslaget for rv 555, parsell Fjell kommunegrense-storavatnet, sendt over en sluttrapport (Forprosjekt terminal Storavatnet/ Olsvikkrysset, med vurdering av løsninger for busstunnel og sykkeltunnel til Liavatnet, datert ). Etter å ha vurdert flere muligheter for terminal i området, er det i i forprosjektet anbefalt to alternative lokaliteter for terminal. Disse er betegnet som alternativ A, terminal ved dagens plassering, og alternativ B, en plassering ved Olsvikkryset på nordsiden av rv 555. Formålet med utredningen har vært å gi grunnlag for å avgjøre om dagens terminalplassering "A" bør endres, og i tilfelle legge grunnlaget for videre formell prosess med omregulering og detaljplan for ny terminal. Vurdering av busstunnel og sykkeltunnel videre i retning av Liavatnet inngår i dette. Det er klare avhengigheter mellom kollektivløsning i reguleringsplanen for Sotrasambandet og mulige terminalløsninger. I vedtak til kdp delplan 2 er gitt anvisninger for videre arbeid. Alternativutredningen for framtidig kollektivterminal er ikke en del av reguleringsforslaget for parsellen Fjell kommunegrense- Storavatnet, som nå legges fram, men er oversendt kommunen til orientering. Det er avtalt en prosess der terminal "A" legges til grunn og innarbeides i Statens vegvesen sitt nå framlagte forslag til reguleringsplan for Sotrasambandet. Terminalplasseringen berører også fylkeskommunen sitt ansvarsområde, som ansvarlig for drift av kollektivtilbudet. Plassering av terminal vil være gjenstand for videre vurdering. Det vil kunne være tjenlig om valg av terminalplassering kan avgjøres i tilknytning til behandling av foreliggende reguleringsforslag. Dersom der er enighet om å velge en annen terminalløsning enn "A", startes en planprosess for nødvendig regulering/omregulering slik at ferdigstilling av terminalen kan skje samtidig med Sotrasambandet. Utfylling Storavatnet Fra fagetatens side kan det være ønskelig å få vurdert noe mer utfylling i nordre ende av Storavatnet, opp mot krysssområdet, enn det som viser i foreliggende reguleringsforslag. Formålet med mer utfylling her vil være å innvinnne mer land som kan brukes til grøntareal og oppholdsareal langs vatnet samt mulighet for plassering av mer overskuddsmasser. En endring av reguleringsforslaget i området ved vannet her kan trolig kombineres med regulering av mulig ny terminal lenger øst og busstunnel/sykkeltunnel videre østover. 9 Gjennomføring Ved gjennomføring av anlegget er det tenkt å bygge tiltakene langs den nye rv 555 først slik at trafikken kan overføres til ny vegtrasé, og dagens veg kan avlastes. Deretter er det tenkt utføring av tiltak som ligger i området langs dagens veg. Side 15 av 16

16 Gjennomgang av kostnadene for regulerte tiltak har vist at kostnadene er høyere enn tidligere anslag, og at det ligger helt i kanten av eller over det som kan antas mulig å finansiere. Sannsynlig kostnad for det regulerte anlegget er 8,9 mrd.kr (2014-kr) +-10%.. I forbindelse med sluttføring av reguleringsplanen har det vært drøftet om det er mulighet for innsparinger ved utføring av anlegget, eller om deler av det kan utsettes. Dersom det viser seg umulig å finansiere alt, må en ha lokal enighet om hva som i prioritert rekkefølge da kan utgå/utsettes. Vegdirektoratet har stilt krav om en slik liste på minimum 500 mill kr. Det er gjennomført en prosess der kommunene, Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen er blitt enige om en slik mulig liste for kostnadsreduksjoner. Fra Bergen kommune har det her vært spilt inn at det ikke kan aksepteres noe som gir lavere ambisjoner eller dårligere løsninger for gang- og sykkeltrafikk og kollektivtrafikk enn det som ligger inne i planforslaget. Listen inneholder tre tiltak i Bergen til en samlet kostnad på 110 mill kr; toplanskrysset på Askøyvegen knyttes til eksisterende veg og vegutviding mot Olsviktunnelen utsettes, utstrossing/modernisering av eksisterende tunneler Kipletunnelen og Harafjelltunnelen utsettes, forberedelse for tovegstrafikk i en kjørebane (ved hendelser/behov) utsettes. Statens vegvesen har redegjort for prosessen i notat datert (dok ).. Anleggsarbeidet er ventet å kunne starte i 2018 og vegsystemet antas å kunne settes i trafikk i Uttalelser og merknader ved oppstart Statens vegvesen har mottatt uttalelser og innspill ved oppstart av arbeidet. Det kom inn 13 uttalelser fra offentlige organer og høringsparter og 14 merknader fra private. Statens vegvesen har utarbeidet et notat med omtale av og kommentarer til uttalelsene og merknadene. Det vises til vedlegg 6. BKK Nett viser til tidligere korrespondanse og omtaler behov for omlegging av høyspentlinje. Statens vegvesen er innforstått med at de må dekke kostnader til omlegging av linje og tilhørende konsesjonssøknad. Fylkesmannen viser til tema som skal utredes og til Bergen kommune sine merknader til oppstart av reguleringsarbeidet. Omtalen av merknader og innspill anses i hovedsak å være dekkende og fagetaten har ingen særlige tilføyelser. 11 Fagetatens anbefaling Fagetaten har ut over det som er kommentert foran ikke vesentlige innvendinger mot planforslaget slik det nå foreligger. Forslagsstiller har redegjort for de forhold som er utredet i planarbeidet og grunngitt de valg som ligger i forslaget. Det kunne vært ønskelig at det ble fastlagt i reguleringsplanen at det skulle være kollektivfelt på strekningen. Hvordan kollektivtrafikken skal prioriteres, må bearbeides videre i andre prosesser og planarbeider med utgangspunkt i Vegdirektoratets avgjørelse at det kan skiltes for høyrestilte kollektivfelt. Vi anbefaler at planforslaget legges ut på høring slik det nå foreligger. Noen områder bør arbeides videre med før saken legges fram for 2. gangs behandling. Side 16 av 16