Eventuelle forfall meldes til Caroline Østvold, telefon eller Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Transkript

1 Møteinnkalling Yrkesopplæringsnemnda Møtested: Fylkeshuset, Sarpsborg, Kongsten Tidspunkt: kl. 08:30 Eventuelle forfall meldes til Caroline Østvold, telefon eller Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Roald Gulbrandsen Leder Næringslivets hovedorganisasjon Ulf Lervik Nestleder LO, privat sektor Elin Johanne Tvete Medlem Østfold fylkeskommune Roar Lund Medlem Østfold fylkeskommune Svein Larsen Medlem KS Steinar Helgesen Medlem Hovedorganisasjonen Virke Lisbeth Kristiansen Medlem LO, offentlig sektor Gro Bengtson Medlem Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Giena Taniolon Medlem Lærlingrepresentant Henrikke Bugdø-Aarseth Observatør Østfold fylkeskommune Hege Aatangen Observatør NAV Betty Solli Observatør Utdanningsforbundet Sarpsborg, 24. januar 2018 Roald Gulbrandsen leder 1

2 Kjøreplan Kl Kl Kl Kl Kl Møtestart og opprop Muntlige orienteringer Inngåtte lære- og opplæringskontrakter 2017 Orientering fra opplæringsavdelingen Behandling av saker Lunsj Evt. fortsettelse behandling av saker 2

3 Saksliste Saksnr. Sakstittel Side PS 1/2018 Årets lærling/lærekandidat 2017 PS 2/2018 TIP-løftet PS 3/2018 Justert skolebruksplan Høringsutkast PS 4/2018 Halden videregående skole bygningsmessig løsning for samling i sentrum PS 5/2018 Gjennomføring av videregående opplæring i Østfold (GVØ) 3

4 Saksnr.: 2017/12434 Løpenr.: 400/2018 Klassering: A56 Saksbehandler: Kristin Pihlstrøm Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Yrkesopplæringsnemnda /2018 Årets lærling/lærekandidat 2017 Vedlegg: 1 Retningslinjer 2 Oversikt over kandidater Bakgrunn for saken Vedtak om opprettelse av Årets lærling ble fattet i Yrkesopplæringsnemndas møte i PS 44/2004. Vedtak om videreføring av ordningen med utdeling av pris for Årets lærling på permanent basis i PS 38/2008. Vedtak om utvidelse av prisen Årets lærling i PS 37/2016. Om prisen årets lærling/lærekandidat I henhold til retningslinjene, vedlegg nr. 1, kan prisen «Årets lærling/lærekandidat» deles ut til én kandidat. Prisen kan tildeles den lærling/lærekandidat som viser lærevilje og bidrar til et godt arbeidsmiljø samt har gode faglige kunnskaper og ferdigheter. Prisen skal være en påskjønnelse for innsats og tjene som inspirasjon til videre engasjement. Prisen er på kr ,-, diplom og blomster. Informasjon om prisen «Årets lærling/lærekandidat 2017» har vært kunngjort på fylkeskommunens hjemmeside og sosiale medier samt sendt til Opplæringskontorene og enkeltstående bedrifter. I tillegg har det vært annonser i Østfold-avisene. Kandidatene ble offentliggjort på fylkeskommunes hjemmeside Det er 12. gang prisen skal deles ut, og årets pris deles ut av fylkesordføreren i Fylkestingets møte

5 Kandidatforslagene Ved fristens utløp 31. desember 2017 var det kommet inn 35 forslag fordelt på 18 lærefag. 33 av forslagene er lærlinger, 2 forslag er lærekandidater. Vedlegg nr. 2 viser en oversikt over kandidatene. Fylkesrådmannens vurdering Det er Nominasjonskomiteen, bestående av leder og nestleder i Yrkesopplæringsnemnda og leder av Opplæringskomiteen, som vurderer kandidatene. Nominasjonskomiteen har i forkant av dette møtet mottatt kandidatforslagene til vurdering. Saken legges derfor fram uten innstilling. Fylkesrådmannens forslag til vedtak Østfold fylkeskommunes pris «Årets lærling/lærekandidat 2017» tildeles... Sarpsborg, 11. januar 2018 Solveig Helene Olsen fylkesdirektør Kristin St. Hilaire seksjonssjef 2 5

6 6

7 7

8 Årets lærling/lærekandidat 2017 ephorte 2017/12434 Nr Navn Kontrakspart Lærefag Forslag fra Lærling eller lærekandidat 1 Urang Nickolai Schjerven OKOS Kontor- og Råde kommune Lærling Råde kommune administrasjonsfaget 2 Fløviken Madelen OKOS Helsearbeiderfaget Sykehuset Østfold Kalnes Lærling Sykehuset Østfold Døgnområde 6 3 Poskovic Emina OKOS Helsearbeiderfaget Sykehuset Østfold Kalnes Lærling Sykehuset Østfold Døgnområde 6 4 Gyllensten Benedikte OKOS Helsearbeiderfaget Eidsberg kommune, bo og dagtilbud Lærling Eidsberg kommune 5 Johansen Marie Louise OKOS Kontor- og Greåker vgs Lærling Greåker vgs administrasjonsfaget 6 Svaland Kenneth OKOS Barne- og Kråkeby barnehage Lærekandidat Kråkeby barnehage ungdomsarbeider 7 Pettersen Emma Lithander OKOS Helsearbeiderfaget Sarpsborg kommune, Kurland og Lærling Sarpsborg kommune Tingvoll sykehjem, Tingvoll sykehjem avdeling E. 8 Hansen Fredrik ORKLA Kokkfaget Borregaard hovedgård Lærling Borregaard hovedgård 9 Svanøe Maylinn Halden kommune Barne- og Isebakke barnehage Lærling ungdomsarbeider-faget 10 Solbrekke Christoffer Opplæringskontoret for elektrofag Telekommunikasjonsmontørfaget Vision Security Systems AS Lærling VISION SECURITY SYSTEMS AS 11 Lillegård Magnus Opplæringskontoret for anleggs- og Anleggsmaskin-førerfaget Roar Steen Edvardsen Entreprenør AS Lærling bergfagene EDVARDSEN R STEEN ENTREPRENØRF AS 12 Karlsen Andreas KOM Produksjonsteknikkfag Nortura SA Lærling Nortura SA 13 Syversen André Kvernstuen OKindustri Elektrikerfaget Reichold AS Lærling REICHHOLD AS 14 Kollerød Knut Jørgen OK elektro Elektrikerfaget Installatøren Fredrikstad Lærling INSTALLATØREN FREDRIKSTAD AS 15 Beiermann Ellen Charlotte OKOS Institusjonskokkfaget Delta jobb og kompetanse AS Lærling Deltagruppen AS 16 Lexander Christopher Michael Deboska OKOS Sarpsborg kommune Mediegrafikerfaget Sarpsborg kommune Lærling 8

9 Årets lærling/lærekandidat 2017 ephorte 2017/ Skjøren Jørn Viljar OK bilfag Bilfag, lette kjøretøy Sarpsborg bilsenter Lærekandidat Sarpsborg bilsenter 18 Svendsen Aurora Kind OKOS Barne- og Brødholt FUS barnehage Lærling Brødholt FUS barnehage AS ungdomsarbeiderfaget 19 Hansen Frida Aspelund Halden kommune Helsearbeiderfag Halden kommune Lærling Iddebo sykehjem 20 Kongsli Charlotte Fredrikstad kommune Institusjonskokkfaget Fredrikstad kommune Lærling 21 Mæhlum Eivind Gulliksen Plankebyen elektriske Elektrikerfaget Plankebyen elektriske Lærling 22 Karlsen Erik Opplæringskontoret for elektro Elektrikerfaget Bravida Norge Lærling Bravida Norge, avd. Sarpsborg 23 Wiborg Per Kristian Moss drift og anlegg KF Anleggsmaskinfører-faget Moss drift og anlegg KF Lærling 24 Ruud Gina Cathrine Pedersen OKOS og Skiptvet kommune Barne- og Skiptvet kommune Lærling ungdomsarbeiderfaget Finlandsskogen barnehage 25 Kafexholli Alban OKindustri og Borregaard AS Logistikkfaget Borregaard AS Lærling 26 Høitomt Christian OK bil og Bergerkrysset auto Mysen AS Salgsfaget Bergerkrysset Auto Mysen as Lærling 27 Weisz Marcus Alexander Oppl.kontoret for salgs og mat-bransjen og Industrimekaniker Nortura Hærland Lærling Nortura 28 Oldren Stian Entreprenør-foreningen bygg og anlegg og Asfaltfaget Veidekke Industri AS Lærling Veidekke industrier AS 29 Hammeren Frida Moen Tomb videregående skole Hestefaget Tomb vgs Lærling 30 Skjolden Astrid Graue Tomb videregående skole Hestefaget Tomb vgs Lærling 31 Syversen Hedda Tvete OKOS og Sarpsborg kommune Helsearbeiderfaget Sarpsborg kommune Lærling YSK Valaskjold omsorgssenter 32 Orrebakken Birgitte OKIndustri og Borregaard Kjemiprosessfaget Borregaard Lærling 33 Persen Niclas Fridén OK bygg og håndverksfag og Blikk 1 Ventilasj.- og Blikk 1 Blikkenslager-versted Arne Lærling blikkenslager-verksted blikkensl.faget Hellum AS 34 Rødin Andrea OKOS og Østfold fylkeskommune Kontor- og Østfold fylkeskommune Lærling administrasjonsfaget 35 Larsen Henrik Holmene OKAB og Leif Grimsrud AS Anleggsmaskinfører-faget Leif Grimsrud AS Lærling 9

10 Saksnr.: 2017/12418 Løpenr.: 11433/2018 Klassering: A41 Saksbehandler: Kristin Pihlstrøm Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Yrkesopplæringsnemnda /2018 Opplæringskomiteen /2018 TIP-løftet Vedlegg: 1 TIP-løftet - prosjektskisse og aktivitetsplan Bakgrunn for saken Søkertallet til utdanningsprogrammet Teknikk og industriell produksjon (TIP) har sunket fra skoleåret 2013/2014 til 2017/2018. Innspill fra opplæringskontor og bransjer viser at det er vanskelig å få kvalifiserte søkere til ledige læreplasser. Samtidig er det en relativt høy andel søkere til læreplass som ikke får kontrakt. Det skjer store og raske endringer i industrien. Dette påvirker fremtidige kompetansebehov innenfor teknikk og industriell produksjon. Østfold fylkeskommune ønsker derfor å sette i gang en satsing innenfor TIP. Satsingen skal være en ramme for allerede planlagte tiltak innenfor utdanningsprogrammet. Hovedmålet er å gjøre TIP attraktivt for aktuelle søkere fra grunnskolen. Videre skal utdanningsprogrammet levere søkere til læreplass som næringslivet oppfatter som attraktive, egnet og motiverte. Fakta Satsingen vil hete «TIP-løftet». Det skal iverksettes tiltak innenfor følgende hovedområder: Omdømme Kvalitet i opplæringen Bedriftsnettverk Yrkesopplæringsnemndas arbeidsutvalg er styringsgruppe for satsingen. Skole- og fagopplæringssjef er prosjekteier og skal bistå koordinator med råd, støtte og beslutninger. Koordinator for satsingen er Opplæringsavdelingens fagkonsulent for TIP. Fagnettverk for TIP v/ faglederne på de 6 skolene som har utdanningsprogrammet er arbeidsgruppe for satsingen. Koordinator har med seg en prosjektmedarbeider fra Glemmen videregående skole fra og med skoleåret 2018/

11 Satsingen finansieres med midler fra Østfold fylkeskommune og midler fra Utdanningsdirektoratet, som er øremerket hospitering for yrkesfaglærerne på TIP. Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen har fått innspill fra opplæringskontor og bedrifter om at det på enkelte områder er vanskelig å få kvalifiserte søkere til ledige læreplasser innenfor utdanningsprogrammet TIP. Flere bedrifter rekrutterer søkere fra andre fylker. Bransjene som rekrutterer fra utdanningsprogrammet melder om at de ville tatt inn flere lærlinger hvis de hadde opplevd søkerne til opplæring i bedrift som kvalifiserte. Fylkesrådmannen mener derfor at satsingen bør gjennomføres i nært samarbeid med næringslivet, og opp mot næringslivets behov. Fylkesrådmannen ønsker å involvere både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden i satsingen. Arbeid med omdømmet til utdanningsprogrammet TIP er et av hovedområdene for satsingen. Prosjektet planlegger å sette inn tiltak for å bedre dette omdømmet. Fylkesrådmannen konstaterer at gamle oppfatninger om utdanningsprogrammet, industrien og verkstedene holder seg, også i grunnskolen og blant rådgiverne. Et annet hovedområde for satsingen er kvalitet i opplæringen. Med kvalitet i opplæringen menes følgende: God kvalitet og relevans i undervisningen, særlig på Vg1, for å gi elevene reell kunnskap og valgmuligheter Deling av utstyr i et samarbeid mellom skole og bransje Finne grensesnitt til og samarbeidsarenaer med utdanningsprogrammet Elektro Finne gode ideer fra andre fylker som kan implementeres i Østfold Forberede iverksetting av nye læreplaner Arbeid med bedriftsnettverk skal sikre dialog mellom skole og bedrift, utvikle fagenes relevans og opplæringens kvalitet, og komme med innspill som har betydning for dimensjoneringen. Hospitering skal benyttes som virkemiddel for økt kunnskap og kompetansedeling mellom skole og bedrift. Videre skal prosjektet identifisere elementer som har betydning for TIP i sektorplanen «Østfoldskolen mot 2020». Satsingen skal spille inn utfordringer og forslag til tiltak til Ledergruppe opplæring (LGO) og ledergruppe utdanning (LGU). Mål for satsingen 1. Antall grunnskolepoeng blant de som søker skoleplass på TIP skal øke. 2. Antall søkere til skoleplass på TIP skal være på samme nivå som i Alle elever skal ha praksis i bedrift, og være i en bedrift der det er størst sjanse for å få læreplass. 2 11

12 4. Skolene skal ha bedriftsnettverk som sikrer tilgang til opplæring på Vg1 og Vg2-nivå der skolens materiell og utstyr ikke er tilstrekkelig. 5. Alle søkere til læreplass skal få kontrakt. Fylkesrådmannens anbefaling Saken om TIP-løftet tas til orientering. Arbeidsutvalget i Yrkesopplæringsnemnda skal være styringsgruppe i prosjektet. Sarpsborg, 16. januar 2018 Solveig Helene Olsen fylkesdirektør Kristin St. Hilaire seksjonssjef Komitélederens behandling Komiteleder ønsker at prosjektskisse og aktivitetsplan for TIP-løftet skal vedtas for å ha politisk eierskap til saken. Det er viktig med et faglig og materielt løft innen TIP for å sikre at våre ungdommer er attraktive arbeidstagere for Østfolds næringsliv. Komitélederens forslag til vedtak Prosjektskisse og aktivitetsplan for TIP-løftet vedtas. Arbeidsutvalget i Yrkesopplæringsnemnda skal være styringsgruppe i prosjektet. Sarpsborg, 22. januar 2018 Elin Tvete leder av opplæringskomiteen 3 12

13 TIP - Løftet Bakgrunn Innsøking til utdanningsprogrammet Teknikk og industriell produksjon Antall elever på utdanningsprogrammet nasjonalt var i skoleåret 14/ , og gikk ned med 3,9% i skoleåret 15/16 og ned med 9,8% i skoleåret 16/17, til I Østfold var tallet på elever i 14/15 591, i skoleåret 15/ og skoleåret 16/17 var det 548. Reduksjonen var på hhv. 5,7% og 7,3%. Når vi fordeler elevene i Østfold på Vg1 og Vg2 ser vi litt andre utslag: På Vg1 er nedgangen i antall elever fra 14/15 til 16/17 på 3,2%, mens nedgangen på Vg2 var på 11,8%. Programområdet på Vg2 med størst nedgang er Industriteknologi, som inntil skoleåret 16/17 var det største programområdet på TIP, og som fører til det største antall lærefag: 25. Lære- og opplæringskontrakter På nasjonalt nivå ser vi en lignende utvikling i antall kontrakter som vi har sett på skolene, det er en nedgang fra 2014 til 2015 og videre til For lærekontrakter er nedgangen på hhv. 1,2% og 6,8%. Men tallet på opplæringskontrakter holder seg stabilt og antallet Vg3 opplæring i skole har økt. Det gjør at det samlede antallet som er i utdanning på Vg3 nivå nasjonalt har sunket med hhv. 0,1% og 4,3%. For Østfold er bildet motsatt: Antallet lærekontrakter har gått opp, samtidig som antallet som går Vg3 i skole er stabilt. Økningen i antall kontrakter fra 2014 til 2015 og 2016 er hhv. 8,7% og 14,7%. Vi tolker dette som et tegn på næringslivets behov for lærlinger. I 2016 ble det inngått 159 lærekontrakter i TIP, av dem hadde 138 ungdomsrett. Tilsvarende tall for 2015 er hhv. 175 og 148. Og for 2014 hhv. 149 og 120. Det beste året var altså 2015, men tallene for 2016 er bedre enn tallene for Tilbakemeldinger fra opplæringskontor og bedrifter Innspill fra opplæringskontor og bedrifter viser at det på enkelte områder er vanskelig å få kvalifiserte søkere til ledige læreplasser, og at elevene til en viss grad ikke kjenner til verktøy, jobber og arbeidsoppgaver de får i bedriftene. Det er eksempler på bedrifter som rekrutterer søkere fra andre fylket. Gjennomgående i alle bransjer som rekrutterer fra utdanningsprogrammet er tilbakemeldingene at bedriftene ville ha tatt inn flere lærlinger om flere ble oppfattet som kvalifiserte til opplæring i bedrift. Søkere som står uten tilbud om læreplass har til dels høyt fravær og/eller stryk i fag, eller er ikke vurdert i fag. Formål Satsingen skal samle tiltak som er planlagt og utvikle utdanningsprogrammet Teknikk og industriell produksjon slik at utdanningsprogrammet framstår som attraktivt for søkere fra grunnskolen med de rette forutsetninger og interesser, samt levere søkere til læreplass som næringslivet oppfatter som attraktive, egnet for oppgavene og motivert for videre læring. 13

14 Satsingsområder 1) Satsingen skal være en ramme for tiltak som er planlagt Utstyrssituasjonen: Vedtak i opplæringskomiteen , det skal lages en handlingsplan som inneholder følgende: Utarbeide en framdriftsplan for arbeidet Fagnettverket skal ha et eget punkt på møteplanen som omhandler samarbeid om bruk av utstyr og kompetanse i bedrift Fagnettverket skal gå igjennom utstyrssituasjonen med tanke på kostnadsvurderinger og investeringsbehov Handlingsplan Østfoldskolen mot 2020, identifisere elementer som har betydning for TIP Hospitering Deltakelse i Kompetanseforum Østfolds arbeidsgruppe Industri og teknologi, som fungerer som et nettverk og som kilde til informasjon om TIP-fagenes plass, potensial og utfordringer nå og i årene framover 2) Iverksette tiltak innen følgende områder: Omdømme, fordi gamle oppfatninger om utdanningsprogrammet, industrien og verkstedene holder seg, også i grunnskolen og blant rådgiverne Identifisere og kommunisere hva som fungerer på skolene og i næringslivet Rådgivere og rådgivernettverk: Fra «mekken» til moderne industri og rene verksteder, større bredde i karakterer, muligheter for videre kvalifisering «TIP-folk» snakker direkte til ungdomsskolen Dynamisk dimensjoneringsarbeid som påvirker informasjonen til elevene i ungdomsskolen, Vg1 og Vg2-elevene som søker læreplass Kvalitet i opplæringen, fordi utstyret ikke holder tritt med utviklingen, og opplæringen må finne en balanse mellom læreplaner og næringslivets behov. En gjennomgående analyse som peker på utfordringene, fra de som søker seg til Vg1 TIP til fagprøven Utvikle undervisningen, særlig på Vg1, for å gi elevene reell kunnskap og reelle valgmuligheter, med vekt på undervisningsaktivitetenes relevans Deling av utstyr, fordi innkjøp av nytt utstyr til alle koster for mye Finne grensesnitt til, og samarbeidsarenaer med, Elektro Finne gode ideer fra andre fylker som er relevante å implementere i Østfold Forberedelser til iverksetting av nye læreplaner Bedriftsnettverk for å sikre dialog skole-bedrift, utvikle fagene og opplæringen og få innspill som kan ha betydning for dimensjoneringen. Gjennomføre møter med viktige industribedrifter for å øke vilje til å ta inn lærlinger, identifisere problemene knyttet til elever i praksis og lærlinger Faglige utvekslingsarenaer som sikrer oppdatert undervisning i skolene og kunnskap om skolenes undervisning for bedriftene Samlinger for faglige ledere og instruktører i bedrift Vurdere undervisning i programfag i bedrift 14

15 3) Satsingen skal spille inn utfordringer og forslag til tiltak til LGO/LGU. Mål 1. Alle søkere til læreplass skal få kontrakt. 2. Antall elever som søker skoleplass på TIP skal være på samme nivå som i Antall grunnskolepoeng blant de som søker skoleplass på TIP skal øke. 4. Alle elever skal ha praksis i bedrift, og være på et sted der det er størst sjanse for å få lærekontrakt. 5. Skolene skal ha bedriftsnettverk som sikrer tilgang til opplæring på vg1 og vg2 nivå der skolens materiell og utstyr ikke er tilstrekkelig. Organisering Yrkesopplæringsnemndas arbeidsutvalg er styringsgruppe for satsingen. Skole- og fagsopplæringssjef er leder for satsingen. Koordinator for satsingen er fagkonsulent for utdanningsprogrammet Teknikk og industriell produksjon (TIP) i seksjon for opplæring i skole og bedrift. I tillegg har satsingen en medarbeider fra Glemmen videregående skole i deltidsstilling fra og med skoleåret 2018/19. Fagnettverk TIP v/fagledere er arbeidsgruppe for satsingen. Budsjettet er , hvorav er bevilget av Utdanningsdirektoratet. Midlene fra direktoratet skal brukes til hospitering og kompetanseløft gjennom kurs. Milepælplan 1. Når svar på søknad om ekstra midler har kommet fra Utdanningsdirektoratet. 2. Når plan for satsingen er vedtatt av Yrkesopplæringsnemndas arbeidsutvalg. 3. Når metode for evaluering og rapportering av arbeidet er bestemt. 4. Når handlingsplan for utstyrssituasjonen på TIP er utarbeidet. 5. Når Østfoldskolen 2020, hospiteringsaktiviteter og arbeidet i Kompetanseforum Østfold er innarbeidet i satsingen. 6. Når tiltak for å oppfylle «satsingsområder 2) Omdømme, Kvalitet i opplæringen og Bedriftsnettverk» er utarbeidet. 7. Når tiltak for å oppfylle «satsingsområder 2) Omdømme, Kvalitet i opplæringen og Bedriftsnettverk» er gjennomført. 8. Når satsingen er evaluert og rapport er framlagt. 9. Når satsingen er gjennomført. 15

16 Aktivitetsplan 1 a. Justering av budsjett hvis svar på søknad om ekstra midler er positivt, a. Utkast til plan bearbeides av arbeidsgruppa, b. Utkast til plan legges fram for arbeidsutvalget, a. Foreslå metoder for evaluering av satsingen, februar b. Foreslå form på rapportering av arbeidet med satsingen, februar c. Vedtak om metode for evaluering og form på rapportering, mars a. Avklare ansvarsfordeling, framgangsmåte for og avgrensning av, kartlegging av utstyrssituasjonen, februar b. Undersøke hvilke relasjoner og avtaler for bruk av eller tilgang til utstyr som fins mellom skolene og bedrifter, februar-mai c. Undersøke potensialet for institusjonalisert samarbeid med bedrifter for tilgang til utstyr, februar-mai d. Samle arbeidet i en rapport med handlingsplan, juni a. Identifisere elementer og tiltak i Østfoldskolen mot 2020 som er relevante for satsingen, februar b. Organisere hospiteringsaktiviteter på TIP for å oppnå målene i satsingen, mai-juni c. Bearbeide resultater og funn fra arbeidet i Kompetanseforum Østfold og undersøke relevans for satsingen, mai-juni a. Identifisere sentrale problemstillinger på områdene ut fra plan for satsingen og arbeidet i satsingen så langt, mars-august b. Idedugnad for å finne effektive tiltak på områdene ut fra plan for satsingen og identifiserte tilleggsproblemstillinger, mars-september c. Prioritering av tiltak, finne utfører av tiltak, inngå avtaler med samarbeidspartnere for å gjennomføre tiltak, sette tidsrom for gjennomføring av tiltak og bestemme rapportering av arbeidet med tiltakene, mars-oktober a. Følge opp gjennomføring av tiltak, august 2018 desember b. Avslutte tiltak som er gjennomført, desember a. Evaluere satsingen, desember b. Skrive rapport, oktober-desember

17 Saksnr.: 2013/10750 Løpenr.: 12327/2018 Klassering: B80 Saksbehandler: Yngve Dramstad Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret for Ungdommens Fylkesråd Flerkulturelt råd Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Yrkesopplæringsnemnda /2018 Opplæringskomiteen /2018 Fylkesutvalget Fylkestinget Justert skolebruksplan Høringsutkast Vedlegg: 1 Avstandskart 2 Forespørsel til Halden kommune om dekning av husleie for musikk, dans og drama 3 Tilbudsbrev fra Halden kommune vedrørende leie av lokaler til musikk, dans og drama Bakgrunn for saken Fylkesutvalget gjorde i møte , under sak 52/2013 vedtak om at det skal utarbeides en helhetlig skolebruksplan for alle de videregående skolene i Østfold. Skolebruksplanen del 1, som omhandler rammebetingelser, kunnskapsgrunnlag og prinsipper for fremtidens skoleog tilbudsstruktur, ble vedtatt av fylkestinget under sak 25/2014. Skolebruksplanen del 2 ble vedtatt av fylkestinget og omhandler i all hovedsak fremtidig tilbudsstruktur (basert på elevtallet i 2027), dimensjoneringen av de ulike utdanningsprogrammene på den enkelte skole samt de økonomiske og bygningsmessige konsekvensene av den foreslåtte tilbudsstrukturen. Videre ble det vedtatt at «Skolebruksplanen rulleres på nytt i 2016 med utgangspunkt i de føringer som ligger i denne saken, fastsatt fremtidig skolestruktur med tentative investeringsprogram per skole, samt vedtatte føringer for langsiktige endringer i tilbudsstrukturen». Arbeidet med rulleringen av Skolebruksplanen ble gjennomført i våren 2016 og Skolebruksplanen del 3, ble vedtatt av fylkestinget under sak 72/2016. Bakgrunnen for saken som her fremmes ligger i fylkestingets vedtak punkt 1 i møte 21/ sak 68/2017 «Økonomiplan ». Vedtakene lyder som følger: 17

18 1. Fylkesrådmannens forslag til presiseringer til Skolebruksplanen vedtatt i juni 2016 vedtas slik: 1.2 Borg videregående skole videreføres. 1.3 Tilbudsstrukturendringene i Sarpsborg vedtatt i Skolebruksplanen del 3 gjennomføres ikke. 1.5 I Fredrikstad overføres Restaurant/matfag ikke design/håndverk fra Glemmen til Frederik II når den nye skolen står ferdig på Værste. 1.6 Det utarbeides en rullert Skolebruksplan ved årsskiftet 2017/18 der følgende innarbeides: Kunnskapsdepartementets avklaringer av den fremtidige yrkesfaglige tilbudsstrukturen. Beskrivelse av hvordan skolebyggprosjektene kan effektiviseres slik at vi har større kontroll på investeringene og kan redusere kostnadene mest mulig (fylkestingets vedtak i pkt. 6.2 i Skolebruksplanen del 3) Beskrivelse av hvordan driften av skolebygg kan effektiviseres blant annet ved hjelp av energiovervåknings-systemer (fylkestingets vedtak i pkt. 6.3 i Skolebruksplanen del 3) En nærmere vurdering av om de fastlagte premissene for utforming av skolebyggene våre er gode og fremtidsrettede nok når det gjelder tilpasningsdyktighet/fleksibilitet, klima/miljø og digitalisering før nye prosjekter vedtas 1.2 Endrede forutsetninger I tråd med fylkestingets vedtak i PS 68/2017 «Økonomiplanen » har fylkesrådmannen gjennom hele høsten 2017 arbeidet med en helhetlig revisjon av Skolebruksplanen med særlig fokus på ytterligere grep for kostnadseffektivisering av skolebygg og tilbudsstruktur. Fylkestinget forutsatte i sitt vedtak om rullering av Skolebruksplanen at innarbeidelse av ny sentralt vedtatt yrkesfaglig tilbudsstruktur skulle inngå i arbeidet med revisjonen av gjeldende plan. Pr foreligger det ingen vedtak fra statlig hold som fastsetter en revidert yrkesfaglig tilbudsstruktur. Fylkesmannen i Østfold har på vegne av fylkesrådmannen foretatt en henvendelse i sakens anledning både til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet, men ikke mottatt noe konkret tilbakemelding på når det er forventet at et slikt vedtak vil kunne foreligge. 8. juni 2017 vedtok stortinget etablering av Viken fylkeskommune og etter valget i 2017 startet arbeidet med å forberede nye Viken fylkeskommune. 2 18

19 På bakgrunn av disse punktene mener derfor fylkesrådmannen at det ikke er hensiktsmessig å legge frem en fullstendig revidert skolebruksplan og fremmer således i all hovedsak kun forslag til mulige endringer av tilbudsstruktur for de av skolene hvor dette er nødvendig for å sikre videre fremdrift i allerede prioriterte byggeprosjekter. Konkret gjelder dette følgende skoler: St. Olav, Frederik II, Halden, Greåker og Askim. I påvente av de ovenfor nevnte varslede vedtak om revidert yrkesfaglig tilbudsstruktur, har av tidsmessige årsaker fylkesrådmannens foreliggende vurderinger og forslag til endringer ikke vært gjenstand for en høringsprosess utover dialogmøter med de videregående skolenes ledelse. Samtidig som fylkesrådmannen anser at det kan være en god løsning at det er fylkestingets forslag som sendes på høring nå. Saken som nå fremmes er således å betrakte som et høringsutkast og fylkesrådmannens anbefaling er at forslagene i denne justerte Skolebruksplanen sendes ut på høring etter ordinære prosedyre i etterkant av fylkestingets behandling av saken den , og at endelig vedtak om innhold og tilbudsstruktur skjer i fylkestinget i 2. kvartal 2018 og fortrinnsvis den En oppdatert versjon av Skolebruksplanen vil foreligge umiddelbart i etterkant av fylkestingets behandling og endelige vedtak. 2. Fylkesrådmannens vurderinger og anbefalinger til endringer i tilbudsstrukturen Hovedfokuset og de viktigste premissene i fylkesrådmannens arbeid med revisjonen av den vedtatte tilbudsstrukturen slik den fremkommer i Skolebrukspalene del 2 og 3 samt Økonomiplanen har vært følgende: o Ytterligere kostnadseffektivisering o Forbedre samsvaret mellom tilbudsstruktur og arbeidslivets behov o Strukturelle endringer som kan underbygge arbeidet med bedre kvalitet på utdanningen (digitalisering, samarbeid med lokalt næringsliv, spesialiseringer, større og bedre fagmiljøer, opprettelse av mulige pilotprosjekter etc.) Det er en viss usikkerhet knyttet til forutsetningene for de endringene som foreslås. Dette gjelder f.eks. elevtallprognosene og mulige sentralt bestemte endringer i struktur og læreplaner, økonomisk utvikling, konsekvenser av en eventuell regionreform m.m. Så langt det har vært mulig er de aktuelle tilbudsstrukturendringene blitt vurdert opp imot følgende kriterier: 3 19

20 Vil endringene bidra til å redusere presset på fylkeskommunens investerings- og driftsutgifter? Vil endringene bidra til en bedre balanse mellom skolenes tilbudsvifte og arbeidsmarkedets behov? Vil endringene kunne bidra til utvikling av tverrfaglig samarbeid og kompetanse? Påvirker endringene skolenes mulighet for samarbeid og interaksjon med lokalt næringsliv? Vil endringene kunne påvirke fullført/bestått pga. færre/flere førstevalg, lengre reisevei, flere skolebytter eller flere i større klasser? Vil endringene gi mer robuste fagmiljøer på skolen for lærere og elever, bedre muligheter for spesialisering? Vil endringene ha betydning for tilgang på læreplasser? Vil endringene påvirke bredden i fagtilbudet på den enkelte skole? I det følgende presenteres fylkesrådmannens anbefalte forslag til endringer og/eller avklaringer av tilbudsstruktur og fremtidig dimensjonering for hver enkelt av de aktuelle skolene. Som allerede nevnt i innledningen av denne saken foreligger det kun forslag til endringer og/eller avklaringer av tilbudsstruktur og fremtidig dimensjonering for de av skolene hvor dette er nødvendig for å sikre videre fremdrift i allerede prioriterte byggeprosjekter. St. Olav Idrettsfag og Topp-idrett På samme måte som for Frederik II har fylkesrådmannen med bakgrunn i mulig kostnadseffektivisering av tilbudsstrukturen foretatt en vurdering av om antall paralleller på St. Olav bør reduseres fra to til en. I tillegg har også fylkesrådmannen sett på muligheten for å legge ned Topp-idrett som et eget selvstendig 3-årig tilbud og erstatte dette med et tilbud om toppidrett som valgfag på studiespesialisering for elever på Vg2 og Vg

21 Dersom man reduserer antallet paralleller på Idrett ved St. Olav med en klasse på hvert klassetrinn og konverterer disse elevplassene til Studiespesialiserende plasser vil dette kunne gi en årlig innsparing på kr Driftsutgiftene for en klasse Topp-idrett etter dagens modell (skoleåret 2017/18) beløper seg til : - pr. år og klasse. Dette er : - mer enn en ordinær idrettsfagklasse pr. år. og hele ,- mer enn en tilsvarende klasse på Studiespesialiserende utdanningsprogram pr. år. I tillegg bruker skolene noe av egne budsjettmidler til ekskursjoner, diverse emnekurs og transport/logistikk mm. En omgjøring av dette tilbudet vil kunne gi årlige innsparing på til sammen noe i overkant av 2,6 mill. kroner. Samlet sett vil altså en reduksjon av en klasse Idrettsfag på Vg1, Vg2 og Vg3 samt omgjøring av Topp-idrettslinjen til Studiespesialiserende klasser med mulighet for toppidrett som valgfritt programfag i Vg2 og Vg3, gi en innsparing på størrelsesorden 3,5 mill. kroner pr. skoleår. Isolert sett mener fylkesrådmannen at en eventuell nedskjæring av antallet paralleller på Idrettsfag kan være et riktig og viktig grep for å redusere de årlige driftsutgiftene ved skolen. Imidlertid er dette utdanningstilbudet et svært godt søkt og populært tilbud for mange elever som ønsker en alternativ vei til generell studiekompetanse. Dersom antallet elevplasser på Idrettsfag reduseres er det etter fylkesrådmannens vurdering en viss risiko for at flere elever ikke vil kunne fullføre videregående utdanning på normert tid og i enkelte tilfeller kan det føre til at elever ikke fullfører sin utdanning med de negative konsekvenser dette kan få for både samfunnet og det enkelte individ. Slikt sett kan man hevde at en reduksjon av antallet elevplasser på Idrettsfag kan virke kontraproduktivt i forhold til fylkeskommunens overordnede målsetting om at alle elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring med best mulig resultat. Dette støttes av funnene til Eifred Markussen i hans arbeid med å kartlegge «Gjennomføring av videregående opplæring i Østfold I Delrapport 1 som ble presentert 7 desember 2017 viser Markussen til at Idrettsfag er den studieretning i Østfold med høyest andel av elever som fullfører og består videregående opplæring på normert tid. Hele 95% av elevene fullførte og bestod Vg1 i skoleåret 2016/17. Tilsvarende tall for Studiespesialiserende studieretning var 89%. 5 21

22 Flere undersøkelser viser at en del elever i videregående skole dropper ut på grunn av ensomhet og manglende klassemiljø. Elever på Idrettsfaglig studieretning har nesten all sin undervisning i samlet klasse og erfaring viser at dette medfører at det utvikles gode klassemiljøer og tette bånd mellom mange av elevene og mellom lærere og elever. Dette kan være en av flere årsaker til de gode resultatene på idrettsfag når det gjelder andelen elever som fullfører og består dette utdanningsprogrammet. Fylkesrådmannen er også kjent med at elever på idrettsfag erverver seg kompetanse som kan nyttiggjøres av lokale idrettslag og foreninger og slikt sett bidra til å dekke lokalsamfunnets behov for instruktører og trenere for barn og unge. Dette er i tråd med Østfold fylkeskommunes satsning på folkehelse og fylkesrådmannen ser at en neddimensjonering av antallet elevplasser på Idrettsfag kan gi feil signaler i forhold til målsetningene i denne satsningen. Når det gjelder Topp-idrettslinjen ved St. Olav er det flere momenter som taler imot en nedleggelse. Først og fremst er dette en populær, godt etablert fylkesdekkende linje med god søkning og et godt tilbud for idrettsutøvere på høyt nivå som ønsker å utvikle seg videre ved å få mulighet til trening og ferdighetsutvikling i skoletiden. Fylkesrådmannen erkjenner at en konvertering av denne linjen til ordinære studiespesialiserende elevplasser med mulighet til å velge toppidrett som programfag ikke vil være en likeverdig erstatning for dagens tilbud. St. Olav har gjennom flere år vist at de er dyktige i å tilrettelegge for at elevene skal kunne kombinere toppidrett med skolegang, både innenfor idrettsfag og studiespesialisering. Et 5- timers programfag i toppidrett vil ikke kunne tilfredsstille Olympiatoppens krav til videregående skoler med toppidrett. Topp-idrettslinjen på St. Olav har et tett og godt samarbeid med idretten, på klubb-, krets og forbundsnivå. Nå når et nytt regionssenter for Olympiatoppen, OLT-Øst, etableres i Fredrikstad vil fylkeskommunen og toppidrett på St. Olav være naturlige og viktige samarbeidspartnere. Østfold Idrettskrets skriver i sitt høringsinnspill til fylkesrådmannen om en mulig nedleggelse av Topp-idrettslinjen på St. Olav at «tilstedeværelsen av studietilbudet for toppidrett tilknyttet St. Olav er et grunnleggende element i vårt helhetlige arbeid med en felles strategiplan for toppidrett i Østfold». Videre fremhever idrettskretsen at viktigheten av at skolen er offentlig, noe som muliggjør en toppidrettssatsning for elever uavhengig av økonomi. Gjennom et samarbeid mellom Østfold Fylkeskommune, Østfold Idrettskrets, Høgskolen i Østfold og Olympiatoppen Øst er fylkesrådmannen av den oppfatning at Østfold nå vil bli i stand til å gi utøvere fra vår region muligheten til å satse på en toppidrettskarriere (som trener eller utøver) samtidig som de kan fortsette å bo i sitt oppvekstområde. 6 22

23 Ved å beholde eliteutøvere i regionen vil lokalmiljøet kunne nyttiggjøre seg av personer med god idrettsfaglig kompetanse som ledere/trenere i idrettslag eller som lærere/trenere ved videregående skoler eller grunnskoler. Toppidrettsutøvere fremstår ofte som gode forbilder for barn og unge i alle aldere og kan således bidra til økt folkehelse gjennom fysisk aktivitet både i skolen og på fritiden. Fylkesrådmannens vurdering er at selv om Topp-idrettslinjen på St. Olav er kostbar å drifte fremstår det som et svært attraktivt tilbud og med gode ringvirkninger for ikke bare lokalsamfunnet, men også for hele regionen sett under ett og tilbudet før derfor opprettholdes som i dag. Frederik II Helse/oppvekst Helse og oppvekst er et utdanningsprogram med god søkning i Østfold og arbeidsmarkedsundersøkelser viser at samfunnet har et økende behov for arbeidskraft med kompetanse innenfor dette fagfeltet. Fylkesrådmannens mening er at den vedtatte tilbuds- og dimensjoneringsstrukturen ivaretar fremtidens behov for elevplasser og arbeidsmarkedets behov for arbeidskraft på en god måte. Hovedutfordringen er å skaffe læreplasser til alle som ønsker det. Fylkesrådmannen ser på samarbeid med kommuner og andre offentlige og private institusjoner og aktører, som helt essensielt i forhold til skolenes arbeid med å skaffe til veie læreplasser for sine elever på dette utdanningsprogrammet. Det er tidligere vedtatt (Skolebruksplanen del 2) at Helse og oppvekst skal flyttes fra Glemmen til Frederik II vgs. når ny skole står ferdig på Værste i Fredrikstad. I den anledning mener fylkesrådmannen at man i forarbeidet samt planlegging og programmering av skolen, aktivt skal involvere Fredrikstad kommune, Fagskolen i Østfold og Høgskolen i Østfold med tanke på samarbeid om mulige synergier i forbindelse med etableringen av Helse og oppvekst på den nye skolen. Den valgte geografiske plasseringen av den nye skolen legger godt til rette for interaksjon og samarbeid med disse og andre lignende relevante institusjoner innenfor dette fagfeltet, både med tanke på kompetansedeling, arealutnyttelse, praksisplasser og andre former for synergier og samhandling mellom de ulike aktørene. Fylkesrådmannens anbefaling Fredrikstad kommune, Fagskolen i Østfold og Høgskolen i Østfold, samt andre relevante aktører skal aktiv involveres i forarbeid, planlegging og programmering med tanke på mulige synergier og samarbeidsformer i forbindelse med etableringen av Helse og oppvekst på den nye skolen. 7 23

24 Idrettsfag I arbeidet med å se på ytterligere kostnadsbesparende tiltak gjennom endringer i den vedtatte tilbudsstrukturen har fylkesrådmannen foretatt en vurdering av mulige effekter ved en reduksjon i antallet paralleller på idrettsfag. I Fredrikstad er det normalt to paralleller Idrett (3 klasser på Vg1 i dette skoleåret) på hvert trinn ved Frederik II. Fylkesrådmannen har vurdert muligheten å endre fra 2 til 1 klasse og for på denne måten redusere driftsutgiftene og investeringsutgifter på den nye skolen som skal bygges på Værste. En klasse på Idrettsfag har en merkostnad på rett i underkant av kr : - sammenlignet med en tilsvarende klasse på Studieforberedende utdanningsprogram. Dersom man reduserer antallet paralleller på Idrettsfag ved Frederik II med en klasse på hvert klassetrinn og konverterer disse elevplassene til Studiespesialiserende plasser vil dette kunne gi en årlig innsparing på kr I tillegg kommer en mulig besparelse på investeringsutgifter til ny idrettshall i størrelsesorden kr mill. I sin tilbakemelding på en mulig reduksjon av antallet elevplasser på Idrettsfag fremhever rektor ved skolen at Østfold er et idrettsfylke, og idrettslagene har sammen med skolene en svært viktig rolle i sosialiseringen, skoleringen og utviklingen av barn og unge i distriktet. Videre pekes det på at søkingen til idrettsfag generelt, og på Frederik II spesielt, gjenspeiler den enorme interessen ungdommene i og rundt Fredrikstad har for idrett og idrettsrelatert utdanning. For kommende skoleår er det 99 søkere til 56 plasser på Idrettsfag ved Frederik og prosentandelen elever som gjennomfører og består svært høy, og i forrige skoleår var det ingen elever som sluttet. Skolen trekker også frem at det sett ut i fra et helseperspektiv vil være svært uheldig å redusere antallet elevplasser i Nedre Glomma på dette utdanningsprogrammet. Programområdet idrett gir kunnskap og ferdigheter i tråd med Folkehelsemeldingen, og idrettselever vil etter skolens mening kunne bidra positivt i arbeidet med å nå målene om bedre helse for alle innbyggere i Østfold. Fylkesrådmannens generelle vurderinger knyttet til en mulig reduksjon av antallet Idrettsfagklasser på Frederik II er de samme som gjelder for St. Olav (se s. 4-5), men i tillegg vil fylkesrådmannen trekke frem det faktum at Wang Toppidrett har en avdeling for videregående skole med 30 elevplasser pr. trinn i Fredrikstad og starter høsten 2018 opp en tilsvarende avdeling for elever i Ungdomsskolen. Fylkesrådmannen er av den oppfatning at det er viktig at den offentlige skolen har et godt og ikke minst kostnadsfritt idrettsfagtilbud for elever i videregående skole i Fredrikstadregionen. Den 1 januar 2018 ble det, med bl.a. betydelig støtte fra Østfold Fylkeskommune, etablert et regionalt Olympiatopp senter med kontor på Høgskolen i Østfold som er lokalisert på FMV-området i Fredrikstad. Når nå nye Frederik II er besluttet lokalisert på nabotomten på Værste, mener fylkesrådmannen at dette 8 24

25 gir unike muligheter for ulike typer av samarbeid og felles ressursutnyttelse mellom Olympiatoppen og fagmiljøet på Frederik II, og slikt sett vil dette kunne virke ytterligere positivt inn på både søkertallene til Idrettsfag og kvaliteten på opplæringen. Etter en samlet vurdering har fylkesrådmannen kommet frem til at antallet elevplasser på Idrettsfag bør opprettholdes med 2 paralleller slik som tidligere vedtatt, da en reduksjon av antallet elevplasser vil kunne få konsekvenser som i sum kan utgjør større kostnader og andre negative ringvirkninger enn den innsparingseffekten man oppnår ved en nedskjæring av tilbudet. Særlig gjelder dette i et langtidsperspektiv. International Baccalaureate IB-linjen på Frederik II ble besluttet opprettholdt i Skolebruksplanen del 2 og vedtatt vurdert på nytt i forbindelse med rulleringen av Økonomiplanen og senest etter skoleåret 2017/18. Bakgrunnen for vedtaket er at dette tilbudet representerer store merkostnader pr. år sammenlignet med om elevene skulle gått på Studiespesialisering, samt manglende rekruttering / oppfylling av klassene. Rådmannen mener det er naturlige å vurdere dette tilbudet på nytt i forbindelse med denne rulleringen av Skolebruksplanen og ikke vente med dette til skoleåret 17/18 er avsluttet. Ved vurderingen som ble gjort i forbindelse med Skolebruksplanen del 2 tilla fylkesrådmannen høringssvarene til LO og NHO stor vekt. Begge organisasjonene trakk særlig frem IB-tilbudet som et viktig supplement til det ordinære tilbudet innenfor videregående skole. Skolen har selv analysert og sett sine utfordringer og tatt grep for å møte disse. Ved forrige vurdering antok man at opprettelsen av Children's International School (CIS) i Fredrikstad ville kunne bidra til en bedre rekruttering til IB-utdanningen på Frederik II videregående skole. Totalkostnaden for de to IB-klassene ved Frederik II er 6,2 mill. pr. skoleår. Denne summen fordeler seg med 5,4 mill. på lønn (inkl. sosiale utgifter) og kr. 0,8 mill. på andre utgifter (inkl. avgifter til IB, eksamensavgifter, obligatorisk etterutdanning, faglitteratur til bibliotek etc.) Dersom en regner med et snitt på 20 elever pr. klasse vil utgiften pr. elev pr. år beløpe seg til kr Ved en oppfylling av klassene til 28 elever i hver, synker dette beløpet til kr En sammenligning med tilsvarende tilbud på Ås vgs. i Akershus viser at totalkostnaden pr. klasse er den samme. I motsetning til Frederik II har Ås vgs. imidlertid fulle klasser og driver følgelig mer kostnadseffektivt pr. elev. 9 25

26 En ny gjennomgang av søknadene til dette tilbudet for de to siste skoleårene viser at det fortsatt er problemer med å fylle opp klassen på Vg3 til ønsket elevtall. Inneværende skoleår var det kun 18 søkere til 28 plasser. Skoleåret 2016/2017 ble det tatt inn 16 elever til 28 plasser på Vg2. Tilbudet er svært krevende og langt i fra alle som blir tatt inn fullfører med et endelig vitnemål fra IB-systemet og IB fremstår for fylkesrådmannen som et svært kostnadskrevende tilbud for et relativt lite antall elever. En omgjøring av tilbudet til ordinære Studiespesialiserende elevplasser vil anslagsvis redusere fylkeskommunens netto årlige driftsutgifter med ca. 3 mill. kroner pr. år. Det er etter rådmannens oppfatning stor usikkerhet om antallet søkere til dette tilbudet vil øke i årene som kommer. Rådmannen kan ikke se at opprettelsen av Children's International School (CIS) i Fredrikstad har medført vesentlig høyrer søkning til IB slik som tidligere antatt. Det kan ikke anses som et utenkelig scenario at CIS vil søke staten om godkjenning av et tilbud også på IBDP-nivå, (Diplom - endelig vitnemål fra IB-systemet) noe som ytterliggere vil kunne påvirke søkningen til IB på Frederik II på en negativ måte. I lys av at fylkeskommunens økte drifts- og investeringsutgifter de neste årene, bl.a. på grunn av omfattende skoleutbygginger, og et fall i statlige overføringer i samme perioden, har fylkesrådmannen etter en helhetlig vurdering kommet frem til at International Baccalaureate- tilbudet på Frederik II bør avvikles og elevplassene overføres til studiespesialiserende utdanningsprogram. Fylkesrådmannens anbefaling International Baccalaureate tilbudet på Frederik II avvikles og elevplassene overføres til studiespesialiserende utdanningsprogram

27 Tabellen under viser tilbudsstruktur og antallet elevplasser ved Frederik II vgs. i 2027 etter fylkesrådmannens forslag. Restaurant/ Helse/ Service/ Studiespesialiserende Idrett Påbygning Elevplasser matfag oppvekst samferdsel Vg1 Vg1 Vg1 Vg1 Vg1 550 RM 4 kl. HO 6 kl. SS 3 kl. ST 7 kl. ID 2 kl. YSK 1 kl. Vg2 Vg2 Vg2 Vg2 Vg2 565 MFG 3/2 kl. HEA 3 kl. SSS 2 kl. ST 7 kl. ID 2 kl. KOS 3/2 kl. BUA 3 kl. TRL 2 kl. Vg3 Vg3 Vg3 Vg3 330 ST 7 kl. ID 2 kl. PB 2 kl. 135 pl. 280 pl. 160 pl. 630 pl. 180 pl. 60 pl Halden Teknikk/industriell produksjon Vg2 programområdet Kjøretøy i Halden er tidligere besluttet flyttet til Kalnes når Borg avvikles. Denne forutsetningen er ikke lenger tilstede da det under behandlingen av Økonomiplanen ble vedtatt at Borg ikke skal selges og videre at «tidligere vedtatte endringer i tilbudsstrukturen for Sarpsborg gjennomføres ikke». Kjøretøy i Halden har de siste par årene hatt en vekst i antall elever som får lærekontrakter og skolen arbeider generelt godt med læreplassformidling av sine elever. Dersom Teknikk og industriell produksjon inkl. Kjøretøy etableres i nye lokaler på Norske Skogs Saugbruks (se egen sak om «Halden videregående skole - Samling i sentrum» som fremmes for politisk behandling parallelt med dette høringsutkastet) vil disse lokalene kunne gjøres vesentlig mer effektive og moderne enn dagens lokaler som er utdaterte og i svært dårlig forfatning. Dette vil ytterligere kunne bidra til økt søkning på dette programområdet i fremtiden. Halden har mange bedrifter innenfor denne bransjesektoren og det er behov for denne kompetansen i 11 27

28 regionen også i årene som kommer. Fylkesrådmannen anbefaler derfor at kjøretøy i Halden opprettholdes på dagens nivå. Fylkesrådmannens anbefaling Vg2 Kjøretøy opprettholdes i Halden på dagens nivå. Restaurant/matfag Restaurant og matfag i Halden har på samme måte som de øvrige skolene med dette utdanningsprogrammet, store utfordringer knyttet til antallet søkere i forhold til antallet elevplasser. Søkerstatistikken gjennom flere år viser at det er lav søkning til Restaurant og matfag generelt i hele Norge og Østfold er i så måte intet unntak. Søkertallene er ytterliggere redusert for skoleåret 2017/18. For Haldens vedkommende var det i skoleåret 2016/2017 totalt 20 søkere på til sammen 30 plasser. Tallene er nøyaktig de samme for inneværende skoleår hvor det ble tatt inn 12 elever til 15 plasser på Vg1 og 10 elever til 15 plasser på Vg2. Dette gir svært høye enhetskostnader (driftsutgifter pr. elev) Utdanningsprogrammet er i dag plassert på avdeling Risum, men er tenkt flyttet til Porsnes som en del av prosessen med å samle Halden videregående skole i sentrum. Restaurant og matfag krever både store og svært kostnadskrevende arealer og slike lokaler finnes i dag ikke på Porsnes. Dette innebærer at det må bygges nye lokaler dersom dette utdanningsprogrammet fortsatt skal tilbys ved Halden vgs. Kostnadene for nye arealer for Restaurant og matfag etablert på Porsnes er foreløpig beregnet til ca. 60 mill. (se egen sak om samling av Halden vgs. i sentrum) Fylkesrådmannen mener derfor at det bør vurderes om utdanningsprogrammet skal videreføres i forbindelse med samlingen av skolen i sentrum av Halden. Utdanningsprogrammet ble foreslått nedlagt i forbindelse med rulleringen av skolebruksplanen del 3 i 2016 og rektor på Halden vgs. skrev den gang i sitt høringsinnspill at en nedleggelse ville innebære at regionen ribbes for alt av praktisk, estetiske fag. RM har erfaringsmessig mange elever som kan være noe skoletrøtte og lite motiverte for videre skolegang som inneholder mye teori. Videre trekker rektor frem følgende kjernestikkord om Restaurant og matfag i Halden: - Restaurant og matfag driver skolens kantiner og dette er en god opplærings arena

29 - Det er viktig å formidle hva riktig kosthold er og kunne tilby dette. - Alle elever som ønsker det har blitt formidlet de siste årene som lærlinger/kandidater. - Utdanningsprogrammets elever fra Halden gjør det meget godt og har gått til topps i store lærlingekonkurranser både i Norge og utlandet. - Restaurant og matfag elever fra Halden er etterspurt som lærlinger. Fylkesrådmannen forstår skolens bekymring vedrørende en nedleggelse av Restaurant og matfag, men i lys av den rådende økonomiske situasjonen og de store investeringsutgiftene for rehabilitering og bygging av nye skoler i kommende økonomiplanperiode, er fylkesrådmannens vurdering at kostnadene ved en «nyetablering» av dette utdanningsprogrammet på Porsnes er vanskelig å forsvare sett i forhold til antallet elever som søker til dette utdanningsløpet. En samling av Halden vgs. på Porsnes vil kunne gjennomføres med en vesentlig lavere investeringskostnad dersom det ikke samtidig må bygges nye lokaler for Restaurant og matfag. Ved avvikling av tilbudet vil man i tillegg kunne oppnå en besparelse på ca. kr. 2,5 mill. pr år i rene klassekostnader under den forutsetning at elevene vil fordele seg på andre utdanningsprogram uten at det opprettes nye klasser. Utdanningsprogrammet vil være tilgjengelig for elever fra Halden både på Mysen og i Fredrikstad. Det er fylkesrådmannen oppfatning at både søkermønster og arbeidslivets behov tilsier at Restaurant og matfag bør sentraliseres ytterligere for på den måten å styrke de eksisterende fagmiljøene, redusere de totale kostnadene og heve kvaliteten på utdanningen. Halden vgs. har i dag til sammen 1 klasse på hvert trinn og dette gir et svært lite, begrenset og sårbart fagmiljø, både for elever og lærere med de ulempene dette medfører samt svært høye enhetskostnader pr. elev og klasse. Det er antatt at dersom Restaurant og matfag ikke lenger vil inngå i tilbudsstrukturen ved Halden vgs. vil noen elever søke tilsvarende utdanningsprogram i Mysen eller Fredrikstad, og således kunne bidra noe til bedre oppfylling av eksisterende klasser, mens resten av elevene som tradisjonelt søker dette utdanningsprogrammet vil fordele seg på øvrige yrkesfaglige studietilbud ved skolen. Ved en nedleggelse av Restaurant og matfag i Halden vil skolen fortsatt ha 5 yrkesfaglige og 4 studieforberedende utdanningsprogram i sin tilbudsvifte og således sammen med Glemmen og Mysen vgs. den skolen i Østfold som har flest utdanningsprogram samlet sett. Det er flere motforestillinger knyttet til en nedleggelse av Restaurant og matfag i Halden, men hensynene til økonomi og lave søkertall over flere år veier allikevel tyngst og utdanningsprogrammet anbefales derfor avviklet