Fremsyn 2050 Trender innen samferdsel frem mot 2050

Transkript

1 TRANSPORTPLANLÆGNING Fremsyn 2050 Trender innen samferdsel frem mot 2050 Den økende endringstakten og kompleksiteten i samfunnet gir transportetatene utfordringer med å se langt frem i tid. Transportetatene (Statens vegvesen, Jernbanedirektoratet og Kystverket) og Avinor er viktige samfunnsbyggende institusjoner i Norge og skal foreta betydelige investeringer i løsninger, som antas å skulle gi effekt i flere tiår. Utfordringen er, at det er knyttet stor usikkerhet til hvilke investeringer, som vil lønne seg i et samfunn, som endres stadig raskere. Anita Vingan, Seniorrådgiver, Jernbanedirektoratet, Norge anita.vingan@jernbanedirektoratet.no Innledning Transportetatene og Avinor engasjerte KPMG og HR Prosjekt til å se på, hvilke trender, observasjoner og utviklingstrekk, som vil kunne påvirke samferdsel i Norge fram mot Rapporten «Fremsyn 2050 Tender innen samferdsel frem mot 2050» oppsummerer trender, drivkrefter og observasjoner i fem utviklingstrekk, som delvis spiller sammen og overlapper hverandre. Rapporten ble ferdigstilt 28 mars Fem utviklingstrekk Det ble identifisert 5 utviklingstrekk, som vil kunne påvirke samferdsel fram mot Disse er Fortsatt globalisering, men utflating i den økonomiske veksten i Norge, Økt urbanisering og mobilitet endrer transportbehovet, Ny teknologi fører til effektive, helhetlige transportsystemer, Endring i arbeidslivet fører til økt arbeidsmobilitet og Delingsøkonomi vrir fokus fra eierskap til tjenester. I rapporten er det gitt en beskrivelse av hvert utviklingstrekk, hvilke trender og drivere som ligger bak utviklingstrekket, hvilke motkrefter som virker mot utviklingstrekket som helhet, sannsynlighet for inntreffelse og en kort presentasjon av mulige konsekvenser ved inntreffelse. Figur 1. Trender, observasjoner og drivkrefter oppsummert i fem utviklingstrekk, som delvis spiller sammen og overlapper hverandre. Figuren viser på en enkel måte, hvor de kartlagte utviklingstrekkene påvirker hverandre eller går inn i hverandre. Endring i arbeidslivet fører til økt arbeidsmobilitet og frihet Fortsatt globalisering, men utflating i den økonomiske veksten i Norge Ny teknologi fører til effektive, helhetlige transportsystemer Delingsøkonomi vrir fokus fra eierskap til tjenester Økt urbanisering og mobilitet endrer transportbehovet Fortsatt globalisering, men utflating i den økonomiske veksten i Norge Utviklingstrekket tar utgangspunkt i, at Norge er en liten, åpen økonomi, og at den økonomiske utviklingen i Norge er helt avhengig av utviklingen i den globale økonomien. Nye krav, ny teknologi, internasjonal konkurranse og innenlands tilpasning til være avgjørende. Utfordringer for den økonomiske veksten i Norge kan være økte offentlige utgifter grunnet kraftig vekst i antall eldre og fallende inntekter fra petroleumsnæringen. Økt urbanisering og mobilitet endrer transportbehovet Urbanisering har pågått i lang tid, og det er mye, som tyder på, at dette vil fortsette frem mot Blant annet vil de, som ønsker seg høyere utdanning, tiltrekkes av by- 14 TRAFIK & VEJE 2018 AUGUST

2 2. Norge må tilpasse seg teknologisk 3. Globale delingstjenester 4. Billigere å dele 5. Selvkjørende taxi 1. Økt internasjonal mobilitet Fortsatt globalisering, men utflating i den økonomiske veksten i Norge Delingsøkonomi vrir fokus fra eierskap til tjenester 6. Byfolk mer villig til å dele Endring i arbeidslivet fører til økt arbeidsmobilitet og frihet 10. Nye forretningsmodeller 9. Kunstig intelligens og roboter overtar Ny teknologi fører til effektive, helhetlige transportsystemer 8. Mobility as a service Økt urbanisering og mobilitet endrer transportbehovet 7. Godt kollektivtilbud Figur 2. Grafisk fremstilling av noen sammenhenger mellom utviklingstrekk. ene eller større tettsteder, fordi utdanningsog jobbtilbudet er størst her. Vi kommer til å fortsette å bo tettere enten i byer eller nær knutepunkter rundt de store byene. Mange av behovene kan da dekkes uten bruk av bil, enten fordi vi går, sykler eller reiser kollektivt. Økt netthandel kan gi mindre behov for persontransport, men krever gode og raske leveringstjenester. Dette kan gjøre det vanskelig for tradisjonelle butikker å overleve, samtidig som det også kan være en mulighet for butikker, som ikke har den beste lokaliseringen. Figur 3. Sammenhengen mellom observasjon, trend, utviklingstrekk, motkrefter og drivkrefter. Ny teknologi fører til effektive, helhetlige transportsystemer Dette utviklingstrekket tar utgangspunkt i tre viktige teknologitrender, som forventes å radikalt endre transportsektoren. Elektrifisering, som har gjort seg gjeldene for bilparken (og ferjene) i Norge, vil spre seg videre til busser, varebiler, lastebiler, skip og fly, som et svar på våre klimaforpliktelser. Digitalisering og automatisering vil gi oss smart infrastruktur med intelligente transportsystemer (ITS), og en tettere elektronisk sammenkobling (konnektivitet) mellom brukere, transportmidler og infrastruktur vil TRAFIK & VEJE 2018 AUGUST 15

3 bidra til et effektivt, miljøvennlig og sikkert transportsystem. En viktig dimensjon av konnektiviteten er autonomi. Autonomi handler om at transportmidlene blir selvkjørende, både til lands, til vanns og i luften. Effekten av dette er lavere kostnader, bedre tilgjengelighet og økt sikkerhet. Disse tre teknologitrendene vil kunne gi utfordringer knyttet til bedre tilgjengelighet. Dette kan føre til økt etterspørsel etter mer individuell persontransport. Med autonome kjøretøy vil kunne føre til en økt trafikkbelastning på veinettet dersom det ikke reguleres. Endring i arbeidslivet fører til økt arbeidsmobilitet Forholdet mellom arbeidstid og fritid har endret seg mye gjennom århundrene. Frem mot 2050 vil flere rutinepregede arbeidsoppgaver forsvinne, når bruken av kunstig intelligens og roboter for fullt slår inn i arbeidslivet. En mulig fare ved en slik utvikling er, at gjennomsnittslønnen kan reduseres i enkelte yrker, og at noen vil alltid falle fra. Studier antyder, at 1/3 av yrker slik vi kjenner de i dag kan forsvinne allerede før Teknologiutviklingen vil være med på å gjøre koblingen mellom arbeid og fysisk tilstedeværelse svakere. Produktivitetsvekst tas ut i økt fritid, og vi møter kanskje ikke opp til samme sted hver dag og arbeider ikke 37,5 timer hver uke. Ny teknologi og holdningsendringer gjør, at stadig flere oppgaver kan løses når og hvor som helst. Delingsøkonomi vrir fokus fra eierskap til tjenester Dette utviklingstrekket er på mange måter en konsekvens av de øvrige utviklingstrekkene. Tjenesteproduksjon er en økende del av økonomien. Digitale tjenester har på kort tid endret spilleregler og forretningsmodeller i ulike bransjer. Forretningsmodellene vil endres, fra at vi eier ting selv, til at vi heller kjøper tjenester etter behov. Utviklingen av nye forretningsmodeller/mobilitetstjenester kan koble ulike transportformer sammen slik, at tilbudet vil være fleksible og kombinerte dør-til-dør tjenester med lavest mulige transaksjonstjenester for brukerne, med både private og offentlige aktører. Sammenhenger mellom utviklingstrekkene Flere av trendene, driverne og utviklingstrekkene påvirker hverandre, og spiller sammen. Noen av de viktigste sammenhengene er vist i figur 2. For eksempel så vil endringer i arbeidslivet og økt arbeidsmobilitet henge sammen med den globale økonomiske utviklingen på flere måter (1). Det forventes, at vi reiser mer, og flere vil ha deler av sitt yrkesaktive liv i andre land enn sitt hjemland. Vi vil tilpasse oss denne økonomiske utviklingen og bli mer mobile. På det personlige plan fortsetter trenden med å finne partnere på tvers av landegrenser. En annen sammenheng er nr. (8). De tre utviklingstrekkene delingsøkonomi, urbanisering og ny teknologi bidrar til, at løsninger som kombinert mobilitet kan vinne fram. Dette er videreføring av delingstjenester slik vi kjenner dem i dag, kombinert med kollektivtrafikk, sykkel/gange og moderne teknologi for planlegging, bestilling og betaling. Et siste eksempel er samspillet mellom en usikker økonomisk utvikling, endringer i arbeidslivet og ny teknologi (10). Trangere økonomi, bedre teknologi og god tid kan være gode drivere for nye, kreative løsninger. Mennesker vil fortsatt ønske å dekke behov eler finne på nye løsninger som ikke ser i dag, og nye forretningsmodeller vil oppstå. Samtidig vil fortsatt globalisering forsterke fremveksten av ny teknologi gjennom internasjonal konkurranse. Det vil fortsatt være nødvendig å tilpasse seg internasjonale standarder og jobbe for å henge tritt med, eller være i forkant av den teknologiske utviklingen internasjonalt. Konsekvenser for offentlig sektor Konsekvensen av disse utviklingstrekkene er, at offentlig sektor må velge nye løsninger, både om infrastruktureier, men også som regulator og for å finansiere infrastruktur og tjenester. Offentlige beslutningsprosesser vil bli utfordret. Et viktig spørsmål er, hva skal være det offentliges rolle i denne raske utviklingen vi ser, og hva skal overlates til å bli styrt av markedet uten det offentliges innblanding? Gjennomføring, PESTELrammeverket og metode Arbeidet med rapporten Fremsyn 2050 Trender innen samferdsel frem mot 2050 har vært organisert som et prosjekt, hvor det ble lagt like mye vekt på prosess, som Eksempel - Trender og drivere bak utviklingstrekket: Ny teknologi fører til effektive, helhetlige transportsystemer Politiske faktorer Norge påvirkes av overnasjonale beslutninger Behov for internasjonale teknologi-/sikkerhetsstandarder Grønne insentiver for å fremme miljørettede transportløsninger Reguleringer øker kollektivtransportandelen av persontrafikken Politisk aksept av autonome kjøretøy vil revolusjonere person- og gods-/varetransporten Utvikling av autonome nullutslipps lastebiler og automatiserte forsyningskjeder vil endre forutsetningene for banebasert godstransport. Økonomiske faktorer Miljøprising øker transportkostnadene for fossile transportmidler Marginalisering av olje-/gassnæringen i 2050 krever lønnsom, bærekraftig innovasjon Autonomi og automatisering reduserer høye faste kostnader knyttet til transport. Sosiokulturelle faktorer Villighet til å ta i bruk ny teknologi Redusert interesse for å eie og kjøre bil, og ta førerkort. Teknologiske faktorer Transportsektoren blir helt elektrifisert Selvkjørende transport blir dominerende Innovasjoner effektiviserer vareproduksjon og -transport Ny standarder for IKT, konnektivitet og smart infrastruktur muliggjør autonomi. Motkrefter (på utviklingstrekket som helhet) Krav til individuelle løsninger Utfordringer knyttet til infrastruktur og naturgitte hindrer autonomi Klimaendringer kan påvirke sårbarheten for elektrisk kraft Økonomisk svak utvikling gir saktere overgang til nullutslippsteknologi Kraftig fall i velferden tvinger frem fortsatt utvinning av olje og gass lengst mulig. 16 TRAFIK & VEJE 2018 AUGUST

4 det ble lagt vekt på analyse og rapport. Arbeidet var delt opp i fem faser, oppstart, datafangst, analyse, operasjonalisering og en sluttføring av leveransen, som er rapporten. Det ble tidlig klart, at det var viktig å definere, hva som lå i ordene observasjon, trend, utviklingstrekk og drivkrefter. Derfor ble det utarbeidet følgende definisjoner: Observasjon: En artikkel, en måling eller lignende som kan settes i relasjon til tidligere observasjoner. Eksempel: Det er lansert en tjeneste for samkjøring i kollektivfelt. Trend: En rekke observasjoner som dokumenterer utvikling over tid. Det legges ikke et bestemt antall observasjoner til grunn. Utviklingstrekk: En generalisering over utviklingen der flere trender ses i sammenheng. Eksempel: Milleniumgenerasjonen er mer åpen for å dele fremfor å eie enn tidligere generasjoner. Drivkrefter: Grunnleggende samfunnsmessige som påvirker en trend eller et utviklingstrekk. Drivkreftene ligger utenfor fenomenet/systemet, som observeres. Eksempel: Politisk enighet om målet om lavutslippssamfunnet i Juridiske Miljø-- messige Politiske Norsk samferdsel 2050 Teknologiske Økonomiske Sosiokulturelle Figur 4. Illustrasjon av PESTEL-rammeverket (Professional Academy., u.d.) PESTEL-rammeverket PESTEL-analyse er en systematisk vurdering av en bransje eller virksomhets makroomgivelser (Professional Academy., u.d.). Rammeverkets navn er et akronym, som står for politiske (Political), økonomiske (Economic), sosiokulturelle (Social), teknologiske (Technological), miljømessige (Environmental) og juridiske (Legal). Rammeverket benyttes for å strukturere og kategorisere observasjoner ut ifra, om de er forårsaket av politisk styring, teknologisk utvikling, sosiokulturell atferd, økonomiske begrunnelser, miljømessige eller juridiske lover eller reguleringer. Hensikten med denne kategoriseringen er todelt. For det første er det viktig å forstå bakenforliggende årsaker til en trend eller et utviklingstrekk, da dette kan gi indikasjoner på, hvordan et vil utvikle seg fremover. Eksempelvis vil et som klassifiseres som politisk raskt kunne endre seg, dersom man får en endret politisk situasjon i Stortinget, fylkesting eller kommuner. Motsetningsvis kan det tenkes, at enkelte som klassifiseres som miljømessig, slik som global oppvarming, vil være mindre utsatt for rask endring i fremtiden. skal vurdere makroomgivelsene. Ved bruk god og strukturert tilnærming, når man For det andre gir kategoriseringen en av PESTEL-rammeverket får man oversikt Figur 5. Viser når vi forventer at de ulike trendene blir viktig for utviklingstrekket «Ny teknologi fører til effektive, helhetlige transportsystemer» og hvordan betydningen av trenden vil utvikle seg over tid. TRAFIK & VEJE 2018 AUGUST 17

5 over påvirkende, slik at man i det videre kan bruke denne innsikten til å ta bedre beslutninger. Metode for utvelgelse av utviklingstrekk Det ble arbeidet systematisk gjennom en rekke steg for, at det hele skulle munne ut i et antall utviklingstrekk. Flere av stegene krevde en modningsprosess hos alle parter. Steg 1 Søk i databaser og litteratur for å utarbeide en bruttoliste Steg 2 Etablering av utviklingstrekk Steg 3 Beskrivelse og analyse av utviklingstrekk Steg 4 Vurdering av sannsynlighet og konsekvenser - Trendens betydning på utviklingstrekket - Sannsynlighet og tid for når utviklingstrekket gjør seg gjeldende - Utvikling over tid Steg 5 Operasjonalisering i transportmodeller Steg 6 Sammenhenger mellom utviklingstrekkene Steg 7 Uforutsette scenarier som ikke er drøftet i analysen Steg 8 Konsekvenser for offentlig sektor Steg 9 Utfordringer for transportsektoren. Innvirkning på transportmodellene Målet med å koble trender innen samferdsel med transportmodellene var å se, om det var mulig å si noe mer håndfast om, hvordan trender kan påvirke framtiden. Hensikten var å gi innspill en vurdering av, hva fremtidens transportmodeller vil ha behov for å forberedes på slik, at de kan gi nødvendig beslutningsstøtte. Transportmodeller er et verktøy som etableres, fordi man ønsker å besvare komplekse spørsmål. Som for alle modeller er det en forutsetning, at vi har tilstrekkelig kunnskap om sammenhenger, som kan benyttes til å bygge modellen for en gitt problemstilling. I etableringen av modeller må vi gjøre valg på, hva modellen skal være dynamisk på, og gi resultater på, og hva som skal forenkles ved at dette holdes fast eller tas ut av analysen. Slike valg er blitt gjort for det modellsystemet vi har i Norge i dag og benytter til analyser til Nasjonal Transportplan. I prinsippet kan alle modeller tilpasses alle analyser. Det forutsetter, at vi har kunnskap om effekter og/eller har relevant datagrunnlag, som beskriver sammenhengene i problemstillingen vi skal se på. Det er svært ressurskrevende å starte modellbygging fra grunnen av, og derfor er det naturlig å se på, hva som allerede er bygget, og hvordan dette kan tilpasses til den analysen, som er ønsket gjennomført. Det er ikke gjort noen vurderinger om behovene som er presentert er mulig å gjennomføre. Det ligger en rekke utfordringer i dette siden flere av utviklingstrekkene vil utfordre «vedtatte sannheter» og sannsynligvis skape behov for å sette sammen kunnskapsbaserte verktøy på nye måter. Det vi vet, er at fremtiden er usikker! Det må poengteres, at det er stor usikkerhet knyttet til de beskrevne utviklingstrekkene som trolig vil kunne påvirke transporten i Norge fra i dag og frem til Utviklingstrekkene er basert på vi kan observere i dag. Dette omfatter framskriving av økonomiske, teknologi som er under utvikling, spørreundersøkelser i ulike markeder, eksperters spådommer og betraktninger knyttet til menneskers preferanser. Det vi kan si med størst sikkerhet er, at alt er usikkert, særlig fremtiden! For vegtransporten vil overgang til utslippsfrie, selvkjørende og delte kjøretøy endre trafikkbildet på veien. En tilrettelegging for slike kjøretøy vil kreve investeringer. For eksempel kan selvkjørende drosjer gi økt mobilitet for mange grupper og være et viktig supplement til kapasitetssterk kollektivtrafikk i og rundt de store byene. Det vil gi økt trafikksikkerhet, og løse mange av problemene i byene særlig knyttet til utslipp. En utfordring med dette er, at dersom trafikken ikke reguleres, er det forventet, at den vil vokse og skape fremkommelighetsproblemer. For næringstransport på veg vil en slik utvikling kunne bety lavere kostnader og høyere utnyttelsesgrad av kjøretøyparken. Flere av utviklingstrekkene vil kunne påvirke banetransporten. Godsmarkedet på bane i dag er svært prisfølsomt. Utviklingen skissert over vil kunne bety utfordringer for kombinerte transporter på bane. Kollektivtrafikken på bane er kapasitetssterk og spiller og vil kunne spille en viktig rolle i framtiden. Rammebetingelsene for lufttransporten settes i stor grad internasjonalt. I lufttrafikken vil autonome droner for persontrafikk og godstrafikk gi reguleringsutfordringer. Stadig økende avgifter på fossilbrensel vil gjøre det dyrere å fly uten nullutslippsteknologi. Derfor er det en forventning om, at elektriske fly eller hybridløsninger vil komme. For sjøtransport vil krav om lav- og nullutslipp føre til innføring av nye teknologier. Autonomi og elektrifisering vil kreve investeringer i flytende materiell og infrastruktur, både underveis og i havnene. Bedre knutepunktforbindelser og automatisering i tilknytning til havner vil muliggjøre mer og raskere godstransport til sjøs. Transportetatene og Avinor vil i tiden fremover arbeide med denne rapporten og se på, hva dette vil ha av betydning for hver av etatene og det samlede trafikkbildet. Rapporten vil sammen med andre spesifikke temautredninger og etatsspesifikke analyser utgjøre grunnlaget for neste grunnlagsdokument til innspill til neste Nasjonale transportplan for Litteraturliste [1] Fremsyn 2050 Trender innen samferdsel frem mot 2050, Rapport, KPMG, HR Prosjekt A/S, Prognosesentret, SINTEF, Norge, april 2018, link: trender-for-samferdselssektoren-frammot-2050 [2] Professional Academy., u.d.), link: com. Hentet fra Marketing Theories PESTEL Analysis: fessionalacademy.com/blogs-and- advice/marketing-theories---pestel- analysis 18 TRAFIK & VEJE 2018 AUGUST