GJERDRUM KOMMUNE. Kl. 15:00 Befaring og fremmøte i Himfjellvegen 19 i forbindelse med sak 36/14.

Transkript

1 GJERDRUM KOMMUNE Utvalg: Formannskapet Dato: Møtested: Formannskap- og kommunestyresal, Herredshuset Tidspunkt: 15:00 Forfall bes meldt til servicesenter tlf /epost Kl. 15:00 Befaring og fremmøte i Himfjellvegen 19 i forbindelse med sak 36/14. Gjerdrum kommune Anders Østensen Utvalgsleder Saksliste Saksnr PS 31/14 PS 32/14 Innhold Godkjenning av protokoll Referatsaker RS 3/14 Protokoll for Representantskapsmøte RS 4/14 Innkalling til representantskapsmøte RS 5/14 Protokoll fra møte i representantskapet for Romerike Krisesenter IKS PS 33/14 Felles helsehus ØRU- Status pr mai 2014 PS 34/14 Kommunedelplan for Folkehelse i Gjerdrum Offentlig ettersyn

2 PS 35/14 Fremtidig vannforsyning til Gjerdrum kommune - supplerende grunnundersøkelser PS 36/14 Behandling av klage på byggesak gnr/bnr: 54/204 PS 37/14 PS 38/14 PS 39/14 PS 40/14 Detaljplan for Vestvang gnr/bnr 39/48 mfl Forprosjekt for bygging av nye sykehjemsplasser Plamprogram for kommunedelplan Sørbygda næringsområde Endelig fastsettelse av tilskuddssatser for ikke-kommunale barnehager 2013 PS 41/14 Rapportering 1. tertial 2014 PS 42/14 Årsregnskap med årsberetning Gjerdrum kommune 2013 PS 43/14 PS 44/14 PS 45/14 PS 46/14 EIERSTYRING - Felles eierstyringspolitikk for ØRU-kommunene Billighetserstatning Gjerdrum kommune Klagebehandling - betalingsfritak i skolefritidsordning Orienteringer

3 PS 31/14 Godkjenning av protokoll

4 PS 32/14 Referatsaker

5 GJERDRUM KOMMUNE Løpenr/arkivkode Dato 4192/2014-G Saksbehandler: Inger Lise Ødegaard Felles helsehus ØRU- Status pr mai 2014 SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato 14/14 Eldrerådet /14 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 81/14 Kommunestyret /14 Formannskapet Utrykte vedlegg: PS 14/25 Felles helsehus for ØRU - status januar 2014 PS 14/33 Vurdering av alternativ løsning for daglegevakt i Gjerdrum Saken gjelder/sammendrag: Samhandlingsreformen stiller krav til kommunene om opprettelse av øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunene fra På Øvre Romerike forelå det vedtak i alle seks kommunene om å slutte seg til arbeidet med etablering av et felles lokalmedisinsk senter (LMS), søkt realisert innenfor rammene av et Helsehus hvor tilbud om øyeblikkelig hjelp døgntilbud etableres. I mars 2014 behandlet alle kommunestyrene sak om «Helsehus for ØRU avklaring av deltagelse, innhold og lokaliseringsalternativer». Forutsetningen for anbefalingene i saken var at alle seks ØRU kommunene samarbeidet om et felles Helsehus, ellers vil de økonomiske beregningene og estimatene som framkommer i rapporten måtte vurderes på nytt. I og med at Eidsvoll kommune valgte ikke å delta i det videre samarbeidet, må saken opp til ny politisk behandling, jf. vedtakspunkt 2 i sak PS 14/25. I denne saken blir det redegjort for de økonomiske konsekvensene av at en av kommunene har besluttet ikke å delta i det videre samarbeidet, samt status og videre framdrift for etablering av Helsehus. Rådmannen har til hensikt å fremme ny sak i september om delegering av myndighet til rådmannen i vertskommunen og godkjenning av vertskommuneavtale.

6 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Gjerdrum kommune anbefaler at arbeidet med å etablere Øvre Romerike lokalmedisinske senter videreføres som beskrevet i saken. Forpliktende beslutning om deltakelse i samarbeidet forutsettes gjort i kommunestyremøte i september inkludert inngåelse av vertskommuneavtale. 2. Gjerdrum kommune forplikter seg til å dekke sin forholdsmessige del av vertskommunens utlegg som beskrevet i saken, uavhengig av om prosjektet blir realisert eller ikke. 3. Gjerdrum kommune er innstilt på å delegere myndighet til rådmannen i vertskommunen som beskrevet i saken, herunder til å gjennomføre anskaffelse av lokaler til det lokalmedisinske senteret. 4. Merkostnaden for Gjerdrum kommune ved en reduksjon fra et 6-kommunesamarbeid til et 5- kommunesamarbeid er stipulert til kr per år. 5. Gjerdrum kommunestyre vedtok i møte den 2. april 2014 (PS 14/33) å opprettholde daglegevakt i Gjerdrum parallelt med samarbeid om interkommunal legevakt 24/7. Merkostnad for dette er kr Vedtaket videreføres. Rådmannen i Gjerdrum Frits Eriksen VURDERINGER/DRØFTINGER Det saklige området for samarbeidet

7 Kommunene Gjerdrum, Hurdal, Nannestad, Nes og Ullensaker ønsker å etablere et lokalmedisinsk senter lokalisert i leide lokaler sentralt i Ullensaker med god tilgjengelighet til E6 og med lett tilgang for de deltakende kommunene. Senteret bør samlokaliseres med ambulansetjenesten, laboratorium og røntgen. Deltakerkommunene ønsker videre at senteret skal være del av et helsehus hvor også annen helserelatert aktivitet kan lokaliseres. Det lokalmedisinske senteret skal organiseres som et administrativt vertskommunesamarbeid etter kommuneloven 28-1b. Ullensaker kommune skal være vertskommune. Formålet med samarbeidet er å sikre at befolkningen i de deltakende kommunene får faglig forsvarlige akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus ved behov for øyeblikkelig hjelp. Senteret skal gi et brukervennlig, faglig robust, fleksibelt og fremtidsrettet akuttmedisinsk tilbud til befolkningen på Øvre Romerike. Løsningene skal være kostnadseffektive og møte kravene i samhandlingsreformen. Deltakerkommunen vil gjennom samarbeidet ivareta sine plikter etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-1, hva gjelder: 3-2 nr. 3. Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder: a. legevakt, b. heldøgns medisinsk akuttberedskap og c. medisinsk nødmeldetjeneste 3-5 tredje ledd Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til. Rådmannen legger til grunn at plikten som beskrevet i 3-5 tredje ledd vil tre i kraft Fram til Øvre Romerike lokalmedisinske senter er etablert, vil den enkelte kommune selv ha ansvaret for å ivareta pliktene som beskrevet ovenfor. Rådmannen viser til prosjektrapporten vedlagt saken fra mars, hva angår mulige løsninger for denne perioden. I saken fra mars inneholdt forslaget til samarbeid også en avdeling med 12 forsterkede korttidsplasser. Enkelte av de samarbeidende kommunene ønsket ikke å samarbeide om denne tjenesten. Dersom kommunene velger å etablere forsterkede korttidsplasser i egen kommune, vil kostnaden pr seng bli relativt sett høy. En del av samdriftsfordelene kan oppnås ved å legge egne forsterkede korttidsplasser i tilknytning til KAD sengene, som har faglig god og tilgjengelig døgnbasert bemanning. Snittprisen på en forsterket korttidsplass andre steder i Norge er ca dyrere enn de plassene som er foreslått lagt i tilknytning til KAD, altså et rimelig alternativ. I det videre arbeidet vil vertskommunen for egen regning og risiko etablere en avdeling med forsterkede korttidsplasser i tilknytning til det lokalmedisinske senteret. Kjøp av forsterkede korttidsplasser for de deltakende kommuner til vertskommunens selvkost etter nærmere avtale, bør være utformet som en opsjon i vertskommuneavtalen. Rådmannen er av den oppfatning at kjøp av korttidsplasser etter denne modellen kan gjøres uten at det omfattes av lov om offentlig anskaffelse.

8 Selv om en samlokalisering med ambulansetjenesten er ønskelig, er det ikke en forutsetning for å etablere et vertskommunesamarbeid om de pliktene som er beskrevet ovenfor. Det samme gjelder samlokalisering med lab og røntgen i et helsehus. Forutsetningene for å etablere samarbeidet vil bli nærmere utdypet nedenfor. Samarbeidet som beskrevet ovenfor er forsøkt vist i modellen nedenfor. Konsekvenser ved overgang fra 6 til 5 kommuner Med utgangspunkt i at Eidsvoll ikke ønsket å delta videre i planleggingen av samarbeidet, er dimensjoneringen av og kalkylene for senteret revidert basert på det nye folketallet samarbeidet skal betjene. Rådmannen legger til grunn at tilbudet fortsatt har en høyere kvalitet enn det er mulig å oppnå hver for seg. Det er både faglig og økonomisk fornuftig å ha felles legevakt for ØRU kommunene. Legevakten blir mer faglig robust, samtidig som løsningen vil være økonomisk fordelaktig for regionen. Løsningen vil imøtekomme kommunens økte ansvar, både ifht samhandlingsreformen men også ifht forventet ny forskrift om kommunens ansvar for akuttmedisin. Med bakgrunn i kommunens ansvar for KAD plasser fra og med 1. januar 2016, er det enighet om å anbefale at dette tilbudet etableres i tilknytning til legevakta, hvor det vil være tilgang på medisinsk kompetanse hele døgnet. Tilbud om daglegevakt vil kunne driftes både faglig og økonomisk gunstig ved en samlokalisering av legevakt og KAD plassene. Det blir noe dyrere pr. innbygger for de deltakende kommunene når en så stor kommune som Eidsvoll trekker seg fra samarbeidet. Noe av stordriftsfordelen blir borte. Dimensjonering: 4 observasjonssenger ved Legevakten reduseres til 3 8 KAD senger reduseres til 6 Kompetanse og bemanning: Reduksjon med: - Fagutviklingssykepleier - Enhetsleder - Overlege

9 Økonomiske konsekvenser: Økonomiske rammer for vertskommune samarbeid: Legevakt Antall kveld/natt inbyggere inkl 3 obs + LVS KAD (6) Nivå 1 Dagens Legevakt Nivå 2 a kveld/natt Daglegevakt Total utgift Tilskudd budsjett Legevakt + KAD Til disp. Tabellen over viser hva døgnlegevakt med observasjonssenger og KAD vil koste i forhold til midlene kommunene har til disposisjon. Oversikten over estimerte kostnader for legevakt er basert på budsjett 2013 for legevaktene på Nes og Jessheim interkommunale legevakt. Alle beløpene er kostnadsberegnet ut fra innbyggertall pr KAD plassene finansieres gjennom overføring av midler fra helseforetakenes driftsrammer til kommunene. Denne finansieringsordningen trer i kraft fra I tabellen er rammeoverføringene estimert i 2013 tall. Reduksjonen i totalvolum som følge av at Eidsvoll ikke lenger deltar vil lede til noe større enhetskostnader for deltakerkommunene. Reduksjon i volum er ikke proporsjonal med reduksjonen i kostnadene i og med at noe av stordriftsfordelene er redusert. Inntektene i samarbeidet reduseres med om lag 8,8mill kr, mens utgiftene bare kan reduseres med 2mill kr. For Nes kommune vil dette fortsatt gi et positiv resultat i forhold til dagens ordning og framtidige statlige tilskudd, men er betraktelig mindre enn ved beregninger som er presentert i prosjektrapport, tab.9-3. Den flate finansieringsordningen for KAD (ØHD) senger innebærer i midlertidig store økonomiske og faglige gevinster ved å etablere en størst mulig avdeling. Økonomisk konsekvens Arealberegning Hurdal Gjerdrum Nannestad Ullensaker Nes Økonomisk Økonomisk konsekvens konsekvens 6 kommuner 5 kommuner Hurdal Gjerdrum Nannestad Ullensaker Nes Tabellen over viser den økonomiske konsekvensen ved overgang fra 6 til 5 kommuner. Det er en stor kommune som har trukket seg fra samarbeidet og noe av stordriftsfordelen blir dermed borte. Status og videre framdrift I sak om "Felles lokalmedisinsk senter (LMS) ØRU" våren 2013, ble det lagt til grunn at det vil være forbundet med for stor risiko for vertskommunen å bygge og eie lokaler til en så omfattende virksomhet. I saken i mars konkluderte de deltakende kommunene med tanke på anskaffelse av lokaler som følger:

10 Parallelt med behandlingen i de ulike kommunene, vil Ullensaker kommune avklare i markedet om hvilke aktører som kan levere de krav som fremkommer i rapporten. Dette for å sikre at fremdriftsplanen ikke forsinkes unødvendig. Forespørselen i markedet vil være med en forutsetning om godkjenning i de respektive kommunestyrer. Samarbeidet er tilbudt lokaler i tilknytning til LHL sitt planlagte sykehus på Jessheim nordvest. Vertskommunen har innhentet juridiske råd om hvilken anskaffelsesform og metode som burde benyttes. Det ble lagt til grunn at en anskaffelse av denne type var omfattet av lov om offentlige anskaffelser og følgelig måtte gjøres til gjenstand for konkurranse. Vertskommunen er i forhandlinger om å formalisere en eventuell samlokalisering med ambulansetjenesten. Oslo universitetssykehus HF (OUS) ønsker et slikt samarbeid og har sendt over et utkast til avtale. Ved inngåelse av leieavtale med en kommersielle/privat aktør (OPS avtale) så har helseforetaket kun anledning til å inngå en operasjonell avtale med en varighet på rundt 10 år avhengig av de investeringer som gjøres og hvilke risiko som tas av utleier. I motsetning ved inngåelse av avtale med en offentlig aktør i samhandlingsøyemed, der de har anledning til å inngå avtale med 20 års varighet. Rådmannen ser for seg en felles konkurranse om lokaler til det lokalmedisinske senteret og ambulansetjenesten, som skal lede til to separate leieavtaler i samme lokale. Partene skal ikke hefte for hverandres forpliktelser overfor utleier/eier av bygget. Vertskommunen har startet arbeidet med å utarbeide et konkurransegrunnlag. Konsulentfirmaet pir2 er engasjert til å bistå i arbeidet med å fastsette rom og funksjonsprogram. Det øvrige konkurransegrunnlaget utarbeides av en arbeidsgruppe under en prosjektorganisasjon. Vertskommunen har behov for at prosjektorganisasjonen formaliseres, særlig i forhold til ambulansetjenesten, men også i forhold til samarbeidskommunene, og foreslår følgende prosjektorganisasjon: For å styrke prosjektet administrativt arbeider vertskommunen med å engasjere en prosjektleder i 100 % stilling.

11 Rådmannen anbefaler at det ikke gjennomføres en konkurranse før det er avklart hvilke kommuner som forplikter seg til å delta i samarbeidet. Dette av hensyn til forespørselens troverdighet og tilbydernes mulighet for å gi et godt tilbud. Når konkurransen kunngjøres bør kravspesifikasjonen være så klar og med så få usikkerhetsmoment som mulig, dersom en skal få et omfattende og godt svar fra markedet. Det vil være meget ressurskrevende for tilbyderne å utarbeide gode tilbud som svar på kommunens forespørsel. Rådmannen legger til grunn at de deltakende kommuner vil ta formell avgjørelse om deltakelse i samarbeidet i sak for kommunestyrene i september, i form av delegeringsvedtak til rådmannen i vertskommunen og vedtak av vertskommuneavtalen. Rådmannen anbefaler videre at delegering av myndigheten til rådmannen i vertskommunen også omfatter myndigheten til å gjennomføre konkurransen og tegne avtale på lokaler til samarbeidet. Dette for å sikre en så god framdrift som mulig. Det betyr at rådmannen i vertskommunen får myndigheten til å beslutte lokalisering uten politisk forhåndsgodkjenning. Politisk behandling av forslaget til avtale om leie av lokaler vil lett føre en meget omfattende prosess med tanke på tid. Det kan tidsmessig være meget utfordrende å samordne fem kommunestyrers ønsker og preferanser. Den politiske kontrollen på anskaffelsen bør ligge i behandlingen av tildelingskriteriene som skal benyttes i konkurransen. Videre vil den enkelte kommune kunne oppstille vilkår for bruk av den delegerte myndigheten til rådmannen i vertskommunen. Tildelingskriteriene i konkurransegrunnlaget vil bli mer utførlig redegjort for i sak til kommunestyrene i september. Vilkårene knyttet til delegeringen fra deltakerkommunene kan knytte seg til at visse forutsetninger for samarbeidet må være oppfylt for at delegeringen skal komme til anvendelse. Typisk bør den enkelte deltagende kommune ta stilling til hva som minimum må være oppfylt av samlokalisering for at samarbeidet skal etableres. Rådmannen legger til grunn at samarbeidet skal ivareta deltakerkommunens plikter etter helseog omsorgstjenesteloven 3-1, hva gjelder 3-2 nr. 3. Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner og 3-5 tredje ledd om tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Kjøp av forsterkede korttidsplasser i samlokalisert avdeling er kun en opsjon og ingen plikt for de samarbeidende kommuner. Disse pliktene løses ved i første omgang å etablere en døgnlegevakt med legevaktsentral og tre observasjonssenger samt seks senger til kommunalt akutt døgnopphold (KAD). Ved vesentlige endringer i folketallet eller endringer i lovkravene, endres volumet på samarbeidet tilsvarende. Vertskommunen vil ikke ha hjemmel til å kreve dekning for kostnader knyttet til vesentlige endringer av innholdsmessig eller kvalitativ art, uten forutgående godkjenning av samtlige deltakerkommuner. Kommunestyrene må i saken i september ta stilling til om det er forutsetninger for å etablere samarbeidet og om det er mulig å få til samlokalisering med ambulansetjenesten eller om det kun er en intensjon. Tilsvarende gjelder lab, røntgen og at lokalene ligger i en bygning som skal utvikles til et helsehus. Det kan ikke garanteres at markedet svarer på vertskommunens forespørsel ved å oppfylle ønsket om samlokalisering for alle disse tjenestene i samme lokale. Deltakerkommunen har kun kontroll på egne tjenesteområder. Fordeling av prosjektkostnadene

12 Så langt i prosjektet har det påløpt kostander for samtlige deltakerkommuner i form av egne lønnskostnader. Vertskommunen har i tillegg hatt kostander knyttet til anskaffelse av konsulentbistand. Konsulentkostnadene til og med 2013 er dekket ved statlige tilskuddsmidler. Rådmannen anbefaler at deltakerkommunen bærer egne lønnskostnader, men at andre prosjektkostnader fra og med 2014 deles forholdsmessig på deltakerne i forhold til deltakelse og innbyggertall. Unntatt fra dette gjelder vertskommunens eventuelle kostnader ved engasjement av prosjektleder. Kostnaden avgrenses til de utgifter som ikke dekkes av eventuelle statlige tilskuddsmidler. Prinsippet om kostnadsdekning bør gjelde uansett om det lokalmedisinske senteret blir realisert eller ikke. Rådmannen foreslår at deltakerkommunene fordeler kostandene i forhold til volum og innbyggertall. Samarbeidet er beregnet å benytte et areal på om lag 4000 kvm inkludert ambulansestasjon. Dette estimatet vil kunne bli korrigert og justert i forbindelse med det pågående arbeidet med å lage rom og funksjonsprogram for senteret. Legevakt/KAD- og observasjonssenger: ca m2 fordelt på 5 kommuner Korttidsavdeling: ca m2 fordelt på Ullensaker kommune Ambulansestasjon: 850 m2 fordelt på Oslo universitetssykehus HF Sum m2 Dette gir følgende prosentvise fordeling på deltagerne: 54 % på de 5 deltakerkommunene 25 % på Ullensaker kommune 21 % på Oslo universitetssykehus HF De 54 % av prosjektkostnadene som faller på deltakerkommunene fordeles etter folketallet i kommunen pr som vist i statistikk fra SSB. KONKLUSJON Rådmannen anbefaler at arbeidet med å etablere Øvre Romerike lokalmedisinske senter videreføres som beskrevet i saken. Forpliktende beslutning om deltakelse i samarbeidet forutsettes gjort i kommunestyremøte i september. Deltakerkommunene bør forplikte seg til å dekke sin forholdsmessige del av vertskommunens utlegg som beskrevet i saken, uavhengig av om prosjektet blir realisert eller ikke. Rådmannen mener det ved neste behandling av saken bør delegeres myndighet til rådmannen i vertskommunen som beskrevet i denne saken, herunder til å gjennomføre anskaffelse av lokaler til det lokalmedisinske senteret. Melding om vedtak sendes: Gjerdrum legesenter Gjerdrum eldreråd Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

13 GJERDRUM KOMMUNE Løpenr/arkivkode Dato 4866/2014-G Saksbehandler: Anne Stine Garnes SAKSFRAMLEGG Kommunedelplan for Folkehelse i Gjerdrum Offentlig ettersyn Utv.saksnr Utvalg Møtedato Eldrerådet /14 Formannskapet /14 Kommunestyret Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Vedlegg: 1 Bedre helse for alle - Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum Strategisk del Uttrykt vedlegg: Kunnskapsdokument oversikt over helsetilstanden i Gjerdrum pr 2014 Saken gjelder/sammendrag: Gjerdrum kommunestyre vedtok i PS 48/13 den oppstart av planarbeid med en kommunedelplan for folkehelse for Gjerdrum kommune. Planprogram for arbeidet ble lagt ut til offentlig ettersyn sommeren 2013, og planprogrammet ble vedtatt av kommunestyret i PS 13/106 den Det er på bakgrunn av dette utarbeidet et forslag til kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum som foreslås lagt ut på høring i perioden Administrasjonen har utarbeidet en foreløpig statusoversikt over helsetilstanden i Gjerdrum basert på tilgjengelig kunnskap. Denne følger som et vedlegg til planen. Det er med utgangspunkt i planprogram, statusbeskrivelse av helsetilstanden i Gjerdrum og innspill i planprosessen foreslått 3 fokusområder med tilhørende ambisjoner og strategier. De 3 foreslåtte fokusområdene er: - Ansvar for egen og andres helse - Fysisk aktivitet - Psykisk helse Rådmannens forslag til vedtak / innstilling 1. Forslag til kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum legges ut til offentlig ettersyn i perioden Rådmannen i Gjerdrum

14 Frits A Eriksen

15 Bakgrunn: Gjerdrum kommunestyre vedtok i PS 48/13 den oppstart av planarbeid med en kommunedelplan for folkehelse for Gjerdrum kommune. Planprogram for arbeidet ble lagt ut til offentlig ettersyn sommeren 2013, og planprogrammet ble vedtatt av kommunestyret i PS 13/106 den Det er på bakgrunn av dette utarbeidet et forslag til kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum som foreslås lagt ut på høring i perioden Saksopplysninger: Folkehelseloven innebærer at Gjerdrum kommune er pålagt å jobbe aktivt for å bidra til god folkehelse i Gjerdrums befolkning gjennom helsefremmende og forebyggende arbeid, blant annet gjennom å bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller, styrke faktorer som virker positivt på helsen og beskytte mot faktorer som virker negativt på helsen. Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) 4. Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor. Kommunen er også pålagt å ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen, og skal minst en gang hvert 4.år utarbeide en skriftlig statusbeskrivelse av helsetilstanden. Oversikten skal brukes som grunnlag for kommunens planarbeid, inkludert arbeid med kommuneplanen. For å oppfylle kommunens ansvar for folkehelsearbeid har kommunestyret vedtatt å utarbeide en kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum. Planprogram for arbeidet har vært på høring og ble vedtatt i oktober Administrasjonen har i etterkant av dette arbeidet med et oversiktsdokument med statusbeskrivelse av helsetilstanden i Gjerdrum basert på tilgjengelig kunnskap. Statusbeskrivelsen følger som et vedlegg til planen. Det fremgår her at vi gjennomgående har god folkehelse i Gjerdrum sammenlignet med landet for øvrig. For å få innspill til planarbeidet utover statusbeskrivelsen ble det i mai 2014 gjennomført et folkemøte. Statssekretær Astrid Nøklebye Heiberg innledet om folkehelseutfordringer. Deretter deltok omkring 30 av de fremmøtte på et lite verksted der de fikk gitt innspill til folkehelseplanen. Det er nå utarbeidet et planforslag med en strategisk del som foreslås lagt ut til høring. Folkehelseplan for Gjerdrum er ment å være en overordnet, strategisk plan som tar sikte på at folkehelsetiltak integreres i de enkelte virksomhetenes daglige arbeid. Folkehelseplanen skal være Gjerdrum kommunes overordnede strategi for å ivareta innbyggernes folkehelse i bred forstand. Folkehelsen ivaretas ikke bare av helsesektoren, men må implementeres i alle kommunens sektorer. Et av de nasjonale grunnprinsippene i folkehelsearbeidet er Helse i alt vi gjør. Velkjente levekårsvariabler som utdanning, bolig, arbeid og inntekt er blant de viktigste påvirkningsfaktorene for helse. Grunnlaget for folkehelse tilgang til rent vann, mat og bolig av god nok kvalitet, samt grunnleggende hygienetiltak knyttet til kloakkbehandling, renovasjon, forebygging av forurensing med videre. Utover dette kommer, i et moderne samfunn, spesifikke

16 smitteverntiltak, eksempelvis vaksinasjonsprogram og behandlende og forebyggende virksomhet i helse-, sosial- og omsorgstjenestene. Staten og kommunen har i dag et omfattende ansvar for den grunnleggende og sektorovergripende helseinfrastrukturen. Selv om kommunen må «tenke helse i alt vi gjør» er foreliggende planforslag ikke altomfattende. Med utgangspunkt i planprogrammet, statusbeskrivelsen og innspill i prosessen er det pekt ut 3 fokusområder med tilhørende ambisjoner og strategier. Dette er temaer som foreslås prioritert i kommende planperiode. Det betyr at mange viktige temaer og innsatsområder, som bla helse i plan, risikoadferd, konformitetskrav, sosial isolasjon, fedme og feilernæring, innvandrerhelse med mer er utelatt eller ikke spesielt omtalt i planen. Dette er også reelle utfordringer og områder kommunen har og må ha aktivitet innenfor. Det er allikevel ikke prioriterte satsingsområder i denne planperioden. Plandokumentet består av to deler: - Strategisk plan med kort beskrivelse av utfordring (vi har), kommunens ambisjon (vi vil) og strategier (vi skal). - Statusbeskrivelse/oversikt over helsetilstanden i Gjerdrum pr 2014 (vedlegg). Planen skal gi retning på folkehelsearbeidet, uavhengig av ressurser. De tiltakene vi skal gjennomføre i tråd med strategiene, skal innarbeides i kommunens økonomi- og handlingsplaner. Kunnskapsdokumentet med oversikt over status for helsetilstanden i kommunen og strategidokument for folkehelsearbeidet skal revideres jevnlig. Konklusjon: Forslag til Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum foreslås lagt ut til offentlig ettersyn i perioden På bakgrunn av innspill i høringsperioden vil det bli utarbeidet et endelig planforslag som vil bli lagt frem for politisk behandling og vedtak i løpet av høsten Særutskrift sendes:

17 Bedre helse for alle Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum

18 Innhold 1. Innledning Fakta Lovgrunnlag Begreper Status Prosess Fokusområder Ansvar for egen helse Aktivitet Psykisk helse... 23

19 1. Innledning Folkehelseplan for Gjerdrum er en overordnet, strategisk plan som tar sikte på at folkehelsetiltak integreres i de enkelte virksomhetenes daglige arbeid. Folkehelseplanen skal være Gjerdrum kommunes overordnede strategi for å ivareta innbyggernes folkehelse i bred forstand. Folkehelsen ivaretas ikke bare av helsesektoren, men må implementeres i alle kommunens sektorer. Et av de nasjonale grunnprinsippene i folkehelsearbeidet er Helse i alt vi gjør. Velkjente levekårsvariabler som utdanning, bolig, arbeid og inntekt er blant de viktigste påvirkningsfaktorene for helse. Grunnlaget for folkehelse tilgang til rent vann, mat og bolig av god nok kvalitet, samt grunnleggende hygienetiltak knyttet til kloakkbehandling, renovasjon, forebygging av forurensing med videre. Utover dette kommer, i et moderne samfunn, spesifikke smitteverntiltak, eksempelvis vaksinasjonsprogram og behandlende og forebyggende virksomhet i helse-, sosial- og omsorgstjenestene. Staten og kommunen har i dag et omfattende ansvar for den grunnleggende og sektorovergripende helseinfrastrukturen. Plandokumentet består av to deler: - Strategisk folkehelseplan med kort beskrivelse av utfordring (vi har), kommunens ambisjon (vi vil) og strategier (vi skal). - Statusbeskrivelse av helsetilstanden i Gjerdrum pr 2014 (vedlegg). Planen skal gi retning på folkehelsearbeidet, uavhengig av ressurser. De tiltakene vi skal gjennomføre i tråd med strategiene, skal innarbeides i kommunens økonomi- og handlingsplaner. Kunnskapsdokumentet med oversikt over status for helsetilstanden i kommunen og strategidokument for folkehelsearbeidet skal revideres jevnlig. 2. Fakta 2.1. Lovgrunnlag Folkehelseloven innebærer at Gjerdrum kommune er pålagt å jobbe aktivt for utjevning av sosiale helseforskjeller, styrke faktorer som virker positivt på helsen og beskytte mot faktorer som virker negativt på helsen. Vektingen av et bredt spekter av påvirkningsfaktorer, betyr en dreining fra et sykdomsperspektiv til et påvirkningsperspektiv. Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) 4. Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor Begreper I folkehelseloven defineres folkehelse som befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. Folkehelsearbeid defineres som samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk

20 og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Dr. med. Peter F. Hjort har definert helse til å være overskudd til å mestre hverdagens krav. Det enkelte menneskets helse blir påvirket av og utvikles i de omgivelsene der det lever sitt liv. De siste årene har det vært en økende forståelse av at folkehelsepolitikken må ta utgangspunkt i ulike påvirkningsfaktorer for helse, også omtalt som helsedeterminanter. Dette gjenspeiles i folkehelseloven som i 5 pålegger kommunen å holde oversikt over befolkningens helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Konsekvensen er at folkehelsearbeidet må ses i lys av en bred og sammensatt påvirkning. En rekke positive og negative påvirkningsfaktorer skal avdekkes for å skape et fullverdig bilde av individets og befolkningens helse. Forhold som utdanning, arbeid, bolig, tilgang til tjenester, ren luft, tilgjengelig natur, idretts- og aktivitetsanlegg og sykkelveier vil være avgjørende faktorer. Det er viktig å synliggjøre at tiltak som ikke nødvendigvis kobles direkte til helse, kan ha store helsemessige konsekvenser for mange og for enkeltpersoner. WHO har definert helsefremmende arbeid som den prosessen som gjør folk i stand til å bedre og bevare sin helse, mens sykdomsforebyggende arbeid dreier seg om tiltak som skal forhindre at sykdom eller skade oppstår. Dette omfatter sykdoms- skade- og problemforebyggende tiltak. Forebyggende helsearbeid innebærer å fjerne, hindre eller redusere faktorer som kan føre til sykdom, skade, sosiale problemer eller død. Målet med det forebyggende arbeidet i helsetjenestene vil være å oppnå god helseadferd, være frisk, unngå sykdom og skade. Arbeidet skal forebygge tilbakefall og opprettholde helsen. Mens samfunnets helsefremmende arbeid har som hovedfokus at flest mulig unngår sykdom, bidrar forebyggende helsetjenester til at mennesker som har sykdomsrisiko, kronisk eller langvarig sykdom lærer seg å leve med dette på en god måte og forebygger forverring av helsetilstanden. Uansett om man definerer et arbeid som helsefremmende eller forebyggende vil man måtte vurdere hvilke strategier som fungerer best for å oppnå resultater. På universelt nivå dreier det

21 seg om befolkningsrettede strategier for hele befolkningen eller større befolkningsgrupper. På selektert nivå benyttes populasjonsstrategier rettet mot befolkningsgrupper kjennetegnet ved identifiserte risikofaktorer. Ved bruk av individuelle strategier (på indikert nivå) rettes tiltak mot enkeltindivider eller grupper med symptomer. 3. Status Vi har god folkehelse i Gjerdrum. De faktorene som påvirker folkehelsen er gjennomgående positive. Globalt og nasjonalt er nye folkesykdommer på fremmarsj. Blant disse er fedme, diabetes og psykiske lidelser. De faktorene som fremmer helse og beskytter mot helseproblemer er sterke i Gjerdrum, men innbyggerne er ikke vaksinert. Vi har innbyggere med vesentlig dårligere levekår enn gjennomsnittet i Gjerdrum, selv om gjennomsnittet er bra. Det er viktig å bedre levekårene til de svakest stilte. Folkehelseinstituttet, fhi.no, utarbeider årlig folkehelseprofiler. Dette er en samling statistikk innenfor temaområder som er valgt med tanke på mulighetene for helsefremmende og forebyggende arbeid. Folkehelseprofilen for 2014, viser at det gjennomgående står bra til i Gjerdrum. For de aller fleste indikatorene er Gjerdrum på landsgjennomsnitt eller bedre. De samme utviklingstrendene som vi ser globalt og nasjonalt med hensyn til livsstilssykdommer gjør seg likevel gjeldende også i Gjerdrum selv om vi ligger godt an relativt sett, og representerer utfordringer i folkehelsearbeidet også her. En mer detaljert gjennomgang av folkehelseprofilen og annen statistikk finnes i eget vedlegg til planen. 4. Prosess Planprogrammet ble vedtatt av kommunestyret Planprogrammet hadde da vært ute til høring. Administrasjonen har arbeidet med statusbeskrivelsen som følger som vedlegg til planen. Statusbeskrivelsen har vært utgangspunktet for å definere fokusområder. I mai ble det gjennomført et folkemøte. Statssekretær Astrid Nøklebye Heiberg innledet om folkehelseutfordringer. Deretter deltok omkring 30 av de fremmøtte på et lite verksted der de fikk gitt innspill til kommunens folkehelseplan. Fokusområder, ambisjoner og strategier er utarbeidet på med utgangspunkt i planprogrammet, statusbeskrivelsen og innspill i prosessen. Planen er ikke altomfattende. Selv om vi ønsker å tenke «helse i alt vi gjør» innebærer forslaget til folkehelseplan at 3 temaer er prioritert. Det betyr at flere viktige temaer som blant annet risikoadferd, konformitetskrav, sosial isolasjon, fedme og feilernæring, innvandrerhelse er utelatt. Dette er også reelle utfordringer og områder kommunen har og skal ha aktivitet innenfor. Det er allikevel ikke prioriterte satsingsområder i denne planen. 5. Fokusområder Kommunedelplanen er et styringsdokument. Når den er vedtatt, vil planen gi retning på de endringer som skal gjøres innenfor planens temaer. Vi vil er en målformulering. Vi skal er strategier for å nå målene. Vi er kommunen. Kommunen må samarbeide med mange aktører i samfunnet for å realisere mål og strategier.

22 5.1. Ansvar for egen og andres helse Vi har god folkehelse i Gjerdrum. De faktorene som påvirker folkehelsen er gjennomgående positive. Helsen påvirkes i stor grad av bakenforliggende levekårsforhold som den enkelte selv ikke har valgt. Samtidig henger levekår, helse og helseadferd sammen. Hver enkelt har ansvaret for sin egen helse og adferd som påvirker helsen. Helsefremmende arbeid er et samspill mellom to ulike strategier: 1) helsepedagogikk påvirkning av helseadferd og 2) helsepolitikk strukturelle tiltak. Helsepedagogikken hjelper den enkelte til å ta ansvar for egen helse, mens helsepolitikken er strukturelle tiltak for helsefremmende adferd. Hvis man ser på helse som en ressurs er kommunens rolle å legge til rettefor at den enkelte skal settes i stand til å ta det ansvaret. Vi skal øke bevisstheten hos den enkelte til å ta ansvar for egen og andres helse og gjøre gode livsstilvalg Vi vil gjennomføre et årlig arrangement der helseadferd har fokus legge til rette for at barna får positive erfaringer med sunn mat og fysisk aktivitet sikre attraktive og tilgjengelige grønne områder som oppmuntrer til bruk

23 5.2. Fysisk aktivitet Vi har mange tilbud av ulike typer trening og aktiviteter i kommunen. Voksne og eldre anbefales å være i fysisk aktivitet i minst 30 minutter daglig, mens barn og unge anbefales minst 60 minutter daglig fysisk aktivitet. Figuren viser hvor stor andel av befolkningen som oppnår anbefalt fysisk aktivitetsnivå. Etter barneårene er frafallet fra organisert idrett stort og aktivitetsnivået synker drastisk. Det er ikke omfattende aktivitet som skal til for å bedre folkehelsa. Utfordringen er derfor å få flere til å være litt aktive. Vi vil at en større andel av befolkningen er fysisk aktive Vi skal legge til rette for fysisk aktivitet for alle, og særlig stimulere til fysisk aktivitet hos tenåringer og innbyggere over 70 år ha fokus på fysisk aktivitet for alle barn i barnehager, skoler og skolefritidsordning videreutvikle tiltak som aktiviserer inaktive barn samarbeide med offentlige og frivillige organisasjoner, lag og foreninger og private aktører for å utvikle og skape helsefremmende aktivitetstilbud begrense korte bilturer og øke sykkel- og gåfrekvensen 5.3. Psykisk helse Vi har i Gjerdrum en lavere andel med psykiske symptomer og lidelser er lavere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Samtidig vet vi at psykiske lidelser er omfattende, og at mange opplever psykiske plager i perioder av livet.

24 Omlag fem prosent av barne- og ungdomsbefolkningen i Norge får behandling i det psykiske helsevesenet. Fra 2000 til 2011 har sykefravær på grunn av psykiske lidelser økt med 20 prosent. Noe av økningen kan skyldes endret diagnosepraksis. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT, Norges største helseundersøkelse) undersøkte forekomsten av depresjon ved at folk vurderte sin egen psykiske helse. Hele 20 prosent av de over 80 år rapporterte at de var deprimerte. I motsetning til det som tidligere er antatt, økte forekomsten av depresjon med alderen, og var høyest hos de aller eldste. Flere forhold kan gi inntrykk av at forekomsten av psykiske plager og lidelser øker i befolkningen. Andelen nye uførepensjoner som er tildelt for en psykisk lidelse, har økt de siste 15 årene. Det har også vært en sterk økning i antallet som er behandlet for psykiske lidelser Vi skal gjennom inkludering og deltagelse styrke arbeidet for å forebygge og begrense psykiske helseplager Vi vil sikre et godt og variert tilbud med møteplasser og aktiviteter som gir mulighet for fellesskap, opplevelser, identitet og tilhørighet handle raskt når vi er bekymret for barn og unges livssituasjon, og sørge for rask hjelp til å mestre egne liv (tidlig innsats) forebygge tidlig debut med rusmidler og tilby rusavhengige hjelp ut av misbruk hindre at voksne faller utenfor arbeidslivet videreutvikle tilbud til eldre som fremmer psykisk helse og forebygger ensomhet, fysisk inaktivitet og depresjon Kilder: Folkehelseinstituttet, Psykiske plager og lidelser hos voksne - faktaark med helsestatistikk Folkehelseinstituttet, Folkehelseprofiler,

25 GJERDRUM KOMMUNE Løpenr/arkivkode Dato 2805/2014-M Saksbehandlere: Monica Gudim og Bjarte Hunnestad SAKSFRAMLEGG Fremtidig vannforsyning til Gjerdrum kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 77/14 Kommunestyret /14 Formannskapet Vedlegg: 1 Utredning av mulighet for å tilknytte Gjerdrum kommune vannforsyning fra NRV 2 Univann - Tilsynsrapport 2014/ Svar fra NRV: Henvendelse fra Gjerdrum vedrørende spørsmål om tilknytning til NRV 4 Fylkesdelplan vannforsyning Romerike Geoteknisk rapport ledningstrasé Saken gjelder/sammendrag: Gjerdrum kommune har startet arbeidet med en ny hovedplan for vann. Arbeidet har ikke kommet så langt at administrasjonen er beredt til å legge fram en sak for realitetsbehandling av de ulike alternativene for framtidig vannforsyning. Denne saken gjelder hvorvidt det skal bevilges kr 2 millioner til supplerende grunnundersøkelser i traséen for avløpsledningen til Midtre Romerike Avløpsselskap (MIRA)fra Ask til Frogner. Årsaken til at saken fremmes nå er at arbeidet med å legge avløpsledning fra Ask til Frogner for tilknytning til MIRA ligger tidsmessig godt foran arbeidet med hovedplan for vannforsyning. Nedre Romerike vannverk (NRV) som alternativ for vannforsyning for Gjerdrum kommune vil kreve en vannledning som mest trolig må følge samme trasé (Ask-Frogner) som avløpsledningen. Dette vil kreve supplerende grunnundersøkelser. For at ikke arbeidet med avløpsledningen skal bli betydelig forsinket, så kreves det en beslutning om disse supplerende grunnundersøkelsene skal iverksettes. Denne beslutningen har et større perspektiv enn kun ja eller nei til grunnundersøkelsene:

26 Dersom det ikke bevilges midler til undersøkelser, vil vi med all sannsynlighet si nei til alternativet om å knytte Gjerdrum til NRV. Det kan være at trasévalget hvor grunnundersøkelsene gjøres, må forkastes selv om det brukes kr. 2 millioner til undersøkelser. Dersom det viser seg at dette ikke er et egnet trasévalg for en vannledning eller at kostnadene for å legge til rette for å legge en vannledning blir for høye, vil alternativet om tilknytning til NRV sannsynligvis utelukkes. Dersom man ved supplerende undersøkelser finner ut at det er en god løsning å legge vannledning i traseen til MIRA, vil Gjerdrum kommune ha spart midler. MIRA har allerede utført undersøkelser med tanke på biologisk mangfold og fornminner etc. Rådmannens forslag til vedtak / innstilling Det bevilges kr. 2 millioner til supplerende grunnundersøkelser i ledningstraséen til MIRA, Frogner-Ask med henblikk på å vurdere muligheten for en vannledning i samme trasé. Finansieringen avklares i forbindelse med rapporteringen av 2. tertial Rådmannen i Gjerdrum Frits Eriksen

27 Bakgrunn: Basert på prognoser fra SSB når det gjelder befolkningsøkning, antas det at Ask kommunale vannverk med sin nåværende produksjonskapasitet kan forsyne innbyggerne fram til ca Under arbeid med Hovedplan vann, har det blitt identifisert følgende fire alternativer for fremtidig hovedvannforsyning til Gjerdrum kommune, sett i et 40 års perspektiv: 1. Tilknytning til Nedre Romerike vannverk (NRV) 2. Tilknytning til Hurdalsjøen vannverk 3. Tilknytning til Sjunken vannverk 4. Videre bruk av Ask kommunale vannverk (AKV). Status for de 4 alternativene: Tilknytning til NRV Det har blitt ført uformelle konsultasjoner på administrativt nivå mellom NRV og Gjerdrum kommune siden Brev fra ordføreren i Gjerdrum til NRV med forespørsel om fremtidig hovedvannforsyning til Gjerdrum, har blitt positivt besvart. Konsultasjonene har tatt utgangspunkt i en leveringsavtale. Gjerdrum kommune som nytt medlem av NRV vil kreve endring i selskapsavtalen til NRV. Varigheten på en leveringsavtale er skissert til 40 år. Vannledning er tenkt lagt i samme trase som Midtre Romerike Avløpsselskap (MIRA) sin avløpsledning til Ask, en strekning på ca.7 km. Pris per m³ levert vann til Gjerdrum kommune er stipulert til å ligge mellom 6 til 7 kr. I tillegg kommer investeringskostnaden for ledningen mellom Ask og tilknytningspunktet på Frogner. En mulig finansieringsmodell er at Gjerdrum kommune dekker investeringskostnadene, beregnet til ca. 20 mill. Deretter overdrar Gjerdrum kommune ledningsanlegget vederlagsfritt til NRV for drift og vedlikehold ved ferdigstillelse. Tilknytning til Hurdalsjøen vannverk Det har blitt ført uformelle samtaler på administrativt nivå mellom Ullensaker kommune og Gjerdrum kommune siden Ullensaker kommune planlegger ny vannforsyning fra Hurdalsjøen vannverk, som er under bygging. Alle ØRU-kommunene har blitt invitert til å avklare en eventuell deltakelse. Konsultasjonene og invitasjonen har vært begrenset til et kundeforhold. Det har vært liten interesse i Ullensaker kommune til å se på andre modeller, som for eksempel IKS. Varigheten på en leveringsavtale er skissert til 40 år. Tilknytning til Hurdalsjøen vannverk vil eventuelt bli på Kløfta. Avstanden fra Ask, langs fv. 428 til Kløfta, er på ca. 7 km. Anleggskostnader er grovt beregnet til ca. 20 mill. I tillegg kommer kostnader til plan, utredning, prosjektering, byggeledelse og prosjektledelse som er vanskelig å anslå på nåværende tidspunkt, spesielt knyttet til ukjent omfang av grunnundersøkelser. Prosjekteringskostnader Ask - Kløfta er estimert til å ligge mellom 2,8-3,0mill. inkludert et skisseprosjekt. Brukes samme finansieringsmodell som for NRV, er pris på levert vann til Gjerdrum kommune anslått til å ligge på ca. kr 7,0 per m 3.

28 Sjunken - status Det er gjort befaring på anlegget sammen med Nannestad kommune og Gimilvann. Det er i tillegg gjort en utredning av Rambøll. Denne rapporten sier at det er betydelige kostnader med oppdimensjonering av ledningsnettet, men sier ingenting om selve anlegget. Det gjenstår ca. kr 7 mill. i gjeld på anlegget. Det er i tillegg fattet et vedtak av Mattilsynet vedrørende Sjunken som drikkevannsløsning som angår både nedslagsfelt og produksjonsanlegg. Dette vedtaket innebærer blant annet at det må søkes spesielt, og etter revidert forskrift om å drive fortsatt vannproduksjon ved anlegget etter 2017(se vedlegg). Ask kommunale vannverk For Ask kommunale vannverk (AKV) har Asplan Viak foretatt beregninger for videre drift av anlegget og for en eventuell nedleggelse. Alle tall baseres på nåverdiberegninger gjort fram til 2050 og inkluderer investerings- og driftskostnader. AKV som hovedvannforsyning o Behov for utvidet konsesjon og eventuelt utvidelse av nedslagsfelt o To alternative løsninger er skissert: 1. Utvidelse av eksisterende prosess: NOK ,- 2. Ombygging av prosess: NOK ,- AKV som reservevannsforsyning : NOK ,- o Reservevann skal tilfredsstille alle krav i drikkevannsforskriften AKV som nødvann/krisevann : NOK ,- AKV legges ned: NOK ,- Saksopplysninger Alternativet med tilknytning til NRV er basert på å følge Midtre Romerike Avløpsselskap (MIRA) sin trasé for avløpsledning fra Frogner til Ask. En geoteknisk rapport konkluderer med at legging av vannledning i samme trasé som MIRA sin ledning, medfører at tiltaket flyttes fra tiltaksklasse1 til tiltaksklasse 2 (tiltaksklasser er relatert til faregrad, med 1 som lavest) i henhold til veileder fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Endring av tiltaksklasse fra 1 til 2 vil kreve supplerende grunnundersøkelser, stipulert til ca. 2 mill. kroner. Utgiftene må bekostes av Gjerdrum kommune. Dette er utgifter som er nødvendig hvis Gjerdrum kommune ønsker å beholde NRV-alternativet i det videre arbeidet med fremtidig vannforsyning. Resultat av supplerende grunnundersøkelser samt geoteknisk rapport forventes å foreligge i løpet av 4-6 mnd. En realitetsbehandling av alle alternativer antas at tidligst kan skje rundt årsskiftet 2014/2015.

29 Vurdering Fylkesdelplan for vannforsyning på Romerike, datert 26. februar 1999: «Fylkesdelplanen konkluderer med at Romerike bør forsynes fra to store vannkilder der Nedre Romerike vannverk, med inntak i Glomma, bør være den ene kilden, og at det bør bygges et nytt vannverk på Øvre Romerike med inntak i Hurdalsjøen når Univanns nåværende anlegg blir for lite. Fylkesdelplanen konkluderer også med at en på sikt bør vurdere å samkjøre disse to vannverkene med en ny stor hovedledning for å sikre en tilfredsstillende gjensidig reservevannforsyning. Selv om rammeforutsetningene for dette i dag ikke er tilstede, bør dette vurderes hver gang utbyggings- eller anleggsprosjekter foreslås i området og hver gang relevante planprosesser igangsettes». Fremtidig hovedvannforsyning Når det gjelder fremtidig hovedvannforsyning, sett i et førtiårs perspektiv, må Gjerdrum kommune ta en avgjørelse på om Ask kommunale vannverk skal beholdes som hovedvannkilde, eller om det skal velges en ekstern leverandør. Når det gjelder alternativ Sjunken har Nannestad kommune igangsatt arbeid med å søke konsesjon om videre drift av Sjunken behandlingsanlegg utover Dette er arbeid som vil ta inntil ett år. Alternativene NRV og Hurdalsjøen anses som tilnærmet likeverdige. Avstanden er omtrent den samme. 7km til Frogner (NRV) og 7km til Kløfta (Hurdalsjøen). Begge oppgir stipulert pris per m³ levert vann til å ligge mellom 6 og 7 kroner. Begge er i tråd med føringene i Fylkesdelplan for vannforsyning på Romerike. Anleggskostnadene, estimert til ca. 20 mill. antas å bli de samme for begge alternativene. Begge traseene har delvis vanskelige grunnforhold. Totalkostnadene for de to alternativene er vanskelig å tallfeste nå, spesielt da plan-, utredningsog prosjekteringskostnader for Hurdalsjøen ikke er kartlagt. For å beholde NRV som et alternativ i det videre arbeidet med fremtidig hovedvannforsyning, må Gjerdrum bekoste en utredning stipulert til 2mill. Resultatet av utredningen kan, i verste fall, medføre at prosjektet med vannledning i samme trase som MIRA ikke lar seg gjennomføre. Det har tidligere blitt utredet alternative traseer for tilknytning til NRV fra Gjerdrum. Tilknytning til Skedsmo kommune sitt interne fordelingsnett ble forkastet grunnet for liten dimensjon. Det har vært vurdert å følge fv. 120 til Bråtesletta, ned Frognerlinna til Sørum kommune. Omfattende fjellboring og kvikkleireområder gjør traseen lite aktuell. Det vil derfor bli utfordrende å finne et alternativ til MIRA-traseen på et senere tidspunkt. Dersom vi ikke gjennomfører utredningen, så sier vi med all sannsynlighet nei til NRValternativet og står igjen med Hurdalsjøen og eventuelt Sjunken som alternativ til ekstern hovedvannforsyning til Gjerdrum kommune. NRV Det er mottatt brev fra NRV og leder for representantskapet i NRV som ikke gir en garanti, men som bekrefter at vi vil få til en avtale om levering av vann til Gjerdrum kommune fra NRV. Avtalen skal baseres på regler for selvkost.

30 Påvirkning på avgiftsnivået For å synliggjøre hva leggingen av ny ledning vil koste abonnentene, har vi gjort følgende grove beregning. Forutsetninger: Innvesteringskostnad på kr. 2mill. i 2014 Innvesteringskostnad på kr. 20mill. i 2015 Det legges til grunn en 5 årlig swaprente på 2,44% Alternativ 1: Antall (vektede abonnenter) i Gjerdrum i 2017 antas å være 1533 uten Gimilvanns abonnenter. Alternativ 2: Antall (vektede abonnenter) i Gjerdrum i 2017 antas å være 3087 inkludert Gimilvanns abonnenter. Foreløpige beregninger viser: Alternativ 1 - Økning i gebyrer 2016 uten Gimilvanns abonnenter: kr Alternativ 2 - Økning i gebyrer 2016 med Gimilvanns abonnenter: kr Fordeler med å ha med NRV-alternativet med i det videre arbeidet: Resurssbesparelse. Prosjektet Frogner Ask gjennomføres i regi av MIRA. Dette innebærer blant annet at all kontakt med myndigheter og berørte parter er ivaretatt. All nødvendig kartlegging er gjennomført. Byggeledelse og prosjektledelse for gjennomføring er under planlegging. Et tilsvarende prosjekt for Hurdalsjøen alternativet, utført i regi av Gjerdrum kommune, vil kreve en prosjektlederressurs i inntil to år. Økonomiske besparelser. Sammenlignet med et tilsvarende Hurdalsjøen-alternativ, er alle kostnader knyttet til blant annet kartlegging av biologisk mangfold, fornminneundersøkelser, grunnundersøkelser, prosjekteringskostnader dekket av MIRA-prosjektet. Foreløpige tall viser at disse utredningskostnadene vil ligge på mellom 5 og 6 mill., hvor administrasjonskostnader ikke er tatt med. Konklusjon: Det vil være en fordel at eventuell tilknytning til NRV forblir et alternativ i det videre arbeidet med fremtidig hovedvannforsyning til Gjerdrum kommune.

31 GJERDRUM KOMMUNE Løpenr/arkivkode Dato 3139/ / Saksbehandler: Abdullah Gashi SAKSFRAMLEGG Behandling av klage på byggesak gnr/bnr: 54/204 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 36/14 Formannskapet Vedlegg 1 Klage på vedtak 2 Klage på vedtak - Klagen gis oppsettende virkning 3 Stoppordre - Vedtak om oppsettende virkning Øvrige vedlegg er registrert på arkivsak: 2013/864 Saken gjelder/sammendrag: Saken gjelder klage på byggetillatelsen gitt til oppføring av enebolig med to hybel/sokkelleiligheter på gnr.54, bnr.204 vedtaks nr. 17/14. Eier av naboeiendommen, Himfjellvegen 21, har påklaget dette vedtaket. Tillatelsen innbefattet dispensasjonsvedtak på takform. Rådmannens forslag til vedtak / innstilling Klagen mottatt den tas ikke til følge, og den oversendes til fylkesmannen for endelig avgjørelse. Rådmannen i Gjerdrum Frits Eriksen

32 Bakgrunn: Saken gjelder klage på dispensasjonsvedtaket og tillatelsen gitt administrativt til oppføring av enebolig med to hybel/sokkelleiligheter med bruksareal på 298 m 2 vedtatt Søknaden om tillatelse til tiltak samt dispensasjon ble mottatt den med all dokumentasjon som er relevant til søknaden. Etter gjennomgang av søknaden fikk ansvarlig søker beskjed om å sende fasadetegninger med forslag på skrå og flatt tak og redusert høyde hvor også naboen av Himfjellvegen 21 ble varslet. Kommunen fikk nye tegninger med begge forslagene, men høyden var ikke i henhold til reguleringsbestemmelsene. Etter kontakt med ansvarlig søker fikk kommunen nye tegninger med redusert høyde på en meter og innenfor reguleringsbestemmelsene. Ut fra nye tegninger og kommentarene fra naboen i Himfjellvegen 21, gjorde administrasjonen vedtak i saken den vedtaksnr.17/14 hvor det er gitt dispensasjon for flat tak og tillatelse til tiltak for oppføring av enebolig med to hybel/sokkelleiligheter på Himfjellvegen 19. Nabomerknadene ble ikke tatt til følge av kommunen. Innhold i klagen I nabomerknaden klages det på høyden på bygget, og klageren underbygger klagen med 7 underpunkter:. 1. Min hovedinnvending er innplassering på tomta, og pga. dette byggets ruvende høyde. Ved å trekke huset helt opp til høyeste punkt 4 meter fra grensa, får hele bygget en veldig stor høyde relativt til nabohus på alle sider og også til det vernede friområdet. Når det i tillegg legges opp til flatt tak med takterrasse, vil man få en ruvende bygg hvor det i tillegg vil være aktivitet på toppen av dette. At man som siste hus skal vurderes forskjellig fra de andre, virker også som en snodig begrunnelse, man bør heller tvert om legge vekt på eksisterende bomiljø ved utbygging av siste tomt. Her kommunen gitt en betydelig verdiøkning for de som skal selge siste tomt innenfor et regulert område. Jeg skulle gjerne hørt fylkesmannens meining om en slik tolkning. 2. Innplassering på tomt har vært praktisert særdeles strengt ved utbygging av alle husene inntil friområde på toppen av Himfjellvegen (på begge sider). Flere har fått avslag på bygging av sokkelleilighet for ikke å komme for høyt i terrenget, og de som har fått bygge det, har fått beskjed om å senke den ned i terrenget. Dette gjelder både Himfjellvegen 17 og 21, hvor husets sokkeletasje ble krevd senket ned i terrenget for å unngå ruvende høyde. Tilsvarende ble nabo i vest Himfjellvegen 33 nektet sokkeletasje for at huset ikke skulle ruve i høyden. Kommunens saksbehandler har overhodet ikke berørt likebehandling av kommunens innbyggere, og i dette tilfellet naboer på byggefeltet. Jeg mener massebalanse må være underordnet i en slik sammenheng, hensyntatt hva nabotomtene har måttet gjøre. 3. Det argumenteres med at «boligen ikke vil bli dominerende sett i sammenheng med øvrig bebyggelse». Når det gjelder bredden er jeg enig, men da hopper man glatt over byggets høyde. Minner om at reguleringsplanen sier «Bebyggelsen kan oppføres i en etasje med innredet loft og med største grunnmurshøyde maks 70 cm over terreng. Der terrenget etter bygningsrådets skjønn ligger til rette for det, tillates husene oppført med innredet underetasje» Jeg kan ikke se at kommunens saksbehandler har berørt etasjekravet i det hele tatt, bare fastslår at kommunen gir tillatelse til et bygg på 3 etasjer. 4. Støttemuren på 2-3 meter er heller ikke omtalt i vedtaket. Dette er i direkte strid

33 med reguleringsplanen som sier «Gjerder over l meter, støttemurer og lignende bygningsmessige tiltak skal godkjennes av bygningsrådet». Her kommer denne muren som «et ekstra plan» på boligen, som gjør at det fremstår med total høyde på 12 meter (og hele 13,5 meter over veg). Fra denne vinkelen, vil boligen mer ha preg av et leilighetsbygg. Dette framgår' heller ikke av fasadetegning mot øst, og dette mener jeg er en mangel ved byggesaken som «skjuler» brudd på reguleringsplan. Jeg mener at dette er så viktig for naboer på flere sider, at saken må behandles på nytt. 5. Konsekvensen av å tillate bygget hevet så mye over vegnivå, er også at den senere planlagte garasje vil komme over mitt hovedplan, og garasjeveggen vil bli min utsikt rett foran kjøkkenvinduet mitt mot nord. Dette virker unødvendig tomtas beskaffenhet tatt i betraktning. Det er merkelig at kommunen ikke har vurdert dette. 6. Massebalanse versus hensynet til naboer ved byggets ruvende høyde er ikke omtalt i vedtaket, her har man bare gjengitt utbyggers ord. Dette er også en av svakhetene ved forhåndskonferanse-instituttet, hvor kommunen må forsvare de lovnader som er gitt på tidligere tidspunkt. Allerede ved min første henvendelse til kommunen i desember fikk jeg høre at de hadde «godkjent» dette tiltaket, tilsynelatende uten å ha vært på befaring i det hele tatt. 7. Det framstår også særdeles uklart hvilke fordeler som oppveier ulemper for å gi dispensasjon for flatt tak. Kommunens saksbehandler konkluderer bare med «Fordelen for tiltakshaver vil være vesentlig større enn mulige ulemper for omgivelsene.», uten å nevne en eneste fordel. Det blir i søknaden framhevet at man unngår større høyde ved å velge flatt tak. Dette kan umulig være riktig da bygget allerede er kuttet 1 meter i høyden for å komme innenfor mønehøydekravet. Prosessen rundt dette, med ny nabovarselrunde er ikke berørt i det hele tatt i godkjenningen. Det er også vesensforskjell på mønehøyde på 9 meter kontra gesimshøyde på 9 meter når det gjelder virkning for naboer. Jeg krever at de påtalte tingene rettes opp i, og krever at byggets grunnflate senkes 2 meter fra nåværende plan. Dette kan da enten gjøres ved å flytte bygget nærmere vei, eller ved å senke boligen mer ned i terrenget. Jeg anbefaler å vurdere et vedtak med oppsettende virkning for å minske risikoen for merkostnader for utbygger. Vurdering av klagen I klagen fra naboen ble det bedt om at kommunen må vurdere å fatte vedtak om oppsettende virkning. Bygningsmyndigheten har gått gjennom saken. Etter en samlet vurdering er det fattet vedtak om at tiltaket ikke kan igangsettes før klagesaken er endelig avgjort. I denne forbindelsen er det også gitt stoppordre, da tiltaket allerede var igangsatt. Høyden på bygget i byggesøknaden er i samsvar med gjeldende reguleringsbestemmelser for Bekkeberget, felt B5 og B6 vedtatt Angående underpunkter i klagen besvarelsen kommer nummerert som i klagen. 1. Angående innplassering på tomta plasseringen er vurdert slik at bygget passer til størrelsen av tomta og profilen i tomta som er bratt. Kommunen har ikke vurdert søknaden annerledes fra de andre da det finnes hus i Himfjellvegen som har samme høyde, størrelse og etasjeantall. Kommunen har tatt dette i betraktning i forhold til eksisterende byggehøyder i området. ved utbygging av den siste tomten. Gjeldende

34 lovverk og forskrifter legges til grunn ved byggesøknaden. Kommunen tar ikke stilling til økonomiske endringer ved ulike tiltak/løsninger. 2. Angående avslag på bygging av sokkelleilighet på nevnte eiendommer i Himfjellvegen 17, 21 og 33 etter innsyn i byggesaksmappen, fant vi ikke noen avslag eller krav til justering på nevnte eiendommer. 3. I Himfjellvegen finnes det flere bygg som har større volum og høyde enn det omsøkte tiltaket, som Himfjellvegen 21 og Støttemuren inngår i den påklagde byggesøknaden og er vist i tegningsgrunnlaget ved nabovarsling, og derfor har nabo blitt kjent om støttemuren. Naboen har ikke komet med merknad til støttemuren ved nabovarslingen, og har ikke tatt tidligere merknad til følge i byggesaken. 5. Angående garasjen inngår den ikke i søknaden, men den var tegnet på situasjonsplan og vurdert i henhold til plan- og bygningsloven når det gjelder avstand til nabogrensen. Garasjen må omsøkes før den kan oppføres. 6. Kommunen har kun sett på terrengplassering og solskyggeforhold ved høydevurderingen, for uten gjeldende reguleringsbestemmelser. Eiendommen i Himfjellvegen 21 har en BRA= 337m 2, men eiendommen i Himfjellvegen 19 blir BRA= 326m 2. Etter plan- og bygningsloven 21-1 skal forhåndskonferansen avklare rammer og innhold i tiltaket som Gjerdrum kommune forholder seg til, og gir heller ingen godkjenning på forhånd av byggesøknader. 7. I bestemmelsene er det kun referert til mønehøyde og ingen gesimshøyde. Bygningsmyndigheten kan derfor ikke avslå bygg med gesims på 9 meter. Med andre ord er gesims og møne i dette tilfellet identiske. Fordel for utbygger er at bygget får større bruksareal enn ved eventuelt skråtak. Bygningsmyndigheten ser ikke at endring av takform er av en slik karakter at den brytter med 29-2 i plan og bygningsloven: 29-2.Visuelle kvaliteter 8. Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering.noen negative forhold mellom ulike takform. Viktige hensyn/krav: Klagen vil bli oversendt til Fylkesmannen etter behandling i formannskapet. Kommunen vil opprettholde byggestoppen inntil avgjørelsen hos Fylkesmannen er avklart. Konklusjon: Rådmannen finner ingen nye momenter i klagen som gir grunnlag for endring av allerede gitt byggetillatelse. Kommunen vil foreløpig opprettholde byggestoppen med hensyn til involverte parter i saken. Særutskrift sendes: Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

35 GJERDRUM KOMMUNE Løpenr/arkivkode Dato 4261/ / Saksbehandler: Kai Øverland Detaljplan for Ask Vestre gnr/bnr 39/48 mfl SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato 37/14 Formannskapet Saken gjelder/sammendrag: Detaljplanen for Vestvang har vært forsøkt tilpasset Områdeplanen for Ask sentrum. Planforslaget dekker område 8 og 10 i områdeplanen for Ask sentrum. Eierne (Bundebygg og Hans Olav Ask) ønsker å få realisert ca. 35 dekar til bolig forretning og kontor. (210 boligenheter 1400m 2 bruksareal til dagligvare og 1600 til annen forretning/handel). Utbyggingen skal skje i 2 trinn. Detaljplanen ble varslet januar Det kom ingen særskilte merknader til planforslaget.

36 Vedlegg: 1 Planbeskrivelse detaljplan, OMRÅDE 8 og 11 2 Planbestemmelser 3 ROS- analyse 4 Plankart Ask Vestre Geo_rapport_ Notat om overvannshåndtering 7 Trafikkanalyse 8 Illustrasjonshefte Øvrige vedlegg er registrert på arkivsak: 2013/906 Rådmannens forslag til vedtak Detaljplan for Ask Vestre datert med tilhørende dokumenter legges ut på høring og offentlig ettersyn, med følgende endring i bestemmelsene 3.1 h): Ved rammesøknad skal det legges til grunn dokumentasjon på byggetiltak i planområdet er i samsvar teknisk forskrift for energi klasse B gul. Rådmannen i Gjerdrum Frits Eriksen

37 Bakgrunn: Hensikten med detaljplanen for Vestvang er å tilrettelegge for en god, etappevis utbygging av et sentrumsnært område. Nærmest fylkesveien planlegges bebyggelse med kombinert formål; bolig, forretning (inkl. servering) og kontor. Det planlegges anlegg av grønnstruktur med gang- og sykkelveg i dagens ravine og det planlegges områder for utbygging av ren boligbebyggelse syd og vest i planområdet. Den nylig vedtatte Områdeplanen for Ask sentrum krever oppfølging med detaljplaner for de ulike områdene før byggetiltak kan igangsettes. Fakta: Forslagstiller/ tiltakshaver: Bunde Eiendom AS v/ Knut Bunde Planlegger: LOF Arkitekter AS v/ Ingebjørg Lien / Vibeke Schønborg Planområde Planområdet omfatter flere eiendommer: Smia, gnr.42/ bnr.58, Bankbygget, gnr.42/bnr.19 Vestvang (tidligere Maxbo), gnr.42/ bnr.95 Lensmannslia, gnr.42/bnr45 Del av eiendommen til Hans Olav Ask gnr. 42/ bnr.1 Planområdets størrelse: Ca. 35 dekar. Saksopplysninger: I forbindelse med plansmien som ble avholdt i 2010, fremmet Bunde Eiendom AS ønske om å bygge ut sin eiendom («Maxbo» tomta) til bolig og forretning. Forslaget ble hensyntatt i kommuneplanens arealdel 2012, og tilslutt tatt med i områdeplan for Ask sentrum (vedtatt den ). Planforslaget ansees å være i tråd med gjeldende kommuneplan og områdeplan. Rådmannens vurdering: Kvikkleire Ask sentrum og store deler av Gjerdrum har marine avsetninger og derav betydelige forekomster av kvikkleire. Plan- og bygningsmyndigheten setter kategorisk krav om geotekniske undersøkelser og prosjektering på bebyggelse i løsmasse-områdene. Krav til undersøkelser gjelder hele Ask sentrum. Med tiltakene som er foreslått i geoteknisk rapport og tidligere utførte tiltak siden 1990 tallet og frem til i dag for vestre del av Ask og Nystulia er Plan- og bygningsmyndigheten trygge på at utbyggingen blir forsvarlig oppført i forhold til foreliggende rapporter og de krav som er satt til byggesaken. I byggesakene har byggesaksforskriften satt krav til uavhengig kontroll på geoteknikken og prosjekteringen på alle tiltak vesentlige tiltak. Knutepunktet Ask

38 Kommunen og ØRU er aktive deltakere på plansamarbeidet: Regional plan for areal- og transport i Oslo og Akershus, i regi av Oslo og Akershus Fylkeskommuner. Kommunesenteret Ask er i høringsdokumentet «Plansamarbeidet» vurdert som eget knutepunkt. Sitert tekst fra plansamarbeidet: En styrket utvikling og fortetting av knutepunkter vil gi færre arealkonflikter enn dagens trend. Ved å konsentrere store deler av befolkningsveksten i byer og tettsteder kan verdifull dyrkbar jord, grønnstruktur og andre miljøverdier bevares for framtidens innbyggere. Samtidig vil fortetting og utbygging i noen prioriterte byer og tettsteder kunne føre til konflikter der verdifulle jordbruksarealer ligger i eller tett opp til sentrumsområdene. Rådmannen anser at planforslaget er med til å styrke realiseringen av Ask som knutepunkt og vil kunne bidra til sikring av kvaliteter ett knutepunkt bør ha: som leiligheter, kompakt sentrum, handel, og gode offentlige arealer. Boligbygging og vekst Gjerdrum kommune har vektlagt meste av fremtidig vekst i Ask sentrum. Veksten vil bli styrt gjennom vedtak av reguleringsplaner med rekkefølgekrav og utbyggingsavtaler. I snitt er det satt en vekst på ca. 60 boliger i året, som gir befolkningsvekst på ca. 2,4% i året. Kommunen har hatt en noe begrenset vekst på under 70 boliger de to siste årene. Planforslaget kommer slik sett godt med. Dagens skole kapasitet har god nok plass til nye elever. En del internflytting av eldre fra eks Bekkeberget, Grønlund etc. vil medføre att nye barnefamilier flytter inn der. Realisering av Ask sentrum Utbyggingen som planforslaget legger opp til vil kunne bidra dirkete til realiseringen av tilbud Ask sentrum skal ha. Samtidig vil rådmannen sikre at rekkefølgekravene og utbyggingsavtalen følges opp slik at ellers ikke realiserbar infrastruktur og felles areal får finansiering. Utbyggingsavtale for enkelte aktører i Ask sentrum er under utarbeidelse. Kombinasjonen med COOP/Vinmonopolet og forretningsareal på 3000m 2 vil etablere ett tyngdepunkt som kan være utfordrende overfor utviklingen av Ask sentrum langs med Fv Kommunen bør derfor også fokusere på torgene som er satt av i områdeplanen får tilbud og løsninger som kan trekke publikum dit ved tilbud som service, betjening og butikker. Estetikk og utforming Planforslaget er innenfor sentrumsplanen krav til fargevalg og utforming. Det er gjort unntak på elementer på bakken og under (ref: bestemmelsen 3.1 b) og c)) for å kunne sikre nødvendige løsninger i forhold til parkeringsløsninger(parkeringskjeller og eller hus) og forming av uteareal. Det står igjen praktiske detaljer på utforming av utearealene som må tas ved rammesøknad. Parkering Parkeringsnormen som ble behandlet den av kommunestyret er lagt til grunn i bestemmelsen for planforslaget. Trafikk Planforslaget vil medføre en estimert økt årlig døgntrafikk på 1320 biler (ÅDT) ved første byggetrinn og totalt med andre byggetrinn vil det bli en økning på 1940 ÅDT. Trafikkanalysen viser en tydelig spredning på veger og atkomst slik at dagens utkjøring fra Maxbo og COOP ikke vil få kapasitetsproblemer. Når forlengelsen av vegen fra Nystulia til Belstadsvingen er realisert vil også trafikken bli redusert med 3500ÅDT på Fv. 120 gjennom Ask sentrum.

39 Konklusjon: Rådmannen mener at planforslaget er i tråd med både kommuneplanens arealdel og Ask sentrum og vil fremme planen til høring som den er lagt frem i saksfremlegget. Før planen blir vedtatt av kommunestyret vil rådmannen sørge for at utbyggingsavtale for planområdet er utarbeidet og avklart med partene. Rådmannen har valgt å følge opp vedtaket vedrørende energiutredningen for Ask sentrum med krav til energi klasse B gul. Dette kravet er noe strengere enn kun teknisk forskrift og krever redusert andel på bruk av fossilt brensel. Med tilleggskrav for overvannshåndtering vedlagt saken, er saken forsvarlig for utleggelse til høring. Ved rammesøknad vil detaljer som ytelse og løsning kreves dokumentert.

40 GJERDRUM KOMMUNE Løpenr/arkivkode Dato 4161/ Saksbehandler: Tom Foss SAKSFRAMLEGG Forprosjekt for bygging av nye sykehjemsplasser Utv.saksnr Utvalg Møtedato 11/14 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 38/14 Formannskapet /14 Kommunestyret /14 Eldrerådet Vedlegg 1 Vedlegg 1 - Økonomi 2 Vedlegg Kalkyle nivå 1 3 Vedlegg Kalkyle nivå 2 4 Vedlegg 3 - Usikkerhetsanalyse 5 Vedlegg 4 - Situasjonsplan 6 Vedlegg 5 - Underetasje 7 Vedlegg 6-1. etasje 8 Vedlegg 7-2. etasje 9 Vedlegg 8-3. etasje 10 Vedlegg 9 - Snitt 11 Vedlegg 10 - Fasader 12 Vedlegg 11 - Skjema beboerrom 13 Vedlegg 12 - Energiklasse Saken gjelder/sammendrag: Saken gjelder bygging av nye sykehjemsplasser, sist behandlet i kommunestyret 2. april Eksisterende eldre bygninger langs fylkesveg rives og erstattes med nye bygninger. Deler av etasje under legesenteret rehabiliteres og tas i bruk. Lokalene som Gjerdrum Atletklubb leier av kommunen berøres ikke av utbyggingen. Eksisterende sentralkjøkken avvikles og erstattes med avdelingskjøkken.

41 Nye bygninger omfatter til sammen kvadratmeter, hvor av 835 kvadratmeter består av eksisterende areal som oppgraderes. Fra skisse- til forprosjekt er det, i overenstemmelse med brukerne, foretatt mindre vesentlige endringer av etasjeplaner og uteområder. Økonomien i prosjektet er redegjort for i vedlegg 1. Etter et eventuelt vedtak om å videreføre prosjekter vil administrasjonen utarbeide tilbudsforespørsel om bygging, med forventet byggestart i november Det forventes at de nye bygningene kan tas i bruk i løpet av 2. kvartal Rådmannens forslag til innstilling 1. Kommunestyret bevilger investeringsmidler inklusive reserver og marginer i henhold til vedlegg 1 - Økonomi 2. Det utarbeides tilbudsforespørsel om bygging med forventet byggestart i november 2014 og ferdigstillelse i april Rådmannen i Gjerdrum Frits Eriksen

42 Politisk behandling Saken er sist behandlet i kommunestyret sak 14/31, med vedtak: 1. Som fasadeuttrykk velges stående kledning i Kebony, malmfuru eller sibirsk lerk. 2. Det utarbeides et forprosjekt med nye beregninger av prosjekt- og driftskostnader. og sak 14/32, med vedtak: 1. Det bygges ikke ett nytt storkjøkken/produksjonskjøkken i det nye sykehjemmet 2. Som alternativ til bygging av nytt storkjøkken etableres det avdelingskjøkken på de nye avdelingene. Eksisterende kjøkken i det gamle sykehjemmet oppgraderes til samme standard. Bakgrunn Forprosjektet er utarbeidet på grunnlag av dokumentasjon utarbeidet i tidligfase og skisseprosjektfase, herunder: Beskrivelse av virksomhetene som skal være i bygget, herunder type og omfang av tjeneste, antall personer som mottar tjenesten, antall besøkende m.m. Beregnet arealbehov, program og skisser. Prosess Omforent planløsning ble fastlagt i møte med prosjekt- og styringsgruppe , som grunnlag for sak 14/31. Det er i ettertid, og i overenstemmelse med brukerne, foretatt mindre vesentlige endringer av etasjeplaner fra skisse- til forprosjekt. Prosjektgruppa har avholdt møter hver 14. dag i perioden november 2013 til og fram til nå, hvor representanter fra brukerne og ansatte har deltatt. Styringsgruppa har behandlet saken fire ganger. Om prosjektet Bygninger Eksisterende eldre bygninger langs fylkesveg forutsettes revet og erstattet med nye bygninger. Nye bygninger bygges i fire etasjer, herunder underetasje, første, andre og loft. Nye sykehjemsplasser legges til første og andre etasje og bygges i samsvar med Husbankens tilskuddsordninger. Deler av etasje under legesenteret rehabiliteres og tas i bruk. Lokalene som Gjerdrum Atletklubb leier av kommunen berøres ikke av utbyggingen. Eksisterende sentralkjøkken avvikles og erstattes med avdelingskjøkken. Avdelingskjøkken i eksisterende sykehjem fra 2001 oppgraderes. Uteområde Besøksparkering sør for eksisterende sykehjem fra 2001 oppgraderes. Eksisterende terreng mellom nye bygninger og fylkesvegen senkes for å bedre atkomst til hovedinngang,

43 syketransport, varelevering m.m. Videre opparbeides uteoppholdsarealer for beboere og pasienter i samsvar med retningslinjer i Husbankens tilskuddsordninger. Atkomst og tilgjengelighet Ny hovedinngang etableres nord for eksisterende inngang, hvor besøkende kan henvende seg i en resepsjon. Det er ikke direkte adkomst til bakkeplan fra første og andre etasje, men det etableres trapp og heis i de nye bygningene, hvor det også bygges flere store terrasser. Tekniske rom Sentral for varme og elektriske anlegg er plassert i underetasje. Aggregater til luftbehandlingsanlegg er plassert på loft over nytt sykehjem. Nye anlegg koples sammen med de eksisterende anleggene i sykehjemmet fra Det installeres ny varmepumpe basert på væske til vann (grunnvann), som også omfatter eksisterende bygningsmasse, herunder sykehjem fra 2001, omsorgsboliger, legesenter m.m. Fasader og materialbruk Den nye bygningen er formet lang og slank, med saltak i lengderetningen. Denne flankeres på begge sider av mindre kropper som bryter ned de to lange fasadene. Denne formen reduserer også bredden på saltaket og vi får gode slanke proporsjoner på gavlen mot nord. Noe som betydning for hvordan man opplever nybygget fra fylkesveien. Det benyttes en tilnærmet vedlikeholdsfri utvendig kledning i Kebony, malmfuru eller sibirsk lerk. Takkledning er av samme type takstein som på eksisterende bygg. Rammer rundt deler av vinduene er i royal-impregnert furu i lys trefarge som kontrast til den grå kledningen. Vinduer i tre er beslått med aluminium utvendig. Det eksisterende sykehjemmet fra 2001 forutsettes malt i en varm gråfarge for å harmonere med nybygget. NB! Ferdige yttervegger, tak, vinduer m.m. vil framstå med langt flere detaljer enn vist på vedlagt fasadetegning. Etasjeplaner Underetasje består i hovedsak av: Ny hovedinngang Resepsjon og kafé Administrasjon Dagsentertilbud til hjemmeboende Støttefunksjoner, som seremonirom, garderobeanlegg, vaskeri, avfallshåndtering m.m. Første og andre etasje består av 24 nye beboerrom/sykehjemsplasser med tilhørende avdelingskjøkken, stuer/fellesrom og vandreareal. På loft er det kun tekniske anlegg. Arealer Tabell 1: Arealoversikt/-utvikling: Fase/areal (m2) Renovert Nytt Totalt Tidligfase Forprosjektfase

44 I tabellen er arealet økt fra i tidligfase til i forprosjektfase, hvor av 835 kvadratmeter er eksisterende areal. Dette skyldes i hovedsak at det ikke ble benyttet en stor nok brutto- /nettofaktor (faktor som kompenserer for ganger, trapper m.m.) ved beregning av bruttoarealet i tidligfase. Vi forutsatte den gang heller ikke å ta i bruk noen av de eksisterende arealene under legesenteret. Arealene i forprosjektfase er utregnet på grunnlag av endelige målsatte tegning. Energimerking Gjerdrum kommune stiller i nylig vedtatt områdeplan energikravet «Gul B» til denne type bygg. Energimerket (fargen) forteller i hvor stor grad en bygning kan varmes opp med andre energivarer enn fossilt brensel og strøm. Oppvarmingskarakteren gis med en fem-delt rangering fra rødt til grønt, der grønt viser lav andel el og fossilt. Det benyttes vannbåren oppvarming med varmepumpe fra berg, og disse bygningene får derved rangering gul. Energikarakteren går fra A til G, og er basert på beregnet levert energi. Det er ingen sammenheng mellom energikarakteren og oppvarmingskarakteren. Energikarakteren er et resultat av beregnet levert energi til bygningen ved normal bruk. Med å oppfylle gjeldene teknisk forskrift (TEK 10) rankes bygget med karakter C. I dette tilfelle er det forutsatt å bruke vinduer med u-verdi 0,8, gjennomsnitt av luftmengder er prosjektert under grensesnitt og andre tekniske installasjoner er valgt med hensyn til lav energi. Uten detaljerte beregninger antas det at nybygg Gjerdrum Bo- og behandlingssenter rankes under oppvarmingskarakter gul og energikarakter B. Økonomi Se vedlegg 1. Videre saksgang I tillegg til de dokumenter som er vedlagt denne saken er det også utarbeidet en rekke detaljtegninger, skjema og beskrivelse som grunnlag for tilbudsforespørsel om bygging. Det er også sendt ut nabovarsler og det vil i nær framtid bli søkt om rammetillatelse. Parallelt er det også utarbeidet en detaljplan over området, som forutsettes behandlet og vedtatt før det gis rammetillatelse. Tilbudsforespørsel om bygging vil skje basert på en åpen anbudskonkurranse og vil på grunn av størrelsen også annonseres i EØS-området. Øvre Romerike Innkjøpssamarbeid bistår kommunen i denne prosessen. Byggestart er beregnet til 4. kvartal Utførelsestiden er beregnet til 18 måneder, med ferdigstillelse 2. kvartal Vurderinger Økonomi

45 Beregning av prosjektkostnad er som nevnt utført av prosjekteringsgruppens fagrådgivere, priser og endelige målsatte tegninger. Det er imidlertid ikke mulig å vite hva prosjektet koster før et endelig tilbud fra entreprenør foreligger. Rådmannen anbefaler at det bevilges investeringsmidler i henhold til vedlegg 1 - Økonomi. Rammen består av beregnet prosjektkostnad i henhold til vedlegg 2 Kalkyle pluss en reserve tilsvarende P50 i vedlegg 3 - Usikkerhetsanalyse. Det er en økonomisk usikkerhet i å gjennomføre et byggeprosjekt, og det bør derfor settes av en reserve på 6 til 7 % etter at det er inngått avtale med entreprenør men før byggearbeidene starter. Reserven skal også dekke forventet prisstigning i byggeperioden på den kontraktssum som avtales med entreprenør. P50 tilsvarer 8 % av prosjektkostnad. Dersom reserven blir mindre enn 5 % av rammen etter at tilbud fra entreprenør foreligger vil rådmannen vurdere å legge saken fram for ny behandling før avtale med entreprenør inngås og byggearbeidene settes i gang. Framdrift Umiddelbart etter eventuelt vedtak om å videreføre prosjekter vil administrasjonen ferdigstille tilbudsforespørsel om bygging og legge denne ut i entreprenørmarkedet. Tilbudsforespørsel beregnes å legges ut i begynnelsen av august 2014, med forventet byggestart i november Byggetiden er beregnet til ca. 18 måneder og det forventes at de nye bygningene kan tas i bruk i løpet av 2. kvartal Framdrift: Vedtak Tilbudsperiode Kontrakt Byggeperiode Konklusjon Det bevilges en kostnadsramme i henhold til vedlegg 1 - Økonomi og det utarbeides tilbudsforespørsel om bygging med forventet byggestart i november Byggetiden beregnes til 18 måneder.

46 GJERDRUM KOMMUNE Løpenr/arkivkode Dato 4373/ Saksbehandler: Kai Øverland SAKSFRAMLEGG Planprogram for kommunedelplan Sørbygda næringsområde, høringsforslag Utv.saksnr Utvalg Møtedato 39/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Vedlegg 1 Planprogram for kommunedelplan Sørbygda næringsområde Innspill- Braate Eiendom AS 3 Innspill- Bjørn Braate 4 Innspill- Hanne Braate 5 Plankart- Hanne Braate 6 Forslag til avgrensing- Tone Olafsrud Flatner 7 Avgrensing- Flatner 8 Innspill- Rolf Gauterud Gnr 31/1 9 Kart- Gauterud Øvrige vedlegg er registrert på arkivsak: 13/45 Saken gjelder/sammendrag: Etter vedtaket av kommuneplanens arealdel, har det blitt fremmet ønske om å ta inn tidligere innspill på næringsområde Gauterud/Flatner og masselagringsplass på Pipenhus. Samtidig vil vann og avløp samt gang- og sykkelveg bli etablert, som muliggjør en konsolidering av eksisterende boligområde på Frognerlinna og Bråtesletta. Ved utarbeidelse av kommuneplaner etter plan- og bygningsloven er kommunen pliktig til å utarbeide en planbeskrivelse som kartlegger de utredninger som planen skal omfattes av (les: planprogram). Planprogrammet tar stilling til utredningsbehovet for næringsområdet og masselagringsområdet. Vedlagt følger også innspill fra grunneiere i forbindelse med planavgrensningen.

47 Rådmannens forslag til innstilling Vedlagt planprogram for kommunedelplan Sørbygda legges ut til høring. Rådmannen i Gjerdrum Frits Eriksen

48 Kommentar til innspillene Innspillene er vurdert i forhold til planavgrensningen som er gitt i planprogrammet. Innspill - Braate Eiendom AS Ønsker ikke utvidelse av næringsområde på Klampenborg Isteden bør innpasses nye boliger der. Rådmannens kommentar: I utgangspunktet er det ikke aktuelt med utvikling av nye boligområder i området, da dette vil være i konkurranse med Ask sentrum og «Masterplan Åsen». Samtidig er det ikke helt heldig å kombinere næring og boliger sammen. Avstand til grisehuset på Gauterud (100 til 150 meter) er også ett moment i saken, med hensyn til lukt. Innspill - Bjørn Braate Som Braate Eiendom AS Innspill - Hanne Braate Som Braate Eiendom AS. Har vedlagt skisse på arealdisponering for Klampenborg. Forslag til avgrensing - Tone Olafsrud Flatner Har forslag på å sette av to områder til næring. Rådmannens kommentar: Forslaget er innenfor planavgrensningen, men forutsetter avklaring i forhold til landbruksinteressene. Innspill - Rolf Gauterud Gnr 31/1 Har forslag på å sette av større del av ravinen mot Fv. 120 til næring Rådmannens kommentar: Forslaget er innenfor planavgrensningen, men forutsetter avklaring i forhold til landbruksinteressene og utfordring i forhold til ravinen.

49 Planprogram for Sørbygda næringsområde Kommunedelplan Forslag til planprogram Gjerdrum kommune

50 Innhold 1. Bakgrunn Mandat og bestilling Formannskapets vedtak Krav til konsekvensutredning Forslag til retningslinjer for estetisk utforming av planområdet Planavgrensning for områdeplan Næringsområdet Gauterud Overordnede føringer Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging RPR for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Hensynet til jordvern Naturmangfoldsloven Krav til ROS-analyser Kommunale planer som skal tas hensyn til Kulturminnevernplan for Gjerdrum Trafikksikkerhetsplan Klima og miljø Økonomiplan og årsbudsjett Ivaretakelse av kommunale behov Prosjektorganisering Styringsgruppe Prosjektansvarlig (PA) Prosjektgruppe Ekstern referansegruppe Dialog med statlige og regionale myndigheter Prosjektets økonomi Framdrift på kommunedelplanen Utarbeidelse av planprogram (mars mai 2012) Detaljregulering av Pipenhus Detaljregulering av gang- og sykkelveg Fv. 120 til Skedsmo Medvirkning i planprosessen Bakgrunn I forbindelse med rullering av kommuneplanen i 2012 kom det innspill fra Gjerdrum Næringslivforening(GNF) (datert ) om etablering av nytt næringsområde i kommunen på Gauterud/Flatner. Kort gjengivelse av brevet fra GNF: Tilrettelegging av øvrig næringsareal Vi vil i denne sammenheng også foreslå at kommunen seriøst vurderer en del av eiendommene Gauterud/F1atner gnr 31/1 og 32/13 og 32/68 ved riksveg 120 til næringsformål for virksomheter med behov for større arealer, i tillegg til de arealer i Kniplia som er regulert til samme. Grunneierne på Gauterud/Flatner har fremmet et innspill til kommunen om saken per , hvor arealet totalt utgjør 283 dekar, hvorav 60 % av området utgjør fjellgrunn og krattskog på ulendte skråninger. GNF mener det er spesielt viktig å kunne disponere det uproduktive arealet til langsiktig næringsformål. Fordeler ved å legge et næringsområde til området Gauterud/Flatner er bla. at det gir mindre trafikk gjennom Ask sentrum og at dette arealet ligger nært inntil fylkesveg 120. Det gir også muligheter for bedre og sikrere trafikkstyring ved oversiktlige rundkjøringer i begge ender. Det bør snarest utarbeides en

51 strategisk handlingsplan for næringsutvikling i Gjerdrum. GNF henstiller til kommunen å ta området Gauterud/Flatner med i sin langsiktige strategiplan tilrettelegging av næringsareal. I vedtatt Kommuneplan (arealdelen) ble det ikke innarbeidet et næringsområde ved Gauterud/Flatner. Grønn farge viser landbruk natur og friluftsområder (LNF), mens lysgrønn er spredt boligområde i kommuneplanen Kommuneplanen (strategisk måldel) har formuleringer som kan gi grunnlag for å vurdere arealformålene på nytt: Overordnet mål: Lokalt næringsliv og flere lokale arbeidsplasser. For å få til dette må vi lykkes med: 1. Tilgang på varierte næringsarealer 2. Etablering av kompetanse-arbeidsplasser (Gjelder Ask sentrum og ikke planområdet) 3. Levende sentrum med kompetansearbeidsplasser 4. Etablerer- og næringsvennlighet (Gjelder Ask sentrum og ikke planområdet) I år 2024 skal vi ha oppnådd følgende resultater: God planberedskap. Alltid ledige arealreserver i kommuneplan/sentrumsplan Øke antall arbeidsplasser i kommunen, høy andel av nyetableringer bør være kompetanse-arbeidsplasser Redusert handelslekkasje. Handelsnivå på snitt Akershus. Økt antall kompetanse-arbeidsplasser i Ask sentrum Fornøyde brukere av tjenesten. Fornøyde næringsdrivende

52 2. Mandat og bestilling 2.1. Formannskapets vedtak Saksprotokoll i Formannskapet - Fast utvalg plan Vedtak: Gjerdrum kommune igangsetter utarbeidelse av planprogram for endring av del av Gauterud/Flatner/Klampenborg til næring. Området vil bli planavgrenset ved dialog med grunneiere og skjønn fra kommunen. Planprogram og planavgrensning tas til behandling i det faste utvalget for plansaker før utleggelse til offentlig ettersyn. Massedeponi på Pipenhus skal være med i planprosessen Krav til konsekvensutredning Plan og bygningsloven 4-2 Planbeskrivelse og konsekvensutredning Alle forslag til planer etter plan- og bygningsloven skal ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området. Planbeskrivelsen skal sendes ut på offentlig ettersyn. For regionale planer og kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse - konsekvensutredning av planens virkninger for miljø og samfunn. Følgende temaer vil bli utredet etter 4 i forskriften: Kulturlandskap og miljø. Omdisponering av landbruksjord. Områder med fare for ras- og jordskred (steinsprang og kvikkleire). Biologisk mangfold og viktige biotoper. Ravinelandskapet. Overvannshåndtering. Areal og transport i forhold til type næring. Gjeldende bestemmelser og retningslinjer vedtatt i kommuneplanens arealdel vil søkes videreført og presisert. Planarbeidet vil ha fokus på arealformålene. For området ved Pipenhus vil 6 om råstoff utvinning og masselagring i kommuneplanens bestemmelser med tilhørende retningslinjer være gjeldende og eventuelt spesifiseres. Ved masselagring innen for areal som settes av til annet formål vil også 6 videreføres med eventuelle tileggskrav Forslag til retningslinjer for estetisk utforming av planområdet Formål: Terreng- og landskapstilpasning Sette en standard for fysisk utforming innenfor næringsområdet Utformingsprinsipper:

53 Gjerdrum og kulturlandskapets egenart skal søkes ivaretatt. Enhetlig preg uten ensretting. Estetisk god kvalitet. God miljøkvalitet. Bruk av bestandige materiale. Sikre nødvendige funksjonskrav for aktuelle virksomheter og eksisterende miljø Tydelig sammenheng mellom utforming og bruken av bygget. 3. Planavgrensning for områdeplan Næringsområdet Gauterud Planavgrensningen er vist på kartet under. Området omfatter Pipenhus, Frognerlinna, Bråtesletta, Klampenborg, Gauterud og Flatner. Klampenborg, Gauterud og Flatner vil bli vurdert i forhold til avsetting til næringsformål. Forslaget har tidligere vært omsøkt ved kommuneplanrulleringen ( ), der den ikke ble tatt med til endelig vedtak av kommuneplanens arealdel. Pipenhus tas med da dette området kan være aktuelt som mottak av rene masser. Forslaget har tidligere vært omsøkt ved kommuneplanrulleringen ( ), der den ikke ble tatt med til endelig vedtak av kommuneplanens arealdel. Frognerlinna og Bråtesletta er avsatt LNF spredt bebyggelse. Når gang- og sykkelveg samt vann- og avløpsnettet blir etablert (i 2015) vil området fremstå som et etablert boligområde. Dette området vil derfor bli avsatt i kommuneplanens arealdel som eksisterende boligområde. Utgangspunktet er å bekrefte dagens situasjon og samtidig gi muligheten for en viss fortetting med ca. 10 til 12 boligenheter totalt, med en til to boliger i året. Kryssutforming Klampenborg og Flatner Områdene vil bli vurdert som aktuelle atkomster til Fv Klampenborg har noen enkeltboliger og næringseiendom. Området vil kunne fungere som atkomst til et fremtidig næringsområde og vurderes som fremtidig næringsområde i den forbindelse. Når det gjelder Gauterud og Flatner har det vært flere innspill på å endre arealformålet til næring. Flatner kan gi atkomst til et næringsområdet sør fra.

54 Planavgrensning: omfatter Pipenhus, Frognerlinna, Bråtesletta, Klampenborg, Gauterud og Flatner

55 4. Overordnede føringer 4.1. Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. Planlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet bør samordnes slik at det legges til rette for en mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, og slik at transportbehovet kan begrenses. Det bør legges vekt på å få til løsninger som kan gi korte avstander i forhold til daglige gjøremål og effektiv samordning mellom ulike transportmåter. Det bør tilstrebes klare grenser mellom bebygde områder og landbruks natur og friluftsområder. En bør søke å samle naturinngrepene mest mulig. Langs eksisterende hovedveg og banenett skal det legges vekt på hensynet til å opprettholde et differensiert transportsystem og fremtidig behov for utvidelser av veg og banenettet. Det skal legges vekt på å utnytte mulighetene for økt konsentrasjon av utbyggingen i byggesonene i by og tettstedsområder. Utformingen av utbyggingen bør bidra til å bevare grøntstruktur, biologisk mangfold og de estetiske kvalitetene i bebygde områder. Universell utforming Håndtering av RPR for samordnet areal- og transportplanlegging i planprosessen: Planprosessen har som mål å få etablert riktig næring i forhold til ABC- prinsippet(en miljømessig effektiv lokalisering av arbeidsplasser og boliger som sikter mot å begrense - og helst redusere - biltrafikk og miljøproblemer). Området ligger opp til Fv. 120 med mulighet for kollektiv transportdekning Etablering av gang- og sykkelveg vil prioriteres i denne planen og fremmes som detaljplan for gang- og sykkelvegen fram til Skedsmo kommune. Unngå etablering av næring som medfører salg og service som generer betydelig trafikk RPR for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Viktige nasjonale mål er å: a. Sikre et oppvekstmiljø som gir barn og unge trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og som har de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap om barn og unges behov. b. Ivareta det offentlige ansvar for å sikre barn og unge de tilbud og muligheter som samlet kan gi den enkelte utfordringer og en meningsfylt oppvekst uansett bosted, sosial og kulturell bakgrunn. Kommunen skal: a. Vurdere konsekvenser for barn og unge i plan- og byggesaksbehandlingen etter plan- og bygningsloven. b. Foreta en samlet vurdering av barn og unges oppvekstmiljø for å innarbeide mål og tiltak i kommuneplanarbeidet.

56 c. Utarbeide retningslinjer, bestemmelser eller vedtekter om omfang og kvalitet av arealer og anlegg av betydning for barn og unge, som skal sikres i planer der barn og unge er berørt. d. Organisere planprosessen slik at synspunkter som gjelder barn som berørt part kommer fram og at ulike grupper barn og unge selv gis anledning til å delta. Håndtering barn og unges interesser i planprosessen: Barn og unges representant vil være medlem av den kommunale referansegruppen. Denne representant har ansvar for ivaretakelse av barn og unges interesser i utviklingen av næringsområdet Sørbygda Hensynet til jordvern Det er fastsatt en nasjonal målsetting om å halvere omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene. Kommunene sitter i stor grad med ansvaret og nøkkelen til utviklingen på dette området. Planlegging etter plan- og bygningsloven er det viktigste virkemiddelet for forvaltning av arealer. Jordvern og miljøvennlig by- og tettstedsutvikling har ofte sammenfallende interesser. Ekspansjon av byer og tettsteder er lite ønskelig og ofte heller ikke nødvendig. Kommunene må kunne dokumentere at potensialet for fortetting og ny bruk av gamle industriområder, transportarealer og andre grå områder er utnyttet før en vurderer å fravike viktige jordvernhensyn. Håndtering jordvernet i planprosessen: Kommuneplanens arealdel har vektlagt jordvern når nye utbyggingsområder er lagt inn på plankartet. Kommunen stiller krav til effektiv utnyttelse av arealene. Planforslaget vil legge opp til muligheter for etablering av ny dyrkbar mark som kompensasjon for eventuell tap av eksisterende landbruksjord. Det vil si ved utfyllinger med rene masser skal tilgrensing til dyrkamark vurderes Naturmangfoldsloven Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. Håndtering naturens mangfold i planprosessen:

57 Planområdet inneholder viktige grøntdrag og bekkeløp/raviner som vil bli søkt ivaretatt og integrert i et overordnet plangrep. Disse områdene vil bli regulert til grøntområder på plankartet. Unntak gjelder langs Fv Kommunen vil sette krav til videre undersøkelser før eventuell byggetillatelse gis Krav til ROS-analyser Krav til ROS analyse som del av beslutningsgrunnlaget i reguleringsplaner og arealplaner er sentralt i Plan- og bygningsloven og være utformet i tråd retningslinjene fra NVE 2/2011 «Flaum- og skredfare i arealplanar» I 3-1 bokstav h: heter det: Fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv. I 4-3 heter det videre: Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndighetene påse at risiko- og sårbarhetsanalyser gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Dersom kommunene velger å se bort fra plikt om å gjennomføre ROS-analyse, og lar være å redegjøre for eventuelle farer og risikoer i området, vil dette være grunnlag for innsigelse. Innsigelse kan også bli resultatet hvis kommunen har gjort en slik analyse, men likevel velger å ikke ta hensyn til kjente risikoforhold i sin saksbehandling og arealdisponering. Hvordan krav til ROS-analyser vil bli ivaretatt i planprosessen: I denne planprosessen vil man gjennomføre de ROS-analyser som det er stilt krav om i kommuneplanens arealdel for dette området. Ved utarbeidelse av ROS-analyser skal eventuell sjekkliste tilpasses Gjerdrum kommunes situasjon med bakgrunn i kommunens arealplan og beredskapsarbeid. I ROS-analysen skal det tydelig fremgå hvem som har vært med på utarbeidelsen og hvilken prosess som er benyttet. Det skal fremgå tydelig hvilke rapporter og beslutningsgrunnlag ROS-analysen baserer seg på, både tidligere dokumentasjon og ny dokumentasjon som er fremskaffet i forbindelse med planforslaget og selve ROS- analysen. Planforslaget skal svare på resultatene (faremomentene) som fremkommer av ROSanalysen ved konkret å påpeke avbøtende/forebyggende tiltak som skal dokumenteres i detaljplan, eventuelt beskrive tålt risiko. Detaljplanen skal dokumentere løsning for nødvendig brannvannsdekning/løsning i planområdet. 5. Kommunale planer som skal tas hensyn til 5.1. Kulturminnevernplan for Gjerdrum Kulturminnevernplanen skal bidra til å: sikre at verneverdige eiendommer representeres i tettsteder og i større kulturlandskapsmiljøer bevare kulturminners kulturelle og estetiske kvaliteter i nye og etablerte bolig- og næringsområder for fremtiden sikre kulturminners naturlige omgivelser

58 oppnå vellykkede restaurerings- og istandsettingsobjekter, som bidrar til økt interesse og oppslutning om vern av kulturminner Håndtering av kulturminneplanen i planprosessen: Registreringer og vurderinger i kulturminneplanen vil bli vurdert og tatt stilling til i planprosessen Trafikksikkerhetsplan I henhold til trafikksikkerhetsplanen er lokalisering og arealbruk et av de viktigste virkemidlene i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet. Tilrettelegging av transportsystemet for alle brukergrupper skal være en forutsetning for alle tiltak som kommunen gjennomfører. Gang- / sykkelveger, fortau, busslommer, fartsregulerende tiltak og rundkjøringer vil være viktige tema i utarbeidelsen av en ny sentrumsplan. Håndtering av trafikksikkerhetsplanen i planprosessen: Trafikksikkerhet vil bli ivaretatt ved en egen utredning i samarbeid med Statens vegvesen Klima og miljø Kommuneplanen inneholder disse strategier for ivaretakelse av klima og miljø, som må følges opp i arbeidet med en ny plan for Næringsområdet Sørbygda. Energi- og klimaplan for Gjerdrum kommune Oppsummering av klimatiltak: Tilrettelegging for økt sykkeltrafikkandel i kommunen Tilrettelegging for økt kollektivtrafikkandel i kommunen Fokusering på fortetting av bygningsmassen i kommunen, gjennom planarbeidet Holdnings- og informasjonskampanjer, for å spre kunnskap og forståelse om klimaendring blant kommunens innbyggere Håndtering av energiløsning for Sørbygda: Krav at tiltak oppfyller teknisk forskrift med minimum energi klasse B farge kode gul. Kommunen vil kreve at ytelseskravene innfris, men ikke diktere løsningene for eventuelle byggetiltak Økonomiplan og årsbudsjett 2012 Det er ikke avsatt/budsjettert midler til kommunedelplan for Sørbygda næringsområde Ivaretakelse av kommunale behov Kommunens eiendomsforvaltning har ansvar for erverv, salg og vedlikehold av kommunal eiendom. Eiendomsforvaltningen vil være en sentral part i forhold til interessene ved Pipenhus. Ved eventuell erverv og overtakelse i forbindelse med gjennomføring av detaljplaner vil kommunen sette generelt krav til utbyggingsavtale innenfor planområdet. For å finansiere offentlig infrastruktur, vil det være aktuelt med utbyggingsavtaler med grunneier/utbyggere.

59 6. Prosjektorganisering 6.1. Styringsgruppe Kommuneplanutvalget, det vil si formannskapet med tillegg av en representant for SV, er styringsgruppe i sin rolle som planutvalg Prosjektansvarlig (PA) Rådmannen er prosjektansvarlig Prosjektgruppe Ekstra bemanning tas ut etter behov. Prosjektgruppen knytter til seg eksterne konsulenter ved særskilt behov (utover egen fagkompetanse). Disse anskaffes fortrinnsvis ved bruk av inngåtte rammeavtaler. Barn- og unges representant får alle møteinnkallingene til prosjektgruppen og kan delta på disse møtene etter eget ønske. Bruk av egne medarbeidere forutsettes finansiert innenfor vedtatt budsjett Ekstern referansegruppe Det er et ønske at følgende eksterne interessenter deltar i referansegruppen. Gjerdrum næringslivsforening Utbyggingsaktører innen planområdet Sørbygda grendelag Statens vegvesen Skedsmo kommune 6.5. Dialog med statlige og regionale myndigheter Det er etablert et planforum i regi av Akershus fylkeskommune hvor kommunen selv kan invitere seg til møter hvor aktuelle statlige og regionale myndigheter / fagområder er representert. Vegvesenet er sentrale og kommunen bør invitere til dialog svært tidlig Prosjektets økonomi Foruten Pipenhus området er utbyggingen i privat regi. Kommuneplanarbeidet dekkes i hovedsak innenfor gjeldende budsjettrammer. 7. Framdrift på kommunedelplanen 7.1. Utarbeidelse av planprogram (mars mai 2012) Planprogrammet er utarbeidet av administrasjonen med sikte på politisk vedtak av planprogram i september Prosessen starter med varsling av oppstart planarbeid i juni 2014, og det legges opp til et informasjonsmøte pluss møte med overordnet myndighet i løpet av prosessen. Planprogrammet vil ligge ute til offentlig ettersyn i medio juni 31. august 2014.

60 7.2. Detaljregulering av Pipenhus I gjeldende bestemmelser og retningslinjer i kommuneplanens arealdel for områder avsatt til lagring av rene masser er det satt krav til utarbeidelse av detaljplaner. Dette vil bli videreført i denne planen. Kommunen har foreløpig ansvar for dette arbeidet. Kommunen ønsker etablering av noen få eneboligtomter langs Frognerlinna og resterende areal vil bli satt av til landbruk(dyrkbar mark) Detaljregulering av gang- og sykkelveg Fv. 120 til Skedsmo I kommuneplanens arealdel er strekning satt av til fremtidig gang- og sykkelveg langs Fv Dette planlegges videreført. Kommunen har forprosjekteringen fra Statens vegvesen som grunnlag til utarbeidelse av en detaljplan. Det bør gjøres særskilte geotekniske undersøkelser i området før eventuell trase fastsettes i detaljplanarbeidet. 8. Medvirkning i planprosessen Gjerdrum kommune søker åpen dialog og aktiv medvirkning, og planprosessen vil ivareta den videre medvirkning slik: 1. Kunngjøringer og høringer i samsvar med bestemmelsene i Plan- og bygningsloven 2. Relevante dokumenter gjøres tilgjengelig på kommunens hjemmesider 3. Åpent folkemøte i høringsperioden for planprogrammet 4. I høringsperioden for planprogrammet vil det bli invitert til et møte med grunneiere, næringsaktører og interessenter som har kommet med innspill til kommunedelplanen Høring Både planprogrammet og kommunedelplanen forutsettes utarbeidet i samsvar de krav til medvirkning og høring som følger av Plan- og bygningsloven. I høringsrundene vil lag og foreninger samt råd og utvalg bli gjort særlig oppmerksom på planarbeidet.

61 GJERDRUM KOMMUNE Løpenr/arkivkode Dato 4362/ Saksbehandler: Ingrid Wøllo Bjørnsengen SAKSFRAMLEGG Endelig fastsettelse av tilskuddssatser for ikke-kommunale barnehager 2013 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 40/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Utrykte vedlegg: Ingen Saken gjelder/sammendrag: I henhold til «Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikkekommunale barnehager» 8 skal kommunen i forbindelse med kommunestyrets årlige fastsettelse av årsregnskapet fatte vedtak om etterjustering av tilskudd til ikke-kommunale barnehager der tilskuddssatsen er basert på faktiske regnskapstall. Rådmannens forslag til innstilling: Endelige tilskuddssatser for ikke-kommunale barnehager i Gjerdrum kommune for 2013 fastsettes til: Driftstilskudd per fulltidsplass i ordinære ikke-kommunale barnehager 2013 Endelig satser Endelig sats eksl kaptialutgifter Kapitaltilskudd 2013, basert på regnskapstall Barn 0-2 år Barn 3-6 år For lite utbetalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager i 2013 utbetales når endelige tilskuddssatser for ikke-kommunale barnehager er vedtatt

62 3. Det benyttes avsatte midler fra 2013 på kr ,-, samt kr ,- fra inneværende års budsjett til å dekke utgiftene. Rådmannen i Gjerdrum Frits Eriksen

63 Saksopplysninger: I henhold til 8 i «forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikkekommunale barnehager» skal kommunen i forbindelse med kommunestyrets årlige fastsettelse av årsregnskapet fatte vedtak om etterjustering av tilskudd til ikke-kommunale barnehager der tilskuddssatsen er basert på faktiske regnskapstall. I kommentar til 8 gitt i rundskriv Udir heter det videre: «Dersom kommunens regnskap viser at forbruket ved ordinær drift i de kommunale barnehagene avviker fra det som ble lagt til grunn ved fastsettelsen av tilskuddssatsene, dvs. kommunens budsjett, skal kommunen i forbindelse med kommunestyrets årlige fastsettelse av årsregnskapet fatte vedtak om etterjustering av tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Det betyr at ethvert merforbruk/mindreforbruk i den ordinære driften i kommunale barnehager sammenlignet med budsjettet, også skal gjelde for ikke-kommunale barnehager.» KS og PBL har utarbeidet en felles veileder med tilhørende modell for beregning av tilskudd til ikke-kommunale barnehager publisert Kommunen har valgt å benytte denne modellen ved reberegning av tilskuddssatsene. Modellen ivaretar kommunens dokumentasjonsplikt overfor de ikke-kommunale barnehagene. Utdanningsdirektoratet har kommet med flere uttalelser vedrørende telling av barn som legges til grunn for beregningen av tilskuddssatsene og etterjustering av tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene. Ved beregning av tilskuddssatsene har kommunen lagt til grunn et vektet gjennomsnitt av årsmeldingene for 2012 og 2013 for å beregne gjennomsnittlig aktivitetsnivå i de kommunale barnehagene, da de ikke har hatt vesentlige aktivitetsendringer i Årsmeldingen per er vektet med 7/12 og årsmeldingen per er vektet med 5/12. For barna som er født i 2010 har kommunen beregnet småbarnstilskudd i 7/12 og storbarnstilskudd i 5/12 etter brev fra Udir For familiebarnehager og kapitaltilskudd benyttes nasjonale tilskuddssatser som ikke reberegnes. Budsjett/Regnskap: Kommunestyret vedtok tilskuddssatser til ikke-ordinære barnehager basert på budsjettet for ordinær barnehagedrift i 2013 og antall barn i kommunale barnehager per Endelige satser for driftstilskudd for de ikke-kommunale ordinære barnehagene i Gjerdrum er nå reberegnet for 2013 basert på faktiske barnetall og regnskapstall. For familiebarnehager og kapitaltilskudd benyttes nasjonale tilskuddssatser som ikke reberegnes. Tabell 1 viser de endelige satsene basert på regnskapstall sammenlignet med de foreløpige satsene som ble brukt i beregning av a-konto utbetalingene i 2013: Driftstilskudd per plass i ordinære Foreløpige Endelige ikke-kommunale barnehager: satser 2013 satser 2013 Barn 0-2 år Barn 3-6 år Tabell 1: Tilskuddssatser 2013

64 Hovedårsakene til at faktisk tilskuddssats er høyere enn tilskuddssatsen som er benyttet i utbetalingene er merutgifter til drift av barnehagelokaler på grunn av ekstra vedlikehold i Grønlund barnehage. I tillegg er barnetallet som ble lagt til grunn i de kommunale barnehagene ved den budsjetterte tilskuddssatsen lagt for høy i forhold til det faktiske barnetallet. Foreldrebetalingen for 2013 har vært noe lavere enn budsjettert, samt at de kommunale barnehagene har 1 årsverk mer enn budsjettert. Samlet sett utgjør dette den store forskjellen mellom foreløpig sats for 2013 og endelig tilskuddssats for Tilskudd til ikke-kommunale barnehager basert på avregnede tilskuddssatser I tabellen nedenfor vises hva som har blitt utbetalt til de ikke-kommunale barnehagene til ordinær drift gjennom 2013, samt avregning basert på regnskapstall for Drift- og kaptialtilskudd 2013 Barnehage: Budsjett utbetalt Regnskap avregning Avregning 2013 Bekkeberget barnehage BA Espira Brådalsfjellet barnehage Alveskogen Menighetens barnehage Hoelstoppen familiebarnehage Ekornstua familiebarnehage Totalt Tabellen ovenfor viser at Gjerdrum kommune til sammen har utbetalt kr ,- for lite i tilskudd til de ordinære ikke-kommunale barnehagene i kommunen. Kommunen har avsatt kr ,- i regnskapet for 2013 på kortsiktig gjeld for å imøtekomme økningen i tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene. Imidlertid viser det seg at det er avsatt kr ,- for lite i 2013-regnskapet. Det foreslås at dekning av den ekstra utgiften dekkes innenfor årets budsjett til private barnehager. Utbetaling av tilskudd etter reberegning I henhold til «Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke kommunale barnehager 8, samt kommentar til 8 i Udir , skal ethvert merforbruk/mindreforbruk i den ordinære driften etterjusteres. Dette betyr at Gjerdrum kommune er forpliktet til å utbetale for lite utbetalt tilskudd for Videre foreslås det at denne blir utbetalt så fort det har blitt fattet endelig vedtak om tilskuddssatser for Konklusjon 1. Endelige tilskuddssatser for ordinære ikke-kommunale barnehager i Gjerdrum kommune for 2013 fastsettes til:

65 Driftstilskudd per fulltidsplass i ordinære ikke-kommunale barnehager 2013 Endelig satser Endelig sats eksl kaptialutgifter Kapitaltilskudd 2013, basert på regnskapstall Barn 0-2 år Barn 3-6 år For lite utbetalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager i 2013 utbetales når endelige tilskuddssatser for ikke-kommunale barnehager er vedtatt. 3. Det benyttes avsatte midler fra 2013 på kr ,-, samt kr ,- fra inneværende års budsjett til å dekke utgiftene.

66 GJERDRUM KOMMUNE Løpenr/arkivkode Dato 4035/ Saksbehandler: David Eriksen Rapportering 1. tertial 2014 SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato 41/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Vedlegg 1 Rapportering 1.tertial Plassering og gjeld via Pareto 2 Rapportering 1. tertial - virksomhetenes vedlegg 3 Rapportering 1. tertial - Prosjekter 4 Vedtaksoppfølging Formannskapet 2. tertial Vedtaksoppfølging Formannskapet 3. tertial Vedtaksoppfølging Kommunestyret 2. tertial Vedtaksoppfølging Kommunestyret 3. tertial 2013 Utrykte vedlegg: Ingen Saken gjelder/sammendrag: Saken gjelder 1. tertialrapportering Hensikten med tertialrapporteringen er å gi kommunestyret en status på utvalgte områder. Rapporten vil gi mulighet til kursendring i form av vedtak om budsjettendringer. I denne tertialrapporten rapporteres det i hovedsak på økonomi. Her er en oppsummering av økonomisk status: Prognosen for 2014 viser et forventet og betydelig merforbruk på noen få områder i forhold til gjeldende budsjett. De vedtatte innsparingstiltakene har en beregnet effekt i 2014 på kr 3,86 mill. Mange virksomheter finner det utfordrende å overholde budsjettrammen, men flertallet melder forventet balanse for Kjøp av sykehjemsplasser er fortsatt en utfordring for kommunen og budsjettøkning på 5 mill. foreslås.

67 Pensjonsutgiftene gjennom KLP viser en kraftig økning og det foreslås en økning i budsjett 2014 på 1. tertial beløper seg til 1,54 mill. Dette antas å ikke være tilstrekkelig, men vi avventer flere prognoser fra akturaene i KLP. Statlig pålegg om inntak av turnuskandidat foreslås løst med en budsjettøkning på 0,22 mill. Det er forventet et merforbruk på tilskudd til private barnehager, men vi er usikker hvor stort vil bli. Dette vil bli fulgt opp ved rapportering 2.tertial. Det er forventet et merforbruk innenfor vedlikeholdsbudsjettet på grunn av utbedringer ved Gjerdrum barneskole. Dette vil bli fulgt opp senest ved rapportering 2. tertial. På grunn av forventet merforbruk i 2014, foreslår rådmannen å vedta de innsparingsforslagene som ikke ble vedtatt av kommunestyret (PS 14/43) i aprilmøtet. Investeringene ser ut til å bli betydelig lavere enn opprinnelig budsjett. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Budsjett til turnuskandidat vil være ca. kr for Midlene tas fra disposisjonsfond. 2. Utgift til økte pensjonsutgifter kompenseres med bruk av disposisjonsfond konto (disposisjonsfond pensjonsregulering) med kr Det tilføres kr 5 mill. til virksomhet Institusjon som gjelder kjøp av institusjonsplasser. Midlene tas fra disposisjonsfond. 4. Det opprettes en ny 50 % stilling i barnevern til oppfølging av barn og unge i fosterhjem. Stillingen vil være et engasjement på 1. år. I 2014 finansieres stillingen ved bruk av øremerket tilskudd. 5. Vedtatt innsparinger for 2014 pålydende kr gjennomføres etter vedtak og gjengis i følgende tabell (gul kolonne): 6. Rådmannens forslag til innsparingstiltak som ikke ble vedtatt av kommunestyret i sitt aprilmøte, innføres i tillegg til ovenstående tabell. Dette for å oppnå økonomisk balanse i henhold til kommunestyrets budsjettvedtak i desember 2013 om balanse i planperioden.

68 Rådmannen i Gjerdrum Frits Eriksen

69 Bakgrunn: Hver tertial legger administrasjonen fram en rapport som oppsummerer status i kommunen. Virksomhetene rapporterer på fokusområdene i de unike målekartene. I rapportene fra virksomhetene er innsparingskravet besvart i forhold til de tiltak som er besluttet iverksatt. Tertialrapporteringen danner grunnlaget for budsjettendringer for å kunne korrigere kursen underveis i løpet av driftsåret. Saksopplysninger: Nedenfor gjengis hovedoversikt drift for perioden 1/1-30/04. Gjerdrum kommune har i løpet av 2014 intensivert arbeidet med å få til en så korrekt periodisering av budsjett som mulig. Det er viktig som bakgrunn for å kunne analysere utgiftsog inntektsbildet i kommunen på et gitt tidspunkt og gir et godt grunnlag for å lage prognoser for økonomisk status ved årets slutt. Alle beløp er oppgitt i 1000kr Note Beløp hittil i år Revidert budsjett hittil i år Avvik hittil i år Hittil i år forrige år Revidert budsjett 2014 Vedtatt budsjett 2014 Regnskap 2013 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Rammetilskudd fra staten Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSTRANSAKSJONER Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Kommunens totale driftsinntekter: Kommunale avgifter er fra 2014 inndelt i fire terminer. Konsekvensene for 2014 er at inntektene er mindre enn i 2013 (4,66 mill.). Det er fakturert kun årets tre første måneder i 2014, mens det i 2013 var fakturert for seks måneder. Frie inntekter (skatt og rammetilskudd): Rammetilskudd i forhold til ny oppdatert KS modell (feb. 14) 143,4 mill. Innlagt i budsjett ,2 mill. 0,8 mill.

70 Skatteinngang 2014 prognose KS 169,93 mill. Lokalt anslag ( ,4) 171,39 mill. 1,46 mill. Differanse frie inntekter ,26 mill. Forskjell mellom opprinnelig statsbudsjett 2014 og endelig statsbudsjett ( ). På dette tidspunktet endres ikke anslaget for skatt og rammetilskudd. En eventuell endring av budsjettet blir da i 2. tertialrapportering. Modellen som benyttes for skatt og rammetilskudd har tidligere bommet på lokalt skatteanslag (Pr oktober 2013 med ca. 2,5 mill.). Lokale anslag har stemt bedre. Det er lagt inn 3 % økning på skatt, men modellen har beregnet 2,12 %. Anslaget har ikke vært så lav siden (-0,8 %). De øvrige år har anslaget ligget mellom 6,9 % og 8,2 %. Et anslag på 3 % regnes som moderat. Plasseringer gjennom Pareto: Verdi av aksjer 1/1 27,28 mill. Pr 30/4 28,94 mill. 6,0 % (4 mnd.) Obligasjoner 1/1 78,56 mill. Pr 30/4 79,49 mill. 1,0 % (4 mnd.) Budsjettert inntekt 2014 kr 2 mill. Resultat etter 1. tertial 3 mill. Da disse midlene er usikre foreslås det ingen økning av inntekten i budsjettet for 2014 på dette tidspunktet. Momskompensasjon investering og drift: Fra og med 2014 er all fradrag for mva. fra investeringer bokført i investeringsregnskapet. Dette er forskjell fra tidligere års praksis (endring av regelverk). På samme tidspunkt i 2013 var denne inntekten i driftsregnskapet kr 0,161 mill. For momskompensasjon drift er inntekten på ca. 2 mill.pr 30.april, men denne inntekten gir ingen resultateffekt. Kommunens totale driftsutgifter Utgiftssiden: Lønn: Innenfor budsjettet til og med april. Sosiale utgifter er også a- jour pr april. Det vises imidlertid til eget punkt om kommunens pensjonsutgifter senere i saksframlegget. Kjøp av varer og tjenester til egenproduksjon Stort sett i henhold til budsjett med unntak av kjøp av sykehjemsplasser. Budsjettert med kjøp av 10 plasser, men har kjøpt 14 plasser. (4 korttidsplasser og 10 på langtidsplass). Behov for ca. 5 mill. mer enn tildelt ramme hvis vi holder samme kurs i resterende del av Tilskudd til private barnehager: Større utgifter enn forventet til private barnehager Tilskuddssatsene for ikke-kommunale barnehager 2014 er basert på budsjettet for de kommunale barnehagene og barnetallet rapportert Disse satsene ble vedtatt i KS-sak

71 14/3, I budsjettet for 2014 er det avsatt 28,6 mill. kroner til utbetaling av tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Beregnet utbetaling basert på vedtatte tilskuddssatser som er basert på budsjett 2014 er 31,2 mill. kroner. Dette vil gi et merforbruk på 2,7 mill. kroner i utbetaling av tilskudd, hvis budsjett og regnskap sammenfaller, samt at samme barnetall og barnesammensetning er lik det som er lagt til grunn i budsjettet. Prognoser, etter samordnet opptak til barnehagene for barnehageåret 2014/2015, viser at de kommunale barnehagene har større dekning av barn i barnehagene per , samtidig som noen av de ikke-kommunale barnehagene vil ha noe ledighet ved telling Dette vil kunne gi store utslag på avregningen av tilskuddssatsen for 2014, slik at merforbruket reduseres. Med bakgrunn i dette foreslås det at det på nåværende tidspunkt ikke avsettes noe mer midler til tilskudd til ikke-kommunale barnehager for budsjettåret 2014, men at vi følger opp dette punktet ved rapportering for 2. tertial. Turnuslege. Gjerdrum kommune fikk i brev av 27. januar 2014 fra SAK (statens autorisasjonskontor) pålegg om å ta imot turnuskandidat fra Kommunen påklaget vedtaket, men fikk endelig avgjørelse fra Helsedirektoratet den der vedtaket opprettholdes. Dette får økonomiske konsekvenser for kommunen. Det ble ikke tatt høyde for utgiften når budsjettet ble lagt, fordi kommunen på det tidspunktet ikke var kjent med at et slikt pålegg ville komme. Netto utgift til turnuskandidat vil være ca. kr Endringer i pensjonsutgifter 2014: Aktuarberegning september 2013 som danner grunnlaget for budsjettet var anslått med en samlet kostnad i 2014 med 18, 3 mill. Ny oppdatert prognose pr 30. april er på 21 mill. En økning av utgiftene på 2,7 mill. I tillegg er positiv premieavvik satt ned fra 6,3 mill. til 5,9 mill. (En forverring med 0,4 mill.). Totalt sett en forverring av utgifts-bildet med 3,1 mill. Dette forklares fra KLP med følgende: Små stillinger som var for lavt anslått av KLP. Etter dom og endring i regelverk fra juli 2013 med at alle skal meldes inn i pensjonsordningen (14 timersregel falt bort). o For Gjerdrum utgjorde grunnlaget for pensjonen slik: o Jan-juli (gjennomsnitt 12,6 mill. pr mnd.) o August-desember (13,2 mill. pr mnd. ). Pensjonsmidlene for 2013 er nå endelig og ikke estimert. Ny prognose tar høyde for de faktiske tall pr Forholdstall fra KRD er på 1,0 og medfører en strengere måling av pensjonskostnaden, men denne var kjent også i september. Nedgang på 0,1 Antakelse om uførhet og død er uendret fra tidligere prognose. Følgende tall fra KLP foreligger: 13/ / Pensjonskostnader: Budsjett 2014 Rev.budsjett 2014 Årets opptjening Rentekostnad Brutto pensjonskostnad

72 Forventet avkastning Netto pensjonskostnad Sum amortisert premieavvik Administrasjonskostnad Samlet kostnad (inkl administrasjon) Premieavvik (inntekt) Avvik mellom prognose pensjonskostnader høsten 2013 og april 2014 er på 2,7 mill. i tillegg til en mindreinntekt i form av premieavvik på 0,387 mill. Total avvik er da på ca.3,1 mill. Fra tidligere år er det avsatt i balansen 1,542 mill. Denne bør benyttes til budsjettendringen. Den øvrige prognostiserte overforbruket avventes til 2. tertialrapport før forslag til endring av inneværende års budsjett. Opprettelse av ny 50% stilling barnevern: Gjerdrum kommune har i perioden fra 2011 til 2013 mottatt midler til 2, 5 stillinger til styrking av den kommunale barneverntjenesten. Midlene har i perioden blitt gitt som øremerkede midler, og er i statsbudsjettet for 2014 videreført som øremerkede midler. Det er usikkert når øremerking av midlene ev opphører, og de i stedet vil inngå i rammetilskuddet til kommunen. Det har vært et signal fra de statlige myndigheter at den øremerkede styrkingen skal gi varig effekt. Stillingene er derfor gjort faste. Det betyr at nåværende bemanning (6, 5 fagstillinger og 0,5 merkantil) i barneverntjenesten anses som nødvendig for å møte de lovmessige krav som stilles til tjenesten med hjemmel i lov om barneverntjenester. For 2014 ble Gjerdrum kommune tildelt ytterligere 0,5 fagstilling. Det er ønskelig å motta tilskuddet, for på den måten å kunne styrke arbeidet med oppfølging av barn og unge i fosterhjem, inkludert tilsyn i fosterhjemmene. Det er klart at Gjerdrum kommune har en stram økonomi i årene fremover, og det kan derfor være noe usikkert om nivået på tjenestene kan opprettholdes på dette nivået i fremtiden. En vil derfor foreslå at den tildelte 0,5 stillingen for 2014 tas i mot, men utlyses i første omgang som en prosjektstilling for ett år. Oppsummering forslag budsjettendring drift 2014: Institusjon kjøp av sykehjemsplasser Turnuskandidat Barnevern Private barnehager 5 mill. 0,22 mill. etter pålegg fra Helsedirektoratet. 0,5 stilling opprettes med hjelp av øremerkede midler for Dette vil bli utgift i Det foreslås ingen endring av budsjettet på dette tidspunktet, men overvåkes fram til 2. tertialrapportering Pensjonsutgifter 1,54 mill. foreslås som økning av budsjettet på 1. tertialrapportering. Vil avvente nye beregninger før en eventuell økning av dette beløpet.

73 Endringer i framdrift investeringer nytt sykehjem for Budsjettert beløp i 2014 på 12,6 mill. vil sannsynligvis bli kraftig redusert og flyttet over til 2015 i kommende budsjett og økonomiplan for Budsjettendringer som gjelder investeringer for 2014 vil komme på 2. tertial. Da vil administrasjonen ha bedre oversikt over hvilke investeringer som blir realisert i Innsparinger 2014 budsjettet. Det har vært arbeidet konstruktivt med forslag til endringer av budsjettet for 2014 for å komme ned på et akseptabelt utgiftsnivå i forhold til inntektsgrunnlaget i kommunen. Nedenfor gjengis de ulike innsparingstiltakene som foreslås gjennomført i år. Saken var oppe til behandling pr 2/ i kommunestyret. Her var virkningen for 2014-budsjettet ikke tatt inn da det var noe uklart hva den vil bli. Etter kommunestyrets behandling i april har virksomhetene vært involvert i hvor mye som er realiserbart for Totalt sett ligger det an til at budsjettet for 2014 kan reduseres med 3,86 mill. som følge av innsparingstiltakene. Da er det tatt hensyn til kommunestyrets endringer som ble vedtatt i aprilmøtet. Skolene er da foreslått kutt på 0,695 mill. for 2014 istedenfor det opprinnelige forslaget som også er oppført på listen. I samme liste er også oppført de andre tiltakene som ikke ble vedtatt.

74 Forslag til kuttforslag 2014 og konsekvenser:(tabell nr 1)

75

76 Kommentarer til endringer av budsjettet for 2014 Det ble vedtatt at endringer i budsjettet for 2014 skal innarbeides i rapporteringen for 1. tertial 2014, samt økonomiplanen for Endringer i økonomiplanen for vil først bli innarbeidet ved budsjettet for Virksomhetslederne har ved utarbeidelsen av kuttforslagene beskrevet konsekvensen for rammen i 2014, og disse vil oppsummeres under. Tiltak 1,2,3,4,5,6,7,8,9,10,11,12 og 13 - Besparelser ved skolene Veståsen skole og Gjerdrum barneskole har skissert innsparingstiltak ved skolen i 2014 på henholdsvis kr ,- og kr ,-. Gjerdrum ungdomsskole har skissert en innsparingseffekt i 2014 på kr ,-. Tiltakene vil først effektueres ved skoleåret 2014/2015. I kommunestyret pr ble det vedtatt at skolene kun skulle redusere sine budsjett med kr 1, på helårsbasis. Dette kuttet er innarbeidet i tabellens totalsum for 2014 på kr Tiltak 14 og 15 Kommunalteknikk Tiltak 14 består i å redusere sommervedlikeholdet av kommunale veier. Videre er det beskrevet at effekten for 2014 er kr ,-. Tiltak15 består i å redusere antall meter asfaltering av kommunale gang- og sykkelveier. Effekten av tiltaket for 2014 er beregnet til kr ,-. Til sammen skal rammen til Kommunalteknikk reduseres med kr ,- i Tiltak 16,17 og 18 Eiendom Tiltak 16 skal redusere driftsutgifter og øke inntekter ved eiendom ved blant annet å ha personer på arbeidsmarkedstiltak. Man har beregnet at man for 2014 kan spare 0,5 mill. kroner. Tiltak 17 går ut på at man kan redusere utgifter ved å konkurranseutsette grøntanlegg i kommunen. Besparelsen går ut på at ansatte i kommunen kan benyttes til andre oppgaver enn å vedlikeholde kommunale grøntanlegg. For 2014 har Eiendom skissert at det ikke er mulig å få noen effekt av tiltaket før i For 2014 skal da rammen til Eiendom reduseres med til sammen 0,5 mill. kronr. Tiltak 19,20,21, 22, 23 og 24 Personal og organisasjon Tiltak 19 går ut på at kun de virksomheter som har vikarutgifter som følge av AFP kun vil få økonomiske kompensasjon. Virksomheten har beskrevet at man for 2014 kan spare kr ,- til dette tiltaket. Tiltak 20 betyr at de midler som er avsatt til ekstern konsulent til lederopplæring kuttes. Det er for dette tiltaket beregnet at man kan redusere rammen til virksomheten med kr ,- i Tiltak 21 betyr at avsatte midler til firmahytte med kr ,- årlig kuttes fra rammen til virksomheten. Da Gjerdrum kommune ikke på nåværende tidspunkt er i et leieforhold, kan disse midlene ha full effekt i 2014.

77 Tiltak 22 består i av at IA-tiltak fjernes fra Dette gir virksomheten en besparelse på kr ,-, men vil først få en effekt fra Reduksjonen gir som konsekvens at man ikke kan utprøve personer internt i kommunen i andre stillinger ved sykdom. Tiltak 23 omhandler nedleggelse av kantinen. Virksomheten har beregnet at effekten for 2014 er kr ,-. Tiltak 24 består av å redusere administrativ bemanning. Virksomheten har beregnet at effekten av dette tiltaket er kr ,- i Samlet sett på Personal og organisasjon redusere rammen for 2014 med kr ,-. Tiltak 25 Økonomikontoret Tiltak 25 består av å ikke ansette et halvt årsverk ved skatt. Da man ikke har noen i denne stillingen vil effekten være full fra 2014, til sammen kr ,-. Tiltak 26 SUS Tiltak 26 omhandler reduksjon av kjøp av tjenester. Dette tiltaket har full effekt fra 2014, til sammen kr ,-. Tiltak, 27, 28, 29, 30 og 31 Institusjon Kommunestyret åpnet for å benytte fem rom til dobbeltrom på sykehjemmet ifbm budsjett Tiltaket er iverksatt, men det har ikke vært mulig å benytte fem rom i hele perioden pga beboernes situasjon. Ytterligere 2 rom kan brukes som dobbeltrom i Dette tiltaket er beregnet til å ha en effekt først i Tiltak 28 omhandler oppgradering av avdelingskjøkken ved sykehjemmet. Ved å gjøre det, kan produksjonskjøkken nedlegges. Avdelingskjøkken skal stå ferdig før nytt sykehjem er bygget. Dette tiltaket vil ikke ha effekt før i Tiltak 29 skal redusere lønn til ekstrahjelp og overtid. Dette tiltaket er beregnet å ha en effekt på kr ,-. Tiltak 30 beskriver reduksjon av driftsposter ved institusjonen på kr ,- i Tiltak 31 går ut på at inntektene økes gjennom høyere egenbetaling på sykehjemsplasser. Effekten av dette er beregnet til kr ,- i Til sammen skal Institusjon redusere rammen for 2014 med kr ,-. Tiltak 32 Hjemmetjenester Tiltak 32 betyr at man skal hente ut effekter i form av redusert behov for tjenester ved å benytte hverdagsrehabilitering. Dette tiltaket vil ha innvirkning på rammen fra 2015.

78 Tiltak 33 og 34 Funksjonshemmede Tiltak 33 betyr at planlagt bygging av omsorgsboliger i 2014 utsettes og dermed kan oppnå en besparelse. Beregningene viser at effekten fra 2015 vil bli betydelig, men i 2014 er effekten kr ,-. Tiltak 34 beskriver et generelt kutt innenfor virksomheten på 0,5 mill. kroner. Denne innsparingen vil man få i sin helhet fra Til sammen skal Funksjonshemmede redusere rammen for 2014 med kr ,-. Tiltak 35,36, 37 og 38 Helse og forebyggende Tiltakene 35 og 36 er det fattet vedtak om at skal skjermes for besparelser. Tiltak 37 går ut på at man skal redusere barnevernet med 0,5 årsverk. Beregninger viser at man ikke vil få økonomisk effekt av dette tiltaket før i Tiltak 38 gjør at kapitalutgifter reduseres ved å ikke bygge fire boliger. Den økonomiske effekten av dette tiltaket vil ikke komme før i Helse og forebyggende skal for 2014 ikke redusere rammen basert på de beregninger som er gjort. Tiltak 39, 40,41, 42, 43, 44, 45 og 46 Kultur Det er vedtatt at tiltak 39, 41,42 og 44 skal skjermes for innsparinger og tas derfor ut. Tiltak 40 beskriver et generelt kutt i voksenopplæringen. For 2014 har er det beregnet at effekten er kr ,-. Tiltak 43 består i å kutte 0,5 årsverk ved biblioteket fra Men i 2014 kan rammen reduseres med kr ,- på grunn av permisjon deler av året. Tiltak 45 beskriver et kutt i støtten til den Norske kirke på til sammen 5 %. For 2014 er besparelsen beregnet til å være kr ,-. Tiltak 46 omhandler et generelt kutt i budsjettet for intro/bosetting. Det er beregnet at denne vil ha full økonomisk effekt fra 2014, og betyr en besparelse på kr ,-. For 2014 skal rammen til Kultur reduseres med til sammen kr ,-. Tiltak 47 POB Tiltak 47 går ut på at seminar i planlegging av offentlige planer utgår og man vil få en besparelse på kr ,- hvert år. Effekten vil gjelde fra POB må redusere rammen sin med kr ,- for 2014.

79 Tiltak 48 og 49 Administrasjon og ledelse Administrasjon og ledelse skal gjennom ulike tiltak som er under utarbeidelse redusere rammen med 1 mill. kroner. Dette tiltaket vil ikke få noen effekt for rammen før i Når det gjelder besparelse i forhold til tiltak 48, folkevalgte, er dette noe som først vil få effekt fra Behov for ytterligere innsparinger. Forutsetningen i kommunestyrets budsjettbehandling i desember 2013 er at kommunen skal gjennomføre budsjettbalanse i økonomiplanperioden uten innføring av eiendomsskatt. Den økonomiske utviklingen per 1.tertial 2014 viser merforbruk på flere områder i forhold til budsjettet. Det vises her til de foreslåtte økningene tidligere i saksframlegget. Dette gir en situasjon hvor forutsetningen om budsjettbalanse blir oppfylt bare dersom ytterligere innsparingstiltak vedtas og innføres. Rådmannen vil derfor foreslå at de tiltakene som ikke ble vedtatt i kommunestyremøte i april vedtas. Følgende tabell viser hvilke tiltak som ble fjernet eller redusert i april. Rapportering av sykefravær Rapportering av det totale sykefraværet er fortsatt ikke mulig. Dette skyldes at overgangen til nytt lønns- og personalsystem ennå ikke har gitt tilfredsstillende kvalitetsmessige data som kan benyttes. Agresso som leverandør er kontaktet og ØRU-kommunene har engasjert advokat gjennom KS for å bistå kommunene i vår dialog med leverandøren. På det nåværende tidspunkt er det usikkert hva utfallet blir.

80 Investeringsprosjekter: Oversikt investeringer 1. tertial 2014 i 1000 kr Pros jekt nr Prosjekt navn VANN Tidligere Tidligere Tidligere Regnskap Investert Budsjett Avvik 2014 Revidert Budsjett 2014 Avvik 2014 Totalt Investert Totalt Budsjett Kommunen har i 2014 et revidert investeringsbudsjett på ca. 52,5 millioner. Hittil i år er det påløpt i overkant av 6 mill. En del av budsjettmidlene vil bli foreslått redusert i 2. tertialrapportering. Dette som følge av at det påløper forsinkelser og at arbeidet ikke igangsettes i løpet av For en mer detaljert beskrivelse og status for hvert enkelt prosjekt vises det til eget vedlegg. (Udekket)/U disponert 5564 Overvåkingsanlegg - kom.tekniske anlegg Rehab Grønlund/Veståsen Fladebyledningen - rehab Hungerholt utvidelse av nettet Myragutua Askdammene SUM VANN AVLØP 5561 Kjærstadsletta Avløp Solheim-Ask Saneringsplan VA VA anlegg g/s veg Ask-Bråtesletta SUM AVLØP VEG/TRAFIKKSIKKERHETS TILTAK 5575 Samferdsel/trafikksikkerhestplan Aksjon skoleveg SUM VEG/TRAFIKKSIKKERHETS TILTAK ADMINISTRASJON 5189 IT-Plan SUM ADMINISTRASJON EIENDOM 5444 Oppgradering kommunal bygg Sykehjemsplasser Handlingsplan Salg næringseiendom Hellen Gangbro Lysdammen Varmepumper Utrede forurenset grunn Hellen fyllplass Nye Gjerdrum barneskole Omsorgsboliger Brakkemoduler Gjennomgangsboliger vanskligstilte Flyktningsboliger 1 stk 2-rom/1 stk 3 rom SUM EIENDOM Sum Investeringer i anleggmidler Finansinntekter: For 1 tertial er kommunens plassering på ca. 109 mill. Denne er fordelt på 27 % aksjer og 73 % rentebærende papirer og er innenfor reglene i finansforskriften. Avkastningen er på 2,91 % for 4 måneder eller ca. 9 % p.a. hvis samme utvikling fortsetter utover året. 3 mnd. Nibor-rente ligger på 1,35 % p.a. Finansutgifter: Kommunens gjeldportefølje er pr 30.4 på ca. 395 mill. inklusiv Husbankens startlån (29,4 mill.) Dette utgjør en gjeld pr innbygger til investeringer på ca

81 For ytterligere tabeller og kommentarer vises til vedlegg i saken. Konklusjon: Virksomhetene melder om vanskelige økonomiske rammer, men de fleste melder likevel om at de etter all sannsynlighet vil gå i balanse ved årets slutt. Unntaket er blant annet kjøp av sykehjemsplasser. Det er lagt inn kjøp av 10 plasser i budsjettet for Det viser seg at behovet i dag ligger over dette, og det ligger inne forslag til en styrkning med 5 millioner.

82 Finansinntekter: Nedenfor gis rapporter på kommunens plassering gjennom Pareto. Total plasseringsportefølje for kommunen er pr på ca. 109 mill. Tabellen over viser at avkastningen første tertial er på 2,91 %. Det vil gi en årlig avkastning på 8,99 % hvis samme utvikling skjer resten av året. Til sammenligning er 3 mnd. Nibor renter på 0,45 % og årlig avkastning vil da være 1,35 % hvis samme utvikling resten av året. I 2012 ble det inngått ny hovedbankavtale hvor kommunen på ordinær innskudd får 3 mnd. Nibor renter + 0,70 % p.a. Rentenivået på innskudd i Norge er lavt og det bør vurderes i andre tertialrapportering hvorvidt ordinær rente skal revideres ned og avkastning på Pareto skal oppjusteres. Det er viktig at prognosen for samlede renteinntekter er mest mulig lik faktisk renteinntekt.

83 Ser man på kommunens plasseringsportefølje fra oppstart og fram til og med april 2013 så viser denne at gjennomsnittlig årlig avkastning ligger på 7,11 % mens gjennomsnittlig avkastning på Nibor 3 mnd. renter ligger på 3,43 % i årlig gjennomsnitt. Sensitivitetsanalyse på plasseringsportefølje per 30. april Kursendring på aksjer Sensitivitetsanalyse Portefølje Andel i % Dur: Yield mod Dur Aksjer 27 % Rentebærende 73 % % Forventet avkastning 6.5% Renteendring relativt til forventninger (obligasjoner) -4.0% -3.0% -2.0% -1.0% 0.0% 1.0% 2.0% 3.0% 4.0% 60% 25.5% 24.8% 24.1% 23.4% 22.7% 21.9% 21.2% 20.5% 19.8% 50% 22.8% 22.1% 21.4% 20.7% 20.0% 19.2% 18.5% 17.8% 17.1% 40% 20.1% 19.4% 18.7% 18.0% 17.3% 16.5% 15.8% 15.1% 14.4% 30% 17.4% 16.7% 16.0% 15.3% 14.6% 13.8% 13.1% 12.4% 11.7% 20% 14.7% 14.0% 13.3% 12.6% 11.9% 11.1% 10.4% 9.7% 9.0% 10% 12.0% 11.3% 10.6% 9.9% 9.2% 8.4% 7.7% 7.0% 6.3% 0% 9.3% 8.6% 7.9% 7.2% 6.5% 5.7% 5.0% 4.3% 3.6% -10% 6.6% 5.9% 5.2% 4.5% 3.8% 3.0% 2.3% 1.6% 0.9% -20% 3.9% 3.2% 2.5% 1.8% 1.1% 0.3% -0.4% -1.1% -1.8% -30% 1.2% 0.5% -0.2% -0.9% -1.7% -2.4% -3.1% -3.8% -4.5% -40% -1.5% -2.2% -2.9% -3.6% -4.4% -5.1% -5.8% -6.5% -7.2% -50% -4.2% -4.9% -5.6% -6.3% -7.1% -7.8% -8.5% -9.2% -9.9% -60% -6.9% -7.6% -8.3% -9.0% -9.8% -10.5% -11.2% -11.9% -12.6% Finansreglementet som er vedtatt for Gjerdrum kommune sier at det maksimalt kan være 30 % plassering i aksjer og 70 % i andre papirer. Plasseringen pr 30. april er 27 % aksjer og 73 % i andre papirer. Kommunens gjeldsportefølje Total gjeldsportefølje pr 30/ er på kr 395 mill. Kommunens låneopptak for 2014 er gjennomført slik at investeringene er finansiert slik som forutsatt i budsjettet. Grunnen til at låneopptaket er gjennomført begrunnes med at låneopptak skjer samtidig med at refinansiering finner sted. Forfallsdato for gjennomført refinansiering for 2014 var 19. mars. Slik som markedssituasjonen er pr i dag viser det seg at innlån til kommunen er lavere enn renteavkastningen i bank. I hovedbankavtalen oppnår vi høyere innskuddsrenter enn lånerenter. Gjennomsnittlig rentekostnad for gjeldsporteføljen ligger på 3,16 %.

84

85 01. Rådmannsteam Månedsrapport 1. tertial 2014 ØKONOMI: Beløp hittil i Revidert budsjett Avvik hittil i Hittil i år Revidert Vedtatt Regnskap Kontonavn år hittil i år år forrige år Busjett 2014 Busjett Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Andre statlige overføringer Sum Driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal t Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenestep Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum Driftsutgifter Brutto driftsresultat Avvik driftsinntekter: Ingen avvik. Avvik driftsutgifter: Det er ingen avvik på lønnsområdet. Det er et negativt avvik på kjøp av tjenester. Det er budsjettert med kr for lite til revisjonen og kr for lite til landbrukskontoret. Prognose per : Balanse. ØVRIGE FORHOLD: Avvik innkjøp: Nei. Avvik tjenester/aktivitetsendring: Nei. Sykefravær: Grunnet overgangen til nytt lønns- og personalsystem er det foreløpig ingen sykefraværsstatistikk.

86 02. Personal og organisasjon Månedsrapport 1. tertial 2014 ØKONOMI: Beløp hittil i Revidert budsjett Avvik hittil i Hittil i år Revidert Vedtatt Regnskap Kontonavn år hittil i år år forrige år Busjett 2014 Busjett Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Sum Driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal t Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenestep Overføringer Fordelte utgifter Sum Driftsutgifter Brutto driftsresultat Avvik driftsinntekter: På inntektssida er ikke refusjon for lærlinger 1. halvår innkommet ennå. Avvik driftsutgifter: Forsikring (ansatte) er ikke fordelt på virksomhetene. Videre er kontingent ØRU utbetalt for hele året. Kompensasjon til virksomhetene som følge av seniorpolitikken, er ikke overført. Fordeling av tilbakeholdt lønnsbudsjett som følge av kommende lønnsoppgjør, er naturligvis heller ikke foretatt. Prognose per : Balanse ØVRIGE FORHOLD: Avvik innkjøp: Ingen større Avvik tjenester/aktivitetsendring: Ingen større Sykefravær: Grunnet overgangen til nytt lønns- og personalsystem er det foreløpig ingen sykefraværsstatistikk.

87 03. Økonomi Månedsrapport 1. tertial 2014 ØKONOMI: Beløp hittil i Revidert budsjett Avvik hittil i Hittil i år Revidert Vedtatt Regnskap Kontonavn år hittil i år år forrige år Busjett 2014 Busjett Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Sum Driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal t Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenestep Overføringer Fordelte utgifter Sum Driftsutgifter Brutto driftsresultat Avvik driftsinntekter: Avvik driftsutgifter: For lite inntekter på ca skyldes at kommunen har mindre restanser enn tidligere og derfor blir inntektene tilsvarende mindre. Ved at man har gått over til 4 utfaktureringer på kommunale avgifter fra og med 2014 er det forventet at inntektene skal øke utover året. Utgiftene er etter planen, men lønnsutgiftene er noe høyt på grunn av store utbetalinger til overtid i forbindelse med HR-prosjekt. Positiv avvik på lønnen burde vært høyere på dette tidspunktet. I tillegg så vil inntekter fra praksisplass komme inn i juni på ca Det vil da si at foreslått innsparingskrav for 2014 ikke vil ha den forventede effekt. Det vil bli noe tidsforskyvning før innsparingen blir effektiv. Prognose per : Balanse ØVRIGE FORHOLD: Avvik innkjøp: Ingen Avvik tjenester/aktivitetsendring: Ingen avvik på tjenestene. Lønnsavdelingen har fått tatt inn noe av etterslepet etter at kommunen tok inn praktikant i perioden til ut mai. Sykefravær: 1,72 % sykefravær. Dette skyldes i all hovedsak korttidsfravær.

88 04. Gjerdrum barneskole Månedsrapport 1. tertial 2014 ØKONOMI: Beløp hittil i Revidert budsjett Avvik hittil i Hittil i år Revidert Vedtatt Regnskap Kontonavn år hittil i år år forrige år Busjett 2014 Busjett Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Sum Driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal t Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenestep Overføringer Fordelte utgifter Sum Driftsutgifter Brutto driftsresultat Avvik driftsinntekter: Brukerbetalinger SFO har mindreinntekt per april på ,-. Dette vil jevne seg ut gjennom året og antas å være i balanse ved årsslutt. Avvik driftsutgifter: Virksomheten har hittil i år et merforbruk på fastlønn assistenter, men dette vil kompenseres i løpet av året, ved at antall assistenter i skolen vil bli redusert fra høsten av med 1 stilling. I tillegg er det et merforbruk på vikarutgifter uten refusjon. Dette vil også jevne seg ut gjennom året. Samlet sett er driftsutgiftene lavere enn budsjett. Prognose per : Ved årsslutt antas det at virksomheten vil være i balanse. Skolen reduserer med 1 assistentstilling. I tillegg reduseres antall kontaktlærere med 3 fra august og dermed reduseres også kontaktlærertillegget. ØVRIGE FORHOLD: Avvik innkjøp: Virksomheten har hatt innleid vikar fra vikarbyrå fra uke 9 tom uke 12 på grunn av langtidssykmelding. Dette faktureres jevnlig fra vikarbyrået. Avvik tjenester: Ingen avvik. Sykefravær: Grunnet overgangen til nytt lønns- og personalsystem er det foreløpig ingen sykefraværsstatistikk.

89 05. Gjerdrum ungdomsskole Månedsrapport 1. tertial 2014 ØKONOMI: Beløp hittil i Revidert budsjett Avvik hittil i Hittil i år Revidert Vedtatt Regnskap Kontonavn år hittil i år år forrige år Busjett 2014 Busjett Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Andre overføringer Sum Driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal t Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenestep Overføringer Fordelte utgifter Sum Driftsutgifter Brutto driftsresultat Avvik driftsinntekter: Skolen har mindre inntekter enn forventet. De store inntektspostene kommer i juni og desember (gjesteelever fra andre kommuner). Avvik driftsutgifter: Feilpostert skyssfaktura på konto pålydende ca ,- skal omposteres til Gjerdrum barneskole. Skolen har hatt et stort sykefravær i vinter, og dette gjør at lønn til vikarer uten refusjon samt lønn til lærere som jobber overtid for å dekke opp for sykefravær, utgjør et stort merforbruk. Totalt sett utgjør likevel lønnsutgiftene et mindreforbruk på ,- På grunn av kommunens økonomiske situasjon, og usikkerhet med hensyn til hvor store budsjettkuttene ville bli, har vi prøvd å være nøkterne. Skolen har også hatt utfordringer med å få tak i kvalifiserte lærervikarer. Vi har derfor inneværende skoleår hatt flere ufaglærte lærervikarer med lavere lønn. Skolen har fått større utgifter til spesialundervisning for elever som tilhører vår kommune, men som får skoletilbudet sitt i en annen kommune eller ved en privat skole. Størstedelen av disse utgiftene kommer i juni og desember, og de overstiger inntektene vi har på gjesteelever som vi fakturer andre kommuner. Når det gjelder kjøp av varer og tjenester, så har vi et mindreforbruk på ,- De store utgiftene til undervisningsmateriell kommer først i august, da vi kjøper inn lærebøker for neste skoleår. Vi har også vært forsiktige med innkjøp med tanke på den usikre økonomiske situasjonen i kommunen. Skolen skal delta i den nasjonale ungdomstrinnsatsingen til høsten. Fylkesmannen dekker en del av utgiftene til denne satsingen, men skolen må også påregne noe til kjøp av varer og tjenester. Prognose per : Budsjettbalanse. Det har vært tett oppfølging i budsjettprosessen, og skolen har god kontroll på budsjettet slik det foreligger i dag. Vi er imidlertid midt i en kuttprosess - noe som gjør at vi ikke har full oversikt over utfallet og hvordan dette vil påvirke skolens budsjett til høsten. Det er også usikkerhet knyttet til behov for spesialundervisning (herunder også assistentbehov) for de nye elevene som starter på 8. trinn til høsten. ØVRIGE FORHOLD: Avvik innkjøp: Ingen avvik. For å kunne utnytte arealene våre bedre enn vi gjør i dag, har skolen behov for å kjøpe inn flere pulter og stoler. Vi ønsker også, i samarbeid med ungdomsklubben, å innrede et MOT-rom i skolebygget. Rommet er også tenkt som et møterom for elevrådet. Skolen har pr i dag for lite

90 grupperom, så et MOT-rom i ungdomsklubblokalene vil være til stor hjelp. I Campus har skolen en flott scene med lysrigg. Scenen er hyppig i bruk til ulike arrangementer. Utfordringen er at glasstaket over scenen ikke kan blendes, og da får vi ikke brukt lysriggen. Skolen ønsker derfor å lage en langsiktig plan for disse nødvendige innkjøpene, slik at de kan realiseres når budsjettet tillater det. Avvik tjenester/aktivitetsendring: Skolen har ansatt miljøarbeider i 30% stilling Det er ønskelig å videreføre denne neste skoleår, knyttet til store elevutfordringer på ett årstrinn, hvis vi ser at lønnsbudsjettet vårt tillater det. Vi har derfor prøvd å være nøkterne denne våren, slik at vi har litt mer handlingsrom til høsten. En elev er utskrevet fra innføringsklassen for fremmedspråklige og tilbakeført til Gjerdrum ungdomsskole fra januar Dette medfører en økning i rammetimetallet våren Sykefravær: Grunnet overgangen til nytt lønns- og personalsystem er det foreløpig ingen sykefraværsstatistikk.

91 06. Veståsen skole Månedsrapport 1. tertial 2014 ØKONOMI: Beløp hittil i Revidert budsjett Avvik hittil i Hittil i år Revidert Vedtatt Regnskap Kontonavn år hittil i år år forrige år Busjett 2014 Busjett Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Sum Driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal t Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenestep Overføringer Fordelte utgifter Sum Driftsutgifter Brutto driftsresultat Avvik driftsinntekter: Veståsen skole har utestående forventede refusjonsinntekter. Dette gjelder frikjøp av hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet samt en gjesteelev fra Bærum kommune. Refusjonene kreves inn pr. juni og desember. Det er også et overforbruk på kurs og konsulenttjenester. Dette er utgifter som skal dekkes av prosjektmidler fra Bedre Læringsmiljø som står på fond. Budsjettjusteringen gjøres pr. desember. Avvik driftsutgifter: Virksomheten har noe overforbruk på lønn. Dette er knyttet i hovedsak til bruk av assistentressurser. Overforbruket tas ut på kutt/nedbemanning i assistentressurser høst Kontaktlærertillegget er feilpostert. Dette vil rettes opp til rapportering i mai. Prognose per : Budsjettet er under kontroll. ØVRIGE FORHOLD: Avvik innkjøp: Har virksomheten foretatt seg større innkjøp som enda ikke er regnskapsført, ønskes det et estimat. Det er foreløpig ikke foretatt store innkjøp. Det vil imidlertid gjøres et større innkjøp av skolebøker innen skolestart. Avvik tjenester/aktivitetsendring: Ingen kjente avvik. Sykefravær: Grunnet overgangen til nytt lønns- og personalsystem er det foreløpig ingen sykefraværsstatistikk.

92 07. Gjerdrum Barnehage Månedsrapport 1. tertial 2014 ØKONOMI: Beløp hittil i Revidert budsjett Avvik hittil i Hittil i år Revidert Vedtatt Regnskap Kontonavn år hittil i år år forrige år Busjett 2014 Busjett Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Sum Driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal t Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenestep Overføringer Fordelte utgifter Sum Driftsutgifter Brutto driftsresultat Avvik driftsinntekter: Barnehagen har noen flere barn enn budsjettert, hvilket resulterer i en merinntekt på kostpenger og brukerbetaling hittil i år på Avvik driftsutgifter: Avvik på driftsutgifter skyldes flere faktorer. Utgifter til vikarer i forbindelse med studenter i praksis, på skole og i veiledning. En feil i budsjettarbeidet har resultert i en manglende 10% stiling. En ansatt reduserte sin stilling fra %, glemte å føre inn 10% et annet sted i budsjettet. Budsjettet inneholder ikke lønn i forhold til lovpålagte stillinger. Grunnet mangel på utdannede må jeg søke dispensasjon. Jeg har 2 ansatte som har fått innvilget dispensasjon og dermed har fått høyere lønn. Disse ligger inne med lønn som ufaglærte i budsjettet, men får lønn som faglært. Forskjellen utgjør årlig. Vikar i svangerskapsvikariat har også høyere lønn (grunnet ansiennitet) enn den det vikarieres for, forskjellen utgjør årlig. Avviket på lønnsutgifter har blitt redusert den siste tiden, da vi har begrenset bruk av vikarer. Allikevel ser vi at avviket (dog redusering) i lønnsutgifter drar med seg store avvik i sosiale utgifter. Prognose per : Det vil være vanskelig å balansere budsjettet når lønnsutgiftene er høyere enn budsjettert, grunnet at mine lovpålagte stillinger ikke ligger inne med riktig lønn, grunnet høyere lønnet vikarer enn de det vikarieres for, samt at barnehagen stadig har tre studenter som er mye borte i praksis, veiledning, skole og eksamen. Barnehagen må lønne ufaglærte som har fått innvilget dispensasjon i forhold til utdanningskrav med riktig lønn i forhold til ansvar. Slik det foreligger i budsjettet ligger alle ansatte som har dispensasjon inne med lønn som ufaglært, men mottar lønn som faglært (Dette har de krav på når de har fått innvilget dispensasjon). Lønnsutgiftene i Gjerdrum barnehagene vil øke ytterligere om lovfestede stillinger (førskolelærerstillinger) blir besatt ved de 2 årlige pålagte utlysningene, og dersom det ansattes personal med høyere ansiennitet eller fagutdannelse enn den som slutter/ det vikarieres for. Stillingene det er innvilget dispensasjon for lønnes som faglært, det er derfor viktig at neste budsjettarbeid inkluderer riktig lønn i forhold til stillinger- ikke i forhold til enkeltansatte. Barnehagen vil allikevel gjøre tiltak for å forsøke å gå i balanse. De tiltakene med mest effekt, vil tre i kraft fra august Disse tiltakene er: Begrenset vikarbruk, reduserte stillingsprosenter og 70% utnyttelse av styrerassistent på avdeling.

93 Barnehagen kan pr dags dato se en viss effekt og tiltakene som allerede er satt i gang. Grunnen til balanse pr dags dato er merinntekt på brukerbetaling. Fra høsten av vil dette jevnes mer ut, da vi har løpende opptak utover høsten. I august måned vil inntekten av brukerbetalingen være redusert med ca ,-. I september vil den være redusert med ca Mange søsken gjør også at brukerbetalingen reduseres med søskenmoderasjon- dvs lavere betaling fra flere brukere. ØVRIGE FORHOLD: Avvik innkjøp: Barnehagen avventer stadig avklaring i saken med Måkestad vedrørende varedeklarasjon på produkter. Avvik tjenester/aktivitetsendring: Empatigrupper utgår fra august 2014, da barnehagen ikke har bemanning til å uføre og følge opp gruppene. Konsekvensene er dårligere innlæring av sosial kompetanse, dette kan få følger som vil komme til syne i skolesammenheng senere. Barnehagen må vurdere det pedagogiske innholdet og kvaliteten av det, grunnet lav bemanning og lite rom for vikarbruk. Oppfølging av ansatte vil mulig bli dårligere grunnet mangel på administrasjonsressurs (styrerasistent) i tillegg til styrer. Sykefravær: Grunnet overgangen til nytt lønns- og personalsystem er det foreløpig ingen sykefraværsstatistikk.

94 08. Grønlund Månedsrapport 1. tertial 2014 ØKONOMI: Beløp hittil i Revidert budsjett Avvik hittil i Hittil i år Revidert Vedtatt Regnskap Kontonavn år hittil i år år forrige år Busjett 2014 Busjett Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Sum Driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal t Overføringer Fordelte utgifter Sum Driftsutgifter Brutto driftsresultat Avvik driftsinntekter: Driftsinntektene i første tertial er noe høyere enn budsjettert. Dette skyldes noe høyt barnetall denne perioden. I høsthalvåret vil vi ha noe ledig ettersom vi har inntak av barn hele høsten, dette fører til lavere inntekter i høsthalvåret. I tillegg er det ikke betaling for juli, da utgår en hel måned med brukerbetaling. Når det gjelder bruk av vikarer har vi spart inn mye. Dette har vært mulig fordi lærling og praksisplasser har vært satt inn i de tøffeste periodene. Høsten er den mest sårbare perioden i barnehagen og vi må ha noe å gå på til denne perioden. Vi må ha vikar fra første fraværsdag når barna er nye i barnehagen. Avvik driftsutgifter: Driftsutgiftene har vært holdt på et minimumsnivå. Vi ligger litt i overkant på fastlønn. Dette skyldes blant annet at godtgjøring for student fra 2013 ikke ble kompensert slik det skulle. Det siste var en engangssum. Prognose per : Vi har et svært stramt budsjett, uten rom for noe ekstra utgifter av noe slag. Ser likevel ut til at vi skal klare å holde oss innenfor budsjettrammene. Forutsetningen er at vi barnetallet blir som beregnet. ØVRIGE FORHOLD: Avvik innkjøp: Ingen avvik. Avvik tjenester/aktivitetsendring: Ingen avvik Sykefravær: Grunnet overgangen til nytt lønns- og personalsystem er det foreløpig ingen sykefraværsstatistikk.

95 09. Kultur Månedsrapport 1. tertial 2014 ØKONOMI: Beløp hittil i Revidert budsjett Avvik hittil i Hittil i år Revidert Vedtatt Regnskap Kontonavn år hittil i år år forrige år Busjett 2014 Busjett Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Andre statlige overføringer Andre overføringer Sum Driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal t Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenestep Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum Driftsutgifter Brutto driftsresultat Avvik driftsinntekter: Avvik driftsinntekter synes å være minimale og kommenteres derfor ikke. Avvik driftsutgifter: Avvik lønnsutgifter skyldes at en opprydning i forhold til fordeling av utgifter mellom ulike ansvar ikke foretas før nyansettelser er gjort i virksomheten (fritidsleder, kulturkonsulent). Det forventes også en økning av lønnskostnaden innen ansvaret intro/bosetting utover året som foreløpig ikke er periodisert ut i tabellen over. Et forslag til periodisering er levert økonomiavdelingen. Det er også under lønnskostnader at store deler av vedtatte innsparing for 2014 ligger (bibliotek, intro/bosetting), - derav noe underforbruk. Når det gjelder avviket under kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon, skyldes dette at Gjerdrum idrettspark ikke har fakturert leien av idrettshallen. Dette budsjettet vurderes overført til eiendom i forbindelse med budsjettprosessen høsten Avviket under kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon skyldes feil postering av kjøp fra andre kommuner innen kulturskole og voksenopplæring. Det er kalt inn til møter mellom økonomiavdelingen og virksomhetsleder for å ordne opp i dette. Avvikene under overføringer skyldes i hovedsak tre forhold av mer teknisk karakter. For det første er tilskudd til lag og foreninger er under utbetaling, der også ettersending av dokumentasjon fra lag og foreninger er nødvendig. Periodiseringen stemmer ikke fullstendig med når utbetalingene faktisk gjøres da dette skjer noe urytmisk. For det andre har økonomiavdelingen problemer med å rette opp periodiseringen når det gjelder utbetaling av driftsstøtte til Gjerdrum kulturhus. Her er det en feil i systemet som søkes funnet og rettet opp i. For det tredje er det foreløpig noe misforhold mellom budsjettet og periodiseringen i utbetalingen til Den norske kirke etter innsparingsvedtaket i KS av Alle de tre årsakene er som nevnt av teknisk art og vil bli ordnet opp, så langt mulig er, innen kort tid. Det forventes balanse ved årets slutt. Her følger en generell kommentar som er kopiert inn fra månedsrapporten fra mars:

96 To av ansvarsområdene på kultur har en spesielt uoversiktlig budsjettsituasjon, - introduksjon/bosetting av flyktninger og voksenopplæringen. Dette skyldes at utgiftene henger sammen med forhold vi som kommune ikke har full kontroll på. I årene fremover vil trolig «omsetningen» i disse ansvarene øke betraktelig på grunn av bygging/kjøp av flyktningeboliger og derav økt bosetting. Med disse ansvarene følger det også en vesentlig inntektsside, så totalt sett vil resultatet for kommunen trolig ikke ble vesentlig annerledes. Tilskuddene for voksenopplæring går inn på kulturbudsjettet, mens tilskuddene for intro/bosetting går inn på finans. Det er viktig at man ikke ser kun isolert på kulturbudsjettet når man vurderer budsjettet her. Problematikken rundt dette blir løpende vurdert og rapportert i måneds- og tertialmeldinger. Det vurderes også en annen fordeling av inntektene for intro/bosetting i forbindelse med budsjettprosessen høsten Kanskje kan man finne en fordeling av inntektene som i større grad følger konjunkturene på utgiftssiden. Prognose : Det forventes et underforbruk på ca. kr jf. kuttiltak og revidert økonomiplan behandlet i KS ØVRIGE FORHOLD: Avvik innkjøp: Avvik tjenester/aktivitetsendring: Det er fremdeles noe vakanse når det gjelder stillinger på kultur. Enkelte oppgaver og funksjoner ivaretas ikke fullt ut inntil dette er på plass. Det forventes at dette er avklart før sommeren og at full tjenesteproduksjon kan skje fra høsten Sykefravær: Grunnet overgang til nytt lønns- og personalsystem er det foreløpig ingen sykefraværsstatistikk. Virksomhet for kultur opplever dette som meget problematisk og håper at dette så snart som mulig kommer på plass.

97 10. Eiendom Månedsrapport 1.tertial 2014 ØKONOMI: Beløp hittil i Revidert budsjett Avvik hittil i Hittil i år Revidert Vedtatt Regnskap Kontonavn år hittil i år år forrige år Busjett 2014 Busjett Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Sum Driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal t Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenestep Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum Driftsutgifter Brutto driftsresultat Avvik driftsinntekter: Det er noe avvik grunnet ledig kapasitet på boenheter, og Granveien er under oppussing. Dette vil endre seg utover vår/sommer Status på leilighet tilknyttet Herredshuset; der er det ikke avgjort om det skal bygges 2 boenheter eller om man skal rehabilitere eksisterende leilighet. Prisoverslag fra arkitekt på ombygging til 2 leiligheter, ble uforholdsmessig høyt, og vi har bedt om nytt prisoverslag fra ekstern rådgivende ingeniør, der man priser en minimumsløsning. Avvik driftsutgifter: Avvik på konsulenttjenester skyldes i all hovedsak rapporter vedrørende Gjerdrum barneskole. Mindre - forbruket på vedlikehold utgjør i 1 tertial Hvorvidt det blir avvik ved utgangen av året, kan ikke stipuleres pr i dag, men et eventuelt mindreforbruk vil avsettes til vedlikeholdsfond. Mindreforbruk på renhold pålydende skyldes færre nedvask av beboerrom på Bo- og behandling, samt færre bestillinger av støvsanering. Dette vil kunne endre seg utover året. Prognose per Det forventes ikke større avvik. Vi arbeider aktivt med å utføre tiltak i egen regi, for på den måten å kunne kutte i kostnader, dette er beskrevet i innsparingstiltakene for avdelingen. Dette gjelder blant annet oppussing av Granveien og flere tiltak i forbindelse med Gjerdrum barneskole som har et større etterslep på vedlikeholdssiden. ØVRIGE FORHOLD: Avvik innkjøp: Større avvik forventes ikke.

98 Avvik tjenester/aktivitetsendring: Det må forventes en høyere kostnad i forbindelse med snørydding/brøyting, da det ble måkt flere plasser enn det som fremkommer kontrakten med entreprenør. Dette vil bli rettet opp i kontrakten for vinteren 2014/2015. Sykefravær: Grunnet overgangen til nytt lønns- og personalsystem er det foreløpig ingen sykefraværsstatistikk.

99 11. Komtek Månedsrapport 1.tertial 2014 ØKONOMI: Beløp hittil i Revidert budsjett Avvik hittil i Hittil i år Revidert Vedtatt Regnskap Kontonavn år hittil i år år forrige år Busjett 2014 Busjett Overføringer med krav til motytelser Sum Driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal t Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenestep Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum Driftsutgifter Brutto driftsresultat Avvik driftsinntekter: Ingen avvik Avvik driftsutgifter: Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjeneste ,- Dette skyldes mottatt faktura for snøbrøytingsavtale. Etter periodisering skulle denne ikke vært betalt før 2 tertial. Kjøp av tjenester som erstatter kommunale tjenester ,- Merforbruk skyldes kostnader i forbindelse med ØRBR(Øvre Romerike brann og redning) Prognose : Kommunalteknikk vil få et driftsunderskudd for ØRBR på ca ,-. pr Det opprinnelige budsjett veg vedlikehold lød på Etter vedtatte innsparinger på budsjett for veg kr , gang og sykkelveg kr , resulterer dette i at asfaltering av Henivegen (Kjærstadsletta/Heni kirke), samt planlagte vedlikeholdsarbeider på gang og sykkelveger ikke kan bli utført i ØVRIGE FORHOLD: Avvik innkjøp: Ingen avvik. Avvik tjenester/aktivitetsendring: Sykefravær: Grunnet overgangen til nytt lønns- og personalsystem er det foreløpig ingen sykefraværsstatistikk. 21. Var selvkost Månedsrapport 1.tertial 2014

100 ØKONOMI: Beløp hittil i Revidert budsjett Avvik hittil i Hittil i år Revidert Vedtatt Regnskap Kontonavn år hittil i år år forrige år Busjett 2014 Busjett Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Sum Driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal t Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenestep Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum Driftsutgifter Brutto driftsresultat Avvik driftsinntekter: Andre salgs og leieinntekter Mindre tilknytninger og antall abonnementer en forventet i budsjett. Overføringer med krav til motytelser MVA og sykepenger. Avvik driftsutgifter: Lønnsutgifter Dette skyldes mindre forbruk av vikarer og ekstrahjelp i 1st. tertial. Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjeneste Overforbruk skyldes tjenester som er betalt, men ikke periodisert i forhold til budsjett. - Driftsassistanse er betalt for hele året. - Oppgradering av overvåkningsanlegg for vannproduksjon. - UMS abonnement for hele året er betalt (tekstmeldingstjeneste til alle innbyggere). - Innkjøp av kjemikalier til kloakkrenseanlegg. Dette er ikke periodisert da det blir anskaffet etter behov. - Nødvendig grunnboring i Seljevegen 16, etter masseutglidning. Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjeneste Overforbruk skyldes Driftstilskudd feiing, ØRBR. Betalt første og andre kvartal. Innbetalt til Gjerdrum boliger for opp dimensjonering av VA anlegg, Nystulia i flg. utbygningsavtale. Prognose : Vi forventer at boligprogram for 2014 opprettholdes. Dette vil medføre at vi vil få de tilknytninger som er beregnet (60 boenheter). Hvis bygging av Vestvang blir igangsatt, vil dette utgjøre totalt 120 boenheter. Kommunalteknikk styrer mot forsvarlig drift og bruk av midler som er bevilget innen virksomheten. ØVRIGE FORHOLD: Avvik innkjøp: Avvik tjenester/aktivitetsendring: Kommunalteknikk forventer ingen avvik i tjenester eller aktivitetsnivå innen selvkostområde.

101 Sykefravær: Grunnet overgangen til nytt lønns- og personalsystem er det foreløpig ingen sykefraværsstatistikk.

102 12. Plan, oppmåling og byggesak Månedsrapport 1.tertial 2014 ØKONOMI: Beløp hittil i Revidert budsjett Avvik hittil i Hittil i år Revidert Vedtatt Regnskap Kontonavn år hittil i år år forrige år Busjett 2014 Busjett Overføringer med krav til motytelser Sum Driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal t Overføringer Sum Driftsutgifter Brutto driftsresultat Avvik driftsinntekter: Ingen Avvik driftsutgifter: Generelt bevist underforbruk på kjøp av varer og tjenester på ,-. Prognose per : Generell innsparing på ca ,- totalt. Men har sterkt behov for økt lønnsressurs eller avsetting til kjøp av tjenester for arbeid med reguleringsplaner (50 % selvkost og 50% budsjett). Offentlige planer og allerede planer til høring vil øke med 1 til 3 planer i løpet av høstperioden. Fv. 120 Ask sentrum, Møllahaugen, Gang- og sykkelveg Fv 120 «Sørbygda». ØVRIGE FORHOLD: Avvik innkjøp: Ingen Avvik tjenester/aktivitetsendring: Utsettelse av planlagte offentlige oppgaver (som Næringsområdet i Sørbygda, Gang- og sykkelveg Fv. 120 «Sørbygda»). Etterslep på 1 måned for kunngjøringer/varslinger. Lovpålagte oppgaver med frister prioriteres. Sykefravær: Grunnet overgangen til nytt lønns- og personalsystem er det foreløpig ingen sykefraværsstatistikk.

103 22. POB selvkost Månedsrapport 1.tertial 2014 ØKONOMI: Beløp hittil i Revidert budsjett Avvik hittil i Hittil i år Revidert Vedtatt Regnskap Kontonavn år hittil i år år forrige år Busjett 2014 Busjett Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Sum Driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal t Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenestep Overføringer Fordelte utgifter Sum Driftsutgifter Brutto driftsresultat Avvik driftsinntekter: Fortsatt noe inntektssvikt i forhold til budsjettering ,- Avvik driftsutgifter: Gjenspeiler aktivitetsnivået og styres med bevist underforbruk på kjøp av tjenester (lønnsmidler/konsulenttjenester innen kart og oppmåling vinterperioden). Prognose per : Inntjeningen vil gå opp i forhold til markedstrenden og akkumulert etterslep (høyere aktivitet enn de to siste årene). Det er behov for å ta unna detaljreguleringsplaner og dette medfører økt driftsforbruk før eventuell inntjening på gebyrsiden kommer inn. Høyere aktivitet på delesaker og kart- og oppmålingssaker er en indikator på økende boligbygging er i gang. Totalt på byggesak vil det komme inn ca. 60 til 120 boenheter i år. Usikkert om del av Vestvang utbyggingen kommer i høst (med 51 boenheter og 3000 m 2 til næring). Det er fortsatt høyt trykk på reguleringssiden, og 1 til 2 nye detaljplaner vil komme inn i løpet av høstperioden («Kniplia», «Belstadsvingen» område 1 i sentrumsplanen.) ØVRIGE FORHOLD: Avvik innkjøp: Ingen Avvik tjenester/aktivitetsendring: Ingen Sykefravær: Grunnet overgangen til nytt lønns- og personalsystem er det foreløpig ingen sykefraværsstatistikk.

104 13. Institusjon Månedsrapport 1. tertial 2014 ØKONOMI: Beløp hittil i Revidert budsjett Avvik hittil i Hittil i år Revidert Vedtatt Regnskap Kontonavn år hittil i år år forrige år Busjett 2014 Busjett Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Andre overføringer Sum Driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal t Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenestep Overføringer Fordelte utgifter Sum Driftsutgifter Brutto driftsresultat Avvik driftsinntekter: Det er en stor økning i antall beboere og egenbetaling har hittil økt med kr En del av inntekten er ikke ført på tidspunktet rapporten ble utsendt. I tillegg skal det hentes inn kr fra fond, øremerkede midler til opplæring. Avvik driftsutgifter: Det estimeres et overforbruk på lønn på ca. kr Dagens overforbruk skyldes spesielt krevende situasjoner med urolige brukere. Merforbruket kommer ikke til syne i rapporttallene, ettersom at mindreforbruket på lønn balanseres av et merforbruk på kjøp av konsulenttjenester. Samtidig burde det vært midler igjen til ferievikarer. Det er et overforbruk på kjøp av plasser med kr Det er budsjettert med kjøp av 10 plasser utenbygds. Det er i 1. tertial kjøpet i gjennomsnitt 13.5 plasser. Prognose per : Dersom dagens situasjon vedvarer vil dette føre til et overforbruk på ca. kr Innsparing på kr er ivaretatt. ØVRIGE FORHOLD: Avvik innkjøp: Det er bestilt 5 sykehussenger med nattbord. Kostnad kr Dette er senger som skal brukes i det nye sykehjemmet og belastes derfor investeringsbudsjettet» nytt sykehjem». Det er kjøpt inn en ståheis, ca. kr , for å forebygge økt sykefravær. Avvik tjenester/aktivitetsendring: I sykehjemmet i Gjerdrum er det planlagt 5 rom med 2 beboere på rommet. Alle brukere er gitt opplysning om at det kan bli to på rommet. I 1. tertial har det vært vanskelig å gjennomføre av ulike årsaker. Sykefravær: Grunnet overgangen til nytt lønns- og personalsystem er det foreløpig ingen sykefraværsstatistikk.

105 14. Hjemmebaserte tjenester Månedsrapport 1.tertial 2014 ØKONOMI: Beløp hittil i Revidert budsjett Avvik hittil i Hittil i år Revidert Vedtatt Regnskap Kontonavn år hittil i år år forrige år Busjett 2014 Busjett Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Andre overføringer Sum Driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal t Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenestep Overføringer Fordelte utgifter Sum Driftsutgifter Brutto driftsresultat Avvik driftsinntekter: Merinntekt på brukerbetaling og salg og leieinntekter på Om lag skal omposteres til institusjon pga kjøp av mat fra sykehjemmet til dagsentret. Vi ser da på en foreløpig mindreinntekt på kr Virksomheten har fått et tilskudd fra helsedirektoratet på kr til dagaktivitetstilbud for mennesker med demens. Totalt var denne inntekten budsjettert til kr Det sjekkes opp om denne er korrekt, eller om det har blitt gjort en feilføring. Det ser ut til at vi kan forvente en merinntekt på kr Avvik driftsutgifter: Mindreforbruk på lønn- og sosiale utgifter på kr. 1,078 million må sees i sammenheng med merforbruk på kjøp av konsulenttjenester på kr I tillegg er det utestående gjeld til vikarbyrå på kr Det øvrige mindreforbruket kan forklares ved at det vil påløpe ekstra kostnader til ferievikarer i sommermånedene. På «Overføringer» er det fortsatt som ikke er fordelt. Per 1. tertial utgjør avvik forbundet med dette Prognose per : Med samme forbruk som i 1. tertial vil det gå mot et overforbruk på ca. kr inkludert effekt av hverdagsrehabilitering. Det jobbes med å redusere overforbruket for å komme nærmere økonomisk balanse. Et virkemiddel kan være å ikke ta inn vikarer ved alle fravær. ØVRIGE FORHOLD: Avvik innkjøp: Innkjøp av konsulenttjenester (vikarer for april) ikke regnskapsført kr Avvik tjenester/aktivitetsendring: Sykefravær: Grunnet overgangen til nytt lønns- og personalsystem er det foreløpig ingen sykefraværsstatistikk.

106 15. Funksjonshemmede Månedsrapport 1.tertial 2014 ØKONOMI: effektiv ressursutnyttelse, god økonomistyring Beløp hittil i Revidert budsjett Avvik hittil i Hittil i år Revidert Vedtatt Regnskap Kontonavn år hittil i år år forrige år Busjett 2014 Busjett Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Andre overføringer Sum Driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal t Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenestep Overføringer Fordelte utgifter Sum Driftsutgifter Brutto driftsresultat Avvik driftsinntekter: Avvik driftsutgifter: Virksomheten har et mindreforbruk på 1,4 million på lønn. Dette skyldes flere vakante stillinger, som bl.a kan forklares ved forskyvning i oppstart av ny dagaktivitet. Det kjøpes tjenester for å etablere fritidsgrupper for unge mennesker med nedsatt funksjonsevne. Per 1. tertial utgjør merforbruket kr Det kjøpes tjenester i forhold til privat avlastning. Etterspørselen er økende og det er også etablert avlastning i avdeling for funksjonshemmede, mot å bruke avlastning på sykehjemmet. Det er søkt tilskudd til dette gjennom Helsedirektoratet. Det er usikkert om tilskudd innvilges. Det er bevilget 1,5 million til ny dagaktivitet. Denne fører til en reel besparelse på per 1. tertial. Prognose per : Det anslås et mindreforbruk på driftsutgifter tilsvarende ca. 2 millioner. Utgiftsbildet på ny dagaktivitet er noe usikkert. På grunn av økt innslagspunkt, og redusert kompensasjonsgrad for ressurskrevende brukere forventes det en mindreinntekt på ca Budsjettkutt er ivaretatt og siden prognosen for 2014 ser ut til å bli et mindreforbruk, er det ikke nødvendig å sette i gang noe tiltak. ØVRIGE FORHOLD: Avvik innkjøp: Har virksomheten foretatt seg større innkjøp som enda ikke er regnskapsført, ønskes det et estimat. Avvik tjenester/aktivitetsendring: Sykefravær: Grunnet overgangen til nytt lønns- og personalsystem er det foreløpig ingen sykefraværsstatistikk. 16. NAV

107 Månedsrapport 1. tertial 2014 ØKONOMI: effektiv ressursutnyttelse, god økonomistyring Beløp hittil i Revidert budsjett Avvik hittil i Hittil i år Revidert Vedtatt Regnskap Kontonavn år hittil i år år forrige år Busjett 2014 Busjett Overføringer med krav til motytelser Andre statlige overføringer Sum Driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal t Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenestep Overføringer Fordelte utgifter Sum Driftsutgifter Brutto driftsresultat Avvik driftsinntekter: «Overføring med krav til motytelser» gjelder i midler fra Husbanken som tildeles brukere ut over året og vil balansere mot årets slutt. Avvik driftsutgifter: Forbruk «lønnsutgifter» ligger over budsjett, men vil bli jevnet ut mot refusjoner fra NAV. «Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon» er knyttet til ulik periodisering og fakturering mellom NAV stat og NAV kommune og vil balanser mot årets slutt. Prognose per : Det er usikkerhet knyttet til forbruk av sosialhjelp. Det reelle forbruket hittil i år er høyere enn for et år siden, men omtrent på budsjettert nivå. Vi har ingen tilgjengelige reserver dersom forbruket skulle bli høyere enn det er nå. For øvrig beregner vi å holde driften innenfor det oppsatte budsjettet. ØVRIGE FORHOLD: Avvik innkjøp: Har virksomheten foretatt seg større innkjøp som enda ikke er regnskapsført, ønskes det et estimat. Avvik tjenester/aktivitetsendring: Sykefravær: Grunnet overgangen til nytt lønns- og personalsystem er det foreløpig ingen sykefraværsstatistikk.

108 17. Helse og forebyggende tjenester Månedsrapport 1.tertial 2014 ØKONOMI: Beløp hittil i Revidert budsjett Avvik hittil i Hittil i år Revidert Vedtatt Regnskap Kontonavn år hittil i år år forrige år Busjett 2014 Busjett Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Sum Driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal t Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenestep Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum Driftsutgifter Brutto driftsresultat Avvik driftsinntekter: Virksomheten har mottatt et tilskudd til psykologstilling innenfor psykisk helse, pålydende kr Denne utgjør et avvik per 1. tertial. Dette er et øremerket tilskudd som ikke vil utgjøre et avvik ved årets slutt, da de resterende midler overføres til fond. Det er budsjettert med en inntekt på kr fra HELFO. Avviket utgjør kr per 1. tertial, men forventes å komme i balanse senere på året. Avvik driftsutgifter: På fysio- og ergoterapi har det vært en vakant stilling, som nå er besatt. Grunnen til at det ikke er et mindreforbruk på lønn, skyldes et merforbruk på ca. kr på barnevern. Merforbruket skyldes lønnsutgifter til to stillinger, der det ytes refusjon som mottas etterskuddsvis. Denne inntekten ser ut til å være høyere enn budsjettert. Ved årets slutt antas dette å balansere merforbruket på lønn. Det har enda ikke kommet regning på frisklivskonsulent fra Nannestad. Denne utgjør om lag kr av mindreforbruket på «kjøp av tjenester som erstatter kommunal tj. prod». Det resterende avviket kan henføres til nødvendige opprydning i budsjett på «tiltak i hjemmet/tiltak utenfor hjemmet» under Barnevern. I tiltak utenfor hjemmet er det et merforbruk som ikke vil la seg dekke innenfor dagens ramme. Egenandel Bufetat har økt og vil medføre en økt utgift på ca. kr i Ansatt forsikring «gruppeliv og ulykke er budsjettert for lavt, og vil utgjøre et avvik på kr i Prognose per : På bakgrunn av punktene nevnt ovenfor, forventes det et merforbruk på ca. kr per Innsparingen er da ivaretatt. ØVRIGE FORHOLD: Avvik innkjøp: Vi forholder oss til at det er innkjøpsstopp dette innebærer at vi ikke går til innkjøp av inventar utstyr foretar andre investeringer med mindre det er helt avgjørende for å sikre en forsvarlig drift. Avvik tjenester/aktivitetsendring: Ingen endring i forhold til aktivitet tjenestetilbud

109 Sykefravær: Virksomheten har fokus på nærvær sykefravær er tema på alle ledermøter. Hadde vært ønskelig å få en oversikt over reelt fravær uheldig at dette ikke er tilgjengelig i Agresso.

110 19. Helse, mottak og utredning Månedsrapport 1.tertial 2014 ØKONOMI: Beløp hittil i Revidert budsjett Avvik hittil i Hittil i år Revidert Vedtatt Regnskap Kontonavn år hittil i år år forrige år Busjett 2014 Busjett Overføringer med krav til motytelser Sum Driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal t Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenestep Overføringer Fordelte utgifter Sum Driftsutgifter Brutto driftsresultat Avvik driftsinntekter: Kommunen har etter søknad fått øremerkede midler til Folkehelse på kr Folkehelsemidler er ikke beregnet som inntekt i budsjettet. Det har pr 1. tertial kommet inn refusjon for de første 8 månedene på kommuneoverlegestillingen som vi deler med Hurdal. Refusjon er for lav, og vil bli korrigert. Stipulert merinntekt vil bli ca Avvik driftsutgifter: Medfinansiering for 5. måneder er belastet, slik at utgiften ikke stemmer med periodiseringen. Pr dato er det månedlige beløpet kr Vi er ikke fakturert for utskrivningsklare pasienter, her er det underforbruk ifht periodisering. Det er ikke utgiftsført midler til miljørettet helsevern, og ikke belastet utgifter til sorg og kriseteam. Turnuslege. Gjerdrum kommune fikk i brev av 27. januar 2014 fra SAK (statens autorisasjonskontor) pålegg om å ta imot turnuskandidat fra Kommunen påklaget vedtaket, men fikk endelig avgjørelse fra Helsedirektoratet den der vedtaket opprettholdes. Dette får økonomiske konsekvenser for kommunen. Det ble ikke tatt høyd utgiften når budsjettet ble lagt, fordi kommunen på det tidspunktet ikke var kjent med at et slikt pålegg ville komme. Netto utgift til turnuskandidat vil være ca. kr Prognose per : Virksomheten vil ikke kunne bære utgiften til turnuskandidat dersom det ikke tilføres midler. De andre aktivitetene innenfor virksomheten vil gå i balanse dersom medfinansiering holdes på samme nivå som i dag. Revisjon av satsene for medfinansiering skjer i juni og desember etter faktisk forbruk. ØVRIGE FORHOLD: Avvik innkjøp: Har virksomheten foretatt seg større innkjøp som enda ikke er regnskapsført, ønskes det et estimat? Ingen utestående gjeld.

111 Avvik tjenester/aktivitetsendring: Ingen endring. Sykefravær: Grunnet overgangen til nytt lønns- og personalsystem er det foreløpig ingen sykefraværsstatistikk. Det foreligger ikke statistikk, men det har ikke vært sykefravær i virksomheten.

112 20. Samfunnsutvikling, utredning og styring Månedsrapport 1. tertial 2014 ØKONOMI: Beløp hittil i Revidert budsjett Avvik hittil i Hittil i år Revidert Vedtatt Regnskap Kontonavn år hittil i år år forrige år Busjett 2014 Busjett Overføringer med krav til motytelser Sum Driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal t Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenestep Overføringer Sum Driftsutgifter Brutto driftsresultat Avvik driftsinntekter: Mottatt kr i tilskudd til etablering av Gjerdrum Næringshage, fra fylkeskommunen. Inntekten har en tilsvarende utgiftsside. Avvik driftsutgifter: Vakant stilling i januar, gir noe sparte lønnsutgifter. Kjøp av stilling fra Nannestad. Utgiften er feilført på et annet ansvar og vil bli ompostert hit, i tråd med budsjett. Kjøp av tjenester og overføringer: Foreløpig ikke mottatt sluttregning fra Tegn_3. I tillegg vil utgifter knyttet til etablering av system for utbyggingsavtaler påløpe. Foreløpig usikkert om budsjettet, etter ny vedtatt budsjettreduksjon, vil være tilstrekkelig. Budsjett og regnskap flyttes fra Samfunnsutvikling (funksjon 1200) til Samfunnsplanlegging (funksjon 3010). Dette vurderes som riktigere. Det er nødvendig å vurdere skillet drift/investering, fordi investeringsutgifter knyttet til områdeplanen i utgangspunktet skal finansieres av utbyggerne gjennom utbyggingsavtaler. Prognose per : Ingen avvik. ØVRIGE FORHOLD: Avvik innkjøp: Som oppfølging av områdeplanen, må kommunen sørge for at det utarbeides detaljplaner for Fv 120 og oppvekstjordet. Det er ikke penger på årets budsjett til dette planarbeidet. I tilknytning til områdeplanen og detaljplanen for Fv 120, er det ønskelig å gjennomføre et parallelloppdrag for arkitekter. Hensikten vil være å illustrere hvordan ulike (landsby-)kvaliteter kan ivaretas innenfor de rammer vedtatt områdeplan gir. En slik illustrasjon vil være nyttig i 3 sammenhenger: for å illustrere mulig løsninger for folkevalgte organer og som evt. kan vedta retningslinjer for detaljplanene for å illustrere hvilke hensyn detaljplanleggingen for Fv 120 må hensynta som illustrasjoner grunneierne kan benytte ved evt salg ev eiendom Et slikt parallelloppdrag vil fort få en kostnadsramme på omkring 1 mill. Utgifter til detaljplan for Fv 120 vil kunne finansieres gjennom utbyggingsavtaler, men det er sannsynlig at kommunen må forskuttere noe av dette. Utgifter til planarbeid som følger av plan- og bygningsloven, er per definisjon ikke utgifter av investeringsmessig karakter.

113 Parallelloppdraget for arkitekter vil kunne knyttes til planleggingen. Det er ikke åpenbart at disse fullt ut kan finansieres gjennom utbyggingsavtaler og heller ikke føres som investering. Avvik tjenester/aktivitetsendring: Har virksomheten foretatt seg større innkjøp som enda ikke er regnskapsført, ønskes det et estimat. Sykefravær: Grunnet overgangen til nytt lønns- og personalsystem er det foreløpig ingen sykefraværsstatistikk.

114 23. Barnehage myndighet Månedsrapport 1. tertial 2014 ØKONOMI: Beløp hittil i Revidert budsjett Avvik hittil i Hittil i år Revidert Vedtatt Regnskap Kontonavn år hittil i år år forrige år Busjett 2014 Busjett Overføringer med krav til motytelser Sum Driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal t Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenestep Overføringer Fordelte utgifter Sum Driftsutgifter Brutto driftsresultat Avvik driftsinntekter: Ingen avvik Avvik driftsutgifter: Tilskudd til private barnehager er utbetalt til og med april. Etter siste periodiseringen, viser tilskuddet til private barnehager et merforbruk som på årsbasis tilsvarer 2.7 millioner. Avregningen ved årets slutt kan påvirke sluttresultatet. Barnetallforutsetningen endret seg etter at budsjettet for 2014 ble lagt. Dette medførte endringer i satsene ved årsavregning og påvirker utbetalingene i Med endret barnesammensetning og flere barn i kommunale barnehager ved telletidspunkt i desemeber 2014, vil avregningen kunne rette opp situasjonen Prognose per : Det er vanskelig å beregne nøyaktig hva som blir årsresultatet etter avregning ved årets slutt, men slik som tallene ser ut i dag, kan det forventes et merforbruk. ØVRIGE FORHOLD: Avvik innkjøp: Ingen avvik Avvik tjenester/aktivitetsendring: Ingen avvik Sykefravær: Grunnet overgangen til nytt lønns- og personalsystem er det foreløpig ingen sykefraværsstatistikk.

115 24. Pedagogisk, psykologisk tjeneste Månedsrapport 1. tertial 2014 ØKONOMI: Beløp hittil i Revidert budsjett Avvik hittil i Hittil i år Revidert Vedtatt Regnskap Kontonavn år hittil i år år forrige år Busjett 2014 Busjett Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Sum Driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal t Overføringer Fordelte utgifter Sum Driftsutgifter Brutto driftsresultat Avvik driftsinntekter: Ingen avvik Avvik driftsutgifter: Ingen avvik Prognose per : Forventer balanse ØVRIGE FORHOLD: PP-tjenesten retter fokus sterkere mot systemrettet arbeid Avvik innkjøp: Ingen avvik Avvik tjenester/aktivitetsendring: Spesialpedagog førskolebarn ansatt med virkning fra Sykefravær: Grunnet overgangen til nytt lønns- og personalsystem er det foreløpig ingen sykefraværsstatistikk.

116 Prosjekter - Eiendomsdrift Prosjekt Oppgradering kommunale bygg Revidert Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik 2014 Totalt Investert Totalt Budsjett Prosjektets oppsummering Det er foreløpig ikke utført noe oppgradering på kommunale bygg i Dette kan endre seg senere på året. Prosjektets fremdrift Kommentar til avvik Prosjekt Sykehjemsplasser handlingsplan 2022 (Udekket)/U disponert Revidert Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik 2014 Totalt Investert Totalt Budsjett (Udekket)/U disponert Prosjektets oppsummering Forprosjekt er klart og vil bli behandlet i kommunestyret 11. juni. Prosjektkostnad er beregnet til 155 MNOK. Tilskudd fra Husbanken er beregnet til 43 MNOK. I gjeldene budsjett- og økonomiplan ligger prosjektet inne med til sammen 145 MNOK, herav 12,5 MNOK i En budsjettjustering vil bli foretatt ifm. rapport for 2. tertial Prosjektets fremdrift Byggestart beregnes i løpet av 1. kvartal Kommentar til avvik Byggestart beregnes i løpet av 1. kvartal 2015, mens fordeling som ligger i gjeldene budsjett- og økonomiplan gjenspeiler byggestart 3. kvartal Dette medfører at en del av budsjettet må overføres til En budsjettjustering vil bli foretatt ifm. rapport for 2. tertial Prosjekt Salg næringseiendom Hellen Revidert Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik 2014 Totalt Investert Totalt Budsjett (Udekket)/U disponert Prosjektets oppsummering Salget er gjennomført, men oppgjøret er enda ikke kommet inn. Prosjektets fremdrift Kommentar til avvik Prosjekt Lysdammen bro Revidert Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik 2014 Totalt Investert Totalt Budsjett (Udekket)/U disponert Prosjektets oppsummering Det er stort engasjement blant frivillige og det er gjennomført flere møter med positivt resultat.

117 Prosjektets fremdrift Prosjektet forventes ferdigstilt til sommeren / badesesongen Kommentar til avvik Prosjekt Varmepumper Revidert Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik 2014 Totalt Investert Totalt Budsjett (Udekket)/U disponert Prosjektets oppsummering Prosjekt ble opprettet i 2012, men ble satt på vent inntil eventuelt vedtak om biobrenselanlegg i Ask sentrum. Ifm. ny områdeplan for Ask sentrum er det vedtatt å ikke bygge biobrenselanlegg, og prosjektet om varmepumper kommunale bygg (Herredshuset, Bo- og behandling og Gjerdrum ungdomsskole) er derfor startet opp igjen. Avtale om prosjektering varmepumpeanlegg for Herredshuset er inngått mai 2014 og vil bli gjennomført 2. og 3. kvartal Installasjon planlegges 3. og 4. kvartal Prosjektering og installasjon varmepumpe Bo- og behandling inngår i prosjektet om nye sykehjemsplasser. Varmepumpe for ungdomsskolen avventes til eventuelt ny flerbrukshall, svømmeanlegg m.m. er avklart i det området. Prosjektets fremdrift Prosjektering og installering av varmepumpeanlegg for Herredshuset vil bli gjennomført kvartal 2014 Kommentar til avvik Prosjekt Nye Gjerdrum Barneskole Revidert Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik 2014 Totalt Investert Totalt Budsjett (Udekket)/U disponert Prosjektets oppsummering Prosjektgruppe ble opprettet, kontrakt med arkitekt om å utarbeide byggeprogram ble inngått og arbeidet påbegynt før vedtak høsten 2013 om å utsette prosjektet. Byggeprogram ble ferdigstilt mars 2014 og prosjektet er avsluttet. Prosjektets fremdrift Kommentar til avvik Prosjekt Omsorgsboliger Revidert Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik 2014 Totalt Investert Totalt Budsjett (Udekket)/U disponert Prosjektets oppsummering Det var i utgangspunktet vedtatt å bygge 4 omsorgsboliger for mennesker med psykiske lidelser i Prosjektets fremdrift Etter vedtak om innsparinger i virksomhetene, ble det besluttet å utsette prosjektet. Kommentar til avvik Prosjektet blir ikke gjennomført i 2014.

118 Prosjekt Brakkemoduler Regnskap 2014 Revidert Budsjett 2014 Avvik 2014 Totalt Investert Totalt Budsjett (Udekket)/U disponert Prosjektets oppsummering Midlene skal benyttes for å etablere midlertidige lokaler for noen av virksomhetene mens byggearbeidene ifm. sykehjemsprosjektet pågår. Prosjektets fremdrift Tiltak iverksettes 3. kvartal Kommentar til avvik Tiltak iverksettes 3. kvartal. Således ingen kostnader påløpt hittil Prosjekt 5660 Gjennomgangsboliger vanskeligstilte Revidert Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik 2014 Totalt Investert Totalt Budsjett (Udekket)/U disponert Prosjektets oppsummering Det forventes bygget 2 boenheter i leiligheten tilstøtende Herredshuset, men avventes til ny pris på ombyggingen foreligger. Prosjektets fremdrift Kommentar til avvik Prosjekt Flyktningsboliger 1 stk 2-roms og 1stk 3-roms Revidert Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik 2014 Totalt Investert Totalt Budsjett (Udekket)/U disponert Prosjektets oppsummering Det er kjøpt en stk. 3 roms leilighet og vil kjøpe en 2 roms når dette kommer på markedet til rett pris. Prosjektets fremdrift Kommentar til avvik Prosjekt 5650 Utrede forurenset grunn Hellen fyllplass Revidert Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik 2014 Totalt Investert Totalt Budsjett (Udekket)/U disponert Prosjektets oppsummering Vil bli gjennomført høsten Prosjektets fremdrift

119 Kommentar til avvik Prosjekter Kommunalteknikk Prosjekt 5561 Kjærstadsletta 2 Regnskap 2014 Rev Bud 2014 Avvik Totalt investert Totalt budsjett Udekket/Udis ponert Prosjektets oppsummering Tilkobling av eksisterende internt ledningsnett på Kjærstadsletta til kommunalt ledningsnett. Prosjektering er stilt i bero i påvente av grunnundersøkelser og geoteknisk rapport. Utkast geoteknisk rapport fra NGI mottatt april Prosjektets fremdrift Videre fremdrift av prosjektet tas stilling til når konkusjoner i geoteknisk rapport er vurdert. Kommentar til avvik Ingen avvik Prosjekt Overvåkningsanlegg Regnskap 2014 Rev Bud 2014 Avvik Totalt investert Totalt budsjett Udekket/Udis ponert Prosjektets oppsummering Nytt overvåkningsanlegg for kommunale avløps pumpestasjoner (12st.) Dette er et samarbeidsprosjekt med Sørum kommune og MIRA. Prosjektets fremdrift Konkurransegrunnlag er ferdig utarbeidet og vil bli publisert på DOFFIN den Med frist for innlevering den Kommentar til avvik Ingen avvik Prosjekt Rehab Grønlund/Veståsen Regnskap 2014 Rev Bud 2014 Avvik Totalt investert Totalt budsjett Udekket/Udis ponert Prosjektets oppsummering Siste etappe av prosjektet med omlegging av vannledning på Grønland/ Veståsen gjenstår. Siste etappe utføres med styrt boring for å begrense ulemper for berørte innbyggerne i området. Prosjektets fremdrift Prosjektet avsluttes i løpet av 2014

120 Kommentar til avvik Ingen avvik Prosjekt 5590 Flatbyledningen, ny vannledning. Regnskap 2014 Rev Bud 2014 Avvik Totalt investert Totalt budsjett Udekket/Udis ponert Prosjektets oppsummering Prosjektet med å legge ny vannledning til Flatby er ferdig prosjektert. Vinner av anbudskonkurranse har igangsatt arbeidene. Prosjektets fremdrift Prosjektet ferdigstilles i løpet av Anbudssummen var 2.8mill. Ut fra et budsjett på kr. 1,7mill, er det behov for en tilleggsbevilgning på kr. 1,1mill. Kommentar til avvik Billigste anbud fra entreprenør for opparbeidelse av ny vannledning lød på 2,8mill. Prosjekt 5624 Hungerholt sanering VANN Regnskap 2014 Rev Bud 2014 Avvik Totalt investert Totalt budsjett Udekket/Udis ponert Prosjektets oppsummering Prosjekt med å legge om vann- og avløpsledninger i Furuvegen er igangsatt. Granvegen ble ferdigstilt i Planlegging av arbeidene er ferdig. Det som gjenstår før igangsetting av arbeidene er og avholde folkemøte med berørte naboer. Prosjektets fremdrift Prosjektet avsluttes i løpet av Kommentar til avvik Ingen avvik Prosjekt Myragutua 2 VANN Regnskap 2014 Rev Bud 2014 Avvik Totalt investert Totalt budsjett Udekket/Udis ponert Prosjektets oppsummering Prosjektet Myragutua 2 omfatter omlegging av vann- og avløpsledninger i planlagt gang- og sykkelveg Ask- Kulsrudgutua. Prosjektets fremdrift Prosjektering av omlegging av vann- og avløpsledninger er ferdigstilt. Oppstart byggearbeider i løpet av andre halvår Det er bestemt at bygging av gang- og sykkelveg Ask- Kulsrudgutua skal bygges i sammenheng med gang- og sykkelveg Ask- Bråtesletta. Det blir Statens vegvesen som blir byggherre for begge prosjektene, inklusive vann- og avløpsledninger i begge prosjektene.

121 Det forventes oppstart byggearbeider i løpet av andre halvår 2014, og at begge prosjektene ferdigstilles i løpet av Kommentar til avvik Ingen avvik. Prosjekt 5636 Solheim/Ask Regnskap 2014 Rev Bud 2014 Avvik Totalt investert Totalt budsjett Udekket/Udis ponert Prosjektets oppsummering Prosjekt Solheim- Ask består i å knytte eksisterende avløpsnett på Solheim til kommunalt ledningsnett på Ask. Igangsatt prosjektering er satt på vent til resultat av grunnundersøkelser og geoteknisk rapport foreligger. Prosjektets fremdrift. Utkast til geoteknisk rapport fra NGI ble mottatt i april Videre fremdrift av prosjektet vil bli vurdert etter analyse av konklusjoner og anbefalinger gitt i geoteknisk rapport. Kommentar til avvik Ingen avvik Prosjekt Askdammene Regnskap 2014 Rev Bud 2014 Avvik Totalt investert Totalt budsjett Udekket/Udis ponert Prosjektets oppsummering Etter vedtak i kommunestyret i PS. 42/11 skal det søkes å legge ned øvre Askdam og varig senke midtre Askdam. Det skal i tillegg undersøkes tilrettelegging av området for almenheten. Prosjektets fremdrift Søknad er sendt til NVE og ligger nå ute til høring med frist Entreprenør er valgt, og står klar til å starte så fort vedtak er fattet. Kommentar til avvik Ingen avvik Prosjekt Saneringsplan VA Regnskap 2014 Rev Bud 2014 Avvik Totalt investert Totalt budsjett Udekket/Udis ponert

122 Prosjektets oppsummering Det er igangsatt arbeid med en rammeplan for vann- og avløp i Gjerdrum. Planen har spesielt fokus på hvilke konsekvenser arbeider med sentrumsplanen vil få for vann- og avløpsnettet. Dette både i forhold til eventuell bomlegging av traseer og økt kapasitet grunnet boligbygging. Et av delprosjektene er å komme opp med en saneringsplan for vann- og avløpsnettet. Prosjektets fremdrift Prosjektet er planlagt ferdigstilt i løpet av andre halvår Dette satt av et budsjett på kr Vinner av anbudskonkurransen har estimert et budsjett på 1,5mill. Etter forhandlinger er budsjettet redusert til kr. 1mill. Prosjektet trenger en ekstra bevilgning på kr Kommentar til avvik Det er viktig at dette blir et godt verktøy vi kan benytte i videre arbeider med blant annet sentrumsplan. Prosjekt 5658 VA anlegg g/s Ask - Bråtesletta Regnskap 2014 Rev Bud 2014 Avvik Totalt investert Totalt budsjett Udekket/Udis ponert Prosjektets oppsummering Prosjektering av gang- og sykkelveg fra Ask til Bråtesletta, inklusiv vann- og avløpsanlegg, er i sin avsluttende fase. Prosjektets fremdrift Anbudsinnbydelse er planlagt før sommerferien. Byggestart i løpet av andre halvår av 2014, og ferdigstillelse i løpet av Det er knyttet usikkerhet til beløpet på avsatt budsjett. Mer nøyaktige tall på kostnadene på vann- og avløpsanlegg i prosjektet vil foreligge når endelige prosjekteringsgrunnlag foreligger. Kommentar til avvik Ingen avvik

123 Prosjekt Samferdsel/trafikksikkerhetsplan Regnskap 2014 Rev Bud 2014 Avvik Totalt investert Totalt budsjett Udekket/Udis ponert Prosjektets oppsummering I forbindelse med vedtak av Trafikksikkerhetsplan for Gjerdrum kommune ble det også vedtatt å etablere et Trafikksikkerhetsutvalg. Leder for utvalget er Magne Skrede. Prosjekt 5575 skal dekke ulike trafikksikkerhetstiltak. Prosjektets fremdrift Trafikksikkerhetsutvalget har utarbeidet en prioriteringsliste over tiltak inneværende år. 1. Ask- Bråtasletta Gang-/sykkelvei ferdig prosjektert. Igangsetting i løpet av 2. halvår Ask Kulsrudgutua Gang-/sykkelvei ferdig prosjektert. Igangsetting i løpet av 2. halvår Veståsen skole parkering/ «Kiss and ride» Under prosjektering. Søkt midler «Aksjon skolevei» og har fått tilsagn om kr i 2014 og kr i Totalkostnad stipulert til kr Igangsetting im løpet av 2. halvår Andre mindre prosjekter er under planlegging Kommentar til avvik Ingen avvik Prosjekt 5578 Aksjon skoleveg Regnskap 2014 Rev Bud 2014 Avvik Totalt investert Totalt budsjett Udekket/Udis ponert Prosjektets oppsummering Prosjektet har bestått i å utarbeide byggeplan for gang- og sykkelveg Ask til Kulsrudgutua. Byggeplanen er nå godkjent av Statens vegvesen. Fordeling av kostnader: Gjerdrum kommune har utarbeidet og bekostet byggeplan for g/s- vegen. Gjerdrum kommune har bekostet prosjektering av vann- og avløpsanlegg. Statens vegvesen er byggeleder, bekoster bygging av g/s vegen og prosjektledelse. Prosjektets fremdrift Prosjekt 5578, utarbeidelse av byggeplan, er avsluttet. Kommentar til avvik Ingen avvik

124 GJERDRUM KOMMUNE Løpenr/arkivkode Dato 2866/ Saksbehandler: David Eriksen SAKSFRAMLEGG Årsregnskap med årsberetning Gjerdrum kommune 2013 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 42/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Vedlegg 1 Årsregnskap 2013 Endelig versjon 2 HOVEDDEL ÅRSBERETNING Særutskrift sak Årsregnskap og årsberetning 2013 Utrykte vedlegg: Ingen Saken gjelder/sammendrag: Behandling av kommunens årsregnskap og årsberetning for Inndekning av merforbruk regnskap 2013 på kr 4,798 mill. Rådmannens forslag til innstilling 1. Årets regnskapsmessige merforbruk på kr ,39 dekkes inn slik: a. Bruk av fond samhandlingsreformen 2012 kr ,- b. Bruk av disposisjonsfond kr ,39 Sum kr ,39 2. Årsregnskapet 2013 godkjennes. 3. Årsberetning 2013 godkjennes. Rådmannen i Gjerdrum Frits Eriksen

125 Bakgrunn: I henhold til kommunelovens bestemmelser skal det utarbeides årsregnskap og årsberetning for kommunens virksomhet. Denne saken skal behandles i kontrollutvalget før politisk behandling i formannskapet og kommunestyret. Kommunestyret skal behandle regnskap før 1. juli året etter regnskapsåret. Saksopplysninger: Gjerdrum kommune fikk et regnskapsmessig merforbruk på kr 8,838 mill. for Etter at merforbruket ble konstatert, måtte strykningsreglene i forskriftene tas i bruk. Det ble derfor strøket 4,040 mill. som gjelder avsetning til disposisjonsfond og som ble vedtatt i kommunestyret i juni Etter at strykningen var gjennomført gjenstår et merforbruk på kr 4,798 mill. Merforbruket skyldes følgende forhold: Virksomhetene hadde et merforbruk mellom revidert budsjett og regnskap med ca. kr 10 mill. Årsaken til merforbruket skyldes i hovedsak kjøp av institusjonsplasser og bruk av vikarbyrå og konsulenter. Kjøp av institusjonsplasser gjelder virksomheten Institusjon, men bruken av vikarbyrå og konsulenter gjelder også for andre virksomheter. På virksomhetsnivå ble det oppnådd følgende resultat: Skolene hadde et samlet overforbruk på ca. 3,8 mill. Kommunalteknikk hadde et merforbruk på selvkostområdet avløp på ca. 2,7 mill. Dette skyldes manglende budsjettering av avsetning til fond, men dette vil komme tilbake som bruk av fond innen 3-5 år (reglene for selvkost). Institusjon og Hjemmetjeneste hadde et samlet merforbruk på 13,2 mill. samt virksomhet for helse, mottak og utredning et overforbruk på ca. 1,5 mill. Administrasjon hadde samlet sett et mindreforbruk på ca. 1,7 mill. Kultur hadde et mindreforbruk på ca. 2,1 mill. Virksomhet for eiendom hadde et mindreforbruk på ca. 1,5 mill. Nav og Funksjonshemmede hadde et mindreforbruk på hhv. 0,9 og 1 mill. Finans hadde et merinntekt på 5,3 mill. Grunnen til dette mindreforbruket var at plasseringer av midler gjennom Pareto ga en større avkastning enn budsjettert. Det var også stipulert en del høyere renteutgifter enn det faktiske. Tilskudd fra flyktninger ga en merinntekt på ca. 1,5 mill. Kommunestyret skal beslutte i forbindelse med behandlingen av årsregnskapet 2013 hvordan inndekningen av merforbruket i 2013 skal finansieres. Gjerdrum kommune fikk et netto negativt driftsresultat på kr 11,735 mill.

126 Hele 1000 kroner Årsak til Regnskap Revidert Vedtatt Avvik Merknad merforbruk 2013 Budsjett Budsjett Skatt og rammetilskudd Mer inntekter enn budsjettert Utgifter virksomhetene Mer utgifter enn budsjettert Plasseringer i verdipapirer Mer inntekter enn budsjettert Andre finansinntekter Andre tilskudd Mer inntekter enn budsjettert Mva fra investeringer Mindre inntekter enn budsjettert Overføring drift - investeringer Mindre utgifter enn budsjettert Merforbruk Andre avvik 770 Total avvik netto driftsresultat Fylkesmannen anbefaler at netto driftsresultat skal være mellom 3-5 % av sum driftsinntekter på sikt (tilsvarer ca. mellom 11 og 18 mill. for 2013). Årets resultat på 11,735 mill. kroner i merforbruk tilsvarer -3,01 %. Forskjellen mellom anbefalt resultat og faktisk resultat er på mill. Skatt og rammetilskudd var budsjettert med 299 mill. samlet. Resultatet i regnskapet for 2013 viser at resultatet er på 299,4 mill. Netto utgifter til virksomhetene i henhold til pliktig skjema 1B i regnskapet viser at det er fordelt til drift 286,8 mill. i revidert budsjett. Resultatet viser at den endelige fordelingen ble på 296,8 mill. Gjerdrum kommune har investeringer i norske aksjer og obligasjoner. Avkastningen av disse midlene har alltid vært svært konservativt vurdert i budsjettet. Gjerdrum kommune har i budsjettet for 2013 anslått at den totale avkastning som forventes tilført drift ville være ca. 2 mill. For 2013 fikk vi en avkastning på 6,90 %. Til sammenligning så er 3 mnd. Nibor renter per år på 1,62 %. Andre tilskudd er mottatte integreringstilskudd flyktninger, og denne var høyere enn forventet. Merverdiavgift fra investeringer var budsjettert med 1,8 mill. ut fra forventet aktivitet i Denne inntekten ble regnskapsført med 0,937 mill. i inntekt. For 2013 gikk 80 % av disse midlene tilbake til investeringer. Denne forskjellen i inntekter forklarer også forskjellen mellom budsjettert og faktisk overføring fra drifts- til investeringsregnskapet. Driftsregnskapet for 2013 viser at kommunen fikk et merforbruk på ca. 4,798 mill. Dette merforbruket skal kommunestyret vedta finansieringen av i regnskapssaken. Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen trådte i kraft Som en konsekvens av denne reformen får kommunen medfinansieringsansvar for 20 % av kostnaden ved innleggelser ved somatisk avdelinger ved sykehusene. For Gjerdrums del ble dette beregnet til kr på årsbasis for Beløpet ble justert i juni og kostnaden for 2013 ble stipulert til kr Det er avsatt midler på fond som man vil legge frem forslag til disponering til dette formålet i forbindelse med årsmeldingen. På dette fondet står det pr 1/1-14 kr ,-

127 Oversikt investeringer VANN/AVLØP/VEG 2013 i 1000 kr Prosjekt VANN Prosjektnavn Regnskap 2013 Rev Bud 2013 Avvik Totalt investert Totalt budsjett Udekke t/udispo nert Overvåkingsanlegg - kom.tekniske anlegg Rehab Grønlund/Veståsen Fladebyledningen - rehab Askdammene Bil teknisk drift SUM VANN Prosjektenes oppsummering: Prosjektene har i hovedsak fulgt fremdriftsplanene. Det er noe avvik i henhold til planen på prosjekt 5564, dette på grunn av ønske fra eierkommunene i MIRA om et felles overvåkningsanlegg for hele avløpssektoren i eierkommunene, pumpestasjoner etc. Kravspesifikasjonen er utarbeidet og legges ut på anbud våren Dette er et samarbeid med Sørum kommune. Prosjektenes framdrift: De fleste prosjekter har fulgt planlagt fremdrift. Kommentarer til avvik: Ingen. Regnskap 2013 Rev Bud 2013 Avv ik Totalt investert Totalt budsjett Udekke t/udisp onert Prosjekt Prosjektnavn AVLØP 5561 Kjærstadsletta MIRA Hungerholt utvidelse av nettet Myragutua Fellesransenalegg FSG Saneringsplan VA Avløp Solheim-Ask VA anlegg g/s veg Ask- Bråtesletta SUM AVLØP Prosjektets oppsummering: Prosjekt 5624: Sanering av VA anlegg i Granvegen er ferdig utført, asfaltering etter gravearbeider er ikke utført. Merforbruk pålydende kr skyldes uforutsette tiltak med utskifting av gammel. eternittledning i gangveg mellom Hungerholt og Nærlaus.

128 Prosjekt 5583: Innskuddsplikt for deltagelse i MIRA. Prosjekt 5631: Forskuttering av midler til MIRA. Leie av administrative tjenester, dette er tilbakebetalt i Prosjekt 5636: Dette er et prosjekt hvor man ønsker å knytte et ferdig bygd internt avløpsnett til kommunalt ledningsnett på Ask. Etter leirraset på Gulvex i 2012, har det vært nødvendig med omfattende grunnundersøkelser som har medført et merforbruk pålydende kr ,- Kommunalteknikk forventer en avklaring på valg av løsning i Et alternativ kan være bygging av et lokalt renseanlegg. Prosjekt 5658: Påløpte utgifter for prosjektering grunnet tidligere oppstart av Statens vegvesen. Prosjektets framdrift: Kommunalteknikk har etter budsjettrevisjonen ifm 1.tertialrapportering i hovedsak fulgt de planlagte fremdriftsplaner for investeringer. Kommentarer til avvik Ingen. Prosjekt Prosjektnavn Regnskap 2013 VEG Rev Bud Avv ik Totalt investert Totalt budsjett Udekke t/udisp onert Samferdsel/ 5575 trafikksikkerhestplan Aksjon skoleveg Grunnervern gang/sykkel Myragutua SUM VEG/TRAFIKKSIKK Prosjektets oppsummering: Trafikksikkerhetsplan ble politisk behandlet høsten Kommunalteknikk og trafikksikkerhetsutvalget hadde ikke kapasitet i løpet av høsten 2013 til å få utført alle planer som var beregnet utført i Prosjektets framdrift: Trafikksikkerhetsutvalget arbeider videre med de planer som forankret i Trafikksikkerhetsplanen i Kommentarer til avvik Ingen.

129 Oversikt investeringer Eiendom 2013 i 1000 kr Prosje kt 5444 Regnskap 2013 Rev Bud 2013 Avvik Totalt investert Totalt budsjett Udek ket/u dispo nert Prosjektnavn Oppgradering kommunal bygg Sykehjemsplasser Handlingsplan Veståsen skole utbedring Ombygging NAV-kontor Arbeidsplasser Grønlund Bhg Nye Gjerdrum barneskole Svømmehall Nye Gjerdrum barneskole SUM EIENDOM Prosjektenes oppsummering: Avvikene på de mindre prosjektene skyldes i hovedsak et det ikke gjøres grundige kostnadsberegninger i forkant av budsjett- og økonomiplanarbeidet. Det kan også noen ganger være vanskelig å gjennomføre små prosjekter innenfor den tidsperioden som er planlagt. Dette skyldes at det i avtale med entreprenør ikke reguleres inn muligheten til å kreve dagmulkt dersom tiltaket ikke gjennomføres til avtalt tid. Prosjektets framdrift: Kommentarer til avvik Ingen.

130 Utvikling av kommunens gjeldsportefølje Kommunens langsiktige gjeld deles inn i lån til investeringer, lån til videre utlån og pensjonsforpliktelse Langsiktig gjeld Til investeringer Til videre utlån Pensjonsforpliktelse Oversikten viser at kommunen har en stor økning i pensjonsforpliktelsene, og disse vil også øke i tiden framover. Økningen har vært på ca. 56,2 % fra 2008 til 2013.