MØRE OG ROMSDAL INNHOLD. Nye distriktstall. Innhold Avlingane i hagebruket Førebels tal. Kjøtkontrollen kvartal 1978.

Transkript

1 Nr. 1/ januar 1979 MØRE OG ROMSDAL INNHOLD Nye distriktstall. Innhold 1978 Avlingane i hagebruket Førebels tal Kjøtkontrollen kvartal Førebels tal Elgjakta 1978 Midler forvaltet av overformynderiene pr. 31. dese mb er 1977 Sosialhjelp i 1977 Videregående skoler 1. oktober 1977 Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå i dese mb er 1978 og hittil i januar 1979 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette heftet. Nærmere opplysninger og mer detaljerte oppgaver kan for flere av emnene fåes ved henvendelse til Byrået.

2 ND Møre og Romsdal 1.1 NYE DISTRIKTSTALL. INNHOLD MORE OG ROMSDAL BEFOLKNING OG HELSEFORHOLD NR. Framskriving av folkemengden Familiestatistikk 1. juli Folketallet i kommunene 1. januar Statistikk over folkemengde etter kjønn og alder i valgkretser og skolekretser 4 Folketallet i kommunene ved utgangen av mars Folkemengden etter kjønn og alder i kommunene 31. desember Folketallet i kommunene ved utgangen av juni 1978 og endringene i 2. kvartal 9 Flyttinger mellom kommunene, og flyttinger fra og til kommunene etter flytternes kjønn og alder Folketallet i kommunene ved utgangen av september 1978 og endringene i 3. kvartal 12 ARBEIDSMARKED Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 3. kvartal 1977 Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 4. kvartal 1977 Sysselsettingsstatistikk for statens embets- og tjenestemenn og Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 1. kvartal Sysselsettingsstatistikk for ansatte i skoleverket og 1977 Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 2. kvartal Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 3. kvartal NASJONALREGNSKAP OG UTENRIKSREGNSKAP Fylkesfordelt nasjonalregnskap JORDBRUK, SKOGBRUK OG JAKT Avlingane i hagebruket Førebels tal 1 Elgjakta Kjøtkontrollen kvartal 1977 Førebels tal 1 Jordbruksareal, husdyrhold m.v. Bruk med 5 dekar jordbruksareal og mer i drift. Folketellingskretser Villreinjakta Jordbruksavling Talet på husdyr pr. 31. desember Vestlandet 3 Hjortejakta Kjøtkontrollen Omsetnad av faste eigedomar i Skogavvirkning til salg og industriell produksjon Fellingspremier for rov- og skadedyr Rådyrjakta Skoggrofting Kjøtkontrollen 1. kvartal Førebels tal 7 Skogsveier for motorkjøretøyer

3 ND More og Romsdal 1.2 JORDBRUK, SKOGBRUK OG JAKT (forts.) Nr. Veterinærenes sjukebehandlinger Kjøtkontrollen 1. halvår Føre bels tal 10 Skog- og utmarksbranner Landbruksvikarvirksomhet Husdyrhald pr. 20. juni Talet på bruk, jordbruksareal og traktorar m.m. pr. 20. juni FISKE OG FANGST Laks- og sjoaurefiske Førebels tal 5 Utbyte av fiskeria i BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI, KRAFTFORSYNING, BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET Industristatistikk Produksjonen av elektrisk kraft 1976 og Byggearealstatistikk Foreløpige tall 5 Industristatistikk UTENRIKSHANDEL Statistikk over utenrikshandelen SJØTRANSPORT Skipsfarten mellom Norge og utlandet ANNEN SAMFERDSEL Registrerte kjøretøyer ved utgangen av Snarstatistikk for lastebil 7 Jernbanestatistikk Veitrafikkulykker med personskade OFFENTLIGE FINANSER Skattestatistikk Skattestatistikk Korrigerte tall 5 Kommuneregnskaper PENGER OG KREDITT Forretnings- og sparebanker. Regnskapstall for de enkelte banker LONNINGER Lønnstelling for arbeidere i bergverksdrift og industri 3. kvartal 1977 INNTEKT OG FORMUE Skattestatistikk Personlig skattytere etter inntektstrinn 5 BOLIGER OG BOFORHOLD Kommunalteknisk statistikk 1975

4 ND Møre og Romsdal 1.3x SOSIALE FORHOLD NR. Sosialhjelp i Sosialhjelp i Rettelse til nr. 1, Barnehager pr. 15. desember Hjelpeordninger for hjemmene Salgs- og skjenkesteder for brennevin, vin og øl pr. 15. juni RETTSFORHOLD Registrering av drukkenskap Forbrytelser ferdig etterforsket av politiet i Sivilrettsstatistikk Reaksjoner for forbrytelser i UTDANNING OG FORSKNING Studenter ved universiteter og høgskoler 1. oktober Avsluttet grunnskoleutdanning våren Elever pr. 1. oktober Grunnskolekarakterer har stor betydning for videre valg av utdanning 4 Videregående skoler 1. oktober Grunnskoler 1. oktober Nynorsk som hovudmål i grunnskolen i Vaksenopplæring Studenter ved universiteter og høgskoler 1. oktober Utdanning etter grunnskolen

5 ND More og Romsdal 3x AVLINGANE I HAGEBRUKET FØREBELS TAL Etter Statistisk Sentralbyrås avlingsstatistikk for hagebruket, er fruktavlinga i More og Romsdal utrekna til tonn eller 88 prosent av eit middelsår. I 1977 var avlinga av frukt knapt tonn. Avlinga av hagebær er utrekna til tonn eller 105 prosent av eit middelsår,mot tonn i Samla avling av grønsaker på friland og under glas/plast er utrekna til tonn eller 106 prosent av eit middelsår, mot tonn i Kålslaga gav i gjennomsnitt 102 prosent av eit middelsår, medan gulrotavlinga var på 110 prosent. Tal for heile landet er gitt i Statistisk ukehefte. Avlingane i hagebruket. More og Romsdal 1977 Prosent Avling av eit tonn middelsår Avling tonn 1978 Prosent av eit middelsår 1) 979 Frukt Hagebær 2) Grønsaker på friland og under glas/plast 3) ) Gjeld eple, pære, plomme og kirsebær. 2) Gjeld rips, stikkelsbær, solbær, jordbær og bringebær. 3) Gjeld kål, gulrot,!donner, hageerter, purre, selleri, raudbete, matlauk, agurk på friland og agurk og tomat under glas/plast. Grønsaker som kvar for seg blir dyrka i mindre omfang enn 0,05 dekar er haldne utanfor. Det same gjeld hageerter, bønner, selleri og raudbete på bruk mq'd under 1 dekar grønsaker i alt på friland og grønsaker under glas/plast i gartneri med under 100 m4 veksthus og benkeareal.

6 ND Møre og Romsdal 4x KJØTKONTROLLEN KVARTAL FØREBELS TAL Statistisk Sentralbyrås månadsstatistikk over kjøtkontrollen viser at det i kvartal 1978 blei kontrollert tonn slakt i More og Romsdal, mot tonn i same periode i Tala gjeld godkjend vare ved forstegongskontroll av innanlandsk slakt etter oppgåver frå kontrollveterinærane. Av det kontrollerte slaktet i kvartal 1978 var det heile slakt av svin ( i 1977), heile slakt av ku, kvige og okse ( i 1977), heile slakt av kalv (2 400 i 1977) og heile slakt av sau (9 900 i 1977). Tal for heile landet er gitt i Statistisk ukehefte. Offentleg kjøtkontroll. Forstegongskontrollerte godkjende slakt. Møre og Romsdal 1) kvartal1.-3. kvartal3. kvartal1.-3. kvartal Talet Talet Talet Talet på Tonn på Tonn på Tonn på Tonn slakt slakt slakt slakt I alt Hest Storfe i alt Ku Kvige/okse Spedkalv Annan kalv Sau Geit Svin Andre dyr ) Slakt kontrollert av kontrollveterinær ved stasjon i Møre og Romsdal.

7 ND More og Romsdal 5x ELGJAKTA 1978 Statistisk Sentralbyrås sarrimendrag av oppgavene over den ordinære elgjakta viser at det i More og Romsdal ble tillatt felt 58 elger i 1978, mot 50 i I 1978 ble det felt 17 dyr, eller 29 Prosent av det tillatte. I 1977 ble det felt 11 dyr, eller 22 prosent av det tillatte. I alt 88 prosent av de felte dyrene var hanndyr, mot 73 prosent i Det ble ikke felt årskalv, mot 1 året for. Detaljerte opplysninger om elgjakta 1978 blir gitt i publikasjonen Jaktstatistikk 1978, som vil foreligge hosten Elgjakt More og Romsdal Kommune Felte dyr Felte dyr Felte dyr Felte i prosent Tillatt i prosent dyr av til- felt Hann- Hunn- av til- I alt latt felt dyr dyr latt felt 17 Hele fylket Rauma Sunndal Surnadal Rindal Aure _

8 ND Møre og Romsdal 2.1 MIDLER FORVALTET AV OVERFORMYNDERIENE PR. 31. DESEMBER 1977 Oppgaver til Statistisk Sentralbyrå viser at overformynderiene i More og Romsdal forvaltet vel 22 mill.kr pr. 31. desember I alt 98 prosent av de forvaltede midler tilhørte umyndige, 2 prosent tilhørte andre personer. Av forvaltningskapitalen var 16 prosent plassert i fordringer sikret i pant, 68 prosent i bankinnskott og 2 prosent i aksjer. Overformynderiene forvaltet midler for umyndige ved årsskiftet Tall for hele landet er publisert i Statistisk ukehefte. Tabell 1. Forvaltede midler og tallet på umyndige. Møre og Romsdal Kommune Ialt For For andre umyndige personer For offentlige legat og fond Ilsr III r III III I alt Umyndige med midler Under 20 år 20 år og over' Hele fylket Bykommuner Molde Kristiansund Alesund 2 ) Herredskommuner Vanylven Sandel) 1 Herøy ' Ulstein Hareid Volda Ørsta Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Frei Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal') 3Rindal Aure Halsa Tustna Smola ) Det har ikke lykkes Statistisk Sentralbyrå å få oppgave fra overformynderiene i Sande og Surnadal kommune. 2) Sula overformynderi er inkludert i Ålesund overformynderi i 1977.

9 ND Møre og Romsdal 2.2x Tabell 2. Forvaltede midler etter plassering. 31. desember kr. Møre og Romsdal ast Fordeiendom Ihende- ringer haver- Andre Kommune I alt (etter Aksjer Bank ' sikret obliga- aktiva fradrag i pant sjoner av gjeld Hele fylket Bykommuner Molde Kristiansund Alesund 2 ) Herredskommuner Vanylven Sandel) Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Frei Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadall) 3 Rindal Aure _ 377 Halsa _ 436 Tustna Smola ) Se note 1, tabell 1. 2) Se note 2, tabell 1.

10 ND Møre og Romsdal 6.1 SOSIALHJELP I 1977 Oppgaver til Statistisk Sentralbyrå viser at det i 1977 ble registrert stønadstilfelle av sosialhjelp ved sosialkontorene i Møre og Romsdal, det vil si 7 stønadstilfelle pr innbyggere i fylket. Det tilsvarende tall for hele landet var 13. Av stønadstilfellene var det som gjaldt økonomisk stønad og 58 mottok andre ytelser. I stønad ble det i alt utbetalt 4,0 mill.kr, dvs. gjennomsnittlig kroner pr. stainadstilfelle med økonomisk stønad. Av stønadstilfellene var det 31 prosent som fikk stønad i 1 måned, 21 prosent i 2-6 måneder og 15 prosent i 7-12 måneder. Det var videre 822 enslige uten barn under 18 år, mens det var 298 enslige med barn under 18 - år som mottok hjelp. Det var dessuten 258 ektepar uten barn under 18 år. Det tilsvarende tall for ektepar med barn under 18 år var 197. Tabell 1. Stønadstilfelle etter ytelsens art og formål. Stønadskommune. Møre og Romsdal Stønadskommune Stønadstilfelle pr innbyggere Stønadstilfelle i alt I alt Med økonomisk stønad Ytelsens formål Livsopp- Andre hold Selvhjelp Med andre ytelserl) Uoppgitt MORE OG ROMSDAL 1977 Hele fylket Molde Kristiansund2 ) Ålesund _ 23 7 Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Vestnes Rauma Nesset A, Midsund4) Sandøy 'i. i( *) Aukra Fræna Eide Averøy Frei Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Aure Halsa Tustna Smola ) Stønadsmottakere plassert i aldershjem, sykehjem o.l., i vernet bedrift, i andre sosiale institu sjoner eller i privat forpleining. 2).. Oppgave mangler.

11 ND Møre og Romsdal 6.2 Tabell 2. Utgifter til økonomisk stønad etter art. Stønadskommune. More og Romsdal Stønadskommune MORE OG ROMSDAL Tilfelle med bare økonomisk stønad Gjennom- Ut gifter Garanti snittlig Bidra g Lån i alt for lån økonomisk stønad kr kr kr kr Kroner 1977 Hele fylket Molde Kristiansund') Alesund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula _ Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy _ Frei Gjemnes _ Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Aure Halsa Tustna Smola _ _ ).. Oppgave mangler.

12 ND More og Romsdal 6.3 Tabell 3. Stønadstilfelle etter tallet på måneder med økonomisk stønad. Stønadskommune. More og Romsdal Uopp- Stmadskommune I alt 1 mnd. 2 mdr.3 mndr. mdr.mndr. mndr. gitt MORE OG ROMSDAL 1977 I al t Molde Kristiansund.. Ålesund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Orsta Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund 1) Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Frei Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Aure Halsa Tustna Smola ) Oppgave mangler.

13 ND More og Romsdal 6.4x Tabell 4. Stonadstilfelle etter familietype. Stonadskommune. More og Romsdal Stønads kommune Familietype EnsligEktepar Uten Red Uten. Med I alt barn barn barn barn under under under under 18 år18år 18 år18år Uoppgitt MORE OG ROMSDAL 1977 I alt Molde Kristiansund 1) Ålesund Vanylven Sande Heroy Ulstein Hareid Volda Ørsta Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund 1) Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Frei Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Aure Halsa Tustna Smola ).. Oppgave mangler.

14 ND More og Romsdal 7.1 VIDEREGÅENDE SKOLER 1. OKTOBER 1977 Statistisk Sentralbyrås utdanningsstatistikk viser at det ved de videregående skolene i More og Romsdal var elever 1. oktober 1977 mot året før. Tallene viser ellers at det for Møre og Romsdal, som for landet totalt, blir stadig forholdsvis flere kvinner ved de videregående skolene. 1. oktober 1977 var 51,9 prosent av elevene ved de videregående skolene i Møre og Romsdal kvinner, en økning på 0,4 prosentenheter fra året for. Den tilsvarende andelen for landet totalt var 50,0 prosent. En fordeling etter skoleslag viser at det var elever ved skoler under lov om videregående opplæring, 551 elever ved folkehøgskoler, 404 elever ved skoler for helsestell og sosialt arbeid og 113 elever ved fagskoler for landbruket. Fra 1976 til 1977 var det økning i elevtallene for alle skoleslag unntatt folkehøgskoler. I alt elever bosatt i More og Romsdal var i utdanninger under lov om videregående opplæring. Av disse fikk eller 52 prosent utdanning innen studieretning for allmenne fag og eller 48 prosent utdanning innen yrkesfaglige studieretninger. Dette er de samme prosentandeler som for landet totalt. Av de elevene bosatt i Møre og Romsdal som avsluttet et grunnkurs under lov om videregående opplæring våren 1977, var 949 eller 35 prosent i utdanning om hosten samme år. Den tilsvarende andel for landet totalt var 39 prosent. Av de 949 elevene var det 192 som tok et grunnkurs også høsten 1977, mens 482 fortsatte i videregående kurs innen de yrkesfaglige studieretninger. En del av tallene er tidligere publisert i Statistisk ukehefte nr. 43, Flere fylkestall og tall for hele landet vil bli gitt i publikasjonen NOS Utdanningsstatistikk Videregående skoler, som vil komme ut i løpet av våren Tabell 1. Videregående skoler i fylket. Elever, skoler og lærere etter skoleslag. 1. oktober 1976 og 1977 Skoleslag Elever I alt Menn Kvinner I alt Stat Skoler Fylke/ Pri- Kommune vat Lærere Hel I alt stilling Timelærerling stil- HELE FYLKET Skoler under lov om videregående opplæring Folkehøgskoler Skoler for helsestell og sosialt arbeid Hjelpepleierskoler Sykepleierskoler Fagskoler for landbruket Landbruksskoler _ _

15 ND More og Romsdal 7.2 Tabell 2. Videregående skoler i fylket. Elever etter kjønn/bosted. Skolekommune. 1. oktober 1977 Skolekommune Kjønn Bosted Bosatt Skoler,Elever Bosatt i andre i alt i alt Menn Kvinner i skole- kommuner kommunen i Møre og Romsdal Bosatt utenfor Møre og Romsdal Elever fra andre fylker i prosent av elever alt HELE FYLKET , , IDO , , Skoler under lov om 3 videregående opplæring ,0 Molde ,4 Kristiansund ,5 Ålesund ,5 Vannylven ,8 Herøy ,3 Ulstein Volda ,5 Ørsta ,7 Ørskog ,0 Stranda ,8 Sykkylven ,6 Haram Rauma ,0 Aukra ,6 Fræna ,4 Averøy Tingvoll ,1 Sunndal ,3 Surnadal ,8 Aure Halsa ,1 Andre videregående skoler Molde Kristiansund Ålesund Ulstein Volda Ørsta Vestnes Gjemnes Surnadal , , , , , , , , , ,3 Tabell 3. Elever under lov om videregående opplæring bosatt i fylket, etter kjønn/klassetrinn/skolested og studieretning. 1. oktober 1977 Studieretning Av I alt dette kvinner Klassetrinn Skolested 13 og høyere Utenom bosteds- bostedsfylket fylket ever i utdanning utenom bostedsfylket i prosent av elever i alt ELEVER I ALT Allmenne fag Husflids- og estetiske fag Handels- og kontorfag Håndverks- og industrifag Fiskeri- og sjøfartsfag Sosial- og helsefag Husholdningsfag Idrettsfag

16 ND More og Romsdal 7.3x Tabell 4. Elever under lov om videregående opplæring bosatt i fylket, etter studieretning. Bostedskommune. 1. oktober 1977 Bostedskommune I alt 404 I ALT Molde Kristiansund Alesund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandoy Aukra Fræna Eide Averøy Frei Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Aure Halsa Tustna Simla Studieretning or Hånd- Sosial- Hus- All- Husflids- Handels- Fiskeri- Id- verks- og holdmenne og este- og kon- og sjelstrifag fag rettshelse- nings- fag 09 indu- fag tiske fag torfag fartsfag fag Tabell 5. Elever under lov om videregående opplæring bosatt i fylket, som fullførte et grunnkurs våren 1977, etter utdanning. 1. oktober 1977 I utdanning 1. o to er 77 Yrkesfaglige studieretninger Studie- Samme studie- Annen studieretning retning som full- retning enn full- I alt for fort våren 1977 fort våren 1977 allmenne Videre- Videre- Grunn- Grunnkurs kurs fag gående gående kurs kurs Fullfort Studieretning våren 1977 i alt våren Annen utdanning 1. oktober 1977 IALT Ikke i utdanning 1. oktober 1977 Ettårige og kortere kurs Av dette studieretning for: Husflids- og estetiske fag Handels- og kontorfag... Håndverks- og industrifag. Fiskeri- og sjøfartsfag Sosial- og helsefag Husholdningsfag Toårige grunnkurs Av dette studieretning for: Husflids- og estetiske fag Handels- og kontorfag Håndverks- og industrifag. Husholdningsfag Idrettsfag _

17 SU 12x ND PUBLIKASJONER UNDER UTSENDING FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ I DESEMBER 1978 OG HITTIL I JANUAR 1979 I serien Norges offisielle statistikk (NOS): Folkemengdens bevegelse 1977 Sidetall 74 Pris kr 11,00 Kulturstatistikk 1977 Sidetall 84 Pris kr 11,00 Alkohol og andre rusmidler 1977 Sidetall 53 Pris kr 9,00 Jordbruksstatistikk 1977 Sidetall 112 Pris kr 13,00 Skogstatistikk 1977 Sidetall 115 Pris kr 13,00 Byggearealstatistikk 1977 Sidetall 87 Pris kr 11,00 I serien Statistiske analyser (SA): Oljevirksomheten på norsk kontinentalsokkel fram til 1977 Sidetall 69 Pris kr 11,00 FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Pris: Årsabonnement kr 40,00 Pr. hefte " 5,00 Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Pris: Årsabonnement kr 50,00 Pr. hefte " 5,00 Statistisk ukehefte. Pris: Årsabonnement kr 60,00 Pr. hefte " 3,00 Kvartalshefte for private og offentlige banker. Pris: Årsabonnement kr 18,00 Pr. hefte " 5,00

18 Nr. 2/ februar 1979 MØRE OG ROMSDAL IN N HOLD Folketallet i kommunene 1. januar 1979 Industristatistikk 1977 Skattestatistikk 1977 Hjortejakta 1978 Villreinjakta 1978 Barnehager pr. 15. desember 1977 Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå i januar og hittil i februar 1979 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette heftet. Nærmere opplysninger og mer detaljerte oppgaver kan for flere av emnene fåes ved henvendelse til Byrået.

19 ND More og Romsdal 1.1 FOLKETALLET I KOMMUNENE 1. JANUAR 1979 Statistisk Sentralbyrå har på grunnlag av reviderte folketall for 1. oktober 1978 og foreløpige oppgaver over fødsler, dødsfall og flyttinger i månedene oktober-desember laget en oversikt over folketallet i de enkelte kommuner ved årsskiftet. I særskilt tabell har Byrået gitt endringene i folkemengden for året For More og Romsdal fylke viser oversikten at folketallet 1. januar 1979 var , vel 100 høyere enn tre måneder tidligere. Siden forrige årsskifte har folketallet økt med nærmere Av bykommunene hadde Molde økt sitt folketall både i fjerde kvartal og i alt i 1978, mens Kristiansund og Ålesund hadde nedgang i folketallet. Av herredskommunene hadde de fleste økt sitt folketall i 1978, og størst absolutt tilvekst hadde Fræna og Frei. En samlet oversikt over folketallet 1. januar 1979 i de enkelte kommuner, og endringene i 1978 for de enkelte fylker, er publisert i Statistisk ukehefte nr. 6, Tabell 1. Kvartalsstatistikk for kommunene. More og Romsdal Nr. Kommune Folketall 1) 1/ Endringer i 4. kvartal 1978 Inn-Ut-Til- Fodte Døde flytting flytting vekst Folketall 1/ MORE OG ROMSDAL Molde , Kristiansund Ålesund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Frei Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Aure Halsa Tustna Simla ) Tallene er korrigert for endringer i 3. kvartal som ikke var kommet med ved forrige framregning.

20 ND More og Romsdal 1.2x Tabell 2. Endringer i folkemengden i More og Romsdal Endringer i 1978 Folketall Folketall Nr. Kommune Inn- Ut- 7)1-1/ )FødteDøde 1/ flytting flytting vekst 15 MORE OG ROMSDAL Molde Kristiansund Ålesund Vanylven Sande _ Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Frei Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Aure Halsa Tustna Smella ) En tilbakeregning fra 1979 vil ikke alltid gi nøyaktig de samme tall, da det er foretatt korreksjoner i personregisteret etter at opptellingen for 1/ fant sted. :

21 ND More og Romsdal 3.1 INDUSTRISTATISTIKK 1977 Statistisk Sentralbyrås industristatistikk for 1977 viser at bergverks- og industribedrifter med sysselsatte var i drift i More og Romsdal i Dette var 16 bedrifter og 51 sysselsatte færre enn i Bruttoproduksjonsverdien var i 1977 på millioner kroner, mot millioner kroner året for, dvs. en økning på 14,4 prosent. Til sammenlikning viste bruttoproduksjonsverdien for hele landet en økning på 10,7 prosent fra 1976 til Bearbeidingsverdien (definert som bruttoproduksjonsverdi minus vareinnsats) økte med 13,6 prosent fra året for, mot 6,8 prosent økning på landsbasi. Bruttoinvesteringene økte med 21,5 prosent, mot 47,0 prosent økning for landet under ett. (Holdes investeringene for næringsgruppen Utvinning av råolje og naturgass utenfor, var økningen på landsbasis 24,6 prosent.) I 1977 hadde More og Romsdal en andel på 8,6 prosent av bedriftene, 6,3 prosent av sysselsettingen, 5,6 prosent av bruttoproduksjonsverdien og 2,0 prosent av bruttoinvesteringene sett i forhold til tilsvarende tall for hele landet. Industristatistikken gir detaljerte nærings- og kommunetall for bedrifter som betegnes som "store" (dvs. bedrifter med minst 5 - i enkelte næringer minst 3 sysselsatte). Det gis også enkelte hovedtall for store bedrifter for årene Store bedrifter utgjør på landsbasis 60,7 prosent av antall bedrifter, og prosent av verditallene for alle bedrifter. I fylket hadde Alesund kommune både flest store bergverks- og industribedrifter og flest sysselsatte. Alle verditall er gitt eksklusive merverdiavgift, men inklusive andre avgifter til staten. For mer detaljerte opplysninger vises det til NOS-publikasjonen Industristatistikk 1977 SOP ventes å foreligge i april Tabell 1. Hovedtall for alle bedrifter Bedrifter Sysselsatte Bruttoproduksjonsverdi Mill.kr Bearbeidingsverdi Bruttoinvestering ) Foreløpige tall. Tabell 2. Hovedtall for alle bedrifter Relative tall = 100 Bedrifter Sysselsatte. Bruttoproduksjonsverdi Bearbeidingsverdi Bruttoinvestering 1) Foreløpige tall Tabell 3. Hovedtall for alle bedrifter Moire og Romsdal i prosent av hele landet Bedrifter Prosent 8,7 8,6 8,5 8,6 Sysselsatte 6,2 6,3 6,3 6,4 Bruttoproduksjonsverdi 5,5 5,3 5,2 5,4 Bearbeidingsverdi 5,0 5,1 4,8 4,6 Bruttoinvestering 3,9 3,2 2,9 2, ) 8,6 6,3 5,6 4,9 2,0 1) Foreløpige tall.

22 ND More og Romsdal 3.2 Tabell 4. Hovedtall for store bedrifter ) ) Bedrifter Sysselsatte Lonn 3 ) Mill.kr Sosiale utgifter i alt Brutt9produksjonsverdi 4) Ny def Bruttoproduksjonsverdi 4 ) Gml. def Bearbeidingsverdi 5 ) Ny def Bearbeidingsverdi 5 ) Gml. def Bruttoinvestering 6) Anskaffelse av varige driftsmidler II ) I tallene for 1969 og tidligere år er omsetningsavgiften inkludert, mens merverdiavgiften er holdt utenfor i tallene for 1970 og senere år. 2) Foreløpige tall. 3) Utbetalt lønn for årene , opptjent lønn fra og med ) Bruttoproduksjonsverdi til selgerpris, ekskl. utgående merverdiavgift, men inkl. andre avgifter. Tilskudd som bedriften mottar fra det offentlige er ikke tatt med. Sammenhengen mellom ny og gammel definisjon er gitt i publikasjonen NOS Industristatistikk ) Bearbeidingsverdi til markedspriser. Bearbeidingsverdi = Bruttoproduksjonsverdi Vareinnsats. Sammenhengen mellom ny og gammel definisjon er gitt i publikasjonen NOS Industristatistikk ) Bruttoinvestering = anskaffelser i- salg av varige driftsmidler. Tabell 5. Store bedrifter og sysselsatte etter sysselsettingsgrupper Sysselsettingsgrup er/kjennemerker Be- Sysseldrif- -9 satte' ter Be- Bei alt. Syssel- Be- Be- Bei Syssel alt Be-Syssel-dru _Syssel- Syssel-. Syssel - drif- drifsatte satte satte satte satte drif- drif- drif- ter ter ter ter ter ter satte ) ) Foreløpige tall.

23 ND More og Romsdal 3.3 TABELL 6. HOVEDTALL FOR STORE BEDRIFTER ETTER FYLKE OG KOMMUNE. FORELØPIGE TALL FYLKE/KOMMUNE BE SYSSEL ' DRIF SATTE TER BRUTTO BEAR OPPTJENT PRODUK BEIDINGS LØNN OG SJUNS VERDI 1) SOSIALE VERDI 1) UTGIFTER BRUTTO INVE STERING BRANNFOR VARELAGER SIKRINGS VED UT- VERDI GANGEN AV ARET 1000 KR MORE OG ROMSDAL MOLDE 5U KRISTIANSUND BLESUND 12o VANYLVEN SANDE HERoY ULSTEIN HAREID VOLDA SU ORSTA ØRSKOG NORDDAL STRANDA STORDAL SYKKYLVEN SKOUJE, SULA GISKE C HARAM VESTNES RAUMA o ' NESSET MIDSUND SANDOY AUKRA FRANA EIDE AVEROY FREI GJEMNES TINGVOLL SUNNDAL SURNADAL RINDAL AURE o HALSA TUSTNA SMOLA 6.. " - 1) TALLENE ER GITT EKSKL. MERVERDIAVGIFT.

24 ND Møre og Romsdal 3.4 TABELL 7. HOVEDTALL FOR STORE BEDRIFTER ETTER FYLKE OG NÆRINGSUNDERGRUPPE. FORELØPIGE TALL FYLKE/NARINGSUNDERGRUPPE BE- SYSSEL- DRIF- SATTE TER BRUTTO- BEAR- OPPTJENT BRUTTO- VARE- PRODUK- BEIDINGS- LØNN OG INVE- LAGER SJONS- VERDI 1) SOSIALE STERING VED UT- VERDI 1) UTGIFTER GANGEN AV ARET 1000 KR MORE OG ROMSDAL BERGVERKSDRIFT BRYTING OG UTVINNING AV MALM 1 : 2301 BRYTING AV JERNMALM 1 29 BERGVERKSDRIFT ELLERS 20 : : : 2901 BRYTING OG UTVINNING AV STEIN, GRUS OG SAND 20 : : BRYTING AV BYGNINGS' OG MONUMENTSTEIN 1 : : UTVINNING AV PUKKSTEIN OG SINGEL 2 : : : UTVINNING AV GRUS OG SAND BRYTING OG UTVINNING AV ANNEN STEIN INDUSTRI PRODUKSJON AV NÆRINGSMIDLER, DRIKKEVARER OG TOBAKKSVARER PRODUKSJON AV NARINGSMIDLER SLAKTING OG PRODUKSJON AV KJØTTVARER SLAKTING ANNEN PRODUKSJON AV KJØTTVARER , ' PRODUKSJON AV MEIERIVARER MEIERIER PROD. AV KOND. MJØLK, TØRRMJØLK OG KASEIN PRODUKSJON AV ISKREM 1 : : : : : 3114 PRODUKSJON AV FISKEVARER ; TILV. AV SALTFISK, TØRRFISK OG KLIPPFISK , FRYSING AV FISK PRODUKSJON AV FISKEHERMETIKK = ANNEN PRODUKSJON AV FISKEVARER PRODUKSJON AV OLJE OG FETT 14. : PRODUKSJON AV FISKEOLJER OG FISKEMJØL RAFFINERING OG HERDING AV ANIMALSKE OLJER PRODUKSJON AV MARGARIN 1 : :. : 3116 PRODUKSJON AV KORNVARER 1.. : : 3117 PRODUKSJON AV BAKERVARER PRODUKSJON AV BRØD- OG KONDITORVARER PRODUKSJON AV SJOKOLADE OG SUKKERVARER PRODUKSJON AV NARINGSMIDLER ELLERS 2. : 3122 PRODUKSJON AV DYREFOR ; 34; 313 PRODUKSJON AV DRIKKEVARER BRYGGING AV OL PRODUKSJON AV MINERALVANN 4 : : : 32 PRODUKSJON AV TEKSTILVARER, BEKLEDNINGSVARER, LAR OG LARVARER PRODUKSJON AV TEKSTILVARER SPINNING, VEVING OG ETTERBEH. AV TEKSTILER PRODUKSJON AV GARN 2.. : PRODUKSJON AV VEVNADER PRODUKSJON AV BAND OG ELASTIKK : SOM AV TEKSTILVARER, UNNTATT KLAR 5 : : : : SOM AV UTSTYRSVARER 1 : : : : : SOM AV ANDRE TEKSTILVARER, UNNTATT KLAR PRODUKSJON AV TRIKOTASJEVARER PRODUKSJON AV TAUVERK OG NETT PRODUKSJON AV TEKSTILVARER ELERS PRODUKSJON AV KLAR, UNNTATT SKOTØY PROD. AV YTTERTØY AV TEKSTILSTOFF OG PLAST ' PROD. AV ARBEIDS- OG BESKYTTELSESKL AR PROD. AV YTTERTØY FOR HERRER OG GUTTER PRODUKSJON AV YTTERTØY FOR DAMER OG PIKER : 3229 PRODUKSJON AV KLAR ELLERS PRODUKSJON AV HODEPLAGG PRODUKSJON AV ANDRE KLAR 4 : : : : : 323 PRODUKSJON AV LAR OG LAR- OG SKINNVARER, UNNTATT KLAR OG SKOTØY PRODUKSJON AV REISEEFFEKTER PRODUKSJON AV SKOTØY ) TALLENE ER GITT EKSKL. MERVERDIAVGIFT.

25 ND More og Romsdal 3.5 TABELL 7 (FORTS.). HOVEDTALL FOR STORE BEDRIFTER ETTER FYLKE OG NARINGSUNDERGRUPPE. FORELØPIGE TALL FYLKE/NARINGSUNDERGRUPPE BE- SYSSEL- BRUTTO- BEAR- OPPTJENT BRUTTO- VARE- DRIF- SATTE PRODUK- BEIDINGS- LØNN OG INVE- LAGER TER SJONS- VERDI 1) SOSIALE STERING VED UT- VERDI 1)' UTGIFTER GANGEN AV ARET 1000 KR 33 PRODUKSJON AV TREVARER PROD. AV TREVARER, UNNTATT MØBLER OG INNREDN PROD. AV TRELAST O.A. BYGNINGSMAT. AV TRE SAGING OG HOVLING PRODUKSJON AV SPONPLATER PRODUKSJON AV MONTERINGSFERDIGE TREHUS PRODUKSJON AV BYGNINGSARTIKLER TREIMPREGNERING PRODUKSJON AV ANDRE BYGNINGSMATERIALER 1 : : 3312PRODUKSJON AV TREEMBALLASJE 2 : 3319 PRODUKSJON AV TREVARER ELLERS 4 : PRODUKSJON AV MØBLER OG INNREDNINGER AV TRE PRODUKSJON AV MØBLER PRODUKSJON AV INNREDNINGER TREFOREDLING, GRAFISK PRODUKSJON OG FORLAGS- VIRKSOMHET TREFOREDLING PRODUKSJON AV PAPIR- OG PAPPEMBALLASJE GRAFISK PRODUKSJON OG FORLAGSVIRKSOMHET GRAFISK PRODUKSJON TRYKKING AV BOKER, UKEBLADER OG TIDSSKR ANNEN TRYKKING FORLAGSVIRKSOMHET FORLEGGING AV AVISER FORLEGGING AV BOKER ; ; 1182; 52; 35 PRODUKSJON AV KJEMISKE PRODUKTER, MINERAL- OLJE-, KULL-, GUMMI- OG PLASTPRODUKTER PRODUKSJON AV KJEMISKE RAVARER PRODUKSJON AV KJEMISKE GRUNNSTOFFER OG FORBINDELSER, UNNTATT KUNSTGJØDSEL ANNEN PROD. AV KJEM. GRUNNSTOFFER OG FORB PROD. AV KUNSTGJØDSEL OG PLANTEVERNMIDLER PRODUKSJON AV BASISPLAST OG KUNSTFIBRER PRODUKSJON AV KJEMISK-TEKNISKE PRODUKTER PRODUKSJON AV MALING OG LAKK PROD. AV VASKEMIDLER OG TOALETT- PREPARATER PRODUKSJON AV TOALETTPREPARATER PRODUKSJON AV JORDOLJE- OG KULLPRODUKTER ANNEN PROD. AV JORDOLJE- OG KULLPRODUKTER PRODUKSJON OG REPARASJON AV GUMMIPRODUKTER REPARASJON AV GUMMIPRODUKTER PRODUKSJON AV PLASTVARER PRODUKSJON AV PLAST-HALVFABRIKATA PRODUKSJON AV PLASTEMBALLASJE ANNEN PRODUKSJON AV PLASTVARER 11 44; ; ; 36 PRODUKSJON AV MINERALSKE PRODUKTER PRODUKSJON AV GLASS OG GLASSVARER PRODUKSJON AV MINERALSKE PRODUKTER ELLERS PRODUKSJON AV TEGLVARER PRODUKSJON AV SEMENT OG KALK 1..: 3699 PRODUKSJON AV JORD- OG STEINVARER ELLERS STEINBEARBEIDING ; PRODUKSJON AV BETONG 8?! PRODUKSJON AV BETONGVARER ; 37 PRODUKSJON AV METALLER PRODUKSJON AV JERN, STAL OG FERROLEGERINGER STØPING AV JERN OG STAL PRODUKSJON AV IKKE-JERNHOLDIGE METALLER PRODUKSJON AV PRIMAR ALUMINIUM STØPING AV IKKE-JERNHOLDIGE METALLER 1 1) TALLENE ER GITT EKSKL. MERVERDIAVGIFT.

26 ND More og Romsdal 3.6x TABELL 7 (FORTS.). HOVEDTALL FOR STORE BEDRIFTER ETTER FYLKE OG NARINGSUNDERGRUPPE. FORELØPIGE TALL fylke/naringsundergruppe BE- SYSSEL- DRIF- SATTE TER BRUTTO- BEAR- OPPTJENT BRUTTO- VARE- PRODUK- BEIDINGS- LOIN OG INVE- LAGER SJONS- VERDI 1) SOSIALE STERING VED UT- VERDI 1) UTGIFTER GANGEN AV ARET 1000 KR 38 PRODUKSJON AV VERKSTEDPRODUKTER PRODUKSJON AV METALLVARER PRODUKSJON AV HUSHOLDNINGSARTIKLER, HAND- VERKTOY,LASER OG BESLAG PROD. AV HANDVERKTOY, LASER OG BESLAG PRODUKSJON AV MØBLER AVMETALL PRODUKSJON AV METALLKONSTRUKSJONER PRODUKSJON AV METALLVARER ELLERS PROD. AV METALLDUK.-TRAD, SPIKER OG SKRUER PRODUKSJON AV BELYSNINGSUTSTYR 3 : : : : PRODUKSJON AV ANDRE METALLVARER PRODUKSJON AV MASKINER PROD. AV MASKINER FOR TRE- OG METALLBEARB 2 : 3824 PRODUKSJON AV INDUSTRIMASKINER ELLERS PRODUKSJON AV OLJERIGGER PRODUKSJON AV ANDRE INDUSTRIMASKINER PRODUKSJON AV MASKINER ELLERS PRODUKSJON AV HUSHOLDNINGSMASKINER REPARASJON AV MASKINER PRODUKSJON AV ANDRE MASKINER PROD. AV ELEKTRISKE APPARATER OG MATERIELL PROD. AV ELMOTORER OG MATERIELL FOR ELPROD 2 : 3832 PROD. AV SIGNAL-, RADIO- O.A. TELEMATERIELL 2. : : 384 PRODUKSJON AV TRANSPORTMIDLER BYGGING AV FARTØYER 100. : BYGGING AV SKIP BYGGING AV BATER PRODUKSJON AV SKIPS- OG BATMOTORER 1. : PROD. AV SPESIALDELER FOR SKIP OG BATER ; PROD. AV MOTORKJORETOYER, UNNT. MOTORSYKLER 3844 PRODUKSJON AV MOTORSYKLER OG SYKLER 4 : : 3849 PRODUKSJON AV TRANSPORTMIDLER ELLERS 1 : 39 INDUSTRIPRODUKSJON ELLERS PRODUKSJON AV GULL- OG SØLVVARER 1 : 3902 PRODUKSJON AV MUSIKKINSTRUMENTER......,.. 2 : 3903 PRODUKSJON AV SPORTSARTIKLER r ANNEN INDUSTRIPRODUKSJON (4) 1) TALLENE ER GITT EKSKL. MERVERDIAVGIFT.

27 ND More og Romsdal 6.1 SKATTESTATISTIKK OVERSIKT OVER SKATTELIKNINGEN Statistisk Sentralbyrås skattestatistikk for inntektsåret 1977 viser at gjennomsnittlig nettoinntekt pluss særfradrag pr. personlig skattyter ved kommuneskattelikningen i fylket var kroner. Gjennomsnittsinntekten økte med 10 prosent fra 1976 til Statistikken bygger på oppgaver fra den ordinære skattelikning for forskottspliktige (personlige) og etterskottspliktige (ikke-personlige) skattytere, og fra den særskilte skatteordning for sjøfolk. Oppgavene over nettoinntekt pluss særfradrag og nettoformue for forskottspliktige og etterskottspliktige omfatter ikke beløp som lå under grensene for skattlegging. I nettoinntekten er medregnet arbeidsinntekter, næringsinntekter, kapitalinntekter, pensjonsinntekter og visse stønader. For personlige skattytere er visse inntektsarter (f eks renter av bankinnskott) bare medregnet utover bestemte beløp. Til fradrag i nettoinntekten er bl.a. kommet utgifter til inntekts ervervelse og gjeldsrenter. For personlige skattytere er også trukket fra utgifter som f.eks. pliktig underholdsbidrag og pensjonspremier. Nettoformuen omfatter verdien av rorlig og urørlig eiendom og fordringer: Gjeldsbeløp er trukket fra. En del formuesarter, f.eks. fast eiendom, er ofte lavt vurdert. For personlige skattytere er enkelte formuesarter (f.eks. bankinnskott) bare medregnet utover bestemte beløp. For skattytergruppen "sjøfolk" er det bare gitt opplysninger om skattleggingen av inntekt opptjent ombord på skip. Skattleggingen av sjøfolks formue og inntekt i land er tatt med under gruppen "forskottspliktige". Som innenby(gd)s personlige skattytere i en kommune er regnet forskottspliktige i kommunen unntatt sjøfolk og personer bosatt i en annen kommune. I tallene for skatt er trukket fra ulike skattefradrag. Statsskatten er redusert med forsørgerfradrag og særskilt skattefradrag for Skattefradraget for bankinnskott og livsforsikringspremie er belastet inntektsskatt til kommune og fylke, statsskatt og medlemsavgift til folketrygden. Gjennomsnittstallene pr. innbygger for formue, inntekt og skatt er beregnet ved at totaltallene for forskottspliktige og sjøfolk er dividert med folketallet. Gjennomsnittsinntekten pr. personlig skattyter er lik totalinntekten for forskottspliktige og sjøfolk dividert med tallet på innenby(gd)s personlige skattytere pluss tallet på sjøfolk. Gjennomsnittsinntekten pr. innenby(gd)s personlig skattyter er lik totalinntekten for innenby(gd)s personlige skattytere dividert med tallet på slike skattytere. Ved beregningen av gjennomsnittstallene pr. innbygger og pr. personlig skattyter er forskottspliktige som betalte skatt til flere kommuner, registrert i bostedskommunen med sin samlede formue, inntekt og skatt. I totaltallene fra kommuneskattelikningen er slike skattytere regnet med i hver av skattekommunene med den andel av formue, inntekt og skatt som falt på kommunen. Dette betyr at gjennomsnittstallene pr. innbygger og pr. skattyter ikke kan beregnes direkte på grunnlag av totaltallene i statistikken. I Statistisk ukehefte nr. 8, 1979 blir det tatt inn en oversikt over skattelikningen 1977 med tall for hele landet og fylkene. Mer detaljerte resultater for hele landet og fylkene og en del definisjoner vil bli gitt i publikasjonen Skattestatistikk 1977 som vil foreligge ved slutten av året.