SøR-TRøNDELAG INNHOLD. Nye distriktstall. Innhold Avlingane i hagebruket FØrebels tal. Kjçtkontrollen kvartal 1978.

Transkript

1 Nr. 1/ januar 1979 SøR-TRøNDELAG INNHOLD Nye distriktstall. Innhold 1978 Avlingane i hagebruket FØrebels tal Kjçtkontrollen kvartal FØrebels tal Elgjakta 1978 Midler forvaltet av overformynderiene pr. 31. desemb er 1977 Sosialhjelp i 1977 Videregående skoler 1. oktober 1977 Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå i desember 1978 og hittil i januar 1979 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette heftet. Nærmere opplysninger og mer detalje rt e oppgaver kan tor flere av emnene fåes ved henvendelse til Byrået.

2 ND Sør-Trøndelag 1.1 NYE DISTRIKTSTALL. INNHOLD SOR-TRONDELAG BEFOLKNING OG HELSEFORHOLD Nr. Framskriving av folkemengden Familiestatistikk 1. juli Folketallet i kommunene 1. januar Statistikk over folkemengde etter kjønn og alder i valgkretser og skolekretser 4 Folketallet i kommunene ved utgangen av mars Folkemengden etter kjønn og alder i kommunene 31. desember Folketallet i kommunene ved utgangen av juni 1978 og endringene i 2. kvartal 9 Flyttinger mellom kommunene, og flyttinger fra og til kommunene etter flytternes kjønn og alder Folketallet i kommunene ved utgangen av september 1978 og endringene i 3. kvartal 12 ARBEIDSMARKED Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 3. kvartal Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 4. kvartal Sysselsettingsstatistikk for statens embets- og tjenestemenn og Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 1. kvartal 1978 Sysselsettingsstatistikk for ansatte i skoleverket og Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 2. kvartal Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 3. kvartal NASJONALREGNSKAP OG UTENRIKSREGNSKAP Fylkesfordelt nasjonalregnskap JORDBRUK, SKOGBRUK OG JAKT Avlingane i hagebruket Førebels tal 1 Elgjakta Kjøtkontrollen i kvartal Førebels tal 1 Hjortejakta 1977 Jordbruksareal, husdyrhold m.v. Bruk med 5 dekar jordbruksareal og mer i drift. Folketellingskretser Tørking og lagring av korn på bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift Utvalgstelling for skogbruket Trøndelag, Helgeland 2 Villreinjakta Jordbruksavling Talet på husdyr pr. 31. desember Vestlandet 3 Kjøtkontrollen Skogavvirkning til salg og industriell produksjon Fellingspremier for rov- og skadedyr Omsetnad av faste eigedomar i Rådyrjakta Skoggreting

3 ND Sør-Trøndelag 1.2 JORDBRUK, SKOGBRUK OG JAKT (forts.) NR. Kjøtkontrollen 1. kvartal Førebels tal 7 Skogsveier for motorkjøretøyer Veterinærenes sjukebehandlinger Kjøtkontrollen 1. halvår Førebels tal 10 Skog- og utmarksbranner Landbruksvikarvirksomhet Husdyrhald pr. 20. juni Talet på bruk, jordbruksareal og traktorar m.m. pr. 20. juni FISKE OG FANGST Laks- og sjoaurefiske Førebels tal Utbyte av fiskeria i ,BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI, KRAFTFORSYNING, BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET Industristatistikk Produksjonen av elektrisk kraft 1976 og Byggearealstatistikk Foreløpige tall 5 Industristatistikk UTENRIKSHANDEL Statistikk over utenrikshandelen SJØTRANS PORT Skipsfarten mellom Norge og utlandet ANNEN SAMFERDSEL Registrerte kjøretøyer ved utgangen av Snarstatistikk for lastebil 7 Jernbanestatistikk Veitrafikkulykker med personskade OFFENTLIGE FINANSER Skattestatistikk Skattestatistikk Korrigerte tall 5 Kommuneregnskaper PENGER OG KREDITT Forretnings- og sparebanker. Regnskapstall for de enkelte banker LØNNINGER Lønnstelling for arbeidere i bergverksdrift og industri 3. kvartal INNTEKT OG FORMUE Skattestatistikk Personlige skattytere etter inntektstrinn 5

4 ND Sør-Trøndelag 1.3x BOLIGER OG BOFORHOLD Kommunalteknisk statistikk 1975 NR. 1 SOSIALE FORHOLD Sosialhjelp i Barnehager pr. 15. desember Hjelpeordninger for hjemmene Salgs- og skjenkesteder for brennevin, vin og øl pr. 15. juni RETTSFORHOLD Registrering av drukkenskap Forbrytelser ferdig etterforsket av politiet i Sivilrettsstatistikk Reaksjoner for forbrytelser i UTDANNING OG FORSKNING Studenter ved universiteter og høgskoler 1. oktober Avsluttet grunnskoleutdanning våren Elever pr. 1. oktober Grunnskolekarakterer har stor betydning for videre valg av utdanning 4 Videregående skoler 1. oktober Grunnskoler 1. oktober Nynorsk som hovudmål i grunnskolen i Vaksenopplæring Studenter ved universiteter og høgskoler 1. oktober Utdanning etter grunnskolen

5 ND Sør-Trøndelag 3x AVLINGANE I HAGEBRUKET FØREBELS TAL Etter Statistisk SentralbyrAs avlingsstatistikk for hagebruket, er fruktavlinga i Sør-Trøndelag utrekna til 243 tonn eller 89 prosent av eit middelsår. I 1977 var avlinga av'frukt 146 tonn. Avlinga av hagebær er utrekna til tonn eller 98 prosent av eit middelsår, mot tonn i Samla avling av grønsaker på friland og under glas/plast er utrekna til 939 tonn eller 109 prosent av eit middelsår, mot 845 tonn i Kålslaga gav i gjennomsnitt 108 prosent og gulrot 110 prosent av eit middelsår. Tal for heile landet er gitt i Statistisk ukehefte. Avlingane i hagebruket. Sør-Trøndelag Avling tonn 1977 Prosent av eit middelsår Avling tonn 1978 Prosent av eit middelsår Frukt 1) Hagebær 2) Grønsaker på friland og under glas/plast 3) ) Gjeld eple, pære, plomme og kirsebær. 2) Gjeld rips, stikkelsbær, solbær, jordbær og bringebær. 3) Gjeld kål, gulrot, 'Donner, hageerter, purre, selleri, raudbete, matlauk, agurk på friland og agurk og tomat under glas/plast. Grønsaker som kvar for seg blir dyrka i mindre omfang enn 0,05 dekar er haldne utanfor. Det same gjeld hageerter, 'Donner, selleri og raudbete på bruk md under 1 dekar grønsaker i alt på friland og grønsaker under glas/plast i gartneri med under 100 m veksthus og benkeareal.

6 ND Sør-Trøndelag 4x KJØTKONTROLLEN KVARTAL FØREBELS TAL Statistisk Sentralbyrås månadsstatistikk over kjøtkontrollen viser at det i kvartal 1978 blei kontrollert tonn slakt i Sør-Trøndelag, mot tonn i same periode i Tala gjeld godkjend vare ved førstegongskontroll av innanlandsk slakt etter oppgåver frå kontrollveterinærane. Av det kontrollerte slaktet i kvartal 1978 var det heile slakt av svin ( i 1977), heile slakt av ku, kvige og okse ( i 1977), heile slakt av kalv (1 600 i 1977), heile slakt av sau ( i 1977) og slakt av fjorfe mot i Tal for heile landet er gitt i Statistisk ukehefte. Offentleg kjøtkontroll. Førstegongskontrollerte godkjende slakt. Sør-Trøndelag 1) kvartal1.-3. kvartal3. kvartal kvartal Talet Talet Talet Talet på Tonn på Tonn på Tonn på Tonn slakt slakt slakt slakt I alt Hest Storfe i alt Ku Kvige/okse Spedkalv Annan kalv Sau Svin Fjørfe ' Rein Andre dyr ) Slakt kontrollert av kontrollveterinær ved stasjon i Sør-Trøndelag.

7 ND Sør-Trøndelag 5x ELGJAKTA 1978 Statistisk Sentralbyrås sammendrag av oppgavene over den ordinære elgjakta viser at det i Sør-Trøndelag ble tillatt felt 940 elger i 1978, mot 743 i I 1978 ble det felt 616 dyr, eller 66 prosent av det tillatte. I 1977 ble det felt 480 dyr, eller 65 prosent av det tillatte. I alt 67 prosent av de felte dyrene var hanndyr, det samme som i Det ble felt 150 Arskalver, mot 88 året for. Detaljerte opplysninger om elgjakta 1978 blir gitt i publikasjonen Jaktstatistikk 1978, som vil foreligge hosten Elgjakt Sør-Trøndelag Kommune 1977 Felte dyr Felte i prosent Tillatt dyr av til- felt latt felt I alt 1978 Felte dyr Felte dyr i prosent Hann- Hunn- av tildyr dyr latt felt Hele fylket Trondheim Hemne Orland Agdenes Rissa Bjugn Afjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Roros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal

8 ND Sør-Trøndelag 2.1. MIDLER FORVALTET AV OVERFORMYNDERIENE PR. 31. DESEMBER 1977 Oppgaver til Statistisk Sentralbyrå viser at overformynderiene i Sør-Trøndelag forvaltet nesten 28 mill.kr pr. 31. desember I alt 87 prosent av de forvaltede midler tilhørte umyndige, 6 prosent tilhørte andre personer og 7 prosent offentlige legat og fond. Av forvaltningskapitalen var 17 prosent plassert i fordringer sikret i pant, 67 prosent i bankinnskott og 4 prosent i aksjer. Overformynderiene forvaltet midler for umyndige ved årsskiftet Tall for hele landet er publisert i Statistisk ukehefte. Tabell 1. Forvaltede midler og tallet på umyndige. Sør-Trøndelag Kommune I alt For umyndige For andre personer or offentlige legat og fond 1000 kr 1000 kr 1000 kr kr I alt Umyndige med midler Under 20 år 20 år og over Hele fylket Bykommuner Trondheim Herredskommuner Hemne Snillfjord Hitra _ Frøya Orland Agdenes Rissa Bjugn Afjord Roanl) Osen '1 3; Oppdal Rennebu Meldal _ Orkdal Roros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal ) Det har ikke lykkes Statistisk Sentralbyrå å få oppgave fra overformynderiet i Roan kommune.

9 ND Sør-Trøndelag 2.2x Tabell 2. Forvaltede midler etter plassering. 31. desember kr. Ser-Trøndelag Kommune alt sikret fradrag i pant av gjeld ast Fordeiendom ringer (etter Ihendehaverobligasjoner Aksjer. Bank Andre aktiva Hele fylket Bykommuner Trondheim Herredskommuner Hemne _ Snillfjord Hitra Freya Orland Agdenes Rissa Bjugn _ Afjord Roanl).. Osen /i, i6 - Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Ramos Holtålen Midtre Gauldal Melhus ** Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal ) Se note 1, tabell 1.

10 ND Sør-Trøndelag 6.1 SOSIALHJELP I 1977 Oppgaver til Statistisk Sentralbyrå viser at det i 1977 ble registrert stønadstilfelle av sosialhjelp ved sosialkontorene i Sør-Trøndelag, det vil si 15 stønadstilfelle pr innbyggere i fylket. Det tilsvarende tall for hele landet var 13. Av stønadstilfellene var det som gjaldt økonomisk stønad og 286 mottok andre ytelser. I stønad ble det i alt utbetalt 10,8 mill.kr, dvs. gjennomsnittlig kroner pr. stønadstilfelle med okonomisk stønad. Av stønadstilfellene var det 34 prosent som fikk stønad i 1 måned, 37 prosent i 2-6 måneder og 18 prosent i 7-12 måneder. Det var videre enslige uten barn under 18 år, mens det var 625 enslige med barn under 18 år som mottok hjelp. Det var dessuten 294 ektepar uten barn under 18 år. Det tilsvarende tall for ektepar med barn under 18 år var 323. Tabell 1. Stønadstilfelle etter ytelsens art og formal. Stønadskommune. Sør-Trøndelag Stonadskommune Stonadstilfelle pr innbyggere Stonadstilfelle i alt I alt Med økonomisk stønad Ytelsens formal Livsopp- Andre hold Med andre ytelserl) Uoppgitt Selvhjelp SØR-TRØNDELAG 1977 Hele fylket Trondheim Hemne Snillfjord2) Hitra Frøya Orland Agdenes Rissa Bjugn Afjord Roan Osen 2) Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Woos Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu _ 3 10 Malvik Selbu Tydal ) Stønadsmottakere plassert i aldershjem, sykehjem o.1., i vernet bedrift, i andre sosiale institusjoner eller i privat forpleining. 2) : Tall kan ikke offentliggjøres.

11 ND Sør-Trøndelag 6.2 Tabell 2. Utgifter til økonomisk stønad etter art. Stønadskommune. Sør-Trøndelag Stønadskommune SØR-TRØNDELAG Utgifter i alt Tilfelle med bare økonomisk stønad Bidrag Lån Gjennom- Garanti snittlig for lån økonomisk stønad III roner 001r 11r III 1977 Hele fylket Trondheim Hemne Snillfjord l ) Hitra Frøya Orland Agdenes Rissa Bjugn Afjord Roan Osen l) Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Roros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal ) : Tall kan ikke offentliggjøres.

12 ND Sør-Trøndelag 6.3 Tabell 3. Stønadstilfelle etter tallet på måneder med økonomisk stønad. Stønadskommune. Sør-Trøndelag Stonadskommune I alt 1 mn d.2 mndr. 3 mdr Uoppmdr.mndr.mdr.gitt SØR-TRØNDELAG 1977 I alt Trondheim Hemne Snillfjord" Hitra Frøya Orland Agdenes Rissa Bjugn Åfjord Roan Osen 63 Oppdal Rennebu 15 Meldal Orkdal Roros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun 33 Klæbu Malvik Selbu Tydal ) : Tall kan ikke offentliggjøres

13 ND Sør-Trøndelag 6.4x Tabell 4. Stønadstilfelle etter familietype. Stønadskommune. Sør-Trøndelag Familietype Stønads kommune I alt EnsligEktepar Uten 11k1 Uten Med barn barn barn barn under under under under 18 år 18 år 18 år 18 år Uoppgitt SØR-TRØNDELAG 1977 I alt Trondheim Hemne Snillfjord 1) Hitra Frøya Orland Agdenes Rissa Bjugn Åfjord Roan Osen 1) Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal ) : Tall kan ikke offentliggjøres.

14 ND Sør-Trøndelag 7.1 VIDEREGAENDE SKOLER 1. OKTOBER 1977 Statistisk Sentralbyrås utdanningsstatistikk viser at det ved de videregående skolene i Sør- Trøndelag var elever 1. oktober 1977 mot året for. Tallene viser ellers at det for Sør- Trøndelag, som for landet totalt, blir stadig forholdsvis flere kvinner ved de videregående skolene. 1. oktober 1977 var 50,0 prosent av elevene ved de videregående skolene i Sør-Trøndelag kvinner. Dette var samme andel som for landet totalt, in en økning på 1,8 prosentenheter fra Aret for. En fordeling etter skoleslag viser at det var elever ved skoler under lov om videregående opplæring, 502 elever ved folkehøgskoler, 531 elever ved skoler for helsestell og sosialt arbeid, 204 elever ved fagskoler for landbruket og 787 elever ved videregående skoler ellers. Fra 1976 til 1977 var det økning i elevtallene for alle skoleslag. Sør-Trøndelag var ellers et av de få fylkene i landet hvor det også var økning i elevtallet ved folkehøgskolene. I alt elever bosatt i Sør-Trøndelag var i utdanninger under lov om videregående opplæring. Elevene fordelte seg om lag likt på allmennfaglig og yrkesfaglige studieretninger. Aret for var fordelingen 53 og 47 prosent på henholdsvis allmennfaglig og yrkesfaglige studieretninger. De tilsvarende andeler for landet totalt var 52 og 48 prosent. Innen de yrkesfaglige studieretninger var det størst økning i elevtallet for husholdningsfag. Elevtallet innen denne studieretningen var 604 pr. 1. oktober 1977 mot 427 året for. Av de elevene bosatt i Sør-Trøndelag som aysluttet et grunnkurs under lov om videregående opplæring våren 1977, var 943 eller 39 prosent i utdanning om høsten samme år. Dette var samme andel som for landet totalt. Av de 943 elevene var det 322 som tok et grunnkurs også hosten 1977, mens 378 fortsatte i videregående kurs innen de yrkesfaglige studieretninger. En del av tallene er tidligere publisert i Statistisk ukehefte nr. 43, Flere fylkestall og tall for hele landet vil bli gitt i publikasjonen NOS Utdanningsstatistikk Videregående skoler, som vil komme ut i løpet av våren Tabell 1. Videregående skoler i fylket. Elever, skoler og lærere etter skoleslag. 1. oktober 1976 og 1977 Skoleslag Elever Skoler Lærere Time- Hel alt Stat Fylke/ Pri- lærer- I alt Menn Kvinner I I alt stil- Kommune vat stil- ung Ung HELE FYLKET Skoler under lov om videregående opplæring Folkehøgskoler Skoler for helsestell og sosialt arbeid Hjelpepleierskoler Sykepleierskoler Andre skoler for helsestell og sosialt arbeid Fagskoler for landbruket _ 3 Landbruksskoler Videregående skoler ellers. Skoler for estetiske fag Skoler for administrasjon og økonomi Skoler for håndverk og industri Skoler for transport og kommunikasjon Befalsskoler Andre videregående skoler

15 ND Sør-Trøndelag 7.2 Tabell 2. Videregående skoler i fylket. Elever etter kjønn/bosted. Skolekommune. 1. oktober 1977 Skolekommune Skoler Elever i alt i alt Kjønn Elever Bosatt fra andre Bosatt Bosatt i andre fylker i Menn Kvinner i skole- kommuner utenfor Sør- prosent kommunen i Sør- av a lltever Trøndelag Trøndelag HELE FYLKET , , , , Skoler under lov om videregående opplæring ,4 Trondheim ,9 Hemne ,6 Hitra Frøya Orland ,1 Rissa ,9 Bjugn ,7 Åfjord ,1 Oppdal ,9 Meldal ,1 Orkdal ,3 Roros ,6 Midtre Gauldal ,7 Melhus Selbu ,4 Andre videregående skoler ,6 Trondheim ,1 Orland ,4 Rissa ,6 Orkdal ,6 Melhus ,2 Skaun ,5 Klæbu ,3 Malvik ,7 Selbu ,9 Tabell 3. Elever under lov om videregående opplæring bosatt i fylket, etter kjønn/klassetrinn/skolested og studieretning. 1. oktober 1977 Studieretning Elever i Klassetrinn Skolested utdanning utenom Av bosteds- I alt dettei Utenom 13 og f y lket i kvinner bosteds- bostedshøyereprosent fylket fylket av elever alt ELEVER I ALT Allmenne fag Husflids- og estetiske fag Handels- og kontorfag Håndverks- og industrifag Fiskeri- og sjøfartsfag Sosial- og helsefag Husholdningsfag _ Idrettsfag

16 ND Sør-Trøndelag 7.3x - Tabell 4. Elever under lov om videregående opplæring bosatt i fylket, etter studieretning. Bostedskommune. 1. oktober 1977 Bostedskommune I alt Studieretning for All- Husflids- Handels- Hånd- Sosial- Hus- Fiskeri- Idverks- og holdmenne og este- og konog indu- og sjø- helse- nings- fag rettsfag tiske fag torfag fartsfa g strifag fag fag I ALT Trondheim Hemne Snillfjord Hitra Ft-Rya Orland 'Agdenes Rissa Bjugn Afjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Roros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu _ Tydal Tabell 5. Elever under lov om videregående opplæring bosatt i fylket, som fullførte et grunnkurs våren 1977, etter utdanning. 1. oktober I utdanning 1. oktober 1977 Full- Yrkesfaglige studieretninger fort Studie- Samme studie- Annen studie- Studieretning våren 1977 i alt retning retning som full- retning enn fullvåren I alt for fort våren 1977fort våren allmenne Videre- Videre- Grunn- Grunnfag gående gående kurs kurs kurs kurs Ikke i Annen utdanutdan- ning nirig 1. ok- 1. ok- tober tober I ALT Ettårige og kortere kurs Av dette studieretning for: Husflids- og estetiske fag Handels- og kontorfag Håndverks- og industrifag Fiskeri- og sjøfartsfag Sosial- og helsefag Husholdningsfag Toårige grunnkurs Av dette studieretning for: Husflids- og estetiske fag Handels- og kontorfag Håndverks- og industrifag

17 SU 12x ND PUBLIKASJONER UNDER UTSENDING FRA STATISTISK SENTRALBYRA I DESEMBER 1978 OG HITTIL I JANUAR 1979 I serien Norges offisielle statisttkk (NOS): Folkemengdens bevegelse 1977 Sidetall 74 Pris kr 11,00 Kulturstatistikk 1977 Sidetall 84 Pris kr 11,00 Alkohol og andre rusmidler 1977 Sidetall 53 Pris kr 9,00 Jordbruksstatistikk 1977 Sidetall 112 Pris kr 13,00 Skogstatistikk 1977 Sidetall 115 Pris kr 13,00 Byggearealstatistikk 1977 Sidetall 87 Pris kr 11,00 I serien Statistiske analyser (SA): Oljevirksomheten på norsk kontinentalsokkel fram til 1977 Sidetall 69 Pris kr 11,00 FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Pris: Arsabonnement kr 40,00 Pr. hefte " 5,00 Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Pris: Arsabonnement kr 50,00 Pr. hefte " 5,00 Statistisk ukehefte. Pris: Arsabonnement kr 60,00 Pr. hefte " 3,00 Kvartalshefte for private og offentlige banker. Pris: Arsabonnement kr 18,00 Pr. hefte " 5,00

18 Nr. 2/ februar 1979 SØR-TRØNDELAG INNHOLD Folketallet i kommunene 1. januar 1979 Industristatistikk 1977 Skattestatistikk 1977 Hjortejakta 1978 Villreinjakta 1978 Barnehager pr. 15. desember 1977 Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå i januar og hittil i februar 1979 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette heftet. Nærmere opplysninger og mer detaljerte oppgaver kan for flere av emnene fåes ved henvendelse til Byrået.

19 ND Sør-Trøndelag 1.1 FOLKETALLET I KOMMUNENE 1. JANUAR 1979 Statistisk Sentralbyrå har på grunnlag av reviderte folketall for 1. oktober 1978 og foreløpige oppgaver over fødsler, dødsfall og flyttinger i månedene oktober-desember laget en oversikt over folketallet i de enkelte kommuner ved årsskiftet. I særskilt tabell har Byrået gitt endringene i folkemengden for året For Sør-Trøndelag fylke viser oversikten at folketallet 1. januar 1979 var vel , vel 100 høyere enn tre måneder tidligere. Siden forrige årsskifte har folketallet økt med nærmere 300. Trondheim hadde en liten økning i folketallet i fjerde kvartal, men nedgang i alt i Av herredskommunene hadde de fleste økt sitt folketall i 1978, og størst absolutt tilvekst hadde Melhus og Klæbu. En samlet oversikt over folketallet 1. januar 1979 i de enkelte kommuner, og endringene i 1978 for de enkelte fylker, er publisert i Statistisk ukehefte nr. 6, Tabell 1. Kvartalsstatistikk for kommunene. Sør-Trøndelag Nr. Kommune Endringer i 4. kvartal 1978 Folketall 1/ ) Fødte Døde I nn- Ut-Tilflytting flyttin Nk1791 1/1 16 SØR-TRØNDELAG Trondheim Hemne 13 Snillfjord 17 Hitra 20 Frøya 21 Orland 22 Agdenes 24 Rissa 27 Bjugn 30 Afjord OOOOOO 32 Roan 33 Osen 34 Oppdal 35 Rennebu 36 Meldal 38 Orkdal 40 bros 44 Holtålen 48 Midtre Gauldal 53 Melhus 57 Skaun 62 Klæbu 63 Malvik 64 Selbu 65 Tydal , ) Tallene er korrigert for endringer i 3. kvartal som ikke var kommet med ved forrige framregning.

20 ND Sør-Trøndelag 1.2x Tabell 2. Endringer i folkemengden i Sør-Trøndelag Nr. Kommune Endringer i 1978 Folketall Folketall Inn- Ut- Til- 1/ ) Fodte Døde 1/ flytting flytting vekst 16 SOR-TRØNDELAG Trondheim Hemne Snillfjord Hitra Frøya Orland Agdenes Rissa Bjugn Afjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Roros Holtålen Midtre Gauldal Melhus , Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal ) En tilbakeregning fra 1979 vil ikke alltid gi nøyaktig de samme tall, da det er foretatt korreksjoner i personregisteret etter at opptellingen for 1/ fant sted.

21 ND Sør-Trøndelag 3.1 INDUSTRISTATISTIKK 1977 Statistisk Sentralbyrås industristatistikk for 1977 viser at 744 bergverks- og industribedrifter med sysselsatte var i drift i Sør-Trøndelag i Dette var 21 bedrifter færre og 132 sysselsatte flere enn i Bruttoproduksjonsverdien var i 1977 på millioner kroner, mot millioner kroner året for, dvs. en økning på 16,2 prosent. Til sammenlikning viste bruttoproduksjonsverdien for hele landet en økning på 10,7 prosent fra 1976 til Bearbeidingsverdien (definert som bruttoproduksjonsverdi minus vareinnsats) økte med 6,1 prosent fra året for, mot 6,8 prosent økning pa landsbasis. Bruttoinvesteringene gikk ned med 5,0 prosent, mot 47,0 prosent økning for landet under ett. (Holdes investeringene for næringsgruppen Utvinning av råolje og naturgass utenfor, var økningen på landsbasis 24,6 prosent.) I 1977 hadde Sør-Trøndelag en andel på 5,3 prosent av bedriftene, 4,7 prosent av sysselsettingen, 4,2 prosent av bruttoproduksjonsverdien og 1,3 prosent av bruttoinvesteringene sett i forhold til tilsvarende tall for hele landet. Industristatistikken gir detaljerte nærings- og kommunetall for bedrifter som betegnes som "store" (dvs. bedrifter med minst 5 - i enkelte næringer minst 3 sysselsatte). Det gis også enkelte hovedtall for store bedrifter for årene Store bedrifter utgjør på landsbasis 60,7 prosent ay antall bedrifter, og prosent av verditallene for alle bedrifter. I fylket hadde Trondheim kommune flest store bergverks- og industribedrifter og flest sysselsatte. Alle verditall er gitt eksklusive merverdiavgift, men inklusive andre avgifter til staten. For mer detaljerte opplysninger vises det til NOS-publikasjonen Industristatistikk 1977 som ventes a foreligge i april Tabell 1. Hovedtall for alle bedrifter Bedrifter Sysselsatte Bruttoproduksjonsverdi Mill.kr Bearbeidingsverdi Bruttoinvestering ) Foreløpige tall ) Tabell 2. Hovedtall for alle bedrifter Relative tall = ) Bedrifter Sysselsatte Bruttoproduksjonsverdi Bearbeidingsverdi Bruttoinvestering ) Foreløpige tall. Tavell 3. Hovedtall for alle bedrifter Sør-Trøndelag i prosent av hele landet l977 I ) Bedrifter Sysselsatte Bruttoproduksjonsverdi Bearbeidingsverdi Bruttoinvestering Prosent 5,3 4,7 4,3 4,3 3,4 5,3 4,6 4,1 4,1 3,1 5,3 4,7 4,0 3,8 2,4 5,3 4,7 4,0 3,4 2,0 5,3 4,7 4,2 3,4 1,3 1) Foreløpige tall.

22 ND Sør-Trøndelag 3.2 Tabell 4. Hovedtall for store bedrifter ) ) Bedrifter Sysselsatte WO) Mill.kr Sosiale utgifter i alt Bruttoproduksjonsverdi 4 ) Ny def Bruttoproduksjonsverdi 4 ) Gml. def... Bearbeidingsverdi 5 ) Ny def. I. Bearbeidingsverdi 5) Gml. def Bruttoinvestering6) Anskaffelse av varige driftsmidler ) I tallene for 1969 og tidligere år er omsetningsavgiften inkludert, mens merverdiavgiften er holdt utenfor i tallene for 1970 og senere år. 2) Foreløpige tall. 3) Utbetalt lønn for årene , opptjent lønn fra og med ) Bruttoproduksjonsverdi til selgerpris, ekskl. utgående merverdiavgift, men inkl. andre avgifter. Tilskudd som bedriftene mottar fra det offentlige er ikke tatt med. Sammenhengen mellom ny og gammel definisjon er gitt i publikasjonen NOS Industristatistikk ) Bearbeidingsverdi til markedspriser. Bearbeidingsverdi = Bruttoproduksjonsverdi I- Vareinnsats. Sammenhengen mellom ny og gammel definisjon er gitt i publikasjonen NOS Industristatistikk ) Bruttoinvestering = anskaffelser -:- salg av varige driftsmidler. Tabell 5. Store bedrifter og sysselsatte etter sysselsettingsgrupper Be- Sysselsettingsgrupper/kjennemerker Syssel- -9 drif ter Be- Be- Be- Be- Be- Bei i alt alt drif- Syssel- d f- Syssel- ri,, f- Syssel- r6,4;_ Syssel-, Syssel-,., Sysselri u rn T- satte satte ' '" satte '' " satte uri T - satte ter ter satte ter ter ter ter , ) ) Foreløpige tall.

23 ND Sør-Trøndelag 3.3 TAbELL 6. HOVEUTALL FOR STORE BEDRIFTER ETTER FYLKE OG KOMMUNE. FORELØPIGE TALL FYLKE/KOMMUNE 8E- SYSSEL BRUTTO- BEAR- DRIF- SATTE PRODUK- BEIDINGS- TER SJONS- VERDI 1) VERDI 1) OPPTJENT LØNN OG SOSIALE UTGIFTER BRUTTO- BRANNFOR- VARELAGER INVE- SIKRINGS- VED UT- STERING VERDI GANGEN AV ARET 1000 KR - SØR-TRØNDELAG TRONDHEIM HEMNE HITRA FRØYA Ø RLAND AGDENES RISA BJUGN ØFJORD ROAN 2. : OSEN OPPDAL RENNEBU MELDAL ORKDAL RØROS HOLTALEN MIDTRE GAULDAL MELHUS SKAUN KLA8U MALVIK SELDU TYDAL ) TALLENE ER GITT EKSKL. MERVERDIAVGIFT.

24 ND Sør-Trøndelag 3.4 TABELL 7. HOVEDTALL FOR STORE BEDRIFTER ETTER FYLKE OG NÆRINGSUNDERGRUPPE. FORELØPIGE TALL FYLKE/NARINGSUNDERGRUPPE BE- SYSSEL- (DRIF- SATTE TER BRUTTO- PRODUK- SJONS- VERDI 1) BEAR- OPPTJENT BRUTTO- VARE- 8EIDINGS- LØNN OG INVE- LAGER VERDI 1) SOSIALE STERING VED UT- UTGIFTER GANGEN AV ARET 1000 KR SØR-TRØNDELAG BERGVERKSDRIFT UTVINNING AV RAOLJE OG NATURGASS 23 BRYTING OG UTVINNING AV MALM MALMBRYTING ELLERS RYTING AV SVOVELKIS OG KOPPERMALM 4 29 BERGVERKSDRIFT ELLERS 21 :. : : 2901 BRYTING OG UTVINNING AV STEIN, GRUS OG SAND BRYTING AV BYGNINGS - OG MONUMENTSTEIN 8 9; 9911: ; UTVINNING AV PUKKSTEIN OG SINGEL UTVINNING AV GRUS OG SAND ; ; INDUSTRI PRODUKSJON AV NARINGSMIDLER, DRIKKEVARER OG TOBAKKSVARER PRODUKSJON AV NARINGSMIDLER SLAKTING OG PRODUKSJON AV - KJØTTVARER SLAKTING PRODUKSJON AV KJOTTHERMETIKK ANNEN PRODUKSJON AVKJØTTVARER PRODUKSJON AV MEIERIVARER MEIERIER PRODUKSJON AV ISKREM KONSERVERING AV FRUKT OGGRØNNSAKER 1.. : PRODUKSJON AV FISKEVARER TILV. AV SALTFISK,TØRRFISKOG KLIPPFISK FRYSING AV FISK PRODUKSJON AV FISKEHERMETIKK ANNEN PRODUKSJON AV FISKEVARER PRODUKSJON AV OLJE OG FETT PRODUKSJON AV FISKEOLJER OGFISKEMJØL PRODUKSJON AV MARGARIN PRODUKSJON AV KORNVARER PRODUKSJON AV BAKERVARER PRODUKSJON AV BROD- OG KONDITORVARER PRODUKSJON AV SJOKOLADE OG SUKKERVARER PRODUKSJON AV NARINGSMIDLER ELLERS PRODUKSJON AV DYREFOR PRODUKSJON AV DRIKKEVARER PRODUKSJON AV BRENNEVIN OG VIN 1 : 3133 BRYGGING AV OL 1 : : :. : 3134 PRODUKSJON AV MINERALVANN 1 : : : : : 314 PRODUKSJON AV TOBAKKSVARER 32 PRODUKSJON AV TEKSTILVARER,BEKLEDNINGSVARER, LAR OG LARVARER PRODUKSJON AV TEKSTILVARER SPINNING, VEVING OG ETTERBEH. AV TEKSTILER PRODUKSJON AV GARN PRODUKSJON AV VEVNADER 1 : 3212 SOM AV TEKSTILVARER,UNNTATT KLAR SOM AV UTSTYRSVARER SOM AV ANDRE TEKSTILVARER,UNNTATT KLAR 3 : : PRODUKSJON AV TRIKOTASJEVARER - : : : : 3215 PRODUKSJON AV TAUVERK OG NETT 2 : : : : PRODUKSJON AV KLAR,UNNTATT SKOTOY PROD. AVYTTERTØYAV TEKSTILSTOFF OG PLAST PROD. AV ARBEIDS- OG BESKYTTELSESKLÆR PROD. AV YTTERTOY FOR HERRER OG GUTTER ; PRODUKSJON AV YTTERTØY FOR DAMER OG PIKER PRODUKSJON AV KLAR ELLERS PRODUKSJON AV KLARAV PELSSKINN PRODUKSJON AV ANDRE KLAR 2 : : : : : 323 PRODUKSJON AV LAR OG LAR- OG SKINNVARER, UNNTATT KLAR OG SKOTØY PRODUKSJON AV REISEEFFEKTER PRODUKSJON AV SKOTØY ) TALLENE ER GITT EKSKL. MERVERDIAVGTFT.

25 ND Sør-Trøndelag 3.5 TABELL 7 (FORTS.). HOVEDTALL FOR STORE BEDRIFTER ETTER FYLKE OG NARINGSUNDERGRUPPE. FORELØPIGE TALL FYLKE/NARINGSUNDERGRUPPE BE- SYSSEL- BRUTTO- BEAR- OPPTJENT BRUTTO- VARE- DRIF- SATTE PRODUK- BEIDINGS- LØNN OG INVE- LAGER TER SJONS- VERDI 1) SOSIALE STERING VED UT- VERDI 1) UTGIFTER GANGEN AV ARET 1000 KR 33 PRODUKSJON AV TREVARER PROD. AV TREVARER, UNNTATT MØBLER OG INNREDN PROD. AV TRELAST O.A. BYGNINGSMAT. AV TRE SAGING OG HØVLING PRODUKSJON AV SPONPLATER PRODUKSJON AV MONTERINGSFERDIGE TREHUS PRODUKSJON AV BYGNINGSARTIKLER ' ' TREIMPREGNERING PRODUKSJON AV ANDRE BYGNINGSMATERIALER... 2 : : : 3312 PRODUKSJON. AV TREEMBALLASJE 2 : : : 3319 PRODUKSJON AV TREVARER ELLERS 1 : : 332 PRODUKSJON AV MØBLER OG INNREDNINGER AV TRE PRODUKSJON AV MØBLER PRODUKSJON AV INNREDNINGER TREFOREDLING, GRAFISK PRODUKSJON OG FORLAGS- VIRKSOMHET TREFOREDLING PRODUKSJON AV PAPIRMASSE, PAPIR OG PAPP PRODUKSJON AV SULFATCELLULOSE 1. : PRODUKSJON AV PAPIR OG PAPP 1 : 3412 PRODUKSJON AV PAPIR- OG PAPPEMBALLASJE 4 : GRAFISK PRODUKSJON OG FORLAGSVIRKSOMHET GRAFISK PRODUKSJON TRYKKING AV BOKER, UKEBLADER OG TIDSSKR ANNEN TRYKKING BOKBINDING ANNEN GRAFISK PRODUKSJON FORLAGSVIRKSOMHET FORLEGGING AV AVISER FORLEGGING AV BOKER 2. : ANNEN FORLAGSVIRKSOMHET 1 : : : : : 35 PRODUKSJON AV KJEMISKE.PRODUKTER. MINERAL- OLJE-. KULL-, GUMMI- OG PLASTPRODUKTER PRODUKSJON AV KJEMISKE RAVARER 3511 PRODUKSJON AV KJEMISKE GRUNNSTOFFER OG 2 FORBINDELSER, UNNTATT KUNSTGJØDSEL PRODUKSJON AV KARBIDER ANNEN PROD. AV KJEM. GRUNNSTOFFER OG FORB PRODUKSJON AV KJEMISK-TEKNISKE PRODUKTER 3521 PRODUKSJON AV MALING OG LAKK 3523 PROD. AV VASKEMIDLER OG TOALETT- PREPARATER PRODUKSJON AV VASKEMIDLER 354 PRODUKSJON AV JORDOLJE- OG KULLPRODUKTER PRODUKSJON AV TJARE- OG ASFALTPAPP 355 PRODUKSJON OG REPARASJON AV GUMMIPRODUKTER PRODUKSJON AV GUMMIPRODUKTER REPARASJON AV GUMMIPRODUKTER PRODUKSJON AV PLASTVARER PRODUKSJON AV PLAST-HALVFABRIKATA PRODUKSJON AV PLASTEMBALLASJE ANNEN PRODUKSJON AV PLASTVARER PRODUKSJON AV MINERALSKE PRODUKTER PRODUKSJON AV GLASS OG GLASSVARER PRODUKSJON AV MINERALSKE PRODUKTER ELLERS PRODUKSJON AV SEMENT OG KALK PRODUKSJON AV JORD- OG STEINVARER ELLERS STEINBEARBEIDING 1 :. : : PRODUKSJON AV BETONG 4 : PRODUKSJON AV BETONGVARER ANNEN PRODUKSJON AV JORD- OG STEINVARER 1 1) TALLENE ER GITT EKSKL. MERVERDIAVGIFT.

26 ND Sør-Trøndelag 3.6x TABELL 7 (FORTS.). HOVEDTALL FOR STORE BEDRIFTER ETTER FYLKE OG NARINGSUNDERGRUPPE. FORELØPIGE TALL SYSSEL.. BRUTTO- BEAR- OPPTJENT BRUTTO- VARE- DRIF- SATTE PRODUK- BEIDINGS- LØNN OG INVE- LAGER FYLKE/NARINGSUNDERGRUPPE TER SJONS- VERDI 1) SOSIALE STERING VED UT- VERDI 1) UTGIFTER GANGEN AV ARET 1000 KR 37 PRODUKSJON AV METALLER PRODUKSJON AV JERN, STAL OG FERROLEGERINGER PRODUKSJON AV JERN OG STAL PRODUKSJON AV FERROLEGERINGER 3 : : : : STØPINGAV JERN OG STAL 2 : : 372 PRODUKSJON AV IKKE-JERNHOLDIGE METALLER VALSING AV IKKE-JERNHOLDIGE METALLER STOPING AV IKKE-JERNHOLDIGE METALLER 3 : : : 38 PRODUKSJON AV VERKSTEDPRODUKTER PRODUKSJON AV METALLVARER PRODUKSJON AV HUSHOLDNINGSARTIKLER,HAND- VERKTØY,LASER OG BESLAG 1 : : : : PROD. AVHANDVERKTØY,LASER OG BESLAG 1 : : : : : 3812 PRODUKSJON AV MØBLERAV METALL 1 : 3813 PRODUKSJON AV METALLKONSTRUKSJONER ; 8717: 3819 PRODUKSJON AV METALLVARER ELLERS 19 : : : : : PRODUKSJON AV METALLEMBALLASJE PROD. AV METALLDUK,-TRAD, SPIKER OG SKRUER ; PRODUKSJON AV BELYSNINGSUTSTYR - ' I PRODUKSJON AV ANDRE METALLVARER ; PRODUKSJON AV MASKINER PRODUKSJON AV JORDBRUKSMASKINER PRODUKSJON AV INDUSTRIMASKINER ELLERS PRODUKSJON AV OLJERIGGER PRODUKSJON AV ANDRE INDUSTRIMASKINER PRODUKSJON AV KONTORMASKINER : ' 3829 PRODUKSJON AV MASKINER ELLERS 19 : : PRODUKSJON AV HUSHOLDNINGSMASKINER - :. : : : REPARASJON AV MASKINER 11 : : PRODUKSJON AV ANDRE MASKINER PROD. AV ELEKTRISKE APPARATER OG MATERIELL PROD. AV ELMOTORER OG MATERIELL FOR ELPROD PROD. AV SIGNAL..., RADIO- O.A. TELEMATERIELL PROD. AV ELEKTRISKE HUSHOLDNINGSAPPARATER PROD. AV ELEKTR. APP. OG MATERIELL ELLERS ANNEN PROD. AV ELEKTR. APP. OG MATERIELL 2 : I 384 PRODUKSJON AV TRANSPORTMIDLER BYGGING AVFARTØYER BYGGING AV SKIP ; ; ; BYGGING AV BATER PRODUKSJON OG REPARASJON AV JERNBANE- OG SPORVOGNMATERIELL REP. AV JERNBANE.. OG SPORVOGNMATERIELL 2 PROD. AV MOTORKJØRETØYER,UNNT. MOTORSYKLER 3844 PRODUKSJON AV MOTORSYKLER OG SYKLER PROD. AV TEKNISKE OG VITENSKAPELIGE INSTRUM., FOTOARTIKLER OG OPTISKE ARTIKLER PRODUKSJON AV TEKNISKE OG VITENSKAPELIGE INSTRUMENTER IKKE NEVNT ELLERS INDUSTRIPRODUKSJON ELLERS PRODUKSJON AV GULL- OGSØLVVARER 1 : 3903 PRODUKSJON AV SPORTSARTIKLER ; ; ANNEN INDUSTRIPRODUKSJON 2. 1) TALLENE ER GITT EKSKL. MERVERDIAVGIFT.

27 ND Sør-Trøndelag 6.1 SKATTESTATISTIKK OVERSIKT OVER SKATTELIKNINGEN Statistisk Sentralbyrås skattestatistikk for inntektsåret 1977 viser at gjennomsnittlig nettoinntekt pluss særfradrag pr. personlig skattyter ved kommuneskattelikningen i fylket var kroner. Gjennomsnittsinntekten økte med 10 prosent fra 1976 til Statistikken bygger på oppgaver fra den ordinære skattelikning for forskottspliktige (personlige) og etterskottspliktige (ikke-personlige) skattytere, og fra den særskilte skatteordning for sjøfolk. Oppgavene over nettoinntekt pluss særfradrag og nettoformue for forskottspliktige og etterskottspliktige omfatter ikke beløp som lå under grensene for skattlegging. I nettoinntekten er medregnet arbeidsinntekter, næringsinntekter, kapitalinntekter, pensjonsinntekter Qg visse stønader. For personlige skattytere er visse inntektsarter (f.eks. renter av bankinnskott) bare medregnet utover bestemte beløp. Til fradrag i nettoinntekten er bl.a. kommet utgifter til inntekts ervervelse og gjeldsrenter. For personlige skattytere er også trukket fra utgifter som f.eks. pliktig underholdsbidrag og pensjonspremier. Nettoformuen omfatter verdien av rørlig og urørlig eiendom og fordringer. Gjeldsbeløp er trukket fra. En del formuesarter, f.eks. fast eiendom, er ofte lavt vurdert. For personlige skattytere er enkelte formuesarter (f.eks. bankinnskott) bare medregnet utover bestemte beløp. For skattytergruppen "sjøfolk" er det bare gitt opplysninger om skattleggingen av inntekt opptjent ombord på skip. Skattleggingen av sjøfolks formue og inntekt i land er tatt med under gruppen "forskottspliktige". Som innenby(gd)s personlige skattytere i en kommune er regnet forskottspliktige i kommunen unntatt sjøfolk og personer bosatt i en annen kommune. I tallene for skatt er trukket fra ulike skattefradrag. Statsskatten er redusert med forsørgerfradrag og særskilt skattefradrag for Skattefradraget for bankinnskott og livsforsikringspremie er belastet inntektsskatt til kommune og fylke, statsskatt og medlemsavgift til folketrygden. Gjennomsnittstallene pr. innbygger for formue, inntekt og skatt er beregnet ved at totaltallene for forskottspliktige og sjøfolk er dividert med folketallet. Gjennomsnittsinntekten pr. personlig skattyter er lik totalinntekten for forskottspliktige og sjøfolk dividert med tallet på innenby(gd)s personlige skattytere pluss tallet på sjøfolk. Gjennomsnittsinntekten pr. innenby(gd)s personlig skattyter er lik totalinntekten for innenby(gd)s personlige skattytere dividert med tallet på slike skattytere. Ved beregningen av gjennomsnittstallene pr. innbygger og pr. personlig skattyter er forskottspliktige som betalte skatt til flere kommuner, registrert i bostedskommunen med sin samlede formue, inntekt og skatt. I totaltallene fra kommuneskattelikningen er slike skattytere regnet med i hver av skattekommunene med den andel av formue, inntekt og skatt som falt på kommunen. Dette betyr at gjennomsnittstallene pr. innbygger og pr. skattyter ikke kan beregnes direkte på grunnlag av totaltallene i statistikken. I Statistisk ukehefte nr. 8, 1979 blir det tatt inn en oversikt over skattelikningen 1977 med tall for hele landet og fylkene. Mer detaljerte resultater for hele landet og fylkene og en del definisjoner vil bli gitt i publikasjonen Skattestatistikk 1977 som vil foreligge ved slutten av året.