SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MØTE I KMU OG BYDELSUTVALGENE MØTEDATO

Transkript

1 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO BMM-15/ / Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for miljø og utbygging / Storhaug bydelsutvalg / Madla bydelsutvalg / Hinna bydelsutvalg SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MØTE I KMU OG BYDELSUTVALGENE MØTEDATO Forslag til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja på spørsmål fra KMU i møte og på spørsmål fra Storhaug bydelsutvalg i møte på spørsmål fra Madla bydelsutvalg i møte på spørsmål fra Hinna bydelsutvalg i møte ::: Sett inn innstillingen over denne linja Sammendrag på spørsmål fra møte i KMU og bydelsutvalgene 1

2 ... Sett inn saksutredningen under denne linja SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MØTE I KMU OG BYDELSUTVALGENE MØTEDATO Kommunalstyret for miljø og utbygging 72/15 15/6376 SPØRSMÅL FRA TORFINN INGEBORGRUD (MDG) - FV 44 HILLEVÅG I.h.h.t 17 har representanten Torfinn Ingeborgrud (MDG) fremmet følgende spørsmål: «FV 44 i Hillevåg har en spesiell type rundkjøringer hvor bilene blir stoppet av rødt lys når det kommer busser i kollektivfeltet. Bilister klager over at det røde lyset også er tent når busser står i ro og slipper av eller tar om bord passasjerer, eller til og med når de venter fordi de ligger foran rutetidene. Slike unødvendige stopp gir dårlig kapasitet og unødige utslipp i dette lokalområdet. I enkelte perioden er det svært mange busser pr. time. Kan Stavanger kommune ta dette opp med Statens Vegvesen, for å få plass de nødvendige forbedringene? Nytt svar Park og vei sendte spørsmålet tilbake til Statens vegvesen og fikk følgende svar: Utformingen av rundkjøringsløsningen i Hillevåg er utformet med spesielt to bærende premisser: Trafikksikkerhet og å kunne sikre kollektivtrafikken forsinkelsesfri fremkommelighet, jamfør vedtak i blant annet Fylkestinget og i Nasjonal Transportplan om at kollektivkorridoren mellom Stavanger og Sandnes skal etableres på en måte som gjør den konverterbar til bybanedrift. Den etablerte løsningen har vist seg å fungere bra ut fra disse to målsetningene. Ettersom den etablerte løsningen er utradisjonell i Norge, hadde Statens vegvesen underveis i planleggingen tett dialog med Vegdirektoratet for å kunne komme frem til en løsning som er i tråd med de aktuelle vegnormalene. Enkelte av de foreslåtte tiltakene for å øke fremkommeligheten for spesielt bil og sykkel, kan ikke etableres i henhold til gjeldende håndbøker, dette gjelder eksempelvis muligheten for å la rett frem- og høyresvingende trafikk kjøre gjennom rundkjøringen samtidig som bussen kjører, mens man gir rødt lys for venstresvingende trafikk. For å kunne etablere en slik løsning, ville man måtte ha ett ekstra felt inn mot rundkjøringen. Samtidig er det en kjensgjerning at problematikken med at øvrig trafikk gis rødt lys for ankommende buss øker i omfang de stedene hvor det er etablert holdeplass i forkant av rundkjøringen. I Hillevåg har det, blant annet på grunn av kulverten og den relativt korte avstanden mellom rundkjøringene, ikke vist seg mulig å unngå denne problematikken, men i øvrige pågående planprosesser legges det opp til å unngå slike løsninger så langt det er praktisk mulig. Dersom man unngår holdeplasser i forkant av rundkjøringene, vil øvrig 2

3 trafikk fortsatt gis rødt lys når bussen ankommer, men varigheten på det røde lyset vil bli betydelig kortere enn i enkelte tilfeller i Hillevåg og Mariero i dag. Statens vegvesen gjennomfører automatiske trafikktellinger på Fv44 i Hillevåg/Skjæringen. På grunn av pågående anleggsarbeid ble det ikke gjennomført tellinger mellom januar 2012 og mars 2015, men man har nå fått trafikktellinger for månedene mars og april I disse månedene var det i snitt kjøretøy per døgn gjennom tellepunktet, sammenlignet med i perioden Det er med andre ord liten grunn til å anta at de aktuelle rundkjøringsløsningene har medført betydelig redusert trafikk i området. Innenfor det tilgjengelige arealet, gitt dagens regelverk og håndbøker, og med god trafikksikkerhet og full fremkommelighet for kollektivtrafikken som premisser, anser Statens vegvesen den etablerte løsningen å være den beste. 82/15 15/3604 REVIDERING AV ÅRSPROGRAM PARK OG VEI Behandling: Leif Arne Moi Nilsen (FrP) fremmet følgende spørsmål: «I 2006 ble skolebygget på Nylund rehabilitert. Det skjedde samtidig som Våland skole fikk sin oppussing. Da turen kom til skolegårdene var kassen skrapt; Våland fikk rehabilitert sin, Nylund fikk ikke. Så etter mange år på gammel asfalt skal Nylunds skolegård endelig få et løft. Storhaug skolegård ble rehabilitert for 9 millioner. Nylund får 4,25 millioner. På Storhaug går det 300 elever, på Nylund er det over 500 til høsten. Regner man etter fikk Storhaug ,- pr.elev, mens Nylund får 8500,-. Vi er glad for at Storhaug skole har fått en flott skolegård, men forstår ikke hvorfor elevene på Nylund må takke med en nedslitt asfaltjungel og et mørkt skur som lukter urin. Begge skoler har betydelige utfordringer knyttet til integrering og levekår, Nylund kanskje mer enn Storhaug. Det har vært mye snakk om satsing på skolen, på utjevning av levekår og arbeid for integrering. Skolen er en sentral arena for de to sistnevnte. Den utgjør en viktig samfunnskontakt og er en betydelig møteplass. Trivsel for barna er avgjørende, og en sentral faktor er kvalitet på inne- og utearealer. Nylig avdekket en undersøkelse i regi av helsesjefen at Nylund har for lite areal innendørs. I rapporten stilles det også spørsmål ved kvaliteten på flere av rommene. For uteområdene var det tilsvarende; for små, dårlig opparbeidet og tilfredsstiller ikke kravene om universell utforming. Helsedirektoratets norm for skolegårder er 50m2 pr.elev, Nylund har 8,6m2 blant de minste i byen. Av de 4,25 mill som er gitt til skolegården er 2,2mill allerede brukt i første byggetrinn, som er gjennomført nylig. Det triste ironien er at det er disse områdene som ikke tilfredsstiller kravene til universell utforming. Derfor må de allerede bygges om. Første byggetrinn omfattet to mindre steder av skolegården, og nå står vi overfor hoveddelen. Mens første byggetrinn kostet 1900,- pr.kvadratmeter, er det kun kr 600,- pr.kvadratmeter for hoveddelen. Kommunens egne normtall sier at rehabilitering av skolegård koster kr pr.kvadratmeter, eller kr 3000,- i Storhaugs tilfelle. 3

4 Det fremgår at Nylund ikke kan vente noe mer midler før tidligst i Vi inviterer derfor politikere til å komme til Nylund for at de selv får se og oppleve skolegården. Vi håper de da vil se elvene på Nylund også må få ta del i Storhaugs levekårsløft. På grunnlag av denne bekymringsmeldingen ber KMU seg forelagt en sak som belyser dette. KMU ønsker å finne tid til befaring.» Det et til sammen kr 8 mill årlig til fordeling på rehabiliteringsprosjekter i kommunens skolegårder. Fordeling og prioritering gjøres hver år av kommunalstyret for oppvekst og kommunalstyret for miljø og utbygging. Første del av Nylund skolegård ble gjennomført i 2013 og det ble brukt kr 2,2 mill på dette. I 2015 er det avsatt kr 2,05 + kr 1,27 mill, til sammen kr 3,32 mill til andre byggetrinn. For de to byggetrinnene utgjør dette kr 5,52 mill til sammen. Utenom Storhaug er det ingen skoler som har fått mer enn dette. Rehabilitering av uværsskur inngår ikke da det er Stavanger Eiendom sitt ansvar. Rehabiliteringen av Storhaug skolegård er det mest omfattende prosjektet som er gjennomført innen «Prosjekt skolegårder». Det var også et spesielt prosjekt fordi selve skolegården skulle utvides inn i veiareal på den ene siden og det måtte til omfattende arbeider med murer, omlegging av høyspentkabel mm. Det er mange skolegårder som trenger rehabilitering og det er utfordrende å fordele et beløp som i utgangspunktet er for lite. Dersom et anlegg skal få mer, må et annet få mindre. Neste prioritering av midler vil finne sted i november /15 15/7808 SPØRSMÅL FRA HELGE GABRIELSEN (H) - PRIORITERING UTSKIFTNING KUNSTGRESS 2015/2016 I.h.h.t 17 har representanten Helge Gabrielsen (H) fremmet følgende spørsmål: «Kan rådmannen til neste møte gi en oversikt for fremdriften og prioritering av utskiftning av kunstgress i 2015 og 2016.» Det vises til egen sak i møte /15 15/7810 SPØRSMÅL FRA GRY NIELSSEN BANG - NEDGRAVDE SØPPELKASSER KARISTØ I.h.h.t 17 har representanten Gry Nielssen Bang (H) fremmet følgende spørsmål: «Det er planlagt nedgravde søppelkasser i Karistø, Madlasandnes. Når kommer disse på plass?» 4

5 Avtale med grunneier om etablering av nedgravd containeranlegg er inngått og arbeidet vil bli gjennomført når behvoet for byggetillatelse er avklart og deretter gitt fra Byggesak. Behovet for nevnte avklaring henføres i hovedsak til istandsetting av turvei som planlegges gjennomført av samme prosjekt. Det er Stavanger kommune v/park og veg som er ansvarlig for byggearbeidene. 99/15 15/7811 SPØRSMÅL FRA EGIL OLSEN (H) - LEKKASJE TASTAHALLEN I.h.h.t 17 har representanten Egil Olsen (H) fremmet følgende spørsmål: «Hvor omfattende er lekkasjen på taket i håndballhallen på Tasta?» Det har vært lekkasje flere plasser på håndball hallens tak/vegg konstruksjon. Hovedtak ble skiftet for 3 år siden, men det har fortsatt med lekkasje som skyldes vegg/skråtak, her har problemet vært feil oppbygging av konstruksjon ( underlagspapp har feil overlapping på skjøter/overganger ). Vi har begynt utskifting der det har vært mest prekært, langside mot sør og kortside øst er skiftet. Vi har planlagt utskifting av vestsiden, som har lekkasje nå i år og planlegger siste side til neste år. Vi har måtte gjøre dette etappevis på grunn av budsjettmessige årsaker. Kostnad er ca kr pr side. 100/15 15/7813 SPØRSMÅL FRA NORDAL TORSTENSEN (PP) - HILLEVÅG TORG I.h.h.t 17 har representanten Nordal Torstensen (Pp) fremmet følgende spørsmål: «På Hillevåg torg oppføres det for tiden et relativt stort byggverk. Er dette formelt godkjent?» Det er Jan Hetland som leier denne plassen av Stavanger Kommune. Han er eneste gjenværende torghandler på Hillevåg torg. Vi har en leieavtale som daterer seg tilbake til april I den nåværende kontrakt som ble revidert i 2014 kan han ha salgsboden stående oppe hele døgnet, i tråd med praksis de siste ca. 10 årene. Salgsplassen har vært bygget opp av trekonstruksjoner og plastduk i forskjellige farger. Stavanger kommune har mottatt flere-, og berettigede klager fra beboer i Hillevågtunet på plassens utseende og manglende orden. Vi har hatt en dialog med leietaker det siste året og har pålagt ham å rydde på plassen. Det har ikke vært et krav å fjerne trekonstruksjonene, men å utbedre dem og bringe salgsplassen i orden og få den ren og pen. I prosessen har Stavanger kommune tidligere i vår måtte gripe inn og fjerne støpte bakkefundamenter. Når det gjelder konstruksjonene som nå reiser seg, så har vi allerede tatt kontakt 5

6 med byggesak for å se om vi kan godkjenne dette. Arbeidet er foreløpig stanset. Salgsplassen vil ikke bli større, men det kan virke som den får et mer permanent preg enn før. Det er viktig for Stavanger kommune at salgsplassen kan demonteres på 14 dagers varsel i henhold til retningslinjer for salg og aktiviteter i byens torg og uterom i Stavanger. 101/15 15/7814 SPØRSMÅL FRA LEIF ARNE MOI NILSEN (FRP) - UTLEIE KOMMUNALE UTEOMRÅDER I.h.h.t 17 har representanten Leif Arne Moi Nilsen (FrP) fremmet følgende spørsmål: «Hvilket politisk utvalg avgjør prisene på utleie av uteområder generelt og 17.mai, spesielt i sentrum?» 1. Priser for leie av kommunalt areal til salg og standplass på torg m.v er knyttet opp mot til enhver tid gjeldende retningslinjer for salg og aktiviteter i byens torg og uterom. Dette ble vedtatt enstemmig i Kommunalstyret for miljø og utbygging i møte , sak 47/07, sak 07/ I Stavanger bystyre i møte , sak 41/11, ARKIVSAK 10/11880 ble det enstemmig vedtatt at disse leieprisene skulle justeres i henhold til endringen i den gjennomsnittlige konsumprisindeksen fra statistisk sentralbyrå. «Leieprisen for en standard salgsplass på 3x5 m prisfastsettes til kr ,00 for 2011 i henhold til vedtak i Kommunalstyret for miljø og utbygging den Tilleggsareal inntil 10 m2 tillates til en pris av kr. 500 pr. m2 pr. år. Leieprisene knyttet opp til retningslinjene for salg og aktiviteter i byens torg og uterom justeres hvert år i henhold til endringen den gjennomsnittlige konsumprisindeksen fra Statistisk sentralbyrå.» Veldedige organisasjoner m.v. fritas for leie. 2. Priser for leie av kommunalt areal til salgsplass 17 mai reguleres av 17 mai komiteen. Park og vei v/uteromsforvalter og servicetorget bistår med det praktiske vedrørende tildeling, oppfølging og den direkte kontakt med selgerne. Servicetorget mottar ekstrainntektene og betaler ekstrautgiftene i forbindelse med vakthold, utplassering av søppelcontainere og oppsett av strømskap m.v. 3. Priser for leie av kommunalt areal til uteservering er vedtatt av Stavanger formannskap i møte , møte nr. 15/09, sak 09/2260. Samtidig ble det vedtatt at leieprisene skulle justeres etter økningen i konsumprisindeksen pr hvert år. Men, i Handling og Økonomiplanen for ble det vedtatt en prisøkning på 23 % gjeldende fra Fra 2016 vil økningen igjen tilsvare økningen i konsumprisindeksen hvis intet annet blir vedtatt. 6

7 103/15 15/7818 SPØRSMÅL FRA TORFINN INGEBORGRUD (MDG) - GIFTFRI VEGETASJONSKONTROLL I.h.h.t 17 har representanten Torfinn Ingeborgrud (MDG) fremmet følgende spørsmål: «KMU vedtok i fjor at all vegetasjonskontroll i Stavanger skal være uten bruk av gift. NIS støttet dette. Dette var et viktig og godt vedtak, Stavanger kom med dette vedtaket helt i front når det gjelder å fase ut bruk av gift. NIS kan også ta på seg private oppdrag, de føler seg ikke bundet av vedtaket når de gjør jobber for andre. Men de har kommunens logo på bilene sine, og noen ganger gjør de jobber i områder som publikum tror er kommunale. Dette gjelder for eksempel områder rundt studentboligene. Jeg fikk denne mailen for noen dager siden: «Jeg var hjemme med sykt barn i dag, og fikk tilfeldigvis med meg en mann fra park- og idrettsservice som gikk rundt med maske og sprøytet langs husveggene. Jeg ringte dem og spurte hva de sprøytet med og han sa at de bare bruker varmt vann. Jeg syntes det virket rart å være så redd for varmt vann at man må bruke maske så jeg gikk og spurte ham direkte; Han sprøytet med glyfosat (roundup). Området jeg bor i er lagt til rette for barn, og det bor små barn eller gravide i samtlige leiligheter. Barn anbefales å ikke leke i områder som er sprøytet før 2-3 uker etterpå, her ruller de seg i gresset noen minutter etter. Det ligger også like ved Stokkavatnet, slik at straks det begynner å regne kommer det som ikke har trukket ned i jorda til å renne ut i vannet, og deretter i havet. Jeg reagerte på to ting: 1. Bruken overhode. Dette er stoffer flere land legger ned strenge restriksjoner på fordi det viser seg å kunne skade særlig foster. Det er antatt å være kreftfremkallende og i tillegg kommer selvsagt alle miljøskadene ellers; amfibier, insekter i vann og på land osv 2. At mannen på tlf gav meg så til de grader uriktig informasjon» Denne type hendelser skaper inntrykk av at vedtaket vi gjorde i fjor ikke er gjennomført. Kan Rådmannen oppmuntre NIS om å gjennomføre giftfri vegetasjonskontroll også på andre områder enn der hvor kommunen er oppdragsgiver? Er kommunen ansvarlig for grunnen rundt studentboligene?» Park og vei kan kun svare for bestillingen vi har til Natur og idrettsservice. På kommunale utearealer er det en klar bestilling at ugressbekjempelse skal skje miljøvennlig og giftfritt. Spørsmålet om NIS sin praksis overfor andre oppdragsgivere oversendes til NIS for besvarelse. 81/15 06/1684 ÅRSRAPPORT REKLAMEFINANSIERTE BYMØBLER 7

8 Behandling: Den uavhengige representanten Ståle Johan Knutsen fremmet følgende spørsmål: «Må ny avtale om reklamefinansierte bymøbler ut på anbud?» I henhold til Lov om offentlige anskaffelser må ny avtale om reklamefinansierte bymøbler ut på anbud. Storhaug bydelsutvalg 20/15 15/595 SPØRSMÅL STORHAUG BYDELSUTVALG Spørsmål: I hht reglementets 14 stilte representanten Helge Dagfinn Andersen (SV) følgende spørsmål til besvarelse: «Privat område, men gårdsrommet går ut mot Støperigata 14, her ser det forferdelig ut. Der er et område som ligger åpent for alle som går forbi. Kan kommunen rette en henvendelse til eier om å rydde opp?» Saken er sendt over til byggesaksjefen i Stavanger kommune for videre vurdering og oppfølging. 21/15 15/595 SPØRSMÅL STORHAUG BYDELSUTVALG Spørsmål: Ihht reglementets 14 stilte representanten Helge Dagfinn Andersen (SV) følgende spørsmål til besvarelse: «Storhaug bydelsutvalg etterlyser svar på spørsmål om videre bruk av den gamle skolen, Johannes, arbeidsskolen for gutter. Spørsmål ble sendt for en god stund siden.» Madla bydelsutvalg 8

9 22/15 15/2740 SPØRSMÅL MADLA BYDELSUTVALG Behandling: I hht reglementets 14 stilte representanten Kolbein Haakon Lunde (V) følgende spørsmål til besvarelse: «Rydding i bydelen viser at det er en del uønsket avfall langs turstiene, da særlig hundeposer. Det bør utplasseres flere søppelspann i hensiktsmessig frekvens slik at turstiene fremstår søppelfrie. Når kan vi få flere søppelspann utplassert langs turstiene i Madla bydel?» Stavanger kommune bruker årlig store summer på søppelhåndtering i byens parker og friarealer. Til tross for at Park og vei har søppeldunker utplassert langs alle turveiene, hiver likevel enkelte brukere fra seg søppel og hundeposer langs stier og i friområder. Det kan se ut som om de har vendt seg til at kommunen rydder etter dem. På grunn av kutt i budsjettene vil Park og vei ikke utvide tjenesten innen søppelhåndtering, men holder på med en gjennomgang for hvordan dette kan organiseres på en mer effektiv måte. Det er derfor ikke aktuelt å sette ut flere søppeldunker hverken i Madla bydel eller andre bydeler. Park og vei ønsker å sette i gang en holdningskampanje ved hjelp av Facebook, aviser og kommunens hjemmeside. Vi ønsker å oppfordre publikum til at det de tar med seg inn i et anlegg må de også ta med ut. De må ta med seg avfall og hundeposene til nærmeste utplasserte dunk, evt. ta det med hjem. På sikt er det aktuelt å fjerne en god del dunker i parker og friarealer. Erfaringer fra andre byer og andre land hvor man har omstrukturert og redusert kraftig på søppeldunker har gitt positiv gevinst ved mindre forsøpling totalt i parker og friområder og mer effektiv søppelhåndtering. Hinna bydelsutvalg 23/15 15/1232 SPØRSMÅL FRA ARNHILD SKRETTING (SP) Behandling: Ihht reglementets 14 stilte Arnhild Skretting (Sp) følgende spørsmål: 9

10 «Viser til Stavanger kommunes svar til søknad om trafikksikkerhetstiltak, sak nummer 15/ Hva kan gjøres for å ivareta barnas sikkerhet på skoleveg i Slettmyrvegen, særlig i forhold til gjennomgangssyklister?» Park og vei anser Slettmyrveien, som har tosidig fortau og ingen motorisert gjennomgangstrafikk, som en trygg skolevei og ser ikke at vi kan gjøre flere tiltak for å bedre trafikksikkerheten. Park og vei har ved flere anledninger, senest , observert sykkeltrafikken og øvrig trafikk ved Godeset skole i Slettmyrveien. Vår konklusjon er at det ikke er sykkeltrafikken som utgjør noen reell fare for skoleelevene. Foreldre som kjører barna til skolen utgjør den største faren. De stopper midt i veien, slipper av elevene ut i veien istedenfor på fortauet og rygger, noe som helst bør unngås. Park og vei har vært i kontakt med rektor ved Godeset skole, som vil kontakte foreldrene og be dem slippe barna av på fortauet samt prøve å unngå rygging. Konklusjon på spørsmål fra møte i KMU og bydelsutvalgene Leidulf Skjørestad direktør Bente-Mari Mällberg saksbehandler Vedlegg: KMU - spørsmål til oppfølging Bydelsutvalg spørsmål til oppfølging... Sett inn saksutredningen over denne linja Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. 10