FS-66/10 Navn, kjerneverdier, samfunnsoppdrag og visjon

Transkript

1 FS-66/10 Navn, kjerneverdier, samfunnsoppdrag og visjon Fellesstyret hadde første drøfting av navnevalg, samfunnsoppdrag, kjerneverdier og visjon på møtet 2. november Fellesstyret fikk på møtet resultatene av navnekonkurransen blant ansatte og studenter. Sekretariatet la frem forslag til kriterier for valg av navn og samfunnsoppdrag i FS-57/10 Drøfting av navn, visjon og kjerneverdier for det nye universitetet. Fellesstyret fattet dette vedtaket på møtet 2. november: Fellesstyrets retningslinjer og vurderinger legges til grunn for utarbeidelse av forslag til nytt navn og visjon for det nye universitetet. Fellesstyret ber om at saken legges frem på møtene 2. desember 2010 og 25. januar Drøftingene på fellesstyrets møte viste at det er ulike oppfatninger av hvilket navn som er best egnet for det nye universitetet. Ledergruppen har ved flere anledninger drøftet navnevalget uten å komme frem til en samlet tilråding. I vedlegg til denne saken har sekretariatet drøftet mulige valg av navn, kjerneverdier, samfunnsoppdrag og visjon. Her redegjøres det for argumentasjon og bakgrunn for forslaget til vedtak. Forslag til vedtak: 1. Fellesstyret bør søke om godkjenning av den engelske betegnelsen Norwegian University of Life Sciences. 2. Fellesstyret bør søke om godkjenning av den norske betegnelsen Universitetet for livsvitenskap sammen med det utfyllende profileringselementet Det levende universitetet på Ås. 3. Fellesstyret bør gi de nye faglige enhetene ved det nye universitetet ansvar for å velge navn og profilering ut fra egenart og faglig ansvarsområde. 4. På grunnlag av styrets drøfting av forslaget til samfunnsoppdrag for det nye universitetet fra rektor Yngvild Wasteson, NVH og rektor Hans Fredrik Hoen, UMB, utarbeider sekretariatet et nytt forslag som kan benyttes som høringsutkast. 5. Høringsutkastet sendes sentrale aktører i forvaltning, næringsliv og forskning som vil være viktige samarbeidspartnere og oppdragsgivere for det nye universitetet. 6. På grunnlag av høringssvar legger sekretariatet frem forslag til samfunnsoppdrag på det første eller andre møte i fellesstyret vinteren Sekretariatet anbefaler at kjerneverdiene som er foreslått i dette notatet blir verdigrunnlaget for det nye universitetet. 8. Sekretariatet legger frem forslag til visjon for det nye universitetet sammen med forslag til samfunnsoppdrag på det første eller andre møte i fellesstyret vinteren Vedlegg

2 Vedlegg til FS 66/10 Forslag på navn, samfunnsoppdrag, kjerneverdier og visjon for det nye universitetet Dette notatet bygger på sekretariatets saksfremstilling i FS-57/10 om navnevalget og på fellesstyrets diskusjon på styremøtet 2. november. Styret fattet dette vedtaket: Fellesstyrets retningslinjer og vurderinger legges til grunn for utarbeidelse av forslag til nytt navn og visjon for det nye universitetet. Fellesstyret ber om at saken legges frem på møtene 2. desember 2010 og 25. januar Sekretariatet legger frem konkrete forslag til navn på det nye universitetet. Videre legges det frem forslag til visjon, samfunnsoppdrag og kjerneverdier som er basert på styrets diskusjon på møtene 11. oktober og 2. november. Del 1: Valg av navn på det nye universitetet Hva kan fellesstyret vedta? Fellesstyret for NVH og UMB kan vedta: - Visjon og kjerneverdier for det nye universitetet. - Strategi for det nye universitetet - Samfunnsansvar/samfunnskontrakt i dialog med Kunnskapsdepartementet. Fellesstyret kan ikke vedta: - Navn på det nye universitetet. Dette godkjennes ved kgl resolusjon eller gjennom St.prp. nr 1 - Tidspunkt for opprettelse av det nye universitetet. Dersom opprettelsen skal være før bygg for veterinærmedisin er ferdigsstilte, vil statsråden legge dette frem for Stortinget. Godkjennelse av navn og tidspunkt for samorganiseringen krever at fellesstyret på vegne av NVH og UMB sender en søknad til Kunnskapsdepartementet om dette. Oppsummering av retningslinjene Det er enighet i fellesstyret og god forankring i institusjonene for at det engelske navnet for det nye universitetet bør være Norwegian University of Life Sciences. Dette vil derfor være retningsgivende for fellesstyrets arbeid. Fellesstyret legger med dette til grunn en tematisk betegnelse på det nye universitetet. Valg av norsk betegnelse har disse utgangspunktene - Geografi som grunnlag for valg av navn: Eksempelvis Universitetet i Ås, Universitetet i Akershus eller Universitetet i Follo.

3 - Tematiske fagområder som grunnlag for valg: Eksempelvis Universitetet for miljø- og biovitenskap, Universitetet for biovitenskap, Universitetet for livsvitenskap. I denne kategorien er det også pekt på muligheten av metaforiske betegnelser som Det levende universitetet i Ås, Det grønne universitetet i Akershus og lignende. Med unntak av den engelske betegnelsen er det ikke klart flertall for noen av kategoriene. Blandt de nærmere 80 forslag fra ansatte og studenter i navnekonkurransen sommeren 2010, er det størst oppslutning om et geografisk basert navn. Universitetet i eller på Ås er det som oftest foreslås i denne kategorien. Sekretrariatet vil gjøre oppmerksom på at kommune- og stedsnavnet Ås kan være problematisk dersom Ås kommune blir slått sammen med en eller flere av nabokommunene Vestby, Frogn og Nesodden. En fremtidig storkommune vil kunne få navnet Follo. Sekretariatet har i det følgende ikke tatt med UMB som aktuelt navn på det nye universitetet. Styrets diskusjon på møtet 2. november viste at det er et flertall for å gi det nye universitetet både nytt innhold og nytt navn. Dersom det velges et tematisk navn, synes det som uaktuelt å få tillatelse til å føye Norges til navnet for å understreke det nasjonale ansvaret. Sekretariatet vil imidlertid anbefale at det nasjonale ansvarsperspektivet blir tatt med i søknaden til Kunnskapsdepartementet. Kriteriene for valg av navn Kriteriene som ble gjennomgått på styremøtet 2. november var disse: - Navn som kan styrke rekruttering til det nye universitetet. Navn som kan styrke det nye universitetets rolle i samfunnsutviklingen. Navn som kan styrke det nye universitetets plass og betydning i et internasjonalt perspektiv. Navn som kan styrke ansattes og studenters oppslutning om egen institusjon. Med dette som ramme for valg av navn, ble denne matrisen et viktig bidrag til fellesstyrets vurdering av aktuelt navn på det nye universitetet: Kriterier Ansatte og studenters tilknytning Rekruttering av nye studenter i alderen år Internasjonal deltakelse og rolle i forskning og utdanning Omdømme i samfunnet generelt og aktuelle samarbeidspartnere Geografi: Eks Universitetet i Ås, i Akershus, i Follo Ingen nevnt, ingen glemt argumentet. Nøytralt og inkluderende. Forutsetter at Ås er kjent og innarbeidet som akademisk institusjon. Aas, Follo, Akershus forutsettes kjent. Tradisjon og kontinuitet - argumentet. Tematisk: Eks Universitetet for veterinærog biovitenskap, miljø- og veterinærmedisin Ekskluderende for deler av universitetet. Appellerende og profilerende. Bruk av life sciences innarbeidet. Gir mulighet for ny profilering innenfor det globale biobaserte

4 spesielt kunnskapssamfunnet. Kravet om å gi det nye universitetet et navn som både peker på det nyskapende ved samorganiseringen og samtidig kommuniserer med store, ulike brukergrupper av universitetet, er en utfordring. Det er mulig å benytte en metafor i stedet for geografisk eller tematisk navnevalg. Metaforisk vil i denne sammenheng være å benytte en adjektvisk beskrivelse og karakterisering av det nye universitetet, slik NLH benyttet Det grønne universitet som alternativ betegnelse. Det er også mulig å velge et personnavn for det nye universitetet, slik det er en del eksempler på fra Europa (eksempelvis Humboldt-universitetet i Berlin) og USA (eksempelvis Johns Hopkins University). I norsk sammenheng er navn også benyttet frem til 1934 da Kgl Frederiks Universitet offisielt ble omdøpt til Universitetet i Oslo. Utfordringen er å finne en person som kan tilfredsstille ett eller flere av kriteriene nevnt ovenfor. Spesielt om valg av navn og profilering av faglige enheter Det nye universitetet kommuniserer som en samlet enhet gjennom institusjonsnavnet. Det er ofte benyttet et utfyllende element for å styrke særpreg og profil. UMB har siden 2005 benyttet Det levende universitetet i Ås som et slikt profileringselement. Profileringen av institusjonen skjer i tillegg gjennom betegnelsene på de faglige enhetene. Dette er en viktig del av etableringen av de nye faglige enhetene som skal danne kjernen i det nye universitetet. Profilering kan skje ved å vektlegge utdanning, slik det er eksempler på fra Europa og USA (eksempelvis skillet mellom colleges og schools ). UMB har allerede opprettet en handelshøyskole som en forsøksordning for å profilere økonomisstudiet og forbedre rekrutttering av dyktige studenter. Profileringen kan også skje ved å gi fakultene tematiske og disiplininndelte betegnelser eller ved å oppkalle et fakultet etter en kjent forsker. Profileringen vil også i årene fremover skje gjennom den foreslåtte arbeidsdelingen mellom norske utdanningsinstitusjoner innenfor rammen av politikken om økt Samarbeid, Arbeidsdeling og Konsentrasjon i sektoren (SAK). SAK-politikken vektlegger at institusjonene bør ta et ansvar for mangfoldet i sektoren som helhet når de utvikler sin profil. Sekretariatets forslag til navn Sekretariatet har registrert at det i fellesstyret er ulike oppfatninger og ulik vekting av navneforslagene som er aktuelle. Ved alle navneskifter er det ulike hensyn og interesser som skal ivaretas i en samlet vurdering. Sekretariatet vektlegger spesielt disse hensyn i valg av navn: - Navnet må ha en robusthet som kan vare lenger enn visjoner og samfunnsoppdragene for universitetet. Visjoner og samfunnsoppdrag må jevnlig endres eller oppdateres, mens navnet ikke bør endres i takt med samfunns- og kunnskapsutviklingen. - - Navnet må være så dekkende som mulig for den samlete virksomhet i dag og i et langt perspektiv. Navnet må fortelle omverden om hva universitetet er, enten geografisk eller tematisk. - Navnet må ta hensyn til det globale kunnskapssamfunnet og det nye universitetets deltakelse i internasjonal utdanning og forskning.

5 Ledergruppen har drøftet valg av navn på det nye universitetet ved flere anledninger uten å kunne komme frem til en samlet anbefaling. Sekretariatet vil, ut fra en samlet vurdering av de foreliggende navneforslagene og argumentene for disse, legge frem denne anbefalingen: 1. Fellesstyret bør søke om godkjenning av den engelske betegnelsen Norwegian University of Life Sciences. 2. Fellesstyret bør søke om godkjenning av den norske betegnelsen Universitetet for livsvitenskap sammen med det utfyllende profileringselementet Det levende universitetet på Ås. 3. Fellesstyret bør gi de nye faglige enhetene ved det nye universitetet ansvar for å velge navn og profilering ut fra egenart og faglig ansvarsområde. Sekretariatets begrunnelse Sekretariatet har lagt vekt på at det er størst mulig overenstemmelse mellom den norske og den engelske betegnelsen. Vektleggingen av det nye universitetets internasjonale rolle er av stor betydning for anbefalingen. Life sciences synes å vær et godt innarbeidet begrep i det internasjonale kunnskapsamfunnet. UMBs ansatte og studenter har ikke rapportert om vanskeligheter med å bruke Norwegian University of Life Sciences i utlandet. Tematiske navn som korresponderer med Norwegian University of Life Sciences er svært få. De aktuelle er biovitenskap eller livsvitenskap. Fellesstyrets ønske om å gi det nye universitetet et nytt navn, tilsier at biovitenskap dermed ikke blir foretrukket. I nasjonal sammenheng er det en viss reservasjon mot å bruke begrepet livsvitenskap, mens det internasjonalt er akseptert. Universitetet i Oslo benytter fra 2010 begrepet livsvitenskap for den store satsingen som nå finner sted i Gaustadbekkdalen. Livsvitenskap som begrep og betegnelse vil antagelig raskt kunne innarbeides også i norsk forsknings- og utdanningsverden. Den økende interesse og oppslutning om livsvitenskapene tyder på det. Ved å velge livsvitenskap kan samfunnsvitenskapelige/økonomiske og teknologiske fagenheter bli oppfattet som mindre sentrale enn andre. Dette ble også fremhevet da NLH fikk navnet UMB. Vektleggingen av universitetets bredde i faglig sammenheng er imidlertid vikitg både for livsvitenskapene og for fagenehetens vekstmuligheter. Sekretariatet mener dette kan gjøres gjennom profilering og navnevalg på nivå 2 (fakultetsenheter).

6 Del 2: Valg av samfunnsoppdrag Utforming av samfunnsoppdraget Det nye universitetet kan utforme et samfunnsoppdrag som er særegent og som gir det nye universitetet en spesiell rolle i norsk og internasjonal utdanning. Universitetsloven formulerer denne muligheten slik: Departementet kan gi enkelte institusjoner et særskilt nasjonalt ansvar for forskning eller undervisning på bestemte fagområder. På samme måte kan departementet gi enkelte institusjoner et særskilt nasjonalt ansvar for å bygge opp, drive og vedlikeholde forskningsbiblioteker, kunnskapsbanker og databaser samt museer med vitenskapelige samlinger og publikumsutstillinger for særskilte fagområder. Det er spesielt spørsmålet om nasjonalt ansvar for forskning eller undervisning på bestemte fagområder som er aktuelt for det nye universitetet. Dette gir en mulighet som er knyttet til regjeringens satsing på SAK Samarbeid, Arbeidsdeling og Konsentrasjon som er nevnt ovenfor i dette saksfremlegget. Til grunn for fellesstyrets diskusjon på møtet 2. november om samfunnsoppdraget, var denne oversikten tatt med i saksfremlegget: NVHs samfunnsansvar UMBs samfunnsansvar Virksomhetsidé Norges veterinærhøgskoles samfunnsoppdrag er å fremme god dyrehelse og dyrevelferd, trygge matvarer og bærekraftig bioproduksjon gjennom å gi utdanning og drive forskning på et høyt faglig nivå innenfor veterinærmedisin og tilstøtende fag. Hovedmål for virksomheten 1. Å drive forskning på internasjonalt nivå innenfor veterinær- og biomedisinske fagområder. 2. Å gi forskningsbasert utdanning på internasjonalt nivå i veterinær- og biomedisinske fag i tråd med samfunnets behov og å tilby fremtidsrettet etter- og videreutdanning innenfor disse fagene. 3. Å drive "Dyrenes rikshospital" med det beste faglige tilbudet i landet som grunnlag for forskning og utdanning. 4. Å formidle kunnskap om veterinær- og biomedisinske spørsmål til myndigheter, næringsliv og allmennheten. UMB er et kunnskapssentrum for biovitenskap, miljø og bærekraftig utvikling som videreutvikler sin fagportefølje med utgangspunkt i 150 års virke. UMB er det levende universitetet med samfunnsengasjerte, innovative og konkurransedyktige fagmiljøer som arbeider for en bærekraftig utvikling på områdene: Grunnleggende og anvendt biovitenskap Bioproduksjon, inklusive akvakultur Bruk og vern av natur Miljø, klima og fornybar energi Utviklingsstudier og globalisering Landskapsarkitektur og arealplanlegging Matproduksjon og mattrygghet Teknologi Økonomi og samfunnsfag Lærerutdanning i realfag og naturbruk Helse for dyr og mennesker Det nye universitetet skal videreføre institusjonenes nåværende samfunnsoppdrag, og skal i tillegg føye til nye områder som følger av samorganisering og samlokalisering. Interimsstyret formulerte sin anbefaling om samfunnsoppdraget slik i rapporten datert 1. mars 2010 til Kunnskapsdepartementet: Det nye universitetet har utgangspunkt i biovitenskapene med tyngdepunkt innenfor bioproduksjon, veterinærmedisin, matvitenskap, samt miljø og bærekraftig utvikling. Det nye universitetet bør ha som ambisjon å være den fremste leverandør av forskning og utdanning innenfor disse fagområdene i Norge, og være en aktiv bidragsyter til den globale kunnskapsutviklingen. Det nye universitetets engelske betegnelse bør være Norwegian University of Life Sciences. Det nye universitetet viderefører ansvaret for den bredere porteføljen av forskning og utdanning som de to institusjonene i dag driver, herunder økonomiske, teknologiske, samfunnsvitenskapelige og estetiske fagområder. Disse fagområdene bidrar i dag med kunnskap og kompetanse som er etterspurt i samfunnet, og de skal sikres gode utviklingsmuligheter også i det nye universitetet. Universitetet vil samarbeide nært med næringsliv og forvaltning for å bidra til produktutvikling og problemløsning. Forsommeren 2010 utarbeidet rektor Yngvild Wasteson og rektor Hans Fredrik Hoen følgende forslag til samfunnsoppdrag:

7 Samfunnsoppdraget for det nye universitetet Det nye universitetet skal gjennom forskning, utdanning og formidling være en konstruktiv og kritisk kunnskapsprodusent og samfunnsaktør. Globale klimaendringer, sikring av en bærekraftig mat- og vannforsyning, fattigdomsbekjempelse, økt risiko for spredning av sykdommer, bevaring av biologisk mangfold og biologisk produktivitet og overgang til fornybare energibærere er alle sentrale utfordringer for det 21. århundre. Dette må møtes gjennom utvikling av ny kunnskap. En estimert befolkningsvekst på 30 % fra 2010 til 2050 forsterker utfordringene og skjerper kravene til god forvaltning av arealressursene. Matproduksjonen må baseres på et balansert forhold mellom produksjon av vegetabilske og animalske matvarer, og en større andel av matproduksjonen må sannsynligvis foregå i havet. En økt utnyttelse av havets matressurser vil innebære mange biologiske og teknologiske utfordringer, med konsekvenser for den økologiske balansen. Den økende etterspørselen etter animalsk protein som følger den globale levestandardsveksten tilsier en kraftig økning i antall matproduserende dyr. Nye og effektive produksjonssystemer må ivareta helse og velferd for disse dyrene. En slik endring i verdens matproduksjon vil, sammen med økt etterspørsel etter energi, ha konsekvenser for klimaet. Utvikling av nye teknologiske og samfunnsmessige løsninger må samtidig kombineres med en politikkutvikling som gir økt verdiskaping og bedre og mer likeverdig fordeling av ressurser og goder. Vår tid har mulighet for å vektlegge andre verdier enn det tradisjonelle industrisamfunnet. Slike verdier omfatter blant annet å ha kontakt med dyr og vise respekt for dyrs egenverdi, anerkjenne sports- og familiedyr som viktig for menneskers psykiske og fysiske helse, å kunne bo i gode omgivelser og ha tilgang til, og opplevelse av, ren natur, godt miljø og en variert kultur. Med utgangspunkt i disse problemstillingene skal det nye universitetet bidra til å utvikle en bærekraftig matproduksjon, en helhetlig areal- og ressursutnyttelse og et godt opplevelsessamfunn som skal gi god helse for mennesker, dyr og miljø i en global sammenheng. Det nye universitetet skal: Drive forskning på høyt internasjonalt nivå og på enkelte områder være en internasjonal spydspiss Utdanne kompetente, reflekterte og attraktive kandidater for det nasjonale og internasjonale samfunnet Drive en aktiv formidlingsvirksomhet som skaper nysgjerrighet og forståelse Sekretariatets anbefaling Samfunnsoppdraget for et universitet skal vise hvilket spesielt ansvar og betydning institusjonen har innenfor en større sammenheng. Både nasjonalt og internasjonalt skal et universitet definere et ansvarsområde. De norske breddeuniversitetene (Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø) har, slik betegnelsen breddeuniversitet tilsier, ansvar for å ivareta et bredt tilbud av utdanninger og forskningsområder. Det nye universitetet, som har sin opprinnelse i de vitenskapelige høgskolene Norges landbrukshøgskole (NLH) og Norges veterinærhøgskole (NVH) har ikke et ansvar for bredde i samme grad som universitetene nevnt ovenfor. Dette vil ikke hindre det nye universitetet i å både øke studietilbud på nye områder, og bygge opp forskergrupper innenfor disipliner som i dag ikke er representert på Ås. Samfunnsoppdraget er dermed basert på en videreføring av utdannings- og forskningsvirksomheten i 2010, og en understrekning av mulighetene kunnskapsutviklingen gir i bred forstand for alle fagmiljøer som samlet på Campus Ås. Det nye universitetet vil videreføre de to institusjonenes spesielle ansvar for innovasjon og tette samarbeid med forvaltning og næringsliv. Det nye universitetet må sikre at kandidatene som blir utdannet er ettertraktet på det nasjonale og internasjonale arbeidsmarkedet for forskning, forvaltning og næringsliv.

8 Det er derfor av avgjørende betydning at det nye universitetets brukere får anledning til å bidra til å utforme samfunnsoppdraget. Regjeringens brede satsing på forskning og utdanning for det biobaserte kunnskapssamfunnet er et av mange eksempler på utfordringer det nye universitetet står overfor. Dersom navnet livsvitenskap blir valgt for det nye universitetet, bør dette begrepet bygges inn i rektorenes forslag til samfunnsoppdrag. Sekretariatet vil på denne bakgrunn foreslå: 1. På grunnlag av styrets drøfting av forslaget til samfunnsoppdrag for det nye universitetet fra rektor Yngvild Wasteson, NVH og rektor Hans Fredrik Hoen, UMB, utarbeider sekretariatet et nytt forslag som kan benyttes som høringsutkast. 2. Høringsutkastet sendes sentrale aktører i forvaltning, næringsliv og forskning som vil være viktige samarbeidspartnere og oppdragsgivere for det nye universitetet. 3. På grunnlag av høringssvar legger sekretariatet frem forslag til samfunnsoppdrag på det første eller andre møte i fellesstyret vinteren 2011.

9 Del 3: Valg av kjerneverdier Det nye universitetet har rett til å vedta kjerneverdier som skal være grunnlaget for de ansattes og studentens arbeid og virksomhet. En viktig del av verdigrunnlaget er nedfelt i gjeldende Universitets- og høgskolelov som blant annet fastsetter at den som gir undervisning ved institusjonen har et selvstendig faglig ansvar for innhold og opplegg av denne innenfor de rammer som institusjonen fastsetter eller som følger av lov eller i medhold av lov. Vitenskapelige ansatte har rett til å velge emne og metode for sin forskning eller sitt utviklingsarbeid innenfor de rammer som følger av ansettelsesforholdet eller særskilt avtale. Særskilt avtale kan f.eks. være en prosjektavtale med Forskningsrådet. Det er mulig å utforme et mer overordnet verdigrunnlag i form av kjerneverdier. Mange private og offentlige bedrifter og institusjoner aksentuerer slike verdier. Et aktuelt eksempel er forsvarsministerens understrekning av at respekt, ansvar og mot skal være forsvarets kjerneverdier. NVH har utarbeidet og vedtatt et sett med kjerneverdier som kalles RAUS. Overført til det nye universitetets kontekst, kan disse verdiene formuleres slik: Respektfull: Vi skal alltid bestrebe oss på å se verdien av andres erfaringer, arbeid og faglige ståsted. Vi skal respektere dyrenes egenverd, særpreg og naturlige behov. Vi skal være rause i all intern og ekstern kommunikasjon. Ambisiøs: Virksomheten vår skal være målrettet, tydelig og åpen for nye impulser og erkjennelser. Omverdenen skal aldri være i tvil om hva det nye universitetet står for og arbeider for. Vi skal sette oss høye mål og stille høye krav til kvalitet og etikk i alt vi gjør. Uavhengig: Forskning, undervisning og all annen virksomhet ved det nye universitetet skal være fri og uavhengig. Vår kunnskap skal bidra til å fremme god helse og god velferd for både dyr og mennesker uavhengig av politiske og økonomiske interesser. Samspillende: Samspill innebærer stor grad av åpenhet, toleranse og samhandling med kolleger og omverdenen. Det nye universitetet skal mobilisere dyktige medarbeidere og dyktige studenter. Felles engasjement baner vei for levende arbeidsmiljø, spennende resultater og gode mellommenneskelige forhold. Akronymet RAUS har fått en noe annen betydning enn den NVH har vedtatt. Dette gjelder S som i dette forslaget ikke er samarbeidende, slik NVH har vedtatt, men det mer aktive samspillende. Sekretariatets anbefaling: 1. Sekretariatet anbefaler at kjerneverdiene Respektfull, Ambisiøs, Uavhengig og Samspillende (RAUS) blir verdigrunnlaget for det nye universitetet.

10 Del 4: Visjon De fleste universiteter og høgskoler utformer en visjon for sin virksomhet. Spørsmålet som er utgangspunktet for en slik visjon er dette: Hvordan ønsker vi at vår institusjon skal være et angitt tidspunkt i fremtiden? Det nye universitetets visjon vil med andre ord være: Hvilken rolle og betydning ønsker vi å oppnå innen for eksempel 2050, altså innenfor en tidsramme på 40 år? Institusjonene har ulik vektlegging av hvilken betydning en visjon har. Som ordet innebærer, er det et betydelig element av ønsker eller ønskedrømmer i slike visjoner. Sammen med utformingen av en visjon, legges det vekt på å utarbeide en mission som oppfattes som et oppdrag eller ansvar med spesiell betydning. I dette saksdokumentet er dette tatt med i omtalen av samfunnsoppdraget. Sekretariatet vil på dette tidspunkt i fellesstyrets arbeid anbefale at visjonen for det nye universitetet blir utformet når samfunnsoppdraget er blitt drøftet og vedtatt. Visjonen vil være et viktig profileringselement til navnet, slik dette er skissert tidligere i dette saksdokumentet. Sekretariatets anbefaling 1. Sekretariatet legger frem forslag til visjon for det nye universitetet sammen med forslag til samfunnsoppdrag på det første eller andre møte i fellesstyret vinteren Sekretariatet/