Saknr. 28/09 Saksbeh. Geir Andersen Jour.nr Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato

Transkript

1 DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 28/09 Saksbeh. Geir Andersen Jour.nr Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato SAK 28/09 : Energistrategi Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF Forslag til vedtak: 1. Utkast til Energistrategi ble drøftet 2. Administrasjonen bearbeider dokumentet videre til neste møte. Paul Røland Daglig leder Geir Andersen Teknisk leder

2 Hensikt med saken I Drammen Eiendom KF s strategidokument er det lagt til grunn at det skal utarbeides et eget energistrategisk dokument i foretaket. Vedlagt følger 1.utkast til et slikt dokument sammen med et grunnlagsdokument som gir bakgrunnsinformasjon og faglige begrunnelser for de ulike punktene i strategien. Det tas sikte på å drøfte både innhold og videre prosess i styremøtet. /GA

3 Hensikt med saken I Drammen Eiendom KF s strategidokument er det lagt til grunn at det skal utarbeides et eget energistrategisk dokument i foretaket. Vedlagt følger 1.utkast til et slikt dokument sammen med et grunnlagsdokument som gir bakgrunnsinformasjon og faglige begrunnelser for de ulike punktene i strategien. Det tas sikte på å drøfte både innhold og videre prosess i styremøtet. /GA

4 ENERGISTRATEGI Drammen Eiendom KF Mai 2009 DET INTELIGENTE BYGG - MINIMAL ENERGIBRUK DER VI TRENGER DET OG NÅR VI TRENGER DET -

5 BAKGRUNN Drammen Kommune har som visjon; Miljø- og kompetansebyen Drammen-. En tett, mangfoldig og levende by i et vakkert landskap. Drammen Eiendom KF er kommunens foretak som skal ivareta kommunens interesser i egne eiendommer. Dette strategidokumentet har til hensikt å bygge opp under kommunes visjon og Drammen Eiendoms øvrige strategi. Drammen Eiendom KF skal ha en tydelig miljøprofil, skal være en kompetansedrevet organisasjon, og skal være en nasjonal foregangsbedrift i bruk av ny teknologi i forvaltning og drift av kommunal eiendom. Drammen kommune har store ambisjoner gjennom visjoner og mål fastsatt i kommuneplan og andre plandokumenter. Kommunen deltar i en rekke prosjekter med ulike miljø aspekter. Dette gjelder blant annet gjennom Vestregionsamarbeidet hvor kommunen har forpliktet seg til å spare 15 % energi i egne bygg samt få frem energieffektive nybygg. Som deltager i Fremtidens byer forplikter også kommunen seg å bidra med reduksjon av energibruk og klimautslipp. Drammen Eiendom KF skal delta på vegne av kommunen der dette er relevant og ønskelig. FORMÅL Strategiplanen skal være et styringsverktøy for arbeidet med energisparing, energikonvertering og reduksjon av klimautslipp. Et viktig mål er å videreutvikle styringssystemer og rapporter som sikrer kunnskap om energiforbruk og drift i hvert enkelt bygg for å avdekke potensialet for gode enkelttiltak og få lagt de inn i en rullerende plan. VIKTIGE PREMISSER Energistrategien skal gjennomføres innenfor gjeldende lover og forskrifter. Eksempelvis slik som arbeidsmiljøloven, forskrift for miljørettet helsevern i skoler og barnehager og øvrige lover. Energisparetiltak skal ikke gå på bekostning av inneklima, arbeidsmiljø og våre leietageres trivsel Strategien legger til grunn et ambisjonsnivå som ligger utover krav i lover og forskrifter. Dette innebærer økonomiske prioriteringer som skal sikre politisk forankring gjennom økonomiplanarbeidet..

6 KAPITTEL 1 HOVEDMÅL OVERORDNET MÅL INNEN 2012 Drammen Eiendom KF skal ha byggmasse som er så godt teknisk utstyrt og driftet slik at energibruk og miljøbelastninger ligger på et minimum. Hvert bygg skal ha utarbeidet energi og miljørapportet som dokumenterer dette. For større bygg skal rapportene verifiseres av kvalifisert ekstern rådgiver Samtlige bygg skal ha etablert EOS systemer og god energiledelse. Samtlige egnede bygg skal være koblet til vårt sentral driftskontrollssystem og være fullt automatisert Samtlige anlegg med elektrokjel / oljefyranlegg skal være konvertert til anlegg med fornybar energi. Alle bygg skal ha eget klimaregnskap for energibruk når nasjonale standarder er fastsatt. STATUS BYGGMASSE DEKF har m2 bygg. Ved gjennomgang av byggmassen ser vi et begrenset potensiale i våre boliger ( egen eide / borettslag ) som utgjør ca m2, samt en del mindre bygg.. Det vurderes derfor som fornuftig å fokusere på de store bygg, og bygg som har variabelt bruk (barnehager ) Dette utgjør en byggmasse på overkant av m2. Denne byggmassen har et energibruk på 43 GWh. Byggene har variabel kvalitet,, men svært mye er bra. Mange av byggene har moderne avanserte tekniske anlegg med behovsstyring og tilknytte sentral driftskontroll, men hvor det er potensial for utvidelse. Men det finnes også lysanlegg, ventilasjon og varmesystemer som har utskifting / oppgraderingsbehov. Bygningsmessige tiltak må normalt vurderes i sammenheng med større rehabiliteringer. Det er avgjørende at energisparetiltak ikke redusere byggets brukskvalitet eller foringer inneklima. MILJØMESSIGE OG ØKONOMISK OG KONSEKVENSER AV MÅLSETTINGENE Ved gjennomføring av alle relevante tiltak innenfor herværende strategi viser grove anslag et potensial for Energi-innsparing på 7-10 mill kwh som da utgjør et potensiale på %. Disse beregninger må det jobbes videre med. Grovt anslått ligger kostnadene ved energikonvertering ( Installasjon av fornybar energi ) og enøk tiltak i størrelseorden på kr mill. Større bygningsmessige rehabilitering på bygg som også vil ha enøkgevinst er da ikke medtatt. En reduksjon i energibruk vil ha en miljømessig konsekvens. Det vil være en konsekvens i forhold til:

7 Reduksjon i direkte klimautslipp som handler om lokal forbrenning olje o.l Det lokale perspektiv Reduksjon i indirekte klimautslipp som handler om reduksjon av elektrisitetsforbruk som gjør at vår vannkraft erstatter elektrisitet som kommer fra forurensende energiproduksjon andre steder - Det globale perspektiv Pr i dag er ikke nasjonale tall fastsatt og det opereres med tall for elektrisitet som varierer mellom 0 og 1340 g/kwh., som er henholdsvis vannkraft og kullkraft. I klimaregnskap har noen store eiendomsaktører benyttet 7 g/kwh, en annen 14 g/kwh, neste 110 g/kwh og flere 357 g/kwh. Dette blir lek med tall. Staten arbeider med å sette CO2 belastningstallet for elektrisk energi. Dette er primært politikk, ikke fag. Vi bør avvente utarbeidelse av miljøregnskap på energibruk inntil nasjonale tall er etablert.. KAPITTEL 2: STYRINGSSYSTEMER ENERGI OG MILJØRAPPORTER For hvert bygg utarbeides energi og miljørapporter som lages etter kartlegging av energibruk og tilstand og på den måten får frem teknisk status og potensiale. Der det er behov skal spesialister leies inn for å bistå med egen enøkvurdering. MÅL: Samtlige bygg skal innen 2012 ha fått utarbeidet en fullverdig energi og miljøanalyse Del mål A. Samtlige av våre store bygg med skal ha utarbeidet en energi og miljøkartlegging i løpet av Denne skal benyttes i enøkanalyse for relevante bygg. Del mål B.For relevante bygg ( anslag de fleste store bygg, ca 40 ) må det søkes ekstern bistand for å få gjennomført en enøkanalyse 2010 / 2011 og få frem en konkret tiltaksplan. TILTAKSREGISTRERING OG BUDSJETTERING Vårt nye FDV-system skal benyttes til dette. Med dette får vi full oversikt over estimerte kostnader energispare / energikonverteringstiltak. MÅL: Samtlige kjente tiltak som avdekkes i 2009 skal legges inn i dette så det forfinnes en tiltaksplan og budsjett som benyttes i budsjettarbeid for ENERGIOPPFØLGINGSSYSTEM ( EOS SYSTEM ) DEKF har installert et nytt moderne WEB basert EOS- system. Et EOS-system gir en systematisk og periodisk oppfølging av energibruken i det enkelte bygg. God

8 oppfølging av energibruk er viktig for å sikre at avvik blir oppdaget slik at byggene opprettholder et lavt forbruk Omfang: De fleste bygg er allerede koblet opp og i løpet av året bør alle strømmålere være tilknyttet. I tillegg vil det gjenstå noen oljemålere, fjernvarmemålere og nødvendige undermålere. Det bør beregnes finpuss på systemet i 2010 MÅL: Samtlige av våre større bygg samt barnehager skal være fullt ut oppkoblet mot dette EOS anlegget innen SENTRAL DRIFTSKONTROLL ( SD ANLEGG ) Drammen eiendom KF har i alle år arbeidet med energisparetiltak b.l.a ved å bygge opp et av databasert styringssystem for bygg. Pr dato er 55 anlegg koblet til anlegget. Anlegget bør utvides med de resterende 14 bygg og det bør utvides med flere tekniske anlegg i bygg som allerede er tilkoblet. Omfang: 8 bygg er planlagt innkoblet i 2009 og da gjenstår 6 bygg som bør kobles inn. Omfang av utvidelse på bygg med SD-anlegg men som har varme og ventilasjonsanlegg som ikke er tilknyttet må kartlegges nærmere. Disse bør også være koblet til vårt SD anlegg. Mål: Alle våre bygg bør være fullt automatisert og koblet til vårt SD-anlegg innen KAPITTEL 4: ENERGIKILDER ENERGIKONVERTERING For eksisterende bygg med vannbaserte varmesystemer bør disse energikonverteres slik at tilsvarende fornybare energiløsninger som varmepumpe og biovarme benyttes for å redusere bruk av oljekjeler og elektrokjeler. Der hvor det er mulig skal eiendommene tilknyttes fjernvarme. Utenfor fjernvarmekonsesjonsområde bør varmepumpe prioriteres, da 2/3 er gratis energi og en evigvarende energikilde fra brønnen. Omfang: 19 bygg har vannbaserte varmesystemer hvor det bør lages en plan for energikonvertering. Ved bruk av varmepumpe kan dette gi en energibesparelse på anslagsvis 5 mill kwh

9 Ved konvertering til alternativ energikilde må som hovedregel eksisterende elektrokjel og /eller oljekjel opprettholdes som og kilde til spisslast og for beredskap. MÅL: Energikonvertere samtlige bygg med vannbaserte systemer innen 2012 Delmål: Starte energikonvertering med 2 skoler i 2009 baser på midler mottatt fra regjeringens tiltakspakke. Utarbeide oversikt over anlegg og potensiale i 2009 KAPITTEL 5: ENERGISPARING ENERGISPARING I EKSISTERENDE BYGG DEKF vil fortsatt ha stor fokus på god behovsstyring av de tekniske anlegg i vår daglige drift, slik at vi bruker vårt SD-anlegg optimalt. Kartlegge små og store energi og miljø tiltak som krever investeringer. Utarbeide plan på dette med nødvendig miljømessige og økonomiske beregninger. Det gjennomføres en systematisk kartlegging av energispare tiltak som er en del av energi og miljørapportene. Sikre at bygget driftes optimalt m.h.t driftstider, temperaturer og lignende. Gjennomføre enkle enøk tiltak Kartlegge større tiltak på tekniske installasjoner som bør gjøres ( gjenvinning o.l ) Vurdere tiltak på bygningskropp m.h.t vinduer, isolasjon i vegger og tak. BRUKERENES ADFERD Brukerenes adferd vil på virke energibruken, både i forhold til å bruk av de tekniske anlegg og ikke minst i forhold til inneklima krav. DEKF må i nærmer dialog med brukerne m.h.t dette. KRAV TIL ENERGIBRUK NYE BYGG Byggeprosjekter skal organiseres og gjennomføres på en slik måte at det stimulerer til miljøriktig og energieffektive løsninger. Valg av løsninger skal tas ut fra helhetlige, langsiktige vurderinger, ikke bare ut fra kortsiktig gevinst i form av reduserte investeringskostnader. Energiløsningene for alle nye bygg over 500 m2 skal være vannbaserte og tilpasset varmepumpe leveranse. Energibehov til oppvarming skal i hovedsak dekkes av fornybar energi slik som fjernvarme, varmepumper eller bioanlegg. MÅL: Nye bygg skal ha energibruk på % under rammekrav i teknisk forskrift av 2007 og hovedleveransen av varme skal baseres på fornybar energi.

10 DRAMMEN EIENDOM KF GRUNNLAGSDOKUMENT FOR ENERGISTRATEGI Drammen, 12.mai 2009 Geir Andersen Teknisk leder Drammen Eiendom KF

11 INNHOLD 1 Hensikt Eiendomsmasse og Energibruk Styringssystemer Energi og miljørapporter Den lærende organisasjon i utvikling Energimerking / energisertifikat Tiltaksregistrering og budsjettering Eksempel på Energi og miljø rapport Energioppfølgingssystem ( EOS system ) Sentral Driftskontroll ( SD anlegg ) Energisparing eksisterende bygg Potensiale for redusert energibruk Energisparepotesiale i våre bygg uten å foringe inneklima Energisparepotensiale ved bruk av varmepumper Investeringsbehov og energigevinst Systematisk metode for kartlegging energisparetiltak i eksisterende bygg Energikonvertering og valg av energiforsyning Fjernvarme Varmepumpeløsninger Fyring ved bruk av fast biobrensel Spisslast / beredskap Beredskap Konklusjon: Miljøeffekt og klimaregnskap Elektrisitet Olje Fjernvarme Biobrensel Konklusjon Energibruk i nye bygg Drammen Eiendom KF Grunnlagsdokument Energistrategi Side 2

12 7.1 Nybygg Forskriftskrav til nybygg Rammekravsmetoden Tiltaksmetoden Lavenergibygg Passivhus DEKF byggestandard Konklusjon Drammen Eiendom KF Grunnlagsdokument Energistrategi Side 3

13 1 HENSIKT Dette grunnlagsdokumentet har som mål å gi bakgrunnsinformasjon, drøftingsgrunnlag og faglig begrunnelse for innholdet i Drammen Eiendom KF s Energistrategi.. 2 EIENDOMSMASSE OG ENERGIBRUK DEKF har m2 bygg. Ved gjennomgang av byggmassen ser vi et begrenset potensiale i våre boliger ( egen eide / borettslag ) som utgjør ca m2, samt en del mindre bygg.. Det vurderes derfor som fornuftig å fokusere på de store bygg og bygg som har variabelt bruk (barnehager ) Dette utgjør en byggmasse på overkant av m2. Denne byggmassen har et energibruk på 44 GWh som utgjør snitt på 220 kwh/m2 som er et lavt tall. Byggene har variabel kvalitet, men svært mye er bra. Mange av byggene har moderne avanserte tekniske anlegg med behovsstyring, men hvor det er potensiale for utvidelse. Men det finnes også lysanlegg, ventilasjon og varmesystemer som har utskifting / oppgraderingsbehov. Bygningsmessige tiltak må normalt vurderes i sammenheng med større rehabiliteringer. Det er viktig at energisparetiltak ikke redusere bygget brukskvalitet 3 STYRINGSSYSTEMER Grunnlaget for god energiledelse er styringsinformasjon gjennom oppdatert kunnskap om anlegg, systemer og forbruk. 3.1 ENERGI OG MILJØRAPPORTER Våre energi og miljørapporter vil være hoveddokumetasjon i vår energi og miljømessige beskrivelse av byggene relatert til energi. (se eksempel pkt. 3.5) For hvert bygg kartlegger vi energibruk og tilstand for å få frem teknisk status og potensiale for energisparing og energikonvertering. På denne måten avdekkes eventuelle kilder til høyt energibruk, og tiltak kan settes inn. Når denne kartlegging av forbedringspotensialer er utført vil det utarbeides enøkanalyser med budsjetter, slik for å kunne trekke ut de mest miljømessige eller lønnsomme tiltakene. Disse tiltak legges dette inn i vårt nye FDV-system for registrering. 3.2 DEN LÆRENDE ORGANISASJON I UTVIKLING En viktig element i våre energi og miljørapporter er at de blir utarbeidet av egen organisasjon. Dette er viktig for å bygge intern kompetanse og motivasjon. Ved den styrking av driftorganisasjonen som nå er gjort vil våre dyktige driftsingeniører få frigjort tid til å videreutvikle disse rapporter. Det gir god faglig utvikling både for ansatte og for organisasjonen - en lærende organisasjon. Våre driftsteam har i hovedsak bedre kompetanse på Drammen Eiendom KF Grunnlagsdokument Energistrategi Side 4

14 tekniske anlegg en de fleste konsulenter. Det vår organisasjon mangler er spisskompetanse til å gjøre energiberegninger, utarbeide beskrivelser, tegninger og nødvendig dokumentasjon. Den kompetansen vi behøver løses ved etablering av rammeavtale med ordinære gode VVS konsulentfirma. Dette er under gjennomføring. Vi bør gjøre hovedplanleggingen og tilstandsvurderingen selv slik at vi utvikler vår organisasjon. Men det vil være fornuftig å få bistand til å ta en gjennomgang og kvalitetssikring av våre energi og miljørapporter for å få en vurdering og beregning av tiltak. 3.3 ENERGIMERKING / ENERGISERTIFIKAT Det er EU-krav om merking av bygg, hvor NVE arbeider med å utarbeide en mal. Energi og miljørapportene skal også være et verktøy i forbindelse med dette. Energimerkeordningen vil komme som et krav på alle bygg. Men fortsatt er det ikke utarbeide metode for vår type bygg, kun en testversjon for boliger. Så fremdriften på når dette skal være gjennomført er usikkert. Det vil bli krav om dokumentasjon av byggene energibruk og mulig tekniske tilstand. I regi av Vestregionen har vi tatt kontakt med NVE og tilbud å være med i eventuelle pilotprosjekt. Elverum og Trondheim Kommune er valgt som piloter innen energimerking av boliger 3.4 TILTAKSREGISTRERING OG BUDSJETTERING Tiltak som blir definert inn i våre energi og miljørapporter vil bli lagt inn i vårt nye facilit FDV system. Med dette får vi full oversikt over energispare / energikonverteringstiltak. Dette arbeidet er igangsatt Drammen Eiendom KF Grunnlagsdokument Energistrategi Side 5

15 3.5 EKSEMPEL PÅ ENERGI OG MILJØ RAPPORT DRAMMEN EIENDOM KF Energi og miljørapport Rødskog skole Rødskog barneskole ligger inntil Gulskogen Idrettspark og ble bygd i Skolen ble senere påbygd med ny klasseromsfløy og gymsal i 1954 og aktivitetfløy i Videre ble det foretatt en stor rehabilitering i Skolen er i pusset tegl og er en relativt tung bygningsmasse. Skolen har 127 elever. Arealet er m2. Beskrivelse av de energitekniske installasjonene: Skolen har vannbåren varme i hovedfløya og to vannbårne behovsstyrte ventilasjonsanlegg for alle klasserom og kontorer i hovedbygget. Dette ble installert i forbindelse med MH prosjektet i Tverrfløya med gymsal, sløydsal, husstell, kontorer og bibliotek har delvis vannbåren og delvis elektrisk oppvarming. Gymsalen har et avtrekkssystem, mens garderobene har et balansert ventilasjonsanlegg fra 2002 med roterende varmegjenvinner og elektrisk varmebatteri. Fyranlegget er i god stand med en kombinasjon av olje og elektro og automatisk valg av energibærer fra SD og momentanutkobling fra netteier ved behov. Skolen har fullt utbygd SD anlegg på alle installasjoner fra Lysanlegget består av T 5 armaturer og er behovstyrt via aktiv handling og bevegelsesfølere. Lysanlegget i hovedfløya ble renovert i MH prosjektet i 2002, og resten ble tatt i forbindelse med PCB saneringen i Status på styring av ventilasjon, varme og lys: Nattsenking på alle radiatorkurser med driftstider fra 04:00 15:00 mandag og 06:00 15:00 de andre hverdagene. Ventilasjonsanleggene i hovedfløya går fra 08:00-15:00 alle hverdager, og ventilasjon for gymsal og garderober går fra 08:00-14:00 og fra 17:00-21:00 alle hverdager. Lyset styres av bruker via aktiv handling og bevegelsesfølere. Drammen Eiendom KF Grunnlagsdokument Energistrategi Side 6

16 Energiforbruk: År Temp. korrigert Virkelig energibruk Energirapport - Rødskog Skole kwh år Temp. korrigert Virkelig energibruk Valg av energibærer med hensyn på lavt forbruk og reduserte klimautslipp: Oljeforbruk i kwh i kwh Totalt elektrisk forbruk i kwh i kwh DEKF foretar automatisk energioppfølging via energileverandør, netteier og byggets SD anlegg når dette utvides. Inneklima: Målinger viser at inneklimaet er tilfredsstillende. Tekniske energi og miljøtiltak: Fyranlegget bør konverteres til fornybar energi. Elektrovarmen i tverrfløya bør erstattes med vannbåren varme. Det bør også installeres nye balanserte vannbårne ventilasjonsanlegg for gymsalen og resten av tverrfløya, samtidig bør ventilasjonsanlegget for garderobene få vannbårent varmebatteri. Det bør settes inn ny varmtvannbereder for oppvarming av varmt tappevann uten å behøve å benytte fyranlegget i sommerhalvåret. Sirkulasjonskretsen bør samtidig behovsstyres. Drammen Eiendom KF Grunnlagsdokument Energistrategi Side 7

17 3.6 ENERGIOPPFØLGINGSSYSTEM ( EOS SYSTEM ) DEKF har benytte mange forskjellige EOS system. EB-netts Web- sider, Bergen Energi s WEB sider ble for enkle og hadde for store begrensninger. I tillegg har vi via vårt SD-anlegg et EOS system på store bygg hvor data kan hentes i sanntid. Men vi så behovet for et avansert verktøy med enkelt brukergrensesnitt. Dette vil være et viktig verktøy for oss alle, men spesielt vår driftsekretær slik at vi får en systematisk energioppfølging av våre anlegg og hvor det varsles avik til våre driftsingeniører. Derfor har DEKF nå installert et nytt moderne WEB basert EOS- system som heter Energinett. Systemet overvåker i dag 69 bygg. Det er et system som store aktører som Forsvarsbygg (ca 3 mill m2) med flere er valgt. Et EOS-system er en systematisk og periodisk oppfølging av energibruken i det enkelte bygg. EOS gir erfaringsmessig besparelse ved at feil og avvik oppdages på et tidlig tidspunkt. EOS avdekker sparepotensial i byggene og dokumenterer resultatene ved enøktiltak For å sikre et langsiktig og målrettet fokus på energioppfølgingen, er det viktig å ha et verktøy som både ansatte og ledelsen kan benytte og hvor det sikres et god samspill mellom driftspersonell og brukere. Dette verktøyet vil være viktig i forhold til rapportering i forbindelse med innføring av miljøsertifisering. EOS-systemet baseres på automatisk innhenting av måledata. Dataene på elektrisk energi og fjernvarme hvor det er etablert toveiskommunikasjon sendes i dag automatisk ukentlig fra EB. Dataene har en oppløsning på timesnivå (vi kan følge energibruken time for time). Dette vil derfor være et godt analyseverktøy. Det må også etableres automatisk innhenting av oljebruken og fjernvarme der en ikke har dette i dag. Energibruken i bygget, målt i kwh pr. m2 er enkelt å sammenlikne med andre tilsvarende bygg, og kan være bakgrunn for videre analyser og prioriteringer. Systemet har også en rekke alarmfunksjoner som trer i kraft om det oppstår avvik fra forventet energibruk. I løpet av 2009 bør alle relevante bygg med tilhørende måler være inn, men det bør påregnes trimming av systemet i 2010 før vi kan regne det som et fullverdig verktøy på alle bygg. Enova har etablering av EOS og energiledelse som et krav til byggeiere som mottar tilskudd. Dette fordi tiltaket erfaringsmessig er det beste tiltaket en kan gjennomføre. En aktiv energiledelse sikrer fokus på energiriktig investeringer og drift av vår bygningsmasse. Hvor viktig et EOS system oppfattes hos ENOVA er at de mener det er en forutsetning for god energiledelse. I forbindelse med ENOVA s ekstra tiltakspakke hadde de et støttebeløp på kr 50 m2 for installasjon av EOS system med automatisk måling. DEKf har i dag ca m 2 inkludert i EOS systemet og dette kunne gitt en teoretisk støtte på kr 10 mill. Pga at systemet ikke har kostet oss mer enn ,- og støttebeløp var begrenset til virkelig kostnad var det aldri aktuelt å søke Enova om støtte til dette (den ekstra tiltakspakken kom på banen i mars 09) Drammen Eiendom KF Grunnlagsdokument Energistrategi Side 8

18 3.7 SENTRAL DRIFTSKONTROLL ( SD ANLEGG ) Drammen Eiendom KF har i alle år arbeidet med energiøkonomisering og effektivisering av driften. Et viktig verktøy for dette er SD-anlegg. DEKF har bygget opp et av Norges største databasert styringssystem for bygg. Med dette anlegget styrer vi fra en sentral datamaskin på kontoret ventilasjonsanlegg, varmeanlegg og noen andre tekniske installasjoner. Vi kan regulere temperaturer, avlese feil, justere luftmengder og tidsstyre anleggene. På mange bygg kan vi også avlese luftkvalitet. Det benyttes i stor grad behovsstyring på våre bygg og vi har i forbindelse med nybygg og rehabilitering sørget for å bygge intelligente bygg Dette anlegget har i dag 55 bygg oppkoblet. De resterende 14 bygg som er relevante kobles opp som følger. 2009, 8 barnehager. 2010, Øvrige 6 bygg. I tillegg har flere bygg potensiale for utbygging av eksisterende anlegget da flere varme og ventilasjonsinstallasjoner kan tilkobles. På dette vil vi kartlegge omfanget og lage en prioritering. Det vil også skje en løpende oppgradering ved utskifting av defekte / utslitt utstyr som gir både oppgradering og nødvendig teknisk vedlikehold. ENOVA mener at SD-anlegg er et meget viktig enøk verktøy. I forbindelse med ENOVA s ekstra tiltakspakke hadde de et støttebeløp på kr 150 m2 for installasjon av SD anlegg. Hvis DEKF ikke hadde SD på m2 kunne vi da søkt om 27 mill. Vi har søkt på støtte på de barnehagene som ikke har SD. Drammen Eiendom KF Grunnlagsdokument Energistrategi Side 9

19 4 ENERGISPARING EKSISTERENDE BYGG 4.1 POTENSIALE FOR REDUSERT ENERGIBRUK DEKF har gode tekniske løsninger med god styringer slik at det store energipotesiale allerede er tatt ut på teknisk drift. Dette fremgår av tabell under for energibruk Det viser at eiendomsmassen ligger i.h.t Enovas statestikk. Dette viser gjennomsnitt tallet på alle de som aktivt jobber med Enøk og fått støtte fra Enova og dermed må rapporter inn til Enova. Energibruk våre bygg Bygg Areal Forbruk kwh kwh/m2 år Enova tall Skoler Bo - servicesentere Adm.bygg Barnehager Idrett Sum I tilegg har vi Drammensbadet, Drammen Teater og Brannstasjon som er bygg med betydelig energibehov. Drammensbadet krever tett oppfølging med driftpersonalet på badet, men hvor vi så langt ikke har tall og må jobbe tett med driftpersonalet. ( Forrige måned ble vi bedt om å øke 2 C i hallen, og det betyr øket energibruk, men det må badet få bestemme ) Drammen Teater og Drammen brannstasjon har begge eget personell som følger opp anleggene og det er ikke ren kommunal drift. På disse byggene må vi også jobbe i tett samarbeid med den lokale driftorganisasjon. Flere bygg er eldre og dårlig isolerte og har et bygningsmessig enøkpotensiale, men det er kostbart og bør tas samtidig med en rehabilitering. Dette dokumenteres også i ENOVA s søknadsskjema som viser lang nedbetaling på bygningsmessige tiltak. For eksempel kan utskifting av vinduer være et ikke-lønnsomt enøktiltak i seg selv. Men dersom vinduene grunnet sin dårlige tilstand likevel må skiftes, kan det være lønnsomt å montere ekstra gode vinduer for å spare energi. Rehabiliteringsprosjekter skal vies spesiell oppmerksomhet, og enøktiltakene skal ses i sammenheng med rehabiliteringen av bygget. I vår søknad til Enova hvor vi rapporterte inn en byggmasse på m2 som ble beregnet til en kostnad på totalt 40 mill på eksisterende bygg med et energisparepotensiale på kwh. Energiinnsparing og kostnad var i.h.t Enovas søknadskjema, men om beløpene gir fullfinasiering er uklart. På bygningsmessige tiltak var det beregnet kostnad på kr 21,5 mill og innsparing på kwh. Drammen Eiendom KF Grunnlagsdokument Energistrategi Side 10

20 På tekniske tiltak var det beregnet kostnad på kr 18,5 mill og energisparing på kwh energispare tiltak. Dette bekrefter at bygningsmessige enøk tiltak bør tas ved større rehabiliteringer. Så i beregningen for ytterligere energisparepotensiale har vi kun tatt med teknisk oppgradering og optimalisering av driften. Som eksempel kan nevnes at av våre 20 skoler har 14 skoler tall bedre enn Enova. De dårlige byggene er gamle pavilijongskoler slik som Fjell skole og Frydenhaug samt og Hallermoen. Dette er gamle dårlig isolerte skole og på Fjell er det eller ikke gjenvinning på ventilasjon. Galterud skole har høye tall p.g.a svømmebasseng som nå går ut. Danvik vil forhåpentlig vis få bedre tall etter rehabiliteringen. Hallermoen skole er nå koblet mot SD og vi forventer bedre tall selv om den som bygg er lite energiøkonomisk. Noen tiltak vil kunne gjøres innefor en fornuftig ramme, men hovedgrepet vil være en større rehabilitering. 4.2 ENERGISPAREPOTESIALE I VÅRE BYGG UTEN Å FORINGE INNEKLIMA. Ved gjennomgang av byggmassen og gjennomføring av Enova tiltak bør det totale potensiale være 3-4 mill kwh ca 10 % 4.3 ENERGISPAREPOTENSIALE VED BRUK AV VARMEPUMPER. Ved bruk av varmepumpe vil 2/3 av energien være gratis og fra en evigvarende kilde. Siden energikonvertering på sikt tvinger seg fram ved bruk av varmepumper er det også en god enøkløsning. Dette vil gi 4-6 mill kwh i spart energi. 4.4 INVESTERINGSBEHOV OG ENERGIGEVINST For å nå de skisserte energigevinsten viser grove overslag et investeringsnivå på kr mill. Beregnet innsparing ved en slik investering ligger i størrelsesorden 7 10 mill kwh. Dette fordeles: Energikonvertering: kr mill. innsparing 4-6 mill kwh Optimalisering og tekniske energisparetiltak: kr mill innsparing 3-4 mill kwh Dette er grove anslag som det må gjøres bedre utredninger på. Når det gjelder energikonvertering arbeider Norkonsult AS med dette og et overslag blir lagt frem i løpet av mai på 20 av våre bygg. Men tallet over er basert på nøkkeltall fra Norkonsult AS. Som vi ser av dette så er det bortsett fra ved optimalisering av driften vanskelig å finne de veldig lønnsomme tiltak med kort nedbetalingstid. Disse er i hovedsak gjennomført. Men ved å vektlegge miljøaspektet bør nedbetalingstiden kunne økes. Dette bør drøftes nærmere. Drammen Eiendom KF Grunnlagsdokument Energistrategi Side 11

21 4.5 SYSTEMATISK METODE FOR KARTLEGGING ENERGISPARETILTAK I EKSISTERENDE BYGG DEKF vil benytte enn standard metode for enøk kartlegging og prioritering. Denne metoden har undertegnede også tatt i bruk i Vestregionen. Er bygget driftet optimalt m.h.t driftstider. Er det enkle tiltak som kan gjøres Er det større tiltak på tekniske installasjoner som bør gjøres ( gjenvinning o.l ) Er det tiltak på bygningskropp m.h.t vinduer, isolasjon i vegger og tak. Fase A Enkle energisparetiltak 1. Drifte byggene energiøkonomisk basert på de anlegg som eksisterer pr dato. (Stikkord driftstid og temperaturregulering ) 2. Holdningskapende tiltak for energisparing i samarbeid med brukere av byggene. 3. Enkle enøktiltak slik som installasjon årsur, eggkoker, bevegelsedetektor osv ( tiltak fra 2000,- til ,- ) Fase B - Større energisparetiltak. 4. Enøktiltak på de tekniske installasjoner slik som nye aggregat med bedre gjenvinning lysanlegg, varmesystemer osv. 5. Bygningsmessig enøk, vinduer, isolering osv. NB: Miljøtiltak, spart kwh er et viktig miljøtiltak Drammen Eiendom KF Grunnlagsdokument Energistrategi Side 12