Halvårsrapport til PLUTO styret

Transkript

1 1 Halvårsrapport til PLUTO styret Ved prosjektkoordinator Ida M. Knudsen Prosjekt : FORsøksklasseIKT. Det åpne rommet for læring og samspill. Institusjon Høgskolen i Bergen. Avdeling for lærerutdanning Prosjektleder: e-post Dekan Odd Inge Steen ois@hib.no Prosjektkoordinator: Førstelektor/studieleder Ida M. Knudsen imk@hib.no Prosjektmedarbeidere ved HiB. Høgskolelektor Tjalve G. Madsen Høgskolelektor Kristin Hinna I tillegg deltar 10 praksisskoler og 21 øvingslærere samt 78 studenter i PLUTO forsøket ved HiB. Høst 2003 blir og en del av IKT aktiviteten prøvd med samtlige klasser på første trinn i allmennlærerutdanningen. URL: tgm@hib.no kristin.hinna@hib.no Denne rapporten om erfaringer med PLUTO klasser høst 2002 ved Høgskolen i Bergen har to deler: DEL 1 Generell del Kort gjennomgang av erfaringer og utviklingstendenser i PLUTO prosjektet fra første til andre driftsår (3 nivåer). DEL 2. Kanskje kommer kongen.... Om praksisfortellinger og erfaringer som elektroniske mapper og mappevurdering.

2 2 DEL 1 Generell del NIVÅ 1 Om videreføring av den første PLUTO klassen (2A høst 2002). (Bevilgning fra UFD 2001, samt finansiering fra HiB). NIVÅ 2 Om oppstart av nye PLUTO- klasser ( ). NIVÅ 3 Om oppskalering av PLUTO- prosjektet i lærerutdanningen skoleåret Generell opplæring for bruk av IKT og læringsplattform med klasser på første trinn i lærerutdanning. (Nivå 2 og 3 blir delvis finansiert gjennom ny bevilgning fra UFD 2002). NIVÅ 1 Om videreføring av den første PLUTO klassen (2A høst 2002). Studenter: 20 (10 studenter sluttet i løpet av første studieår). Øvingsskoler: Klassen fortsetter samarbeid med 3 av praksisskolene som deltok i prosjektet sist år (etter den nye øvingslærer (skole) avtalen). Lærere: Klassestyrer og pedagogikklærer samt lærer for kunst og håndverk fortsetter med klassen. Nytt fag og ny lærer i KRL. Ny lærer i norskfaget. IKT/teknologi: Bruk av læringsplattformen Its learning og egen nettside for prosjektet. Rom og utstyr: Fast klasserom med 3 PC-er. Innskaffet en kanon og bærbar PC. Organisering: Som sist år men med noe endringer høst 2002 (se nedenfor). Evaluering Ekstern evaluering av en klasse gjennom to år. Professor Arild Raaheim ved UiB har hatt ansvar for den eksterne evaluering av arbeidet med den første PLUTO klassen. I september 2002 ble det gjennomført en evalueringssamtale i samlet klasse. Nå gjenstår følgende: Delrapport desember 2002 som sammenfatter den foreløpige evaluering av prosjektet på bakgrunn av intervjuer og skjema brukt i evaluering fram til høst Mars Siste evalueringssamtale med studentene i klasse 2A og med øvingslærere og lærere. April Siste evalueringsseminar med faglærere og øvingslærere. Mai Endelig evalueringsrapport. I tillegg vil det bli foretatt en intern evaluering av de nye PLUTO klasser med oppstart høst Endelig rapport fra prosjektet ved HiB vil foreligge høst 2003.

3 3 Erfaringer med nivå 1, videreføring av første PLUTO- klassen Her vil vi redegjøre for hva prosjektledelsen anser å være det mest karakteristiske med videreføring av PLUTO klassen høst Vi vil trekke fram to viktige erfaringer fra høstens arbeid med klasse 2A relatert til: 1. Bruk av læringsplattformen Its learning. 2. Styring og ansvarsfordeling. Erfaring 1. Læringsplattformen som et felles rom for læring og samspill. Her vil vi sitere fra et møte med øvingslærere og rektorer i starten av høstsemestert (referat fra møte ), og supplere med to innlegg fra studenter i en diskusjon på Its learning. Til slutt tar vi med en kommentar fra IKT ansvarlig i prosjektet Kristin Hinna og et innlegg fra en av studentene i 2A (foreligger på studentens egen hjemmeside). Fra møte med øvingslærerer og rektorer: På møtet ble spesielt den manglende motivasjonen hos en del av studenter i første prosjektår drøftet. Tjalve (pedagogikklærer) kunne meddele at stemningen i klassen ved starten av det nye studieår et synes og være god og at studentene stilte med nytt pågangsmot. Når det gjelder IKT satsingen og teknologi for å få til IKT kommunikasjon med praksisskolene, så kunne IKT- ansvarlig rapportere at de tekniske problemene som skapte vansker sist år er stort sett ryddet av veien. Det skulle kunne lette samarbeidet læringsplattformen Its learning. Eksempler på et innlegg på debattforum (fra studenter som nettopp har startet praksisperioden høst 2002): Studentinnlegg 1: Jeg misunner alle de som kan stå opp så seint som halv syv om morgenen... Jeg må stå opp seinest klokken seks, og helst før det... Men uansett... Det er vanvittig slitsomt å være ute i praksis. Litt av de samme grunnene som i fjor: Vi har flere roller enn vi pleier; vi skal være student, lær er, vi skal helst ha et liv utenom (vil jo ikke bli helt gale heller...) og så skal vi konse på oppgaver og andre ting... Hjelpe meg... Og på toppen av dette skal vi bli vurdert opp og ned og i mente... Det blir jo alltid sagt at vi ikke skal bry oss om at de andre sitter bak i klasserommet og skriver så det spruter, men hvor lett er det da? Jeg bare spør. Forøvrig tror jeg ( håper er vel det rette ordet) at Brann vinner kvalifiseringskampen... Studentinnlegg 2: Jauu-i gang med praksis. Jaggu er det hardt å stå opp halv syv hver dag, men det går nå på et vis... Ellers har vi en tiende klasse på X skole, eller rettere sagt to tiende klasser. Generelt sett er de greie å ha med å gjøre, men det er jo selvsagt noen som er verre enn andre. En ting er i hvert fall sikkert; vi var mye snillere en de er da jeg gikk i tiende klasse! :) Denne uken har jeg ognn hatt mest matte, og som de matte genier vi er gikk det selvsagt greitt! Ellers er ikke tiende klasse slik som jeg husker den fra min tid. Da jeg var ung var det om å gjøre å være best på skolen, her er det nesten motsatt! En del elever har null interesse for å jobbe i timene, men med fire ivrige studenter på vakt så blir det nok gjort en del likavel Vennlig hilsen NN "hva skjera`bikkja?". Kommentar fra IKT ansvarlig om bruk av læringsplattformen: I begynnelsen av studieåret (høst 2002) var det behov for opprydding og litt omlegging, men stort sett har dette gått bra. Studiestøttesystemet fungere fortsatt ikke helt optimalt (CHAT funksjonen,

4 4 studenters rettigheter under prosjekt, skriverettigheter m.m.), men alt i alt synes det som om Its learning i år har fungert på en mer funksjonell måte. Studentinnlegg på egen hjemmeside høst 2002: Tittel: IKT i skolen- Skal jeg undervise i å lage nettside? Er du gal? Studenten beskriver først arbeidet og positive erfaringer med å lage nettsider med en sjuende klasse. Hun konkluderer slik: Det er ikke utviklet så mange teorier om bruken av IKT i klassesammenheng. Det tror jeg vil komme etter hvert. Jeg var veldig skeptisk til bruken av IKT, helt til jeg lærte å bruke det selv. Det tok meg ca. et år å komme over den største kneiken. Først da lærte jeg meg å se det unike med det. Jeg er veldig takknemmelig for at jeg har lært meg å bruke dette medium som har mange muligheter. Hadde vi for store forventninger til elevene? Nei tvert imot, vi kunne faktisk hatt enda høyere forventninger. Dette var en fantastisk opplevelse for tidligere fortvilet lærerstudent som ikke kunne fordra IKT og som ikke så vitsen. Er det verd styret med IKT? Ja så absolutt, se bare resultatet selv. Konklusjon: Selv om stemmene som her refereres bare representerer noen få utsagn og sitater, illustrerer de noe av den stemningen som råder i klassen ved slutten av høstsemesteret Det ser nå ut som mange av studentene, lærerne og øvingslærerne begynner å se nytten av å bruke læringsplattformen både som læringsinstrument og som grunnlag for et tettere samarbeid gjennom formell og uformell kommunikasjon. I løpet av praksisperioden forekom mange lette og humoristiske innlegg fra studenter og lærere. Studentene signaliserte at de savnet klassen og medstudentene, de gjorde avtaler om møter og refererte løst og fast fra opplevelser i skolene. Aktiviteten på læringsplattformen har vært variert og god i høstsemesteret. Planer videre: "Teamet" (studenter, faglærere, øvingslærere) har besluttet følgende for arbeidet dette skoleåret ( ): Teamet skal arbeide mer selvstendig og blir ledet av en øvingslærer.(besluttet på seminar med rektorene 26 september/o2) Utprøving av praksisoppgaver skal knyttes til å bruke Its learning og fortelling som sjanger (besluttet på seminar 24 oktober/02). KRL skal prøver ut elektroniske oppgaver (høst 2002). Det igangsettes et uformelt debattforum på Its learning. Øvingslærerne skal oppfordres til å bruke IKT i undervisningen i klassene. Øvingslærere og faglærere skal bruker Its learning for å presentere evt. drøfte vårens praksisopplegg (januar 2003). Endelige beslutninger om praksisopplegg taes på teammøte 30 januar. Her skal høgskolens opplegg for praksis samt høgskolens og fagenes undervisningsplaner koordineres med skolenes årsplaner/ undervisningsplaner/tema for årets undervisning Det skal arrangeres ordning med praksisbytte (hospitering) for lærere og øvingslærere vår 2003.

5 5 Det skal nedsettes en redaksjonsgruppe sammensatt av aktørene. Gruppen får ansvar for å oppsummere erfaringer og skal arbeide med å lage en presentasjon av prosjektet. Utkast til en presentasjon drøftes på felles avslutningsseminar 3 april Prosjektpresentasjonen vil tjene som konferanseinnlegg for utvalgte målgrupper høst Se ellers eksempler i del 2. Erfaring 2: Om å gå fra høgskolestyrt prosjekt til større ansvarsfordeling mellom prosjektdeltakerne. I PLUTO- prosjektet ved HiB var det en uttalt målsetting at ansvar og styring skulle fordeles, slik at studentene og praksisskolene kunne få en aktiv rolle i utforming av prosjektet. Vi siterer her fra målsetting for praksissamarbeidet slik det ble formulert ved starten av PLUTO prosjektet vår 2001: Mål: Høgskolen (og studenter / lærere) skal har fast tilknytning til skoler (partnerskoler) over flere år (2-3 skoler per klasse, kontakt gjennom rektor). Organisering: Kontakten opprettholdes ved å bruke teammøtet. Det satses på at IKT skal være et sammenbindende ledd mellom høgskolen og praksisskolene gjennom bruk av studiestøttesystem og e-post / diskusjon m.m. (rapport til PLUTO styret ) Ny giv høst Forslag til endring i styringsmodell Erfaringer har vist at selv om både organisering av IKT kontakt og teammøter har vært prøvd for å få til bedre kontakt mellom høgskolen og praksisfeltet, uttrykte flere av øvingslærere på første samling høst 2002, at de i første prosjektår ikke følte de hadde hatt tilstrekkelig innflytelse på planleggingen av prosjektet og undervisningsopplegg generelt. På bakgrunn av en prosjektrapport som var sendt til skolene i juni 2002, hadde en av rektorene forfattet et forslag til en endring i styringsmodellen for praksisdelen av prosjektet. Han begrunnet dette ut fra et ønske om at øvingslærerne i sterkere grad kunne få et eierforhold til prosjektet og gjennom det større innflytelse på praksisopplegget. Etter drøfting ble det besluttet å innføre følgende endrete styringsmodell med tre grupperinger. Den vil bestå av: 1. Intern styringsgruppe: Denne består av prosjektlederne fra HiB med det daglige ansvaret for planlegging og framdrift. Som sist år rapporterer styringsgruppen til dekan, studieleder for allmennlærerutdanningen og administrasjonen ved HiB/AL. 2. Et team ledet av en øvingslærer med hovedansvar for den praksisrelaterte delen av utdanningen og koordinering av teori og praksisarbeid. I tillegg består teamet av studentrepresentanter, øvingslærerne, faglærerne (minus prosjektledelsen i saker som angår praksis). Det nye er at prosjektledelsen ikke deltar i dette forum når praksis planlegges. 3. Et arbeidsutvalg for teamet (nytt av året). Forbereder saker til teamet. I tillegg møtes faglærerne på vanlige klasselærermøter og prosjektledelsen legger halvårsvis fram og drøfter erfaringer i lederforum ved avdeling for lærerutdanning.

6 6 Konklusjon: Prosjektledelsen ved HiB tror det er positivt at øvingslærerne og rektorene så direkte har tatt initiativer som viser at de nå aktivt ønsker å påv irke arbeidet i PLUTO prosjektet. NIVÅ 2 Om oppstart av nye PLUTO- klasser ( ). Ny søknad til UFD vår Tildelt Formål; Integrere tiltak og erfaringer fra PLUTO prosjektet (igangsatt 2001) inn mot to nye klasser på første trinn av grunnutdanningen for allmennlærere. Det gjelder tiltak knyttet til nettbasert læring og nye former for institusjonsbasert samarbeid med praksisfeltet. Dette består av: Kompetansetiltak overfor studentene hvor studiearbeidet gir erfaring med bruk av IKT i skole og praksisdelen av studiet (digitale læremidler, pedagogisk programvare og nettbasert læring) Institusjonsbasert samarbeid med praksisskolene gjennom bruk av fagteam og IKT kontakt. Praksisadministrasjonen ved HiB vil i samarbeid med studieleder for allmennlærerutdanningen og prosjektgruppen for PLUTO prosjektet, lede arbeidet med å legge til rette for alternativ praksisorganisering for noen utvalgte klasser. Dette innbefatter forsøk med og varierte arbeids- og organiseringsformer (partnerskoler, samarbeid om skoleutviklingstiltak m.m.). Fagteamstyrt utdanning. Opplegg for et nært samarbeid mellom den ene PLUTOklassen og en av de ordinære førsteklassene om styring med fagteam, større bruk av fagkonsentrasjon og utprøving av IKT i tilknytning til dette. Tiltaket skal evalueres med tanke på permanent organisering sett i sammenheng med ny lærerutdanning og øvingslæreravtale. Studenter: 58 pr. Øvingsskoler: 7 praksisskoler med 16 øvingslærere involvert i 1A og 1B. Lærere: 2 pedagogikklærere, 2 norsklærere, 2 matematikklærere, 1 dramalærer og 1 lærer fra kunst og håndverk. IKT/teknologi: Bruk av Læringsplattformen It s Learning. Rom og utstyr: A og B-klassen hatt 5 timer hver på PLUTO-rommet. Resten av undervisningen er lagt til vanlige auditorier og klasserom. Klassens lærere har hatt tilgang til en bærbar PC og videokanon. Organisering: Klasselærerne på høgskolen har vært organiser i ett klasselærerteam. I tillegg til dette organiseres teammøter mellom lærerne på høgskolen, øvingslærerne på praksisskolene og studentrepresentantene i tilknytning til praksis. Tjalve Gj. Madsen har det koordinerende ansvaret for arbeidet i teamet. Pedagogikken første studieår (2,5 vekttall) er strukket over hele studieåret. På grunn av sen tilsetting og sykdom har mesteparten av pedagogikken denne høsten skjedd i storgruppe på 58 studenter. Vurdering av arbeidet med 1A og 1B: Det blir lagt opp til intern evaluering av arbeidet med klassene. Tjalve Gj. Madsen har ansvaret for gjennomføringen i samarbeid med de involverte lærere, øvingslærere og studenter.

7 7 Hovedfokuset ved evalueringen kommer til å dreie seg om bruken av IKT i forhold til a) administrative forhold (informasjon, arkivering, utlegg av data/oppgaver/forelesninger etc) b) faglig forsterkning, dvs. i hvilken grad IKT har bidratt til mer effektiv læring, kvalitativt bedre eller annerledes læring etc. c) sosial- og faglige samarbeidsprosesser. Samtidig vil det være interessant å høre hvordan lærerne bruker IKT i arbeidet med studentene og i hvilken grad forholdene er tilrettelagt på en måte (opplæring, tilgjengelig maskinvare, programmer etc.) som gjør at studentene kan nytte IKT som et effektivt læringsredskap. Det blir utarbeidet et spørreskjema til studentene, øvingslærerne og faglærerne. Resultatene fra spørreskjemaene vil bli drøftet i teammøte der alle involverte er representert. Spørreskjemaene vil også bli fulgt opp av et gruppeintervju med klasselærerne og to gruppeintervju med studentene. Evalueringen gjennomføres i løpet av mai Noen viktige erfaringer fra høstens arbeid: At oppstarten av studiet generelt har vært preget av god stemning, entusiasme og faglig interesse. At studentene på nivå 2 (2002/2003) har en langt lavere terskel for å anvende IKTverktøyet It s Learning sammenlignet med erfaringene fra forrige studieår. IKT blir ikke fremstilt som noe spesielt, men som en selvfølgelig ting de må beherske som kommende lærere. It s Learning brukes av studentene ikke bare til lærerpålagte oppgaver, men fungerer også som et uformelt, sosialt faglig rom studentene seg i mellom (eks. informasjon/diskusjon om felles sosiale tiltak/turer). Enkelte studenter har også grepet aktivt fatt i mulighetene i læringsplattformen ved å opprette egne prosjekter (rom) for kollokviegrupper og inviterer lærere til å delta i disse. At lærerne på høgskolen dette andre PLUTO-året er mer samkjørte i planlegging av temaer, oppgaver og bruk av læringsplattformen som et felles rom for læring informasjon, refleksjon, diskusjon. At det tar tid å få øvingslærerne i de aktuelle klassene til å bli kjent og fortrolig med læringsplattformen. Det er langt igjen til læringsplattformen er blitt et naturlig felles læringsrom for praksisskolene og høgskolen. Tidspress er en faktor, svært ulik kompetanse er et annet forhold. Halvdelen av øvingslærerne i prosjektet i lange tider rundt praksisperioden hadde ikke tilgang til nettet pga. feil med det kommunale nettsystemet.

8 8 NIVÅ 3 Om oppskalering av PLUTO- prosjektet i lærerutdanningen skoleåret Generell opplæring for bruk av IKT og læringsplattform med klasser i første år av studiet. Skoleåret prøves læringsplattformen Its learning ut med de ordinære ALU førsteklassene. Det satses på at også flest mulig av lærerne får anledning til å prøve denne type web- støtte i undervisningen og at lærere kurses i bruk. Tiltak høst Det har vært organisert opplæringsdag for alle studenter ved avdelingen og spesiell opplæring for førsteklasse som skal benytte Its learning. Videre har lærerne har vært kurset i bruk av Its learning og fått tilbud om støtteveiledning. Erfaringer: Seks nye allmennlærerklasser fikk en innføring i bruk av mail og datakonto på institusjonen. Tilbakemeldingen på dette har vært bra. Studentene i 1A og 1B og faglærerne i disse klassene fikk lisenser til studiestøttesystemet tidlig i semesteret, og fikk da en enkel opplæring. Det har ikke kommet noen tilbakemelding på problemer på noen måte, men inntil videre viser det seg at en del av aktørene ikke vært aktive på læringsplattformen. Ledelsen ved avdelingen har satt i gang tiltak for å stimulere til mer bruk, bl.a. opplæringsseminar for lærerne. Konklusjon nivå 1, 2 og 3. Vi kan konstatere at videreføring av PLUTO- prosjektet ved HiB i andre år, både i forhold til den første prosjektklassen og de to nye PLUTO- klassene, går mer problemfritt enn det vi opplevde i første år av prosjektet. Gjennom vurderingsarbeidet i tilknytning til PLUTOforsøket ved HiB (vår/høst 2003) vil vi søke mulige årsaker til en slik endring for om mulig å kunne peke på tiltak som kan lette innføring av nye IKT baserte arbeids- og organiseringsformer i lærerutdanningen.

9 9 DEL 2: Kanskje kommer kongen... Om praksiserfaringer som fortellinger, og erfaringer med digitale mapper og pedagogisk bruk av læringsplattformen. I PLUTO prosjektet ved HiB, ble læringsplattformen ansett som et viktig redskap for å knytte praksisskolene. Det var et ønske å skape et felles rom for læring og samspill ved at studentene kunne oppleve at høgskolens lærere og praksislærerne opererte sammen, i samme digitale rommet så å si. Fra lite aktivitet og entusiasme fra studenter og til dels læreres side i første året, ser det nå ut til at aktørene i større grad finner nytte i å bruke denne digitale plattformen i læringssammenheng: Praksiserfaringer presentert i debattforum på Its learning (praksisfortellinger). Elektroniske mapper i pedagogikkfaget. Elektroniske tester i KRL faget. Diktanalyse i norskfaget. Uformelt debattforum Hva skjer?, benyttet av både studenter og lærere. I del 2 av rapporten presenterer vi to eksempler fra dette arbeidet ved å referere til noen digitale tekster som er blitt lagt inn på læringsplattformen i tilknytning til de to første punktene ; praksisfortellinger og mappevurdering. I sluttrapporten fra prosjektet som vil foreligge høst 2003, vil vi vise mer av bredden i aktørenes bruk av plattformen, spesielt med tanke på å skape et digitalt rom for læring og samspill i lærerutdanningen. Kanskje kommer "kongen"??? Praksisfortellinger som kommunikasjons- og veiledningsform Hva skjer når fortellingen knyttes til bruk av IKT som formidlingskanal? Studenter og lærere i klasse 1A ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Bergen ble oppfordret til å prøve ut fortelling som sjanger og legge fortellinger inn i en diskusjon på læringsplattformen. Hvert innlegg skulle ha minst en respons fra en medstudent og/eller lærer. Teoretisk innfallsvinkel I det pedagogiske miljøet har det de senere årene blitt viet oppmerksomhet til narrativitet og fortellingsbegrepet (Engel 1995, Polanhorne 1998, Bruner 1987 m.fl.) Praksisfortellingsbegrepet er i norsk pedagogisk litteratur bl.a. utviklet i hovedfagsoppgaven Vurdering i barnehagen gjennom barns og voksnes praksisfortellinger (Birkeland 1995) som ble omarbeidet gjennom boken Pedagogiske erobringer (Birkeland 1998). Bruken av begrepet praksisfortelling finner her et didaktisk grunnlag i den amerikanske læreplanteoretikeren Eisner (Eisner 1985). Praksisfortellingen språksetter Goodlads begrep den opplevde læreplan i motsetning til den operasjonelle læreplan (Goodlad 1985). I arbeidet med praksisfortellinger i PLUTO- prosjektet ved HiB har vi tatt utgangspunkt i en publikasjon forfattet av Elin Eriksen Ødegaard og Louise Birkeland ved HiB: Tusen erfaringer søker fortellinger (Rapport HiB 2002). Forfatterne beskriver her hvordan de arbeider med barn og ansatte i barnehager og studenter i lærerutdanning, hvor de bruker fortellinger i sammenheng med personalutvikling og veiledning i praksis. Det oppfordres til å lage små fortellingene fra

10 10 her og nå situasjoner hentet fra opplevelser i pedagogisk arbeid for eks. i skole og lærerutdanning. Det dreier seg om selvvalgte fortellinger, og det er ikke forhåndsdefinerte kriterier. Ideen er å sette ord på hendelser og opplevelser i praksis. Ved å gjennom fortellinger dele erfaringer fra opplevelser i dagliglivet i skole og barnehage, kan aktørene få respons fra andre. Kunnskapen utvikles i en dialog som lærer og student har sammen. Dette skal stimulere til refleksjon over praksiserfaringer. I skolen kan det dreie seg om fortellinger fra elver og voksne i skolens hverdag: Å samle elevers fortellinger Lærer lager egne fortellinger (personalutvikling og arbeid med barn) Studenten forteller (veiledning og arbeid med barn) Med bakgrunn i boka til Eriksen og Birkeland, beskrives dette slik: Det viktigste er ikke å skrive rett men skrive på sin måte. Fortellingen har alltid et element av overraskelse, noe som gikk imot forventningen. Den viser noe uvanlig i det vanlige. Praksisfortellinger handler om avgrensete situasjoner der situasjonen og samspill mellom deltakere er fremstilt detaljert og personlig slik den arter seg for fortelleren. Den er aldri nøytral i forhold til sin egen historie (slik vi kan oppleve at vanlige praksisoppgaver og veiledningstema kan være det). Språket er konkret og dagligdags, ikke begrepsbasert. Den inneholder alltid et poeng som peker utover historien (verdibasert). Praksisfortellingen kan tolkes ulikt ut fra ulike perspektiver. I L97 (norskplanen for 6 og 7 klassetrinn) nevnes bruk av fortellinger flere steder. I PLUTO_ prosjektet har målsetting om å knytte teoretisk kunnskap til praktiske opplevelser, være et viktig siktemål. Her mener vi at praksisfortellingen kan igangsette slike refleksjonsprosesser. Ved å presentere fortellingene på klassens læringsplattform vil det være mulig å dele erfaringer ved at aktørene (både studenter og lærere i teori og praksis) kan kommentere hverandres fortellinger og dermed skape et rom for refleksjon på tvers av det pedagogiske miljøet i praksisskolene og ved høgskolene. Organisering av opplegget med digitale praksisfortellinger høst Som utgangspunkt for arbeidet med praksisfortellinger ble det gitt en innføringsdag med øvingslærerne om praksisfortellinger og bruk av læringsplattformen (høst 2002). Studentene ble oppfordret til å formulere fortellinger til en diskusjon på læringsplattformen. Hvert innlegg skal ha minst en respons fra en medstudent / lærer. Arbeidet skal videreføres i norskundervisning og i praksisperioden vår Erfaringer Vi vil her gi noen smakebiter på hva som ble presentert på læringsplattformen høst 2002: Eksempel 1: Om hvordan studenter, lærere og elever opplever elektronisk erfaringsutveksling og bruk av IKT. Her presenteres et innlegg hvor pedagogikklærer beskriver et møte med studenter i praksis (høst 2002) etterfulgt av tilsvar fra en student: Konge!", "Konge!", "Konge!", "Enda mer Konge!!!" Full, enstemmig anerkjennelse til en noe overrasket lærerskolestudent som hadde stilt et enkelt spørsmål om hvordan elevene i 7a på X-skole (praksiskole for PLUTO studenter) syntes det var å jobbe med dikt på selvlagde hjemmesider.

11 11 Pedagogikklærer fra høgskolen på praksisbesøk hadde nettopp vært vitne til en presentasjon der alle elevene i klassen var samlet i mediateket/datalabben og hadde vist sine hjemmesider med egne dikt pluss dikt fra andre store poeter, med ymse bilder og linker. Her beskriver pedagogikklærer selve opplegget og avsluttes med følgende kommentar: I samtaletimen etter at elevene hadde tatt helg, satt fortsatt en noe undrende studentgruppe og prøvde å fordøye egen suksess. Sjøl satt de med snart halvannet års frustrasjon og aggresjon knyttet til det å være tvunget inn som forsøkskaniner i en IKT - forsøksklasse. Arbeidet med egne hjemmesider har for mange, i lang tid, vært en mørk, tung sky på studenthimmelen. Studentene hadde ikke fått de forventete negative reaksjonene fra elevene da arbeidet med hjemmesidene ble introdusert. Sluttresultatet ble i hvert fall mildt sagt overraskende "konge". Kan noe være på gang? Et par dager etter finner vi dette debattinnlegg (tilsvar) fra en student: Kanskje kommer "kongen"??? Når det gjelder elevenes entusiasme, mener jeg også at dette var bra. Kanskje det som gledet meg mest etter to uker i praksis. Tror ikke det er ofte man opplever (som lærer) at elevene synes det van?konge? og?enda mer konge? og arbeide med diktskriving. Når det gjelder mitt syn på IKT i skolen, er i hvert fall det blitt forandret etter høstens praksisperiode. Jeg ser hvor viktig det er å trekke inn IKT i skolen, og at vi har en del kunnskaper om det. Elevene (i hvert fall de i denne 7. klassen) synes undervisningen ble mye mer spennende etter at de fikk arbeide med data og hjemmesider. Motivasjonen var rimelig høy. Og utviklingen er vel ganske klar. IKT kommer til å få en enda sterkere posisjon i skolen i framtiden. Erfaringer: Eriksen og Birkeland vektlegger flere sider ved bruk av praksisfortellinger som spontanitet, overraskelsesmomenter, det uvanlig i det vanlige, detaljrikdom. Fortellinger er personlige vitnesbyrd og beskriver situasjoner slik de arter seg for fortelleren. For oss var det viktig at studentene gjennom fortellinger kunne komme videre i arbeidet med å knytte teoretisk kunnskap til praktiske opplevelser og igangsette gode og samstemmige refleksjonsprosesser. Vi ser mange eksempler i fortellingene fra klasse 2A som peker mot at dette har skjedd. Vi siterer et utdrag fra en fortelling hvor flere studenter har ansvar for undervisningen: Det var midt i leseverkstedet, første time torsdag. Elevene satt musestille og leste i hver sin bok. Vi hørte dempede, men likevel skingrende, blokkfløytelyder fra klasserommet ved siden av, femte hadde musikk. X-student benyttet sjansen til å lese en skjønnlitterær bok fra pensumlisten. Og Y- student som hadde ansvar for timen satt tilfreds og lyttet til stillheten fra våre elever mens hun humret og sendte skjulte skråblikk til Z- student som også satt og flirte av morgenstemning'en fra den andre siden av veggen. Jeg hadde åpnet Lærerens verden. Jeg stakk nesen nedi didaktikkboken og lot bokstavene forme ord som fulgte synsnerven til bakre hjernehalvdel. Det var da det skjedde, at alle brikkene falt på plass. Jeg kjente hjerneveggene utvide seg, hjertet pumpe inn mer blod, dører som åpnet seg og kjeldor som sprang.

12 12 I løpet av siste del av praksisperioden kom det inn 15 ulike fortellinger på debattsiden på Its learning, samt 3-4 gjensvar til hver fortelling. Prosjektet ble avsluttet med en samtaletime i klassen etter praksis hvor vi delte noen av fortellingene med en digital fremvisning i klasserommet. Praksisfortellinger Diskusjon Rapporter Emne Startet av Publisert Totalt Ulest Siste 45 minutter og litt til Studietid Kva skal me finna på? Det skjer jo ingenting på denne skulen! Tankar bak ein time Inspeksjon Kaos i klasserommet Konflikter Kan vi ta det en gang til? Selvstendig studietid som arbeidsform i skolen. Avisprosjekt i 9B Kanskje kommer kongen Grensesetting Jenter og gutter Didaktikkteori i praksis "Når katten er borte..." Kommentar: Felles refleksjon over erfaringer i klasserommet, hvor studenter, lærere og øvingslærere deltar, er noe som har vært sett som et ideal i lærerutdanningen. Vårt spede forsøk med praksisdiskusjoner på læringsplattformen viser at det digitale mediet og bruk av fortellingssjanger kan være godt egnet for denne type refleksjon knyttet til praksiserfaringer. I et vedlegg til rapporten (vedlegg 1) viser vi i detalj hvordan læringsplattformen Its learning er strukturert for klasse 2A, og hvor elementene vi har valg å vise er plassert på plattformen. En sammenfattende rapport om alle sider ved bruk av det digitale mediet vil inngå i den endelige rapporten fra prosjektet høst 2003.

13 13 Elektroniske mapper i pedagogikkfaget 1. Klasse 2A pedagogikken og arbeidet med IKT. Rapport fra pedagogikklærer Tjalve G. Madsen. I pedagogikken har hovedfokuset ligget på utvikling av mapper i pedagogikk og da særlig digitalisering av mappene. Alle studentene har levert inn mapper i digital form (13 med diskett/cd-rom) og 7 på skolens webområde. Jeg vil her nevne 4 hovedutfordringer; 1) Praktiske, tekniske utfordringer har gjort arbeidet tungt. Praktiske tekniske forhold kan selvsagt være reelle nok, men blir kanskje også lett en unnskyldning og en mental sperre/barriere. Resultatet av høstens arbeid har vært at alle er tvunget igjennom og behersker et minimum av kunnskap til å produsere mapper som et læringsredskap. 2) Mange studenter har vanskelig for å finne mappeinnlegg som på en god måte dokumenterer måloppnåelse i faget. Dette viser seg i arbeidene med de selvvalgte innleggene. Det synes imidlertid som om vi er over de første fødselsvanskene nå når studentene kan se hva de andre har gjort og dermed få ideer til egne arbeider. 3) Mange studenter har ikke riktig sett hensikten med mappene. Dette gjelder både i eget studiearbeid og med tanke på overføringsverdien til grunnskolen. Vedlagte studentbeskrivelse sier noe om den prosessen noen av studentene har vært gjennom (se adressen under). Her har som dere vil se erfaringene fra praksisfeltet vært svært gode takket være en del dyktige øvingslærere. kt_i_skolen.htm 4) Arbeidet med mappene har synliggjort at vurderingsbiten ikke er uproblematisk. Dette gjelder særlig der prosess-/refleksjonsdokumenter med tidsfrister er satt opp som grunnlag for summativ vurdering/endelig vurdering. Her blir en blanding av formativ og summativ vurdering der premissene blir uklare og både lærer og elever kan risikere å seile under falskt flagg. Se ellers LUNA- bidraget Om å møte seg selv i døren. Kriteriearbeid i møte mellom teori og praksis. 2. Om å møte seg selv i døren. Kriterier for videre arbeid i møte mellom teori og praksis. "Men lærer hvor blir det av alt det fine om helhetlig vurdering som du snakket om ved innføringen av mappevurdering. Dette blir jo bare å summere opp alle enkeltkarakterene og regne ut gjennomsnittet!" Og, jeg som trodde jeg hadde lagt det virkelige "gullegget", sprenglest på amerikansk, kriterierelatert mappevurdering, med en proklamert trosbekjennelse knyttet til sosiokulturell tenkning,- og med et rykende ferskt forslag til systematisk vurdering av et mappearbeid som nettopp var lagt fram for klassen, - kunne jeg ta så feil? Ja, hva betyr egentlig helhetlig vurdering?

14 14 Stridens kjerne: Vurdering av prosessarbeider som del av sluttevalueringen. Vurderingsmappen til pedagogikkstudentene mine skulle inneholde et visst antall pålagte studentarbeider med oppsatte tidsfrister. Tidsfristene var satt opp for å hjelpe studentene å fordele arbeidet utover studieløpet. Utgangspunktet for vurderingen underveis var også vel ment. I stedet for lange tekstlige tilbakemeldinger lagde jeg et system hvor faglige krav og formelle krav (lengde og tidsfrister) ble vektet etter en oppgitt fordeling. Vurderingen ble så summen av disse delskårene. Dette skulle bidra til å gjøre vurderingskriteriene klare og eksplisitte for studentene. Disse fikk i tillegg anledning til å drøfte valg av kriterier med læreren. Kriteriearbeidet i klassen foregikk på to nivå; Det overordnete nivå gjaldt mappen som helhet. I tillegg til mappen som helhet, måtte studentene vite hva som ble forventet og krevd ved den enkelte oppgave. Problemet oppstod ved at jeg i min enkelthet hadde lest om erfaringene med mappevurdering i amerikansk lærerutdanning (McLaughlin & Vogt 1996). Her hadde de løst problemet gjennom å utvikle klare kriterier sammen med studentene. Studentene ble så vurdert i samsvar med disse kriteriene og fikk konkrete tilbakemeldinger uten at lærerne trengte å jobbet seg i hjel. Tilbake til mitt utgangspunkt; Kriteriene med poengfordeling ble satt opp og det skulle bare være å summere til slutt. Klart og rettferdig. Studentene skulle få klar tilbakemelding hvor de lå i landskapet. Men så kommer altså den oppvakte student og spør om den helhetlige vurderingen. Diskusjonen om vurdering endte med at studentene ikke ønsket faglærers poengsetting av deres arbeider, men ville heller ha en skriftlig tilbakemelding. Argumentasjonen fra studentene var solid; Verdien av mappearbeidene ville først vise seg når studentene i etterkant reflekterte over hvordan arbeidet hadde utviklet dem i prosessen gjennom utdanningsforløpet. Arbeidene slik som de fremstod på det aktuelle tidspunktet i studiet, trengte strengt tatt ikke si så mye om deres pedagogiske kompetanse to år frem i tiden. Pedagogikkfaget går over 3 år i nåværende modell (2,5 + 2,5 + 5 vekttall). Hvordan er det mulig å være ærlig/ikke tenke strategisk ved prosessarbeider, når du vet at dette skal danne grunnlag for endelig (summativ) vurdering? Det at vurderingsmappen skulle inneholde refleksjonsdokument der de i etterkant skulle drøfte sin egen læringsprosess, herunder hvordan de hadde jobbet målrettet med studiet, kunne kanskje forsvare det å ta med prosessarbeider som dokumetasjonsmateriale i vurderingsmappen, men forsterket ikke behovet for poengsetting av det enkelte dokument. Og, hvis sluttvurderingen i stor grad bare ble summen av delene som var samlet opp i løpet av de tre årene pedagogikkfaget varte, ville ikke dette være uttrykk for et rent analytisk, positivistisk kunnskapssyn? Med tanke på sertifisering av dem som fremtidige lærere burde jo hovedpoenget være at de hadde nådd fagplanmålene og ikke hvordan veien frem hadde forløpt. Er ikke helheten noe mer enn summen av delene? Tilbake satt en pedagogikklærer som hadde fått seg en knekk i rollen som studentenes døråpner, nå kanskje litt klokere, og forsøkte å trekke konklusjonene for det videre mappearbeid; Ikke karaktersett prosessarbeider utover bestått/ikke bestått. La prosessarbeidene være en del av arbeidsmappen, ikke en del av vurderingsmappen (som skal karaktersettes som en del av eksamen). Ikke saus sammen formativ og summativ vurdering dette fører bare til usikkerhet og falske premisser.

15 15 Ikke sett tidsfrister for arbeider som går inn i den endelige vurderingen. Lytt til studentene. Stol på egen fagforståelse og magefølelse når en forsøker å overføre løsninger fra en fremmed utdanningstradisjon til egne domener. Det er ikke lett å bli kvitt røyken fra den psykometriske vurderingstradisjon. Konklusjon I del 2 av rapporten har vi gjennom eksempler vist til noe av den aktiviteten som har vært på klassens læringsplattform høst Det handler om å prøve og feile og prøve igjen. Fra en nokså lunken mottakelse av plattformen i første prosjektår, utvides nå aktiviteten både i bredde og dybde. Siden arbeidet med IKT klassen 2A fortsetter og det skal gjøres en ny vurdering av årets erfaringer, vet vi i dag ikke hva som vil bli videreført utover PLUTO- prosjektperioden som avsluttes i juni Vi må derfor på det nåværende tidspunkt bare kunne istemme det elevene i en av praksisskolene uttrykte at: kanskje kommer kongen!!!! for klasse 2A også! Litteratur Praksisfortellinger: Birkeland, L (1995) Vurdering i barnehagen gjennom barns og voksnes praksisfortellinger. Hovedfagsoppgave i pedagogikk ved Norsk Lærerakademi. Arbeidsrapport Høgskolen i Bergen 1997 nr. 1. Birkeland, L: Pedagogiske erobringer. Pedagogisk (1998) Forum. Oslo. Ødegaard, Elin og Birkeland, Louise (2001) Rapport Høgskolen i Bergen. Mapper: McLaughlin, M. og Vogt M.E. (1996). Portfolios in Teacher Education. International reading Assosiation. Newark, DE, USA Mer detaljert litteraturhenvisning vil foreligge i avslutningsrapport fra prosjektet. Vedlegg 1: Oversikt over strukturering av læringsplattformen. Vedlegg 2: Økonomirapport (ettersendes).

16 16 VEDLEGG 1 Oppbygging av kurssiden på Its learning: Vi viser nedenfor hvordan læringsplattformen er strukturert og hvor elementene vi har valg å vise er plassert på plattformen. FOR-IKT Fagside Pekere Personer Status Praksis Litt laust og litt fast Teammøter Praksiskoler og øvingslørere Praksisfortellinger Eks. på praksisfortellinger Praksisoppgave/fortelling Klasseliste for respons til praksisoppgave på Its learning Legg til FOR-IKT Fagside Pekere Personer Status FOR-IKT KRL Norsk

17 17 Norsk 01H/02V Pedagogikk Estetiske fag Kartlegging av IKT kompetanse Webpublisering Klasselærermøter Piaget og Vygotsky Front Page mal Praksis Praksis Diverse informasjon Island Timeplan vår 2003 Legg til Praksis Litt laust og litt fast (her ligger innlegg fra den uformelle diskusjonen) Teammøter Praksiskoler og øvingslørere Praksisfortellinger Eks. på praksisfortellinger Praksisoppgave/fortelling Her ligger fortellingene som henvises til i rapporten del 2. Klasseliste for respons til praksisoppgave på Its learning

18 Legg til 18