AKERSHUS OG OSLO INNHOLD. Nye distrikstall. Innhold Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift,

Transkript

1 . 1/81 5. januar 1981 AKERSHUS OG OSLO INNHOLD Nye distrikstall. Innhold 1980 Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 3. kvartal 1980 Talet på bruk, jordbruksareal og husdyrhald pr. 20. juni 1980 Avlingane i hagebruket Førebels tal Skattestatistikk Gjennomsnittstall for personlige skattytere Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå i desember 1980 og hittil i januar 1981 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette heftet. Nærmere opplysninger og mer detaljerte oppgaver kan for flere av emnene fåes ved henvendelse til Byrået.

2 ND Akershus og Oslo 1.1 NYE DISTRIKTSTALL. INNHOLD 1980 AKERSHUS OG OSLO BEFOLKNING OG HELSEFORHOLD NR. Folketallet i kommunene 1. januar Statistikk over folkemengde etter kjønn og alder i valgkretser og skolekretser 3 Folketallet i kommunene ved utgangen av mars Flyttinger mellom kommunene, og flyttinger fra og til kommunene etter flytternes kjønn og alder Folkemengden etter kjønn og alder i kommunene 31. desember Folketallet i kommunene ved utgangen av juni 1980 og endringene i 2. kvartal 9 Familiestatistikk 1. juli Befolkningsstatistikk for grunnkretser 12 Folketallet i kommunene ved utgangen av september 1980 og endringene i 3. kvartal 12 ARBEIDSMARKED Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 3. kvartal Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 4. kvartal Sysselsettingsstatistikk for ansatte i skoleverket og Sysselsettingsstatistikk for statens embets- og tjenestemenn og Personer meldt til arbeids- og sjømannskontorene som helt arbeidsløse 1978 og Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 1. kvartal Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 2. kvartal NASJONALREGNSKAP OG UTENRIKSREGNSKAP Fylkesfordelt nasjonalregnskap JORDBRUK, SKOGBRUK OG JAKT Avlingane i hagebruket Førebels tal 1 Elgjakta Talet på husdyr etter kraftfórrabattordninga 3 Investeringstiltak i jordbruket med statstilskott 4 Jordbruksavling Førebels tal 4 Kjøtkontrollen Rådyrjakta Utvalgstelling for skogbruket Østlandet, sondre del 5 Skogavvirkning til salg og industriell produksjon Landbruksvikarvirksomhet Omsetnad av faste eigedomar i Skoggrofting Skog- og utmarksbranner Landbruksteljinga Ein del førebels resultat for Akershus og Oslo 8 Talet på husdyr etter kraftfórrabattordninga 10 Veterinærenes sjukebehandlinger

3 ND Akershus og Oslo 1.2 FISKE OG FANGST Utbyte av fiskeria i 1978 NR. 6 BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI, KRAFTFORSYNING, BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET Bygge- og anleggsstatistikk 1978 Industristatistikk 1978 Produksjonen av elektrisk kraft Byggearealstatistikk Foreløpige tall Industristatistikk UTENRIKSHANDEL Statistikk over utenrikshandelen SAMFERDSEL Biler vraket mot pant 1 Lastebiltransport Registrerte kjøretøyer' ved utgangen av Snarstatistikk for lastebil 6 Skogsveier for motorkjøretøyer Biler vraket mot pant 11 Jernbanestatistikk OFFENTLIGE FINANSER Kommuneregnskaper PENGER OG KREDITT Forretnings- og sparebanker. Regnskapstall for de enkelte banker 1979 INNTEKT OG FORMUE Skattestatistikk Gjennomsnittstall for personlige skattytere 1 Skattestatistikk Oversikt over skattelikningen 3 Skattestatistikk Personlige skattytere etter inntektstrinn 3 BOLIGER OG BOFORHOLD Kloakkrenseanlegg SOSIALE FORHOLD Barnehager pr. 15. desember Sosialhjelp i Sosialhjelp i Oslo Barnehager pr. 15. desember Sosialhjelp i RETTSFORHOLD Forbrytelser ferdig etterforsket av politiet i Sivilrettsstatistikk Veitrafikkulykker med personskade i Midler forvaltet av overformynderiene pr. 31. desember

4 ND Akershus og Oslo 1.3x UTDANNING OG FORSKNING NR. Videregående skoler 1. oktober Grunnskoler 1. oktober Vaksenopplæring Studenter ved universiteter og høgskoler 1. oktober Videregående skoler 1. oktober VALG Fylkestingsvalget og kommunestyrevalget Valg av formannskap for Valg av fylkesutvalg for

5 ND Akershus og Oslo 2x REGIONAL SYSSELSETTINGSSTATISTIKK FOR BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET. 3. KVARTAL 1980 Statistisk_Sentralbyrås regionale sysselsettingsstatistikk for 3. kvartal 1980 viser at tallet på sysselsatte i Akershus og Oslo var 500 (av dette 70 kvinner) i bergverksdrift, ( kvinner) i industri og (1 900 kvinner) i bygge- og anleggsvirksomhet. Sammenliknet med 2. kvartal 1980 er dette en oppgang på om lag 70 i bergverksdrift, en nedgang på om lag 200 i industri og en oppgang på om lag 300 i bygge- og anleggsvirksomhet i disse to fylkene til sammen. I forhold til 3. kvartal 1979 viser tallene en nedgang på om lag 70 i bergverksdrift, en nedgang på om lag 350 i industri og en nedgang på om lag 150 i bygge- og anleggsvirksomhet. Undersøkelsen, som gjennomføres i samarbeid med arbeidsformidlingen, omfatter alle bedrifter som i 1978 var registrert med 20 eller flere sysselsatte. Blant de mindre bedriftene blir oppgaver innhentet fra et utvalg bedrifter. Oppgavene fra disse blir så nyttet til å beregne den samlede sysselsettingen i de mindre bedrifter. Dette gjor at resultatene blir noe usikre. Tall med forholdsvis stor usikkerheter satti parentes. Slike tall bor ikke brukes til å måle endringer fra et kvartal til et annet. Tall for mer detaljerte næringsgrupper er gitt for hele landet og de enkelte fylker i Statistisk ukehefte nr. 48,t Regional sysselsettingsstatistikk. 3. kvartal og 3. kvartal Akershus (inkl. Rømskog, ekskl. Nesodden) og Oslo (inkl. Nesodden) 3. kvarta kvartal 1980 varta :1 20/8-26/8 19/5-25/5 18/8-24/8 Arbeidskontor-v sette med Næring Antall Antall Antall distrikt arbeidstid sysselsatte sysselsatte sysselsatte under 30 timer I alt Kvinner -r--īn Kvinner I alt Kvinner I alt Kvinner AKERSHUS (inkl. 2 3ergverk Rømskog, ekskl. 3 Industri Nesodden) 5 Rygg og anlegg (616) (760) (10 598) (733) (446) (347) 021 Sandvika 2 Bergverk distrikt 3 Industri Rygg og anlegg (3 243 (195) (3 443) (252) (3 937) (232) (127) (92) 022 Follo 2 Bergverk (33) 8 (30) 6 (32) distrikt 3 Industri (519) (375) 5 Bygg og anlegg (1 907) (149) (1 910) (189) (1 777) (159) (93) (71) 023 Nedre 2 Bergverk Romerike 3 Industri Bygg og anlegg (229) (279) (4 028) (290) (187) (156) 025 Ovre 2 Bergverk 23 (4) (19) (1) 30 4 (5) (3) Romerike 3 Industri Bygg og anlegg 743 (43) 889 (40) 856 (52) (39) (28) 031 OSLO (inkl. 2 Bergverk Nesodden) 3 Industri Rygg og anlegg

6 ND Akershus og Oslo 5.1 TALET PA BRUK, JORDBRUKSAREAL OG HUSDYRHALD PR. 20. JUNI 1980 Statistisk Sentralbyrås utvalsteljing for jordbruket viser at det pr. 20.juni 1980 var bruk i drift som særskilde driftseiningar i Akershus. 09 Oslo.Det er 200 færre bruk enn det førebels tal frå Landbruksteljinga 1979 viser. Det lågare talet skuldast hovudsakleg ulik innhenting av oppgåvene. Noko av den registrerte nedgangen i areal, talet på bruk som dyrkar ymse vekstar, talet på husdyr og talet på bruk med husdyr må sjåast i samanheng med dette. Ein må difor vere varsom med A tolke dei endringane som tala viser. Talet på husdyr er blitt utrekna etter ein noko forenkla metode. Når tal frå Landbruksteljinga 1979 ligg fore for heile landet, vil utrekningane bli justerte. Jordbruksareal i drift i alt er utrekna til dekar pr. 20. juni Arealet av korn, erter og oljevekstar til mogning var dekar. Av dette var dekar bygg og dekar havre. Aré-alet av pofet -er utrekna til dekar ogarealet av enj til slått og beite til dekar. Talet på storfe i alt er utrekna til pr. 20. juni Av dette var kyr. Talet på sau i alt er utrekna til Då det er få bruk med sau i fylket, må ein rekne med relativt stor feilmargin på talet. Talet på svin var og talet på honer ) Tabell 1. Talet på bruk etter jordbruksareal i drift. Jordbruksareal pr. bruk. Akershus og Oslo Bruk 5-49, ,9 100 dekar Jordbruks - areal i alt dekar dekar og meir r. bruk Dekar , ) , ,5 1) Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal. 2) Landbruksteljinga, førebels tal.

7 ND Akershus og Oslo 5.2 Tabell 2. Jordbruksareal i drift etter bruken. Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal. Akershus og Oslo ) 1980 Dekar JORDBRUKSAREAL I DRIFT I ALT Av dette fulldyrka jord AKER- OG HAGEAREAL I ALT Korn, erter og oljevekstar til mogning i alt Av dette Kveite Bygg Havre Gronfór og silovekstar i alt Potet Anna åker- og hageareal ENG TIL SLATT OG BEITE I ALT Eng til slått i alt Kulturbeite i alt ) Landbruksteljinga, førebels tal. Tabell 3. Bruk som dyrkar ymse vekstar. Akershus og Oslo Korn, ert9.r og oljevekstar til mogning Potet Eng til S lått ) ) Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal. 2) Landbruksteljinga, førebels tal. Tabell 4. Areal pr. bruk l som dyrkar vedkomande vekst. Dekar Korn, erter og oljevekstar til mognin9 Potet Eng til slått Akershus og Oslo ,0 3,9 38, ) 123,0 3,1 42, ,4 3,2 40,1 Heile landet ,3 2,6 31, ) 84,6 2,5 42, ,8 2,6 42,8 1) Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal. 2) Landbruksteljinga, førebels tal. 3) Utvalsteljinga.

8 ND Akershus og Oslo 5.3x Tabell 5. Talet på husdyr pr. 20. juni. Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal. Akershus og Oslo ) 1980 Storfe i alt Ku Sau i alt Under 1 år (lam) Over 1 år Svin i alt Alspurke Honer i alt ) Landbruksteljinga, førebels tal. Tabell 6. Bruk 1 ) med husdyr. 20. juni. Akershus og Oslo Bruk i alt Bruk med Utan Med Storfe Ku Sau Svin Honer husdyr husdyr ) ) Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal. 2) Landbruksteljinga, førebels tal. Tabell 7. Gjennomsnittleg dyretal pr. bruk 1) med vedkomande husdyr. 20. juni Akershus og Oslo Storfe Ku Sau Svin Honer ,9 8,1 33,2 17,4 109, ) 24,6 12,0 37,1 43,8 344, ,9 11,9 35,0, 45,5 441,0 Heile landet ,6 5,3 26,6 12,4 80, ) 18,2 9,6 45,4 40, ,7 10,0 47,4 41,7 295,9 1) Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal. 2) Landbruksteljinga, førebels tal. 3) Utvalsteljinga.

9 ND Akershus og Oslo 4x AVLINGANE I HAGEBRUKET FØREBELS TAL Etter Statistisk Sentralbyrås avlingsstatistikk for hagebruket er fruktavlinga i Akershus og Oslo utrekna til tonn, eller 81 prosent av eit middelsår. I 1979 var avlinga av frukt tonn. Her gav kirsebær 70 prosent, sommareple, vintereple og plomme gav 80 prosnet, medan pære gav 100 prosent av eit middelsår. Avlinga av hagehær er utrekna til tonn, eller 93 prosent av eit middelsår. Aret for var avlinga av hagebær tonn. Samla avling av grønsaker på friland og under glas/plast er utrekna til tonn, eller 98 prosent av eit middelsår, mot tonn i Tal for heile landet er gitt i Statistisk ukehefte. Avlingane i hagebruket. Akershus og Oslo Prosent Prosent Avling Avling av eit av eit tonn tonn middelsår middelsår 1) Frukt Hagebær 2) Grønsaker på friland og under glas/plast 3) ) Gjeld _eple, pære, plomme og kirsebær. 2) Gjeld rips, stikkelsbær, solbær, jordbær og bringebær. 3) Gjeld kål, gulrot, bønner, hageerter, purre, selleri, raudbete, matlauk, agurk på friland og agurk og tomat under glas/plast. Grønsaker som kvar for seg blir dyrka i mindre omfang enn 0,05 dekar, er haldne utanfor. Det same gjeld hageerter, 'miner, selleri og raudbete på bruk mgd under 1 dekar. grønsaker i alt på friland og grønsaker under glas/plast i gartneri med under 100 m4 veksthus og benkeareal.

10 ND Akershus og Oslo 3.1 SKATTESTATISTIKK GJENNOMSNITTSTALL FOR PERSONLIGE SKATTYTERE Foreløpige oppgaver fra Statistisk Sentralbyrås skattestatistikk for inntektsåret 1979 viser at gjennomsnittlig nettoinntekt pluss særfradrag pr. personlig skattyter ved kommuneskattelikningen i Akershus og Oslo var henholdsvis og kroner. Gjennomsnittsinntekten økte med 2 prosent i Akershus og 4 prosent i Oslo fra 1978 til Høyest inntekt pr. personlig skattyter blant kommunene i Akershus hadde Bærum, med kroner. Inntekten var lavest i Hurdal, med kroner. Statistikken bygger på oppgaver fra den ordinære skattelikning for forskottspliktige skattytere og fra den særskilte skatteordning for sjøfolk. Oppgavene over nettoinntekt pluss særfradrag og nettoformue omfatter bare beløp som er ilagt kommuneskatt. I nettoinntekten er medregnet arbeidsinntekter, næringsinntekter, kapitalinntekter, pensjonsinntekter og visse stønader. Enkelte inntektsarter (f.eks. renter av bankinnskott) er bare medregnet utover bestemte beløp. Til fradrag i nettoinntekten er bl.a. kommet utgifter til inntekts ervervelse, gjeldsrenter, pliktig underholdsbidrag og pensjonspremier. Nettoinntekten pr. innenby(gd)s personlig skattyter omfatter ikke inntekt opptjent av sjøfolk og heller ikke inntekt skattlagt i andre kommuner enn bostedskommunen. Slike inntekter er medregnet i tallene for nettoinntekt pr. personlig skattyter og nettoinntekt pr. innbygger. Nettoformuen omfatter verdien av rørlig og urørlig eiendom og fordringer. Gjeldsbeløp er trukket fra. En del formuesarter, f.eks. fast eiendom, er ofte lavt vurdert. Enkelte formuesarter (f.eks. bankinnskott) er bare medregnet utover bestemte beløp. Utliknet skatt omfatter inntekts- og formuesskatt til kommune, fylke og stat og medlemsavgift til folketrygden. I skatten er fratrukket forsørgerfradrag og skattefradrag for bankinnskott og livsforsikringspremie. Ved beregningen av gjennomsnittstallene pr. innbygger er nyttet innbyggertallet pr. 1. januar Gjennomsnittstall for personlige skattytere i hele landet og fylkene er offentliggjort i Statistisk ukehefte nr. 51/52, 1980.

11 ND Akershus og Oslo 3.2x GJENNOMSNITTSTALL FOR PERSONLIGE SKATTYTERE. KOMMUNE KRONER NR. KOMMUNE NETTOINNTEKT PLUSS SÆRFRADRAG PR. PERSONLIG PR. INNENBY(GD)S PR. INNBYGGER SKATTYTER PERSONLIG SKATTYTER NETTOFORMUE PR. INNBYGGER UTLIKNET SKATT PR. INNBYGGER 02 AKERSHUS VESTBY SKI As FROGN NESODDEN OPPEGARD Rum ASKER AURSKOG HOLAND SORum FET RALINGEN ENEBAKK LØRENSKOG SKEDSMO NITTEDAL GJERDRUM ULLENSAKER NES EIDSVOLL NANNESTAD HURDAL OSLO

12 SU 12x ND PUBLIKASJONER UNDER UTSENDING FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ I DESEMBER 1980 OG HITTIL I JANUAR 1981 I serien Norges offisielle statistikk (NOS): Lastebiltransport Utvalgsundersøkelse 1978 Sidetall 199 Pris kr 15,00 Kredittmarkedstatistikk Private og offentlige banker 1979 Sidetall 280 Pris kr 15,00 Utdanningsstatistikk Universiteter og hogskoler 1. oktober 1979 Sidetall 128 Pris kr 13,00 Kriminalstatistikk Forbrytelser etterforsket av politiet 1979 Sidetall 97 Pris kr 11,00 Fiskeristatistikk 1978 Sidetall 133 Pris kr 13,00 I serien Rapporter fra Statistisk Sentralbyrå (RAPP): Virkninger for norsk økonomi av endringer i samhandel Norge-utviklingslandene Sidetall 67 Pris kr 11,00 (RAPP nr. 80/25) Forbruksundersøkelse blant soldater 1979 Sidetall 45 Pris kr 11,00 (RAPP nr. 80/28) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Statistisk ukehefte. Pris: Arsabonnement kr 50,00 Pr. hefte " 5,00 Pris: Årsabonnement kr 60,00 Pr. hefte " 5,00 Pris: Arsabonnement kr 80,00 Pr. hefte " 3,00

13 Nr. 2/81 2. februar 1981 AKERSHUS OG OSLO IN NH OLD Talet på husdyr frå kraftfarrabattordninga Elgjakta 1980 Hjelpeordninger for hjemmene 1979 Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå i januar 1981 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette heftet. Nærmere opplysninger og mer detaljerte oppgaver kan for flere av emnene fåes ved henvendelse til Byrået.

14 ND Akershus og Oslo 3x TALET PA HUSDYR FRA KRAFTFÖRRABATTORDNINGA Pr. 1/ fekk husdyrbrukarar i Akershus og Oslo kraftfórrabatt. Dette er ein nedgang på 60 i hove til same tid året for. Talet på storfe har vore stabilt sidan 1976, og pr. 1. august 1980 var det I siste 5-årsperioden har det vore ein auke på 9 prosent i talet på storfe nytta til kjøtproduksjon, medan det har vore ein nedgang på 10 prosent i talet på mjølkekyr. Talet på alssvin har vore stabilt sidan 1976, medan påsett av slaktesvin har auka med 16 prosent frå 1976 til Auken var serleg stor siste året. Talet på fjørfe har synt små endringar sidan august 1980 vart det gitt rabatt for fjørfe over 12 veker. I tillegg vart det sett på kyllingar til eggproduksjon og kyllingar til slakt siste halvåret fram til 1. august. For slaktekyllingar har det vore ein sterk reduksjon sidan Tala for slaktekyllingar omfattar også kalkunar og gjæser. Husdyrtala frå kraftfórrabattordninga kan ikkje samanliknast direkte med tala frå Statistisk Sentralbyrås utvalsteljingar, mellom anna fordi utvalsteljingane har eit anna referansetidspunkt. Talet på husdyr frå kraftfórrabattordninga pr. 1. august. Akershus og Oslo Storfe Kommune I Mjølkealt Anna storfe SvinFjørfe Påsett Påsett Påsett Als- av Hof's, av av kyr Over Under svin slakte- mv. 2 ) liv- slakte-a, 18 mdr. 18 mdr. svinl) kyllin93) kylling 4 ) , , ) ) Vestby Ski As Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Aurskog-Holand Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Oslo ) Gjeld svin over 8 veker som er sett på til slakt i perioden 1/2-1/8. 2) Gjeld honer og ender over 12 veker og kalkunar og gjæser over 16 veker nytta som bruksdyr. 3) Gjeld kyllingar mellom 1 og 12 veker som er sett på til bruksdyr i perioden 1/2-1/8. 4.) Gjeld kyllingar over 1 veke sett på til slakt i perioden 1/2-1/8. 5) Førebels tal.

15 ND Akershus og Oslo lx ELGJAKTA 1980 Statistisk.Sentralbyrås sammendrag av oppgavene over den ordinære elgjakta viser at det i Akersh ūs' og Oslo ble tillatt felt elger i 1980, mot i I 1980 ble det felt dyr, eller 88 prosent av det tillatte. Det ble felt i 1979, eller 87 prosent av det tillatte. I alt 60 prosent av de felte dyrene var hanndyr, mot 59 prosent i Det ble felt 317 Arskalver, mot 331 året for. Detaljerte opplysninger om elgjakta 1980 blir gitt i publikasjonen Jaktstatistikk 1980, som vil foreligge høsten Elgjakta Akershus og Oslo Kommune 1979 Felte dyr Felte i prosent Tillatt dyr av til- felt latt felt I alt 1980 Felte dyr Felte dyr i prosent Hann- Hunn- av tildyr dyr latt felt Akershus Vestby Ski As Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Aurskog Noland Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Oslo

16 ND Akershus og Oslo 2x HJELPEORDNINGER FOR HJEMMENE 1979 Oppgaver til Statistisk Sentralbyrå viser at det pr. 31. desember 1979 var ansatt 134 husmorvikarer og hjemmehjelpere i Akershus. Alle kommunene i fylket hadde både husmorvikarvirksomhet og hjemmehjelp for eldre og uføre. I 13 av kommunene var det satt i verk andre tiltak innen hjemmehjelpen (f.eks. rengjøringspatrulje, ambulerende vaktmester mv.). Det var i alt hjem som fikk husmorvikarhjelp i Akershus i Dette er 55 flere enn i Tallet på hjem som har fått hjemmehjelp for eldre og uføre har også (At og var i 1979 mot i 1978 og i Utgifter til hjelpeordninger for hjemmene var til sammen 49,9 mill. kroner for kommunene i Akershus i I Oslo var det pr. 31. desember 1979 ansatt 95 husmorvikarer og hjemmehjelpere for eldre og uføre. I alt var det hjem som fikk husmorvikarhjelp i Oslo i Dette er en nedgang fra de to foregående år. Tallet på hjem som har fått hjemmehjelp for eldre og uføre har derimot økt og var i 1979 mot i 1978 og i Utgifter til hjelpeordninger for hjemmene var til sammen 84,3 mill. kroner i Oslo i Hjelpeordninger for hjemmene 1979 i Akershus og Oslo. Kommune Kommune AKERSHUS Hjemmehjelp for Husmorvi kartjeneste eldre og uføre mv. Husmorvikarer Hjem Hjemmehjelpere Hjem pr. 31. desember som pr. 31. desember som Av disse fikk Av disse fikk I alt I alt på deltid hjelp på deltid hjelp Brutto utgifter i alt kr Vestby Ski As Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Aurskog-Holand Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog_ Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal OSLO

17 ND PUBLIKASJONER UNDER UTSENDING FRA STATISTISK SENTRALBYRA I JANUAR 1981 I serien Norges offisielle statistikk (NOS): Utdanningsstatistikk Videregående skoler 1. oktober 1979 Sidetall 124 Pris kr 13,00 Sykehusstatistikk 1979 Sidetall 54 Pris kr 11,00 Veterinærstatistikk 1979 Sidetall 87 Pris kr 11,00 I serien Rapporter fra Statistisk Sentralbyrå (RAPP): Lineære og log-lineære modeller for kvalitative avhengige variable Sidetall 122 Pris kr 13,00 (RAPP nr. 30/26) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Statistisk ukehefte. Pris: Årsabonnement kr 50,00 Pr. hefte " 5,00 Pris: Arsabonnement kr 60,00 Pr. hefte " 5,00 Pris: Arsabonnement kr 80,00 Pr. hefte " 3,00

18 NYe o.o. trikts STATISTISK SENTRALBYRÅ Oslo: Postboks 8131 Dep Oslo 1 Tlf. (02) * talle Kongsvinger: Postboks 510 Stasjonssida ^2201 Kongsvinger Tlf. (066)M16 111

19 ND Akershus og Oslo 1.1 FOLKETALLET I KOMMUNENE 1. JANUAR 1981 Statistisk Sentralbyrå har på grunnlag av reviderte folketall for 1. oktober 1980 og foreløpige oppgaver over fødsler, dødsfall og flyttinger i månedene oktober-desember laget en oversikt over folketallet i de enkelte kommuner ved årsskiftet. I særskilt tabell har Byrået gitt endringene i folkemengden for året For Akershus fylke viser oversikten at folketallet 1. januar 1981 var vel , nær storre enn tre måneder tidligere. Siden forrige årsskifte har folketallet økt med nær De fleste kommunene i fylket økte sitt folketall i fjerde kvartal og i alt i Størst absolutt tilvekst i 1980 hadde Bærum og Rælingen. Skedsmo hadde størst nedgang i folketallet i For Oslo viser oversikten at folketallet 1. januar 1981 var nær , vel lavere enn ved forrige årsskifte. En samlet oversikt over folketallet 1. januar 1981 i de enkelte kommuner, og endringene i 1980 for de enkelte fylker, er publisert i Statistisk ukehefte nr. 7, Tabell 1. Kvartalsstatistikk for kommunene. Akershus og Oslo Nr. Kommune Folketall,, 1/ ') Fødte Endringer i 4. kvartal 1980 Folketall Inn- Ut- Til- 1/ Døde flyttin i fl ttin vekst AKERSHUS ) ) Vestby Ski As Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Aurskog-Holand Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal OSLO ) Tallene er korrigert for endringer i 3. kvartal som ikke var kommet med ved forrige framregning. 2) Medregnet flyttinger mellom kommunene i fylket.

20 ND Akershus og Oslo 1.2x Tabell 2. Endringer i folkemengden i Akershus og Oslo Nr. Kommune Folketall 1/ Endringer i 1980 Folketall Inn- Ut- Til- 1/ Fodte Døde flyttin flyttin vekst 02 AKERSHUS ) ) Vestby Ski As Frogn Nesodden Oppegård Bærum BO Asker Aurskog-Holand Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal OSLO ) En tilbakeregning fra 1981 vil ikke alltid gi nøyaktig samme tall, da det er foretatt korreksjoner i personregisteret etter at opptellingen for 1/ fant sted. 2) Medregnet flyttinger mellom kommunene i fylket.

21 SU 15x ND PUBLIKASJONER UNDER UTSENDING FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ I FEBRUAR 1981 Familiestatistikk 1980 Sidetall 95 Pris kr 13,00 Byggearealstatistikk 1979 Sidetall 91 Pris kr 11,00 Psykiatriske sykehus 1979 Sidetall 93 Pris kr 11,00 Utdanningsstatistikk Oversikt 1. oktober 1978 Sidetall 106 Pris kr 13,00 I serien Rapporter fra Statistisk Sentralbyrå (RAPP): Totalregnskap for fiske- og fangstnæringen Sidetall 38 Pris kr 9,00 (RAPP nr. 80/30) Two Notes on Land Use Statistics Sidetall 47 Pris kr 9,00 (RAPP nr. 80/31) Glatting av flytterater i Statistisk Sentralbyrås befolkningsframskrivinger Sidetall 27 Pris kr 7,00 (RAPP nr. 80/32) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Statistisk ukehefte. Pris: Årsabonnement kr 50,00 Pr. hefte " 5,00 Pris: Årsabonnement kr 60,00 Pr. hefte " 5,00 Pris: Årsabonnement kr 80,00 Pr. hefte " 3,00

22 [Jr. 4/ mars 1981 AKERSHUS OG OSLO INNHOLD Statistikk over folkemengde etter kjønn og alder i valgkretser og skolekretser Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 4. kvartal 1980 Bygge- og anleggsstatistikk 1979 Skattestatistikk Oversikt over skattelikningen Grunnskoler 1. oktober 1980 Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå i mars 1981 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette heftet. Nærmere opplysninger og mer detaljerte oppgaver kan for flere av emnene fåes ved henvendelse til Byrået.

23 ND Akershus og Oslo 2x STATISTIKK OVER FOLKEMENGDE ETTER KJØNN OG ALDER I VALGKRETSER OG SKOLEKRETSER Statistisk Sentralbyrå har på grunnlag av mottatte kopier av folkeregistrenes magnetbåndregistre laget statistikk for valgkretser og skolekretser i hver kommune i Akershus. Tabeller for Oslo er ikke laget. Grunnlaget for statistikken er folkeregistrenes magnetbåndregistre oppdatert pr. 1. januar Tallene samsvarer ikke helt med Byråets offisielle statistikk for kommuner. Statistikkenomfatter 2 tabeller over registrert folkemengde etter kjønn og alder og en kort orientering om tallene. Tabellene er oversendt folkeregisteret, som på anmodning fra lokale brukere vil kunne levere kopier av statistikken. Tilsvarende tabeller pr. 1. januar 1980 ble sendt folkeregisteret i februar Statistisk Sentralbyrå har for tiden ingen løpende befolkningsstatistikk som gir tall for mindre regionale enheter enn kommune.

24 ND Akershus og Oslo lx REGIONAL SYSSELSETTINGSSTATISTIKK FOR BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET. 4. KVARTAL 1980 Statistisk Sentralbyrås regionale sysselsettingsstatistikk for 4. kvartal 1980 viser at tallet på sysselsatte i Akershus og Oslo var 500 (av dette 70 kvinner) i bergverksdrift, ( kvinner) i industri og (2 000 kvinner) i bygge- og anleggsvirksomhet. Sammenliknet med 3. kvartal 1980 er dette en oppgang pa om lag 25 i bergverksdrift, en nedgang på om lag 200 i industri og en nedgang på om lag 300 i bygge- og anleggsvirksomhet i disse to fylkene til sammen. I forhold til 4. kvartal 1979 viser tallene en nedgang på om lag 50 i bergverksdrift, en nedgang pa om lag i industri og en (*gang pa om lag 600 i bygge- og anleggsvirksomhet. Undersøkelsen, som gjennomføres i samarbeid med arbeidsformidlingen, omfatter alle bedrifter som i 1978 var registrert med 20 eller flere sysselsatte. Blant de mindre bedriftene blir oppgaver innhentet fra et utvalg bedrifter. Oppgavene fra disse blir så nyttet til å beregne den samlede syssesettingen i de mindre bedrifter. Dette gjor at resultatene blir noe usikre. Tall med forholdsvis stor usikkerhet er satt i parentes. Slike tall bor ikke brukes til å male endringer fra et kvartal til et annet. Tall for mer detaljerte næringsgrupper er gitt for hele landet og den enkelte fylker. i Statistisk ukehefte nr. 11, Regional sysselsettingsstatistikk. 4. kvartal og 4. kvartal Akershus (inkl. Rømskog, ekskl. Nesodden) og Oslo (inkl. Nesodden) Arbeidskontordistrikt Næring 4. varta kvartal kvartal /11-25/11 18/8-24/8 17/11-21/11 Av dette med Antall Antall Antall arbeidstid sysselsatte sysselsatte sysselsatte under 30 timer I alt Kvinner I alt Kvinner I alt Kvinner I alt Kvinner AKERSHUS (inkl. 2 Bergverk Rømskog, ekskl. 3 Industri Nesodden). 5 Bygg og anlegg (9 749) (673) (10 598) (733) (10 388) (716) (508) (369) 021 Sandvika 2 Bergverk distrikt 3 Industri Bygg og anlegg (3 286) (236) (3 937) (232) (3 763) (231) (146) (100) 022 Follo 2 Bergverk (32) 8 (32) 6 (33) 8 (6) (6) distrikt 3 Industri (506) (323) 5 Bygg og anlegg (1 795) (112) (1 777) (159) (1 732) (159) (90) (69) 023 Nedre 2 Bergverk Romerike 3 Industri Bygg og anlegg (291) (4 028) (290) (3 967) (276) (220) (161) 025 Ovre 2 Bergverk 22 (4) Romerike 3 Industri (585) Bygg og anlegg (712) (34) 856 (52) 926 (50) (52) (39) 031 OSLO (inkl. 2 Bergverk Nesodden) 3 Industri Bygg og anlegg

25 ND Akershus 5.1 BYGGE- OG ANLEGGSSTATISTIKK 1979 Statistisk Sentralbyrås bygge- og anleggsstatistikk for 1979 viser at det i Akershus fylke var regisrtert 791 bedrifter med sysselsatte i privat bygge- og anleggsvirksomhet. Sammenliknet med 1978 er dette en økning i tallet på bedrifter med 4,6 prosent. Sysselsettingen økte med 4,1 prosent. Bruttoproduksjonsverdien viste en stigning på 12,1 prosent, mens bearbeidingsverdien steg med 4,9 prosent. Hovedtall for private bygge- og anleggsbedrifter, etter næringsgruppe. Alle bedrifter. Kommune. Akershus Kommune og næringsgruppe Brutto- Be- Syssel- produk- Bearbeiddrifter satte sjons- ingsverdi verdi kr Lønnskostnader HELE FYLKET Oppføring av bygninger Innrednings- og installasjonsarbeid Alminnelig anleggsvirksomhet Graving, sprengning o.a. grunnarbeid Oljeboring VESTBY Oppforing av bygninger Innrednings- og installasjonsarbeid Alminnelig anleggsvirksomhet Graving, sprengning o.a. grunnarbeid Oljeboring SKI Oppføring av bygninger Innrednings- og installasjonsarbeid Alminnelig anleggsvirksomhet Graving, sprengning o.a. grunnarbeid Oljeboring AS Oppføring av bygninger * Innrednings- og installasjonsarbeid Alminnelig anleggsvirksomhet Graving, sprengning o.a. grunnarbeid Oljeboring FROGN Oppforing av bygninger Innrednings- og installasjonsarbeid Alminnelig anleggsvirksomhet Graving, sprengning o.a. grunnarbeid Oljeboring _ NESODDEN Oppforing av bygninger Innrednings- og installasjonsarbeid Alminnelig anleggsvirksomhet Graving, sprengning o.a. grunnarbeid Oljeboring OPPEGARD Oppføring av bygninger Innrednings- og installasjonsarbeid Alminnelig anleggsvirksomhet Graving, sprengning o.a. grunnarbeid Oljeboring

26 ND Akershus 5.2 Hovedtall for private bygge- og anleggsbedrifter, etter næringsgruppe. Alle bedrifter. Kommune. Akershus (forts.) Kommune og næringsgruppe Brutto- Be- Syssel- produk- Bearbeiddrifter satte sjons- ingsverdi verdi T 000 kr Lønnskostnader RERUM Oppføring av bygninger Innrednings- og installasjonsarbeid Alminnelig anleggsvirksomhet... _ Graving, sprengning o.a. grunnarbeid Oljeboring ASKER Opp -Wing av bygninger Innrednings- og installasjonsarbeid Alminnelig anleggsvirksomhet Graving, sprengning o.a. grunnarbeid Oljeboring AURSKOG-HOLAND Opp -Wing av bygninger Innrednings- og installasjonsarbeid Alminnelig anleggsvirksomhet Graving, sprengning o.a. grunnarbeid Oljeboring _ SØRUM Opp -Wing av bygninger Innrednings- og installasjonsarbeid Alminnelig anleggsvirksomhet Graving, sprengning o.a. grunnarbeid Oljeboring FET Opp -Wing av bygninger Innrednings- og installasjonsarbeid Alminnelig anleggsvirksomhet Graving, sprengning o.a. grunnarbeid Oljeboring RELINGEN Oppføring av bygninger Innrednings- og installasjonsarbeid Alminnelig anleggsvirksomhet - _ Graving, sprengning o.a. grunnarbeid Oljeboring ENEBAKK Oppforing av bygninger Innrednings- og installasjonsarbeid Alminnelig anleggsvirksomhet Graving, sprengning o.a. grunnarbeid Oljeboring - - _ LØRENSKOG Opp -Wing av bygninger Innrednings- og installasjonsarbeid Alminnelig anleggsvirksomhet Graving, sprengning o.a. grunnarbeid Oljeboring - - SKEDSMO Opp -Wing av bygninger Innrednings- og installasjonsarbeid Alminnelig anleggsvirksomhet Graving, sprengning o.a. grunnarbeid Oljeboring

27 ND Akershus 5.3x Hovedtall for private bygge- og anleggsbedrifter, etter næringsgruppe. Alle bedrifter. Kommune. Akershus (forts.) Bruttoid Lønns- - Be- Syssel- produk- Bearbe- Kommune og næringsgruppe kostdrifter satte s jons-ingsverdi nader verdi kr NITTEDAL Oppforing av bygninger 5012 Innrednings- og installasjonsarbeid Alminnelig anleggsvirksomhet 5022 Graving, sprengning o.a. grunnarbeid Oljeboring GJERDRUM Oppforing av bygninger Innrednings- og installasjonsarbeid Alminnelig anleggsvirksomhet _ - _ Graving, sprengning o.a. grunnarbeid Oljeboring _ ULLENSAKER Oppforing av bygninger Innrednings- og installasjonsarbeid Alminnelig anleggsvirksomhet Graving, sprengning o.a. grunnarbeid Oljeboring NES Oppforing av bygninger Innrednings- og installasjonsarbeid Alminnelig anleggsvirksomhet Graving, sprengning o.a. grunnarbeid Oljeboring EIDSVOLL Oppforing av bygninger Innrednings- og installasjonsarbeid Alminnelig anleggsvirksomhet Graving, sprengning o.a. grunnarbeid Oljeboring NANNESTAD Oppforing av bygninger Innrednings- og installasjonsarbeid Alminnelig anleggsvirksomhet Graving, sprengning o.a. grunnarbeid Oljeboring - HURDAL Oppforing av bygninger Innrednings- og installasjonsarbeid Alminnelig anleggsvirksomhet I 5022 Graving, sprengning o.a. grunnarbeid Oljeboring -

28 ND Oslo 5x BYGGE- OG ANLEGGSSTATISTIKK 1979 Statistisk Sentralbyrås bygge- og anleggsstatistikk for 1979 viser at det i Oslo fylke var registrert 897 bedrifter med sysselsatte i privat bygge- og anleggsvirksomhet. Sammenliknet med 1978 er dette en økning i tallet på bedrifter med 1,7 prosent. Sysselsettingen gikk ned med 5,8 prosent. Bruttoproduksjonsverdien viste en nedgang på 1,6 prosent, mens bearbeidingsverdien gikk ned med 7,6 prosent. Hovedtall for private bygge- og anleggsbedrifter, etter næringsgruppe. Alle bedrifter. Kommune. Oslo Kommune og næringsgruppe Brutto- Be- Syssel- produk- Bearbeiddrifter satte sjons- ingsverdi verdi kr Lønnskostnader HELE FYLKET Oppføring av bygninger Innrednings- og installasjonsarbeid Alminnelig anleggsvirksomhet Graving, sprengning o.a. grunnarbeid Oljeboring

29 ND Akershus og Oslo 4.1 SKATTESTATISTIKK OVERSIKT OVER SKATTELIKNINGEN Statistisk Sentralbyrås skattestatistikk for inntektsåret 1979 viser at for Akershus var utliknet formues- og inntektsskatt til kommunene og fylkeskommunen i alt millioner kroner. Skatten viste liten endring fra 1978 til Av skatten ble millioner kroner utliknet på forskottspliktige (personlige) skattytere og (norske) sjøfolk, og 126 millioner kroner på etterskottspliktige (ikke-personlige) skattytere. Formues- og inntektsskatten til Oslo var i alt millioner,kroner, hvorav millioner ble utliknet på forskottpliktige og sjøfolk og 442 millioner på etterskottspliktige. Også her viste utliknet skatt i alt liten endring fra 1978 til Statistikken bygger på oppgaver fra den ordinære skattelikning for forskottspliktige og etterskottspliktige, og fra den særskilte skatteordning for sjøfolk. I tallet for skattytere ved kommuneskattelikningen er medregnet forskottspliktige og etterskottspliktige som er ilagt formues- eller inntektsskatt ved den ordinære kommuneskattelikning, og sjøfolk som har opptjent inntekt under sjomannsskatteordningen. For forskottspliktige skattytere er fellesliknede ektefeller slått sammen til en skattyterenhet. Oppgavene over nettoinntekt pluss særfradrag og nettoformue for forskottspliktige og etterskottspliktige omfatter ikke beløp som lå under grensene for skattlegging. I nettoinntekten er medregnet arbeidsinntekter, næringsinntekter, kapitalinntekter, pensjonsinntekter og visse stønader. For personlige skattytere er visse inntektsarter (f.eks. renter av bankinnskott) bare medregnet utover bestemte beløp. Til fradrag i nettoinntekten er bl.a. kommet utgifter til inntekts ervervelse og gjeldsrenter. For personlige skattytere er også trukket fra utgifter som f.eks. pliktig underholdsbidrag og pensjonspremier. Nettoformuen omfatter verdien av rørlig og urørlig eiendom og fordringer. Gjeldsbeløp er trukket fra. En del formuesarter, f.eks. fast eiendom, er ofte lavt vurdert. For personlige skattytere er enkelte formuesarter (f.eks. bankinnskott) bare medregnet utover bestemte beløp. For skattytergruppen "sjøfolk" er det bare gitt opplysninger om skattleggingen av inntekt opptjent om bord på skip. Skattleggingen av sjøfolks formue og inntekt i land er tatt med under gruppen "forskottspliktige". Gruppen innenby(gd)s personlige skattytere omfatter personer bosatt i den enkelte kommune. Til gruppen er også regnet dødsbo og personer bosatt i utlandet, men liknet for fast eiendom i kommunen (f.eks. hytte) eller for midlertidig arbeidsopphold. Gruppen omfatter ikke sjøfolk og heller ikke personer bosatt i annen kommune i landet. Av inntektsskatten til Oslo for forskottspliktige og etterskottspliktige er 13,5/21-deler regnet som kommuneskatt og 7,5/21-deler regnet som fylkesskatt. I tallene for skatt er trukket fra ulike skattefradrag. For forskottspliktige er forsørgerfradrag og skattefradrag for bankinnskott og livsforsikringspremie belastet inntektsskatt til kommune og fylke, statsskatt og medlemsavgift til folketrygden. For sjøfolk er disse skattefradrag trukket fra i statsskatten. Gjennomsnittstallene pr. innbygger for formue, inntekt og skatt er beregnet ved at totaltallene for forskottspliktige og sjøfolk er dividert med folketallet. Gjennomsnittsinntekten pr. personlig skattyter er lik totalinntekten for forskottspliktige og sjøfolk dividert med tallet på innenby(gd)s personlige skattytere pluss tallet på sjøfolk. Gjennomsnittsinntekten pr. innenby(gd)s personlig skattyter er lik totalinntekten for innenby(gd)s personlige skattytere dividert med tallet på slike skattytere. Ved beregningen av gjennomsnittstallene pr. innbygger og pr. personlig skattyter er forskottspliktige som betalte skatt til flere kommuner, registrert i bostedskommunen med sin samlede formue, inntekt ogskatt. I totaltallene fra kommuneskattelikningen er slike skattytere regnet med i hver av skattekommunene med den andel av formue, inntekt og skatt som falt på kommunen. Dette betyr at gjennomsnittstallene pr. innbygger og pr. personlig skattyter ikke kan beregnes direkte på grunnlag av totaltallene i statistikken. I Nye distriktstall nr. 1, 1981 ble offentliggjort foreløpige gjennomsnittstall for personlige skattytere i Enkelte av gjennomsnittstallene er rettet i denne melding. I Statistisk ukehefte nr. 12, 1981 er tatt inn en oversikt over skattelikningen 1979 med tall for hele landet og fylkene. Mer detaljerte resultater for hele landet og fylkene og en del definisjoner vil bli gitt i publikasjonen Skattestatistikk 1979, som vil foreligge til hosten.

30 ND Akershus og Oslo 4.2 OVERSIKT OVER SKATTELIKNINGEN. KOMMUNE AKERS OSLO AKERS OSLO AKERS OSLO' HUS HUS HUS TALLET PA INNBYGGERE 1. JAN KOMMUNESKATTELIKNINGEN, TALLET PA SKATTYTERE ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DETTE INNENBY(GD)S PERSONLIGE SJØFOLK (NORSKE) NETTOFORMUE KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE., AV DETTE INNENBY(WS PERSONLIGE n NIETTOINNTEKT PLUSS SÆRFRADRAG It ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE It AV DETTE INNENBY(GD)S PERSONLIGE tt SJØFOLK (NORSKE) FORMUES OG INNTEKTSSKATT I ALT ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE SJØFOLK (NORSKE) FORMUESSKATT ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE It INNTEKTSSKATT ETTERSKOTTSPLIKTIGE It FORSKOTTSPLIKTIGE SJØFOLK (NORSKE) It FYLKESSKATTELIKNINGEN INNTEKTSSKATT It ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE STATSSKATTELIKNINGEN FORMUES OGINNTEKTSSKATTER ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE SJØFOLK (NORSKE) UTLIKNING TIL FOLKETRYGDEN MEDLEMSAVGIFT FORSKOTTSPLIKTIGE SJØFOLK (NORSKE) SUM UTLIKNET SKATT I ALT ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE It SJØFOLK (NORSKE) It GJENNOMSNITTSTALL PR. INNBYGGER FOR PERSONLIGE SKATTYTERE NETTOFORMUE KR NETTOINNTEKT PLUSS SARFRADRAG. SUM UTLIKNET SKATT t PR. PERSONLIG SKATTYTER NETTOINNTEKT PLUSS SÆRFRADRAG PR. INNENBY(GD)S PERSONLIG SKATTYTER NETTOINNTEKT PLUSS SÆRFRADRAG

31 ND Akershus og Oslo 4.3 OVERSIKT OVER SKATTELIKNINGEN. KOMMUNE (FORTS.) SKI/ DROBAK VESTBY SKI AS FROGN ENE- H.D. BAKK TALLET PA INNBYGGERE 1. JAN KOMMUNESKATTELIKNINGEN TALLET PR SKATTYTERE ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DETTE INNENBY(GD)S PERSONLIGE SJØFOLK (NORSKE) NETTOFORMUE KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FOR AV DETTE INNENBY(GD)S PERSONLIGE NETTOINNTEKT PLUSS SÆRFRADRAG ETTERSKOTTSPLIKTIGE FOR IMOSS AV DETTE INNENBY(GO)S PERSONLIGE SJØFOLK (NORSKE) FORMUES OG INNTEKTSSKATT I ALT ETTERSKOTTSPLIKTIGE FOR SJØFOLK (NORSKE) FORMUESSKATT ETTERSKOTTSPLIKTIGE FOR INNTEKTSSKATT ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE SJØFOLK (NORSKE) FYLKESSKATTELIKNINGEN INNTEKTSSKATT ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE STATSSKATTELIKNINGEN FORMUES OG INNTEKTSSKATTER ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE SJØFOLK (NORSKE) UTLIKNING TIL FOLKETRYGDEN MEDLEMSAVGIFT IMP FORSKOTTSPLIKTIGE SJØFOLK (NORSKE) SUM UTLIKNET SKATT I ALT ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE SJØFOLK (NORSKE) GJENNOMSNITTSTALL PR. INNBYGGER FOR PERSONLIGE SKATTYTERE NETTOFORMUE.. KR NETTOINNTEKT PLUSS SARFRADRAG SUM UTLIKNET SKATT PR. PERSONLIG SKATTYTER NETTOINNTEKT PLUSS SARFRADRAG PR. INNENBY(GD)S PERSONLIG SKATTYTER NETTOINNTEKT PLUSS SARFRADRAG

32 ND Akershus oq Oslo 4.4 OVERSIKT OVER SKATTELIKNINGEN. KOMMUNE (FORTS.) OSLO OSLO NES- OPPE- BáRuM ASKER LOREN- H. 0.ODDEN GARD SKOG TALLET PA INNBYGGERE 1. JAN KOMMUNESKATTELIKNINGEN TALLET PA SKATTYTERE ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DETTE INNENBY(GD)S PERSONLIGE SJØFOLK (NORSKE) NETTOFORMUE 1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DETTE INNENBY(GD)S PERSONLIGE n NETTOINNTEKT PLUSS SIERFRADRAG ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DETTE INNENBY(GD)S PERSONLIGE SJØFOLK (NORSKE) et FORMUES- OG INNTEKTSSKATT I ALT ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE SJØFOLK (NORSKE) FORMUESSKATT ETTERSKOTTSPLIKTIGE FOR INNTEKTSSKATT ETTERSKOTTSPLIKTIGE It FORSKOTTSPLIKTIGE It SJØFOLK (NORSKE) FYLKESSKATTELIKNINGEN INNTEKTSSKATT ETTERSKOTTSPLIKTIGE It FORSKOTTSPLIKTIGE It STATSSKATTELIKNINGEN FORMUES-OG INNTEKTSSKATTER ETTERSKOTTSPLIKTIGE It FORSKOTTSPLIKTIGE SJØFOLK (NORSKE) It UTLIKNING TIL FOLKETRYGDEN MEDLEMSAVGIFT FORSKOTTSPLIKTIGE SJØFOLK (NORSKE) SUM UTLIKNET SKATT I ALT ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE SJØFOLK (NORSKE) GJENNOMSNITTSTALL PR. INNBYGGER FOR PERSONLIGE SKATTYTERE NETTOFORMUE KR NETTOINNTEKT PLUSS SKRFRADRAG SUM UTLIKNET SKATT PR. PERSONLIG SKATTYTER NETTOINNTEKT PLUSS SARFRADRAG PR. INNENBY(GD)S PERSONLIG SKATTYTER NETTOINNTEKT PLUSS SARFRADRAG

33 ND Akershus og Oslo 4.5 OVERSIKT OVER SKATTELIKNINGEN. KOMMUNE (FORTS.) NITTE LILLE AUR RAL SKEDSMO DAL STRØMSKOG/SØRUMFET INGEN H.D. HOLAND TALLET PR INNBYGGERE 1. JAN KOMMUNESKATTELIKNINGEN TALLET PA SKATTYTERE ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DETTE INNENBY(GD)S PERSONLIGE SJØFOLK (NORSKE) NETTOFORMUE KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FOR AV DETTE INNENBY(GD)S PERSONLIGE NETTOINNTEKT PLUSS SARFRADRAG ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE If AV DETTE INNENBY(GD)S PERSONLIGE It SJØFOLK (NORSKE) FORMUES OG INNTEKTSSKATT I ALT ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE SJØFOLK (NORSKE) FORMUESSKATT ETTERSKOTTSPLIKTIGC FOR INNTEKTSSKATT ETTERSKOTTSPLIKTIGE FOR SJØFOLK (NORSKE) FYLKESSKATTELIKNINGEN INNTEKTSSKATT ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE STATSSKATTELIKNINGEN FORMUES OG INNTEKTSSKATTER If ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE PI SJØFOLK (NORSKE) UTLIKNING TIL FOLKETRYGDEN MEDLEMSAVGIFT FORSKOTTSPLIKTIGE SJØFOLK (NORSKE) SUM UTLIKNET SKATT I ALT ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE SJØFOLK (NORSKE) GJENNOMSNITTSTALL PR. INNBYGGER FOR PERSONLIGE SKATTYTERE NETTOFORMUE KR NETTOINNTEKT PLUSS SARFRADRAG SUM UTLIKNET SKATT PR. PERSONLIG SKATTYTER NETTOINNTEKT PLUSS SARFRADRAG ef PR. INNENBY(GD)S PERSONLIG SKATTYTER NETTOINNTEKT PLUSS SARFRADRAG

34 ND Akershus oa Oslo 4.6x OVERSIKT OVER SKATTELIKNINGEN. KOMMUNE (FORTS.) ØVRE GJERD- ROME- ULLEN- NES EIDS- NANNE- HURDAL RUM RIKE SAKER V3LL STAD N.D. TALLET PA INNBYGGERE 1. JAN KOMMUNESKATTELIKNINGEN., TALLET PA SKATTYTERE ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DETTE INNENBY(GD)S PERSONLIGE SJØFOLK (NORSKE) NETTOFORMUE KR :; ETTERSKOTTSPLIKTIGE % FORSKOTTSPLIKTIGE AV DETTE INNENBY(GD)S PERSONLIGE NETTOINNTEKT PLUSS SARFRADRAG ETTERSKOTTSPLIKTIGE ft FORSKOTTSPLIKTIGE = AV DETTE INNENBY(GD)S PERSONLIGE SJØFOLK (NORSKE), FORMUES- OG INNTEKTSSKATT I ALT ETTERSKOTTSPLIKTIGE FOR Of, 00 SJØFOLK (NORSKE) FORMUESSKATT ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE INNTEKTSSKATT ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE SJØFOLK (NORSKE) FYLKESSKATTELIKNINGEN INNTEKTSSKATT Of ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE STATSSKATTELIKNINGEN FORMUES- OG INNTEKTSSKATTER ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE If SJOFOLK (NORSKE) UTLIKNING TIL FOLKETRYGDEN MEDLEMSAVGIFT FORSKOTTSPLIKTIGE : SJØFOLK (NORSKE) SUM UTLIKNET SKATT IALT If ETTERSKOTTSPLIKTIGE Of FORSKOTTSPLIKTIGE Of SJØFOLK (NORSKE) GJENNOMSNITTSTALL PR. INNBYGGER FOR PERSONLIGE SKATTYTERE NETTOFORMUE KR NETTOINNTEKT PLUSS SARFRADRAG ' SUM UTLIKNET SKATT PR. PERSONLIG SKATTYTER NETTOINNTEKT PLUSS SARFRADRAG PR. INNENBY(GD)S PERSONLIG SKATTYTER NETTOINNTEKT PLUSS SCIFRADRAG

35 ND Akershus og Oslo 3.1 GRUNNSKOLER 1. OKTOBER 1980, AKERSHUS Statistisk Sentralbyrås statistikk over grunnskoler 1. oktober 1980 viser at det på dette tidspunkt var 217 grunnskoler i Akershus fylke. Av disse var 154 barneskoler, 12 kombinerte barne- og ungdomsskoler og 51 ungdkomsskoler. Av elevene ved disse skolene fikk grunnskoleutdanning på klassetrinn og 110 på 10. klassetrinn. Sammenliknet med året for var det 397 færre elever på klassetrinn, som gir en nedgang ba. 0,7 prosent, mens elevtallet i det 10. frivillige skoleår var uendret. Størst økning i elevtallet var det i kommunene Vestby med 5,0 prosent, Nannestad med 2,4 prosent og Enebakk med 1,8 prosent, mens kommunene Fet, Frogn og Nesodden hadde størst nedgang med henholdsvis 4,1 prosent, 4,0 prosent og 3,2 prosent. Av fylkets 22 kommuner var det 9 som hadde elever på 10. klassetrinn. En oversikt over skoleskyssen i fylket viser at 16 prosentav elev"éne hadde skyss hele året. Tilsvarende tall for hele landet var 23. Høyest andel med skyss var det i Gjerdrum kommune med 54 prosent og lavest i Asker, Lørenskog og Skedsmo med 4 prosent. Det var 264 fremmedspråklige elever i Akershus fylke, fordelt på 13 kommuner. Flest elever hadde Bærum med 111, deretter kom Skedsmo med 30 og Asker med 26 fremmedspråklige elever. Flere opplysninger vil bli gitt publikasjonen Grunnskoler 1980, som vil komme ut i 3. kvartal GRUNNSKOLER 1. OKTOBER 1980, OSLO Satistisk Sentralbyrås statistikk over grunnskoler 1. oktober 1980 viser at det på dette tidspunkt var 114 grunnskoler i Oslo. Av disse var 61 barneskoler, 33 kombinerte barne- og ungdomsskoler og 20 ungdomsskoler. Det var i alt elever i grunnskolen i Oslo. Av disse var elever OA klassetrinn og på klassetrinn, mens det ikke var elever på 10. klassetrinn. Sammenlignet med året for var det 809 færre elever på klassetrinn, som gir en nedgang på 1,9 prosent. Størst nedgang var det på 1. klassetrinn, der det var 7,2 prosent færre elever enn ett år tidligere. En oversikt over skoleskyssen viser at 6 prosent av elevene hadde skyss hele Aret. Tilsvarende tall for hele landet var 23. Det var fremmedspråklige elever i Oslo. Den største språkgruppen var elever med urdu, 32 prosent, fulgt av tyrkisk og arabisk, hver med 10 prosent. Flere opplysninger vil bli gitt i publikasjonen Grunnskoler 1980, som vil komme ut i 3. kvartal 1981.

36 ND Akershus og Oslo 3.2x Grunnskoler 1. oktober Skoler etter skoleskag og elever etter klassetrinn/skyss/fremmedspråklig bakgrunn. Akershus og Oslo Kommune I alt Skoler Kombinerte Barne- barne- og Ungdomsskoler ungdoms- skoler skoler I alt Elever Prosent elever Fremmed språk- med lige skyss klasse- klasse- hele trinn trinn, elever skoleåret AKERSHUS Hele fylket Vestby 8 6 Ski 11 8 As 9 7 Frogn 5 4 Nesodden 7 5 Oppegård 8 6 Bærum Asker Aurskog-Holand 10 7 Sørum 8 6 Fet 4 2 Rælingen 7 5 Enebakk 6 4 Lørenskog 10 7 Skedsmo 16 9 NIttedal 9 7 Gjerdrum 3 2 Ullensaker Nes Eidsvoll 10 8 Nannestad 6 5 Hurdal OSLO

37 SU 13x ND PUBLIKASJONER UNDER UTSENDING FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ I MARS 1981 I serien Norges offisielle statistikk (NOS): Skogstatistikk 1979 Sidetall 110 Pris kr 13,00 Lønnsstatistikk for ansatte i bankvirksomhet 1. september 1980 Sidetall 42 Pris kr 10,00 Lønnsstatistikk for ansatte i forsikringsvirksomhet 1. september 1980 Sidetall 31 Pris kr 10,00 Regnskapsstatistikk 1979 Engroshandel Sidetall 104 Pris kr 15,00 I serien Artikler fra Statistisk Sentralbyrå (ART): MODIS IV Virkningstabeller for 1978 Sidetall 76 Pris kr 11,00 FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte Pris: Arsabonnement kr 50,00 Pr. hefte " 5.00 Månedsstatistikk over Pris: Årsabonnement kr 60,00 utenrikshandelen Pr. hefte " 5,00 Statistisk ukehefte Pris: Arsabonnement kr 80,00 Pr. hefte " 3,00

38 Nr. 5/81 4. mai 1981 AKERSHUS OG OSLO INNHOLD Produksjonen av elektrisk kraft Sysselsettingsstatistikk for statens embetsog tjenestemenn og 1980 Sysselsettingsstatistikk for ansatte i skoleverket og 1980 Jordbruksavling 1980 Utvalgstelling for skogbruket Østlandet, søndre del Skog- og utmarksbranner 1980 Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå i april 1981 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette heftet. Nærmere opplysninger og mer detaljerte oppgaver kan for flere av emnene fåes ved henvendelse til Byrået.

39 ND Akershus og Oslo 5.1 PRODUKSJONEN AV ELEKTRISK KRAFT Elektrisitetsproduksjonen i Akershus og Oslo i 1980 var på 767 mill. kwh, ifølge foreløpige oppgaver fra Statistisk Sentralbyrå. Dette er en økning på 6,2 prosent fra Produksjonen var høyest i mai og oktober, 82 mill. kwh, og lavest i mars, 37 mill. kwh. Fylkets andel av total månedsproduksjon i landet variarte fra 1,5 prosent i juli som høyest til 0,4 prosent i mars som lavest. Tall for hele landet er gitt i Statistisk ukehefte nr. 6, Tabell 1. Produksjon av elektrisk kraft Akershus og Oslo Måned Produksjon Produksjon i prosent av hele landet Mill. kwh Prosent Produksjon i prosent av fylkets totale årsproduksjon Januar ,6 0,5 0,6 7,6 6,0 6,9 Februar ,5 0,5 0,5 5,7 5,7 5,5 Mars ,6 0,5 0,4 6,7 5,5 4,8 April ,8 0,7 0,7 8,1 6,9 6,4 Mai ,2 1,1 1,3 10,9 10,4 10,7 Juni ,2 1,2 1,4 9,9 9,7 9,8 Juli ,4 1,3 1,5 10,1 10,1 10,2 August ,0 1,1 1,4 7,9 10,2 9,5 September ,0 1,1 1,3 8,8 10,5 9,8 Oktober ,9 0,8 1,2 9,3 9,6 10,7 November ,7 0,7 0,8 8,2 8,3 8,5 Desember ,5 0,6 0,7 6,9 7,1 7,3 Åre t ,8 0,8 0,9 100,0 100,0 100,0 1) Tallene bygger på månedsstatistikken. Summen for 1978 og 1979 vil derfor avvike noe fra årsstatistikken (tabell 2).

40 ND Akershus og Oslo 5.2x Tabell 2. Enkelte hovedtall for kraftforsyning og Akershus og Oslo Fylkets Fylkets prosent- prosent- I alt andel av I alt andel av hele hele landet landet Kraftstasjoner i alt Antall 16 2,6 16 2,5 Vannkraft H 16 2,7 16 2,7 Varmekraft Kraftmaskiner (turbiner) Antáll 33 2,7 33 2,7 Kraftmaskiner (trubiner), ytelse MW 143 0, ,8 Generatorer, ytelser MVA 165 0, ,7 Overførings ,9 og fordelingsanlegg i alt KM 10, ,9 10,2 Luftledninger Jordkabler Sjokabler , ,4 13,7 6, ,7 26, ,9 0,7 14,3 6,7 26,2 0,7 Produksjon av elektrisk kraft i alt Vannkraft Varmekraft GWH 675 0, , , ,8 - - _ - Fastkraftforbruk i alt GWH , ,0 Treforedling 34 1,2 27 0,9 Kraftintensiv industri 214 0, ,7 Bergverk og industri ellers , ,3 Transport , ,7 Anleggskraft 97 18, ,4 Privat tjenesteyting , ,3 Offentlig tjenesteyting , ,6 Husholdninger og jordbruk , ,8 Fastkraftforbruk i alt prosentvis fordelt på forbrukergrupper Pst. 100,0 Treforedling U 0,4 Kraftintensiv industri 2,6 Bergverk og industri ellers 9,1 Transport 2,7 Anleggskraft 1,2 Privat tjenesteyting 12,3 Offentlig tjenestyting 13,1 Husholdninger og jordbruk 58,7 Tilfeldig kraft til elektrokjeler... GWH ,0 0,3 2,4 10,0 2,6 1,3 12,8 13,0 57,6 23, ,8 Bruttoinvestering (anskaffelse - salg) 7,5 i alt Mill.kr 405,2 330,5 5,8 1,9 Produksjonsanlegg 56,2 26,4 0,8 Overforingsanlegg 134,0 11,6 103,9 9,0 Fordelingsanlegg 178,5 19,9 171,5 18,6 Annet 36,6 10,0 28,7 10,2 Reparasjoner i alt Mill.kr 74,4 Produksjonsanlegg 2,7 Overføringsanlegg 6,5 Fordelingsanlegg 52,8 Annet 12,4 10,6 85,8 10,9 1,7 10,8 5,7 10,7 7,5 11,9 12,5 51,9 11,2 21,0 15,5 21,3 Kilde: NOS Elektrisitetsttatistikk.

41 ND Akershus og Oslo 2.1 SYSSELSETTINGSTATISTIKK FOR STATENS EMBETS- OG TJENESTEMENN OG 1980 Statistikken viser at det pr. 1. oktober 1980 var tjenestemenn, menn og kvin kvinner, med arbeidssted i Akershus. Pr. 1. oktober 1979 var det tjenestemenn i alt, menn og kvinner. Tallene for Oslo var pr. 1. oktober tjenestemenn i alt, menn og kvinner. Pr. 1. oktober 1979 var det tjenestemenn i alt, menn og kvinner med arbeidssted i Oslo. Men tallene er ikke direkte jamforbare. I tallene for 1980 er det for Akershus inkludert 62 overenskomstlonte tjenestemenn (40 menn og 20 kvinner) som ikke var med i statistikkgrunnlaget for For Oslo er det i 1980-tallene inkludert 852 overenskomstlonte tjenestemenn (582 menn og 270 kvinner ) som ikke var med i statistikkgrunnlaget for Vegadminstrasjonen i fylkene har for en del av sine sysselsatte rapportert uoppgitte arbeidsstedskommune. I fylkes- og kommunetallene inngår ikke tjeneste i Forsvaret. I 1979 og 1980 omfattet Forsvaret henholdsvis og tjenestemenn på landsbasis. Sysselsettingsstatistikk for statens embets- og tjenestemenn bygger på Statens sentrale tjenestemannsregister, som omfatter statsansatte med lønn etter "Lønnsregulativ for offentlige tjenestemenn m.v. og overenskomstlonte.for embets- og tjenestemenn i skoleverket blir det utarbeidd egen sysselsettingsstatistikk. Vi viser ellers til publikasjon NOS "Lønns- og sysselsettingsstatistikk for statens embetsog tjenestemenn", som bl.a. gir opplysninger om alder, etat, utdanning og lønnstrinn. Tabell 1. Statsansatte etter kjønn og arbeidsstedskommune. Akershus og Oslo og 1980 Kommune I alt Menn KvinnerI alt Menn Kvinner 02 AKERSHUS Vestby Ski As Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Aurskog og Holand Sørum Fet Mrlingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Uppgitt kommune Oslo

42 ND Akershus og Oslo 2.2x Tabell 2. Statsansatte etter kjønn og næring. Akershus fylke og 1980 Nr. Næring I alt Menn, Kvinner I alt Menn Kvinner I ALT Bygge- og anleggsvirksomhet Alminnelig anleggsvirksomhet Transport, lagring, post og telekommunikasjoner Transport og lagring Post og telekommunikasjoner Offentlig, sosial og privat tjenesteyting Av dette: 9121 Generell statsadministrasjon Statsadministrasjon med tilknytning til helse- og andre sosialtjenester Statsansadministrasjon med tilknytning til næringsliv Statsadministrasjon ellers 9318 Universiteter og høgskoler Forskningsvirksomhet Helsetjenester Religiøs virksomhet Andre næringer Tabell 3. Statsansatte etter kjønn og næring. Oslo og Nr. Næring it Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I ALT Industri Av dette: Reparasjon av jernbane- og sporvognsmateriell Bygge- og anleggsvirksomhet Alminnelig anleggsvirksomhet Transport, lagring, post og telekommunikasjoner Transport og lagring Post og telekommunikasjoner Bank- og finansieringsvirksomhet, forskringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting Bank- og finansieringsvirksonhet Eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting Offentlig, sosial og privat tjensteyting Av dette: 9121 Generell statsadminstrasjon Forsvar Statsadministrasjon med tilknytning til kirke, undervisning og kulturell tjenesteyting Statsadministrasjon med tilknytning til helseog andre sosialtjenester Statsadministrasjon med tilknytning til næringsliv Statsadministrasjon ellers Universiteter og høgskoler Forskningsvirksomhet Helsetjenester Religiøs virksomhet Radio og fjernsyn Drift av bibliotek og museer Andre næringer

43 ND Akershus og Oslo 3x SYSSELSETTINGSSTATISTIKK FOR ANSATTE I SKOLEVERKET OG 1980 Statistikken viser at det pr. 1. oktober 1980 var ansatte i skoleverket i Akershus, menn og kvinner. Tilsvarende tall for Oslo var ansatte i alt, menn og kvinner. Pr. 1. oktober 1979 var det ansatte i alt, menn og kvinner i Akershus. Tilsvarende tall for Oslo var ansatte i alt, menn og kvinner. Sysselsettingsstatistikken for ansatte i skoleverket bygger på "Sentralt tjenestemannsregister for skoleverket", som omfatter ansatte som var lønnet i samsvar med avtaler inngått mellom staten og tjenestemannsorganisasjonene (lærerlonnsregulativene eller "Lønnsregulativ for offentlige tjenestemenn mv."). Ansatte ved Oslo realskole og gymnas for voksne er med i statistikken mens, andre ansatte som er lønnet etter kommunale avtaler, ikke er med. Ansatte ved private folkehøgskoler er tatt med, men ikke ansatte ved andre private skoler. Ansatte ved førskoler og leirskoler er ikke med i statistikken. En del skoler og institusjoner, i første rekke universitetene og høgskolene, inngår ikke i denne statistikken, men er tatt med i statistikken for statens embets- og tjenestemenn, se "Lønns- og sysselsettingsstatistikk for statens embets- og tjenestemenn". Vi viser ellers til publikasjonen "Lønns- og sysselsettingsstatistikk for ansatte i skoleverket", som bl.a. gir opplysninger om lønn, alder, etat og utdanning. Ansatte i skoleverket etter kjønn og arbeidskommune. Akershus og Oslo fylker og 1980 Kommune I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner 02 AKERSHUS Vestby Ski As Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Aurskog-Holand Sol-um Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Oslo

44 ND Akershus og Oslo 4.1 JORDBRUKSAVLING 1980 Statistisk Sentarlbyrds avlingsstatistikk viser at kornavlinga i Akershus og Oslo var tonn i Av dette var tonn kveite, tonn bygg og tonn havre. Kornavlinga pr. dekar er utrekna til 345 kg i Det er 7 prosent mindre enn året for og 7 prosent meir enn gjennomsnittet for dei siste 10 åra. Potetavlinga er utrekna til tonn i 1980 mot tonn året for. Utrekna pr. dekar var potetavlinga kg i 1980, kg i 1979 og kg i gjennomsnitt for åra frå og med Avlinga frå eng til slått er utrekna til tonn tort høy. Gras lagd i silo eller nytta ferskt er då omrekna til tort høy, medan eng til beite ikkje er medrekna. Av engavlinga blei 71 prosent hausta ved første slått og 29 prosent ved etterslått. Ved første slåtten blei avlinga frå 54 prosent av arealet tørka til høy, medan avlinga fra 46 prosent av arealet blei lagd i silo eller nytta fersk. Engavlinga pr. dekar er utrekna til 714 kg tort høy i 1980 mot 763 kg i 1979 og 636 kg i gjennomsnitt for åra I 1980 blei halmen hausta frå 11 prosent av kornarealet, mot 10 prosent i Gjennomsnittet for åra var 14 prosent. Halmavlinga pr. dekar som blei hausta var 237 kg i 1980, 208 kg i 1979 og 201 kg som gjennomsnitt for perioden Gjennomsnittsavlinga for alle jordbruksvekstar (utanom beite) er utrekna til 327 fóreiningar pr. dekar i Det er 7 prosent mindre enn året for og 7 prosentmeir enn gjennomsnittet for åra frå og med Avlingsstatistikken byggjer på oppgåver frå eit tilfeldig utval av bruk og gjeld berre bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. Tal for heile landet er publiserte i Statistisk ukehefte.

45 ND Akershus og Oslo 4.2x Tabell I. Jordbruksavling. Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. Akershus og Oslo Vekst Gj.snitt pr. år Samla avling Avling pr. dekar Gj.snitt pr. årl) Tonn 1 Kg Korn og erter til mogning i alt Av dette Kveite Bygg Havre Oljevekstar til mogning Potet Rotvekstar i alt Gm -far og silovekstar i alt 2) Av dette Eittårig raigras Oljevekstar2) 3) Halm ) 208 4) 237 4) f.e. I F.e. Avling i alt 5) ) Uveid gjennomsnitt. 2) Råvekt. 3) Omfattar all avling frå eng til slått omrekna til høy. Etterslått er tatt med. 4) Avling pr. dekar hausta areal. 5) Omfattar korn, erter og oljevekstar til mogning, potet, rotvekstar, grønfor og silovekstar, eng til slått og halm hausta til fór. Det er nytta faste omrekningstal: 1 f.e. = kg kveite, rug og bygg, 1,1 kg blandkorn og erter, 1,2 kg havre, 0,7 kg oljefrø, 4,5 kg potet, 10 kg fôrnepe og kålrot, 9 kg fôrbete, 8,5 kg raigras, 9,5 kg fórmergkål og kornvekstar til grønfor, 12 kg oljevekstar til grønfor, 2,2 kg høy og 4 kg halm. Tabell 2. Eng til slått. Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. Akershus og Oslo Ar I alt Saml a hoyav 1 i rig 1) Første Etterslått slått Engarealet etter bergingsmåte ved første slått Silo eller opp- Hoyforing fersk og engfro tonn I Prosent Nedlagt silofår av gras og gronfórvekstar m3--- ferdig masse ) Omfatter all avling frå eng til slått omrekna til høy.

46 ND Akershus og Oslo 1.1 UTVLAGSTELLING FOR SKOGBRUKET ØSTLANDET, SONDRE DEL Statistisk Sentralbyrås Utvalgstelling for skogbruket 1979 bygger på oppgaver fra et utvalg eiendommer med minst 100 dekar produktivt skogareal. I 1979 ble det i distrikt Østlandet, sondre del, framdrevet skogsvirke til salg på 57 prosent av eiendommene, mot henholdsvis 50 og 49 prosent i 1978 og prosent av skogsvirket ble framdrevet med hest, 48 prosent med jordbrukstraktor og 49 prosent med spesialtraktor. Skogeierne og deres familiemedlemmer utførte dagsverk i 1979, mot i 1978 og i Forutsatt en arbeidstid på 8 timer pr. dag og kr 36,- pr. time, var verdien av egeninnsatsen 101,9 mill. kroner i De totale utgiftene til virksomheten i skogen er beregnet til 435 mill. kroner. I tillegg til utgiftene kommer verdien av skogeiernes egeninnsats. Direkte utgifter til hogst og framdrift med leid arbeidskraft som holder utstyr selv, er for drifter administrert av skogeier, beregnet til kr 64,- pr. m 3. Sosiale utgifter er ikke tatt med. I drifter bortsatt til andre (skogeierforening, rotsalg m.v.) er utgiftene til hogst og framdrift beregnet til kr 73,- pr. m 3. I dette tallet er sosiale utgifter tatt med. På grunnlag av utgiftstallene og tallene for skogeiernes egeninnsats har en beregnet driftskostnadene. For 1979 er kostnadene beregnet til i alt kr 131,- pr. m 3. Av dette utgjør skogkulturkostnadene kr 19,- pr. m 3. Ved beregning av utgifter og kostnader er det ikke gjort fradrag for offentlige tilskott. Distrikt Østlandet, søndre del, omfatter følgende fylker og kommuner: hele Østfold, Akershus, Oslo og Vestfold fylker. Av Hedmark: kommunene Hamar, Kongsvinger, Ringsaker, Vang, Loten, Stange, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Grue, Asnes, Våler og Elverum. Av Oppland: kommunene Lillehammer, Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Jevnaker, Lunner, Gran og Sondre land. Av Buskerud: kommunene Ringerike, Hole, Drammen, Kongsberg, Modum, Ovre Eiker, Nedre Eiker, Lier, Røyken og Hurum. Detaljerte opplysninger om driftsutgiftene i skogbruket vil bli gitt i publikasjonen Skogstatistikk 1980, som vil foreligge ved årsskiftet 1981/1982.

47 ND Akershus og Oslo 1.2x Tabell I. Hovedtall for utgifter i) i skogbruket. Distrikt Østlandet, sondre del. 000 kroner Hogst og framdrift, skogeiernes drifter Hogst og framdrift, drifter bortsatt til andre Blinking, måling og merking Diverse driftsutgifter Sosiale utgifter Administrasjonsutgifter Skogkultur Skogsveier Maskiner, redskaper og andre driftsmidler I al t I) Verdien av eiers og familiemedlemmers arbeid er ikke tatt med i utgiftstallene. Tabell 2. Utgifter til hogst og framdrift. Leid arbeidskraft med arbeidstakers utstyr. Distrikt Østlandet, sondre del. Kroner pr. m Skogeiernes egne drifterl) Hogst Framdrift I alt ). Drifter bortsatt til andre, i alt 1) Ikke medregnet sosiale utgifter. 2) Medregnet sosiale utgifter ) Tabell 3. Beregnede driftskostnader. Distrikt Østlandet, sondre del k r Kostnader for ayskrivninger Avskrivninger Skogkulturkostnader Kostnader i alt Kroner pr m 3 Kostnader for ayskrivninger Avskrivninger Skogkul turkostnader Kostnader i alt ) Verdien av eiers og familiemedlemmers arbeid er medregnet.

48 ND Akershus og Oslo 6x SKOG- OG UTMARKSBRANNER 1980 Statistisk Sentralbyrås statistikk viser at det var 37 skog- og utmarksbranner i Akershus og Oslo i 1980 med et brent areal på 67 dekar. I 1979 var det 27 branner med et brent areal på 16 dekar. Brannskadene var i 1980 på kroner. Aret for utgjorde skadene 700 kroner. Brannene forekom i perioden april-juni. Flest branner hadde mai måned med 28. For de 37 brannene ble det oppgitt at 360 personer deltok i slokking og påfølgende vakthold. Disse personene utførte 740 timeverk. Slokkingsutgiftene er oppgitt til 62, 000 kroner i Kostnadene til forebyggende tiltak var kroner. Av dette ble kroner brukt til skogbrannutstyr og kroner til vakttjeneste med fly. Nærmere opplysninger om skog- og utmarksbranner vil bli gitt i publikasjonen Skogstatistikk 1980, som vil komme ut ved årsskiftet 1981/82. Skog- og utmarksbranner. Akershus og Oslo Ar Antall branrier I alt Brent areal Dekar Av dette produktiv skoq Brannskade Utgifter til slokking og vakthold 000 kroner ,5 454, ,6 229, ,4 128, ,7 21, ,9 61,7

49 SU 13x ND PUBLIKASJONER UNDER UTSENDING FRA STATISTISK SENTRALBYRA I APRIL 1981 I serien Norges offisielle statistikk (NOS): Statistikk over bilverksteder mv Sidetall 33 Pris kr 10,00 Bygge- og anleggsstatistikk 1979 Sidetall 75 Pris kr 15,00 Lønnsstatistikk for arbeidere i bergverksdrift og industri 3. kvartal 1980 Sidetall 31 Pris kr 10,00 Lønnsstatistikk for ansatte i jordbruk, gartnerier og hagebruk September 1980 Sidetall 39 Pris kr 10,00 Veit.afikkulykker 1979 Sidetall 156 Pris kr 15,00 Statistikk over arkitektvirksomhet og byggeteknisk konsulentvirksomhet 1979 Sidetall 37 Pris kr 10,00 I serien Samfunnsøkonomiske studier (SOS): Holdninger og atferd på arbeidsmarkedet Sidetall 223 Pris kr 15,00 (SOS nr. 44) I serien Rapporter fra Statistisk Sentralbyrå (RAPP): Byggekostnadsindeks for boliger Sidetall 123 Pris kr 15,00 (RAPP nr. 81/3) Strukturundersokelse for bygg og anlegg Vann og kloakkanlegg Sidetall 62 Pris kr 15,00 (RAPP nr. 81/5) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Statistisk ukehefte. Pris: Arsabonnement kr 50,00 Pr. hefte " 5,00 Pris: Arsabonnement kr 60,00 Pr. hefte " 5,00 Pris: Arsabonnement kr 80,00 Pr. hefte " 3,00

50 Nr. 6/81 1. juni 1981 AKERSHUS OG OSLO INNHOLD Folketallet i - kommunene ved utgangen av mars 1981 Industristatistikk 1979 Byggearealstatistikk Foreløpige tall Kommunebudsjetter 1981 Kommuneregnskaper 1979 Skattestatistikk Personlige skattytere etter inntektstrinn Personer meldt til arbeids- og sjømannskontorene som helt arbeidsløse 1979 og 1980 Vaksenopplæring 1979/80 Rådyrjakta 1980 Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå i mai 1981 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette heftet. Nærmere opplysninger og mer detaljerte oppgaver kan for flere av emnene fåes ved henvendelse til Byrået.

51 ND Akershus og Oslo 3x FOLKETALLET I KOMMUNENE VED UTGANGEN AV MARS 1981 Statistisk Sentralbyrå har på grunnlag av endelige folketall for 1. januar 1981 og foreløpige oppgaver over fødsler, dødsfall og flyttinger i månedene januar-mars laget en oversikt over folketallet i de enkelte kommunene ved utgangen av mars. For Akershus fylke viser oversikten at folketallet ved utgangen av mars var , vel høyere enn ved årsskiftet. De fleste kommunene i fylket hadde at sitt folketall i første kvartal, og størst absolutt vekst hadde Bærum og Asker. For Oslo viser oversikten at folketallet ved utgangen av mars var , om lag 850 lavere enn ved årsskiftet. En samlet oversikt over folketallet i de enkelte fylker ved utgangen av mars, og endringene i første kvartal, er publisert i Statistisk ukehefte nr. 19, Kvartalsstatistikk for kommunene. Akershus og Oslo Nr. Kommune Endringer i 1. kvartal 1981 Folketall Folketall Inn- Ut- Til- 1/ Fødte Diode 31/ flytting flytting vekst 02 AKERSHUS Vestby Ski As Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Aurskog-Holand Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal OSLO

52 -ND Akershus 4.1 INDUSTRISTATISTIKK 1979 Statistisk Sentralbyrås industristatistikk for 1979 viser at 947 bergverks- og industribedrifter med sysselsatte var i drift i Akershus i Dette var 3 flere bedrifter og 492 sysselsatte færre enn i Bruttoproduksjonsverdien var i 1979 på millioner kroner, mot millioner kroner året for, dvs. en økning på 3,5 prosent. Til sammenlikning viste bruttoproduksjonsverdien for hele landet en økning på 19,1 prosent fra 1978 til Bearbeidingsverdien (definert som bruttoproduksjonverdi minus vareinnsats) økte med 2,1 prosent fra Aret for. Holdes kontinentalsokkelen utenfor, viste til sammenlikning bearbeidingsverdien for hele landet en økning på 16,2 prosent. Bruttoinvesteringene økte med 2,1 prosent, mot 11,3 prosent nedgang for landet under ett når investeringene på kontinentalsokkelen holdes utenfor. I 1979 hadde Akershus en andel på 6,9 prosent av bedriftene, 5,5 prosefit av sysselsettingen, 4,0 prosent av bruttoproduksjonsverdien og 2,7 prosent av bruttoinvesteringene sett i forhold til tilsvarende tall for hele landet, medregnet kontinentalsokkelen. Industristatistikken gir detaljerte nærings- og kommunetall for bedrifter som betegnes som "store" (dvs. bedrifter med minst 5 - i enkelte næringer minst 3 sysselsatte). Det gis også enkelte hovedtall for store bedrifter for årene Store bedrifter utgjør på landsbasis vel 61 prosent av antall bedrifter og prosent av verditallene for alle bedrifter. I fylket hadde Bærum kommune både flest store bergverks- og industribedrifter og flest sysselsatte. Alle verditall er gitt uten merverdiavgift, men medregnet andre avgifter til staten. For mer detaljerte opplysninger vises til NOS-publikasjonene Industristatistikk 1979, som ventes å foreligge i juni Tabell 1. Hovedtall for alle bedrifter Bedrifter Sysselsatte Bruttoproduksjonsverdi Mill.kr Bearbeidingsverdi Bruttoinvestering Tabell 2. Hovedtall for alle bedrifter Relative tall 1975 = Bedrifter Sysselsatte Bruttoproduksjonsverdi Bearbeidingsverdi Bruttoinvestering Tabell 3. Hovedtall for alle bedrifter Akershus i prosent av hele landet ,6 Bedrifter Prosent 6,7 6,7 6,8 6,9 Sysselsatte Bruttoproduksjonsverdi Bearbeidingsverdi Bruttoinvestering 5,6 5,6 5,6 5,6 5,5 4,5 4,5 4,5 4,5 4,0 4,8 4,6 4,9 4,4 3,5 2,8 1,9 1,6 2,2 2,7

53 ND Akershus 4.2 Tabell 4. Hovedtall for store bedrifter Bedrifter Sysselsatte Lønnskostnader Mill.kr Av dette 532 \ Kontraktsmessiglonn' ' Bruttoproduksjonsverdi 2) Ny def. Bruttoproduksjonsverdi 2) Gml. def. Bearbeidingsverdi 3) Ny def. Bearbeidingsverdi 3) Gml. def. Bruttoinvestering 4) Anskaffelse av varige driftsmidler ) Utbetalt lønn for årene Opptjent lønn fra og med 1972, fra 1979 kalt kontraktsmessig lønn. 2) Bruttoproduksjonsverdi til selgerpris, ekskl. utgående merverdigavgift, men inkl. andre aygifter. Tilskudd som bedriften mottar fra det offentlige er ikke tatt med. Sammenhengen mellom ny og gammel definisjon er gitt i publikasjonen NOS Industristatistikk ) Bearbeidingsverdi til markedspriser. Bearbeidingsverdi = bruttoproduksjonsverdi vareinnsats. Sammenhengen mellom ny og gammel definisjon er gitt i publikasjonen NOS Industristatistkk ) Bruttoinvestering = anskaffelser 4 salg varig driftsmidler. Tabell 5. Store bedrifter og sysselsatte etter sysselsettingsgrupper Be- Sysselsettingsgrupper/kjennemerker Sysselif satte ter Be- Be- Bedrif- drif- drifdrif- drif- drif- Be- Be- Bei alt Syssel- Syssel- Syssel- Syssel- Syssel- Syssel - i alt satte satte satte satte satte satte ter ter ter ter ter ter '

54 NU Akershus 4.3 TABELL 6. HOVEDTALL FOR STORE BEDRIFTER ETTER FYLKE OG KOMMUNE BE- SYSSE4- BRUTTO- BEAR- LONNS- BRUTTO- BRANNFOR- VARELAGER FYLKE/KOMMUNE DRIF- SATTE PRODUK- BEIDINGS- KOST- INVE- SIKRINGS- VED UT- TER SJONS- VERDI 1) NADER STERING VERDI GANGEN VERDI 1) AV ARET 1000 KR AKERSHUS VESTBY SKI AS FROGN NESODDEN OPPEGARD BÆRUM ASKER AURSKOG-HOLAND SØRUM FET RÆLINGEN ENEBAKK LORENSKOG SKEDSMO NITTEDAL GJERDRUM ULLENSAKER NES EIDSVOLL NANNESTAD HURDAL ) TALLENE ER GITT EKSKL. MERVERDIAVGIFT.

55 NU Akershus 4.4 TABELL 7 HOVEDTALL FOR STORE BEDRIFTER ETTER NÆRINGSUNDERGRUPPE. FYLKE FYLKE/NARINGSUNDERGRUPPE BE SYSSEL BRUTTO BEAR LONNS- DRIF SATTE PRODUK BEIDINGS KOST TER SJONS VERDI 1) NADER VERDI 1) 1000 KR BRUTTO VARE INVE LAGER STERING VED UT- GANGEN AV ARET AKERSHUS BERGVERKSDRIFT UTVINNING AV RAOLJE OG NATURGASS :. 29 BERGVERKSDRIFT ELLERS 20 ' BRYTING OG UTVINNING AV STEIN, GRUS OG SAND UTVINNING AV PUKKSTEIN OG SINGEL 'UTVINNING AV GRUS OG SAND BRYTING OG UTVINNING ELLERS 5 3 INDUSTRI PRODUKSJON AV NARINGSMIDLER, DRIKKEVARER OG TOBAKKSVARER PRODUKSJON AV NÆRINGSMIDLER SLAKTING OG PRODUKSJON AV KJOTTVARER SLAKTING ANNEN PRODUKSJON AV KJOTTVARER PRODUKSJON AV MEIERIVARER 8. - : MEIERIER ! PRODUKSJON AV ISKREM 2 : 3113 KONSERVERING AV FRUKT OG GRØNNSAKER ; 464; PRODUKSJON AV FISKEVARER. : FRYSING AV FISK PRODUKSJON AV OLJE OG FETT 1 : RAFFINERING OG HERDING AV ANIMALSKE OLJER PRODUKSJON AV KORNVARER ! 991, : 3117 PRODUKSJON AV BAKERVARER 22 : : PRODUKSJON AV BRØD OG KONDITORVARER ; : PRODUKSJON AV ANDRE BAKERVARER PRODUKSJON AV NARINGSMIDLER ELLERS PRODUKSJON AV DYREFOR ; PRODUKSJON AV DRIKKEVARER PRODUKSJON AV MINERALVANN 1 32 PRODUKSJON AV TEKSTILVARER, BEKLEDNINGSVARER, LAR OG LARVARER PRODUKSJON AV TEKSTILVARER SPINNING, VEVING OG ETTERBEH. AV TEKSTILER 3 : : : PRODUKSJON AV VEVNADER 3. :. : 3212 SOM AV TEKSTILVARER, UNNTATT KLAR SOM AV UTSTYRSVARER SOM AV ANDRE TEKSTILVARER, UNNTATT KLAR PRODUKSJON AV TRIKOTASJEVARER : PRODUKSJON GOLVTEPPER, MATTER OG RYER 1. : PRODUKSJON AV TEKSTILVARER ELLERS 1 : : 322 PRODUKSJON AV KLAR, UNNTATT SKOTØY PROD. AV YTTERTØY AV TEKSTILSTOFF OG PLAST PROD. AV YTTERTØY FOR HERRER OG GUTTER PRODUKSJON AV YTTERTØY FOR DAMER OG PIKER PRODUKSJON AV KLAR ELLERS PRODUKSJON AV KLAR AV LAR OG SKINN 2. : PRODUKSJON AV KLAR AV PELSSKINN PRODUKSJON AV ANDRE KLAR PRODUKSJON AV SKOTØY 1 33 PRODUKSJON AV TREVARER PROD. AV TREVARER, UNNTATT MØBLER OG INNREDN PROD. AV TRELAST O.A. BYGNINGSMAT. AV TRE SAGING OG HØVLING PRODUKSJON AV SPONPLATER 1.. : PRODUKSJON AV MONTERINGSFERDIGE TREHUS PRODUKSJON AV BYGNINGSARTIKLER TREIMPREGNERING 2 : PRODUKSJON AV ANDRE BYGNINGSMATERIALER 1 : : - : : 3312 PRODUKSJON AV TREEMBALLASJE PRODUKSJON AV TREVARER ELLERS ;i ) TALLENE ER GITT EKSKL. MERVERDIAVGIFT.

56 ND Akershus 4.5 TABELL 7 (FORTS.).HOVEDTALL FOR STORE BEDRIFTER ETTER NARINGSUNDERGRUPPE. FYLKE FYLKE/NARINGSUNDERGRUPPE BE SYSSEL BRUTTO BEAR- DRIF SATTE PRODUK BEIDINGS- TER SJONS 'VERDI 1) VERDI 1) LØNNS KOST NADER BRUTTO INVE STERING VARE- LAGER VED UT- GANGEN AV ARE' 1000 KR 332 PRODUKSJON AV MØBLER OG INNREDNINGER AV TRE PRODUKSJON AV MØBLER ' 3322 PRODUKSJON AV INNREDNINGER TREFOREDLING, GRAFISK PRODUKSJON OG FORLAGS- VIRKSOMHET ' 341 TREFOREDLING ; 3411 PRODUKSJON AV PAPIRMASSE, PAPIR OG PAPP PRODUKSJON AV PAPIR OG PAPP PRODUKSJON AV PAPIR OG PAPPEMBALLASJE 1. : 3419 PRODUKSJON AV PAPIR OG PAPPVARER ELLERS 3 : : : : 342 GRAFISK PRODUKSJON OG FORLAGSVIRKSOMHET ' 3421 GRAFISK PRODUKSJON TRYKKING AV BOKER, UKEBLADER OG TIDSSKR L ANNEN TRYKKING ' ANNEN GRAFISK PRODUKSJON 2 : : 3422 FORLAGSVIRKSOMHET 14 : FORLEGGING AV AVISER ' FORLEGGING AV BOKER 2 : FORLEGGING AV TIDSSKRIFTER OG UKEBLADER 2 : : : : ANNEN FORLAGSVIRKSOMHET 2 : : : 35 PRODUKSJON AV KJEMISKE PRODUKTER, MINERAL- OLJE, KULL, GUMMI OG PLASTPRODUKTER PRODUKSJON AV KJEMISKE RAVARER PRODUKSJON AV KJEMISKE GRUNNSTOFFER OG FORBINDELSER, UNNTATT KUNSTGJØDSEL ANNEN PROD. AV KJEM. GRUNNSTOFFER OG FORB PROD. AV KUNSTGJØDSEL OG PLANTEVERNMIDLER PRODUKSJON AV BASISPLAST OG KUNSTFIBRER PRODUKSJON AV KJEMISK TEKNISKE PRODUKTER PRODUKSJON AV MALING OG LAKK PRODUKSJON AV FARMASØYTISKE PRODUKTER PROD. AV VASKEMIDLER OG TOALETT-. PREPARATER 5 : PRODUKSJON AV VASKEMIDLER PRODUKSJON AV TOALETTPREPARATER PROD. AV KJEMISK TEKNISKE PRODUKTER ELLERS PRODUKSJON AV SPRENGSTOFF OG AMMUNISJON ANNEN PROD.AV KJEMISK TEKNISKE PRODUKTER PRODUKSJON AV JORDOLJE OG KULLPRODUKTER PRODUKSJON AV TJARE OG ASFALTPAPP 1 : : ANNEN PROD. AV JORDOLJE OG KULLPRODUKTER 5 : : : 355 PRODUKSJON OG REPARASJON AV GUMMIPRODUKTER PRODUKSJON AV GUMMIPRODUKTER PRODUKSJON AV PLASTVARER PRODUKSJON AV PLAST HALVFABRIKATA 3 : : PRODUKSJON AV PLASTEMBALLASJE ANNEN PRODUKSJON AV PLASTVARER 9 36 PRODUKSJON AV MINERALSKE PRODUKTER PRODUKSJON AV MINERALSKE PRODUKTER ELLERS PRODUKSJON AV TEGLVARER PRODUKSJON AV SEMENT OG KALK 1 : : : 3699 PRODUKSJON AV JORD OG STEINVARER ELLERS 25 : : : STEINBEARBEIDING 1 : : : PRODUKSJON AV BETONG PRODUKSJON AV BETONGVARER ,7: ANNEN PRODUKSJON AV JORD OG STEINVARER : 14% ; PRODUKSJON AV METALLER PRODUKSJON AV JERN. STAL OG FERROLEGERINGER PRODUKSJON AV FERROLEGERINGER 1) TALLENE ER GITT EKSKL. MERVERDIAVGIFT.

57 ND Akershus 4.6x TABELL 7 (FORTS.). HOVEDTALL FOR STORE BEDRIFTER ETTER NERINGSUNDERGRUPPE. FYLKE FYLKE/NERINGSUNDERGRUPPE BE SYSSEL BRUTTO BEAR- DRIF SATTE PRODUK BEIDINGS- TER SJONS VERDI 1) VERDI 1) LONNS KOST NADER BRUTTO INVE STERING VARE- LAGER VED UT- GANGEN AV ARET 1000 KR 372 PRODUKSJON AV IKKE JERNHOLDIGE METALLER 3 : I : PRODUKSJON AV PRIMER ALUMINIUM 1 : : : : VALSING AV IKKE JERNHOLDIGE METALLER 1 : : STOPING AV IKKE JERNHOLDIGE METALLER 1 : 38 PRODUKSJON AV VERKSTEDPRODUKTER PRODUKSJON AV METALLVARER PRODUKSJON AV HUSHOLDNINGSARTIKLER, HAND- VERKTØY, LASER OG BESLAG PROD. AV HANDVERKTØY, LASER OG BESLAG PRODUKSJON AV MØBLER AV METALL PRODUKSJON AV METALLKONSTRUKSJONER PRODUKSJON AV METALLVARER ELLERS PRODUKSJON AV METALLEMBALLASJE 1.: : : PROD. AV METALLDUK, TRAD, SPIKER OG SKRUER PRODUKSJON AV BELYSNINGSUTSTYR PRODUKSJON AV ANDRE METALLVARER ; PRODUKSJON AV MASKINER PRODUKSJON AV KRAFTMASKINER OG MOTORER 1 : 3822 PRODUKSJON AV JORDBRUKSMASKINER 1. : 3823 PROD. AV MASKINER FOR TRE OG METALLBEARB 2 : :.:: : 3824 PRODUKSJON AV INDUSTRIMASKINER ELLERS 8. : PRODUKSJON AV OLJERIGGER 1. : : : : PRODUKSJON AV ANDRE INDUSTRIMASKINER % PRODUKSJON AV KONTORMASKINER :% PRODUKSJON AV MASKINER ELLERS PRODUKSJON AV HUSHOLDNINGSMASKINER REPARASJON AV MASKINER PRODUKSJON AV ANDRE MASKINER PROD. AV ELEKTRISKE APPARATER OG MATERIELL PROD. AV ELMOTORER OG MATERIELL FOR ELPROD PROD. AV SIGNAL, RADIO O.A. TELEMATERIELL PROD. AV ELEKTRISKE HUSHOLDNINGSAPPARATER 7 : : 3839 PROD. AV ELEKTR. APP. OG MATERIELL ELLERS 16 :.... : PRODUKSJON AV ELEKTRISK KABEL OG LEDNING 1 : ANNEN PROD. AV ELEKTR. APP. OG MATERIELL ;3927; PRODUKSJON AV TRANSPORTMIDLER BYGGING AV FARTOYER 4 : BYGGING AV B ATER PRODUKSJON AV SKIPS OG BATMOTORER PRODUKSJON OG REPARASJON AV JERNBANE OG SPORVOGNMATERIELL PROD. AV JERNBANE OG SPORVOGNMATERIELL 1 : REP. AV JERNBANE OG SPORVOGNMATERIELL PROD. AV MOTORKJØRETØYER, UNNT. MOTORSYKLER 3844 PRODUKSJON AV MOTORSYKLER OG SYKLER PRODUKSJON AV FLY 3 :.1 : : 385 PROD. AV TEKNISKE OG VITENSKAPELIGE INSTRUM., FOTOARTIKLER OG OPTISKE ARTIKLER PRODUKSJON AV TEKNISKE OG VITENSKAPELIGE INSTRUMENTER IKKE NEVNT ELLERS 3 : : : 3852 PROD. AV FOTOARTIKLER OG OPTISKE ARTIKLER 2 : : : 39 INDUSTRIPRODUKSJON ELLERS PRODUKSJON AV GULL OG SØLVVARER 1 : : 3903 PRODUKSJON AV SPORTSARTIKLER ANNEN INDUSTRIPRODUKSJON 5. 1) TALLENE ER GITT EKSKL. MERVERDIAVGIFT.

58 ND Oslo 4.1 INDUSTRISTATISTIKK 1979 Statistisk Sentralbyrås industristatistikk for 1979 viser at bergverks- og industribedrifter med sysselsatte var i drift i Oslo i Dette var 62 bedrifter og sysselsatte færre enn i Bruttoproduksjonsverdien var i 1979 på millioner kroner, mot millioner kroner året fair, dvs. en nedgang på 7,8 prosent. Til sammenlikning viste bruttoproduksjonsverdien for hele landet en økning på 19,1 prosent fra 1978 til Bearbeidingsverdien (definert som bruttoproduksjonsverdi minus vareinnsats) varav omlag samme størrelse som året for. Holdes kontinehtalsokkelen utenfor, viste til sammenlikning bearbeidingsverdien for hele landet en økning på 16,2 prosent. Bruttoinvesteringene økte med 15,5 prosent, mot 11,3 prosent nedgang for landet under ett når investeringene på kontinentalsokkelen holdes utenfor. I 1979 hadde Oslo en andel på 12,8 prosent av bedriftene, 13,1 prosent av sysselsettingen, 10,2 prosent av bruttoproduksjonsverdien og 4,9 prosent av bruttoinvesteringene sett i forhold til tilsvarende tall for hele landet, medregnet kontinentalsokkelen. Industristatistikken gir detaljerte nærings- og kommunetall for bedrifter som betegnes som "store" (dvs. bedrifter med minst 5 - i enkelte næringer minst 3 sysselsatte). Det gis også enkelte hovedtall for store bedrifter for årene Store bedrifter utgjør på landsbasis vel 61 prosent av antall bedrifter og prosent av verditallene for alle bedrifter. Alle verditall er gitt uten merverdiavgift, men medregnet andre avgifter til staten. For mer detaljerte opplysninger vises til NOS-publikasjonen Industristatistikk 1979, som ventes å foreligge i juni Tabell 1. Hovedtall for alle bedrifter Bedrifter Sysselsatte Bruttoproduksjonsverdi Mill.kr Bearbeidingsverdi Bruttoinvestering Tabell 2. Hovedtall for alle bedrifter Relative tall 1975 = Bedrifter Sysselsatte Bruttoproduksjonsverdi Bearbeidingsverdi Bruttoinvestering Tabell 3. Hovedtall for alle bedrifter Oslo i prosent av hele landet Bedrifter Prosent 13,5 13,6 13,2 13,2 12,8 Sysselsatte I. 14,1 14,0 13,4 13,6 13,1 Bruttoproduksjonsverdi 14,6 14,4 14,1 13,1 10,2 Bearbeidingsverdi 13,2 13,0 12,4 12,0 9,5 Bruttoinvestering 6,2 3,6 3,6 3,5 4,9

59 ND Oslo 4.2 Tabell 4. Hovedtall for store bedrifter ) Bedrifter Sysselsatte Lønnskostnader Mill.kr Av dette Kontraktsmessiglonn2)" Bruttoproduksjonsverdi 3) Ny def Bruttoproduksjonsverdi 3) Gml. def Bearbeidingsverdi Ny def Bearbeidingsverdi 4) Gml. def Bruttoinvestering5) Anskaffelse av varige driftsmidler ) Omfatter en bedrift i næringsgruppe 22, Utvinning av råolje og naturgass, som fra og med 1973-statistikken ble gruppert under kontinentalsokkelen. Kontinentalsokkelen er skilt ut som en egen region på linje med landets fylker. 2) Utbetalt lønn for årene , opptjent lønn fra og med 1972, fra1979 kalt kontraktsmessig lønn. 3) Bruttoproduksjonsverdi til selgerpris, ekskl. utgående merverdiavgift, men inkl. andre avgifter. Tilskudd som bedriften mottar fra det offentlige er ikke tatt med. Sammenhengen mellom ny og gammel definisjon er gitt i publikasjonen NOS Industristatistikk ) Bearbeidingsverdi til markedspriser. Bearbeidingsverdi = bruttoproduksjonsverdi I vareinnsats. Sammenhengen mellomny og gammel definisjon er gitt i publikasjonen NOS Industristatistikk ) Bruttoinvestering anskaffelser 4 salg av varige driftsmidler. Tabell 5. Store bedrifter og sysselsatte etter sysselsettingsgrupper Be- Sysselsettingsgrupper/kjennemerker Sysseldrif- :9 satte , ter Be- Be- Bei i alt e f:4 Sysselalt Syssel- f_ Syssel- fi,, Syssel- drif_ Syssel- dri,_ Sysselu r " - setting drif- setting '' setting '' setting ter setting ' setting ter ter ter ter ter

60 ND Oslo 4.3 TABELL 6. HOVEDTALL FOR STORE BEDRIFTER ETTER NÆRINGSUNDERGRUPPE. FYLKE FYLKE/NÆRINGSUNDERGRUPPE BE SYSSEL- DRIF SATTE TER BRUTTO BEAR- PRODUK BEIDINGS- SJONS VERDI 1) VERDI 1) LONNS KOST NADER BRUTTO INVE STERING VARE- LAGER VED UT- GANGEN AV ARET 1000 KR OSLO BERGVERKSDRIFT UTVINNING AV RAOLJE OG NATURGASS 23 BRYTING OG UTVINNING AV MALM 2301 BRYTING AV JERNMALM MALMBRYTINGELLERS BRYTING AV SVOVELKIS OG KOPPERMALM 29 BERGVERKSDRIFT ELLERS BRYTING OG UTVINNING AV STEIN. GRUS OG SAND BRYTING AV BYGNINGS OG MONUMENTSTEIN UTVINNING AV PUKKSTEIN OG SINGEL ; UTVINNING AV GRUS OG SAND 2909 BRYTING OG UTVINNING ELLERS 3 INDUSTRI PRODUKSJON AV NÆRINGSMIDLER, DRIKKEVARER OG TOBAKKSVARER PRODUKSJON AV NÆRINGSMIDLER SLAKTING OG PRODUKSJON AV KJØTTVARER SLAKTING PRODUKSJON AV KJOTTHERMETIKK ANNEN PRODUKSJON AVKJØTTVARER PRODUKSJON AV MEIERIVARER MEIERIER KONSERVERING AV FRUKT OG GRØNNSAKER PRODUKSJON AV FISKEVARER TILV. AV SALTFISK,TØRRFISKOG KLIPPFISK PRODUKSJON AV FISKEHERMETIKK ANNEN PRODUKSJON AV FISKEVARER PRODUKSJON AV OLJE OG FETT RAFFINERING OG HERDING AV ANIMALSKE OLJER PRODUKSJON AV MARGARIN PRODUKSJON AV KORNVARER PRODUKSJON AV BAKERVARER PRODUKSJON AV BROD OG KONDITORVARER PRODUKSJON AV SJOKOLADE OG SUKKERVARER PRODUKSJON AV NÆRINGSMIDLER ELLERS PRODUKSJON AV DYREFOR PRODUKSJON AV DRIKKEVARER PRODUKSJON AV BRENNEVIN OG VIN BRYGGING AV OL PRODUKSJON AV MINERALVANN PRODUKS40N AV TOBAKKSVARER PRODUKSJON AV TEKSTILVARER, BEKLEDNINGSVARER, LAR OG LÆRVARER PRODUKSJON AV TEKSTILVARER SPINNING, VEVING OG ETTERBEH. AV TEKSTILER PRODUKSJON AV GARN PRODUKSJON AV VEVNADER PRODUKSJON AV BAND OG ELASTIKK SOM AV TEKSTILVARER, UNNTATT KLAR SOM AV UTSTYRSVARER SOM AV ANDRE TEKSTILVARER, UNNTATT KLÆR PRODUKSJON AV TRIKOTASJEVARER PRODUKSJON AV TAUVERK OG NETT PRODUKSJON AV KLÆR,UNNTATT SKOTØY PROD. AVYTTERTØY AV TEKSTILSTOFF OG PLAST PROD. AV ARBEIDS OG BESKYTTELSESKLAR PROD. AVYTTERTØYFOR HERRER OG GUTTER PRODUKSJON AV YTTERTØYFOR DAMER OG PIKER PRODUKSJON AV KLAR ELLERS PRODUKSJON AV HODEPLAGG PRODUKSJON AV Kt./ER AV LAR OG SKINN PRODUKSJON AV KLAR AV PELSSKINN PRODUKSJON AV ANDRE KLAR PRODUKSJON AV LAR OG LÆR OG SKINNVARER, 3233 UNNTATT KLAR OG SKOTØY PRODUKSJON AV REISEEFFEKTER ) TALLENE ER GITT EKSKL. MERVERDIAVGIFT.

61 ND Oslo 4.4 TABELL 6 (FORTS.). HOVEDTALL FOR STORE BEDRIFTER ETTER NÆRINGSUNDERGRUPPE. FYLKE BE SYSSEL BRUTTO- BEAR L ØNNS BRUTTO VARE- DRIF SATTE PRODUK- BEIDINGS KOST INVE LAGER FYLKE/NARINGSUNDERGRUPPE TER SJONS- VERDI 1) NADER STERING VED UT- VERDI 1) GANGEN AV ARET 1000 KR 324 PRODUKSJON AVSKOTØY 1 33 PRODUKSJON AV TREVARER PROD. AV TREVARER, UNNTATTMØBLER OG INNREDN PROD. AV TRELAST O.A. BYGNINGSMAT. AV TRE SAGING OG HOVLING PRODUKSJON AV SPONPLATER.. : PRODUKSJON AV MONTERINGSFERDIGE TREHUS.. 1. : : : PRODUKSJON AV BYGNINGSARTIKLER PRODUKSJON AV ANDRE BYGNINGSMATERIALER 2 : : : 3319 PRODUKSJON AV TREVARER ELLERS 4 2; 432; PRODUKSJON AV MØBLEROG INNREDNINGER AV TRE PRODUKSJON AV MØBLER PRODUKSJON AV INNREDNINGER TREFOREDLING, GRAFISK PRODUKSJON OG FORLAGS- VIRKSOMHET TREFOREDLING PRODUKSJON AV PAPIRMASSE, PAPIR OG PAPP : PRODUKSJON AV PAPIR OG PAPP : : : : : 3412 PRODUKSJON AV PAPIR OG PAPPEMBALLASJE PRODUKSJON AV PAPIR OG PAPPVARER ELLERS 7 :.. : 342 GRAFISK PRODUKSJON OG FORLAGSVIRKSOMHET GRAFISK PRODUKSJON TRYKKING AV BØKER, UKEBLADER OG TIDSSKR ANNEN TRYKKING BOKBINDING ANNEN GRAFISK PRODUKSJON " FORLAGSVIRKSOMHET FORLEGGING AV AVISER FORLEGGING AV BOKER FORLEGGING AV TIDSSKRIFTER OG UKEBLADER ANNEN FORLAGSVIRKSOMHET PRODUKSJON AV KJEMISKE PRODUKTER, MINERAL- OLJE, KULL, GUMMI OG PLASTPRODUKTER PRODUKSJON AV KJEMISKE RAVARER PRODUKSJON AV KJEMISKE GRUNNSTOFFER OG. FORBINDELSER, UNNTATTKUNSTGJØDSEL 3 : : : : : ANNEN PROD. AV KJEM. GRUNNSTOFFER OG FORB 3 : 3512 PROD. AVKUNSTGJØDSEL OG PLANTEVERNMIDLER 1 : 3513 PRODUKSJON AV BASISPLAST OG KUNSTFIBRER : I : :. 352 PRODUKSJON AV KJEMISK TEKNISKE PRODUKTER PRODUKSJON AV MALING OG LAKK PRODOKSJON AVFARMASØYTISKEPRODUKTER PROD. AV VASKEMIDLER OG TOALETT- PREPARATER PRODUKSJON AV VASKEMIDLER 3 : :. : PRODUKSJON AV TOALETTPREPARATER 1 : : : : : : 3529 PROD. AV KJEMISK TEKNISKE PRODUKTER ELLERS PRODUKSJON AV SPRENGSTOFF OG AMMUNISJON 1 : : :. : ANNEN PROD.AV KJEMISK TEKNISKE PRODUKTER 2 : :. : 354 PRODUKSJON AV JORDOLJE OG KULLPRODUKTER PRODUKSJON AV TJARE OG ASFALTPAPP : : : : ANNEN PROD. AVJORDOLJE OG KULLPRODUKTER 3. : : 355 PRODUKSJON OG REPARASJON AV GUMMIPRODUKTER PRODUKSJON AV GUMMIPRODUKTER 1 : : REPARASJON AV GUMMIPRODUKTER 2 ;. : 1 : : 356 PRODUKSJON AV PLASTVARER PRODUKSJON AV PLAST HALVFABRIKATA PRODUKSJON AV PLASTEMBALLASJE ANNEN PRODUKSJON AV PLASTVARER PRODUKSJON AV MINERALSKE PRODUKTER 19 : : 361 PRODUKSJON AV KERAMISKE PRODUKTER PRODUKSJON AV GLASS OG GLASSVARER 1 1) TALLENE ER GITT EKSKL. MERVERDIAVGIFT. NOS INDUSTRISTATISTIKK 1979

62 ND Oslo 4.5 y TABELL 6 (FORTS.). HOVEDTALL FOR STORE BEDRIFTER ETTER NARINGSUNDERGRUPPE. FYLKE FYLKE/NARINGSUNDERGRUPPE BE- SYSSEL- BRUTTO- DRIF- SATTE PRODUK- TER SJONS- VERDI 1) BEAR- BEIDINGS- VERDI 1) /. LONNS- KOST- NADER 1000 KR BRUTTO- INVE- STERING VARE- LAGER VED UT- GANGEN AV ARET, PRODUKSJON AV MINERALSKE PRODUKTER ELLERS PRODUKSJON AV SEMENT OG KALK - : : : PRODUKSJON AV JORD- OG STEINVARER ELLERS 17. : : : : STEINBEARBEIDING 5 : : : : : : PRODUKSJON AV BETONG PRODUKSJON AV BETONGVARER ANNEN PRODUKSJON AV JORD- OG STEINVARER 2 : : : : : 37 PRODUKSJON AV METALLER PRODUKSJON AV JERN, STAL OG FERROLEGERINGER PRODUKSJON AV JERN OG STAL PRODUKSJON AV FERROLEGERINGER STOPING AV JERN OG STAL 3. : : :. 372 PRODUKSJON AV IKKE-JERNHOLDIGE METALLER PRODUKSJON AV PRIMAR ALUMINIUM - : : PROD. AV ANDRE IKKE-JERNHOLDIGE METALLER VALSING AV IKKE-JERNHOLDIGE METALLER 1 : ' : STOPING AV IKKE-JERNHOLDIGE METALLER 3 : : : 38 PRODUKSJON AV VERKSTEDPRODUKTER PRODUKSJON AV METALLVARER PRODUKSJON AV HUSHOLDNINGSARTIKLER, HAND- VERKTØY, LASER OG BESLAG PRODUKSJON AV HUSHOLDNINGSARTIKLER 2 : : : : : PROD. AV HANDVERKTOY, LASER OG BESLAG PRODUKSJON AV MØBLER AV METALL PRODUKSJON AV METALLKONSTRUKSJONER PRODUKSJON AV METALLVARER ELLERS 61 : : : : : PRODUKSJON AV METALLEMBALLASJE PROD. AV METALLDUK,-TRÆD, SPIKER OG SKRUER PRODUKSJON AV BELYSNINGSUTSTYR PRODUKSJON AV RORARMATUR 1 : PRODUKSJON AV ANDRE METALLVARER ; PRODUKSJON AV MASKINER PRODUKSJON AV KRAFTMASKINER OG MOTORER 1. : : 3823 PROD. AV MASKINER FOR TRE- OG METALLBEARB 2. : : 3824 PRODUKSJON AV INDUSTRIMASKINER ELLERS PRODUKSJON AV OLJERIGGER PRODUKSJON AV ANDRE INDUSTRIMASKINER PRODUKSJON AV KONTORMASKINER PRODUKSJON AV MASKINER ELLERS 65 : : PRODUKSJON AV HUSHOLDNINGSMASKINER - : : : : REPARASJON AV MASKINER PRODUKSJON AV ANDRE MASKINER PROD. AV ELEKTRISKE APPARATER OG MATERIELL PROD. AV ELMOTORER OG MATERIELL FOR ELPROD PROD. AV SIGNAL-, RADIO- O.A. TELEMATERIELL PROD. AV ELEKTRISKE HUSHOLDNINGSAPPARATER 4 : PROD. AV ELEKTR. APP. OG MATERIELL ELLERS 9 : : : PRODUKSJON AV ELEKTRISK KABEL OG LEDNING 2 : ANNEN PROD. AV ELEKTR. APP. OG MATERIELL ; 2805; PRODUKSJON AV TRANSPORTMIDLER BYGGING AV FARTØYER 23 :. : : BYGGING AV SKIP =5) BYGGING AV BATER PRODUKSJON AV SKIPS- OG BATMOTORER PROD. AV SPESIALDELER FOR SKIP OG BATER 2 : : : : 3842 PRODUKSJON OG REPARASJON AV JERNBANE- OG SPORVOGNMATERIELL PROD. AV JERNBANE- OG SPORVOGNMATERIELL 1 : : : : : REP. AV JERNBANE- OG SPORVOGNMATERIELL PROD. AV MOTORKJØRETØYER, UNNT. MOTORSYKLER 3844 PRODUKSJON AV MOTORSYKLER OG SYKLER PRODUKSJON AV TRANSPORTMIDLER ELLERS 1 : 385 PROD. AV TEKNISKE OG VITENSKAPELIGE INSTRUM., FOTOARTIKLER OG OPTISKE ARTIKLER PRODUKSJON AV TEKNISKE OG VITENSKAPELIGE INSTRUMENTER IKKE NEVNT ELLERS PROD. AV FOTOARTIKLER OG OPTISKE ARTIKLER 2 39 INDUSTRIPRODUKSJON ELLERS PRODUKSJON AV GULL- OG SØLVVARER PRODUKSJON AV MUSIKKINSTRUMENTER PRODUKSJON AV SPORTSARTIKLER ANNEN INDUSTRIPRODUKSJON ) TALLENE ER GITT EKSKL. MERVERDIAVGIFT.

63 ND Akershus 6x BYGGEAREALSTATISTIKK FORELØPIGE TALL Statistisk Sentralbyrås byggearealstatistikk viser at det i 1980 ble fullført boliger (leiligheter og hybler) i Akershus. Dette er 58 flere boliger fullført enn i Størst stigning i tallet på fullførte boliger hadde kommunene Bærum (232), As (69) og Ullensaker (39), mens kommunene Lørenskog (-73), Asker (-64) og Oppegård (-61) hadde størst nedgang i tallet på fullførte boliger fra 1979 til For andre bygg enn boliger og bygg for jordbruk, skogbruk og fiske ble det i Akershus i 1980 fullført m 2 golvflate. Dette er 9,3 prosent mer fullført enn i Av den fullførte golv flaten i 1980 gikk 16,2 prosent til bergverksdrift og industri, 16,9 prosent til varehandel, bank, finans og forsikring, 1,0 prosent til hotell- og restaurantdrift, 13,9 prosent til undervisning og forskning, 4,9 prosent til helse- og veterinærvesen, 4,1 prosent til offentlig adminsitrasjon og 43,0 prosent til annen virksomhet. Endelige og mer detaljerte tall fra byggearealstatistikken 1980 vil foreligge ved utgangen av året 1981.

64 ND Ake rshus 6.2x FULLFØRTE BYGG ETTER BRUKERENS NARING OG KOMMUNE FORELØPIGE TALL. AKERSHUS BOLIGER GOLVFLATE I BYGG FOR: FYLKE KOMMUNE ANTALL I ALT LEILIG- HYS- HETERLER BOLIG- FLATE BERG- VAREHAN- HOTELL- UNDER- HELSE- OFFENT- ANNEN VERKS- DEL,BANK,.0GVISNINGOG LIGVIRKSOM- DRIFT OG FINANS OG RESTAU- OG FORSK- VETERI- ADMINI- 1) INDUSTRI FORSIKR. RANTDR. NING NARVESEN SYRASJONHET 2 02 AKERSHUS VESTBY SKI _ AS _ FROGN NESODDEN OPPEGARD _ BARUM ASKER AURSKOG-HOLAND SØRUM FET RÆLINGEN ENEBAKK _ _ LØRENSKOG SKEDSMO NITTEDAL _ GJERDRUM ULLENSAKER NES _ _ EIDSVOLL NANNESTAD HURDAL ) TALLENE OMFATTER IKKE BYGG FOR JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE.

65 ND Oslo 6.1 BYGGEAREALSTATISTIKK FORELØPIGE TALL Statistisk Sentralbyrås byggearealstatistikk viser at det i 1980 ble fullført boliger (leiligheter og hybler) i Oslo. Dette er 483 flere boliger fullført enn i For andre bygg enn boliger og bygg for jordbruk, skogbruk og fiske ble det i Oslo i 1980 fullfort m 2 golvflate. Dette er en økning på 11,5 prosent fra Av den fullførte golvflaten i 1980 gikk 13,6 prosent til bergverksdrift og industri, 20,0 prosent til varehandel, bank, finans og forsikring,0 5 1prosent til hotell- og restaurantdrift, 10,2 prosent til undervisning og forskning, 5,7 prosent til helse- og veterinærvesen, 4,8 prosent til offentlig administrasjon og 45,6 prosent til annen virksomhet. året Endelige og mer detaljerte tall fra byggearealstatistikken 1980 vil foreligge ved utgangen av

66 ND Oslo 6.2x FULLFORTE BYGG ETTER BRUKERENS NKRINb vb KOMMUNE FORELOPIGE TALL.OSLO T T BOLIGER GOLVFLATE I BYGG FOR: FYLKE KOMMUNE ANTALL I ALT LEILIG- HYB- HETER LER BOLIG- FLATE BERG-VAREHAN- HOTELL- UNDER- HELSE- OFFENT.. ANNEN VERKS-. DEL.BANK, OG VISNING OG LIG VIRKSOM- DRIFT OG FINANS OG RESTAU- OG FORSK- VETERI- ADM1NI- 1) INDUSTRI FDRSIKR. RANTDR. NING NARVESEN STRASJON HET 2 03 OSLO TALLENE OMFATTER IKKE BYGG FOR JORDBRUK. SKOGBRUK OG FISKE.

67 ND Akershus og Oslo 7.1 KOMMUNEBUDSJETTER 1981 Statistikken over kommunene budsjetter for 1981 er utarbeidet av Statistisk Sentralbyrå i samarbeid med Norske Kommuners Sentralforbund og Kommunaldepartementet. Statistikken bygger på oppgaver fra Hovedoversikten i kommunenes budsjett. For de fleste by- og herredskommunene ertallene tatt fra rådmannens eller kontorsjefens budsjettforslag, mens noen kommuner har sendt inn oppgaver fra vedtatt budsjett. Oppgavene for fylkeskommunene er hentet fra det vedtatte budsjettet. I tabellene er nettoskatter mv. definert som inntekter minus utgifter på kapittel I kolonne for driftsutgifter, der det står H. kap , 1.8, er kommunenes forretningsdrift, som føres på hovedkapittel 1.7, ikke tatt med. Overskott på løpende drift er definert som nettoskatter og skatteutjamningsmidler fratrukket netto driftsutgifter på hovedkapittel Underskott for lån og avsetning er lik nettoutgifter til nybygg og nyanlegg på hovedkapittel fratrukket overskott på løpende drift. For forretningsdriften på hovedkapittel 1.7 er det for bedrifter med særregnskap bare tatt med tilskott til eller fra kommunekassa. På kapittel 1.89 Renter mv. er interne renteoverføringer ikke tatt med. Sammendrag av kommunebudsjettene1981 med tall for hele landet er publisert i Statistisk ukehefte nr. 18, 1981.

68 ND Akershus og Oslo 7.2 Tabell 1. By- og herredskommuner og fylkeskommunen. Hovedtall fra budsjett 1981 og regnskap Akershus og Oslo Budsjett kr On ts- Utgifter ti Netto utgifter Netto driftsutgifter lånemidler utgifter Avdrag på Bruk av Rentenybygg og 'skatter mv.h. kap. nyanlegg eksterne lån fra eksterne mv. Kap , , 1.8. lån Kap.1.98 Kap.1.89 Kap H.kap.6,1.8 1.T Akershus By- og herredskommuner Fylkeskommunen Oslo Regnskap ' kr Akershus By- og herredskommuner Fylkeskommunen Oslo Endring regnskap budsjett Prosent Akershus By- og herredskommuner. 18,0 26,2 28,4-25,1-18,5 37,3 Fylkeskommunen 14,5 6 2,4 1) 46,6 11,6 103,5 147,7 12,7 136,2 Oslo 24,8 28,9 23,1-2,1 43,9 7,7 40,2 1) Tallet er blant annet påvirket av overgangen til rammefinasieringssystemet for helseinstitusjoner. Tabell 2. By- og herredskommuner og fylkesommunen. Nettoskatter og skatteutjamning, driftsutgifter, overskott på løpende drift og avdrag. Budsjett kr. Akershus og Oslo Over- Nettoskatter og Driftsutgifter skott skatteutjamning Overskott- På Avdrag løpende Netto- Skatte- I alt. Netto P å Kap.1.98 drift løpende I skatter ut- H. kap. H. kap. Netto d framv. jamning , , H. 4p ttrukket alt rift Ka :1.90 Ka )4) avdra Akershus,by og herredskommuner i alt Vestby Ski As Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Aurskog-Holand Sol-um Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Fylkeskommunen Oslo i alt ) For bedrifter med særregnskap er bare tilskott til /fra kommunekassa tatt med. 2) For enkelte kommuner kan det ha blitt en feli fordeling av renter og avdrag mellom h.k. 1,7 og andre kapitler.

69 ND Akershus og Oslo 7.3 Tabell 3. By- og herredskommuner og fylkeskommunen. Nettoskatter og skatteutjamning, driftsutgifter, overskott på løpende drift og avdrag. Budsjett Kr pr. innbygger'). Akershus og Oslo Nettoskatter og skatteutjamning Netto- Skatte- I alt Netto alt skatter ut- H.kap. H.kap. I mv. jamning , , Ka.1.90 Ka Driftsutgifter Overskott PA Netto løpende H.kap. drift 1.72 ) everskott På Avdrag løpende Kap.1.98 drift fratrukket avdrag Akershus, by- og herredskommuner i alt Vestby Ski As Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Aurskog-Holand Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Fylkeskommunen Oslo i alt ) Innbyggertall pr. 31/ ) Se note 1 og 2, tabell 2.

70 ND- Akershus og Oslo 7.4 Tabell 4. By- og herredskommuner og fylkeskommunen. Utgifter til nybygg og nyanlegg, underskott for lån og aysetning, bruk av lånemidler, renteutgifter og avdrag. Budsjett kr. Akershus og Oslo Utgifter til nybygg og nyanlegg I alt Netto H.kap , , Netto H.kap ) Underskott for lån og avsetning Underskott for lån og aysetning inkludert avdrag Bruk av lanemidler fra eksterne lån Ka.1.98 Renteutgifter mv. Kap.1.89 Netto renteutgifter mv. Kap.1.89 Renteutgifter mv. og avdrag på eksterne lån Kap.1.89 o 1.98 Akershus, by- og herredskommuner i alt Vestby Ski As Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Aurskog-Holand Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo , Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Fylkeskommunen Oslo i alt ) Se note 1, tabell 2.

71 ND Akershus og Oslo 7.5x Tabell 5. Ry- og herredskommuner og fylkeskommunen. Utgifter til nybygg og nyanlegg, underskott for lån og aysetning, bruk av lånemidler, renteutgifter og avdrag. Budsjett Kr pr. innbygger. Akershus og Oslo Utgifter til nybygg og nyanlegg I alt Netto H.kap. H.kap , , Underskott Netto for lån H.kop og av ) setning Bruk av Under- låne- Renteskott for midler utlån og fra.gifter aysetning eksterne mv. inkludert lån Kap.1.89 avdrag Kap.1.98 Netto renteutgifter mv. Kap.1.89 Renteutgifter mv. og avdrag på eksterne lån Kap.1.89 o 1.98 Akershus, by og herredskommuner i alt Vestby Ski As Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Aurskog-Holand Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Fylkeskommunen Oslo i alt ) Se note 1, tabell 3. 2) Se note 1, tabell 2.

72 ND Akershus og Oslo 8.1 KOMMUNEREGNSKAPER 1979 Regnskapstallene for kommunenes inntekter og utgifter i 1979 er basert på oppgaver som Statistisk Sentralbyrå har hentet inn fra alle kommuner (også fylkeskommuner). For A unngå dobbelttelling er samlekapitlet for fellesutgifter, som er fordelt på de enkelte etater, holdt utenom i tabellen. Dette samlekapitlet har for noen kommuners vedkommende ikke samme totalbeløp på utgiftssiden som på inntektssiden. Av den grunn vil belopte for de samlede utgifter for disse kommunene avvike noe fra beløpet for de samlede inntekter i tabellen. Netto driftsutgifter er definert semi driftsutgifter i alt minus driftsinntekter i alt. Kommunenes forretningsdrift er holdt utenfor ved beregning av netto driftsutgifter, men er ellers tatt med i tallene for utgifter og inntekter. Summen av prosenttallene vil ikke alltid være lik 100 prosent på grunn av at vanlig avrundingsregel er nyttet. Tabellene omfatter alle by- og herreds.kommuner i fylket. Tall for fylkeskommunene er også tatt med. Havnekasser, kommunale aksjeselskaper og felleskommunale foretak er holdt utenfor. Sammendrag av de endelige regnskapstall (utgifter/inntekter) for 1979 for alle by- og herredskommuner er publisert i Statistisk ukehefte nr. 15, Sammendrag for fylkeskommunene er publisert i Statistisk ukehefte nr. 28, Byråets publikasjon "Strukturtall for kommunenes økonomi 1979" ventes å utkomme i juli Publikasjonen inneholder nøkkeltall for 1979 som beskriver kommunene økonomiske stilling. Dette gjor det mulig å foreta sammenlikninger mellom kommunene.

73 ND Akershus og Oslo 8.2 KOMMUNEREGNSKAPER AKERSHUS OG OSLO AKERSHUS I ALT FYLKES KOMMUNEN HERREDS- KOMMUNER I ALT VESTBY SKI As FROGN FOLKETALL 31. DES UTGIFTER 1000 KRONER DRIFTSUTGIFTER LØNNINGER SENTRALADMINISTRASJON UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD KIRKER OG KULTURFORMÅL UTBYGGINGS OG BOLIGFORMAL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT YMSE FORMAL UTSTYR VEDLIKEHOLD AV BYGNINGER OG ANLEGG AV DETTE: UTBYGGINGS OG BOLIGFORMÅL ANDRE DRIFTSUTGIFTER SENTRALADMINISTRASJON UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD KIRKER OG KULTURFORMAL UTBYGGINGS OG BOLIGFORMAL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT YMSE FORMAL OVERFORINGER STATEN OG SOSIALE TRYGDER AV DETTE: SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD ANDRE KOMMUNER (MEDR. FYLKESKOMM.) AV DETTE: FYLKESKOMMUNEN ANDRE (MEDR. RENTER) AV DETTE: SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD INTERNE OVERFORINGER NYBYGG OG NYANLEGG, KJØP AV FAST EIENDOM AV DETTE: UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD UTBYGGINGS OG BOLIGFORMÅL AV DETTE: VEIER OG GATER KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT " AV DETTE: ELEKTRISITETSVERK FINANSIERINGSUTGIFTER UTGIFTER I ALT INNTEKTER DRIFTSINNTEKTER VANLIGE SALGS OG LEIEINNTEKTER AV DETTE: HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD UTBYGGINGS OG BOLIGFORMÅL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT SALG AV UTSTYR FORDELTE UTGIFTER OVERFORINGER STATEN AV DETTE: UNDERVISNING SKATTEUTJAMNINGSMIDLER ANDRE KOMMUNER (MEDR. FYLKESKOMM. ) ANDRE (MEDR. RENTER) AV TETTE: SKATTER OG ALM. AVGIFTER INTERNE OVERFORINGER INNTEKTER I SAMBAND MED NYBYGG OG NYANLEGG AV DETTE: STATEN ANDRE KOMMUNER (MEDR. FYLKESKOMM. ) FINANSIERINGSINNTEKTER AV DETTE: BRUK AV LÅNEMIDLER S INNTEKTER I ALT KRONER NETTO DRIFTSUTGIFTER I ALT PR. INNBYGGER SENTRALADMINISTRASJON UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD KIRKER OG KULTURFORMAL UTBYGGINGS OG BOLIGFORMÅL YMSE FORMAL PROSENT NETTO DRIFTSUTGIFTER I ALT SENTRALADMINISTRASJON UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD KIRKER OG KULTURFORMÅL UTBYGGINGS OG BOLIGFORMÅL YMSE FORMAL

74 ND Akershus og Oslo 8.3 KOMMUNEREGNSAKPER AKERSHUS OG OSLO NESODDEN OPPEGÅRD MUM ASKER AURSKOG HØLAND SØRUM FET FOLKETALL 31. DES KRONER UTGIFTER DRIFTSUTGIFTER LØNNINGER SENTRALADMINISTRASJON UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD KIRKER OG KULTURFORMAL UTBYGGINGS OG BOLIGFORMAL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT YMSE FORMAL UTSTYR VEDLIKEHOLD AV BYGNINGER OG ANLEGG AV DETTE: UTBYGGINGS OG BOLIGFORMAL ANDRE DRIFTSUTGIFTER SENTRALADMINISTRASJON UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD KIRKER OG KULTURFORMAL UTBYGGINGS OG BOLIGFORMAL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT YMSE FORMAL OVERFORINGER STATEN OG SOSIALE TRYGDER AV DETTE: SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD ANDRE KOMMUNER (MEDR. FYLKESKOMM.) AV DETTE: FYLKESKOMMUNEN ANDRE (MEDR. RENTER) AV DETTE: SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD INTERNE OVERFORINGER NYBYGG OG NYANLEGG, KJØP AV FAST EIENDOM AV DETTE: UNDERVISNING HELSEVERN C SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD C UTBYGGINGS OG BOLIGFORMÅL AV DETTE: VEIER OG GATER KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT AV DETTE: ELEKTRISITETSVERK FINANSIERINGSUTGIFTER UTGIFTER I ALT INNTEKTER DRIFTSINNTEKTER VANLIGE SALGS OG LEIEINNTEKTER AV DETTE:HELSEVERN C SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD r UTBYGGINGS OG BOLIGFORMAL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT ( SALG AV UTSTYR E FORDELTE UTGIFTER OVERFORINGER ; STATEN ! AV DETTE: UNDERVISNING SKATTEUTJAMNINGSMIDLER C ANDRE KOMMUNER (MEDR. FYLKESKOMM.) ! ANDRE (MEDR. RENTER) AV DETTE: SKATTER OG ALM. AVGIFTER INTERNE OVERFORINGER INNTEKTER I SAMBAND MED NYBYGG OG NYANLEGG ( AV DETTE : STATEN ( ANDRE KOMMUNER (MEDR. FYLKESKOMM. ) ( FINANSIERINGSINNTEKTER ; AV DETTE : BRUK AV LANEMIDLER o INNTEKTER I ALT ( KRONER NETTO DRIFTSUTGIFTER I ALT PR. INNBYGGER ' SENTRALADMINISTRASJON ! UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD , KIRKER OG KULTURFORMÅL UTBYGGINGS OG BOLIGFORMÅL ( YMSE FORMAL ! PROSENT NETTO DRIFTSUTGIFTER I ALT ( SENTRALADMINISTRASJON ( UNDERVISNING ' HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD KIRKER OG KULTURFORMÅL UTBYGGINGS OG BOLIGFORMÅL YMSE FORMAL

75 ND Akershus og Oslo 8.4 KOMMUNEREGNSKAPER AKERSHUS OG OSLO RÆLINGEN ENEBAKK LØRENSKOG SKEDSMO NITTEDAL GJERDRUM ULLEN SAKER FOLKETALL 31. DES UTGIFTER 1000 KRONER DRIFTSUTGIFTER LØNNINGER SENTRALADMINISTRASJON UNDERVISNING HELSEVE RN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD KIRKER OG KULTURFORMAL UTBYGGINGS OG BOLIGFORMÅL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT YMSE FORMAL, UTSTYR VEDLIKEHOLD AV BYGNINGER OG ANLEGG AV DETTE:UTBYGGINGS OG BOLIGFORMÅL ANDRE DRIFTSUTGIFTER SENTRALADMINISTRASJON UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD KIRKER OG KULTURFORMAL UTBYGGINGS OG BOLIGFORMÅL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT YMSE FORMAL OVERFORINGER STATEN OG SOSIALE TRYGDER AV DETTE:SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD ANDRE KOMMUNER (MEDR. FYLKESKOMM. ) AV DETTE:FYLKESKOMMUNEN ANDRE (MEDR. RENTER) AV DETTE:SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD INTERNE OVERFORINGER NYBYGG OG NYANLEGG, KJØP AV FAST EIENDOM AV DETTE:UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD UTBYGGINGS OG BOLIGFORMÅL AV DETTE:VEIER OG GATER KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT AV DETTE:ELEKTRISITETSVERK FINANSIERINGSUTGIFTER UTGIFTER I ALT INNTEKTER DRIFTS INNTEKTER VANLIGE SALGS OG LEIEINNTEKTER AV DETTE:HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD UTBYGGINGS OG BOLIGFORMÅL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT SALG AV UTSTYR FORDELTE UTGIFTER OVERFORINGER STATEN AV DETTE:UNDERVISNING SKATTEUTJAMNINGSMIDLER ANDRE KOMMUNER (MEDR. FYLKESKOMM. ) ANDRE (MEDR. RENTER) AV DETTE:SKATTER OG ALM. AVGIFTER INTERNE OVERFORINGER INNTEKTER I SAMBAND MED NYBYGG OG NYANLEGG AV DETTE:STATEN ANDRE KOMMUNER (MEDR. FYLKESKONN. ) FINANSIERINGSINNTEKTER AV DETTE: BRUK AV LANEMIDLER INNTEKTER I ALT KRONER NETTO DRIFTSUTGIFTER I ALT PR. INNBYGGER SENTRALADMINISTRASJON UNDERVISNING S HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD KIRKER OG KULTURFORMÅL UTBYGGINGS OG BOLIGFORMÅL YMSE FORMAL PROSENT NETTO DRIFTSUTGIFTER I ALT SENTRALADMINIS TRASJ ON UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD KIRKER OG KULTURFORMAL UTBYGGINGS OG BOLIGFORMÅL YMSE FORMAL

76 ND Akershus og Oslo 8.5x KOMMUNEREGNSKAPER AKERSHUS OG OSLO NE S EIDSVOLL NANNE STAD HURDAL OSLO FOLKETALL 31. DES UTGIFTER 1000 KRONER DRIFTSUTGIFTER LØNNINGER SENTRALADMINISTRASJON UNDERVISNING HELSEVE RN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD KIRKER OG KULTURFORMAL UTBYGGINGS OG BOLIGFORMAL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT YMSE FORMAL UTSTYR VEDLIKEHOLD AV BYGNINGER OG ANLEGG AV DETTE:UTBYGGINGS OG BOLIGFORMÅL ANDRE DRIFTSUTGIFTER SENT RALADMINI STRASJON UNDERVISNING HELSEVE RN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD KIRKER OG KULTURFORMAL UTBYGGINGS OG BOLIGFORMÅL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT YMSE FORMAL OVERFORINGER STATEN OG SOSIALE TRYGDER AV DETTE:SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD ANDRE KOMMUNER (MEDR. FYLKESKOMM. ) AV DETTE : FYLKESKOMMUNEN ANDRE (MEDR. RENTER) AV DETTE: SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD INTERNE OVERFORINGER NYBYGG OG NYANLEGG KJØP AV FAST EIENDOM AV DETTE:UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD UTBYGGINGS OG BOLIGFORMAL AV DETTE: VEIER OG GATER KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT AV DETTE:ELEKTRISITETSVERK FINANS IERINGSUTGIFTER UTGIFTER I ALT INNTEKTER DRIFTSINNTEKTER VANLIGE SALGS OG LEIEINNTEKTER AV DETTE : HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD UTBYGGINGS OG BOLIGFORMÅL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT SALG AV UTSTYR FORDELTE UTGIFTER OVERFORINGER STATEN AV DETTE:UNDERVISNING SKATTEUTJAMNINGSMIDLER ANDRE KOMMUNER (MEDR. FYLKESKOMM. ) ANDRE (MEDR. RENTER) AV DETTE : SKATTER OG ALM. AVGIFTER INTERNE OVERFORINGER INNTEKTER I SAMBAND MED NYBYGG OG NYANLEGG AV DETTE:STATEN ANDRE KOMMUNER (ME DR. FYLKESKOMM. ) FINANSIERINGSINNTEKTER AV DETTE:BRUK AV LANEMIDLER INNTEKTER I ALT KRONER NETTO DRIFTSUTGIFTER I ALT PR. INNBYGGER SENTRALADMINISTRASJON UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD KIRKER OG KULTURFORMAL UTBYGGINGS OG BOLIGFORMÅL YMSE FORMAL PROSENT NETTO DRIFTSUTGIFTER I ALT SENTRALADMINISTRASJ ON S UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD KIRKER OG KULTURFORMÅL UTBYGGINGS OG BOLIGFORMÅL YMSE FORMAL S1

77 ND Akershus og Oslo 2.1 SKATTESTATISTIKK PERSONLIGE SKATTYTERE ETTER INNTEKTSTRINN Statistisk Sentralbyrås skattestatistikk for inntektsaret 1979 viser at av QM lag personlige skattytere i Akershus hadde 20 prosent en inntekt under kroner, 19 prosent en inntekt mellom og kroner, 22 prosent en inntekt mellom og kroner, 24 prosent en inntekt mellom og kroner og 15 prosenten inntekt på kroner eller mer. For vel personlige skattytere i Oslo var fordelingen på de samme inntektsgrupper henholdsvis 17, 20, 24, 25 oq 14 prosent. Statistikken bygger på oppgaver fra den ordinære skattelikning og fra den særskilte skatteordning for sjøfolk. Som personlig skattyter er regnet person som er ilagt inntekts- eller formuesskatt til stat, fylke eller kommune eller medlemsavgift til folketrygden, eller som er registrert med tall for pensjonsgivende inntekt. Fellesliknede ektefeller er slått sammen til en skattyterenhet. Skattyteren er registrert i bostedskommunen med sin samlede inntekt uansett hvor denne er opptjent eller skattlagt. Inntektener definert som nettoinntekt pluss særfradrag ved statsskattelikningen hvis det er utliknet inntektsskatt til staten eller sykedel av medlemsavgift til folketrygden. I motsatt fall er inntekten definert lik nettoinntekt pluss særfradrag ved kommuneskattelikningen(e) så sant inntektsskatt til kommunen(e) er utliknet. Hvis heller ikke denne skatt er utliknet, er eventuelle beløp for pensjonsgivende inntekt nyttet. Nettoinntekt (eventuelt pensjonsgivende inntekt) ved sjomannsskatteordningen er lagt til. Nettoinntektstallene omfatter arbeidsinntekter, næringsinntekter, kapitalinntekter, pensjonsinntekter og visse stønader. Til fradrag er bl.a. kommet utgifter til inntekts ervervelse, gjeldsrenter, pensjonspremier og pliktig underholdsbidrag. Oppgavene over pensjonsgivende inntekt omfatter hovedsakelig brutto arbeidsinntekter og netto næringsinntekter. I Statistisk ukehefte nr. 18, 1981 er tatt inn en oversikt over personlige skattytere i 1979 fordelt etter inntekts- og formuestrinn for hele landet under ett. Mer detaljerte resultater for hele landet vil bli gitt i publikasjonen Skattestatistikk 1979, som vil foreligge til høsten.

78 ND Akershus og Oslo 2.2 PERSONLIGE SKATTYTERE ETTER INNTEKT. KOMMUNE INNTEKT. KR AKERS OSLO AKERS OSLO AKERS OSLO HUS HUS HUS I ALT

79 ND Akershus og Oslo 2.3 PERSONLIGE SKATTYTERE ETTER INNTEKT. KOMMUNE (FORTS.) INNTEKT. KR SKI/ DROBAK VESTBY SKI AS FROGN ENE- H.D. BAKK I ALT

80 ND Akershus og Oslo 2.4 PERSONLIGE SKATTYTERE ETTER INNTEKT. KOMMUNE (FORTS.) INNTEKT. KR OSLO OSLO NES- OPPE BRUMASKER LOREN H. D. ODDEN GARD SKOG -- I ALT :97: OOOOOOOOOO

81 ND Akershus og Oslo 2.5 PERSONLIGE SKATTYTERE ETTER INNTEKT. KOMMUNE (FORTS.) INNTEKT. KR NITTE LILLE AUR- RAL SKEDSMO DAL STROM SKOG/ SO RUM FET INGEN H.D. HOLAND I ALT

82 ND Akershus oq Oslo 2.6x PERSONLIGE SKATTYTERE ETTER INNTEKT. KOMMUNE (FORTS.) INNTEKT. KR OVRE GJERD ROME ULLEN NES EIDS NANNE HURDAL RUM RIKE SAKER VOLL STAD H.D. I ALT ?,

83 ND Akershus og Oslo 1.1 PERSONER MELDT TIL ARBEIDS- OG SJØMANNSKONTORENE SOM HELT ARBEIDSLØSE 1979 OG 1980 Arbeidsdirektoratet registrerer hver måned tallet på menn og kvinner som er meldt til arbeidsog sjømannskontorene som helt arbeidsløse fordelt på bostedskommune. Statistisk Sentralbyrå har i de siste årene bearbeidet disse oppgavene og har blant annet regnet ut gjennomsnittlig årlig arbeidsløshet fordelt på kjønn for alle landets kommuner. Tallene for 1980 viser at det gjennomsnittlig for hele landet var menn og kvinner registrert som helt arbeidsløse. Dette var en nedgang fra 1979 på 14 prosent for menn og en økning på 3 prosent for kvinner. I Akershus var det i 1980 gjennomsnittlig 532 menn og 272 kvinner registrert som helt arbeidslose. Dette var en økning på 4 prosent for menn og en nedgang på 14 prosent for kvinner. I Oslo var tallene for menn og 252 kvinner, en nedgang på 27 prosent for menn og en nedgang på 5 prosent for kvinner fra Tabellen nedenfor er en oppdatering av oppgavene i tabell 3.4 i Statistisk fylkeshefte 1980 Akershus og Oslo.

84 ND Akershus og Oslo 1.2x TABELL 3.4. PERSONER MELDT TIL ARBEIDS OG SJØMANNSKONTORENE SOM HELT ARBEIDSL ØSE. ETTER KJØNN OG ALDER. 1) KOMMUNE. ARSGJENNOMSNITT OG MANEDSTALL FOR JANUAR OG JULI OG ) ALDERSGRUPPE MANEDSTALL MANEDSTALL ARSGJEN ARSGJEN HANDELSDISTRIKT NOMSNITT JANUAR JULI NOMSNITT JANUAR JULI KOMMUNE KVIN KVIN KVIN KVIN KVIN KVIN MENN NER MENN NER MENN NER MENN NER MENN NER MENN NER 02 AKERSHUS , OSLO AKERSHUS OG 03 OSLO ALDERSGRUPPE UNDER 30 AR AR , ae AR OG OVER SKI/DRØBAK H D VESTBY SKI AS FROGN ENEBAKK OSLO H D OSLO NESODDEN OPPEGARD BRUM ASKER LØRENSKOG NITTEDAL LILLESTRØM H D AURSKOG HOLAND SORUM FET RÆLINGEN SKEDSMO GJERDRUM OVRE ROMERIKE H.D ULLENSAKER NES EIDSVOLL NANNESTAD HURDAL UOPPGITT KOMMUNE REGISTRERT VED SJOMANNSKONTORET I OSLO KILDE : ARBEIDSDIREKTORATET. 1) SOM REGEL BOSTEDSKOMMUNE. 2) TALLENE FOR ALDERSGRUPPENE ER FRAMKOMMET VED A SUMMERE TALL FOR ARBEIDSKONTORDISTRIKTENE I FYLKET. GRENSENE FOR ARBEIÐSKONTORDISTRIKTENE FØLGER IKKE ALLTID FYLKESGRENSENE.

85 - ND Akershus og Oslo 9.1 VAKSENOPPLUING 1979/20 I Akershus blei det halde vaksenopplæringskurs med deltakarar i skoleåret 1979/80, mot kurs og deltakarar året for. Dette var 4 prosent fleire kurs, og auken i talet på deltakarar var 6 prosent. Talet på deltakarar har tatt seg opp etter nedgangen førre året og er no på same nivå som for to år sidan. Det var i gjennomsnitt 37 timar pr. kurs mot 36 timar i gjennomsnitt for heile landet. I Oslo blei det halde kurs med til saman deltakarar, mot kurs og deltakarar året for. I motsetning til nedgangen førre året syner statistikken no ein auke på 4 prosent i talet på kurs og nær 1 prosent i talet på deltakarar. I Oslo var det i gjennomsnitt 35 timar pr. kurs. Dette var ein klar nedgang i hove til året for, då det var eit gjennomsnittleg timetal på 46 timar. Talet på deltakarar utgjorde 23,4 prosent av folkemengda over 15 år i Akershus og 28,0 prosent i Oslo. For heile landet var gjennomsnittet 28,1 prosent. Talet på personar som har vore med på kurs ligg lågare enn talet på deltakarar, fordi mange har vore med på fleire kurs. Kvinnene er i fleirtal i vaksenopplæringa. I Akershus var 60 prosent av deltakarane kvinner, og i Oslo 61 prosent. I heile landet utgjorde kvinnene 58 prosent. Statistikken viser at eit fleirtal av kursa er arrangerte av folkeopplysningsorganisasjonane. I Akershus var 81 prosent og i Oslo 71 prosent av deltakarane med på kurs skipa til av desse organisasjonane. Dette er ein mindre part enn den for heile landet, som var 85 prosent. Både i Akershus og Oslo var det flest deltakarar innan fagfeltet humaniora og estetikk, med 33 og 37 prosent. Også for landet samla var dette fagfeltet størst, med 32 prosent av deltakarane. Statistisk Sentralbyrås vaksenopplæringsstatistikk femner om all vaksenopplæring, unnateke intern opplæring i private verksemder og brevskolane. Tabell 1. Kurs, deltakarar og timar etter arrangør. Akershus Næring for arrangøren Kurs i alt I alt Deltakarar Uopp- Menn Kvinner aitt Timar i alt I ALT PRODUKSJON AV NÆRINGSMIDLER Produksjon av meierivarer KOMMUNEADMINISTRASJON STATSADMINISTRASJON Statsadministrasjon knytta til Kyrkje og undervisning Statsadministrasjon elles UNDERVISNING Grunnskolar Vidaregåande skolar Skolar under lov om vidaregåande opplæring Folkehøgskolar Vidaregåande skolar elles Universitet og høgskolar Universitet Andre høgskolar Utdanningsinstitusjonar elles Folkeopplysningsinstitusjonar Andre utdanningsinstitusjonar elles INTERESSEORGANISASJONAR Arbeidsgivar- og arbeidstakarorganisasjonar Andre interesseorganisasjonar IDEOLOGISKE OG KULTURELLE ORGANISASJONAR Ideologiske og kulturelle organisasjonar elles UOPPGITT

86 - ND Akershus og Oslo 9.2 Tabell 1. Kurs, deltakarar og timar etter arrangør. Oslo Næring for arrangøren. Kurs i alt I alt Deltakarar Menn Kvinner Uoppgitt Timar i alt I ALT PRODUKSJON AV NÆRINGSMIDLER Produksjon av meierivarer BANK- OG FINANSIERINGSVERKSEMD Kreditt- og finansieringsverksemd elles KOMMUNEADMINISTRASJON STATSADMINISTRASJON Statsadministrasjon knytta til kyrkje og undervisning Statsadministrasjon knytta til helse- og andre sosialtjenester Statsadministrasjon elles UNDERVISNING Grunnskolar Vidaregåande skolar Skolar under lov om vidaregåande opplæring Folkehøgskolar Skolar for helsestell og sosialt arbeid Vidaregåande skolar elles Universitet og høgskolar Universitet Ingeniørhøgskolar _. 40 Andre høgskolar Utdanningsinstitusjonar elles Folkeopplysningsorganisasjonar Andre utdanningsinstitusjonar elles FORSKNINGSVERKSEMD INTERESSEORGANISASJONAR Arbeidsgivar- og arbeidstakarorganisasjonar Andre interesseorganisasjonar IDEOLOGISKE OG KULTURELLE ORGANISASJONAR Ideologiske og kulturelle organisasjonar elles FILM, KRINGKASTING OG KUNSTNERISK TENESTEYTING Radio og fjernsyn

87 ND Akershus og Oslo 9.3x Tabell 2. Deltakarar etter arrangør og krusstad. Akershus og Oslo Kommune AKERSHUS I ALT Vestby Ski As Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Aurskog-Holand Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Andre Andre Folkeopptakarar lege lege organi- Del- Offent- offent- Andre Private private lysningsskolar arran- organisa- sasjonar i alt skolar arran- war sjonar orar _ _ _ _ Uoppgitt kommune i Akershus OSLO I ALT Tabell 3. Deltakarar etter arten av utdanning og kursstad. Akershus og Oslo Kommune Deltakarar i alt Ailment fagfelt Admini- Huma- Industri, Utdan- Utdan-. noria handverk, Tenestening på ning paøkonomi, m; Helse- og " naturvit- yting og Anna ungdoms- gymnas- samfunns- vern estetikk teknikk skap og forsvar skole- nivå I vitskap nivå o II 0 jus AKERSHUS I ALT Vestby Ski As Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Aurskog-Holand Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Uoppgitt kommune i Akershus OSLO I ALT

88 ND Akershus og Oslo 5x RADYRJAKTA 1980 Statistisk Sentralbyrås sammendrag av oppgavene over den ordinære rådyrjakta viser at det i Akershus og Oslo ble tillatt felt dyr i 1980, mot dyr i I 1980 ble det felt 889 dyr, eller 37 prosent av det tillatte. Det ble felt 856 dyr i 1979, som også er 37 prosent av det tillatte. Av de felte dyrene i 1980 var 63 prosent hanndyr, som er det samme som året for. Detaljerte opplysninger om rådyrjakta 1980 blir gitt i publikasjonen Jaktstatistikk 1980, som vil foreligge hosten Rådyrjakt Akershus og Oslo Kommune Felte dyr Felte dyr Felte dyr Felte i prosent Tillatt i prosent dyr av til- felt Hann- Hunn- av til- 1 alt latt felt dyr dyr latt felt Akershus Vestby Ski As Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Aurskog-Holand Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Oslo

89 SU lix ND PUBLIKASJONER UDNER UTSENDING FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ I MAI 1981 I serien Norges offisielle statistikk (NOS): Nasjonalregnskap Sidetall 132 Pris kr 15,00 Sjoulykkesstatistikk 1980 Sidetall 59 Pris kr 15,00 Lønnsstatistikk for ansatte i forretningsmessig tjenesteyting og i interesseorganisasjoner 1. september 1980 Sidetall 58 Pris kr 10,00 I serien Samfunnsøkonomiske studier (SOS): Inntektsfordeling og levekår Sidetall 263 Pris kr 15,00 (SOS nr. 46) I serien Rapporter fra Statistisk Sentralbyrå (RAPP): Intervjuernes erfaringer fra arbeidskraftundersøkelsene Rapport fra 99 intervjuere Sidetall 40 Pris kr 10,00 (RAPP nr. 81/4) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRA Statistisk månedshefte Månedsstatistikk over utenrikshandelen Statistisk ukehefte Pris: Arsabonnement kr 50,00 Pr. hefte " 5,00 Pris: Arsabonnement kr 60,00 Pr. hefte " 5,00 Pris: Arsabonnement kr 80,00 Pr. hefte " 3,00

90 Nr. 7/ juni 1981 AKERSHUS OG OSLO INNHOLD Nye distriktstall. Innhold 1. halvår 1981 Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 1. kvartal 1981 Sivilrettsstatistikk 1980 Omsetnad av faste eigedomar i 1980 Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå i ji. lni 1981 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette heftet. Nærmere opplysninger og mer detaljerte oppgaver kan for flere av emnene fåes ved henvendelse til Byrået.

91 ND Akershus og Oslo NYE DISTRIKTSTALL.INNHOLD 1.HALVAR AKERSHUS OG OSLO BEFOLKNING OG HELSEFORHOLD NR. Folketallet i kommunene 1. januar Statistikk over folkemengde etter kjønn og alder i valgkretser og skolekretser 4 Folketallet i kommunene ved utgangen av mars ARBEIDSMARKED Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 3. kvartal Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 4. kvartal Sysselsettingsstatistikk for ansatte i skoleverket og Sysselsettingsstatistikk for statens embets- og tjenestemenn og Personer meldt til arbeids- og sjømannskontorene som helt arbeidsløse 1979 og JORDBRUK, SKOGBRUK OG JAKT Avlingane i hagebruket Førebels tal Talet på bruk, jordbruksareal og husdyrhald pr. 20, juni 1980 Elgjakta 1980 Talet på husdyr frå kraftforrabattordninga Jordbruksavling , ,, Skog- og utmarksbranner Utvalgstelling for skogbruket Østlandet, søndre del Rådyrjakta 1980, tititiii BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI, KRAFTFORSYNING, BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET Bygge- og anleggsstatistikk 1979 Produksjonen av elektrisk kraft Byggearealstatistikk Foreløpige tall Industristatistikk "It'll OFFENTLIGE FINANSER Kommunebudsjetter 1981 Kommuneregnskaper e e el 6 6 INNTEKT OG FORMUE Skattestatistikk Gjennomsnittstall for personlige skattytere Skattestatistikk Oversikt over skattelikningen Skattestatistikk Personlige skattytere etter inntekstrinn SOSIALE FORHOLD Hjelpeordninger for hjemmene 1979 UTDANNING OG FORSKNING Grunnskoler 1. oktober 1980 Vaksenopplæring 1979/80 4

92 UD Akershus og Oslo 2x REGIONAL SYSSELSETTINGSSTATISTIKK FOR BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET. 1. KVARTAL 1981 Statistisk Sentralbyrås regionale sysselsettingsstatistikk for 1. kvartal 1981 viser at tallet på sysselsatte i Akershus og Oslo var 450 (av dette 80 kvinner) i bergverksdrift, ( kvinner i industri og (2 000 kvinner) i bygge- og anleggsvirksomhet. Sammenliknet med 4. kvartal 1980 er dette ingen endring i bergverksdrift, en nedgang på om lag i industri og en nedgang på om lag 250 i bygge- og anleggsvirksomhet i disse to fylkene til sammen. I forhold til 1. kvartal 1980 viser tallene en oppgang på om lag 40 i bergverksdrift, en nedgang på om lag i industri og en oppgang på om lag 800 i bygge- og anleggsvirksomhet. Undersøkelsen, som gjennomføres i samarbeid med arbeidsformidlingen, omfatter alle bedrifter som i 1978 var registrert med 20 eller flere sysselsatte. Blant de mindre bedriftene blir oppgaver innhentet fra et utvalg bedrifter. Oppgavene fra disse blir så nyttet til å beregne den samlede sysselsettingen i de mindre bedrifter. Dette gjør at resultatene blir noe usikre. Tall med forholdsvis stor usikkerhet er satt i parentes. Slike tall bra r ikke brukes til A måle endringer fra et kvartal til et annet. Tall for mer detaljerte næringsgrupper er gitt for hele landet og de enkelte fylker i Statistisk ukehefte nr. 25, Regional sysselsettingsstatistikk 1. og 4. kvartal kvartal Akershus (inkl. Romskog, ekskl. Nesodden) og Oslo (inkl. Nesodden) Arbeidskontordistrikt Næring 1. kvartal kvartal /2-17/2 17/11-23/11 1. kvartal /2-22/2 Av dette med Antall Antall Antall arbeidstid sysselsatte sysselsatte sysselsatte under 30 timer I alt Kvinner I alt Kvinner I alt Kvinner I alt Kvinner AKERSHUS (inkl. 2 Bergverk Rømskog, ekskl. 3 Industri Nesodden) 5 Bygg og anlegg (9 901) (636) (10 388) (716) (10 453) (705) (583) (382) 2021 Sandvika 2 Bergverk distrikt 3 Industri Bygg og anlegg (3 502) (218) (3 763) (231) (3 697) (228) (142) (99) 022 Follo distrikt 2 Bergverk 3 Industri 5 Rygg og anlegg (29) (1 545) ( 5 ) (33) 8 (27) (3) (2) (2) (514) (345) (110) (1 732) (159) (1 735) (127) (129) (59) 023 Nedre Romerike 2 Bergverk 3 Industri 5 Bygg og anlegg (269) (3 967) (276) (303) (270) (184) 025 Ovre Romerike 2 Bergverk 3 Industri 5 Rygg og anlegg (4) 30 4 (29) (10) (4) (3) (585) (39) 926 (50) 745 (47) (42) (40) 031 OSLO (inkl. Nesodden) 2 Bergverk 3 Industri 5 Bygg og anlegg

93 ND Akershus og Oslo 3.1 SIVILRETTSSTATISTIKK 1980 Statistisk Sentralbyrås sivilrettsstatistikk viser at det i 1980 ble behandlet tvistemal ved forliksrådene i Akershus. Det var 10 prosent flere saker enn i I over halvparten av sakene ble det aysagt dom, saker ble vist til retten. Ved by- og herredsrettene i Akershus ble det aysluttet tvistemål. Det var 2 prosent færre saker enn i Det ble sluttet eller innstilt 71 konkurser i 1980 mot 41 året for. Samtidig ble det aysluttet 56 tvangsauksjoner, eller 24 flere enn Aret for. Akkordforhandlinger var det 2 av i 1980, ingen året for. Ved forliksrådene i Oslo ble det behandler tivstemål. Det var 26 prosent flere saker enn i I 59 prosent av sakene ble det aysagt dom, saker er vist til retten. Ved byrettene i Oslo ble det aysluttet tvistemål. Det var 121 flere enn i Det ble sluttet eller innstilt 110 konkurser i 1980 mot 98 Aret for. Samtidig ble det asvluttet 172 tvangsauksjoner, 160 flere enn året for. Det var 1 akkordforhandling i 1980, det samme som året for. Tall for hele landet blir publisert i NOS Sivilrettsstatistikk 1980, som kommer høsten Tabell 1. Tvistemål behandlet av forliksrådene etter avgjørelse. Akershus og Oslo Kommune Avvist I alt hevet eller Forlik bortfalt Dom Vist til retten AKERSHUS Herredskommuner 1980 I alt Vestby Ski As Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Aurskog-Holand Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal OSLO

94 - ND Akershus og Oslo 3.2x Tabell 2. Sivile saker aysluttet ved by- og her-edsrettene etter avgjørelse og domssogn. Akershus og Oslo Domssogn I alt Tvistemål Avvist, Anke- Konhevet saker kurser Forlik Dom eller bortfalt Akkord- Tvangsforhand- auklinger sjoner AKERSHUS Indre Follo Ytre Follo Asker og Bærum Nedre Romerike Nes Eidsvoll Strømmen O OOO OO O OOOOO OSL0 1) ) Medregnet Oslo husleierett.

95 ND Akershus og Oslo 4.1 OMSETNAD AV FASTE EIGEDOMAR I 1980 Tal frå Statistisk Sentralbyrå over omsetnaden av faste eigedomar (tinglyste heimelsbyte) viser at det i Akershus og Oslo blei omsett eigedomar for millionar kroner i Tilsvarande tal for 1979 var eigedomar og millionar kroner. For sal som gjeld eigedomar med minst 24 ore i skyld i heradskommunar, blir det gitt tilleggsopplysningar. I 1980 var det 150 slike sal. Av desse var 7 jordbrukseigedomar i fri omsetnad, 91 familiesal av jordbrukseigedomar og 52 andre sal. I tillegg til dette var det sal av eigedomar med under 24 ore i skyld i heradskommunar (Akershus) og eigedomssal i alt i bykommunar (Oslo). Prisane vekslar mykje, og då det er relativt få jordbrukseigedomar i fri omsetnad, kan tolkingar på grunnlag av gjennomsnittstal for eitt Ar bli usikre. I gjennomsnitt for Ara var prisen pr. skyldmark for jordbrukseigedomar i fri omsetnad kr mot kr i gjennomsnitt for åra For familiesal av jordbrukseigedomar var prisen pr. skyldmark kr i gjennomsnitt for åra Statistikken over omsetnad av faste eigedomar gir ikkje grunnlag for A vurdere prisutviklinga for andre eigedomar enn jordbrukseigedomar. Tal for heile landet og alle fylke samla blir gitt i Statistisk ukehefte.

96 ND Akershus og Oslo 4.2x Tabell 1. Omsetnad av faste eigedomar. Akershus og Oslo Eigedomar Samla salssum kroner 6 Oslo Akershus Kommunar: Vestby Ski As Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Aurskog-Holand Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Tabell 2. Jordbrukseigedomar i fri omsetnad i heradskommunar. Akershus og Oslo Omsette Gjennomsnitts- Gjennomsnittleg Gjennomsnittseigedomar pris pr. matrikkelskyld pris pr. pr. Ar eigedom pr. eigedom skyldmark Kroner Skyl dmark Kroner ,94 2,75 2,46 2,66 2,

97 SU 9x ND PUBLIKASJONER UNDER UTSENDING FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ I JUNI 1981 I serien Norges offisielle statistikk (NOS): Lønns- og sysselsettingsstatistikk for statens embets- og tjenestemenn 1. oktober 1980 Sidetall 97 Pris kr 15,00 Helsestatistikk 1979 Sidetall 127 Pris kr 15,00 Sosialstatistikk 1979 Sidetall 89 Pris kr 15,00 I serien Statistiske analyser (SA): Sosialt utsyn 1980 Sidetall 284 Pris kr 20,00 (SA nr. 45) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk mânedshefte Månedsstatistikk over utenrikshandelen Statistisk ukehefte P ri s:. Arsabonnement kr 50,00 Pr. hefte " 5,00 Pris: Arsabonnement kr 60,00 Pr. hefte " 5,00 Pris: Årsabonnement kr 80,00 Pr. hefte H 3,00

98 Nr. 8/813. august 1981 AKERSHUS OG OSLO I NNH OLD Rutefart på kysten Gods- og passasjertransport Registrerte kjiretøyer ved utgangen av 1979 og 1980 Snarstatistikk for lastebil Skoggrøfting 1980 Fiskeflåten og utbyte av fiskeria i 1979 Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå i juli 1981 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette heftet. Nærmere opplysninger og mer detaljerte oppgaver kan for flere av emnene fåes ved henvendelse til Byrået.

99 ND Akershus/Oslo 5.1 RUTEFART PA KYSTEN GODS- OG PASSASJERTRANSPORT Statistisk Sentralbyrå gjennomførte i 1979 en undersøkelse av innenlandsk rutefart på kysten. Undersøkelsen omfattet gods- og passasjertransporter med skip i kystruter, lokalruter og bygderuter. For ruteskipenes godstransporter ble tilsvarende undersøkelse sist holdt i Persontransporten er tidligere belyst bare gjennom en årlig omfangsstatistikk. Resultatene fra undersøkelsen viser at det ikke ble registrert godstransporter med ruteskip i Akershus i I Oslo ble i alt tonn gods lastet og tonn gods losset i Dette utgjorde 4,3 prosent av samlet godsmengde lastet og losset i hele landet. Fra 1969 har lastemengden gått tilbake med 67 prosent, fra tonn. Lossemengden er redusert med 43 prosent, fra tonn i Kystrutene stod for 93 prosent av godsmengden lastet og 54 prosent av godsmengden losset i Oslo. Lokalrutenes andel var 7 prosent og 46 prosent, mens det ikke ble registrert godstransporter med bygderuter. I alt ble det lastet sendinger og losset sendinger i Oslo. Gjennomsnittlig vekt pr. sending lastet var kg og kg pr. sending losset. Gjennomsnittsvekten for sendinger lastet/losset i hele landet var til sammenlikning kg. Varegruppen "Metaller" utgjorde størstedelen av lastet godsmengde med 10 prosent, men hele 45 prosent var uten spesifisert vareslag eller oppgitt som blandet gods. Av losset varemengde var gruppen "Gjødning " viktigsttied 33 prosent, her var 5 prosent uspesifisert eller blandet gods. Til sammen passasjerer reiste med ruteskip i Akershus og Oslo i Dette utgjør hele 27 prosent av ruteskipspassasjerene på landsbasis. Alle passasjerene reiste med skip i lokalruter, og alle passasjerene reiste innen fylkene Akershus og Oslo. Det ble ikke registrert transporter med hurtigskip i fylkene. Godstransportene i undersøkelsen bygger på transportoppgaver for en tellingsuke i april og en tellingsuke i oktober fra i alt 165 skip pa til sammen bruttotonn på landsbasis. Passasjertransportene bygger på transportoppgaver for en uke i april, en uke i juli og en uke i oktober fra i alt 202 skip på til sammen bruttotonn for hele landet. Målt etter skipenes bruttotonnasje var svarprosenten for godstransporten ved undersøkelsen 88,6 prosent for kystrutene, 74,2 prosent for lokalrutene og 56,5 prosent for bygderutene. For passasjertransporten var svarprosenten 100,0 prose0 for kystrutene, 81,5 prosent for lokalrutene og 72,8 prosent for bygderutene. PA grunn av frafallet ved undersøkelsen og de begrensede oppgaveperiodene, er særlig de regionale resultater usikre og må brukes med varsomhet. Landsomfattende resultater ble offentliggjort i Statistisk ukehefte nr. 15 og nr. 25, Fullstendige resultater sammen med beskrivelse av undersøkelsens opplegg og omfang vil seinere bli offentliggjort i NOS-publikasjonen Rutefart på kysten 1979.

100 ND Akershus og Oslo 5.2, Tabell 1. Godsmengde lastet og losset etter handelsdistrikt og ruteslag Handelsdistrikt Alle ruteslag Kystruter Lokalruter Bygderuter Lastet Losset Lastet Losset Lastet Losset Lastet Losset Akershus/Oslo i alt Akershus Oslo Oslo h d Tabell 2. Godsmengde lastet og losset etter handelsdistrikt og skipstype Handelsdistrikt I alt Rene godsskip Kombinerte skip Lastet Losset Lastet Losset Lastet Losset Akershus/Oslo i alt Akershus - -, - - Oslo _ Oslo h.d

101 ND Akershus og Oslo 5.3 Tabell 3. Transportytelser etter vareslag. Gods lastet. Alle ruteslag Vareslag CTSE1) Tran- Tran- Vekt Vekt Kolli sport- sport- Sendinger Kolli pr. pr. pr. mengde arbeid sending kolli sending T-000 Tonn Kg tonnkm Gjennomsnittlig transportlengde pr. tonn Km I ALT Korn Fersk frukt og grønnsaker Andre matvarer, drikkevarer og tobakk Fisk Mjølk og mjølkeprodukter Mjøl og gryn og mineralvann Dyrefôr Oljefrø, feite oljer, fett Tommer, trelast, ved Tommer Trelast Gjødning 6 - RA mineraler, unntatt malmer Jernmalm og skrapjern 8 Ikke jernholdige malmer , Andre råvarer Huder og skinn, ubearbeidd Fast brensel 11 -,, -, - Mineralolje og mineraloljeprodukter, gass Tjære av kull og naturgass , - Kjemiske produkter Kalk, sement, andre mineralske produkter Bygningsartikler Kalk og sementvarer ellers Metaller Arbeider av uedle metaller Maskiner og transportmidler Diverse ferdigvarer Papir og papp Møbler Tekstilvarer Andre ferdigvarer Annet, uspesifisert Tomgods ,,, Blandet gods, etc Uspesifisert gods ) Etter varenomenklaturen for samferdselsstatistikk i Europa med spesifikasjon av enkelte vareposter.

102 ND Akershus og Oslo 5.4 Tabell 4. Transportytelser etter vareslag. Gods losset. Alle ruteslag Vareslag CTSE 1) Gjennomsnittlig Tran- Tran- Vekt Vekt Kolli tran- sport sport Sendinger Kolli pr. pr. pr. sport- mengde arbeid sending kolli sending lengde pr. tonn Tonn Kg Kg Km tonnkm I ALT Korn Fersk frukt og grønnsaker 2 - Andre matvarer, drikkevarer og tobakk Fisk Mjølk og mjølkeprodukter Mjøl og gryn og mineralvann Dyrefôr Oljefrø, feite oljer, fett Tommer, trelast, ved Tommer Trelast Gjødning Rå mineraler, unntatt malmer Jernmalm og skrapjern Ikke jernholdige malmer Andre råvarer Huder og skinn, ubearbeidd Fast brensel Mineralolje og mineraloljeprodukter, gass Tjære av kull og naturgass Kjemiske produkter Kalk, sement, andre mineralske produkter Bygningsratikler Kalk og sementvarer ellers Metaller Arbeider av uedle metaller Maskiner og transportmidler Diverse ferdigvarer Papir og papp Møbler Tekstilvarer Andre ferdigvarer Annet, uspesifisert Tomgods Blandet gods, etc Uspesifisert gods ) Etter varenomenklaturen for samferdselsstatistikk i Europa med spesifikasjon av enkelte vareposter.

103 ND Akershus og Oslo 5.5 Tabell 5. Godsmengde transportert mellom handelsdistrikter. Alle ruteslag. Tonn Fra alt Til Akershus/Oslo Akershus Oslo Til andre Oslo fylker h.d. Akershus/Oslo i alt Akershus _ - - Oslo Oslo h d Fra andre fylker Tabell 6. Godstransportarbeid mellom handelsdistrikter. Alle ruteslag tonnkm - Fra alt Til Akershus/Oslo Til andre Akers- Oslo fylker Os 1 o hus h.d. Akershus/Oslo i alt Akershus Oslo - _ Oslo h d - _ Fra andre fylker Tabell 7. Passasjerer påsteget og avsteget etter ruteslag og handelsdistrikt/kommune Handelsdistrikt/kommune Alle ruteslag Kystruter Lokalruter Bygderuter På- Av- PA- Av- PA- Av- PA-- Avste et steget steget steget steget stuet steget steget Akershus/Oslo Akershus Oslo Oslo h d

104 ND Akershus og Oslo 5.6x I Tabell 8. Passasjerer påsteget og avsteget etter skipsstype og handelsdistrikt/kommune Handelsdistrikt/kommune alt Rene Kombinerte Av dette: gssasjwkip pa_ skir v_ pahurtigvp PS- Av - steget steget steget steget steget steget steget steget Akershus/Oslo i alt Akershus Oslo Oslo h d P Tabell 9. Passasjerer reist mellom handelsdistrikter passasjerer Fra Til Akershus/Oslo Akers-Oslo I alt Oslo hus h.d. Til andre fylker Akershus/Oslo i alt Akershus Oslo Oslo h d Fra andre fylker..., - - Tabell 10. Persontransportarbeid mellom handelsdistrikter passasjerkilometer Fra I alt Til Akershus/Oslo Akershus Oslo Oslo h.d. Til andre fylker Akershus/Oslo i alt Akershus Oslo Oslo h d Fra andre fylker - - -

105 ND Akershus_og Oslo 1.1 REGISTRERTE KJØRETØYER VED UTGANGEN AV 1979 OG AKERSHUS Sentralregisteret for motorkjøretøyer i Vegdirektoratet viser at det ved utgangen av årene 1979 og 1980 var registrert (hadde påmonterte skilter) henholdsvis og kjøretøyer i Akershus, dvs. i begge år 9,2 prosent av kjøretøyer registrert i hele landet. Tallet på personbiler (medregnet stasjonsbiler og ambulanser) økte med (+3,3 prosent). Stigningen var noe høyere for hele landet (+3,7 prosent). Tallet på personer pr. registrert personbil i fylket var ved utgangen av ,0 mot 3,3 for hele landet. Det var ved utgangen av 1980 registrert 92 flere busser i fylket enn ett år tidligere. Tallet på registrerte varebiler (inntil kg i vognvekt og lasteevne til sammen) gikk fra 1979 til 1980 ned med 163 (-2,1 prosent), og tallet på lastebiler økte med 101 (+1,6 prosent). Tallet på mopeder gikk opp med 242 (0,6 prosent), mens tallet på motorsykler gikk opp med 32 (+2,2 prosent). Beltemotorsykler økte med 24 (+14,9 prosent). I nummer 3/81 Nye distriktstall er befolkningstall pr. 31. desember 1980 gitt for de enkelte kommuner i fylket. Det er disse tall som er brukt ved utregning av tallet på personer pr. personbil. Kjøretoytallene er hentet fra Vegdirektoratet. REGISTRERTE KJØRETØYER VED UTGANGEN AV 1979 OG OSLO Sentralregisteret for motorkjøretøyer i Vegdirektoratet viser at det ved utgangen av årene 1979 og 1980 var registrert (hadde påmonterte.skilter) henholdsvis og kjøretøyer i Oslo, eller henholdsvis 9,9 prosent og 9,7 prosent av kjøretøyer registrert i hele landet. Tallet på personbiler (medregnet stasjonsbiler og ambulanser) økte med (+2,5 prosent). Stigningen var mindre enn for hele landet (+3,7 prosent). Tallet på personer pr. registrert personbil i Oslo var ved utgangen av ,1 mot 3,3 for hele landet. Det var ved utgangen av 1980 registrert 16 flere busser i kommunen enn ett år tidligere. Tallet på registrerte varebiler (inntil kg i vongvekt og lasteevne til sammen) gikk fra 1979 til 1980 ned med 666 (-5,4 prosent), og tallet på lastebiler gikk ned med 22 (-0,3 prosent). Tallet på mopeder gikk ned med 228 (-5,4 prösent), mens tallet på motorsykler gikk opp med 40 (+2,6 prosent), og beltemotorsykler økte 32 (+7,5 prosent). Nummer 3/81 Nye distriktstall inneholder befolkningstall pr. 31. desember 1980 for Oslo. Det er dette tall som er brukt ved utregningen av tallet på personer pr. personbil. Kjøretøytallene er hentet fra Vegdirektoratet.

106 NU Hkerstius og Us lo TABELL 1. REGISTRERTE KJØRETØYER VED UTGANGEN AV ARET. KOMMUNE OG 1980 HANDELSDISTRIKT KOMMUNE PERSONBILER I ALT PER- SONER PR. BIL BUSSER VARE- LASTE- BILER BILER TRAK- TORER MOTOR- RED- SKAPER MO- PEDER MOTOR- SYKLER BELTE- MOTOR- SYKLER TIL- HENG- ERE 02 AKERSHUS PST. AV HELE ,9 LANDET OSLO PST. AV HELE LANDET , , AKERSHUS OG OSLO PST. AV HELE LANDET , SKI/DROBAK H D VESTBY SKI AS FROGN ENEBAKK OSLO H.D OSLO NESODDEN OPPEGARD BÆRUM ASKER LØRENSKOG NITTEDAL LILLESTRØM H AURSKOG HØLAND SORUM FET RÆLINGEN SKEDSMO GJERDRUM OVRE ROMERIKE H D KILDE : VEGDIREKTORATET 04 MATERIALE I BYRAET.

107 ND Akershus og Oslo 1.3x TABELL 1. FORTS. REGISTRERTE KJØRETØYER VED UTGANGEN AV ARET. KOMMUNE OG 1980 PERSONBILER HANDELSDISTRIKT VARE LASTE TRAK MOTOR MO MOTOR BELTE TIL PER BUSSER BILER BILER TORER RED PEDER SYKLER MOTOR HENG- KOMMUNE I ALT SONER SKAPER SYKLER ERE PR. BIL 0235 ULLENSAKER , , NES , , EIDSVOLL , , NANNESTAD , , HURDAL , ,

108 ND Akershus 4.1 SNARSTATISTIKK FOR LASTEBIL Statistisk Sentralbyrås lastebilstatistikk bygger på femårlige strukturundersøkelser. De to siste tellingene ble holdt for årene 1973 og For mellomliggende år har en beregnet lastebilenes transportytelser ut fra de femårlige strukturundersøkelser og de årlige endringer i lastebilparkens sammensetning. Fra og med 1975 bygger en også på oppgaver over kvartalsvise kjørelengder for dieseldrevne kjøretøyer. Opplysninger om årlige endringer i lastebilparken fås fra Vegdirektoratet, og opplysninger om kvartalsvise kjørelengder for dieseldrevne kjøretøyer fås fra Toll- og avgiftsdirektoratet. Resultatene av undersøkelsen Lastebiltransport 1978 ble publisert for hvert fylke i Nye distriktstall nr. 3, Snarstatistikken for lastebil er en nyttig oppfølging av denne undersøkelsen. Den viser nemlig årlige endringer i tallet på biler og i samlet nyttelast for de bilgrupper som var med i lastebiltellingen, foruten kvartalsvise endringer i kjørelengde pr. dieseldrevet kjøretøy i de samme kjøretøygrupper. For Akershus viser snarstatistikken for lastebil at tallet på bensin- og dieseldrevne varebiler med lasteevne over ett tonn og lastebiler har gått opp fra til kjøretøyer i perioden fra 31. desember 1975 til 31. desember 1980, dvs. en samlet økning i femårsperioden på 31,8 prosent. Den tilsvarende samlede nyttelast for de samme kjøretøyene gikk i samme tidsrom opp fra tonn til tonn, eller med 30,1 prosent. Når det gjelder disse kjøretøyer, hadde fylket ved utgangen av ,1 prosent av den samlede nyttelast i landet. Samlet nyttelast for bare dieseldrevne vare- og lastebiler steg i femårsperioden fra tonn til tonn. Nyttelasten til dieseldrevne biler i fylket var 80,5 prosent av bensin- og dieseldrevne bilers nyttelast i For hele landet var de dieseldrevne bilenes andel av samlet registrert nyttelast 84,5 prosent i Tallet på lastebiler med 10 tonns nyttelast og over steg sterkt i perioden. Deres nyttelast steg fra tonn i 1975 til tonn i 1980, dvs. langt på vei en fordobling. Sterkest tilbakegang viste tallet på lastebiler med nyttelast 4,0-5,9 tonn. Deres nyttelast gikk ned fra til tonn. En utvikling med rask vekst i tallet på store lastebiler (nyttelast 10 tonn og over) og nedgang for de mellomstore lastebiler er typisk for de fleste fylker. Tallet på store Varebiler (nyttelast 1,0 tonn og over) gikk også sterkt opp,mens tallet på andre typer spesialbiler steg mer moderat. Gjennomsnittlig kjørelengde for dieseldrevne lastebiler (medregnet varebiler) gikk ned fra kilometer i 1975 til kilometer i 1980, dvs. en nedgang i femårsperioden på nesten 9 prosent. Denne nedgangen gjelder de flesteajoretøygrupper. Fra 1979 til 1980 var det nedgang i kjørelengdene for alle kjøretøygrupper med unntak av lastebiler med nyttelast 8,0-8,9 tonn, som var helt lik med fjorårets. Nedgangen er forholdsvis liten. De største lastebilene kjørte i kilometer i gjennomsnitt. Kortest kjørelengde hadde lastebiler med nyttelast rhellom 5,0 og 5,9 tonn. Disse bilene kjørte kilometer i 1980.

109 ND Akershus 4.2 Tabell 1. Registrerte kjoretøyer 1) for godstransport. Alle kjøretøyer. 31. desember. Akershus. Kjoretøygruppe Nyttelastgruppe Kjøretøyer ALT Varebiler 2) 1,0 tonn og over Lastebiler: Under 2,0 tonn ,0-2,9 " ,0-3,9 " ,0-4,9 " ,0-5,9 " ,0-6,9 " ,0-7,9 " ,0-8,9 " ,0-9,9 " ,0 tonn og over ) Spesialbiler: Kombinerte biler for personer og gods Andre lastebiler Tankbiler for olje og bensin Tanbiler for andre varer Trekkvogner for semitrailere, Kilde: Sentralregisteret for motorkjøretøyer, Vegdirektoratet. 1) Bare kjøretøyer med påmonterte skilt pr. 31. desember og som har eier i Akershus. 2) Varebiler med nyttelast 1,0 tonn og over var for 31. desember 1970 gruppert som lastebiler. Varebiler med nyttelast under 1,0 tonn var med i Byråets lastebilundersøkelse i 1968, men var ikke med i ) Omfatter ikke lastebiler med mer enn 30 tonn totalvekt (summen av kjøretøyets egenvekt og nyttelast). 4) Bergingsbiler, betongblandebiler, septiktanktommere, renovasjonsbiler, kjolebiler m.m. Tabell 2. Nyttelast for registrerte kjøretøyer ) for godstransport. Alle kjøretøyer. 31. desember. Akershus. Kjøretøygruppe Nyttelastgruppe Kjøretøyenes nyttelast. Tonn I ALT Varebiler 2) 1,0 tonn og over Lastebiler: Under 2,0 tonn 2,0-2,9 3,0-3,9 4,0-4,9 5,0-5,9 6,0-6,9 7,0-7,9 8,0-8,9 9,0-9,9 " 4) 10,0 tonn og over Spesialbiler: Kombinerte biler for personer og gods ) Andre lastebiler' Tankbiler for olje og bensin Tanbiler for andre varer Trekkvogner for semitrailere ) Kilde: Sentralregisteret for motorkjøretøyer, Vegdirektoratet. 1) Se note 1, tabell 1. 2) Se note 2, tabell 1. 3) Varebiler med nyttelast 1,0 tonn og over er skjønnsmessig gitt en gjennomsnittlig nyttelast på 1,5 tonn. 4) Se note 3, tabell 1. 5) Se note 4, tabell 1. 6) Omfatter bare den vekt som kan belastes trekkvognen. (Semitraileren er i Sentralregisteret oppført med kjøretøyets samlede nyttelast.)

110 ND Akershus 4.3 Tabell 3. Registrerte kjoretøyer 1) for godstransport. Dieseldrevne kjøretøyer. 31. desember. Akershus. Kjøretøyer Kjøretøygruppe Nyttelastgruppe I ALT Varebi1er 2)1,0 tonn og over Lastebiler: Under 2,Q tonn ,0-2,9 " ,0-3,9 ii ,0-4,9 ii ,0-5,9 ii ,0-6,9 ii ,0-7, ,0-8, ,0-9,9 ii ,0 tonn og over 3) Spesialbiler: Kombinerte biler for personer og gods Andre lastebiler 4) Tankbiler for olje og bensin Tankbiler for andre varer Trekkvogner for semitrailere Kilde: Sentralregisteret for motorkjøretøyer, Vegdirektoratet. 1) Se note 1, tabell 1. 2) Se note 2, tabell 1. 3) Se note 3, tabell 1 4) Se note 4, tabell 1. ) Tabell 4. Nyttelast for registrerte kjøretøyer 1 for godstransport. Dieseldrevne kjøretøyer. 31. desember. Akershus Kjoretøygruppe Nyttelastgruppe Kjøretøyenes nyttelast. Tonn I ALT Varebi 1 er 2) 1,0 tonn og over 3) Lastebiler: Under 2,0 tonn ,0-2, ,0-3,9 ii ,0-4, ,0-5,9, i ,0-6, ,0-7,9 ii ,0-8,9 II ,0-9,9 II N ,0 tonn og over 4 I Spesialbiler: Kombinerte biler for personer og gods Andre lastebiler 5) Tankbiler forrolje og bensin Tankbiler for andre varer.. 6) Trekkvogner for semitrailere Kilde: Sentralregisteret for motorkjøretøyer, Vegdirektoratet. 1) Se note 1, tabell 1. 2) Se note 2, tabell 1. 3) Se note 3, tabell 2. 4) Se note 3, tabell 1. 5) Se note 4, tabell 1. 6) Se note 6, tabell 2.

111 ND Akershus 4.4x Tabell 5. Kjørelengde pr. dieseldrevet kjøretøy 1) etter år og kjøretøygruppe. Km. Akershus Kjøretøygruppe Nyttel as tgruppe I ALT Varebi 1 er2)1,0 tonn og over Lastebiler:Under 2,0 tonn ,0-2,9 " ,0-3,9 " ,0-4,9 " ,0-5,9 " ,0-6,9 " ,0-7,9 " ,0-8,9 " ,0-9,9 " ,0 tonn og over3 ) Spesi al bi ler: Kombinerte biler for personer og gods Andre lastebiler4) Tankbiler for olje og bensin Tankbiler for andre varer Trekkvogner for semi trailere Kilde: Toll- og avgiftsdirektoratet. 1) Se note 1, tabell 1. 2) Se note 2, tabell 1. 3) Se note 3, tabell 1. 4) Se note 4, tabell 1. Tabell 6. Kjørelengde pr. dieseldrevet kjøretøy 1) etter år og kjøretøygruppe. Km. Akershus Kjøretøy- Nytte las tg ruppe gruppe I alt 1.kv. 2.kv. 3.kv. 4.kv. I alt 1.kv. 2.kv. 3.kv. 4.kv. I ALT Varebiler2 ) 1,0 tonn og over Š 448 Lastebiler: Under 2,0 tonn ,0-2,9 " ,0-3,9 " ,0-4,9 " ,0-5,9 " ,0-6,9 " ,9 " ,0-8,9 " ,0-9,9 " ,0 tonn og over') Spesi albiler: Kombinerte biler for personer og gods Andre lastebil er4) Tankbiler for olje og bensin Tankbiler for andre varer Trekkvogner for semitrailere Kilde: Toll- og avgiftsdirektoratet. 1) Se note 1, tabell 1. 2) Se note 2, tabell 1. 3) Se note 3, tabell 1. 4) Se note 4, tabell 1.

112 ND Oslo 4.1 SNARSTATISTIKK FOR LASTEBIL Statistitk Sentralbyrås lastebilstatistikk bygger på femårlige strukturundersøkelser. De to siste tellingene ble holdt for drene 1973 og For mellomliggende år har en beregnet lastebilenes transportytelser ut fra de femårlige strukturundersøkelser og de årlige endringer i lastebilparkens sammensetning. Fra og med 1975 bygger en også på oppgaver over kvartalsvise kjørelengder for dieseldrevne kjøretøyer. Opplysninger om årlige endringer i lastebilparken fås fra Vegdirektoratet, og opplysninger om kvartalsvise kjørelengder for dieseldrevne kjøretøyer fås fra Toll- og avgiftsdirektoratet. Resultatene av undersøkelsen Lastebiltransport 1978 ble publisert for hvert fylke i Nye distriktstall nr. 3, Snarstatistikken for lastebil er en nyttig oppfølging av denne undersøkelsen. Den viser nemlig årlige endringer i tallet på biler og i samlet nyttelast for de bilgrupper som var med i lastebiltellingen, foruten kvartalsvise endringer i kjørelengde pr. dieseldrevet kjøretøy i de samme kjøretraygrupper. For Oslo viser snarstatistikken for lastebil at tallet på bensin- og dieseldrevne varebiler med lasteevne over ett tonn og lastebiler har gått opp fra til kjøretøyer i perioden fra 31. desember 1975 til 31. desember 1980, dvs. en samlet økning i femårsperioden på 19,2 prosent. Den tilsvarende samlede nyttelast for de samme kjøretøyene gikk i samme tidsrom opp fra tonn til tonn, eller med 15,9 prosent. Når det gjelder disse kjøretøyer, hadde fylket ved utgangen av ,6 prosent av den samlede nyttelast i landet. Samlet nyttelast for bare dieseldrevne vare- og lastebiler steg i femårsperioden fra tonn til tonn. Nyttelasten til dieseldrevne biler i fylket var 74,8 prosent av bensin-og dieseldrevne bilers nyttelast i For hele landet var de dieseldrevne bilenes andel av samlet registrert nyttelast 84,5 prosent i Tallet på lastebiler med nyttelast over 10,0 tonn steg sterkest i perioden. Sterkest tilbakegang viste tallet på lastebiler med nyttelast 4,0-5,9 tonn. Deres nyttelast gikk ned fra til tonn. En utvikling med rask vekst i tallet på store lastebiler og nedgang for de mellomstore lastebiler er typisk for de fleste fylker. Gjennomsnittlig kjørelengde for dieseldrevne lastebiler (medregnet varebiler) gikk ned fra kilometer i 1975 til kilometer i 1980, dvs. en nedgang i femårsperioden på litt over 9 prosent. Denne nedgangen gjelder de fleste kjøretøygrupper. Fra 1979 til 1980 var det også nedgang i kjørelengdene for de fleste kjøretøygrupper. Nedgangen er forholdsvis liten. Størst oppgang hadde lastebiler med nyttelast 10,0 tonn og over. Disse bilene kjørte i 1980 litt over kilometer i gjennomsnitt. Kortest kjørelengde hadde kombinerte biler for personer og gods. Disse bilene kjørte litt under kilometer i 1980.

113 ND Oslo 4.2 Tabell 1. Registrerte kjøretoyer 1) for godstransport. Alle kjøretøyer. 31. desember. Oslo Kjøretøygruppe Nyttel astgruppe Kjøretøyer I ALT Varebi1er 2) 1,0 tonn og over Lastebiler: 013 Under 2,0 tonn ,0-2, II 3,0-3, II 4,0-4, II 5,0-5, II 6,0-6, II 7,0-7, II 8,0-8, II 9,0-9, ,0 tonn og over 3) Spesialbiler: Kombinerte biler for personer og gods Andre lastebiler4) Tankbiler for olje og bensin Tankbiler for andre varer Trekkvogner for semitrailere Kilde: Sentralregisteret for motorkjøretøyer, Vegdirektoratet. 1) Bare kjøretøyer med påmonterte skilt pr. 31. desember og som hadde eier i Oslo. 2) Varebiler med nyttelast 1,0 tonn og over var for 31. desember 1970 gruppert som lastebiler. Varebiler med nyttelast under 1,0 tonn var med i Byråets lastebilundersøkelse i 1968, men var ikke med i ) Omfatter ikke lastebiler med mer enn 30 tonn totalvekt (summen av kjøretøyets egenvekt og nyttelast). 4) Bergingsbiler, betongblandebiler, septiktanktømmere, renovasjonsbiler, kjolebiler m.m. Tabell 2. Nyttelast for registrerte kjoretøyerl) for godstransport. Alle kjøretøyer. 31. desember. Oslo Kjøretøygruppe Nyttel astgruppe Kjøretøyenes nyttelast. Tonn I ALT Varebiler2)1,0 tonn og over 3) Lastebiler: Under 2,0 tonn ,0-2,9 " ,0-3,9 " ,0-4,9 " ,0-5, ,0-6,9 " ,0-7,9 " ,0-8,9 " ,0-9,9 " A ,0 tonn og over' Spesialbiler: Kombinerte biler for personer og gods Andre lastebiler5 ) Tankbiler for olje og bensin Tankbiler for andre varer Trekkvogner for semitrailere 6 ) Kilde: Sentralregisteret for motorkjøretøyer, Vegdirektoratet. 1) Se note 1, tabell 1. 2) Se note 2, tabell 1. 3) Varebiler med nyttelast 1,0 tonn og over er skjønnsmessig satt til en gjennomsnittlig nyttelast på 1,5 tonn. 4) Se note 3, tabell 1. 5) Se note 4, tabell 1. 6) Omfatter bare den vekt som kan belastes trekkvognen. (Semitraileren er i Sentralregisteret oppført med kjøretøyets samlede nyttelast.)

114 ND Oslo 4.3 1) Tabell 3. Registrerte kjøretøyer for godstransport. Dieseldrevne kjøretøyer. 31. desember. Oslo.,Kjøretøygruppe Nyttelastgruppe Kjøretøyer I ALT Varebi 1 er 2) 1,0 tonn og over Lastebiler: Under 2,0 tonn ,0-2,9 " ,0-3,9 H ,0-4,9 a ,0-5,9 a ,0-6, ,0-7,9 a ,0-8,9 a ,0-9,9 a ,0 tonn og over3192 ) Spesialbiler: Kombinerte biler for personer og gods Andre lastebiler4) Tankbiler for olje og bensin Tankbiler for andre varer Trekkvogner for semitrailere Kilde: Sentralregisteret for motorkjøretøyer, Vegdirektoratet. 1) Se note 1, tabell 1. 2) Se note 2, tabell 1. 3) Se note 3, tabell 1. 4) Se note 4, tabell 1. Tabell 4. Nyttelast for registrerte kjoretøyer 1) or godstransport. Dieseldrevne kjøretøyer. 31. desember. Oslo Kjoretoygruppe Nyttelastgruppe Kjøretøyenes nyttelast. Tonn I ALT Varebiler 2) 1,0 tonn og over 3) Lastebiler: Under 2,0 tonn ,0-2,9 " ,0-3,9 a ,0-4,9 a ,0-5,9 a ,0-6,9 a ,0-7,9 a ,0-8,9 a ,0-9,9 a ,0 tonn og over4 i Spesialbiler: Kombinerte biler for personer og gods Andre lastebiler5) Tankbiler for olje og bensin Tankbiler for andre varer Trekkvogner for semitrailere 6 ) Kilde: Sentralregisteret for motorkjøretøyer, Vegdirektoratet. 1) Se note 1, tabell 1. 2) Se note 2, tabell I. 3) Se note 3, tabell 2. 4) Se note 3, tabell 1. 5) Se note 4, tabell 1. 6) Se note 6, tabell 2.

115 ND Oslo 4.4x Tabell 5. Kjørelengde pr. dieseldrevet kjøretøy etter år og kjøretøygruppe. Km. Oslo Kjøretøygruppe Nyttelastgruppe I ALT Varebi 1 er2) 1,0 tonn og over Lastebiler: Under 2,0 tonn 2,0-2,9 3,0-3,9 4,0-4,9 5,0-5,9 6,0-6,9 7,0-7,9 8,0-8,9 9,0-9,9 10,0 tonn og over3) Spesialbiler: Kombinerte biler for personer og gods Andre lastebiler4/ Tankbiler for olje og bensin Tankbiler for andre varer Trekkvogner for semitrailere Kilde: Toll- og avgiftsdirektoratet. 1) Se note 1, tabell 1. 2) Se note 2, tabell 1. 3) Se note 3, tabell 1. 4) Se note 4, tabell Tabell 6. Kjørelengde pr. dieseldrevet kjøretøy 1) etter år og kjøretøygruppe. Km. Oslo Kjøretøygruppe Nyttel astgruppe 1979 I al t 1.kv. 2.kv. 3.kv. 4.kv I alt 1.kv. 2.kv. 3.kv. 4.kv. IALT Varebiler2 ) 1,0 tonn og over Lastebiler: Under 2,0 tonn 2,0-2,9 3,0-3,9 4,0-4,9 5,0-5,9 6,0-6,9 7,0-7,9 8,0-8,9 9,0-9,9 10,0 tonn og over3 ) Spesialbiler: Kombinerte biler for personer og gods Andre 1astebiler4) Tankbiler for olje og bensin Tankbiler for andre varer Trekkvogner for semitrailere Kilde: Toll- og avgiftsdirektoratet. 1) Se note 1, tabell 1. 2) Se note 2, tabell 1. 3) Se note 3, tabell 1. 4) Se note 4, tabell 1.

116 ND Akershus og Oslo 3x SKOGGROFTING 1980 Statistisk Sentralbyrås sammendrag av oppgavene over skoggretingen viser at det i Akershus ble tørrlagt, 210 dekar Ryr og vannsyk skogsmark i I Oslo ble det ikke grøftet Ryr eller vannsyk skogsmark i Statistikken omfatter bare nyanlegg av rene grøftefelt. Grøfting på andre skogkulturfelt er ikke med. Utgiftene til skogg'reting i 1980 var i Akershus kroner. Av dette ble kroner dekket ved statstilskott. Utgiftene tilsvarer gjennomsnittlig 224 kroner pr. dekar tørrlagt areal. Mer detaljerte opplysninger blir gitt i publikasjonen Skogstatistikk 1980, som vil foreligge ved årsskiftet 1981/82. Skoggrofting. Akershus og Oslo i) Ar Antall Grete- Tørrlagt SamledeStatsgrøftefelt lengde areal utgifter tilskott km [ dekar I kr ) Ikke skoggreting i Oslo.

117 - - ND Akershus og Oslo 2x FISKEFLATEN OG UTBYTE AV FISKERIA I 1979 I 1979 var det i Akershus og Oslo registrert 21 dekte fiskefarty. Same året vart det fort i land 511 tonn fisk rekna i rund vekt. Verdien av fangsten var 1,5 mill.kr. Både i kvantum og verdi utgjorde fjordsild den største delen av fangsten i 1979 med nær 300 tonn og 1 mill.kr. Verdien er den oppgitte førstehandsverdien som fiskaren får utbetalt for fangsten. Statistikken er utarbeidd av Fiskeridirektoratet og omfattar alle fangstar frå sjøfisket som er forte i land av norske fiskarar. Tabell 1. Ilandført fangst og fangstverdi etter fiskeslag Akershus og Oslo Fiskeslag Rund vekt Verdi Tonn I kr I ALT Laks, sjøaure 0 7 Kviting Småsild Feitsild Fjordsild Brisiling Kjelde: Fiskeridirektoratet. Tabell 2. Dekte fiskebåtar etter lengste lengd og brutto tonnasje. Kommune og Akershus og Oslo Kommune Lengd i meter Brutto tonnasje. I alt Under ,5- Under Ar, 8 9,9 12,4 14,9 g " over over I ALT Oslo Vestby Frogn Oppegård Asker Kjelde: Registeret over merkepliktige norske fiskefarkostar.

118 SU 6x ND PUBLIKASJONER UNDER UTSENDING FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ I JULI 1981 'I serien Norges offisielle statistikk (NOS): Lønnsstatistikk for ansatte i hotell- og restaurantdrift April og oktober 1980 Sidetall 40 Pris kr 10,00 Rutebilstatistikk 1979 Sidetall 67 Pris kr 15,00 Elektrisitetsstatistikk 1979 Sidetall 98 Pris kr 15,00 Utdanningsstatistikk Grunnskoler 1. oktober 1980 Sidetall 78 Pris kr 15,00 Folkemengden etter alder og ekteskapelig status 31. desember 198 Sidetall 159 Pris kr 15,00 I serien Rapporter fra Statistisk Sentralbyrå (RAPP): Metoder for estimering av tall for fylker ved hjelp av utvalgsundersøkelser Sidetall 42 Pris kr 10,00 (RAPP nr. 81/6) MODIS IV Detaljerte virkningstabeller for 1979 Sidetall 264 Pris kr 20,00 (RAPP nr. 81/11) Temperaturkorrigering ay energiforbruket Sidetall 43 Pris kr 10,00 (RAPP nr. 81/7) En analyse av faktorinnsatsen i Norges utenrikshandel med utviklingsland og industriland Sidetall 55 Pris kr 15,00 (RAPP nr. 81/8) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATI S TISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte Pris: Årsabonnement kr 50,00 Pr. hefte " 5,00 Månedsstatistikk over Pris: Arsabonnement kr 60,00 utenrikshandelen Pr, hefte 5,00 Statistisk ukehefte Pris: Arsabonnement kr 80,00 Pr. hefte " 3,00

119 Nr. 9/ august 1981 AKERSHUS OG OSLO INNHOLD Folketallet i kommunene ved utgangen av juni 1981 og endringene i 2. kvartal Skogavvirkning til salg og industriell produksjon Investeringstiltak i jordbruket med statstilskott Reaksjoner for forseelser i 1980 Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå i august 1981 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette heftet. Nærmere opplysninger og mer detaljerte oppgaver kan for flere av emnene fåes ved henvendelse til Byrået.

120 ND Akershus oq Oslo 2x FOLKETALLET I KOMMUNENE VED UTGANGEN AV JUNI 1981 OG ENDRINGENE I 2. KVARTAL Statistisk Sentralbyrå har på grunnlag av reviderte folketall for 1. april 1981 og foreløpige oppgaver over fodsier, dødsfall og flyttinger i månedene april-juni laget en oversikt over folketallet i de enkelte kommunene ved utgangen av juni. For Akershus fylke viser oversikten at folketallet ved utgangen av juni var nær , nærmere 800 større enn tre måneder tidligere. Siden årsskiftet har folketallet økt med De fleste kommunene i Akershus hadde økt sitt folketall i annet kvartal, og størst absolutt vekst hadde Vest* og Asker. For Oslo viser oversikten at folketallet ved utgangen av juni var , nær lavere enn tre måneder tidligere. En samlet oversikt over folketallet i de enkelte fylker ved utgangen av juni 1981, og endringene i annet kvartal, er publisert i Statistisk ukehefte nr. 33, Kvartalsstatistikk for kommunene. Akershus og Oslo Endringer i 2. kvartal 1981 Folketall Folketall Kommune 1/4 1981' 1Inn- Ut- Til- 30/ Fodte. Døde flytting flytting vekst 02 AKERSHUS Vestby Ski As Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Aurskog-Holand Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal ' Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal OSLO ) Tallene er korrigert for endringer i 1. kvartal som ikke var kommet med ved forrige framregning.

121 ND Akershus 3x SKOGAVVIRKNING TIL SALG OG INDUSTRIELL PRODUKSJON Statistisk Sentralbyrås statistikk viser at det i driftsåret ble avvirket m 3 skogsvirke til salg og industriell produksjon i Akershus. I ble det avvirket m3. Bruttoverdien av avvirkningen i Akershus i var 141 mill. kroner, mot 128 mill. kroner året for Nærmere opplysninger om skogavvirkningen blir gitt i publikasjonen Skogavvirkning , som vil komme ut hosten Tabell 1. Avvirkning til salg og industriell produksjon. Akershus Kommune Avvirket Telmer og kubb Ved tilbrutt?t i alt. brensel verdi Gran Furu Lauvtre m3 I 1000 kr I ALT, I ALT, Vestby Ski As Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Aurskog-Holand Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal ) Framdrevet. Tabell 2. Industrivirket fordelt på kjøpergrupper og treslag. m 3. Akershus Kjøpergruppe I alt I alt Gran Furu Lauvtre I ALT Sagbruk og trevareindustri Tremasse- og celluloseindustri Trefiber- og sponplateindustri Andre kjøpere

122 ND Oslo 3x SKOGAVVIRKNING TIL SALG OG INDUSTRIELL PRODUKSJON Statistisk Sentralbyrås statistikk viser at det i driftsåret ble avvirket m 3 skogsvirke til salg og industriell produksjon i Oslo, mot m3 året for. Bruttoverdien av avvirkningen i Oslo i var 13,1 mill. kroner, mot 9,9 mill. kroner året for. Nærmere opplysninger om skogavvirkningen blir gitt i publikasjonen Skogavvirkning , som vil komme ut høsten Tabell 1. Avvirkning til salg og industriell produksjon. Oslo Ar Avvirket "Darner og kubb Ved til BruttiT i alt brensel verdi 1 Gran Furu Lauvtre m 3 I 1000-kr ) Framdrevet. Tabell 2. Industrivirket fordelt på kjøpergrupper og treslag. m 3. Oslo Kjopergruppe I alt I alt Gran Furu Lauvtre I ALT Sagbruk og trevareindustri Tremasse- og celluloseindustri Andre kjøpere

123 ND Akershus og Oslo 4.1 INVESTERINGSTILTAK I JORDBRUKET MED STATSTILSKOTT Statistisk Sentralbyrå har på grunnlag av opplysningar fra Landbruksdepartementet utarbeidd statistikk over ymse investeringstiltak i jordbruket. I 1980 vart det utbetalt 5,9 mill. kroner til fulldyrking av dekar jord i Akershus og Oslo. Dette er det lågaste arealet som er fulldyrka i perioden frå Tilskott til grøfting av tidlegare dyrka jord utgjorde 3,0 mill. kroner i 1980, og det vart grøfta dekar. Dette er og det lågaste som er registrert i perioden frå Det vart planert dekar i 1980, og dette er noko meir enn året for. I 1980 vart det bygt ut vatningsanlegg med kapasitet til A vatne dekar i ein eventuell tørkeperiode. Dette er den lagaste utbygginga sidan Til senkings- og lukkingsarbeid vart"det utbetalt 2,2 mill. kroner i statstilskott i Dette er om lag det same som året for. Silobygginga hadde noko storre omfang i 1980 enn året for, og det vart gitt kroner i tilskott til bygging av siloar med eit samla volum på m 3. Tabell 1. Investeringstiltak som det er utbetalt statstilskott til. Akershus og Oslo Senkings- Full Pla- Vatn- Silobygg- Ar Gretdyrking,, lukkings- ings- og nering anlegg ing ill anlegg Press- Låvesafttørkeanlegg anlegg for silo Talet på tiltak i alt i) Tilskott i alt, kr ) Suppleringstiltak er tatt med som eigne tiltak.

124 ND Akershus og Oslo 4.2 Tabell 2. Omfanget av ymse investeringstiltak som det er utbetalt statstilstkott til etter kommune/ bruksstorleik. Akershus og Oslo Kommune 1) Bruksstorleik Fulldyrking Grøfting PA av tidutbygg- legare I alt ings;, dyrka bruk') jord Dekar Planering Senkings- Vatningsog lukkanlegg ingsarbeid (Interes- (Interessert areal) sert areal) Silobygging (Volum) KOMMUNE 1980 Akershus Vestby Ski As Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Aurskog-Holand Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Oslo BRUKSSTORLEIK' ) Enkeltanlegg Uoppgitt Inntil 50 dekar " OOOOOO dekar og meir Fellesanlegg ) Gjeld fulldyrka areal som brukaren eig og/eller leiger. 2) Gjeld bruk som har fått nedskrivingstilskott til driftsbygningar, og der driftsplanen har nydyrking som vilkår for utbetaling av nedskrivingstilskottet.

125 ND Akershus og Oslo 4.3x Tabell 3. Relativt omfang av dyrking, grøfting, planering og silobygging som det er utbetalt statstilskott til. Akershus og Oslo Ar Fulldyrking, grøfting og planering Volum ay i prosent av fulldyrka jordbruks- nybygde areal i drift pr. 20/6 siloar pr. in Full- Plan- husdyreining G røfting dyrking ering pr. 20/6 Prosent m 3 Akershus og Oslo ,97 1,50 1,73 0, ,89 1,53 1,32 0, ,91 1,33 0,92 0, ,90 1,24 0,76 0, ,81 1,30 0,74 0, ,66 1,07 0,48 0, ,65 1,06 0,56 0,26 Heile landet 1, ,98 0,38 0, ,99 0,78 0,34 0,71 0,96 0,71 0,25 0,73 1,03 0,62 0,23 0,72 1,10 0,70 0,22 0,80 0,87 0,64 0,17 0,73 0,94 0,66 0,17 0,76 1) 1 husdyreining = 1 ku, 2 ungdyr 1-2 år, 3 ungdyr under 1 år, 10 sauer over 1 år og 6 geiter over 1 år. Tabell 4. Planlegging og gjennomføring av ymse investeringstiltak med statstilskott. Akershus og Oslo Ar Sen ing u kingi o ygging Fulldyrking Grøfting Planering (Interessert areal) (Voltim) Plan- Ut- Plan- In- Plan- Ut- Plan- Ut- Plan- Utlagt fortla.t fort lagt fort lagt fort lagt fort Dekar

126 ND Akershus og Oslo 1.1 REAKSJONER FOR FORSEELSER I 1980 Statistisk Sentralbyrås statistikk viser at det i 1980 ble gitt reaksjoner for forseelser begått i Akershus. Dette er 9 prosent herre enn året for. Regnet pr innbyggere 14 år og over ble det gitt 39 reaksjoner for forseelser i dette fylket. Dette er det samme som for hele landet. I alt 436 av reaksjonene, dvs. snaue 4 prosent, gjaldt promillekjøring. Andre vegtrafikkforseelser utgjorde 89 prosent. Andre forseelser utgjorde 7 prosent. Av alle reaksjoner i Akershus var det 217 som gjaldt kombinerte forseelses-/forbrytelsessaker. Reaksjonene i reine forseelssaker fordelte seg med 3 prosent på ubetinget fengsel, 93 prosent på forelegg eller bot og 4 prosent på andre typer reaksjoner. Det ble i 1980 gitt reaksjoner for forseelser begått i Oslo. Dette er 17 prosent flere enn Aret for. Regnet pr innbyggere 14 år og over ble det gitt 47 reaksjoner for forseelser i Oslo. Tilsvarende tall for hele landet var 39. I alt 891 av reaksjonene, dvs. snaue 5 prosent, gjaldt promillekjøring. Andre vegtrafikkfor-, seelser utgjorde 52 prosent og ordensforstyrrelse i beruset tilstand snaue 11 prosent. Andre forseelser utgjorde 32 prosent. Av alle reaksjoner i Oslo var det 290 som gjaldt kombinerte forseelses-/forbrytelsessaker. Reaksjonene i reine forseelsessaker fordelte seg med 4 prosent på ubetinget fengsel, 95 prosent på forelegg eller bot og 1 prosent på andre typer reaksjoner. Mer fullstendige oppgaver over reaksjoner for forseelser 1980 vil bli gitt i publikasjonen Kriminalstatistikk - oversikt 1980, som vil komme ut våren 1982.

127 ND Akershus og Oslo 1.2x Tabell 1. Reaksjoner for forseelser etter forseelsens art og gjerningssted. Politidistrikt. Absolutte tall og pr innbyggere 14 år og over Politidistrikt Vegtrafikkforseelse Alle Anti& Promillekjøring for- veg- seel- Med Uten trases- per- per- fikk- I alt alt saker son- son- forskade skade seelse Alkohollovforseelse Smug- Ordens- Annen ling av foralko- alko- styrr- Hjemme- Smug- hol- hol else i alt brennling lov- etter berusing for- toll- et tilseelse loven stand Annen forseelse AKERSHUS I alt Follo Asker og Bærum Romerike OSLO ) 1) ) 1) _ innbyggere Hele landet 39,32 31,79 1,97 0,14 1) 1,56 1) 29,82 0,53 0,05 0,01 0,47 0,38 2,13 4,49 Akershus i alt 39,10 36,24 1,52 0,08 1,44 34,72 0,07 0,03-0,04 0,04 0,56 2,19 Follo 41,94 38,02 1,42 0,04 1,38 36,60 0,05 0,03 _ 0,02 0,05 0,63 3,19 Asker og Bærum 54,23 51,32 1,33 0,14 1,19 49,99 0,02 0,02 _ - 0,07 0,41 2,41 Romerike 27,54 25,16 1,70 0,06 1,64 23,46 0,12 0,04-0,08 0,01 0,64 1,61 Oslo 46,90 26,64 2,28 1) Oslo politikammer kan ikke skille ut promillekjøring med personskade 1) 1) 24,36 2,88 0,08-2,80 1,55 5,05 10,78 Tabell 2. Reaksjoner for forseelser etter reaksjonens art og gjerningssted. Politidistrikt Reine forseelsessaker Reaksjonens art Overføring Politidistrikt I alt til barne- Forenklet Betinget vernsnemd forelegg, fengsel I alt eller på- forelegg alene taleunn- eller eller latelse etter idømt sammen straffepro- bot med bot sessloven Ubetinget fengsel Kombinerte alene Annen forseelseseller reaksjon og forsammen brytelsesmed annen saker reaksjon AKERSHUS I alt Follo Asker og Bærum Romerike OSLO

128 SU 9x ND PUBLIKASJONER UNDER UTSENDING FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ I AUGUST 1981 I serien Norges offisielle statistikk (NOS): Statistikk over tjenesteyting 1979 Forretningsmessig tjenesteyting, utleie av maskiner og utstyr, renovasjon og reingjøring, vaskeriog renserivirksomhet Sidetall 54 Pris kr 15,00 Utenrikshandel 1980 Hefte 1 Sidetall 344 Pris kr 20,00 Utdanningsstatistikk Vaksenopplæring 1979/80 Sidetall 94 Pris kr 15,00 I serien Samfunnsøkonomiske studier (SOS): Fruktbarhetsutvikling og fruktbarhetsteorier Norge i et internasjonalt perspektiv Sidetall 120 Pris kr 15,00 (SOS nr. 47) I serien Artikler fra Statistisk Sentralbyrå (ART): MIFO En modell for analyse av folketrygdens alderspensjon Sidetall 43 Pris kr 10,00 (ART nr. 125) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRA Statistisk månedshefte Pris: Arsabonnement kr 50,00 Pr. hefte " 5,00 Månedsstatistikk over Pris: Årsabonnement kr 60,00 utenrikshandelen Pr. hefte " 5,00 Statistisk ukehefte Pris: Arsabonnement kr 80,00 Pr. hefte " 3,00

129 Nr. 10/ september 1981 AKERSHUS OG OSLO INN H OLD Flyttinger mellom kommunene, og flyttinger fra og til kommunene etter flytteenes kjønn og alder Folkemengden etter kjønn og alder i kommunene 31. desember 1980 Statistikk over utenrikshandelen 1980 Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 2. kvartal 1981 Forretnings- og sparebanker. Regnskapstall for de enkelte b anker 1980 Veitrafikkulykker med personskade i 1980 Sosialhjelp i Oslo 1980 Landbruksvikarvirksomhet 1980 Skogsveier for motorkjøretøyer 1980 Forbrytelser ferdig etterforsket av politiet i 1980 Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå hittil i september 1981 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette heftet. Nærmere opplysninger og mer detaljerte oppgaver kan for flere av emnene fåes ved henvendelse til Byrået.

130 ND Akershus og Oslo 5.1 FLYTTINGER MELLOM KOMMUNENE, OG FLYTTINGER FRA OG TIL KOMMUNENE ETTER FLYTTERNES KJØNN OG ALDER Statistisk Sentralbyrå har som en del av flyttestatistikken for 1980 utarbeidd oversikter som for hvert fylke viser flyttebevegelsen mellom kommunene innen fylket og til og fra utvalgte områder utenfor fylket. Videre er det satt opp oversikter som gir fraflytting, tilflytting og nettoflytting etter flytternes kjønn og alder for hver kommune og for handelsdistrikter. Oversikten i tabell 1 viser at det for Akershus og Oslo, regnet som ett område, i )1980 ble registrert nær flyttinger mellom kommunene i området. Som eksempel på mer detaljerte opplysninger somkan trekkes ut av denne oversikten, kan nevnes: Oslo hadde i 1980 et utflyttingsoverskott på ( ). Til kommuner.i Akershus var utflyttingsoverskottet ( ). Overfor utlandet hadde Oslo et innflyttingsoverskott på personer ( ). Av innflyttinger til Oslo kom fra Bærum. Fra Oslo til Bærum ble det registrert flyttinger. Av tabell 2 går det blant annet fram at Oslo hadde netto utflytting for alle aldersgrupper, unntatt aldersgruppen mellom 16 og 29 år. I alt var utflyttingsoverskottet blant menn 944 og blant kvinner Tilsvarende oversikter ble for 1979 gitt i Nye distriktstall nr. 7, Tall for flyttinger mellom fylker og mellom handelsdistrikter i 1980 er publisert i Flyttestatistikk 1980.

131 ND Akershus og Oslo 5.2 TABELL 1. FLYTTINGER FRA/TIL KOMMUNENE I FYLKET OG JTVALGTE OMRADER JTENFOR FYLKET AKERSHUS OG OSLO T IL VESTBY NES- OPPE-AUR- SKI AS FROGN ODDEN GARD BRUM ASKER SKOG- SØRUM HO- LAND RÆL- ENE- LO- SKEDS- FET INGEN BAKK REN- MO SKOG FRA 0211 VESTBY SKI AS FROGN NESODDEN _ OPPEGARD BÆRUM ASKER AURSKOG-HOLAND SORUM , FET RALINGEN ENEBAKK LØRENSKOG 3231 SKEDSMO NITTEDAL GJERDRUM ULLENSAKER NES EIDSVOLL NANNESTAD HURDAL OSLO ? AKERSHUS OG 03 OSLO FRA ANDRE OMRADER I ALT AV DETTE: 121 ASKIM/MYSEN H.D HAMAR H D DRAMMEN H.D BERGEN H.D TRONDHEIM H.D UTLANDET TILFLYTTING I ALT KILDE : MATERIALE I BYRAET.

132 ND Akershus og Oslo 5.3 TIL ANDRE OMRADER AV DETTE HANDELSDISTRIKTENE NIT- 3JERD- ULLEN- EIDS- NANNE- KUR- TEDAL RUM SAKER NES VOLL STAD DAL OSLO FRA- NR. ALT I UT- FLYT- ALT LAN- TING ASKIM/ HAMAR DRAM- BER- TROND- DET I ALT MYSEN MEN GEN HEIM _ g ?; BOO

133 !D Akershus og Oslo 5.4 TABELL 2. FRAFLYTTING, TILFLYTTING OG NETTOFLYTTING, ETTER KJØNN OG ALDER. KOMMUNER AKERSHUS OG OSLO HANDELSDISTRIKT KOMMUNE KJØNN ALT 0-6 RR 7-12 AR ER ER RR RR RR AR RR AR RR DG OVER FRAFLYTTING 02 AKERSHUS m+k M K OSLO M+K M K AKERSHUS OG M+K OSLO M K SKI/DRØBAK H.D.. M+K M K VESTBY M+K M K SKI M+K M K AS M+K M K FROGN M+K M K ENEBAKK M+K M K OSLO H 0 M+K M K OSLO M+K M K NESODDEN m+k M K OPPEGRRD M+K M K BARUM M+K M K ASKER M+K M K LØRENSKOG M+K M K NITTEDAL M+K M K LILLESTRØM H.D. M+K M K AURSKOG-HOLAND.. M+K M K SØRUM M+K M K FET M+K M K RALINGEN M+K M _ 5 K KILDE MATERIALE I BYRRET.

134 Nj Akershus og Oslo 5.5 TABELL 2. FORTS. FRAFLYTTING, TILFLYTTING OG NETTOFLYTTI4G, ETTER KATNIN OG ALDER. KOMMUNER HANDELSDISTRIKT KOMMUNE AR KJONN ALT EIR AR RR AR AR RR AR AR RR AR OG OVER 3231 SKEDSMO M+K M K GJERDRUM M+K M K OVRE ROMERIKE M+K H D N K ULLENSAKER m+k M K NES M+K M K EIDSVOLL m+k K NANNESTAD m+k M K HURDAL M+K M K TILFLYTTING 02AKERSHUS... M+K M K OSLO OOOOOO 411 II m+k M K AKERSHUS OG m+k OSLO M K ski/dr0bak H.D. m+k M K VESTBY m+k M SKI M+K M K RS M+K M K FROGN M+K M K ENEBAKK m+k K OSLO N.D. m+k M ? K OSLO m+k M K NESODDEN M+K M K ? OPREGARD M+K K BRUM M+K M K

135 ;i3 Akershus og Oslo 5.6 TA8ELL 2. FORTS. FRAFLYTTING, TILFLYTTING OG NETTOFLYTTING, ETTER KJaIN OG ALDER. KOMMUNER HANDELSDISTRIKT n hr KOMMuNE KJV!N ALT RR AR RR AR RR RR RR RR RR 4R OG OVER 0220 ASKER m+k? ? M ') )B ? K LORENSKOG m+k 179, A M 872 1^ K i NITTEDAL m+k?3 2 13s m K ? LILLESTRØM H.D..1 +K M K AURSKOG-HOLAND.. M+K M K D226 SERUM M+K M K ? FET M+K M K il RALINGEN M+K M K SKEDSMO M+K C M K GJERDRUM... M+K M K øvre ROMERIKE M+K H.D M K ULLENSAKER M+K M K NES M+K M K EIDSVOLL M+K ? 16 7?0 M K NANNESTAD M+K M HURDAL m+k M K NETTOFLYTTING 02 AKERSHUS M+K M K OSLO m+k M ) K AKERSHUS OG M+K OSLO M K SKI/DRØBAK N.D.. M+K M K VESTBY M+K K SKI M+K S M K i -

136 jd Akershus og Oslo 5.8x TABELL 2,FORTS, FRAFLYTTING, TILFLYTTING OG NETTOFLYTTING. ETTER. KJØNN OG ALDER, KOMMUNER, 1980 HANDELSDISTRIKT KOMMUNE, n, AR Ki0NN ALT ar HR AR AR AR AR, AR 8R AR DG OVER 0239 HURDAL M+K M -3 3 _ -? K

137 ND Akershus og Oslo 6.1 FOLKEMENGDEN ETTER KJØNN OG ALDER I KOMMUNENE 31. DESEMBER 1980 Statistisk Sentralbyrå har som en del av befolkningsstatistikken for 1980 utarbeidd tabeller som for hver kommune viser fordelingen av folkemengden ved utgangen av året etter kjønn og alder, absolutt og prosentvis. I tillegg til tall for hver kommune er det gitt tall for de enkelte handelsdistrikter og samlet for hvert fylke. For Akershus og Oslo under ett viser oversikten at av den totale folkemengden på var 20 prosent under 16 år. Aldersgruppene fra 16 til og med 66 år utgjorde nær 67 prosent, og personer i alderen 67 år og over utgjorde vel 13 prosent. Aldersgruppen 70 år og over utgjorde vel 10 prosent. Særskilt for Oslo viser oversikten at aldersgruppen under 16 år utgjorde vel 16 prosent, mens nær 67 prosent av folkemengden var i alderen år, og vel 17 prosent var i alderen 67 år og over. Aldersgruppen 70 år og over utgjorde nær 14 prosent. For Akershus utgjorde aldersgruppen under 16 år nær 25 prosent, mens nær 67 prosent av folkemengden var i alderen år, og nær 9 prosent var i alderen 67 år og over. Aldersgruppen 70 år og over utgjorde 6,5 prosent. Av den totale folkemengde i Oslo var 53,6 prosent kvinner, i Akershus var andelen kvinner 50,1 prosent. Tilsvarende tabell for 1979 ble gitt i Nye distriktstall nr. 7, En samlet oversikt over folkemengden etter kjønn og alder i fylker, kommuner, handelsdistrikter og kommunetyper er gitt i publikasjonen Folkemengden etter alder og ekteskapelig status 31. desember 1980.

138 ri p Akershus og Oslo 6.2 TABELL 1. FOLKEMENGDEN ETTERKJØNNOG ALDER. KOMMUNER. ABSOLUTTE OG RELATIVE TALL. 31. DESEMBER 1980 AKERSHUS OG OSLO HANDELSDISTRIKT I 70 ER KJØNN 1) OG KOMMUNE ALT AR AR AR AR AR AR, AR AR AR ER OVER ABSOLUTTE TALL 02 AKERSHUS M+K M K OSLO... M+K M K AKERSHUS OG M+K OSLO M K SKI/DROBAK H.D. M+K M K VESTBY M+K M K SKI M+K M K AS M+K M K FROGN M+K M K ENEBAKK M+K M K OSLO H D M+K M K OSLO M+K M K NESODDEN M+K I K OPPEGARD M+K M K BRUM M+K M K ASKER M+K M K LØRENSKOG M+K M K NITTEDAL M+K M K LiLtESTROM H.D.. M+K M K AURSKOG-HOLAND M+K M K SORUM M+K M K FET M+K M K RÆLINGEN... M+K M K KILDE : NOS FOLKEMENGDEN ETTER ALDER OG EKTESKAPELIG STATUS 31. DESEMBER ) SUMMEN Av PROSENTTALLENE PR EN LINJE VIL IKKE ALLTID VARE 100,0.

139 ' Akershus og Oslo 6.3 TABELL 1. FORTS. FOLKFMENGDEN ETTER KJØNN OG ALDER. KOMMUNER. ABSOLUTTE OG RELATIVE TALL. 31. DESEMBER 1980 HANDELSDISTRIKTI 70 AR KJØNN 1) OG KOMMUNE ALT AR AR RR AR AR RR RR AR AR AR OVER 0231 SKEDSMO M+K M K GJERDRUM M+K M K OVRE ROMERIKE M+K H D M K ULLENSAKER M+K M K NES M+K M K EIDSVOLL M+K M K NANNESTAD M+K M K HURDAL M+K K PROSENT 02 AKERSHUS 03 OSLO 02 AKERSHUS 03 OSLO OG... M+K M K M+K M K M+K M K 122 SKI/DRØBAK H.D.. M+K M K 0211 VESTBY M+K M K 0213 SKI M+K M K 0214 AS M+K M K 0215 FROGN M+K M K 0229 ENEBAKK M+K M 123 OSLO H D M+K " K 0301 OSLO M+K M K 0216 NESODDEN M+K M K 0217 OPPEG4RD M+K K M K 121'.? 04RUM M+K M K , , ,2 6, , , , ,0 10, , ,5 11,5 11, , , ,2 12, , ,6 6, ,1 9, ,8, , ,3 16, ,7 11,9 9, , , ,0 10, , , ,9 11, , , , , ,0 10, ,6 14, ,4 9, , , ,1 9, ,0' , , ,0 13,2 12, , , ,0 12, ,2 14, , , ,4 15.5' 18, , , ,5 15,4 18,6 11,6 10,5 4,8 1,6 4,2 100, 10, ,4 6,4 15,7 17,6 11,3 9, ,7 6, ,5 11,0 5,7 7,0 14, , , ,2 100,0 10, , ,7 1-0,3 5,5 1,8 5, , ,2 14,3 16,9 12,0 10,4 5,2 1,7 7,3 100, ,1 7, ,4 11,9 10,3-6, ,5 100,0 9,0 10, , , , ,9 100, ,7 6,0 6, , ,0 6,7 2,3 9,2 100,0 11,0. 13, , ,0 4,7 1,8 5,4 100,0 11,0 13, ,8 19,8 10, , ,0 100,0 10, , ,6 21,1 10,0 8,0 4, ,0 7,5 701 A,7 5,2 16, ,0 12,1 8,4 3,2 11,3 100,0 8,1 7,7 4, ,2 10,4 12,3 8,0 2,8 8, ,0 6,6 3,4 4,9 16,3 13,8 9,6 11,9 8,8 3,5 14,2 100,0 6,9 6, ,6 17,0 14,3 9, , ,0 7,6 6,6 3,5 4,9 17,5 16,1 9,9 12,4 8,8 3,2 9,6 loo,r) 6,3 5,5 2,9 4,3 16,6 12,8 8,7 11, ,1 17,0 100,0 9,3 10,6 5,6 7,2 15,5 16,7 12, ,4 1,9 4,7 100,0 9,8 10,4 6,0 7,6 15,8 16,4 12,2 11, , ,8 5,1 6,7 15,1 17,1 12,6 10, ino,n 9,5 11,0 5,4 7,0 13,9 17, ,3 5, ,5 100,0 9, ,1 14, ,1 11, ,0 9,7 10,9 5, , ,9 10,9 4, ,0 8,1 8, ,5 15, , , , , ,3 10,8 13,4 7, loo,o 8,0 :4,4 4,3 6,2 15,3 14,9 11,6 13, ) SUMMEN AV PROSENTTALLENE PE EN LINJE VIL 1KKE ALLTID lfl0,0.

140 ND Akershus Og Oslo 6.4x -TABELL 1. FORTS. FOLKEMENGDEN ETTER KJØNN OG ALDER. KOMMUNER. ABSDLUTTE OG RELATIVE TALL. 31. DESEMBER R HANDELSDISTRIKTI KJØNN1) OG KOMMUNE ALT AR AR AR AR AR AR AR AR AR RR OVER ' 0220 ASKER... M+K 100, ,0 5,5 7,5 15,7 15,4 12, ,J M 100, ,3 16,1 15, ,8 1,6 4,0 K 100,0 8,5 9,4 5,4 7,6 15, , ,8 6, LØRENSKOG M+K 100,0 11, ,9 5, ,0 11,3 9,9 4,7 1,4 4,1 M 100,0 11,7 11,1 5,0 5,9 16,3 19,4 11,5 9, ,3 3,2 K 100,0 11,0 10,1 4,7 5, ,6 11,1 9,8 4,7 1,4 4, NITTEDAL... M+K 100,0 9,8 12,8 6,0 6,8 13,0 19, ,9 1 o4 4.5 M 100,0 9,8 12,7 6,1 6,9 12,9 18,7 13,0 9,3 5,1 1,5 3,9 K 100,0 9, , ,1 19,6 12, ,7 1,4 5,1 124LILLESTRØMH.D. M+K 100,0 9,1 10,5 5,3 6, ,4 10,6 6,3 2,3 7,3 M ,3 10,8 5,5 6,3 14,5 16,5. 11, ,3 2,2 6.2 K ,9 10,1 5,1 5, ,6 11,1 10,5 6, AURSKOG HOLAND M+K 100,0 8,3 10,2 5,5 6,0 12, ,9 11, M 100,0 8, , , , K ,4 9, ,7 9,6 11, ,3 11,3 0226SØRUM M+K 100,0 8, , ,9 16, , M 100,0 8, ,0 7,1 14,1 16,1 11, K 100, ,7 6, , ,5 6,0 2, FET M+K 100,0 7,7 10, , ,7 7.6 M 100,0 7,3 10,7 5,5 6,7 14, K , ,4 12, ,9 6, RALINGEN M+K 100,0 11,6 10,7 5,3 5,8 18,4 18,9 11, , ,6 M 100,0 12,1 11, ,5 18,7 11, ,3 2,7 K 100, , , , ,4 1, SKEDSMO M+K 100, ,9 6,0 14,1 16, ,8 2,3 7.3 M 100,0 9,0 10, ,1 14,4 16, ,4 6,6 2,2 5.9 K 100,0 8,5 9,7 4,7 5,8 13, ,2 11, , GJERDRUM M+K 100,0 9,7 12, , , M 100,0 10,4 11, ,2 13,1 17, 5 10, ,1 K 100, , ,7 17, OVRE ROMERIKE M+K 100,0 8,9 10,6 5,2 6, ,7 10,6 10, ,0 H.D M 100,0 9, , ,8 10, K ,6 10,7 5,1 6,3 13, ,3 10,5 7, ULLENSAKER M+K 100,0 8,9 11,5 5, ,9 16, M 100,0 9,0 11,5 5,9 6,8 14,4 16,4 12,3 10,7 5,5 2,0 5,6 K 100,0 8,7 11,6 5,7 6,7 13,5 16,7 12,1 9,6 5,6 1,9 7, NES M+K 100, , , , M ,9 4, ,5 10,3 11, K 100,0-8,8 10, ,7 14, , ,9 10, EIDSVOLL... M+K 100,0 8,6 9,8 4,6 5,9 13,1 15,1 9, ,2 M 100,0 9,2 10, ,6 9,6 11, K 100, , ,5 9,4 11,4 8, NANNESTAD M+K 100,0 9,6 11,5 5, , , ,6 7,9 M 100,0 9,9 11, ,1 13, ,3 10, ,5 7,1 K ,4 11,9 5,6 5,9 13,6 16,7 9,5 9, , HURDAL M+K 100, , ,9 12,2 13, M 100,0 10,2 10,2 4,5 7,5 11,9 14,2 9,0 11, ,1 9.2 K 100, ,0 4, , , )SUMMEN AV PROSENTTALLENE PA EN LINJE VIL IKKE ALLTID VARE100,0.

141 ND Akershus og Oslo 10.1 STATISTIKK OVER UTENRIKSHANDELEN 1980 Tallene for innførsel og utførsel bygger på oppgaver som Byrået henter inn gjennom tollvesenet. Ved utenrikshandelens fordeling på tollsteder blir varer som er kommet til ett tollsted og sendt med tollpass videre til et annet, regnet som innført ved det siste tollsted, der varen er angitt til tollbehandling. Utførselen omfatter de varer som er angitt til utførselen ved hvert tollsted. Varer som er angitt til utførsel ved ett tollsted og sendt videre med tollpass til et annet for.å utføres derfra, blir altså regnet som utfort fra det første tollstedet. Varer som ikke blir angitt til utførsel på eksportørenes hjemsted, men f.eks kjørt til et annet tollsted og fort ut derfra, er registrert som utført ved det siste tollsted. I serien Nye distriktstall er utenrikshandelens resultater når det gjelder Svalbard og eksport direkte fra og import direkte til fangstfeltene og Norges kontinentalsokkel ikke med. Varegrupperingen følger den internasjonale handelsstatistiske nomenklatur (SITC-Rev.2).

142 ND Akershus og Oslo 10.2x INNFØRSEL OG UTFORSEL ETTER VAREGRUPPE. TOLLSTED AKERSHUS OG OSLO HANDELSDISTRIKT TOLLSTED MAT- RAVARER, BRENSELS- VARER, IKKE STOFFER. MASKINER FOR DRIKKE- SPISE-SMØRE-KJEMISKE BEAR- OG I ALT VARER LIGE. OLJER,PRO- BEiDDE TRANS- OGUNNTATT ELEKTRISK DUKTER VARER PORT- SKJEL- LIGE FERDIGE TOBAKK BRENSELS STRO4 MIDLER VARER STOFFER M.V KR. INNFORSEL ABSOLUTTE TALL 02 AKERSHUS PST. AV HELE LANDET ,9-1,6' OPS' 9, OSLO ' PST. AV: HELE LANDET... 38, , , 54,8 123 OSLO H.D.(AKERSHUS OG OSLO) OSLO FORNEBU GARDENWEN RELATIVE TALL HELE LANDET AKERSHUS , OSLO UTFORSEL ABSOLUTTE TALL AKERSHUS P PST. AV HELE LANDET 106-3, ,8 OSLO PST. AV HELE LANDET ,0 8, OSLO H.D.(AKERSHUS OSLO) OSLO FORNEBU GARDEMOEN RELATIVE TALL HELE LANDET AKERSHUS OSLO KILDE : NOS UTENRIKSHANDEL.

143 ND Akershus og Oslo REGIONAL SYSSELSETTINGSSTATISTIKK FOR BERGVERKSDRIFT, INDUSTRO OG BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET. 2. KVARTAL 1981 Statistisk Sentralbyrås regionale sysselsettingsstatistikk for 2. kvartal 1981 viser at tallet på sysselsatte i Akershus og Oslo var 530 (av dette 90 kvinner) i bergverksdrift, ( kvinner) i industri og (2 100 kvinner) i bygge- og anleggsvirksomhet. Sammenliknet med 1. kvartal 1981 er dette en oppgang på om lag 70 i bergverksdrift, en oppgang på om lag 100 i industri og en oppgang på om lag i bygge- og anleggsvirksomhet i disse to fylkene til sammen. I forhold til 2. kvartal 1980 viser tallene en oppgang på om lag 100 i bergverksdrift, en nedgang på om lag i industri og en oppgang pa om lag 900 i bygge- og anleggsvirksomhet. Undersøkelsen, som gjennomføres i samarbeid med arbeidsformidlingen, omfatter alle bedrifter som i 1978 var registrert med 20 eller flere sysselsatte. Blant de mindre bedriftene blir oppgaver innhentet fra et utvalg bedrifter. Oppgavene fra disse blir så nyttet til A beregne den samlede sysselsettingen i de mindre bedrifter. Dette gjor at resultatene blir noe usikre. Tall med forholdsvis stor usikkerhet er satt i parentes. Slike tall bor ikke brukes til å måle endringer fra et kvartal til et annet. Tall for mer detaljerte næringsgrupper er gitt for hele landet og de enkelte fylker i Statistisk ukehefte nr. 37, Regional sysselsettingsstatistikk. 2. kvartal og 2. kvartal Akershus (inkl. Rømskog, ekskl. Nesodden) og Oslo (inkl. Nesodden) Arbeidskontordistrikt Næring. kvartal 1980 T. kvartal kvartal /5-25/5 16/2-22/2 18/5-24/5 Av dette med Antall Antall Antall arbeidstid sysselsatte sysselsatte sysselsatte under 30 timer I alt Kvinner I alt Kvinner I alt Kvinner I alt Kvinner AKERSHUS (inkl. 2 Bergverk Rømskog, ekskl. 3 Industri Nesodden) 5 Rygg og anlegg (760) (10 453) (705) (10 737) (762) (727) (372) 021 Sandvika 2 Bergverk distrikt 3 Industri Rygg og anlegg (3 443) (252) (3 697) (228) (3 600) (243) (177) (95) 022 Follo 2 Bergverk (30) 6 (27) (3) (29) distrikt 3 Industri (388) (229) 5 Bygg og anlegg (1 910) (189) (1 735) (127) (1 837) (154) (240) (68) 023 Nedre 2 Bergverk Romerike 3 Industri Rygg og anlegg (279) (303) (308) (264) (165) 025 Ovre 2 Bergverk (19) (1) (29) (10) 26 (3) (3) (3) Romerike 3 Industri Bygg og anlegg 889 (40) 745 (47) 807 (57) (46) (44) 031 OSLO (inkl. 2 Bergverk Nesodden) 3 Industri Rygg og anlegg

144 ND Akershus 2.1 FORRETNINGS- OG SPAREBANKER. REGNSKAPSTALL FOR DE ENKELTE BANKER 1980 Regnskapstallene bygger på gjenparter av de oppgaver som bankene sender Bankinspeksjonen. Regnskapene for hver bank omfatter bade hovedkontorets og eventuelle filialers virksomhet, og filialene er regnet med i det fylke hvor hovedkontoret ligger. En bloc-ayskrivninger på utlån er trukket fra. Statistisk Sentralbyrås publikasjon "Regnskapsstatistikk Private og offentlige banker", som omfatter alle offentlige banker, forretningsbanker og sparebanker i landet, foreligger ferdig trykt om kort tid.

145 ND Akershus 2.2 SPAREBANKER. ÅRSREGNSKAP 1980 ETTER HOVEDKONTORETS FYLKE 1). AKERSHUS KRONER FET ALT AUR- OG HO- LILLE- LOREN- NITTE- SKOG RALINGEN LANDS STRØM SKOG DAL AKTIVA SEDLER OG SKILLEMYNT INNSKOTT PA ANFORDRING OG TID NORGES BANK POSTGIRO FORRETNINGSBANKER SPAREBANKER ( UTENLANDSKE BANKER STATSKASSEVEKSLER IHENDEHAVEROBLIGASJONER STATS- OG STATSGARANTERTE ANDRE IHENDEHAVEROBL AKSJER UTLAN ETTER EN BLOC-AVSKR.3) VEKSLER AVBETALINGSKONTRAKTER KASSEKREDITT BYGGELAN : ANDRE UTLAN ANDRE FORDRINGER ANDRE EIENDELER *" I ALT a-. PASSIVA INNENLANDSKE INNSKOTT FRA KUNDER ANFORDRING MANEDER MANEDER LANGTIDSSPARING MV TERMIN ' ANDRE VILKAR FRA BANKER FORRETNINGSBANKER SPAREBANKER STATSBANKER UTENLANDSKE INNSKOTT BANKER ANDRE ANDRE LAN NORGES BANK 4) ANNET ANNEN GJELD ; AKSJEKAPITAL AVSETNINGER (EKSKL. EN BLOC) ''' UTBYTTE FOR SISTE A R FOND SPAREBANKENS 518 FOND RESERVEFOND ANDRE FOND I ALT UTGIFTER RENTER AV INNSKOTT ANDRE RENTER LØNNINGER.HONORARER M.V ANDRE DRIFTSKOSTNADER BANKBYGN. OG FASTE EIENDOMMER TAP PA GARANTIER, EIENDOMMER. KURSTAP (EKSKL. TAP PA UTLAN) AVSKRIVNINGER OG NEDSKRIVN EN BLOC-AVSKRIVN. PA UTLAN SKATTER OVERSK., AVSETN.. FOND I ALT INNTEKTER RENTER AV INNSKOTT RENTER AV STATSKASSEVEKSLER OG IHENDEHAVEROBLIGASJONER RENTER AV UTLAN ANDRE RENTER PROVISJONER GEBYRER M.V ANDRE INNTEKTER INNGATT PA TIOL. TAP PA GAR ANTLER, UTLAN, EIENDOMMER MV. KURSGEVINSTER FRA AVSETN., FOND MV I ALT ) FILIALER ER TATT MED UNDER HOVEDKONTORET. 3) FRATRUKNE EN BLOC -AVSKRIVNINGERER FORDELT PRO RATA ETTERSTØRRELSENAV DE ENKELTE UTLANSARTER. 4) OMFATTER OGSA INNSKOTT FRA NORGES BANK.

146 ND Akershus 2.3x SPAREBANKER. ÅRSREGNSKAP 1980 ETTER HOVEDKONTORETS FYLKE 1). AKERSHUS KRONER STRØMMEN AAS BLAKER SETSKOG VESTBY, - AKTIVA SEDLER OG SKILLEMYNT INNSKOTT PA ANFORDRING OG TID NORGES BANK POSTGIRO FORRETNINGSBANKER SPAREBANKER, 30 UTENLANDSKE BANKER.... STATSKASSEVEKSLER IHENDEHAVEROBLIGASJONER STATS OG STATSGARANTERTE ANDRE IHENDEHAVEROBL AKSJER UTLAN ETTER EN'BLOC AVSKR.3) VEKSLER AVBETALINGSKONTRAKTER KASSEKREDITT BYGGELAN ANDRE UTLAN so ANDRE FORDRINGER ANDRE EIENDELER I ALT ' PASSIVA INNENLANDSKE INNSKOTT FRA KUNDER ANFORDRING MANEDER MANEDER ' ANGTIDSSPARING MV TERMIN 'ANDRE VILKAR FRA BANKER FORRETNINGSBANKER SPAREBANKER STATSBANKER UTENLANDSKE INNSKOTT BANKER... ANDRE ANDRE LAN NORGES BANK 4) ANNET 800 ANNEN GJELD AKSJEKAPITAL.. AVSETNINGER (EKSKL. EN BLOC) UTBYTTE FOR,SISTE AR FOND SPAREBANKENS FOND RESERVEFOND ANDRE FOND I ALT UTGIFTER RENTER AV INNSKOTT ,4 313 ANDRE RENTER LONNINGER. HONORARER M.V ANDRE DRIFTSKOSTNADER* BANKBYGN. OG FASTE EIENDOMMER TAP PA GARANTIER. EIENDOMMER. KURSTAP (EKSKL. TAP PA UTLAN) AVSKRIVNINGEROG NEDSKRIVN EN BLOC AVSKRIVN. PA UTLAN SKATTER OVERSK., AVSETN.., FOND I ALT OOOO 0 WO INNTEKTER RENTER AV INNSKOTT RENTER AV STATSKASSEVEKSLER OG IHENDEHAVEROBLIGASJONER RENTER AV UTLAN ANDRE RENTER 4.u' PROVISJONER GEBYRER M.V ANDRE INNTEKTER INNGATT PA TIN.. TAP PA GAR- ANTIER, UTLAN, EIENDOMMER MV. KURSGEVINSTER FRA AVSETN., FOND MV I ALT ) FILIALER ER TATT MED UNDER HOVEDKONTORET. 3) FRATRUKNE EN BLOC AVSKRIVNINGER ER FORDELT PRO RATA ETTER STØRRELSEN AV DE ENKELTE 4) OMFATTER 0658 INNSKOTT FRA NORGES BANK. UTLANSARTER.

147 ND Oslo 2.1 FORRETNINGS- OG SPAREBANKER. REGNSKAPSTALL FOR DE ENKELTE BANKER 1980 Regnskapstallene bygger pa gjenparter av de oppgaver som bankene sender Bankinspeksjonen. Regnskapete for hver bank omfatter både hovedkontorets og eventuelle filialers virksomhet, og filialene er regnet med i det fylke hvor hovedkontoret ligger. En bloc-avskrivninger på utlån er trukket fra. aiscik SentralbyrAs publikasjon "Regnskapsstatistikk Private og offentlige banker", sol catatter dlle offentlige banker, forretningsbanker og sparebanker i landet, foreligger ferdig trykt on Kort

148 ND Oslo 2.2 TABELL 1. FORRETNINGSBANKER. ÅRSREGNSKAP 1980 ETTER HOVEDKONTORETS FYLKE '. OSLO KRONER I ALT KREDIT- KASSEN CREDIT- BANKEN BØNDER- NES BANK FELLES- BANKEN LANDS- BANKEN KJOB.- MANDS- BANKEN AKTIVA SEDLER OG SKILLEMYNT INNSKOTT PA ANFORDRING OG TID NORGES BANK POSTGIRO FORRETNINGSBANKER SPAREBANKER UTENLANDSKE BANKER STATSKASSEVEKSLER IHENDEHAVEROBLIGASJONER STATS- OG STATSGARANTERTE ANDRE IHENDEHAVEROBL AKSJER UTLAN ETTER EN BLONAVSKR.3) VEKSLER AVBETALINGSKONTRAKTER KASSEKREDITT BYGGELAN ANDRE UTLIN ANDRE FORDRINGER ? ANDRE EIENDELER I ALT PASSIVA INNENLANDSKE INNSKOTT FRA KUNDER ANFORDRING MANEDER MANEDER LANGTIDSSPARING NV TERMIN ANDRE VELKAR FRA BANKER FORRETNINGSBANKER SPAREBANKER STATSBANKER UTENLANDSKE INNSKOTT BANKER ANDRE ANDRE LAN NORGES BANK 4) ANNET ANNEN GJELD AKSJEKAPITAL AVSETNINGER (EKSKL. EN BLOC) UTBYTTE FOR SISTE AR FOND SPAREBANKENS FOND RESERVEFOND ANDRE FONO I ALT UTGIFTER RENTER AV INNSKOTT ANDRE RENTER LØNNINGER. HONORARER M.V ANDRE DRIFTSKOSTNADER BANKBYGN. OG FASTE EIENDOMMER TAP PA GARANTIER. EIENDOMMER. KURSTAP (EKSKL. TAP PA UTLAN) AVSKRIVNINGER OG NEDSKRIVN EN BLOC AVSKRIVN. PA UTLAN SKATTER ;9; OVERSK.. AVSETN... FOND I ALT INNTEKTER RENTER AV INNSKOTT RENTER AV STATSKASSEVEKSLER OG IHENDEHAVEROBLIGASJONER RENTER AV UTLAN ANDRE RENTER PROVISJONER GEBYRER M.V ANDRE INNTEKTER INNGATT PA TIDL. TAP PA GAR- ANTIER. UTLAN, EIENDOMMER MV KURSGEVINSTER FRA AVSETN., FOND MV I ALT ) FILIALER ER TATT MED UNDER HOVEDKONTORET. 3) FRATRUKNE EN BLOC - AVSKRIVNINGER ER FORDELT PRO RATA ETTER STØRRELSEN AV DE ENKELTE UTLANSARTER. 4) OMFATTER OGSA INNSKOTT FRA NORGES BANK.

149 ND Oslo 2.3 TABELL 1 (FORTS.). FORRETNINGSBANKER. ÅRSREGNSKAP 1980 ETTER HOVEDKOTORETS FYLKE 1). OSLO KRONER OSLO HAN- DELS- BANK SAM- VIRKE- BANKEN AKTIVA SEDLER OG SKILLEMYNT INNSKOTT PA ANFORDRING OG TID NORGES BANK POSTGIRO FORRETNINGSBANKER SPAREBANKER UTENLANDSKE BANKER STATSKASSEVEKSLER IHENDEHAVEROBLIGASJONER STATS- OG STATSGARANTERTE ANDRE IHENDEHAVEROBL AKSJER UTLAN ETTER EN BLOC-AVSKR.3) VEKSLER AVBETALINGSKONTRAKTER KASSEKREDITT BYGGELAN ANDRE UTLAN ANDRE FORDRINGER ANDRE EIENDELER I ALT PASSIVA INNENLANDSKE INNSKOTT FRA KUNDER ANFORDRING MANEDER MANEDER LANGTIDSSPARING MV TERMIN ANDRE VILKAR FRA BANKER FORRETNINGSBANKER SPAREBANKER STATSBANKER UTENLANDSKE INNSKOTT BANKER ANDRE ANDRE LAN NORGES BANK 4)......,p ANNET ANNEN GJELD AKSJEKAPITAL AVSETNINGER (EKSKL. EN BLOC) UTBYTTE FOR SISTE AR FOND SPAREBANKENS FOND - - RESERVEFOND ANDRE FOND I ALT UTGIFTER RENTER AV INNSKOTT ANDRE RENTER LØNNINGER, HONORARER M.V ANDRE DRIFTSKOSTNADER BANKBYGN. OG FASTE EIENDOMMER TAP PA GARANTIER, EIENDOMMER. KURSTAP (EKSKL. TAP PR UTLAN) 15 4 AVSKRIVNINGER OG NEDSKRIVN EN BLOC-AVSKRIVN. PA UTLAN SKATTER OVERSK., AVSETN., FOND I ALT INNTEKTER RENTER AV INNSKOTT RENTER AV STATSKASSEVEKSLER OG IHENDEHAVEROBLIGASJONER RENTER AV UTLAN ANDRE RENTER 14 PROVISJONER GEBYRER M.V ANDRE INNTEKTER INNGATT PR TIDL. TAP PA GAR- ANTIER. UTLAN, EIENDOMMER MV. KURSGEVINSTER FRA AVSETN., FOND MV I ALT ) FILIALER ER TATT MED UNDER HOVEDKONTORET. 3) FRATRUKNE EN BLOC-AVSKRIVNINGER ER FORDELT PRO RATA ETTER STØRRELSEN AV DE ENKELTE UTLANSARTER. 4) OMFATTER OGSA INNSKOTT FRA NORGES BANK.

150 ND Oslo 2.4x TABELL 2. SPAREBANKER. ÅRSREGNSKAP 1980 ETTER HOVEDKONTORETS FYLKE 1). OSLO KRONER SPARE- SPARE-SPARE- I ALT BANKEN FORE- SKIL- OSLO OG NINGEN LINGS- BIEN AKERSHUS 3ANKEN AKTIVA SEDLER OG SKILLEMYNT INNSKOTT PA ANFORDRING OG TID NORGES BANK POSTGIRO FORRETNINGSBANKER SPAREBANKER UTENLANDSKE BANKER STATSKASSEVEKSLER IHENDEHAVEROBLIGASJONER STATS- OG STATSGARANTERTE ANDRE IHENDEHAVEROBL AKSJER UTLAN ETTER EN BLOC.-AVSKR.3) VEKSLER AVBETALINGSKONTRAKTER KASSEKREDITT BYGGELAN ANDRE UTLAN ANDRE FORDRINGER ANDRE EIENDELER I ALT PASSIVA INNENLANDSKE INNSKOTT FRA KUNDER ANFORDRING MANEDER MANEDER LANGTIDSSPARING MV TERMIN ANDRE VILKAR FRA BANKER FORRETNINGSBANKER SPAREBANKER STATSBANKER UTENLANDSKE INNSKOTT BANKER ANDRE ANDRE LAN NORGES BANK 4) ANNET ANNEN GJELD AKSJEKAPITAL AVSETNINGER (EKSKL. EN BLOC) UTBYTTE FOR SISTE AR FOND SPAREBANKENS FOND RESERVEFOND ANDRE FOND I ALT UTGIFTER RENTER AV INNSKOTT ANDRE RENTER LONNINGER, HONORARER M.V ANDRE DRIFTSKOSTNADER * BANKBYGN. OG FASTE EIENDOMMER TAP PA GARANTIER. EIENDOMMER, KURSTAP (EKSKL. TAP PA UTLAN) AVSKRIVNINGER OG NEDSKRIVN EN BLOC-AVSKRIVN. PA UTLAN SKATTER OVERSK.. AVSETN., FOND I ALT INNTEKTER RENTER AV INNSKOTT RENTER AV STATSKASSEVEKSLER OG IHENDEHAVEROBLIGASJONER RENTER AV UTLAN ANDRE RENTER PROVISJONER GEBYRER M.V ANDRE INNTEKTER INNGATT PA TIOL. TAP PA GAR- ANTIER. UTLAN. EIENDOMMER MV. KURSGEVINSTER FRA AVSETN., FOND MV I ALT ) FILIALER ER TATT MED UNDER HOVEDKONTORET. 3) FRATRUKNE EN 1BLOC -AVSKRIVNINGERER FORDELT PRO RATA ETTERSTØRRELSENAV DE ENKELTE UTLANSARTER. 4) OMFATTER OGSA INNSKOTT FRA NORGES BANK.

151 ND Akershus 3.1 VEITRAFIKKULYKKER MED PERSONSKADE I 1980 Tallet på rapporterte veitrafikkulykker med personskade sank fra 602 i 1979 til 566 i Tallet på drepte og skadde gikk ned fra 862 i 1979 til 794 i Av dette var det 31 drepte i 1979 og 34 drepte i Drepte og skadde til sammen fordelte seg slik etter trafikantgrupper i 1980 (tallene i parentes gjelder 1979): bilførere 293 (331), bilpassasjerer 233 (260), -Were og passasjerer på lett motorsykkel 18 (34), annen motorsykkel 22 (22), moped 53 (41) og sykkel 78 (80), fotgjengere 81 (87), akende o.l. 8 (5), traktorkjørere og andre trafikanter 8 (2). De drepte i 1980 fordelte seg slik etter trafikantgruppe: bilførere 14 (10), bilpassasjerer 8 (6), førere og passasjerer på lett motorsykkel 1 (1), annen motorsykkel 2 (5), moped 2 (1) og sykkel 0 (3), fotgjengere 5 (5), akende o.l. 1 (0) og andre trafikanter 1 (0). De drepte og skadde til sammen fordelte seg slik etter alder i 1980: under 7 år 24 (20), 7-14 år 78 (84), år 282 (309), år 285 (325), over 64 år 59 (70) og uoppgitt alder 66 (54). De drepte fordelte seg slik etter alder: under 7 år 3 (0), 7-14 år 1 (2), år 11 (11), år 15 (11) og over 64 år 4 (7). Tallet på skadde og drepte til sammen i tettbebyggelse var 378 (392), utenfor tettbebyggelse 391 (435) og i uoppgitt bostedsstrøk 25 (35). Tallet på drepte var i tettbebyggelse 13 (11), utenfor tettbebyggelse 21 (20) og i uoppgitt bostedsstrøk 0 (0). Utforkjøringer med enslig kjøretøy svarte for 19 (22) prosent, møteulykkene for 20 (18) prosent av de registrerte ulykkene. Veitrafikkulykkene i fylket fordelte seg slik etter veitype: Europavei 112 (111), riksvei 214 (262), fylkesvei 102 (110), kommunevei 123 (102), privat vei 8 (4), annen vei 6 (13) og uoppgitt vei 1 (0). I noen av tabellene er det gitt hovedtall som gjør det mulig A foreta sammenlikninger mellom fylket og hele landet. Akershus hadde i ,2 prosent av alle veitrafikkulykker med personskade og 9,4 prosent av tallet på drepte. Til sammenlikning kan nevnes at fylket 1. januar 1981 hadde 9,2 prosent av de registrerte kjøretøyer, 4,6 prosent av de offentlige veier og 9,0 prosent av landets folkemengde. I Statistisk ukehefte nr. 36, 1981 er de tilsvarende tabeller som er gitt her for fylket, gitt for hele landet. Tabell 3, 4 og 5 er der spesifisert på politidistrikt og fylke. Publikasjonen NOS Veitrafikkulykker 1980 vil gi mer detaljerte opplysninger for landet under ett. Den vil foreligge litt ut i Tabell 1. Veitrafikkulykker og drepte eller skadde etter trafikantgruppe, år og måned. Akershus Ar/måned Alle ulyk- Drepte ker I alt Bilførere Personer dreit eller skadd er-ørere Førere og passasjerer på soner av Bil- Fotpå trakpassa- Lett Annen gjengspark, tor sjerer motor- motor- Moped Sykkel ere kjelke og sykkel sykkel oq ski andre i alt Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember _

152 ND Akershus 3.2 Tabell 2. Veitrafikkulykker og drepte eller skadde etter trafikantgruppe og uke Akershus Uke Alle ulyk- Drepte ker Personer dre t eller skadd Førere og passasjerer på Bil- Fot- Bil - alt passa- Lett Annen gjengfører sjerer motor- motor- Moped Sykkel ere sykkel sykkel er-førere soner av PA trakspark, tor kjelke og o ski andre I ALT Mandag - Søndag (1/1) - 6/ /1-13/ /1-20/ /1-27/ /1 3/ /2-10/ /2-17/ /2-24/ /2-2/ /3-9/ /3-16/ /3-23/ /3-30/ /3-6/ _ 7/4-13/ /4-20/ _ 21/4-27/ _ 28/4-4/ /5-11/ /5-18/ /5-25/ /5-1/ /6-8/ /6-15/ /6-22/ _ 23/6-29/ /6-6/ /7 13/ /7-20/ /7-27/ /7-3/ /8-10/ /8-17/ /8-24/ /8-31/ /9-7/ /9 14/ /9-21/ /9-28/ /9 5/ /10-12/ /10 19/ /10-26/ /10-2/ /11-9/ _ 10/11-16/ /11-23/ /11-30/ /12-7/ /12-14/ /12-21/ /12-28/ _ 29/12 - (31/12)

153 ND Akershus 3.3 Tabell 3. Veitrafikkulykker og drepte eller skadde etter trafikantgruppe og etter politidistrikt og kommune Politidistrikt/ kommune Alle ulykker Herav clodsulyk- I alt ker Personer drept eller skadd Førere og passasjerer på Bilpassa- Lett Annen sjerer motor- motor- Moped Sykkel sykkel sykkel HELE LANDET Bilførere Per;: EFE soner av Fot- trakgjeng- p å spark tor ere. ' kjelke og o ski andre Fylket i alt Politidistrikt Follo Asker og Bærum Romerike Kommune Vestby Ski As Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Aurskog-Holand Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal

154 ND Akershus 3.4 Tabell 4. Personer drept etter trafikantgruppe og etter politidistrikt og kommune Akershus Politidistrikt/ kommune Bilførere 121s_sartr Bil- er- ørere Førere og passasjerer på Fotgjengere soner av alt på trak- Under Lett Annen 25 år Under Andre Over spark, tor Ar Andre motor- motor- Moped Sykkel 7 år år år 64 år kjelke og sykkel sykkel o ski andre HELE LANDET Fylket i alt Politidistrikt Follo Asker og Bærum Romerike Kommune Vestby 1 - Ski - - As Oppegård Bærum Asker 3-1 Aurskog-Holand 4 - Sorum Fet 1 Rælingen Lørenskog Skedsmo Nittedal 2 1 Ullensaker 5-3 Nes 1 - Eidsvoll Nannestad

155 ND Akershus 3.5 Tabell 5. Personer drept eller skadd etter aldersgruppe og etter politidistrikt og kommune Akershus Politidistrikt/ kommune I alt Personer dre t eller skadd Personer drept Over U Over gl tt al t år år år år 64 år år år år år 64 Ar al der HELE LANDET FYLKET I ALT Politidistrikt Follo Asker og Bærum Romerike Kommuner Vestby i- Ski As Frogn Nesodden Oppegård Bærum i 1 Asker _ Aurskog-Holand Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo _ Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes _ Eidsvoll Nannestad Hurdal

156 ND Akershus 3.6 Tabell 6 1 Personer drept eller skadd etter trafikantgruppe, bostedsstrøk og alder Akershus Alder Per- Førere Drepte og skadde i Førere og passasjerer på soner av Bil- Fotpassa- Lett Annen gjeng- PA trak- Bilførerspark, tor Hele Fylket sjerer motor- motor- Moped Sykkel ere landet kjelke og sykkel sykkel oci ski andre Personer drept eller skadd I ALT Under 7 år " ", " år og over Uoppgitt alder Personer drept I ALT Under 7 år " " , _ 1 65 år og over Personer drept eller skadd i tettbebyggelse I ALT Under 7 Ar " " år og over Uoppgitt alder Personer drept i tettbebyggelse IALT Under 7 år _ 7-14 " " " år og over Personer drept eller skadd utenfor tettbebyggelse I ALT Under 7 år " " " år og over Uoppgitt alder Personer drept utenfor tettbebyggelse IALT Under 7 år " " " år og over Uoppgitt om tettbebyggelse Personer drept eller skadd Personer drept ) For politidistrikt og kommune foreligger det utrykte tabeller i Statistisk Sentralbyrå som viser drepte og skadde personer fordelt etter trafikantgruppe og alder.

157 - - ND Akershus 3.7 Tabell 7. Veitrafikkulykkerog drepte eller skadde etter trafikantgruppe, bostedsstrøk og ulykkesgruppe Akershus Ulykkesgruppe Ulykker i Hele landet Fylket I alt Førere og passasjerer på Bil Bilførere passa- Lett Annen sjerer motor- motor- Moped Sykkel sykkel sykkel Personer drept eller skadd er- ørere Fot- soner av 4 DA trakere gjengspark, tor kjelke og os ski andre I ALT A. Påkjøring bakfra B. Andre ulykker med samme kjøreretning C. Moting ved forbikjøring D. Andre møteulykker E. Samme og motsatt kjøreretning med avsvinging F. Kryssende kjøreretning G. Fotgjenger krysset kjørebanen H. Fotgjenger gikk langs eller oppholdt seg i kjørebanen I. Ulykker med akende o J. Enslig kjøretøy utfor veien K. Enslig kjøretøy veltet i kjørebanen. Påkjøring av dyr, parkerte biler mv L. Andre ulykker Personer drept Dødsulykker i alt Ulykkesgruppe A I. B C D E F G H I J K 7 5

158 ND Akershus 3.8 Tabell 7 (forts. Veitrafikkulykker og drepte eller skadde etter trafikantgruppe, bostedsstrøk og ulykkesgruppe Akershus Ulykkesgruppe Hele Ulykker i Fylket Førere og passasjerer på Bilalt Bil-passa- Lett Annen ørere sjerer motor- motor- Moped Sykkel sykkel sykkel Personer drept eller skadd er- ørere soner av Fottrakgjengspark, tor P" ere kjelke og os ski andre Ulykker i tettbebyggelse i alt A. Påkjøri ng,bakfra B. Andre ulykker med samme kjøreretning C. Moting ved forbikjøring D. Andre moteulykker E. Samme og motsatt kjøreretning med avsvinging F. Kryssende kjøreretning G. Fotgjenger krysset kjørebanen H. Fotgjenger gikk langs eller oppholdt seg i kjørebanen I. Ulykker med akende J. Enslig kjøretøy utfor veien K. Enslig kjøretøy veltet i kjørebanen. Påkjøring av dyr, parkerte biler mv L. Andre ulykker Personer i drept Dødsulykker i tettbebyggelse ialt Ulykkesgruppe A II B C D E F G H I J I. K L

159 - ND Akershus 3.9x Tabell 7 (forts.). Veitrafikkulykker og drepte eller skadde etter trafikantgruppe, bostedsstrøk og ulykkesgruppe Akershus Ulykkesgruppe He Ulykker i Fylket Førere og passasjerer på Bil Fotalt passa- Lett Annen gjeng- førere Bilsjerer motor- motor- Moped Sykkel ere sykkel sykkel Personer drept eller skadd Ulykker utenfor tettbebyggelse i alt A. PAkjoring bakfra B. Andre ulykker med samme kjøreretning C. Moting ved forbikjøring D. Andre moteulykker E. Samme og motsatt kjøreretning ved avsvinging F. Kryssende kjøreretning G. Fotgjenger krysset kjørebanen H. Fotgjenger gikk langs eller oppholdt seg i kjørebanen I. Ulykker med akende o.l 41 - J. Enslig kjøretøy utfor veien K. Enslig kjøretøy veltet i kjørebanen. Påkjøring av dyr, parkerte biler mv L. Andre ulykker Personer drept 15 er-ørere soner av på trakspark, tor kjelke og os ski andre Dødsulykker utenfor tettbebyggelse i alt _ Ulykkesgruppe A B C D E F G H J K _ 3 - _ 3 2 Personer drept eller skadd Ulykker med uoppgitt om tettbebyggelse i alt Personer drept Dødsulykker med uoppgitt om tettbebyggelse i alt

160 ND Oslo 3.1 VEITRAFIKKULYKKER MED PERSONSKADE I 1980 Tallet på rapporterte veitrafikkulykker med personskade sank fra 996 i 1979 til 899 i Tallet pa drepte og skadde sank fra i 1979 til i Av dette var det 35 drepte i 1979 og 22 drepte i Drepte og skadde til sammen fordelte seg slik etter trafikantgrupper i 1980 (tallene i parentes gjelder 1979): bilførere 321 (376), bilpassasjerer 258 (338), førere og passasjerer på lett motorsykkel 26 (21), annen motorsykkel 48 (34), moped 33 (38) og sykkel 106 (93), fotgjengere 297 (358), akende o.l. 1 (0), traktorkjørere og andre trafikanter 16 (15). De drepte i 1980 fordelte seg slik etter trafikantgruppe: bilførere 2 (11), bilpassasjerer 3 (3), førere og passasjerer på lett motorsykkel 0 (0), annen motorsykkel 1 (0), moped 0 (0) og sykkel 2 (3), fotgjengere 13 (17), akende o.l. 0 (0) og andre trafikanter 1 (1). De drepte og skadde til sammen fordelte seg slik etter alder i 1980: under 7 Ar 25 (42), 7-14 Ar 70 (89), Ar 306 (318), Ar 452 (565), over 64 Ar 123 (135) og uoppgitt alder 130 (94). De drepte fordelte seg slik etter alder: under 7 At- 0 (0), 7-14 Ar 1 (2), Ar 3 (3), år 6 (20) og over 64 Ar 12 (10). Tallet pa skadde og drepte til sammen i tettbebyggelse var 889 (1 058), utenfor tettbebyggelse 192 (167) og i uoppgitt bostedsstrøk 25 (18). Tallet på drepte var i tettbebyggelse 20 (30), utenfor tettbebyggelse 1 (5) og i uoppgitt bostedsstrøk 1 (0). Utforkjøringer med enslig kjøretøy svarte for 7 (7) prosent, møteulykkene for 7 (7) prosent av de registrerte ulykkene. Veitrafikkulykkene i fylket fordelte seg slik etter veitype: Europavei 122 (119), riksvei 208 (243), kommunevei 551 (616), privat vei 2 (0), annen vei 16 (18) og uoppgitt vei 0 (0). I noen av tabellene er det gitt hovedtall som gjør det mulig A foreta sammenlikninger mellom fylket og hele landet. Oslo hadde i ,5 prosent av alle veitrafikkulykker med personskade og 6,1 prosent av tallet på drepte. Til sammenlikning kan nevnes at fylket I. januar 1981 hadde 9,7 prosent av de registrerte kjøretoyer, 1,6 prosent av de offentlige veier og 11,0 prosent av landets folkemengde. I Statistisk ukehefte nr. 36, 1981 er de tilsvarende tabeller som er gitt her for fylket, gitt for hele landet. Tabell 3, 4 og 5 er der spesifisert på politidistrikt og fylke. Publikasjonen NOS Veitrafikkulykker 1980 vil gi mer detaljerte opplysninger for landet under ett. Den vil foreligge litt ut i Tabell 1. Veitrafikkulykker og drepte eller skadde etter trafikantgruppe, Ar og måned. Oslo Ar/måned Alle ulyk- Drepte l alt Bil- kerførere Personer dreit eller skadd er-ørere Førere og passasjerer på soner av Fotgjeng- på trakpassa- Lett Annen spark, tor sjerer motor- motor- Moped Sykkel ere kjelke og sykkel sykkel os ski andre i alt Januar Februar _ Mars April Mai I _ - Juni Juli August September Oktober November Desember

161 ND Oslo 3.2 Tabell 2. Veitrafikkulykker og drepte eller skadde etter trafikantgruppe og uke Oslo Uke Alle ulyk- Drepte ker Personer dre t eller skadd Førere og passasjerer på Bilalt passa- Lett Annen -Fr/were sjerer motor- motor- Moped Sykkel sykkel sykkel Fotgjengere er- ørere soner av PA trakspark, tor kjelke og o ski andre I ALT Mandag - Søndag (1/1) _ 6/ _ 2-7/1-13/ /1 _ 20/ _ 8-21/1-27/ /1-3/ /2-10/ /2-17/ /2-24/ /2-2/ /3-9/ /3-16/ /3-23/ /3-30/ /3-6/ /4 13/ /4-20/ /4-27/ /4-4/ /5-11/ /5-18/ /5-25/ /5-1/ /6-8/ /6-15/ /6-22/ /6-29/ /6-6/ /7-1 3/ /7-20/ /7 27/ /7-3/ /8-10/ /8-17/ /8-24/ /8-31/ /9-7/ /9-14/ /9-21/ /9-28/ /9-5/ /10-12/ /10-19/ /10-26/ /10-2/ /11-9/ /11-16/ /11-23/ /11-30/ /12-7/ /12-14/ /12-21/ /12-28/ /12 - (31/12)

162 - ND Oslo 3.3 Tabell 3. Veitrafikkulykker og drepte eller skadde etter trafikantgruppe og etter politidistrikt og kommune Oslo Politidistrikt/ kommune 1 alt Personer drept eller skadd Herav All e clodsulykulvk ker - - ker Bilførere Førere og passasjerer på Bil- -- Fotpassa- Lett Annen gjengsjerer motor- motor- Moped Sykkel ere sykkel sykkel Per- Fire soner av PA trakspark, tor kjelke og o ski andre HELE LANDET Politidistrikt/ kommune Tabell 4. Personer drept etter trafikantgruppe og etter politidistrikt og kommune Oslo Bil-er- ørere Bilførere passasjerer Førere og passasjerer på Fotgjengere soner av Politidistrikt/ på trakkommune motor- motor- Moped Sykkel Under Over spark, tor I Andre Lett Annen altunder Andre Ar Ar 7 Al-Ar Al^ 64 år kjelke og sykkel sykkel o ski andre HELE LANDET Politidistrikt/ kommune Tabell 5. Personer drept eller skadd etter aldersgruppe og etter politidistrikt og kommune Oslo Pol i ti di stri kt/ kommune I alt Personer dre t eller skadd Personer dre t Over PP Over I Ar Ar Ar Ar 64 Ar gitt alt år år Ar år 64 AI al der HELE LANDET Fylket i alt Politidistikt Oslo Kommune Oslo

163 ND Oslo 3.4 Tabell 6 1 Alder. Personer drept eller skadd etter trafikantgruppe, bostedsstrøk og alder Oslo er- (al-ere Drepte og skadde i Førere og passasjerer på soner av Bil- Fot-, Bil- trakpassa- Lett Annen gjeng- " Hele førere spark, tor Fylk et sjerer motor- motor- Moped Sykkel ere landet kjelke og sykkel sykkel o ski andre Personer drept eller skadd I ALT Under 7 år H _ 27 31, " år og over Uoppgitt alder Personer drept IALT Under 7 år " " _ " år og over Personer drept eller skadd i tettbebyggelse I ALT Under 7 år " " OOOOO " år og over _ Uoppgitt alder Personer drept i tettbebyggelse I ALT Under 7 år 5 - _ 7-14 " " 30 1 _ " år og over Personer drept eller skadd utenfor tettbebyggelse I ALT Under 7 år " " " år og over Uoppgitt alder IALT Personer drept utenfor tettbebyggelse Under 7 år " 13 - _ " " år og over Uoppgitt om tettbebyggelse Personer drept eller skadd Personer drept 3 1 _ 1 _ 1) For politidistrikt og kommune foreligger det utrykte tabeller i Statistisk Sentralbyrå som viser drepte og skadde personer fordelt etter trafikantgruppe og alder.

164 ND Oslo 3.5 Tabell 7. Veitrafikkulykker og drepte eller skadde etter trafikantgruppe, bostedsstrok og ulykkesgruppe Oslo er-ørere. Ulykker i Førere og passasjerer pa soner av Bil Fot- DA traksalt Bil- Passa- Lett Annen gjeng- i Ulykkesgruppe Hele førere spark, tor Fylket sjerer motor- motor- Moped Sykkel ere kjelke og sykkel sykkel o ski andre Personer drept eller skadd I ALT A. Påkjøring bakfra B. Andre ulykker med samme kjøreretning C. Moting ved forbikjøring D. Andre møteulykker E. Samme og motsatt kjøreretning med avsvinging F. Kryssende kjoreretning ? G. Fotgjenger krysset kjørebanen H. Fotgjenger gikk langs eller oppholdt seg i kjørebanen , - I. Ulykker med akende o.l _ J. Enslig kjøretøy utfor veien _ K. Enslig kjøretøy veltet i kjørebanen. Påkjøring av dyr, parkerte biler m.v L. Andre ulykker Personer drept Dødsulykker i alt 325 Ulykkesgruppe A 3 B 9 C 6 1 D E _ F G H I II J K L

165 - ND Oslo 3.6 Tabell 7 forts.. Veitrafikkulykker og drepte eller skadde etter trafikantgruppe, bostedsstrøk og ulykkesgruppe Oslo er-ørere Ulykker i Førere og passasjerer på soner av Bil Fotalt Bil- passa- Lett Annen gjengpå trak- Ulykkesgruppe Hele førere spark, tor landet Fylket sjerer motor- motor- Moped Sykkel ere kjelke og sykkel sykkel og ski andre Personer drept eller skadd Ulykker i tettbebyggelse i alt A. Påkjøring bakfra Personer drept Dødsulykker i tettbebyggelse i alt Ulykkesgruppe A 4 B C B. Andre ulykker med samme kjoreretning C. Moting ved forbikjøring D. Andre møteulykker E. Samme og motsatt kjøreretning med avsvinging F. Kryssende kjøreretning G. Fotgjenger krysset kjørebanen H. Fotgjenger gikk langs eller oppholdt seg i kjørebanen I. Ulykker med akende o.l J. Enslig kjøretøy utfor veien K. Enslig kjøretøy veltet i kjørebanen. Påkjøring av dyr, parkerte biler m.v L. Andre ulykker _ _

166 ND Oslo 3.7x Tabell 7 forts. Veitrafikkulykker og drepte eller skadde etter trafikantgruppe, bostedsstrok og ulykkesgruppe Oslo Ulykkesgruppe Ulykker i Hele landet Fylket Førere og passasjerer på Bil Fotalt Bil- passa- Lett Annen gjengfor-ere sjerer motor- motor- Moped Sykkel ere sykkel sykkel Personer drept eller skadd Ulykker utenfor tettbebyggelse i alt A. Påkjøring bakfra _ - B. Andre ulykker med samme kjøreretning C. Pirating ved forbikjøring D. Andre møteulykker E. Samme og motsatt kjøreretning med avsvinging F. Kryssende kjøreretning G. Fotgjenger krysset kjørebanen H. Fotgjenger gikk langs eller oppholdt seg i kjørebanen I. Ulykker med akende ol J. Enslig kjøretøy utfor veien K. Enslig kjøretøy veltet i kjørebanen. Påkjøring av dyr, parkerte biler m.v L. Andre ulykker Dødsulykker utenfor tettbebyggelse i alt 1 1 er- ewer soner av på trakspark, tor kjelke og o ski andre Personer drept _ Ulykkesgruppe A B C D E F G H I J K L Personer drept eller skadd Ulykker med uoppgitt om tettbebyggelse i alt Personer drept Dødsulykker med uoppgitt om tettbebyggelse i alt

167 ND Oslo 7.1 SOSIALHJELP I OSLO 1980 Oppgaver til Statistisk Sentralbyrå viser at det i 1980 ble ytt sosialhjelp i tilfelle ved klientkontorene i Oslo. Det tilsvarende tall for året for var I 4 prosent av stønadstilfellene var stønadsmottakeren under 20 år, 37 prosent år, 40 prosent år og 19 prosent 50 år eller mer. Videre gjaldt 42 prosentav tilfellene enslige menn og 19 prosent enslige kvinner. I 74 prosent av stønadstilfellene var stønadsmottakeren ikke i arbeid. I 38 prosent av tilfellene ble det gitt hjelp i 1 måned, mens 4 prosent fikk hjelp hele året. Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til Statistisk Sentralbyrå, Oslo, linje 702. Tabell 1. Stønadstilfelle ved klientkontoret etter alder. Prosent Oslo 1980 I Sosialdistrikt alt, absolutte tall 24 år år år år år og over gitt -Under år Uoppro I Alle distrikter 1. Sentrum vest 2. Sentrum øst 3. Sentrum nord-vest 4. Sentrum nord-øst 5. Majorstua 6. Sandaker 7. Grorud 8. Tøyen 9. Tveita 10. Ryen 11. Stovner 12. Romsås 13. Boler 14. Rem 15. Roa 16. Lambergseter 17. Haugenstua 18. Furuset 19. Sagene 20. Oppsal 21. Vestli 22. Sosialsentralen Andre kontor ) Uoppgitt er holdt utenfor ved prosentberegningene Tabell 2. Stønadstilfelle ved klientkontorene etter familietype. Prosent. Oslo 1980 Sosialsdistrikter I alt, absolutte tall Alle distrikter Sentrum vest Sentrum øst Sentrum nord-vest Sentrum nord-øst Majorstua Sandaker Grorud Toyen Tveita Ryen Stovner Romsås Boler Rem Rosa Lambertseter Haugenstua Furuset Sagene Oppsal Vestli Sosialsentralen Andre kontor 673 Enslig Enslig mann kvinne Enslig Enslig mann kvinne m/barn m/barn under under 18 år 18 år Gift Gift m/barn u/barn Andrel under under 18 år 18 Ar ) Enslige forsørgere med forsørgelsesbyrde når alle forsørgede er over 18 år. 2) Uoppgitt er holdt utenfor ved prosentberegning. 3) Grorud sosialdistrikt har fort opp stønadsmottakeren som forsørget. Uopp31 gitt`i )

168 ND Oslo 7.2x Tabell 3. Stønadstilfelle ved klientkontorene etter arbeidssituasjonen. Prosent. Oslo 1980 Sosialdistrikter I alt, abso- Delvis Ikke I arbeid lutte tall i arbeid i arbeid Uoppgittl ) Alle distrikter Sentrum vest Sentrum øst 3. Senturm nord-vest Sentrum nord-øst Majorstua Sandaker Grorud Tøyen Tveita Ryen Stovner Romsås 13. Boler Økern ba Lambertseter Haugenstua Furuset Sagene Oppsal Vestli Sosialsentralen Andre kontor ) Uoppgitt er holdt utenfor ved prosentberegningene. Tabell 4. Stønadstilfelle ved klientkontorene etter antall måneder med økonomisk stønad. Prosent. Oslo 1980 Sosialdistrikter I alt, abso Uoppy\ lutte tall måned måneder måneder måneder måneder måneder gitt'' Alle distrikter Sentrum vest Sentrum øst Sentrum nord-vest Sentrum nord-øst Majorstua Sandaker Grorud Tøyen Tveita Ryen Stovner Romsås Bøler Okern Roa Lambertseter Haugenstua Furuset Sagene Oppsal Vestli Sosialsentralen Andre kontor ) Uoppgitt er holdt utenfor ved prosentberegningene.

169 ND Akershus og Oslo LANDBRUKSVIKARVIRKSOMHET 1980 Oppgaver til Statistisk Sentralbyrå viser at det pr. 31. desember 1980 var ansatt 11 land., bruksvikarer i kommunene i Akershus, av disse var 10 ansatt pa heltid. Det var bare 9 av fylkets kommuner som hadde landsbruksvikar i virksomhet i Av landbruksvikarene var det 8 som hadde landbruksskole. I alt var det 254 bruk som fikk landbruksvikarhjelp i Akershus i Dette er en nedgang fra året for, da tallet var 300. Tallet på bruk som fikk hjelp på grunn ay brukerens sykdom gikk også ned til 104 i 1980 mot 135 i Utgifter til landbruksvikarvirksomhet i Akershus var til sammen 1,0 mill. kroner i Tall for hele landet og fylkene er gitt i Statistisk ukehefte. Landbruksvikarvirksomhet i Akershus. Kommune Landbruksvikarer pr. 31. desember Bruk som fikk hjelp Brutto Med Uten PA grunn utgifter Kommune landbruksskole landbruksskole av bruk- i I alt I alt erens kroner Heltid Deltid Heltid Deltid sykdom , Ski 1 As - Bærum 1 1 Asker.., 1 1 Enebakk 1 1 Ullensaker 2 1 Nes 2 Eidsvoll 1 1 Nannestad

170 ND Akershus og Oslo 4x SKOGSVEIER FOR MOTORKJØRETØYER 1980 Statistisk Sentralbyrås sammendrag viser at det i Akershus og Oslo ble nybygd og ombygd i alt 103 km skogsveier for motorkjøretøyer i 1980, fordelt PA 128 anlegg. Anleggsutgittene var 4,8 mill. kroner. Offentlige tilskott til skogsveibygging utgjorde 1,9 mill. kroner. Tallene omfatter veibygging i alle skoger, bortsett fra statens og Opplysningsvesenets Fonds skoger. Opplysninger om bygging av skogsveier blir ellers gitt i publikasjonen Skogstatistikk 1980, som kommer ut ved årsskiftet 1981/82. Skogsveier for motorkjøretøyer Akershus og Oslo Kommune Helårs bilveier Antall Lengde Lengde anle.,ryanleg omb gin Vinterbilveier og traktorveier Antall Lengde Lengde anle g nyanle omb gin Akershus og Oslo i alt Akershus Oslo O.W0, OW OOOOOOO Ski Nesodden Bærum Asker Aurskog-Holand Sørum Fet Enebakk Lørenskog Skedsmo I Nittedal Gjerdrum Ullensaker, Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal

171 ND Akershus og Oslo 8.1 FORBRYTELSER FERDIG ETTERFORSKET AV POLITIET I AKERSHUS Politiet aysluttet i 1980 etterforskningen av forbrytelser i Akershus. Det var vel 7 prosent flere enn i Vel tre fjerdedeler av forbrytelsene var tyverier. I 1980 ble i alt 905 personer siktet for forbrytelser begått i Akershus. Av disse var 844 menn og 61 kvinner. 37 prosent av de siktede var under 18 år. Uavhengig av hvor forbrytelsen ble begått var det i alt personer bosatt i Akershus som ble siktet for forbrytelser i Regnet i forhold til innbyggertallet er dette noe lavere enn gjennomsnittet for hele landet. Tall for politidistrikt, fylket og hele landet vil bli publisert i NOS Kriminalstatistikk - Forbrytelser 1980, som kommer ut våren FORBRYTELSER FERDIG ETTERFORSKET AV POLITIET I OSLO Politiet aysluttet i 1980 etterforskningen av forbrytelser i Oslo. Det var 10 prosent flere enn i Vel 88 prosent av forbrytelsene var tyverier. I 1980 ble i alt personer siktet for forbrytelser begått i Oslo. Av disse var menn og 423 kvinner. Vel 22 prosent av de siktede var under 18 år. Uavhengig av hvor forbrytelsen ble begått var det i alt personer bosatt i Oslo som ble siktet for forbrytelser i Regnet i forhold til innbyggertallet er dette betydelig høyere enn gjennomsnittet for hele landet. Tall for politidistrikt, fylket og hele landet vil bli publisert i NOS Kriminalstatistikk - Forbrytelser 1980, som kommer ut våren 1982.

172 MD Akershus og Oslo 8.2 TABELL 1. FTTERFORSKEDE FORBRYTELSER ETTER ART OG ASTED. AKERSHUS OG OSLO HANDELSDISTRIKT OMSET- DOKU- FORBR. NING, FORBR. MOT BRUK FORBR..MOT FALSK. DEN ELLER MOT LIV,UNDER- SKADE- I ALT AtMIN- BESIT- StOE- LEGEME SLAG, VERK NELIGE TELSE LIG- OG BEDRA- ORDEN AV HETEN, HEL- GERI OG OG NAR- BRED UTRO- FRED KOTIKA SKAP TYVERIER BRUKS-- ANDRE SIM- TYV-FOR- GROVE PIE ERIERBRYT - I ALTTYV-TYV- AV ELSER ERIER ERIER MOTOR- KJØRE- TØY AKERSHUS OG 03 OSLO SKI/DROBAK H.D VESTBY SKI AS FROGN ENEBAKK OSLO H.D OSLO NESODDEN OPPEGARD SARUM ASKER LØRENSKOG NITTEDAL LILLESTRØM N.D AURSKOG- HØLAND SØRUM FET RÆLINGEN SKEDSMO GJERDRUM OVRE ROMERIKE H.D ULLENSAKER NES EIDSVOLL NANNESTAD HURDAL FORBRYTELSER ETTERFORSKET 1) PR INNBYGGERE HELE LANDET AKERSHUS OG OSLO OSLO AKERSHUS HANDELSDISTRIKT SKI/DRØBAK OSLO LILLESTRØM OVRE ROMERIKE s. 1) INNBYGGERE PR. 1. JANUAR.

173 ND Akershus oq Oslo 8.3 TABELL 2. FORBRYTELSER FERDIG ETTERFORSKET AV POLITIET ETTER POLITIETS AVGJØRELSE ELLER INNSTILLING. HSTEP AKERSHUS POLITIETS AVGJORELSE ELLER INNSTILLING OMSET- DOKU- FORBR. NING, FORBR. MENT- MOT BRUK FORBR. MOT FALSK, DEN ELLER MOT LIVE UNDER- SKADE- I ALT ALMIN- BESIT- SEDE- LEGEME SLAG, VERK AELIGE TELSE LIG- OG BEDRA- ORDEN AV HETEN HEL- GERI OG OG NAR- BRED UTRO- FRED KOTIKA SKAP TYVERIER BRUKS- SIM- TYV- GROVE PLE ERIER I ALT TYV- TYV- AV ER1ER ERIER MOTOR- KJØRE- TOY ANDRE FOR- BRYT- EL HENLAGT FORDI INGEN BE- STEMT PERSON SIKTET ELLER P.G.A. BEVISETS STILLING PRTALEBEGJáRINGEN TRUKKET TILBAKE HENLAGT P.G.A. DOD, FOR- ELDELSE SINNSSYKDOM ELLER FORPI GJERNINGS- MANNEN VAR UNDER 14 AR 71 8 _ "TILTALE ELLER FORELEGG PATALEUNNLATELSE, SAKEN OVERFORT TIL BARNEVERNS- NEMND ELLER INGEN TILTALE AV ANDRE GRUNNER TABELL 3. FORBRYTELSER FERDIG ETTERFORSKET AV POLITIET ETTER POLITIETS AVGJØRELSE ELLER INNSTILLING. ASTED OSLO POLITIETS AVGJØRELSE ELLER INNSTILLING OMSET- DOKU- FORBR. NING, FORBR. MENT- MOT BRUK FORBR. MOT FALSK, DENELLER MOT LIVE UNDER- SKADE- I ALT ALMIN- BESIT- SEDE- LEGEME SLAG, VERK NELIGE TELSE LIG- OG BEDRA- ORDEN AV HETEN HEL- GERI OG OG NAR- BRED UTRO- FRED KOTIKA SKAP TYVERIER BRUKS- SIM- TYV.. GROVE PLE ERIER I ALT TYV- TYV- AV ERIER ERIER MOTOR-. KJØRE- TOY ANDRE FOR- BRYT- ELSER HENLAGT FORDI INGEN BE- STEMT PERSON SIKTET ELLER P.G.A. BEVISETS STILLING PATALEBEGJáRINGEN TRUKKET TILBAKE HENLAGT P.G.A. DOD, FOR- ELDELSE, SINNSSYKDOM ELLER FORDI GJERNINGS- MANNEN VAR UNDER 14 AR TILTALE ELLER FORELEGG PATALEUNNLATELSE, SAKEN OVERFORT TIL BARNEVERNS- NEMND ELLER INGEN TILTALE AV ANDRE GRUNNER

174 ND Akershus oq Oslo 8.4 TABELL 4. SIKTEDE FOR FORBRYTELSER BEGATT I FYLKET ETTER ALDER, KJONN OG FORBRYTELSENS ART. AKERSHJS FORBRyTELSENS, ART I ALT KJØNN MENN KVINNER UNDER 14 AR ALDER AR AR AR AR AR DG OVER I ALT FORBRYTELSER MOT DEN OFF. MYNDIGHET FORBRYTELSER MOT DEN ALM. ORDEN OG FRED ALLMENNFARLIGE FORJRYTELSER FALSK FORKLARING FALSK ANKLAGF DOKUMENTFALSK FORBRYTELSE MOT SEDELIGHETEN FORBRYTELSE M.H.T. FAMILIEFORHOLD FORBRYTELSE MOT DEN PERSONLIGE FRIHET _ FORBRYTELSE MOT LIV, LEGEME OG HELBRED EREKRENKELSER UNDERSLAG ' UTPRESSING OG RAN BEDRAGERI OG UTROSKAP SKADEVERK HELERI OG ETTERFØLGENDE BISTAND TYVERI I ALT GROVE TYVERIER SIMPLE TYVERIER BRUKSTYVERIER AV NOTORKJØRETØYER / ANDRE FORbRYTELSER TABELL 5. SIKTEDE FOR FORBRYTELSER BEGJITT I FYLKET ETTER ALDER, KJØNN OG FORBRYTELSENS ART. OSLO FORBRYTELSENS ART I ALT KJONN MENN KVINNER UNDER 14 AR AR ALDER AP AR Be AR DG OVER I ALT FORBRYTELSER MOT DEN OFF. MYNDIGHET FORBRYTELSER mot DEN ALM. ORDEN OG FRED _ 9 2 ALLMENNFARLIGE FOR3RYTELSER FALSK FORKLARING..... _ - FALSK ANKLAGE, DOKUMENTFALSK FORBRYTELSE MOT SEDELIGHETEN FORBRYTELSE M.4.T. FAMILIEFORHOLD FORBRYTELSENOT DEN PERSONLIGE FRIHET FORBRYTELSE MOT LIV, LEGEME OG HELBRED ÆREKRENKELSER UNDERSLAG UTPRESSING OG RAN BEDRAGERI OG UTROSKAP SKADEVERK HELERI OG ETTERFØLGENDE BISTAND TYVERI I ALT GROVE TYVERIER SIMPLE TYVERIER BRUKSTYVERIER AV MOTORKJØRETØYER ANDRE FORBRYTELSER

175 ND Akershus og Oslo 8.5x TABELL 6. SIKTL)E ETTER FOR9RYTELSENS ART, HANDELSDISTRIKT, KJ044 OG ALDER. BOSTED. AKERSHUS OG OSLO OMSET- DOKU- FORBR. NING,FORBR. MENT- HANDELSDISTRIKT MOT GRUK FORBR. MOT FALSK, DEN ELLER MOT LIV,UNDER- SKADE- KJONN I ALT ALMIN- BESIT- SEDE- LEGEME SLAG, VERK I NELIGE TELSE LIG- OG BEDRA- ALDER ORDEN AV HETEN HEL- GERI OG OG NAR- BRED UTRO, FRED KOTIKA SKAP TYVERIER BRUKS- SIM- TYV- GROVE PLE ERIER ALT TYV- TYV- AV ERIER ERIER MOTOR- KJ Ø RE- TOY ANDRE FOR- BRYT- ELSER 1980 SIKTEDE I ALT AKERSHUS OG OSLO AKERSHUS OSLO HANDELSDISTRIKT SKI/DRØBAK OSLO LILLESTRom OVRE ROmERIKE 164? AKERSHUS KJONN MENN KVINNER OSLO kjonn MENN ? KVINNER AKERSHUS ALDER UNDER 14 AR ER AR ER RR OG OVER OSLO ALDER UNDER 14 RR ? ER RR AR AS OG OVER SIKTEDE PR. 1(10 1) INNBYGGERE OP') HELE LANDET AKERSHUS OG OSLO OSLO AKERSHUS HANDELSDISTRIKT SKI/DRØBAK OSLO LILLFSTRom OVREROMERIKE ) INNBYGGERE.5 AR OG OVER PR. 1. JANUAR.

176 SU 5x ND PUBLIKASJONER UNDER UTSENDING FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ HITTIL I SEPTEMBER 1981 I serien Norges offisielle statistikk (NOS): Sivilrettsstatistikk1980 Sidetall 42 Pris kr 10,00 Statistisk årbok 1981 Sidetall 460 Pris kr 25,00 Utdanningsstatistikk Oversikt 1, oktober 1979 Sidetall 111 Pris kr 15,00 I serien Rapporter fra Statistik Sentralbyrå (RAPP): Holdninger til norsk utviklingshjelp 1980 Sidetall 62 Pris kr 15,00 (RAPP nr.81/19) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte Månedsstatistikk over utenrikshandelen Statistisk ukehefte Pris: Årsabonnement kr 50,00 Pr. hefte " 5,00 Pris: Årsabonnement kr 60,00 Pr. hefte " 5,00 Pris: Årsabonnement kr 80,00 Pr. hefte 3,00

177 Nr. 11/ oktober 1981 AKERSHUS OG OSLO INNHOLD Biler vraket mot pant 1980 Studenter ved universiteter og høgskoler 1. oktober 1980 Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå hittil i oktober 1981 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette heftet. Nærmere opplysninger og mer detaljerte oppgaver kan for flere av emnene fåes ved henvendelse til Byrået.

178 ND Akershus og Oslo 2.1 BILER VRAKET MOT PANT mai 1978 ble det innført en panteordning for biler som vrakes. Panteordningen omfatter person- og varebiler som var registrert 1. januar 1977 eller som er blitt registrert seinere. Statistisk Sentralbyrå har på grunnlag av vrakmeldingene som blir registrert ved Toll- og avgiftsdirektoratet laget en kommunevis oversikt over pantede bilvrak. Stedfestingen grunner seg på pantemottakerens poststed. Tallene er ikke korrigert for de tilfeller der pantemottakeren bor i en annen kommune enn den kommune der poststedet ligger. I Akershus ble det i 1980 vraket personbiler og 326 varebiler. I Oslo ble det vraket personbiler og 313 varebiler. For 1979 var tallene i Akershus personbiler og 289 varebiler, og i Oslo var tallene personbiler og 315 varebiler. Tallet på vrakede personbiler utgjorde i Akershus 3,0 prosent og i Oslo2,3 prosent av personbilbestandeni fylket pr. 1. januar For hele landet var vrakprosenten 3,0. Personbilenes gjennomsnittlige alder ved vraking var i begge fylker 13 Ar. Landsgjennomsnittet var også 13 år. I Akershus hadde Sørum flest pantede personbiler i forhold til bestanden med 8,0 prosent. Frogn hadde færrest med 1,8 prosent. Tall for hele landet og et sammendrag av oppgavene for hvert fylke er gitt i Statistisk ukehefte nr. 43, 1981.

179 ND Akershus og Oslo 2.2x Biler vraket mot pant. Kommune Handelsdistrikt Kommune I alt Person- Varebiler biler Biler pantet pr registrerte biler igruppen 1. januar 1980 Gjennomsnittlig alder. Ar Person- Vare- Person- Varebiler biler biler biler Akershus Oslo Akershus og Oslo Ski/Drøbak h d Vestby Ski As Frogn Enebakk Oslo h d Oslo Nesodden Oppegård Bærum Asker Lørenskog Nittedal Lillestrøm h d Aurskog-Holand Sørum Fet Rælingen Skedsmo Gjerdrum Ovre Romerike h.d Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Kilde: Materiale i Byrået. 1) Pantemottaker med poststed i kommunen.

180 ND Akershus og Oslo 1.1 STUDENTER VED UNIVERSITETER OG HØGSKOLER 1. OKTOBER 1980 Akershus Tallet på studenter ved universiteter og høgskoler i Norge bosatt i Akershus var pr. 1. oktober 1980 mot året for. Dette er en økning på 2,6 prosent, mens studenttallet for landet samlet økte med 2,5 prosent. Kvinneandelen blant studentene fra Akershus var 48,1 prosent mot 46,9 prosent året for. For landet samlet var kvinneandelen 44,4 prosent i Av alle l9-24-åringer bosatt i Akershus var 14,2 prosent registrert som studenter ved et universitet eller en høgskole. For landet samlet var prosenten 10,7. Akershus hadde 13,1 prosent av studentene ved universitetene, 5,0 prosent av distriktshøgskolestudentene, 8,8 prosent av studentene ved de pedagogiske høgskolene og 8,6 prosent av ingeniorhogskolestudentene. Av studentene fra Akershus fikk 13,7 prosent sin utdanning ved en utdanningsinstitusjon i hjemstedsfylket, 63,9 prosent var ved en utdanningsinstitusjon i Oslo og 8,8 prosent i Sør-Trøndelag. Statistikken viser fremdeles store forskjeller mellom menn og kvinner når det gjelder utdanningens lengde og fagretning. Innen fagfelt undervisning (hovedsakelig lærerutdanning) var det 76,1 prosent kvinner og innen humaniora og estetikk 65,8 prosent. Kvinneandelene innen fagfeltene administrasjon, økonomi, samfunnsvitenskap og jus, og industri, håndverk, naturvitenskap og teknikk var henholdsvis 40,4 og 23,1 prosent. Når utdanningstiden oker, minker kvinneandelen: på klassetrinn var det 53,9 prosent kvinner, mot 48,1 prosent på klassetrinn og 36,8 prosent på klassetrinn I 1980 ble det registrert Rye universitetsstudenter fra Akershus, mot i Tallet på nye universitetsstudenter for landet samlet økte med 2,4 prosent. Av de Rye universitetsstudentene fra Akershus var 55,8 prosent kvinner. Tallet for landet samlet var 52,0 prosent. Tall for hele landet er publisert i Statistisk ukehefte nr. 38, Flere fylkestall og tall for hele landet vil bli gitt i publikasjonen Universiteter og høgskoler, som kommer ut ved Arsskiftet 1981/82. Oslo Tallet på studenter ved universiteter og høgskoler i Norge bosatt i Oslo var pr. 1. oktober 1980, mot året for. Dette er en økning på 2,0 prosent, mens studenttallet for landet samlet økte med 2,5 prosent. Kvinneandelen blant studentene fra Oslo var 50,3 prosent mot 49,2 prosent året for. For landet samlet var kvinneandelen 44,4 prosent i Av alle åringer bosatt i Oslo var 13,6 prosent registrert som studenter ved et universitet eller en høgskole. For landet samlet var prosenten 10,7. Oslo hadde 21,4 prosent av studentene ved universitetene, 4,2 prosent av distriktshøgskolestudentene, 10,5 prosent av studentene ved de pedagogiske høgskolene og 8,7 prosent av ingeniorskolestudentene. Av studentene fra Oslo fikk 76,8 prosent sin utdanning ved en utdanningsinstitusjon i hjemstedsfylket. Statistikken viser fremdeles store forskjeller mellom menn og kvinner når det gjelder utdanningens lengde og fagretning. Innen fagfelt undervisning (hovedsakelig lærerutdanning) var det 74,9 prosent kvinner og innen humaniora og estetikk 65,0 prosent. Kvinneandelene innen fagfeltene administrasjon, økonomi, samfunnsvitenskap og jus, og industri, håndverk, naturvitenskap og teknikk var henholdsvis 42,1 og 24,8 prosent. Når utdanningstiden øker, minker kvinneandelen: på klassetrinn var det 56,5 prosent kvinner, mot 49,2 prosent på klassetrinn og 37,8 prosent på klassetrinn I 1980 ble det registrert nye universitetsstudenter fra Oslo, mot i Dette var en nedgang på 1,3 prosent, mens tallet på nye universitetsstudenter for landet samlet økte med 2,4 prosent. Av de Rye universitetsstudentene fra Oslo var 58,5 prosent kvinner. Tallet for landet samlet var 52,0 prosent. Tall for hele landet er publisert i Statistisk ukehefte nr. 38, Flere fylkestall og tall for hele landet vil bli gitt i publikasjonen Universiteter og høgskoler, som kommer ut ved årsskiftet 1981/82.

181 ND Akershus og Oslo 1.2 Tabell 1. Studenter ved universiteter og høgskoler bosatt i Akershus, etter kjønn og lærested. 1. oktober Lærested I alt Menn Kvinner I ALT Universiteter Distriktshøgskoler Pedagogiske høgskoler Ingeniørhøgskoler Sosialhøgskoler Skoler for videreutdanning i sykepleie Militære høgskoler Andre høgskoler Tabell 2. Studenter ved universiteter og høgskoler bosatt i Oslo, etter kjønn og lærested. 1. oktober Lærested I alt Menn Kvinner _ I ALT Universiteter Distriktshøgskoler Pedagogiske høgskoler Ingeniørhøgskoler Sosialhøgskoler Skoler for videreutdanning i sykepleie Militære høgskoler Andre høgskoler

182 ND AKERSHUS OG OSLO 1.3 TABELL 3. STUDENTER BOSATT I AKERSHUS VED UNIVERSITETER OG HØGSKOLER, ETTER SKOLESLAG OG SKOLEFYLKE. 1. OKTOBER SKOLER UNI- DI- PEDA- INGE- FOR MILI- ANDRE SKOLEFYLKE I ALT VERSI- STRIKTS- GOGISKE NIOR- SOSIAL- VIDERE- TARE HOG- TETER HOG- HOG- HOG- HOG- UTDANNING HOG- SKOLER SKOLER SKOLER SKOLER SKOLER I SYKE- SKOLER PLEIE STUDENTER BOSATT I FYLKET I ALT ØSTFOLD AKERSHUS OSLO HEDMARK OPPLAND BUSKERUD VESTFOLD TELEMARK AUST-AGDER VEST-AGDER ROGALAND HORDALAND SOGN OG FJORDANE MORE OG ROMSDAL SOR-TRONDELAG _ _ NORD-TRØNDELAG NORDLAND TROMS FINNMARK

183 ND AKERSHUS OG OSLO 1.4 TABELL 4. STUDENTER BOSATT I OSLO VED UNIVERSITETER OG HOGSKOLER, ETTER SKOLESLAG OG SKOLEFYLKE. 1. OKTOBER SKOLEFYLKE I ALT SKOLER UNI- DI- PEDA- INGE- FOR MIL!- ANDRE VERSI- STRIKTS- GOGISKE NIOR- SOSIAL- VIDERE- TARE HOG- TETER HOG- HOG- HOG- HOG- UTDANNING HOG- SKOLER SKOLER SKOLER SKOLER SKOLER I SYKE- SKOLER PLEIE STUDENTER BOSATT I FYLKET I ALT ØSTFOLD AKERSHUS OSLO HEDMARK OPPLAND BUSKERUD VESTFOLD TELEMARK AUST-AGDER VEST-AGDER ROGALAND HORDALAND SOGN OG FJORDANE MORE OG ROMSDAL SØR-TRØNDELAG NORD-TRØNDELAG NORDLAND TROMS FINNMARK

184 ND AKERSHUS OG OSLO 1.5 TABELL 5. STUDENTER BOSATT I AKERSHUS VED UNIVERSITETER OG HOGSKOLER. ETTER KLASSETRINN. KJØNN OG UTDANNINGENS ART. 1. OKTOBER KJØNN OG UTDANNINGENS ART I ALT KLASSETRINN 12 OG UNDER I ALT ALLMENT FAGFELT HUMANIORA OG ESTETIKK UNDERVISNING ADMINISTRASJON, OKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS INDUSTRI. HANDVERK,NATURVITENSKAP OG TEKNIKK SAMFERDSEL HELSEVERN JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE TJENESTEYTING OG FORSVAR USPESIFISERT FAGFELT MENN I ALT ALLMENT FAGFELT HUMANIORA OG ESTETIKK UNDERVISNING ADMINISTRASJON, KONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS INDUSTRI, HANDVERK,NATURVITENSKAP OG TEKNIKK SAMFERDSEL HELSEVERN JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE TJENESTEYTING OG FORSVAR USPESIFISERT FAGFELT KVINNER I ALT ALLMENT FAGFELT HUMANIORA OG ESTETIKK UNDERVISNING ADMINISTRASJON, OKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS INDUSTRI, HANDVERK, NATURVITENSKAP OG TEKNIKK SAMFERDSEL HELSEVERN JORDBRUK,SKOGBRUK OG FISKE TJENESTEYTING OG FORSVAR USPESIFISERT FAGFELT

185 ND AKERSHUS OG OSLO 1.6 TABELL 6. STUDENTER BOSATT I OSLO VED UNIVERSITETER OG HOGSKOLER, OG UTDANNINGENS ART'. 1. OKTOBER ETTER KLASSETRINN, KJØNN KJØNNOG UTDANNINGENS' ART I ALT 12 OG UNDER KLASSETRINN I ALT ALLMENT FAGFELT HUMANIORA OG ESTETIKK UNDERVISNING ADMINISTRASJON, ØKONOMI. SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS INDUSTRI, HANDVERK, NATURVITENSKAP OG TEKNIKK SAMFERDSEL HELSEVERN JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE TJENESTEYTING OG FORSVAR USPESIFISERT FAGFELT MENN I ALT ALLMENT FAGFELT HUMANIORA OG ESTETIKK UNDERVISNING ADMINISTRASJON, OKONOMI,SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS INDUSTRI, HANDVERK, NATURVITENSKAP OG TEKNIKK SAMFERDSEL HELSEVERN JORDBRUK,SKOGBRUK OG FISKE TJENESTEYTING OG FORSVAR USPESIFISERT FAGFELT KVINNER I ALT ALLMENT FAGFELT _ - 2 HUMANIORA OG ESTETIKK UNDERVISNING ADMINISTRASJON, ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS INDUSTRI. HANOVERK. NATURVITENSKAP OG TEKNIKK SAMFERDSEL HELSEVERN JORDBRUK. SKOGBRUK OG FISKE TJENESTEYTING OG FORSVAR USPESIFISERT FAGFELT

186 ND AKERSHUS OG OSLO 1.7 TABELL 7. STUDENTER BOSATT I AKERSHUS OG OSLO VED UNIVERSITETER OG HØGSKOLER. ETTER ALDER OG BOSTEDSKOMMUNE. 1. OKTOBER STEDSKOMMUNE I ALT ALDER PR. 31 DESEMBER AR 30 AR OG 20 AR 21 AR 22 RR 23 AR 24 AR 25'29 OG UNDER AR OVER 02 AKERSHUS VESTBY SKI AS FROGN NESODDEN OPPEGRRD BIRUM ASKER AURSKOG-HOLAND SØRUM FET RALINGEN ENEBAKK LØRENSKOG SKEDSMO NITTEDAL GJERDRUM ULLENSAKER NES EIDSVOLL NANNESTAD HURDAL OSLO TABELL 8. STUDENTER BOSATT I AKERSHUS OG OSLO VED UNIVERSITETER OG HOGSKOLER, ETTER SKOLESLAG OG BOSTEDSKOMMUNE. 1. OKTOBER STEDSKOMMUNE SKOLER UNI - DI- PEDA- INGE - FOR MILI- ANDRE I ALT VERSI- STRIKTS- GOGISKE NIOR- SOSIAL- VIDERE,TARE HOG- TETER HOG- HOG- HOG- HOG- UTDANNING HOG- SKOLER SKOLER SKOLER SKOLER SKOLER I SYKE- SKOLER PLEIE 02 AKERSHUS VESTBY SKI AS FROGN NESODDEN OPPEGRRD BARUM ASKER AURSKOG-HOLAND SORUM FET RALINGEN ENEBAKK LØRENSKOG SKEDSMO NITTEDAL GJERDRUM ULLENSAKER NES EIDSVOLL NANNESTAD HURDAL OSLO

187 ND Akershus og Oslo 1.8x Tabell 9. Nye studenter ved universitetene bosatt i Akershus, etter kjønn og lærested Lærested I alt Menn Kvinner , I ALT Norges landbrukshøgskole Universitetet i Oslo Menighetsfakultetet Norges veterinærhøgskole Arkitekthøgskolen i Oslo Norges idrettshogskole Musikkhøgskolen 12 ' Statens Kuntsakademi Universitetet i Bergen Norges Handelshøyskole Universitetet i Trondheim Herav: Norges lærerhøgskole Norges tekniske høgskole Universitetet i Tromso Tabell 10. Nye studenter ved universitetene bosatt i Oslo, etter kjønn og lærested Lærested I alt Menn Kvinner I ALT Norges landbrukshøgskole Universitetet i Oslo Menighetsfakultetet Norges veterinærhøgskole Arkitekthøgskolen i Oslo Norges idrettshøgskole Musikkhøgskolen Statens Kunstakademi Universitetet i Bergen Norges Handelshøyskole Universitetet i Trondheim Herav: Norges lærerhøgskole Norges tekniske høgskole Universitetet i Tromso

188 SU lix ND PUBLIKASJONER UNDER UTSENDING FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ HITTIL I OKTOBER 1981 I serien Norges offisielle statistikk (NOS): Kredittmarkedstatistikk Livs- og skadeforsikringsselskaper Sidetall 50 Pris kr 10,00 Nasjonalregnskap Sidetall 238 Pris kr 20,00 Flyttestatistikk 1980 Sidetall 94 Pris kr 15,00 Lønnsstatistikk for kommunale arbeidstakere pr. 1. oktober 1980 Sidetall 80 Pris kr 15,00 Fruktbarhetsundersøkelse 1977 Sidetall 225 Pris kr 20,00 I serien Artikler fra Statistisk Sentralbyrå (ART): Estimating Economic Relations from Incomplete Cross-Section/Time-Series Data Sidetall 21 Pris kr 10,00 (ART nr. 127) I serien Rapporter fra Statistisk Sentralbyrå (RAPP): A System of Natural Resource Accounts Eit rekneskapssystem for naturressursar Sidetall 26 Pris kr 10,00 (RAPP nr. 81/9) Framskriving av folkemengden etter ekteskapelig status Sidetall 75 Pris kr 15,00 (RAPP nr. 81/12) Skatter og overføringer til private Historisk oversikt over satser mv. Arene Sidetall 72 Pris kr 15,00 (RAPP nr. 81/15) Helgeturer 1978/79 Sidetall 23 Pris kr 10,00 (RAPP nr. 81/16) Miljøverninvesteringer i industrien Problemer ved kartlegging av data Sidetall 34 Pris kr 10,00 (RAPP nr. 81/21) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte Pris: Arsabonnement kr 50,00 Pr. hefte " 5,00 Månedsstatistikk over Pris: Arsabonnement kr 60,00 utenrikshandelenpr. hefte " 5,00 Statistisk ukehefte Pris: Årsabonnement kr 80,00 Pr. hefte " 3,00 Standardtegn i tabeller: Tall kan ikke forekomme.. Oppgave mangler - Null 0 og 0,0 Mindre enn 0,5 og 0,05 av den brukte enhet

189 Nr. 12/ november 1981 AKERSHUS OG OSLO IN NH OLD Folketallet i kommunene ved utgangen av september 1981 og endringene i 3. kvartal Hjelpeordninger for hjemmene 1980 Sosialhjelp i 1980 Talet på husdyr etter kraftfôrrabattordninga Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå hittil i november 1981 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette heftet. Nærmere opplysninger og mer detaljerte oppgaver kan for flere av emnene fåes ved henvendelse til Byrået.

190 ND Akershus og Oslo lx FOLKETALLET I KOMMUNENE VED UTGANGEN AV SEPTEMBER 1981 OG ENDRINGENE I 3. KVARTAL Statistisk Sentralbyrå har på grunnlag av reviderte folketall for 1. juli 1981 og foreløpige oppgaver over fødsler, dødsfall og flyttinger i månedene juli-september laget en oversikt over folketallet i de enkelte kommuner ved utgangen av september. For Akershus fylke viser oversikten at folketallet ved utgangen av september var vel , nærmere 800 høyere enn tre måneder tidligere. Siden årsskiftet har folketallet okt med vel Flertallet av kommunene i fylket hadde økt sitt folketall i tredje kvartal. Størst absolutt tilvekst hadde Ullensaker. For Oslo viser oversikten at folketallet ved utgangen av september var knapt , nærmere lavere enn tre måneder tidligere, og vel lavere enn ved årsskiftet. En samlet oversikt over folketallet ved utgangen av september 1981 i de enkelte fylker, og endringene for de enkelte fylker i tredje kvartal, er publisert i Statistisk ukehefte nr. 46, Kvartalsstatistikk for kommunene. Akershus og Oslo Endringer i 3. kvartal 1981 Folketall Folketall Nr. Kommune 1/ Inn- Ut- Til- 30/ Fodte Døde flytting flytting vekst 02 AKERSHUS Vestby Ski As Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Aurskog-Holand Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal OSLO ) Tallene er korrigert for endringer -i 2. kvartal som ikke var kommet med ved forrige framregning.

191 ND Akershus og Oslo 2x HJELPEORDNINGER FOR HJEMMENE 1980 Ved utgangen av 1980 var det ansatt 127 husmorvikarer og hjemmehjelpere i Akershus. Alle kommunene i fylket hadde bade husmorvikarvirksomhet og hjemmehjelp for eldre og uføre. I 19 av kommunene var det satt i verk andre tiltak innen hjemmehjelpen (f.eks. rengjøringspatrulje, ambulerende vaktmester M V. ). Det var i alt hjem som fikk husmorvikarhjelp i Akershus i Dette er 383 færre enn i Tallet på hjem som har fått hjemmehjelp for eldre og uføre har derimot økt og var i 1980 mot i 1979 og i Utgifter til hjelpeordninger for hjemmene var til sammen 56,5 mill. kroner for kommunene i Akershus i I Oslo var det ved utgangen av 1980 ansatt 101 husmorvikarer og hjemmehjelpere for eldre og uføre. I alt var det hjem som fikk husmorvikarhjelp i Oslo i Dette er en nedgang fra de to foregående år. Tallet på hjem som har fått hjemmehjelp for eldre og uføre har derimot økt og var i 1980 mot i 1979 og i Utgifter til hjelpeordninger for hjemmene var til sammen 96,3 mill kroner i Oslo i Hjelpeordninger for hjemmene i Akershus og Oslo. Kommune Kommune AKERSHUS Husmorvikartjeneste Husmorvikarer pr. 31. desember Av disse I alt _på deltid Hjem som fikk hjelp Hjemmehjelp fors eldre og ufore mv. Hjemmehjelpere pr. Hjem 31. desember som Av disse fikk I alt på deltid hjelp Brutto utgifter i alt kr Vestby 3 Ski 5 As 4 Frogn 2 Nesodden Oppegård 5 Bærum 40 Asker 9 Aurskog-Holand 6 Sørum 1 Fet 3 Rælingen 2 Enebakk 1 Lørenskog... 6 Skedsmo 10 Nittedal 4 Gjerdrum 2 Ullensaker 5 Nes 5 Eidsvoll 7 Nannestad 3 Hurdal ' OSLO

192 ND Akershus og Oslo 3.1 SOSIALHJELP I 1980 Ved sosialkontorene i Akershus ble det i 1980 ytt sosialhjelp i tilfelle, det vil si 13 stonadstilfelle pr innbyggere. De tilsvarende tall for Oslo var og 27. For hele landet under ett var det 16 stønadstilfelle pr innbyggere. Av stønadstilfellene i Akershus gjaldt økonomisk stønad og 341 andre ytelser. I Oslo var de tilsvarende tallene og 498. For Akershus og Oslo ble det utbetalt henholdsvis 18,6 mill.kr og 55,7 mill.kr i økonomisk stønad. Pr. stønadstilfelle med økonomisk stønad utgjør dette kroner for Akershus og kroner for Oslo. Av de stønadstilfellene der det var oppgitt hvor lenge hjelpen varte, var det 39 prosent som fikk stønad i 1 måned, 46 prosent i 2-6 måneder og 15 prosent i 7-12 måneder. Tallene for Oslo var 38, 46 og 16 prosent. Av stønadsmottakerne i Akershus var enslige uten barn under 18 år og enslige med barn under 18 Ar. For Oslo var tallene henholdsvis og Av de 960 ekteparene som mottok hjelp i Akershus, hadde 666 barn under 18 år. I Oslo gjaldt av stønadstilfellene ektepar. 602 av disse hadde barn under 18 år.

193 ND AKERSHUS OG OSLO 3.2 TABELL 1. STØNADSTILFELLE ETTER YTELSENS ART OG FORMAL. KOMMUNE AKERSHUS OG OSLO KOMMUNE STØNADS- TILFELLE I ALT I ALT MED OKONO4ISK STONAD YTELSENS FORMAL SELV- LIVS-ANDRE HJELP OPP- HDLD MED ANDRE YTEL- UOPP- SER 1) GITT 02 AKERSHUS VESTBY SKI AS FROGN NESODDEN OPPEGARD 'MUM ASKER AURSKOG-HOLAND sorum FET RÆLINGEN ENEBAKK LØRENSKOG _ SKEDSMO NITTEDAL GJERDRUM ULLENSAKER NES _ EIDSVOLL NANNESTAD HURDAL OSLO ) STONADSMOTTAKERE PLASSERT I ALDERSHJEM, SYKEHJEM O.L. I VERNET BEDRIFT, I ANDRE SOSIALE INSTITUSJO- NER ELLER I PRIVAT FORPLEINING. TABELL 2. UTGIFTER TIL ØKONOMISK STØNAD ETTER ART OG KOMMUNE KRONER AKERSHUS OG OSLO KOMMUNE UTGIFTER I ALT STONADENS ART BIDRAG LAN GARANTI FOR LAN 02 AKERSHUS VESTBY SKI AS FROGN NESODDEN OPPEGARD BÆRUM ASKER AURSKOG-HOLAND SØRUM FET RÆLINGEN ENEBAKK LØRENSKOG SKEDSMO NITTEDAL GJERDRUM ULLENSAKER NES EIDSVOLL NANNESTAD HURDAL OSLO

194 ND Akershus og Oslo 3.3x Tabell 3. Stonadstilfelle etter tallet på måneder med økonomisk stønad. Kommune. Akershus og Oslo Kommune I alt 1980 Stønads Uopp- tilfelle md. mdr. mdr. mdr. mdr. mdr. gitt pr innbyggere I ALT Vestby Ski As Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Aurskog-Holand Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal OSLO Tabell 4. Stønadstilfelle etter familietype. Kommune. Akershus og Oslo Kommune Enslig Uten --Red I alt barn barn under under 18år18 Ar Familietype Ektepar Uten barn barn Uoppgitt under under 18 år 18 år 1980 I ALT Vestby 86 Ski 231 As 120 Frogn 116 Nesodden 196 Oppegård 104 Bærum Asker 306 Aurskog-Holand 97 Sørum 126 Fet 60 Rælingen 142 Enebakk 34 Lørenskog 427 Skedsmo 691 Nittedal 156 Gjerdrum 25 Ullensaker 258 Nes 71 Eidsvoll 262 Nannestad 143 Hurdal OSLO

195 ND Akershus og Oslo 4x TALET PA HUSDYR ETTER KRAFTFORRABATTORDNINGA Pr. 1/ fekk husdyrbrukarar i Akershus og Oslo kraftforrabatt. Oversikten frå Landbruksdepartementet syner at det vart gitt tilskott for storfe i Akershus og Oslo. Av dette var mjølkekyr, andre storfe over 18 månader og storfe under 18 månader. Til safehaldet vart det gitt rabatt for vinterfóra sauer. Rabatten vart gitt for om lag 340 alsrånar og alspurker. Vidare vart det gitt tilskott for slaktesvin over 8 veker, som vart sett på til slakt siste halvåret fram til 1. februar Det vart og gitt rabatt for fjørfe over 12 veker. I siste halvåret vart det sett på livkyllingar til eggproduksjon og kyllingar til slakt. Av slaktedyra var 700 kalkunar og gjæser. Husdyrtala frå kraftfórrabattordninga kan ikkje samanliknast direkte med tala frå Statistsik Sentralbyrås utvalsteljingar, mellom anna fordi utvalsteljingane har eit anna referansetidspunkt. Talet på husdyr frå kraftfórrattordninga pr. 1. februar Kommune I alt Storfe SvinFjørfe Anna storfevinter- Påsett Påsett Påsett av Mjølke- Over Under fóra Als- av Hons 91 av liv- slaktekyr18 18 sau svin slakte- mv.li 3) 4) kylling kylling mdr. mdr. svinl) Oslo Vestby Ski As Frogn Nesodden Bærum Asker Aurskog-Noland Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal ) Gjeld svin over 8 veker som er sett på til slakt i perioden 1/8-1/2. 2) Gjeld honer og ender over 12 veker og kalkunar og gjæser over 16 veker nytta som bruksdyr. 3) Gjeld kyllingar mellom 1 og 12 veker som er sett på til bruksdyr i perioden 1/8-1/2. 4) Gjeld kyllingar over 1 veke som er sett på til slakt i perioden 1/8-1/2.

196 SU lix ND PUBLIKASJONER UNDER UTSENDING FRA STATISTISK SENTRALBYRA HITTIL I NOVEMBER 1981 I serien Norges offisielle statistikk (NOS): Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i utenriksfart Mars 1981 Sidetall 28 Pris kr 10,00 Folkemengdens bevegelse 1980 Sidetall 79 Pris kr 15,00 Helsepersonellstatistikk 1979 Sidetall 150 Pris kr 15,00 Utenrikshandel 1980 Hefte II Sidetall 325 Pris kr 20,00 Skattestatistikk Inntektsåret 1979 Sidetall 201 Pris kr 20,00 I serien Rapporter fra Statistisk Sentralbyrå (RAPP): MODIS IV Dokumentasjonsnotat nr. 16 Endringer i utgavene 78-1 og 79-1 Sidetall 10.1 Pris kr 15,00 (RAPP 81/14) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte Månedsstatistikk over utenrikshandelen Statistisk ukehefte Pris: Årsabonnement kr 50,00 Pr. hefte " 5,00 Pris: Arsabonnement kr 60,00 Pr. hefte " 5,00 Pris: Arsabonnement kr 80,00 Pr. hefte " 3,00 Standardtegn i tabeller:. Tall kan ikke forekomme.. Oppgave mangler - Null 0 og 0,0 Mindre enn 0,5 og 0,05 av den brukte enhet

197