Prosjektet FORIKT (FORsøksklasseIKT); VEDLEGGSMAPPE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjektet FORIKT (FORsøksklasseIKT); VEDLEGGSMAPPE"

Transkript

1 Prosjektet FORIKT (FORsøksklasseIKT); Det åpne rommet for læring og samspill Mot en digital kompetanse i lærerutdanningen Erfaringer fra PLUTO prosjektet ved Høgskolen i Bergen VEDLEGGSMAPPE INNHOLD Vedlegg 1 Faktadel Vedlegg 2 Økonomirapport Vedlegg 3 Presentasjoner Vedlegg 4 IKT og læring i fag Vedlegg 5 Læringsplattformen Its learning Vedlegg 6 Ekstern evaluering v/ professor Arild Raaheim Prosjektkoordinator Ida M. Knudsen Høgskolen i Bergen Avdeling for lærerutdanning 30 november 2003

2 VEDLEGG 1 Faktadel Prosjektopplysninger Prosjekt : FORsøksklasseIKT. Det åpne rommet for læring og samspill. Institusjon Høgskolen i Bergen. Avdeling for lærerutdanning Prosjektleder: Dekan Odd Inge Steen Prosjektkoordinator: Førstelektor/studieleder Ida M. Knudsen e-post Prosjektmedarbeidere ved HiB. Høgskolelektor Tjalve G. Madsen Høgskolelektor Kristin Hinna I tillegg deltok 10 praksisskoler og 21 øvingslærere samt 78 studenter i PLUTO forsøket ved HiB. Høst 2003 blir og en del av IKT aktiviteten prøvd med samtlige klasser på første trinn i allmennlærerutdanningen. URL: Prosjektet har utviklet seg gjennom 2 faser. Fase 1 Planlegging og oppstart av PLUTO- klasse 2003 Denne fasen er så godt dokumentert i rapporten av vi ikke gir tilleggsopplysninger som vedlegg. Fase 1 Om oppstart av nye PLUTO- klasser ( ). Her legger vi med en vurdering av arbeidet med de to nye PLUTO- klassene. Klassene kom i gang på bakgrunn av en ny søknad til UFD vår HiB ble tildelt kr Formål; Integrere tiltak og erfaringer fra PLUTO prosjektet (igangsatt 2001) inn mot to nye klasser på første trinn av grunnutdanningen for allmennlærere. Det gjelder tiltak knyttet til nettbasert læring og nye former for institusjonsbasert samarbeid med praksisfeltet. Dette består av: Kompetansetiltak overfor studentene hvor studiearbeidet gir erfaring med bruk av IKT i skole og praksisdelen av studiet (digitale læremidler, pedagogisk programvare og nettbasert læring) Institusjonsbasert samarbeid med praksisskolene gjennom bruk av fagteam og IKT kontakt. Praksisadministrasjonen ved HiB vil i samarbeid med studieleder for allmennlærerutdanningen og prosjektgruppen for PLUTO prosjektet, lede arbeidet med å legge til rette for alternativ praksisorganisering for noen utvalgte klasser. Dette innbefatter forsøk med og varierte arbeidsog organiseringsformer (partnerskoler, samarbeid om skoleutviklingstiltak m.m.). Fagteamstyrt utdanning. Opplegg for et nært samarbeid mellom den ene PLUTO- klassen og en av de ordinære førsteklassene om styring med fagteam, større bruk av fagkonsentrasjon og utprøving av IKT i tilknytning til dette. Tiltaket skal evalueres med tanke på permanent organisering sett i sammenheng med ny lærerutdanning og øvingslæreravtale.

3 Studenter: 58 pr. Øvingsskoler: 7 praksisskoler med 16 øvingslærere involvert i 1A og 1B. Lærere: 2 pedagogikklærere, 2 norsklærere, 2 matematikklærere, 1 dramalærer og 1 lærer fra kunst og håndverk. IKT/teknologi: Bruk av Læringsplattformen It s Learning. Rom og utstyr: A og B-klassen hatt 5 timer hver på PLUTO-rommet. Resten av undervisningen er lagt til vanlige auditorier og klasserom. Klassens lærere har hatt tilgang til en bærbar PC og videokanon. Organisering: Klasselærerne på høgskolen har vært organiser i ett klasselærerteam. I tillegg til dette organiseres teammøter mellom lærerne på høgskolen, øvingslærerne på praksisskolene og studentrepresentantene i tilknytning til praksis. Tjalve Gj. Madsen har det koordinerende ansvaret for arbeidet i teamet. Pedagogikken første studieår (2,5 vekttall) er strukket over hele studieåret. På grunn av sen tilsetting og sykdom har mesteparten av pedagogikken denne høsten skjedd i storgruppe på 58 studenter. Vurdering av arbeidet med 1A og 1B: Det blir lagt opp til intern evaluering av arbeidet med klassene. Tjalve Gj. Madsen har ansvaret for gjennomføringen i samarbeid med de involverte lærere, øvingslærere og studenter. Hovedfokuset ved evalueringen kommer til å dreie seg om bruken av IKT i forhold til a) administrative forhold (informasjon, arkivering, utlegg av data/oppgaver/forelesninger etc) b) faglig forsterkning, dvs. i hvilken grad IKT har bidratt til mer effektiv læring, kvalitativt bedre eller annerledes læring etc. c) sosial- og faglige samarbeidsprosesser. Samtidig vil det være interessant å høre hvordan lærerne bruker IKT i arbeidet med studentene og i hvilken grad forholdene er tilrettelagt på en måte (opplæring, tilgjengelig maskinvare, programmer etc.) som gjør at studentene kan nytte IKT som et effektivt læringsredskap. Det blir utarbeidet et spørreskjema til studentene, øvingslærerne og faglærerne. Resultatene fra spørreskjemaene vil bli drøftet i teammøte der alle involverte er representert. Spørreskjemaene vil også bli fulgt opp av et gruppeintervju med klasselærerne og to gruppeintervju med studentene. Evalueringen gjennomføres i løpet av mai Noen viktige erfaringer arbeid med nye klasser høst 2002: At oppstarten av studiet generelt har vært preget av god stemning, entusiasme og faglig interesse. At studentene på nivå 2 (2002/2003) har en langt lavere terskel for å anvende IKT-verktøyet It s Learning sammenlignet med erfaringene fra forrige studieår. IKT blir ikke fremstilt som noe spesielt, men som en selvfølgelig ting de må beherske som kommende lærere. It s Learning brukes av studentene ikke bare til lærerpålagte oppgaver, men fungerer også som et uformelt, sosialt faglig rom studentene seg i mellom (eks. informasjon/diskusjon om felles sosiale tiltak/turer). Enkelte studenter har også grepet aktivt fatt i mulighetene i læringsplattformen ved å opprette egne prosjekter (rom) for kollokviegrupper og inviterer lærere til å delta i disse. At lærerne på høgskolen dette andre PLUTO-året er mer samkjørte i planlegging av temaer, oppgaver og bruk av læringsplattformen som et felles rom for læring informasjon, refleksjon, diskusjon. At det tar tid å få øvingslærerne i de aktuelle klassene til å bli kjent og fortrolig med læringsplattformen. Det er langt igjen til læringsplattformen er blitt et naturlig felles læringsrom for praksisskolene og høgskolen. Tidspress er en faktor, svært ulik kompetanse er et annet forhold. Halvdelen av øvingslærerne i prosjektet i lange tider rundt praksisperioden hadde ikke tilgang til nettet pga. feil med det kommunale nettsystemet.

4 VEDLEGG 2 ØKONOMIRAPPORT Økonomirapport Pluto- prosjektet ved HiB Ved oppstart av prosjektet var UFD bevilgningen på kr , mens HiB gikk inn med en egenandel på kr (prosjektnummer og 61081). Målsetting for prosjektet var å igangsette og følge opp ulike tiltak med en klasse lærerstudenter som startet sin utdanning i august Arbeidet med denne klassen gjennom 2 studieår ( ) utgjør hovedtyngden av prosjektet. Etter søknad til UFD (2002) ble prosjektet innvilget ytterligere kr (prosjektnummer 69140) til oppskalering med to nye klasser i allmennlærerutdanning og utprøving/bruk av læringsplattformen Its learning på samtlige første års studenter i allmennlærerutdanningen fra høst Her var egenandelen fra HiB på kr HiB fikk i tillegg tildelt midler fra den generelle IKT bevilgningen for Deler av denne bevilgningen skal brukes til ytterligere oppskalering i forhold til klasser i allmennlærerutdanningen og til samarbeid med praksisskoler. (Se ellers regnskap og budsjett vedlagt). Kommentarer til regnskapsutskriften for prosjekt Det ble budsjettert med en egenkostnad på kr Dette viste seg i ettertid å være for lavt et estimat da vi søkte midler. I ettertid har lønnskostnadene økt slik at man anta at det reelle egenandelen i er blitt ca kr større enn antatt. Kommentarer til regnskapsutskriften for prosjekt Restbeløpet kr skyldes forsinkelser i regnskapsmessige overføringer for timer hentet fra arbeidsplan. Dette vil bli utlignet og regnskapsført mot prosjektet inne årsskiftet. Kommentar til regnskap til prosjektnr : Restbeløpet kr skyldes forsinkelser i regnskapsmessige overføringer for timer hentet fra arbeidsplan. Dette vil bli utlignet og regnskapsført mot prosjektet inne årsskiftet. Presentasjonsfase 2004 Prosjektet går nå inn i en presentasjonsfase. Midler til dette arbeidet vil bli overført og skal benyttes til kompetanseutvikling overfor faglig tilsatte og øvingslærere som skal videreføre PLUTO- modeller i løpet av Noen av midlene er tiltenkt nasjonale og internasjonale konferanser, samt ulike presentasjoner. Det skal blant annet være et paperfremlegg i Hong Kong på 21st ICDE World Conference on Open Learning and Distance Education i tiden februar 2004 og EDEN- konferansen i Budapest juni På en stor institusjon er en omlegging der man integrerer studiestøttesystem flatt for alle studenter i allmennlærer- og førskolelærerutdanningen et stort løft. Det vil bli brukt midler til kompetanseheving for både studenter og faglige tilsatte med tanke på den pedagogiske og didaktiske bruken av et slikt læringsmedium. Overgangen fra Pluto- satsingen til nye prosjekter og ordinær utdanning, skal ivaretaes gjennom denne presentasjonsfasen av prosjektet. Det innbefatter prosjekt Integrert lærerutdanning der målet er en mer helhetlig utdanning der praksisfeltet også vil bli mer synlig i profesjonsutdanningen. Det innbefatter og kompetanseheving for prosjektdeltakere og styrking av praksisopplæringen i lærerutdanningen (SPLO). Her vil erfaringer fra PLUTO prosjektet være viktig for vider utvikling av både førskole- og allmennlærerutdanningene

5 Regnskapsutskrift for prosjekt Oppskallering av PLUTO prosjektet Konto Konto (T) Prosjekt Beløp Budsjett Udisponert 6561 Undervisningsmateriell Refusjon øvingsundervisning i grunnskolen , , Kontorrekvisita , , Tilskuddsreiser; studiereiser, kongresser , , Kurs-/seminaravgifter , , Bevertning , , Kjøp av undervisningstjenester , , Ymse driftsutgifter/reserver , , Ref./gaver fra andre statlige institusjoner , ,00 Avdelingens andel , , , ,00 Rest prosjektmidler overført til nytt prosjektnummer ,17 0

6 Regnskapsutskrift for prosjekt PLUTO Andel HiB Konto Konto (T) Formaal Prosjekt Beløp Budsjett Udisponert Ymse driftsutgifter , Faste stillinger Arbeidsgiveravgift, generelt Vikarstipend Studiereiser, kongresser og reisestipend Kursavgifter Ref. øvingsunderv. i grunnskolen Ompostering lønn (debet) fra arb.plan ,00 0

7 VEDLEGG 3 Presentasjoner og publikasjoner: Prosjekt: FORsøksklasseIKT. Det åpne rommet for læring og samspill Høgskolen i Bergen. Avdeling for lærerutdanning Prosjektleder: Dekan Odd Inge Steen Prosjektkoordinator og kontaktpersoner: Førstelektor Ida M. Knudsen URL URL: Internasjonale erfaringer med mapper MAPPEMETODIKK og mappevurdering med relevans for lærerutdanning. Tjalve GJ. Madsen Høgskolen i Bergen Prosjektet FORsøksklasseIKT "Det åpne rommet for læring og samspill" PLUTO: Prosjekt Lærer Utdanning med Teknologisk-pedagogisk Omstilling Prosjektperiode Innlegg ansatte HiB 2001 Ida M. Knudsen Prosjektkoordinator digitaliserte mapper og mappevurdering Tjalve Gj. Madsen HiB februar 2003 På sporet etter Piaget og Vygotsky i norske klasserom. I: Ludvigsen, S.R og Hoel, T.L (red). Et utdanningssystem i endring. IKT og læring Oslo:.Gyldendal norsk forlag As 2002 Erfaringer fra PLUTO prosjekt i lærerutdanningen ved HiB Ved høgskolelektor Kristin Hinna En kort presentasjon på seksjon 1E Trondheim, NKUL 2 mai 2002 Sluttevaluering av mappene HiB februar 2003 Tjalve Gj. Madsen Nye møyligheter før kompetanseoppbyggnad- et skandinavisk perspektiv Kristin Hinna, lektor i matematikk, Höyskolen i Bergen. Det åpne rommet for samspill (PowerPoint, 198 K) Nya möjligheter för kompetensuppbyggnad (PowerPoint, 45 K) Experiences with on campus E- learning in teacher education PLUTO Bergen University College Professor Ida M. Knudsen Eden Conference Granada June Trenger vi nettpedagogikk i nærstudier? Erfaringer fra PLUTO prosjekt i lærerutdanningen ved HiB Ved førstelektor/studieleder Ida M. Knudsen Innlegg på NFF seminar om nettpedagogikk Vettre hotell Asker 8-9 april 2002 Sluttrapport til PLUTO styret November 2003 Ida M. Knudsen Refleksjon over studietilbud på nettet

8 Ved høgskolelektor Kristin Hinna Seminar om nettpedagogikk ved HiB Rapport 3 til PLUTO Rapport 5 til PLUTO Rapport til fagseminar 21 mai 02 Rapport 4 til PLUTO

9 VEDLEGG 4 IKT OG FAG Fag: 1. Pedagogikk 2. KRL 3. Norsk 1.-Mapper i pedagogikkfaget Utfordringer med bruk av elektroniske mapper i pedagogikkfaget Om å møte seg selv i døren. Kriteriearbeid i møte mellom teori og praksis. Tjalve Gj. Madsen, HiB, pedagogikk alu. Men lærer hvor blir det av alt det fine om helhetlig vurdering som du snakket om ved innføringen av mappevurdering. Dette blir jo bare å summere opp alle enkeltkarakterene og regne ut gjennomsnittet! Og, jeg som trodde jeg hadde lagt det virkelige gullegget, sprenglest på amerikansk, kriterierelatert mappevurdering, med en proklamert trosbekjennelse knyttet til sosiokulturell tenkning,- og med et rykende ferskt forslag til systematisk vurdering av et mappearbeid som nettopp var lagt fram for klassen, - kunne jeg ta så feil? Ja, hva betyr egentlig helhetlig vurdering? Stridens kjerne: Vurdering av prosessarbeider som del av sluttevalueringen. Vurderingsmappen til pedagogikkstudentene mine skulle inneholde et visst antall pålagte studentarbeider med oppsatte tidsfrister. Tidsfristene var satt opp for å hjelpe studentene å fordele arbeidet utover studieløpet. Utgangspunktet for vurderingen underveis var også vel ment. I stedet for lange tekstlige tilbakemeldinger lagde jeg et system hvor faglige krav og formelle krav (lengde og tidsfrister) ble vektet etter en oppgitt fordeling. Vurderingen ble så summen av disse delskårene. Dette skulle bidra til å gjøre vurderingskriteriene klare og eksplisitte for studentene. Disse fikk i tillegg anledning til å drøfte valg av kriterier med læreren. Kriteriearbeidet i klassen foregikk på to nivå; Det overordnete nivå gjaldt mappen som helhet. I tillegg til mappen som helhet, måtte studentene vite hva som ble forventet og krevd ved den enkelte oppgave. Problemet oppstod ved at jeg i min enkelthet hadde lest om erfaringene med mappevurdering i amerikansk lærerutdanning (McLaughlin & Vogt 1996). Her hadde de løst problemet gjennom å utvikle klare kriterier sammen med studentene. Studentene ble så vurdert i samsvar med disse kriteriene og fikk konkrete tilbakemeldinger uten at lærerne trengte å jobbet seg i hjel. Tilbake til mitt utgangspunkt; Kriteriene med poengfordeling ble satt opp og det skulle bare være å summere til slutt. Klart og rettferdig. Studentene skulle få klar tilbakemelding hvor de lå i landskapet. Men så kommer altså den oppvakte student og spør om den helhetlige vurderingen. Diskusjonen om vurdering endte med at studentene ikke ønsket faglærers poengsetting av deres arbeider, men ville heller ha en skriftlig tilbakemelding. Argumentasjonen fra studentene var solid; Verdien av mappearbeidene ville først vise seg når studentene i etterkant reflekterte over hvordan arbeidet hadde utviklet dem i prosessen gjennom utdanningsforløpet. Arbeidene slik som de fremstod på det aktuelle tidspunktet i studiet, trengte strengt tatt ikke si så mye om deres pedagogiske kompetanse to år frem i tiden. Pedagogikkfaget går over 3 år i nåværende modell (2,5 + 2,5 + 5 vekttall). Hvordan er det mulig å være ærlig/ikke tenke strategisk ved prosessarbeider, når du vet at dette skal danne grunnlag for endelig (summativ) vurdering?

10 Det at vurderingsmappen skulle inneholde refleksjonsdokument der de i etterkant skulle drøfte sin egen læringsprosess, herunder hvordan de hadde jobbet målrettet med studiet, kunne kanskje forsvare det å ta med prosessarbeider som dokumetasjonsmateriale i vurderingsmappen, men forsterket ikke behovet for poengsetting av det enkelte dokument. Og, hvis sluttvurderingen i stor grad bare ble summen av delene som var samlet opp i løpet av de tre årene pedagogikkfaget varte, ville ikke dette være uttrykk for et rent analytisk, positivistisk kunnskapssyn? Med tanke på sertifisering av dem som fremtidige lærere burde jo hovedpoenget være at de hadde nådd fagplanmålene og ikke hvordan veien frem hadde forløpt. Er ikke helheten noe mer enn summen av delene? Tilbake satt en pedagogikklærer som hadde fått seg en knekk i rollen som studentenes døråpner, nå kanskje litt klokere, og forsøkte å trekke konklusjonene for det videre mappearbeid; Ikke karaktersett prosessarbeider utover bestått/ikke bestått. La prosessarbeidene være en del av arbeidsmappen, ikke en del av vurderingsmappen (som skal karaktersettes som en del av eksamen). Ikke saus sammen formativ og summativ vurdering dette fører bare til usikkerhet og falske premisser. Ikke sett tidsfrister for arbeider som går inn i den endelige vurderingen. Lytt til studentene. Stol på egen fagforståelse og magefølelse når en forsøker å overføre løsninger fra en fremmed utdanningstradisjon til egne domener. Det er ikke lett å bli kvitt røyken fra den psykometriske vurderingstradisjon. Vi siterer her fra en rapport som pedagogikklærer har laget på bakgrunn av erfaringer med mapper i studiet: 1. Klasse 2A- pedagogikk og arbeid med IKT I pedagogikkfaget har hovedfokuset ligget på utvikling av mapper i pedagogikk og da særlig digitalisering av mappene. Alle studentene har levert inn mapper i digital form (13 med diskett/cd-rom) og 7 på skolens webområde. Jeg vil her nevne 4 hovedutfordringer; 1) Praktiske, tekniske utfordringer har gjort arbeidet tungt. Praktiske tekniske forhold kan selvsagt være reelle nok, men blir kanskje også lett en unnskyldning og en mental sperre/barriere. Resultatet fra første års arbeid har vært at alle er tvunget igjennom og behersker et minimum av kunnskap til å produsere mapper som et læringsredskap. 2) Mange studenter har vanskelig for å finne mappeinnlegg som på en god måte dokumenterer måloppnåelse i faget. Dette viser seg i arbeidene med de selvvalgte innleggene. Det var viktig at studentene kunne se hva de andre har gjort og dermed få ideer til egne arbeider. 3) Mange studenter har ikke riktig sett hensikten med mappene. Dette gjelder både i eget studiearbeid og med tanke på overføringsverdien til grunnskolen. Vedlagte studentbeskrivelse sier noe om den prosessen noen av studentene har vært gjennom (se adressen under). Her har som dere vil se erfaringene fra praksisfeltet vært svært gode takket være en del dyktige øvingslærere. olen.htm

11 4) Arbeidet med mappene har synliggjort at vurderingsbiten ikke er uproblematisk. Dette gjelder særlig der prosess-/refleksjonsdokumenter med tidsfrister er satt opp som grunnlag for summativ vurdering/endelig vurdering. Her blir en blanding av formativ og summativ vurdering der premissene blir uklare og både lærer og elever kan risikere å seile under falskt flagg. Se ellers LUNA- bidraget Om å møte seg selv i døren. Kriteriearbeid i møte mellom teori og praksis.

12 2. KRL og elektronisk test Vedlegg : Bruk av elektroniske tester Omfang: Hel konkret er det utviklet tre tester: En Demo-test, en Didaktikk-test og en Karma-test. Demotesten gjør studentene kjent med funskjonaliteten, demonstrerer forskjellige typer spørsmål, ja/nei, flervalg, samtidig som den inneholder enkle, praktiske spørsmål fra oppstartfasen i begynnelsen av semesteret. Didaktikktesten inneholder oppsummeringsspørsmål fra denne delen av pensum, karmatesten summerer opp pensum i Østens religioner, hinduismen og buddhismen. Det skulle også vært utviklet en Abraham-test som skulle summert opp de abrahamittiske religionene, jødedom, kristendom og islam. Det ble det imidlertid ikke tid til. Testene hadde status som en del av forprøvesystemet, de var altså obligatoriske og de hadde en svarfrist. Grensen for godkjent lå på 75%. Det var anledning til å ta testene flere ganger. Plassering i læringsprosessen Først og fremst hadde testene en funksjon mot slutten av læringsprosessen. Det viktigste var ikke nødvendigvis om studenten kunne svare på selve spørsmålet, det var egentlig viktigere at studenten oppdaget at dette var altså et område jeg skulle kunne noe om. Av den grunn la vi vekt på å ikke gjøre spørsmålene spesielt vanskelige. Men vårt ønske var også at testene skulle ha en funksjon helt i starten av læringsprosessen. Og det skjedde på den måten at testen representerte en frist for når det og det området skulle være gjennomlest. Det var altså en slags pisk (gammelt, pedagogisk redskap) for å komme i gang med lesingen. Også i denne sammenheng er det et poeng at spørsmålene ikke er vanskelige, men gir en følelse av mestring. For sikkerhets skyld ble det også lagt på en dose humor. Reaksjoner Testene er evaluert både skriftlig og i samtaler med klassen. Det må være riktig å si at reaksjonene har vært meget positive. Studentene har ikke følt seg pisket, tvert imot har de vært takknemlige for å bli fulgt opp. Mange syns riktignok spørsmålene har vært for lette og de stusser også over anledningen til å ta testene flere ganger, dersom de ikke har oppnådd 75% ved første forsøk (jfr. Status som forprøve). Men hovedinntrykket er at testene har bidratt til å understreke viktigheten av gode arbeidsvaner. Koblet sammen med en relativt nøyaktig registrering av fravær ved undervisningen, har det også gitt anledning til både kritisk og oppmuntrende studentkontakt. For eksempel var det mulig å fremheve førstemann som hadde svart på testen, akkurat som det var mulig å følge opp de som ikke hadde svart to dager før fristen. Vi tok også kontakt med studenter som var mye borte fra undervisningen. Alle slike henvendelser ble mottatt positivt, som regel var studenten takknemlig for at vi passet på. Oppfølging Vi ønsker å utvikle nye tester for pensumområdene i neste semester. Da vil de ikke ha status som forprøve (pga. at vi allerede har oppfylt kravet til forprøve neste semester), de vil altså bli frivillige. Vi kommer sannsynligvis også til å legge inn noen flere vanskelige spørsmål mot slutten av hver test, slik at de både skal få litt mer å strekke seg etter, samtidig som testen fortsatt skal gi en mestringsfølelse.

13 3. NORSK Kva har It s learning vore brukt til i norskfaget 2002H? Det obligatoriske norskfaget i lærarutdanninga ved HiB går over fire semester, og denne rapporteringa gjeld 3. semester, 2002H. I fagplanen er studiet presentert slik: 3. semester: Poetisk språkbruk. Tekstutvalet her er primært fiksjonstekstar med poetiske kvalitetar. Det omfattar dikt, men òg tekstar som ikkje er bundne i form. Fleire typar prosatekstar vil såleis vere med i det tekstutvalet som skal lagast og arbeidast med. Delemne: sjangerlære - poetisk tekst - lyrikk - lesing av poesi - analyse og tolking - poetiske ressursar i språket - poetisk funksjon - barn og poesi - poetisk leik - lyrikkdidaktikk Det skal gjennomførast ei forprøve i form av ei praksisrelatert skriftleg oppgåve. Det blir gitt nærare retningsliner for denne oppgåva. I tillegg til denne oppgåva finst to obligatorske arbeidskrav: 1) Skrive ein analyse av ein poetisk tekst (individuell oppgåve) 2) Presentere pensumstoff for medelevar (individuell oppgåve el. gruppeoppgåve) It s learning har i norskfaget vore brukt i alle dei tre klasseromma Prinds 1999 opererer med. 1. Undervisningsrommet. Her la eg ut ein del informasjon om studiet, som semesterplan og pensum, nærare beskriving av arbeidskrava og forprøven, og dessutan eit dokument med peikarar relevante for emnet for semesteret. To av desse peikarane går til fagstoff på norskseksjonens heimesider til bruk i samband med obligatoriske arbeid. 2. Treningsrommet a. Eitt av arbeidskrava var individuell analyse av poetisk tekst. Analysane skulle leverast skriftleg i mappa Diktanalysar på It s learning, og blei slik tilgjenglege for alle i klassen. I utgangspunktet var det planen at tilbakemeldinga til den enkelte også skulle skje på It s learning. Dette vart forandra, eg retta og kommenterte for hand på papir og kombinerte dette i ein del tilfelle med korte munnlege tilbakemeldingar til den enkelte student. Grunnen til at It s learning vart oppgitt, har delvis med ein veikskap med dette systemet å gjere: Når studentane legg svara sine inn som fil, og ein bruker funksjonen Merk endringar i Word, forsvinn alle endringane idet ein lukkar dokumentet. Det tok ein del bortkasta responstid å oppdage dette. b. Forprøven fekk i denne klassen overskrifta Nettlyrikk : Studentane skulle lage som pararbeid lage ein nettstad om ein norsk lyrikar. Her følgjer presiseringa av oppgåva slik ho ligg på It s learning: Norsk for A2A PLUTO 2002H Praksisrelatert gruppeoppgåve (forprøve): Nettlyrikk: Lage nettstad om ein forfattar Denne oppgåva er eit pararbeid. Oppgåva integrerer norskfagleg kunnskap og tame i bruk av programvare. Ho skal gi trening i å bruke heimesideproduksjon for å arbeide med og presentere eit norskfagleg emne. Denne kunnskapen kan brukast i praksis og i seinare undervisning. Oppgåva går ut på å byggje opp ein nettstad omkring ein norsk lyrikar. Målgruppa skal vere enten ungdomsskoleelevar eller vanlege vaksne lesarar. Formålet med nettstaden er å presentere forfattaren og ein liten del av hans / hennar dikting. Dei analysane som studentane alt har laga individuelt, skal arbeidast vidare med og gå inn som ein del av nettstaden.

14 Nettstaden skal bestå av - ei heimeside (inngangsside, hovudside). Her skal det vere ein (eller fleire) illustrasjonar av forfattaren. Sida skal ha peikarar til dei andre sidene i nettstaden. Desse peikarane skal gå til - diktet, primærteksten, som skal leggjast ut i sin heilskap. Også denne sida kan illustrerast. Enkeltord i diktet kan bli peikarar til ordtydingar, realopplysningar og forklaringar av verkemiddel som du kan lage sjølv, eller som finst på sider på nettet. - diktanalysane dei to i gruppa har laga. I diktanalysane kan det leggjast inn peikarar. - utgreiing om forfattaren / forfattarskapen saman med opplysningar om litteraturhistorisk plassering - relevante sitat av forfattaren eller henta frå sekundærlitteraturen om forfattaren - fagdidaktiske refleksjonar om diktaren og dikta - eksisterande nettsider, til dømes stoff om, av eller med forfattaren, intervju (her bør du ikkje ta med alt, men lage utdrag / sitatsamling for å få fram det som er relevant) opplysningar om namn eller andre ord i dikta, ordtydingar i elektroniske ordbøker nettsider som tolkar / analyserer dikt av forfattaren - bibliografiske opplysningar Nettsideproduksjon hadde studentane hatt eit kort innføringskurs i første året. 2002H fekk dei eit nytt kurs, knytt til oppgåva i nettlyrikk, og produserte sine svar på oppgåva, som vart lagt ut med lenker frå dokumentet Nettlyrikk på It s learning. Praksistilknytningen til denne oppgåva var at studentane vart oppmoda til å nytte seg av kunnskapen i nettsideproduksjon i praksisperioden. Dette vart gjort av eit par praksisgrupper. I klassesamanheng generelt vart It s learning også brukt til kommunikasjon om frammøtet i undervisninga. Eg la ut eit diskusjonsinnlegg, men det fekk berre nokre få svar. 3. Studierommet Studierommet var i dette semesteret mest aktuelt i samband med praksis. Ei obligatorisk praksisoppgåve fekk i denne klassen den spesielle vinklinga at studentane skulle lage praksisforteljingar som skulle bestå av to delar: a. ei kort, forkusert forteljing om ein enkeltepisode i praksis b. ein refleksjon over innhaldet i forteljinga. Desse vart så lagde ut som hovudinnlegg i ei diskusjonsgruppe i It s learning, og fekk respons frå medstudentar og lærarar. I tillegg vart to undervisningstimar etter praksisperioden brukt til samtale og gjennomgang av nokre av desse tekstane. Denne kombinasjonen av nettbruk og samtale vart posistivt evaluert av studentane. Bruk av It s learning i vårsemesteret 2003V skal studentane arbeide med episk tekst. Her er utsnitt av fagplanen: 4. semester: Episke tekstar. Tekstutvalet her er fiksjonstekstar som på ein eller annan måte har episk tråd. Utvalet omfattar såleis tekstar frå folkediktinga så vel som noveller og romanar frå nyare tid, også andre medieformer enn skrift. Forteljingar laga av elevar og studentar skal vere med i utvalet. Delemne: sjangerlære - eventyr - segner og mytar - novelle og roman - barnelitteratur - film - digitale tekstar - episk teori - litteraturdidaktikk Det blir her arbeidd vidare med munnleg formidling, spesielt forteljing og forteljinga si rolle i pedagogisk praksis. Studentane skal i løpet av undervisninga dette semesteret (individuelt eller i gruppe) ha eit munnleg framlegg som både inneheld forteljing av ein episk tekst og fagleg analyse/vurdering av ein episk tekst. Norskstudiet blir avslutta med ein fem dagars individuell skriftleg eksamen.

15 Dei obligatoriske arbeidskrava er: 1) Skrive ein analyse av episk tekst (individuell oppgåve) 2) Innleie til diskusjon/klassesamtale om pensumstoff (gruppeoppgåve el. individuell oppgåve) Her vil på same måten som i haustsemesteret dei individuelle analysane bli leverte ved at studentane legg ei ut i ei eiga mappe på It s learning. Dei vil også bli gjort til gjenstand for behandling i det reelle klasserommet, i samtale og tilbakemelding frå faglærar. Generell kommentar Bruken av It s learning er positiv å den måten at systemet tilbyr ein grei måte å publisere på i klasseoffentlegheita, både lærar- og studentprodusert stoff. Når det gjeld oppgåva i nettlyrikk, stal arbeidet med å tileigne seg meistringskompetanse i nettsideproduksjon for mykje tid frå det meir spesifikt norksfaglege. Sett frå ein fagleg synsstad har dette semesteret ikkje vore tilfredsstillande. Periodeundervisninga gav eit godt høve til å arbeide intensivt med nettsideproduksjon, men gav studentane liten framgang og innsikt i det faglege emnet for semesteret, poetisk tekst. Magne Eide Møster 19. desember 2002

16 VEDLEGG 5 Læringsplattformen Its Learning Her viser vi nettsiden og hvordan fagene og tiltak på tvers av teori- og praksisstudiet er plassert. FOR-IKT KRL Norsk Norsk 01H/02V Pedagogikk Estetiske fag Kartlegging av IKT kompetanse Webpublisering Klasselærermøter Piaget og Vygotsky Front Page mal Praksis Praksis Praksis Diverse informasjon Island Timeplan vår 2003 V03 Tverrfaglig uke Legg til Litt laust og litt fast Teammøter Praksiskoler og øvingslørere Praksisfortellinger

17 Eks. på praksisfortellinger Praksisoppgave/fortelling Klasseliste for respons til praksisoppgave på Its learning Praksisoppgave vår 2003 Praksisbesøk V03 Praksisfortellinger 2 V75 på Nygårdslien skole Legg til

18 VEDLEGG 6 Ekstern evaluering DET ÅPNE ROMMET FOR LÆRING OG SAMSPILL EVALUERINGSRAPPORT NOVEMBER 2003 ARILD RAAHEIM PROGRAM FOR LÆRINGSFORSKNING UNIVERSITETET I BERGEN

19 INNHOLD 1.0 INNLEDNING s KORT OVERSIKT OVER EVALUERINGSARBEIDET s RESULTATER FRA FASE 1 s Spørreskjema s IKT-klassen s Kontrollgruppen s RESULTATER FRA FASE 2 s Studentintervju s Intervju med faglærere s Intervju med øvingslærere s Oppsummering fra prosjektledelsen s RESULTATER FRA FASE 3 s Spørreskjema ved slutten av første studieår s IKT og læring s Oppsummeringsmøte mot slutten av første studieår s Intervju med studentene etter ett studieår s Avsluttende intervju med øvingslærere s Avsluttende intervju med studentene s OPPSUMMERING KONKLUSJONER s. 42

20 1.0 INNLEDNING Prosjektet Det åpne rommet for læring og samspill har hatt som overordnet mål å: Få økt innsikt i hvordan bruk av IKT som pedagogisk verktøy virker inn - positivt eller negativt på studenters læring og læringsmiljøet ved HiB- ALU- 1. klasse. I tillegg ble det ved prosjektets begynnelse satt opp en rekke delmål. Disse var: - øke studentenes faglige kompetanse gjennom bruk av IKT - øke studentenes didaktiske kompetanse gjennom bruk av IKT - øke studentenes sosiale kompetanse gjennom bruk av IKT - øke studentenes yrkesetiske kompetanse gjennom bruk av IKT - øke studentenes endrings- og utviklingskompetanse gjennom bruk av IKT - utvikle en organisasjonsom utnytter mulighetene og tar konsekvensene av IKT som en vesentlig faktor i læringsarbeidet. Ut fra målsettingene som er satt opp av prosjektledelsen, går det klart frem at fokus først og fremst er på studentene og på studentenes læring, men også i en viss forstand på Høgskolen i Bergen som organisasjon og læringsarena. Som teoretisk fundament tar prosjektledelsen utgangspunkt i et sosiokulturelt perspektiv på læring. Dette utgangspunkt er kort gjort rede for i et notat fra prosjektledelsen. 1 1 Teoretisk fundament for PLUTO-prosjekter: FORsøksklasseIKT ved Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning. Ida M. Knudsen,

Halvårsrapport til PLUTO styret 31.12.02

Halvårsrapport til PLUTO styret 31.12.02 1 Halvårsrapport til PLUTO styret 31.12.02 Ved prosjektkoordinator Ida M. Knudsen Prosjekt : FORsøksklasseIKT. Det åpne rommet for læring og samspill. Institusjon Høgskolen i Bergen. Avdeling for lærerutdanning

Detaljer

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Høgskolen i Bergen Bachelorstudium: Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Innleiing Barnehagelærarutdanning er ei treårig forskningsbasert, profesjonsretta og

Detaljer

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Telefon: 62 51 76 10 Faks: 62 51 76 01 E-mail: luna@hihm.no SPØRRESKJEMA Dette spørreskjemaet

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

AVDELING FOR LÆRERUTDANNING OG NATURVITENSKAP. Plan for praksisopplæringen i Bachelorstudiet Faglærerutdanning for tospråklige lærere

AVDELING FOR LÆRERUTDANNING OG NATURVITENSKAP. Plan for praksisopplæringen i Bachelorstudiet Faglærerutdanning for tospråklige lærere AVDELING FOR LÆRERUTDANNING OG NATURVITENSKAP Plan for praksisopplæringen i Bachelorstudiet Faglærerutdanning for tospråklige lærere 2008-2009 Velkommen til studieåret 2008-2009 Gjennom heftet Plan for

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Integrering av VITEN i lærerutdanningen

Integrering av VITEN i lærerutdanningen Vedlegg til statusrapport til prosjektet: Integrering av VITEN i lærerutdanningen Veiledning av FPPU-studenter ved NTNU FPPU - Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning er NTNUs fjernundervisningstilbud

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen

Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen Innholdsfortegnelse: Innledning... s. 2 Samarbeid om praksisstudiet... s. 2 Omfang og organisering... s. 2 Permisjon og fravær... s. 3 Formelle krav

Detaljer

Innføring i spesialpedagogikk

Innføring i spesialpedagogikk Page 1 of 9 Innføring i spesialpedagogikk Studieprogramkode SPESPED Offisielt studieprogramnavn Innføring i spesialpedagogikk Nivå/grad Studieprogrammets varighet (antall år) 1,00 Antall studiepoeng 60

Detaljer

Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10)

Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10) Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10) Innhold Generelt... 1 Opprettelse av kontakt mellom praksislærer og praksisgruppe... 1 Den enkelte student sine personlige forberedelser til praksis...

Detaljer

Høgskolen i Østfold. Studieplan for. Norsk 1. Studiet går over to semester 30 studiepoeng. Godkjent av Dato: Endret av Dato:

Høgskolen i Østfold. Studieplan for. Norsk 1. Studiet går over to semester 30 studiepoeng. Godkjent av Dato: Endret av Dato: Høgskolen i Østfold Studieplan for Norsk 1 Studiet går over to semester 30 studiepoeng Godkjent av Dato: Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS

Detaljer

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT 2012-2013 Side 1/5 KODE IKTVO Emnebetegnelse Voksnes læring og grunnleggende IKT 30 Studiepoeng Norsk Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Godkjent 29.06.2011 Institutt for pedagogikk HØST 2012

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Prosjektet FORIKT (FORsøksklasseIKT); Det åpne rommet for læring og samspill Mot en digital kompetanse i lærerutdanningen

Prosjektet FORIKT (FORsøksklasseIKT); Det åpne rommet for læring og samspill Mot en digital kompetanse i lærerutdanningen Prosjektet FORIKT (FORsøksklasseIKT); Det åpne rommet for læring og samspill Mot en digital kompetanse i lærerutdanningen Erfaringer fra PLUTO prosjektet ved Høgskolen i Bergen Prosjektkoordinator Ida

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

Norsk. Fagpersonar. Introduksjon. Læringsutbytte

Norsk. Fagpersonar. Introduksjon. Læringsutbytte Norsk Emnekode: BFØ210_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbydar: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og lengd: Haust, 2 semester Semester eksamen/vurdering:

Detaljer

Matematikk 3 (5.-10. trinn)

Matematikk 3 (5.-10. trinn) Matematikk 3 (5.-10. trinn) Emnekode: GLU2211_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart

Detaljer

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Andrespråkspedagogikk 2. FS kode 3. 15 + 15 studiepoeng 4. Etablert 2012 5. Ikke relevant 6. Sist revidert 7. Innledning

Detaljer

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst.

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, dine svar kan forbedre studiekvaliteten. Din høyskole/universitet

Detaljer

Studieplan - Nettmat 2

Studieplan - Nettmat 2 Studieplan - Nettmat 2 Matematikk 2, nettbasert videreutdanning for lærere pa 5. - 10. trinn (30 studiepoeng) Studiepoeng: 30 studiepoeng Undervisningsspråk: Norsk Studiets omfang/varighet: Studiet har

Detaljer

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL Gjelder for studieåret 2015-2016 Innholdsfortegnelse Innledning...s.1 Omfang og organisering... s.1 Mål....s.2 Innhold i praksis. s.2 Arbeidskrav til studenten..s.3 Progresjon

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Studieplan Engelsk 1 (1-7)

Studieplan Engelsk 1 (1-7) Studieplan Engelsk 1 (1-7) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Engelsk 1 2. FS kode: K2ENG17 3. Studiepoeng Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30 (15 + 15) 4. Dato for etablering: 24.02.12 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015

HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015 HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015 Gjeldende for studenter som er tatt opp på barnehagelærerutdanningen I henhold til Nasjonal rammeplan for barnehagelærerutdanning

Detaljer

Emne: Norsk 1 (1-7) Kode: Studiepoeng: 30 stp Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte 25. mai 2010 (asak 20/10)

Emne: Norsk 1 (1-7) Kode: Studiepoeng: 30 stp Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte 25. mai 2010 (asak 20/10) Emne: Norsk 1 (1-7) Kode: Studiepoeng: 30 stp Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte 25. mai 2010 (asak 20/10) 1. Innleiing 1.1 Nasjonale retningslinjer 1.2 Norskfaget i lærarutdanninga Norsk er eit

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 3: Vurdering og dokumentasjon 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Engelsk 1 modul 1 (Engelsk i grunnskolen 1)

Engelsk 1 modul 1 (Engelsk i grunnskolen 1) HiST Avdeling for lærerutdanning og tegnspråk Fag: Kode: EN130MOD1 Studiepoeng: 15 Vedtatt: Foreløpig utkast Engelsk 1 modul 1 (Engelsk i grunnskolen 1) Fagplanenes inndeling 1. Najonal rammeplan 2. Innledning

Detaljer

Else Mary Olsen (og Sindre Gundersen) ved Tinntjønn skolei Søgne kommune.

Else Mary Olsen (og Sindre Gundersen) ved Tinntjønn skolei Søgne kommune. DigitVitalis prosjektet rapporteringsskjema trinn 1. Fristen for rapport til UFD er satt til 1.mars 04. Enkelte av delprosjektene i DigiVitalis er avsluttet, andre underveis og en tredje gruppe er på planleggingsstadiet.

Detaljer

Informasjon om undersøkelsen

Informasjon om undersøkelsen Informasjon om undersøkelsen Til lærerne Som nevnt så omhandler spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom du ønsker spørreskjemaet i utskriftsvennlig

Detaljer

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06. Spesialpedagogikk 1 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE...2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...3

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse):

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse): Studiets navn (norsk): PEDAGOGISK VEILEDNING Studiets nivå: Videreutdanning Studiepoeng: 30 Undervisningsspråk: Norsk Studiets varighet: Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng, og gjennomføres

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull

Detaljer

Emnet er ope for alle med studierett ved UiB.

Emnet er ope for alle med studierett ved UiB. Emnekode Emnenamn Engelsk emnenamn Studiepoeng 15 Undervisningssemester Undervisningsspråk Studienivå Krav til studierett Mål og innhald Læringsutbyte/resultat Kunnskap Grunnkompetanse ITAL111 Italiensk

Detaljer

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»: Politikk rettet spesielt mot allmennlærerutdanning og grunnskolelærerutdanningene. Dette er politikk rettet direkte mot allmennlærer- og grunnskolelærerutdanningenene. Se kapittel «Våre utdanninger» i

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Aktiviteter for å nå målene Milepælplan Ståsted/ tilstand høst 2010. Ukentlige obligatoriske økter med avislesing.

Aktiviteter for å nå målene Milepælplan Ståsted/ tilstand høst 2010. Ukentlige obligatoriske økter med avislesing. SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKT 2010 2011 SKJEMA FOR AKTIVITET I PROSJEKTET OG RAPPORT Skole: Sandefjord videregående skole Avdeling som gjennomfører: Biblioteket og norskseksjonen Navn på : Hva er forskjellen

Detaljer

STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL

STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL Innledning Historikk Stortinget vedtok i 2001 å innføre en ny gradsstruktur for universiteter og høgskoler. Det ble også bestemt at examen philosophicum (exphil)

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter.

Grunnleggende ferdigheter. Opplæring i Grunnleggende ferdigheter. Steinar Brun Mjelve Avd.leder, spesialundervisning Begrepsavklaring Grunnleggende ferdigheter: Lese Skrive Regne Uttrykke seg muntlig Bruke digitale verktøy Jf. UDIR

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

2. Målgruppe: Målgruppen er primært førskolelærere, men studiet kan også åpnes for andre ansatte i barnehager.

2. Målgruppe: Målgruppen er primært førskolelærere, men studiet kan også åpnes for andre ansatte i barnehager. IKT i Barnehagen Studiepoeng: 30 Undervisningssemestre: 3 Avsluttende eksamen: Mappevurdering og prosjektoppgave Fakultet: Det humanistiske fakultet Institutt: Institutt for førskolelærerutdanning Type

Detaljer

Plan for veiledet praksis

Plan for veiledet praksis Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg

Detaljer

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - KRO/IDR

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - KRO/IDR PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - KRO/IDR Gjelder studieåret 2014-2015, 1. og 2. studieår Innholdsfortegnelse Innledning s. 1 Omfang og organisering s. 1 Innhold i praksis s. 2 Regler for permisjon og fravær

Detaljer

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng 0 Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag Trondheim, 05.05.09 Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse

Detaljer

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2.

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. ÅRSTRINN INNLEDNING Generelt om utdanningen Musikkbarnehagen, undervisning

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

Spørreskjema for Matematikk

Spørreskjema for Matematikk Spørreskjema for Matematikk Skole Navn på skole:.0 Grunnlagsinformasjon. Alder og kjønn.. Hvor gammel er du? År 0-9 X 0-9 0-9 0-0 Mer enn 0.. Hvilket kjønn er du? Svar Mann X Kvinne.0 Lærerens kompetanse.

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

FORDJUPINGSEINING I NORSK (10 vekttal)

FORDJUPINGSEINING I NORSK (10 vekttal) RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I NORSK (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA Godkjend av Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet 3. mars 1997 1 RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I NORSK I FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

LINNFRA Intervjuguide frafallsgruppe Versjon pr. 06.11. 2007

LINNFRA Intervjuguide frafallsgruppe Versjon pr. 06.11. 2007 LINNFRA Intervjuguide frafallsgruppe Versjon pr. 06.11. 2007 Innledning Formål med prosjektet: Fordel for Høgskolen i Hedmark Fordel/utbytte for deg Progresjon på prosjektet Taushetsplikt/anonymitet Interessert

Detaljer

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Emnekode: BSYP11_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Fagpersoner - Ingunn Aase (Studiekoordinator) -

Detaljer

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Grunnskolelærerutdanningen skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn og unges læring og utvikling.

Detaljer

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Emneplan for digital kompetanse for lærere Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av

Detaljer

Matematikk 5. 10. trinn

Matematikk 5. 10. trinn 13.04.2015 Matematikk 5. 10. trinn «Det å være mattelærer er noe mer enn å være matematiker, og det å være mattelærer er noe mer enn å være pedagog» Ellen Konstanse Hovik og Helga Kufaas Tellefsen Hva

Detaljer

Du kan ta pause i undersøkelsen når du vil, for å fortsette senere; svarene dine vil bli lagret. Undersøkelsen er frivillig og tar ca. 10 minutter.

Du kan ta pause i undersøkelsen når du vil, for å fortsette senere; svarene dine vil bli lagret. Undersøkelsen er frivillig og tar ca. 10 minutter. Easyresearch Vis alle spørsmål Skru av vilkå Skru av obligatorisk Facebook Mobilenhet Velkommen til Studiebarometeret! Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt. Meningen din kan være

Detaljer

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn Lærere: Vidar Apalset, Anne Bisgaard, Hanne Marie Haagensen, Ulla Heli Norsk på 9. trinn er i år prosjektorganisert. Vi har delt året inn i syv delprosjekter

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Lese- og skriveopplæring for unge og voksne minoritetsspråklige Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet

Detaljer

Videreutdanning RFK Våren 2011

Videreutdanning RFK Våren 2011 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Våren 2011 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 2 Modulen IKT i læring, Modul 2: Den digitale skolen inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn)

Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn) Emne GLU1P30_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P30_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for

Detaljer

Å sette lesingen i system!

Å sette lesingen i system! Å sette lesingen i system! Det finnes trolig ikke en rektor, spesialpedagog eller lærer som ikke vil skrive under på at lesing er en av de viktigste ferdighetene elevene skal tilegne seg i løpet av grunnskolen.

Detaljer

Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år

Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år Grunnutdanning / bachelorutdanning Godkjent av avdelingsleder Dato: 17.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114 dmmh.no Studieplan 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114 Navn Nynorsk Universitets- og høgskulepedagogikk Engelsk Postgraduate Certificate Teaching in Professional

Detaljer

FAGPLAN FOR 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING PEDAGOGIKK OG PRAKSISOPPLÆRING.

FAGPLAN FOR 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING PEDAGOGIKK OG PRAKSISOPPLÆRING. FAGPLAN FOR 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING PEDAGOGIKK OG PRAKSISOPPLÆRING. 1. Innledning Denne fagplanen bygger på rammeplan for yrkesfaglærerutdanning i pedagogikk (rammeplan for pedagogikk) og rammeplan

Detaljer

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

barn med psykisk syke foreldre

barn med psykisk syke foreldre Studieplan for videreutdanning i Arbeid med barn med psykisk syke foreldre 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2007 Godkjent avdelingsstyret AHS 04.05.05 Etableringstillatelse

Detaljer

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge

Detaljer

-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt?

-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt? SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING I PRAKSIS NÅR LÆRERE SKAL LÆRE -hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt? Ca. 6600 innbyggere Nordligste kommunen på Helgeland

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015 IKT i norskfaget Norsk 2 av Reidar Jentoft 25.03.2015 GLU3 1.-7.trinn Våren 2015 Bruk av digitale verktøy i praksis I denne oppgaven skal jeg skrive om bruk av IKT fra praksisperioden i vår. IKT er en

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og NTNU Godkjenning

Detaljer

Plan for praksisopplæring. Lektorutdanning i engelsk og Lektorutdanning i norsk

Plan for praksisopplæring. Lektorutdanning i engelsk og Lektorutdanning i norsk Plan for praksisopplæring Lektorutdanning i engelsk og Lektorutdanning i norsk Studieåret 2013-2014 Forord Gjennom heftet Plan for praksisopplæring ønsker vi å informere om praksisopplæringen i lektorutdanningen

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Profesjonsskriving på nynorsk

Profesjonsskriving på nynorsk Profesjonsskriving på nynorsk Ei utprøving ved Høgskolen i Østfold NOLES 1. februar 2012 Benthe Kolberg Jansson Norsk, Pel og grunnleggande ferdigheiter St. meld. Nr. 11 (2008-2009): Læreren. Rollen og

Detaljer

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Av Elin Lerum Boasson OADM 3090 studentene skal skrive oppgaver som har interesse for folk tilknyttet organisasjonene det skrives om. Målet er at studentene

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

Deltids allmennlærerutdanning

Deltids allmennlærerutdanning Deltids allmennlærerutdanning Opplæringsboka som verktøy i praksisfeltet 3.utg Patrick Murphy Pris kr. 45,- ISBN 82-7569-143-5 ISSN 1501-6889 2006, nr. 5 Høgskolen i Nesna OPPLÆRINGSBOK DALU (Deltids AllmennLærerUtdanning,

Detaljer

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur Grunnstudier / Årsstudium i kristendom, religion og livssyn (KRL) Grunnstudier / Årstudium i kristendom, religion og livssyn gir en bred og grundig innføring i kristendom, religion og livssyn. Studiet

Detaljer

Informasjon om undersøkelsen

Informasjon om undersøkelsen Informasjon om undersøkelsen Til lærerne Som nevnt så omhandler spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom du ønsker spørreskjemaet i utskriftsvennlig

Detaljer

Religion, livssyn og etikk 1, emne 2 (1.-7. trinn)

Religion, livssyn og etikk 1, emne 2 (1.-7. trinn) Emne GLU1042_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:14 Religion, livssyn og etikk 1, emne 2 (1.-7. trinn) Emnekode: GLU1042_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Læringsmiljø Hadeland Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker Mal for vurderingsbidrag Fag: RLE Tema: Norsk religionshistorie Trinn: 8 Tidsramme: 5x45min -----------------------------------------------------------------------------

Detaljer