SØR-TRØNDELAG INNHOLD. Nye distriktstall. Innhold Landbruksteljinga Ein del førebels resultat for Sør-Trøndelag

Transkript

1 Nr. 1/ januar 1981 SØR-TRØNDELAG INNHOLD Nye distriktstall. Innhold 1980 Landbruksteljinga Ein del førebels resultat for Sør-Trøndelag Avlingane i hagebruket Førebels tal Talet på husdyr frå kraftfôrrabattordninga Elgjakta 1980 Hjortejakta 1980 Skattestatistikk Gjennomsnittstall for personlige skattytere Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå i desember 1980 og hittil i januar 1981 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette heftet. Nærmere opplysninger og mer detaljerte oppgaver kan for flere av emnene fåes ved henvendelse til Byrået.

2 ND Sør-Trøndelag 1.1 NYE DISTRIKTSTALL. INNHOLD 1980 SOR-TRONDELAG BEFOLKNING OG HELSEFORHOLD NR. Folketallet i kommunene 1. januar Statistikk over folkemengde etter kjønn og alder i valgkretser og skolekretser 3 Folketallet i kommunene ved utgangen av mars 1980 Folkemengde etter kjønn og alder i kommunene 31. desember 1979 Flyttinger mellom kommunene, og flyttinger fra og til kommunene etter flytternes kjønn og alder Folketallet i kommunene ved utgangen av juni 1980 og endringene i 2. kvartal i 9 Familiestatistikk 1. juli Folketallet i kommunene ved utgangen av september 1980 og endringene i 3. kvartal 11 Befolkningsstatistikk for grunnkretser ARBEIDSMARKED Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 3. kvartal 1979 Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 4. kvartal 1979 Sysselsettingsstatistikk for ansatte i skoleverket og 1979 Sysselsettingsstatistikk for statens embets- og tjenestemenn og 1979 Personer meldt til arbeids- og sjømannskontorene som helt arbeidsløse i 1978 og Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 1. kvartal Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 2. kvartal Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 3. kvartal NASJONALREGNSKAP OG UTENRIKSREGNSKAP Fylkesfordelt nasjonalregnskap JORDBRUK, SKOGBRUK OG JAKT Elgjakta Hjortejakta 1979 o 2 Talet på husdyr etter kraftfarrabattordninga 2 Investeringstiltak i jordbruket med statstilskott 3 Jordbruksavling 1979 Førebels tal Villreinjakta Kjøtkontrollen 1979 It i 06,00 4 Rådyrjakta Skogavvirkning til salg og industriell produksjon Skog- og utmarksbranner 1979 Utvalgstelling for skogbruket Trøndelag, Helgeland o Landbruksvikarvirksomhet 1979 Omsetnad av faste eigedomar i 1979 Skoggrofting 1979 Talet på husdyr etter kraftfôrrabattordninga..... ** o.. Ote*... Veterinærenes sjukebehandlinger Talet på bruk, jordbruksareal og husdyrhald pr. 20 uni

3 ND Sør-Trøndelag 1.2 FISKE OG FANGST Lakse- og sjoaurefiske Førebels tal Utbyte av fiskeria i 1978 NR. 4 6 BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI, KRAFTFORSYNING, BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET Bygge- og anleggsstatistikk Industristatistikk Produksjonen av elektrisk kraft 4 Byggearealstatistikk Foreløpige tall. 9 Industristatistikk UTENRIKSHANDEL Statistikk over utenrikshandelen SAMFERDSEL Biler vraket mot pant 1 Lastebiltransport Registrerte kjøretøyer ved utgangen av Snarstatistikk for lastebil 6 Jernbanestatistikk Skogsveier for motorkjøretøyer Biler vraket mot pant 11 PENGER OG KREDITT Forretnings- og sparebanke. Regnskapstall for de enkelte banker 1979 OFFENTLIGE FINANSER Kommuneregnskaper INNTEKT OG FORMUE Skattestatistikk Gjennomsnittstall for personlige skattytere Skattestatistikk Oversikt over skattelikningen Skattestatistikk Personlige skattytere etter inntektstrinn 3 BOLIGER OG BOFORHOLD Kloakkrenseanlegg 1 SOSIALE FORHOLD Barnehager pr. 15. desember Sosialhjelp i Barnehager pr. 15. desember Sosialhjelp i RETTSFORHOLD Forbrytelser ferdig etterforsket av politiet i Sivilrettsstatistikk Veitrafikkulykker med personskade i Midler forvaltet av overformynderiene pr. 31. desember

4 ND Sør-Trøndelag 1.3x UTDANNING OG FORSKNING NR. Videregående skoler 1. oktober 1978 Grunnskoler 1. oktober Nynorsk som hovudmål i grunnskolen i Vaksenopplæring Studenter ved universiteter og høgskoler 1. oktober Videregående skoler 1. oktober VALG Fylkestingsvalget og kommunestyrevalget Valg av formannskap for Valg av fylkesutvalg for

5 ND Sør-Trøndelag 5.1 LANDBRUKSTELJ INGA 1979 EIN DEL FØREBELS RESULTAT FOR SØR-TRØNDELAG I alt einingar i Sør-Trøndelag leverte oppgåve til den fullstendige landbruksteljinga i Dei aller fleste av desse var oppgavepliktige fordi dei åtte og/eller dreiv minst 5 dekar jordbruksareal og/eller fordi dei åtte minst 25 dekar produktiv Skogsmark. Nokre få var oppgåvepliktige berre fordi dei dreiv omfattande husdyrproduksjon eller hadde omfattande hagebruksdrift. I tabellane 1-21 gir vi ein del av dei viktigaste resultata som teljinga viser. Fleire opplysningar kan ein i visse tilfelle få ved A vende seg direkte til Landbruksteljingskontoret, tlf. (066) , Kongsvinger.

6 ND Sor-Trondelaq 5.2 Tabell 1. Eigedomar med minst 5 dekar jordbruksareal, etter storleiken på jordbruksareal et. Kommune Jordbruksareal. Dekar I al t og over Trondheim Hemne ' Snillfjord Hitra Frøya Ørland Agdenes Rissa Bjugn Afjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros Hol tål en ? 1 Midtre Gauldal Mel hus Skaun Klæbu Malvik Sel bu Tydal SØR-TRØNDELAG Tabell 2. Eigedomar med minst 25 dekar produktivt skogareal, etter storleiken på skogarealet. Kommune I al t Skogareal. Dekar og over Trondheim Hemne Snillfjord Hi tra Frøya _ Orland Agdenes Ri ssa Bjugn Afjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros Hol tål en Midtre Gauldal Mel hus Skaun Klæbu Malvik Sel bu Tydal SØR-TRØNDELAG II

7 ND Sør-Trondelag 5.3 Tabell 3. Eigedomar, etter storleiken på jordbruksarealet og arealet av produktiv skog 1) Areal produktiv skog Utan produktiv skog 1-99 dekar " dekar og over Utan eige jord bruksareal Jordbruksareal. Dekar og over ) Gjeld einingar som var oppgåvepliktige til den fullstendige teljinga. Tabell 4. Oppgaveeiningar, etter jordbruksareal i eige og jordbruksareal i drift 4 Opp- Eigd jordbruksareal. Dekar Jordbruksareal i gåve ein- drift. Dekar og over ingar i alt 4,9 5,0-19,9 20,0-49,9 50,0-99,9 100,0-199,9 200,0-499,9 500,0- I alt _ _

8 ND Sor-Trondelag 5.4 Tabell 5. Driftseiningar, etter storleiken på jordbruksareal i drift. Kommune og leigd jordbruksareal Jordbruksareal i drift. Dekar I alt 5,0-20,0-50,0-100,0-200,0-300,0-500,0 19,9 49,9 99,9 199,9 299,9 499,9 og over SØR- TRØNDELAG II Trondheim Hemne Snillfjord Hitra Frøya Orland Agdenes Rissa Bjugn Afjord Roan Osen Oppdal Rennebu Mel dal Orkdal Roros Hol tål en Midtre Gauldal Mel hus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal Utan leigd areal ,1-19,9 dekar ,0-49,9 " ,0-99,9 " ,0-199,9 " ,0 dekar og over

9 ND Sør-Trøndelag 5.5 Tabell 6. Bruken av jordbruksareal idrift, etter kommune/bruksstorleik. Driftseiningar med minst 5 dekar i drift. Dekar Jordbruksareal drift. I alt -Korn, erter og oljevekstar til mogning Grønfôr og Posilo- teter vekstar Grønsaker PA friland Frøeng og eng til silo/ høy Anna open åker og hageareal Kulturbeite SØR-TRØNDELAG Trondheim Hemne Snillfjord Hitra ;337 _ Frøya Ørland Agdenes Rissa Bjugn Åfjord Roan 8768A Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros Hoi tålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal Jordbruksareal i drift 593 5,0-19,9 dekar ,0-49, ,0-99, ,0-199, ,0-499, ,0 dekar og over Tabell 7. Brukarar som dyrkar ymse vekstar og gjennomsnittleg areal pr. dyrkar. Driftseiningar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift Vekstslag Tal dyrkarar Dekar pr. dyrkar Jordbruksareal i drift ,4 68,1 87,2 Korn, erter og oljevekstar til mogning ,1 26,0 54,5 Poteter ,8 2,4 1,7 Grønsaker på friland ,4 0,7 0,6 Eng til slått ,1 55,6 Kulturbeite 60: ,3 19,8 25,6

10 ND Sor-Trondela6 5.6 Tabell 8. - Eigedomar med bortleige av jordbruksareal og driftseiningar med leige av jordbruksareal. Kommune og eige jordbruksareal Eigedomar med 50,0- Heile 99,9 jord- prosent bruks- av are- jordalet bruksbort- arealet leigd bortleigd Mindre enn 50,0 prosent av jord- bruks- 'arealet bortleigd Driftseiningar med Eige- Driftsdomar einin- 0,1-50,0- utan gar 49,9 99,9 Berre bort- utan prosent prosent leigd leigd leigd leigd leigd jordjord- jord- jord- jord- bruksbruks- bruks- bruks- bruks- areal areal areal areal areal Trondheim Hemne Snillfjord Hitra Frøya Ørland Agdenes Rissa Bjugn Afjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros Hol tål en Midtre Gaul dal Mel hus Skaun Klæbu Malvik Sel bu Tydal SØR-TRØNDELAG Eige jordbruksareal 5-19 dekar " " "... OOOOO " dekar og over

11 ND Sør-Trøndelag 5.7 Tabell 9. Leigd og bortleigd jordbruksareal. Kommune. Dekar I al t Bortleigd jordbruksareal Frå eigedomar der heile arealet er bortleigd Frå Frå eige- eigedomar domar der der minst mindre 50 enn 50 prosent prosent av av arealet arealet er er bort- bortleigd leigd Leigd areal Ved Ved drifts- driftseinin- einingar der gar der mindre 50,0- I alt enn 50 99,9 prosent prosent av av arealet arealet er er leigd leigd Ved driftseiningar der heile arealet er leigd, Trondheim Hemne Snillfjord Hitra Frøya Orland Agdenes Rissa Bjugn Afjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Roros HoltAlen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu.. Tydal ,2687e SØR-TRØNDELAG

12 ND Sr-Trøndelaq 5.8 Tabell 10. Fordelinga av totalarealet hos dei som er med i teljinga, etter kommune/eige jordbruksareal/produktiv skog. Dekar Areal i al t Jordbruksareal Produktiv barskog Produkti v lauvskog Areal til hus, private vegar mv. på innmark Anna fastmark under grensa for produktiv skog Myr Areal under over grensa grensa for for produk- produktiv tiv skog skog Trondheim Hemne Snillfjord Hi tra " Frøya Orland Agdenes Rissa Bjugn Afjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Reiros Hol tål en Midtre Gauldal Mel hus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal SØR-TRØNDELAG Eige jordbruksareal o -4 dekar dekar og over Produktiv skog Utan produktiv skog dekar " dekar og over

13 ND Sar-Trondelaq 5.9 Tabell 11. Husdyr pr. 20. juni 1979, etter kommune/bruksstorleik. Driftseiningar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift Hest Storfe Mjolkealt kyr Sau Geit Svin Kyllingar på- Verpe- sette hems til verpe- Ems SØR- TRØNDELAG Trondheim Hemne Snillfjord Hi tra Frøya Orland Agdenes Rissa Bjugn Afjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Roros HoltAlen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Sel bu Tydal Jordbruksareal i drift 70 5,0-19,9 dekar ,0-49, ,0-99, ,0-199, ,0-499, ,0 dekar og over Tabell 12. Brukarar med ymse husdyrslag og gjennomsnittleg dyretal hos desse. Driftseiningar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift Dyreslag Tal brukarar Dyr pr. brukar Storfe i alt ,7 12,4 20,9 Mjølkekyr ,5 5,7 10,0 Sau ,7 25,0 49,0 Svin ,4 5,6 26,2 Verpehons ,0 33,8 130,0

14 ND Sør-Trondel aq 5.10 Tabell 13. Brukarar med ku og sau, etter buskapsstorleik. Driftseiningar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. Kommune/bruksstorleik Med ku og fleire Med sau og fleire SØR-TRØNDELAG _ Trondheim Hemne _ Snillfjord Hitra Frøya Orland Agdenes Rissa Bjugn Afjord Roan Osen Oppdal Rennebu Mel dal Orkdal Roros Hol tål en Midtre Gaul dal Mel hus Skaun Klæbu Malvik Sel bu Tydal _ Jordbruksareal i drift 5,0-19,9 dekar 20,0-49,9 50,0-99,9 " 100,0-199,9 " 200,0-499,9 " 500,0 dekar og over

15 ND Sor-Trondelao Tabell 14. Brukarar med svin og honer, etter buskapsstorleik. Driftseiningar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. Kommune/bruksstorleik Med svin og fleire 1-99 Med honer og fleire SØR- TRØNDELAG Trondheim Hemne Snillfjord Hitra Frøya Orland Agdenes Rissa Bjugn Afjord Roan Osen L.- 1 Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Ramos Holtålen Midtre Gauldal Mel hus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal Jordbruksareal i drift 5,0-19,9 dekar ,0-49,9 " ,0-99,9 n ,0-199,9 n ,0-499,9 II ,0 dekar og over

16 ND Sør-Trøndelag 5.12 Tabell 15. Korntorking, etter kommune og kornareal Driftseiningar med tørkeanlegg for korn Korn tørka pa eige anlegg i 1978 lonn Värmluftsanlegg Kaldluftsanlegg etter kapasitet etter kapasitet Mindre Mindre Q m 2 enn enn kcal/ m4tørketørke- flate m 2 kcal/ time kcal/ tcrkeflate time og over flate og over time Trondheim Hemne Snillfjord Hitra Frøya Orland Agdenes Rissa Bjugn Afjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Roros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal SØR-TRØNDELAG _ _ i _ _ Utan kornareal 0,1-19,9 dekar 20,0-99,9 " 100,0-499,9 " 500,0 dekar og over

17 ND Sor-Trondelaq 5.13 Tabell 16. Silof8r og mjølkemaskinar, etter kommune og talet på mjølkekyr Driftseiningar med større hus- x dyr' ) Drifts- einin- Drifts- gar med einin- Nedlagt silofôr gar med silofôr 3 og som nedlagt i alt m hadde silofòr elektrotalje Driftseiningar med mjolkekyr der det var Driftseiningar med mjølkekyr, men som Røyr- Spann- ikkjehaddemplkemjølke- mjølke- maskinanlegg,-) anlegg anlegg Trondheim Hemne Snillfjord..... Hitra Frøya Orland Agdenes Rissa Bjugn Afjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros Hol tålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal SØR-TRØNDELAG Utan mjølkekyr 1-4 mjølkekyr... II mjølkekyr og over ) Hest, storfe, sau, geit. 2) Oppgåvegivarar som ikkje har svara eller har svara nei.

18 ND Sør-Trøndelag 5.14 Tabell 17. Maskinar, etter kommune Driftseininvr 4--hjuls med traktorl)traktorar" Oppgave- Oppgåve- Oppgåve- Oppgåve- For givarar givarar givarar givarar haustminst minst trak- for tres- med med med med 2-hj uls arar Skur- mindre mindre enn 5 enn'5 5 dekar 5 dekar torar gras/ karar dekar dekar jord- jord- silo jord- jordbruks- bruks- vekstar bruks- bruksareal i areal areal i areal i drift drift drift drift Rammestyrte traktorar SØR- TRØNDELAG Trondheim 44 Hemne 28 Snillfjord 13 Hitra 53 Frøya 25 Orland 27 Agdenes 30 Rissa 46 Bjugn 44 Afjord 35 Roan 16 Osen 8 Oppdal 46 Rennebu 33 Meldal 31 Orkdal 50 Roros 45 Hol tål en 34 Midtre Gauldal 39 Melhus 55 Skaun 28 Klæbu 12 Malvik 17 Selbu 40 Tydal h_ _ 1) Ikkje rammestyrte traktorar.

19 ND Sor-Trønde1a Tabell 18. Avvirking og administrasjon av skogsdrifta, etter kommune og produktiv skog M 3 Avvirking i alt Selt til andre eller brukt i eiga foredling Skurtømmer, spe- Ved til sialbrensel massevirke Virke til eige Avvirka kvantum bruk (hus- etter kven som ad- behovsvirke) ministrerte drifta Virke avstått til Byg- Eigar/ andre nings- brukar PA og Ved til og/ bruks- gjerde- brensel eller rett mate- skogrialar styrar Andre Trondheim Hemne Snillfjord Hitra Frøya Ørland Agdenes Rissa Bjugn Afjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros Hol tål en Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal SØR-TRØNDELAG _ Utan produktiv skog dekar " u li dekar og over

20 ND Sør-Trøndelag 5.16 Tabell 19. Personlege oppgåvegivarar, etter oppgåveeininga (eigedomen/driftseininga) som inntektskilde. Kommune/jordbruksareal i drift/produktiv skog Del- av netto inntekta til oppgavegivar og ektemake som kjem frå Personlege oppgåveeininga. Prosent oppgåve- 9,9 givarar 90,0 50,0-10,0- og i alt og over 69,9 49,9 under Trondheim Hemne Snillfjord Hi tra Frøya Orland Agdenes Rissa Bjugn Afjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Roros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal SØR-TRØNDELAG Jordbruksareal i drift - 4,9 dekar.. 5,0-19,9 20,0-49,9 " fi 50,0-99,9 100,0-199,9 " 200,0-499,9 " 500,0 dekar og over Produktiv skog Utan produktiv skog 1-99 dekar " fl dekar og over

21 ND Sor-Trondelag 5.17 Tabell 20. Mannlege brukarar etter alder. Kvinnelege brukarar. Gjennomsnittsalder. Kommune. Gjeld driftseiningar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift I alt Xvinne-Gjennomsnittslegealder Mannlege brukarar Under år bruka- Mannlege Kvinnelege 40 år år år år o over rar brukarar brukarar SØR-TRØNDELAG 1969 " Trondheim Hemne Snillfjord Hitra Froya Orland Agdenes Rissa Bjugn Afjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Roros Holtålen Midtre Gauldal.. Melhus Skaun Klmbu.... Malvik Selbu Tydal '

22 ND Sør-Trøndelag 5.18x Tabell 21. Mannlege oppgåvegivarar/mannlege ektemakar, etter del yrkesaktivt arbeid utført utanom oppgåveeininga siste 12 månader før teljinga. Kommune/jordbruksareal i drift/produktiv skog III åveeinin ar med mannleg o p Avegivar/mannle ektemake 2 ) Etter prosent av arbeidsinnsatsen utanom oppgåveeininga ppg veeiningar utan mannleg oppgåvegivar/i alt mannleg ektemake') Ikkje arbeid utanom oppgåve- eininga 90 og over Trondheim Hemne Snillfjord Hitra Frøya Ørland Agdenes Rissa Bjugn Afjord.. Roan Osen Oppdal..... Rennebu Meldal Orkdal Røros Hol talen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal SØR-TRØNDELAG Jordbruksareal i drift - 4,9 dekar 5,0-19,9 " 20,0-49,9 50,0-99,9 " 100,0-199,9 200,0-499,9 " 500,0 dekar og over Produktiv skog Utan produktiv skog 1-99 dekar " " " " dekar og over ) Einingar med upersonlege oppgåvegivarar og einingar med ugifte eller tidlegare gifte kvinnelege oppgavegivarar. 2) Einingar med mannlege oppgåvegivarar og einingar med gifte, kvinnelege oppgåvegivarar.

23 ND Sør-Trøndelag 6x AVLINGANE I HAGEBRUKET FØREBELS TAL Etter Statistisk Sentralbyrås avlingsstatistikk for hagebruket, er fruktavlinga i Sør-Trøndelag utrekna til 350 tonn, eller 116 prosent av eit middelsår. I 1979 var avlinga av frukt 150 tonn. Avlinga av hagebær er utrekna til tonn, eller 104 prosent av eit middelsår, mot tonn i Samla avling av grønsaker på friland og under glas/plast er utrekna til tonn, eller 118 prosent av ett middelsår, mot 630 tonn i Kålslaga og gulrot gav 120 prosent av eft middelsår. Tal for heile landet er gitt i Stattstisk ukehefte. Avlingane i hagebruket. Sør-Trøndelag Avling tonn 1979 Prosent av eit middelsår 1980 Prosent Avling av eit tonn middelsår Frukt 1) Hagebmr2) Grønsaker på friland og under glas/plast 3) ) Gjeld eple, plomme og kirsebær. 2) Gjeld rips, stikkelsbær, solbar, jordbær og bringebær. 3) Gjeld kål, gulrot, purre og agurk og tomat under glas/plast. Grønsaker som kvar for seg blir dyrka. mindre omfang enn 0,05 dekar er haldne utanfor. Det same gjeld grønsaker under glas/plast i gartnert med uner 100 mtveksthusog benkeareal.

24 ND Sør-Trøndelag 7x TALET PA HUSDYR FRA KRAFTFÔRRABATTORDNINGA Pr. 1/81980 fekk husdyrbrukarar i Sør-Trøndelag kraftfôrrabatt. Dette er ein nedgang på 100 i hove til same tidspunktet året for. Talet på storfe i alt har auka alle Ara sidan 1976, og pr. 1. august 1980 lag det på om lag Tendensen i siste 5-års perioden har vore ein sterk auke i talet på storfe nytta til kjøtproduksjon. Medan talet på mjølekyr har halde seg på om lag , har talet på anna storfe auka med 9 000, eller 17 prosent, i perioden. Pr. 1. august vartdet og gitt rabatt for i alt 400 mjølkegeiter og 200 andre geiter i fylket. Talet på alssvin har auka jamt i perioden og påsett av slaktesvin har synt særleg stor auke frå 1979 til Samla auke frå 1976 har vore 13 prosent for alssvin og 10 prosent for påsett av slaktesvin. Talet på fjørfe har synt små endringar sidan Det vart gitt rabatt for fjørfe over 12 veker. I tillegg vart det sett på kyllingar til eggproduksjon og kyllingar til slakt. Husdyrtala frå kraftfarrabattordninga, kan ikkje samanliknast direkte med tala frå Statistisk Sentralbyrås utvalsteljingar, mellom anna fordi utvalsteljingane har eit anna referansetidspunkt. Talet på husdyr frå kraftfôrrabattordninga pr. 1. august. Sør-Trøndelag Kommune I alt Mjølke- Kyr Storfe Anna storfe Over Under 18 mdr. 18 mdr. Svin Påsett Als av svin slaktesvinl) Hon mv.) ) ) Trondheim Hemne Snillfjord Hitra Frøya Orland Agdnenes Rissa Bjugn Afjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Roros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal ) Gjeld svin over 8 veker som er sett på til slakt i perioden 1/2-1/8. 2) Gjeld honer og ender over 12 veker og kalkunar og gjæser over 16 veker nytta som bruksdyr. 3) Førebels tal for 1980.

25 ND Sør-Trøndelag 3x ELGJAKTA 1980 Statistisk Sentralbyrås sammendrag av oppgavene over den ordinære elgjakta viser at det i Sør-Trøndelag ble tillatt felt elger i 1980, mot i I 1980 ble det felt 913 dyr, eller 68 prosent av det tillatte. Det ble felt 778 i 1979, eller 64 prosent av det tillatte. I alt 62 prosent av de felte dyrene var hanndyr, mot 64 prosent i Det ble felt 332 årskalver, mot 251 året for. Detaljerte opplysninger om elgjakta 1980 blir gitt i publikasjonen Jaktstatistikk 1980, som vil foreligge hosten Elgjakta Sør-Trøndelag Kommune Felte dyr Felte dyr Felte dyr Felte i prosent Tillatt i prosent dyr av til- felt Hann- Hunn- av tildyr dyr latt I alt latt felt felt HELE FYLKET Trondheim Hemne Orland Agdenes Rissa Bjugn Afjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Roros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal

26 ND Sør-Trøndelag 4x HJORTEJAKTA 1980 Statistisk Sentralbyrås sammendrag av oppgavene over den ordinære hjortejakta i Sør-Trøndelag viser at det ble tillatt felt dyr i 1980, mot dyr i Det ble felt i alt 840 dyr i 1980, eller 51 prosent av det tillatte, mens det i 1979 ble felt 741 dyr, eller 48 prosent av det tillatte. Av de felte dyrene var 58 prosent hanndyr, mot 54 prosent i Det ble felt 140 årskalver, mot 115 året for. Detaljerte opplysninger om hjortejakta 1980 blir gitt i publikasjonen Jaktstatistikk 1980, som vil foreligge hosten Hjortejakta Sør-Trøndelag Kommune Felte dyr Felte dyr Felte d y r Felte i prosent Tillatt i prosent dyr av til- felt Hann- Hunn- av tillatt felt dyr dyr latt I alt felt HELE FYLKET Hemne Snillfjord Hitra Orland Agdenes Bjugn Afjord Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Selbu

27 ND Sør-Trøndelag 2.1 SKATTESTATISTIKK GJENNOMSNITTSTALL FOR PERSONLIGE SKATTYTERE Foreløpige oppgaver fra Statistisk Sentralbyrås skattestatistikk for inntektsåret 1979 viser at gjennomsnittlig nettoinntekt pluss særfradrag pr. personlig skattyter ved kommuneskattelikningen i fylket var kroner. Gjennomsnittsinntekten økte med 3 prosent fra 1978 til Høyest inntekt pr. personlig skattyter blant kommunene hadde Trondheim, med kroner. Inntékten var lavest i Snillfjord, med kroner. Statistikken bygger på oppgaver fra den ordinære skattelikning for forskottspliktige skattytere og fra den særskilte skatteordning for sjøfolk. Oppgavene over nettoinntekt pluss særfradrag og nettoformue omfatter bare beløp som er ilagt kommuneskatt. I nettoinntekten er medregnet arbeidsinntekter, næringsinntekter, kapitalinntekter, pensjonsinntekter og visse stønader. Enkelte inntektsarter (f.eks. renter av bankinnskott) er bare medregnet utover bestemte belop. Til fradrag i nettoinntekten er bl.a. kommet utgifter til inntekts ervervelse, gjeldsrenter, pliktig underholdsbidrag og pensjonspremier. Nettoinntekten pr innenby(gd)s personlig skattyter omfatter ikke inntekt opptjent av sjøfolk og heller ikke inntekt skattlagt i andre kommuner enn bostedskommunen. Slike inntekter er medregnet i tallene for nettoinntekt pr. personlig skattyter og nettoinntekt pr. innbygger. Nettoformuen omfatter verdien av rørlig og urørlig eiendom og fordringer. Gjeldsbeløp er trukket fra. En del formuesarter, f.eks. fast eiendom, er ofte lavt vurdert. Enkelte formuesarter (f.eks. bankinnskott) er bare medregnet utover bestemte beløp. Utliknet skatt omfatter inntekts- og formuesskatt til kommune, fylke og stat og medlemsavgift til folketrygden. I skatten er fratrukket forsørgerfradrag og skattefradrag for bankinnskott og livsforsikringspremie. Ved beregningen av gjennomsnittstallene pr. innbygger er nyttet innbyggertallet pr. 1. januar Gjennomsnittstall for personlige skattytere i hele landet og fylkene er offentliggjort i Statistisk ukehefte nr. 51/52, 1980.

28 ND Sør-Trøndelag 2.2x GJENNOMSNITTSTALL FOR PERSONLIGE SKATTYTERE. KOMMUNE KRONER NR. KOMMUNE PR. PERSONLIG SKATTYTER NETTOINNTEKT PLUSS SARFRADRAG PR. INNENBY(GD)S PERSONLIG SKATTYTER PR. INNBYGGER NETTOFORMUE PR. INNBYGGER UTLIKNET SKATT PR. INNBYGGER 16 SOR TRONDELAG TRONDHEIM HEMNE 1613 SNILLFJORD HITRA FRØYA RLAND AGDENES RISSA JUGN RFJORD 1632 ROAN '11: OSEN OPPDAL RENNEBU r MELDAL 1638 ORKDAL ROROS HOLTRLEN MIDTRE GAULDAL MELHUS SKAUN KLABU MALVIK 1664 SELBU TYDAL :: :

29 SU 18x ND PUBLIKASJONER UNDER UTSENDING FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ I DESEMBER 1980 OG HITTIL I JANUAR 1981 I serien Norges offisielle statistikk (NOS): Lastebiltransport Utvalgsundersøkelse 1978 Sidetall 199 Pris kr 15,00 Kredittmarkedstatistikk Private og offentlige banker 1979 Sidetall 280 Pris kr 15,00 Utdanningsstatistikk Universiteter og høgskoler 1. oktober 1979 Sidetall 128 Pris kr 13,00 Kriminalstatistikk Forbrytelser etterforsket av politiet 1979 Sidetall 97 Pris kr 11,00 Fiskeristatistikk 1978 Sidetall 133 Pris kr 13,00 I serien Rapporter fra Statistisk Sentralbyrå (RAPP): Virkninger for norsk økonomi av endringer i samhandel Norge-utviklingslandene Sidetall 67 Pris kr 11,00 (RAPP nr. 80/25) Forbruksundersøkelse blant soldater 1979 Sidetall 45 Pris kr 11,00 (RAPP nr. 80/28) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Statistisk ukehefte. Pris: Arsabonnement kr 50,00 Pr. hefte " 5,00 Pris: Arsabonnement kr 60,00 Pr. hefte " 5,00 Pris: Årsabonnement kr 80,00 Pr. hefte " 3,00

30 gr. 2/ februar 1981 SØR - TRØNDELAG INNHOLD Folketallet i kommunene 1. januar 1981 Hjelpeordninger for hjemmene 1979 Villreinjakta 1980 Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå i januar og hittil i februar 1981 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette heftet. Nærmere opplysninger og mer detaljerte oppgaver kan for flere av emnene fåes ved henvendelse til Byrået.

31 ND Sør-Trøndelag 2.1 FOLKETALLET I KOMMUNENE 1. JANUAR 1981 Statistisk Sentralbyrå har på grunnlag av reviderte folketall for 1. oktober 1980 og foreløpige oppgaver over fødsler, dødsfall og flyttinger i månedene oktober-desember laget en oversikt over folketallet i de enkelte kommuner ved årsskiftet. I særskilt tabell har Byrået gitt endringene i folkemengden for året For Sør-Trøndelag fylke viser oversikten at folketallet 1. januar 1981 var nær , nærmere 300 høyere enn tre måneder tidligere. Siden forrige årsskifte har folketallet (At med vel Trondheim hadde økning i folketallet i fjerde kvartal og i alt i Av herredskommunene hadde de fleste økt sitt folketall i 1980, og størst absolutt tilvekst hadde Melhus, Malvik og Skaun. En samlet oversikt over folketallet 1. januar 1981 i de enkelte kommuner, og endringene i 1980 forcie enkelte fylker, er publisert i Statistisk ukehefte nr. 7, Tabell 1. Kvartalsstatistikk for kommunene. Sør-Trøndelag Endringer i 4. kvartal 1980 Nr. Kommune Folketall Folketall Inn- Ut- Til - 1/ Fødte Døde 1/ flytting flyttin vekst 16 SØR-TRONDELAG ) ) Trondheim Hemne Snillfjord Hitra Frøya Orland Agdenes Rissa Bjugn Afjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal ) Tallene er korrigert for endringer i 3. kvartal som ikke var kommet med ved forrige framregning. 2) Medregnet flyttinger mellom kommunene i fylket

32 ND Sør-Trøndelag 2.2x Tabell 2. Endringer i folkemengden i Sør-Trøndelag Nr. Kommune Folketall 1/ ) Endringer i 1980 Inn- Ut- Til- Fødte ()ode flytting flytting vekst Folketall 1/ SØR-TRONDELAG ) ) Trondheim Hemne Snillfjord Hitra Frøya Orland Agdenes Rissa Bjugn Åfjord Roan Osen Oppdal OOOOOO Rennebu... OOO Meldal Orkdal Roros Holtålen OOOOOOOO Midtre Gaul dal Melhus Skaun Klæbu Malvik Sel bu Tydal ) En tilbakeregning fra 1981 vil ikke alltid gi nøyaktig de same tall, da det er foretatt korreksjoner i personregisteret etter at opptellingen for 1/ fant sted. 2) Medregnet flyttinger mellom kommunene i fylket.

33 ND Sør-Trøndelag lx HJELPEORDNINGER FOR HJEMMENE 1979 Oppgaver til Statistisk Sentralbyrå viser at det pr. 31. desember 1979 var ansatt 176 husmorvikarer og hjemmehjelpere i Sør-Trøndelag. Alle kommunene i fylket hadde både husmorvikarvirksomhet og hjemmehjelp for eldre og uføre. I 13 av kommunene var det satt i verk andre tiltak innen hjemmehjelpen (f.eks. rengjøringspatrulje, ambulerende vaktmester m.v.) Det var i alt hjem som fikk husmorvikarhjelp i Sør-Trøndelag i Dette er 301 flere enn i Tallet på hjem som har fått hjemmehjelp for eldre og uføre har også (Act og var i 1979 mot i 1978 og i Utgifter til hjelpeordninger for hjemmene var til sammen 37,3 mill.kroner for kommunene i Sør- Trøndelag i Hjelpeordninger for hjemmene 1979 i Sør-Trøndelag. Kommune Hjemmehjelp for Husmorvikartjeneste eldre og uføre m.v. Husmorvikarer Kommune Hjem HjemmehjeTpere Hjem pr. 31. desember som pr. 31. desember som Av disse fikk Av disse fikk I alt.. I a lt å deltic' hjel å deltid hjel Brutto utgifter i alt SØR-TRØNDELAG Trondheim Hemne Snillfjord Hitra Frøya Orland Agdenes Rissa Bjugn Afjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Roros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal