Tiltaksorientert overvåking, resultater 2015

Transkript

1 Photo Addendix Tiltaksorientert overvåking, resultater 2015 Titania AS 08. april 2016 Geode Consult AS

2 Rapport Prosjekt: Titania AS Geode Consult AS Tema: Tiltaksorientert overvåking 2015 resultater Org. Nr Skrevet av: David C. Ettner, Elisabeth H. Sanne Pb 97 N 1378 NESBRU Dato: 08. april, 2016 Tlf Tlf Sammendrag Titania AS gjennomførte i 2015 tiltaksrettet vannovervåking i samsvar med overvåkningsplan innsendt til Miljødirektoratet. Følgende tre vassdrag påvirkes av bedriftens virksomhet: Sandbekk/Sokna, Tellenes/Jøssingfjord og Logsvann/Siraelva. Siraelva nedstrøms tettstedet Åna Sira har i Vann-Nett fått betegnelsen Ånafjorden. Både nåværende og tidligere gruvedrift, mineralprosessering og avgangsdeponering resulterer i utslipp ved Titania. Virksomheten har utslippstillatelse fra Miljødirektoratet for utslipp av nikkel, nitrogen, tallolje, finstoff og små mengder organiske stoffer. Geode Consult AS har vært ansvarlig for overvåkning av nikkel (EU-prioritert stoff), næringssalter, klorofyll a og siktedyp. NIVA har hatt ansvar for den delen av overvåkningsprogrammet som gjelder bunnfauna i ferskvannsresipientene og bløtbunnsdyr i Jøssingfjord. Undersøkelsene viser funn av nikkel i alle resipientene nedstrøms de respektive utslippspunktene. En observerer imidlertid en relativt rask fortynning i alle vannforekomstene. Sandbekk, Laksedalsbekken, Jøssingfjord og bekken som renner fra Logsvannet har dårlig kjemisk tilstand. Sokna, Dyngadypet, Knubedalsrenna, Siraelva og Ånafjorden har god kjemisk tilstand. Målinger av klorofyll a i Jøssingfjord, Dyngadypet og Knubedalsrenna viser at vannet har god økologisk tilstand. Eutrofiering ser dermed ikke ut til å representere et problem i dette området. Drenerende gruvevann fra utslippspunktet ved Trykktårnet utgjør hovedkilden til utslipp av nitrogen, nitrat og ammonium til Jøssingfjord. Overflatevann i midten av Jøssingfjord viser dårlig økologisk tilstand. Dette skyldes nitrat. Siraelva har høye bakgrunnsverdier av næringssalter og får derfor moderat tilstand. Nedstrøms Åna Sira, og etter innløpet av Logsbekken, endres forholdet i Ånafjorden til dårlig økologisk tilstand. De høye verdiene av næringssalter skyldes etter all sannsynlighet et samspill mellom flere forurensningskilder. Undersøkelser av bløtbunnsfauna i Jøssingfjord og Dyngadypet viser god tilstand. I Jøssingfjord ser en også en positiv utvikling med rekolonisering på havbunnen. På Geode Consult AS

3 Titania A/S: Vannovervåking, resultater april 2016 stasjonen innerst i Jøssingfjord ligger resultatet imidlertid nær moderat tilstand. Denne delen av fjorden har tegn til negativ påvirkning, noe som sannsynligvis skyldes dagens utslipp av finstoff fra Titanias virksomhet. For Knubedalsrenna viser undersøkelser av bløtbunnsfauna svært god økologisk tilstand. Samlet klassifisering for Jøssingfjord ligger mot nedre grense for god økologisk tilstand. Som en konservativ klassifisering foreslås det foreløpig å sette middels økologisk tilstand. Det understrekes imidlertid at klassifiseringen er gjort på begrenset datatilfang tatt over ett år. I tråd med Miljødirektoratets egne anvisninger understrekes det at en trenger data over ytterligere et par år for å kunne gi en kvalitativt god tilstandsklassifisering. Utløpet fra Logsvannet har dårlig kjemisk tilstand, mens analyseresultat for bunnfauna viser moderat økologisk tilstand. Mulig konsentrasjon av næringssalter, og eventuell kilde til disse, er ikke kjent. Det er imidlertid observert mye laks og sjøørret i bekken. Samlet økologisk tilstand for vannforekomsten er moderat. I Ånafjorden finner en brakkvann. Det er derfor ikke mulig å klassifisere økologisk tilstand i denne vannforekomsten. Utslipp fra Titania, styrt etter utslippstillatelsen virksomheten har fått fra Miljødirektoratet, resulterer i lavere kjemisk og økologisk tilstand enn Vannforskriftens mål. Det er derfor behov for et tilpasset miljømål for resipientene virksomheten påvirker. Geode Consult AS Side 2

4 Titania AS : Vannovervåking, resultater april 2016 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Bakgrunnsinformasjon om virksomheten Metaller i malmen Kjemikalier brukt i produksjonen Vannforekomstene Sandbekkelva / Sokna Tellenesvassdraget / Jøssingfjord Logsvannet / Siraelva til Ånafjorden Utslippspunkt, stasjonsvalg Utslippspunkt Prøvetakingsstasjoner Andre kilder til forurensning i vannforekomstene Materialer og metoder Bedriftens tiltaksrettede overvåkingsprogram Prøvetakingsmetodikk Ferskvann Kystvann Bunnfauna ferskvann og kystvann Analysemetoder Klassifisering av kjemisk og økologisk tilstand Nikkel Kystvann: Planteplankton klorofyll a Næringssalter (nitrogen/nitrat/ammonium) og siktedyp Resultater Kjemisk tilstand Nikkel, Sandbekkelva / Sokna Nikkel, Tellenesvassdraget / Laksedalsbekken / Jøssingfjord Nikkel, Landdeponiet / Logsvannet / Siraelva / Ånafjorden Økologisk tilstand Kystvann: Planteplankton klorofyll a Kystvann: Bløtbunnsfauna Elver: ASPT, EQR og forsuringsindeks Fysisk-kjemiske støtteparametere Næringssalter Siktedyp Salinitet Geode Consult AS 1

5 Titania AS : Vannovervåking, resultater april Konklusjon og videre overvåking Samlet klassifisering av vannforekomstene Sandbekkelva / Sokna Tellenesvassdraget/ Jøssingfjord Logsvannet/ Siraelva / Ånafjorden Miljømål Vurdering av videre overvåking Vurdering av tiltak Sandbekkelva Tellenes / Jøssingfjord Logsvannet/ Siraelva / Ånafjorden Referanser VEDLEGG I: Analyserapporter VEDLEGG II: NIVA Rapport Trannum, H.C., 2016, Overvåking av marin bløtbunnsfauna for Titania AS i 2015, NIVA rapport VEDLEGG III: NIVA Notat Aanes, K.J., 2016, NIVA Notat, Ferskvanns undersøkelser i Sira Kvina høsten 2015 Geode Consult AS 2

6 Titania AS : Vannovervåking, resultater april Innledning I henhold til Vannforskriftens krav, og i tråd med brev fra Miljødirektoratet datert , har Geode Consult utformet et tiltaksorientert overvåkningsprogram for Titania AS. Et mål med overvåkningen har vært å gi et klart bilde av påvirkning fra både pågående og tidligere utslipp fra bedriften. Titania ser vannovervåkning som en viktig del av virksomhetens ansvar. Samtidig er vannovervåkning her en krevende og komplisert prosess. Dette ikke minst på grunn av bedriftens nær 100 år lange historikk i området, med gruvedrift og avgangsdeponering i tider med helt andre miljøkrav. Nåværende produksjon resulterer i punktutslipp, mens tidligere tiders avgangsdeponering i deponiet på Sandbekk, og sjødeponiene i Jøssingfjord og Dyngadypet, gir diffuse kildeutslipp. Når en skal belyse påvirkning av utslipp er derfor viktig å se nåværende produksjon, historikk fra tidligere gruvedrift, og områder en allerede vet er påvirket av denne historiske gruvedriften, som en helhet. Det tiltaksrettede overvåkningsprogrammet ble innsendt til Miljødirektoratet tidlig i 2015, og ble gjennomført mellom mars 2015 og desember Bakgrunnsinformasjon om virksomheten Titania AS ligger i Hauge i Dalane i Rogaland (figur 1). Virksomheten er en av Europas største leverandører av råstoff til pigmentindustrien. Titania utvinner svart ilmenittkonsentrat (FeTiO 3 ) fra en av verdens største forekomster av titanråstoff. Ilmenitt skilles ut fra malmen, og utvikles gjennom produksjonsprosessen til et ilmenittkonsentrat som sendes videre til pigmentindustrien i inn- og utland. Konsentratet foredles videre til hvitt, rent pigment titanoksid (TiO 2 ) som blant annet anvendes i produkter som maling, plast, næringsmidler og kosmetikk. Et oversiktsdiagram over produksjonen er vist i figur 2. Figur 3 presenterer et flytskjema som gir et forenklet bilde av produksjonsprosessen. Titanias dagbrudd er ett av Nord-Europas største. Området er i dag rundt 2,7 km langt og 220 meter dypt (figur 2, pkt.1). Etter bryting blir malmen grovknust før den transporteres til oppredningsverket (figur 2, pkt. 2,3,4). I oppredningsverket går malmen gjennom en prosess der de ulike mineralene separeres ved å utnytte deres naturlige egenskaper som egenvekt, magnetisme og overflateegenskaper. De groveste partiklene behandles gjennom tyngdekraftseperasjon (figur 2, pkt. 5). Finfraksjonen sendes til høyintensiv magnetseperasjon, og deretter til flotasjonsverket for videre behandling og konsentrasjon ved bruk av tallolje og svovelsyre (figur 2, pkt. 6). Fram til 1983 gjennomgikk all malm en flotasjonsprosess. I dag er produksjonsprosessene videreutviklet slik at bare 25% av malmen sendes til flotasjon. Geode Consult AS 3

7 Titania AS : Vannovervåking, resultater april 2016 Figur 1: Oversiktskart over området, og over Titanias virksomhet Figur 2: Oversiktsdiagram over produksjonen ved Titania Geode Consult AS 4

8 Titania AS : Vannovervåking, resultater april 2016 Etter separasjonen i oppredningsverket blir ilmenittkonsentratet transportert i rørledning til tørkeanlegget, hvor den siste delen av prosessen fram til ferdige produkter foregår (figur 2, pkt. 7 & 9). Her gjennomgår ilmenittkonsentratet en syrelaking for å redusere innholdet av fosfor, svovel og oljerester. I denne delen av prosessen separeres nikkel- og kobbersulfidkonsentrat fra ilmenitt og magnetitt. Produktene lagres i fjellsiloer i påvente av uttransportering (figur 2, pkt. 10,11 og 15). Figur 3 Flytskjema for Titania AS Geode Consult AS 5

9 Titania AS : Vannovervåking, resultater april 2016 Hvert av de ulike trinnene i produksjonsprosessen innebærer at finknust avgang blir separert. Denne avgangen pumpes til et oppsamlingssted nær oppredningsverket der den blandes før videre transport til landdeponiet (figur 2 pkt.8). Bruk av syre i produksjonsprosessen i tørkeanlegget gjør avgangsvannet herfra surt. Dette avgangsvannet nøytraliseres imidlertid når det blandes med avgangsvann fra de andre leddene i produksjonen. Det er behov for store mengder vann i produksjonsprosessene i oppredningsverket og tørkeanlegget. Dette vannet tas fra Tellenesvassdraget. Måkevann er reservevannkilde. Produksjonsramme i nåværende utslippstillatelse er vist i tabell 1. Tabell 1: Rammekrav i henhold til utslippstillatelse ( ) Produkt Enhet Rammekrav, grense Ilmenittkonsentrat Tonn/år Magnetittkonsentrat Tonn/år Kiskonsentrat Tonn/år Avgang Tonn/år Metaller i malmen Malmen som utvinnes ved Titania inneholder i hovedsak metalloksider, noe som normalt ikke gir sur gruveavrenning. Det er imidlertid noen få nikkel- og kobbersulfidmineraler i malmen som fører til nikkelavrenningen som er målt i utslippene. Tidligere studier viser at utlekking av kobber er ubetydelig i forhold til nikkelutlekking (Tobiesen, 2003). Ved det gamle oppredningsverket på Sandbekk ble nikkelsulfider ikke separert, men frigitt med avgangen. I dagens produksjon er sulfidkonsentrat (nikkel og kobber) et biprodukt i tørkeanlegget Kjemikalier brukt i produksjonen Det brukes ulike kjemikalier i produksjonsprosessene ved Titania AS. Disse inkluderer eksplosiver, kjemikalier i oppredningsverket, og kjemikalier til bruk for vannrensing. Kjemikaliene som er brukt er vist i tabell 3. Geode Consult AS 6

10 Titania AS : Vannovervåking, resultater april 2016 Tabell 2: Kjemikaliebruk Type Funksjon Mengde brukt Ammoniumnitrat sprengning Signifikant Tallolje Flotasjon Signifikant Løsemidler Flotasjon Signifikant, følger ilmenittkonsentrat Svovelsyre Flotasjon ph justering Signifikant Kalk ph-regulator Signifikant Polymer Flokkuleringsmiddel Ikke signifikant NaOH ph-regulator Ikke signifikant Xantater, sulfater, glykol Flotasjonskjemikalier Ikke signifikant Titanias utslippstillatelse er datert 19.april En nærmere omtale av tillatelsen finner en i kap Vannforekomstene Følgende tre vassdrag påvirkes av bedriftens virksomhet: Sandbekkelva/Sokna, Tellenes/Jøssingfjord, og Logsvann/Siraelva. Siraelva nedstrøms tettstedet Åna Sira har i Vann-Nett fått betegnelsen Ånafjorden. En oversikt over vannforekomster er vist i figur 4 og tabell 3. Tabell 3: Vassdrag, navn og referansenummer, kjemisk- og økologisk tilstand fra Vann- Nett Vassdrag og kystvann Navn (Vann-Nett) Referansenummer (Vann-Nett) Kjemisk tilstand Økologisk tilstand Sandbekkelva /Sokna Ålgårdselva R Udefinert Antatt god (Sandbekkelva) Sandbekkelva /Sokna Sokndalselva R Udefinert Antatt god Tellenes/Jøssingfjord Bekk Inntaksdammen til R Udefinert Antatt dårlig Laksedalbekken Tellenes/Jøssingfjord Laksedalbekken nedre del R Udefinert Antatt dårlig Tellenes/Jøssingfjord Jøssingfjorden C Udefinert Antatt dårlig Tellenes/Jøssingfjord Dyngjadypet C Udefinert Antatt moderat Dyngjadypet - Sirevåg C Udefinert Antatt god Landdeponi Ånafjorden bekkefelt R Risiko Antatt dårlig /Logsvannet / Siraelva Siraelva (oppstrøms) Sira-Lundevatn til Ånafjorden R Udefinert Antatt moderat Ånafjorden (nedstrøms) Ånafjorden C Udefinert Antatt dårlig Geode Consult AS 7

11 Titania AS : Vannovervåking, resultater april 2016 Figur 4: Vannforekomster, oversiktskart Sandbekkelva / Sokna Resipienten Sandbekkelva / Sokna omfatter to vannforekomster, Ålgårdselva og Sokndalselva. Begge vannforekomstene oppnår antatt god økologisk tilstand, mens kjemisk tilstand ikke tidligere er vurdert ( Referansenummer for vannforekomstene er gitt i tabell 3. Det er i dag ingen helhetlig overvåkning av vannføring verken i Sandbekkelva eller Sokna. Vannføringen i vassdragene varierer avhengig av nedbør (figur 5). Nedbørfeltet til Sandbekkelva strekker seg over 45 km 2. Sokna har et nedbørsfelt som måler 294 km 2, med en gjennomsnittlig vannavrenning på 51 l/s km 2 ( Geode Consult AS 8

12 Titania AS : Vannovervåking, resultater april Tellenesvassdraget / Jøssingfjord Resipienten Tellenesvassdraget/ Jøssingfjord omfatter følgende fem vannforekomster: Bekk Inntaksdammen til Laksedalsbekken, Laksedalsbekken nedre del, Jøssingfjorden, og to vannforekomster i Dyngjadypet - Sirevåg. En oversikt over referansenummer og økologisk tilstand for disse vannforekomstene er gitt i tabell 3. Kjemisk tilstand er tidligere ikke vurdert ( Tellenesvassdraget inkluderer Tellenesvann, Lonevann og Inntaksdammen. Dette vassdraget er essensielt for operasjonen på Titania. Vannet her er en blanding av nedbør, dekanteringsvann fra landdeponiet og overløp fra fortykkerne (ca m 3 /time). Store vannmengder fra Tellenesvann (ca.3300 m 3 /time) blir brukt i oppredningsverket. Lonevann og Tellenesvann var tidligere to separate enheter. I dag er det imidlertid vannforbindelse mellom dem, og det er naturlig å se Lonevann som en forlengelse av Tellenesvann. Vannet fra Tellenesvann ledes i tunnel og rør til kraftstasjonen og derfra ut i Jøssingfjord. Overløp fra Lonevann/Tellenesvann drenerer til Inntaksdammen ved Tørkeanlegget. Indre del av Jøssingfjord får vanntilførsel fra flere utslippspunkt: Inntaksdammen og Laksdalsbekken Kraftstasjon med vann fra Tellenesvann Dagbruddet med utslippspunkt ved Trykktårnet Drenering fra malmsiloer og magnetittfilter Tilførsel av ferskvann varierer avhengig av Titanias produksjon, årstid og nedbørsmengder (figur 5 og 6) Logsvannet / Siraelva til Ånafjorden Resipienten Logsvannet/ Siraelva omfatter tre vannforekomster, Ånafjorden bekkefelt, Sira Lundevatn til Ånafjorden, og Ånafjorden. En oversikt over referansenummer og økologisk tilstand for disse vannforekomstene er gitt i tabell 3. Kjemisk tilstand er tidligere ikke vurdert ( Drenering fra Landdeponiet til Logsvannet varierer avhengig av årstid. En ser også variasjoner basert både på pumping av vann til Tellenesvassdraget og på hvor nær Dam 1 avgangen til enhver tid deponeres (figur 7). På grunn av aktiviteten ved Åna-Sira kraftverk er vannføringen i Siraelva regulert. Når vannføringen i elva er lav er det brakkvann nedstrøms tettstedet Åna Sira. Er vannføringen høy finner en ferskvann i vannforekomsten Ånafjorden. En oversikt over vannføring i Siraelva er gitt i figur 8. Geode Consult AS 9

13 Titania AS : Vannovervåking, resultater april 2016 Figur 5: Nedbørmålinger i Jøssingfjord Figur 6: Drenering til Jøssingfjord Geode Consult AS 10

14 Titania AS : Vannovervåking, resultater april 2016 Figur 7: Drenering fra landdeponiet (Dam 1) til Logsvannet Figur 8: Total vannføring Åna Sira (Sira Kvina Kraftselskap) Geode Consult AS 11

15 Titania AS : Vannovervåking, resultater april Utslippspunkt, stasjonsvalg Utslippspunkt Titania har utslippstillatelse fra Miljødirektoratet (MD) datert 19.april MD satte utslippsgrenser for suspendert stoff (SS), nikkel, nitrogen, tallolje og løsningsmidler, da disse ble ansett for å være stoffene og kjemikaliene med størst miljømessig betydning (tabell 4). Den nåværende utslippstillatelsen inkluderer utslipp fra: 1. Dagbruddet 2. Oppredningsverket 3. Tørkeanlegget 4. Landdeponiet 5. De gamle deponiene i Sandbekkområdet Landdeponi Logsvassdraget SS Ni Ni Landdeponi, dagbrudd, oppredningsverk, tørkeanlegg Deponier i Sandbekkområdet Jøssingfjord Sandbekkelva Tabell 4: Utslippstillatelsen (2002 / 2006) Utslippskilde Resipient Utslippskomponent SS Ni Tallolje Solvent Total-N Ni Ni Utslippsgrenser (kg/døgn) ,0 1, ,0 50 2,0 80 5,6 1,5 Gjelder fra En finner tre utslippspunkt langs Sandbekkelva: 1. Drenering fra Storgangen gruve via en kanal til Sandbekkelva. Utslippspunktet er lokalisert ca. 1,5 km ovenfor innløpet til Sokna. 2. Drenering fra øvre del av deponiet på Sandbekk via en liten bekk til Sandbekkelva. Utslippspunktet er lokalisert ca. 1,5 km ovenfor innløpet til Sokna. 3. Drenering fra nedre del av deponiet på Sandbekk, og fra en anaerobisk våtmark rensepark, til Sandbekkelva via en liten bekk. Utslippspunktet her er lokalisert ca.1,0 km før innløpet til Sokna. En finner fire utslippspunkt til Jøssingfjord: 1. Gruvevann ført i tunnel til Jøssingfjord. Vannet frigis gjennom et rør som kommer til overflaten midt i fjorden der vanndybden er rundt 25 meter. Hvis rørledningen i 1 Gjelder som løpende årsmiddelverdi Geode Consult AS 12

16 Titania AS : Vannovervåking, resultater april 2016 sjeldne tilfeller ikke har tilstrekkelig kapasitet på grunn av store vannmengder, ledes vannet rett ut i fjorden ved Trykktårnet. 2. Bekken fra Inntaksdammen drenerer til indre del av Jøssingfjord ved Helleren. Rundt 150 m før bekken renner inn i fjorden løper den sammen med Laksedalbekken. 3. Vann fra Lonevann/ Tellenesvann går i rør til en hydroelektrisk kraftstasjon anlagt i Derfra renner vannet ut i Jøssingfjord via en liten kanal. 4. Utslipp fra magnetittfilter og silosystem via sedimentasjonsbasseng. Landdeponiet har ett utslippspunkt: 1. Utslippet fra Landdeponiet skjer i form av sigevann fra Dam 1. Vannet drenerer inn i Logsvannet, og deretter langs en bekk med innløp i Siraelva/Ånafjorden ved Åna Sira Prøvetakingsstasjoner En oversikt over prøvetakingsstasjoner er gitt i tabell 5 og figurene 9, 10 og 11. Valg av prøvetakingsstasjoner er basert på krav fra Miljødirektoratet, utslippspunkt, bakgrunnshistorikk fra bedriftens over hundre år lange virksomhet, tidligere prøvetakingsstasjoner i Jøssingfjord og Dyngadypet, og på NIVAs evalueringer under feltarbeid. Nikkel er oppført på EUs liste over prioriterte stoffer. En har valgt å bruke tiltaksrettet overvåkning av nikkel for å klassifisere kjemisk tilstand i vannforekomstene. Dette fordi tungmetallet er dominerende både i malmen og i utslipp. 1.4 Andre kilder til forurensning i vannforekomstene I tillegg til Titanias virksomhet finner en følgende kilder til forurensning i området: Kommunalt renseanlegg nær Sogndalstrand utgjør en potensiell kilde til utslipp av næringssalter, suspendert stoff og tungmetaller i Sokna. Kloakk fra Åna Sira blir sluppet ut i Siraelva. Finny Sirevaag AS i Åna Sira har utslippstillatelse til å slippe ut løst organisk stoff i avløpsvann til Siraelva. Rekefjord Stone AS har utslippstillatelse for vann som drenerer gjennom et sedimentasjonsbasseng ut i sjøen ved Rekefjord. Avrenning fra industriområdet ved Drageland og Rekeland. Jordbruksrelaterte utslipp av næringssalter til Sokna (140 tonn nitrogen/år) og Siraelva (828 tonn nitrogen/år) ( Mulighet for at diffuse utslipp fra nedre deponi ved Helleren kan påvirke vannkvalitet i Jøssingfjord. Geode Consult AS 13

17 Titania AS : Vannovervåking, resultater april 2016 Tabell 5: Prøvetakingsstasjoner / undersøkelsestype Stasjonsnummer Navn Prøvetaking/ Høyde / Sone - UTM Nord UTM Øst undersøkelse Dyp (m) TVO-1 Soknaelva ved Sandbekkelva Nikkel 19 32V TVO-2 Soknaelva ved gammel jernbanebro Nikkel 12 32V TVO-3 Soknaelva ved Sogndalstrand Nikkel 5 32V TVO-4 Soknaelva ved Lindland Nikkel 20 32V TVO-5 Ålgårdselva ved Sandbekk Nikkel 60 32V TVO-6 Sandbekkelva ved gammel jernbanetunnel Nikkel 44 32V TVO-7 Laksedalsbekken Nikkel 20 32V TVO-8 Laksedalsbekken ved Helleren Nikkel 2 32V TVO-9 Jøssingfjord ved utskipnings Nikkel kai 0 32V TVO-10 (St. 3) Nikkel TVO-11 (St. 9) TVO-12 (St. 55) TVO-13 TVO-14 (NIVA St. 2) Jøssingfjord 2 Dyngadypet 3 Knubedalsrenna 4 Bekkjedalbekken ved Åna Sira Ånafjorden ved Akerhus N/NO3/NH4 klorofyll A, bløtbunnfauna finstoff, TOC Nikkel N/NO3/NH4 klorofyll A, bløtbunnfauna finstoff, TOC Nikkel N/NO3/NH4 klorofyll A, bløtbunnfauna finstoff, TOC Nikkel N/NO3/NH4 Nikkel / V / V / V V N/NO3/NH4 ferskvann bunndyr 0 32V Nikkel TVO-15 Siraelven ved RV 44 bro N/NO3/NH4 1 32V TVO-16 Logsvannet, utløp Nikkel V NIVA St. 1 ferskvann Bekk fra Logsvann bunndyr 10 33V NIVA St. 3 ferskvann Sireåna bunndyr 0 33V NIVA St. 37 bløtbunnfauna Jøssingfjord finstoff, TOC -24 / V NIVA St. 19 Bløtbunnfauna Dyngadypet finstoff, TOC -82 / V Gml. betegnelse hos DNV: Stasjon 3 (Resipientundersøkelse Jøssingfjorden 2008, rapport nr ) 3 Gml. betegnelse hos DNV: Stasjon 9 (Resipientundersøkelse Jøssingfjorden 2008, rapport nr ) 4 Gml. betegnelse hos DNV: Stasjon 55 (Resipientundersøkelse Jøssingfjorden 2008, rapport nr ) Geode Consult AS 14

18 Titania AS : Vannovervåking, resultater april 2016 Figur 9: Kart over prøvepunkter ved vannforekomstene Sandbekk og Sokna Geode Consult AS 15

19 Titania AS : Vannovervåking, resultater april 2016 Figur 10: Kart over prøvepunkter ved vannforekomstene Tellnes, Jøssingfjord og Dyngadypet Geode Consult AS 16

20 Titania AS : Vannovervåking, resultater april 2016 Figur 11: Kart over prøvepunkter ved landdeponiet og vannforekomsten Siraelva / Ånafjorden Geode Consult AS 17

21 Titania AS : Vannovervåking, resultater april Materialer og metoder 2.1 Bedriftens tiltaksrettede overvåkingsprogram En oversikt over det tiltaksrettede vannovervåkingsprogrammet for Titania AS er gitt i tabell 6. Prøvetaking relatert til vannovervåkningsprogrammet ble gjennomført første gang Geode Consult AS har vært ansvarlig for overvåking av kjemisk tilstand, næringssalter og planteplankton. NIVA har hatt ansvar for den delen av overvåkingsprogrammet som gjelder bunnfauna i ferskvannsresipientene og bløtbunnsdyr i Jøssingfjord. I tillegg til punktene i overvåkningsprogrammet ble det målt salinitet i Jøssingfjord, Dyngadypet og Knubedalsrenna. Følgende avvik ble gjort fra oppsettet i overvåkningsprogrammet: NIVAs undersøkelse av bløtbunnsfauna ble utført i november, ikke i juni slik det står i forslaget til overvåkningsprogram. NIVAs undersøkelse av bunnfauna i ferskvann ble gjort i november, og ikke i september slik forslaget skisserer. Det ble ikke foretatt en vurdering av hydromorfologiske kvalitetselementer for Jøssingfjord i En slik vurdering vil bli gjennomført i løpet av En har gjennomgått og endret tidligere rutiner for måling av siktedyp. Det ansees derfor at foreliggende data vedrørende siktedyp har lav pålitelighet. Målinger av siktedyp vil i løpet av 2016 bli gjennomført på nytt både i Jøssingfjord og i vannforekomsten Ånafjorden. Etter all sannsynlighet ble vannprøver, innsamlet i juni og juli i Knubedalsrenna og Dyngadypet, ødelagt av krysskontaminering (Referansepunkt (TVO-12) Knubedalsrenna og TVO-11 Dyngadypet). Rutinene ble endret etter at en oppdaget uheldig prøvetakingsprosedyre. Geode Consult AS 18

22 Titania AS : Vannovervåking, resultater april 2016 Tabell 6: Oversikt over overvåkingsprogram for Titania AS Regulerte utslipps -komponenter Kvalitetselement Indeks / parameter / Matriks Antall stasjoner Prøvetaking, frekvens mars 2015 april 2015 mai 2015 juni 2015 juli 2015 august 2015 september 2015 oktober 2015 november 2015 desember 2015 Kjemisk tilstand Økologisk tilstand Nikkel EU prioriterte Nikkel, miljøgift ferskvann Nikkel EU prioriterte Nikkel, miljøgift sjøvann fra land Nikkel EU prioriterte miljøgift Nikkel, sjøvann fra båt Nitrogen Næringssalter Total N/NH4/nitrat ferskvann Nitrogen Næringssalter Total N/NH4/nitrat sjøvann Nitrogen Planteplankton Klorofyll A i sjøvann sjøvann Nitrogen / organiske stoffer Nitrogen / organiske stoffer Nitrogen / organiske stoffer Suspendert stoff Suspendert stoff Suspendert stoff Bunnfauna Bunnfauna ASPT (Average Score Per Taxon) - ferskvann EQR Økologsik tilstand -ferskvann Bunnfauna Raddum2 forsuringsindeks - ferskvann Bløtbunnsfauna Bløtbunndyr - sjøvann 5 1 Støtteparameter Sediment: TOC, finstoff 1 Næringssalter Siktedyp - sjøvann Prøvetakingsmetodikk Ferskvann Alle ferskvannprøver er tatt i henhold til Norsk Standard NS-ISO For prøver med sikte på analyse av nikkel ble det brukt 50 ml plastflasker. For prøver med sikte på næringssalter benyttet en 1 liters plastflasker Kystvann Alle prøver av sjøvann er tatt i henhold til Norsk Standard NS-ISO Prøvetaking er utført ved bruk av båt. Vannprøver fra overflaten er tatt manuelt, mens prøver på -10 m er tatt ved hjelp av en 1,7 liter vannhenter. Geode Consult AS 19

23 Titania AS : Vannovervåking, resultater april 2016 For prøver med sikte på nikkel er det brukt 50 ml plastflasker. For prøver med sikte på analyse av næringssalter er det benyttet 1 liters plastflasker. For prøver med sikte på klorofyll a har en brukt sorte 2 liters plastflasker Bunnfauna ferskvann og kystvann For prøvetaking og undersøkelser av marin bløtbunnsfauna refereres det til NIVAs rapport Nr : Overvåking av marin bløtbunnsfauna for Titania AS i 2015 i vedlegg II. For prøvetaking og undersøkelser av bunnfauna refereres det til NIVAs rapport Ferskvanns undersøkelser i Sira-Kvina høsten 2015 i vedlegg III. 2.3 Analysemetoder Alle vannprøver er analysert ved det akkrediterte analyselaboratoriet Eurofins. En oversikt over analysemetoder er vist i tabell 7. Alle prøver ble oppbevart i kjølebag og transportert til Eurofins innen et døgn etter prøvetaking. Prøver av klorofyll ble oppbevart kaldt og mørkt fram til levering på laboratoriet. Tabell 7: Analysemetoder Analyse Matrix Enhet LOQ* MU** Metode Lab Nikkel Ferskvann μg/l 0,05 15% NS EN ISO Eurofins (filtrert- 45μ) Nikkel Sjøvann μg/l 2 ISO Eurofins 17294m:2005 Nitrat + nitritt Ferskvann/sjøvann μg/l 1 30% NS-EN ISO Eurofins K5-2 Ammonium Ferskvann/sjøvann μg/l 3 15% NS EN ISO Eurofins K4 Total Ferskvann/sjøvann μg/l 50 20% NS-EN ISO Eurofins Nitrogen K5-2 Klorofyll Sjøvann μg/l 0,1 SS Eurofins *LOQ: Kvantifiseringsgrense **MU: Måleusikkerhet 2.4 Klassifisering av kjemisk og økologisk tilstand Nikkel Nikkel er et EU prioritert stoff, og kan brukes for å klassifisere kjemisk tilstand i vannforekomster. Geode Consult AS 20

24 Titania AS : Vannovervåking, resultater april 2016 Følgende EQS grenseverdier er i følge Vannforskriften gjeldende for nikkel: AA EQS (årlig gjennomsnitt) under 4 μg/l for ferskvann og 8,6 μg/l for kystvann MAC EQS under 34 μg/l for ferskvann og kystvann Hvis maksimalverdiene ligger under MAC EQS, og årlig gjennomsnitt ligger under AA EQS klassifiseres vannforekomsten til god kjemisk tilstand. Nikkel er klassifisert i henhold til veileder M-241 (Tabell 8). Tabell 8: Klassegrenser for nikkel i ferskvann og kystvann (veileder M-241) I II III IV V AA EQS MAC EQS Nikkel - ferskvann < 0,5 μg/l 0,5 4 μg/l 4-34 μg/l μg/l > 67 μg/l Nikkel - kystvann < 0,5 μg/l 0,5 8,6 μg/l 8,6-34 μg/l μg/l > 67 μg/l Kystvann: Planteplankton klorofyll a Prøvepunktene ligger innenfor området som defineres som Nordsjøen sør (Veileder 02:2013, figur 3-2). Målinger av salinitet viser at fjorden er ferskvannspåvirket (ref: Veileder 02:2013, tabell 8-3). Klassifisering av klorofyll a er basert på Veileder 02:2013 (Tabell 9). Tabell 9: Klassifisering av klorofyll a: (veileder 02:2013, tabell V8.2) Geode Consult AS 21

25 Titania AS : Vannovervåking, resultater april Næringssalter (nitrogen/nitrat/ammonium) og siktedyp Saltinnholdet i Jøssingfjord ligger > 18 PSU. Følgende tabell er derfor benyttet for klassifisering av tilstand for næringssalter i sjøvann: Tabell 10: Klassifisering av tilstand for næringssalter og siktedyp i overflatelaget: Saltholdighet over 18 PSU (Veileder 02:2013, revidert 2015, tabell 0-1). For klassifisering av nitrogen i ferskvann har en benyttet tabell 11. L-N2b (ref: Veileder 02:2013, tabell 3-5) ble brukt for bestemmelse av vanntype for vassdragene Sokna og Siraelva. For klassifisering av ammonium i ferskvann benyttet en tabell 12. Geode Consult AS 22

26 Titania AS : Vannovervåking, resultater april 2016 Tabell 11: Ferskvannsklassifisering for Total Nitrogen Innsjøer og elver (Veileder 02:2013, tabell 8-3) Tabell 12: Ferskvannsklassifisering for ammonium (NH 4 +NH 3 og fri ammoniakk (NH 3 ) (ref: Veileder 02:2013 revidert 2015, tabell 7.14) 3 Resultater 3.1 Kjemisk tilstand I tråd med kravene i Titanias utslippstillatelse overvåker bedriften utslipp av nikkel i alle resipienter virksomheten påvirker. I oversikten over data fra de ulike resipientene gitt under har en valgt å bruke de fem tilstandsklassene presentert i rapporten Kvalitetssikring av miljøkvalitetsstandarder (Miljødirektoratet M-241/2014). Dette for å kunne gi et mer presist bilde av tilstand i hver enkelt vannforekomst. En oversikt over nikkelkonsentrasjoner både i ferskvann og sjøvann er gitt i tabell 13, og vist på kart i figurene 12, 13 og 14. Geode Consult AS 23

27 Titania AS : Vannovervåking, resultater april Nikkel, Sandbekkelva / Sokna Nikkelutslipp til Sandbekkelva skyldes drenering fra den nedlagte Storgangen gruve og fra Sandbekk avgangsdeponi. Nikkelkonsentrasjonene i elva er over EQS og klassifiserer tilstanden til III (TVO-6). Årlig gjennomsnitt for Sandbekkelva ligger innen tilstandsklasse III. Sandbekkelva klassifiseres til dårlig kjemisk tilstand. Der elva renner inn i Sokna finner en også nikkel verdier over EQS (TVO-1). På grunn av stor vannføring i Sokna endres imidlertid tilstand til klasse II allerede 500 meter nedstrøms Sandbekkelva. Årlig gjennomsnitt for Sokna ligger i tilstandsklasse II. Sokna klassifiseres til god kjemisk tilstand Nikkel, Tellenesvassdraget / Laksedalsbekken / Jøssingfjord Hovedkilden til utslipp av nikkel i Jøssingfjord kommer fra Tellenesvassdraget. Utslipp herfra resulterer i tilstandsklasse V i Laksedalsbekken (TVO-8). Der bekken renner inn i Jøssingfjord og blandes med kystvann endres til tilstandsklasse IV (TVO-9). Nikkelkonsentrasjonene fortynnes ytterligere ut mot midten av fjorden. Stasjonen her oppnår tilstandsklasse III (TVO-10). Laksedalsbekken og Jøssingfjord klassifiseres begge med dårlig kjemisk tilstand. I Dyngadypet og Knubedalsrenna viser analyser tilstandsklasse II. Dyngadypet og Knubedalsrenna klassifiseres dermed til god kjemisk tilstand. I dypere vannlag (-10 meter), over det tidligere sjødeponiet, oppnår både Jøssingfjord og Dyngadypet tilstandsklasse II Nikkel, Landdeponiet / Logsvannet / Siraelva / Ånafjorden Drenering av vann fra Landdeponiet fører til utslipp av nikkel i Logsvannet, Siraelva og Ånafjorden. Både Logsvannet og bekken som renner mot Siraelva ligger innen tilstandsklasse IV (TVO-16). Der bekken renner inn i Siraelva finner en tilstandsklasse III (TVO-13). Årlig gjennomsnitt for disse stasjonene gir resultater innenfor tilstandsklasse III (TVO-13) og IV (TVO-16), noe som klassifiserer dem til dårlig kjemisk tilstand. På grunn av stor vannføring i Siraelva endres vannkvaliteten til tilstandklasse II relativt raskt nedstrøms innløpet fra bekken og i Ånafjorden. Ånafjorden har god kjemisk tilstand. Geode Consult AS 24

28 Titania AS : Vannovervåking, resultater april 2016 Tabell 13: Nikkelkonsentrasjoner tilstand i ferskvann og kystvann Gjennomsnitt TVO-1 TVO-2 TVO-3 TVO-4* TVO-5* TVO-6 TVO-7* TVO-8 TVO-13 Knubedalsrenna Siraelva 1 TVO-14 TVO- 15* TVO-16 Sokna 1 Sokna 2 Sokna 3 Sokna 4 Sandbekkelva 1 Sandbekkelva 2 Laksedalsbekken 1 Laksedalsbekken 2 Jøssingfjord 1 TVO-9 TVO TVO TVO TVO TVO- 12-0* TVO * Jøssingfjord midt Jøssingfjord midt Dyngadypet Dyngadypet Knubedalsrenna Siraelva 2 Siraelva 3 Logsvannet 1 μg/l 17 9,4 9,0 8,7 7,1 2,4 5,9 3,2 8,2 6,8 7,7 μg/l 0,54 2,9 0,78 2,8 3,8 0,65 0,42 1,4 0,4 0,31 1,4 μg/l 3,2 4,7 2,0 3,6 3,9 1,2 1,4 2,5 2,2 1,7 2,64 μg/l 0,24 0,30 0,27 0,37 0,35 0,41 0,27 0,39 0,42 0,28 0,33 μg/l 0,42 0,67 0,57 0,49 0,31 0,44 0,41 1,0 0,59 0,58 0,55 μg/l , ,0 5,9 4,9 7,5 7,8 13 μg/l 2,0 1,0 0,95 1,8 2,4 1,4 0,76 1,4 1,6 1,9 1,5 μg/l , μg/l ,2 3,5 22 5, μg/l <2 4,9 <2 4,2 3,1 10 2,3 μg/l 6,5 <1,2 <2 <2 <2 6,1 1,6 μg/l <2 <0,9 <2 <2 <2 4,1 0,74 μg/l <2 <0,9 <2 <2 <2 2,5 0,74 μg/l <2 <1,0 <2 <2 <2 6,9 0,75 μg/l <2 <1,8 ** ** <2 7,8 0,73 μg/l 4, , ,2 17 6, μg/l 0,20 0,25 0,37 0,95 0,27 0,24 0,12 0,29 0,13 0,21 0,30 μg/l 0,15 0,23 0,36 0,18 0,33 0,23 0,23 0,30 0,16 0,17 0,23 μg/l I II AA EQS III MAC EQS IV V * Referansepunkt ** Data fjernet på grunn av prøvetakingsfeil Geode Consult AS 25

29 Titania AS : Vannovervåking, resultater april 2016 Figur 12: Tilstandsklasser for nikkel i Sandbekk og Sokna Geode Consult AS 26

30 Titania AS : Vannovervåking, resultater april 2016 Figur 13: Tilstandsklasser for nikkel i Tellnesvassdraget, Jøssingfjord og Dyngadypet Geode Consult AS 27

31 Titania AS : Vannovervåking, resultater april 2016 Figur 14: Tilstandsklasser for nikkel i Logsvannet, Siraelva og Ånafjorden Geode Consult AS 28

32 Titania AS : Vannovervåking, resultater april Økologisk tilstand Kystvann: Planteplankton klorofyll a Bruk av sprengstoff i dagbruddet på Titania resulterer i utlekking av næringssalter til Jøssingfjord. Næringssalter kan resultere i eutrofiering. For å fastslå eventuell eutrofiering er undersøkelse av planteplankton valgt som et økologisk kvalitetselement (tabell 14, figur 15). Målinger i Jøssingfjord, Dyngadypet og Knubedalsrenna viser at vannet har god økologisk tilstand. Eutrofiering ser dermed ikke ut til å representere et problem i dette området. Tabell 14 : Klorofyll a - klassifisering Jøssingfjord μg/l TVO-10-0 midt <0.31 0,86 2,0 <3,0 <1,3 <3,5 <1,4 <2,3 <2,4 TVO-10- Jøssingfjord μg/l 10 midt 0,42 <0.31 2,0 <2,9 <1,3 <2,6 <1,4 <1,9 <1,0 TVO-11-0 Dyngadypet μg/l 0,53 <0.31 1,9 <2,9 <0,6 <1,8 <1,1 <2,3 <2,9 TVO-11- μg/l 10 Dyngadypet 0,47 <0.31 1,9 2,7 2,3 <1,4 <0,9 <2,5 <1,7 TVO-12- μg/l 0* Knubedalsrenna 0,32 <0.31 2,5 <2,4 <0,9 <2,0 <1,0 <2,5 <2,5 TVO-12- μg/l 10* Knubedalsrenna 0,45 <0.31 2,9 <2,9 <1,2 <1,0 <0,8 <2,5 <1,8 * Referansepunkt Geode Consult AS 29

33 Titania AS : Vannovervåking, resultater april 2016 Figur 15: Tilstandsklasser for klorofyll a i Jøssingfjord og Dyngadypet Geode Consult AS 30

34 Titania AS : Vannovervåking, resultater april Kystvann: Bløtbunnsfauna En oversikt over økologisk tilstand for bløtbunnsfauna er vist i tabell 15. Ved stasjonene 3, 37, 9 og 19 viste analyseresultatene god økologisk tilstand. Stasjon 55 viste svært god økologisk tilstand NIVA poengterer at resultatene for stasjon 3 (indre del av Jøssingfjord) ligger på grensen mellom god og moderat økologisk tilstand, noe som kan skyldes dagens utslipp av suspendert stoff til Jøssingfjord (Trannum, 2016). For en utfyllende framstilling av undersøkelser og funn relatert til marin bløtbunnsfauna i kystvann viser en til NIVAs rapport i vedlegg II. Tabell 15: Økologisk tilstand for bløtbunnsfauna (Trannum, 2016; NIVA, 2016; Vedlegg I) Geode Consult AS 31

35 Titania AS : Vannovervåking, resultater april Elver: ASPT, EQR og forsuringsindeks En oversikt over økologisk tilstand for Siraelva er vist i tabell 16. NIVA valgte å endre plassering av referansestasjon til utløpet av Åna-Sira Kraftverk. Målingene her viste svært dårlig økologisk tilstand. NIVA ser det som sannsynlig at årsaken ligger i forhold relatert til driften av kraftverket (Aanes, 2016). For en utfyllende framstilling av undersøkelser og funn relatert til bunnfauna i ferskvann viser en til NIVAs rapport i vedlegg III. Stasjon 1 langs bekken som renner fra Logsvannet viser moderat økologisk tilstand. Under prøvetaking ble det imidlertid observert mye laks og sjøørret i bekken. NIVAs rapport karakteriserer i den sammenheng bekken som en viktig og verdifull vannforekomst. Vanntypen ved stasjon 2 i Ånafjorden domineres av brakkvann. Da klassifiseringssystemet ikke er egnet til bruk for brakkvann var det ikke mulig å få nødvendige data for klassifisering av økologisk tilstand ved denne stasjonen. Tabell 16 : ASPT, EQR og forsuringsindeks, bekken fra Logsvannet og Siraelva (Aanes, 2016; NIVA, 2016; Vedlegg I) Geode Consult AS 32

36 Titania AS : Vannovervåking, resultater april Fysisk-kjemiske støtteparametere Næringssalter Bruk av sprengstoff resulterer i utlekking av nitrogen, nitrat og ammonium. Disse næringssaltene kan resultere i eutrofiering. En har derfor valgt å overvåke disse fysiskkjemiske kvalitetselementene både i Jøssingfjord, Siraelva og vannforekomsten Ånafjorden. En oversikt over resultatene er vist i tabellene 17, 18 og Jøssingfjord / Dyngadypet / Knubedalsrenna Drenerende gruvevann fra utslippspunktet ved Trykktårnet utgjør hovedkilden til utslipp av nitrogen, nitrat og ammonium til Jøssingfjord. Overflatevann i midten av Jøssingfjord viser dårlig tilstand. Dette skyldes nitrat (tabell 9). I dypere lag av Jøssingfjord (-10 meter) finner en god tilstand. Overflatevann ved Dyngadypet har også god økologisk tilstand, mens dypere lag (-10 meter) klassifiseres til svært god tilstand (tabell 8). Både overflatevann og dypere lag i Knubedalsrenna (-10 meter) klassifiseres til god tilstand. Andre kilder til utslipp i kystvannet kommer fra det kommunale avløpet nær Sogndalsstrand og utslipp fra Rekefjord Stone AS utenfor Rekefjord. Konsentrasjonen av næringssalter i vannforekomstene varierer gjennom året (tabell 8, 9 og 10; figur 16) Landdeponiet, Logsvannet, Siraelva til Ånafjorden Data vedrørende næringssalter i disse vannforekomstene viser varierende konsentrasjoner gjennom året (tabell 17, 18 og 19; figur 17). Bekken som renner fra Logsvannet klassifiseres til svært dårlig tilstand, noe som skyldes høye konsentrasjoner av ammonium i vannprøvene tatt i desember (TVO-13). Siraelva har høye bakgrunnsverdier av næringssalter og får derfor moderat tilstand. Nedstrøms Åna Sira, og etter innløpet av Logsbekken, endres forholdet i Ånafjorden til dårlig økologisk tilstand. De høye verdiene av næringssalter skyldes etter all sannsynlighet et samspill mellom flere forurensningskilder. En oversikt over disse er vist i seksjon 1.4. Geode Consult AS 33

37 Titania AS : Vannovervåking, resultater april 2016 Vanskelig strømforhold, og andre forurensningskilder i området, gjør at en bør vurdere å flytte overvåkningspunktet TVO-13 oppstrøms til NIVA punkt 1. Tabell 17: Total nitrogen Tabell 18: Total nitrat (nitritt + nitrat-n) Jøssingfjord μg/l TVO-10-0 midt TVO-10- Jøssingfjord μg/l 10 midt TVO-11-0 Dyngadypet μg/l TVO-11- μg/l 10 Dyngadypet 180 ** TVO-12- μg/l 0* Knubedalsrenna 220 ** TVO-12- μg/l 10* Knubedalsrenna 230 ** TVO-13 Siraelva 1 μg/l TVO-14 Siraelva 2 μg/l TVO-15* Siraelva 3 μg/l * Referansepunkt ** Data fjernet på grunn av prøvetakingsfeil Jøssingfjord μg/l TVO-10-0 midt , TVO-10- Jøssingfjord μg/l 10 midt 87 <1 1,5 6,1 41 TVO-11-0 Dyngadypet μg/l , TVO-11- μg/l 10 Dyngadypet 82 ** <1 4,5 59 TVO-12- μg/l 0* Knubedalsrenna 100 ** 9,1 1,2 82 TVO-12- μg/l 10* Knubedalsrenna 82 ** 1,0 1,8 31 TVO-13 Siraelva 1 μg/l TVO-14 Siraelva 2 μg/l TVO-15* Siraelva 3 μg/l * Referansepunkt ** Data fjernet på grunn av prøvetakingsfeil Geode Consult AS 34

38 Titania AS : Vannovervåking, resultater april 2016 Tabell 19: Ammonium (NH 4 -N) Jøssingfjord μg/l TVO-10-0 midt , TVO-10- Jøssingfjord μg/l 10 midt ,7 TVO-11-0 Dyngadypet μg/l 13 8, TVO-11- μg/l 10 Dyngadypet 12 ** 7, TVO-12- μg/l 0* Knubedalsrenna 12 ** 9,9 9,5 20 TVO-12- μg/l 10* Knubedalsrenna 13 ** TVO-13 Siraelva 1 μg/l 4,9 < TVO-14 Siraelva 2 μg/l 5,7 3, TVO-15* Siraelva 3 μg/l <3 6, * Referansepunkt ** Data fjernet på grunn av prøvetakingsfeil Siktedyp Målinger av siktedyp ble forsøkt gjennomført i Både utilstrekkelige prosedyrer og dårlige værforhold gjorde målingene vanskelig å utføre. Resultatene ble varierende, med lav pålitelighet. En planlegger å foreta nye målinger med justert prosedyre i løpet av inneværende år. En oversikt over foreløbige målinger av siktedyp er gitt i tabell 20 og figur 18. Tabell 20: Siktedyp Vær- / sjøforhold Klart vær, rolig sjø litt sjø TVO-10 Jøssingfjord midt meter TVO-11 Dyngadypet meter TVO-12-0* Knubedalsrenna meter Geode Consult AS 35

39 Titania AS : Vannovervåking, resultater april Salinitet Saltinnhold er en viktig faktor for å bestemme vanntype i kyst-/ saltvann, og dermed kunne tolke fysisk-kjemiske støtteparametere korrekt. Tabell 21: Salinitet av Jøssingfjord, Dyngadypet & Knubedalsrenna (analysert ) Stasjon Enhet Resultat TVO-10-0 Jøssingfjord midt PSU 26,4 TVO Jøssingfjord midt PSU 29,3 TVO-11-0 Dyngadypet PSU 22,6 TVO Dyngadypet PSU 29,7 TVO-12-0 Knubedalsrenna PSU 26,2 TVO Knubedalsrenna PSU 29,2 Geode Consult AS 36

40 Titania AS : Vannovervåking, resultater april 2016 Figur 16: Tilstandsklasser for næringssalter i Jøssingfjord og Dyngadypet Geode Consult AS 37

41 Titania AS : Vannovervåking, resultater april 2016 Figur 17: Tilstandsklasser for næringssalter fra Logsvannet, Siraelva og Ånafjorden Geode Consult AS 38

42 Titania AS : Vannovervåking, resultater april 2016 Figur 18: Tilstandsklasser for siktedyp i Jøssingfjord og Dyngadypet Geode Consult AS 39

43 Titania AS : Vannovervåking, resultater april Konklusjon og videre overvåking Både nåværende og tidligere gruvedrift, mineralprosessering og avgangsdeponering resulterer i utslipp ved Titania. Virksomheten har en utslippstillatelse fra Miljødirektoratet for utslipp av nikkel, næringssalter, finstoff og små mengder organiske stoffer. Tidligere tiders avgangsdeponering på Sandbekk, og dagens deponering i Landdeponiet, utgjør hovedkildene til utslipp av nikkel. Det er imidlertid ingen indikasjon på at sjødeponiene i Jøssingfjord og Dyngadypet utgjør en vesentlig nikkelkilde. Dagbruddet og Inntaksdammen er en vesentlige kilder til utslipp av finstoff og næringssalter. En finner nikkel i alle resipientene nedstrøms de respektive utslippspunktene (figur 4). En observerer imidlertid en relativt rask fortynning i alle vannforekomstene. I Siraelva og Jøssingfjord finner en utslipp av næringssalter. Også her observerer en fortynning i resipientene. Overvåkning av biologiske kvalitetselementer indikerer ikke eutrofiering i Jøssingfjord. I Siraelva er det vanskelig å klassifisere økologisk tilstand ved hjelp av data som er innsamlet i løpet av overvåkningsperioden. Dette fordi elva er markant påvirket av både aktiviteten i Åna-Sira Kraftverk, og av andre kilder til utslipp (kap.1.4 ). I Jøssingfjord viser undersøkelser av bløtbunnsfauna en positiv utvikling med rekolonisering på havbunnen. Indre del av Jøssingfjord har tegn til negativ påvirkning, noe som sannsynligvis skyldes dagens utslipp av finstoff fra Titanias virksomhet. 4.1 Samlet klassifisering av vannforekomstene En samlet klassifisering av vannforekomstene er gitt i tabell Sandbekkelva / Sokna På grunn av nikkelutslipp fra både den nedlagte Storgangen gruve og avgangsdeponiet på Sandbekk viser den tiltaksrettede overvåkningen at Sandbekkelva har dårlig kjemisk tilstand nedstrøms gruveområdet. Elva Sokna har god kjemisk tilstand. Det ble ikke gjennomført undersøkelser av biologiske kvalitetselementer her. Det foreligger dermed ikke data for en klassifisering av økologisk tilstand i disse vannforekomstene. Geode Consult AS 40

44 Titania AS : Vannovervåking, resultater april Tellenesvassdraget/ Jøssingfjord Titanias virksomhet fører til utslipp av nikkel, næringssalter, finstoff og små mengder organiske stoffer fra Tellenesvassdraget til Jøssingfjord. Nikkel er den dominerende årsaken til dårlig kjemisk tilstand for Laksedalsbekken og Jøssingfjord. En har ikke foretatt undersøkelser av biologiske kvalitetselementer for Laksedalsbekken, og kan derfor ikke klassifisere økologisk tilstand for denne vannforekomsten. Det er ikke funnet spor av eutrofiering på grunn av næringssalter i Jøssingfjord. Analyser av klorofyll a viser god økologisk tilstand. Undersøkelser av bløtbunnsfauna viste god eller svært god tilstand. På stasjonen innerst i Jøssingfjord lå resultatet imidlertid nær moderat tilstand. For indre del av Jøssingfjord viste resultatet for næringssalter dårlig tilstand. Resultatet for siktedyp klassifiserte til middels tilstand. Som nevnt over vil en imidlertid foreta en ny måling av siktedyp dette året, da en regner påliteligheten av de foreliggende målingene av siktedyp som lav. Samlet klassifisering for Jøssingfjord ligger mot nedre grense for god økologisk tilstand. Som en konservativ klassifisering foreslås det foreløpig å sette middels økologisk tilstand. Det understrekes imidlertid at klassifiseringen er gjort på begrenset datatilfang tatt over ett år. I tråd med Miljødirektoratets egne anvisninger understrekes det at en trenger data over ytterligere et par år for å kunne gi en kvalitativt god tilstandsklassifisering. Dyngadypet viser god kjemisk tilstand, og god økologisk tilstand for bløtbunnsfauna og klorofyll a. Fysisk-kjemiske støtteparametere gir også god tilstand. Samlet klassifisering for Dyngadypet gir god økologisk tilstand. Knubedalsrenna har god kjemisk tilstand. Analyseresultat viser også svært god tilstand for bløtbunnsfauna og god tilstand for klorofyll a og næringssalter. Samlet klassifisering for Knubedalsrenna gir god økologisk tilstand Logsvannet/ Siraelva / Ånafjorden Utløpet fra Logsvannet har dårlig kjemisk tilstand, mens analyseresultat for bunnfauna viser moderat økologisk tilstand. Mulig konsentrasjon av næringssalter, og eventuell kilde til disse, er ikke kjent. Det er imidlertid observert mye laks og sjøørret i bekken. Samlet økologisk tilstand for vannforekomsten er moderat. Siraelva oppstrøms tettstedet Åna Sira har god kjemisk tilstand. Analyseresultat for bunnfauna viser svært dårlig økologisk tilstand, noe som sannsynligvis skyldes negativ påvirkning fra Åna-Sira kraftverk (NIVA, vedlegg II). Samlet klassifisering for vannforekomsten gir svært dårlig økologisk tilstand. Geode Consult AS 41

45 Titania AS : Vannovervåking, resultater april 2016 Ånafjorden nedstrøms Åna Sira har også god kjemisk tilstand. En har ikke evaluert økologisk tilstand da klassifiseringssystemet ikke er egnet for brakkvann. Tabell 22: Samlet klassifisering av vannforekomstene Navn brukt i denne rapporten Nikkel MAC verdi Nikkel AA verdi Fysiskkjemiskstøtteparametere (Næringssalter) Biologiske kvalitetselementer (planteplankton / Klorofyll a) Biologiske kvalitetselementer (bunnfauna) Kjemisk tilstand Samlet økologisk tilstand Ålgårdselva (oppstrøm II II God Sandbekk industri området ( R) Sandbekkelva (nedstrøm III III Dårlig Sandbekk industri området) ( R) Sokna (oppstrøm Sandbekk I I God industri området) ( R) Sokna (nedstrøm III II God Sandbekkelva) ( R) Nederste del av II II God Laksedalbekken (oppstrøms bekk fra Inntaksdammen) (026-5-R) Nederste del av V III Dårlig Laksedalbekken (nedstrøm bekk fra Inntaksdammen) (026-5-R) Jøssingfjord III II IV II II Dårlig III ( C) Dyngadypet II II II II II God II C Knubedalsrenna ( II II II II I God II C) Utløp, Logsvannet IV II Dårlig ( R) Logsvannet bekk til Åna Sira III IV V III Dårlig III ( R) Siraelva (oppstrøms) I I II V God V ( R) Ånafjorden (nedstrøms) II I IV God ( C) Økologisk tilstand Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig I II III IV V Kjemisk Tilstand God Dårlig Geode Consult AS 42

46 Titania AS : Vannovervåking, resultater april 2016 Figur 19: Kjemisk tilstand, Sandbekk og Sokna Geode Consult AS 43

47 Titania AS : Vannovervåking, resultater april 2016 Figur 20: Økologisk tilstand og kjemisk tilstand, Tellnesvassdraget, Jøssingfjord og Dyngadypet Geode Consult AS 44

48 Titania AS : Vannovervåking, resultater april 2016 Figur 21: Økologisk tilstand og kjemisk tilstand, Logsvannet, Siraelva og Ånafjorden Geode Consult AS 45

49 Titania AS : Vannovervåking, resultater april Miljømål Vannforskiften setter miljømål om minst god økologisk og god kjemisk tilstand i elver, innsjøer, grunnvann og kystvann. Utslipp fra Titania, styrt etter utslippstillatelsen virksomheten har fått fra Miljødirektoratet, resulterer i lavere kjemisk og økologisk tilstand enn Vannforskriften legger opp til. En trenger derfor et tilpasset miljømål for resipientene virksomheten påvirker. 4.3 Vurdering av videre overvåking Tiltaksrettet overvåkning ved Titania AS er foreløpig gjennomført i ett år. En videreføring av den tiltaksrettede overvåkningen er tråd med anbefaling om at tilstandsklassifisering bør gjøres på data innsamlet over minimum 3 år ( Generell klassifiseringsprosedyre for bestemmelse av økologisk tilstand, Veileder 02:2013 revidert 2015). Ut fra erfaringer gjort dette første året anbefaler en imidlertid at prøvetakingsintervaller modifiseres i henhold til anbefaling gitt i tabell 13. Denne overvåkingsfrekvensen er basert på Vannforskriften En anbefaler videre at alle prøvepunkt beholdes uendret i inneværende år, med unntak av stasjon TVO-13. Denne stasjonen bør flyttes oppstrøms langs bekken til NIVAs prøvepunkt 1. I henhold til Vannforskriften klassifiseres nikkel som et EU prioritert stoff. Da nikkelkonsentrasjonene resulterer i dårlig kjemisk tilstand både i Sandbekkelva, Tellenesvassdraget og Logsvannet, bør månedlig prøvetaking opprettholdes. Prøver tatt fra båt bør gjennomføres 6 ganger årlig. Resultatene fra overvåkningen viser at eutrofiering ikke utgjør et problem hverken i Jøssingfjord eller kystvannet utenfor. Det anbefales at frekvensen av prøvetaking med hensyn til planteplankton/ klorofyll a reduseres til hver 6.måned. Når det gjelder fysisk-kjemiske støtteparametere viser overvåkningsdata varierende resultat. For å få en bedre forståelse av situasjonen anbefaler en videreføring av datainnsamling her. I tillegg bør prøvetakingen utvides til også å inkludere stasjonene TVO-7, TVO-8, TVO-9 og TVO-16. Målinger av siktedyp i Jøssingfjord bør utføres minimum 4 ganger i løpet av inneværende år. Med hensyn til biologiske kvalitetselementer bør undersøkelser av bløtbunnsfauna i Jøssingfjord og i kystvann repeteres etter 3 år (2018). Dette gjelder også undersøkelser av bunnfauna i bekken fra Logsvannet og i Siraelva. NIVA slår fast at stasjon 3 nær Åna Sira Kraftverk ikke er egnet for klassifiering av bunnfauna. Det anbefales derfor at prøvetakingstasjon TVO-15 heretter benyttes for å gjennomføre disse undersøkelsene. Geode Consult AS 46

50 Titania AS : Vannovervåking, resultater april 2016 Tabell 13: Anbefalt videre overvåking Stasjon, nummer Navn gjennomført anbefalt Nikkel Fysiskkjemiske Økologisk Nikkel Fysisk- e kvalitetskjemiske støtteparameterelementer støtteparametere TVO-1 Soknaelva ved Sandbekkelva månedlig månedlig TVO-2 Soknaelva ved gammel jernbanebro månedlig månedlig Økologisk e kvalitetselementer TVO-3 Soknaelva ved Sogndalstrand månedlig månedlig TVO-4 Soknaelva ved Lindland månedlig månedlig TVO-5 Ålgårdselva ved Sandbekk månedlig månedlig TVO-6 Sandbekkelva ved gammel jernbanetunnel månedlig månedlig TVO-7 Laksedalsbekken månedlig månedlig 4 x TVO-8 Laksedalsbekken ved Helleren månedlig månedlig 4 x TVO-9 Jøssingfjord ved utskipnings kai månedlig månedlig 4 x TVO- 6 x 5 x 6 x 4 x 2 x 10-0 Jøssingfjord 5 9 x & 2018 TVO- 6 x 5 x 9 x 6 x 4 x 2 x Jøssingfjord & 2018 TVO- 6 x 5 x 9 x 4 x 4 x 2x 11-0 Dyngadypet 6 & 2018 TVO- 6 x 5 x 9 x 4 x 4 x 2 x Dyngadypet & 2018 TVO- 6 x 5 x 9 x 4 x 4 x 2 x 12-0 Knubedalsrenna 7 & 2018 TVO- 6 x 5 x 9 x 4 x 4 x 2 x Knubedalsrenna & 2018 TVO-13 Bekkjedalbekken ved Åna Sira månedlig 5 x 1 x månedlig 4 x 2018 TVO-14 Siraelva ved RV 44 bro månedlig 5 x 1 x månedlig 4 x 2018 TVO-15 Ånafjorden ved Akerhus månedlig 5 x 1 x månedlig 4 x TVO-16 Logsvannet, utløp månedlig månedlig 4 x 4.4 Vurdering av tiltak Sandbekkelva Skal Sandbekkelva kunne klassifiseres med god kjemisk tilstand må AA EQS for nikkel reduseres. Titania har anlagt en anaerobisk våtmark ved Hauglandsmyr, Sandbekk. Dette tiltaket oppnår positive resultat når det gjelder fjerning av nikkel. Særlig god effekt ser en i sommermånedene, og det er satt i gang et utviklingsprosjekt for om mulig å effektivisere systemet ytterligere. Målinger i forbindelse med tiltaksrettet overvåkning viser positiv effekt av våtmarkssystemet for Sandbekkelva (TVO-2). 5 Gml. betegnelse hos DNV: Stasjon 3 (Resipientundersøkelse Jøssingfjorden 2008, rapport nr ) 6 Gml. betegnelse hos DNV: Stasjon 9 (Resipientundersøkelse Jøssingfjorden 2008, rapport nr ) 7 Gml. betegnelse hos DNV: stasjon 55 (Rapport Resipientundersøkelse Jøssingfjorden 2008, rapport nr ) Geode Consult AS 47

51 Titania AS : Vannovervåking, resultater april Tellenes / Jøssingfjord Årsaken til redusert økologisk tilstand i indre del av Jøssingfjord skyldes etter all sannsynlighet utslipp fra nåværende produksjon ved Titania. Det er i tillegg mulig at utlekking fra Helleren kan bidra til redusert vannkvalitet. En har ikke grunn til å tro at det tidligere sjødeponiet utgjør en faktor her. Foreløpig har en ikke et tilstrekkelig datagrunnlag for å kunne si noe om mulig påvirkning fra Helleren. Det er imidlertid satt i gang et prosjekt med mål om å få en oversikt over gamle fyllmasser i nedre deponi, og eventuell utlekking til Jøssingfjord. Undersøkelser av biologiske kvalitetselementer i Jøssingfjord indikerer at tilstanden i fjorden forbedres over tid. En har grunn til å håpe at Jøssingfjord om noen år vil kunne møte Vannforskriftens mål om god økologisk tilstand Logsvannet/ Siraelva / Ånafjorden På grunn av Landdeponiet klassifiseres Logsvannet i dag til dårlig kjemisk tilstand og moderat økologisk tilstand. I tråd med erfaringene fra Sandbekk avgangsdeponi regner en med at utlekking av nikkel fra deponiet vil fortsette over lang tid. Det finnes i dag ingen kostnadseffektiv teknologi som kan bedre denne situasjonen. En har derfor ingen anbefalte tiltak for Logsvannet. Som nevnt over er det i dag en rekke kilder til forurensning i Siraelva både oppstrøms og nedstrøms Åna Sira som bidrar til redusert vannkvalitet i nedre del av elva ( Ånafjorden). I denne sammenheng viser overvåkningen at utslipp fra Titanias virksomhet utgjør en relativt beskjeden kilde til forurensning. En har derfor ingen forslag til mulige tiltak fra Titanias side som vil føre til bedring i økologisk tilstand i Siraelva og Ånafjorden. Geode Consult AS 48

52 Titania AS : Vannovervåking, resultater april Referanser Aanes, K.J., 2016, NIVA Notat, Ferskvanns undersøkelser i Sira Kvina høsten 2015 Det Norske Veritas, 2008, Rapport Resipientundersøkelse Jøssingfjorden 2008, rapport nr Miljødirektoratet, 2014, Kvalitetssikring av miljøkvalitetsstandarder rapport M-241 Tobiesen, A., 2003, Økotoksikologisk karakterisering av avløpsvann fra bedriftsområdet til Titania AS i Hauge i Dalane, NIVA rapport LNR Trannum, H.C., 2016 Overvåking av marin bløtbunnsfauna for Titania AS i 2015, NIVA rapport nr Veileder 02:2013 Klassifisering av miljøstand i vann Veileder 02:2013 Klassifisering av miljøstand i vann revidert 2015 Geode Consult AS 49

53 Titania A/S : Tiltaksorientert overvåking, resultater 2015 VEDLEGG I ANALYSERAPPORTER

54

55

56

57

58

59

60

61

62

63

64

65

66

67

68

69

70

71

72

73

74

75

76

77

78

79

80

81

82

83

84

85

86

87

88

89

90

91

92

93

94

95

96

97

98

99

100

101

102

103

104

105

106

107

108 Titania A/S : Tiltaksorientert overvåking, resultater 2015 VEDLEGG II NIVA RAPPORT Trannum, H.C., 2016, Overvåking av marin bløtbunnsfauna for Titania A/S i 2015, NIVA rapport

109 RAPPORT L.NR Overvåking av marin bløtbunnsfauna for Titania A/S i 2015

110 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet NIVA Region Vest Gaustadalléen 21 Jon Lilletuns vei 3 Sandvikaveien 59 Thormøhlensgate 53 D 0349 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5006 Bergen Telefon (47) Telefon (47) Telefon (47) Telefon (47) Telefax (47) Telefax (47) Telefax (47) Telefax (47) Internett: Tittel Overvåking av marin bløtbunnsfauna for Titania A/S i 2015 Løpenr. (for bestilling) Dato Prosjektnr. O Undernr. Sider 23 + vedlegg Forfatter(e) Hilde C. Trannum Fagområde Marin bløtbunn Geografisk område Sokndal kommune, Rogaland Distribusjon Åpen Trykket NIVA Oppdragsgiver(e) Titania A/S Oppdragsreferanse Sammendrag Det er utført overvåking av marin bløtbunnsfauna for bedriften Titania A/S i Overvåkingen inngår i bedriftens tiltaksrettede overvåking, hvor hensikten er å vurdere hvorvidt bedriftenes utslipp påvirker vannforekomstenes tilstand. Bløtbunnsfauna i Jøssingfjorden ble undersøkt på fem stasjoner. Samtlige stasjoner viste «god» tilstand, foruten en ytre stasjon som hadde «svært god» tilstand. Dette er i hht. vanndirektivets mål om minst «god» tilstand. Det påpekes at den innerste stasjonen får helt på grensen mellom «god» og «moderat» tilstand, hvilket trolig er forårsaket av dagens utslipp i kombinasjon med tidligere deponert gruveavgang. Fire norske emneord Fire engelske emneord 1. Marin bløtbunnsfauna 1. Marine soft bottom fauna 2. Jøssingfjorden 2. Jøssingfjorden 3. Tiltaksrettet overvåking 3. Operational monitoring 4. Vannforskriften 4. EU Water Framework Directive Hilde C. Trannum Prosjektleder ISBN NIVA-rapport ISSN Christopher Harman Forskningsleder

111 Overvåking av marin bløtbunnsfauna for Titania A/S i 2015

112 NIVA Forord Denne rapporten presenterer resultater fra overvåking av marin bløtbunnsfauna for Titania A/S i Undersøkelsen en del av den tiltaksrettete overvåking bedriften ble pålagt. Hilde C. Trannum har vært prosjektleder. Kontaktperson hos bedriften har vært Ann-Heidi Nilsen. Takk til alle som har bidratt i prosjektet. Arbeidet ble fordelt som følger: Feltarbeid marint: Hilde C. Trannum og Per Ivar Johannessen Opparbeiding av prøver marint: Gunhild Borgersen og Eivind Oug (identifisering av børstemark), Marijana S. Brklacic (identifisering av øvrige grupper og sorteringsleder), Tage Bratrud og Siri Moy (grovsortering). I tillegg identifiserte underleverandøren Arne Nygren («Mask med mera») noen prøver med børstemark. Klargjøring og vedlikehold av prøvetakingsutstyr: Ingar Bescan og hans kolleger ved NIVAs utstyrssentral Kjemiske analyser: Ivar Dahl og Trine Olsen Beregning av indekser: Gunhild Borgersen Skriftlig vurdering og rapportering: Hilde C. Trannum Kartproduksjon: John Rune Selvik Datahåndtering og overføring av data til Miljødirektoratets database Vannmiljø: Roar Brænden. Faglig kvalitetssikring av rapporten er utført av Christopher Harman og Anne Lyche Solheim. Feltinnsamlingen ble utført med båten fartøyet «M/S Franco» og Thomas Syvertsen som skipper, som takkes for utmerket oppdrag. Sist ønsker jeg å takke Geode Consult AS, ved David Ettner, for godt samarbeid vedrørende rapporteringen. Grimstad, 28. mars 2016 Hilde C. Trannum

113 NIVA

114 NIVA Sammendrag Bedriften Titania A/S har i 2015 gjennomført overvåking av bløtbunnsfauna i Jøssingfjorden og Dyngadypet. Overvåkingen inngår som en del av bedriftens tiltaksrettede overvåking, hvor hensikten er å vurdere hvorvidt bedriftenes utslipp påvirker vannforekomstenes tilstand. Geode Consult AS har utformet det tiltaksorienterte overvåkingsprogrammet for bedriften som er godkjent av Miljødirektoratet. NIVA fikk deretter i oppdrag å utføre overvåkingen av marin bløtbunnsfauna, som inngår som biologisk kvalitetselement i det godkjente programmet. Titania A/S utvinner ilmenittkonsentrat fra en av verdens største forekomster av titanråstoff. Konsentratet foredles videre til titanoksid (TiO 2 ), som blant annet anvendes i produkter som maling, plast, næringsmidler og kosmetikk. Avgangsmassen fra ilmenittproduksjonen ble tidligere deponert i sjøen; i Jøssingfjorden fra 1960 til 1984 og i Dyngadypet fra 1984 til I 1994 ble det etablert et landdeponi, og siden den gang har det ikke vært direkte utslipp av avgang til fjorden. Fjorden mottar likevel prosessavløp og dreneringsvann fra bl.a. dagbruddet og landdeponiet. Bløtbunnsfauna ble undersøkt på fem stasjoner. Samtlige stasjoner viste «god» eller «svært god» tilstand, og oppnår derfor vannforskriftens miljømål om minst «god» tilstand. Selv om tilstanden ble klassifisert som «god», viste bunnfaunaen likevel noen indikasjoner på forstyrrelse, med avtakende gradient utover fjorden. Den innerste stasjonen lå også svært nær klassegrensen «god» og «moderat» økologisk tilstand, hvilket trolig er forårsaket av dagens utslipp i kombinasjon med tidligere deponert gruveavgang. Det er indikasjoner på noe forbedring av miljøtilstand inne i fjorden siden forrige undersøkelse i

115 NIVA Innholdsfortegnelse Sammendrag... 5 Innholdsfortegnelse Innledning Marin bløtbunnsfauna Introduksjon Beskrivelse av vannforekomstene Metoder og analyser Stasjonsplassering og feltarbeid Analyser av marin bløtbunnsfauna Klassifiseringsmetodikk Resultater for økologisk tilstand til marin bløtbunnsfauna Økologisk tilstand i Sedimentparametre Tidsutvikling av marin bløtbunnsfauna Samlet vurdering av tilstanden for marin bløtbunnsfauna Referanser Vedlegg

116 NIVA Innledning Titania A/S ligger i Hauge i Dalane i Rogaland. Virksomheten er en av Europas største leverandører av råstoff til pigmentindustrien. Titania utvinner svart ilmenittkonsentrat (FeTiO 3 ) fra en av verdens største forekomster av titanråstoff, med reserver på 400 millioner tonn. Ilmenitt skilles ut fra malmen, og utvikles gjennom produksjonsprosessen til et ilmenittkonsentrat som sendes videre til pigmentindustrien i inn- og utland. Konsentratet foredles videre til hvitt, rent pigment - titanoksid (TiO 2 ) - som blant annet anvendes i produkter som maling, plast, næringsmidler og kosmetikk. Titania står for ti prosent av verdens ilmenittproduksjon. Avgangsmassen fra ilmenittproduksjonen ble tidligere deponert i sjøen; i Jøssingfjorden fra 1960 til 1984 og i Dyngadypet fra 1984 til I 1994 ble det etablert et landdeponi, og siden den gang har det ikke vært direkte utslipp av avgang til fjorden. Fjorden mottar likevel prosessavløp og dreningsvann fra dagbruddet. Etableringen av landdeponiet førte til økte utslipp til vannforekomster nedstrøms deponiet. Drensvannet fra deponiet inneholder nikkel, suspendert stoff og små mengder organisk tallolje, nitrat og ammonium. Bedriften har konsesjon for utslipp av opptil 4 tonn/dag med partikler. Det har blitt utført flere resipientundersøkelser av Jøssingfjorden og de omkringliggende sjøområdene i perioden Det faste programmet for disse undersøkelsene ble avviklet i 1995 etter at det ble påvist en positiv utvikling i miljøtilstanden. Etter overføring av dekanteringsvann til Tellnesvassdraget ble det imidlertid utført undersøkelser også i 2003 og 2007 (DNV, 2008). Disse undersøkelsene har omfattet b.la. målinger i sjøvann, bløtbunnsfauna, sedimentparametre og misfarging av reker som følge av den svarte ilmenitten. I forbindelse med implementeringen av vannforskriften har alle vannforekomster fått konkrete og målbare miljømål, ved at minimum «god tilstand» skal oppnås (Vannforskriften, 2015). Vannforskriften har som mål å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet, og om nødvendig iverksette tiltak for at miljømålene nås. For å fastslå tilstanden til en vannforekomst er det i vannforskriften lagt føringer for forvaltningen i forhold til overvåkingen, og det opereres med tre ulike overvåkingsstrategier: basisovervåking, tiltaksorientert overvåking og problemkartlegging. Tiltaksorientert overvåking iverksettes i vannforekomster som anses å stå i fare for ikke å nå miljømålene, eventuelt for å vurdere endringer i tilstanden som følge av iverksatte tiltak. Overvåkingen iverksettes av Miljødirektoratet eller annen forurensningsmyndighet og bekostes av forurenser, etter prinsippet om at «påvirker betaler». Utformingen av et tiltaksorientert overvåkingsprogram er karakterisert ved at man har flere overvåkingsstasjoner som plasseres for eksempel etter utslippspunktenes beliggenhet, hydromorfologiske egenskaper og eventuelle endringer i vannforekomsten som følge av tiltak. Prøvetakningsfrekvensen skal være så hyppig at man pålitelig kan fastsette miljøtilstanden. Titania A/S har i 2015 gjennomført tiltaksrettet overvåking i flere vannforekomster, både i ferskvann og marint miljø. Geode Consult AS utformet det tiltaksorienterte overvåkingsprogrammet for bedriften, som er godkjent av Miljødirektoratet. NIVA fikk deretter i oppdrag å utføre overvåkingen av marin bløtbunnsfauna, som inngår som et av de biologiske kvalitetselementene i det godkjente programmet. Geode Consult AS vil i sin rapport beskrive og klassifisere vannforekomstene, samt gi en beskrivelse av bedriftens utslipp og foreslå eventuelle tiltak. Den foreliggende rapporten skal altså levere resultater for økologisk tilstand til marin bløtbunnsfauna, som skal benyttes i den endelige klassifiseringen av de aktuelle vannforekomstene. 7

117 NIVA Marin bløtbunnsfauna 2.1 Introduksjon Bløtbunnsfauna er virvelløse dyr større enn 1 mm som lever på overflaten av leire-, mudder- eller sandbunn eller graver i bunnen. Siden bløtbunnsartene er relativt stasjonære, vil artssammensetningen i stor grad reflektere miljøforholdene. Overvåking av bløtbunn er derfor en viktig metode for å dokumentere miljøtilstanden. Bløtbunnsfaunaundersøkelser gjøres på lokaliteter med sedimentbunn, fortrinnsvis der det er flat bunn med finkornet sediment (høy andel av leire og silt). Bløtbunnsfauna påvirkes av flere typer miljøbelastninger. Organisk anrikning fra for eksempel avløpsvann, akvakultur og avrenning fra land, utslipp av uorganiske partikler eksempelvis gruvevirksomhet, samt annen forurensning kan medføre dominans av forurensningstolerante arter og redusert biodiversitet. Også høye konsentrasjoner av miljøgifter vil kunne medføre endring i artssammensetningen. For å klassifisere bløtbunnsfaunaen, brukes ulike indekser, hvorav noen er basert på artsmangfold, mens andre også tar i betraktning graden av ømfintlighet til artene som er tilstede. Klassifiseringssystemet i vannforskriften bruker samme indekser og grenseverdier for de forskjellige typer av påvirkning. 2.2 Beskrivelse av vannforekomstene Jøssingfjorden (vannforekomst C) er en ca. 2,5 km lang fjord i Sokndal kommune, sør i Rogaland. Vannforekomsten er i vanntype «beskyttet kyst/fjord». Fjorden er euhalin (salinitet > 30), vannsøylen er delvis lagdelt, oppholdstiden til bunnvannet er moderat, og strømhastigheten er svak ( Som følge av sjødeponiet ble maksdypet i fjorden redusert fra 85 m før oppstart i 1960 til m på begynnelsen av 80-tallet. Årlig utslipp var da på om lag to millioner tonn avgang pr. år. Den økologiske tilstanden er satt som «antatt dårlig» i Vann-nett, riktignok med lav pålitelighetsgrad. Vannforekomsten Dyngadypet (vannforekomst C) er rett utenfor fjorden. Vanntypen her er «moderat eksponert kyst». Bølgeeksponeringen er oppgitt som moderat, vannmassen permanent mikset, oppholdstiden for bunnvannet moderat og strømhastigheten er svak ( I Dyngadypet er det et dypt basseng som mottok avgangspartikler i en tiårsperiode fra Maksimumsdypet var opprinnelig 172 m, men ble også her endret som følge av deponeringen. Dyngadypet har «antatt moderat» tilstand ut fra Vann-nett, igjen med lav pålitelighetsgrad. Dyngadypet er omgitt av små øyer og skjær, og dypvann kan strømme ut av bassenget kun gjennom en smal passasje i den nordvestre delen. Strømmønsteret i dette området er dominert av kyststrømmen, som følger kysten med nordvestlig retning. Lokalt påvirkes også strømmen av lokal bunntopografi, som resulterer i transport ut av Dyngadypet i dominerende sørøstlig retning. Vannforekomsten utenfor Dyngadypet heter Dyngjadypet Sirevåg ( C), og har vanntype åpen, eksponert kyst. Bølgeeksponeringen er angitt som utsatt, og det er en permanent mikset vannsøyle, med kort oppholdstid for bunnvannet og svak strømhastighet ( Miljøtilstanden er angitt som «god», men det er lite data og lav pålitelighetsgrad. Knubedalsrenna er lokalisert i denne vannforekomsten, og har tidligere vært noe påvirket av avgang. Denne renna er 2 km lang og 125 m dypt, og omgitt av terskler på m. 8

118 NIVA Metoder og analyser Stasjonsplassering og feltarbeid Prøvetakingen fant sted 17. og 19. november 2015 med fartøyet «M/S Franco». Noen bilder fra feltinnsamlingen er gitt i Figur 1, og flere finnes i toktrapporten i Vedlegg A. Informasjon om stasjonene som ble undersøkt for marin bløtbunnsfauna i Jøssingfjorden, 2015, er gitt i Tabell 1 og i toktrapporten. Posisjon og dyp, samt bilde av sedimentoverflaten, er gitt i Tabell 2. Det tilhørende stasjonskartet er vist i Figur 2. Det var to stasjoner inne i fjorden (stasjon 3 og 37), en stasjon i Dyngadypet rett utenfor fjorden (stasjon 9), en stasjon sør i Dyngadypet (stasjon 19), og en stasjon sørvest for Knubedalsrenna (stasjon 55). Stasjonene 37 og 19 inngikk ikke i det opprinnelige programmet, men ble tatt frivillig av bedriften. I forbindelse med forrige overvåking ble det anbefalt å fokusere på selve fjorden ettersom det fremdeles er tilførsler her (DNV, 2008), og således var det ønskelig med en ekstra stasjon inne i selve fjorden, selv om stasjon 37 ikke har den samme overvåkingshistorikk som flere av de andre stasjonene. Stasjon 19 er imidlertid prøvetatt en rekke ganger tidligere, inkl. i forrige overvåking i 2007 (DNV, 2008). Det nevnes også at både stasjon 3, 37, 19 og 55 inngikk i studien til Olsgard og Hasle (1993), som er en av få vitenskapelige studier fra norske sjødeponi. 9

119 NIVA Båten «M/S Franco» Grabbprøvetaking Sikterest til opparbeiding av bløtbunnsfauna Sedimentprøve Figur 1. Bilder fra feltinnsamlingen i Jøssingfjorden, Flere bilder er gitt i Vedlegg A. Tabell 1. Informasjonen om beliggenhet og påvirkning (dels hentet fra DNV, 2008). Stasjon Beliggenhet og påvirkning 3 Inne i fjorden, hvor det har vært metertykke lag av gruveavgang. Faunaen har vært preget av forstyrrelse, men viste bedring etter at utslippet ble flyttet i Ble også prøvetatt i Lenger ut i fjorden. Var ikke med i det opprinnelige programmet, og ble prøvetatt som en ekstra stasjon for å få med en stasjon til inne i selve fjorden. 9 Dyngadypet, rett utenfor fjorden. Utslippspunkt Sør i Dyngadypet. Var ikke med i det opprinnelige programmet, og ble prøvetatt som en ekstra stasjon. Har vært påvirket av gruveavgang. Ble også prøvetatt i Sørvest for Knubedalsrenna. Utenfor forventet influensområde. Det har tidligere vært forhøyet andel gruveslam i sedimentet, men ikke tegn på vesentlig påvirket fauna. Ble også prøvetatt i

120 NIVA Tabell 2. Posisjoner og dyp til bløtbunnsstasjonene i Jøssingfjorden, 2015 (posisjon i WGS84, grader, min). Foto av sedimentoverflaten på hver stasjon, fra kjerneforsøk på Solbergstrand, er også inkludert. Stasjon Nord Øst Dyp (m) Foto av sedimentoverflaten , , , , , , , , , ,

121 NIVA Prøvene ble tatt med en van Veen-grabb med prøvetakingsareal på 0,1 m 2.. Det ble tatt fire parallelle prøver til fauna på hver stasjon. Hver prøve ble inspisert gjennom grabbens toppluke, sedimentvolum i grabben ble målt med en målepinne og fargen på sedimentet ble klassifisert iht. Munsells fargekart for jord og sedimenter. Hver prøve ble beskrevet visuelt mht. sedimentets karakter (for eksempel konsistens, lukt, tilstedeværelse av synlige dyr). Prøvene ble siktet gjennom 5 mm og 1 mm sikter plassert i vannbad. Sikteresten ble så konservert i en % formalin-sjøvanns-løsning tilsatt fargestoffet bengalrosa, og nøytralisert med boraks. Prøver til analyse av sedimentets kornfordeling og innhold av total organisk karbon (TOC) ble også tatt med grabb. Disse prøvene ble tatt fra et separat grabbskudd, med unntak av to av de ytre stasjonene hvor det var svært vanskelige prøvetakingsforhold, og hvor disse prøvene i stedet ble tatt som en subsample av en faunaprøve. Prøver for TOC-analyse ble tatt fra sjiktet 0-1 cm, mens prøver til kornfordelingsanalyse ble tatt fra sjiktet 0-5 cm. Ytterligere informasjon om prøvetakingen (dyp, koordinater, eventuelle avvik), samt en visuell beskrivelse av sedimentets karakter finnes i toktrapporten i Vedlegg A. Prøvetaking ble utført iht. NS-EN ISO 16665:2013 og NS-EN ISO

122 NIVA Figur 2. Kart over bløtbunnsfaunastasjonene i Jøssingfjorden, Vannforekomst er også inntegnet. 13

123 NIVA Analyser av marin bløtbunnsfauna Sikteresten fra grabbprøvene ble grovsortert i hovedgrupper ved NIVAs biologilaboratorium, og overført til 80 % sprit. All sortert fauna ble artsbestemt til lavest mulig taksonomiske nivå, og alle individer av hver art talt. Sortering og artsidentifisering ble utført i henhold til NS-EN ISO 16665: Klassifiseringsmetodikk På grunnlag av artslister og individtall ble følgende indekser for bunnfauna beregnet: artsmangfold ved indeksene H (Shannons diversitetsindeks) og ES 100 (Hurlberts diversitetsindeks) ømfintlighet ved indeksene ISI 2012 (Indicator Species Index, versjon 2012) og NSI (Norwegian Sensitivity Index) den sammensatte indeksen NQI1 (Norwegian Quality Index, versjon 1), som kombinerer både artsmangfold og ømfintlighet Indeksene ble beregnet for hver grabbprøve, og ut fra dette er det beregnet gjennomsnittsverdier for hver stasjon. Basert på kumulerte grabbdata ble det også beregnet stasjonsvise verdier («samfengt»). De absolutte indeksverdiene (både gjennomsnitt og samfengte stasjonsverdier) ble regnet om til normaliserte EQR-verdier (neqr) etter formelen: Normalisert EQR = (Indeksverdi Klassens nedre indeksverdi)/(klassens øvre indeksverdi Klassens nedre indeksverdi)*0.2 + Klassens normeqr basisverdi Det ble så beregnet gjennomsnittet av indeksenes neqr-verdier på stasjonen. Tilstandsklassen ble bestemt etter vannforskriftens system og klassegrenser gitt i Veileder 02:2013 (Direktoratsgruppa 2013), se Tabell 3. Tabell 3. Klassegrenser for bløtbunnsindekser, inkl. normalisert EQR (neqr) fra Veileder 02:2013 (Direktoratsgruppa, 2013). Indeks Type Økologiske tilstandsklasser basert på observert verdi av indeks Svært God (I) God (II) Moderat (III) Dårlig (IV) Svært Dårlig (V) NQI1 Sammensatt 0,9 0,82 0,82 0,63 0,63 0,49 0,49 0,31 0,31 0 H Artsmangfold 5,7 4,8 4, ,9 1,9 0,9 0,9 0 ES 100 Artsmangfold ISI 2012 Ømfintlighet 13 9,6 9,6 7,5 7,5 6,2 6,1 4,5 4,5 0 NSI Ømfintlighet neqr 0,8 1 0,6 0,8 0,4 0,6 0,2 0,4 0 0,2 Støtteparametere Sedimentets kornstørrelse gir informasjon om hvor grovt- eller finkornet sedimentet er, hvilket har stor betydning for faunaens artssammensetning, og som kan brukes ved tolkning av resultatene. Sedimentets finfraksjon (% < 63 μm) er her beregnet, og ble bestemt ved våtsikting. Totalt organisk karbon (TOC) er en støtteparameter som kan gi informasjon om graden av organisk belastning, men den inngår ikke i den endelige klassifiseringen av stasjonen. TOC ble analysert med en elementanalysator etter at uorganiske karbonater var fjernet i syredamp. Klassifiseringen av TOC er basert på finkornet sediment, og prøven standardiseres derfor for teoretisk 100 % finstoff etter formelen: 14

124 NIVA Normalisert TOC = målt TOC + 18 (1-F), hvor F er andelen finstoff (partikkelstørrelse < 63 μm). Klassegrensene for normalisert TOC er gitt i Tabell 4, fra Veileder 97:03 (Molvær mfl. 2007), gjengitt i Veileder 02:2013. Klassifiseringen inngår ikke i fastsettelsen av økologisk tilstand. Tabell 4. Klassegrenser for normalisert organisk karbon (TOC) fra Veileder 97:03 (Molvær mfl. 2007). Inngår ikke i klassifiseringen av økologisk tilstand. Parameter Tilstandsklasser Svært God (I) God (II) Moderat (III) Dårlig (IV) Svært Dårlig (V) TOC Organisk karbon (mg/g)

125 NIVA Resultater for økologisk tilstand til marin bløtbunnsfauna 3.1 Økologisk tilstand i 2015 Bløtbunnsfaunaindekser med tilhørende klassifisering og beregnet normalisert EQR er vist i Tabell 5. Klassifiseringen er gjort både for grabbvise og stasjonsvise data, slik det er angitt i Veileder 02:13. Rådata for hver indeks finnes i Vedlegg B. En oversikt over de ti mest dominerende artene på hver stasjon er vist i Tabell 6. Artslistene er gitt i Vedlegg C. Generelt ble det registrert mange arter på de undersøkte stasjonene, og det var også et relativt høyt individantall (til sammen 248 taxa og individ). Stasjon 3 var individrik og hadde et normalt artsantall. Tilstanden ble klassifisert som «god», men neqr verdien for grabbgjennomsnitt var lavest av alle stasjonene (0,604) og lå svært nær grensen til «moderat» økologisk tilstand (0,60). Stasjonen var dominert av den rørbyggende børstemarken Galathowenia oculata, som hadde særdeles høy tetthet. Denne arten finnes ofte på lokaliteter med stor sedimentering, selv om den også kan ha høye tettheter uten at det er åpenbare forstyrrelsesfaktorer. Også muslingen Kurtiella bidentata og slangestjernen Amphiura filiformsis hadde svært høye tettheter. Slik dominans av enkeltarter er en typisk indikasjon på forstyrrelse. Sensitivitetsindeksene ISI 2012 og NSI ga lavere tilstand, og reflekterer at det var innslag av en del tolerante arter, men mindre tetthet av mer ømfintlige arter. Eksempelvis ble det påvist få krepsdyr. Under identifiseringen ble det observert at en del av individene var svertet som følge av avgangspartikler, og også at røret til G. oculata hadde innslag av slike mørke partikler. Stasjon 37 var svært individrik, og hadde et normalt antall arter. Også denne stasjonen fikk «god» tilstand med en neqr for grabbgjennomsnitt på 0,643, som er noe lenger unna klassegrensen god/moderat (0,60). Sedimentet på denne stasjonen var vesentlig grovere enn på de øvrige stasjonene. Grovere sediment er ofte mer heterogene enn fine sediment, hvilket kan gi opphav til flere økologiske nisjer, og derav høyere artsmangfold og individtall. Stasjonen var dominert av hesteskomark (Phoronida indet.), etterfulgt av muslingen Kurtiella bidentata og slangestjernen Amphiura filiformsis og Amphiura sp. Hesteskomarken lever som en filtrerende art, og finnes derfor på relativt grunne og grovkornede lokaliteter. Indeksen ES 100 var relativt lav på denne stasjonen, og gjenspeiler den høye dominansen til enkeltarter. Også indeksen NSI kom dårligere ut enn de andre indeksene, som følge av at det var dominans av forurensningstolerante arter. Stasjon 9 var svært artsrik og hadde et moderat individantall. Også denne stasjonen oppnådde «god» tilstand, med en neqr verdi i øvre del av tilstandsklassen «god», og indeksene var klart høyere enn for stasjonene inne i fjorden. ES 100 -verdien og dels ISI 2012 ga «svært god» tilstand som følge av det store artsmangfoldet. Den rørbyggende børstemarken Galathowenia oculata var svært dominerende, men utover denne var det ingen arter som hadde særdeles høy tetthet. Artssammensetningen indikerer at det var innslag av forurensningstolerante arter, for eksempel de små børstemarkene Heteromastus filiformis og Paramphinome jeffreysii. Avgang var synlig, og antas å innvirke på faunasammensetningen fremdeles. Stasjon 19 hadde relativt mange arter og antall individ, og tilstanden ble klassifisert som «god» basert på samtlige indekser, med en samlet neqr verdi på 0,724, som også er i øvre del av «god» tilstandsklasse. Børstemarken Heteromastus filiformis var den mest dominerende arten. Denne arten lever av organisk materiale i sedimentet, og finnes ofte i forhøyde tettheter under organisk anrikning, men også andre typer forstyrrelse. De øvrige artene hadde langt lavere tetthet, herunder muslingen Thyasira sp. og børstemarkene Galathowenia oculata og Diplocirrus glaucus. Alle disse lever av organisk materiale i sedimentet. Selv om det var innslag av en del tolerante arter, ble det funnet mange taksonomiske grupper, herunder krepsdyr. Stasjonen har tidligere mottatt avgang, og avgangspartikler var fremdeles synlig i sedimentet. Innholdet av normalisert, organisk karbon, var det høyeste målte av de undersøkte stasjonene, tilsvarende «god» tilstand. Området synes å være et akkumulasjonsområde, ut fra mye rester av organisk materiale som ble observert i grabbene (se toktrapport i Vedlegg A og bilde i Tabell 2). Årsaken til at denne stasjonen 16

126 NIVA viste enkelte indikasjoner på forstyrrelse, antas derfor å være dels gruveavgang og dels anrikning av organisk materiale. Stasjon 55 var også svært artsrik, mens antall individ var noe høyt. Stasjonen oppnådde «svært god» tilstand med en neqr verdi på 0,867, som er langt høyere enn klassegrensen «svært god» og «god» (0,80). Samtlige diversitetsindekser var svært høye, hvilket viser at det både var høyt artsmangfold, men også en artssammensetning som ikke viser tegn på forstyrrelse. EQR-verdien basert på Shannon-Wiener diversiteten var 1, som er det høyeste mulige. Individtallene til enkeltartene var normale, og det var innslag av mange taksonomiske grupper, herunder mange krepsdyr. Avgang ble ikke observert på denne stasjonen. Kart med klassifisering over tilstanden er vist i Figur 3. Med unntak av stasjon 55 som oppnådde «svært god» tilstand, fikk stasjonene «god» tilstand. Selv om tilstanden ble klassifisert som «god», viste artssammensetningen likevel noen indikasjoner på forstyrrelse, med avtakende gradient utover fjorden. Dette fremkommer også ved at enkelte indekser ga «moderat» tilstand på de to stasjonene inne i fjorden, og at grabbgjennomsnittet for den innerste stasjonen ligger omtrent på klassegrensen mellom «god» og «moderat» (0,60). Tabell 5. Økologisk tilstand for det biologiske kvalitetselementet bløtbunnsfauna for hver stasjon i Jøssingfjorden, Antall arter (S) og antall individ (N) er også vist. Indekser med tilhørende neqrverdi er beregnet både for grabbvise og stasjonsvise data. Stasjon 3 S N NQI1 H ES 100 ISI 2012 NSI neqr Grabbverdi 40, ,681 3,245 18,97 6,945 19,88 neqr (grabb) 0,653 0,627 0,623 0,521 0,595 0,604 Stasjonsverdi ,692 3,346 19,39 7,839 19,87 neqr (stasjon) 0,665 0,638 0,628 0,632 0,595 0,632 Stasjon 37 Grabbverdi ,712 3,178 16,34 8,889 19,91 neqr (grabb) 0,686 0,620 0,581 0,732 0,597 0,643 Stasjonsverdi ,734 3,425 17,41 9,434 19,68 neqr (stasjon) 0,709 0,647 0,605 0,784 0,587 0,667 Stasjon 9 Grabbverdi ,779 4,409 35,18 9,181 23,00 neqr (grabb) 0,757 0,757 0,815 0,760 0,720 0,762 Stasjonsverdi ,787 4,621 36,56 9,665 22,94 neqr (stasjon) 0,765 0,780 0,832 0,804 0,718 0,780 Stasjon 19 Grabbverdi ,731 4,312 28,64 8,648 23,07 neqr (grabb) 0,706 0,746 0,737 0,709 0,723 0,724 Stasjonsverdi ,744 4,518 29,98 9,394 23,06 neqr (stasjon) 0,720 0,769 0,753 0,780 0,722 0,749 Stasjon 55 Grabbverdi ,837 5,422 44,27 9,911 25,29 neqr (grabb) 0,841 0,938 0,928 0,818 0,810 0,867 Stasjonsverdi ,856 5,853 46,73 10,447 25,39 neqr (stasjon) 0,889 1,000 0,959 0,850 0,813 0,902 17

127 NIVA Tabell 6. Oversikt over de ti mest dominerende artene pr. stasjon (gjennomsnitt antall pr. 0,1 m 2 ) på stasjonene i Jøssingfjorden, Faunagruppe er gitt i parentes, hvor B=Børstemark, M=Musling, P=Pigghud, H=Hesteskomark, A=Anthozoa, S=Slimorm. Art St.3 Art St.37 Art St.9 Galathowenia oculata (B) 223 Phoronida indet (H) 325 Galathowenia oculata (B) 180 Kurtiella bidentate (M) 139 Kurtiella bidentate (M) 248 Thyasira sp.(b) 25 Amphiura filiformis (P) 105 Amphiura filiformis (P) 178 Phoronida indet (Ph) 19 Corbula gibba (M) 34 Amphiura sp. (P) 131 Paramphinome jeffreysii (B) 15 Ennucula tenuis (M) 25 Galathowenia oculata (B) 99 Eclysippe vanelli (B) 15 Pholoe baltica (B) 15 Corbula gibba (M) 38 Spiophanes kroyeri (B) 14 Pista lornensis (B) 12 Edwardsia sp. (A) 31 Heteromastus filiformis (B) 13 Thyasira sp. (M) 12 Nemertea indet (S) 30 Trichobranchus roseus (B) 12 Chaetozone setosa (M) 10 Scoloplos armiger (B) 23 Irregularia juvenil (P) 11 Ophiuroidea juv. (P) 10 Dosinia sp. (B) 18 Amythasides macroglossus (B) 9 Art St.19 Art St.55 Heteromastus filiformis (B) 138 Eclysippe vanelli (B) 29 Thyasira sp. (M) 51 Spiophanes kroyeri (B) 22 Galathowenia oculata (B) 50 Amythasides macroglossus (B) 20 Diplocirrus glaucus (B) 47 Thyasira sp. (M) 20 Polycirrus sp. (B) 33 Heteromastus filiformis (B) 14 Pholoe baltica (B) 23 Pholoe baltica (B) 13 Eclysippe vanelli (B) 18 Galathowenia oculata (B) 13 Abyssoninoe hibernica (B) 18 Notomastus latericeus (B) 13 Notomastus latericeus (B) 15 Yoldiella sp. (M) 12 Spiophanes kroyeri (B) 11 Polycirrus plumosus (B) 9 18

128 NIVA Figur 3. Kart med tilstandsklassifsering til marin bløtbunn i Jøssingfjorden,

129 NIVA Sedimentparametre I sedimentet ble det registrert avgang på samtlige stasjoner unntatt stasjon 55. På de to stasjonene inne i fjorden var sedimentet fremdeles gråsvart, mens på stasjonene 9 og 19 var det adskillig mindre innslag av avgang, og et lag med nylig sedimentert materiale på toppen. En nærmere beskrivelse av sedimentene er gitt i toktrapporten i Vedlegg A, og se også bilde i Tabell 2. Støtteparametrene for bløtbunnsfauna er gitt i Tabell 7 (analyserapportene er gitt i Vedlegg D). Her må det påpekes at klassifiseringen er utviklet med tanke på organisk belastning, mens den er mindre relevant i tilfeller med høy sedimentering av uorganisk materiale slik problemstillingen har vært i Jøssingfjorden. Stasjon 37, den grunneste av stasjonene, var grovkornet, med en finfraksjon på kun 14%. Også stasjon 55 var relativt grovkornet, mens de øvrige var mer finkornede. Stasjon 3 hadde en finfraksjon på hele 89%, til tross for at den var grunn. Dette kan trolig tilskrives avgangen. Alle stasjonene med unntak av stasjon 19 hadde et lavt innhold av TOC, tilsvarende «svært god» tilstand (klasse I). Det lave innholdet av TOC viser at det er relativt lite tilgjengelig næring for bunnfaunaen, og derav liten risiko for at faunaen er negativt påvirket av stor næringsstilførsel og høyt oksygenforbruk i sedimentene. Ellers i kystnære områder i Sør-Norge er ofte TOC-nivåene lett forhøyet, særlig inne i fjordene. I denne sammenheng tolkes derfor det lave TOC-nivået som at det er stort innslag av uorganiske partikler i sedimentet, som skyldes store tilførsler av mineralske partikler (suspendert stoff) og altså en mulig nedslamming av sjøbunnen. Dette kan bl.a. gi lite næring for bunnfaunaen, hindre oksygenutveksling mellom sediment og vann, og gi opphav til et sediment som er mer homogent og som derav får færre økologiske nisjer enn det opprinnelige sedimentet (Ramirez-Llodra m.fl., 2015). Videre kan slike partikler også være skarpkantete og derfor forårskade mulig skade på gjeller og fødeorgan. Slike effekter vil være særlig aktuelt på stasjoner med høy andel finfraksjon, som f.eks. stasjon 3. Det var også denne stasjonen som hadde lavest neqr verdi (0,604), som er svært nær klassegrensen mellom «god» og «moderat» økologisk tilstand. Som nevnt over, ble det her observert svarte partikler på dyrene og også innslag av slike partikler i børstemarkrørene, hvilket viser at organismene eksponeres for slike partikler. Tabell 7. Innhold av finstoff (%<63 µm), totalt organisk karbon (mg/kg) og normalisert organisk karbon på stasjonene i Jøssingfjorden, Innholdet av normalisert organisk karbon er klassifisert ihht. veileder 97:03 (Molvær m.fl. 1997). Stasjon %<63µm TOC (mg/kg) norm TOC (mg/kg) ,9 7, <1 16,0* ,2 12, ,3 23, ,7 17,4 *TOC var under deteksjonsgrensen, og ble satt til 0,5 mg/kg i beregningen 3.3 Tidsutvikling av marin bløtbunnsfauna Forrige undersøkelse i Jøssingfjorden ble utført i 2007 (DNV, 2008), hvor også stasjon 3, 19 og 55 inngikk. Det ble da prøvetatt 3 replikater pr. stasjon, mot 4 i den foreliggende undersøkelsen. Indeksene som inngikk i rapporten fra 2008, var H, ES 100 og J (jevnhet). De førstnevnte beregnes også når man følger føringene i Veileder 02:2013 (Direktoratsgruppen, 2013), mens ikke J. I 2008 ble det ikke beregnet noen indekser hvor artenes følsomhet ovenfor påvirkninger inngår (NQI1, ISI eller NSI). Sammenlikningen med tidligere resultat gjøres derfor basert på indeksene H og ES 100, i tillegg til antall arter og antall individ. Dette er vist i Tabell dataene er gitt pr. 0,3 m 2 (grabb I-III). Det må merkes at åtte år regnes som lang tid mellom to undersøkelser, og at det vil være stort innslag av naturlig variasjon. Også sedimentets finfraksjon er sammenliknet, selv om sedimentfraksjonene ikke var helt identiske (0-5 20

130 NIVA cm i 2015 og 0-15 cm i 2007). Det nevnes at innholdet av normalisert, organisk karbon ikke sammenliknes fordi det i 2007 ble benyttet glødetap som basis, mot TOC i Tabell 8. Andel finstoff, antall arter (S),antall individ (N) samt H og ES 100 (med tilhørende klassifisering) i Jøssingfjorden i 2007 og 2015 (0,3 m 2 ). Stasjon År %<63µm S N H ES ,33 19, ,04 17, ,38 28, ,97 27, ,77 45, ,33 41,02 Andelen finstoff var praktisk talt uendret på alle tre stasjonene fra 2007 til Dette indikerer at mengden avgang i sedimentene er konstant. På alle tre stasjonene ble det registrert høyere individtall i 2015 enn i Ettersom denne økningen var størst på stasjon 55, som er utenfor influenssonen, anses denne endringen å skyldes naturlig variasjon. Antallet arter var tilnærmet likt de to årene både på stasjonen 3 og stasjon 19, men viste en økning fra 2007 til 2015 på stasjon 55, som igjen vurderes som naturlig variasjon. Diversitetsindeksene H og ES 100 var noe høyere i 2015 enn 2007 på alle tre stasjonene. Det må her nevnes at identifiseringsarbeidet ble utført av ulike institusjoner de to årene, og at en viss metodisk variasjon ikke kan utelukkes, selv om den antas å være marginal. Tilstandsklassifiseringen ble lik begge år med «god» tilstand på stasjonene 3 og 19 og «svært god» tilstand på stasjon 55. Ettersom det for 2007-datene ikke ble beregnet indekser hvor artenes grad av ømfintlighet inngår, gir ikke Tabell 8 informasjon om hvordan selve artssammensetningen har endret seg mht. innslag av forurensningstolerante og ømfintlige arter, men artslistene benyttes for å få slik informasjon. På stasjon 3 var muslingen Tellimya ferruginosa svært dominerende i 2007, mens den ikke ble registrert i Denne arten er ikke ansett som spesielt forurensningstolerant, men likevel er en så stor dominans av en enkeltart ofte en indikasjon på belastning. Den forurensningstolerante børstemarken Heteromastus filiformis hadde vesentlig høyere tetthet i 2007 enn i 2015, og reduksjonen i denne arten kan også være en indikasjon på at forholdene har blitt noe forbedret. Arten er liten og lever av organisk materiale øverst i sedimentene, og høye tettheter er ofte en indikasjon på forstyrrelse. Tettheten til børstemarken Galathowenia (Myriochele) oculata økte betydelig fra 2007 til 2015, og denne arten er relativt robust, men opptrer som regel ikke i høye tettheter ved svært stor grad av forstyrrelse. Slangestjernen Amphiura filiformis hadde så å si identisk tetthet ved begge undersøkelsene. Samlet sett kan det synes som at det er noe bedring i miljøforholdene på stasjon 3 gjennom åtteårsperioden. På stasjon 19 var børstemarken Heteromastus filiformis den mest dominerende arten ved begge undersøkelsene, men hadde høyere tetthet i 2007 enn i Børstemarkene Galatowenia (Myriochele) oculata hadde omtrent lik tetthet. Muslingen Thyasira sp. hadde høyere tetthet i 2015 enn i Arter i denne slekten finnes ofte i høye tettheter i organisk belastede sedimenter, og kan indikere ansamling av organisk materiale (se ovenfor). Slangestjernen Amphiura chiajei hadde større tetthet i 2007 enn i 2015, men det er ikke klart om denne endringen kan relateres til endring i påvirkning. Det konkluderes med at det muligens er noe mindre innvirkning av avgangen i 2015 enn i 2007, men at det samtidig ikke kan utelukkes at endringene gjennom åtteårs perioden kan tilskrives naturlig variasjon. På stasjon 55, som i begge undersøkelsene syntes å være upåvirket av avgang, var det relativt store endringer i artssammensetningen. Dette viser at den naturlige variasjonen kan være stor. 21

131 NIVA Samlet vurdering av tilstanden for marin bløtbunnsfauna Generelt var artsmangfoldet høyt på de undersøkte stasjonene. Samtlige stasjoner viste «god» tilstand, foruten stasjon 55 som hadde «svært god» tilstand. Dette tilfredsstiller vanndirektivets mål om minst «god» økologisk tilstand. Selv om tilstanden ble klassifisert som «god», viste bunnfaunaen likevel noen indikasjoner på forstyrrelse, med avtakende gradient utover fjorden. Den innerste stasjonen hadde en tilstand som var på grensen mellom «god» og «moderat». Årsaken til dette antas dels å være dagens utslipp av suspenderte partikler (konsesjon for utslipp av opptil 4 tonn/dag med partikler), og dels tidligere deponerte avgangsmasser. Målinger i vannsøylen inngår også i overvåkingsprogrammet for den tiltaksrettede overvåkingen, men ikke i NIVAs del av oppdraget. I undersøkelsen som ble foretatt i 2007 (DNV, 2008), var turbiditeten gjennomgående lav, hvilket indikerte at prosessvannet ikke førte med seg partikler i vesentlig grad. Også i 2015 synes vannet som drenerer ut i fjorden å ha kun moderat turbiditet (D. Ettner, pers. med). Mengden finstoff i sedimentene var konstant mellom 2007 og 2015, hvilket indikerer en lik mengde avgang i sedimentene. Også klassifiseringen av stasjonene var identisk. Samtidig indikerte faunasammensetningen noen indikasjoner på forbedring fra 2007 til 2015, særlig inne i fjorden, med lavere innslag av svært forurensningstolerante arter i 2015 enn i Hovedkonklusjonen fra undersøkelsen i 2007 (DNV, 2008) var at det alt i alt hadde funnet sted en positiv utvikling siden forrige undersøkelse i 2003, spesielt i Dyngadypet og Knubedalsrenna, og denne utviklingen synes å fortsette. Ettersom det slippes ut suspenderte partikler i fjorden, bør tilstanden overvåkes videre. Siden tilstanden var minst «god» og at det er indikasjoner på stadig forbedring, anses det imidlertid ikke å være nødvendig med så hyppig overvåkingsfrekvens som tre år, slik det angitt i vannforskriften. En frekvens på en gang hvert 6. år kan være tilstrekkelig for å kunne følge med på om den innerste stasjonen vil forbedres ytterligere, slik at den ikke lenger er helt på grensen mellom «god» og «moderat» tilstand. Det samme argumentet tilsier at tiltak ikke er nødvendig mht. bløtbunnsfaunaens tilstand. Videre behov for overvåking og anbefaling vedrørende eventuelle tiltak i vannforekomstene må likevel ses i sammenheng med resultatene fra de øvrige kvalitetselementene i den tiltaksrettede overvåkingen. Landdeponiet blir fullt i løpet av noen år, og sjødeponi kan da bli et alternativ igjen. Det anses å foreligge mye informasjon om effektene både mens deponeringen pågår, og etter at det er avsluttet. Selve rekoloniseringen er rask og foregår i løpet av det første året etter opphør av deponering (Olsgard og Hasle, 1993). Likevel kan det altså ta flere tiår før faunasammensetningen blir identisk som før deponeringen startet opp, slik den foreliggende undersøkelsen bl.a. viser. Dette er fordi sedimentene blir mer eller mindre permanent endret, med en annen sedimentsammensetning, kornstørrelse, porøsitet og permeabilitet til sedimentene (Ramirez-Llodra mfl., 2015). Videre blir sedimentene også mer homogene, hvilket gir færre nisjer og derav redusert biodiversitet (Gray, 1974). 22

132 NIVA Referanser Det Norske Veritas, Resipientundersøkelse Jøssingfjorden Rapport nr s + vedlegg. Direktoratsgruppa (2013). Veileder 02:2013: Klassifisering av miljøtilstand i vann: Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Gray, J.S Animal-sediment relationship. Oceanogr. Mar. Biol.: An Annu Rev. 12: Molvær, J. Knutzen, J., Magnusson, J., Rygg, B., Skei, J., Sørensen, J Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystvann. Veiledning 97:03. Miljødirektoratets rapportserie TA 1467/1997. NS-EN ISO 16665:2013. Vannundersøkelse. Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna (ISO 16665:2014). NS-EN ISO Vannundersøkelse. Prøvetaking. Del 19: Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder (ISO :2004). Olsgard, F, Hasle, J.R Impact of waste from titanium mining on benthic fauna. J. Exp. Mar. Biol. Ecol. 172: Ramirez-Llodra, E., Trannum, H.C., Evenset, A., Levin, L. A., Andersson, M., Finne, T.E., Hilario, A., Flem, B., Christensen, G., Schaanning, M., Vanreusel, A Submarine and deep-sea mine tailing placements: A review of current practices, environmental issues, natural analogs and knowledge gaps in Norway and internationally. Mar. Poll.Bull. 97: Vannforskriften FOR , Forskrift om rammer for vannforvaltningen, 23

133 Vedlegg A: Toktrapport marin bløtbunn Vedlegg B: Indekser pr. grabb marin bløtbunn Vedlegg C: Artslister marin bløtbunn Vedlegg D: Analyserapport korn og TOC 5 Vedlegg

134 Toktrapport marin bløtbunn Toktrapport - bløtbunnsinnsamling i Jøssingfjorden 2015 Forfatter: Hilde C. Trannum Feltdeltakere: Per Ivar Johannessen og Hilde C. Trannum (toktleder) NIVA prosjektnr: O og O Feltarbeidet fant sted 17. og 19. november 2015 med fartøyet «M/S Franco» og Thomas Syvertsen som skipper. Hensikten med feltarbeidet var tredelt; prøvetaking av bløtbunnsfauna på tre prøvepunkter i Jøssingfjord og Dyngadypet (pålagt industriovervåking), prøvetaking av bløtbunnsfauna på to ekstra stasjoner i regi av NYKOS samt å samle inn kjerner til mesocosm-forsøk på NIVAs forskningsstasjon på Solbergstrand, også i regi av NYKOS-prosjektet. Fem stasjoner ble prøvetatt. Stasjonens posisjon og dyp er vist i Tabell 1. Beskrivelser av prøvene er gitt i Tabell 2. Prøvetaking og behandling ble utført i henhold til NS-EN ISO 16665:2013 og NS-EN ISO :2004. For å bestemme fargen på sedimentet, ble det brukt Munsells fargekart for jord og sedimenter. Volum ble bestemt vha. målepinne tilhørende grabben. Prøvene ble tatt med en 0,1 m 2 van Veen grabb. Grabbprøvene ble beskrevet visuelt i felt mht. sedimenttype, farge, lagdeling, synlige dyr og andre karakteristika (for eksempel lukt, innslag av stein mm.). Restmaterialet i hver prøve ble siktet og sikteresten (>1 mm) konservert i formaldehyd. Prøve til analyse av kornstørrelse (< 0,063 mm) ble tatt fra fraksjonen 0-5 cm, mens totalt organisk karbon (TOC) ble tatt fra fraksjonen 0-1 cm, slik det er angitt i standarden. Disse prøvene ble tatt fra et separat grabbskudd med unntak av to av de ytre stasjonene hvor det var svært vanskelige prøvetakingsforhold, og hvor disse prøvene i stedet ble tatt som en subsample av en faunaprøve. Det var sterk vind og mye sjø alle tre dagene. På dag 1 tok vi grabbprøvene på stasjon 3 inne i fjorden. Videre ble det besluttet å endre på oppsettet til de to ekstra stasjonene, at stasjon 26 utenfor fjorden utgikk og at i stedet stasjon 37 inne i fjorden ble prøvetatt. Dette oppsettet gjorde det mulig å unngå store forsinkelser (en ekstra feltdag er svært kostbar) samt at stasjonsplasseringen da ble mer i samsvar med stasjonene som var planlagt til kjernene. Stasjon 37 ble da også tatt på dag 1. På dag 2 ble grabbprøvene utenfor fjorden prøvetatt. Det var svært mye sjø og blåste opp, og disse prøvene ble derfor lagt i stamper og siktet ved kai inne i fjorden om kvelden. Sen formiddag dag 2 ble kjernene inne i fjorden tatt, og kjernene utenfor fjorden ble tatt dag 3.

135 Tabell 1. Posisjoner,dyp og vindhastighet for grabbprøvetakingen i Jøssingfjorden, 2015 (posisjon i WGS84, grader, min., samt i desimalgrader). Stasjon Kommentar Dato Nord Øst Dyp (m) Vind (m/s) 3 Industriovervåking , , Ekstra NYKOS , , Industriovervåking , , Industriovervåking , , Ekstra NYKOS , , Tabell 2. Sedimentbeskrivelse for bløtbunnsprøvene i Jøssingfjorden, Stasjon Sedimentbeskrivelse Kommentar 3 Volum l. Svartgrått, fint sediment (Munsell GLEY2 2.5/10G), med noe lysere overflate. Avgangsmasse. Kompakt konsistens. Lettspylt, lite sikterest. Rester av blad og sukkertare. Svak lukt nederst i prøven. Mye dyr; svært mange slangestjerner, børstemark (bl.a. Polyphysia). 37 Violum 7-9 l. Gråsvart, sandig, homogent sediment (Munsell GLEY2 2.5/10G). Avgangsmasse. Lettspylt, lite sikterest. Slangestjerner, børstemark (Netphys spp.), juv. sjømus l. To av prøvene egentlig for lite volum, men for øvrig intakte. Beholder prøvene pga. vanskelige prøvetakingsforhold. Tar subsample til korn/toc fra faunareplikatet med størst volum. Prøvene fin, intakt overflate med rørbyggende børstemark. Brungrått, siltig sediment (Munsell 5Y 2.5/1), kompakt og med noe løsere overflate. Lettspylt, lite sikterest. Børstemark (rørbyggende og frittlevende), sjømus l. Mørkebrunt, siltig sediment med intakt overflate. Munsell 5Y 3/2. Mer sikterest enn øvrige stasjoner, med noe skjellrester. Juv. trollkrabbe, børstemark (Terebellidae, Maldanidae), isopode, juv. sjømus. Subsampler korn/toc fra faunaprøve l. Brungrått, siltig sediment. Kompakt avgangsmasse under. Munsell 5Y 3/2 øverste 1-2 cm, 5Y 2.5/1 under. Noe sikterest. Sjømus, sjøtann, børstemark, juv. krabbe, børstemark. Rester av tare og bla. sigarettsneip, stoffbit, fiskesen. 1 bomskudd. 2 bomskudd. 2 bomskudd. Innsamling av kjerner Det ble også samlet inn 12 kjerner til et mesocosm-forsøk i regi av NYKOS, 18. og 19.nov.15, se Tabell 3. Tabell 3. Posisjoner, dyp og vindhastighet for kjerneprøvetakingen i Jøssingfjorden, 2015 (posisjon i WGS84, grader, min., samt i desimalgrader). Boks Kommentar Dato Nord Øst Dyp (m) Vind (m/s) B , , B1 Ved stasjon , , B , , B29 Ved stasjon , , B , , B24 Ved stasjon , , B2 Ved stasjon , ,

136 B , , B , , B30 Ved stasjon , , B , , B , , Noen bilder fra prøvetakingen er vist under. Stasjon 3 Stasjon 37

137 Stasjon 55 Stasjon 19 Kjerneprøvetaking

138 Indekser marin bløtbunn, pr. grabb STAS KVA S IND NQI1 H ES 100 ISI2012 NSI G ,68 3,38 20,35 6,73 20,28 3 G ,69 3,32 19,73 6,35 20,10 3 G ,67 3,05 17,38 7,30 19,66 3 G ,68 3,22 18,41 7,40 19,46 37 G ,69 2,92 13,73 9,13 18,77 37 G ,72 3,17 17,41 8,82 21,67 37 G ,72 3,19 15,40 8,81 20,23 37 G ,71 3,43 18,80 8,79 18,99 9 G ,78 4,15 34,13 9,15 22,80 9 G ,74 4,38 33,03 8,96 22,52 9 G ,79 4,38 35,91 9,19 23,08 9 G ,81 4,74 37,64 9,43 23,59 19 G ,75 4,40 29,20 9,11 23,41 19 G ,71 4,18 26,99 8,56 22,74 19 G ,72 4,04 27,11 8,61 22,98 19 G ,74 4,63 31,24 8,32 23,15 55 G ,83 5,61 46,23 9,49 24,43 55 G ,86 5,38 43,72 10,45 27,27 55 G ,83 5,16 39,51 10,00 24,47 55 G ,83 5,54 47,62 9,71 24,99

139 Artsliste marin bløtbunn STASJON GRUPPENAVN FAMILIENAVN ARTSNAVN G1 G2 G3 G4 3 ANTHOZOA Edwardsiidae Edwardsia sp ANTHOZOA Pennatulacea 1 3 PLATYHELMINTHES Platyhelminthes indet NEMERTEA Nemertea indet POLYCHAETA Amphinomidae Paramphinome jeffreysii 1 3 POLYCHAETA Aphroditidae Aphrodita aculeata 1 3 POLYCHAETA Polynoidae Harmothoe antilopes 1 3 POLYCHAETA Polynoidae Harmothoe sp POLYCHAETA Phyllodocidae Phyllodoce groenlandica 1 3 POLYCHAETA Pholoidae Pholoe baltica POLYCHAETA Nephtyidae Nephtys incisa POLYCHAETA Glyceridae Glycera alba POLYCHAETA Goniadidae Goniada maculata POLYCHAETA Lumbrineridae Abyssoninoe hibernica 1 3 POLYCHAETA Lumbrineridae Lumbrineridae indet 1 3 POLYCHAETA Lumbrineridae Scoletoma fragilis 2 3 POLYCHAETA Spionidae Prionospio cirrifera 1 3 POLYCHAETA Spionidae Prionospio fallax POLYCHAETA Spionidae Prionospio multibranchiata POLYCHAETA Spionidae Pseudopolydora paucibranchiata POLYCHAETA Magelonidae Magelona minuta 1 3 POLYCHAETA Cirratulidae Chaetozone setosa POLYCHAETA Cossuridae Cossura longocirrata POLYCHAETA Flabelligeridae Diplocirrus glaucus POLYCHAETA Scalibregmidae Polyphysia crassa 1 3 POLYCHAETA Scalibregmidae Scalibregma inflatum POLYCHAETA Opheliidae Ophelina acuminata POLYCHAETA Capitellidae Heteromastus filiformis POLYCHAETA Capitellidae Mediomastus fragilis POLYCHAETA Maldanidae Euclymeninae indet 1 3 POLYCHAETA Oweniidae Galathowenia oculata POLYCHAETA Oweniidae Owenia sp POLYCHAETA Pectinariidae Amphictene auricoma POLYCHAETA Pectinariidae Lagis koreni POLYCHAETA Pectinariidae Lagis koreni 1 3 POLYCHAETA Pectinariidae Pectinaria (Pectinaria) belgica 6 3 POLYCHAETA Ampharetidae Ampharete finmarchica 4 3 POLYCHAETA Ampharetidae Amythasides macroglossus POLYCHAETA Ampharetidae Anobothrus gracilis POLYCHAETA Terebellidae Pista lornensis POLYCHAETA Terebellidae Polycirrus plumosus POLYCHAETA Trichobranchidae Trichobranchus roseus POLYCHAETA Sabellidae Chone sp. 1 3 POLYCHAETA Sabellidae Jasmineira caudata 1 3 PROSOBRANCHIA Lacunidae Lacuna sp. 1 3 PROSOBRANCHIA Rissoidae Hyala vitrea 3 3 PROSOBRANCHIA Naticidae Euspira cf. nitida PROSOBRANCHIA Eulimidae Eulimidae indet 4 3 OPISTOBRANCHIA Acteonidae Acteon tornatilis 1 3 OPISTOBRANCHIA Philinidae Hermania scabra CAUDOFOVEATA Caudofoveata indet

140 STASJON GRUPPENAVN FAMILIENAVN ARTSNAVN G1 G2 G3 G4 3 BIVALVIA Bivalvia indet 1 3 BIVALVIA Nuculidae Ennucula tenuis BIVALVIA Thyasiridae Thyasira sp BIVALVIA Lasaeidae Kurtiella bidentata BIVALVIA Scrobiculariidae Abra nitida BIVALVIA Arcticidae Arctica islandica BIVALVIA Corbulidae Corbula gibba AMPHIPODA Ampeliscidae Ampelisca sp. 1 3 AMPHIPODA Ischyroceridae Jassa DECAPODA Crangonidae Philocheras bispinosus bispinosus 1 3 PHORONIDA Phoronida indet ASTEROIDEA Asteroidea juvenil 2 3 OPHIUROIDEA Ophiuroidea juvenil OPHIUROIDEA Amphiuridae Amphiura chiajei OPHIUROIDEA Amphiuridae Amphiura filiformis OPHIUROIDEA Ophiuridae Ophiura sp. 1 STASJON GRUPPENAVN FAMILIENAVN ARTSNAVN G1 G2 G3 G4 37 ANTHOZOA Cerianthidae Cerianthus lloydii ANTHOZOA Edwardsiidae Edwardsia sp ANTHOZOA Pennatulacea 1 37 PLATYHELMINTHES Platyhelminthes indet NEMERTEA Nemertea indet POLYCHAETA Aphroditidae Aphrodita aculeata 1 37 POLYCHAETA Polynoidae Harmothoe antilopes 1 37 POLYCHAETA Sigalionidae Sthenelais limicola 1 37 POLYCHAETA Phyllodocidae Eteone sp POLYCHAETA Phyllodocidae Eumida bahusiensis 1 37 POLYCHAETA Phyllodocidae Eumida ockelmanni 2 37 POLYCHAETA Phyllodocidae Phyllodoce maculata POLYCHAETA Phyllodocidae Phyllodoce rosea 1 37 POLYCHAETA Pholoidae Pholoe baltica POLYCHAETA Nephtyidae Nephtys caeca 1 37 POLYCHAETA Nephtyidae Nephtys hombergii 1 37 POLYCHAETA Glyceridae Glycera alba POLYCHAETA Goniadidae Goniada maculata POLYCHAETA Lumbrineridae Lumbrineris aniara POLYCHAETA Orbiniidae Scoloplos (Scoloplos) armiger POLYCHAETA Spionidae Scolelepis tridentata 1 37 POLYCHAETA Spionidae Spiophanes bombyx POLYCHAETA Magelonidae Magelona alleni 2 37 POLYCHAETA Magelonidae Magelona minuta 5 37 POLYCHAETA Cirratulidae Chaetozone setosa POLYCHAETA Cirratulidae Cirratulidae indet 3 37 POLYCHAETA Flabelligeridae Diplocirrus glaucus POLYCHAETA Scalibregmidae Scalibregma inflatum POLYCHAETA Capitellidae Notomastus latericeus 1 37 POLYCHAETA Oweniidae Galathowenia oculata POLYCHAETA Oweniidae Owenia sp POLYCHAETA Pectinariidae Amphictene auricoma POLYCHAETA Ampharetidae Ampharete acutifrons 1 37 POLYCHAETA Ampharetidae Ampharete octocirrata POLYCHAETA Ampharetidae Ampharete sp POLYCHAETA Ampharetidae Sosane sulcata POLYCHAETA Terebellidae Pista bansei POLYCHAETA Terebellidae Pista cristata 1

141 STASJON GRUPPENAVN FAMILIENAVN ARTSNAVN G1 G2 G3 G4 37 POLYCHAETA Terebellidae Streblosoma intestinale POLYCHAETA Trichobranchidae Trichobranchus roseus POLYCHAETA Sabellidae Chone sp POLYCHAETA Sabellidae Jasmineira sp PROSOBRANCHIA Naticidae Euspira cf. nitida PROSOBRANCHIA Naticidae Euspira sp PROSOBRANCHIA Muricidae Muricidae indet OPISTOBRANCHIA Acteonidae Acteon tornatilis OPISTOBRANCHIA Philinidae Hermania scabra OPISTOBRANCHIA Philinidae Philine sp OPISTOBRANCHIA Scaphandridae Cylichna cylindracea CAUDOFOVEATA Caudofoveata indet BIVALVIA Nuculidae Ennucula tenuis BIVALVIA Thyasiridae Thyasira cf. flexuosa BIVALVIA Thyasiridae Thyasira sp BIVALVIA Lasaeidae Kurtiella bidentata BIVALVIA Lasaeidae Tellimya cf. ferruginosa 1 37 BIVALVIA Cardiidae Acanthocardia echinata BIVALVIA Solenidae Phaxas pellucidus BIVALVIA Psammobiidae Gari fervensis BIVALVIA Arcticidae Arctica islandica BIVALVIA Veneridae Dosinia sp BIVALVIA Veneridae Veneridae BIVALVIA Petricolidae Mysia undata BIVALVIA Myidae Mya arenaria 1 37 BIVALVIA Corbulidae Corbula gibba BIVALVIA Thraciidae Thracia cf. phaseolina PYCNOGONIDA Pycnogonida indet 3 37 CUMACEA Diastylidae Diastylis rugosa 1 37 AMPHIPODA Hyperiidae Hyperiidae indet 1 37 AMPHIPODA Lysianassidae Acidostoma obesum AMPHIPODA Ampeliscidae Ampelisca brevicornis 1 37 AMPHIPODA Ampeliscidae Ampelisca cf. tenuicornis AMPHIPODA Haustoriidae Urothoe elegans 1 37 AMPHIPODA Caprellidae Phtisica marina 1 37 DECAPODA Leucosiidae Ebalia tuberosa 2 37 DECAPODA Majidae Hyas coarctatus 2 37 PHORONIDA Phoronida indet ASTEROIDEA Asteroidea juvenil OPHIUROIDEA Amphiuridae Amphiura chiajei 1 37 OPHIUROIDEA Amphiuridae Amphiura filiformis OPHIUROIDEA Amphiuridae Amphiura sp OPHIUROIDEA Ophiuridae Ophiura sp ECHINOIDEA Fibulariidae Echinocyamus pusillus 1 37 ECHINOIDEA Loveniidae Echinocardium sp HOLOTHUROIDEA Cucumariidae Leptopentacta elongata 1 STASJON GRUPPENAVN FAMILIENAVN ARTSNAVN G1 G2 G3 G4 9 ANTHOZOA Cerianthidae Cerianthus lloydii 1 9 ANTHOZOA Edwardsiidae Edwardsia sp PLATYHELMINTHES Platyhelminthes indet NEMERTEA Nemertea indet POLYCHAETA Amphinomidae Paramphinome jeffreysii POLYCHAETA Aphroditidae Aphrodita aculeata POLYCHAETA Polynoidae Eunoe sp. 1 9 POLYCHAETA Polynoidae Harmothoe antilopes POLYCHAETA Polynoidae Harmothoe cf. antilopes 1

142 STASJON GRUPPENAVN FAMILIENAVN ARTSNAVN G1 G2 G3 G4 9 POLYCHAETA Polynoidae Polynoidae indet 1 9 POLYCHAETA Sigalionidae Sthenelais limicola POLYCHAETA Phyllodocidae Eteone cf. longa POLYCHAETA Phyllodocidae Eumida bahusiensis POLYCHAETA Phyllodocidae Phyllodoce cf. longipes 3 9 POLYCHAETA Phyllodocidae Phyllodocidae indet 1 9 POLYCHAETA Phyllodocidae Sige fusigera POLYCHAETA Pholoidae Pholoe baltica POLYCHAETA Hesionidae Nereimyra punctata 1 9 POLYCHAETA Syllidae Exogone (Exogone) verugera POLYCHAETA Syllidae Sphaerosyllis hystrix 1 9 POLYCHAETA Syllidae Syllis sp POLYCHAETA Nephtyidae Nephtys hombergii 2 9 POLYCHAETA Glyceridae Glycera alba POLYCHAETA Glyceridae Glycera lapidum 1 9 POLYCHAETA Goniadidae Glycinde nordmanni POLYCHAETA Goniadidae Goniada maculata POLYCHAETA Lumbrineridae Abyssoninoe hibernica POLYCHAETA Lumbrineridae Lumbrineridae indet 3 9 POLYCHAETA Lumbrineridae Lumbrineris aniara POLYCHAETA Lumbrineridae Scoletoma sp POLYCHAETA Orbiniidae Scoloplos (Scoloplos) armiger 2 9 POLYCHAETA Apistobranchidae Apistobranchus tenuis 1 9 POLYCHAETA Paraonidae Paradoneis lyra 1 9 POLYCHAETA Spionidae Dipolydora coeca POLYCHAETA Spionidae Prionospio fallax POLYCHAETA Spionidae Pseudopolydora paucibranchiata POLYCHAETA Spionidae Spiophanes bombyx POLYCHAETA Spionidae Spiophanes kroyeri POLYCHAETA Cirratulidae Aphelochaeta sp POLYCHAETA Cirratulidae Chaetozone setosa POLYCHAETA Cirratulidae Tharyx sp POLYCHAETA Cossuridae Cossura longocirrata POLYCHAETA Flabelligeridae Diplocirrus glaucus POLYCHAETA Flabelligeridae Flabelligera affinis 1 9 POLYCHAETA Opheliidae Ophelina acuminata 1 9 POLYCHAETA Capitellidae Heteromastus filiformis POLYCHAETA Capitellidae Mediomastus fragilis 1 9 POLYCHAETA Capitellidae Notomastus latericeus POLYCHAETA Maldanidae Euclymeninae indet POLYCHAETA Maldanidae Petaloproctus borealis 1 9 POLYCHAETA Maldanidae Rhodine gracilior 1 9 POLYCHAETA Oweniidae Galathowenia oculata POLYCHAETA Oweniidae Owenia sp POLYCHAETA Pectinariidae Amphictene auricoma POLYCHAETA Pectinariidae Lagis koreni 2 9 POLYCHAETA Pectinariidae Lagis koreni 1 9 POLYCHAETA Ampharetidae Ampharete finmarchica POLYCHAETA Ampharetidae Ampharete octocirrata POLYCHAETA Ampharetidae Ampharete sp POLYCHAETA Ampharetidae Amphicteis gunneri 1 9 POLYCHAETA Ampharetidae Amythasides macroglossus POLYCHAETA Ampharetidae Anobothrus gracilis POLYCHAETA Ampharetidae Eclysippe vanelli POLYCHAETA Ampharetidae Melinna cristata POLYCHAETA Ampharetidae Samytha sexcirrata POLYCHAETA Ampharetidae Sosane wahrbergi 2 9 POLYCHAETA Ampharetidae Sosane wireni 5 1

143 STASJON GRUPPENAVN FAMILIENAVN ARTSNAVN G1 G2 G3 G4 9 POLYCHAETA Terebellidae Amaeana trilobata 1 9 POLYCHAETA Terebellidae Lysilla loveni 2 9 POLYCHAETA Terebellidae Pista bansei 2 9 POLYCHAETA Terebellidae Pista cristata POLYCHAETA Terebellidae Pista lornensis POLYCHAETA Terebellidae Polycirrus plumosus POLYCHAETA Terebellidae Polycirrus sp POLYCHAETA Terebellidae Streblosoma bairdi POLYCHAETA Terebellidae Streblosoma intestinale POLYCHAETA Terebellidae Terebellides sp. 1 9 POLYCHAETA Trichobranchidae Trichobranchus roseus POLYCHAETA Sabellidae Chone duneri POLYCHAETA Sabellidae Euchone southerni 2 9 POLYCHAETA Sabellidae Laonome kroyeri 1 9 PROSOBRANCHIA Naticidae Euspira sp OPISTOBRANCHIA Nudibranchia 1 9 OPISTOBRANCHIA Acteonidae Acteon tornatilis OPISTOBRANCHIA Philinidae Hermania scabra OPISTOBRANCHIA Scaphandridae Cylichna cylindracea CAUDOFOVEATA Caudofoveata indet BIVALVIA Nuculidae Ennucula tenuis BIVALVIA Pectinidae Pectinidae BIVALVIA Thyasiridae Mendicula ferruginosa BIVALVIA Thyasiridae Thyasira cf. flexuosa 1 9 BIVALVIA Thyasiridae Thyasira cf. obsoleta 1 9 BIVALVIA Thyasiridae Thyasira sp BIVALVIA Lasaeidae Kurtiella bidentata 4 9 BIVALVIA Cardiidae Parvicardium minimum BIVALVIA Kelliellidae Kelliella miliaris 1 9 BIVALVIA Veneridae Veneridae 1 9 BIVALVIA Corbulidae Corbula gibba BIVALVIA Thraciidae Thracia cf. phaseolina 2 9 BIVALVIA Cuspidariidae Cardiomya costellata BIVALVIA Cuspidariidae Cuspidaria cf. obesa 1 9 BIVALVIA Cuspidariidae Tropidomya abbreviata SCAPHOPODA Dentaliidae Antalis sp SCAPHOPODA Dentaliidae Antalis entalis 3 9 ISOPODA Arcturidae Astacilla dilatata 2 9 AMPHIPODA Amphipoda indet 1 9 AMPHIPODA Lysianassidae Tmetonyx sp. 1 9 AMPHIPODA Lysianassidae Tryphosites longipes AMPHIPODA Ampeliscidae Ampelisca sp. 1 9 AMPHIPODA Leucothoidae Leucothoe lilljeborgi AMPHIPODA Oedicerotidae Perioculodes longimanus 1 9 AMPHIPODA Oedicerotidae Westwoodilla caecula EUPHAUSIACEA Euphausiacea indet DECAPODA Crangonidae Philocheras bispinosus bispinosus 4 9 DECAPODA Goneplacidae Goneplax rhomboides 1 9 DECAPODA Portunidae Liocarcinus depurator SIPUNCULIDA Golfingiidae indet 1 9 SIPUNCULIDA Nephasoma sp. 1 9 SIPUNCULIDA Sipuncula indet 1 9 SIPUNCULIDA Thysanocardia procera 1 9 PHORONIDA Phoronida indet ASTEROIDEA Asteroidea juvenil OPHIUROIDEA Ophiuroidea juvenil OPHIUROIDEA Amphiuridae Amphiura chiajei OPHIUROIDEA Amphiuridae Amphiura filiformis 2

144 STASJON GRUPPENAVN FAMILIENAVN ARTSNAVN G1 G2 G3 G4 9 OPHIUROIDEA Ophiuridae Ophiocten affinis OPHIUROIDEA Ophiuridae Ophiura sp ECHINOIDEA Irregularia juvenil ECHINOIDEA Fibulariidae Echinocyamus pusillus HOLOTHUROIDEA Cucumariidae Leptopentacta elongata 2 STASJON GRUPPENAVN FAMILIENAVN ARTSNAVN G1 G2 G3 G4 19 ANTHOZOA Edwardsiidae Edwardsia sp PLATYHELMINTHES Platyhelminthes indet 1 19 NEMERTEA Nemertea indet POLYCHAETA Amphinomidae Paramphinome jeffreysii POLYCHAETA Aphroditidae Aphrodita aculeata POLYCHAETA Polynoidae Harmothoe antilopes POLYCHAETA Polynoidae Harmothoe sp POLYCHAETA Sigalionidae Sthenelais limicola 1 19 POLYCHAETA Phyllodocidae Chaetoparia nilssoni 1 19 POLYCHAETA Phyllodocidae Eteone cf. longa POLYCHAETA Phyllodocidae Euspira cf. nitida POLYCHAETA Phyllodocidae Phyllodoce sp POLYCHAETA Pholoidae Pholoe baltica POLYCHAETA Hesionidae Oxydromus flexuosus 2 19 POLYCHAETA Pilargidae Glyphohesione klatti 1 19 POLYCHAETA Syllidae Syllis cornuta POLYCHAETA Nereidae Eunereis longissima 1 19 POLYCHAETA Glyceridae Glycera alba POLYCHAETA Goniadidae Goniada maculata POLYCHAETA Lumbrineridae Abyssoninoe hibernica POLYCHAETA Lumbrineridae Lumbrineris aniara POLYCHAETA Orbiniidae Scoloplos (Scoloplos) armiger 1 19 POLYCHAETA Spionidae Laonice sarsi 1 19 POLYCHAETA Spionidae Pseudopolydora paucibranchiata 1 19 POLYCHAETA Spionidae Scolelepis tridentata 1 19 POLYCHAETA Spionidae Spiophanes kroyeri POLYCHAETA Cirratulidae Chaetozone setosa POLYCHAETA Cirratulidae Cirratulidae indet 4 19 POLYCHAETA Cossuridae Cossura longocirrata POLYCHAETA Flabelligeridae Diplocirrus glaucus POLYCHAETA Scalibregmidae Scalibregma inflatum POLYCHAETA Opheliidae Ophelina acuminata POLYCHAETA Capitellidae Heteromastus filiformis POLYCHAETA Capitellidae Notomastus latericeus POLYCHAETA Maldanidae Praxillella affinis POLYCHAETA Maldanidae Rhodine loveni POLYCHAETA Oweniidae Galathowenia oculata POLYCHAETA Oweniidae Owenia sp POLYCHAETA Pectinariidae Amphictene auricoma 1 19 POLYCHAETA Pectinariidae Lagis koreni 1 19 POLYCHAETA Ampharetidae Ampharete octocirrata POLYCHAETA Ampharetidae Amphicteis gunneri POLYCHAETA Ampharetidae Amythasides macroglossus POLYCHAETA Ampharetidae Eclysippe vanelli POLYCHAETA Ampharetidae Melinna cristata POLYCHAETA Ampharetidae Samytha sexcirrata POLYCHAETA Ampharetidae Sosane wireni POLYCHAETA Terebellidae Amaeana trilobata POLYCHAETA Terebellidae Paramphitrite tetrabranchia 2 19 POLYCHAETA Terebellidae Polycirrus sp

145 STASJON GRUPPENAVN FAMILIENAVN ARTSNAVN G1 G2 G3 G4 19 POLYCHAETA Terebellidae Terebellides sp POLYCHAETA Trichobranchidae Trichobranchus roseus POLYCHAETA Sabellidae Jasmineira sp PROSOBRANCHIA Gastropoda indet PROSOBRANCHIA Lamellaridae Velutina velutina 1 19 PROSOBRANCHIA Naticidae Euspira cf. nitida OPISTOBRANCHIA Nudibranchia 1 19 OPISTOBRANCHIA Acteonidae Acteon tornatilis 2 19 OPISTOBRANCHIA Philinidae Hermania scabra CAUDOFOVEATA Caudofoveata indet BIVALVIA Bivalvia indet 1 19 BIVALVIA Nuculidae Ennucula tenuis BIVALVIA Nuculidae Nucula sp BIVALVIA Nuculanidae Nuculana cf. minuta 1 19 BIVALVIA Nuculanidae Yoldiella sp BIVALVIA Mytilidae Modiolus modiolus BIVALVIA Pectinidae Pectinidae 1 19 BIVALVIA Lucinidae Myrtea spinifera BIVALVIA Thyasiridae Mendicula ferruginosa 1 19 BIVALVIA Thyasiridae Thyasira cf. flexuosa BIVALVIA Thyasiridae Thyasira cf. obsoleta 1 19 BIVALVIA Thyasiridae Thyasira sp BIVALVIA Thyasiridae Thyasiridae indet BIVALVIA Lasaeidae Kurtiella bidentata BIVALVIA Lasaeidae Tellimya cf. tenella BIVALVIA Cardiidae Parvicardium minimum BIVALVIA Solenidae Phaxas pellucidus 1 19 BIVALVIA Scrobiculariidae Abra nitida BIVALVIA Arcticidae Arctica islandica BIVALVIA Veneridae Timoclea ovata 2 19 BIVALVIA Corbulidae Corbula gibba SCAPHOPODA Scaphopoda indet 1 19 OSTRACODA Cypridinidae Prionotoleberis norvegica 1 19 ISOPODA Arcturidae Astacilla dilatata 1 19 AMPHIPODA Lysianassidae Ichnopus spinicornis 1 19 AMPHIPODA Oedicerotidae Oedicerotidae indet 1 19 AMPHIPODA Oedicerotidae Westwoodilla caecula AMPHIPODA Isaeidae Photis longicaudata 1 19 DECAPODA Processidae Processa canaliculata 2 19 DECAPODA Crangonidae Philocheras bispinosus bispinosus DECAPODA Galatheidae Galatheidae 1 19 DECAPODA Goneplacidae Goneplax rhomboides 1 19 DECAPODA Portunidae Liocarcinus depurator PHORONIDA Phoronida indet 2 19 ASTEROIDEA Asteroidea juvenil OPHIUROIDEA Ophiuroidea 1 19 OPHIUROIDEA Ophiuroidea juvenil 6 19 OPHIUROIDEA Amphiuridae Amphiura chiajei OPHIUROIDEA Ophiuridae Ophiocten cf. affinis 1 19 OPHIUROIDEA Ophiuridae Ophiura sp ECHINOIDEA Irregularia juvenil 1 19 ECHINOIDEA Brissidae Brissopsis lyrifera 1 1 STASJON GRUPPENAVN FAMILIENAVN ARTSNAVN G1 G2 G3 G4 55 ANTHOZOA Edwardsiidae Edwardsia sp ANTHOZOA Edwardsiidae Paraedwardsia sp ANTHOZOA Pennatulacea 1

146 STASJON GRUPPENAVN FAMILIENAVN ARTSNAVN G1 G2 G3 G4 55 PLATYHELMINTHES Platyhelminthes indet 1 55 NEMERTEA Nemertea indet POLYCHAETA Amphinomidae Paramphinome jeffreysii POLYCHAETA Aphroditidae Aphrodita aculeata POLYCHAETA Polynoidae Harmothoe antilopes 1 55 POLYCHAETA Polynoidae Harmothoe glabra 1 55 POLYCHAETA Polynoidae Harmothoe sp POLYCHAETA Polynoidae Polynoidae indet POLYCHAETA Sigalionidae Sthenelais limicola 1 55 POLYCHAETA Phyllodocidae Eteone sp POLYCHAETA Phyllodocidae Eumida cf. sanguinea 1 55 POLYCHAETA Pholoidae Pholoe baltica POLYCHAETA Pholoidae Pholoe pallida 1 55 POLYCHAETA Hesionidae Nereimyra punctata 4 55 POLYCHAETA Hesionidae Oxydromus flexuosus POLYCHAETA Syllidae Exogone (Exogone) verugera POLYCHAETA Syllidae Parexogone hebes POLYCHAETA Nephtyidae Nephtys paradoxa 1 55 POLYCHAETA Glyceridae Glycera alba POLYCHAETA Goniadidae Goniada maculata 1 55 POLYCHAETA Onuphidae Nothria conchylega 1 55 POLYCHAETA Lumbrineridae Abyssoninoe hibernica POLYCHAETA Lumbrineridae Lumbrineris aniara POLYCHAETA Arabellidae Drilonereis sp POLYCHAETA Paraonidae Levinsenia gracilis POLYCHAETA Paraonidae Paradoneis eliasoni 1 55 POLYCHAETA Paraonidae Paradoneis lyra 1 55 POLYCHAETA Spionidae Laonice bahusiensis 1 55 POLYCHAETA Spionidae Prionospio cirrifera 1 55 POLYCHAETA Spionidae Prionospio dubia POLYCHAETA Spionidae Pseudopolydora paucibranchiata POLYCHAETA Spionidae Spiophanes kroyeri POLYCHAETA Cirratulidae Aphelochaeta sp POLYCHAETA Cirratulidae Chaetozone setosa POLYCHAETA Cirratulidae Cirratulidae indet 1 55 POLYCHAETA Flabelligeridae Diplocirrus glaucus POLYCHAETA Flabelligeridae Pherusa flabellata 1 55 POLYCHAETA Scalibregmidae Scalibregma inflatum 1 55 POLYCHAETA Opheliidae Ophelina acuminata 1 55 POLYCHAETA Opheliidae Ophelina cylindricaudata 1 55 POLYCHAETA Opheliidae Ophelina modesta 1 55 POLYCHAETA Capitellidae Heteromastus filiformis POLYCHAETA Capitellidae Notomastus latericeus POLYCHAETA Maldanidae Chirimia biceps biceps 1 55 POLYCHAETA Maldanidae Euclymeninae indet POLYCHAETA Maldanidae Isocirrus planiceps POLYCHAETA Maldanidae Praxillella affinis POLYCHAETA Maldanidae Rhodine gracilior 1 55 POLYCHAETA Maldanidae Rhodine loveni POLYCHAETA Oweniidae Galathowenia oculata POLYCHAETA Oweniidae Myriochele danielsseni 6 55 POLYCHAETA Oweniidae Owenia sp POLYCHAETA Pectinariidae Amphictene auricoma POLYCHAETA Pectinariidae Lagis koreni 2 55 POLYCHAETA Pectinariidae Lagis koreni 2 55 POLYCHAETA Ampharetidae Ampharete finmarchica 1

147 STASJON GRUPPENAVN FAMILIENAVN ARTSNAVN G1 G2 G3 G4 55 POLYCHAETA Ampharetidae Ampharete octocirrata POLYCHAETA Ampharetidae Ampharete sp POLYCHAETA Ampharetidae Amythasides macroglossus POLYCHAETA Ampharetidae Anobothrus gracilis 1 55 POLYCHAETA Ampharetidae Eclysippe vanelli POLYCHAETA Ampharetidae Samytha sexcirrata POLYCHAETA Ampharetidae Sosane wireni POLYCHAETA Terebellidae Amaeana trilobata POLYCHAETA Terebellidae Paramphitrite tetrabranchia 2 55 POLYCHAETA Terebellidae Phisidia aurea POLYCHAETA Terebellidae Polycirrus plumosus POLYCHAETA Terebellidae Polycirrus sp POLYCHAETA Terebellidae Streblosoma intestinale POLYCHAETA Terebellidae Terebellidae indet 2 55 POLYCHAETA Terebellidae Terebellides sp POLYCHAETA Trichobranchidae Trichobranchus roseus POLYCHAETA Sabellidae Chone sp POLYCHAETA Sabellidae Euchone sp POLYCHAETA Serpulidae Ditrupa arietina OLIGOCHAETA Oligochaeta indet 4 55 PROSOBRANCHIA Rissoidae Hyala vitrea PROSOBRANCHIA Naticidae Euspira sp PROSOBRANCHIA Turridae Taranis moerchii 3 55 OPISTOBRANCHIA Cephalaspidea 1 55 OPISTOBRANCHIA Philinidae Hermania scabra OPISTOBRANCHIA Scaphandridae Cylichna cylindracea 1 55 OPISTOBRANCHIA Scaphandridae Scaphander punctostriatus CAUDOFOVEATA Caudofoveata indet BIVALVIA Nuculidae Ennucula tenuis BIVALVIA Nuculidae Nucula sp BIVALVIA Nuculanidae Yoldiella sp BIVALVIA Mytilidae Mytilidae 1 55 BIVALVIA Arcidae Bathyarca pectunculoides BIVALVIA Limidae Limatula cf. subauriculata BIVALVIA Pectinidae Pectinidae BIVALVIA Pectinidae Similipecten similis 1 55 BIVALVIA Lucinidae Myrtea spinifera BIVALVIA Thyasiridae Adontorhina similis BIVALVIA Thyasiridae Mendicula ferruginosa BIVALVIA Thyasiridae Thyasira cf. flexuosa BIVALVIA Thyasiridae Thyasira cf. obsoleta BIVALVIA Thyasiridae Thyasira sp BIVALVIA Lasaeidae Kurtiella bidentata 2 55 BIVALVIA Lasaeidae Kurtiella tumidula 2 55 BIVALVIA Lasaeidae Tellimya cf. tenella 2 55 BIVALVIA Cardiidae Parvicardium minimum BIVALVIA Scrobiculariidae Abra nitida BIVALVIA Veneridae Timoclea ovata BIVALVIA Thraciidae Thracia sp BIVALVIA Cuspidariidae Tropidomya abbreviata SCAPHOPODA Dentaliidae Antalis sp SCAPHOPODA Scaphopoda indet 3 55 SCAPHOPODA Entalinidae Entalina tetragona 1

148 STASJON GRUPPENAVN FAMILIENAVN ARTSNAVN G1 G2 G3 G4 55 OSTRACODA Cypridinidae Philomedes (Philomedes) lilljeborgi OSTRACODA Cypridae Macrocypris minna 1 55 NEBALIACEA Nebalia sp CUMACEA Nannastacidae Campylaspis sp CUMACEA Diastylidae Diastyloides biplicatus 1 55 TANAIDACEA Parathanidae Tanaidacea indet 1 55 ISOPODA Gnathidae Gnathia oxyuraea 1 55 ISOPODA Cirolanidae Natatolana borealis AMPHIPODA Lysianassidae Tryphosites longipes AMPHIPODA Ampeliscidae Ampelisca macrocephala 3 55 AMPHIPODA Ampeliscidae Ampelisca sp AMPHIPODA Ampeliscidae Haploops tubicola 1 55 AMPHIPODA Leucothoidae Leucothoe lilljeborgi 2 55 AMPHIPODA Melitidae Eriopisa elongata AMPHIPODA Oedicerotidae Perioculodes longimanus 1 55 AMPHIPODA Oedicerotidae Westwoodilla caecula EUPHAUSIACEA Euphausiacea indet 2 55 DECAPODA Portunidae Liocarcinus depurator 2 55 DECAPODA Majidae Hyas coarctatus 1 55 SIPUNCULIDA Nephasoma sp SIPUNCULIDA Onchnesoma steenstrupii steenstrupii 1 55 SIPUNCULIDA Phascolion (Phascolion) strombus strombus 1 55 SIPUNCULIDA Sipuncula indet 3 55 SIPUNCULIDA Thysanocardia procera 1 55 PHORONIDA Phoronida indet ASTEROIDEA Asteroidea juvenil OPHIUROIDEA Ophiuroidea juvenil OPHIUROIDEA Amphiuridae Amphiura chiajei OPHIUROIDEA Amphiuridae Amphiura filiformis 1 55 OPHIUROIDEA Ophiuridae Ophiocten affinis OPHIUROIDEA Ophiuridae Ophiura sp ECHINOIDEA Carinacea indet 1 55 ECHINOIDEA Irregularia juvenil ECHINOIDEA Fibulariidae Echinocyamus pusillus ECHINOIDEA Brissidae Brissopsis lyrifera 1 55 ECHINOIDEA Loveniidae Echinocardium cf. flavescens 1

149 Analyserapport korn og TOC

150 Gaustadalléen Oslo Tel: / (+47) E-post: niva@niva.no ANALYSERAPPORT RapportID: 2316 Kunde: Prosjektnummer: Hilde Trannum O Industriovervåking Jøssingfjorden 2015 ( marint) Kommentar til analyseoppdraget: Denne versjonen erstatter tidligere versjon(er). Vennligst makuler tidligere versjon(er). 14/01/2016 ALR: Stasjonskoder for Aquamonitor er lagt inn. Analyseoppdrag: Versjon: Dato: Prøvenr.: NR Prøvetype: SEDIMENT Prøvetakningsdato: Prøve mottatt dato: Analyseperiode: Prøvemerking: Stasjon 3 - TOC Stasjon : 3 Stasjon 3 KjerneID/Replikat : A Prøvetakingsdyp : 30,00 m Snitt: 0,00-1,00 cm Prøvetakingsmetode: Grab sampler Kommentar: Analysevariabel Standard (NIVA metodekode) Resultat Enhet MU LOQ Underlev. Totalt organisk karbon Intern metode (G6-2) 5,9 µg C/mg TS 20% 1,0 Prøvenr.: NR Prøvetype: SEDIMENT Prøvetakningsdato: Prøve mottatt dato: Analyseperiode: Prøvemerking: Stasjon 37 - TOC Stasjon : 37 Stasjon 37 KjerneID/Replikat : A Prøvetakingsdyp : 26,00 m Snitt: 0,00-1,00 cm Prøvetakingsmetode: Grab sampler Kommentar: Analysevariabel Standard (NIVA metodekode) Resultat Enhet MU LOQ Underlev. Totalt organisk karbon Intern metode (G6-2) <1,0 µg C/mg TS 1,0 Prøvenr.: NR Prøvetype: SEDIMENT Prøvetakningsdato: Prøve mottatt dato: Analyseperiode: Prøvemerking: Stasjon 9 - TOC Stasjon : 9 Stasjon 9 KjerneID/Replikat : A Prøvetakingsdyp : 101,00 m Snitt: 0,00-1,00 cm Prøvetakingsmetode: Grab sampler Kommentar: Analysevariabel Standard (NIVA metodekode) Resultat Enhet MU LOQ Underlev. Totalt organisk karbon Intern metode (G6-2) 5,2 µg C/mg TS 20% 1,0 Tegnforklaring: * : Ikke omfattet av akkrediteringen <: Mindre enn, >: Større enn, MU: Måleusikkerhet, LOQ: Kvantifiseringsgrense Analyserapporten må kun gjengis i sin helhet og uten noen form for endringer. Analyseresultatet gjelder kun for den prøven som er testet. Side 1 av 3

151 Prøvenr.: NR Prøvetype: SEDIMENT Prøvetakningsdato: Prøve mottatt dato: Analyseperiode: Prøvemerking: Stasjon 55 - TOC Stasjon : 55 Stasjon 55 KjerneID/Replikat : A Prøvetakingsdyp : 104,00 m Snitt: 0,00-1,00 cm Prøvetakingsmetode: Grab sampler Kommentar: Analysevariabel Standard (NIVA metodekode) Resultat Enhet MU LOQ Underlev. Totalt organisk karbon Intern metode (G6-2) 5,7 µg C/mg TS 20% 1,0 Prøvenr.: NR Prøvetype: SEDIMENT Prøvetakningsdato: Prøve mottatt dato: Analyseperiode: Prøvemerking: Stasjon 19 - TOC Stasjon : 19 Stasjon 19 KjerneID/Replikat : A Prøvetakingsdyp : 84,00 m Snitt: 0,00-1,00 cm Prøvetakingsmetode: Grab sampler Kommentar: Analysevariabel Standard (NIVA metodekode) Resultat Enhet MU LOQ Underlev. Totalt organisk karbon Intern metode (G6-2) 18,3 µg C/mg TS 20% 1,0 Prøvenr.: NR Prøvetype: SEDIMENT Prøvetakningsdato: Prøve mottatt dato: Analyseperiode: Prøvemerking: Stasjon 3 - Kornfordeling Stasjon : 3 Stasjon 3 KjerneID/Replikat : A Prøvetakingsdyp : 30,00 m Snitt: 0,00-5,00 cm Prøvetakingsmetode: Grab sampler Kommentar: Analysevariabel Standard (NIVA metodekode) Resultat Enhet MU LOQ Underlev. <63 µm* Intern metode (INTERN_NIVA) 89 % TS Prøvenr.: NR Prøvetype: SEDIMENT Prøvetakningsdato: Prøve mottatt dato: Analyseperiode: Prøvemerking: Stasjon 37 - Kornfordeling Stasjon : 37 Stasjon 37 KjerneID/Replikat : A Prøvetakingsdyp : 26,00 m Snitt: 0,00-5,00 cm Prøvetakingsmetode: Grab sampler Kommentar: Analysevariabel Standard (NIVA metodekode) Resultat Enhet MU LOQ Underlev. <63 µm* Intern metode (INTERN_NIVA) 14 % TS Prøvenr.: NR Prøvetype: SEDIMENT Prøvetakningsdato: Prøve mottatt dato: Analyseperiode: Prøvemerking: Stasjon 9 - Kornfordeling Stasjon : 9 Stasjon 9 KjerneID/Replikat : A Prøvetakingsdyp : 101,00 m Snitt: 0,00-5,00 cm Prøvetakingsmetode: Grab sampler Tegnforklaring: * : Ikke omfattet av akkrediteringen <: Mindre enn, >: Større enn, MU: Måleusikkerhet, LOQ: Kvantifiseringsgrense Analyserapporten må kun gjengis i sin helhet og uten noen form for endringer. Analyseresultatet gjelder kun for den prøven som er testet. Side 2 av 3

152 Prøvenr.: NR Prøvetype: SEDIMENT Prøvetakningsdato: Prøve mottatt dato: Analyseperiode: Prøvemerking: Stasjon 9 - Kornfordeling Stasjon : 9 Stasjon 9 KjerneID/Replikat : A Prøvetakingsdyp : 101,00 m Snitt: 0,00-5,00 cm Prøvetakingsmetode: Grab sampler Kommentar: Analysevariabel Standard (NIVA metodekode) Resultat Enhet MU LOQ Underlev. <63 µm* Intern metode (INTERN_NIVA) 59 % TS Prøvenr.: NR Prøvetype: SEDIMENT Prøvetakningsdato: Prøve mottatt dato: Analyseperiode: Prøvemerking: Stasjon 55 - Kornfordeling Stasjon : 55 Stasjon 55 KjerneID/Replikat : A Prøvetakingsdyp : 104,00 m Snitt: 0,00-5,00 cm Prøvetakingsmetode: Grab sampler Kommentar: Analysevariabel Standard (NIVA metodekode) Resultat Enhet MU LOQ Underlev. <63 µm* Intern metode (INTERN_NIVA) 35 % TS Prøvenr.: NR Prøvetype: SEDIMENT Prøvetakningsdato: Prøve mottatt dato: Analyseperiode: Prøvemerking: Stasjon 19 - Kornfordeling Stasjon : 19 Stasjon 19 KjerneID/Replikat : A Prøvetakingsdyp : 84,00 m Snitt: 0,00-5,00 cm Prøvetakingsmetode: Grab sampler Kommentar: Analysevariabel Standard (NIVA metodekode) Resultat Enhet MU LOQ Underlev. <63 µm* Intern metode (INTERN_NIVA) 72 % TS Norsk institutt for vannforskning Trine Olsen Kvalitetsleder Rapporten er elektronisk signert Tegnforklaring: * : Ikke omfattet av akkrediteringen <: Mindre enn, >: Større enn, MU: Måleusikkerhet, LOQ: Kvantifiseringsgrense Analyserapporten må kun gjengis i sin helhet og uten noen form for endringer. Analyseresultatet gjelder kun for den prøven som er testet. Side 3 av 3

153

154 Titania A/S : Tiltaksorientert overvåking, resultater 2015 VEDLEGG III NIVA NOTAT Aanes, K.J., 2016, NIVA Notat, Ferskvanns undersøkelser i Sira Kvina høsten 2015

155 NOTAT 8. april 2016 Sak: Ferskvanns undersøkelser i Sira - Kvina høsten 2015 Bakgrunn Dette notatet presenterer resultatene fra overvåkning av bunndyr i vannforekomster ved gruveselskapet Titania AS. Selskapet driver gruvevirksomhet på ilmenitt i Egersundfeltet på Hauge i Dalane, og malmen blir videreforedlet til titanoksid ved Kronos Titan i Fredrikstad. Hensikten med undersøkelsen har vært å vurdere eventuelle effekter av drensvann fra bedriftens avgangsdeponi på økologisk tilstand i de to vannforekomstene R og C ved hjelp av stasjonene 1 og 2. Vannforekomsten R og stasjon 3 ble brukt som en referanselokalitet. Undersøkelsene er utført av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) på oppdrag fra Titania AS, i forlengelsen av Miljødirektoratets pålegg om tiltaksrettet overvåking til norsk industri. De er basert på en prosjektskisse med kostnadsoverslag den 13. august (J.nr. 1244/2015). En ordrebekreftelse ble mottatt den 2. oktober og feltarbeidet ble gjennomført den 11. november Prosjektleder på NIVA har vært Karl Jan Aanes. Kontaktperson hos bedriften har vært Ann Heidi Nilsen, Kronos Titania AS. 1

156 Bunndyrundersøkelser Bunndyr har i lang tid vært anvendt til å vurdere vannkvalitet og forurensningstilstand i våre vassdrag. Samtidig er denne gruppen av smådyr et viktig næringsgrunnlag for fisken og mye av den fuglefaunaen vi finner langs vassdragene våre. De fleste arter av bunndyr er ganske stasjonære og har en lang livssyklus, ofte ett år, og vil således gjenspeile miljøpåvirkning på lokaliteten under en lengre tids-periode før selve prøvetakingen i vassdraget. Ved en økt belastning/forurensing vil samfunnet av bunndyr skifte karakter. De såkalte rentvannsartene vil forsvinne og erstattes av organismer som kan tolerere de nye miljø forholdene på lokaliteten. Ofte får vi et samfunn med en lavere diversitet (mindre variasjon/mindre mangfold), dominert av en eller noen få dyregrupper som ofte har fått økt tetthet. Ytre påvirkninger, som f. eks. store tilførsler av uorganisk finpartikulært materiale, organiske forbindelser, næringssalter og giftige forbindelser vil kunne endre bunndyrsamfunnenes oppbygning og derved påvirke næringsgrunnlaget for fugl og fisk. Samtidig vil vassdragets resipientkapasitet og evne til selvrensing bli påvirket. Dette fører så igjen til at den evnen lokaliteten har til selv å ta hånd om nye belastninger reduseres. Informasjon om dette får vi ved å studere forhold på prøvetakingslokalitetene som tilstedeværelse/fravær og relativ tetthet av sentrale grupper og arter (indikatorer) i samfunnet av bunndyr. Karakteristisk for rene lokaliteter i en elv eller bekk vil være høy diversitet av arter, følsomme for påvirkning og en oppbygning med små avvik fra naturtilstanden. Økologisk tilstand vil da være god eller bedre, og vi vil kunne forvente å finne en klar dominans av bunndyrgrupper som døgn-, stein- og vårfluer (i tillegg til andre rentvannsformer/-taxa og at disse opptrer med en tetthet som er større enn enkeltfunn). Et sterkt innslag av gravende og detritus-spisende bunndyrgrupper, som f.eks. børstemark, igler, midd, fjærmygg og andre tovinger som har høy toleranse ovenfor forurensning og påvirkning, vil derimot være indikatorer på forurensninger. 2

157 Metoder og analyser Stasjonsplassering For å få et bilde av økologisk tilstand ble det hentet inn et materiale fra bunndyrsamfunnene på 3 stasjoner (St. 1, 2 og 3) den 11. november Lokaliseringen er vist på kartutsnittet i figurene 1 og 3. En oversikt over kartkoordinater er sammenstilt i tabell 1. Stasjonene var valgt ut på forhånd av Geode Consult AS. For å benytte klassifiseringsverktøyet og kvalitetselementet bunndyr i henhold til vannforskriften skal materialet hentes in fra rene ferskvannslokaliteter og fra lokaliteter med strømmende vann (elver og bekker). Stasjonen (St. 1) var plassert nederst i bekken fra deponiet (vannforekomst R), men for å sikre at stasjonen ikke var påvirket av brakkvann og utslipp fra bebyggelsen i nærheten ble den ble flyttet noe lengre opp i vannforekomsten i forhold til opprinnelig foreslått. Vi fant da en meget god lokalitet for å kunne beskrive økologisk tilstand ved hjelp av bunndyr-samfunnets sammensetning i henhold til klassifiseringsveilederen (Direktoratgratsgruppen 2013). Stasjon 2 var plassert noe lengre ute i Ånafjorden ved Roligheten (Figur 2) i vannforekomst C. Denne stasjonen viste seg å være en biotop med relativt stillestående vann, og påvirket av marine forhold. Stasjonen tilfredsstiller derved ikke kravene til denne type undersøkelser ved hjelp av kvalitetselementet bunndyr i ferskvann. I Siraåni oppstrøms samløpet med bekken fra gruve-deponiet til Titania var stasjon 3 plassert i vannforekomst R. Denne lokaliteten utsettes for store vannstands-variasjoner som følge av varierende utslipp fra kraftstasjonen like oppstrøms. Dette gjør at stasjonen er vanskelig å prøveta og samfunnet av bunndyr preges i stor grad av denne påvirkningen. Lokaliteten er derved mindre egnet som referansestasjon for å kunne dokumentere eventuelle effekter på økologisk tilsand i bekken som mottar avrenning fra avgangsdeponiet. Titanias avgangsdeponi, Hauge i Dalane Avrenningen fra deponiet går til Logsvann Figur 2. Foto: Titanias landdeponi for avgang og vannforekomsten nedstrøms som mottar drensvannet. (Foto Titania) 3

158 Bekk fra Logsvann Sira Kvina Kraftverk Figur 3. Kartutsnitt med stasjoner ved NIVAs undersøkelser av bunndyr i ferskvann i Tabell 1. Stasjoner for vannkvalitetsbedømming ved hjelp av vassdragets bunnfauna i Stasjon Lokalitet GPS koordinater : EU89, UTM-sone 33 Stasjonskode bedrift St 1 * Bekk fra Logsvann Ø N Båthus TVO-13. St 2 Sireåna/Ånafjorden Ø N Roligheten TVO-15 St 3 Sireåna Ø N Bro Åna Sira TVO-14 * Stasjonens opprinnelige plassering var uegnet, ble flyttet noe lengre opp i vassdraget. 4

159 Metoder For å få et bilde av bunndyrsamfunnenes funksjonelle og strukturelle opp-bygning på de tre prøve-punktene ble det benyttet en standard metode i henhold til Veileder 02:2013 (Direktoratsgruppa 2013), for å vurdere økologisk tilstand. Sparkemetoden (NS-ISO 7828 ) og en elvehåv med åpning 25 cm x 25 cm og maskevidde 0,25 mm ble benyttet. Under prøvetakingen holdes håven ned mot bunnen med åpningen mot strømmen. Bunnsubstratet oppstrøms håven sparkes/rotes opp med foten slik at oppvirvlet materiale følger med vannstrømmen og føres inn i håven. For å kunne benytte bunndyrmaterialet til å bestemme klassegrensene for økologisk tilstand i henhold til vannforskriften (Direktoratsgruppa 2013), forutsettes det at tidspunktet for innsamling er på senhøsten, noe som passer bra med prøvetidspunktet for våre prøver. Materialet fra stasjonene består av 9 delprøver som hver representerer 1m lengde av elvebunn og samles inn i løpet av 20 sekunder. Enkeltprøvene skal så godt det lar seg gjøre avspeile den variasjonen av habitater som er på lokaliteten. Materialet fra stasjonen samles i ett glass og konserveres for senere bearbeidelse ved NIVA. Bunndyrtettheter som senere er gitt i rapporten refererer seg til en prøvetakings-innsats på 3 min. Prøvene fra bunndyrsamfunnene på stasjon 1 ble hentet fra avsnitt i vassdraget med god vannhastighet (stryk-/risle-partier) og der bunnen bestod av stein og grus. Dette er foretrukne lokaliteter fordi en her vanligvis finner størst variasjon i bunndyrsamfunnet, og fordi grensene som er satt for å klassifisere miljøtilstanden (iht. vannforskriften) ikke er tilpasset stillestående/sakteflytende avsnitt i vassdraget. På laboratoriet ble det foretatt en taksonomisk bearbeidelse av prøvene for å få et bilde av variasjonen i bunndyrsamfunnet på lokaliteten. Samtidig blir mengdemessige forhold registrert etter standard metoder vha. binokulær lupe og mikroskop. Det taksonomiske nivået varier, men individer i de tre hovedgruppene døgnfluer (Ephemeroptera), steinfluer (Plecoptera) og vårfluer (Trichoptera), de såkalte EPT taksa, ble så langt det er mulig identifisert til art/slekt. Analyser Vurdering av forurensingsbelastning og økologisk tilstand er basert på ASPT indeksen (Average Score Per Taxon). Indeksen gir en gjennomsnittlig forurensningstoleranse for familiene i bunndyrsamfunnet, og indeksen anvendes som vurderingssystem i vanndirektivet. ASPT verdiene for hver stasjon vurderes opp mot den generelle referanseverdien for vanntypen. Forholdet mellom målt verdi og referanseverdi kalles EQR (Ecological Quality Ratio). For å få indeksene for alle biologiske kvalitetselementer på samme skala er det beregnet en «normalisert» EQR (neqr) for bunndyrmaterialet. ASPT indeksen baserer seg på en rangering av et utvalg av de familiene som kan påtreffes i bunndyrsamfunnet i elver/bekker, etter deres toleranse overfor organisk belastning/næringssaltanrikning. Toleranseverdiene varierer fra 1 til 10, der 1 angir høyest toleranse. ASPT indeksen som regnes ut gir en midlere toleranse-verdi for bunndyrfamiliene i prøven. Målt indeksverdi skal vurderes i forhold til en referanseverdi for hver vanntype. Referanseverdien er her satt til 6,9 for bunnfaunaen. Klassegrenser for ASPT-verdier etter vanndirektivets fem delte skala (Direktoratsgruppa 2013) er vist i tabell 2. 5

160 Tabell 2. Klassegrenser for økologisk tilstand i elver vha. bunndyrfaunaen basert på ASPT-verdier Vurdering av biologisk mangfold på lokaliteten er basert på antall taksa (art/slekt/familie) innen de tre gruppene døgnfluer, steinfluer og vårfluer (EPT). Høye indeksverdier for EPT ligger over 25. Hva som er «normalt» (referansen) er imidlertid avhengig av både hvor i Norge en er og hvilke fysisk-kjemiske miljø-parametere som ellers er bestemmende for «normal fauna». Østlandet har en rikere fauna og flere arter enn det finnes på Vestlandet, ione-rike vannkvaliteter har flere arter enn ione-fattige og i elver har stryk- og rislepartier høyere verdier enn roligflytende partier. Hos bunndyrfaunaen i våre vannforekomster varierer naturtilstanden mye, bestemt både av størrelsen på vannforekomstens, biotopens utforming og beliggenhet (høyde over havet, nedbørfeltets geologi og geografisk beliggenhet), noe som gjør at vurderingssystemene må brukes med forsiktighet. Det vil bli omtalt spesielt i rapporten hvis vi registrerer rød- svartlistede arter i materialet. Det blir også gjort en vurdering av forhold knyttet til tettheten i grupper og av arter i bunndyrsamfunnet ut fra det som antas å være en forventet naturtilstand. Tilstanden i vassdraget mht. forsuring ble vurdert etter den indeksen som vannforskriften anbefaler (Raddum II) til å klassifisere denne påvirkningstypen. Økologisk tilstand Hensikten med undersøkelsene av bunndyrfaunaen i 2015 har vært å samle inn et materiale som skulle kunne avdekke størrelsen og utstrekningen av eventuelle miljøpåvirkninger fra avrenning av gruvedriften Dataene gir oss et referansemateriale og en mulighet til å følge med i utviklingen av den økologiske tilstanden fremover. Vi har benyttet indeksene ASPT, EPT-taksa og forsuringsindeksen Raddum II for å vurdere det biologiske mangfoldet og den økologiske tilstanden på stasjonene i vassdraget. Resultatene fra bearbeidelsen vist i figur 4. Enkeltresultatene er sammenstilt i vedleggerror! Reference source not found.. 6

161 Figur 4. Bunndyrsamfunnets sammensetning høsten Stasjon 1 Bunndyrsamfunnet i bekken som kommer fra Logsvann (St. 1), viste i 2015 stor variasjon (figur 4). Det ble registrert hele 26 ulike taksa i prøven fra denne stasjonen (se vedlegg). Stasjonsområdet har en fin variasjon både med hensyn til substratets sammensetning og strømningsbilde og har intakt kantvegetasjon. Stasjonen er en biotop hvor man forventer å ha et rikt og upåvirket bunndyr samfunn. Det ble registrert i alt 15 EPT arter i materialet (figur 5), men også den svartlistede sneglen Potamopyrgus antipodarum (vandrepollsnegl). Denne ene arten utgjorde mer enn 1/4 av individene i prøven fra stasjonen. Når en bruker dataene fra undersøkelsen i november til å regne ut en normalisert EQR verdi på bakgrunn av ASPT verdien(tabell 3) blir resultatet 5,8. Dette er noe under den verdien (6,0) (tabell 2) som skiller mellom god og moderat økologisk tilstand. Stasjonen oppfyller derved ikke kravet om å ha en god eller bedre økologisk tilstand. Bakgrunnen for dette kan være at noen enkeltarter ikke var tilstede ved prøvetakingstidspunktet eller var svært fåtallige og dermed ikke kom med i prøven. Dette er vanlige EPT- taksa som Heptagenia, Isoperla, Taeniopterygidae, Rhyacophila og Leptoceridae. Alle disse bidrar til en høy ASPT verdi. Dette kombinert med at det samtidig ble gjort enkeltfunn av bunndyr fra familiene Simuliidae (knott) og Sphaeriidae (små muslinger), og den svartelistede sneglen, bidrar til at indeksverdien trekkes nedover. 7

162 Figur 5. Antall EPT-taksa høsten ASPT indeksen er følsom og hadde vi registrert representanter fra de to vanlige slektene Rhyacophila og Isoperla, sammen med de andre artene som ble registrert i bunndyrprøven, hadde ASPT bikket over og tilstanden hadde blitt klassifisert som god. Utfallet kan være pga. tilfeldigheter eller det kan være et signal tilbake om at bekken er noe påvirket fra aktiviteter oppstrøms? Dette bør følges opp og avklares nærmere ved å ta nye prøver av bunnfaunaen fra denne lokaliteten vår og høst. En vil da ha mulighet til å fastlegge en endelig økologisk tilstand og eventuelt om miljøtilstanden er et resultat av avrenning/utslipp fra land-deponiet til Titania lengre oppe i nedbørfeltet. Når det gjelder påvirkningstypen forsuring så viser bunndyr materialet som ble hentet inn ingen slik påvirkning (figur 7). Interessant var det også under prøvetakingen å observere et stort antall laks og sjøørett som hadde, eller holdt på å gyte i vassdraget. Dette gjør denne bekken til en viktig og verdifull vannforekomst for anadrome fiskeslag i dette området. Stasjon 2 På stasjon 2 var vannkvaliteten påvirket av marine forhold. Her var tettheten av dyr som på stasjon 1, men variasjonen er betydelig mindre med bare halvparten (12 taksa) av det som ble registrert på st. 1. Det ble på denne stasjonen ikke registrert noen individer fra dyre-gruppen døgnfluer og EPT- verdien var på 8. Funn av tanglopper i materialet indikerer en brakkvannslokalitet (omtalt i vann-nett som en ferskvanns-påvirket fjord). Dette forklarer også den reduserte variasjonen av ferskvannsorganismer i bunnfaunaen. Stasjonen er ikke en lokalitet med rennende vann som i en elv/bekk, men vannbevegelsen er knyttet til vind og bølgebevegelser. Dette igjen begrenser utsagnskraften i vurderingssystemet basert på ASPT verdien, som i sin anvendelse er begrenset til rennende vanns økosystemer. ASPT verdien kan derfor ikke benyttes til å fastlegge økologisk status. Forsuringsindeksen, som her klassifiserer lokaliteten til å ligge i området mellom moderat og dårlig (tabell 3), gir heller ikke et riktig bilde da den marine påvirkningen er bestemmende for det artsinventaret som stasjonen har. 8

163 Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Figur 6. Logsvanns bekken. Til venstre: Økologisk tilstand karakterisert vha. normaliserte EQR verdier av ASPT og til høyre: Raddum II - forsuringsindeks. Resultater fra høsten Stasjon 3 Stasjon 3 er lokalisert ganske nært utløpet fra kraftstasjonen i Åna Sira. Når de tre turbinene kjører for fullt går det i alt en vannmengde på 390 m 3 /s gjennom kraftstasjonen. Variasjoner i hvordan kraftverket kjøres vil sterkt påvirke vannstanden på st. 3. Dette gir ustabile forhold og samfunnene av bunndyr i strandsonen vil være sterkt preget av dette. Vannstanden var spesielt høy under prøvetakingen, og selv når prøven ble hentet fra et dyp på vel 1 meter ble det i materialet fra denne stasjonen funnet kun tre dyregrupper med dominans av fjærmygg og fåbørstemark (figur 4). Det ble ikke registrert EPT taksa i prøven (figur 5). Stasjonen ases ikke å være godt egnet som en referansestasjon for å kunne dokumentere påvirkning fra Titania. Tabell 3. Samlet miljøtilstand på bakgrunn av bunnfaunaundersøkelser høsten Oversikt over beregnede indekser og deres miljøtilstandsbedømming. Stasjon St. 1. St. 2. St. 3. Dato : Logsvanns bekken Roligheten v/bro Åna ASPT Average Score Per Taxon 5,7 (6,8) 1,5 EQR Økologisk tilstand 0,82 (0,98) 0,22 Normalisert EQR ASPT 0,52 (0,79) 0,07 Raddum2 - Forsuringsindeks 2,66 (0,50) 0,00 Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig 9

164 10

165 Konklusjon En samlet vurdering av miljøforholdene på de tre lokalitetene som ble undersøkt i november 2015, er vist i tabell 3 og figur 7. Resultatene viser at bekken fra Logsvann på bakgrunn av bunndyrsamfunnets sammensetning har en «moderat» økologisk tilstand der ASPT-verdien er mindre enn 6,0. Videre viser resultatene at bekken ikke er påvirket av forsuring, og får på bakgrunn av dette fysisk-kjemiske kvalitetselementet «svært god» tilstand. Stasjon 2 som var plassert lengst ned i Siraåna/Ånafjorden var påvirket av marine forhold. Hensikten med denne stasjonen var at dataene herfra skulle si noe om hvor langt ned i vassdraget drensvann fra gruvedeponiet eventuelt hadde en effekt, men vurderingssystemene som er utarbeidet for å klassifisere økologisk tilstand vha. vassdragets bunnfauna gjelder ikke for slike lokaliteter. Stasjon 3 som var plassert i Siraåni oppstrøms tilsiget fra gruve deponiet, viste seg også å være uegnet på grunn av store vannstandsendringer knyttet til utslipp fra et større kraftverk like oppstrøms. Bildet bunnfaunen her gir med hensyn til økologisk tilstand er et resultat av påvirkningen fra kraftverket. Stasjonen kan ikke brukes som referansestasjon for å kunne måle effekten av eventuell gruveavrenning på bekken fra Logsvann. Samlet vurdering og anbefaling I foreliggende arbeid er det gjort undersøkelser for å vurdere økologisk tilstand i vannforekomstene R og C (Siraåni og Ånafjorden) samt i vannforekomst R (bekk fra Logsvann). Grunnlaget for denne vurderingen er undersøkelser utført i høsten Materialet baserer seg på en enkelt biologisk prøve-taking (bunndyrundersøkelser). På bakgrunn av inntrykk under feltarbeid og resultatene som er kommet frem etter bearbeidelsen av materialet hadde den opprinnelige stasjonsplasseringen svakheter. Referansestasjonen var sterkt preget av varierende vannstand styrt av manøvreringen av kraftverket like oppstrøms. Dette bestemmer i stor grad den økologiske tilstand på denne stasjonen som ble klassifisert til svært dårlig økologisk tilstand (figur 7). Bekken fra Logsvann, som drenerer avgangsdeponiet til Titania, ble prøvetatt noe lengre oppe i vassdraget for å unngå brakkvannspåvirkning og lokal påvirkning fra bebyggelsen i nærområdet. Bunnfaunaen indikerte her moderat økologisk tilstand. Stasjonen lengst nede i Siraåna/Ånafjorden ved Roligheten var påvirket av brakkvann. Det er dermed ikke mulig på denne lokaliteten å gi en sikker klassifisering mht. økologisk tilstand med det vurderings-systemet vi har i dag for ferskvann. Det anbefales å videreføre overvåkningen i bekken fra Lonsvann og da med fokus på nye undersøkelser, vår og høst av bunndyrsamfunnet på den nye lokaliteten som ble etablert høsten Dette vil kunne stadfeste vannforekomstens økologiske status. De andre to stasjonene bør ikke videreføres. 11

166 Figur 7. Kart over samlet miljøtilstand på bakgrunn av bunnfaunaundersøkelser i elven fra Logsvann, høsten