MORE OG ROMSDAL I N NHOLD. Nye distriktstall. Innhold Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift,

Transkript

1 Nr. 1/ januar 1976 MORE OG ROMSDAL I N NHOLD Nye distriktstall. Innhold 1975 Skattestatistikk 1974 Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 3. kvartal 1975 Kjøtkontrollen kvartal Førebels tal Avlingane i hagebruket FØrebels tal Avlingane av potet og rotvekstar i 1975 Elgjakten 1975 FullfØrt grunnskoleutdanning våren 1975 Utdanning etter grunnskoleeksamen våren 1974 Midler forvaltet av overformynderiene pr. 31. desember 1974 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå hittil i januar 1976 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelse r av oppgaver fra dette hefte _

2 YD Møre og Romsdal 2.1 NYE DISTRIKTSTALL. INNHOLD 1975 GEOGRAFISKE OG METEOROLOGISKE FORHOLD MORE OG ROMSDAL Lufttemperatur og nedbør ved meteorologiske stasjoner. Normal, 1973 og BEFOLKNING OG HELSEFORHOLD Folketallet i kommunene 1. januar Folketallet i kommunene ved utgangen av mars Statistikk og skolekretser 6 Flyttinger ronvetio!=:,e(trfl=g: aflr-calerogit'itlit=rneo kjønn og... alder Folkemengden etter kjønn og alder i kommunene 31, desember Folketallet i kommunene ved utgangen av juni 1975 og endringene i 2. kvartal 9 Folketallet i kommunene ved utgangen av september 1975 og endringene i 3. kvartal Framskriving av folkemengden ARBEIDSMARKED Regional sysselsettingsstatistikk. Bergverk, industri, bygge- og anleggsvirksomhet. 1. kvartal 1975 Sysselsettingsstatistikk for statens embets- og tjenestemenn og Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 2. kvartal JORDBRUK, SKOGBRUK OG JAKT Avlingane i hagebruket Førebels tal 1 Avlingane av poteter og rotvekstar i Kjøtkontrollen kvartal Førebels tal 1 Avlingane av korn, halm og gronf6r i Hjortejakten Talet på husdyr pr. 31. desember Vestlandet 2 Fellingspremier for rov- og skadedyr Kjøtkontrollen Rådyrjakten Skogavvirking til salg og industriell produksjon SkoggrOfting Hagebruksteljinga Kjøtkontrollen 1. kvartal Førebels tal sr Bruk som i perioden blei borte som særskilde driftseiningar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift 7 Jegerstatistikk Skog- og utmarksbranner Veterinærenes sjukebehandlinger 1974., 7 Beiteforhold m.v. 8 Skogsveier for motorkjøretøyer Kjøtkontrollen 1. halvår Førebels tal 10 Omsetnad av faste eigedomar i Talet på bruk, jordbruksareal og traktorar m.m. pr. 20. juni Avling av engvekstar til slått i ossoo.se. 12 Husdyrhald pr. 20. juni Villreinjakten FISKE OG FANGST Laks- og sjoaurefiske Førebels tal 3 Fiskebåter i Merkeregisteret pr. 31/12-74, 6 Utbytte av fiskeriene i BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI, KRAFTFORSYNING, BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMBET Industristatistikk Byggearealstatistikk Foreløpige tall 4 Produksjonen av elektrisk kraft i februar Produksjonen av elektrisk kraft 1. halvår Industristatistikk UTENRIKSHANDEL Statistikk over utenrikshandelen 1974 NR.

3 ND Møre og Romsdal 2.2x ANNEN SAMFERDSEL Leirplasstatistikk Eie og bruk av personbil 1973/74 3 Lastebiltransport Registrerte kjøretøyer ved utgangen av 1973 og Lastebiltransport Passasjer- og godstrafikk på flyplassene Lastebiltransport Terminalstatistikk 5 Veitrafikkulykker Hotellstatistikk Rutebilstatistikk OFFENTLIGE FINANSER Kommuneregnskaper 1973 Skattestatistikk 1973 LØNNINGER Lønnsstatistikk for ansatte i varehandel 1. mars NR. INNTEKT OG FORMUE Bøndenes inntekt og formue etter skattelikninga SOSIALE FORHOLD Sosialhjelp i Foreløpige tall Registrering av drukkenskap Daginstitusjoner for barn pr. 31 desember 1974 Hjelpeordninger for hjemmene 1974 Landbruksvikarvirksomhet 1974 RETTSFORHOLD Midler forvaltet av overformynderiene pr. 31. desember 1973 Forbrytelser etterforsket av politiet i 1974 Sivilrettsstatistikk 1974 Personer funnet skyldige i forbrytelser i 1974 UTDANNING OG FORSKNING Fag- og yrkesskoler og høgskoler 1. oktober 1973 Vaksenopplæring og folkeopplysning Fullført grunnskoleutdanning i skoleåret Grunnskoler 1. oktober 1974 Avsluttet utdanning på gymnasnivå i skoleåret Elever ved videregående skoler 1. oktober 1974 KULTUR Nynorsk som hovudmål i grunnskolen i VALG Fylkestingsvalget og kommunestyrevalget

4 ND Mere og Romsdal 10.1 SKATTESTATISTIKK 1974 Statistisk Sentralbyrås statistikk over kompuneskattelikningen 1974 for Mere og Romsdal viser at netto inntekt pluss særfradrag pr. personlig skattyter utgjorde i gjennomsnitt for hele fylket kr mot kr for Netto inntekt pluss særfradrag pr. innbygger er beregnet til kr mot kr for I skattestatistikken er fellesliknede ektefeller regnet som én skattyter, og statistikken omfatter bare skattytere som er iliknet en eller annen type inntekts- eller formuesskatt eller som det er oppgitt pensjonsgivende inntekt for I denne oversikten over skattelikningen er det gitt en del totaltall for hver kommune for forskottspliktige skattytere (personer),etterskottspliktige skattytere (aksjeselskaper, andelslag etc.) og skattytere underlagt den spesielle skatteordningen for sjefolk. I tallene fra kommuneskattelikningen er skattytere som betaler skatt til flere kommuner, registrert som skattyter i hver av kommunene. Sjefolk som er liknet for formue og/eller inntekt i land, er registrert både som sjømannsskattyter og som forskottspliktig skattyter. En oversikt over personlige skattytere etter inntektstrinn for de enkelte kommuner vil senere bli publisert i Nye distriktstall. Videre vil det i Statistisk ukehefte bli tatt inn en oversikt over skattelikningen 1974 med tall for hele landet og en del fylkestall. Mer detaljerte endelige resultater vil bli gitt i publikasjonen Skattestatistikk 1974 som vil foreligge ved slutten av året.

5 ND MOre og Romsdal 10.2 OVERSIKT OVER SKATTELIKNINGEN MORE OG ROMSDAL FYLKET KRISTIAN- I ALT ALESUND MOLDE SUND VANYLVEN SANDE NERDY ULSTEIN FOLKETALL 1.JAN TALLET PA SKATTYTERE ETTERSKOTTSPLIKTIGE A.REDERISELSKAPER B.ANDRE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE'INNENBYGDS/BYS SJOFOLK NETTO FORMUE,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBYGDS/BYS NETTO INNTEKT PLUSS SkRFRADRAG,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE A.REDERISELSKAPER B.ANDRE FORSKOTTSPL1KTIGE AV DISSE INNENBYGDS/BYS SJOFOLK KOMMUNESKATT I ALT,1000 KR FORMUESSKATT A.ETTERSKOTTSPLIKTIGE B.FORSKOTTSPLIKT1GE RDINAR INNTEKTSSKATT A.ETTERSKOTTSPLIKTIGE B.FORSKOTTSPLIKTIGE C.SJoFOLK STATSSKATT I ALT,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK MEDLEMSAVGIFT TIL FOLKETRYGDEN,1000 KR FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK SKATT I ALT,1000 KR PR.INNBYGGER FOR PERSON- LIGE SKATTYTERE, KR. NETTO FORMUE NETTO INNTEKT PLUSS SÆRFRADRAG KOMMUNESKATT STATSSKATT MEDLEMSAVGIFT NETTO INNTEKT PLUSS SAR- FRADRAG PR. PERSONLIG SKATTYTER,KR PR. INNENBYGDS/BYS PERSON- LIG SKATTYTER,KR. NETTO FORMUE NETTO INNTEKT PLUSS SÆRFRADRAG

6 ND MOre og Romsdal 10.3 OVERSIKT OVER SKATTELIKNINGEN MORE OG ROMSDAL (FORTS.) VOLDA ORSTA NORDDAL STRANDA RSKOG SYK K-' YLVEN GISKE FOLKETALL 1.JAN TALLET PA SKATTYTERE ETTERSKOTTSPLIKTIGE A.REDERISELSKAPER B.ANDRE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBYGDS/BYS $ SJOFOLK NETTO.FORMUE,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBYGDS/BYS NETTO INNTEKT PLUSS SÆRFRADRAG,1000 1K R ETTERSKOTTSPLIKTIGE A.REDERISELSKAPER B.ANDRE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBYGDS/BYS SJOFOLK KOMMUNESKATT I ALT,1000 KR FORMUESSKATT A.ETTERSKOTTSPLIKTIGE B.FORSKOTTSPLIKTIGE RDINÆR INNTEKTSSKATT A.ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE C.SJ0FOLK STATSSKATT I ALT,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK MEDLEMSAVGIFT TIL FOLKETRYGDEN,1000 KR FORSKOTTSPLIKTIGE S4OFOLY SKATT I ALT,1000 KR PR.INNBYGGER FOR PERSON- LIGE SKATTYTERE, KR. NETTO FORMUE NETTO INNTEKT PLUSS SÆRFRADRAG KOMMUNESKATT STATSSKATT MEDLEMSAVGIFT NETTO INNTEKT PLUSS SÆR- FRADRAG PR. PERSONLIG SKATTYTER,KR PR. INNENEYGDS/BYS PERSON- LIG SKATTYTER,KR. NETTO FORMUE NETTO INNTEKT PLUSS SÆRFRADRAG

7 ND MOre og Romsdal 10.4 OVERSIKT OVER SKATTELIKNINGEN MORE OG ROMSDAL (FORTS.) HARAM VESTNES RAUMA NESSET MIDSUND SANDOY AUKRA FRANA FOLKETALL 1.JAN TALLET PA SKATTYTERE ETTERSKOTTSPLIKTIGE A.REDERISELSKAPER B.ANDRE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBYGDS/BYS SJOFOLK NETTO FORMUE,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE ' FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBYGDS/BYS NETTO INNTEKT PLUSS SERFRADRAG,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE A. RE DERI SELSKAPER ANDRE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBYGDS/BYS SJOFOLK KOMMUNESKATT I ALT,1000 KR FORMUESSKATT A.ETTERSKOTTSPLIKTIGE B.FORSKOTTSPLIKTIGE RD1NAR INNTEKTSSKATT A.ETTERSKOTTSPLIKTIGE ' B.FORSKOTTSPLIKTIGE C.SJOFOLK STATSSKATT I ALT,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK MEDLEMSAVGIFT TIL FOLKETRYGDEN,1000 KR FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK SKATT I ALT,1000 KR PR.INNBYGGER FOR PERSON- LIGE SKATTYTERE, KR. NETTO FORMUE NETTO INNTEKT PLUSS SÆRFRADRAG KOMMUNESKATT STATSSKATT MEDLEMSAVGIFT NETTO INNTEKT PLUSS SÆR- FRADRAG PR. PERSONLIG SKATTYTER,KR PR. INNENBYGDS/BYS PERSON- LIG SKATTYTER,KR. NETTO FORMUE NETTO INNTEKT PLUSS SÆRFRADRAG

8 ND MOre og Romsdal 10.5 OVERSIKT OVER SKATTELIKNINGEN MORE OG ROMSDAL (FORTS.) EIDE AVEROY FREI GJEMNES SURNA TINGVOLL SUNNDAL DAL RINDAL FOLKETALL 1.JAN TALLET PA SKATTYTERE ETTERSKOTTSPLIKTIGE A.REDERISELSKAPER B.ANDRE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBYGDS/BYS SJOFOLK NETTO FORMUE,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKT1GE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBYGDS/BYS $ NETTO INNTEPT PLUSS SKRFRADRAG,1000 VR ETTERSKOTTSPLIKTIGE A.REDERISELSKAPER B.ANDRE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBYGDS/BYS SJOFOLK I? KOMMUNESKATT I ALT,1000 KR FORMUESSKATT A.ETTERSKOTTSPLIKTIGE B.FORSKOTTSPLIKTIGE RDINkR INNTEKTSSKATT A.ETTERSKOTTSPLIKTIGE B.FORSKOTTSPLIKTIGE C.SJOFOLK ? STATSSKATT I ALT,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPL1KTIGE SJOFOLK $ MEDLEMSAVGIFT TIL FOLKETRYGDEN,1000 KR FORSKOTTSPL1KTIGE SJOFOLK SKATT I ALT,1000 KR ? 9343 PR.INNBYGGER FOR PERSON- LIGE SKATTYTERE, KR. NETTO FORMUE NETTO INNTEKT PLUSS SÆRFRADRAG KOMMUNESKATT STATSSKATT NEDLEMSAVGIFT NETTO INNTEKT PLUSS SÆR- FRADRAG PR. PERSONLIG SKATTYTER,KR PR. INNENBYGDS/BYS PERSQN- LIG SKATTYTER,KR. NETTO FORMUE NETTO INNTEKT PLUSS SÆRFRADRAG

9 ND MOre Og Romsdal 10.6x OVERSIKT OVER SKATTELIKNINGEN MORE OG ROMSDAL (FORTS.) AURE HALSA TUSTNA SMOLA FOLKETALL 1.J AN TALLET PA SKATTYTERE 1526 ' ETTERSKOTTSPLIKTIGE A.REDERISELSKAPER 3 B.ANDRE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE 1NNENBYGDS/BYS SJOFOLK NETTO FORMUE,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE AV. DISSE INNENBYGDS/BYS ' NETTO INNTEKT PLUSS SERFRADRAG,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE A.REDERISELSKAPER 2 6.ANDRES FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBYGDS/BYS SJOFOLK KOMMUNESKATT I ALT,1000 KR FORMUESSKATT A. ETTERSKOTTSPLIKT IGE FORSKOTTSPLIKTIGE RDINÆR INNTEKTSSKATT A.ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE C.SJOFOLK STATSSKATT I ALT,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK MEDLEMSAVGIFT TIL FOLKETRYGDEN,1000 KR FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK SKATT I ALT,1000 KR PR.INNBYGGER FOR PERSON- LIGE SKATTYTERE, KR. NETTO FORMUE NETTO INNTEKT PLUSS SÆRFRADRAG KOMMUNESKATT STATSSKATT MEDLEMSAVGIFT NETTO INNTEKT PLUSS SÆR- FRADRAG PR. PERSONLIG SKATTYTER,KR PR. INNENBYGDS/BYS PERSON- LIG SKATTYTER,KR. NETTO FORMUE NETTO INNTEKT PLUSS SÆRFRADRAG

10 ND More og Romsdal 4,1 REGIONAL SYSSELSETTINGSSTATISTIKK FOR BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET. 3. KVARTAL 1975 Statistisk Sentralbyrå utfører i samarbeid med Arbeidsdirektoratet og de lokale arbeidskontorer kvartalsvise undersøkelser av sysselsettingen i næringene bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. Resultatene ble første gang offentliggjort for 1. kvartal Oppgavene for 3. kvartal gjelder uken august 1975 og viser at tallet på sysselsatte i alt i Mere og Romsdal da var 360 (av dette 10 kvinner) i bergverksdrift, (5 400 kvinner) i industri og (210 kvinner) i byggeog anleggsvirksomhet. Sammenliknet med 2. kvartal er dette en oppgang på ca, 30 i bergverksdrift, ca. 70 i industri og ca. 130 i bygge- og anleggsvirksomhet. Tallene omfatter alle som var sysselsatt i de tre næringene i fylket. Alle bedrifter som i 1974 var registrert med gjennomsnittlig 20 eller flere sysselsatte, er med i undersøkelsen. Sysselsettingen i de mindre bedriftene er beregnet på grunnlag av oppgaver fra et utvalg av slike bedrifter. Dette medfører at tallene blir noe usikre. Tall med forholdsvis stor usikkerhet er satt i parentes. Hakeparentes, 0, r brukt for tall som liar stor usikkerhet og som det samtidig er grunn til A tro er for lave. tabellen er tallene ikke avrundet. Imidlertid bør en på,r-runn av usikkerheten ikke ha for stor tillit til det siste eller de to siste sifrene i tallene. Den absolutte usikkerheten er vanligvis størst for de største tallene. Tall for mer detaljerte næringsgrupper er gitt for hele landet og for de enkelte fylker i Statistisk ukehefte nr. 51/52, 1975.

11 ND Møre og Romsdal 4.2x Regional sysselsettingsstatistikk 2. og 3. kvartal ) Mere og Romsdal Arbeidskontordistrikt Næring 2. kvartal /5-1/6 Av dette med Antall arb.tid under sysselsatte 30 timer Kvin- Kvin- I alt I alt ner ner 3. kvartal /8-24/8 Av dette med Antall arb.tid under sysselsatte 30 timer Kvin- Kvin- I alt I alt. ner ner MORE OG 2 Bergverk ROMSDAL 3 Industri Bygg og anlegg (172) (157) (76) (213) (269) (108) 151 Ørsta 2 Bergverk ao Industri (165) (127) 5 Bygg og anlegg (31) (5) (485) (20) (33) (3) 152 Stranda 2 Bergverk Industri Bygg og anlegg (242) (215) Ulstein 2 Bergverk Industri (539) (92) (86) (485) (97) (89) 5 Bygg og anlegg (27) (17) (17) 154 Ålesund og omland 2 Bergverk Industri Bygg og anlegg (39) (48) (25) (55) (53) (36) 155 Ytre Romsdal 2 Bergverk [8: (2) (2) (2) 3 Industri Bygg og anlegg (982) (50) (22) (18) (50) (8) 156 Rauma 2 Bergverk Industri (464) Bygg og anlegg 320 (8) (24) (14) (9) 157 Sunndal 2 Bergverk Industri (72) (47) Bygg og anlegg (36) (55) (25) 158 Ytre 2 Bergverk Nordmøre 3 Industri (620) (3 870) (949) (186) (113) 5 Bygg og anlegg (1 001) (34) (32) (5) (893) (30) (40) (4) 159 Surnadal 2 Bergverk 3 Industri 5 Bygg og anlegg (574) (23) (37) (213) (18) (19) (7) (27) (8) (18) (217) (6) (7) (6) Standardtegn : Tall kan ikke offentliggjøres 1) I innkjøringsperioden foretas en del justeringer med sikte på å forbedre de enkelte tallene. Dette medfører at en bør være varsom med A ta forskjeller mellom kvartalene som uttrykk for virkelige endringer I særdeleshet gjelder dette i de tilfellene der det ene eller begge kvartalstallene er satt i parents.

12 ND Møre og Romsdal lx KJØTKONTROLLEN 1.-. KVARTAL FØREBELS TAL Statistisk Sentralbyrås månadsstatistikk over kjøtkontrollen viser at det i kvartal 1975 blei kontrollert tonn slakt i Me og Romsdal, mot tonn i same periode Tala gjeld godkjent vare ved forstegongskontroll av innanlandsk slakt etter oppgåver frå kontrollveterimerane. Av det kontrollerte slaktet i 1.-3, kvartal 1975 var det heile slakt av svin ( i 1974), heile slakt av storfe i alt ( i 1974) og heile slakt av sau (2 900 i 1974). Tal for heile landet er gitt i Statistisk ukehefte nr. 49, Offentleg kjotkontroll. FOrstegongskontrollerte godkjende slakt. Møre og Romsdal 1) ) , kvartal kvartal 3. kvartal kvartal Talet pa Talet på Talet ' Talet på Tonn Tonn Tonn Tonn slakt slakt slakt slakt 1 I alt Best Storfe i 887 alt Ku Kvige/okse Spedkalv Annen kali, Sau Svin Fjørfe Andre dyr ) Slakt kontrollert av kontrollveterinær ved stasjon i MOre og Romsdal. 2) Frå 29. august 1974 til 25. september 1974 var det streik ved slakteria.

13 5 5 ND Møre og Romsdal AVLINGANE I HAGEBRUKET FOREBELS TAL Etter Statistisk Sentralbyrås statistikk over hagebruksavlingane i Møre og Romsdal, er fruktavlinga utrekna til tonn eller 28 prosent av eit middelsår. I 1974 var avlinga av frukt tonn. Sommareple gav 50 prosent av eit middelsår, medan vintereple, pære og plomme gav prosent. Avlinga av hagebær er utrekna til tonn, som i eit middelsår, mot 2 $00 tonn i Samla avling av grønsaker på friland og under glas/plast er utrekna til tonn eller 79 prosent av eit middelsår, mot tonn i Kålslaga gav i gjennomsnitt 93 prosent av eit middelsår, medan gulrotavlinga var på 70 prosent. Tal for heile landet er gitt i Statistisk ukehefte nr. 51/52, Avlingane i hagebruket. Mere og Romsdal Avling tonn 1974 Prosent av eit S. middelsår Aviing tonn 1975 Prosent av eit middelsår Frukt 1) S Hagebær 2) Grønsaker på friland og under glas/plast 3) ) Gjeld eple, pære, plomme og kirsebær. 2) Gjeld rips, stikkelsbær, solbær, jordbær og bringebær. 3) Gjeld kål, gulrot, bønner, hageerter, purre, selleri, raudbete, matlauk, agurk på friland og agurk og tomat under glas/plast. Følgjande areal er haldne utanfor: Grønsaker som kvar for seg blir dyrka i mindre omfang enn 0,05 dekar, hageerter, bønner, selleri og raudbete på bruk ned Rnder 1 dekar grønsaker i alt på friland og grønsaker under glas/plast i gartneri med under 100 mt4 veksthus og benkeareal.

14 ND MOre og Romsdal 3x AVLINGANE AV POTET OG ROTVEKSTAR I 1975 Statistisk Sentralbyrå har på grunnlag av oppgåver frå jordstyra over gjennomsnittsavling pr. dekar og areal etter utvalsteljinga pr. 20. juni 1975 rekna ut avlingane av potet og rotvekstar for MOre og Romsdal i Gjennomsnittsavlinga av potet var kg pr. dekar i 1975 eller 66 prosent av eit middelsår, mot kg pr. dekar i Samla potetavling er i 1975 utrekna til tonn, mot tonn året for. Potetarealet var dekar i 1975, ein nedgang på 700 dekar frå aret Ur. Gjennomsnittsavlinga av rotvekstar var kg pr. dekar i 1975 eller 83 prosent av eit middelsår, mot kg pr. dekar i Samla avling av rotvekstar er i 1975 utrekna til tonn, mot tonn året for. Arealet av rotvekstar var dekar i Mykje regn utover hausten forte til reduserte avlingar og nedsett kvalitet, særles for potet. Tal for heile landet er gitt i Statistisk ukehefte nr. 1/2, Avlingane av potet og rotvekstar. MOre og Romsdal Areal i Vekst Ar dekar Avling Kg px.' KvalitTf dekar Tonn (5-1) Potet Rotvekstar , , , , ,6 1) Kvalitetsgradering: 5 = særs god, 4 = mykje god, 3 = god, 2 = mindre god og 1 = dårleg.

15 ND Mere og Romsdal 7x ELGJAKTEN 1975 Statistisk Sentralbyrås sammendrag av oppgavene over den ordinære elgjakten viser at det i MOre og Romsdal ble tillatt felt 40 elger i 1975, mot 31 i I 1975 ble det felt 17 dyr, eller 43 prosent av det tillatte. I 1974 ble det felt 10 dyr, eller 32 prosent. I alt 77 prosent av de felte dyrene var hanndyr, mot 70 prosent i Detaljerte opplysninger om elgjakten 1975 blir gitt i publikasjonen Jaktstatistikk 1975 som vil foreligge hesten Elgjakt. Mere og Romsdal Kommune Felte dyr Felte Felte dyr i prosent Tillatt d r av tillatt felt felt Felte dyr i prosent alt Hannd r Hunnd r av tillatt felt Rauma 2 66,7 4 Sunndal Surnadal 4 44,4 16 Rindal 3 27,3 12 Aure , , , ,7 66,7 I alt 10 32, ,5

16 ND MOre og Romsdal 9.1 FULLFORT GRUNNSKOLEUTDANNING VAREN 1975 Statistisk Sentralbyrås -utdanningsstatistikk viser at elever i More og Romsdal fullforte 9. klasse i grunnskolen våren Det var 274 eller 6,8 prosent færre enn i foregående skoleår. AvgangsprOven våren 1975 var den siste med kursplandeling, og i MOre og Romsdal hadde 46 prosent av elevene fulgt et undervisningsopplegg etter såkalte mestkrevende kursplaner, det vil si plan 3 i norsk, engelsk og matematikk og plan 2 i tysk. Dette var en lavere andel enn gjennomsnittet for hele landet, som var på 49 prosent. En fordeling etter kjonn viser at det var 42 prosent av guttene og 49 prosent av jentene i MOre og Romsdal som hadde mestkrevende kursplaner i alle fag. Tall for hele landet er gitt i Statistisk ukehefte nr. 51/52, Resultater av statistikken vil bli tatt inn i publikasjonen Grunnskoler 1975, som vil kamme ut hosten Tabell 1. Elever som fullforte 9. klasse i grunnskolen etter kursplaner i skriftlige fag og skoleår. More og Romsdal Skoleår Elever Prosent Mest- - Plan 2 Mest- Plan 2 Lavere Lavere som Uopp- krevende som I alt krevende kurs- I alt kurslaveste gitt kurs- laveste kursplaner planer 1) planer plan2)planer plan ,0. 46,6 21, ,0 47,0 19,8. 33,2' ,0 47,9 '16,7. 35, ,0. 49, , r ,0 45,7 12,3 42,0' Gutter ,0 42,4 11,8 45,8 Jenter ,0 49,1 12,9 38,0 1) Plan 3 i norsk, engelsk og matematikk og plan 2 i tysk. 2) Plan 2 som laveste plan i norsk, engelsk eller matematikk kombinert med plan 2 eller 1 i tysk.

17 ND Møre og Romsdal 9.2 Tabell 2. Elever som fullførte 9. klasse i grunnskolen etter kursplan i skriftlige fag og skolekommune Møre og Romsdal Elever Prosent Mest- Plan 2 Plan 2 Skolekommune I alt krevende som Lavere Uoppgitt laveste krevende som kursplaner I alt kurs- laveste planer plan laner lan Lavere kursplaner Ålesund Molde Kristiansund Vanylven Sande HerOY Ulstein Hareid Volda Ørsta Norddal Stranda Ørskog Sykkylven Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Aure Halsa Tustna I alt ,0 49,8 15,5 34, ,0 57,0 10,9 32, ,0 48,5 14,0 37, _ 100,0 46,4 5,8 47, ,0 17,1 5,7 77, ,0 25,2 11,3 63, ,0 38,5 17,9 43, _ 100,0 13,2 86, ,0 56,4 15,7 27, ,0 46,0 29,8 24, ,0 51,6 9,7 38, ,0 50,0 23,6 26, ,0 43,7 5,8 50, ,0 43,6 19,8 36, ,0 52,8 5,7 41, _ 100,0 57,4 6,2 36, _ 100,0 51,5 6,8 41, ,0 42,6 6,4 51, ,0 46,8 14,5 38, ,0 47,9 8,3 43, ,0 40,7 7,4 51, ,0 37,9 6,9 55, ,0 32,6 8,0 59, ,0 43,6 20,0 36, ,0 43,5 4,8 51, ,0 28,8 13,6 57, ,0 50,0 19,2 30, ,0 44,6 17,1 38, ,0 48,9 8,7 42, ,0 40,6 18,8 40, ,0 53,3-46, ,0 38,9 5,5 55, ,0 40,0 20,0 40, ,0 45,7 12,3 42,0

18 ND More og Romsdal 9.3x Tabell 3. Elever som fullførte 9. klasse i grunnskolen etter standpunktkarakter, provekarakter og kursplan i skriftlige fag More og Romsdal Fag,. karaktertype 22 kursplan NORSK Elever I alt SM G Ng ' g Uopp- itt Prosent Ng Lg Standpunktkarakter Plan 1 " 2,, _ ,1 2 0,7 11,9 54,0 17,8 62,5 35,2 32,5 1,6 18,7 0,9 12,1 0,2 I alt ,6 30,4 54,3 14,3 0,4 PrOvekarakter Plan 1, ,0 52,0 23,6 2,4 2, ,1 20,5 50,7 27,8 0, ,7 24,7 52,9 20,1 0,6 I alt., ,3 23,6 52,3 22,0 0,8.r., ENGELSK Standpunktkarakter Plan t, I alt ,2 23,5 50,2 24,5 1, ,7 32,2 43,3 22,2 0, ,3 29,8 45,2-22,8 0,9 MATEMATIKK Standpunktkarakter Plan alt ,4 18,3 42,9 36,0 2, ,2 11,9 43,2 39,5 5, ,4 28,6 38,1 27,5 2, ,1 22,5 40,1 32,0 3,3 TYSK Standpunktkarakter Plan ,1 29,4 40,4 25,6 2,5

19 ND Møre og Romsdal 8.1 UTDANNING ETTER GRUNNSKOLEEKSAMEN VAREN 1974 Statistisk Sentralbyrås utdanningsstatistikk viser at av elevene i Møre og Romsdal som fullforte 9. klasse i grunnskolen våren 1974, var det 71 prosent som også var elever om høsten samme år. Dette var en lavere overgang til fortsatt utdanning enn landsgjennomsnittet som lå på 75 prosent. Av elevene med mestkrevende kursplaner i alle fag var det 87 prosent som fortsatte direkte i utdanning etter 9. klasse, mens det bare var 46 prosent av elevene med laveste kursplan i ett eller flere fag som fortsatte. I Mere og Romsdal var det vesentlig flere jenter enn gutter som fortsatte skolegangen, mens det i landet under ett var samme andel for gutter og jenter. Om lag en femtedel av avgangskullet begynte på et gymnas, 18,6 prosent fortsatte på grunnskolen i et 10. frivillig år og 13 prosent på verksted- og lærlingeskole. Det var flere jenter enn gutter som begynte på gymnasutdanningen, nemlig 24 prosent av jentene mot 22 prosent av guttene. Av elevene fra Mere og Romsdal som fortsatte skolegangen, var det 7,3 prosent som begynte på sin nye utdanning i et annet fylke, mens gjennomsnittet for hele landet var 5,9 prosent. Tall for hele landet er gitt i Statistisk ukehefte nr. 51/52, Tabell 1. Elever utskrevet fra 9. klasse i grunnskolen våren 1974 etter utdanningsaktivitet 1. oktober samme år, kjønn og kursplaner. Møre og Romsdal Kjønn og kursplaner (norsk, engelsk, matematikk og tysk) I alt Utskrevne fra grunnskolen Elev r. 1.okt. Ikke elev r. 1.okt. I alt Prosent Elev r. 1.okt Ikke elev r. 1.okt. GUTTER OG JENTER Mestkrevende kursplaner ,0 87,3 12,7 Plan 2 som laveste plan ,0 77,4 22,6 Lavere kursplaner ,0 46,2 53,8 Uoppgitte kursplaner , ,0 I alt fullfort 9. klasse ,0 29,0 GUTTER Mestkrevende kursplaner ,0 86,6 13,4 Plan 2 som laveste plan ,0 74,7 25,3 Lavere kursplaner ,0 46,1 53,9 Uoppgitte kursplaner ,0 33,3 66,7 I alt fullfort 9. klasse ,0 68,5 31,5 JENTER Mestkrevende kursplaner ,0 88,0 12,0 Plan 2 som laveste plan ,0 80,4 19,6 Lavere kursplaner ,0 46,4 53,6 Uoppgitte kursplaner 1 _ 1 100,0-100,0 I alt fullfort 9. klasse ,0 73,8 26,2

20 ND Mere og Romsdal 8.2 Tabell 2. Elever som avsluttet 9. klasse i grunnskolen våren 1974 etter utdanningsaktivitet (skoleslag) pr. 1. oktober samme år. Mere og Romsdal Skoleslag pr. 1. oktober 1974 Elever Prosent alt Gutter Jenter I alt Gutter Jenter ALLMENNSKOLER ,2 40,7 45,9 Grunnskoler ,6 20,5 16.,7 FolkehOgskoler ,4 3,0 7,9 Gymnas ,2 17,2 21,3 FAGSKOLER FOR LANDBRUK OG FISKE ,6 1,2 0,1 Landbruksskoler ,4 0,8 0,1 Fiskarfagskoler 7 7-0,2 0,4 FAG- OG YRKESSKOLER FOR HANDVERK OG INDUSTRI ,1 19,8 16,2 Av disse: Verksted- og lærlingeskoler ,0 15,3 10,6 Andre fag- og yrkesskoler for håndverk og industri ,0 4,5 5,4 FAG- OG YRKESSKOLER FOR TRANSPORT OG KOMMUNIKASJON ,7 3,1 0,2 Av disse: Maskinistskoler ,4 0,8 Andre maritime skoler ,0 2,0 Andre skoler for transport og kommunikasjon ,2 0,1 0,2 SKOLER FOR ADMINISTRASJON OG ØKONOMI ,7 3,5 8,1 Handelsskoler ,7 3,5 8,1 FAG- OG YRKESSKOLER ELLERS ,6 0,1 3,3 Av disse: Husstellskoler ,6-3,3 UTDANNINGSINSTITUSJONER ELLERS 2 2,.. 0,1 0,1 68,5 Alle skoleslag ,0 73,8 Ingen utdanning ,0 31,5 26,2 I alt , 0 100,0 100,0

21 ND MOre og Romsdal 8.3 Tabell 3. Elever utskrevet fra 9. klasse i grunnskolen våren 1974 etter utdanningsaktivitet 1. oktober samme år og kommune. MOre og Romsdal Utskrevne fra grunnskolen Prosent Grunnskole- fylke Elever Ikke elever Elever Ikke elever I alt I alt 1. oktober 1. oktober 1. oktober 1. oktober Ålesund 406 Molde 309 Kristiansund 317 Vanylven 78 Sande 56 HerOY 180 Ulstein 96 Hareid 148 Volda 147 Ørsta 176 Norddal 45 Stranda 152 Sykkylven 103 Giske 110 Haram 338 Vestnes 162 Rauma 272 Nesset 122 Midsund 35 Sandy 35 Aukra 67 Fræna 133 Eide 47 Gjemnes 34 Tingvoll 52 Sunndal 162 Surnadal 91 Rindal 34 Aure 42 Halsa 37 Tustna 24 I alt , 29

22 ND MOre og Romsdal 8,4x Tabell 4. Elever som fortsatte i utdanning etter fullfort grunnskole våren 1974 etter skifte av skolekommune og skoleslag. Mere og Romsdal Skolekommune 1. oktober/grunnskolekommune samme -annen annet Skoleslag Elever kommune kommune i fylke 1. oktober i alt som grunn- grunnskole- enn grunnskolen fyp(et skolen ALLMENNSKOLER ,3 Grunnskoler ,5 Folkehøgskoler ,0 Gymnas ,4 FAGSKOELR FOR LANDBRUK OG FISKE, ,8 Elever på skole i annet fylke enn grunnskolen i prosent av elever i alt FAG- OG YRKESSKOLER FOR HAND- VERK OG INDUSTRI ,9 Av disse: Verksted- og lærlingeskoler ,0 FAG- OG YRKESSKOLER FOR TRAN- SPORT OG KOMMUNIKASJON ,5 SKOLER FOR ADMINISTRASJON OG ØKONOMI, ,2 Handelsskoler ,2 FAG- OG YRKESSKOLER ELLERS ,1 Av disse: Husstellskoler ,7 UTDANNINGSINSTITUSJONER ELLERS 2 Elever i alt i utdanning ,8-100,0

23 ND Møre og Romsdal 6.1 MIDLER FORVALTET AV OVERFORMYNDERIENE PR. 31. DESEMBER 1974 Oppgaver til Statistisk Sentralbyrå viser at overformynderiene i Møre og Romsdal forvaltet 17 mill.kr.pr. 31. desember Det var vel 1 mill.kr Mer.enn.i I alt 97 prosent av de forvaltede midler tilhørte umyndige, 3 prosent tilhørte andre personer. Av forvaltningskapitalen var 7 prosent plassert i obligasjoner, 67 prosent i bankinnskott og 2 prosent i aksjer. Overformynderiene forvaltet midler for umyndige ved.årsskiftet Tali for hele landet er publisert i Statistisk ukehefte nr. 47, 1975.

24 ND Møre og Romsdal 6.2 Tabell 1. Forvaltede midler og tallet på umyndige. Møre og Romsdal Kommune I alt For umyndige For andre personer For offentlige legat og fond kr kr kr kr I alt Umyndige med midler Under 20 år 20 år og over Bykommuner Ålesund Molde Kristiansund _ I alt Herredskommuner Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Norddal Stranda Ørskog Sykkylven Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Frei Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Aure Halsa Tustna Smøla _ _ _ _ _ _ , 6 I alt

25 ND More og Romsdal 6.3x Tabell 2. Forvaltede midler etter plassering. 31. desember kr. Møre og Romsdal Skifte- Stats- Pant- utlegg Fast og Andre obliga- mot Livs- gods stats- ihende- Bankpant for- Andre Kommune soner j I alt og garan- haver- Aksjer inni fast i fast sik- aktiva 10s- terte obliga- skott eien- gods ring Ore obliga- sjoner dom og sjoner losore Bykommuner Ålesund Molde Kristiansund I alt Herredskommuner Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Norddal Stranda Ørskog Sykkylven Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Avery Frei, Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Aure Halsa Tustna Smola I alt _ _ _ _ _ _ _ _ 9 30 _ 432 _

26 PUBLIKASJONER SENDT UT FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ HITTIL I JANUAR 1976 I serien Norges offisielle statistikk: Sosial hjemmehjelp 1974 Sidetall 29 Pris kr, 7,00 Lønnsstatistikk for sjofolk på skip i utenriksfart mars 1975 Sidetall 35 Pris kr. 7,00 Sykehusstatistikk 1974 Sidetall 53 Pris kr. 7,00 Folke- og boligtelling 1970 IV Familier og husholdninger Sidetall 105 Pris kr 8,00 Sosialhjelpstatistikk 1973 Sidetall 57 Prip kr. 8,90 I serien Statistiske analyser: Tid nyttet til egenarbeid Sidetall 77 Pris kr. 8,00 (SA nr. 1 TASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Pris: Arsabonnement kr, 25,00 Pr. hefte " 2,50 Minedsstatistikk over utenrikshandelen, Pris: Arsabonnement kr. 30,00 Pr. hefte " 3,00 Statistisk ukehefte. Pris: Årsabonnement kr. 40,00 Pr. hefte " 1,00

27 Nr. 2/ februar 1976 MORE OG ROMSDAL INNHOLD Industristatistikk 1974 Personlige skattytere etter inntekt ved skattelikningen for skatteåret 1974 Avlingane av korn, halm og grønf6r i 1975 Hjortejakten 1975 Leirplasstatistikk 1975 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå hittil i februar 1976 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

28 NI) More 09 Romsdal 3.1 INDUSTRISTATISTIKK 1974 Foreløpige tall fra Statistisk Sentralbyrås industristatistikk for 1974 viser at bergverks- og industribedrifter med sysselsatte var i drift i More og Romsdal i Dette er 32 bedrifter og 854 sysselsatte mer enn i Bruttoproduksjonsverdien var i 1974 på millioner kroner, mot millioner kroner i 1973, dvs. en okning på 24,1 prosent. Til sammenlikning viser bruttoproduksjonsvprdien for hele landet en økning på 28,4 prosent fra 1973 til Bearbeidingsverdien (definert som bruttoproduksjonsverdi 'minus vareinnsats) økte med 24,9 prosent fra året for, mot 21,3 prosent økning på landsbasis, Bruttoinvesteringene økte med 43,9 prosent, mot 72,3 prosent okning for landet under ett hadde More og Romsdal en andel på 8,6 prosent av bedriftene, 6,3 prosent av sysselsettingen, 5,3 prosent av bruttoproduksjonsverdien og 3,2 prosent av bruttoinvesteringene sett i forhold til tilsvarende tall for hele landet, Statistikken gir detaljerte wings- og kommunetall for bedrifter som betegnes som "store" (dvs. bedrifter med minst 5 - i enkelte næringer minst 3 - sysselsatte). Av kommunene hadde Ålesund både flest "store" bergverks- og industribedrifter og flest sysselsatte i disse næringene. Alle verditall er eksklooye merverdiavgift, men inklusive andre avgifter til staten. For mer de1a1jerte opplysninger vises det til NOS-publikasjonen "Industristatistikk 1974" som ventes å foreligge i slutten av april Tabell 1, Hovedtall Alle bedrifter, More og Romsdal Bedrifter Sysselsatte, Bruttoproduksjonsverdi ,..,...,.....,.,., Mill kr Bearbeidingsverdi I, Bruttoinvestering,, ) Foreløpige tall. Tabell 2. Hovedtall Alle bedrifter. Relative tall, 1972 = 100. More og Romsdal Bedrifter Sysselsatte Bruttoproduksjonsverdi Bearbeidingsverdi Bruttoinvestering Prosent ) Foreløpige tall. Tabell 3. Hovedtall Alle bedrifter. More og Romsdal i prosent av hele landet l974 fl 8,3 Bedrifter Prosent 8,7 Sysselsatte 6,1 6,2 Bruttoproduksjonsverdi 5,4 5,5 Bearbeidingsverdi 5,0 5,0 Bruttoinvestering 3,3 3,9 8,6 6,3 5,3 5,1 3,2 1) Foreløpige tall.

29 r iv.3 F YLKF. TABELL 4. HOVED TALL ETTER BEDRIFTER SYSSELSETTING HOVEDTALL FOR ALLE BEDRIFTER BEAR- FYLKE HERAV: HERAV: OPPTJENT STORE I STORE BRUTTO- BEID- LØNN OG BRUTTO- BRANN- I ALT BE- I ALT BE- PROD. INGS- SOSIALE INVES- FORS. VERDI DRIFTER DRIFTER 1) 1) UTGIFTER TERING VERDI VAREBE- HOLDNING HELE LANDET ØSTFOLD AKERSHUS OSLO HEDMARK OPPLAND BUSKERUD VESTFOLD TELEMARK AUST-AGDER VEST-AGDER ROGALAND HORDALAND SOGN OG FJORDANE MORE OG ROMSDAL SOR- TRØNDELAG NORD- TRØNDELAG NORDLAND TROMS FINNMARK SVALBARD KONTINENTALSOKKELEN ) TALLENE ER GITT EKSKL. MERVERDIAVGIFT.

30 ND More og Romsdal 3.3x TABELL 5 FORTS. HOVEDTALL ETTER FYLKE, WERINGSHOVEDGRUPPE OG KOMMUNE. STORE BEDRIFTER. MORE QG ROMSDAL 7, OPPTJENT VARE- BE." SYSSEL.- BRUTTO- BEAR- LONN BRUTTO- BEHOLD- FYLKE/NARINGSHOVEDGRUPPE/KOMMUNE DRIFTER SATTE proo. BEIDINGS- OG INVES- NING PR. VERDI1) VERDI1) SOSIALE TERING UTGIFTER 1000 KR KR KR KR KR. MORk OG ROMSDAL BERGVERKSDRIFT ' BRYTING OG UTVINNING AV MALM PPIP 1 ; : : : 29 BERGVERKSDRIFT ELLERS :. : : 3 INDUSTRI., , , 12 PRODUKSJON AV NARINGSMIDLER PRODUKSJON AV DRIKKEVARER.,..., PRODUKSJON AV TEKSTILVARER...,...- 1, PRODUKSJON AV KLER, UNNTATT SKOTØY PRODUKSJON AV LIER OG LÆR- OG SKINNVARER, UNNTATT KLAR AG SKOTOY PRODUKSJON AV SKOTØY PROD. AV TREVARER, UNNTATT MØBLER OG INNREDN :;72: Z PRODUKSJON AV MOBLER OG INNREDNINGER AV TRE TREFOREDLING ,,... 1 : :. 342 GRAFISK PRODUKSJON OG FORLAGSVIRKSOMHET PRODUKSJON AV KJEMISKE RAVARER.., 2 : :.! : PRODUKSJON AV KJEMISK-TEKNISKE PRODUKTER PRODUKSJON OG REPARASJON AV GUMMIPRODUKTER 2 : : 356 PRODUKSJON AV PLASTVARER ; ' PRODUKSJON AV MINERALSKE PRODUKTER ELLERS PRODUKSJON AV JERN, STAL OG FERROLEGERINGER 1.. : :. 372 PRODUKSJON AV IKKE-JERNHOLDIGE METALLER 2. :. ". s PRODUKSJON AV METALLVARER PRODUKSJON AV MASKINER PROD. AV ELEKTRISKE APP ȦRATER OG MATERIELL PRODUKSJON AV TRANSPORTMIDLER :: INDUSTRIPRODUKSJON ELLERS ALESUND MOLDE KRISTIANSUND iii, VANYLVEN i SANDE, , HERØY ULSTEIN s HAREID VOLDA 0.,P ' ØRSTA....e... OOOOO NORDDAL.,.... ef ORSKOG... si SYKKYLVEN... to..o0olo , GISKE... P HARAM VESTNES.... 2$ RAUMA NEssgT MIDSUND SANDØY., g 1547 AUKRA FRÆNA sose..... o EIDE..., AVERØY FREI GJEMNES TINGVOLL SUNNDAL SURNADAL RINDAL AURE HALSA Z TUSTNA SMOLA 5, ) TALLENE ER GITT EKSKL. MERVERDIAVGIFT.