ROGALAND INNHOLD. Nye distriktstall. Innhold Avlingane i hagebruket Førebels tal. Kjøtkontrollen kvartal 1978.

Transkript

1 Nr. 1/ januar 1979 ROGALAND INNHOLD Nye distriktstall. Innhold 1978 Avlingane i hagebruket Førebels tal Kjøtkontrollen kvartal Førebels tal Midler forvaltet av overformynderiene pr. 31. desember 1977 Sosialhjelp i 1977 Videregående skoler 1. oktober 1977 Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå i desember 1978 og hittil i januar 1979 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette heftet. Nærmere opplysninger og mer detaljerte oppgaver kan for flere av emnene fåes ved henvendelse til Byrået.

2 ND Rogaland 1.1 NYE DISTRIKTSTALL. INNHOLD ROGALAND BEFOLKNING OG HELSEFORHOLD NR. Framskriving av folkemengden Familiestatistikk 1. juli Folketallet i kommunene 1. januar Statistikk over folkemengde etter kjønn og alder i valgkretser og skolekretser 4 Folketallet i kommunene ved utgangen av mars Folkemengden etter kjønn og alder i kommunene 31. desember Folketallet i kommunene ved utgangen av juni 1978 og endringene i 2. kvartal... 9 Flyttinger mellom kommunene, og flyttinger fra og til kommunene etter flytternes kjønn og alder Folketallet i kommunene ved utgangen av september 1978 og endringene i 3. kvartal 12 ARBEIDSMARKED Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 3. kvartal Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 4. kvartal , Sysselsettingsstatistikk for statens embets- og tjenestemenn og 1977 _... 5 Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 1. kvartal Sysselsettingsstatistikk for ansatte i skoleverket og Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 2. kvartal Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 3. kvartal NASJONALREGNSKAP OG UTENRIKSREGNSKAP Fylkesfordelt nasjonalregnskap Siiii00,44044iii ii*OOSO* ** 7 JORDBRUK, SKOGBRUK OG JAKT Avlingane i hagebruket Førebels tal oweseoeeemeesteoloos Kjøtkontrollen kvartal Førebels tal 1 Jordbruksareal, husdyrhold m. v. Bruk med 5 kar de jordbruksareal og mer i drift. Folketellingskretser ******** OOO4110,OOOOO.O400044,00,000 2 Villreinjakta s.loswoo.e.floosetroosse*rnso.o.00see...04es.00 2 Jordbruksavling *40*OOOOO4OiO4 040i4O , / ,00/.. 3 Talet på husdyr pr. 31. desember Vestlandet Hjortejakta Kjøtkontrollen ,0, OOOO00040O.004*****O *4, ,4104 0**.*O0, OB14, OfO ,6440OO ,0,0061/0OOOO ,4**OO* Omsetnad av faste eigedomar i 1977 ii... iii 40,044 5 Skogavvirkning til salg og industriell produksjon iiiiii* iiiiiii iiii 5 Fellingspremier for rov- og skaded yr 197 Rådyrjakta * i. i... Oiiii0OO*00*SOO,O , Skoggrofting * * Kjøtkontrollen I. kvartal Førebels tal OtOOOWOO Skogsveier for motorkjøretøyer 1977 *OOOOOOfOOOOOOOMO/POOri0Oiii*O0O.000O0O.NOOOOOOGOO000O Veterinærenes sjukebehandlinger ***O0OO , WOOO /0 44,44 9 Kjøtkontrollen I. halvår Førebels tal 10 6

3 ND Rogaland 1.2 ARDBRUK, SKOGBRUK OG JAKT (FORTS.) NR. Skog- og utmarksbranner Landbruksvikarvirksomhet Husdyrhald pr. 20. juni Talet på bruk, jordbruksareal og traktorar m.m. pr. 20. juni FISKE OG FANGST Laks- og sjoaurefiske Førebels tal Utbyte av fiskeria i 1976 BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI, KRAFTFORSYNING, BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET Industristatistikk 1976 Produksjonen av elektrisk kraft 1976 og 1977 Byggearealstatistikk Foreløpige tall Industristatistikk UTENRIKSHANDEL Statistikk over utenrikshandelen SJØTRANSPORT Skipsfarten mellom Norge og utlandet 1977 ANNEN SAMFERDSEL Registrerte kjøretøyer ved utgangen av 1977 Snarstatistikk for lastebil Jernbanestatistikk 1976 Veitrafikkulykker med personskade OFFENTLIGE FINANSER Skattestatistikk Skattestatistikk Korrigerte tall 5 Kommuneregnskat.r PENGER OG KREDITT Forretnings- og sparebanker. Regnskapstall for de enkelte banker LØNN INGER Lonnstelling for arbeidere i bergverksdrift og industri 3. kvartal 1977 INNTEKT OG FORMUE Skattestatistikk Personlige skattytere etter inntektstrinn 5 BOLIGER OG BOFORHOLD Kommunalteknisk statistikk 1975

4 ND Rogaland 1.3x SOSIALE FORHOLD NR. Sosialhjelp i Barnehager pr. 15. desember Hjelpeordninger for hjemmene Salgs- og skjenkesteder for brennevin, yin og øl pr. 15 juni RETTSFORHOLD Registrering av drukkenskap Forbrytelser ferdig etterforsket av politiet i Sivilrettsstatistikk Reaksjoner for forbrytelser i UTDANNING OG FORSKNING Studenter ved universiteter og høgskoler 1. oktober Avsluttet grunnskoleutdanning våren Eleverpr. 1. oktober Grunnskolekarakterer har stor betydning for videre valg av utdanning Videregående skoler 1. oktober Grunnskoler 1. oktober Nynorsk som hovudmål i grunnskolen i Vaksenopplæring Studenter ved universiteter og høgskoler 1. oktober Utdanning etter grunnskolen

5 ND Rogaland 3x AVLINGANE I HAGEBRUKET FØREBELS TAL Etter Statistisk Sentralbyrås avlingsstatistikk for hagebruket, er fruktavlinga i Rogaland utrekna til tonn eller 103 prosent av eit middelsår. I 1977 var avlinga av frukt tonn. Både sommareple, plomme og kirsebær gav same avling som i eit middelsår, medan vintereple gav 105 prosent og pære 110 prosent av eit middelsår. Avlinga av hagebær er utrekna til tonn eller 98 prosent av eit middelsår, mot tonn i Samla avling av grønsaker på friland og under glas/plast er utrekna til tonn eller 102 prosent av eit middelsår, mot tonn i Av frilandsgronsakene gav gulrot 105 prosent og kål 98 prosent av eit middelsår. Grønsakene under glas/plast gav same avling som i eit middelsår. Tal for heile landet er gitt i Statistisk ukehefte. Avlingane i hagebruket. Rogaland Frukt 1) Avling tonn 1977 Prosent av eit middelsår Avling tonn 1978 Prosent av eit middelsår Hagebær 2) Grønsaker på friland og under glas/plast 3) ) Gjeld eple, pære, plomme og kirsebær. 2) Gjeld rips, stikkelsbær, solbær, jordbær og bringebær. 3) Gjeld kål, gulrot, bønner, hageerter, purre, selleri, raudbete, matlauk, agurk på friland og agurk og tomat under glas/plast. Grønsaker som kvar for seg blir dyrka i mindre omfang enn 0,05 dekar er haldne utanfor. Det same gjeld hageerter, bonner, selleri og raudbete på bruk med under 1 dekar grønsaker i alt på friland og grønsaker under glas/plast i gartneri med under 100 m2 veksthus og benkeareal.

6 ND Rogaland 5x KJØTKONTROLLEN KVARTAL FØREBELS TAL Statistisk Sentralbyrås månadsstatistikk over kjøtkontrollen viser at det i kvartal 1978 blei kontrollert tonn slakt i Rogaland, mot tonn i same periode i Tala gjeld godkjend vare ved forstegongskontroll av innanlandsk slakt etter oppgåver frå kontrollveterinærane. Av det kontrollerte slaktet i kvartal 1978 var det heile slakt av svin ( i 1977), heile slakt av ku, kvige og okse ( i 1977), heile slakt av kalv (9 700 i 1977), heile slakt av sau ( i 1977) og 1,7 mill. slakt av fjørfe (1,5 mill. i 1977). Tal for heile landet er gitt i Statistisk ukehefte. Offentleg kjøtkontroll. Førstegongskontrollerte godkjende slakt. Rogaland 1) kvartal kvartal kvartal Talet på Tonn slakt 751TE "TåraTpa Tonn på Tonn slakt slakt 3. kvartal Tle pa Tonn slakt I alt Hest Storfe i alt Ku Kvige/okse Spedkalv Annan kalv Sau Geit _ Svin Fjorfe Andre dyr ) Slakt kontrollert av kontrollveterinær ved stasjon i Rogaland.

7 ND Rogaland 2.1 MIDLER FORVALTET AV OVERFORMYNDERIENE PR. 31. DESEMBER 1977 Oppgaver til Statistisk Sentralbyrå viser at overformynderiene i Rogaland forvaltet nesten 35 mill.kr pr. 31. desember I alt 88 prosent av de forvaltede midler tilhørte umyndige, 3 prosent tilhørte andre personer og 9 prosent offentlige legat og fond. Av forvaltningskapitalen var 33 prosent plassert i fordringer sikret i pant, 50 prosent i bankinnskott og 1 prosent i aksjer. Overformynderiene forvaltet midler for umyndige ved årsskiftet Tall for hele landet er publisert i Statistisk ukehefte. Tabell 1. Forvaltede midler og tallet på umyndige. Rogaland Kommune or For offent- For andre I alt lige umyndige perlegat soner og fond 1000 kr 10-0D kr 1000 kr 100 kr I alt Umyndige med midler Under 20 år 20 år og over Hele fylket Bykommuner Eigersund Sandnes Stavanger Haugesund Herredskommuner Sokndal Lund Bjerkreim _ 3-3 Ha Klepp Time Gjesdal Sola Randaberg Forsand Strand Hjelmeland Suldal Sauda Finnøy Rennesøy Kvitsøy Bokn Tysvær Karmøy Utsira Vindafjord

8 ND Rogaland 2.2x Tabell 2. Forvaltede midler etter plassering. 31. desember kr. Rogaland ast Ford- Ihendeeiendom ringer Kommune haver- I alt (etter Aksjer Bank sikret obligafradrag i pant sjoner av gjeld Andre aktiva Hele fylket Bykommuner Eigersund Sandnes Stavanger Haugesund Herredskommuner Sokndal.... OOOOO OOOOO Lund 85 2 Bjerkreim Ha Klepp Time Gjesdal Sola Randaberg Forsand Strand Hjelmeland Suldal Sauda Finnøy Rennesoy Kvitsøy Bokn Tysvær Karmøy Utsira Vindafjord

9 ND Rogaland 5.1 SOSIALHJELP I 1977 Oppgaver til Statistisk Sentralbyrå viser at det i 1977 ble registrert stønadstilfelle av sosialhjelp ved sosialkontorene i Rogaland, det vil si 9 stønadstilfelle pr innbyggere i fylket. Det tilsvarende tallet for hele landet var 13. Av stønadstilfellene var det som gjaldt økonomisk stønad og 248 mottok andre ytelser. stønad ble det i alt utbetalt 8,3 mill.kr, dvs. gjennomsnittlig kroner pr. stonadstilfelle med økonomisk stønad. Av stønadstilfellene var det 34 prosent som fikk stønad i 1 måned, 33 prosent i 2-6 måneder og 20 prosent i 7-12 måneder. Det var videre enslige uten barn under 18 år, mens det var 592 enslige med barn under 18 år som mottok hjelp. Det var dessuten 226 ektepar uten barn under 18 år. Det tilsvarende tall for ektepar med barn under 18 år var 337. Tabell 1. Stønadstilfelle etter ytelsens art og formål. Stønadskommune. Rogaland Stonadskommune Stønadstilfelle pr innbyggere Stønadstilfelle i alt I alt Med økonomisk stønad Med andre ytelserl) Ytelsens formål Livsopphold Andre Uoppgitt Selvhjelp ROGALAND 1977 Hele fylket Eigersund Sandnes Stavanger Haugesund Sokndal Lund Bjerkreim _ 5 3 Hå Klepp Time Gjesdal Sola Randaberg Forsand 2) Strand Hjelmeland Suldal Sauda Finnøy Rennes øy 2) Kvitsøy Bokn Tysvær Karmøy Utsira - - _ - - Vindafjord ) Stønadsmottakere plassert i aldershjem, sykehjem o.l., i vernet bedrift, i andre sosiale institusjoner eller i privat forpleining. 2) : Tall kan ikke offentliggjøres.

10 ND Rogaland 5.2 Tabell 2. Utgifter ti 1 økonomisk stønad etter art. Stønadskommune. Rogaland Tilfelle med bare økonomisk stønad Gjennom- Stonadskommune Utgi fter Garanti snittli g Bidrag Lan for i alt Ian økonomisk støn ad III rroner ROGALAND 1977 Hele fylket Ei gersund Sandnes Stavanger Haugesund Sokndal Lund Bjerkreim Ha Klepp Ti me Gjesdal Sola Randaberg Forsandl) Strand Hjelmeland Suldal Sauda Finnøy Rennesøy') Kvitsøy 9 Bokn Tysvær Karmøy Utsira Vindafjord 1) Tall kan ikke offentliggjøres

11 ND Rogaland 5:3 Tabell 3. Stonadstilfelle etter tallet på måneder med økonomisk stønad. Stønadskommune. Rogaland Stønads kommune I alt 1 mnd. 2 mndr. 3 mndr. 4-6 mndr. 7-9 mn dr mn dr. Uoppgitt ROGALAND 1977 I alt Eigersund Sandnes Stavanger Haugesund Sokndal Lund Bjerkreim Hå Klepp Time Gjesdal Sola Randaberg Forsand 1) Strand Hjelmeland Suldal Sauda Finnøy Rennesoy 1) Kvitsøy Bokn , Tysvær Karmøy Utsira Vindafjord ) : Tall kan ikke offentliggjøres.

12 ND Rogaland 5.4x Tabell 4. Stonadstilfelle etter familietype. Stønadskommune. Rogaland Familietype Stønads kommune EnsligEktepar Uten Yed Uten Med I alt barn barn barn barn under under under under 18 år 18 år 18 år 18 år Uoppgitt ROGALAND 1977 I alt Eigersund Sandnes Stavanger Haugesund Sokndal Lund Bjerkreim Hå Klepp Time Gjesdal Sola Randaberg Forsand 1) Strand Hjelmeland Suldal Sauda Finnøy Rennesøy 1) Kvitsøy Bokn Tysvær Karmøy Utsira Vindafjord ) : Tall kan ikke offentliggjøres.

13 ND Rogaland 6.1 VIDEREGÅENDE SKOLER 1. OKTOBER 1977 Statistisk Sentralbyrås utdanningsstatistikk viser at det ved de videregående skolene i Rogaland var elever 1. oktober 1977 mot året for. Tallene viser ellers at det for Rogaland, som for landet totalt, blir stadig forholdsvis flere kvinner ved de videregående skolene. 1. oktober 1977 var 48,9 prosent av elevene ved de videregående skolene i Rogaland kvinner, en økning på 0,5 prosentenheter fra året for. Den tilsvarende andel for landet totalt var 50,0 prosent. En fordeling etter skoleslag viser at det var elever ved skoler under lov om videregående opplæring, 575 elever ved folkehøgskoler, 503 elever ved skoler for helsestell og sosialt arbeid, 187 elever ved fagskoler for landbruket og 322 elever ved videregående skoler ellers. Fra 1976 til 1977 var det økning i elevtallene for alle skoleslag unntatt folkehøgskoler og gruppen videregående skoler ellers. I alt elever bosatt i Rogaland var i utdanninger under lov om videregående opplæring. Av disse fikk eller 49 prosent utdanning innen studieretning for allmenne fag og eller 51 prosent utdanning innen yrkesfaglige studieretninger. Dette er de samme prosentandeler som for året for. De tilsvarende andeler for landet totalt var 52 og 48 prosent innen henholdsvis allmennfaglig og yrkesfaglige studieretninger. Innen de yrkesfaglige studieretninger var det størst økning i elevtallet for håndverk og industri. Elevtallet innen denne studieretningen var pr. 1. oktober 1977 mot året for. Av de elevene bosatt i Rogaland som avsluttet et grunnkurs under lov om videregående opplæring våren 1977, var eller 45 prosent i utdanning om hosten samme år. Den tilsvarende andel for landet totalt var 39 prosent. Av de elevene var det 352 som tok et grunnkurs også hosten 1977, mens 594 fortsatte i videregående kurs innen de yrkesfaglige studieretninger. En del av tallene er tidligere publisert i Statistisk ukehefte nr. 43, Flere fylkestall og tall for hele landet vil bli gitt i publikasjonen NOS Utdanningsstatistikk Videregående skoler, som vil komme ut i løpet av våren Tabell I. Videregående skoler i fylket. Elever, skoler og lærere etter skoleslag. 1. oktober 1976 og 1977 Skoleslag Elever Skoler Lærere I alt Menn Kvinner I alt Stat Fylke/ Pri- Kommune vat Ialt Hel stil- ling lærerstil- ling HELE FYLKET Skoler under lov om videregående opplæring Folkehøgskoler Skoler for helsestell og sosialt arbeid Hjelpepleierskoler Sykepleierskoler Andre skoler for helsestell og sosialt arbeid Fagskoler for landbruket Landbruksskoler Videregående skoler ellers. Skoler for estetiske fag. Skoler for administrasjon ogøkonomi Skoler for håndverk og industri... Skoler for transport og kommunikasjon... Befalsskoler Andre videregående skoler I

14 ND Rogaland 6.2 Tabell 2. Videregående skoler i fylket. Elever etter kjønn/bosted. Skolekommune. 1. oktober 1977 Elever Kjønn Bosted fra andre Bosatt fylker i Skoler Elever Bosatt Bosatt Skolekommune i andre prosent i alt i alt Menn Kvinner i skole- utenfor kommun er av elever kommunen Rogaland 1229aland i alt HELE FYLKET , , , , Skoler under lov om videregående opplæring ,8. Eigersund ,5 Sandnes ,8 Stavanger ,7 Haugesund ,3 Lund Bjerkreim Hå ,5 Time ,5 Sola ,0 Strand Suldal ,6 Sauda ,9 Finnøy ,7 Karmøy ,7 Vindafjord ,1 Andre videregående skoler Eigersund Sandnes Stavanger Haugesund Lund Hå Klepp Suldal Tysvær Karmøy , , , , , , , , , ,6... Tabell 3. Elever under lov om videregående opplæring, bosatt i fylket, etter kjønn/klassetrinn/skolested og studieretning. 1. oktober 1977 Studieretning Av I alt dette kvinner Klassetrinn Skolested 13 og høyere Utenom bosteds- bostedsfylket fylket Elever utdanning utenom bostedsfylket i prosent av elever i alt ELEVER I ALT Allmenne fag Husflids-ogestetiske fag Handels- og kontorfag Håndverks- og industrifag Fiskeri- og sjøfartsfag Sosial- og helsefag Husholdningsfag Idrettsfag

15 ND Rogaland 6.3x Tabell 4. Elever under lov om videregående opplæring bosatt i fylket, etter studieretning. Bostedskommune. 1. oktober 1977 Bostedskommune I alt I ALT Studieretning for All- Husflids- Handels- KATIT Aus Fiskeri- - Idmenne og este- og kon- retts- verks- og sio. _ og holdogindu- helse- nings-,,, fag tiske fag torfag fartsfa a strifag i fag fag l" Eigersund Sandnes Stavanger.. OOO WOO Haugesund Sokndal... OOOOOO Lund Bjerkreim Hå Klepp Time Gjesdal Sola Randaberg OOOOOO Forsand Strand Hjelmeland Suldal Sauda OOOO Finnøy Rennesøy _ 5 Kvitsoy OOOO OO Bokn Tysvær Karmoy Utsira Vindafjord Tabell 5. Elever under lov om videregående opplæring bosatt i fylket, som fullførte et grunnkurs våren 1977, etter utdanning. I. oktober 1977 Fullfort Studieretning våren 1977 i alt våren 1977 I ALT utdanning 1. oktober 1977 Yrkesfaglige studieretninger Studie- Samme An nen retning som full- retning enn full- I alt for fort våren 1977 fort våren 1977 allmenne Viderefagående Grunn-, gående Grunn- kurs K u rs kurs kurs Ikke i Annen utdanutdan- fling ning 1. ok- 1. ok- tober tober Ettårige og kortere kurs Av dette studieretning for: Husflids- og estetiske fag Handels- og koniorfag Håndverks- og industrifag Fiskeri- og sjoiarisfag Sosial- og helsefag Husholdningsfag _ Toårige grunnkurs Av dette studieretning for: Husflids- og estetiske fag Handels- og kontorfag _ - 45 Håndverks- og industrifag Husholdningsfag Idrettsfag

16 SU 12x ND PUBLIKASJONER UNDER UTSENDING FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ I DESEMBER 1978 OG HITTIL I JANUAR 1979 I serien Norges offisielle statistikk (NOS): Folkemengdens bevegelse 1977 Sidetall 74 Pris kr 11,00 Kulturstatistikk 1977 Sidetall 84 Pris kr 11,00 Alkohol og andre rusmidler 1977 Sidetall 53 Pris kr 9,00 Jordbruksstatistikk 1977 Sidetall 112 Pris kr 13,00 Skogstatistikk 1977 Sidetall 115 Pris kr 13,00 Byggearealstatistikk 1977 Sidetall 87 Pris kr 11,00 I serien Statistiske analyser (SA): Oljevirksomheten på norsk kontinentalsokkel fram til 1977 Sidetall 69 Pris kr 11,00 FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Pris: Årsabonnement kr 40,00 Pr. hefte " 5,00 Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Pris: Årsabonnement kr 50,00 Pr. hefte 5,00 Statistisk ukehefte. Pris: Årsabonnement kr 60,00 Pr. hefte " 3,00 Kvartalshefte for private og offentlige 'banker. Pris: Arsabonnement kr 18,00 Pr. hefte " 5,00

17 Nr. 2/7919. februar 1979 ROGALAND INNHOLD Folketallet i kommunene 1. januar 1979 Industristatistikk 1977 Skattestatistikk 1977 Hjortejakta 1978 Villreinjakta 1978 Barnehager pr. 15. desember 1977 Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå i januar og hittil i februar 1979 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette heftet. Nærmere opplysninger og mer detaljerte oppgaver kan for flere av emnene fåes ved henvendelse til Byrået.

18 ND Rogaland 1.1 FOLKETALLET I KOMMUNENE 1. JANUAR 1979 Statistisk Sentralbyrå har på grunnlag av reviderte folketall for 1. oktober 1978 og foreløpige oppgaver over fødsler, dødsfall og flyttinger i månedene oktober-desember laget en oversikt over folketallet i de enkelte kommuner ved årsskiftet. I særskilt tabell har Byrået gitt endringene i folkemengden for året For Rogaland fylke viser oversikten at folketallet 1. januar 1979 var vel , vel 800 høyere enn tre måneder tidligere. Siden forrige årsskifte har folketallet økt med vel Bortsett fra Haugesund hadde bykommunene økt sitt folketall i fjerde kvartal, og det samme gjaldt for 1978 i alt. De fleste herredskommunene hadde økning i folketallet i 1978, og størst absolutt tilvekst hadde Karmøy -og Time. En samlet oversikt over folketallet 1. januar 1979 i de enkelte kommuner, og endringene i 1978 for de enkelte fylker, er publisert i Statistisk ukehefte nr. 6, Tabell 1. Kvartalsstatistikk for kommunene. Rogaland Nr. Kommune Endringer i 4. kvartal 1978 Folketall Folketall 1) Inn- Ut- Til- 1/ Fodte Døde 1/ 1979 flytting flytting vekst 1 11 ROGALAND Eigersund Sandnes Stavanger Haugesund Sokndal Lund Bjerkreim Ha Klepp Time Gjesdal Sola Randaberg Forsand Strand Hjelmeland Suldal Sauda Finnøy Rennesøy Kvitsøy Bokn Tysvær Karmøy Utsira Vindafjord ) Tallene er korrigert for endringer i 3. kvartal som ikke var kommet med ved forrige framregning.

19 ND Rogaland 1.2x Tabell 2. Endringer i folkemengden i Rogaland Nr. Kommune Folketall 1/ )FødteDøde Endringer i 1978 Inn- Utflytting flytting Tilvekst Folketall 1/ ROGALAND Eigersund Sandnes Stavanger Haugesund Sokndal Lund Bjerkreim Ha Klepp Time Gjesdal Sola Randaberg Forsand Strand Hjelmeland Suldal Sauda Finnoy Rennesøy Kvitsøy Bokn Tysvær Karmøy Utsira Vindafjord ) En tilbakeregning fra 1979 vil ikke alltid gi nøyaktig de samme tall, da det er foretatt korreksjoner i personregisteret etter at opptellingen for 1/ fant sted.

20 ND Rogaland 3.1 INDUSTRISTATISTIKK 1977 Statistisk Sentralbyrås industristatistikk for 1977 viser at bergverks- og industribedrifter med sysselsatte var i drift i Rogaland i Dette var 8 bedrifter og 63 sysselsatte flere enn i Bruttoproduksjonsverdien var i 1977 på millioner kroner, mot millioner krotier året for, dvs. en økning på 20,3 prosent. Til sammenlikning viste bruttoproduksjonsverdien for hele landet en økning på 10,7 prosent fra 1976 til Bearbeidingsverdien (definert som bruttoproduksjonsverdi minus vareinnsats) økte med 3,9 prosent fra året for, mot 6,8 prosent økning på landsbasis. Bruttoinvesteringene økte med 11,3 prosent, mot 47,0 prosent økning for landet under ett. (Holdes investeringene for næringsgruppen Utvinning av råolje og naturgass utenfor, var økningen på landsbasis 24,6 prosent.) I 1977 hadde Rogaland en andel på 7,1 prosent av bedriftene, 8,4 prosent av sysselsettingen, 11,3 prosent av bruttoproduksjonsverdien og 2,4 prosent av bruttoinvefteringene sett i forhold til tilsvarende tall for hele landet. Industristatistikken gir detaljerte nærings- og kommunetall for bedrifter som betegnes som "store" (dvs. bedrifter med minst 5 - i enkelte næringer minst 3 sysselsatte). Det gis også enkelte hovedtall for store bedrifter for Arene Store bedrifter utgjør på landsbasis 60,7 prosent av antall bedrifter, og prosent av verditallene for alle bedrifter. I fylket hadde Stavanger kommune bade flest store bergverks- og industribedrifter og flest sysselsatte. Alle verditall er gitt eksklusive merverdiavgift, men inklusive andre avgifter til staten. For mer detaljerte opplysninger vises det til NOS-publikasjonen Industristatistikk 1977 som ventes å foreligge i april Tabell 1. Hovedtall for alle bedrifter ) 985 Bedrifter Sysselsatte Bruttoproduksjonsverdi Mill.kr Bearbeidingsverdi Bruttoinvestering ) Foreløpige tall. Tabell 2. Hovedtall for alle bedrifter Relative tall = 100 Bedrifter Sysselsatte Bruttoproduksjonsverdi Bearbeidingsverdi Bruttoinvestering 1) Foreløpige tall ) Tabell 3. Hovedtall for alle bedrifter Rogaland i prosent av hele landet Bedrifter Prosent 6,9 7,0 7,2 6,9 7,1 Sysselsatte 7,9 8,2 8,5 8,4 8,4 Bruttoproduksjonsverdi 9,5 9,5 10,7 10,4 11,3 Bearbeidingsverdi 9,6 8,7 8,4 8,1 7,8 Bruttoinvestering 6,2 5,6 3,9 3,1 2,4 1) Foreløpige tall.

21 ND Rogaland 3.2 Tabell 4. Hovedtall for store bedrifter ) Bedrifter Sysselsatte Lønn 3 ) Mill.kr Sosiale utgifter i alt Bruttoproduksjonsverdi 4).. 00 Ny def Bruttoproduksjonsverdi 4 ) Gml. def Bearbeidingsverdi 5) Ny def. II Bearbeidingsverdi 5) Gml. def Bruttoinvestering 6 ) Anskaffelse av varige driftsmidler ) I tallene for 1969 og tidligere år er omsetningsavgiften inkludert, mens merverdiavgiften er holdt utenfor i tallene for 1970 og senere år. 2) Foreløpige tall. 3) Utbetalt lønn for årene , opptjent lønn fra og med ) Bruttoproduksjonsverdi til selgerpris, ekskl. utgående merverdiavgift, men inkl. andre avgifter. Tilskudd som bedriften mottar fra det offentlige er ikke tatt med. Sammenhengen mellom ny og gammel definisjon er gitt i publikasjonen NOS Industristatistikk ) Bearbeidingsverdi til markedspriser. Bearbeidingsverdi = Bruttoproduksjonsverdi.1. Vareinnsats. Sammenhengen mellom ny og gammel definisjon er gitt i publikasjonen NOS Industristatistikk ) Bruttoinvestering = anskaffelser I- salg av varige driftsmidler. Tabell 5. Store bedrifter og sysselsatte etter sysselsettingsgrupper Sysselsettingsgrupper/kjennemerker Be- Sysseldrif- -9 satte ' Be_ ter if- Syssel- Be- Syssel- Syssel- '. Syssel- Be: Syssel - i alt i alt dri- drf dri.f- vif- drif d- rif ter satte ter ter ter ter - ter satte , ) ) Foreløpige tall.

22 ND Rogaland 3.3 TABELL o. HOVEDTALL FOR STORE BEDRIFTER ETTER FYLKE OG KOMMUNE. FORELØPIGE TALL FYLKE/KOMMUNE GE SYSSEL- DRIF SATTE TER BRUTTO BEAR- PRODUK BEIDINGS- SJONS VERDI 1) VERDI 1) OPPTJENT LØNN 06 SOSIALE UTGIFTER BRUTTO INVE STERING BRANNFOR VARELAGER SIKRINGS VED UT- VERDI GANGEN AV ARET 1000 KR ROGALAND EIGERSUND i SANDNES STAVANGER '2)= HAUGESUND SOKNDAL '5; % LUNE, BJERKREIM HA KLEPP TIME GJESUAL SULA RANDABERG FORSAND STRAND (24: HJELMELANU :: SULDAL SAU DA b ' =. 1141FINNY 2.. : RENNESwY 2 : : KVITSOY 2 : : : : : 1145 BOKN TYSVfiR ti KARMØY U UTSIRA VINDAFJORD M = ) TALLENE ER GITT EKSKL. MERVERDIAVGIFT.

23 ND Rogal and 3.4 TABELL 7. HOVEDTALL FOR STORE BEDRIFTER ETTER FYLKE OG NÆRINGSUNDERGRUPPE. FORELØPIGE TALL FYLKE/NARINGSUNDERGRUPPE BE- SYSSEL- DRIF- SATTE TER BRUTTO- GEAR- OPPTJENT BRUTTO- VARE- PRODUK - BEIDINGS- LØNN OG INVE- LAGER SJONS- VERDI 1) SOSIALE STERING VED UT- VERDI 1) UTGIFTER GANGEN AV ARET 1000 KR ROGALAND BERGVERKSDRIFT UTVINNING AV RAOLJE OG NATURGASS 23 BRYTING OG UTVINNING AV MALM 2309 MALMBRYTING ELLERS BRYTING AV SVOVELKIS OG KOPPERMALM BRYTING AV ANNEN MALM 29 BERGVERKSDRIFT ELLERS 20 : : : : 2901 BRYTING OG UTVINNING AV STEIN, GRUS OG SAND 20. : : : UTVINNING AV PUKKSTEIN OG SINGEL UTVINNING AV GRUS OG SAND ; BRYTING OG UTVINNING AV ANNEN STEIN INDUSTRI PRODUKSJON AV NÆRINGSMIDLER, DRIKKEVARER OG TOBAKKSVARER PRODUKSJON AV NÆRINGSMIDLER SLAKTING OG PRODUKSJON AV KJØTTVARER SLAKTING PRODUKSJON AV KJØTTHERMETIKK ANNEN PRODUKSJON AV KJØTTVARER PRODUKSJON AV MEIERIVARER MEIERIER PROD. AV KOND. MJØLK, TØRRMJØLK OG KASEIN PRODUKSJON AV ISKREM 2 : 3113 KONSERVERING AV FRUKT OG GRØNNSAKER 1 : : : '' 3114 PRODUKSJON AV FISKEVARER T ILV. AV SALTFISK. TØRRFISK OG KLIPPFIS K FRYSING AV FISK PRODUKSJON AV FISKEHERMETIKK =') ANNEN PRODUKSJON AV FISKEVARER PRODUKSJON AV OLJE OG FETT PRODUKSJON AV FISKEOLJER OG FISKEMJØL PRODUKSJON AV VEGETABILSKE OLJER PRODUKSJON AV MARGARIN 2 : : : 3116 PRODUKSJON AV KORNVARER PRODUKSJON AV BAKERVARER PRODUKSJON AV BRØD- OG KONDITORVARER PRODUKSJON AV ANDRE BAKERVARER 3119 PRODUKSJON AV SJOKOLADE OG SUKKERVARER 1. : :. - : : : : : 3121 PRODUKSJON AV NÆRINGSMIDLER ELLERS 2 : : 3122 PRODUKSJON AV DYREFOR ; : PRODUKSJON AV DRIKKEVARER BRYGGING AV OL PRODUKSJON AV MINERALVANN 5 : : : : : 314 PRODUKSJON AV TOBAKKSVARER 32 PRODUKSJON AV TEKSTILVARER, BEKLEDNINGSVARER, LAR OG LARVARER PRODUKSJON AV TEKSTILVARER SPINNING, VEVING OG ETTERBEH. AV TEKSTILER PRODUKSJON AV GARN PRODUKSJON AV VEVNADER SOM AV- TEKSTILVARER, UNNTATT KLAR 3 : SOM AV UTSTYRSVARER 1 : : : SOM AV ANDRE TEKSTILVARER, UNNTATT KLÆR 2 : : 3213 PRODUKSJON AV TRIKOTASJEVARER PRODUKSJON AV TAUVERK OG NETT T ! PRODUKSJON AV TEKSTILVARER ELLERS PRODUKSJON AV KLAR, UNNTATT SKOTØY PROD. AV YTTERTØY AV TEKSTILSTOFF OG PLAST PROD. AV ARBEIDS- OG BESKYTTELSESKLAR PROD. AV YTTERTØY FOR HERRER OG GUTTER 1 : : : : : PRODUKSJON AV YTTERTØY FOR DAMER OG PIKER PRODUKSJON AV KLAR ELLERS PRODUKSJON AV KLÆR AV PELSSKINN 3... : : PRODUKSJON AV ANDRE KLAR 1 : : : 323 PRODUKSJON AV LAR OG LAR- OG SKINNVARER, UNNTATT KLAR OG SKOTØY ! BEREDNING AV PELSSKINN PRODUKSJON AV REISEEFFEKTER 2 :, : : 324 PRODUKSJON AV SKOTØY 1 ; 1) TALLENE ER GITT EKSKL. MERVERDIAVGIFT.

24 ND Rogaland 3.5 TABELL 7 (FORTS.). HOVEDTALL FOR STORE BEDRIFTER ETTER FYLKE OG NARINGSUNDERGRUPPE. FORELØPIGE TALL FYLKE/NARINGSUNDERGRUPPE BE- SYSSEL- DRIF- SATTE TER BRUTTO- BEAR- OPPTJENT BRUTTO- VARE- PRODUK- BEIDINGS- LØNN OG INVE- LAGER SJONS- VERDI 1) SOSIALE STERING VED UT- VERDI 1) UTGIFTER GANGEN AV ARET 1000 KR 33 PRODUKSJON AV TREVARER PROD. AV TREVARER, UNNTATT MØBLER OG INNREDN PROD. AV TRELAST O.A. BYGNINGSMAT. AV TRE SAGING OG HOVLING PRODUKSJON AV MONTERINGSFERDIGE TREHUS PRODUKSJON AV BYGNINGSARTIKLER PRODUKSJON AV ANDRE BYGNINGSMATERIALER 1 : : PRODUKSJON AV TREEMBALLASJE PRODUKSJON AV TREVARER ELLERS PRODUKSJON AV MØBLER OG INNREDNINGER AV TRE PRODUKSJON AV MØBLER PRODUKSJON AV INNREDNINGER TREFOREDLING. 'GRAFISK PRODUKSJON OG FORLAGS- VIRKSOMHET TREFOREDLING PRODUKSJON AV PAPIR- OG PAPPEMBALLASJE PRODUKSJON AV PAPIR- OG PAPPVARER ELLERS 1. :. : : 342 GRAFISK PRODUKSJON OG FORLAGSVIRKSOMHET GRAFISK PRODUKSJON TRYKKING AV BOKER, UKEBLADER OG TIDSSKR 1 : ANNEN TRYKKING BOKBINDING 2. : : ANNEN GRAFISK PRODUKSJON. : 3422 FORLAGSVIRKSOMHET FORLEGGING AV AVISER FORLEGGING AV BOKER 4 : FORLEGGING AV TIDSSKRIFTER OG UKEBLADER 1 : ANNEN FORLAGSVIRKSOMHET PRODUKSJON AV KJEMISKE PRODUKTER, MINERAL- OLJE-, KULL-, GUMMI- OG PLASTPRODUKTER PRODUKSJON AV KJEMISKE RAVARER PRODUKSJON AV KJEMISKE GRUNNSTOFFER OG FORBINDELSER, UNNTATT KUNSTGJØDSEL ANNEN PROD. AV KJEM. GRUNNSTOFFER OG FORB PRODUKSJON AV KJEMISK-TEKNISKE PRODUKTER PRODUKSJON AV MALING OG LAKK 3523 PROD. AV VASKEMIDLER OG TOALETT- PREPARATER PRODUKSJON AV VASKEMIDLER PROD. AV KJEMISK-TEKNISKE PRODUKTER ELLERS ANNEN PROD.AV KJEMISK-TEKNISKE PRODUKTER RAFFINERING AV JORDOLJE PRODUKSJON AV JORDOLJE- OG KULLPRODUKTER ANNEN PROD. AV JORDOLJE- OG KULLPRODUKTER PRODUKSJON OG REPARASJON AV GUMMIPRODUKTER PRODUKSJON AV GUMMIPRODUKTER REPARASJON AV GUMMIPRODUKTER 3 : : : : : 356 PRODUKSJON AV PLASTVARER PRODUKSJON AV PLAST-HALVFABRIKATA PRODUKSJON AV PLASTEMBALLASJE 1 : :. : : ANNEN PRODUKSJON AV PLASTVARER 4 : : : : : 36 PRODUKSJON AV MINERALSKE PRODUKTER PRODUKSJON AV KERAMISKE PRODUKTER PRODUKSJON AV GLASS OG GLASSVARER PRODUKSJON AV MINERALSKE PRODUKTER ELLERS PRODUKSJON AV TEGLVARER PRODUKSJON AV SEMENT OG KALK - : : : 3699 PRODUKSJON AV JORD- OG STEINVARER ELLERS 32 : : : : STEINBEARBEIDING 5 : : PRODUKSJON AV BETONG PRODUKSJON AV BETONGVARER ANNEN PRODUKSJON AV JORD- OG STEINVARER ) TALLENE ER GITT EKSKL. MERVERDIAVGIFT.

25 ND Rogaland 3.6x.TABELL 7 (FORTS.). HOVEDTALL FOR STORE BEDRIFTER ETTER FYLKE OG NARINGSUNDERGRUPPE. FORELØPIGE TALL F Y LKEIN AR INGSUNDERGR U PPE BE- SYSSEL DRIF- SATTE TER BRUTTO- BEAR- OPPTJENT BRUTTO- VARE- PRODUK BEIDINGS LØNN OG INVE-LAER SJONS VERDI 1) SOSIALE STERING VED UT- VERDI 1) UTGIFTER GANGEN AV ARET 1000 KR 37 PRODUKSJON AV METALLER PRODUKSJON AV JERN, STAL OG FERROLEGERINGER PRODUKSJON AV JERN OG STAL PRODUKSJON AV FERROLEGERINGER STØPING AV JERN OG STAL 4 721: PRODUKSJON AV IKKE-JERNHOLDIGE METALLER PRODUKSJON AV PRIMAR ALUMINIUM PROD. AV ANDREIKKE -JERNHOLDIGEMETALLER 1 : : VALSING AV IKKE-JERNHOLDIGE METALLER : : STØPING AV IKKE -JERNHOLDIGEMETALLER 3 : 38 PRODUKSJON AV VERKSTEDPRODUKTER PRODUKSJON AV METALLVARER PRODUKSJON AV HUSHOLDNINGSARTIKLER,HAND VERKTØY, LASER OG BESLAG 1 : : : PRODUKSJON AV HUSHOLDNINGSARTIKLER 1. : 3812 PRODUKSJON AV MØBLER AV METALL PRODUKSJON AV METALLKONSTRUKSJONER PRODUKSJON AV METALLVARER ELLERS 40 : PRODUKSJON AV METALLEMBALLASJE PROD. AV METALLDUKo TRAD, SPIKER OG SKRUER PRODUKSJON AV BELYSNINGSUTSTYR PRODUKSJON AV RORARMATUR 1 : : PRODUKSJON AV ANDRE METALLVARER PRODUKSJON AV MASKINER PRODUKSJON AV JORDBRUKSMASKINER PROD. AV MASKINER FOR TRE- OG METALLBEARB PRODUKSJON AV INDUSTRIMASKINER ELLERS PRODUKSJON AV OLJERIGGER PRODUKSJON AV ANDRE INDUSTRIMASKINER PRODUKSJON AV MASKINER ELLERS REPARASJON AV MASKINER 13 : PRODUKSJON AV ANDRE MASKINER ; 383 PROD. AV ELEKTRISKE APPARATER OG MATERIELL PROD. AV ELMOTORER OG MATERIELL FOR ELPROD PROD. AV SIGNAL-, RADIO." O.A. TELEMATERIELL PROD. AV ELEKTRISKE HUSHOLDNINGSAPPARATER 1 : : 3839 PROD. AV ELEKTR. APP. OG MATERIELL ELLERS ANNEN PROD. AV ELEKTR. APP. OG MATERIELL PRODUKSJON AV TRANSPORTMIDLER BYGGING AV FARTØYER BYGGING AV SKIP BYGGING AV BATER PROD. AV SPESIALDELER FOR SKIP OG BATER PRODUKSJON OG REPARASJON AV JERNBANE- OG SPORVOGNMATERIELL PROD. AV JERNBANE- OG SPORVOGNMATERIELL PROD. AV MOTORKJØRETØYER, UNNT. MOTORSYKLER 3844 PRODUKSJON AV MOTORSYKLER OG SYKLER PRODUKSJON AV FLY PRODUKSJON AV TRANSPORTMIDLER ELLERS 1 : : : 385 PROD. AV TEKNISKE OG VITENSKAPELIGE INSTRUM., FOTOARTIKLER OG OPTISKE ARTIKLER PRODUKSJON AV TEKNISKE OG VITENSKAPELIGE INSTRUMENTER IKKE NEVNT ELLERS 1 39 INDUSTRIPRODUKSJON ELLERS PRODUKSJON AV GULL- OG SØLVVARER ANNEN INDUSTRIPRODUKSJON ; ' : : () : : : : ; ; : 470i : : : : : ) TALLENE ER GITT EKSKL. MERVERDIAVGIFT.

26 ND Rogaland 6.1 SKATTESTATISTIKK OVERSIKT OVER SKATTELIKNINGEN Statistisk Sentralbyrås skattestatistikk for inntektsåret 1977 viser at gjennomsnittlig nettoinntekt pluss særfradrag pr. personlig skattyter ved kommuneskattelikningen i fylket var kroner. Gjennomsnittsinntekten økte med 11 prosent fra 1976 til Statistikken bygger på oppgaver fra den ordinære skattelikning for forskottspliktige (personlige) og etterskottspliktige (ikke-personlige) skattytere, og fra den særskilte skatteordning for sjøfolk. Oppgavene over nettoinntekt pluss særfradrag og nettoformue for forskottspliktige og etterskottspliktige omfatter ikke beløp som lå under grensene for skattlegging. I nettoinntekten er medregnet arbeidsinntekter, næringsinntekter, kapitalinntekter, pensjonsinntekter 09 visse stønader. For personlige skattytere er visse inntektsarter (f.eks. renter av bankinnskott) bare medregnet utover bestemte beløp. Til fradrag i nettoinntekten er bl.a. kommet utgifter til inntekts ervervelse og gjeldsrenter. For personlige skattytere er også trukket fra utgifter som f.eks. pliktig underholdsbidrag og pensjonspremier. Nettoformuen omfatter verdien av rorlig og urørlig eiendom og fordringer. Gjeldsbeløp er trukket fra. En del formuesarter, f.eks. fast eiendom, er ofte lavt vurdert. For personlige skattytere er enkelte formuesarter (f.eks. bankinnskott) bare medregnet utover bestemte beløp. For skattytergruppen "sjøfolk" er det bare gitt opplysninger om skattleggingen av inntekt opptjent ombord på skip. Skattleggingen av sjøfolks formue og inntekt i land er tatt med under gruppen "forskottspliktige". Som innenby(gd)s personlige skattytere i en kommune er regnet forskottspliktige i kommunen unntatt sjøfolk og personer bosatt i en annen kommune. I tallene for skatt er trukket fra ulike skattefradrag. Statsskatten er redusert med forsørgerfradrag og særskilt skattefradrag for Skattefradraget for bankinnskott og livsforsikringspremie er belastet inntektsskatt til kommune og fylke, statsskatt og medlemsavgift til folketrygden. Gjennomsnittstallene pr. innbygger for formue, inntekt og skatt er beregnet ved at totaltallene for forskottspliktige og sjøfolk er dividert med folketallet. Gjennomsnittsinntekten pr. personlig skattyter er lik totalinntekten for forskottspliktige og sjøfolk dividert med tallet på innenby(gd)s personlige skattytere pluss tallet på sjofolk. Gjennomsnittsinntekten pr innenby(gd)s personlig skattyter er lik totalinntekten for innenby(gd)s personlige skattytere dividert med tallet på slike skattytere. Ved beregningen av gjennomsnittstallene pr innbygger og pr personlig skattyter er forskottspliktige som betalte skatt til flere kommuner, registrert i bostedskommunen med sin samlede formue, inntekt og skatt. I totaltallene fra kommuneskattelikningen er slike skattytere regnet med i hver av skattekommunene med den andel av formue, inntekt og skatt som falt på kommunen. Dette betyr at gjennomsnittstallene pr innbygger og pr skattyter ikke kan beregnes direkte på grunnlag av totaltallene i statistikken. I Statistisk ukehefte nr. 8,1979 blir det tatt inn en oversikt over skattelikningen 1977 med tall for hele landet og fylkene. Mer detaljerte resultater for hele landet og fylkene og en del definisjoner vil bli gitt i publikasjonen Skattestatistikk 1977 som vil foreligge ved slutten av året.