NYHETSBREV DET NYE UNIVERSITETET

Transkript

1 NYHETSBREV DET NYE UNIVERSITETET NUMMER 1, NOVEMBER 2010 INNHOLD 2 INFORMASJON 3 LEDER 4 INTERVJU MED KNUT MOKSNES 5 HVA SKAL «BABYEN» HETE? 7 PROSESS OG BRUKERINNFLYTELSE 8 INTERVJU MED PER ROAR NORDBY 9 HVORDAN ER DET NYE UNIVERSITETET ORGANISERT? UTGIVER: SEKRATARIATET GRAFISK DESIGN: STFFEN KØRNER LUDVIGSEN

2 INFORMASJON Fellesstyret legger stor vekt på å gjennomføre åpne prosesser med bredt engasjement blant ansatte og andre som blir berørte av etableringen av det nye universitetet. For å sikre at flest mulig får best mulig informasjon om viktige diskusjoner og beslutninger, etableres det nå et nyhetsbrev som sendes ut syv ganger i året i forbindelse med styremøtene. Styrepapirer, referater og nyheter legges ut på Neste styremøte i 2010 er 2. desember i Ås. Tidspunkt for styremøter i 2011: Tirsdag 25. januar (NVH) Tirsdag 01.mars (Sandnes) Tirsdag 12. april (UMB) Tirsdag 07. juni (Tromsø) Tirsdag 06. september (NVH) Tirsdag 11. oktober (USA) Tirsdag 29. november (UMB) FOR YTTERLIGERE INFORMASJON: Knut Moksnes, sekretariatsleder: knut.moksnes@nvh.no Telefon: Mobil: Norges veterinørhøgskole Postboks 8146 Dep Oslo 2

3 Foto: Knut Bry Nyhetsbrevet skal være ett av mange virkemidler for å nå målet om å bli et utadvendt, formidlende og kommuniserende universitet, sier styreleder Finn Bergesen jr. LEDER Vi er midt i en prosess der vi forsøker å se for oss hvordan grunnmuren til et nytt universitet skal se ut. Alle organisasjoner, virksomheter og bedrifter består av mennesker. Det viktigste er at de fungerer godt i nye omgivelser. Derfor må vi legge stor vekt på å utvikle egen identitet og kultur, og å bygge en samspillende organisasjon. Det nye universitetet skal ha gode relasjoner til verden omkring offentlige myndigheter, andre universiteter, institutter, næringslivet, og andre som vi skal betjene, hente impulser fra eller samarbeide med. Ikke minst er det viktig å legge stor vekt på å skape gode relasjoner til ungdommen. Vi skal ha et utadvendt, formidlende og kommuniserende universitet. Det vi produserer innenfor vårt virkefelt, skal være av god kvalitet. Undervisningen og forskningen skal ha høyest mulig kvalitet og konkurransekraft, og innenfor enkeltområder skal vi være i verdensklasse. Vi skal ha en kompetent stab av vitenskapelige og administrative medarbeidere, og være et universitet som ungdommen søker til fordi vi opererer innenfor fagfelt som er politisk viktig og som kvalifiserer til sentrale stillinger både i offentlig og privat sektor. Vi skal være attraktive og ansvarlige. Vi skal forske innenfor områder hvor samfunnet etterspør kompetanse, og vi skal forvalte vårt samfunnsoppdrag og våre ressurser innenfor samfunnets rammer. Samspillende, formidlende, kommuniserende, kompetente, attraktive og ansvarlige er honnørord. De betyr først noe når vi lever dem ut og det skal vi. Vi må tørre å kvitte oss med noe gammelt tankegods, og så skal vi sammen skape Norges fremsynte universitet og vi skal overraske positivt! 3

4 Foto: Even Onsager NY SEKRETARIATSLEDER FOR FELLESSTYRET KNUT MOKSNES BEGYNTE 1. SEPTEMBER I STILLINGEN SOM SEKRETARIATSLEDER FOR FELLESTYRET. SELV OM HAN HAR BRED LEDELSESERFARING OG RELEVANT KOMPETANSE, ER HAN YDMYK OVERFOR UTFORDRINGENE KNYTTET TIL ETABLERING AV DET NYE UNIVERSITETET. Sekretariatslederen, som selv har to doktorgrader innen det veterinærmedisinske området, har høye ambisjoner for det nye universitetet. - Mine ønsker og ambisjoner er nært knyttet opp til at vi lykkes med å skape et nytt universitet som er attraktivt både for forskere og studenter, og som leverer forskning av høy internasjonal kvalitet samtidig som kandidatene som uteksamineres har fått en kunnskap og kompetanse som er etterspurt i fremtidens biobaserte kunnskapssamfunn, sier han, og fortsetter: - Dette i seg selv gjør meg ydmyk for oppgaven som jeg skal løse sammen med en gruppe høyt kvalifiserte og spennende mennesker. POSITIVT STRESS Knut Moksens omtales gjerne som en analytisk og systematisk mann med høy faglig integritet. Han beskriver seg selv som resultatorientert, åpen og direkte og sier han liker få ting unna. Selv om Moksnes mener det er tidlig å oppsummere erfaringer, er det mye som tyder på at stor arbeidskapasitet kan være en fordel i stillingen. Det er ikke lett å trekke noen erfaringer basert på så kort tid annet enn at mange vil mye på kort tid med begrensede ressurser, hvilket så langt har ført til lange dager og positivt høyt stressnivå, avslutter han. BRED ERFARING Moksnes kommer fra stillingen som forskningssjef i Norsk Landbrukssamvirke. Han har bred ledelseserfaring på flere nivåer både nasjonalt og internasjonalt. Forut for lederoppgaver i Norsk Landbrukssamvirke fra 2002 var han koordinator for Norges forskningsråds forskningsprogram Jord, planter og husdyr. Han har også jobbet med blant annet fiskehelse, fôr og markedsføring i flere ledende stillinger blant annet i Felleskjøpet, Alpharma og Apothekernes Laboratorium. 4

5 SEKRETARIATET FLYTTER Sekretariatet for det nye universitetet har flyttet inn på Norges veterinærhøgskole Siden opprettelsen har sekretariatet for Fellesstyret for det nye universitetet holdt hus i Kunnskapsdepartementets lokaler i Oslo Sentrum. Det er nå flyttet til Adamstuen. Sekretariatsleder Knut Moksnes sier det er svært positivt at sekretariatet nå får kontor og møtelokale ved NVH. Det betyr mye å være nærmere miljøene som skal danne det nye universitetet, og det er viktig for sekretariatet å ha gode lokaler for å styrke vårt samarbeid og samhold i tiden som kommer, sier Moksnes. Etter planen skal sekretariatet holde hus i hovedbygningen ved Veterinærhøgskolen i halvannet år, før det blir den første enheten som fysisk flytter fra Adamstuen til Ås. HVA SKAL «BABYEN» HETE? Til styremøtet 2. desember er det utarbeidet et forslag til navn på det nye universitetet. På styremøtet 2. november var det stemning for et tematisk fremfor et geografisk navn. Sekretariatet har tatt med seg signalene fra dette styremøtet, og har valgt å legge frem kun et navneforslag: Universitetet for livsvitenskap. Behandling av dette i ledermøtet viser at det er ulike synspunkter på hva babyen skal hete. Livsvitenskap life sciences er den overgripende betegnelsen på det revolusjonerende som i dag skjer når vi forstår mer av hva liv er ut fra molekylene som underliggende byggesteiner. Dette angår fagdispliner som biologi, kjemi, fysikk, botanikk, molekylærbiologi, medisin og informatikk. Forslag til vedtak: 1. Fellesstyret bør søke om godkjenning av den engelske betegnelsen «Norwegian University of Life Sciences». 2. Fellestyret bør søke om godkjenning av den norske betegnelsen «Universitetet for livsvitenskap» sammen med det utfyllende profileringselementet «Det levende universitetet på Ås». 3. Fellesstyret bør gi de nye faglige enhetene ved det nye universitetet ansvar for å velge navn og profilering ut fra egenart og faglig ansvarsområde Om du ønsker å lese hele forslag til vedtak se 66/10 på 5

6 Illustrasjoner fra Henning Larsen Arkitekter Øverst: Skisse til ny Veterinærhøgskole og nytt Veterinærinstitutt I midten: Slike det ser ut per i dag Nederst: Utdrag fra skisse 6

7 PROSESS OG BRUKERINNFLYTELSE TIL NYTT BYGG Prosjektet ny veterinærhøgskole har et bygningsareal på rundt kvadratmeter og med Veterinærinstituttet er arealet på rundt kvadratmeter. Byggeprosjektet vil blant annet inkludere kontorer og lokaler for undervisning, laboratorier, dyrestaller, dyrehospital, bibliotek og kantine. Det vil bli lagt vekt på å oppnå fleksibilitet slik at løsningene kan tilpasses behov for endringer som kan oppstå i fremtiden. I forbindelse med skisseprosjektet arrangerer Statsbygg fem workshops som skal sikre brukerinnflytelse. OVERSIKT OVER WORKSHOPENE: Første workshop 8. november: Samlokalisering Andre workhop 1. desember: Bygnings disponering og relasjoner Tredje workshop januar: Forskning, laboratorier og undervisning Fjerde workshop mars: Avprøving av konsept Femte workshop februar: Validering av prosjekt 7

8 Det er ikke ofte Statsbygg har ansvaret for et prosjekt i denne størrelsesordenen og med tilsvarende kompleksitet, sier prosjektsjef i Statsbygg, Per Roar Nordby. Foto: Statsbygg INTERVJU MED PER ROAR NORDBY, PROSJEKTSJEF I STATSBYGG FOR SAMLOKALISERINGEN I ÅS Statsbygg arrangerer fem workshops. Den første ble gjennomført mandag 8. november. Hvorfor arrangerer Statsbygg disse workshopene? Workshops er et nyttig arbeidsverktøy i kreative prosesser for å finne løsninger. Vi er opptatt av samarbeid mellom UMB, VI og NVH. Selv om vi har fått dyktige arkitekter er vi avhengige av faglig ekspertise, slik at det blir et prosjekt alle kan slutte opp om. Vi er nå i skisseprosjekt fasen? Ja, det som vi omtaler som fotavtrykket, som betyr å finne logistikken veien, smitteveier, transportveier osv. Vi må finne en smart løsning, slik av vi ivaretar flest mulig behov. Fotavtrykket skal være ferdig desember Skisseprosjektet skal være ferdig i perioden mai/ juni Planen er å starte opp neste fase forprosjektfasen, når skisseprosjektet foreligger. Forprosjektet vil være en ytterligere detaljering av skisseprosjektetmaterialet. Forprosjektet med kostnadsestimat planlegges overlevert Kunnskapsdepartementet i februar/mars Dette vil danne grunnlaget for Stortingets behandling av saken. Er samlokaliseringen i Ås spennende for Statsbygg? Ja. Det er ikke ofte Statsbygg har ansvaret for et prosjekt i denne størrelsesordenen og med tilsvarende kompleksitet. I tilegg til nødvendig bygningsmasse for NVH skal vi ha med oss tilsvarende for Veterinærinstituttet (VI). I tillegg skal bygningsmassen ta hensyn til de føringer som ligger i at det skal skapes et nytt universitet på campus Ås. Statsbygg er ofte engasjert i prosjekter som omfatter enkeltbygg og rehabilitering knyttet til universiteter og høgskoler, men omfanget i Ås er vesentlig mer omfattende. Deler av bygningsmassen må oppfattes som relativt kompleks, som Operaen var. I Operaen var akustikk en utfordring, mens her er det smitte som vil være en av de store utfordringene. Faktisk er bygget i Ås større enn Operaen. Det er faktisk bare de største sykehusprosjekter som har større nybyggingsareal enn dette prosjektet. Hva vil du si om arkitekturen? Jeg er i dag mest opptatt av at bygget er funksjonelt bra. Arkitektur er viktig for å profilere universitetet at det blir ett fyrtårn, slik at det nye universitetet tiltrekker seg studenter og forskere. Kombinasjonen av funksjonalitet og estetikk skal bli ivaretatt, slik at vi får et helhetlig prosjekt. Det snakkes så mye om et hjertebygg. Hva er det? Et hjertebygg kan ramme funksjoner som kan benyttes av hele universitetet. Dette kan være bibliotekfunksjoner, kantine, informasjonssenter, arealer for studentorganisasjoner osv. Det skal være et bygg som bidrar til å binde universitetet sammen. For å skape et aktivt hjertebygg er man avhengig av at arealet er over en viss størrelse og som må kunne våre åpent utover kveldene. Utfordring er å finne funksjoner som bidrar til at dette blir et interessant møtested for ansatte og studenter. 8

9 HVORDAN ER DET NYE UNIVERSITETET ORGANISERT? FELLESSTYRET Finn Bergesen jr., (STYRELEDER), RÅDGIVER, TIDLIGERE LEDER AV NÆRINGSLIVETS HOVEDORGANISASJON Geir Isaksen, KONSERNSJEF I CERMAQ ASA Karen Johanne Baalsrud, SENIORINSPEKTØR I MATTILSYNET Camilla Røsjø, ADM.DIR. I NORFIMA MAT AS Agneta Bladh, TIDLIGERE REKTOR FOR HÖGSKOLAN I KALMAR, SVERIGE Tor Einar Horsberg, PROFESSOR VED NVH Turid Hegerstrøm, RÅDGIVER VED NVH Vincent Eijsink, PROFESSOR VED UMB Jon Grønli Olafsen, AVDELINGSINGENIØR VED UMB David Persson, STUDENT VED NVH Frida Holand, STUDENT VED UMB SEKRETARIAT Knut Moksnes, SEKRETARIATSLEDER Halvor Hektoen, PROREKTOR NVH Paul Stray, STRATEGIDIREKTØR UMB Andreas Stokseth, RÅDGIVER KYST- OG FISKERIDEPARTEMENTET Jan Henrik Martinsen, RÅDGIVER LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET Finn Hugo Markussen, RÅDGIVER I KUNNSKAPSDEPARTEMENTET Karina Andresen Vistven, RÅDGIVER I KUNNSKAPSDEPARTEMENTET LEDERGRUPPEN Finn Bergesen jr., Yngvild Wasteson, REKTOR NVH Hans Fredrik Hoen, REKTOR UMB Birger Kruse, ADM.DIR. NVH Siri Margrethe Løksa, UNIVERSITETSDIREKTØR, UMB Knut Moksnes, SEKRETARIATSLEDER PROSJEKTRÅD Det er etablert et prosjektråd under ledelse av Kunnskapsdepartementet. Det er KDs representant som leder prosjektrådet. Prosjektrådet har følgende sammensetning: Rolf Larsen (leder), KUNNSKAPSDEPARTEMENTET Gaute Lenvik, LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET Arne Benjaminsen, KYST- OG FISKERIDEPARTEMENTET Geir Uglum, FORNYINGS-, ADMINSTRASJONS- OG KIRKEDEPARTEMENTET Finn Bergesen jr., FELLESSTYRET Harald Gjein, VETERINÆRINSTITUTTET Hilde Nordskogen, STATSBYGG Statsbygg har sekretariatsfunksjon for prosjektråd som møtes 6 8 ganger årlig, eventuelt i tillegg etter behov. STATSBYGG Per Roar Nordby, PROSJEKTSJEF 9