Tiltaksorientert overvåking, resultater 2017

Transkript

1 Photo Addendix Tiltaksorientert overvåking, resultater 2017 Titania AS 27. februar 2018 Geode Consult AS

2 Rapport Prosjekt: Titania AS Geode Consult AS Tema: Tiltaksorientert overvåking, resultater 2017 Org. Nr Skrevet av: David C. Ettner, Elisabeth H. Sanne Pb 97 N 1378 NESBRU Dato: 27. februar, 2018 Tlf Tlf Sammendrag Titania AS gjennomførte i 2017 tiltaksrettet vannovervåking i samsvar med overvåkningsplan innsendt til Miljødirektoratet. Følgende tre vassdrag påvirkes av bedriftens virksomhet: Sandbekk/Sokna, Tellenes/Jøssingfjord og Logsvannet/Ånafjorden. Både nåværende og tidligere gruvedrift, mineralprosessering og avgangsdeponering resulterer i utslipp ved Titania. Virksomheten har utslippstillatelse fra Miljødirektoratet for utslipp av nikkel, nitrogen, tallolje, finstoff og små mengder organiske stoffer. Undersøkelsene viser funn av nikkel i alle resipientene nedstrøms de respektive utslippspunktene. En observerer imidlertid en relativt rask fortynning i alle vannforekomstene. Sandbekk, Laksedalsbekken, Jøssingfjord og bekken som renner fra Logsvannet har dårlig kjemisk tilstand. Sokna og Ånafjorden har god kjemisk tilstand. Målinger av klorofyll a i Jøssingfjord viser svært god økologisk tilstand. Laksdalsbekken, og dreneringsvann fra utslippspunktet ved Trykktårnet, utgjør hovedkilden til utslipp av nitrogen, nitrat og ammonium til Jøssingfjord. Overflatevann i indre del av Jøssingfjord har svært dårlig tilstand for nitrat, total nitrogen og ammonium. På grunn av fortynning synker konsentrasjonene mot ytre del av fjorden. Total nitrogen og ammonium klassifiseres her til moderat tilstand, mens nivået av nitrat ligger innen «dårlig» tilstand. Logsvannet klassifiseres til moderat tilstand for total nitrogen og god for ammonium. Overvåkningsdata viser at Landdeponiet ikke er en signifikant kilde til næringssalter. Siktedyp i Jøssingfjord varierer gjennom året. En av de månedlige målingene klassifiserer Jøssingfjord til svært dårlig tilstand. Variasjonene skyldes etter all sannsynlighet utslipp av dreneringsvann fra Trykktårnet. Utslippsnivået ligger imidlertid under grenseverdiene satt i utslippstillatelsen. Under saneringsprosjektet ved Helleren i 2016 og 2017 fant en at forurensede masser i området utgjorde en potensiell kilde til utlekking av kobber, sink og bly til Jøssingfjord. Analyseresultat viste «god» tilstand for bly, mens verdiene for sink ble klassifisert innen «dårlig» tilstand. Èn prøverunde ga svært dårlig tilstand for Geode Consult AS

3 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar 2018 kobber. Basert på det ferdigstilte saneringstiltaket forventer en å se en positiv utvikling når det gjelder utlekking av tungmetaller til fjorden. Kobberanalyser i Logsvannet og Ånafjorden viste god tilstand. Det er ingen indikasjoner på at bruk av kobbersulfat pentahydrat i produksjonsprosessen ved Titania har en negativ effekt på vannkvaliteten i disse vannforekomstene. Det er ikke funnet spor av eutrofiering på grunn av næringssalter i Jøssingfjord. Analyser av klorofyll a viser svært god økologisk tilstand. Resultatene fra overvåkning av kjemisk-fysiske støtteparametere (siktedyp, næringssalter, sink og kobber) varierer. Det anbefales derfor å utsette en samlet klassifisering av økologisk tilstand i Jøssingfjord til vannovervåkningen for kalenderåret 2018 er gjennomført. Da vil en få med resultatene av overvåkning av bunndyrfauna, og dermed ha et kvalitativt bedre grunnlag for en samlet klassifisering. Den tiltaksrettede vannovervåkningen videreføres i 2018 med noen endringer i overvåkningsprogrammet. Disse er nærmere beskrevet under. Data fra gir et stabilt bilde av tilstanden i Sandbekk og Sokna. Det anbefales derfor at en ikke viderefører overvåkning av disse vannforekomstene. Tre års vannovervåkning av Siraelva og Ånafjorden gir ingen indikasjon på at virksomheten ved Titania påvirker tilstanden i disse vassdragene. Det anbefales derfor å avslutte overvåkningen også her. Overvåkning av nikkel, kobber og næringssalter vil fortsette både i Logsvannet og i bekken som går mot Åna Sira. Overvåkning av nikkel, bly, kobber, sink, næringssalter og siktedyp vil bli videreført i Jøssingfjord. Det vil ikke bli foretatt analyser av klorofyll a dette kalenderåret, da analyseresultat fra tre års overvåkning gir et konsistent bilde. En samlet klassifisering av økologisk tilstand i Jøssingfjord vil bli gjort i løpet av 2018, med undersøkelser av bunndyr som økologisk kvalitetselement. Tiltaksrettet overvåkning over en treårsperiode viser at utslipp fra Titania, styrt etter utslippstillatelsen virksomheten har fått fra Miljødirektoratet, resulterer i lavere kjemisk tilstand enn målet Vannforskriften peker mot. En trenger derfor et tilpasset miljømål for resipientene virksomheten påvirker. Geode Consult AS Side 2

4 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2018 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Bakgrunnsinformasjon om virksomheten Metaller i malmen Kjemikalier brukt i produksjonen Vannforekomstene Sandbekkelva / Sokna Tellenesvassdraget / Jøssingfjord Logsvannet / Siraelva til Ånafjorden Utslippspunkt, stasjonsvalg Utslippspunkt Prøvetakingsstasjoner Andre kilder til forurensning i vannforekomstene Materialer og metoder Virksomhetens tiltaksrettede overvåkingsprogram Prøvetakingsmetodikk Ferskvann Kystvann Analysemetoder Klassifisering av kjemisk og økologisk tilstand Nikkel Bly Sink Kobber Kystvann: Planteplankton klorofyll a Næringssalter (nitrogen/nitrat/ammonium) og siktedyp Resultater Kjemisk tilstand Nikkel, Sandbekkelva / Sokna Nikkel, Tellenesvassdraget / Laksedalsbekken / Jøssingfjord Nikkel, Landdeponiet / Logsvannet / Siraelva / Ånafjorden Bly, Tellenesvassdraget / Laksedalsbekken / Jøssingfjord Økologisk tilstand Kystvann: Planteplankton klorofyll a Fysisk-kjemiske støtteparametere Næringssalter Siktedyp Sink, Tellenesvassdraget / Laksedalsbekken / Jøssingfjord Geode Consult AS 1

5 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, Kobber, Tellenesvassdraget / Laksedalsbekken / Jøssingfjord Kobber, Landdeponiet / Logsvannet / Siraelva / Ånafjorden Konklusjon og videre overvåking Samlet klassifisering av vannforekomstene Sandbekkelva / Sokna Tellenesvassdraget/ Jøssingfjord Logsvannet/ Siraelva / Ånafjorden Miljømål Vurdering av videre overvåking Vurdering av tiltak Sandbekkelva Tellenes / Jøssingfjord Logsvannet/ Siraelva / Ånafjorden Referanser VEDLEGG I: Analyserapporter Geode Consult AS 2

6 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, Innledning I henhold til Vannforskriftens krav, og i tråd med brev fra Miljødirektoratet datert , utformet Geode Consult i 2015 et tiltaksorientert overvåkningsprogram for Titania AS. Et mål med overvåkningen var å gi et klart bilde av påvirkning fra både pågående og tidligere utslipp fra bedriften. Et justert overvåkingsprogram for 2017, basert på erfaringene fra de første to års tiltaksorienterte overvåkning, ble sendt inn til Miljødirektoratet i mars 2017 sammen med rapporten for 2016 (Geode Consult, 2017). Titania ser vannovervåkning som en viktig del av virksomhetens ansvar. Samtidig er vannovervåkning her en krevende og komplisert prosess. Dette ikke minst på grunn av bedriftens nær 100 år lange historikk i området, med gruvedrift og avgangsdeponering i tider med helt andre miljøkrav. Nåværende produksjon resulterer i punktutslipp, mens tidligere tiders avgangsdeponering i deponiet på Sandbekk, og sjødeponiene i Jøssingfjord og Dyngadypet, gir diffuse kildeutslipp. Når en skal belyse påvirkning av utslipp er derfor viktig å se nåværende produksjon, historikk fra tidligere gruvedrift, og områder en allerede vet er påvirket av denne historiske gruvedriften, som en helhet. 1.1 Bakgrunnsinformasjon om virksomheten Titania AS ligger i Hauge i Dalane i Rogaland (figur 1). Virksomheten er en av Europas største leverandører av råstoff til pigmentindustrien. Titania utvinner svart ilmenittkonsentrat (FeTiO 3) fra en av verdens største forekomster av titanråstoff. Ilmenitt skilles ut fra malmen, og utvikles gjennom produksjonsprosessen til et ilmenittkonsentrat som sendes videre til pigmentindustrien i inn- og utland. Konsentratet foredles videre til hvitt, rent pigment titanoksid (TiO 2) som blant annet anvendes i produkter som maling, plast, næringsmidler og kosmetikk. Et oversiktsdiagram over produksjonen er vist i figur 2. Figur 3 presenterer et flytskjema som gir et forenklet bilde av produksjonsprosessen. Titanias dagbrudd er ett av Nord-Europas største. Området er i dag rundt 2,7 km langt og 235 meter dypt (figur 2, pkt.1). Etter bryting blir malmen grovknust før den transporteres til oppredningsverket (figur 2, pkt. 2,3,4). I oppredningsverket går malmen gjennom en prosess der de ulike mineralene separeres ved å utnytte deres naturlige egenskaper som egenvekt, magnetisme og overflateegenskaper. De groveste partiklene behandles gjennom tyngdekraftseparasjon (figur 2, pkt. 5). Finfraksjonen sendes til høyintensiv magnetseparasjon, og deretter til flotasjonsverket for videre behandling og konsentrasjon ved bruk av tallolje og svovelsyre (figur 2, pkt. 6). Fram til 1983 gjennomgikk all malm en flotasjonsprosess. I dag er produksjonsprosessene videreutviklet slik at bare 25% av malmen sendes til flotasjon. Geode Consult AS 3

7 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2018 Figur 1: Oversiktskart over området, og over Titanias virksomhet Figur 2: Oversiktsdiagram over produksjonen ved Titania Geode Consult AS 4

8 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2018 Etter separasjonen i oppredningsverket blir ilmenittkonsentratet transportert i rørledning til tørkeanlegget, hvor den siste delen av prosessen fram til ferdige produkter foregår (figur 2, pkt. 7 & 9). Her gjennomgår ilmenittkonsentratet en syrelaking for å redusere innholdet av fosfor, svovel og oljerester. I denne delen av prosessen separeres nikkel- og kobbersulfidkonsentrat fra ilmenitt og magnetitt. Produktene lagres i fjellsiloer i påvente av uttransportering (figur 2, pkt. 10,11 og 15). Figur 3 Flytskjema for Titania AS Geode Consult AS 5

9 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2018 Hvert av de ulike trinnene i produksjonsprosessen innebærer at finknust avgang blir separert. Denne avgangen pumpes til et oppsamlingssted nær oppredningsverket der den blandes før videre transport til landdeponiet (figur 2 pkt.8). Det er behov for store mengder vann i produksjonsprosessene i oppredningsverket og tørkeanlegget. Dette vannet tas fra Tellenesvassdraget. Måkevann er reservevannkilde. Produksjonsramme i nåværende utslippstillatelse er vist i tabell 1. Tabell 1: Rammekrav i henhold til utslippstillatelse ( ) Produkt Enhet Rammekrav, grense Ilmenittkonsentrat Tonn/år Magnetittkonsentrat Tonn/år Sulfidkonsentrat Tonn/år Avgang Tonn/år Metaller i malmen Malmen som utvinnes ved Titania inneholder i hovedsak metalloksider, noe som normalt ikke gir sur gruveavrenning. Det er imidlertid noen få nikkel- og kobbersulfidmineraler i malmen som fører til nikkelavrenningen som er målt i utslippene. Tidligere studier viser at utlekking av kobber er ubetydelig i forhold til nikkelutlekking (Tobiesen, 2003). Ved det gamle oppredningsverket på Sandbekk ble nikkelsulfider ikke separert, men frigitt med avgangen. I dagens produksjon er sulfidkonsentrat (nikkel og kobber) et biprodukt i tørkeanlegget Kjemikalier brukt i produksjonen Det brukes ulike kjemikalier i produksjonsprosessene ved Titania AS. Disse inkluderer eksplosiver, kjemikalier i oppredningsverket, og kjemikalier til bruk for vannrensing. Kjemikaliene som er brukt er vist i tabell 2. Geode Consult AS 6

10 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2018 Tabell 2: Kjemikaliebruk Type Funksjon Mengde brukt Ammoniumnitrat sprengning Signifikant Tallolje Flotasjon Signifikant Løsemidler Flotasjon Signifikant, følger ilmenittkonsentrat Svovelsyre Flotasjon ph justering Signifikant Kalk ph-regulator Signifikant Polymer Flokkuleringsmiddel Ikke signifikant NaOH ph-regulator Ikke signifikant Xantater, sulfater, glykol Flotasjonskjemikalier Ikke signifikant Kobbersulfat pentahydrat Aktivator i flotasjon Ikke signifikant Titanias utslippstillatelse er datert 16. september En nærmere omtale av tillatelsen finner en i kap Geode Consult AS 7

11 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, Vannforekomstene Følgende tre vassdrag påvirkes av bedriftens virksomhet: Sandbekkelva/Sokna, Tellenes/Jøssingfjord, og Logsvann/Siraelva. Siraelva nedstrøms tettstedet Åna Sira har i Vann-Nett fått betegnelsen Ånafjorden. En oversikt over vannforekomster er vist i figur 4 og tabell 3. Tabell 3: Vassdrag, navn og referansenummer, kjemisk- og økologisk tilstand fra Vann- Nett Vassdrag og kystvann Navn (Vann-Nett) Referansenum mer Kjemisk tilstand Økologis k Naturlig /SMVF (Vann-Nett) tilstand Sandbekkelva /Sokna Ålgårdselva R Udefinert Antatt god Naturlig (Sandbekkelva) Sandbekkelva /Sokna Sokndalselva R Udefinert Antatt god Naturlig Tellenes/Jøssingfjord Innløpsbekker R Udefinert Antatt Naturlig Tellesvatnet moderat Tellenes/Jøssingfjord Tellenesvann L Udefinert Antatt SMVF dårlig Tellenes/Jøssingfjord Lonevann L Udefinert Antatt SMVF Tellenes/Jøssingfjord Tellenes/Jøssingfjord Inntaksdam og bekk fra Lonevann Bekk Inntaksdammen til Laksedalbekken Laksedalbekken nedre del dårlig R Udefinert Antatt svært dårlig R Udefinert Antatt dårlig SMVF SMVF Tellenes/Jøssingfjord R Udefinert Antatt Naturlig dårlig Tellenes/Jøssingfjord Jøssingfjorden C Udefinert Antatt Naturlig dårlig Tellenes/Jøssingfjord Dyngjadypet C Udefinert Antatt Naturlig moderat Dyngjadypet C Udefinert Antatt god Naturlig Sirevåg Landdeponi Gauknetjørna L Udefinert Antatt Naturlig dårlig Landdeponi Ånafjorden R Risiko Antatt Naturlig /Logsvannet / Siraelva bekkefelt dårlig Siraelva (oppstrøms) Sira-Lundevatn til R Udefinert Antatt SMVF Ånafjorden moderat Ånafjorden Ånafjorden C Udefinert Antatt Naturlig (nedstrøms) dårlig Geode Consult AS 8

12 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2018 Figur 4: Vannforekomster, oversiktskart Sandbekkelva / Sokna Resipienten Sandbekkelva / Sokna omfatter to vannforekomster, Ålgårdselva og Sokndalselva. Referansenummer for vannforekomstene er gitt i tabell 3. Det er i dag ingen helhetlig overvåkning av vannføring verken i Sandbekkelva eller Sokna. Vannføringen i vassdragene varierer avhengig av nedbør (figur 5). Nedbørfeltet til Sandbekkelva strekker seg over 45 km 2. Sokna har et nedbørsfelt som måler 306 km 2, med en gjennomsnittlig vannavrenning på 55 l/s km 2 (NVE, 2017). Geode Consult AS 9

13 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, Tellenesvassdraget / Jøssingfjord Tellenesvassdraget inkluderer Tellenesvann, Lonevann, Inntaksdammen og innløpsbekker til Tellenesvatnet (tabell 3). Dette vassdraget er essensielt for operasjonen på Titania. Vannet her er en blanding av nedbør, dekanteringsvann fra landdeponiet og overløp fra fortykkerne (ca m 3 /time). Store vannmengder fra Tellenesvann (ca m 3 /time) blir brukt i oppredningsverket. Lonevann og Tellenesvann var tidligere to separate enheter. I dag er det imidlertid vannforbindelse mellom dem, og det er naturlig å se Lonevann som en forlengelse av Tellenesvann. Vannet fra Tellenesvann ledes i tunnel og rør til kraftstasjonen og derfra ut i Jøssingfjord. Overløp fra Lonevann/Tellenesvann drenerer til Inntaksdammen ved Tørkeanlegget. Resipienten Tellenesvassdraget/ Jøssingfjord omfatter følgende fem vannforekomster: Bekk Inntaksdammen til Laksedalsbekken, Laksedalsbekken nedre del, Jøssingfjord, og to vannforekomster i Dyngjadypet - Sirevåg. En oversikt over referansenummer og økologisk tilstand for disse vannforekomstene er gitt i tabell 3. Indre del av Jøssingfjord får vanntilførsel fra flere utslippspunkt: Inntaksdammen og Laksdalsbekken Kraftstasjonen med vann fra Tellenesvann Dagbruddet med utslippspunkt ved Trykktårnet Drenering fra malmsiloer og magnetittfilter Tilførsel av ferskvann varierer avhengig av Titanias produksjon, årstid og nedbørsmengder (figur 5 og 6) Logsvannet / Siraelva til Ånafjorden Resipienten Logsvannet/ Siraelva omfatter tre vannforekomster, Ånafjorden bekkefelt, Sira Lundevatn til Ånafjorden, og Ånafjorden. En oversikt over referansenummer og økologisk tilstand for disse vannforekomstene er gitt i tabell 3. Drenering fra Landdeponiet til Logsvannet varierer avhengig av vannstanden i deponiet og hvor nær Dam 1 avgangen til enhver tid deponeres (figur 7). En ser også variasjoner basert på pumping av vann til Tellenesvassdraget. På grunn av aktiviteten ved Åna-Sira kraftverk er vannføringen i Siraelva regulert. Når vannføringen i elva er lav er det brakkvann nedstrøms tettstedet Åna Sira. Er vannføringen høy finner en ferskvann i vannforekomsten Ånafjorden. Geode Consult AS 10

14 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2018 Figur 5: Nedbørmålinger i Jøssingfjord Figur 6: Drenering til Jøssingfjord Geode Consult AS 11

15 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2018 Figur 7: Drenering fra landdeponiet (Dam 1) til Logsvannet 1.3 Utslippspunkt, stasjonsvalg Utslippspunkt Titania har utslippstillatelse fra Miljødirektoratet (MD) datert 16. september MD har satt utslippsgrenser for suspendert stoff (SS), nikkel, nitrogen, tallolje og løsningsmidler, da disse ansees for å være stoffene og kjemikaliene med størst miljømessig betydning (tabell 4). Den nåværende utslippstillatelsen inkluderer utslipp fra: 1. Dagbruddet 2. Oppredningsverket 3. Tørkeanlegget 4. Landdeponiet 5. De gamle deponiene i Sandbekkområdet Geode Consult AS 12

16 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2018 Tabell 4: Utslippstillatelsen (2016) Utslippskilde Resipient Utslippskomponent Landdeponi Logsvassdraget SS Landdeponi, dagbrudd, oppredningsverk, tørkeanlegg Deponier i Sandbekkområdet Utslippsgrenser (kg/døgn) Ni 1,5 Jøssingfjord SS 4000 Ni 6,0 Tallolje 50 Solvent 2,0 Total-N 160 Sandbekkelva Ni 1,5 En finner tre utslippspunkt langs Sandbekkelva: 1. Drenering fra Storgangen gruve via en kanal til Sandbekkelva. Utslippspunktet er lokalisert ca. 1,5 km ovenfor innløpet til Sokna. 2. Drenering fra øvre del av deponiet på Sandbekk via en liten bekk til Sandbekkelva. Utslippspunktet er lokalisert ca. 1,5 km ovenfor innløpet til Sokna. 3. Drenering fra nedre del av deponiet på Sandbekk, og fra en anaerobisk våtmark rensepark, til Sandbekkelva via en liten bekk. Utslippspunktet her er lokalisert ca.1,0 km før innløpet til Sokna. En finner fire utslippspunkt til Jøssingfjord: 1. Gruvevann ført i tunnel til Jøssingfjord. Vannet frigis gjennom et rør som kommer til overflaten midt i fjorden der vanndybden er rundt 25 meter. Hvis rørledningen i sjeldne tilfeller ikke har tilstrekkelig kapasitet på grunn av store vannmengder, ledes vannet rett ut i fjorden ved Trykktårnet. 2. Bekken fra Inntaksdammen drenerer til indre del av Jøssingfjord ved Helleren. Rundt 150 m før bekken renner inn i fjorden løper den sammen med Laksedalbekken. 3. Vann fra Lonevann/ Tellenesvann går i rør til en hydroelektrisk kraftstasjon anlagt i Derfra renner vannet ut i Jøssingfjord via en liten kanal. 4. Utslipp fra magnetittfilter og silosystem via et sedimentasjonsbasseng anlagt ved utskipningskaien. Landdeponiet har to utslippspunkt: 1. Utslippet fra Landdeponiet skjer i form av sigevann fra Dam 1. Vannet drenerer inn i Logsvannet, og deretter langs en bekk med innløp i Siraelva/Ånafjorden ved Åna Sira. 2. Landdeponiet drenerer også noe vann til Tellenesvann via Dam 5. 1 Gjelder som løpende årsmiddelverdi Geode Consult AS 13

17 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, Prøvetakingsstasjoner Valg av prøvetakingsstasjoner er basert på krav fra Miljødirektoratet, utslippspunkt, bakgrunnshistorikk fra bedriftens over hundre år lange virksomhet, tidligere prøvetakingsstasjoner i Jøssingfjord og Dyngadypet, og på NIVAs evalueringer under feltarbeid i En oversikt over prøvetakingsstasjoner er gitt i tabell 5 og figurene 8, 9 og 10. Stasjon TVO-13 ble i 2016 flyttet ca. 500 meter oppstrøms i bekken mot Logsvannet. Prøveresultat og erfaringer fra tiltaksrettet overvåkning i 2015 ga sterke indikasjoner på at vannprøver tatt på det opprinnelige prøvepunktet var påvirket av næringssalter fra andre kilder rundt Åna Sira. Basert på resultatene fra overvåking i 2015 og 2016 ble stasjonene TVO-10 og TVO-11 ikke tatt med i programmet for Resultatene fra to års prøvetaking viste konsistent bra vannkvalitet. Stasjonene ble erstattet av to prøvepunkt i henholdsvis indre og ytre del av Jøssingfjord. Disse ble valgt for å få et økt datatilfang og en bedre oversikt over endringer i vannkvalitet langs den 2,5 kilometer lange fjordarmen. Kobbersulfat pentahydrat benyttes som en aktivator i oppredningsprosessen på Titania. I 2017 ble kobber derfor tatt med i analysepakken for prøver fra både stasjonene i Jøssingfjord og overvåkningspunkt som er påvirket av utslipp fra Logsvannet. I tillegg ble alle innsamlede prøver fra Jøssingfjord analysert for bly og sink. Dette fordi saneringstiltaket ved øvre Helleren avdekket et potensiale for avrenning av disse tungmetallene. 1.4 Andre kilder til forurensning i vannforekomstene I tillegg til Titanias virksomhet finner en følgende kilder til forurensning i området: Kommunalt renseanlegg nær Sogndalstrand utgjør en potensiell kilde til utslipp av næringssalter, suspendert stoff og tungmetaller i Sokna. En nylig anlagt vindmøllepark i nedslagsfeltet til Laksedalsbekken kan være en mulig kilde til suspendert stoff og næringsalter. Kloakk fra Åna Sira blir sluppet ut i Siraelva. Finny Sirevaag AS i Åna Sira har utslippstillatelse til å slippe ut løst organisk stoff i avløpsvann til Siraelva. Rekefjord Stone AS har utslippstillatelse for vann som drenerer gjennom et sedimentasjonsbasseng ut i sjøen ved Rekefjord. Avrenning fra industriområdet ved Drageland og Rekeland. Jordbruksrelaterte utslipp av næringssalter til Sokna (140 tonn nitrogen/år) og Siraelva (828 tonn nitrogen/år) ( Geode Consult AS 14

18 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2018 Forurensede jordmasser på den gamle smelteverkstomten ved Helleren innerst i Jøssingfjord gir diffus avrenning til Laksedalsbekken og Jøssingfjord. Et saneringsprosjektet som ble ferdigstilt i februar 2017 har fjernet mesteparten av de forurensede massene i øvre del av området. Nedre Helleren har imidlertid ikke vært berørt av dette tiltaket. Tabell 5: Prøvetakingsstasjoner / undersøkelsestype, 2017 Stasjon Navn Høyde Sone 32V - UTM snumm Prøvetaking/ / Dyp UTM Nord Øst er undersøkelse (m) TVO-1 Soknaelva ved Nikkel Sandbekkelva TVO-2 Soknaelva ved gammel Nikkel jernbanebro TVO-3 Soknaelva ved Nikkel Sogndalstrand TVO-4 Soknaelva ved Lindland Nikkel TVO-5 Ålgårdselva ved Sandbekk Nikkel TVO-6 Sandbekkelva ved gammel Nikkel jernbanetunnel TVO-7 Laksedalsbekken Nikkel TVO-8 TVO-9 TVO-10 (St. 3) TVO-13 Laksedalsbekken ved Helleren Jøssingfjord ved utskipnings- kai Jøssingfjord 2 Bekkjedalsbekken ved Åna Sira (Flyttet i 2016) N/NO3/NH4 Nikkel N/NO3/NH4 Nikkel N/NO3/NH4 Ni, Cu, Pb, Zn N/NO3/NH4 klorofyll A, Nikkel N/NO3/NH4 TVO-14 Ånafjorden ved Akerhus Nikkel N/NO3/NH4 TVO-15 Siraelven ved RV 44 bro Nikkel N/NO3/NH4 TVO-16 Logsvannet, utløp Nikkel TVO-17 Indre Jøssingfjord (Helleren stasjon 6) TVO-18 Ytre Jøssingfjord (St. 37; NIVA 2016) N/NO3/NH4 Ni, Cu, Pb, Zn N/NO3/NH4 klorofyll A, Ni, Cu, Pb, Zn N/NO3/NH4 klorofyll A, Gml. betegnelse hos DNV: Stasjon 3 (Resipientundersøkelse Jøssingfjorden 2008, rapport nr ) Geode Consult AS 15

19 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2018 Figur 8: Kart over prøvepunkter ved vannforekomstene Sandbekk og Sokna Geode Consult AS 16

20 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2018 Figur 9: Kart over prøvepunkter ved vannforekomstene Tellnes, Jøssingfjord og Dyngadypet Geode Consult AS 17

21 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2018 Figur 10: Kart over prøvepunkter ved landdeponiet og vannforekomsten Siraelva / Ånafjorden. Geode Consult AS 18

22 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, Materialer og metoder 2.1 Virksomhetens tiltaksrettede overvåkingsprogram En oversikt over det tiltaksrettede vannovervåkingsprogrammet for Titania AS er gitt i tabell 6. Følgende avvik ble gjort fra oppsettet i programmet for 2017: Månedlig prøvetaking ble gjennomført fra og med februar. På grunn av ferieavvikling ble den oppsatte prøvetakingsrunden for juli utsatt til begynnelsen av august. I mai lå analyseresultat for nikkel under forventede verdier ved flere stasjoner. Eurofins ble varslet om dette, men fant ikke den sannsynlige feilkilden. 2.2 Prøvetakingsmetodikk Ferskvann Alle ferskvannprøver er tatt i henhold til Norsk Standard NS-ISO For prøver med sikte på analyse av nikkel ble det brukt 50 ml plastflasker. For prøver med sikte på næringssalter benyttet en 0,5 liters plastflasker. Geode Consult AS 19

23 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2018 Tabell 6: Oversikt over overvåkingsprogram for Titania AS, 2017 Regulerte utslipps - kompone nter Kvalitetselement Indeks / parameter / Matriks Antall stasjoner februar 2017 mars 2017 april 2017 mai 2017 juni 2017 juli 2017 august 2017 Sept 2017 oktober 2017 nov 2017 des 2017 Kjemisk tilstand Økologisk tilstand Nikkel Nikkel Nikkel Nitrogen Nitrogen Nitrogen Suspende rt stoff EU prioriterte miljøgift EU prioriterte miljøgift EU prioriterte miljøgift Næringss alter Næringss alter Planteplankton i sjøvann Næringss alter Nikkel, ferskvann Nikkel, Jøssingfjord fra land Nikkel, Jøssingfjord fra båt Total N/NH4/nitrat ferskvann Total N/NH4/nitrat sjøvann Klorofyll A sjøvann Siktedyp - sjøvann 12 x x x x x x x x 1 x x x x x x x x 1 x x x x x x 6 x x x x 4 x x x x 3 x x x 3 x x x x x Kystvann Alle prøver av sjøvann er tatt i henhold til Norsk Standard NS-ISO Prøvetaking er utført ved bruk av båt. Vannprøver fra overflaten er tatt manuelt, mens prøver på -10 m er tatt ved hjelp av en 1,7 liter vannhenter. For prøver med sikte på nikkel er det brukt 50 ml plastflasker. For prøver med sikte på analyse av næringssalter er det benyttet 0,5 liters plastflasker. For prøver med sikte på klorofyll a har en brukt sorte 2 liters plastflasker. Måling av siktedyp er gjort i samsvar med Norsk Standard NS-EN ISO Geode Consult AS 20

24 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, Analysemetoder Alle vannprøver er analysert ved det akkrediterte analyselaboratoriet Eurofins. En oversikt over analysemetoder er vist i tabell 7. Alle prøver ble oppbevart i kjølebag og transportert til Eurofins innen et døgn etter prøvetaking. Prøver av klorofyll ble oppbevart kaldt og mørkt fram til levering på laboratoriet. Tabell 7: Analysemetoder Analyse Matrix Enhet LOQ* MU** Metode Lab Nikkel Ferskvann μg/l 0,05 15% NS EN ISO Eurofins (filtrert- 45μ) Kobber Ferskvann μg/l 0,05 35% NS EN ISO Eurofins (filtrert- 45μ) Bly Ferskvann μg/l 0,01 20 % NS EN ISO Eurofins (filtrert- 45μ) Sink Ferskvann μg/l 0,2 25 % NS EN ISO Eurofins (filtrert- 45μ) Nikkel Sjøvann μg/l 2 30% ISO Eurofins 17294m:2016 Kobber Sjøvann μg/l 0,5 ISO Eurofins 17294m:2016 Bly Sjøvann μg/l 0,2 ISO Eurofins 17294m:2016 Sink Sjøvann μg/l 2 30% ISO Eurofins 17294m:2016 Nitrat + Ferskvann/sjøvann μg/l 1 30% NS-EN ISO Eurofins nitritt K5-2 Ammonium Ferskvann/sjøvann μg/l 3 15% NS EN ISO Eurofins K4 Total Ferskvann/sjøvann μg/l 50 20% NS-EN ISO Eurofins Nitrogen K5-2 Klorofyll a Sjøvann μg/l 0,1 SS Eurofins *LOQ: Kvantifiseringsgrense **MU: Måleusikkerhet Geode Consult AS 21

25 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, Klassifisering av kjemisk og økologisk tilstand Nikkel Nikkel er et EU prioritert stoff, og kan brukes for å klassifisere kjemisk tilstand i vannforekomster. Følgende EQS grenseverdier er i følge Vannforskriften gjeldende for nikkel: AA EQS (årlig gjennomsnitt) under 4 μg/l for ferskvann og 8,6 μg/l for kystvann MAC EQS under 34 μg/l for ferskvann og kystvann Hvis maksimalverdiene ligger under MAC EQS, og årlig gjennomsnitt ligger under AA EQS klassifiseres vannforekomsten til god kjemisk tilstand. Nikkel er klassifisert i henhold til veileder M-608 (Tabell 8). Tabell 8: Klassegrenser for nikkel i ferskvann og kystvann (veileder M-608) I II III IV V AA EQS MAC EQS Nikkel - < 0,5 μg/l 0,5 4 μg/l 4-34 μg/l μg/l > 67 μg/l ferskvann Nikkel - kystvann < 0,5 μg/l 0,5 8,6 μg/l 8,6-34 μg/l μg/l > 67 μg/l Bly Bly er et EU prioritert stoff, og kan brukes for å klassifisere kjemisk tilstand i vannforekomster. Følgende EQS grenseverdier er i følge Vannforskriften gjeldende for bly: AA EQS (årlig gjennomsnitt) under 1,2 μg/l for ferskvann og 1,3 μg/l for kystvann MAC EQS under 14 μg/l for ferskvann og kystvann Hvis maksimalverdiene ligger under MAC EQS, og årlig gjennomsnitt ligger under AA EQS klassifiseres vannforekomsten til god kjemisk tilstand. Bly er klassifisert i henhold til veileder M-608 (Tabell 9). Tabell 9: Klassegrenser for bly i ferskvann og kystvann (veileder M-608) I II III IV V AA EQS MAC EQS Bly - ferskvann < 0,02 μg/l 0,02 1,2 μg/l 1,2-14 μg/l μg/l > 57 μg/l Bly - kystvann < 0,02 μg/l 0,02 1,3 μg/l 1,3-14 μg/l μg/l > 57 μg/l Geode Consult AS 22

26 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, Sink Sink er et vannregionspesifikt stoff, og kan benyttes som en miljøkvalitetsstandard i vannforekomster. Sink er klassifisert i henhold til veileder M-608 (Tabell 10). Tabell 10: Klassegrenser for sink i ferskvann og kystvann (veileder M-608) I II III IV V AA EQS MAC EQS Sink - ferskvann < 1,5 μg/l 1,5 11 μg/l 11 μg/l μg/l > 60 μg/l Sink - kystvann < 1,5 μg/l 1,5 3,4 μg/l 3,4-6 μg/l 6 60 μg/l 60 μg/l Kobber Kobber er et vannregionspesifikt stoff, og kan brukes for som en miljøkvalitetsstandard i vannforekomster. Kobber er klassifisert i henhold til veileder M-608 (Tabell 11). Tabell 11: Klassegrenser for kobber i ferskvann og kystvann (veileder M-608) Kobber - ferskvann Kobber - kystvann I II III IV V AA EQS MAC EQS < 0,3 μg/l 0,3 7,8 μg/l 7,8 μg/l 7,8 15,6 μg/l > 15,6 μg/l < 0,3 μg/l 0,3 2,6 μg/l 2,6 μg/l 2,6 5,2 μg/l > 5,2 μg/l Kystvann: Planteplankton klorofyll a Prøvepunktene TVO-10, 17 og 18 ligger innenfor området som defineres som Nordsjøen sør (Veileder 02:2013, figur 3-2). Målinger av salinitet viser at fjorden er ferskvannspåvirket (ref: Veileder 02:2013, tabell 8-3). Klassifisering av klorofyll a er basert på Veileder 02:2013 (Tabell 12). Geode Consult AS 23

27 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2018 Tabell 12: Klassifisering av klorofyll a: (veileder 02:2013, tabell V8.2) Næringssalter (nitrogen/nitrat/ammonium) og siktedyp Saltinnholdet i Jøssingfjord ligger > 18 PSU. Tabell 13 er derfor benyttet for å klassifisere næringssalter i sjøvann. For klassifisering av nitrogen i ferskvann har en brukt tabell 14. L-N2b (ref: Veileder 02:2013, tabell 3-5) ble benyttet for bestemmelse av vanntype for vassdragene Sokna og Siraelva. For klassifisering av ammonium i ferskvann brukte en tabell 15. Geode Consult AS 24

28 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2018 Tabell 13: Klassifisering av tilstand for næringssalter og siktedyp i overflatelaget: Saltholdighet over 18 PSU (Veileder 02:2013, revidert 2015, tabell 0-1) Tabell 14: Ferskvannsklassifisering for Total Nitrogen Innsjøer og elver (Veileder 02:2013, tabell 8-3) Geode Consult AS 25

29 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2018 Tabell 15: Ferskvannsklassifisering for ammonium (NH 4+NH 3 og fri ammoniakk (NH 3) (ref: Veileder 02:2013 revidert 2015, tabell 7.14) 3 Resultater 3.1 Kjemisk tilstand I tråd med kravene i Titanias utslippstillatelse overvåker bedriften utslipp av nikkel. I tillegg måler det tiltaksorienterte vannovervåkningsprogrammet nikkelkonsentrasjoner i alle resipienter virksomheten påvirker. I oversikten over data fra de ulike resipientene gitt under har en valgt å bruke de fem tilstandsklassene presentert i rapporten Grenseverdier for klassfisering av vann, sediment og biota (Miljødirektoratet M-608/2016). Dette for å kunne gi et mer presist bilde av tilstand i hver enkelt vannforekomst. En oversikt over nikkelkonsentrasjoner både i ferskvann og sjøvann er gitt i tabell 16, og vist på kart i figurene 16, 17 og 18. Som omhandlet over ble bly, sink og kobber lagt til i analyseprogrammet i 2017 da saneringstiltaket ved øvre Helleren avdekket risiko for avrenning til Jøssingfjord. Nærmere vurderinger av detektert bly er gjort under. Sink og kobber blir ikke benyttet til klassifisering av kjemisk tilstand, og disse tungmetallene er derfor beskrevet mer inngående under seksjon 3.3, kjemisk-fysiske støtteparametere. En oversikt over bly er gitt i tabell Nikkel, Sandbekkelva / Sokna Nikkelutslipp til Sandbekkelva skyldes drenering fra den nedlagte Storgangen gruve og fra Sandbekk avgangsdeponi. Nikkelkonsentrasjonene i elva (TVO-6) ligger under MAC EQS. Årlig gjennomsnitt ligger imidlertid over AA EQS (TVO-6), noe som klassifiserer Sandbekkelva til tilstandsklasse III. De nederste 1,5 km av Sandbekkelva klassifiseres til dårlig kjemisk tilstand. Elva oppstrøms dette strekket klassifiseres til god kjemisk tilstand. Geode Consult AS 26

30 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2018 Der Sandbekkelva renner inn i Sokna (TVO-1) måler en lavere konsentrasjoner av nikkel i vannet. Allikevel ligger årlig gjennomsnitt over AA EQS også her. Nikkelkonsentrasjonene i Sokna er under MAC EQS. Årlig gjennomsnitt for Sokna ligger i under AA EQS. Sokna klassifiseres til god kjemisk tilstand. Figur 11 gir en oversikt over målte nikkelkonsentrasjoner i Sandbekkelva og Sokna for årene Tabell 16: Nikkelkonsentrasjoner tilstand i ferskvann og kystvann Gjennomsnitt Sokna 1 Sokna 2 Sokna 3 Sokna 4 Sandbekkselva 1 Sandbekkselva 2 TVO- 1 TVO- 2 TVO- 3 TVO- 4 TVO- 5 TVO- 6 TVO- 7 TVO- 8 TVO- 9 TVO TVO TVO- 13 TVO- 14 TVO- 15 TVO- 16 TVO TVO TVO TVO Laksedalsbekken 1 Laksedalsbekken 2 Jøssingfjord 1 Jøssingfjord midt Jøssingfjord midt Siraelva 1 Siraelva 2 Siraelva 3 Logsvannet 1 Jøssingfjord innerst Jøssingfjord innerst Jøssingfjord ytterst Jøssingfjord ytterst μg/l μg/l μg/l μg/l μg/l μg/l μg/l μg/l μg/l μg/l μg/l μg/l μg/l μg/l μg/l μg/l μg/l μg/l μg/l 4,4 4,8 9,9 5,6 7,6 4,1 3,5 8,2 5,3 7,6 16 7,0 0,74 0,48 1,4 0,78 1,6 0,51 0,65 0,50 0,50 0,26 <0.50 0,7 2,3 1,9 2,5 1,9 3,3 1,7 1,6 1,6 1,8 1,8 3 2,1 0,43 0,27 0,28 0,36 0,51 0,59 0,35 0,26 0,33 0,23 0,21 0,3 0,48 0,51 0,69 0,056 0,46 0,57 0,51 0,38 0,40 0,33 0,40 0,4 4,9 7,7 12 0, ,9 6,2 8,5 4, ,1 1,1 1,1 0,95 0,077 0, ,7 < ,0 1,3 12 0,96 1,1 1,1 1, ,0 19 5,8 12, , ,5 24 4,9 7,2 3,1 4,6 10 4,4 4,0 5,4 8,6 10 7,8 <2 5,8 <2 <2 5,6 <2 21 <2 <2 <2 <2 3, , ,5 0,19 0,67 0,13 < < ,16 0,25 0,24 0,49 0,28 < ,49 0,3 1,6 0,19 0,41 0,36 0,13 0,25 0,13 0,16 0,18 0, < , ,6 12 7,3 2, ,3 15,6 <2 6,6 <2 <2 7,3 <2 <2 <2 <2 2,4 <2 2,2 9,3 2,9 7,6 <2 3,2 22 5,3 6,8 <2 3,7 8 6,4 <2 4,4 <2 27 5,5 3,9 <2 <2 <2 2,8 <2 4,5 0,2 I II AA EQS III MAC EQS IV V Geode Consult AS 27

31 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2018 * Referansepunkt ** Prøve ble forlagt i laboratoriet Figur 11: Nikkel, Sokna og Sandbekkelva ( ) Nikkel, Tellenesvassdraget / Laksedalsbekken / Jøssingfjord Hovedkilden til utslipp av nikkel i Jøssingfjord kommer fra Tellenesvassdraget. Utslipp herfra resulterer i tilstandsklasse III i Laksedalsbekken (TVO-8). Det årlige gjennomsnittet for nikkelinnhold i bekken ligger over AA EQS. Laksedalsbekken klassifiseres til dårlig kjemisk tilstand. En oversikt over målte nikkelkonsentrasjoner i Laksedalsbekken i årene er gitt i figur 12. Som figuren viser innsamlede data lavere nikkelkonsentrasjoner i bekken i Geode Consult AS 28

32 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2018 Figur 12: Nikkel, Laksedalsbekken ( ) Vannkvaliteten i Jøssingfjord er varierende, med flere resipienter som påvirker tilstanden. Strømføring i fjorden er en av flere faktorer som må tas med i beregningen når en skal gi et bilde av årsak og virkning. Det er store variasjoner i vannkvalitet fra indre til ytre del. Vannkvaliteten i indre del av Jøssingfjord (TVO-9 og TVO-17) ligger innen tilstandsklasse IV. Årlig gjennomsnitt for nikkel er over AA EQS. Fra midtre til ytre del av fjorden klassifiseres vannet til tilstandsklasse III. Som figur 13 viser er det en generell reduksjon i nikkelkonsentrasjoner mot midtre og ytre del. I denne delen av fjorden (TVO-10 og TVO- 18) ligger verdiene for nikkel under MAC EQS, og årlig gjennomsnitt er under AA EQS. Analyseresultat klassifiserer indre del av Jøssingfjord til dårlig kjemisk tilstand. Lenger ute i fjorden bedres forholdene, og analyseresultat viser god kjemisk tilstand ved stasjon (TVO-18). Prøver tatt fra 10 meters dyp har generelt lavere nikkelinnhold enn prøver tatt på vannoverflaten. En oversikt over innsamlede data fra er vist i figur 14. Geode Consult AS 29

33 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2018 Figur 13: Variasjoner i nikkelverdier fra indre til ytre del av Jøssingfjord. Figur 14: Nikkelverdier, Jøssingfjord ( Geode Consult AS 30

34 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, Nikkel, Landdeponiet / Logsvannet / Siraelva / Ånafjorden Drenering av vann fra Landdeponiet fører til utslipp av nikkel i Logsvannet, Siraelva og Ånafjorden. Både Logsvannet og bekken som renner mot Siraelva ligger innen tilstandsklasse IV (TVO-16). Nedstrøms i bekkeløpet mot Siraelva endres forholdene, og nedre del av bekken oppnår tilstandsklasse III (TVO-13). Årlig gjennomsnitt for begge disse stasjonene ligger over AA EQS. Logsvannet og bekken mot Siraelva klassifiseres til dårlig kjemisk tilstand. På grunn av stor vannføring i Siraelva endres vannkvaliteten til tilstandklasse I relativt raskt nedstrøms innløpet fra bekken. Ånafjorden har god kjemisk tilstand. En oversikt over innsamlede data fra de siste tre års vannovervåkning er gitt i figur 15. Figur 15: Nikkel, Logsvannet, Siraelva og Ånafjorden ( ) Geode Consult AS 31

35 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2018 Figur 16: Tilstandsklasser for nikkel i Sandbekk og Sokna Geode Consult AS 32

36 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2018 Figur 17: Tilstandsklasser for nikkel i Tellnesvassdraget og Jøssingfjord Geode Consult AS 33

37 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2018 Figur 18: Tilstandsklasser for nikkel i Logsvannet, Siraelva og Ånafjorden Geode Consult AS 34

38 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, Bly, Tellenesvassdraget / Laksedalsbekken / Jøssingfjord Analysedata fra Laksedalsbekken (TVO-7 og TVO-8) viser meget lave konsentrasjoner av bly (tabell 17, figur 19). En finner minimale mengder bly i grunnen oppstrøms Laksedalsbekken fra historisk smelteverksdrift ved Helleren. Overvåkningsdata fra Laksedalsbekken nedstrøms øvre Helleren (TVO-8) viser imidlertid konsistent lavere verdier av bly enn overvåkningsdata oppstrøms Helleren (TVO-7). Dette skyldes sannsynligvis fortynning i bekken på grunn av innløpet fra Inntaksdammen. Med unntak av ett analyseresultat over AA EQS, viste alle prøveresultat fra Jøssingfjord resultater for bly enten under deteksjonsgrensen eller under AA EQS. Med hensyn til detektert bly klassifiseres både Laksedalsbekken og Jøssingfjord til god kjemisk tilstand. Tabell 17: Bly tilstand i ferskvann og kystvann Gjennomsnitt TVO-7 TVO-8 TVO-9 Laksedalsbekken 1 Laksedalsbekken 2 Jøssingfjord 1 Jøssingfjord midt Jøssingfjord midt Jøssing fjord innerst TVO TVO TVO TVO TVO TVO Jøssingfjord innerst Jøssingfjord ytterst Jøssingfjord ytterst μg/l 0,76 0,82 0,60 0,26 0,63 0,72 0,66 0,18 0,75 0,72 0,76 0,6 0,07 0,05 0,29 <0.0 0,066 0,01 0,08 0,12 0,26 0,01 0,15 0,1 μg/l μg/l <0.2 0,48 <0.2 0,32 0,95 <0.2 <0.2 0,32 <0.2 <0.2 <0.2 0,2 μg/l μg/l μg/l μg/l μg/l μg/l 0,28 <0.2 <0.2 0,50 0,5 <0.2 <0.2 <0.2 <0.2 <0.2 <0.2 0,1 0,33 <0.2 <0.2 0,61 1,1 0,90 <0.2 <0.2 <0.2 <0.2 <0.2 0,3 <0.2 0,28 <0.2 0,46 0,61 0,23 <0.2 <0.2 <0.2 <0.2 <0.2 0,1 <0.2 <0.2 <0.2 0,53 0,57 0,27 <0.2 <0.2 <0.2 <0.2 <0.2 0,2 0,74 <0.2 <0.2 0,41 0,61 <0.2 <0.2 <0.2 <0.2 <0.2 <0.2 0,3 1,7 <0.2 <0.2 0,29 0,85 0,44 <0.2 <0.2 <0.2 <0.2 0,21 1,7 I II AA EQS III MAC EQS IV V Geode Consult AS 35

39 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2018 Figur 19: Tilstandsklasser for bly i Tellnesvassdraget og Jøssingfjord Geode Consult AS 36

40 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, Økologisk tilstand Kystvann: Planteplankton klorofyll a Bruk av sprengstoff i dagbruddet på Titania resulterer i utlekking av næringssalter til Jøssingfjord. Næringssalter kan resultere i eutrofiering. For å fastslå eventuell eutrofiering er undersøkelse av planteplankton valgt som et økologisk kvalitetselement (tabell 18, figur 20). Registrerte målinger fra de tre stasjonene i Jøssingfjord viser at vannet har svært god økologisk tilstand. Eutrofiering ser dermed ikke ut til å representere et problem i dette området. Tabell 18 : Klorofyll a - klassifisering TVO-10-0 TVO TVO-17-0 TVO TVO-18-0 TVO Jøssingfjord midt Jøssingfjord midt Jøssingfjord inerst Jøssingfjord inerst Jøssingfjord ytterst Jøssingfjord ytterst μg/l 2,2 <0,4 2,2 μg/l <1,5 <0,4 <1,5 μg/l <2,5 <0,4 <2,5 μg/l <2,0 <0,4 <2,0 μg/l <1,8 <0,4 <1,8 μg/l <1,8 <0,4 <1,8 Geode Consult AS 37

41 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2018 Figur 20: Tilstandsklasser for klorofyll a i Jøssingfjord og Dyngadypet Geode Consult AS 38

42 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, Fysisk-kjemiske støtteparametere Fysisk-kjemiske støtteparametere som er benyttet i overvåkningsprogrammet omfatter næringssalter, siktedyp, kobber og sink Næringssalter Bruk av sprengstoff resulterer i utlekking av nitrogen, nitrat og ammonium. Disse næringssaltene kan resultere i eutrofiering. En har derfor valgt å overvåke total nitrogen, nitrat og ammonium både i Jøssingfjord, Siraelva og vannforekomsten Ånafjorden. Konsentrasjonen av næringssalter i vannforekomstene varierer gjennom året (tabell 19, 20 og 21; figur 24) Tellenesvassdraget / Jøssingfjord Figurene 21, 22 og 23 gir en oversikt over innsamlede data fra årene Tallene indikerer at en har sesongvariasjoner for næringssalter. Prøver fra Laksedalsbekken inneholder høye konsentrasjoner av næringssalter. Laksedalsbekken klassifiseres derfor til dårlig tilstand (nitrogen). Jøssingfjord er klassifisert til svært dårlig tilstand på grunn av enkelte høye målinger av nitrogen, nitrat og ammonium Landdeponiet, Logsvannet, Siraelva til Ånafjorden Data relatert til næringssalter i disse vannforekomstene viser varierende konsentrasjoner gjennom året (tabell 19, 20 og 21; figur 25). På grunn av en høy måling for nitrogen i august klassifiseres både Logsvannet, og bekken som renner i retning Åna Sira til moderat tilstand. Siraelva klassifiseres til dårlig tilstand. Dette på grunn av et høyt måleresultat ved referansepunktet i august. Geode Consult AS 39

43 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2018 Tabell 19: Total nitrogen TVO-7* Laksedalsbekken 1 μg/l TVO-8 Laksedalsbekken 2 μg/l TVO-9 Jøssingfjord 1 μg/l TVO-10-0 Jøssingfjord midt μg/l TVO-10- μg/l Jøssingfjord midt 10 TVO-13 Bekkjedalsbekken μg/l TVO-14 Siraelva 2 μg/l TVO-15* Siraelva 3 μg/l TVO-16 Logsvannet 1 μg/l TVO-17-0 Jøssingfjord innerst μg/l TVO-17- Jøssingfjord innerst μg/l TVO-18-0 Jøssingfjord ytterst μg/l TVO Jøssingfjord ytterst μg/l * Referansepunkt Tabell 20: Total nitrat (nitritt + nitrat-n) TVO-7* Laksedalsbekken 1 μg/l TVO-8 Laksedalsbekken 2 μg/l TVO-9 Jøssingfjord 1 μg/l , TVO-10-0 Jøssingfjord midt μg/l , TVO-10- μg/l 96 7,7 8,8 1, Jøssingfjord midt 10 TVO-13 Bekkjedalsbekken μg/l TVO-14 Siraelva 2 μg/l TVO-15* Siraelva 3 μg/l TVO-16 Logsvannet 1 μg/l ,1 < TVO-17-0 Jøssingfjord innerst μg/l , TVO-17- Jøssingfjord innerst μg/l 97 7,1 2, TVO-18-0 Jøssingfjord ytterst μg/l < TVO Jøssingfjord ytterst μg/l 97 1,4 2,1 6, * Referansepunkt Geode Consult AS 40

44 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2018 Tabell 21: Ammonium (NH 4-N) TVO-7* Laksedalsbekken 1 μg/l <5 <5 5,4 8,2 14 <5 TVO-8 Laksedalsbekken 2 μg/l 11 7,5 11 5,5 13 8,2 TVO-9 Jøssingfjord 1 μg/l TVO-10-0 Jøssingfjord midt μg/l ,5 TVO-10- μg/l 5, < Jøssingfjord midt 10 TVO-13 Bekkjedalsbekken μg/l <5 7,1 <5 <5 <5 <5 TVO-14 Siraelva 2 μg/l TVO-15* Siraelva 3 μg/l , TVO-16 Logsvannet 1 μg/l <5 5,2 <5 8,8 6,5 <5 TVO-17-0 Jøssingfjord innerst μg/l ,5 TVO-17- Jøssingfjord innerst μg/l 8, ,5 4, TVO-18-0 Jøssingfjord ytterst μg/l ,5 TVO Jøssingfjord ytterst μg/l 6,2 8,0 69 5,7 6,0 8,8 * Referansepunkt Figur 21: Total nitrogen i Tellenesvassdraget / Jøssingfjord ( ) Geode Consult AS 41

45 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2018 Figur 22: Nitrat i Tellenesvassdraget / Jøssingfjord ( ) Figur 23: Ammonium i Tellenesvassdraget / Jøssingfjord ( ) Geode Consult AS 42

46 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2018 Figur 24: Tilstandsklasser for næringssalter i Tellnesvassdraget og Jøssingfjord Geode Consult AS 43

47 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2018 Figur 25: Tilstandsklasser for næringssalter fra Logsvannet, Siraelva og Ånafjorden Geode Consult AS 44

48 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, Siktedyp En oversikt over målinger av siktedyp er gitt i tabell 22 og figur 26. Måleresultatene viste store variasjoner gjennom året. På grunn av de registrerte resultatene i februar klassifiseres Jøssingfjord til svært dårlig tilstand. Tabell 22: Siktedyp TVO-10 TVO-17 TVO-18 Jøssingfjord midt Jøssingfjord innerst Jøssingfjord ytterst (m) (m) (m) > , > ,5 6 5 > ,5 5,5 5 Geode Consult AS 45

49 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2018 Figur 26: Tilstandsklasser for siktedyp i Jøssingfjord Geode Consult AS 46

50 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, Sink, Tellenesvassdraget / Laksedalsbekken / Jøssingfjord Den primære kilden til sink i Jøssingfjord er historisk industrivirksomhet ved det tidligere smelteverket ved Helleren. Driften av smelteverket resulterte i sinkstøv over et stort område og i deponert slaggmateriale ved øvre og nedre Helleren. Overvåkningsdata fra Laksedalsbekken viser noen få målinger som overskrider MAC EQS. De fleste analyseresultatene ligger imidlertid innen tilstandsklasse II (tabell 23, figur 27). Overvåkningsdata fra Jøssingfjord gir også varierende resultat. En eller flere analyseresultat fra hver av overvåkningsstasjonene overskrider MAC EQS for sink. Data gir ingen korrelerende analyseresultat mellom sink i Laksedalsbekken og i Jøssingfjord. Det er imidlertid vanskelig å sammenligne disse tallene da Veileder 02:2013 gir anvisninger på filtrerte prøver for analyse av tungmetaller i ferskvann, mens de samme analysene skal gjøres på ufiltrerte prøver for sjøvann. Tabell 23: Sink i ferskvann og kystvann TVO-7 TVO-8 TVO-9 TVO TVO TVO TVO TVO TVO Laksedals bekken 1 Laksedals bekken 2 Jøssingfjord 1 Jøssingfjord midt Jøssingfjord midt Jøssingfjord innerst Jøssingfjord innerst Jøssingfjord ytterst Jøssingfjord ytterst μg/l μg/l μg/l μg/l μg/l μg/l μg/l μg/l μg/l ,2 0,88 0,0044 8,6 6, ,5 7,2 9,9 11 8,1 17 0,54 8,7 2,3 5,2 12 9,4 3,9 9,4 3,9 17 <2 8,7 7,1 <2 <2 5,0 6,7 11 5,1 2,7 7,7 <2 6,4 8,6 3,7 <2 12 2,9 6,0 2,6 <2 6,7 <2 <2 7,2 <2 <2 3,0 <2 <2 <2 7,6 18 <2 8,8 8,4 2,2 <2 3,9 5,9 12 3,0 <2 11 <2 6,0 6,4 <2 <2 3,0 4,2 2,0 <2 11 8,2 <2 <2 9,7 11 <2 7,4 2,8 6,2 2,8 <2 7,8 <2 2,2 15 <2 <2 4,3 3,1 5,0 <2 I II AA EQS III MAC EQS IV V Geode Consult AS 47

51 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2018 Figur 27: Tilstandsklasser for sink i Tellnesvassdraget og Jøssingfjord Geode Consult AS 48

52 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, Kobber, Tellenesvassdraget / Laksedalsbekken / Jøssingfjord De fleste analyseresultatene fra Laksdalsbekken og Jøssingfjord viser kobberkonsentrasjoner under MAC EQS (tabell 24, figur 28). Et unntak er analysene for stasjonene i Jøssingfjord i november der alle prøveresultatene overskrider MAC EQS Kobber, Landdeponiet / Logsvannet / Siraelva / Ånafjorden Analyse for kobber i innsamlede prøver fra Logsvannet og Ånafjorden viser meget lave konsentrasjoner (tabell 24, figur 29). Alle prøveresultat ligger under AA EQS. Basert på disse overvåkningsresultatene er det ingen indikasjoner på at bruk av kobbersulfat pentahydrat i produksjonsprosessen ved Titania har en negativ effekt på vannkvaliteten. Tabell 24: Kobberkonsentrasjoner tilstand i ferskvann og kystvann TVO-7 TVO-8 TVO-9 TVO TVO TVO TVO TVO TVO TVO-13 TVO-14 TVO-15 TVO-16 Laksedalsbekken 1 Laksedalsbekken 2 Jøssingfjord 1 Jøssingfjor d midt Jøssingfjor d midt Jøssingfjor d innerst Jøssingfjor d innerst Jøssingfjor d ytterst Jøssingfjor d ytterst Siraelva 1 Siraelva 2 Siraelva 3 Logsvannet 1 μg/l 0,29 0,51 0,37 0,13 0,65 1,1 0,99 8,3 0,59 0,45 0,24 μg/l 0,71 1,2 1,3 1,5 3,6 1,5 1,2 1,5 1,1 1,2 0,61 μg/l 1,5 4,9 2,1 1,7 <0.5 2,3 1,7 1,4 0,9 8,4 <0.5 μg/l 1,8 1,2 <0.5 <0.5 <0.5 1,2 0,9 2,3 <0.5 7,2 <0.5 μg/l <0.5 1,3 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 0,7 <0.5 4,2 <0.5 μg/l 1,8 2,8 <0.5 1,1 <0.5 1,2 1,1 0,9 1,0 10 <0.5 μg/l 0,5 2,1 <0.5 <0.5 <0.5 0,9 <0.5 0,6 <0.5 9,4 <0.5 μg/l 0,8 1,1 <0.5 <0.5 <0.5 3,5 <0.5 1,2 <0.5 6,5 <0.5 μg/l 0,6 1,5 <0.5 <0.5 <0.5 0,8 < <0.5 6,2 <0.5 μg/l 0,22 0,69 0,35 2,4 0,67 0,53 0,47 0,46 0,36 0,92 0,28 μg/l 0,12 1,7 0,19 2,4 0,65 0,25 0,31 0,40 0,37 1,5 0,21 μg/l 0,27 0,96 0,46 0,26 0,58 0,39 0,20 0,18 0,29 0,76 0,21 0,35 0,36 0,25 0,092 0,39 0,47 0,43 0,61 0,40 0,53 0,21 μg/l I II AA EQS III MAC EQS IV V Geode Consult AS 49

53 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2018 Figur 28: Tilstandsklasser for kobber fra Logsvannet, Siraelva og Ånafjorden Geode Consult AS 50

54 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2018 Figur 29: Tilstandsklasser for kobber i Tellnesvassdraget og Jøssingfjord Geode Consult AS 51

55 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, Konklusjon og videre overvåking Både nåværende og tidligere gruvedrift, mineralprosessering og avgangsdeponering resulterer i utslipp ved Titania. Virksomheten har en utslippstillatelse fra Miljødirektoratet for utslipp av nikkel, næringssalter, finstoff og små mengder organiske stoffer. Tiltaksorientert overvåking fra 2015 til 2017 har gitt et datagrunnlag som danner et godt utgangspunkt for en samlet klassifisering av vannforekomsten. Datamaterialet gir også viktig bakgrunnsinformasjon når en skal evaluere hvordan utslipp fra Titania påvirker de ulike resipientene, vurdere tiltak som er gjennomført tidligere, og se på mulige fremtidige skritt som kan tas for å bedre kjemisk og/eller økologisk tilstand. I tillegg kan en på dette grunnlaget gi en vurdering av behovet for fortsatt overvåkning og eventuelle justeringer av nåværende vannovervåkningsprogram. 4.1 Samlet klassifisering av vannforekomstene En samlet klassifisering av vannforekomstene er gitt i tabell 25 og vist i figurene 30, 31 og Sandbekkelva / Sokna På grunn av nikkelutslipp fra både den nedlagte Storgangen gruve og avgangsdeponiet på Sandbekk viser den tiltaksrettede overvåkningen at Sandbekkelva har «dårlig» kjemisk tilstand nedstrøms gruveområdet. På grunn av rask fortynning har Sokna «god» kjemisk tilstand. Det ble ikke gjennomført undersøkelser av biologiske kvalitetselementer i Sandbekkselva og Sokna. Det foreligger dermed ikke data for en klassifisering av økologisk tilstand i disse vannforekomstene Tellenesvassdraget/ Jøssingfjord Titanias virksomhet fører til utslipp av nikkel, næringssalter, finstoff og små mengder organiske stoffer fra Tellenesvassdraget til Jøssingfjord. Bly er et EU-prioritert stoff, og ble overvåket i både Laksedalsbekken og Jøssingfjord i Analyseresultat viste lave konsentrasjoner for begge disse vannforekomstene. Geode Consult AS 52

56 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2018 Nikkel er det dominerende metallet for klassifisering av kjemisk tilstand både i Laksedalsbekken og Jøssingfjord. Laksedalsbekken klassifiseres til «god» kjemisk tilstand oppstrøms utslipp fra Inntaksdammen, og «dårlig» kjemisk tilstand nedstrøms dette punktet. Det er ikke foretatt undersøkelser av biologiske kvalitetselementer for Laksedalsbekken. Økologisk tilstand kan derfor ikke klassifiseres for denne vannforekomsten. Jøssingfjord har flere kilder til forurensning i indre del både fra innløp av bekker og utslippspunkt fra Titania. Vannkvaliteten er derfor varierende. Indre del av Jøssingfjord klassifiseres til «dårlig» kjemisk tilstand, mens ytre del har «god» kjemisk tilstand. En samlet klassifisering av denne vannforekomsten gir Jøssingfjord «dårlig» kjemisk tilstand. I tråd med overvåkningsresultatene fra 2015 og 2016 finner en heller ikke i 2017 indikasjon på at sjødeponiene i Jøssingfjord er en vesentlig nikkelkilde. Overvåkning av fysisk-kjemiske støtteparametere viste konsentrasjoner av næringssalter og sink i fjorden innen tilstandsklasse IV, og verdier for kobber og siktedyp innen tilstandsklasse V. Dagbruddet og Inntaksdammen er sannsynligvis vesentlige kilder til utslipp av næringssalter til Jøssingfjord. Bakgrunnsprøver fra Laksedalsbekken indikerer at det eksisterer en uidentifisert kilde som også gir utslipp av næringssalter til fjorden. Bruk av eksplosiver under bygging av den nylig anlagte vindmølleparken i nedslagsfeltet til Laksedalsbekken kan være en mulig kilde. Den primære kilden til sink og kobber er området rundt det historiske smelteverket ved Helleren. En forventer at videre overvåkning vil vise positiv effekt av det nylig gjennomførte saneringsprosjektet ved øvre Helleren. Det er ikke funnet spor av eutrofiering på grunn av næringssalter i Jøssingfjord. Analyser av klorofyll a viser svært god økologisk tilstand. Resultatene fra overvåkning av kjemiskfysiske støtteparametere varierer. Det anbefales derfor å utsette en samlet klassifisering av økologisk tilstand i Jøssingfjord til vannovervåkningen for kalenderåret 2018 er gjennomført. Da vil en få med resultatene av overvåkning av bunndyrfauna, og dermed ha et kvalitativt bedre grunnlag for en samlet klassifisering. Geode Consult AS 53

57 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, Logsvannet/ Siraelva / Ånafjorden Basert på resultater fra overvåkning av nikkel klassifiseres utløpet fra Logsvannet til «dårlig» kjemisk tilstand. Siraelva oppstrøms tettstedet Åna Sira og Ånafjorden har god kjemisk tilstand. Det er ingen endring i kjemisk tilstand verken i Logsvannet, Siraelva eller Ånafjorden fra 2015 til Overvåking av fysisk kjemiske støtteparametre viste tilstandsklasse III for næringssalter i Logsvannet og tilstandsklasse II i bekken som renner ned mot Åna Sira. Det samme resultatet fant en også i Ånafjorden. Referansepunktet i Siraelva har konsentrasjoner av næringssalter innen tilstandsklasse IV. Overvåkningsdata viser at Landdeponiet ikke er en signifikant kilde til næringssalter. Målinger av kobber viser tilstandsklasse II for både Logsvannet, Siraelva og Ånafjorden. Overvåkningsresultatene viser at kobbersulfat pentahydrat benyttet i oppredningsprosessen ved Titania ikke har en signifikant påvirkning på vannkvaliteten. Geode Consult AS 54

58 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2018 Tabell 25: Samlet klassifisering av vannforekomstene Navn brukt i denne rapporten Ålgårdselva (oppstrøms Sandbekk industriområde) ( R) Sandbekkelva (nedstrøms Sandbekk industriområde) ( R) Sokna (oppstrøms Sandbekk industriområde) ( R) Sokna (nedstrøms Sandbekkelva) ( R) Nederste del av Laksedalbekken (oppstrøms bekk fra Inntaksdammen) (026-5-R) Nederste del av Laksedalbekken (nedstrøms bekk fra Inntaksdammen) (026-5-R) Jøssingfjord (TVO-9, TVO-10, TVO-18 og TVO- 19) ( C) Utløp, Logsvannet ( R) Logsvannet, bekk til Åna Sira ( R) Siraelva (oppstrøms) ( R) Ånafjorden (nedstrøms) ( C) Nikkel MAC verdi Nikkel AA verdi Fysiskkjemiske støtteparametere (Næringssalter) Fysiskkjemisk støtteparametere (Cu, Zn) Biologiske kvalitetselementer (planteplankton / Klorofyll a) Kjemisk tilstand 2015 Kjemisk tilstand 2016 Kjemisk tilstand 2017 II I God God God III III Dårlig Dårlig Dårlig II I God God God III II God God God II II V IV God God God III III V IV Dårlig Dårlig Dårlig IV III IV V I Dårlig Dårlig Dårlig IV III III Dårlig Dårlig Dårlig IV III II Dårlig Dårlig Dårlig II I IV God God God II I II God God God Samlet økologisk tilstand ( Økologisk tilstand Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig I II III IV V Kjemisk tilstand God Dårlig Geode Consult AS 55

59 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2018 Figur 30: Kjemisk tilstand, Sandbekk og Sokna Geode Consult AS 56

60 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2018 Figur 31: Økologisk tilstand og kjemisk tilstand, Tellnesvassdraget, Jøssingfjord og Dyngadypet Geode Consult AS 57

61 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2018 Figur 32: Økologisk tilstand og kjemisk tilstand, Logsvannet, Siraelva og Ånafjorden Geode Consult AS 58