Avfallshåndtering. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 10

Transkript

1 Avfallshåndtering Innholdsfortegnelse 1) Biologisk behandling av avfall 2) Deponering av avfall 3) Avfallsforbrenning med energiutnyttelse Side 1 / 10

2 Avfallshåndtering Publisert av Miljødirektoratet For å sikre forsvarlig håndtering og god utnyttelse av ressursene i avfall, er det viktig at avfallet samles inn og håndteres på riktig måte. Avfallshierarkiet under viser en prioritert rekkefølge for avfallshåndtering. Det er viktig å redusere avfallsmengdene samtidig som avfallet som oppstår bør behandles på en ressurseffektiv måte. Hierarkiet har forebygging som høyeste prioritet, deretter ombruk, materialgjenvinning, annen gjenvinning (inkludert energiutnyttelse) og til sist sluttbehandling. Mye avfall går til forbrenning og materialgjenvinning Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) oppsto 11,1 millioner tonn avfall i 2015, dette tallet inkluderer ikke lett forurensede masser. Mesteparten av avfallet ble materialgjenvunnet, eller forbrent. Les mer om avfallshåndtering: Avfallsforbrenning Biologisk behandling Avfallsdeponering Vi har flere behandlingsanlegg for avfall i Norge, men mye av det norske avfallet behandles i utlandet. Skal man eksportere avfall må man i de fleste tilfeller ha tillatelse fra Miljødirektoratet. Side 2 / 10

3 Kommunene skal sørge for innsamling av avfall fra husholdningene. Næringslivet har ansvar for eget avfall Næringslivet har ansvar for sitt eget avfall. For enkelte typer kasserte produkter finnes det egne produsentansvarsordninger, for eksempel for elektrisk- og elektronisk avfall og batterier. Dette er ordninger hvor produsenter og importører på ulike måter bidrar til at avfall samles inn og får en forsvarlig behandling. Myndighetene kontrollerer at næringslivet følger regelverket. Anlegg for behandling av avfall må ha tillatelse Behandling av avfall krever tillatelse dersom behandlingen kan medføre forurensning eller virke skjemmende. Avfallsbehandling skal skje i kontrollerte former med tillatelse fra myndighetene. I utgangspunktet er Fylkesmannen kontroll- og tilsynsmyndighet, mens Miljødirektoratet er klageinstans. Side 3 / 10

4 1. Biologisk behandling av avfall Publisert av Miljødirektoratet Det har skjedd en kraftig økning i mengdene nedbrytbart avfall som går til biologisk behandling. Dette bidrar blant annet til reduserte klimagassutslipp. TILSTAND Mer våtorganisk avfall til biologisk behandling Biologisk behandling av biologisk nedbrytbart avfall skjer enten i biogassanlegg eller i komposteringsanlegg. Ifølge Statistisk Sentralbyrå ble totalt tonn organisk avfall kompostert eller behandlet i biogassanlegg i Nyere tall kommer i Ca. 35 prosent, eller tonn, var matavfall. Resten var park og hageavfall og avløpsslam. Dette er en økning på 2 prosent fra året før. Økningen siden 2001 er på hele 53 prosent. De senere årene har det blitt bygget flere biogassanlegg. Anleggene kan ta i mot både våtorganisk avfall, avløpsslam og gjødsel. Mengdene som ble behandlet i slike anlegg økte fra tonn i 2007 til tonn i Økningen skyldes både oppstart av nye biogassanlegg og økt aktivitet ved eksisterende anlegg. KONSEKVENSER Vi får fornybar energi og jordprodukter Når våtorganisk avfall går til biogassanlegg, i stedet for å bli deponert eller behandlet i komposteringsanlegg, bidrar dette til å redusere klimagassutslippene. Biogassen som produseres i anleggene kan brukes som drivstoff i kjøretøy, oppvarming eller elektrisitet. Best klimaeffekt får vi når biogass brukes til å erstatte fossile energikilder. Side 4 / 10

5 Etter at biogassen er produsert, sitter vi igjen med en såkalt biorest. Bioresten er næringsrik og kan brukes som jordforbedringsprodukt i jordbruket. Komposteringsanlegg kan behandle matavfall, avløpsslam, park og hageavfall. Komposten kan deretter brukes i forskjellige dyrkings- eller jordforbedringsprodukter. Produksjon av biogass > Når våtorganisk avfall gjennomgår en kontrollert råtneprosess, kan gassen som oppstår brukes som drivstoff i kjøretøy og erstatte diesel. Det er denne gassen vi kjenner som biogass Biorest er restproduktet fra biogassproduksjonen, og kan utnyttes til biogjødsel. Det kan supplere eller erstatte mineralgjødsel Side 5 / 10

6 2. Deponering av avfall Publisert av Miljødirektoratet Avfall som deponeres kan forårsake utslipp av helse og miljøfarlige stoffer i mange tiår framover. Derfor er det viktig at avfall deponeres på en kontrollert og forsvarlig måte. Norge innførte i 2009 et forbud mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall for å redusere utslippene av klimagasser fra avfallsdeponiene. Bildet viser Korperud avfallsdeponi i Kongsvinger med bunntetting. Foto: Steinar Østlie TILSTAND Mindre vanlig avfall deponeres Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) ble det lagt i overkant av 0,6 millioner tonn vanlig avfall på avfallsdeponier i Nye tall kommer i Dette er en nedgang på omkring 40 prosent på to år. Utviklingen henger sammen med forbudet mot å deponere nedbrytbart avfall som trådte i kraft 1. juli 2009, og økt eksport av avfall til Sverige. Mer lett forurensede masser leveres til godkjent deponi De senere årene har det vært en økning i mengdene med såkalte lett forurensede masser som leveres til avfallsdeponier. Dette er jord, stein og grusmasser fra bygge og anleggsaktivitet som krever særskilt behandling, fordi de inneholder forskjellige helse, og miljøfarlige stoffer som kan føre til forurensning av omgivelsene. Dersom massene har så høye konsentrasjoner av miljøgifter at de klassifiseres som farlig avfall, må de tas hånd om av avfallsanlegg som har tillatelse til å behandle eller deponere farlig avfall. Myndighetene ser det som positivt at masser som dette leveres på godkjente avfallsdeponier. På den måten får vi bedre kontroll med utlekkingen av helse og miljøfarlige stoffer fra lett forurensede masser og reduserer påvirkningen det kan ha på miljøet. Samtidig jobber myndighetene med å legge til rette for mer gjenbruk av lettere forurensede masser der dette er miljømessig forsvarlig og god ressursutnyttelse. Side 6 / 10

7 PÅVIRKNING Nedgang i utslippene av metan Deponering av biologisk nedbrytbart avfall fører til utslipp av klimagassen metan. Utslippene har gått ned siden Dette skyldes dels uttak og fakling av metangass, dels tiltak for å øke gjenvinningen av avfall og effekten av forbudet mot deponering av våtorganisk avfall. I dag utgjør utslipp fra avfallsdeponier omkring 2 prosent av de samlede norske klimagassutslippene. Det ventes at disse utslippene kan bli redusert med om lag to tredjedeler innen Fant ikke GRAF ID=c7113d254f574c9cbbc6e7dd3b Gasser som kan gi lukt Deponigass kan i tillegg inneholde svovelholdige gasser som kan gi lukt og være til sjenanse for nærmiljøet. Sigevannsproblematikk Sigevann fra avfallsdeponier kan gi utslipp av tungmetaller, organiske miljøgifter, næringssalter og andre stoffer som kan redusere kvaliteten på lokale vannforekomster. Målinger viser at sigevann fra deponier inneholder tungmetaller som arsen og kvikksølv, og organiske miljøgifter som bromerte flammehemmere, PCB og PAH. Hvis sigevannet slippes urenset ut i en elv eller en fjord, eller havner i det kommunale avløpsnettet, kan det medføre fare for forurensning. TILTAK Deponering av avfall reguleres av avfallsforskriften I 2002 ble EUs deponidirektiv (1999/31/EF) tatt inn i norsk regelverk, og er gjennomført i avfallsforskriften kapittel 9 om deponering av avfall. Forbud mot å deponere biologisk nedbrytbart avfall Fra 1. juli 2009 ble det forbudt å deponere biologisk nedbrytbart avfall som restavfall, papir/papp, trevirke og tekstiler av naturstoffer (ull og bomull). Forskriften forbød allerede deponering av våtorganisk avfall som slam og matavfall. Krav til oppsamling av deponigass og forbudet mot deponering av nedbrytbart avfall vil gi reduserte utslipp av klimagassen metan. Krav om metangassoppsamling Myndighetene krever at avfallsdeponiene skal samle opp metangass. Noen deponier utnytter metangassen til energiformål. Andre fakler av metangassen slik at den mister sitt globale oppvarmingspotensial. Når metangassen fakles av, brennes den uten energiutnyttelse. Krav om oppsamling av metangass for videre energiutnyttelse eller fakling har ført til at utslippene av metan fra avfallsdeponier har gått ned. Krav til private og kommunale avfallsdeponier Formålet med avfallsforskriften kapittel 9 er at deponiene skal drive på en kontrollert og forsvarlig måte, slik at skade på mennesker og miljø unngås i størst mulig grad. Det kreves blant annet dobbel bunn og sidetetting, sigevanns og metangasshåndtering, samt krav til overvåking av utslippene ved deponier. Forskriften stiller også krav om at de som driver avfallsdeponiene skal ha kunnskap om avfallets potensielle miljøskadelige egenskaper. Miljøkravene skal på sikt redusere utslippene fra deponiene. Deponier som ikke oppfylte de nye kravene som kom i 2002 måtte legges ned. Disse deponiene har fått krav til avslutning og etterdrift, siden det fortsatt vil være utslipp fra dem i mange år fremover. Fra å være rundt 330 deponier i 1992, er det nå om lag 60 avfallsdeponier igjen i Norge. Side 7 / 10

8 Metangass og avfallsdeponier > Metan dannes når organisk materiale brytes ned uten tilførsel av oksygen fra lufta. I avfallsdeponier legges avfallet så tett at det ikke kommer til luft. Mikroorganismer, som bakterier og sopp, spiser det organiske avfallet, og metan produseres som et biprodukt i denne prosessen. Side 8 / 10

9 3. Avfallsforbrenning med energiutnyttelse Publisert av Miljødirektoratet Når avfall brennes, ødelegges miljøfarlige stoffer, samtidig som varmeenergien i avfallet kan utnyttes i fjernvarmenett. I tillegg reduseres avfallsmengden til rundt en tiendedel av den opprinnelig mengden. TILSTAND Utslippene fra forbrenningsanlegg kraftig redusert Ca. 4,2 millioner tonn avfall ble forbrent i Norge i 2014, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Dette tilsvarer rundt 35 prosent av alt avfallet. Lett forurensede masser er ikke regnet med. Strengere miljøkrav har ført til at antallet avfallsforbrenningsanlegg er redusert fra 48 anlegg i 1989 til rundt 20 anlegg i dag. Spesielt mange sykehusforbrenningsanlegg er nedlagt siden rensekravene kom. Utslipp til luft av dioksiner og tungmetaller fra avfallsforbrenning er derfor vesentlig redusert de siste årene. Årsaken er ny og bedre teknologi for rensing og forbrenning. Lite miljøgifter rundt forbrenningsanleggene For å sikre at utslippene fra avfallsforbrenningsanleggene ikke skader miljøet, ble miljøgiftnivåene rundt forbrenningsanlegg undersøkt i 2007 og Blant annet ble mose undersøkt for miljøgiftene kvikksølv, kadmium, krom, bly, arsen og dioksiner. Kartleggingen viser at miljøgiftnivåene i naturen rundt forbrenningsanleggene er lave. Dette viser at utslippene fra forbrenningsanleggene er lave og at oppfølgingen av anleggene er god. Sju store avfallsforbrenningsanlegg i Norge Det er sju store kommunale avfallsforbrenningsanlegg i Norge. Disse ligger i Oslo, Bergen, Trondheim, Kristiansand, Fredrikstad og Ålesund. Energiutnyttelsen i de fleste av dem økte jevnt i 1990 årene og har vært stabil siden. PÅVIRKNING Reduserte utslipp av miljøgifter til luft og vann De totale utslippene til miljøet avhenger av om avfall med høyt innhold av miljøgifter sorteres ut før forbrenning, hvor god forbrenningsprosessen er og hvor godt røykgassen renses. Restprodukter fra avfallsforbrenningen Alle avfallsforbrenningsanlegg har røykgassrensing for å redusere utslippene til luft. Renseprosessen medfører at det oppstår restprodukter, som filterstøv og slam. I tillegg ligger slagg og bunnaske igjen i forbrenningsovnen etter forbrenningen. Bunnaske og slagg regnes som farlig avfall i henhold til avfallsforskriften kap. 11 om farlig avfall dersom det kan dokumenteres at denne ikke inneholder helse og miljøfarlige stoffer. Restprodukter fra renseprosessen, som filterstøv, er farlig avfall og legges på deponi for farlig avfall. KONSEKVENSER Side 9 / 10

10 Farlige stoffer kan skade miljø og helse Strenge utslippskrav er en forutsetning for at forbrenning av avfall skal skje på en miljømessig forsvarlig måte. Uten tilstrekkelig rensing av røykgassen kan avfallsforbrenning medføre store utslipp av miljøgifter, støv og stoffer som bidrar til sur nedbør. Det kan gi langsiktige og alvorlige miljøskader og påvirke folks helse. Den mest alvorlige miljørisikoen ved forbrenning av avfall er utslipp av tungmetaller som kadmium, kvikksølv og bly, og av giftige organiske forbindelser som dioksiner. TILTAK Nye krav til utslipp fra forbrenning Avfallsforbrenningsanlegg må ha konsesjon i henhold til avfallsforskriften avfallsforskriften kap. 10 om forbrenning av avfall. Konsesjonskravene for avfallsforbrenningsanleggene ble betydelig skjerpet i Forskriften regulerer all forbrenning av avfall og farlig og stiller strenge krav til utslipp. Avfall > Fra 1995 har avfallsmengdene i Norge økt med 56 prosent 63 prosent av det ordinære avfallet blir enten materialgjenvunnet- eller energiutnyttet (2015) Rundt 97 prosent av farlig avfall samles inn Industrien står for ca. 13 prosent av avfallet, husholdningene for 22 prosent, bygg og anlegg for 23 prosent og tjenesteytende næringer og andre næringer 41 Side 10 / 10