(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

Transkript

1 (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2127 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. E04B 1/16 (06.01) E04B 2/86 (06.01) E04C 2/2 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets publisering av det meddelte patentet (86) Europeisk søknadsnr (86) Europeisk innleveringsdag (87) Den europeiske søknadens Publiseringsdato (84) Utpekte stater AT BE BG CH CY CZ DE DK EE ES FI FR GB GR HR HU IE IS IT LI LT LU LV MC MT NL NO PL PT RO SE SI SK TR (73) Innehaver Kappema Fertigteilindustrie GmbH, Lambacher Straße 14, 4623 Gunskirchen, AT- Østerrike (72) Oppfinner Kastner, Erich, Sulzbacherstr. 77,, Inzell, DE-Tyskland Meier, Gerhard, Hassmoning,, 831 Traunreut, DE-Tyskland (74) Fullmektig Onsagers AS, Postboks 1813 Vika, 0123 OSLO, Norge (4) Benevnelse Byggeelement med innvendig forskalling (6) Anførte publikasjoner DE-A DE-U DE-U DE-U US-A

2 1 Foreliggende oppfinnelse vedrører et byggeelement, særlig for prefabrikkerte bygg, særlig veggelement som angitt i innledningen til krav 1. Et slikt element er eksempelvis vist i DE-U Prefabrikkerte byggeelementer er kjent. Fra DE-OS er det kjent å fremstille forskallingsdeler av plast ved hjelp av en støpeform, hvor knutepunktene til armeringsgitteret er forankret i innsidene etter herdeprosessen. Forskallingsdelene blir tatt ut etter herdingen av støpemassen, stilt opp på byggestedet sammen med andre hosliggende forskallingsdeler, og blir sveiset sammen. Deretter blir toskall-forskallingsdelene utstøpt med betong, slik at det derved dannes ferdige vegger i bygningen. Toskall-forskallingsdelene forblir som innervegg henholdsvis yttervegg (dobbeltvegg), og derfor betegner man denne forskallingstypen som tapt forskalling. Sammenliknet med den i denne publikasjonen nevnte kjente teknikk, skal denne fremstillingstypen by på flere fordeler. Som kjent teknikk blir det der nevnt den vanlige byggemåten med gjentatt anvendbar forskalling, hvor veggforskallingen dannes av forskallingselementer som settes opp på byggestedet, idet det mellom disse anordnes armeringsnett, hvoretter mellomrommet fylles med betong. Etter herdingen av betongen blir forskallingselementene fjernet, renset, og lagret. Monteringen av forskallingselementene, deres demontering, bearbeidelse og lagring, blir på berettiget måte betegnet som uøkonomisk. Den i publikasjonen beskrevne fremstilling av ferdige deler skal være mer fordelaktig. Til tross for dette er også den i DE-OS beskrevne fremstilling av ferdigdeler krevende og utilfredsstillende ut fra et økonomisk aspekt. Dessuten vil det ikke alltid være ønskelig at innerveggene i et bygg skal ha en overflate av plast, som jo skyldes at som foreslått skal den tapte plastforskallingen forbli som innervegg henholdsvis yttervegg. Fra AT PS B er det kjent en fremgangsmåte for fremstilling av stålbetongbygg, så vel som en ved gjennomføringen av en slik fremgangsmåte tilveiebrakt ferdigdel. Stålbetongbygg blir som regel oppført på den måten at det tilveiebringes en avstøttet forskalling, som etter plasseringen av armeringen fylles med betong på stedet. Med en fylling av betong på stedet, er her å forstå at flytende betong lokalt føres inn i forskallingen. Det er også kjent bygg hvor det bare tilveiebringes et gitterformet skjelett av stålbetong, og hvor mellomrommene fylles med andre materialer, særlig plateformede ferdigdeler. I samtlige tilfeller må det imidlertid for fremstillingen av de av stålbetong bestående deler av bygget tilveiebringes en forskalling som må forankres henholdsvis avstøttes før betongen fylles i det av forskallingen dannede hulrom. Dessuten må forskallingen fjernes etter at betongen er herdet. Denne byggemåten betegnes som bygging med betong på stedet. Videre er det kjent en skjelettbyggemåte, hvor av betong bestående byggedeler støpes ferdig i en fabrikk, og deretter transporteres på en krevende måte til byggestedet. Der blir så byggedelene montert. Ulempen er her at både transporten

3 2 av de store, plasskrevende og tunge byggedelene, så vel som monteringen av dem, krever et stort oppbud av manuell og maskinell innsats Det er også kjent såkalte tapte forskallinger, som forblir i bygget etter at betongen er herdet. Disse tapte forskallingene er anordnet i innbyrdes avstander, og mellomrommene blir etter innsettingen av armeringen fylt med betong på stedet. Det er også kjent å forbinde innbyrdes motliggende deler av den tapte forskallingen ved hjelp av tverrjern i mellomrommene, slik det eksempelvis er beskrevet i den foran nevnte publikasjonen DE-OS Ved slike tapte forskallinger må det enten tilveiebringes en egen avstøtning for opptak av betongtrykket, eller det må benyttes selvbærende forskallinger, som er tunge og voluminøse, og ofte ikke vil ha et pent utseende på den synlige flaten, slik at de derfor bare kan anvendes for nyttebygninger, så som industribygninger eller liknende. I den i AT B beskrevne fremgangsmåten for fremstilling av ferdigdeler, blir det benyttet en tapt forskalling som er utformet slik at byggverket vil få en pen og enhver ønsket form oppvisende overflate, idet det ikke er nødvendig med noen spesielle støtteinnretninger som må fjernes i ettertid. Også mengden av nødvendig betong som ifylles på stedet, vil være liten. I forbindelse med fremgangsmåten blir det først oppstilt et tredimensjonalt, stivt og selvbærende stålstativ som kan ta bygge- og monteringsbelastninger. Dette stålstativet danner armeringen i byggverket, og på begge sider av stålstativet fikseres det parvis anordnede og plateformede ferdigdeler, idet i det minste én av de plateformede ferdigdelene i hvert par på den mot stålstativet vendte side vil ha utsparinger for opptak av stålstativet, mens de to plateformede ferdigdelene i hvert par innbringes mellom utsparingene, og med de mot hverandre vendte sider i anlegg, idet de stålstativopptakende utsparingene fylles med betong. Ved bruken av den her beskrevne fremgangsmåten, skjer således avstøttingen av ferdigdelene ved hjelp av stålstativet, som vil danne armeringen i det ferdige byggverket, hvorved fremstillingen forenkles vesentlig, og arbeidsytelsen også kan reduseres betraktelig, nettopp fordi fjerningen av et støttestativ eller liknende konstruktive tiltak for forskallingen bortfaller, og ferdigdelene heller ikke behøver dimensjoneres som selvbærende ferdigdeler. Nok en fordel med den beskrevne fremgangsmåten anses å være at bare utsparingene, som opptar stålstativet, må fylles med betong på stedet. Med den i AT B beskrevne fremgangsmåte, skal det således kunne bli tilveiebrakt et stålbetongbyggverk med skjelett, uten at det er nødvendig å fylle mellomrommene i skjelettet etter fremstillingen med andre materialer i en ytterligere arbeidsprosess, eksempelvis ved hjelp av plater eller liknende. Med den foran beskrevne fremgangsmåten skal det også muliggjøres en enkel anbringelse av rør for installasjonsanlegg, idet disse rørene kan festes til stålstativet før betongfyllingen. I begge de to nevnte fremgangsmåter hvor det benyttes tapt forskalling, vil de på den måten tilveiebrakte byggverk ha veggoverflater som består av plast. Dette fordi de som tapt forskalling benyttede prefabrikkerte ferdigdeler fortrinnsvis fremstilles

4 3 av plast eller komposittmaterialer. De beskrevne ferdigdeler kan ikke bidra noe til en stabilitet i byggverket. Dette fordi de ikke er beregnet for avstivning av byggverket. Byggverkets stabilitet som oppnås med denne byggemetoden, oppnås i hovedsaken ved hjelp av de på forhånd tilveiebrakte armeringene Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe et byggeelement for fremstilling av byggverk, hvilket byggeelement forener fordelene med skjelettbyggemåten med de til massivbyggemåten, idet byggeelementet skal kunne fremstilles på en enkel måte, og betongforbruket skal kunne minimeres, samtidig som byggeelementet skal kunne muliggjøre friere planer. Denne hensikt oppnås med et byggeelement som har de trekk som er angitt i krav 1. Fordelaktige utførelser av byggeelementet er angitt i de uselvstendige kravene. Fordelene med byggeelementet ifølge oppfinnelsen er fremfor alt at det dreier seg om et byggeelement for prefabrikkerte bygg, særlig et veggelement, bestående av to begrensningsvegger som er forbundet med hverandre ved hjelp av armeringskomponenter, idet det mellom innerflatene til begrensningsveggene er anordnet minst én innsats for dannelse av et innervegghulrom som tapt innvendig forskaling. Videre er det fordelaktig med et byggeelement hvor den innvendige forskallingen er utformet slik at den muliggjør dannelsen av et sammenhengende innervegghulrom. Dessuten er det fordelaktig med et byggeelement hvor den innvendige forskallingen er anordnet tilbaketrukket i det minste på tre sider i forhold til begrensningsveggenes ytre konturer. Dessuten er det fordelaktig med et byggeelement hvor armeringskomponentene er anordnet i området til det sammenhengende innervegghulrommet, eller hvor armeringskomponentene er anordnet i området til det sammenhengende innervegghulrommet, så vel som utenfor dette området, nemlig i området til samtlige innerflater på begrensningsveggene. Det er også fordelaktig med et byggeelement hvor det mellom begrensningsveggenes innerflater forefinnes midler som muliggjør foranderlige innretninger av elektro-, sanitær-, klima-, energi-, og kommunikasjonsinstallasjoner. Dessuten kan det være særlig fordelaktig dersom det i innervegghulrommet forefinnes midler som muliggjør den foranderlige innretningen av elektro-, sanitær-, klima-, energi-, og kommunikasjonsinstallasjoner. Et byggeelement er også særlig fordelaktig når midlene innbefatter rør-, kanalog/eller sjaktelementer, som preinstalleres som en installasjonsmatrise, idet installasjonsmatrisen med rør-, sjakt- og/eller kanalelementene er anordnet på innsidene av begrensningsveggene. På gunstig måte kan det også benyttes et byggeelement hvor installasjonsmatrisen med rør-, sjakt- og/eller kanalelementene korresponderer med utsparinger i en

5 4 bunnplate, og det for tilknytning til installasjonsmatrisen er anordnet gjennombrudd i begrensningsveggene. Dessuten er det fordelaktig dersom veggelementene har isolasjon på innsidene av sine begrensningsvegger Byggeelementene ifølge oppfinnelsen egner seg særlig for bruk i etasjeskiller og/eller som inner- henholdsvis yttervegger i begrensningsvegger. Fordelaktig kan flere byggeelementer sammenføyes med på stedet betongstøpte bestanddeler av et byggverk. Dessuten vil det være gunstig dersom det i de mellom byggeelementene forekommende mellomrom er anordnet armeringskomponenter, idet disse armeringskomponentene kan innlegges i mellomrommene mellom byggeelementene umiddelbart før støpingen med betong, eller kan innlegges allerede ved fremstillingen av byggeelementene. Isoleringen av et byggeelement ifølge oppfinnelsen kan bedres dersom det i innervegghulrommet anordnes minst én evakuert beholder. Premonteringen av flere byggeelementer forenkles dersom det for innbyrdes innretting av veggelementene forefinnes hjelpeinnretninger i form av innbyrdes korresponderende fikseringselementer ved veggelementenes ytre områder. Oppfinnelsen skal nå forklares nærmere i form av utførelseseksempler, under henvisning til tegningen, hvor Fig. 1 viser en bygning, bestående av byggeelementer ifølge oppfinnelsen, Fig. 2 viser et veggelement, bestående av byggeelementer ifølge oppfinnelsen, Fig. 3 viser et veggelement med innlagt sjaktsystem, Fig. 4 er et sideriss av en oppstilt vegg, og Fig. viser et snitt etter linjen / i figur 4. Figur 1 viser skjematisk en etasje i et byggverk 1, bestående av en bunnplate 2 og ferdigdeler 3 og 4. Som etasjeskille er det i et delriss vist et avsnitt av et takelement 4 med armering. Andre ferdigdeler, som danner veggelementene 3, er likeledes forsynt med armeringskomponenter. Veggelementene 3 er radet etter hverandre, og de mellom dem dannede hulrom fylles med betong på stedet. Dette vil bli nærmere beskrevet nedenfor i forbindelse med de andre figurene. Man ser at veggelementene 3 har begrensningsvegger 6 og 7, idet den ene begrensningsveggen danner den tilhørende innerveggen 6, mens den andre begrensningsveggen danner den tilhørende ytterveggen 7. Mellom begrensningsveggene 6 og 7 er det anordnet armeringskomponenter, så vel som en innsats 8 for dannelse av et støpemassefritt rom 9. I det derved dannede støpemassefrie rommet 9, som nedenfor betegnes som innervegghulrom 9, kan det befinne seg mulige installasjoner, eksempelvis for klimatisering, energiforsyning, sanitæranlegg eller liknende. Videre kan det i byggeelementene 3 være anordnet gjennomgående forskallinger for derved, på

6 vanlig prefabrikkert måte, å kunne danne åpninger i veggen, også dører 11, vinduer 12 og/eller liknende Veggelementene 3 har en høyere yttervegg 7 enn innerveggen 6. Denne høydeforskjellen h gir plass for opplagring av takelementene 4. De dannede mellomrom blir senere også her utstøpt med betong på stedet. Figur 2 viser en vegg som består av flere veggelementer 3. Veggelementene 3 er radet opp inntil hverandre, og innrettet i forhold til hverandre. Under oppbyggingen blir veggelementene 3 avstøttet på kjent måte. Slik avstøtting er ikke vist her, fordi det dreier seg om enkle avstøtningsmidler som er kjent. Veggelementene 3 har i seg selv en tilstrekkelig fasthet til å kunne tåle det trykket som oppstår ved ifyllingen av betong 13 på stedet. Innsatsene 8 i de respektive veggelementene 3 er trukket tilbake i forhold til innerveggens 6 og ytterveggens 7 ytterkonturer, slik at det ved sammenstillingen av veggelementene 3 vil fremkomme mellomrom 14, som fylles med betong 13 på stedet. For å bedre de statiske egenskapene, henholdsvis å sikre byggverkets 1 nødvendige stabilitet, kan det i tillegg legges inn armering, eksempelvis i form av jernelementer 1 i mellomrommene 14. Dette ser før utstøpingen av mellomrommene 14 med betong 13. Betongen tilføres ved hjelp av en egnet innretning, så som en byggekran 16 eller liknende. Dette er vist symbolsk i figur 2. Man vil forstå at for riktig forbindelse mellom bunnplaten 2 og veggelementene 3 benyttes det egnede tiltak, som her ikke er nærmere vist, da det dreier seg om velkjent teknikk. Figur 2 viser hvor store innsparingene av lokal betong 13 er, hvilket gjør seg meget bemerkbart i forbindelse med fremstillingskostnadene, men også med et mindre forbruk av ressurser. Det dannede støpemassefrie rommet 9 som også betegnes som innervegghulrom 9 muliggjør på en enkel og fordelaktig måte en særlig god isolering av veggelementet 3. Det støpemassefrie rommet 9 (innervegghulrom 9) vil som følge av sin egenskap som hulrom i seg selv gi en god termisk isolering. Denne egenskapen kan på meget fordelaktig måte optimeres ved å legge inn i stor grad evakuerte beholdere B. Den evakuerte beholderen B kan være anordnet som en enkelt, stor beholder B i det støpemassefrie rommet 9 (innervegghulrommet 9), men også med flere små beholdere B kan man realisere fordelene med isoleringen i det støpemassefrie rommet 9 (innervegghulrom 9). Disse mindre beholderne kan også på her ikke vist måte realiseres ved hjelp av evakuerte hulkuler, som meget enkelt kan plasseres i det støpemassefrie rommet 9. I det støpemassefrie rommet 9 (innervegghulrom 9) kan det også fordelaktig plasseres andre isoleringsmaterialer. En meget fordelaktig virkning er dessuten at det til enhver tid etter ferdiggjøringen av byggverket kan anbringes en isolering i det støpemassefrie rommet 9 (innervegghulrom 9), eksempelvis ved at man blåser inn isolasjonsstoffer. De ekstra fordeler som oppnås med det inne i veggene dannede støpemassefrie rommet 9 (innervegghulrom 9), vil gå nærmere frem av den etterfølgende beskrivelse i forbindelse med figurene 3 til.

7 Figur 3 viser en vegg, bestående av flere veggelementer 3. Veggelementene 3 er oppradet etter hverandre, og innrettet i forhold til hverandre på samme måte som det er beskrevet foran i forbindelse med figur 2. Oppstillingen og innrettingen av de enkelte veggelementene 3 kan lettes ved hjelp av fikseringselementer F, som kan brukes for å holde de enkelte veggelementene 3 på plass før ifyllingen av betongen 13. Særlig kan fikseringselementene være såkalte snap-in -innretninger, slik man kjenner dem eksempelvis fra gulvbeleggteknikken. Analogt kan veggelementene 3 således sneppes inn i hverandre under oppstilling og innretning ved hjelp av de korresponderende fikseringselementene F. I figur 3 har man gitt avkall på å vise betongen, for derved å unngå uklarheter som følge av ulike skraveringer. Det som er vist er de enkelte veggelementer 3, armeringer (delvis), innsatsene 8 i form av innvendige forskallinger, og dessuten skravert en såkalt installasjonsmatrise 17. Isolasjonsmatrisen 17 innbefatter et mønster av kanaler eller sjakter, som er anordnet i rommet mellom innervegg 6 og yttervegg 7. Disse kanaler eller sjakter, som realiseres med installasjonsmatrisen 17, vil forenkle den senere installeringen i byggverket 1. De tas hensyn til allerede under konstruksjonen, spesielt av innerveggene 6, og bestemmes med tilsvarende former under fremstillingen. Kanalene eller sjaktene kan realiseres som ytterligere hulrom i den tilhørende vegginnside, eller særlig fordelaktig ved hjelp av innlagte plastrør eller profiler. Konsepsjonen som installasjonsmatrise 17 vil under de senere installasjonsarbeidene lette markeringen av sjaktene eller kanalene i veggelementet 3. Figur 4 viser et snitt gjennom et veggelement 3, som befinner seg på bunnplaten 2. Ytterst til høyre er det en yttervegg 7, som har en vannrett skravering. På innsiden av denne er det plassert en isolering 18, som er anbrakt allerede under fremstillingen av ytterveggen 7. Ved hjelp av armeringskomponenter henholdsvis forbindelseselementer, er ytterveggen 7 forbundet med den tilhørende innerveggen 6, og disse komponentene betegnes derfor som forbindelseselementer. I det øvre området er det med krysskravering anordnet en del 19 av støpt betong 13, som forbinder innerveggen 6 med ytterveggen 7. Ytterveggen 7 er noe høyere enn innerveggen 6, slik at man derved får det allerede foran i forbindelse med figur 1 nevnte opplagret for et her ikke vist etasjeskille. Innerveggen 6 har på innsiden en installasjonsmatrise 17 av plastprofiler 21. Disse er, på samme måte som isoleringen 18 på ytterveggen 7, fremstilt allerede sammen med innerveggen 6. Videre er det på innerveggen 6 plassert et rørsystem 22, som likeledes er støpt inn allerede under fremstillingen av innerveggen 6. Dette rørsystemet 22 kan brukes for klimatisering av byggverket 1, og er på likeledes fordelaktig måte bestemt med et allerede under konsiperingen av bygningen 1 bestemt raster eller mønster. På den måten kan de senere tilslutningsarbeider og nettforbindelser med ledninger i bunnplaten 2 og/eller et etasjeskille lettes vesentlig. De for en fullstendiggjøring av installasjonsnettet nødvendige utsparinger 23 i bunnplaten 2 er på fordelaktig måte allerede tilveiebrakt på byggestedet. Videre kan det i innerveggen 6 være anordnet gjennombrudd 24, tilveiebrakt under fremstillingen, som vil lette det senere

8 7 tilslutningsarbeidet i forbindelse med installasjonsmatrisen 17. Installasjonsmatrisen 17 kan innbefatte enhver installasjonstype, og således kan den også innbefatte installering av avvannsrør. Man vil forstå at de beskrevne tiltak også kan gjennomføres for en yttervegg 7, allerede ved dennes fremstilling Figur viser plasseringen av installasjonsmatrisen 17 mellom innerveggen 6 og ytterveggen 7. I snittet i figur, som er tatt etter snittlinjen V/V i figur 4, er den innstøpte lokale betongen 13 skravert, og man ser at den omslutter installasjonsmatrisen 17 som har kanaler og sjakter 21. I bunnplaten 2 er det vist utsparinger 23 for tilknytning til kanalene og sjaktene 21. Selvfølgelig kan det for installasjonsmatrisen 17 også forefinnes korresponderende tilslutninger 2 i veggelementene 3. Slike er her vist med henvisningstallet 2. Henvisningstalliste 1 Byggverk, bygning 2 Bunnplate 3 Veggelement 4 Takelement Armeringskomponent, også forbindelseselement 6 Innervegg 7 Yttervegg 8 Innsats, talt innvendig forskalling 9 Innervegghulrom Installasjoner 11 Dører 12 Vinduer 13 Lokal betong 14 Mellomrom 1 Jernbjelke 16 Byggekran 17 Installasjonsmatrise 18 Isolering 19 Del Opplagring 21 Plastprofil 22 Rørsystem 23 Utsparing 24 Gjennombrudd 2 Tilslutninger B Evakuerte beholdere F Fikseringselement

9 8 PATENTKRAV Byggeelement for prefabrikkerte bygg, særlig veggelement (3), bestående av to begrensningsvegger (6, 7), som er forbundet med hverandre med armeringskomponenter og/eller forbindelseselementer (), og viss mellomrom kan fylles med herdbar støpemasse (13), idet det i mellomrommet mellom begrensningsveggenes (6, 7) innerflater er anordnet en forskalling, k a r a k t e r i s e r t v e d at for dannelse av minst ett mellom begrensningsveggenes (6, 7) innerflater anordnet støpemassefritt hulrom (9), er det anordnet minst én innsats (8) som tapt innvendig forskalling. 2. Byggeelement ifølge krav 1, k a r a k t e r i s e r t v e d at innsatsen (8) er utformet slik at det med den dannes minst et sammenhengende støpemassefritt rom (9) mellom begrensningsveggenes (6, 7) innerflater. 3. Byggeelement ifølge krav 1, k a r a k t e r i s e r t v e d at innsatsen (8) i det minste på én side er anordnet tilbaketrukket fra begrensningsveggenes (6, 7) ytre konturer. 4. Byggeelement ifølge krav 1, k a r a k t e r i s e r t v e d at innsatsen (8) er et fortrengningslegeme.. Byggeelement ifølge krav 1, k a r a k t e r i s e r t v e d at armeringskomponentene og/eller forbindelseselementene () er anordnet i området til det sammenhengende støpemassefrie rommet (9). 6. Byggeelement ifølge krav 1, k a r a k t e r i s e r t v e d at armeringskomponentene og/eller forbindelseselementene () er anordnet både i området til det sammenhengende støpemassefrie rommet (9), så vel som utenfor dette området, i området til begrensningsveggenes (6, 7) samlede innerflater. 7. Byggeelement ifølge krav 1, k a r a k t e r i s e r t v e d at det mellom begrensningsveggenes (6, 7) innerflater forefinnes midler (, 17, 21, 22), som muliggjør den eventuelle endringsbare innretningen av elektro-, sanitær-, klima-, energi- og kommunikasjonsinstallasjoner. 8. Byggeelement ifølge krav 1, k a r a k t e r i s e r t v e d at det i det støpemassefrie rommet (9) forefinnes midler (, 17, 21, 22), som muliggjør den eventuelt endringsbare innretningen av elektro-, sanitær-, klima-, energi- og kommunikasjonsinstallasjoner. 9. Byggeelement ifølge krav 7 eller 8, k a r a k t e r i s e r t v e d at midlene (, 17, 21, 22) innbefatter rør-, sjakt-

10 9 og/eller kanalelementer (, 21, 22), som er preinstallert som en installasjonsmatrise (17). 1. Byggeelement ifølge krav 9, k a r a k t e r i s e r t v e d at installasjonsmatrisen (17) som innbefatter rør-, sjakt- og/eller kanalelementene (, 21, 22), befinner seg på innsidene av begrensningsveggene (6, 7). 11. Byggeelement ifølge et av kravene 9 eller, k a r a k t e r i s e r t v e d at installasjonsmatrisen (17) som innbefatter rør-, sjakt- og/eller kanalelementene (, 21, 22), korresponderer med utsparinger (23) i en bunnplate (2). 12. Byggeelement ifølge et av kravene 9 eller, k a r a k t e r i s e r t v e d at det for tilslutning til installasjonsmatrisen (17) er anordnet gjennombrudd (24) i begrensningsveggene (6, 7). 13. Byggeelement ifølge krav 1, k a r a k t e r i s e r t v e d at veggelementene (3) har isoleringer (18) på innsidene av sine begrensningsvegger. 14. Byggeelement ifølge krav 1, k a r a k t e r i s e r t v e d at begrensningsveggene er utformet som innervegg henholdsvis yttervegg (6, 7) i veggelementet (3). 1. Byggeelement ifølge krav 1, k a r a k t e r i s e r t v e d at flere byggeelementer (3, 4) er føyet sammen, og danner med på stedet betongstøpte (13) bestanddeler av et byggverk eller en bygning (1).

11

12

13

14