HØRING PÅ REVIDERT UTSLIPPSTILLATELSE FOR ERAMET KVINESDAL

Transkript

1 HØRING PÅ REVIDERT UTSLIPPSTILLATELSE FOR ERAMET KVINESDAL Ordningsverdi: Saksmappe: Løpenr.: Saksbehandler: 2017/38 486/2017 Edgar Vegge Saksnr: Utvalg: Dato: 11/17 Forvaltningsutvalget Rådmannens forslag til vedtak: Kvinesdal kommune mener at tillatelsen virker grundig og faglig godt gjennomarbeidet, med strenge krav som likevel er mulige å nå for bedriften. Det er viktig at forurensningen til omgivelsene blir begrenset mest mulig, og vi er glade for at det nå blir stilt krav til rensing av overvann, og at fokuset på luftkvaliteten økes. Vi anbefaler at tillatelsen blir vedtatt. Kommunen mener at miljøtilstanden i Sagevassdraget nedenfor deponiene fortsatt må overvåkes. Behandling i Forvaltningsutvalget Leder Kjell Ivar Larsen, Frp, var inhabil i saken jfr. Fvl. 6. Judith Kvelland Rogstad, Krf, møtte som vara og nestleder Glenn Ivar Knabenes, H, trådte inn som leder under behandlingen. Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Forvaltningsutvalgets vedtak Kvinesdal kommune mener at tillatelsen virker grundig og faglig godt gjennomarbeidet, med strenge krav som likevel er mulige å nå for bedriften. Det er viktig at forurensningen til omgivelsene blir begrenset mest mulig, og vi er glade for at det nå blir stilt krav til rensing av overvann, og at fokuset på luftkvaliteten økes. Vi anbefaler at tillatelsen blir vedtatt. Kommunen mener at miljøtilstanden i Sagevassdraget nedenfor deponiene fortsatt må overvåkes. Problemstillinga i få ord: Miljødirektoratet har sendt på høring revidert utslippstillatelse for Eramet Kvinesdal. Denne tillatelsen skal erstatte den gamle fra 1996.

2 Side 2 av 8 Direktoratet foreslår nye og skjerpede krav til utslipp av forurensende stoffer. Nytt er også at tillatelsen fastsetter støygrenser. Rådmannen foreslår å støtte forslag til revidert tillatelse. Saksopplysninger: Miljødirektoratet har sendt på høring revidert utslippstillatelse for Eramet Kvinesdal. Denne tillatelsen erstatter den gamle fra Miljødirektoratet har som praksis å gå gjennom vilkår når tillatelser er eldre enn ti år, noe som nå er gjort for hele ferromanganbransjen. Høringsdokumentene er tilgjengelig her: Miljødirektoratet sier at all forurensning fra bedriften er uønsket. Selv om utslippene er innenfor de fastsatte utslippsgrensene, plikter bedriften å redusere utslippene så langt det er mulig uten at kostnadene blir urimelige. Det samme gjelder utslipp av komponenter det ikke uttrykkelig er satt grenser for. Eramet Kvinesdal produserer mellom og tonn silikomangan (SiMn) hvert år. Silikomangan består hovedsakelig av mangan (opptil 70 %), silisium (opptil 30 %), små mengder karbon, og resten jern. Manganlegeringer tilsettes stål slik at stålet får ønskede egenskaper. Råstoff i produksjonen er manganmalmer (hovedsakelig karbonatisk malm og noe oksydisk malm og ferromanganslagg), koks som reduksjonsmiddel, elektrodemasse, slaggdannere (kalkstein) og andre råvarer som silisiumkilder og metalliske råvarer. I tillegg benyttes tetthullsmasse og stampemasse. Flere av stoffene som slippes ut har ikke rensekrav. Noe av det viktigste med revideringen er å få slike krav på plass. Utslipp til vann Vann brukes i ulike kjøle- og renseprosesser. Avløpet fra prosessvannet inneholder suspendert materiale som består av mange ulike grunnstoffer og forbindelser, bl.a. de prioriterte stoffene arsen, kadmium, bly, krom, PAH og noe kvikksølv. I tillegg er det utslipp av andre metaller som kobber, sink, nikkel og mangan samt cyanid og nitrogen. Overvann fra fabrikkområdet er den andre store forurensningskilden. For kadmium, sink, mangan, suspendert stoff og PAH er utslippet fra overvannet større enn fra prosessvannet. Utslipp til luft Avgassene fra produksjonen inneholder støv, CO 2, NO x, SO 2, arsen, bly, kadmium, krom total og kvikksølv. I tillegg er det målt utslipp av blant annet kobber, mangan, nikkel og sink og PAH. En feil i målemetoden har gjort at det rapporterte utslippet av støv er vesentlig lavere enn det faktiske utslippet. Bedriften har de siste årene rapportert utslipp av støv på 5-

3 Side 3 av 8 9 tonn per år. Utslippstallene er nå korrigert til tonn per år for Feilen har også gjort at utslippene av tungmetaller til luft er vesentlig underrapportert. Bedriften har fram til i dag kun hatt utslippsgrenser for metallene bly og kvikksølv til luft, der grenseverdiene har vært 15 kg kvikksølv og 150 kg bly per år. Selv om det tas høyde for feil i målingene så har utslippet vært betydelig lavere enn dette. Støy Hovedkilden til støy er transport og håndtering av råvarer, samt vifter. Bedriften har hittil ikke hatt klare støygrenser i utslippstillatelsen, men det har vært et krav om at støynivået skal reduseres mest mulig med målsetting om å komme under 50 db(a)*. Støymålinger er brukt til å modellere støypåvirkningen i omgivelsene. Beregningene viser at bedriften sannsynligvis vil klare en støygrense på L den * = 55 db(a) i boligområdene rundt bedriften og at denne grensen kan oppfylles ved et støynivå på 49 db(a) hele døgnet. Det er heftet en del usikkerhet til beregningene. *db(a): en desibelskala som legger størst vekt på de frekvensene ørene våre oppfatter best *L den : gjennomsnittstøy gjennom døgnet Avfall Avfall fra kvikksølvrenseanlegget er klassifisert som farlig avfall og leveres til godkjent deponi. Slam fra vannrenseanlegget er også klassifisert som farlig avall på grunn av høyt innhold av PAH og hydroksider. Slammet deponeres på deponiet på Fosseland. Slagg inneholder ikke farlige stoffer og anses som et biprodukt som kan brukes til ulike utfyllingsformål. Fra renseanlegget for prosessvann oppstår det brukt filterkull. Dette er forurenset med blant annet PAH. Bedriften kan ifølge dagens tillatelse brenne filterkullet i ovnene. Bedriften har også andre typer avfall som blir levert til godkjente anlegg. Deponi på Fosseland Bedriften har ett nytt og ett gammelt deponi på Fosseland hvor de deponerer slam fra vannrenseanlegget. Det nye deponiet ble tatt i bruk i 2015, og estimert levetid er 15 år. Det gamle har ikke vært i bruk siden 2014 og er nå avsluttet. Påvirkning på naturen Det er gjort undersøkelser av bløtbunnsfaunaen i Fedafjorden på midten av tallet. Resultatene viste at indre del av fjorden var sterkt påvirket. Forurensingsfølsomme arter var så godt som fraværende. Også litt lenger ut i fjorden var artsmangfoldet redusert. I 2013 ble det tatt prøver av bunndyr i indre del av Fedafjorden, hvor det ble påvist forhøyede konsentrasjoner av flere miljøgifter. Det var spesielt høye nivåer av PAH-forbindelsen benzo(a)pyren. Resultatene fra overvåkingen i 2015 viser at den økologiske tilstanden til bløtbunnsfaunaen var moderat på to av tre stasjoner innerst i fjorden og god på de øvrige stasjonene. De to stasjonene med moderat tilstand har også høyest innhold av organisk materiale i sedimentene. Analyser av blåskjell viser at disse ikke er forurenset av PAH over EQSverdier (miljøkvalitetsstandard). Undersøkelsen viser overskridelser i biota av

4 Side 4 av 8 foreslåtte miljøkvalitetsstandarder for bly og arsen. Analyser av PAH og metaller i bunndyr viste at bunndyrene er forurenset med PAH og kvikksølv. Hovedårsaken til den dårlige tilstanden i Indrevika er tidligere utslipp fra Eramet Kvinesdal og fra Borregaard Trælandsfos. Direktoratet mener at bedriftens påvirkning på Fedafjorden og Indrevika godt kartlagt gjennom resipientundersøkelser. For å bedre tilstanden i Indrevika er det først og fremst tiltak i fjorden som er nødvendig. I tillegg kan det være nødvendig å redusere utslipp av skadelige stoffer i overvannet fra bedriftsområdet. Det foretas ikke målinger av lokal luftkvalitet i Kvinesdal. Men i 2010 brukte forskere mose til å undersøke nedfall av tungmetaller rundt norske industribedrifter. I Kvinesdal ble det tatt prøver fra fem lokaliteter rundt Eramets verk. Forskerne fant forhøyede verdier av mangan nord for verket. Sigevann fra deponiene på Fosseland slippes ut i en bekk som renner ut i Sagevassdraget og videre til Fosselandsvann og ut i Fedafjorden ved Sagefossen. Det finnes nesten ikke bunndyr i bekken. Sagevassdraget har også en relativt artsfattig bunndyrfauna dominert av forurensningstolerante arter. Men direktoratet mener at deponiavrenningen ikke nødvendigvis har skadet bunndyrfaunaen, eventuelle slike effekter kan være maskert av andre faktorer. Nye utslippsgrenser til vann Bedriften har i revisjonsprosessen søkt om høyere utslippsgrenser til luft og vann for flere av de prioriterte metallene sammenlignet med hva dagens utslipp er. Årsaken er at metallinnholdet i råvarene kan variere og det er ønskelig å ha en viss margin til utslippsgrensene. Miljødirektoratet er ikke enig i dette. Vannforekomsten (Indrevika) har ikke god miljøtilstand, og utslippene må reduseres maksimalt. Utslippsgrensene for prosessavløpsvannet er fastsatt ut fra en samlet vurdering av de utslippsnivåer som kan oppnås ved bruk av BAT (beste tilgjengelige teknologi), tilstanden i vannforekomsten, og ut fra at bedriften har utslipp av prioriterte miljøgifter som skal reduseres så langt som mulig. Grensene vil hindre at miljøtilstanden i resipienten blir verre. Det er imidlertid nødvendig å følge opp utslippene av cyanid, nitrogen og arsen samt plassering og utforming av utslippspunktet. De foreslåtte grensene er som følger:

5 Side 5 av 8 Miljødirektoratet mener at dagens utslipp av forurenset overvann er langt utover det som er tillatt selv om gjeldende tillatelse ikke inneholder egne utslippsgrenser. Direktoratet innfører derfor grenser for forurensning i overvannet. Grensene settes relativt høyt i første omgang fordi det vil ta tid å få utslippene ned, men direktoratet vil skjerpe dem inn etter hvert som Eramet gjør tiltak. De foreslåtte grensene er som følger: Nye utslippsgrenser til luft Utslipp av støv vil kunne påvirke luftkvaliteten lokalt. Støvet inneholder også prioriterte miljøgifter og andre stoffer som har betydning for miljøet. Det er derfor viktig å begrense støvutslippet, og direktoratet foreslår støvgrenser på både punktutslippene og samlet for hele bedriften. Det blir også satt nye/innskjerpede grenser for metaller, kvikksølv og PAH. I tillegg innføres krav til målinger av bl.a. mangan i omgivelsene rundt bedriftsområdet.

6 Side 6 av 8 Utslipp av klimagasser er regulert gjennom kvotesystemet for ferromanganbransjen og tas derfor ikke inn i utslippstillatelsen. Utslippsgrensene er fastsatt ut fra en samlet vurdering av de utslippsnivåer som kan oppnås ved bruk av BAT og ut fra at bedriften har utslipp av prioriterte miljøgifter som skal reduseres så langt som mulig. Det er nødvendig å følge opp nærmere bedriftens utslipp av PAH og mangan til luft, utslipp fra fakkelen og utslipp av støv fra dampkjelen. Direktoratet mener at med de nye utslippsgrensene og utredningskravene for luftutslipp, så vil påvirkningen som Eramet har på omgivelsene bli redusert.

7 Side 7 av 8 De foreslåtte grensene er som følger: Støygrenser Direktoratet foreslår å ta inn målsettingen på 50 db(a) som et krav i den nye tillatelsen. Inntil bedre kunnskap om støy fra bedriften er på plass ser direktoratet ikke grunn for å fastsette strengere støygrenser enn det bedriften klarer i dag.

8 Side 8 av 8 Krav til avfall Eramet oppfyller per i dag ikke avfallsforskriftens krav til forbrenning av avfall og direktoratet gir dermed ikke tillatelse til å fortsette med å brenne filterkull i ovnene. Brukt filterkull må leveres til godkjent mottak. Krav til deponiene Kravene til bedriftens deponier er i all hovedsak videreført fra tidligere tillatelser. Direktoratet har gjort noen små endringer i teksten uten at det betyr nye eller endrede krav. Rådmannens vurdering: Rådmannen mener at tillatelsen virker grundig og faglig godt gjennomarbeidet, med strenge krav som likevel er mulige å nå for bedriften. Det er viktig at forurensningen til omgivelsene blir begrenset mest mulig, og vi er glade for at det nå blir stilt krav til rensing av overvann, og at fokuset på luftkvaliteten økes. Rådmannen mener at miljøtilstanden i Sagevassdraget fortsatt må overvåkes. Dette er viktig for å dokumentere eventuelle effekter av avrenning fra deponiene. 6722: Vurdert i saksframstillingen: Ikke relevant: Økonomi Levekår og likestilling Klima/miljø Barn og unges oppvekstvilkår Trafikksikkerhet