Avfallsbehandling. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Avfallsbehandling. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components"

Transkript

1 Avfallsbehandling Innholdsfortegnelse 1) Avfallsdeponering 2) Avfallsforbrenning 3) Biologisk behandling av avfall Side 1 / 10

2 Avfallsbehandling Publisert av Miljødirektoratet Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) oppsto 11,2 millioner tonn avfall i Mesteparten av avfallet ble materialgjenvunnet, eller forbrent. Avfall fordelt på behandlingsmåte i 2013 Tonn Levert til forbrenning Sendt til materialgjenvinning Deponering Fyllmasse og dekkmasse Kompostering Annen behandling Ukjent Biogassproduksjon Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) og Returselskapene Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Mye avfall går til forbrenning og materialgjenvinning Les mer om de ulike behandlingsformene: Avfallsdeponering Avfallsforbrenning Biologisk behandling Fra og med statistikken for 2012 gjorde SSB store endringer i metoden som brukes for å beregne behandlingen av avfallet. Omleggingen av metoden gjør at tallene for mengder og behandlingsmåter for ulike avfallstyper fra og med 2012 ikke er direkte sammenlignbare med tallene for tidligere år. Side 2 / 10

3 Avfall fordelt på behandlingsmåte 100 Prosent av kjent behandling Deponering Forbrenning uten energiutnyttelse Fyllmasse og dekkmasse Energiutnyttelse Annen behandling Materialgjenvinning og biologisk behandling Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Anlegg for behandling av avfall må ha tillatelse Behandling av avfall krever tillatelse dersom behandlingen kan medføre forurensning eller virke skjemmende. Avfallsbehandling skal skje i kontrollerte former med tillatelse fra myndighetene. I utgangspunktet er Fylkesmannen kontroll- og tilsynsmyndighet, mens Miljødirektoratet er klageinstans. Skal man eksportere avfall må man i de fleste tilfeller ha tillatelse fra Miljødirektoratet. Side 3 / 10

4 1. Avfallsdeponering Publisert av Miljødirektoratet Avfall som deponeres kan forårsake utslipp av helse og miljøfarlige stoffer i mange tiår framover. Derfor er det viktig at avfall deponeres på en kontrollert og forsvarlig måte. Korperud avfallsdeponi i Kongsvinger med bunntetting slik det ser ut i dag. Foto: Steinar Østlie TILSTAND Mindre avfall deponeres Ifølge Statisk sentralbyrå ble det lagt i overkant av 0,6 millioner tonn vanlig avfall på avfallsdeponier i Dette er en nedgang på omkring 40 prosent på to år. Dette henger sammen med forbudet mot å deponere nedbrytbart avfall som trådte i kraft 1. juli 2009, og økt eksport av avfall til Sverige. Mer lett forurensede masser leveres til godkjent deponi De senere årene har det vært en økning i mengdene med såkalte lett forurensede masser som leveres til avfallsdeponier. Dette er jord, stein og grusmasser fra bygge og anleggsaktivitet som krever særskilt behandling, fordi de inneholder ulike stoffer med forurensningspotensial. Dersom disse massene har så høye konsentrasjoner av miljøgifter at de klassifiseres som farlig avfall, må de tas hånd om av avfallsanlegg som har tillatelse til å behandle eller deponere farlig avfall. Myndighetene ser det som positivt at slike masser leveres på godkjente avfallsdeponier. På den måten får vi bedre kontroll med lett forurensede masser. PÅVIRKNING Nedgang i utslippene av metan Side 4 / 10

5 Deponering av biologisk nedbrytbart avfall fører til utslipp av klimagassen metan. Utslippene har gått ned siden Dette skyldes dels uttak og fakling av metangass, dels tiltak for å øke gjenvinningen av avfall og effekten av forbudet mot deponering av våtorganisk avfall. I dag utgjør utslipp fra avfallsdeponier omkring 2 prosent av de samlede norske klimagassutslippene. Det ventes at disse utslippene kan bli redusert med om lag to tredjedeler innen Klimagassutslipp fra avfallshåndtering millioner tonn CO2-ekv Avfallsdeponi Forbrenning av avfall Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Gasser som kan Demo avgi Version lukt - ExpertPDF Software Components Deponigass kan i tillegg inneholde svovelholdige gasser som kan gi lukt og være til sjenanse for nærmiljøet. Sigevannsproblematikk Sigevann fra avfallsdeponier kan gi utslipp av tungmetaller, organiske miljøgifter, næringssalter og andre stoffer som kan redusere kvaliteten på lokale vannforekomster. Målinger viser at sigevann fra deponier inneholder tungmetaller som arsen og kvikksølv, og organiske miljøgifter som bromerte flammehemmere, PCB og PAH. Hvis sigevannet slippes urenset ut i en elv eller en fjord, eller havner i det kommunale avløpsnettet, kan det medføre fare for forurensning. TILTAK Deponering av avfall reguleres av avfallsforskriften I 2002 ble EUs deponidirektiv (1999/31/EF) tatt inn i norsk regelverk, og er gjennomført i avfallsforskriften kapittel 9 om deponering av avfall. Forbud mot å deponere biologisk nedbrytbart avfall Fra 1. juli 2009 ble det forbudt å deponere biologisk nedbrytbart avfall som restavfall, papir/papp, trevirke og tekstiler av naturstoffer (ull og bomull). Forskriften forbød allerede deponering av våtorganisk avfall som slam og matavfall. Krav til oppsamling av deponigass og forbudet mot deponering av nedbrytbart avfall vil gi reduserte utslipp av klimagassen metan. Krav om metangassoppsamling Side 5 / 10

6 Myndighetene krever at avfallsdeponiene skal samle opp metangass. Noen deponier utnytter metangassen til energiformål. Andre fakler av metangassen slik at den mister sitt globale oppvarmingspotensial. Når metangassen fakles av, brennes den uten energiutnyttelse. Krav om oppsamling av metangass for videre energiutnyttelse eller fakling har ført til at utslippene av metan fra avfallsdeponier har gått ned. Krav til private og kommunale avfallsdeponier Formålet med avfallsforskriften kapittel 9 er at deponiene skal drive på en kontrollert og forsvarlig måte, slik at skade på mennesker og miljø unngås i størst mulig grad. Det kreves blant annet dobbel bunn og sidetetting, sigevanns og metangasshåndtering, samt krav til overvåking av utslippene ved deponier. Forskriften stiller også krav om at de som driver avfallsdeponiene skal ha kunnskap om avfallets potensielle miljøskadelige egenskaper. Miljøkravene skal på sikt redusere utslippene fra deponiene. Deponier som ikke oppfylte de nye kravene som kom i 2002 måtte legges ned. Disse deponiene har fått krav til avslutning og etterdrift, siden det fortsatt vil være utslipp fra dem i mange år fremover. Fra å være rundt 330 deponier i 1992, er det nå om lag 60 avfallsdeponier igjen i Norge. Metangass og avfallsdeponier > Metan dannes når organisk materiale brytes ned uten tilførsel av oksygen fra lufta. I avfallsdeponier legges avfallet så tett at det ikke kommer til luft. Mikroorganismer, som bakterier og sopp, spiser det organiske avfallet, og metan produseres som et biprodukt i denne prosessen. Side 6 / 10

7 2. Avfallsforbrenning Publisert av Miljødirektoratet Store deler av avfallet i Norge blir brent i forbrenningsanlegg. Når avfallet forbrennes destrueres miljøfarlige stoffer og samtidig kan varmeenergien i avfallet utnyttes i fjernvarmenett. I tillegg reduseres avfallsmengden til rundt en tiendedel av den opprinnelig mengden. TILSTAND Strengere miljøkrav har ført til færre anlegg Om lag 4,3 millioner tonn avfall ble forbrent i Norge i Dette tilsvarer rundt 40 prosent av alt avfallet (lett forurensede masser er ikke med i dette tallet). Strengere miljøkrav har ført til nedleggelser Strengere miljøkrav har ført til at antallet avfallsforbrenningsanlegg ble redusert fra 48 anlegg i 1989 til rundt 20 anlegg i dag. Alle de gamle anleggene har enten blitt oppgradert eller nedlagt, slik at utslippene av miljøgifter er vesentlig redusert. Nedgangen i antall forbrenningsanlegg skyldes særlig at sykehusforbrenningsanlegg ble lagt ned som følge av nye og kostbare rensekrav. Nye forbrenningsanlegg med høy miljøstandard De siste årene er det bygget flere nye forbrenningsanlegg med høy miljøstandard. Dette skyldes blant annet at det ble behov for større forbrenningskapasitet etter at deponering av nedbrytbart avfall ble forbudt i Sju store avfallsforbrenningsanlegg Demo Version - ExpertPDF i Norge Software Components Det er sju store kommunale avfallsforbrenningsanlegg i Norge. Disse ligger i Oslo, Bergen, Trondheim, Kristiansand, Fredrikstad og Ålesund. Energiutnyttelsen i de fleste av dem økte jevnt i 1990 årene og har vært stabil siden. I 2012 hadde norske avfallsforbrenningsanlegg en gjennomsnittlig energiutnyttelsesgrad på 78 prosent. Forbrenning av avfall i forbrenningsanlegg Brudd i tidsserie skyldes ny beregningsmåte fra tonn Ikke energiutnyttet Energiutnyttet Levert til forbrenning 2012 Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB), Statistisk sentralbyrå (SSB) og Returselskapene Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Side 7 / 10

8 KONSEKVENSER Farlige stoffer kan skade miljø og helse Strenge utslippskrav er en forutsetning for at forbrenning av avfall skal skje på en miljømessig forsvarlig måte. Uten tilstrekkelig rensing av røykgassen kan avfallsforbrenning medføre store utslipp av miljøgifter, støv og stoffer som medvirker til sur nedbør. Dette kan gi langsiktige og alvorlige miljøskader og påvirke folks helse. Den mest alvorlige miljørisikoen ved forbrenning av avfall er utslipp av tungmetaller som kadmium, kvikksølv og bly, og av giftige organiske forbindelser som dioksiner. PÅVIRKNING Reduserte utslipp av miljøgifter til luft og vann De totale utslippene til miljøet avhenger av om avfall med høyt innhold av miljøgifter sorteres ut før forbrenning, hvor god forbrenningsprosessen er og hvor godt røykgassen renses. Utslippene av miljøgifter er kraftig redusert Utslipp til luft av dioksiner og tungmetaller fra avfallsforbrenning er vesentlig redusert de siste årene. Reduksjonene har skjedd etter at myndighetene innførte strenge utslippskrav for alle avfallsforbrenningsanlegg. Ny og bedre teknologi for rensing og forbrenning har gjort utslippsreduksjonene mulige. For å sikre at utslippene fra avfallsforbrenningsanleggene ikke skader miljøet, ble miljøgiftnivåene rundt anleggene undersøkt i 2007 og Blant annet ble mose undersøkt for miljøgiftene kvikksølv, kadmium, krom, bly, arsen og dioksiner. Kartleggingen viser at miljøgiftnivåene i naturen rundt forbrenningsanleggene er lave. Noe som gir et godt grunnlag for å konkludere med at utslippene er lave og at oppfølgingen av anleggene er god. Restprodukter fra avfallsforbrenningen Alle avfallsforbrenningsanlegg har røykgassrensing for å redusere utslippene til luft. Renseprosessen medfører at det oppstår restprodukter, som filterstøv og slam. I tillegg ligger slagg og bunnaske igjen i forbrenningsovnen etter forbrenningen. Bunnaske og slagg regnes som farlig avfall i henhold til avfallsforskriften kap. 11 om farlig avfall, dersom det ikke kan dokumenteres at avfallet ikke inneholder helse og miljøfarlige stoffer. Restprodukter fra renseprosessen, som filterstøv, er farlig avfall og legges på deponi for farlig avfall. TILTAK Nye krav til utslipp fra forbrenning Avfallsforbrenningsanlegg må ha konsesjon i henhold til avfallsforskriften avfallsforskriften kap. 10 om forbrenning av avfall. Konsesjonskravene for avfallsforbrenningsanleggene ble betydelig skjerpet da kapittel 10 trådte i kraft 1. januar Forskriften regulerer all forbrenning av avfall og farlig avfall, uansett type anlegg eller mengden avfall som forbrennes. Forskriften stiller strenge krav til utslippene og er basert på EU-direktivet om forbrenning av avfall. For anlegg som ble bygget før forskriften trådte i kraft, ble kravene gjort gjeldende fra 1. januar Sluttbehandlingsavgiften på forbrenning av avfall ble opphevet fra 1. oktober Side 8 / 10

9 3. Biologisk behandling av avfall Publisert av Miljødirektoratet Det har skjedd en kraftig økning i mengdene nedbrytbart avfall som går til biologisk behandling. Dette bidrar blant annet til reduserte klimagassutslipp. TILSTAND Mer våtorganisk avfall til biologisk behandling Biologisk behandling av biologisk nedbrytbart avfall skjer enten i biogassanlegg eller i komposteringsanlegg. Ifølge Statistisk Sentralbyrå ble totalt tonn organisk avfall kompostert eller behandlet i biogassanlegg i Om lag 35 prosent, eller tonn, var matavfall. Resten var park og hageavfall og avløpsslam. Dette er en økning på 2 prosent fra året før. Økningen siden 2001 er på hele 53 prosent. De senere årene har det blitt bygget flere biogassanlegg. Anleggene kan ta i mot både våtorganisk avfall, avløpsslam og gjødsel. Mengdene som ble behandlet i slike anlegg økte fra tonn i 2007 til tonn i Økningen skyldes både oppstart av nye biogassanlegg og økt aktivitet ved eksisterende anlegg. KONSEKVENSER Vi får fornybar energi og jordprodukter Når våtorganisk avfall går til biogassanlegg, i stedet for å bli deponert eller behandlet i komposteringsanlegg, bidrar dette til å redusere klimagassutslippene. Biogassen som produseres i anleggene kan brukes som drivstoff i kjøretøy, oppvarming eller elektrisitet. Best klimaeffekt får vi når biogass brukes til å erstatte fossile energikilder. Etter at biogassen er produsert, sitter vi igjen med en såkalt biorest. Bioresten er næringsrik og kan brukes som jordforbedringsprodukt i jordbruket. Komposteringsanlegg kan behandle matavfall, avløpsslam, park og hageavfall. Resultatet er ulike jordprodukter. Side 9 / 10

10 TILTAK Forbud mot deponering av våtorganisk avfall Siden 2002 har det vært forbudt å deponere våtorganisk avfall. Forbudet har medført et behov for å behandle det våtorganiske avfallet på annen måte, og vi har fått en økning i mengdene som går til biologisk behandling. Behovet for klimanøytrale energikilder, utvikling av teknologi og bruk av biogass i andre land har i tillegg bidratt til at interessen for å utnytte våtorganisk avfall til energiformål har økt. Produksjon av biogass > Biogass produseres ved anaerob utråtning. Denne prosessen foregår uten luft i motsetning til kompostering som foregår ved aerob utråtning, med luft. Biologisk nedbrytbart avfall ä Ethvert avfall som kan gjennomgå en anaerob eller aerob nedbrytning, for eksempel matog hageavfall, papir, kartong og trevirke, Side 10 / 10

Avfallsbehandling. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 9

Avfallsbehandling. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 9 Avfallsbehandling Innholdsfortegnelse 1) Avfallsdeponering 2) Avfallsforbrenning 3) Biologisk behandling av avfall http://test.miljostatus.no/tema/avfall/avfall-og-gjenvinning/avfallsbehandling/ Side 1

Detaljer

Avfallshåndtering. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 22

Avfallshåndtering. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 22 Avfallshåndtering Innholdsfortegnelse 1) Biologisk behandling av avfall 2) Avfallsforbrenning med energiutnyttelse 3) Deponering av avfall 4) Avfallsbehandling 5) Avfallstyper 6) Forsøpling av havet 7)

Detaljer

Avfallshåndtering. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 22

Avfallshåndtering. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 22 Avfallshåndtering Innholdsfortegnelse 1) Biologisk behandling av avfall 2) Avfallsforbrenning med energiutnyttelse 3) Deponering av avfall 4) Avfallsbehandling 5) Forsøpling av havet 6) Mikroplast http://www.miljostatus.no/tema/avfall/avfall-og-gjenvinning/

Detaljer

Alternative behandlingsformer for nedbrytbart avfall til energiformål

Alternative behandlingsformer for nedbrytbart avfall til energiformål Energiutnyttelse av avfall, Trondheim 10.-11.september 2008 Kari Aa, SFT Alternative behandlingsformer for nedbrytbart avfall til energiformål 15.09.2008 Side 1 Forbud mot deponering av nedbrytbart avfall

Detaljer

Deponiforbud nedbrytbart avfall

Deponiforbud nedbrytbart avfall Deponiforbud nedbrytbart avfall Lise K Svenning Jensen 14. Juni 2006 Deponiforbud for nedbrytbart avfall Hva vil skje med dette avfallet? Gjennomføringen av øvrig regelverk mv. for deponier Hvor står vi

Detaljer

Biogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø

Biogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø Biogass Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv Leif Ydstebø Oversikt foredrag - Hva er og hvordan dannes metan/biogass - Biogass og avfallsbehandling - Miljøgevinster ved anaerob behandling

Detaljer

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM?

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM? Oppdragsgiver: Odda kommune Oppdrag: 519729 Kommunedelplan VAR Del: Renovasjon Dato: 2009-05-05 Skrevet av: Sofia Knudsen Kvalitetskontroll: Cathrine Lyche FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE

Detaljer

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 1 MEF avfallsdagene 7 8 mars Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 Avfallsstatistikk Historikk Nyeste statistikk Enkeltstatistikker Metoder

Detaljer

Fagtreff i Vannforening Miljødirektoratet, Oslo 3. februar 2013

Fagtreff i Vannforening Miljødirektoratet, Oslo 3. februar 2013 Fagtreff i Vannforening Miljødirektoratet, Oslo 3. februar 2013? Kildesortering og miljøkonsekvenser for deponiene endinger i kjemisk sammensetning av sigevann Trond Mæhlum trond.mahlum@bioforsk.no Innhold

Detaljer

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse GRØNN VEKST SEMINAR 19. juni 2007 Arne Grønlund og Tormod Briseid Bioforsk Jord og miljø Den globale karbonbalansen (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt

Detaljer

Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden

Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden 1 Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden Avfallskonferansen 2013 Ålesund Kari B. Mellem, Statistisk sentralbyrå 5.6.13 1 Innhold Kort om SSB og seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelser etter forurensningsloven for Hallingdal Renovasjon

Vedtak om endring av tillatelser etter forurensningsloven for Hallingdal Renovasjon Vår dato: 27.05.2015 Vår referanse: 2014/1960 Arkivnr.: 471 Deres referanse: Sataslåtten Saksbehandler: Marianne Seland Hallingdal Renovasjon IKS Kleivi næringspark 31 3570 ÅL Innvalgstelefon: 32 26 68

Detaljer

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars

Detaljer

Behandling av biologisk fraksjon i en MBT og disponering av biologisk rest. Jarle Marthinsen, Mepex

Behandling av biologisk fraksjon i en MBT og disponering av biologisk rest. Jarle Marthinsen, Mepex Behandling av biologisk fraksjon i en MBT og disponering av biologisk rest. Jarle Marthinsen, Mepex Behandlingsmetoder Input 100 % Mekanisk behandling 40-60 % Biologisk behandling 30 50 % Stabilisert organisk

Detaljer

Avfall, miljø og klima. Innlegg FrP Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Avfall, miljø og klima. Innlegg FrP Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Avfall, miljø og klima Innlegg FrP 06.04.2008 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvem er Avfall Norge Avfall Norge er interesseorganisasjon for avfallsbransjen i Norge Stiftet i 1986 Dekker 95% av Norges

Detaljer

Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter av at avgiften på forbrenning av avfall ble fjernet

Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter av at avgiften på forbrenning av avfall ble fjernet Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 09.07.2014 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/7165 Saksbehandler: Bernt Ringvold Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter

Detaljer

Avfallsdeponi er det liv laga?

Avfallsdeponi er det liv laga? Avfallsdeponi er det liv laga? Avfall Norges seminar om deponering av avfall Romerike Avfallsforedling IKS ROAF-direktør Øivind Brevik 28. oktober 2010 Ansvarlig avfallshåndtering for klima, kretsløp og

Detaljer

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Bioseminar Avfall Norge 27. september 2007 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Klimabidrag Hvilke typer bidrag? Positive Negative Eksempler som viser størrelsesorden

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

Håndtering av sigevann sett fra avfallsbransjen. Norsk Vannforening 03.02.2014 Henrik Lystad Fagsjef Avfall Norge

Håndtering av sigevann sett fra avfallsbransjen. Norsk Vannforening 03.02.2014 Henrik Lystad Fagsjef Avfall Norge Håndtering av sigevann sett fra avfallsbransjen Norsk Vannforening 03.02.2014 Henrik Lystad Fagsjef Avfall Norge Dagens tema Deponiets rolle etter 2009 Deponiavgiftens «historie» Miljøkostnader fra sigevann

Detaljer

AVFALL INNLANDET 2010 Hafjell, Øyer 29. januar 2010

AVFALL INNLANDET 2010 Hafjell, Øyer 29. januar 2010 AVFALL INNLANDET 2010 Hafjell, Øyer 29. januar 2010 Kildesortering - miljøkonsekvenser for deponiene Trond Mæhlum, Ketil Haarstad og Ove Bergersen 10 år hva nå? Avfallets sammensetning er endret Utfasing

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 10.11.2010 64/10

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 10.11.2010 64/10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak : 201005115 Arkivkode : O: GBNR: 67-224 Saksbeh. : Hanne Grete Skien Kommunalteknisk sjef : Odd Arne Vagle Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske

Detaljer

Forbruksmønster og avfall. Ole Jørgen Hanssen Direktør Østfoldforskning

Forbruksmønster og avfall. Ole Jørgen Hanssen Direktør Østfoldforskning Forbruksmønster og avfall Ole Jørgen Hanssen Direktør Østfoldforskning Østfoldforskning Nasjonalt FoU-senter med kontor i Fredrikstad Etablert 1. mars 1988 som privat FoU-stiftelse Overgang til forskningsselskap

Detaljer

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06. Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning eller samspill Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.2010 Østfoldforskning AS Forskningsinstitutt

Detaljer

Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS

Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS Forfattere: Kari-Anne Lyng og Ingunn Saur Modahl OR.28.10 ISBN: 97882-7520-631-0 / 827520-631-6 Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS Behandling av våtorganisk avfall, papir, papp, glassemballasje,

Detaljer

Når kommer forurensningsloven til anvendelse ved massehåndtering?

Når kommer forurensningsloven til anvendelse ved massehåndtering? Når kommer forurensningsloven til anvendelse ved massehåndtering? FMOAs kommuneseminar 14. oktober 2010 Rita Vigdis Hansen 1. Kort om forurensningsregelverket Forurensningsloven Tilhørende forskrifter:

Detaljer

Opplysningene som skal gis, gjelder følgende virksomhet:

Opplysningene som skal gis, gjelder følgende virksomhet: Opplysningene som skal gis, gjelder følgende virksomhet: Navn SKIFTUN OG HERDLA Avdeling Virksomhetens organisasjonsnummer 91888137 Beliggenhet Stangnesterminalen 3 949 HARSTAD Var virksomheten i drift

Detaljer

Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland

Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland Renovasjon i Grenland Skien kommune Postboks 3004 3707 Skien Oslo, 16.02.04 Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland Norges Naturvernforbund støtter innføring av kildesortering av

Detaljer

Klimaregnskap for avfallshåndtering

Klimaregnskap for avfallshåndtering Klimaregnskap for avfallshåndtering Presentasjon på nettverkssamling Fremtidens byer 9. mars 2009, Oslo Hanne Lerche Raadal og Ingunn Saur Modahl, Østfoldforskning Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad

Detaljer

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten?

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Biogas seminar i Østersund 20.09.2010 Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Sjefsingeniør Knut Bakkejord noen fakta 170.000 innbyggere + 30.000 studenter Ca. 70.000 tonn husholdningsavfall,

Detaljer

Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008. Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk

Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008. Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008 Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk En oversikt: Selve biogassprosessen hjertet i anlegget hva

Detaljer

Avgjørelse av søknader om forlenget dispensasjon for deponering av nedbrytbart avfall og økt mengde matavfall til biocelle

Avgjørelse av søknader om forlenget dispensasjon for deponering av nedbrytbart avfall og økt mengde matavfall til biocelle Vår dato: 27.11.2014 Vår referanse: 2007/2863 Arkivnr.: 471 Deres referanse: 24.06.2014 Saksbehandler: Marianne Seland Lindum AS Lerpeveien 155 3036 DRAMMEN Innvalgstelefon: 32 26 68 21 Brevet er sendt

Detaljer

Forurensning i Finnmark:

Forurensning i Finnmark: Forurensning i Finnmark: - Hva er de største utfordringene? 03.12.14 REGIONAL HØRINGSKONFERANSE Vadsø Finnmark Finnmark FYLKESMANNEN I FINNMARK Finnmark Forurensning - ulike påvirkninger Avrenning fra

Detaljer

Miljøgifter i mose. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 10

Miljøgifter i mose. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 10 Miljøgifter i mose Innholdsfortegnelse 1) Arsen i mose, animasjon 2) Bly i mose, animasjon 3) Kadmium i mose, animasjon 4) Kobber i mose, animasjon 5) Krom i mose, animasjon 6) Kvikksølv i mose, animasjon

Detaljer

Veitrafikk og luftforurensning

Veitrafikk og luftforurensning Veitrafikk og luftforurensning Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/luftforurensning/utslipp-fra-veitrafikk/ Side 1 / 5 Veitrafikk og luftforurensning Publisert 3.5.216 av Miljødirektoratet

Detaljer

Presentasjon av Lindum. Thomas Henriksen Salggsjef Lindum AS

Presentasjon av Lindum. Thomas Henriksen Salggsjef Lindum AS Presentasjon av Lindum Thomas Henriksen Salggsjef Lindum AS Visjon og verdier Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - for miljøets skyld Visjon og verdier Lindums verdier: Troverdige

Detaljer

Gjenvinningsløsninger for framtiden

Gjenvinningsløsninger for framtiden Gjenvinningsløsninger for framtiden Arctic Entrepreneur 2017 Gjenvinningskonferansen 18. januar 2017 Hanne Lerche Raadal Forskningsleder Østfoldforskning Østfoldforskning nasjonalt forskningsinstitutt

Detaljer

Høringsuttalelse om utslippstillatelse for Klemetsrudanlegget

Høringsuttalelse om utslippstillatelse for Klemetsrudanlegget Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Oslo, 12.11.04 Deres ref: 2003/2629 M-FO Høringsuttalelse om utslippstillatelse for Klemetsrudanlegget Norges Naturvernforbund mener Fylkesmannen

Detaljer

Brenning av farlig avfall i ordinære avfallsforbrenningsanlegg. Byggavfallskonferansen 2015, Jon F Larsen

Brenning av farlig avfall i ordinære avfallsforbrenningsanlegg. Byggavfallskonferansen 2015, Jon F Larsen Brenning av farlig avfall i ordinære avfallsforbrenningsanlegg Byggavfallskonferansen 2015, Jon F Larsen Dagens situasjon Regelverk Tillatelser Erfaringer Hva skjer videre? Forbrenningsanleggene Omtrent

Detaljer

Forskrift om åpen brenning av avfall, brenning av avfall i småovner, forsøpling og dumping av avfall, Verran kommune, Nord-Trøndelag

Forskrift om åpen brenning av avfall, brenning av avfall i småovner, forsøpling og dumping av avfall, Verran kommune, Nord-Trøndelag Forskrift om åpen brenning av avfall, brenning av avfall i småovner, forsøpling og dumping av avfall, Verran kommune, Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Verran kommunestyre xx.xx.2013 med hjemmel i lov

Detaljer

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2 MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene

Detaljer

Klimakur 2020 Sektorrapport avfall. Tiltak og virkemidler for reduserte utslipp av klimagasser fra avfallssektoren

Klimakur 2020 Sektorrapport avfall. Tiltak og virkemidler for reduserte utslipp av klimagasser fra avfallssektoren Klimakur 2020 Sektorrapport avfall Tiltak og virkemidler for reduserte utslipp av klimagasser fra avfallssektoren TA 2592 2010 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Mål og omfang... 3 2.1 Formål og

Detaljer

Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering

Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering Hamar 24. januar 2013 Toralf Igesund FoU sjef BIR «Framtidens avfallssortering» Hva tror vi om fremtiden? vi vet en del om fortiden: Samfunnet endrer seg

Detaljer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Guro Kristine Milli, miljørådgiver COWI AS 1 11. SEPTEMBER 2012 Hva er forurenset grunn? 2 Foto: Regjeringen.no Hvordan forurenses grunnen?

Detaljer

Kommunalteknisk sjef : Odd Arne Vagle FORUS ENERGIGJENVINNING 2 AS, SANDNES KOMMUNE - UTTALELSE TIL UTSLIPPSØKNADEN

Kommunalteknisk sjef : Odd Arne Vagle FORUS ENERGIGJENVINNING 2 AS, SANDNES KOMMUNE - UTTALELSE TIL UTSLIPPSØKNADEN SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201005115 : O: GBNR: 67-224 : Hanne Grete Skien Kommunalteknisk sjef : Odd Arne Vagle Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske

Detaljer

Står kildesortering for fall i Salten?

Står kildesortering for fall i Salten? Står kildesortering for fall i Salten? 03.10.2009 1 Er det riktig å kildesortere matavfall og kompostere det når vi ikke klarer å nyttiggjøre komposten vi produserer? Er det fornuftig å sende yoghurtbegre

Detaljer

Forurensningsregelverket

Forurensningsregelverket Forurensningsregelverket Forurensningsloven Tilhørende forskrifter: 1. Forurensningsforskriften 2. Avfallsforskriften 3. «Internkontrollforskriften» F-loven 7 - fastslår den generelle plikten til å unngå

Detaljer

Klassifisering av jord som farlig avfall Håndtering av krøllete regelverk. Miljøringen14. mars 2016 Marianne Seland

Klassifisering av jord som farlig avfall Håndtering av krøllete regelverk. Miljøringen14. mars 2016 Marianne Seland Klassifisering av jord som farlig avfall Håndtering av krøllete regelverk Miljøringen14. mars 2016 Marianne Seland Forurenset jord? Hva trenger du for å finne ut om jord er forurenset? Når kan vi bruke

Detaljer

Tolloverinspektør Oddvar Olaussen, Fredrikstad regiontollsted. Tollvesenets rolle i innkreving og fastsettelse av avgift på sluttbehandling av avfall

Tolloverinspektør Oddvar Olaussen, Fredrikstad regiontollsted. Tollvesenets rolle i innkreving og fastsettelse av avgift på sluttbehandling av avfall Tolloverinspektør Oddvar Olaussen, Fredrikstad regiontollsted Tollvesenets rolle i innkreving og fastsettelse av avgift på sluttbehandling av avfall Dette er Tollvesenet Tollvesenet er en etat under Finansdepartementet.

Detaljer

Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik

Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge Thomas Hartnik Innhold EUs politikkpakke om sirkulær økonomi Forslag til endringer i avfallsregelverket Hvor ligger utfordringene for

Detaljer

Eiermøte Lindum Are Langmoen Styreleder Lindum Ressurs og Gjenvinning AS

Eiermøte Lindum Are Langmoen Styreleder Lindum Ressurs og Gjenvinning AS Eiermøte Lindum Are Langmoen Styreleder Lindum Ressurs og Gjenvinning AS Drammen, 20. april 2010 Eiermøte Lindum AS (nytt navn foreslått for generalforsamlingen 3.5.) Temaene som vil bli berørt er bl.a.

Detaljer

Vi forvandler avfall til ren energi!

Vi forvandler avfall til ren energi! Vi forvandler avfall til ren energi! Fra problem til ressurs Et av velferdssamfunnets store problemer er overfloden av avfall. Tidligere gikk det meste av klær, sportsutstyr og møbler i arv, mens vi i

Detaljer

Slam karbonbalanse og klimagasser

Slam karbonbalanse og klimagasser Slam karbonbalanse og klimagasser Fagtreff NORVARs slamgruppe 19. April 27 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Noen betraktninger om slam sett i forhold til karbonbalanse og klimagassproblematikken Slam

Detaljer

Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes

Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes Hvem er vi? Prosjektutviklingsselskap Etablert i 2005 Fagområder infrastruktur for energigasser som biogass, naturgass og hydrogen mission of providing

Detaljer

Strategi for nedbrytbart avfall - forslag til regelverk for deponiforbud for nedbrytbart avfall

Strategi for nedbrytbart avfall - forslag til regelverk for deponiforbud for nedbrytbart avfall Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep. 0030 Oslo Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@sft.no

Detaljer

Utslipp fra veitrafikk

Utslipp fra veitrafikk Utslipp fra veitrafikk Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/luftforurensning/lokal-luftforurensning/utslipp-fra-veitrafikk/ Side 1 / 5 Utslipp fra veitrafikk Publisert 12.11.214 av Miljødirektoratet

Detaljer

Kartlegging av utfordringene forbundet med shredderfluff. Tore Methlie Hagen, Norsas

Kartlegging av utfordringene forbundet med shredderfluff. Tore Methlie Hagen, Norsas Kartlegging av utfordringene forbundet med shredderfluff Tore Methlie Hagen, Norsas Shredder En effektiv løsning for gjenvinning 8 shreddere for blandet metallholdig avfall, 2 for EEavfall og lignende,

Detaljer

Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering. - For miljøets skyld

Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering. - For miljøets skyld Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - For miljøets skyld Avfall Norge, Helsfyr, Deponering av avfall 28-29.10-2010 Mottak, behandling og deponering av forurenset jord Hvilke utfordringer

Detaljer

SFT, NORVAR, Fylkesmannen i Telemark. Nytt regelverk på avløpsområdet. PÅSLIPP: b. Råd om matavfallskverner

SFT, NORVAR, Fylkesmannen i Telemark. Nytt regelverk på avløpsområdet. PÅSLIPP: b. Råd om matavfallskverner SFT, NORVAR, Fylkesmannen i Telemark KURS: Nytt regelverk på avløpsområdet PÅSLIPP: b. Råd om matavfallskverner Gunnar Mosevoll Skien kommune, Ingeniørvesenet leder for vannforsyning og avløp Skien 26.

Detaljer

Innhold. Biogassreaktor i naturen. Biogass sammensetning. Hvorfor la det råtne i 2008? Biogass og klima. Biogass Oversikt og miljøstatus

Innhold. Biogassreaktor i naturen. Biogass sammensetning. Hvorfor la det råtne i 2008? Biogass og klima. Biogass Oversikt og miljøstatus Innhold Biogass Oversikt og miljøstatus Henrik Lystad, Avfall Norge Avfallskonferansen 2008 12. juni Fredrikstad Biogass oversikt og miljøstatus Biogass Miljøstatus og hvorfor biogass (drivere) Klima fornybar

Detaljer

Deponiforbudet Gjør vi noe etter juni 2009

Deponiforbudet Gjør vi noe etter juni 2009 Deponiforbudet Gjør vi noe etter juni 2009 Foredrag Stein Lorentzen MSc Environmental geologist BSc Environmental technology Hvem er vi som eventuelt skal gjøre noe? Avfall Norge Avfallsbransjen Deponibransjen

Detaljer

Historisk bakgrunn for dagens avfallsordninger i Østfold

Historisk bakgrunn for dagens avfallsordninger i Østfold Historisk bakgrunn for dagens avfallsordninger i Østfold Østfold klimaråd, 28-02-2013 Per Even Vidnes, Biogass Østfold 2015 Kort om min egen bakgrunn: 1970-1972: Molde kommune Planlegging av VVA-anlegg

Detaljer

HØRING PÅ REVIDERT UTSLIPPSTILLATELSE FOR ERAMET KVINESDAL

HØRING PÅ REVIDERT UTSLIPPSTILLATELSE FOR ERAMET KVINESDAL HØRING PÅ REVIDERT UTSLIPPSTILLATELSE FOR ERAMET KVINESDAL Ordningsverdi: Saksmappe: Løpenr.: Saksbehandler: 2017/38 486/2017 Edgar Vegge Saksnr: Utvalg: Dato: 11/17 Forvaltningsutvalget 09.02.2017 Rådmannens

Detaljer

Rammevilkår for energigjenvinning av

Rammevilkår for energigjenvinning av Økonomiske analyser 3/99 Rammevilkår for energigjenvinning av plastavfall Rammevilkår for energigjenvinning av plastavfall Lars Lindholt Myndighetene har en målsetting om økt energigjenvinning av plastavfall.

Detaljer

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige.

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Egil Evensen, Trondheim Energi Fjernvarme AS INNHOLD Energiutnyttelse av avfall i Norge Overordnete rammebetingelser

Detaljer

- - - - Produksjon Bruk 0???? 0 0 -? o o o g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g SO2-ekv/passasjerkm

Detaljer

Først vil jeg gjerne få takke for invitasjonen til å komme hit til Bellonas Ressursforum.

Først vil jeg gjerne få takke for invitasjonen til å komme hit til Bellonas Ressursforum. Først vil jeg gjerne få takke for invitasjonen til å komme hit til Bellonas Ressursforum. Det er spennende å snakke til en så mangfoldig forsamling innenfor avfallsfeltet, som sitter på mye kunnskap og

Detaljer

SIRKULÆR ØKONOMI ERFARINGER FRA NORSK INDUSTRI. Gunnar Grini, bransjesjef i Norsk Industri

SIRKULÆR ØKONOMI ERFARINGER FRA NORSK INDUSTRI. Gunnar Grini, bransjesjef i Norsk Industri SIRKULÆR ØKONOMI ERFARINGER FRA NORSK INDUSTRI. Gunnar Grini, bransjesjef i Norsk Industri EUs sirkulærøkonomipakke Noen kjennetegn på en sirkulær økonomi: Utnyttelse av biprodukter fra industrien til

Detaljer

Store mengder framtidig BA avfall og forurensede masser som kan og bør deponeres. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse

Store mengder framtidig BA avfall og forurensede masser som kan og bør deponeres. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse Store mengder framtidig BA avfall og forurensede masser som kan og bør deponeres Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse Regnklærene inneholder mer enn 10000 mg/kg bly og 3000 mg/kg krom Farlig

Detaljer

Søknad om endring i tillatelse etter forurensningsloven for Knudremyr Renovasjonsanlegg

Søknad om endring i tillatelse etter forurensningsloven for Knudremyr Renovasjonsanlegg Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL epost: fmavpost@fylkesmannen.no 08.04.2016 Deres ref.: 2008/1135/FMAAVSK Vår ref.: Stein Petter Næss Søknad om endring i tillatelse etter

Detaljer

Kunngjøringstekst VARSEL OM OPPSTART DETALJREGULERINGSPLAN FOR KATTFJORD- EIDET MASSEDEPONI GNR/BNR 175/29.

Kunngjøringstekst VARSEL OM OPPSTART DETALJREGULERINGSPLAN FOR KATTFJORD- EIDET MASSEDEPONI GNR/BNR 175/29. Kunngjøringstekst VARSEL OM OPPSTART DETALJREGULERINGSPLAN FOR KATTFJORD- EIDET MASSEDEPONI GNR/BNR 175/29. I medhold av Plan og bygningsloven varsles det oppstart av arbeid med detaljregulering for Kattfjordeidet

Detaljer

MEF - Avfallsdagene 2013

MEF - Avfallsdagene 2013 MEF - Avfallsdagene 213 6. 7. mars 213 Avfallsdisponering - hvorfor går det som det gjør? Senior miljørådgiver Tor Gundersen tmg@hjellnesconsult.no Prosjekt for MEF og Norsk Industri (Prosjektet er gjennomført

Detaljer

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø Ansvar for miljøet Orkla vil redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 23 De globale klimaendringene

Detaljer

Økt forbruk bidrar til at avfallsmengdene vokser. Samtidig gjenvinnes mye avfall, og utslippene fra avfallsbehandlingen går ned.

Økt forbruk bidrar til at avfallsmengdene vokser. Samtidig gjenvinnes mye avfall, og utslippene fra avfallsbehandlingen går ned. Avfall og gjenvinning Innholdsfortegnelse 1) Avfallstyper 1.1) Betong- og teglavfall 1.2) Bilvrak 1.3) Kasserte bildekk 1.4) Elektrisk og elektronisk avfall 1.5) Emballasjeavfall 1.6) Glassavfall 1.7)

Detaljer

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvordan sikre materialgjenvinning? Generelle virkemidler Generelle virkemidler krever et lukket norsk

Detaljer

Tilstandsrapport for forurenset grunn. Nye krav til forurenset grunn og grunnvann gjennom IED

Tilstandsrapport for forurenset grunn. Nye krav til forurenset grunn og grunnvann gjennom IED Tilstandsrapport for forurenset grunn Nye krav til forurenset grunn og grunnvann gjennom IED Artikkel 22 i IED om tilstandsrapporter Først to viktige definisjoner i IED-direktivet:»tilstandsrapport (base-line)«:

Detaljer

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Andøy kommune, Nordland.

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Andøy kommune, Nordland. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Andøy kommune, Nordland. Fastsatt av Andøy kommunestyre 2008 med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall

Detaljer

Tabell 1.1.1. Omsetning og sysselsatte i næringsgruppe 38, Innsamling, behandling, disponering og gjenvinning av avfall. 2010.

Tabell 1.1.1. Omsetning og sysselsatte i næringsgruppe 38, Innsamling, behandling, disponering og gjenvinning av avfall. 2010. Avfalls- og gjenvinningsindustrien i Norge 1. Nøkkeltall for gjenvinningsbransjen 1.1 Omsetning, verdiskapning og arbeidsplasser Strukturstatistikken for renovasjonsvirksomhet (næringsgruppe 38) viser

Detaljer

Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014

Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014 Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014 Gjeldende mål Ny avfallspakke fra EU 2014 Alle råvarer skal i prinsippet gjenvinnes Innen 2020 skal forberedelse til gjenbruk, materialgjenvinning og

Detaljer

Tillatelse til biocelle for behandling av nedbrytbart avfall hos GLT-avfall, Dalborgmarka i Gjøvik

Tillatelse til biocelle for behandling av nedbrytbart avfall hos GLT-avfall, Dalborgmarka i Gjøvik GLT-avfall Postboks 113 2807 Hunndalen Deres referanse Dato 21.10.2009 Vår referanse 2008/552-471 EH Saksbehandler Elin Hilde, tlf. 61 26 60 67 Avdeling Miljøvernavdelinga Tillatelse til biocelle for behandling

Detaljer

VURDERINGER FARLIG AVFALL (FA) TIL ENERGIGJENVINNING. STATKRAFT VARME AS Snorre Gangaune, Senior energikjøper ingen ekspert på FA

VURDERINGER FARLIG AVFALL (FA) TIL ENERGIGJENVINNING. STATKRAFT VARME AS Snorre Gangaune, Senior energikjøper ingen ekspert på FA VURDERINGER FARLIG AVFALL (FA) TIL ENERGIGJENVINNING STATKRAFT VARME AS Snorre Gangaune, 15.02.2017 Senior energikjøper ingen ekspert på FA GWh Historisk vekst og prognose - energiproduksjon 1000 800 600

Detaljer

Tillatelse til bioceller for behandling av nedbrytbart avfall hos GLØR IKS i Lillehammer

Tillatelse til bioceller for behandling av nedbrytbart avfall hos GLØR IKS i Lillehammer GLØR IKS Pb. 170 2601 Lillehammer Deres referanse Dato 21.10.2009 Vår referanse 2009/4372-471 EH Saksbehandler Elin Hilde, tlf. 61 26 60 67 Avdeling Miljøvernavdelinga Tillatelse til bioceller for behandling

Detaljer

Emballasjeavfall. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Emballasjeavfall. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Emballasjeavfall Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/avfall/avfallstyper/emballasjeavfall/ Side 1 / 5 Emballasjeavfall Publisert 26.8.215 av Miljødirektoratet Emballasjeavfall kan brukes

Detaljer

NRF medlemsundersøkelse - Status for deponier høsten 2003

NRF medlemsundersøkelse - Status for deponier høsten 2003 Norsk renholdsverks-forening NRF medlemsundersøkelse - Status for deponier høsten 2003 Rapport nr 1/2004 NRF - Samarbeidsforum for avfallshåndtering Forord Norsk renholdsverks- forening (NRF) har gjennomført

Detaljer

Hias IKS Avløp. Hias IKS, Sandvikavegen 136, 2312 Ottestad t: Avløp side 2 Avløp side 3

Hias IKS Avløp. Hias IKS, Sandvikavegen 136, 2312 Ottestad t: Avløp side 2 Avløp side 3 Hias IKS Avløp Hias IKS er et interkommunalt selskap som er anleggs eier og tjenesteleverandør for kommunene Hamar, Løten, Ringsaker og Stange på områdene vann og avløp. I denne delen av brosjyren følger

Detaljer

Biogass en ny mulighet?

Biogass en ny mulighet? Biogass en ny mulighet? Henrik Lystad Avfall Norge Avfall Norge Interesseorganisasjon for avfallsbransjen Stiftet i 1986 Dekker 95% av Norges befolkning gjennom medlemmene (kommuner og interkommunale selskaper)

Detaljer

Fra avfall til ressurs

Fra avfall til ressurs Strategi Fra avfall til ressurs Avfallsstrategi 2 Strategi Fra avfall til ressurs Avfallsstrategi Foto: Tarjei E. Krogh - Samfoto - NTB scanpix 4 Innhold 1 Sammendrag.........................................................8

Detaljer

Ledende Miljøbedrift Trondheim Renholdsverk Ole Petter Krabberød Tema: Biogassproduksjon

Ledende Miljøbedrift Trondheim Renholdsverk Ole Petter Krabberød Tema: Biogassproduksjon Ledende Miljøbedrift Trondheim Renholdsverk Ole Petter Krabberød Tema: Biogassproduksjon Ny tenkt konsernstruktur? Verktøy i miljøsatsingentrondheim Omsetning 280 mill. kr. i 2009 200 ansatte Trondheim

Detaljer

Tilbakeblikk på biologisk avfallsbehandling i Norge

Tilbakeblikk på biologisk avfallsbehandling i Norge Tilbakeblikk på biologisk avfallsbehandling i Norge Avfall Norges Bioseminar 24. 25. september 2008 Forskningssjef Øistein Vethe, Bioforsk Jord og miljø Den første bølgen 70-tallet: 70 tallet: Avfallskverner

Detaljer

Svar på oppdrag om å vurdere virkemidler for å fremme økt utsortering av våtorganisk avfall og plastavfall

Svar på oppdrag om å vurdere virkemidler for å fremme økt utsortering av våtorganisk avfall og plastavfall Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 24.01.2017 Deres ref.: 14/2791 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/5010 Saksbehandler: Rita Vigdis Hansen Svar på oppdrag om å vurdere virkemidler

Detaljer

Klimagasskutt med biogass

Klimagasskutt med biogass Klimagasskutt med biogass Biogasseminar, Tønsberg 21.September 2009 Kari-Anne Lyng kari-anne@ostfoldforskning.no www.ostfoldforskning.no Dette skal jeg snakke om Østfoldforskning AS Biogassproduksjon i

Detaljer

Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport

Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport Biodrivstoff i Trøndelag, NOVA konferansesenter, Trondheim 17.02 2010 Ingunn Saur Modahl og Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Østfoldforskning

Detaljer

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS MILJØREGNSKAP RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert

Detaljer

Reine og ureine massar og andre definisjonar. Astrid Holte Fylkesmannen i Hordaland Miljøvern- og klimaavdelinga

Reine og ureine massar og andre definisjonar. Astrid Holte Fylkesmannen i Hordaland Miljøvern- og klimaavdelinga Reine og ureine massar og andre definisjonar Astrid Holte Fylkesmannen i Hordaland Miljøvern- og klimaavdelinga 1 Fylkesmannen Statens representant i fylket Følger opp vedtak, mål og retningslinjer fra

Detaljer

Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes

Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Biogassanlegg Grødland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre del av regionen. Hå biopark ble etablert i samarbeid med Lyse i 2009 for å

Detaljer

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Industri i havner Fokus: Skipsverft Marit Elveos, Norconsult Bodø Gaute Salomonsen, Norconsult Horten Innhold Historikk skipsverft Miljøtilstand i havner

Detaljer

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Østfoldforskning Held til i Fredrikstad. Etablert 1. mars 1988, FoU-selskap

Detaljer

Forbrenningsavgiften: 18.02.2010. KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge

Forbrenningsavgiften: 18.02.2010. KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge Forbrenningsavgiften: 18.02.2010 KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge Forbrenningsavgiftens uttrykte formål Norge (Kilde: Finansdepartementet) Sverige (Kilde: SOU) Gi insentiver

Detaljer

Kommersialisering med miljø som rammebetingelse

Kommersialisering med miljø som rammebetingelse Kommersialisering med miljø som rammebetingelse Sluttseminar i FoU-prosjektet Innovative utnyttelse av aske fra trevirke Lars Tellnes, forsker Norsk Treteknisk Institutt Norsk Treteknisk Institutt, Oslo

Detaljer