NYHETSBREV DET NYE UNIVERSITETET

Transkript

1 NYHETSBREV DET NYE UNIVERSITETET NUMMER 11, 20. MARS INFORMASJON 3 SPENNENDE ARBEID OM DNUs INSTITUTTSTRUKTUR 4 GOD TONE OM DNUs VISJON 6 ET GODT NAVN 7 KANDIDAT FRA UMB VANT KR I ARKITEKTKONKURRANSE 8 GÅR TIDSFRISTER PÅ BEKOSTNING AV FUNKSJON? 10 FORTSETT MED DET GODE ARBEIDET! 11 AASLAND FORVENTER KLAR PROFIL OG HØY KVALITET INFORMASJON OM FUSJONSPROSESSEN LEGGES UT SUKSESSIVT PÅ: Utgiver: Sekretariatet Redaksjon: Finn-Hugo Markussen (leder), sekretariatet, Birgitte Bye, NVH og Kai Einar Tilley, UMB Grafisk designer: Steffen Kørner Ludvigsen

2 INFORMASJON Malena Bakkevold PROSJEKTLEDER FOR OPAD 2014 Prosjektet Operativ administrasjon 2014 skal sikre at det nye universitetet får en god og hensiktsmessig felles administrasjon etter sammenslåingen Prosjektet er omfattende. En prosjektgruppe med medlemmer fra administrasjonen ved UMB og NVH er opprettet. Arbeidet er organisert i arbeidsgrupper med personer og grupper fra begge institusjoner. I slutten av februar ble Malena Bakkevold ansatt som prosjektleder. Bakkevold har sterk kompetanse innenfor utdannings- og forskningsområdet. Prosjektlederoppdragene omfatter prosjektledelse for flere av Norges forskningsråds evalueringer, bla. evalueringen av FUGEs teknologiplattformer (2006) og flere fagevalueringer som ingeniørvitenskapelige fag (2004), IKT og matematikk (2002) og biofag ( ). Hun satt også i prosjektledelsen for evalueringen av biologi, medisin og helsefag (2011). Bakkevold har ledet prosjekter hos både NVH og daværende Norges landbrukshøgskole, og har vært ansatt i Landbruksdepartementet. BOKEN NORGES VETERINÆRHØGSKOLE 75 ÅR STILLES UT I BERLIN I forbindelse med Årets vakreste bøker 2011, stilles alle vinnerne ut på den nordiske ambassaden i Berlin. NVHs jubileumsbok fikk som kjent diplom. Årets vakreste bøker et årlig kulturarrangement for visuelt gode bøker i Norge. Arrangementet omfatter en konkurranse og en prisutdeling, og foregår i Oslo hver vår. Se bilder fra Berlin her. KOMMENDE STYREMØTER Tirsdag 24. april (i Sandnes) Tirsdag 19. juni (på UMB) Tirsdag 4. september (på NVH) FOR YTTERLIGERE INFORMASJON: Knut Moksnes, sekretariatsleder: knut.moksnes@nvh.no Telefon: Mobil: Norges veterinærhøgskole Postboks 8146 dep Oslo

3 SPENNENDE ARBEID OM DNUs INSTITUTTSTRUKTUR Etter vedtaket om faglig organisering i slutten av januar blir det fellesstyret som til syvende og sist innplasserer instituttene i de tre områdene samfunnsvitenskap, biovitenskap og miljøvitenskap. Vurderinger fra den utvidede arbeidsgruppen som ble nedsatt på fellesstyremøte den 29. november 2011 skisserte følgende inndeling av dagens institutter ved UMB og NVH i de tre områdene: Biovitenskap: NVHs fire institutter og UMBs IHA, IKBM og deler av IPM. Miljøvitenskap: UMBs institutter INA, deler av IPM, ILP og IMT Samfunnsvitenskap: UMBs institutter IØR og Noragric. Oppgaven med å fremme forslag til endelig struktur ble gitt videre til dagens institutter ved UMB og NVH. Rektorene Yngvild Wasteson (NVH) og Hans Fredrik Hoen (UMB) utgjør sammen med styreleder for fellesstyret, Finn Bergesen jr. en konsultasjonsgruppe som instituttene kan benytte i sitt arbeid. ØNSKER FÆRRE INSTITUTTER Under behandlingen av faglig organisering kom det klart fram at fellesstyret ønsker færre institutter. Samtidig ble det lagt vekt på at de nye instituttene skal få stor grad av indre selvstyre. Vedtaket i fellesstyret innebærer også at instituttene fremmer budsjettforslag til rektor, vel og merke via fakultetet. ET UTFORDRENDE PUSLESPILL Instituttleder Ørjan Totland ved Institutt for naturforvaltning (INA) sitter sammen med andre instituttledere for å komme fram til gode forslag til organiseringen av instituttene i den nye universitetet. Totlands institutt, INA, er et av flere UMB-institutter hvor hele eller deler av virksomheten faller inn under miljø området. Miljøområdet omfatter i tillegg til INA blant annet Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM) og Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT). Arbeidet med forslag til ny instituttstruktur har pågått en stund og Totland påpeker at arbeidet er utfordrende. Det er mange brikker i spill samtidig når både antall institutter helst skal reduseres og deles inn under de nye områdene miljø, biovitenskap og samfunn. Vi alle har et ønske om å forslå løsninger som bidrar til å styrke den faglige aktiviteten ved DnU, sier Totland. 3 Totland forteller at de har hatt et par intense møter og at det blir et par til før gruppa kommer med sitt forslag innen 1. april. Han understreker at løsningene de nå ser på må bygge opp under fellesstyrets vedtak om at instituttene skal være de produserende enhetene i den nye organisasjonen. Instituttledere på UMB drøfter også instituttstrukturen i fakultetet for samfunnsvitenskapene.

4 FULL ENIGHET INNEN BIOVITENSKAP Instituttleder for mattrygghet og infeksjonsbiologi Per-Einar Granum ved NVH påpeker at gruppen kommer til enighet. Vi skal levere vårt dokument 1. april og vi kommer i mål. Forslaget består blant annet av at Veterinærhøgskolen blir et institutt. Det har UMB forståelse for grunnet den økonomiske modellen. Det er ingen kontroverser i denne gruppen som har god atmosfære, sier han. Det inntrykket støttes at instituttleder Torstein Steine ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap på UMB. Han kan fortelle at instituttledergruppa på fakultetet for biovitenskap har kommet fram til dette forslaget angående instituttinndeling. NVH går inn i fakultetet som ett institutt, og Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (IKBM), institutt for husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) og plantedelen av Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM) fortsetter som tre institutt. GOD TONE OM DNUs VISJON Arbeidsgruppen for visjon og strategisk plan hadde sitt første møte i slutten av februar. Gruppa ledes av Mari Sundli Tveit, som er prorektor for utdanning ved UMB. Etter to møter i gruppa kan hun fortelle om møter preget av en god tone og en entusiastisk stemning. Det er en glede å lede denne arbeidsgruppa, sier Sundli Tveit. Mari Sundli Tveit, UMB. Foto: Håkon Sparre. Foruten Mari Sundli Tveit (UMB) består arbeidsgruppa av Morten Sørlie (UMB), Frida Holand (UMB), Mona Aleksandersen (NVH), Nils Ivar Dolvik (NVH), Marit Nesje (NVH), Knut Moksnes og Magnhild Aasan (sekretær). Arbeidsgruppa skal levere forslag til visjon for behandling i fellesstyremøtet 24. april. Gruppa skal rapportere til fellesstyret om status for gruppas arbeid med utkast til strategisk plan i styremøtet 19. juni. SAMFUNNSOPPDRAGET FØRENDE Vi har gjort oss godt kjent med det nye universitetets samfunnsoppdrag før vi nå går i gang med å diskutere DnUs visjon, forteller Sundli Tveit. Mona Aleksandersen, NVH. Foto: Knut Bry. 4 På arbeidsgruppas neste møte (28. mars) starter arbeidet med å utferdige forslag til visjon. Visjonen skal danne grunnlaget for profilering av DnUs faglige virksomhet. Vi vil komme med ett eller flere forslag til visjon eller DnUs slagord. Foreløpig er det åpent hva gruppa vil legge fram, understreker Sundli Tveit.

5 INVOLVERING Forslag eller forslagene til visjon skal være klare til styremøtet den 24. april. Gruppa vil imidlertid offentliggjøre forslagene i etterkant av møte i arbeidsgruppa den 28. mars. Da ønsker de et bredt engasjement rundt forslagene til visjon fram til styremøte med vedtak om DnUs visjon den 24. april. BRUKER INTERNE RESSURSER Instituttleder ved Institutt for basalfag og akvamedisin ved NVH, Mona Aleksandersen, er fornøyd med prosessen så langt. Vi har en god tone i gruppen og har allerede hatt to møter. På første møte holdt leder for gruppa Mari Sundli Tveit en innledning om prosessen og vi ble enige om en møteplan. På andre møte holdt professor Atle Guttormsen fra Handelshøyskolen UMB en presentasjon om strategi. Etterpå gikk Paul Stray, strategidirektør på UMB, gjennom samfunnsoppdraget. På neste arbeidsgruppemøte skal alle komme opp med tre forslag til visjon/slagord. Målet er finne fram til ett eller flere forslag som kan diskuteres i fellesstyret, sier Aleksandersen. STRATEGISK PLAN 2014 TIL 2020 Arbeidet med strategisk plan starter etter styremøtet i april, og skal etter planen vedtas av styret i oktober. Dette arbeidet vil ha to faser med involvering. Fram til sommeren vil enkeltområdene, som forskning og studier, involveres i arbeidet. Etter sommeren sender arbeidsgruppa sitt forslag på høring med høringsfrist i slutten av september. 5

6 ET GODT NAVN Fellesstyret vil vedta navnet på det nye universitetet 24. april. Fellesstyret har igjen satt navnesaken på agendaen og vil vedta sin anbefaling på neste styremøte. Da vil også visjonen for universitetet bli vedtatt. Sammen med samfunnsoppdraget og den faglige organiseringen blir den et viktig moment i arbeidet med å komme fram til et godt navn. 13. mars drøftet fellesstyret hvilke valgmuligheter som fins. Debatten viste at både tematiske navn, slik som institusjonene har i dag, og geografiske navn bør vurderes. Styret vedtok å nedsette et utvalg bestående av fellesstyrets leder, rektorene, universitets- og høyskoledirektørene, studenter og medlemmer fra sekretariatet som skal legge fram flere begrunnede forslag. Utvalget skal ha sitt første møte 27. mars. FASTSETTES AV KONGEN I STATSRÅD Etter universitets- og høyskoleloven er det Kongen (dvs. regjeringen) som fastsetter navn for statlige universiteter og høyskoler ( 7 2). Da Norges landbrukshøgskole i sin tid søkte om å bli universitet, anbefalte høyskolen at det nye universitetet skulle hete «Norges miljøog biovitenskapelige universitet». Navnet ble som kjent UMB. Departementet støttet forslaget om et tematisk navn som kunne synliggjøre den faglige profilen, men mente at å ta inn «Norges» kunne gi et feilaktig inntrykk av en slags nasjonal fortrinnsrett på disse fagområdene. Saken viser at Kunnskapsdepartementet kommer til å gjøre en reell vurdering av det navnet som fellesstyret anbefaler. NAVNET PÅ ENGELSK Universitets- og høyskoleloven sier at det er departementet som bestemmer hvilke betegnelser institusjonene skal benytte på andre språk ( 7 2). Det vil derfor være naturlig at fellesstyret også gir KD en anbefaling om det engelske navnet. KRITERIER Fellesstyret drøftet navn på det nye universitetet på flere møter i Samme år ble det også avholdt navnekonkurranse. Tidligere behandling og kriterier for navnevalget er beskrevet i saksdokumentene til FS-18/12 som ligger på og kan leses her. 6

7 KANDIDAT FRA UMB VANT KR I ARKITEKTKONKURRANSE Sivilingeniør Nina Aastorp Blindheimsvik fra Byggeteknikk og arkitektur ved UMB ble honorert for sin masteroppgave i Selvaagprisen Nina Aastorp Blindheimsvik. Av Ingunn Burud Sivilingeniør Nina Aastorp Blindheimsvik tok sin mastergrad ved IMT våren 2011 med arbeidet «Nullenergi konsept Utsikten i Lier». Hun prosjekterte et rekkehus med syv leiligheter. Arbeidet var et arkitektarbeid som også hadde fokus på energiregnskap, energiforsyning og rensesystemer for svartvann, gråvann og avfall. Med basis i oppgaven deltok hun i arkitektkonkurransen Selvaagprisen 2011 der tittelen på innbydelsen var «Konkurranse om energi og klimariktige boliger for folk flest». Fire bidragsytere ble honorert. De tre andre var store, kjente arkitektkontorer. Masterveiledere var UMB-professorene Torgeir Lyngtveit og Thomas Thiis. Les mer om prisen i arkitektnytt og hos Selvaaggruppen. 7

8 GÅR TIDSFRISTER PÅ BEKOSTNING AV FUNKSJON? Gjermund Gunnes leder en av brukergruppene i byggeprosjektet og ser seg nødt til å stille dette spørsmålet etter prosessen med arealjusteringer som nylig ble avsluttet. AREALJUSTERINGER I FORPROSJEKTET Arbeidet med forprosjektet for de nye byggene på Campus Ås startet i desember 2011 med utgangspunkt i skisseprosjektet og en arealramme på kvadratmeter. Forprosjektet innebærer en høyere detaljeringsgrad, og de involverte går dypere ned i detaljene for de nye byggene. Arealjusteringer er en del av denne prosessen. Prosjektet har tretten brukergrupper, og de har jobbet sammen med arkitektene for å konkretisere romløsninger og innhold. I februar viste det seg at romprogrammet resulterte i et areal som var større enn arealrammen. Dermed måtte brukerne og arkitektene sette seg sammen og omarbeide prosjektet noe for igjen å komme innenfor rammen for prosjektet. På fellesstyremøtet 13. mars opplyste Halvor Hektoen, prorektor ved NVH, at arealjusteringene naturlig nok hadde vært krevende, men at NVH og prosjektgruppen for Campus Ås hadde jobbet godt sammen. De hadde hatt som mål å finne løsninger som gikk minst mulig ut over den faglige aktiviteten. En stor del av reduksjonene var blitt gjort i korridorer og inngangspartier. Mye var også innspart ved å utvikle bedre sambruk med Veterinærinstituttet i fellesområdene av bygningene. Dette arbeidet pågår fortsatt Campus Ås sett fra vest. Obduksjon og disseksjon ved både DnU og Veterinærinstituttet vil holde til i arealer som dels ligger i underetasjene (basen) til nybyggene. Arealene er merket i gult. 8

9 FRUSTRASJON I BRUKERGRUPPE Gjermund Gunnes er leder for brukergruppen obduksjon og disseksjon ved NVH. Han mener at dette området står overfor store utfordringer etter arealjusteringene, og at det nye forslaget er for upraktisk for brukerne. Arealene til disse brukerne ligger nettopp i fellesområdene for Veterinærinstituttet og veterinærmiljøene ved DnU (se illustrasjon). På allmøte på NVH i februar sa jeg at vår gruppe var fornøyd med prosessen, det vil si fornøyd med det siste forslaget som forelå, sier Gunnes, og fortsetter: Jeg ser jeg var for optimistisk. Nå foreligger det et nytt forslag som er ubrukelig. Arkitektene har kuttet ca. 400 kvadratmeter av basen som innbefatter både deler av Veterinærinstituttet og NVH. Av dette angår ca. 260 kvadratmeter NVHs del. Hygienegruppen har krevd et slusesystem inn til auditoriet som har forskjøvet dette. Denne slusen er plasskrevende (og etter vår mening strengt tatt unødvendig). Dette har for eksempel ført til at garderoben for 90 disseksjonsstudenter har blitt mindre enn garderoben for 18 patologistudenter. I tillegg har det ført til at mye av arealet er snudd på hodet, enten redusert eller flyttet med svært uhensiktsmessig plassering som resultat. Det forslaget som foreligger er ubrukelig, fordi det vil bli så upraktisk for oss som kommer til å arbeide i dette området. UENIGHET OM TALL Vi får dessuten ikke tallene i tegningene til å stemme. Ved summering av arealer oppgitt av arkitektene ser det ut som at arealene er redusert med 111 kvadratmeter, mens vi mener det må ligge rundt 260 kvadratmeter, fortsetter Gunnes. Dette gjør oss usikre. Kan vi stole på tallene? Det ser ut som tidsfristene går på bekostning av funksjon, sier han. Uansett er det ingen tvil om at dette forslaget i betydelig grad går utover funksjonen i morfologidelen av basen, og da må vi stå ved det vi har sagt tidligere, nemlig at vi ikke kan akseptere kutt som går utover funksjon, avslutter Gunnes. INN I EN NY FASE FOR BRUKERNE Forprosjektet går nå inn i en fase hvor brukermedvirkningen i hovedsak vil dreie seg om kvalitetssikring og detaljavklaring i det foreliggende konseptet. Belastingen av brukergruppene vil bli vesentlig mindre enn den har vært. NVH har hele veien lagt vekt på å være en aktiv og konstruktiv samarbeidspartner for Statsbygg og Prosjektgruppen, og vil fortsette med samme innstilling. I dialog med prosjektgruppen vil NVH bidra til at eventuelle framtidige arealjusteringer kan gjøres uten at det går ut over de funksjonelle behov som virksomheten skal ha. 9

10 FORTSETT MED DET GODE ARBEIDET! Forskere fra Ås og Adamstua på seminar om bioøkonomien 14. og 15. mars arrangerte Veterinærinstituttet, NILF, Bioforsk, Nofima, Skog og landskap, UMB og NVH et seminar med tittelen «Bioøkonomien: Nye Campus Ås rolle og muligheter» på Holmsbu der cirka 130 forskere deltok. Timothy Hall, Head of Unit for Agriculture, Forests, Aquaculture i Europakommisjonen, holder foredrag på Holmsbu. Foto: Dan Aamlid. Formålet med samlingen var å bringe forskere sammen som skal danne det nye Campus Ås sammen, sa prorektor på NVH, Halvor Hektoen, som åpnet konferansen. Hektoen rettet også en spesiell takk til Landbruks-og matdepartementet som har bidratt med økonomisk støtte og gjort det mulig å arrangere konferanse. Bioøkonomi bringes frem som det nye satsningsområdet, men hva ligger i ordet? Bioøkonomien er å utnytte biologiske ressurser i produksjon av mat, produkter og energi i bærekraftig kretsløp. I tråd med Forskningsrådets satsing på bioøkonomien, slås Matprogrammet og Natur og næring sammen og blir det nye programmet BIONÆR Bærekraftig verdiskapning i mat og biobaserte næringer. Forskningsrådet ønsker å finne frem til nysskapende arbeidsformer i utstrakt dialog med forskningsaktører, næringsliv, forvaltning og interesseorganisasjoner. Denne satsningen var altså utgangspunktet for konferansen. Bioøkonomi handler om å løse samfunnsutfordringer Konferansen begynte med et foredrag av Timothy Hall som er Head of Unit, Agriculture, Forests, Aquaculture i Europakommisjonen. Han påpekte at EU har en holistisk tilnærming til livsvitenskap. En av grunnene er at EU ser på forskning og innovasjon som en motor for ny utvikling. De anslår at finansiering av relevant forskning og innovasjon gjennom EUs nye forskningsprogram, Horizon 2020, kan generere om lag arbeidsplasser og gi 45 milliarder euro i tilleggsverdi innenfor aktuelle bioøkonomisektorer innen Les mer på Europakommisjonens sider for bioøkonomien. HVOR KAN KUNNSKAPS-NORGE LYKKES BEST? Andre foredragsholder var direktør for innovasjonsdivisjonen i Forskningsrådet, Anne Kjersti Fahlvik. Hun påpekte at selv om Norge er i en meget gunstig økonomisk situasjon i forhold til resten av Europa jamfør vår olje- og gassvirksomhet, så vil forskning og økt kunnskap om biologiske sammenhenger stå sentralt for å sikre en fremtidsrettet næring også i Norge, fordi vi er i en særstilling med naturgitte fordeler. Vi har store kyst- og havområder, store skogs- og utmarksområder, lange landbrukstradisjoner og ikke minst svært god kunnskap på avgjørende områder som ressursforvaltning, bioteknologi, materialer og energi, påpekte hun. 10

11 Forskningsrådets budsjettforslag for BIONÆR-programmet 2013 er på 115 millioner kroner. Norge scorer lavt på innovasjonsindikatorene. Fahlvik påpekte at de nye programmene bør være midt i blinken for Campus Ås, og indikerte at Campus Ås var avgjørende for Forskningsrådet å nå sine mål. Det er bare å fortsette med det gode arbeidet! SPEED-DATING Det var også det som ble gjort på resten av konferansen! Forskerne ble først delt opp i grupper på syv til åtte personer. Hver enkelt skulle fortelle kort om seg selv (hvem han/hun er, hvor han/hun kommer fra og hva han/hun forsker på). Etter 40 minutter skulle alle bytte bord. Christian Pedersen, forsker ved Skog og landskap, var fornøyd med speeddatingen, selv om 40 minutter ble for kort tid. Et interessant konsept som kan utvikles på Campus Ås, mente han. Deltakere på seminaret. Foto: Dan Aamlid. HVORDAN SKAPE SØT MUSIKK? Arrangementskomiteen hadde invitert Erik Hillestad, leder for Kirkelig kulturverksted, for å holde et foredrag. Temaet hans var å bryte grenser. Det å tørre å være naiv i møte med det ukjente. Han trakk erfaringer fra sine møter med forskjellige kulturer, men hans kunnskaper kan nok uten tvil være nyttige for det samarbeidet som skal skje på Campus Ås i årene som kommer. KREATIVE FORSKNINGSIDEER På dag nummer to var det fokus på faglige samarbeidsmuligheter. Seks forskere presenterte først mulighetene innenfor kjøtt, skog og landskap, akvakultur, dyrehelse og mattrygghet, jord, vann og avfall og regulering av bioressurser. Resten av tiden var satt av til gruppearbeid med tema jord- og husdyrbruk, fiskerier og akvakultur, bio-baserte næringer og matkjeden, der hver gruppe skulle tenke ut potensielle tverrfaglige prosjekter. Det viste seg at kreativiteten blomstret og mange gode forslag kom opp. Blant annet ble det lansert en ide om å lage et nettsted der alle kunne registrere seg med navn og CV med tanke på videre forskningssamarbeid. 11 KULTURBYGGING Forskningsdirektør Ragnhild Solheim ved UMB avsluttet konferansen og sa at det viktigste med konferansen var å bli kjent med hverandres kompetanse. Eller som forskningsdirektør Janneche Utne Skårer fra Veterinærinstituttet uttrykte det. Denne konferansen har handlet om kulturbygging. Vi på Adamstuen har nok vært skeptiske til det å flytte til Ås, men etter to dager på Holsmbu, så ser vi potensiale, så nå må jeg si jeg gleder meg.

12 AASLAND FORVENTER KLAR PROFIL OG HØY KVALITET Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland besøkte UMB 28. mars. Der diskuterte hun muligheter og utfordringer i forbindelse med sammenslåing av NVH og UMB til det nye universitetet på Ås. Sammenslåingen av NVH og UMB er en unik mulighet til å skape en ny og spennende institusjon med klar profil og internasjonalt fremragende fagmiljøer. Samarbeidet med Veterinærinstituttet og andre institutter på Ås vil gi store muligheter for å bygge et profilert og spennende universitet med høy kvalitet og internasjonal påvirkningskraft, sa Aasland. Fra venstre, rektor Yngvild Wasteson (NVH), rektor Hans Fredrik Hoen (UMB) og statsråd Tora Aasland. I bakgrunnen, prosjektleder Erling W. Wist (KD) Foto: Håkon Sparre. Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland besøker UMB. Foto: Håkon Sparre. For å få til dette minnet Aasland om noen viktige forutsetninger: Stortinget og regjeringen forutsetter at de to institusjonene skal utvikle et nytt integrert universitet som ivaretar begge institusjonenes eksisterende fagmiljøer og utviklingsbehov, og som legger til rette for å utvikle både nye og etablerte tverrvitenskapelige fagområder. Det legges til grunn at veterinærutdanningen videreføres som et helhetlig profesjonsstudium. Det at Veterinærinstituttet skal samlokaliseres sammen med Det nye universitetet gir ytterligere muligheter for faglige synergier. Det nye universitetet må også videreutvikle det gode samarbeidet med andre, både innen næringsliv, instituttsektoren og akademia. Stortinget har særlig pekt på viktigheten av et tett samarbeid med Universitetet i Oslo om blant annet det biomedisinske feltet for å sørge for utviklingsbehovet i veterinærfaget. Statsråden uttrykte stor forståelse for at fusjonsprosessen er krevende på mange nivåer, spesielt innen faglig organisering. Hun understreket at prosessen følges nøye både fra Kunnskapsdepartementet, men også Fiskeri- og kystdepartementet og Landbruks- og matdepartementet. 12