Oversendelse av revidert tillatelse - Eramet Norway AS avd. Porsgrunn

Transkript

1 Eramet Norway AS avd. Porsgrunn Postboks Porsgrunn Oslo, Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/474 Saksbehandler: Rita Romsås Fjeldberg Oversendelse av revidert tillatelse - Eramet Norway AS avd. Porsgrunn Miljødirektoratet har revidert Eramet Norway AS Porsgrunn sin tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven av 3. april Vi har besluttet å gi revidert tillatelse med nærmere fastsatte vilkår. Vi har også behandlet bedriftens søknad om utslipp av PAH til luft, og har fastsatt utslippsgrense for PAH til luft. Bedriften skal betale gebyr for saksbehandlingen. Vedtaket kan påklages. Vi viser til oversendt dokumentasjon og møter med bransjen 27. mai 2014, 15. januar 2015 og 16. april Vi viser også til søknad om utslipp av PAH til luft datert 11. desember 2015 og all annen relevant korrespondanse i saken angående revisjon av tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Miljødirektoratet gir med dette Eramet Norway AS avd. Porsgrunn (heretter Eramet Porsgrunn) tillatelse på visse vilkår. Tillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brev. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16, og revidert med hjemmel i 18 tredje ledd. Miljødirektoratet har ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsettingen av vilkårene lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket, sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Ved fastsettingen av vilkårene har Miljødirektoratet videre lagt til grunn hva som kan oppnås med beste tilgjengelige teknikker (BAT). Denne tillatelsen erstatter bedriftens tillatelse etter forurensningsloven datert 3. april Miljødirektoratet har som praksis å gå gjennom vilkår når tillatelser er eldre enn ti år jamfør forurensningslovens 18 tredje ledd. Dette har vi gjort for nesten hele ferromanganbransjen og vi gir dere derfor en revidert tillatelse med oppdaterte vilkår og nytt tillatelsesnummer. De utslippskomponenter fra virksomheten som er antatt å ha størst miljømessig betydning, har vi Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo Besøksadresser Statens naturoppsyns lokalkontorer: Se 1

2 uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår i tillatelsens punkt 3 og følgende. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert på denne måten, er omfattet av tillatelsen i den grad opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Dette gjelder likevel ikke utslipp av prioriterte stoffer oppført i vedlegg 1. For virksomheter som benytter slike stoffer som innsatsstoffer eller de dannes under produksjonen, er utslipp av stoffene bare omfattet av tillatelsen dersom dette fremgår uttrykkelig av vilkårene i tillatelsens punkt 3, eller utslippene er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning. Vi vil understreke at all forurensning fra bedriften isolert sett er uønsket. Selv om utslippene er innenfor de fastsatte utslippsgrensene, plikter bedriften å redusere utslippene så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter det ikke uttrykkelig er satt grenser for gjennom særskilte vilkår. Denne tillatelsen kan senere endres i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. En eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. At forurensningen er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de krav som følger av tillatelsen, plikter bedriften å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter som er hjemlet i disse lovene. Enkelte av forskriftene er nevnt i tillatelsen. For informasjon om øvrige regler som kan være aktuelle for bedriften viser vi til vi viser også til Miljødirektoratets hjemmesider på internett Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Også brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. 1.Prosessbeskrivelse og søknad om reviderte utslippsgrenser 1.1 Beskrivelse av virksomheten Ved Eramet Porsgrunn produseres det ferromangan (FeMn) og silikomangan (SiMn) i ferromanganovner og lavkarbonholdig ferromangan i det såkalte Manganese Oxygen Refining (MOR) anlegget. Manganlegeringer tilsettes stål, slik at stålet for ønskede egenskaper. I produksjon av ferromangan benyttes manganmalm, slaggdanner, ulike tilsatsstoffer, elektrodemasse, samt koks og antrasitt som reduksjonsmiddel for å oppnå det ferdige produktet. Energi tilføres gjennom søderbergelektroder, og prosessen foregår ved en temperatur på mellom 1400 og 2000 ºC. Ferromangan- og silikomanganproduksjon foregår i lukkede ovner. I prosessen dannes det CO-gass, som i hovedsak selges til Yara som benytter denne som energikilde i egen prosess. I produksjon av ferromangan oppstår det slagg med om lag 40 % manganoksid (MnO). Denne slaggen benyttes til produksjon av silikomangan. Andre innsatsstoffer for å produsere silikomangan 2

3 er kvarts og reduksjonsmiddel, samt manganmalm og slaggdanner som i ferromanganproduksjon. I silikomanganprosessen oppstår det også slagg som er et materiale med glassaktig overflate. Venturievaskere og posefilter er rensetrinn i prosessen. Første rensetrinn for avgassen fra smelteovnene er våtvasking i venturievaskere. Etter våtvaskingen havner store deler av partiklene og PAH i slamfasen. Dette slammet karakteriseres som farlig avfall på grunn av høyt innhold av PAH og bly, og går til deponi. Vannet resirkuleres i stor grad tilbake til venturievaskere, men en delstrøm ledes til sluttrenseanlegget hvor det renses i kjemisk fellingstrinn, sandfilter og aktivt kullfilter før utslipp til Frierfjorden. Ferromangan produseres av malmer som kan inneholde kvikksølv og andre tungmetaller. På grunn av at råmaterialer inneholder kvikksølv som sporelement, har Eramet Porsgrunn et kvikksølvrenseanlegg (MRU-mercury removing unit) som renser ovnsgassen fra smelteovnene. Det er todelt, og består av våtelektrostatfilter og adsorpsjonskolonne. Ovnsgassen, som er svært CO-rik, selges normalt til Yara. Når Yara ikke kan ta imot CO-gass, brennes denne av i en fakkel over MRUanlegget etter rensing. Ved planlagte stanser av MRU-anlegg eller ovner, legges ovnene over til kvikksølvfrie malmer. Dette gjøres fordi rensning i MRU-anlegg da ikke er mulig. Unntaksvis fører uforutsett stans på MRU-anlegget til korte perioder med økt kvikksølvutslipp til luft. I slike tilfeller fakles ovnsgassen lokalt over hver ovn i egen ovnsfakkel. Ved uforutsett stans på ovner kan ikke ovnsgassen renses i MRU-anlegget (pga. eksplosjonsfare). I slike tilfeller vil ovnsgass som ikke er kvikksølvrenset slippes ut i en periode etter at ovnsstans inntreffer. Det er slike hendelser som bidrar i størst grad til kvikksølvutslippene til luft fra Eramet Porsgrunn. 1.2 Utslipp til vann Utslipp av prosessvann Bedriften har utslipp fra vannrenseanlegget til Frierfjorden. Vannmengden har de siste årene vært ca m 3 per år. Vannet som slippes ut inneholder suspendert materiale, som består av mange ulike grunnstoffer og forbindelser. Bedriften slipper også ut de prioriterte stoffene polyaromatiske hydrokarboner (PAH), arsen, kadmium, bly, kvikksølv og krom. I tillegg er det utslipp av andre metaller som kobber, sink, nikkel og mangan samt, cyanid og nitrogen. Fra vannrenseanlegget har bedriftens rapporterte utslipp av suspendert stoff ligget mellom 200 og 500 kg de siste årene. Videre har bedriften hatt utslipp av ca. 0,5 kg/år PAH og 5,5 tonn nitrogen. Utslippet av metaller har de siste årene vært på rundt, 0,3 gram/år av kvikksølv, 2-5 kg/år av bly, ca. 0,1 kg/år av kadmium, 0,1-0,5 kg/år av krom total, ca. 0,6 kg/år av arsen, og kg/år av nikkel. Eramet Porsgrunn har også utslipp av kg/år av kobber, kg/år av oppløst sink og ca. 20 kg/år av mangan. Produksjon av ferromangan og silikomangan medfører utslipp av cyanid til vann. Eramet Porsgrunn har de siste årene rapportert årlige utslipp av cyanid på mellom 750 og 5000 kg. For 2015 rapporterte bedriften utslipp av cyanid på 762 kg. I 2014 og 2015 har COWI gjennomført grundigere analyser av cyanidutslipp fra Eramet Porsgrunns anlegg. De undersøkte variasjonen i utslippet, andelen fritt cyanid og tiocyanat, samt gjennomførte 3

4 en vurdering av spredningen av cyanid for å vurdere om utslippet kan gi toksiske nivåer i resipienten (COWI-rapport A , juni 2015). COWI beskriver at avløpsvannet først blandes i Porsgrunnselva før det fortynnes ytterligere i Frierfjorden. Initialfortynningen i Porsgrunnselva anslås til å være Utslippet til Eramet Porsgrunn gir ifølge COWI en cyanidkonsentrasjon som kan gi akutte effekter 30 meter unna utslippspunktet og kroniske effekter av utslippet må påregnes 450 meter unna. I følge rapporten vil aktuelle tiltak være å montere diffusor på avløpsledningen, og å flytte utslippspunktet til bunnen av Porsgrunnselva. Eramet Porsgrunn har i e-post datert 1. juli 2015 søkt om utslippsgrense for totalt cyanid på 250 mg/l målt som snitt over året, og de analyser bedriften har gjort viser at utslippet av totalt cyanid ligger mellom 1 og 2 tonn pr. år Overvann Eramet Porsgrunn har også utslipp av overvann, som ikke går via utslippsledningen til Frierfjorden. Overvann genereres av nedbør på bedriftsområdet, fra vanning av slagg og noe vanning av uteområder i tørre perioder for å kontrollere støvflukt. Vannet drar med seg partikler og kan vaske ut stoffer fra ulike materialer. Utslippene fra bedriften stammer fra støvnedfall på industriområdet og bygninger, samt avrenning fra masser som lagres utendørs. Det største kildene til utslipp av suspendert stoff, mangan og sink i overvann er antatt å være fra slaggknusing og slaggspyling, fra drenering fra arealene utenfor slam- og røykrenseanleggene samt fra områder der masser lagres utendørs. Stoffer som slippes ut via overvann er i all hovedsak knyttet til partikler. På tomta til Eramet Porsgrunn er det etablert drenskummer med sandfang for å fjerne suspendert stoff som følger overvannet. Bedriften har i mange år rapportert inn beregnet utslipp fra overvann i de totale utslippsmengdene til vann i egenkontrollrapporten. Årlig utslipp av overvann til sjø har de siste årene vært på ca. 8 tonn suspendert stoff, 2 tonn mangan og kg sink. Det har også vært beregnet utslipp av arsen, kadmium, kobolt, kobber, krom, kvikksølv, molybden, nikkel og bly. Disse utslippene har frem til i dag ikke vært regulert med grenseverdier i tillatelsen, men det har i tidligere tillatelse vært krav om at overvann fra råmateriallagre og ferdigvareområdet skal passere sedimenteringskummer eller sandfang før utslipp til sjøen. Bedriften har i 2015 og 2016 gjort en kartlegging av utslippet av overvann (NIVA-rapport ). Undersøkelsen omfattet analyser av 11 metaller, suspendert stoff og PAH. Vannprøvene er tatt i drenskummer gjennom et år og er tatt under forskjellige nedbørsepisoder for å fange opp variasjoner i konsentrasjonen av de ulike stoffene. Undersøkelsene viste at konsentrasjonen av de ulike stoffene varierte betydelig gjennom året. Det er derfor vanskelig å ta representative prøver, og resultatene fra undersøkelsene har stor usikkerhet. Undersøkelsen viste at bedriften har store utslipp av enkelte stoffer via overvannet. Utslippene ble for 2015 beregnet til 3,6 tonn suspendert stoff, 1 tonn mangan, 16 kg sink, 2,1 kg krom, 1,4 bly, 0,3 kg arsen, 0,2 kg kadmium, 0,007 kg kvikksølv og 1,3 kg PAH. I NIVA-rapporten er det beskrevet at tomta til Eramet Porsgrunn i hovedsak består av komprimerte grusbelagte veier, betongdekke og noen asfalterte arealer, men også noen mindre områder med gress. Det antas at på grunn av komprimering av de grusbelagte arealene så er infiltrasjonsevnen her begrenset. Det er ikke beskrevet mer om avrenning av skadelige stoffer til grunnen. 4

5 1.3 Utslipp til luft Utslipp av støv, metaller, SO2, PAH, NOX og CO2 fra prosessen Bedriften har utslipp av støv, metaller, SO 2, PAH, NO x og CO 2 til luft. Bedriften har søkt om total utslippsgrense for støv på 22 tonn/år og konsentrasjonsgrense på 5 mg/nm 3 for alle punktutslipp. Bedriften har oppgitt at totale støvutslipp fra alle punktkilder ligger på i overkant av 2 tonn/år. Ved tapping av ovnene oppstår det tapperøyk som renses i posefilter, men også her vil det bli noe utslipp av støv. Gass som unnslipper fra ovnene vil fanges av såkalte senterskorstein for å redusere støvbidraget til hallene av arbeidsmiljøhensyn, og diffuse utslipp fra hallene. Senterskorsteinen og MOR-anlegget renses ved hjelp av posefilter, og noe støvutslipp blir det også her. Fra senterskorsteiner, tapperøyksfilter og MOR-filteret gjennomføres det målinger av gassformig og partikulært utslipp av følgende metaller: arsen, bly, kadmium, krom og kvikksølv. I tillegg måles det utslipp av kobber. Etter MRU-anlegget måles det kun gassformig utslipp av metaller og fra knuseanlegget av kaldt metall måles det støvutslipp. Bedriften har i revisjonsprosessen søkt om høyere utslippsgrenser til luft og vann for flere av de prioriterte stoffene sammenliknet med hva dagens utslipp er. Bedriften opplyser at dette skyldes at det er muligheter for at manganmalm med blant annet høyere nivå av bly og kvikksølv vil benyttes i framtida, og den ønsker derfor å ha marginer slik at utslippsgrenser ikke brytes som følge av økt metallinnhold i råvarene. Bedriftens rapporterte utslipp av metaller til luft er på 1-1,5 kg/år av arsen, ca. 1 kg/år av kadmium, 5-6 kg/år av kvikksølv, 3-5 kg/år av krom, 5-25 kg/år av bly og 4-20 kg/år av kobber. Bedriften rapporterer også utslipp av kg/år av sink og 2-12 kg/år av nikkel. Bedriften har rapportert at utslippet av NO x fra fakkel i 2014 og 2015 var på 16 tonn. Det rapporterte utslippet av SO 2 er på tonn/år og om lag tonn CO 2 pr. år Våren 2015 ble det oppdaget at ferromanganbransjen har utslipp av PAH til luft. Bransjen har forsøkt å finne representative tall for dette utslippet sommeren 2015, og Eramet Porsgrunn har i 2015 rapportert et årlig utslipp på 552 kg PAH. Bedriften har søkt om utslippsgrense på 800 kg/år for PAH. I følge bedriften er kilder til PAH-utslipp til luft elektrodemasse, stampemasse til renner og tappehullsmasse. Det er også tenkelig at PAH kan dannes fra PAH-frie masser. Eramet og Glencore har startet et samarbeid for å utvikle og teste nye tappehullsmasser for alle verk med mål om å redusere og om mulig gå over til helt PAH-frie tappehullsmasser. Bedriftene ønsker også å teste elektrodemasse med lavere innhold av PAH og på sikt helt fri for PAH, men mener at dette vil ta lang tid. Det vil også gjøres et modelleringsarbeid for å vurdere eventuell dannelse av PAH ved fakling i åpen fakkel. Det er gjennomført spredningsberegninger for benzo(a)pyren som viser at målsettingsverdi for lokal luftkvalitet, jamfør forurensningsforskriftens kapittel 7, på 0,1 ng/nm 3 ikke overskrides. Ferromanganbedriftene har spilt inn til PAH-prosjektet i et av sentrene for forskningsdrevet innovasjon (SFI) «Metal production», som styres av NTNU, at det er ønskelig å utvikle nye målemetoder for PAH. Alle ferromanganbedriftene registrerer at analyseresultatene for PAH til luft varierer svært mye uten at man så langt har noen god forklaring på dette. Erfaringer fra aluminiumsbransjen tilsier at årstidsvariasjoner også spiller inn. Bransjen har også stilt spørsmål ved 5

6 hvorvidt US EPA PAH16 er en riktig måte å regulere PAH-utslipp til luft, og ønsker å komme tilbake til dette, eventuelt i et bransjesamarbeid Diffuse utslipp til luft Bedriften har også diffuse utslipp av støv. Kilder til diffuse støvutslipp er lekkasje av støv fra bygninger, støving fra råvare- og ferdigvarehåndtering og transport. Bedriften har i søknadsprosessen opplyst at diffuse utslipp fra bygninger anslås å ligge på 8 tonn/år, men presiserer at tallgrunnlaget er usikkert. I tillegg kommer diffuse støvutslipp fra råvare- og ferdigvarehåndtering og transport på fabrikkområdet. Det diffuse støvet er ikke karakterisert og det er ikke kjent om det er prioriterte miljøgifter knyttet til det diffuse støvutslippet. Bedriften har opplyst at de jobber med å kartlegge kilder til diffuse støvutslipp, bestemme støvmengden, karakterisere støvet og vurdere utslippsreduserende tiltak (e-post 5. juli 2016). 1.4 Støy Eramet Porsgrunn er en døgnkontinuerlig bedrift, hvor mesteparten av masseforsyningen til ovnene foregår fram til kl Transport av råvarer bidrar til støy. Bedriften har anslått at det vil koste dem 5 10 millioner kroner dersom de må begrense transport av råvarer til perioden før kl Vifter i renseanleggene medfører også støy, og bedriften opplyser at den jobber med støyreduserende tiltak på miljøfilteret på ovn 11, der en har vært plaget med viftestøy fra utløpet av skorsteinen når filteret går på hvileturtall. 1.5 Avfall Slamfasen fra venturievaskere klassifiseres som farlig på grunn av innholdet av PAH og bly, og deponeres i dag på deponi for farlig avfall. I kvikksølvrenseanlegget oppstår det et aktivt kull som er kvikksølvholdig etter bruk i renseanlegget, og tidvis oppstår det også tjærebelegg som må fjernes fra anlegget. Bedriften har også avfall fra renseanleggene for utslipp til luft (posefilterstøv). I silikomanganproduksjonen oppstår det et glassaktig slagg som tidligere vært benyttet som drenering og strukturmateriale ved veiutbygginger og i forbindelse med boligbygging. I vannrenseanlegget benyttes aktivt kull i et rensetrinn. Når dette skal kasseres har bedriften hatt tillatelse til å ta dette tilbake til forbrenning i ferromanganovnen. 1.6 Vurdering av krav i BREF-dokument Bedriften har gjort en vurdering av sin virksomhet mot de nye BAT-konklusjonene i oppdatert Non- Ferrous Metal (NFM) BREF (Best Available Techniques reference document), som trådte i kraft 13. juni BAT-konklusjon 1 19, og er relevante for Eramet Porsgrunn og er vurdert. Bedriften anser at virksomheten er i tråd med de fleste BAT-konklusjonene. BAT 2 omhandler energistyring og spesifiserer at BAT er å bruke en kombinasjon av teknikker som er listet opp i BREF-dokumentet. Eramet Porsgrunn har opplyst om at de oppfyller kravet i BAT 2 ved at de tilfredsstiller kravet i ISO BAT 5- BAT 9 omhandler diffuse utslipp til luft og vann. Eramet Porsgrunn mener de mangler kunnskap om diffuse utslipp og har satt i gang tiltak for å bedre dette. 6

7 BAT 10 spesifiserer hvilke målinger som skal gjøres av utslipp til luft. For ferrolegeringer (ferroalloys) er det spesifisert at støv og metaller skal måles fra tapping og utstøping (BAT 154), knuseanlegg (BAT 155) og lukkede ovner (BAT 157). Utover at kvikksølv skal måles, er det ikke spesifisert hvilke metaller som skal måles. Det er videre spesifisert at dioksiner skal måles. Eramet Porsgrunn måler i dag ikke dioksiner, men viser til tidligere undersøkelser som dokumenterer at bedriften ikke har utslipp av dioksiner. I BAT 13 er det gitt teknologier for å redusere utslipp av NO X. Eramet Porsgrunn har ingen av disse teknologiene i sin prosess. BAT 15 sier at kontaminert avløpsvann (inkludert overvann) skal skilles fra rent avløpsvann. Eramet Porsgrunn har opplyst om at de ikke driver fullstendig i tråd med denne BAT-konklusjonen. Når det gjelder utslipp til vann har Eramet Porsgrunn sammenliknet sine utslipp mot angitte utslippsnivåer (BAT 17) i BREF-dokumentet. Bedriften mener de ligger innenfor de angitte utslippsnivåene, med unntak for kobber. BAT 16 spesifiserer hvilke stoffer som skal måles. For Eramet Porsgrunn skal utslipp av kvikksølv, jern, arsen, kadmium, kobber, nikkel, bly, sink, krom total og krom (VI) måles minst månedlig. Bedriften opplyser at de i dag ikke måler på jern regelmessig. BAT 18 angir teknikker for å redusere støy. Eramet Porsgrunn har vurdert at de oppfyller kravene i BAT 18, men har ikke angitt hvilke av teknikkene i BAT-konklusjonen de anvender. BAT 153 angir teknikker for å redusere utslipp fra tapping og utstøping. Eramet Porsgrunn sier de tilfredsstiller kravet gjennom avtrekk fra tapping og støping. BAT 154 angir at for å redusere utslipp av støv og metaller fra lagring, håndtering av materialer, transport, forbehandling og tapping, støping og pakking skal det benyttes posefilter som reduserer utslippene til 2-5 mg/nm 3. Eramet Porsgrunn anser at BAT 154 er oppfylt. BAT 157 angir at utslipp av støv fra lukkede ovner skal være 2-5 mg/nm 3. Eramet Porsgrunn anser at BAT 157 er oppfylt for alle disse kildene. BAT 159 angir maksimal utslippsgrense for dioksiner. Målinger har vist at Eramet Porsgrunn ikke har utslipp av dioksiner. I følge BAT 162 skal mengden støv og slam som deponeres reduseres ved å søke å finne løsninger for gjenbruk og/eller resirkulering. Eramet Porsgrunn deponerer i dag slam og støv. Det er vurdert om slam kan gjenvinnes ved smelting, men dette har vist seg å være for kostbart. Bedriften opplyser at de jobber med forsøk med resirkulering av støv og slam tilbake på ovnene. Bedriften vurderer at de øvrige BAT-konklusjonene i BREF-dokumentet er oppfylt. 7

8 2. Høringsinnspill 2.1 Høringsinnspill fra lokale myndigheter 2.2 Bedriftens kommentar til høringsinnspillene 3. Rettslig utgangspunkt Med hjemmel i forurensningslovens 18 tredje ledd kan vi tilbakekalle eller endre tillatelser når de er ti år eller eldre. "Ved avgjørelse etter tredje ledd skal det tas hensyn til de kostnader en endring eller omgjøring vil påføre forurenseren og de fordeler og ulemper endring eller omgjøring for øvrig vil medføre." Arsen, krom, kadmium, bly, kvikksølv og PAH er nasjonalt prioriterte stoffer jamfør St. melding nr. 58 ( ), (se vedlegg 1 til tillatelsen): Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling. Dette er stoffer som utgjør en alvorlig trussel mot helse- og miljø ved at de har egenskaper som lite nedbrytbare, hoper seg opp i næringskjeden eller er giftige. Utslipp av prioriterte stoffer skal reduseres så langt det er mulig, med mål om å stanse utslipp av disse stoffene innen Utslipp av disse komponentene er ikke tillatt med mindre de er spesifikt regulert i tillatelsen eller de er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning. Våre vurderinger og krav er basert på prinsippet om bruk av beste tilgjengelige teknikker (BAT), jf. forurensningsloven 2 nr. 3 og forurensningsforskriften kapittel 36 med vedlegg og naturmangfoldlovens 12 om bruk av miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. BREF er referansedokumenter for å vurdere BAT for den enkelte virksomhet. Eramet Porsgrunn sin virksomhet er omfattet av Non ferrous metal BREF. BAT-konklusjonene for bransjen ble vedtatt 13. juni Miljømyndighetene skal sørge for at bedriftene oppfyller BAT-konklusjonene innen fire år fra de er offentliggjort, jf. forurensningsforskriften Når Miljødirektoratet vurderer om vi kan endre tillatelsen etter forurensningsloven, skal bestemmelsene i naturmangfoldloven 8-12 om blant annet kunnskapsgrunnlaget, føre varprinsippet, økosystemtilnærming og samlet belastning legges til grunn. I tillegg skal vi vurdere forvaltningsmålene i 4 og 5. Vi skal ta stilling til miljøkonsekvensene av tiltaket i et helhetlig og langsiktig perspektiv. Hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfold skal ivaretas på lang sikt, og slik at artene vil forekomme i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. I vannforskriften er det angitt miljømål for vannforekomster. Miljømålet for overflatevann er at den skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand. Kravet til kjemisk tilstand gjelder kun for de prioriterte stoffene som fremgår av vannforskriften vedlegg VIII. Tilstandsskalaen for disse stoffene er inndelt i to tilstandsklasser; god og dårlig. Grensen mellom god og dårlig tilstand bestemmes av grenseverdier, miljøkvalitetsstandarder (EQS), som er fastsatt i vannforskriften vedlegg VIII. Det kan kun aksepteres høyere verdier enn disse grenseverdiene i umiddelbar nærhet til utslippspunktet. 8

9 Økologisk tilstand bestemmes av flere ulike kvalitetselementer (både biologiske, hydromorfologiske, samt kjemiske og fysiske kvalitetselementer). Andre stoffer enn de prioriterte stoffene i vedlegg VIII i vannforskriften inngår i vurderingen av økologisk tilstand som kjemiske kvalitetselementer. Kvalitetselementet som gir den dårligste tilstanden avgjør vannforekomstens tilstandsklasse. Vannforskriften opererer med følgende fem tilstandsklasser for økologisk tilstand; svært god, god, moderat, dårlig og svært dårlig. Dersom en ny aktivitet eller nytt inngrep medfører at miljømålene ikke nås eller at tilstanden forringes må det vurderer om vilkårene for unntak i vannforskriftens 12 er oppfylt. Miljømålene i en vannforekomst skal i utgangspunktet nås innen 2021, dersom det ikke er gitt utsatt frist for å oppnå god tilstand i vannforekomsten på grunn av vesentlige kostnader eller andre tungtveiende hensyn. Forurensningsforskriften kapittel 7 har som formål å fremme menneskers helse og trivsel og beskytte vegetasjon og økosystemer ved å sette minstekrav og målsettingsverdier til luftkvalitet og sikre at disse blir overholdt. Forskriften inneholder juridisk bindende grenseverdier og målsetningsverdier for konsentrasjoner av ulike luftforurensningskomponenter. Luftkvalitetskriteriene fra Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet angir nivåer som er helsemessig trygge for alle, også de mest sårbare gruppene i samfunnet. 4. Miljødirektoratets vurdering og begrunnelse for fastsatte vilkår 4.1 Fordeler ved virksomheten Manganlegeringer tilføres stål for å oppnå ønskede egenskaper ved stålet, og er således et produkt samfunnet har behov for. Eramet Porsgrunn er en stor aktør lokalt og bidrar med inntekter i form av skatter og avgifter. Bedriften har ca. 180 arbeidsplasser ved verket i Porsgrunn og bidrar også til ytterligere arbeidsplasser i regionen. Vi vurderer at den samfunnsøkonomiske nytten av at tillatelse gis er stor. 4.2 Naturmangfoldloven og kunnskapsgrunnlaget Naturmangfoldloven har som formål at biologisk mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern. I henhold til 7 skal prinsippene i 8-12 om blant annet tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag, føre-var-prinsippet, økosystemtilnærming og samlet belastning legges til grunn for offentlige beslutninger. Av naturmangfoldloven 8 om kunnskapsgrunnlaget følger at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig skal bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologisk tilstand samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Dersom opplysningene i saken ikke gir tilstrekkelig svar på hvilke virkninger utslippet kan ha for naturmangfoldet, og det er fare for vesentlig skade på naturmangfoldet, skal føre var-prinsippet tillegges stor vekt, jf. naturmangfoldloven 9. 9

10 Nettstedet inneholder informasjon om registrerte naturtyper og arter. Av sårbare naturtyper er det registrert ålegrassamfunn og bløtbunnsfauna ved munningen av Porsgrunnselva, sør for utslippet fra Eramet Porsgrunn som er beskrevet å ha lokal viktig betydning. Det er registrert rik edellauvskog i Skipperåsen som er vurdert til å ha lokal viktig betydning, og gråor- heggeskog i Knardal som er vurdert til å ha viktig betydning. Overvåking av Grenlandsfjordene har pågått siden tidlig på 1970 og har i hovedsak vært rettet mot tilstandsvurdering av fjordområdene og miljøgifter i fisk og skalldyr. Overvåkingen har foregått i regi av statlig program for forurensningsovervåking siden Hvert år har fisk og skalldyr fra Grenlandsfjordene blitt overvåket med hensyn på innhold av dioksiner, PCB, tinnorganiske forbindelser og øvrige klororganiske forbindelser. Kvikksølv i torskefilet er også overvåket, men ikke alltid årlig. Miljøundersøkelser gjennomført de siste 25 årene er listet under: Tiltaksrettet overvåking av Grenlandsfjordene i henhold til vannforskriften, NIVA-rapport 2016 Overvåking av Grenlandsfjordene 2012, sedimenter og bløtbunnsfauna Modellerte bunnforhold i Grenlandsfjordene, NIVA-rapport 2012 Overvåking av miljøgifter i fisk og skalldyr fra Grenlandsfjordene Overvåking av dioksiner, non ortho PCB, tinnorganiske forbindelser, klorerte organiske forbindelser, kvikksølv. Revidert risikovurdering av propelloppvirvling ved Herøya. NIVA rapport Overvåking av miljøgifter i fisk og skalldyr fra Grenlandsfjordene 2011, 2010 (Hg), 2009 (Hg), 2008 (Hg), 2007 Kartlegging av bløtbunnsfauna i Grenlandsfjordene Dioksiner i Grenlandsfjordene, oppsummering av forskningsprosjektet 2004 Overvåking av miljøgifter i fisk og skalldyr fra Grenlandsfjordene 2000, 2001, 2002, 2003, 2004, 2005, 2006 og Overvåking av dioksiner, non ortho PCB, tinnorganiske forbindelser, klorerte organiske forbindelser. Overvåking i forurenset sjøbunn. Langtidsprogram for overvåking av Grenlandsfjorden, dioksiner, PAH, Hg og næringssalter. Miljøgifter i organismer og i sedimenter. Sedimentenes betydning for forurensningstilstanden i Frierfjorden og tilgrensede områder 1991, undersøkelse av dioksiner, klorerte organiske forbindelser, Hg og PAH. Overvåkingen av dioksiner og klorerte organiske forbindelser i sjømat har vært viet mest oppmerksomhet i det statlige overvåkingsprogrammet. Eramets bidrag til vannutslipp har primært bestått av PAH og metaller. Disse miljøgiftene har også ved flere anledninger blitt undersøkt, og utlekking av dem fra sedimenter har vært tema. I overvåkingen i 2015 ble det gjennomført bløtbunnsundersøkelser i Frierfjorden. Resultatene viste at det var tydelig effekt av organisk belastning (partikulære stoffer, suspendert materiale) nær industriutslippene i fjorden, og tilstanden på de undersøkte stasjonene var moderat. Det ble også påvist forhøyede konsentrasjoner av flere miljøgifter i torsk. Strandsoneundersøkelsen viste også moderate tegn til overgjødsling inne i Frierfjorden. Undersøkelsen i 2015 omfattet ikke miljøgifter i blåskjell i Frierfjorden, men tidligere undersøkelser har vist god tilstand for metallene bly, kadmium, kvikksølv og nikkel. 10

11 I 2010 ble det gjennomført en undersøkelse av nedfall av tungmetaller rundt norske industribedrifter ved analyse av mose. I Porsgrunn ble det tatt prøver fra fem lokaliteter rundt Eramets verk. Det ble påvist forhøyede verdier av mangan og beryllium på lokaliteten nærmest Eramet. Både denne og andre lokaliteter i området hadde høye verdier av lantanoider og uran, noe som sannsynligvis skyldes generelt høyt støvnivå i et område med mye anleggsvirksomhet. Ny moseundersøkelse er gjennomført i 2015, men resultatene foreligger foreløpig ikke. I denne undersøkelsen vil også analyser av PAH være inkludert. Resultatene av den nye undersøkelsen vil kunne gi oppdaterte opplysninger om bedriftens påvirkning på mose. Miljødirektoratet er ikke kjent med at det er gjort andre undersøkelser av betydning for naturmangfoldet i Porsgrunn. Vi vurderer at kravet til kunnskapsgrunnlag i naturmangfoldloven 8 er oppfylt. 4.3 Utslippspunkt for utslipp til vann og vannforekomst Beskrivelse av utslippspunkt Eramet Porsgrunns utslippspunkt ligger i Porsgrunnselva, og ca. 800 m fra utslippet munner elva ut i Frierfjorden. Det er vurdert at initialfortynningen av bedriftens utslipp i resipienten er (COWI, Rapport A , 30. juni 2015). Vannforekomsten bedriften har utslipp til er Frierfjorden C, som er klassifisert som sterkt ferskvannspåvirket fjord Undersøkelser i Frierfjorden og klassifisering i Vann-nett Den siste undersøkelsen i Frierfjorden er gjennomført i 2015 som en felles tiltaksrettet overvåking i Granlandsfjordene for et konsortium bestående av 11 bedrifter. Undersøkelsene i Frierfjorden omfattet bløtbunnsundersøkelser, analyser av cyanid i vann og målinger av miljøgifter i sedimenter og fisk. I tillegg ble det gjennomført strandsoneundersøkelser for å se på utviklingstrender på stasjoner som også har vært undersøkt på 90-tallet. Resultatene viste at sedimentene i Frierfjorden hadde høye konsentrasjoner av PAH, kobber, sink, arsen, nikkel, bly, kvikksølv, dioksiner, tributyltinn, trifenyltinn, sum PCB-7 og heksaklorbenzen, med konsentrasjoner over EQS for disse komponentene. Undersøkelsen viste videre overskridelse av EQS for sum PCB-7, 4-tert-oktylfenol, dioksiner og heksaklorbenzen i torskelever, samt overskridelse av EQS for kvikksølv i torskemuskel. For vannprøvene så ble det kun detektert total cyanid i én vannprøve, nærmest utslippet til Eramet Porsgrunn. For bløtbunnsfauna var det tydelig effekt av organisk belastning (partikulære stoffer, suspendert materiale) nær industriutslippene i Frierfjorden, og tilstanden på de undersøkte stasjonene var moderat. Strandsoneundersøkelsen viste også moderate tegn til overgjødsling inne i Frierfjorden. Undersøkelsen i 2015 omfattet ikke miljøgifter i blåskjell i Frierfjorden, men tidligere undersøkelser har vist god tilstand for metallene bly, kadmium, kvikksølv og nikkel. Oppsummert viste resultatene at kjemisk tilstand var "ikke god" ved de undersøkte stasjonene. Økologisk tilstand var "moderat" for stasjonene i Frierfjorden med hensyn til både fysisk-kjemiske støtteparametere i vannsøylen og for bløtbunnsfauna. I Vann-nett er også vannforekomsten 11

12 Frierfjorden klassifisert som "moderat" økologisk og at den ikke oppnår god kjemisk tilstand. Vannforekomsten har fått utsatt frist for å nå målet om god økologisk tilstand til For kjemisk tilstand er miljømålet ikke definert. Det er frarådet å spise all sjømat og fisk fra fjorden på grunn av innholdet av dioksin Andre kilder til forurensning i vannforekomsten Det er flere andre kilder til forurensning til vannforekomsten. Frierfjorden mottar store utslipp av næringssalter og miljøgifter fra Herøya og andre bedrifter i Grenlandsområdet. I tillegg har Skienselva/Porsgrunnselva vært og er fortsatt påvirket av utslipp fra flere større og mindre bedrifter og kommunale utslipp oppstrøms. 4.4 Utslipp til vann Bedriften har utslipp av prosessvann fra vannrenseanlegget til Porsgrunnselva og videre ut i Frierfjorden, og utslipp av stoffer som ledes til elva og fjorden via overvann. Utslippene inneholder suspendert stoff, metaller og PAH. Prosessutslippet inneholder også cyanid, nitrogen og TOC Utslipp til vann fra prosessen Suspendert stoff Fra vannrenseanlegget har bedriftens rapporterte utslipp av suspendert stoff ligget mellom 200 og 500 kg de siste årene. Utslipp av suspendert stoff kan ha nedslammende effekt for bunnfauna og det bør unngås at store mengder slippes ut over en kort periode. Vi har derfor regulert utslippet av suspendert stoff også med kortidsgrense på 20 kg/uke. For øvrig vurderer vi at det totale utslippet av suspendert stoff fra vannrenseanlegget har mindre miljømessig betydning og opprettholder utslippsgrensen på 500 kg/år. Metaller Arsen, kadmium, krom, bly og kvikksølv er oppført på miljømyndighetenes liste over prioriterte miljøgifter. Dette er stoffer som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø ved at de har egenskaper som lite nedbrytbare, hoper seg opp i næringskjeden eller er giftige. Bedriftens utslipp er av en slik størrelse at de må reguleres med spesifikke grenseverdier. Kadmium, kvikksølv, nikkel og bly er også klassifisert som prioriterte farlig stoff eller prioritert stoff i vannforskriften. Tungmetallene kobber, sink, arsen og krom er nasjonalt prioriterte stoffer under vannforskriften (vannregionspesifikke stoffer) og inngår dermed i klassifisering av økologisk tilstand. Det er fastsatt eller foreslått EQS-verdier for alle disse åtte tungmetallene. For disse åtte metallene er det også gitt maksimalkonsentrasjoner som anses som konsentrasjoner som kan oppnås ved bruk av BAT (BAT 17). Miljødirektoratet regulerer nå utslipp av disse tungmetallene med konsentrasjonsgrenser i tillatelsen. Bedriften har i tidligere tillatelse hatt utslippsgrenser for kobber, oppløst sink, mangan, kvikksølv og sum arsen, kadmium, krom og bly som kg per år. Den har også de siste årene rapportert utslipp av nikkel til vann. Disse utslippene anses derfor ikke som nye utslipp på grunn av ny aktivitet. Vannforskriften 12 kommer derfor ikke til anvendelse så lenge utslippene ikke øker på grunn av 12

13 nye aktivitet eller nye inngrep. Vi må imidlertid vurdere virksomhetens faktiske utslipp opp mot målet om minst god økologisk og god kjemisk tilstand i vannforekomsten, jf. vannforskriften 4. Mangan er ikke et prioritert stoff i vannforskriften. Bedriftens utslipp av mangan er av en slik størrelse at Miljødirektoratet fortsatt ønsker å regulere utslipp av mangan til sjø. Konsentrasjonsgrenser De gitte utslippskonsentrasjonene for metaller i BREF-dokumentet, angitt i BAT 17, er tatt inn i sin helhet som utslippsgrenser i tillatelsen. Disse er gitt som døgngrenser i tråd med grensene i BAT 17. Eramet Porsgrunn har vurdert selv at de ikke klarer BAT-grensen for sink. Bedriften har utslipp av forholdsvis lave årlige vannmengder ut fra renseanlegget, og vi har vurdert ut fra utslippstallene at konsentrasjonene i BAT 17 for arsen, bly og kobber også vil bli vanskelig å overholde per i dag. Vi mener at den miljømessige konsekvensen av at konsentrasjonene for arsen og bly ikke overholdes er liten da de totale utslippene av disse metallene er forholdsvis lave, og fordi EQS verdiene i vannforekomsten ikke overskrides. Bedriften får derfor krav i tillatelsen om å overholde utslippsgrensene for arsen og bly i henhold til BAT 17 fra 1. juli Kobber og sink er de metallene som har høyest konsentrasjon i utslippet fra vannrenseanlegget (basert på tillatt årlig utslipp), sammenliknet med EQS-verdier for resipienten. Overvåkingen i 2015 viste også kobber- og sinkkonsentrasjon over EQS i sedimenter i Frierfjorden. Med bakgrunn i dette og overskridelsen av kobber- og sinkkonsentrasjonen i BAT 17, får bedriften krav om å utrede tiltak for å redusere utslippet av kobber og sink til vann. Bedriften skal utarbeide en tidsplan for de tiltak dere ser som mest hensiktsmessig å gjennomføre. Fra 1. juli 2020 vil konsentrasjonsgrensene i BAT 17 på henholdsvis 0,5 mg/l kobber og 1 mg/l sink gjelde. Langtidsgrenser Bedriften har i prosessen med revisjon av utslippstillatelsen ønsket utslippsgrenser som tar høyde for et mulig økt innhold av noen metaller i manganmalm i fremtiden. Vi ser ikke at bedriften har behov for høyere utslippsgrenser i dag, og bedriften har ikke konkrete planer om overgang til malm med økt metallinnhold. Det er også uklart om og eventuelt i hvilken grad økt metallinnhold i malm vil gi økte utslipp til vann. Dersom metallinnholdet i malmen øker kan bedriften søke om økte grenser senere. Vannforekomsten har ikke god miljøtilstand, og utslippene må reduseres så mye som mulig. Miljødirektoratet har derfor fastsatt utslippsgrenser som gjenspeiler dagens drift av anlegget. Dersom bedriften i fremtiden ønsker å benytte malmer med høyere metallinnhold og dette gir høyere utslipp, vil Miljødirektoratet vurdere om det er behov for ytterligere tiltak for å redusere påvirkningen på resipienten. For å forhindre at utslippene har negative effekter lokalt i resipienten samt holde utslippene av prioriterte miljøgifter på et lavest mulig nivå setter vi også en maksimal årlig utslippsgrense for metaller. Utslippsgrensene er fastsatt ut fra utslippsnivåene de siste årene for tungmetaller, tilstanden i resipienten, EQS-verdier for de ulike metallene og ut fra at utslippene av de prioriterte tungmetallene skal reduseres så langt som mulig. Med de fastsatte utslippsgrensene vil utslippet fra bedriften ikke medføre overskridelser av årlige EQS-verdier etter en umiddelbar fortynning av utslippet i resipienten. Utslippet av metaller vil derfor mest sannsynlig ikke gi toksiske effekter i resipienten. Utslippene av de fleste tungmetallene 13

14 er så små at vi ikke forventer en ytterligere forringelse av tilstanden i resipienten som følge av utslippene. Bedriftens utslipp fra vannrenseanlegget av arsen, bly, kadmium og krom total har vært regulert med en samlet utslippsgrense på 10 kg/år. I revidert tillatelse vil vi regulere disse metallene separat med spesifikke utslippsgrenser per komponent, noe som vil medføre en innskjerping da det reduserer bedriftens fleksibilitet. Bedriften har i revisjonsprosessen søkt om utslipp av 2 kg/år av arsen, 4 kg/år av bly og 1 kg/år av kadmium og krom total. Bedriftens tidligere rapporterte utslipp av kadmium har vært på ca. 0,1 kg/år. Basert på de oppgitte tall for de siste årene fastsetter vi utslippsgrense for kadmium til 0,3 kg/år, siden vi mener at denne utslippsgrensen vil være oppnåelige for bedriften og at det ikke vil medføre overskridelse av EQS-verdi for kadmium i vannforekomsten. For arsen, bly og krom har de årlige utslippene fra bedriften vært på ca. 0,6 kg/år av arsen, 2-5 kg/år av bly og 0,1-0,5 kg/år av krom. Vi vurderer at bedriften kan få de omsøkte grensene på 2 kg/år for arsen, 4 kg/år for bly og 1 kg/år av krom total, siden vi vurderer at utslippet ikke vil medføre overskridelse av EQS-verdiene for arsen, bly og krom i vannforekomsten. Bedriften har utslipp av rundt 10 gram/år av kvikksølv og har søkt om utslipp av 0,1 kg/år. Dette er et prioritert stoff i vannforskriften. Overvåkingen i 2015 viste kvikksølvkonsentrasjon i sedimenter over EQS på alle målestasjonene i Frierfjorden, og over EQS for kvikksølv i torsk i Frierfjorden. Basert på dette skjerper vi inn utslippsgrensen for kvikksølv fra 1 kg/år fra den tidligere tillatelsen til 0,1 kg/år i tråd med bedriftens søknad. Vi mener dette utslippet ikke vil medføre overskridelse av EQS-verdi for kvikksølv i vannforekomsten. Bedriften har utslipp av nikkel som ikke tidligere har vært regulert. Dette er et prioritert stoff i vannforskriften og overvåkingen i 2015 viste nikkelkonsentrasjoner over EQS i sedimentene på stasjonen nærmest bedriftens utslipp. Basert på dette og rapporterte utslipp på kg/år fastsetter vi derfor utslippsgrense på 30 kg/år for nikkel. Vi mener EQS-verdien for nikkel i vannforekomsten ikke vil overskrides. Bedriften har relativ høyt utslipp av sink, som er et vannregionspesifikt stoff. Eramet Porsgrunn har hatt utslippsgrense for oppløst sink, men vi vil i revidert tillatelse fastsette utslippsgrensefor total sink. Alle de andre metallene er regulert med utslippsgrenser for totale metallmengder, og ettersom partikulært bundne metaller i sedimentene bidrar til at disse har dårlig tilstand anser vi det for riktig å regulere totale sinkutslipp. Bedriften har antydet at suspendert stoff/slammet inneholder 5 % sink og dette vil derfor bli om lag 25 kg/år. Vi fastsetter derfor en midlertidig total sinkgrense på 50 kg/år. Basert på rapporterte utslipp bør dette være oppnåelig for bedriften per i dag. Bedriften har imidlertid fått krav om å utrede tiltak for å redusere utslippet av sink til vann, og konsentrasjonsgrensene blir skjerpet fra 1. juli Ut fra konsentrasjonsgrensene i BAT 17 og vannmengden vil årsgrensene for sink også skjerpes fra samme dato, og grensen settes til 15 kg total sink per år. Kobber er også et vannregionspesifikt stoff. Bedriften har hatt en utslippsgrense for kobber på 100 kg/år, og søker om at denne videreføres. Bedriften har periodevis rapportert utslipp opp mot 14

15 utslippsgrensen på 100 kg/år. Kobberutslippet vil trolig ikke medføre at EQS-verdi for kobber overskrides i vannforekomsten, på grunn av god fortynning. Vi setter derfor en midlertidig utslippsgrense på 100 kg/år av kobber. På grunn av utredningskravet og skjerpingen av konsentrasjonsgrensen fra 1. juli 2020, skjerpes også årsgrensen fra samme dato. Ut fra konsentrasjonsgrensene i BAT 17 og vannmengden settes grensen til 8 kg/år kobber. Bedriften har tidligere hatt en utslippsgrense på 50 kg/år for mangan fra vannrenseanlegget. Basert på tidligere innrapporterte utslipp fastsetter vi en grense på 30 kg/år for mangan. Vi mener den fastsatte utslippsgrensen ikke vil medføre toksiske effekter i resipienten. Vi kan komme til å skjerpe utslippsgrensene for metaller og/eller krevet tiltak dersom ny kunnskap eller nye vurderinger skulle tilsi at det er behov for det. Cyanid Ferromangan- og silikomanganproduksjon medfører utslipp av cyanider til vann, men utslippet av cyanid fra Eramet Porsgrunn har ikke vært regulert i tillatelsen. Cyanider er toksiske forbindelser som vil kunne påvirke organismer i sjøen. Cyanid er ikke en prioritert miljøgift som hoper seg opp i næringskjeden, men brytes forholdsvis raskt ned eller bindes i komplekser som er mindre giftige enn fritt cyanid. Det finnes i dag ikke norske eller europeiske grenseverdier for cyanid i sjøvann. For å vurdere effekten av cyanidutslippet er konsentrasjonen av fritt cyanid i resipienten sammenlignet med US EPAs grenseverdi som tilsier at akutte effekter av fritt cyanid må påregnes ved konsentrasjoner høyere enn 5 µg/liter og kroniske effekter ved konsentrasjoner høyere enn 1 µg/liter. Det finnes ikke tilsvarende grenseverdier for totalt cyanid, tiocyanat eller andre cyanidforbindelser. I Storbritannia foreligger det forslag til grenseverdier som er strengere enn US EPAs grenseverdier. I 2014 og 2015 har COWI gjennomført undersøkelser av cyanidutslipp fra Eramet Porsgrunn. Cyanidutslippet ble analysert, variasjonen i utslippet og andelen fritt cyanid og tiocyanat ble undersøkt, og spredningen av cyanid ble undersøkt for å vurdere om utslippet kan gi toksiske nivåer i resipienten. Disse vurderingene er gjennomført med bakgrunn i få analyser og korrelasjonen mellom de reelle utslippene og beregningene av influensområdet synes mangelfulle. Til tross for et begrenset antall foreliggende analyser og mangelfulle beregninger tyder det på at cyanidutslipp fra bedriften kan gi toksiske konsentrasjoner i resipienten, men det er usikkert hvor stort område cyanidkonsentrasjonen vil være toksiske og hvor høye nivåene er lokalt. Miljødirektoratet ønsker å regulere utslippet av cyanid, men vi har i dag ikke tilstrekkelig informasjon om bedriftens utslipp eller om påvirkningen til å kunne fastsette en utslippsgrense som ikke gir toksiske effekter i resipienten. Bedriften har søkt om 250 mg/liter som gjennomsnitt over et år. Det er ikke klart hvilken effekt den omsøkte utslippsgrensen vil ha. Vi vurderer at en utslippsgrense med kortere midlingstid må fastsettes da kortvarig eksponering med høy konsentrasjon må unngås. Bedriften får derfor krav i tillatelsen om å gjennomføre ytterligere kartlegging av utslipp av ulike cyanidforbindelser, inkludert totalt og fritt cyanid og tiocyanat. Bedriften skal også gjøre nye beregninger av konsentrasjonen i resipienten som tar høyde for maksimal påvirkning i korte perioder. Dersom det er behov for tiltak ved bedriften for å unngå toksiske nivåer i resipienten skal 15

16 bedriften også foreslå tiltak, inkludert utslippsreduserende tiltak, samt en tidsplan for gjennomføring av tiltak. Bedriften må dokumentere hvilken påvirkning det omsøkte utslippet vil ha i resipienten. Omfanget av undersøkelsene må være tilstrekkelig til at Miljødirektoratet kan fastsette en utslippsgrense for cyanid. PAH Bedriftens utslipp av PAH til vann, via prosessavløp er betydelig redusert fra over hundre kilo i året til under en kilo pr. år de siste 30 årene. Årlige utslipp av PAH i perioden fra 2010 til 2015 har vært 0,2-0,5 kg. Utslippsgrensen i den tidligere tillatelsen har vært på 10 kg/år (som PAH Borneff 6). PAH er oppført på miljømyndighetenes liste over prioriterte miljøgifter. Bedriftens utslipp er av en slik størrelse at de må reguleres med spesifikke grenseverdier. Enkelte PAH-forbindelser er også klassifisert som prioriterte stoffer i vannforskriften. Dette gjelder naftalen, antracen, fluoranten, benzo(b)fluoranten, benzo(k)fluoranten, benzo(a)pyren, benzo(ghi)perylen og indeno(1,2,3- cd)pyren. De øvrige PAH-forbindelsene som inngår i gruppen US EPA PAH 16 er vannregionspesifikke stoffer. For de fleste PAH-forbindelsene er det fastsatt eller foreslått EQS-verdier. Tidligere utslipp av PAH har medført at deler av sedimentene i Frierfjorden er betydelig forurenset av PAH. Den siste undersøkelsen som inkluderte PAH i sedimenter ble gjort i 2015, og den viste overskridelse av EQS for en rekke enkelt PAHer og PAH 16 i sedimentene på alle de tre undersøkte stasjonene i Frierfjorden. Vi har varslet at vi ønsker å endre utslippsgrense for PAH 16 til US EPAs PAH 16 definisjon, dette medfører at flere PAH-forbindelser blir tatt inn. Det er ikke fastsatt EQS for sum av US EPA PAH 16. Basert på rapporterte utslipp av PAH, at dette er klassifisert som prioritert stoff i vannforskriften og de høye PAH-nivåene i sedimentene, skjerper vi inn utslippsgrensen fra 10 til 3 kg/år, gitt som US EPA PAH 16. Vi tar høyde for noe variasjon i utslippet og usikkerhet i målinger ved å fastsette forholdsvis romslig utslippsgrense på 3 kg/år ettersom det rapporterte utslippet er om lag 0,5 kg/år. Utslippspunkt Bedriften har tidligere ikke hatt et spesifikt krav i tillatelsen til hvor utslippspunktet for prosessvann skal være. Miljødirektoratet vil nå stille krav om at prosessavløpsvannet skal føres ut i Porsgrunnselva på en slik måte at innblandingen i vannmassene blir best mulig. Bedriften får derfor krav om å redegjøre for hvor utslippspunktet bør plasseres (inkludert avstand fra land og dybde) og hvordan utslippspunktet bør utformes for at innblandingen i vannmassene skal bli best mulig. Bedriften skal spesielt redegjøre for hvordan det kan forhindres toksiske konsentrasjoner av cyanid i resipienten. Bedriften skal også angi tidspunkt for når nødvendige tiltak på utslippsledningen kan gjennomføres. Andre forhold Bedriften har hatt et krav i tillatelsen om at ph i avløpsvannet skal ligge mellom 6 og 9,5. Vi ser ingen grunn til å endre dette kravet i den reviderte tillatelsen. 16