DRAMMEN KOMMUNE SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF

Transkript

1 DRAMMEN KOMMUNE SAKSUTREDNING Saknr. 45/11 Saksbeh. Geir Andersen Jour.nr 11/13302 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato SAK 45/11: STATUSRAPPORT ENERGISTRATEGI Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF Forslag til vedtak: 1. Styret tar statusrapport energistrategi til orientering. 2. Saken oversendes rådmannen til informasjon. Paul Røland Daglig leder Geir Andersen Teknisk leder

2 Saksutredning Formål med saken Styret i vedtok i 2009 en egen Energistrategi for Drammen Eiendom KF for perioden Hensikt med denne saken er å presentere status i arbeidet som i hovedtrekk omhandler mål og tiltak knyttet til: o Energiledelse o Energikonvertering o Energisparing Bakgrunn Energistrategien som ble vedtatt august 09 har som mål å bygge opp under kommunens visjon og Drammen Eiendom KFs overordnede strategi. Drammen Eiendom KF skal ha en tydelig miljøprofil, være en kompetansedrevet organisasjon og være nasjonal foregangsbedrift i bruk av ny teknologi i forvaltning og drift av kommunal eiendom. KAPITTEL 1 HOVEDMÅL Overordnet mål innen 2012 Drammen Eiendom KF har som mål å redusere energiforbruket i eksisterende bygningsmasse med 15 % fra 2008 nivå til Status: Pr er det oppnådd 12 % besparelse Drammen Eiendom KF har som mål å bruke ny fornybar energi i 50 % av bygningsmassen innen Status: Energ konverteringprosjektet er godt i gang. Det er i bystyrets budsjett satt av midler i Forsinket fremdrift i utbygging av fjernvarme i Drammen vil forskyve ferdigstilling av de prosjektene som er avhengig av dette. Alle nye bygg over 500m2 skal ha et energiforbruk som ligger under de til enhver tid gjeldende forskriftskrav. Status: Dette er gjennomført og planlagt i alle våre prosjekter. Alle nye bygg over 500m2 skal ha ny fornybar energi som hovedoppvarming fra Status: Dette er blitt gjort og er nå blitt et forskriftskrav. 1. Energiledelse Energioppfølgingssystem (EOS system) DEKF har installert et nytt moderne WEB basert EOS- system. Dette er et viktig verktøy i forbindelse med energiledelse. Et EOS-system gir en systematisk og periodisk oppfølging av energibruken i det enkelte bygg. God oppfølging av energibruk er viktig for å sikre at avvik blir oppdaget slik at byggene opprettholder et lavt forbruk. Samtlige bygg er innkoblet på systemet, men det står fortsatt igjen noen måler installasjoner og datamessige tilpassninger. Status: Det beregnes å benytte ytterligere ¾ år på dette og vi er derfor litt forsinket i forhold til opprinnelig plan. Sentral driftskontroll (SD anlegg)

3 Drammen Eiendom KF har i alle år arbeidet med energisparetiltak bl.a ved å bygge opp et av Norges mest avanserte databaserte styringssystem for bygg. Pr dato er 70 bygg koblet til anlegget og det gjenstår 3 bygg som det arbeides med. I tillleg kommer også flere bygg inn via prosjekter. I tillegg bør det utvides med flere tekniske anlegg i bygg som allerede er tilkoblet. Status: Målsetingen om ha dette gjennomfør i 2012 bør oppnås. Energi og miljørapporter For hvert bygg er det nå utarbeidet energi og miljørapporter som årlig revideres. Disse kartlegger energibruk og tilstand og på den måten beskriver teknisk status og potensial. Det står igjen kartleggingsarbeid i et par bygg Rapporten er et dokument som våre leietagere mottar og er en viktig del av deres rapportering som miljøfyrtårn. CO2 faktor vil inngå når faktor på strøm er avklart. Da vil disse også få en klimautslipps beregning. Status: Nesten ferdig og alle bygg har fått utarbeidet rapport, men fortsatt ha en løpende utvikling samt få med CO2 parameter. 2. Energikonvertering For eksisterende bygg med vannbaserte varmesystemer skal disse energikonverteres slik at fornybare energiløsninger som varmepumpe og fjernvarme benyttes for å redusere bruk av oljekjeler og elektrokjeler. 6 bygg er planlagt med fjernvarme fordi de ligger i konsesjonsområde og 12 bygg er planlagt med varmepumpeløsninger. Flere av disse tiltakene skjer også i forbindelse med nybygg/rehab prosjekter. For tiltak i arbeid og planlagt utenfor konsesjonsområdet er det beregnet en energigevinst på ca 2,5 GWh hvor anlegg som gir 1 GWh blir startet høsten Bygg og prosjekter som er eller blir ferdigstilt i 2011 Det er allerede gjennomført og igangsatt en rekke prosjekter for å konvertere til alternative energikilder. Dette er tiltak finansiert både ved energikonverteringsmidler og prosjektmidler hvor vi benyttes fornybar energi og lavenergiløsninger i nye vedtatte investeringsprosjekter. Byggnavn Jordbrekkskogen Barnehage Hallemoen skole (deler av) Parktunet Barnehage (deler av ) Fjell Barnehage passivhus Skoger skole lavenergi Marienlyst skole passivhus Drammenshall (Forsterket )* Aronsløkka skole Konnerud skole Strømsø BSS Strømsø Barnehage ( via Bss) Fredholdt BSS Energileveranse Luft til vann / solpaneler Øvrige bygg innenfor fjernvarme konsesjonsområde Pr i dag er Rådhuset, Nedre Storgate 24, Teateret og Strømsø skole tilknyttet. Felles for byggene som ikke er tilknyttet, bortsett fra Brannstasjonen, er at det ikke ligger fjernvarme frem pr dag. Fremdriftsplaner for nye fjernvarmerør behøves for videre avklaring og prioritering i forbindelse med tilknytting av anleggene og eventuelt alternative løsninger. DEKF er derfor i dialog med Drammen Fjernvarme (DFV) om dette. Foreløpig status er at DFV nå planlegger fjernvarmerør i retning Børresen skole med mulig tilknytning 2012.

4 Bygg navn Energileveranse Fremdrift Brandenga skole* /Fjernvarme EU- prosjekt / Lavenergi 2012/13 Frydenhaug skole* /Fjernvarme Passivhus m/ energiprod Schwartzgt Fjern / nær varme Passivhus prosjekt 2012 Børresen skole Fjernvarme Må avklares m DFV 2012/13 Gulskogen skole Fjernvarme Må avklares m DFV? Rødskog skole Fjernvarme Må avklares m DFV? Landfalløya BSS Fjernvarme Må avklares m DFV? Fjellheim skole Fjernvarme Må avklares m DFV? Brannstasjon Fjernvarme Avhengig av leietager? * I konsesjonsområde, men beregnet med lite energibruk kan det være miljømessig bedre med varmepumpeløsninger enn fjernvarme. Da hjemler plan og bygningsloven muligheter for fritak tilknyttingsplikt. Bygg utenfor fjernvarmekonsesjonsområde. Utenfor fjernvarmekonsesjonsområde vil varmepumpe primært benyttes. En slik løsning vil gi betydelig gratis energi og en evigvarende kortreist energileveranse fra brønnen. Bygg navn Energileveranse Status Gjennomføres i 2012 Galterud skole Ref Hallprosjekt 2012 Blentenborg Bo felleskap Lavenergi / Sol -prosjekt Svensedammen skole Prosjekt nybygg Åskollen BSS Oppstart høst Åssiden skole 2012/13 Øren skole 2012/13 Bragernes skole 2013 Kjøsterud skole 2013/14 Danvik skole 2014 Avventes Åskollen skole ( gml adm.bygg) Avklares i nytt prosjekt Fjell skole /Fjell fyrsentr. Avklares i nytt prosjekt Finansiering energikonvertering I økonomiplan er det satt av kr. 45 mill til energikonvertering. I tillegg mottok kommunen kr. 5 mill. fra regjeringens tiltakspakke i Budsjettert fordeling ser da slik ut: År * Mill kr. 5 7,5 7, I tillegg vil tilkomme noe støtte fra Enova. Foreløpig fått tilsagn på 0,7 mill. kr. Rent finansielt ligger vi i grenseland på å greie programmet innefor rammen og må vurdere nærmere om ytterligere bevilgninger er påkrevet. En god oversikt på dette har vi ikke før DFV har sine planer klare. Økonomivurdering investering Byggene som tilknyttes fjernvarme vil ikke ha noen økonomisk gevinst. Fjernvarmeprisen er høyere enn oljepris og uprioritert strøm. Priskonsekvens er avhengig av fremdrift på tilknytting siden tariffen med uprioritert strøm skal utgå. For byggene som får energi fra varmepumper vil gi en gevinst p.g.a gratis energi fra brønnene som gir en nedbetalingstid på 13 år. Basert på energipris 1 kr/kwh og investeringer eks mva

5 I disse beregningene ligger også kostnader på oppgradering fyrrom som også har et vedlikeholdselement i seg. ( % av kostnad ). 3. Energisparing DEKF har siden etableringen hatt fokus på energisparing og det er investert mye i tekniske løsninger i bygningsmassen med hensyn på inneklima og energireduksjon. Fra 2003 til 2007 ble det i samarbeid med Kongsberg og Røyken kommuner også gjennomført et Enova prosjekt som ga en innsparing på 3 GWh. I forbindelse med nybygging og store rehabiliteringsarbeider er det installert energioptimale løsninger. I forbindelse med et oppgraderingsprosjekt som skulle sikre et godt inneklima i skoler og barnehager ble det brukt over 140 mill. kr. på moderne tekniske installasjoner. Mye av energipotensialet er allerede tatt ut i eksisterende bygg når det gjelder oppgradering av de tekniske anleggene og styring og kontroll med varme, ventilasjon og lysanlegg. Samtidig er det et anslått potensiale gjennom optimalisering av driften, spesifikke enøktiltak og god brukeradferd som vil kunne gi en energisparing på 2,0 2, 5 GWh. Investeringsbehovet på de tekniske anlegg anslås til ca. kr. 30 mill og 10 mill ble bevilget i I tillegg ligger det et betydelig potensiale i energikonvertering i størrelsorden 2,5 GWh forbindelse med utfasing av fyringsanlegg hvor disse erstattes med fornybar energi hentet fra varmepumpeløsninger med energibrønner i fjellet. Utvikling i energiforbruk totalt: Skoler Bo og service sentre Barne -hager Admbygg Idrett Normal bruk uten enøk Forbruket i ,7 8,8 3,1 7,2 2,9 39,7 Forbruket i ,4 8,2 2,8 6,7 2,6 36,7 Forbruket i ,0 7,7 2,6 6,7* 2,5 34,5 Spart frem til ,0 1,3 0,4 1,3 1,5 10,5 Ytterligere sparepotensial 3,0 1,2 0,4 0,3 0,1 5,0 * Forbruker adm bygg var på ytterligere 1,2 GWh som er trukket ut i sammenligning p.g.a nye bygg i Denne type beregninger er forbundet med usikkerhet. Det er komplisert å få korrekte tall som er korrigert for andel varmeforbruk avhengig av utetemperatur respektive år. Korrigere for bygg ut/inn av portefølje. Bruksendringer, endret driftstid og tomgang på bygg osv. Men tallene antas å ha en validitet på +/- 5 % En ytterligere energibesparelse uten at det går utover inneklimaet kan det være vanskelig å få til. DEKF arbeider kontinuerlig med å finne forbedringsmuligheter. Ved større rehabiliteringer er det imidlertid fortsatt mulig å hente besparelser på en oppgradering av bygningskroppen gjennom bedre isolering og bedre vinduer. Skoler, 20 stk Skolene hadde i 2010 et forbruk på 15,0 GWh. Dette er ca 6 GWh under hva en normalt kunne forvente dersom man ikke hadde hatt et bevisst fokus på enøk. Blant annet har de fleste skolene moderne behovsstyrte varme og ventilasjonsanlegg, lavenergibelysning og fornuftige tidsprogrammer. Samtlige skoler er også tilkoblet DEKFs energioppfølgingssystem og sentral driftskontrollanlegg. Det er derfor en noe begrenset mulighet til ytterligere tekniske enøktiltak på skolene, bortsett fra på Fjell og Frydenhaug skole som har opprinnelige ventilasjons- og sum

6 varmeanleggene med dårlige løsninger. Frydenhaug erstattes i 2014 med energioptimalt bygg. Bygningsmessige enøktiltak må sees i sammenheng med større rehabiliteringer og både Konnerud og Aronsløkka skole har fått betydelig oppgradering med nye vinduer og isolering. Brandengen og Fjellheim er under rehabilitering som gir enøkgevinst. I 8 av skolene er det også dårlige ventilasjonsanlegg i gymsaler, gardrober og tilfluktsrom. Planlegging av tiltak på 2 av disse har startet, men arbeidet bør gjennomføres til vår/sommer av hensyn til skolens drift. En oppgradering av disse gir en enøkgevinst, men primært et bedre inneklima, Gjennom energikonvertering, og en del mindre tiltak på skolene, samt oppgradering gymsal og garderobeaggregater, ser vi fortsatt et potensiale på ca. 2,5-3 GWh. Bo og Servicesentere, 7 stk. Bo- servicesentere hadde i 2010 et forbruk på 7,7 GWh. Dette er ca 1 GWh lavere enn man hadde oppnådd uten et bevisst fokus på enøk. Samtlige BSS er tilknyttet DEKFs EOS og SD anlegg. Siden slike bygninger har 24 timer brukstid er det meget begrenset hva som kan gjøres for å redusere energibruk uten å senke temperatur eller redusere luftkvalitet. Men gjennom energikonvertering og utskifting av dårlige gjenvinnere i ventilasjonsanlegg og frekvensstyring av vifter, samt en del mindre tiltak som vi er i gang med, ser vi fortsatt et potensiale på ca 1 GWh. Barnehager, 22 stk Barnehagene hadde i 2010 et forbruk på 2,6 GWh. Vi vurderer at tallet hadde vært 0,4 GWh. høyere uten et felles fokus på enøk. Barnehagene er nå koblet til DEKFs energioppfølgingssystem og nesten samtlige bygg (eks 2) er nå tilknyttet vårt SD-anlegg som gir oss bedre styring og kontroll. Vi er også nesten ferdig med å installere miljøbryteren som skal gi muligheten for at barnehagene selv kan redusere luftmengden når de for eksempel er ute. Barnehagene utgjør bare en liten del av vår bygningsmasse, men vi ser likevel muligheten for en innsparing på ca. 0,4 GWh Adm-bygg, 9 stk Adm-byggene hadde i 2010 et forbruk på 7,9 GWh, men som er korrigert i sammenligningen siden det i dette tallet også inngår Strømsø skole og adm bygg Bacheparken som utgjør 1,3 GWh Dette er 1,3 GWh lavere enn om man ikke hadde hatt et bevisst fokus på enøk. Administrasjonsbygg omfatter Rådhuset, Fjellheim, Gml. Høyskolesenteret samt en del mindre bygg som Gml. Fløya, N. Storgt 24, Granstad og Fjell bydelshus. m.fl. I tillegg er nå Strømsø skole og adm.del på Bachparken inkludert. Høyskolesenteret har et enøkpotensiale som er vanskelig å ta ut da det vil kreve større kostnader og byggmassens fremtid samtidig er usikker. Det er også fra 2011 leid ut til Vestre Viken HF og eventuelle investeringer må avklares hvordan finansieres. Wergelandsgt. 9 - Kontor for Norges beste skole er rehabilitert med moderne energibesparende løsninger. Gjennom en del mindre tiltak, inkl. generell optimalisering av driften, ser vi for oss et ytterligere potensiale på ca 0,3 GWh spart energi i kommunens administrasjonsbygg. Idrettsbygg, 3 stk Idrettsbyggene hadde i 2010 et forbruk på 2,5 GWh. Dette er ca 1,5 GWh under hva en normalt kunne forvente dersom man ikke hadde hatt et bevisst fokus på enøk. Drammenshallen og Turnhallen har fått installert nye moderne lys, ventilasjon og varmeanlegg. Drammenshallen har også fått nytt utvendig tak med forbedret isolasjon, men ytterligere kartlegging har avdekket behov for oppgradering av3 ventilasjons aggregater. Dette er under prosjektering. Tribunebygget på Marienlyst stadion har også gode energiløsninger tilpasset nærvarmenettet med varmepumpe energi fra DEKFs tidligere omtalte energisentral i kjelleren på Turnhallen. Disse byggene får tilført betydelig gratisenergi fra varmepumpene på Marienlyst. Ytterligere innsparingspotensiale i idrettsbygg er begrenset. Det er brukstiden på anleggene som primært

7 påvirker energibruket. Men ved en del mindre tiltak inkl. optimalisering av driften ser vi fortsatt et potensiale på ca 0,1 GWh I tillegg bruker det nye Drammensbadet 4,3 GWh og utebadet ca 0,6 GWh. Her er det installert moderne gjenvinningsløsninger og det er gjort flere tiltak slik at energibruken er minimalisert. Mye av energien fra varmepumpene på Marienlyst benyttes til Drammensbadet, spesielt om sommeren da overskuddsvarmen i innebadet benyttes til å varme opp utebadet. Ytterligere energisparing handler nå mye om å optimalisere eksisterende løsninger og passe svært godt på driften. Øvrige forbruk DEKF har også et energiforbruk i boliger på ca 1 GWh i fellesarealer, kjellere og felles varmtvannsproduksjon. I tillegg har vi mindre spesialboliger, garasje og verkstedanlegg som til sammen kan ha et forbruk i størrelseorden 1 GWh. Dette skal kartlegges nærmere. 4. Videre arbeid med Energistrategien Hovedbildet er at arbeidet med gjennomføring av energistrategien er i rute og gir resultater. Våre bygg begynner å få god standard. De foreslåtte tiltakene i energistrategien bør derfor videreføres. I energistrategien ble anslått et investeringsbehov på til sammen mellom kr mill. i perioden, fordelt på midler til konvertering av oljekjeler og andre ENØK tiltak. Det er så langt bevilget kr. 15 mill til energikonvertering og kr. 10 mill. ENØK. I økonomiplan har vi til videreføring av energikonvertering foreslått avsatt ytterligere kr. 10 mill. hvert år frem til 2014, til sammen kr. 45 mill. Til videreføring av ENØK tiltak er det foreslått avsatt kr. 10 mill. i 2012, deretter kr 5 mill. i 2013, 2014 og Samlet kr. 35 mill. Hvis vi oppnår å opprettholde foreslåtte bevilgninger 2012 til 2014 samt opprettholde fokus på miljømessige og energibesparende tiltak innen rehabilitering og nybygg så vil vi løpet av strategiperioden ha gjennomført det som kan ansees som fornuftige tiltak både sett fra et energi/miljø- og et økonomisk perspektiv. Fortsatt vil det være stort fokus på en stadig forbedring i å drifte byggene energioptimalt og ivareta det gode inneklimaet. Samtidig som samarbeidet med leietakerne om energisparende adferd må videreføres. Ga