SØR-TRØNDELAG INNHOLD. Nye distriktstall. Innhold 1976

Transkript

1 Nr. 1/ januar 1977 SØR-TRØNDELAG INNHOLD Nye distriktstall. Innhold 1976 Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 3. kvartal 1976 Kjøtkontrollen kvartal Førebels tal Avlingane i hagebruket Førebels tal Elgjakten 1976 Salgs- og skjenkesteder for brennevin, vin og øl pr. 15. juni 1976 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå i desember 1976 og hittil i januar 1977 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

2 ND Sør-Trøndelag 2.1 NYE DISTRIKTSTALL INNHOLD1976 SOR-TRONDELAG BEFOLKNING OG HELSEFORHOLD Folketallet i kommunene 1. januar 1976 Statistikk over folkemengde etter kjønn og alder i valgkretser og skolekretser Folketallet i kommunene ved utgangen av mars 1976 Flyttinger mellom kommunene, og flyttinger fra og til kommunene etter flytternes kjønn og alder Folkemengden etter kjønn og alder i kommunene 31. desember ,... Folketallet i kommunene ved utgangen av juni 1976 og endringene i 2. kvartal 1976 Folketallet i kommunene ved utgangen av september 1976 og endringene i 3. kvartal... NR ARBEIDSMARKED Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 3. kvartal 1975 Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 4. kvartal 1975 Sysselsettingsstatistikk for statens embets- og tjenestemenn og 1975 Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 1. kvartal 1976 Sysselsettingsstatistikk for ansatte i skoleverket og 1975 Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 2. kvartal JORDBRUK, SKOGBRUK OG JAKT Avlingane av potet og rotvekstar i 1975 Avlingane i hagebruket Førebels tal Elgjakten 1975 Hjortejakten 1975 Kjøtkontrollen kvartal Førebels tal Avlingane av korn, halm og gronför i, 1975 Driftsutgifter i skogbruket Trøndelag, Helgeland Talet på husdyr pr. 31. desember Trøndelag Fellingspremier for rov- og skadedyr 1975 Kjøtkontrollen 1975 Rådyrjakten 1975 Skogavvirking til salg og industriell produksjon Bøndenes inntekt og formue etter skattelikninga 1974 Omsetnad av faste eigedomar i 1975 Skoggrofting 1975 Kjøtkontrollen 1. kvartal Førebels tal... Skog- og utmarksbranner 1975 Skogsveier for motorkjøretøyer 1975 Veterinærenes sjukebehandlinger 1975 Jegerstatistikk Kjøtkontrollen 1. halvår 1976 Førebels tal Talet på bruk, jordbruksareal og traktorar m.m. pr. 20. juni 1976 Husdyrhald pr. 20. juni 1976 Villreinjakten A. A e

3 ND Sør-Trøndelag 2.2x FISKE OG FANGST NR. Laks- og sjoaurefiske Førebels tal 3 Fiskeoppdrett 1973 og Utbytte av fiskeriene i BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI, KRAFTFORSYNING, BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET Industristatistikk Byggearealstatistikk Foreløpige tall 5 Industristatistikk UTENRIKSHANDEL Statistikk over utenrikshandelen ANNEN SAMFERDSEL Leirplasstatistikk Registrerte kjøretøyer ved utgangen av Passasjer- og godstrafikk på flyplassene Hotellstatistikk Veitrafikkulykker OFFENTLIGE FINANSER Skattestatistikk 1974 Kommuneregnskaper INNTEKT OG FORMUE Personlige skattytere etter inntekt ved skattelikningen for inntektsåret SOSIALE FORHOLD Salgs- og skjenkesteder for brennevin, vin og øl pr. 15. juni Sosialhjelp i Hjelpeordninger for hjemmene Landbruksvikarvirksomhet Barnehager pr. 15. desember RETTSFORHOLD Midler forvaltet av overformynderiene pr. 31. desember Forbrytelser etterforsket av politiet i Sivilrettsstatistikk 1975 f 7 Personer funnet skyldige i forbrytelser i Midler forvaltet av overformynderiene pr. 31. desember UTDANNING OG FORSKNING Fullført grunnskoleutdanning våren Utdanning etter grunnskoleeksamen våren Vaksenopplæring og folkeopplysning Grunnskoler 1. oktober Studenter ved universiteter og høgskoler 1. oktober KULTUR Nynorsk som hovudmål i grunnskolen i

4 ND Sør-Trøndelag REGIONAL SYSSELSETTINGSSTATISTIKK FOR BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET. 3. KVARTAL 1976 Statistisk Sentralbyrås regionale sysselsettingsstatistikk for 3. kvartal 1976 viser at tallet på sysselsatte i Sør-Trøndelag da var 770 (av dette 60 kvinner) i bergverksdrift, (3 400 kvinner) i industri og (520 kvinner) i bygge- og anleggsvirksomhet. Sammenliknet med 2. kvartal 1976 er dette en oppgang på om lag 20 i bergverksdrift, en nedgang på om lag 290 i industri og en oppgang på om lag 320 i bygge og anleggsvirksomhet. Undersøkelsen som gjennomføres i samarbeid med arbeidsformidlingen, omfatter alle bedrifter som i 1975 var registrert med 20 eller flere sysselsatte. Blant de mindre bedriftene blir oppgaver innhentet fra et utvalg av bedrifter. Oppgavene fra disse blir så nyttet til å beregne den samlede sysselsettingen i de mindre bedriftene. Dette gjør at resultatene blir noe usikre. Tall med forholdsvis stor usikkerhet er satt i parentes. Slike tall bør ikke brukes til A måle endringer fra et kvartal til et annet. Utvalget av småbedrifter ble noe utvidet fra og med 1. kvartal Dette innebærer at tallene blir mer pålitelige. Dessverre er det ikke til å unngå at utvidelsen i enkelte tilfelle kan ha ført til en nivåforskyvning som gjor at sammenlikninger med tall for 1975 ikke er forsvarlig. En har derfor valgt ikke å publisere tall for (Feil i tidligere publiserte tall er korrigert.) Tall for mer detaljerte næringsgrupper er gitt for hele landet og de enkelte fylker i Statistisk ukehefte nr. 51/52, Regional sysselsettingsstatistikk 2. og 3. kvartal Sør-Trøndelag Arbeidskontordistrikt Næring 2. kvartal /5-30/5 Antall sysselsatte I alt Kvinner varta / 8-29/8 Antall Av dette med -arb.tid sysselsatte under 30 timer ait KvinnerI alt Kvinner SaTHTRONDELAG 2 Bergverk Industri Bygg og anlegg (443) (266) 161 Trondheim og 2 Bergverk (124) (14) (145) (14) omland 3 Industri Rygg og anlegg (324) (232) 162 Midtre Gauldal 2 Bergverk Industri Rygg og anlegg 346 (14) 361 (11) (23) (6) 163 brosdistriktet 2 Bergverk Industri 495 (117) (64) (50) 5 Rygg og anlegg 325 (12) 332 (12) (48) (6) 164 Orkdalen 2 Bergverk Industri (204) Rygg og anlegg 523 (17) (483) (18) (11) (9) 165 Nord-Fosen 2 Bergverk Industri (129) Rygg og anlegg 569 (20) (30) (8) 166 Hemnedistriktet 2 Bergverk (9) 0 (9) 0 (3) 0 3 Industri (309) 988 (264) (144) (110) 5 Rygg og anlegg 188 (5) 193 (6) (7) (5)

5 ND Sør-Trøndelag lx KJØTKONTROLLEN KVARTAL FØREBELS TAL Statistisk Sentralbyrås månadsstatistikk over kjøtkontrollen viser at det i kvartal blei kontrollert tonn slakt i Sør-Trøndelag, mot tonn i same periode i Tala gjeld godkjent vare ved førstegongskontroll av innanlandsk slakt etter oppgåver frå kontrollveterinærane. Av det kontrollerte slaktet i kvartal 1976 var det heile slakt av svin ( i 1975), heile slakt av ku, kvige og okse ( i 1975), heile slakt av kalv (3 400 i 1975), heile slakt av sau (8 700 i 1975) og heile slakt av fjørfe, mot i Tal for heile landet er gitt i Statistisk ukehefte nr. 50, Offentleg kjøtkontroll. Forstegongskontrollerte godkjende slakt. Sør-.Trøndelag kvartal kvartal 3. kvartal kvartal Talet pa Tale På Talet på Talet på Tonn Tonn Tonn Tonn slakt _. slakt I alt Hest Storfe i alt Ku Kvige/okse Spedkalv Annen kalv Sau....., Svin f Fjørfe Rein Andre dyr ) Slakt kontrollert av kontrollveterinær ved stasjon i Sør-Trøndelag.

6 ND Sør-Trøndelag 4x AVLINGANE I HAGEBRUKET FØREBELS TAL Etter Statistisk Sentralbyrås avlingsstatistikk for hagebruket, er fruktavlinga i Sør-Trøndelag utrekna til knapt 300 tonn eller 99 prosent av eit middelsår. I 1975 varaviinga av frukt vel 200 tonn. Av plomme fekk ein 110 prosent av eit middelsår, av sommareple 100 prosent og av vintereple 90 prosent av eit middelsår. Avlinga av hagebær er utrekna til tonn eller 96 prosent av eit middelsår, mot knapt tonn i Rips, stikkelsbær og solbær gav 100 prosent av eit middelsår, medan jordbær gav 90 Prosent. Samla avling av grønsaker på friland og under glas/plast er utrekna til 800 tonn eller 95 prosent av eit middelsår, mot knapt 700 tonn i Kålslaga gav i gjennomsnitt 102 prosent og gulrot 90 prosent av eit middelsår. Tal for heile landet er gitt i Statistisk ukehefte nr. 49, Avlingane i hagebruket. Sør-Trøndelag Avling Prosent av Avling Prosent av tonn eit middelsår tonn eit middelsår 1) Frukt Hagebær2) Grønsaker på friland og under glas/plast ) ) Gjeld eple, pære, plomme og kirsebær. 2) Gjeld rips', stikkelsbær, solbær, jordbær og bringebær. 3) Gjeld kål, gulrot, bønner, hageerter, purre, selleri, raudbete, matlauk, agurk på friland og agurk og to-mat under glas/plast. Grønsaker som kvar for seg blir dyrka i mindre omfang enn 0,05 dekar er haldne utanfor. Det same gjeld hageerter, bonner, selleri og raudbete på bruk med under 1 dekar grønsaker i alt på friland og grønsaker under glas/plast i gartneri med under 100 m2 veksthus og benkeareal.

7 ND Sør-Trøndelag ELGJAKTEN 1976 Statistisk Sentralbyrås sammendrag ay oppgavene over den ordinære elgjakten viser at det i Sør- Trøndelag ble tillatt felt 654 elger i 1976, mot 616 i I 1976 ble detlelt 389 dyr, eller 60 prosent av det tillatte. I 1975 ble det felt 364 dyr, eller 59 prosent. I alt 67 prosent av de felte dyrene var hanndyr, mot 66 prosent i Det ble felt 46 årskalver, det samme som Aret for. Detaljerte opplysninger om elgjakten 1976 blir gitt i publikasjonen Jaktstatistikk 1976, som vil foreligge høsten Elgjakt. Sør'-Trøndelag Kommune Trondheim Herne Orland Rissa Bjugn. Afj ord Roan.. Osen. Oppdal Rennebu Mel dal Orkdal Roros.. 04 Holtålen. Midtre Gaul dal Mel hus Skaun Klæbu Mal vi k Selbu Tydal I alt el te dyr Felte dyr Felte dyr Felte i prosenttillatt i prosent dyr av tillattfelt Hann- Nunn- av tillatt alt felt dyrrlyrfelt 22 75, , ,0 1 33,3 9 39, , ; , , ,8 3 33, ,0 42, , i 44, , , , ,7 9 60, , , ,2 5 33, , , , , , , ,7 1052, ,3 6 66, , , , ,2,2...,.6T Tr , $8, ,5 - -'T--

8 ND Sør-Trøndelag 6x SALGS- OG SKJENKESTEDER FOR BRENNEVIN, VIN OG OL PR. 15. JUNI 1976 Oppgaver til Statistisk Sentralbyrå viser at det pr. 15. juni 1976 var gitt kommunale års-. bevillinger og/eller departementsbevillinger til omsetning av alkoholholdige drikkevarer i 22 av Sør-Trøndelags 25 kommuner. Det var 323 salgssteder for alkoholholdige drikkevarer i fylket, hvorav 6 for brennevin og vin. Tallet på salgssteder var 331 i 1975 og 373 i Sør-Trøndelag hadde pr 15. juni skjenkesteder for alkoholholdige drikkevarer. Også 1975 var det 123 skjenkesteder, mens det i 1974 var 121. Mer fullstendige oppgaver over salgs- og skjenkebevillinger i 1976 vil bli gitt i publikasjonen Alkohol og andre rusmidler 1976 som vil komme ut høsten Sør-Trøndelag pr. 15. juni Helårs kommu- Salgs- og skjenkesteder 1) for brennevin, vin og (31 nale bevillinger og departementsbevillinger Kommune Salgssteder Bren- Alt enernevin Bare I alt ogslags og vin bayervin ol Brennevin, kiln og alt alt slags øl Skjenkesteder AV -- Av disse: Vin disse: Vin, Dep- og De p- enerarte- alt arte- nn ments- slags ments- " bevil- (31 bevil- bayerlinger linger øl Pils- Alt enerslags og ol bayerøl 1976 Trondheim _ Hemne Snillfjord Hitra Frøya - Orland Agdenes Rissa Bjugn _ Afjord 5 5 Roan Osen Oppdal Rennebu 1 1 Meldal _ Orkdal 22 Reiros 14 1 Holtålen Midtre Gauldal - 5 _ Melhus Skaun Klæbu 3-3 Malvik Selbu Tydal I alt _ _6 - _ ) ). 9 1) Forretninger, restauranter og kafeer som omsetter bare alkoholsvakt øl er ikke tatt med. 2).. Oppgave mangler

9 SU 18x ND PUBLIKASJONER SENDT UT FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ I DESEMBER 1976 OG HITTIL I JANUAR 1977 I serien Norges offisielle statistikk: Sosial hjemmehjelp 1975 Sidetall 29 Pris kr 7,00 Skogstatistikk 1975 Sidetall 135 Pris kr 9,00 Laks- og Sjelaurefiske 1975 Sidetall 61 Pris kr 8,00 Veterinærstatistikk 1975 Sidetall 79 Pris kr 8,00 Lønnsstatistikk for ansatte i varehandel 1, mars 1976 Sidetall?7 Pris Kr 8,00 Alkohol og andre rusmidler 1975 Sidetall 47 Pris kr 7,00 Legestatistikk 1976 Sidetall 85 Pris kr 8,00 Sosialhjelpstatistikk 1974 Sidetall 47 Pris kr 8,00 Byggearealstatistikk 1975 Sidetall 85 Pris kr 8,00 I serien Artikler fra Statistisk Sentralbyrå: Estimering av sysselsetting i geografiske regioner: Om estimatorenes skjevhet, varians og bruttovarians Sidetall 57 Pris kr 8,00 (ART nr. 88) Utviklingstendensar i 1975 i Norges befolkning Sidetall 27 Pris kr 5,00 (ART nr. 90) Aktuelle skattetall 1976 Sidetall 51 Pris kr 5,00 (ART nr. 91) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Pris: Årsabonnement kr 40,00 Pr. hefte 5,00 Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Pris: Årsabonnement kr 50,00 Pr. hefte 5,00 Statistisk ukehefte. Pris: Årsabonnement kr 60,00 Pr. hefte

10 Nr. 2/ februar 1977 SØR-TRØNDELAG I N N HOL D Industristatistikk 1975 Sosialhjelp i 1975 Avsluttet grunnskoleutdanning våren 1976 Hjortejakten 1976 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå i januar og hittil i februar 1977 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

11 ND Sør-Trøndelag 3.1 INDUSTRISTATISTIKK 1975 Statistisk Sentralbyrås industristatistikk for 1975 viser at 760 bergverks- og industribedrifter med sysselsatte var i drift i Sør-Trøndelag i Dette var 24 bedrifter og 50 sysselsatte mindre enn i Bruttoproduksjonsverdien var i 1975 på millioner kroner, mot millioner kroner i 1974, dvs. en økning på 14,4 prosent. Til sammenlikning viste bruttoproduksjonsverdien for hele landet en økning på 16,8 prosent fra 1974 til Bearbeidingsverdien (definert som bruttoproduksjonsverdi minus vareinnsats) økte med 12,8 prosent fra året for, mot 21,0 prosent økning på landsbasis. Bruttoinvesteringene gikk ned med 2,7 prosent, mot 26,1 prosent økning for landet under ett. I 1975 hadde Sør-Trøndelag en andel på 5,3 prosent av bedriftene, 4,7 prosent av sysselsettingen, 4,0 prosent av bruttoproduksjonsverdien og 2,4 prosent av bruttoinvesteringene sett i forhold til tilsvarende tall for hele landet. Industristatistikken gir detaljerte nærings- og kommunetall for bedrifter som betegnes som "store" (dvs. bedrifter med minst 5 - i enkelte næringer minst 3 sysselsatte). Det gis også enkelte hovedtall for store bedrifter for årene Store bedrifter utgjør på landsbasis 61,2 prosent av antall bedrifter, og prosent av verditallene for alle bedrifter. Av kommunene hadde Trondheim både flest store bergverks- og industribedrifter og flest sysselsatte i disse næringene. Alle verditall er gitt eksklusive merverdiavgift, men inklusive andre avgifter til staten. For mer detaljerte opplysninger vises det til NOS-publikasjonen "Industristatistikk 1975" som ventes å foreligge i april Tabell 1. Hovedtall Alle bedrifter. Sør-Trøndelag Bedrifter Sysselsatte Bruttoproduksjonsverdi Mill.kr Bearbeidingsverdi Bruttoinvestering ) Foreløpige tall. Tabell 2., Rovedtall Alle bedrifter. Relative tall, 1972 = 100. Sør-Trøndelag ) Bedrifter Sysselsatte Bruttoproduksjonsverdi Bearbeidingsverdi Bruttoinvestering 1) Foreløpige tall. OO OO Tabell 3. Hovedtall Alle bedrifter. Sør-Trøndelag i prosent av hele landet ) Bedrifter Prosent 5,2 5,3 5,3 5,3 Sysselsatte II 4,7 4,7 4,6 4,7 Bruttoproduksjonsverdi 4,5 4,3 4,1 4,0 Bearbeidingsverdi 4,4 4,3 4,1 3,8 Bruttoinvestering 3,5 3,4 3,1 2,4 1) Foreløpige tall.

12 ND Sør-Trøndelag 3.2 Tabell 4. Hovedtall Store bedrifter. Sør-Trøndelag Bedrifter Sysselsatte Lønn 3) Mill kr Sosiale utgifter i alt It Bruttoproduksjonsverdi 4 ) Ny def Brutt9produksjonsverd1 4 ) Gml. def. a Bearbeidingsverdi 5) Ny def.... SI OS 90 O. Bearbeidingsverdi 5) Gml. def Bruttoinvestering 6) Anskaffelse av varige driftsmidler ) I tallene for 1969 og tidligere år er omsetningsavgiften inkludert, mens merverdiavgiften er holdt utenfor i tallene for 1970 og senere år. 2) Foreløpige tall. 3) Utbetalt lønn for årene , opptjent lønn fra og med ) Bruttoproduksjonsverdi til selgerpris, ekskl. utgående merverdiavgift, men inkl. andre avgifter. Tilskudd som bedriften mottar fra det offpntlige er ikke tatt med. Sammenhengen mellom ny og 9ammel definisjon er gitt i publikasjonen NOS Industristatistikk ) Bearbeidingsverdi til markedspriser. Bearbeidingsverdi Bruttoproduksjonsverdi t Vareinnsats. Sammenhengen mellom ny og gammel definisjon er gitt i publikasjonen NOS Industristatistikk ) Bruttoinvestering = anskaffelser t salg av varige driftsmidler. Tabell 5. Bedrifter og sysselsatte etter sysselsettingsgrupper Store bedrifter. Sør-Trøndelag Sysselsettin sgru Under og over I alt Bedr. Syss. Bedt'. Syss. Bedr.Syss. Bedr. Syss. Bedr. Syss. Bedr. Syss. Bedr. Syss _ ) ) Foreløpige tall. II I er

13 ND S'or-Tro. ndel ag 3.3 TABELL 6. HOVEDTALL ETTER FYLKE OG KOMMUNE. STORE BEDRIFTER. RRUTTO- BEAR- OPPTJENT BRUTTO BRANN VARE- FYLKE/KOMMUNE BE- SYSSEL- PROD. BEIDINGS- LØNN OG INVES- FORS. BEHOLD- DRIFTER SATTE VERDI 1) VERDI 1) SOSIALE TERING VERDI NING PR. UTGIFTER KR 1000 KR 1000 KR 1000 KR 1000 KR 1300 KR SØR- TRONDELAG TRONDHEIM HEMNE HITRA FRØYA ØRLAND AGDENES 1 : : : : : 1624 RISSA BJUGN A FJORD ROAN 1 : : : : : : 1633 OSEN OPPDAL ; 1635 RENNEBU MELDAL ORKDAL ROROS HOLTALEN MIDTRE GAULDAL MELHUS SKAUN KLÆBU MALVIK SELBU ) TALLENE ER GITT EKSKL. MERVERDIAVGIFT

14 ND Sør-Trøndelag 3.4 TABELL 7. HOVEDTALL ETTER FYLKE OG NRRINGSUNDERGRUPPE. STORE BEDRIFTER. FYLKE/NERINGSUNDERGRUPPE BRUTTO BEAR OPPTJENT RRUTTO VARE BE SYSSEL PROD. BEIDINGS LØNN OG INVES BEHOLD DRIFTER SATTE VERDI 1) VERDI 1) SOSIALE TERING NING PR. UTGIFTER KR 1000 KR 1000 KR 1000 KR 1000 KR SØR TRØNDELAG BERGVERKSDRIFT 23 6R BRYTING OG UTVINNING AV MALM MALMBRYTING ELLERS BRYTING AV SVOVELKIS OG KOPPERMALM BERGVERKSDRIFT ELLERS BRYTING OG UTVINNING AV STEIN, GRUS OG SAND BRYTING AV BYGNINGS OG MONUMENTSTEIN UTVINNING AV PUKKSTEIN OG SINGEL UTVINNING AV GRUS OG SAND BRYTING OG UTVINNING AV ANNEN STEIN... r INDUSTRI PRODUKSJON AV NÆRINGSMIDLER, DRIKKEVARER OG TOBAKKSVARER PRODUKSJON AV NÆRINGSMIDLER SLAKTING OG PRODUKSJON AV KJØTTVARER g SLAKTING , PRODUKSJON AV KJØTTHERMETIKK ANNEN PRODUKSJON AV KJØTTVARER..., PRODUKSJON AV MEIERIVARER MEIERIER PRODUKSJON AV ISKREM KONSERVERING AV FRUKT OG GRØNNSAKER 1.' PRODUKSJON AV FISKEVARER TILV. AV SALTFISK, TØRRFISK OG KLIPPFISK FRYSING AV FISK PRODUKSJON AV FISKEHERMETIKK ANNEN PRODUKSJON AV FISKEVARER PRODUKSJON AV OLJE OG FETT PRODUKSJON AV FISKEOLJER OG FISKEMJØL : : PRODUKSJON AV MARGARIN. 1 : -...' 3116 PRODUKSJON. AV KORNVARER PRODUKSJON AV BAKERVARER PRODUKSJON AV BROD OG KONDITORVARER PRODUKSJON AV SJOKOLADE OG SUKKERVARER PRODUKSJON AV NÆRINGSMIDLER ELLERS PRODUKSJON AV DYREFOR PRODUKSJON AV DRIKKEVARER PRODUKSJON AV BRENNEVIN OG VIN BRYGGING AV OL PRODUKSJON AV MINERALVANN 1 e PRODUKSJON AV TOBAKKSVARER. _ 32 PRODUKSJON AV TEKSTILVARER, BEKLEDNINGSVARER, LÆR OG LÆRVARER PRODUKSJON AV TEKSTILVARER 9 23$ SPINNING, VEVING OG ETTERBEH. AV TEKSTILER PRODUKSJON AV GARN 1 s PRODUKSJON AV VEVNADER 1 : : 3212 SOM AV TEKSTILVARER, UNNTATT KLÆR ; SOM AV UTSTYRSVARER 2. : SOM AV ANDRE TEKSTILVARER, UNNTATT KLÆR PRODUKSJON AV TRIKOTASJEVARER PRODUKSJON AV TAUVERK OG NETT e- 322 PRODUKSJON AV KLÆR, UNNTATT SKOTØY PROD. AV YTTERTØY AV TEKSTILSTOFF OG PLAST PROD. AV ARBEIDS OG BESKYTTELSESKLÆR PROD. AV YTTERTØY FOR HERRER OG GUTTER PRODUKSJON AV YTTERTØY FOR DAMER OG PIKER 3 : 3229 PRODUKSJON AV KLÆR ELLERS PRODUKSJON AV KUER AV PELSSKINN 2 : : : PRODUKSJON AV ANDRE KLÆR PRODUKSJON AV LÆR OG LER OG SKINNVARER, UNNTATT KLÆR OG SKOTOY 3 : 3233 PRODUKSJON AV REISEEFFEKTER PRODUKSJON AV SKOTØY 2 1) TALLENE ER GITT EKSKL. MERVERDIAVGIFT

15 ND Sor-Trondelsag 3.5 TABELL 7. FORTS. HOVEDTALL ETTER FYLKE OG NÆRINGSUNDERGRUPPE. STORE BEDRIFTER. FYLKE/NkRINGSUNDERGRUPPE BRUTTO BEAR OPPTJENT BRUTTO VARE BE SYSSEL PROD. BEIDINGS LØNN OG INVES BEHOLD DRIFTER SATTE VERDI 1) VERDI 1) SOSIALE TERING NING PR. UTGIFTER KR 1000 KR 1000 KR 1000 Kl 1000 KR 33 PRODUKSJON AV TREVARER PROD. AV TREVARER, UNNTATT MØBLER OG INNREDN PROD. AV TRELAST O.A. BYGNINGSMAT. AV TRE SAGING OG HØVLING P PRODUKSJON AV SPONPLATER 2 : PRODUKSJON AV MONTERINGSFERDIGE TREHUS P PRODUKSJON AV BYGNINGSARTIKLER TREIMPREGNERING 2. : : PRODUKSJON AV ANDRE BYGNINGSMATERIALER 2 : ' : 3312 PRODUKSJON AV TREEMBALLASJE PRODUKSJON AV MØBLER OG INNREDNINGER AV TRE PRODUKSJON AV MØBLER PRODUKSJON AV INNREDNINGER TREFOREDLING, GRAFISK PRODUKSJON OG FORLAGS- VIRKSOMHET TREFOREDLING PRODUKSJON AV PAPIRMASSE, PAPIR OG PAPP PRODUKSJON AV SULFATCELLULOSE i :. : PRODUKSJON AV PAPIR OG PAPP 1 : 3412 PRODUKSJON AV PAPIR OG PAPPEMBALLASJE PRODUKSJON AV PAPIR OG PAPPVARER ELLERS i 342 GRAFISK PRODUKSJON OG FORLAGSVIRKSOMHET GRAFISK PRODUKSJON TRYKKING AV BØKER, UKEBLADER OG TIDSSKR ANNEN TRYKKING BOKBINDING ANNEN GRAFISK PRODUKSJON FORLAGSVIRKSOMHET FORLEGGING AV AVISER a FORLEGGING AV BOKER ANNEN FORLAGSVIRKSOMHET 1 35 PRODUKSJON AV KJEMISKE PRODUKTER, MINERAL- OLJE, KULL, GUMMI OG PLASTPRODUKTER PRODUKSJON AV KJEMISKE RAVARER PRODUKSJON AV KJEMISKE GRUNNSTOFFER OG FORBINDELSER, UNNTATT KUNSTGJODSEL PRODUKSJON AV KARBIDER ANNEN PROD. AV KJEM. GRUNNSTOFFER OG FORS 352 PRODUKSJON AV KJEMISK TEKNISKE PRODUKTER PRODUKSJON AV MALING OG LAKK 3523 PROD. AV VASKEMIDLER OG TOALETT- PREPARATER PRODUKSJON AV VASKEMIDLER PRODUKSJON AV JORDOLJE OG KULLPRODUKTER PRODUKSJON AV TJÆRE OG ASFALTPAPP. 355 PRODUKSJON OG REPARASJON AV GUMMIPRODUKTER PRODUKSJON AV GUMMIPRODUKTER REPARASJON AV GUMMIPRODUKTER PRODUKSJON AV PLASTVARER : PRODUKSJON AV PLAST HALVFABRIKATA : PRODUKSJON AV PLASTEMBALLASJE ANNEN PRODUKSJON AV PLASTVARER 5 : ; PRODUKSJON AV MINERALSKE PRODUKTER PRODUKSJON AV GLASS OG GLASSVARER PRODUKSJON AV MINERALSKE PRODUKTER ELLERS PRODUKSJON AV TEGLVARER. i 3699 PRODUKSJON AV JORD OG STEINVARER ELLERS : STEINBEARBEIDING i PRODUKSJON AV BETONG PRODUKSJON AV BETONGVARER ANNEN PRODUKSJON AV JORD OG STEINVARER b ) TALLENE ER GITT EKSKL. MERVERDIAVGIFT

16 ND Sør-Trøndelag 3.6x TABELL 7. FORTS. HOVEDTALL ETTER FYLKE OG WERINGSUNDERGRUPPE. STORE BEDRIFTER. FYLKE/NARINGSUNDERGRUPPE BRUTTO- BEAR- OPPTJENT BRUTTO- BE- SYSSEL- PROD. BEIDINGS- LØNN OG INVES- DRIFTER SATTE VERDI 1) VERDI 1) SOSIALE TERING UTGIFTER VARE- BEHOLD- NING R KR 1000 KR 1000 KR 1000 KP 1001 KR 37 PRODUKSJON AV METALLER o PRODUKSJON AV JERN, STAL OG FERROLEGERINGER ö PRODUKSJON AV JERN OG STAL PRODUKSJON AV FERROLEGERINGER 3. : : " STØPING AV JERN OG STAL 2." ' * 372 PRODUKSJON AV IKKE-JERNHOLDIGE METALLER VALSING AV IKKE-JERNHOLDIGE METALLER STØPING AV IKKE-JERNHOLDIGE METALLER... 3 : :.. 38 PRODUKSJON AV VERKSTEDPRODUKTER PRODUKSJON AV METALLVARER PRODUKSJON AV HUSHOLDNINGSARTIKLER, HAND- VERKTØY, LASER OG BESLAG 2." : RODUKSJON AV HUSHOLDNINGSARTIKLER 1 : PROD. AV HANDVERKTØY, LASER OG BESLAG : : 3812 PRODUKSJON AV MØBLER AV METALL 1 : 3813 PRODUKSJON AV METALLKONSTRUKSJONER PRODUKSJON AV METALLVARER ELLERS PRODUKSJON AV METALLEMBALLASJE PROD. AV METALLDUK,-TRAD, SPIKER OG SKRUER PRODUKSJON AV BELYSNINGSUTSTYR PRODUKSJON AV ANDRE METALLVARER ; ; 382 PRODUKSJON AV MASKINER PRODUKSJON AV JORDBRUKSMASKINER. 2 : PROD. AV MASKINER FOR TRE- OG METALLBEARB 1.. : PRODUKSJON AV INDUSTRIMASKINER ELLERS : PRODUKSJON AV OLJERIGGER PRODUKSJON AV ANDRE INDUSTRIMASKINER PRODUKSJON AV MASKINER ELLERS PRODUKSJON AV HUSHOLDNINGSMASKINER - : REPARASJON AV MASKINER PRODUKSJON AV ANDRE MASKINER PROD. AV ELEKTRISKE APPARATER OG MATERIELL PROD. AV ELMOTORER OG MATERIELL FOR ELPROD PROD. AV SIGNAL-, RADIO- O.A. TELEMATERIELL PROD. AV ELEKTRISKE HUSHOLDNINGSAPPARATER 3. : PROD. AV ELEKTR. APP. OG MATERIELL ELLERS 1 :...' * ANNEN PROD. AV ELEKTR. APP. OG MATERIELL PRODUKSJON AV TRANSPORTMIDLER BYGGING AV FARTØYER BYGGING AV SKIP ; BYGGING AV BATER 2 : : 3842 PRODUKSJON OG REPARASJON AV JERNBANE- OG SPORVOGNMATERIELL 2 : REP. AV JERNBANE- OG SPORVOGNMATERIELL PROD. AV MOTORKJØRETØYER, UNNT. MOTORSYKLER 3844 PRODUKSJON AV MOTORSYKLER OG SYKLER PROD. AV TEKNISKE OG VITENSKAPELIGE INSTRUM., FOTOARTIKLER OG OPTISKE ARTIKLER PRODUKSJON AV TEKNISKE OG VITENSKAPELIGE INSTRUMENTER IKKE NEVNT ELLERS INDUSTRIPRODUKSJON ELLERS PRODUKSJON AV GULL- OG SØLVVARER PRODUKSJON AV SPORTSART/KLER 5 11; ; ANNEN INDUSTRIPRODUKSJON 2.. 1) TALLENE ER GITT EKSKL. MERVERDIAVGIFT

17 ND Sør-Trøndelag 2.1 SOSIALHJELP I 1975 Oppgaver til Statistisk Sentralbyrå viser at det i 1975 ble registrert stønadstilfelle av sosialhjelp ved sosialkontorene i Sør-Trøndelag. Dette er en øking på 25 stønadstilfelle fra året for. Tallet på stønadstilfelle er ikke lik tallet på stønadsmottakere ettersom samme person kan ha mottatt hjelp i flere tilfelle. I stønad ble det i alt utbetalt 5,4 mill.kr. Av dette ble 4,1 mill.kr gitt som bidrag og 1,2 mill.kr som lån og 0,06 mill.kr som garanti for lån. I 1974 ble det i alt utbetalt 4,3 mill.kr. De endelige tall vil foreligge i publikasjonen Sosialhjelpstatistikk 1975, som vil komme ut i september Tabell 1. Stønadstilfelle etter ytelsens art og formal. Stønadskommuner. Sør-Trøndelag Stonadskomune Stønadstilfelle i alt I alt Med økonomisk stønad Med Ytelsens formal andre Livs- ytel- Selv- Uopp- Andre ser hjelp gitt hold SØR-TRØNDELAG 1975 Trondheim Hemne Snillfjord Hitra Frøya Orland Agdenes Rissa Bjugn Åfjord Roan 2) Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Roros Nolen:ten Midtre Gauldal Melhus Skaun Kleebu Malvik Selbu Tydal I alt ) Stønadsmottakere plassert i aldershjem, sykehjem o.1., vernet bedrift, i andre sosiale institusjoner eller i privat forpleining. 2) Roan sendte heller ikke inn oppgaver for 1973 og

18 ND Sør-Trøndelag 2.2x Tabell 2. Utgifter til økonomisk stønad etter art og stønadskommune. Sør-Trøndelag kroner Stønads kommune Utgifter alt Tilfelle med bare økonomisk stønad Garanti Bidrag Lån for lån SØR-TRØNDELAG 1975 Trondheim Hemne... Snillfjord Hitra Frøya Orland Agdenes 2 2 Rissa.. Bjugn Afjord Roan - Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Roros HoltAlen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu 9 9 Tydal I alt

19 ND Sør-Trøndelag 2x AVSLUTTET GRUNNSKOLEUTDANNING VAREN 1976 Statistisk Sentralbyrås utdanningsstatistikk viser at elever avsluttet 9-årig grunnskoleutdanning i Sør-Trøndelag våren Det var 117 eller 3,2 prosent færre enn i foregående skoleår. Avgangsprøven våren 1976 var den forste etter at det ble slutt med kursplandelingen. Av de elevene som avsluttet var det 50,6 prosent som hadde fått undervisning i et annet fremmedspråk i tillegg til engelsk. Dette var en lavere andel enn gjennomsnittet for hele landet, som var på 53,5 prosent. En fordeling etter kjønn viser at det var 46,6 prosent av guttene og 54,7 prosent av jentene i Sør-Trøndelag som hadde hatt undervisning i annet fremmedspråk. Størst andel av elever med annet fremmedspråk hadde kommunene Oppdal med 61,3 prosent, Snillfjord med 60,0 prosent og Trondheim med 59,3 prosent. Laveste andeler var det i kommunene Hitra, Åfjord og Frøya med henholdsvis 21,5 prosent, 23,6 prosent og 25,7 prosent. Tall for hele landet er gitt i Statistisk ukehefte nr. 3, Resultater av statistikken vil bli tatt inn i publikasjonen Grunnskoler 1976, som vil komme ut høsten Tabell 1. Elever som avsluttet 9. klasse i grunnskolen etter skolekommune og elever med annet fremmedspråk etter kjønn og skolekommune. Sør-Trøndelag Skolekommune_ Elever Prosent elever med annet Av disse med annet fremmedspråk I alt fremmedspråk I alt Gutter Jenter I alt Gutter Jenter Trondheim ,3 57,8 60,9 Hemne ,2 28,1 39,0 Snillfjord ,0 54,5 66,7 Hitra Frøya ,5 16,7 25, ,7 21,7 30,2 Orland ,6 43,4 63,2 Agdenes ,7 6,7 46,7 Rissa ,0 25,4 29,3 Bjugn ,7 22,5.31,5 Afjord ,6 14,3 36,7 Roan ,9-69,2 Osen Oppdal ,9 42,9 42, ,3 47,8 74,5 Rennebu ,2 46,7 43,8 Meldal ,8 40,0 48,5 Orkdal ,2 27,1 40,2 Røros ,5 54,3 52,8 Holtålen ,0 75,0 27,8 Midtre Gauldal ,6 35,6 63,5 Melhus Skaun ,5 35,1 66, ,6 35,5 68,4 Klæbu ,5 52,4 30,0 Malvik ,1 50,7 45,0 Selbu Tydal ,5 40,0 69, ,6 55,6 50,0 I alt ,6 46,6 54,7 Tabell 2. Elever som fullførte 9. klasse i grunnskolen etter standpunktkarakter og prøvekarakter i skriftlige fag. Sør-Trøndelag Fag og karaktertype Elever Prosent Ikke prove/ I alt S M G Ng Lg S M G Ng Lg uopp-, gitt NORSK HOVEDMÅL Standpunktkarakter ,4 34,4 45,3 18,4 0,5 NORSK SIDEMAL Standpunktkarakter ,1 32,4 41,1 23,5 1,9 MATEMATIKK Standpunktkarakter ,2 26,5 39,5 26,8 3,0 Prøvekarakter ,0 50,0 35,0 ENGELSK Standpunktkarakter ,1 30,6 37,6 25,3 3,4 Prøvekarakter ,5 24,8 40,8 24,7 5,2

20 ND Sør-Trøndelag 4x HJORTEJAKTEN 1976 Statistisk Sentralbyrås sammendrag for den ordinære hjortejakten i Sør-Trøndelag viser at det ble tillatt felt dyr i 1976 mot i Det ble felt i alt 406 dyr eller 37 prosent av det tillatte i1976, mens det i 1975 ble felt 394 dyr eller 39 prosent av det tillatte. Av de felte dyrene var 66 prosent hanndyr i 1976, mot 68 prosent i Det ble felt 24 årskalver i 1976, mot 18 året før. Detaljerte opplysninger om hjortejakten 1976 blir gitt i publikasjonen Jaktstatistikk 1976 som vil foreligge høsten Hjortejakt. Sør-Trøndelag Kommune Felte dyr Felte i prosent Tillatt Felte dyr Felte d yr i prosent dyr av tillatt felt Hann- Hunn- av tillatt I alt felt dyr dyr felt 49 Hemne 39, ,1 Snillfjord Hitra Agdenes Bjugn Åfjord Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Midtre Gauldal Melhus Skaun Selbu 33 36, , , , , ,4 2 13, ,3 1 10, , , ,7 6 2, , , , , ,3 2 18, ,1 3 21, , , ,1 _ _ - _ I alt , ,4

21 ND PUBLIKASJONER SENDT UT FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ I JANUAR OG HITTIL I FEBRUAR 1977 I serien Norges offisielle statistikk: Legestatistikk 1976 Sidetall 85 Pris kr 8,00 Sosialhjelpstatistikk 1974 Sidetall 47 Pris kr 8,00 Byggearealstatistikk 1975 Sidetall 85 Pris kr 8,00 Sykehusstatistikk 1975 Sidetall 53 Pris kr 7,00 Psykiatriske sykehus 1975 Sidetall 55 Pris kr 7,00 Eie og bruk av personbil Utvalgsundersøkelse Sidetall 95 Pris kr 8,00 Økonomisk utsyn over året 1976 Sidetall 146 Pris kr 20,00 I serien Samfunnsoknomiske studier: Statistisk Sentralbyrås 100-årsjubileum Prolog og taler ved festmøtet i Universitetets aula 11. juni 1976 Sidetall 32 Pris kr 7,00 (SOS nr. 29) I serien Artikler fra Statistisk Sentralbyrå: Aktuelle skattetall 1976 Sidetall 51 Pris kr 8,00 (ART nr. 91) Ekteskap og barnetall - Ei gransking av fertilitetsutviklinga i Norge Sidetall 48 Pris kr 8,00 (ART nr. 89) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Pris: Arsabonnement kr 40,00 Pr. hefte 5,00 Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Pris: Arsabonnement kr 50,00 Pr. hefte " 5,00 Statistisk ukehefte. Pris: Arsabonnement kr 60,00 Pr. hefte 3,00

22 Nr. 3/ mars 1977 SøR-TRøNDELAG INNHOLD Folketallet i kommunene 1. januar 1977 Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 4. kvartal 1976 Skattestatistikk 1975 Grunnskoler 1. oktober 1976 Nynorsk som hovudmål i grunnskolen i Jordbruksavling 1976 Utvalgstelling for skogbruket Trøndelag, Helgeland Talet på husdyr pr. 31. desember Trøndelag Laks- og sjøaurefiske Førebels tal Registrerte kjøretøyer ved utgangen av 1976 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå i februar og hittil i mars 1977 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

23 ND Sør-Trøndelag 6.1 FOLKETALLET I KOMMUNENE 1. JANUAR 1977 Statistisk Sentralbyrå har på grunnlag av reviderte folketall for 1. oktober 1976 og foreløpige oppgaver over fødsler, dødsfall og flyttinger i månedene oktober-desember laget en oversikt over folketallet i de enkelte kommuner ved årsskiftet. I særskilt tabell har Byrået gitt endringene i folkemengden for året For Sør-Trøndelag fylke viser oversikten at 1. januar 1977 var folketallet , vel høyere enn ved forrige årsskifte. Trondheim og om lag halvparten Av herredskommunene hadde øking i folkemengden i Av herredskommunene hadde Melhus størst vekst. En samlet oversikt over folketallet 1. januar 1977 i de enkelte kommuner, og endringene i 1976 for de enkelte fylker, er publisert i Statistisk ukehefte nr. 8, Tabell I. Kvartalsstatistikk for - kommunene. Sør-Trøndelag Nr. Kommune Folketall 1/ Endringer i 4. kvartal 1976 Folketall flyuttt- ing Fødte Døde 1/ flytting vekst 16 SØR-TRONDELAG Trondheim ' 12 Hemne Snillfjord Hitra * Frøya Orland Agdenes Rissa Bjugn Afjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Roros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal ) Tallene er korrigert for endringer i 3. kvartal som ikke var kommet med ved forrige framregning.

24 ND Sør-Trøndelag 6.2x Tabell 2. Endringer i folkemengden i Sør-Trøndelag Nr. Kommune Endringer i 1976 Folketall Folketall 1 / ) Inn- Ut- Til- Fødte Døde 1/ flytting flytting vekst 16 SOR- TRØNDELAG Trondheim Hemne Snillfjord Hitra Frøya Orland Agdenes Rissa Bjugn Afjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Roros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal ) En tilbakeregning fra 1977 vil ikke alltid gi nøyaktig de samme tall, da det en foretatt korreksjoner i personregisteret etter at opptellingen for 1/ fant sted.

25 ND Sør-Trøndelag 4x REGIONAL SYSSELSETTINGSSTATISTIKK FOR BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET. 4. KVARTAL 1976 Statistisk Sentralbyrås regionale sysselsettingsstatistikk for 4. kvartal 1976 viser at tallet på sysselsatte i Sør-Trøndelag da var 750 (av dette 70 kvinner) i bergverksdrift, (3 600 kvinner) i industri og (450 kvinner) i bygge- og anleggsvirksomhet. Sammenliknet med 3. kvartal 1976 er dette en nedgang på om lag 20 i bergverksdrift, en oppgang på omlag 300 i industri og en nedgang på om lag 700 i bygge- og anleggsvirksomhet. Undersøkelsen som gjennomføres.i samarbeid med arbeidsformidlingen, omfatter alle bedrifter som i 1975 var registrert med 20 eller flere sysselsatte. Blant de mindre bedriftene blir oppgaver innhentet fra et utvalg av bedrifter. Oppgavene fra disse blir så nyttet til å beregne den samlede sysselsettingen i de mindre bedriftene. Dette gjør at resultatene blir noe usikre. Tall med forholdsvis stor usikkerhet er satt i parentes. Slike tall bor ikke brukes til å måle endringer fra et kvartal til et annet. Utvalget av småbedrifter ble noe utvidet fra og med 1. kvartal Dette innebærer at tallene blir mer pålitelige. Dessverre er det ikke til å unngå at utvidelsen i enkelte tilfelle kan ha fort til en nivåforskyvning som gjør at sammenlikninger med tall for 1975 ikke er forsvarlig. En har derfor valgt ikke å publisere tall for (Feil i tidligere publiserte tall er korrigert.) Tall for mer detaljerte næringsgrupper er gitt for hele landet og de enkelte fylker i Statistisk ukehefte nr. 8, Regional sysselsettingsstatistikk 3. og 4. kvartal Sør-Trøndelag varta varta 23/8-29/8 22/11-28/11 Av dette med arb.- Antall sysselsatte Antall sysselsatte tid under 30 timer I alt Kvinner F alt Kvinner I altkvinner Arbeidskontordistrikt Næring SØR-TRØNDELAG 2 Bergverk Industri Bygg og anlegg (367) (256) 161 Trondheim og 2 Bergverk (145) (14) (145) (18) (18) (13) omland 3 Industri Bygg og anlegg (281) (214) 162 Midtre 2 Bergverk Gausdal 3 Industri Bygg og anlegg 361 (11) 383 (16) (27) (11) 163 Reirosdi- 2 Bergverk striktet 3 Industri (90) (68) 5 Bygg og anlegg 332 (12) 291 (14) (8) (6) 164 Orkdalen 2 Bergverk Industri (174) Bygg og anlegg (483) (18) (463) (17) (12) (8) 165 Nord-Fosen 2 Bergverk Industri 821 (129) 813 (100) Rygg og anlegg (50) (25) (9) 166 Hemnedi- 2 Bergverk (9) 0 (7) striktet 3 Industri 988 (264) (299) (131) (100) 5 Bygg og anlegg 193 (6) 194 (10) (14) (8)

26 ND Sør-Trøndelag 2.1 SKATTESTATISTIKK 1975 Statistisk Sentralbyrås skattestatistikk for inntektsåret 1975 viser at nettoinntekt pluss særfradrag (ved kommuneskattelikningen) pr innenby(gd)s personlig skattyter i fylket er beregnet til kr mot kr i Videre er nettoinntekt pluss særfradrag pr innbygger i fylket beregnet til kr i Statistikken bygger På opplysninger fra den ordinære skattelikning for forskottspliktige og etterskottspliktige, og fra den særskilte skatteordning for sjøfolk. Tallet på skattytere refererer til skattytere ilagt kommuneskatt. Som formue og inntekt er ikke regnet med beløp som lå under grensene for skatteplikt til kommunen. Sjøfolk som er liknet for formue og/eller inntekt i land, er registrert både som sjømannsskattytere og som forskottspliktige skattytere. Forskottspliktige skattytere som betalte skatt til andre kommuner enn bostedskommunen, er registrert som skattytere bare i bostedskommunen. Opplysninger for disse skattyterne finnes i tabellavsnittet "Ansettelser/skatt andre kommuner". I tidligere år ble disse skattyterne registrert som utenby(gd)s skattytere i de kommuner som de betalte skatt til. Ovennevnte endring har bl.a. fort til at en del av gjennomsnittstallene i statistikken har fått et noe annet innhold enn tidligere. Definisjonen av gjennomsnittstallene for innenby(gd)s personlige skattytere er imidlertid uendret. Som nye opplysninger i 1975 er tatt med de fradrag i samlet skatt som er knyttet til banksparing/livsforsikring og forsørgerstønaden. En oversikt over personlige skattytere etter inntektstrinn for de enkelte kommuner vil senere bli publisert i Nye distriktstall. I Statistisk ukehefte nr. 6/77 er det tatt inn en oversikt over skattelikningen 1975 med tall for hele landet og en del fylkestall. Mer detaljerte resultater for hele landet og fylkene og en del definisjoner vil bli gitt i publikasjonen Skattestatistikk 1975 som vil foreligge ved slutten av året.

27 ND SOr-TrOndelag 2.2 OVERSIKT OVER SKATTELIKNINGEN SØR-TRØNDELAG FYLKET I ALT TROND HEIM HEMNE SNILL FJORD HITRA FROYA ORLAND AGDENES FOLKETALL 1.JAN KOMMUNESKATTELIKNINGEN ANSETTELSER/SKATT EGEN KOMMUNE TALLET PA SKATTYTERE ETTERSKOTTSPLIKTIGE REDERISELSKAPER ANDRE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBY(GD)S SJOFOLK NETTOFORMUE,1000. KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBY(GD)S NETTOINNTEKT PLUSS SERFRADRAG,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE REDERISELSKAPER ANDRE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBY(GD)S SJOFOLK KOMMUNESKATT,1000 KR A.FORMUESSKATT ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE B.INNTEKTSSKATT ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE ? SJOFOLK ANSETTELSER/SKATT ANDRE KOMMUNER 2.FORSKOTTSPLIKTIGE NETTOFORMUE,1000 KR NETTOINNTEKT,1000 KR KOMMUNESKATT,1000 KR A.FORMUESSKATT B.INNTEKTSSKATT STATSSKATTELIKNINGEN STATSSKATT,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK UTLIKNING TIL FOLKETRYGDEN MEDLEMSAVGIFT,1000 KR FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK FRADRAG I SKATTEN FRADRAG,1000 KR FRADRAG BANKSPARING/ LIVSFORSIKRINGSPREMIE FORSKOTTSPLIKTIGE FORSORGERSTONAD FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK 129, SKATTER I ALT KOMMUNESKATT,STATSSKATT OG MEDLEMSAVGIFT,1000 KR FRADRAG,1000 KR = UTLIKNET SKATT,1000 KR GJENNOMSNITTSTALL PR.INNBYGGER FOR PERSON- LIGE SKATTYTERE,KR NETTOFORMUE (KOMMUNE) 'NETTOINNTEKT PLUSS SKR FRADRAG (KOMMUNE) KOMMUNESKATT STATSSKATT MEDLEMSAVGIFT UTLIKNET SKATT PR.PERSONLIG SKATTYTER,KR NETTOINNTEKT PLUSS SKR FRADRAG (KOMMUNE) PR.INNENBY(GD)S PERSONLIG SKATTYTER,KR NETTOFORMUE (KOMMUNE) NETTOINNTEKT PLUSS SKR FRADRAG (KOMMUNE)

28 ND Sør-Trøndelag 2.3 OVERSIKT OVER SKATTELIKNINGEN SØR-TRØNDELAG (FORTS.) RISSA BJUGN AFJORD ROAN OSEN OPPDAL RENNEBU MELDAL FOLKETALL 1.JAN KOMMUNESKATTELIKNINGEN ANSETTELSER/SKATT EGEN KOMMUNE TALLET PA SKATTYTERE ETTERSKOTTSPLIKTIGE REDERISELSKAPER 1 ANDRE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBY(GD)S SJOFOLK NETTOFORMUE,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBY(GD)S NETTOINNTEKT PLUSS SIRFRADRAG,1000 KR ETTERSKOTTSPL/KTIGE ; REDERISELSKAPER 3 ANDRE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBY(GD)S 3.SJOFOLK ; KOMMUNESKATT,1000 KR A.FORMUESSKATT ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE B.INNTEKTSSKATT ETTERSKOTTSPLIKTIGE , FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK ANSETTELSER/SKATT ANDRE KOMMUNER 2. FORSKOTTSPLIKTIGE NETTOFORMUE,1000 KR NETTOINNTEKT,1000 KR KOMMUNESKATT,1000 KR A.FORMUESSKATT B.INNTEKTSSKATT STATSSKATTELIKNINGEN STATSSKATT,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK UTLIKNING TIL FOLKETRYGDEN MEDLEMSAVGIFT,1000 KR FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK FRADRAG I SKATTEN FRADRAG,1000 KR FRADRAG BANKSPARING/ LIVSFORSIKRINGSPREMIE FORSKOTTSPLIKTIGE FORSØRGERSTØNAD FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK SKATTER I ALT KOMMUNESKATT,STATSSKATT OG MEDLEMSAVGIFT,1000 KR FRADRAG,1000 KR = UTLIKNET SKATT,1000 KR GJENNOMSNITTSTALL PR.INNBYGGER FOR PERSON- LIGE SKATTYTERE,KR NETTOFORMUE (KOMMUNE) NETTOINNTEKT PLUSS SIR FRADRAG (KOMMUNE) KOMMUNESKATT STATSSKATT MEDLEMSAVGIFT UTLIKNET SKATT PR.PERSONLIG SKATTYTER,KR NETTOINNTEKT PLUSS SKR FRADRAG (KOMMUNE) PR.INNENBY(GD)S PERSONLIG SKATTYTER,KR NETTOFORMUE (KOMMUNE) NETTOINNTEKT PLUSS SKR FRADRAG (KOMMUNE)

29 ND SOr-TrOndelag 2.4 OVERSIKT OVER SKATTELIKNINGEN SØR-TRØNDELAG (FORTS.)... ORKDAL ROROS HOLTELEN MIDTRE GAULDAL MELHUS SKAUN KLEBU MALVIK FOLKETALL 1.JAN KOMMUNESKATTELIKNINGEN 1 ANSETTELSER/SKATT EGEN KOMMUNE TALLET Plt SKATTYTERE ETTER SKOTTSPLIKTIGE REDERISELSKAPER ANDRE FOR SKOTTSPLIKTIGE, AV DI SSE INNENBY (GD )S _ 3.SJOFOLK NETTOFORMUE,1000 KR ETTERSKOTTSPLIICTIGE FORSKOTTSRLIKTIGE AV DISSE INNENBY(GD)S NETTOINNTEKT PLUSS SARFRADRAG,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE REDERISELSKAPER ANDRE FOR SKOTTS PLIKT IG E AV DI SSE INNENBY (GO )S SJØFOLK KOMMUNESKATT,1000 KR A.FORMUESSKATT ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE B.INNTEKTSSKATT ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK ANSETTELSER/SKATT ANDRE KOMMUNER 2. FORSKOTTSPLIKTIGE NETTOFORMUE,1000 KR NETTOINNT EKT,1 000 KR KOMMUNESKATT,1 000 KR A.FORMUESSKATT B.INNTEKTSSKATT STATSSKATTELIKNINGEN STA TSSKATT,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE F ORSKOTTSPLIKTIGE SJ OFOLK UTLIKNING TIL FOLKETRYGDEN MEDLEMSAVGIFT,1000 KR FORSKOTTSPLIKTIGE SJO.FOLK FRADRAG I SKATTEN. FRADRAG,1000 KR FRADRAG BANKSPARING/ LIVS FOR SIKR INGSP REMIE F ORSKOTTSPLIKTIGE FORSORGERSTONAD FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK SKATTER I ALT KOMMUNESKATT, STATS SKATT OG MEDLEMSAVGIFT,1 000 KR - FRA DRAG, 1000 KR = UTLIKNET SKATT,1000 KR GJENNOMSNITTSTALL PR. I NNBYGGER FOR PERSON- LIGE SKATTYTERE,KR 8 NETTOFORMUE (KOMMUNE).NETTOINNTEKT PLU SS SER- FRADRAG (KOMMUNE) KOMMUNESKATT STATSSKATT MEDLEMSAVGIFT UTLIKNET SKATT PR.PERSONLIG SKATTYTER,KR NETTOINNTEKT PLUSS SKR- FRADRAG (KOMMUNE) PR.INNENBY(GD)S PERSONLIG SKATTYTER,KR NETTOFORMUE (KOMMUNE) NETTOINNTEKT PLU SS SAR- FRADRAG (KOMMUNE)

30 ND SOr-TrOndelag 2.5x OVERSIKT OVER SKATTELIKNINGEN 1975.SØR-TRØNDELAG (FORTS.) SELBU TYDAL FOLKETALL 1.JAN KOMMUNESKATTELIKNINGEN ANSETTELSER/SKATT EGEN KOMMUNE TALLET PA SKATTYTERE ETTERSKOTTSPLIKTIGE REDERISELSKAPER ANDRE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBY(GD)S SJOFOLK 9 2 NETTOFORMUE,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBY(GD)S NETTOINNTEKT PLUSS SÆRFRADRAG,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE REDERISELSKAPER ANDRE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBY(GD)S SJOF0LK KOMMUNESKATT,1000 KR A.FORMUESSKATT ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE B.INNTEKTSSKATT ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK ANSETTELSER/SKATT ANDRE KOMMUNER 2.FORSKOTTSPLIKTI6E NETTOFORMUE,1000 KR NETTOINNTEKT,1000 KR KOMMUNESKATT,1000 KR 22 9 A.FORMUESSKATT 6 1 B.INNTEKTSSKATT 16 8 STATSSKATTELIKNINGEN STATSSKATT,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK UTLIKNING TIL FOLKETRYGDEN MEDLEMSAVGIFT,1000 KR FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK FRADRAG I SKATTEN' FRADRAG,1000 KR FRADRAG BANKSPARING/ LIVSFORSIKRINGSPREMIE FORSKOTTSPLIKTIGE FORSORGERSTONAD FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK SKATTER I ALT KOMMUNESKATT,STATSSKATT OG MEDLEMSAVGIFT,1000 KR FRADRAG,1000 KR = UTLIKNET SKATT,1000 KR GJENNOMSNITTSTALL PR.INNBYGGER FOR PERSON- LIGE SKATTYTERE,KR NETTOFORMUE (KOMMUNE) NETTOINNTEKT PLUSS SKR- FRADRAG (KOMMUNE) KOMMUNESKATT STATSSKATT MEDLEMSAVGIFT UTLIKNET SKATT PR.PERSONLIG SKATTYTER,KR NETTOINNTEKT PLUSS SIR- FRADRAG (KOMMUNE) PR.INNENBY(GD)S PERSONLIG SKATTYTER,KR NETTOFORMUE (KOMMUNE) NETTOINNTEKT PLUSS SKR- FRADRAG (KOMMUNE)

31 ND Sør-Trøndelag 5x GRUNNSKQLER 1. OKTOBER 1976 Statistisk Sentralbyrås statistikk over grunnskoler 1. oktober 1976, viser at det på dette tidspunkt var 171 grunnskoler i Sør-Trøndelag fylke. Av disse hadde 117 undervisning bare på barnetrinnet, 30 undervisning på barne- og ungdomstrinnet og 24 på ungdomstrinnet. Av elevene ved disse skolene fikk grunnskoleutdanning på klassetrinn og 591 på 10. klassetrinn. Dessuten fikk 73 elever førskoleutdanning ved grunnskolene, til sammen elever. Sammenlignet med året for var det 591 flere elever på klassetrinn, som gir en økning på 1,7 prosent, mens det var 109 elever færre i det 10 frivillige skoleår, eller en nedgang på 15,6 prosent. Størst økning i elevtallet var det i kommunene Klæbu med 10,3 prosent, Rennebu med 8,8 prosent og Meldal med 4,7 prosent, mens kommunene Freya, Tydal og Agdenes hadde størst nedgang med henholdsvis 5,6 prosent, 5,0 prosent og 3,5 prosent. Av fylkets 25 kommuner var det 17 som hadde elever på 10. klassetrinn og i 4 ble det gitt forskoleutdanning ved grunnskoler. Flere opplysninger vil bli gitt i publikasjonen Grunnskoler 1976, som vil komme ut i 3. kvartal Grunnskoler 1. oktober Skoler og elever etter kommune. Sør-Trøndelag Kommune Skoler ever Elever på Elever I alt På barne- på ungbarne- og ung- domstrinnet 1) doms- trinnet trinnet Trondheim Hemne Snillfjord Hitra Frøya Orland Agdenes Rissa Bjugn Afjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Reiros Alen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal I alt 1) Medregnet skoler med barnetrinn og 7. klasse. I alt Elever Utdan- Utdanning på ning på 10. klasse- klassetrinn trinn Fewskoleutdanning

32 ND Sør-Trøndelag 3x NYNORSK SOM HOVUDMAL I GRUNNSKOLEN I På grunnlag av oppgåver til utdanningsstatistikken har Statistisk Sentralbyrå utarbeidd eit oversyn over bruken av nynorsk som hovudmål i grunnskolen i Tala gjeld barnesteget for åra og klassesteg i resten av perioden. Oversynet viser at i 1976 hadde 4,5 prosent av elevane i Sør-Trøndelag nynorsk som hovudmål, mens prosenten i 1966 var 9,4. Dette gir ein nedgang i nynorskandelen på 4,9 prosentpoeng. Samanliknar vi utviklinga i periodane og , så syner det seg at tilbakegangen for nynorsk som opplæringsmål var sterkast i åra Nedgangen var då 3,3 prosentpoeng, mot 1,6 for åra Det var elevar med nynorsk som opplæringsmål i 7 av dei 25 kommunane i fylket i 1976, og 2 av desse hadde fleirtalet av elevane opplæring på nynorsk. Tal for heile landet er gitt i Statistisk ukehefte nr. 5, Elevar i grunnskolen med nynorsk som hovudmål i prosent av elevar i alt etter år og kommune. Sør-Trøndelag Kommunar med elevar som brukte nynorsk som hovudmål Ar Endring Hemne... 24,9 6,3 2,2-24,9-18,6-6,3 Snillfjord 53,-7 43,4 45,2 35,0 35,1 28,7 30,6-23,1-10,3-12,8 Frøya , ,1-0,1 Rissa 1, ,1-1,1 Osen 4,0 2, ,0-1,4-2,6 Oppdal , , ,4-6,4 - Rennebu 87,7 87,3 86,4 69,0 65,4 56,4 51,5-36,2-0,4-35,8 Meldal 51,4 50,9 46,6 46,5 45,5 50,5 51,9 0,5-0,5 1,0 Orkdal 55,5 32,3 34,7 32,0 29,9 25,2 24,3-31,2-23,2-8,0 Midtre Gauldal 42,5 30,4 31,8 32,3 30,4 31,2 30,1-12,4-12,1-0,3 Melhus 7,8 8,7 7,1 6,8 6,0 5,8 5,5-2,3 0,9-3,2 Skaun 66,2 56,3 54,8 54,2 52,0 52,9 45,9-20,3-9,9-10,4 Selbu 27,4 10,5 3,2 1, ,4-16,9-10,5 Heile fylket9,4 6,1 5,8 5,3 5,0 4,7 4,5-4,9-3,3-1,6

33 ND Sør-Trøndelag 10.1 JORDBRUKSAVLING 1976 Statistisk Sentralbyrås avlingsstatistikk viser at kornavlinga i Sør-Trøndelag var tonn i Av dette var tonn bygg og knapt tonn havre. Kornavlinga pr. dekar er utrekna til 299 kg i Det er 18 prosent meir enn gjennomsnittet for dei siste 7 åra. Potetavlinga er utrekna til tonn i 1976 mot tonn året for. Utrekna pr. dekar var potetavlinga kg i 1976, kg i 1975 og kg i gjennomsnitt for Ara frå og med Avlinga frå eng til slått er utrekna til tonn tort høy. Gras til silo og til oppfôring ferskt er då omrekna til tort høy. Av engavlinga blei 80 prosent hausta ved forste slått og 20 prosent ved etterslått. Ved forste slått blei avlinga frå 44 prosent av arealet tørka til høy, avlinga frå 54 prosent av arealet blei lagd i silo, medan resten av avlinga frå forste slåtten blei fiira opp fersk. Engavlinga pr. dekar er utrekna til 656 kg tort høy i Det er det same som gjennomsnittet for åra I 1975 var engavlinga 627 kg høy pr. dekar. Gjennomsnittsavlinga for alle jordbruksvekstar (utanom beite) er utrekna til 301 fôreiningar pr. dekar i Det er 16 prosent meir enn året for og 5 prosent meir enn gjennomsnittet for Ara frå og med Avlingsstatistikken byggjer no på oppgåver frå eit tilfeldig utval av bruk. Tidlegare blei avlingsstatistikken utarbeidd på grunnlag av oppgåver frå jordstyra i dei einskilde kommunane. Kvart jordstyre gav då oppgåve for heile kommunen under eitt. For åra blei det samla inn oppgayer både etter det gamle og det nye opplegget, alle avlingstal i denne meldinga er utrekna etter det nye opplegget. Tala stemmer ikkje heilt med det som er publisert tidlegare for åra Tal for heile landet er publisert i Statistisk ukehefte nr. 8, Tabell 1. Jordbruksavling. Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. Sør-Trøndelag Samla avling Avliu _pr. dekar Vekst Gj.snitt Gj.snitt Jr pr. år') TonnI Kg Korn og erter til mogning i alt Av dette: Bygg Havre ootet Rotvekstar i alt Gronfôr og silovekstar i alt2) Av dette: Eittårig ral ras 2 ) Kornvekstar& ljevekstar ) 226 4)209 Hoy 3) Halm l5 2045) f.e. i F.e. 152 Avling i alt 6) 019 4) ) ) Uveid gjennomsnitt. 2) Råvekt. 3) Omfattar all avling frå eng til slått omrekna til høy. Etterslått er tatt med. 4) Gj.snitt for ) Avling pr. dekar hausta areal. 6) Omfattar korn, erter og oljevekstar til mogning, potet, rotvekstar, gronfôr og silovekstar, eng til slått og halm hausta til fôr. Det er nytta faste omrekningstal: 1 f.e. = 1 kg kveite, rug og bygg, 1,1 kg blandkorn og erter, 1,2 kg havre, 0,7 kg oljefrø, 4,5 kg potet, 10 kg fôrnepe og kålrot, 9 kg fôrbete, 8,5 kg raigras, 9,5 kg fôrmergkål og kornvekstar til gronfôr, 12 kg oljevekstar til grønfor, 2,2 kg høy og 4 kg halm.

34 ND Sør-Trøndelag 10.2x Tabell 2. Eng til slått. Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. Sør-Trøndelag I alt Samla høyavlin 1) Første, Etterslatt slatt tonn Engarealet etter bergingsmåte ved forste slått Fôra Hoy Silo opp ferskt Prosent Nedlagt silofôr av gras og grønfôrvekstar 0 m ferdig masse ) Omfattar all avling frå eng til slatt omrekna til høy.

35 ND Sør-Trøndelag 9.1 UTVALGSTELLING FOR SKOGBRUKET TRØNDELAG, HELGELAND Statistisk Sentralbyrå har bergnet resultatene av Utvalgstelling for skogbruket Beregningene bygger på oppgaver fra et utvalg av eiendommer med minst 100 dekar produktiv skog. Distrikt Trøndelag, Helgeland omfatter hele Sør-Trøndelag og 'Nord-Trøndelag fylker, samt kommunene Bindal, Brønnøy, Vefsn, Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Rana i Nordland fylke. I 1975 ble det i Trøndelag, Helgeland framdrevet skogsvirke til salg på 43 prosent av eiendommene, mot henholdsvis 39 og 35 prosent i 1974 og prosent av skogsvirket ble drevet fram med hest, 60 prosent med jordbrukstraktor, 36 prosent med spesialtraktor og 3 prosent på andre måter. Skogeierne og deres familiemedlemmer utførte i alt dagsverk i 1975, mot dagsverk i 1974 og dagsverk i Forutsatt en arbeidstid på 8 timer pr. dag og kr 26,00 pr. time, er verdien av egeninnsatsen knapt 37 mill. kroner i De totale utgiftene til virksomheten i skogen er beregnet til 105 mill. kroner for tillegg til utgiftene kommer verdien av skogeiernes egeninnsats. De direkte utgiftene til bogst og framdrift med leid arbeidskraft som selv holder utstyr, er for skogeiernes egne drifter beregnet til kr 58,76 pr. m 3. De sosiale utgiftene er ikke medregnet. I drifter bortsatt til andre (skogeierforeninger, rotsalg m.v.) er utgiftene til hogst og framdrift beregnet til kr 67,87 pr. m 3. I dette tallet er de sosiale utgiftene med. På grunnlag av utgiftstallene og tallene for skogeiernes egeninnsats har en beregnet driftskostnadene. For 1975 er kostnader i alt beregnet til kr 124,04 pr. m3. Av dette utgjør skogkulturkostnadene kr 16,41 pr. m 3. Ved beregningene av utgifter og kostnader er det ikke gjort fradrag for offentlige tilskudd. Detaljerte opplysninger om utvalgstelling for skogbruket vil bli gitt i publikasjonen_skogstatistikk 1976 som kommer ut ved årsskiftet 1977/1978.

36 ND Sør-Trøndelag 9.2x Tabell 1. Hovedtall for utgifter l i skogbruket. Trøndelag, Helgeland kroner Hogst og framdrift, skogeiernes drifter Hogst og framdrift, drifter bortsatt tri andre Blinking, måling og merking Di verse driftsutgifter Sosiale utgi fter Administrasjonsutgifter Skogkul tur Skogsveier Maskiner, redskaper og andre driftsmidler I alt ) Verdien av eiers og familiemedlemmers arbeid er ikke med i utgiftene. Tabell 2. Utgifter til hogst og framdrift. Leid arbeidskraft med arbeidstakers utstyr. Trøndelag, Helgeland. Kroner pr. m Skogeiernes egne drifterl Hogst 20,92 21,62 24,52 27,69 30,92 Framdrift 20,04 19,81 20,63 26,04 27,84 I al t 40,96 41,43 45,15 53,73 58,76 Drifter bortsatt til andre 2) i alt 45,11 44,37 52,52 58,25 67,87 1) Ikke medregnet sosiale utgifter. 2) Medregnet sosiale utgifter. Tabell 3. Be regnede dri ftskostnader ldistrikt Trøndelag, Helgeland k r Kostnader for avskrivninger.. Avskrivninger.... Skogkulturkostnader Kostnader i alt Kroner pr. m 3 Kostnader for avskrivninger 59,93 58,62 67,70 83,23 93,78 Avskrivninger 6,65 8,18 7,51 9,27 13,85 Skogkulturkostnader 13,19 11,72 11,10 13,54 16,41 Kostnader i alt 79,77 78,52 86,31 106,04 124,04 1) Verdien av eiers og familiemedlemmers arbeid er medregnet.

37 ND Sør-Trøndelag_ lx TALET PA HUSDYR PR. 31. DESEMBER TRØNDELAG Statistisk Sentralbyrås statistikk over husdyrhaldet pr. 31/ i Trondelagsfylka viser at talet på storfe har auka med 7 prosent i hove til same tidspunkt året for. Vinterbuskapen av sau har auka med 13 prosent, og talet på svin har auka med 15 prosent fri året for. Tal for heile landet er gitt i Statistisk ukehefte nr. 6, Talet på husdyr. Trøndelag stk. Storfe: juni 31. des. 20. juni 31. des. Under 1 år Okse over 1 år Kvige over 1 år Ku I alt Sau i alt Svin: Svin under 6 mndr. og slaktesvin over 6 mndr Alssvin over 6 mndr I alt

38 ND Sør-Trøndelag 8.1 LAKS- OG SJOAUREFISKE FØREBELS TAL Førebels tal frå Statistisk Sentralbyrå for laks- og sjoaurefiske 1976 syner ein total fangst i Sør-Trøndelag på vel 255 tonn. Av dette blei knapt 206 tonn fiska i sjøen og knapt 50 tonn i elvane. I 1975 var fangstmengda vel 210 tonn. Dette året utgjorde sjøfisket 168 tonn, medan 42 tonn blei tatt i elvane. Verdien av samla fangst i Sør-Trøndelag er utrekna til 6,5mill. kroner i I 1975 var verdien 3,6 mill. kroner. Statistikken over laks- og sjoaurefiske blir utarbeidd etter oppgåver frå laksestyra. Vekta av fisken gjeld kg rund fisk, og verdien er det beløpet fiskaren oppnår ved sal, utan frådrag av driftsutgifter m.v. Oppgåvene gjeld berre fiske innanfor fiskerigrensa. Detaljerte opplysningar om laks- og sjoaurefiske vil bli gitt i publikasjonen Laks- og sjøaurefiske 1976 som kjem i slutten av Tabell 1. Laks- og sjoaurefiske. Sør-Trøndelag Fiskeslag Sør-TrøndeTag fylke l) Trondheim laksedistrikt Fosen laksedistrikt Fangstmeng g Samla fangst Laks Laks, ca. 3 kg og over Laks, under ca. 3 kg Sjøaure Sjofiske. OOOOOOOO....em Laks Sjøaure Elvefiske Laks Sjøaure Fangstverdi,1000 kroner Samla fangst Sjøfiske Elvefiske ) Ein del av Hemne kommune i Sør-Trøndelag høyrer til Nordmøre laksedistrikt i Møre og Romsdal.

39 ND Sør-Trøndelag 2.2x Tabell 2. Sjøfiske av laks etter laksedistrikt og kommune. Sør-Trøndelag. Kg a se istri t 1975 Kommune 1976 Laks i alt Trondheim laksedistrikt i alt Trondheim Snillfjord Agdenes Orkdal Skaun Andre kommunar Fosen laksedistrikt i alt Hitra Frøya Orland Rissa Bjugn Afjord Roan Osen Tabell 3. Elvefiske av laks etter laksedistrikt og elv. Sør-Trøndelag. Kg Elv Laks i alt Trondheim laksedistrikt i alt Orkla Gaulavassdraget i alt Gaula (Gula) Sokna Nidelva Homla Aelva i Hemne Andre elvar Fosen laksedistrikt i alt Skaudalselva (Skauga) Nordelva (i Rissa) Arnevikelva (Sordalselva) Stordalselva m/ Stordalsvatnet (i Afjord) Norddalselva (i Afjord) Steinselva (Steindalselva) (i Osen)

40 ND Sør-Trøndelag 7x REGISTRERTE KJØRETØYER VED UTGANGEN AV 1976 Sentralregisteret for motorkjøretøyer i Vegdirektoratet viser at det ved utgangen av årene 1975 og 1976 var registrert (hadde påmontert skilter) henholdsvis og kjøretøyer i Sør-Trøndelag, dvs. i begge år 6,0 prosent av kjøretøyer registrert i hele landet. Tallet på personbiler (medregnet stasjonsbiler og ambulanser) økte med (+7,1 prosent). Stigningen var mindre enn for hele landet (+7,3 prosent). Tallet på personer pr. registrert personbil i fylket var ved utgangen av ,1 mot 3,9 for hele landet. Det var ved utgangen av 1976 registrert 21 flere busser i fylket enn ett år tidligere. Tallet på registrerte varebiler (inntil Kg i vognvekt og nyttelast til sammen) gikk fra 1975 til 1976 ned med 113 (-3,2 prosent), mens tallet på lastebiler økte med 111 (+3,1 prosent). Tallet på mopeder gikk ned med 94 (-1,2 prosent), mens tallet på motorsykler gikk ned med 70 (-9,6 prosent), og beltemotorsykler (Ate med 87 (+24,9 prosent). I dette nummer av Nye distriktstall er også befolkningstall pr. 31. desember 1976 gitt for de enkelte kommuner i fylket. Det er disse tall som er brukt ved utregning av tallet på personer pr. personbil. Kjøretøytallene er hentet fra publikasjonen "Registrerte kjøretøyer i landets kommuner pr. 31. des. 1976" utgitt av Vegdirektoratet. Registrerte kjøretøyer ved utgangen av 1975 ble publisert i Nye distriktstall nr. 3, Tabell 1. Registrerte kjøretøyer pr. 31. desember Kommuner. Sør-Trøndelag Handelsdistrikt Kommune Personbiler Kjøre- Per- Belte- Til- Bus- Vare- Laste- Trak- Motor- Mo- Motortoyer soner motor- hengi alt I alt ser biler biler torer redsk. peder sykler pr. sykler ere bil OPPDAL H D , Oppdal , Rennebu , RØROS/STØREN H.D , Roros , Holtålen , Midtre Gauldal , HITRA/FRØYA H D , Hitra , Frøya , ORKANGER H D , Hemne , Snillfjord , Agdenes , Meldal , Orkdal , TRONDHEIM H D , Trondheim , Melhus , Skaun , Klæbu , Malvik , Selbu , Tydal , NORDRE FOSEN H.D , Orland , Rissa , jugn , Afjord , Roan , Osen , Fylket i alt , Hele landet , Fylket i prosent av landet 6,0 5,8 5,4 4,6 5,5 7,0 5,1-7,0 4,5 6,0 6,4 Kilde: Vegdirektoratet og Statistisk Sentralbyrå.

41 PUBLIKASJONER SENDT UT FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ I FEBRUAR OG HITTIL I MARS 1977 I serien Norges offisielle statistikk: Økonomisk utsyn over året 1976 Sidetall 146 Pris kr 20,00' Bedriftstelling 1974 Akershus og Oslo Sidetall 119 Pris kr 7,00 Kriminalstatistikk Reaksjoner 1975 Sidetall 49 Pris kr 7,00 Kriminalstatistikk Fanger 1975 Sidetall 51 Pris kr 8,00 Elektrisitetsstatistikk 1975 'Sidetall 95 Pris kr 8,00 Dødsårsaker 1975 Hovedtabeller Sidetall 99 Pris kr 8,00 Lønnsstatistikk for ansatte i forsikringsvirksomhet 1. september 1976 Sidetall 33 Pris kr 9,00 I serien Statistiske analyser: Omsetning og fortjeneste m.v. i varehandelen Sidetall 63 Pris kr 8,00 (SA nr. 27) I serien Samfunnsøkonomiske studier: Inntekts- og forbruksbeskatning fra et fordelingssynspunkt - En modell for empirisk analyse Sidetall 148 Pris kr 9,00 (SOS nr. 30) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRA Statistisk månedshefte. Pris: Arsabonnement kr 40,00 Pr. hefte " 5,00 Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Pris: Arsabonnement kr 50,00 Pr. hefte " 5,00 Statistisk ukehefte. Pris: Arsabonnement kr 60,00 Pr. hefte " 3,00

42 Nr. 4/ april SØR-TRØNDELAG IN N HOLD Statistikk over folkemengde etter kjønn og alder i valgkretser og skolekretser Kommuneregnskaper 1975 Kjøtkontrollen 1976 Rådyrjakten 1976 Elever ved videregående skoler 1. oktober 1975 Snarstatistikk for lastebil Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå i mars og hittil i februar 1977 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

43 ND Sør-Trøndelag STATISTIKK OVER FOLKEMENGDE ETTER KJØNN OG ALDER I VALGKRETSER OG SKOLEKRETSER Statistisk Sentralbyrå har på grunnlag av mottatte kopier av folkeregistrenes magnetbåndregistre laget statistikk for valgkretser og skolekretser i hver kommune i Sør-Trøndelag. Grunnlaget for statistikken er folkeregistrenes magnetbåndregistre oppdatert pr. 1. januar Tallene samsvarer ikke helt med Byråets offisielle statistikk for kommuner. Statistikken omfatter 2 tabeller over registrert folkemengde etter kjønn og alder og en kort orientering om tallene. Tabellene er oversendt folkeregisteret som på anmodning fra lokale brukere vil kunne levere kopier av statistikken. Tilsvarende tabeller pr. I. januar 1976 ble sendt folkeregisteret i mars Statistisk Sentralbyrå har for tiden ingen løpende befolkningsstatistikk som gir tall for mindre regionale enheter enn kommune.

44 ND Sør-Trøndelag 3.1 KOMMUNEREGNSKAPER 1975 Regnskapstallene for kommunenes inntekter og utgifter i 1975 og for balansen pr. 31. desember 1975 er basert på oppgaver som Statistisk Sentralbyrå har hentet inn fra alle kommuner (også fylkeskommuner). Oppgavene bygger på de regnskapsforskrifter som trådte i kraft 1. januar For å unngå dobbelttelling er samlekapitlet for fellesutgifter, som er fordelt på de enkelte etater, holdt utenom i tabellen. Dette samlekapitlet har for noen kommuners vedkommende ikke samme totalbeløp på utgiftssiden som på inntektssiden. Av den grunn vil beløpet for de samlede utgifter for disse kommunene avvike noe fra beløpet for de samlede inntekter i tabellen. Statistikken omfatter også kommunale foretak, unntatt havnekasser og felleskommunale foretak. Sammendrag av de endelige regnskapstall (utgifter/inntekter og balansetall) for 1975 for hele landet ble publisert i Statistisk ukehefte nr. 10 og nr. 12, I Statistisk årbok 1977, som er under trykking, er også sammendrag av regnskapstall 1975 tatt med.

45 ND SOr-TrOndelag 3.2 KOMMUNEREGNSKAPER KR.SØR-TRØNDELAG FYLKET I ALT FYLKES - KOMMUNEN TRONDHEIM HEMNE SNILL- FJORD HITRA FRØYA FOLKETALL 1. JAN UTGIFTER DRIFTSUTGIFTER LØNNINGER SENTRALADMINISTRASJON UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD KIRKER OG KULTURFORMAL UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMÅL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT YMSE FORMAL UTSTYR VEDLIKEHOLD AV BYGNINGER OG ANLEGG AV DETTE: UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMÅL ANDRE DRIFTSUTGIFTER SENTRALADMINISTRASJON UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD KIRKER OG KULTURFORMÅL UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMÅL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT YMSE FORMAL OVERFORINGER STATEN OG SOSIALE TRYGDER AV DETTE: SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOMM ) AV DETTE: FYLKESKOMMUNEN ANDRE (INKL. RENTER) AV DETTE: SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD INTERNE OVERFORINGER NYBYGG OG NYANLEGG, KJØP AV FAST EIENDOM AV DETTE: UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMÅL AV DETTE: VEIER OG GATER KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT AV DETTE: ELEKTRISITETSVERK FINANSIERINGSUTGIFTER UTGIFTER I ALT INNTEKTER DRIFTSINNTEKTER VANLIGE SALGS- OG LEIEINNTEKTER AV DETTE: HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMAL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT SALG AV UTSTYR FORDELTE UTGIFTER OVERFORINGER STATEN AV DETTE: UNDERVISNING SKATTEUTJAMNINGSMIDLER ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOMM.) ANDRE (INKL. RENTER) AV DETTE: SKATTER M V INTERNE OVERFORINGER INNTEKTER I SAMBAND MED NYBYGG OG NYANLEGG AV DETTE: STATEN ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOMM.) FINANSIERINGSINNTEKTER AV DETTE: BRUK AV LANEMIDLER INNTEKTER I ALT AKTIVA KASSE, POSTGIRO, BANKINNSKOTT IHENDEHAVEROBLIGASJONER OG AKSJER UTLÅN ANDRE FORDRINGER REALAKTIVA REGNSKAPSMESSIGE AKTIVA AKTIVA I ALT PASSIVA IHENDEHAVEROBLIGASJONSLAN ANDRE LAN STATSBANKER (INKL. POSTSPAREBANKEN) FORRETNINGS- OG SPAREBANKER FORSIKRINGSSELSKAPER ANDRE ANNEN GJELD FOND, KAPITAL, REGNSKAPSMESSIGE PASSIVA PASSIVA I ALT

46 ND SOr-TrOndelag 3.3 KOMMUNEREGNSKAPER KR.SØR-TRØNDELAG (FORTS. ) ORLAND AGDENES RISSA BJUGN ÅFJ ORD ROAN OSEN FOLKETALL 1. JAN UTGIFTER DRIFTSUTGIFTER LØNNINGER SENTRALADMINISTRASJON UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD KIRKER OG KULTURFORMAL UTBYGGINGS OG BOLIGFORMÅL KOMMUNENS FORRETNINGS DRIFT YMSE FORMAL UTSTYR VEDLIKEHOLD AV BYGNINGER OG ANLEGG AV DETTE: UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMAL ANDRE DRIFTSUTGIFTER SENTRALADMINISTRASJON UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD KIRKER OG KULTURFORMAL UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMÅL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT YMSE FORMAL OVERFORINGER STATEN OG SOSIALE TRYGDER AV DETTE: SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOMM ) AV DETTE: FYLKESKOMMUNEN ANDRE (INKL. RENTER) AV DETTE: SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD INTERNE OVERFØ RINGER NYBYGG OG NYANLEGG, KJØP AV FAST EIENDOM AV DETTE: UNDERVISNING HELSEVE RN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD UTBYGGINGS OG BOLIGFORMAL AV DETTE: VEIER OG GATER i KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT AV DETTE: ELEKTRISITETSVERK FINANSIERINGSUTGIFTER UTGIFTER I ALT INNTEKTER DRIFTSINNTEKTER VANLIGE SALGS OG LEIEINNTEKTER AV DETTE: HELSEVERN s 696 SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMAL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT SALG AV UTSTYR FORDELTE UTGIFTER OVERFORINGE R STATEN AV DETTE: UNDERVISNING SKATTEUTJAMNINGSMIDLER ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOMM ) ANDRE (INKL. RENTER) AV DETTE: SKATTER M v INTERNE OVERFORINGER INNTEKTER I SAMBAND MED NYBYGG OG NYANLEGG AV DETTE: STATEN ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOMM. ) o ' FINANSIERINGSINNTEKTER AV DETTE: BRUK AV LANEMIDLER INNTEKTER I ALT AKTIVA KASSE, POSTGIRO, BANKINNSKOTT IHENDEHAVEROBLIGASJONER OG AKSJER UTLÅN ANDRE FORDRINGER REALAKTIVA REGNSKAPSMESSIGE AKTIVA AKTIVA I ALT PASSIVA THENDEHAVEROBLIGASJONSLAN 0 O ANDRE LAN STATSBANKER ( INKL. POSTSPAREBANKEN) FORRETNINGS OG SPAREBANKER FORSIKRINGSSELSKAPER ANDRE ANNEN GJELD FOND, KAPITAL, REGNSKAPSMESSIGE PASSIVA PASSIVA I ALT

47 ND SOr-TrOndelag 3.4 KOMMUNEREGNSKAPER KR.SØR-TRØNDELAG (FORTS.) OPPDAL RENNEBU MELDAL ORKDAL1) ROROS HOLTALEN MIDTRE GAULDAL FOLKETALL 1. JAN UTGIFTER DRIFTSUTGIFTER LØNNINGER SENTRALADMINISTRASJON UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD KIRKER OG KULTURFORMÅL UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMÅL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT YMSE FORMAL UTSTYR VEDLIKEHOLD AV BYGNINGER OG ANLEGG AV DETTE: UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMÅL ANDRE DRIFTSUTGIFTER SENTRALADMINISTRASJON UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD KIRKER OG KULTURFORMÅL UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMÅL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT YMSE FORMAL OVERFORINGER STATEN OG SOSIALE TRYGDER AV DETTE: SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOMM ) AV DETTE: FYLKESKOMMUNEN ANDRE (INKL. RENTER) AV DETTE: SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD INTERNE OVERFORINGER NYBYGG OG NYANLEGG, KJØP AV FAST EIENDOM AV DETTE: UNDERVISNING HELSEVERN ,27 0 SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMÅL AV DETTE: VEIER OG GATER KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT AV DETTE: ELEKTRISITETSVERK FINANSIERINGSUTGIFTER UTGIFTER I ALT INNTEKTER DRIFTSINNTEKTER VANLIGE SALGS- OG LEIEINNTEKTER AV DETTE: HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMAL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT SALG AV UTSTYR FORDELTE UTGIFTER OVERFORINGER STATEN AV DETTE: UNDERVISNING SKATTEUTJAMNINGSMIDLER ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOMM ) ANDRE (INKL. RENTER) AV DETTE: SKATTER M.V INTERNE OVERFØRINGER INNTEKTER I SAMBAND MED NYBYGG OG NYANLEGG AV DETTE: STATEN ANDRE KOMMUNER (INKL. YYLKESKOMM.) FINANSIERINGSINNTEKTER AV DETTE: BRUK AV LANEMIDLER INNTEKTER I ALT AKTIVA KASSE, POSTGIRO, BANKINNSKOTT IHENDEHAVEROBLIGASJONER OG AKSJER UTLÅN ANDRE FORDRINGER REALAKTIVA REGNSKAPSMESSIGE AKTIVA AKTIVA I ALT PASSIVA IHENDEHAVEROBLIGASJONSLAN ANDRE LAN STATSBANKER (INKL. POSTSPAREBANKEN) FORRETNINGS- OG SPAREBANKER FORSIKRINGSSELSKAPER ANDRE ANNEN GJELD FOND, KAPITAL, REGNSKAPSMESSIGE PASSIVA PASSIVA I ALT ) Gjelder året Ved avslutningen av statistikken var oppgave for 1975 ikke kommet inn til Byrået.

48 ND SOr-TrOndelag 3.5x KOMMUNEREGNSKAPER KR.SØR-TRØNDELAG (FORTS.) MELHUS SKAUN KLÆBU MALVIK SELBU TYDAL FOLKETALL 1. JAN UTGIFTER DRIFTSUTGIFTER LØNNINGER SENTRALADMINISTRASJON UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD KIRKER OG KULTURFORMÅL UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMÅL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT YMSE FORMÅL UTSTYR VEDLIKEHOLD AV BYGNINGER OG ANLEGG AV DETTE: UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMAL ANDRE DRIFTSUTGIFTER SENTRALADMINISTRASJON UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD KIRKER OG KULTURFORMAL UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMAL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT YMSE FORMÅL OVERFØRINGER STATEN OG SOSIALE TRYGDER AV DETTE: SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOMM ) AV DETTE: FYLKESKOMMUNEN ANDRE (INKL. RENTER) AV DETTE: SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD INTERNE OVERFØRINGER NYBYGG OG NYANLEGG, KJØP AV FAST EIENDOM AV DETTE: UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD 14 0 UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMÅL AV DETTE: VEIER OG GATER KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT AV DETTE: ELEKTRISITETSVERK FINANSIERINGSUTGIFTER UTGIFTER I ALT INNTEKTER DRIFTSINNTEKTER VANLIGE SALGS- OG LEIEINNTEKTER AV DETTE: HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMAL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT SALG AV UTSTYR FORDELTE UTGIFTER OVERFØRINGER STATEN AV DETTE: UNDERVISNING SKATTEUTJAMNINGSMIDLER ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOMM.) ANDRE (INKL. RENTER) AV DETTE: SKATTER M V INTERNE OVERFØRINGER INNTEKTER I SAMBAND MED NYBYGG OG NYANLEGG AV DETTE: STATEN ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOMM.) 1 73 ' 0 FINANSIERINGSINNTEKTER AV DETTE: BRUK AV LANEMIDLER INNTEKTER I ALT AKTIVA KASSE, POSTGIRO, BANKINNSKOTT IHENDEHAVEROBLIGASJONER OG AKSJER UTLÅN ANDRE FORDRINGER REALAKTIVA REGNSKAPSMESSIGE AKTIVA AKTIVA I ALT PASSIVA IHENDEHAVEROBLIGASJONSLAN 0 0 ANDRE LAN STATSBANKER (INKL. POSTSPAREBANKEN) FORRETNINGS- OG SPAREBANKER FORSIKRINGSSELSKAPER ANDRE ANNEN GJELD FOND, KAPITAL, REGNSKAPSMESSIGE PASSIVA PASSIVA I ALT

49 ND Sør-Trøndelag 4x KJØTKONTROLLEN 1976 Statistisk Sentralbyrås månadsstatistikk over kjøtkontrollen viste at det i Sør-Trøndelag blei kontrollert tonn slakt i 1976, mot tonn i Tala gjeld godkjent vare ved førstegongskontroll av innanlandsk slakt etter oppgåver frå kontrollveterinaarane. Av det kontrollerte slaktet i 1976 var det heile slakt av ku ( i 1975), heile slakt av kvige/okse ( i 1975), heile slakt av kalv (4 500 i 1975), heile slakt av sau ( i 1975) og heile slakt av svin, om lag det same som i Gjennomsnittsvektene for dei kontrollerte slakta i 1976 var 275 kg for hest, 224 kg for ku, 195 kg for kvige/okse, 60,7 kg for kalv, 19,8 kg for sau og lam og 79,9 kg for svin. Detaljerte opplysningar om kjøtkontrollen blir gitt i publikasjonen Veterinærstatistikk 1976, som kjem i slutten av Tabell 1. Offentleg kjøtkontroll. Sør-Trøndelag Førstegongskontrollerte godkjende slakt Ar Kontrollområde Hest vige okse Heile slakt av: Kalv Sau Svin Fjørfe Rein I alt godkjende slakt Tonn Trondheim Oppdal Orkdal Roros Melhus Andre kontrollområde ) Slakt kontrollert av kontrollveterinær ved stasjon i Sør-Trøndelag. Tabell 2. Offentleg kjøtkontroll. Sør-Trøndelag. Førstegongskontrollerte godkjende slakt. Gjennomsnittsvekt. Kg Hest vige okse Kalv -Sau Svin ,9 215,3 184,3 57,7 19,8 78, ,6 222,0 190,8 56,8 19,8 79, ,7 224,2 195,1 60,7 19,8 79,9 1) Sjå note 1, tabell 1.

50 ND Sør-Trøndelag 6x RADYRJAKTEN 1976 Statistisk Sentralbyrås sammendrag av oppgavene over den ordinære rådyrjakten viser at det i Sør-Trøndelag fylke ble tillatt felt dyr i 1976, mot i I 1976 ble det felt 281 dyr eller 16 prosent av det tillatte, mens det i 1975 ble felt 291 dyr eller 15 prosent. Av de felte Orene i 1976 var 60 prosent hanndyr, mot 54 prosent i Detaljerte opplysninger om rådyrjakten 1976 blir gitt i publikasjonen Jaktstatistikk 1976 som vil foreligge høsten Rådyrjakt. Sør-Trøndelag Kommune 1975 Fe te dyr Felte i prosent Tillatt dyr av til- felt latt felt I alt 1976 Felte dyr Felte dyr i prosent Hann- Hunn- av tildyr dyr latt felt Trondheim 20 15, ,2 Hemne 14 8, ,5 Snillfjord 6 7, ,6 Orland 5 38, ,0 Agdenes 10 11, ,5 Rissa 51 32, ,1 Bjugn 45 29, ,9 Afjord 17 9, ,3 Roan 4 57, ,0 Osen 3 18, ,5 Oppdal 22 24, ,6 Rennebu 8 16, Meldal 23 19, ,5 Orkdal 12 10, ,7 Røros 3 23, ,9 Holtålen 5 29, Midtre Gauldal 8 7, ,9 Melhus 6 4, ,9 Skaun 8 12, ,5 Klæbu 9 16, ,1 Malvik 5 10, ,8 Selbu 7 6, ,4 Tydal I alt , ,9

51 ND Sør-Trøndelag 5.1 ELEVER VED VIDEREGÅENDE SKOLER 1. OKTOBER 1975 Statistisk Sentralbyrås utdanningsstatistikk viser at det var elever ved videregående skoler i Sør-Trøndelag 1. oktober 1975, mot året for. Flest elever var det ved gymnas med eller 41 prosent av elevene. Deretter fulgte verksted- og lærlingeskoler med elever og handelsskoler med 836 elever. En fordeling etter kjønn viser at det var 51 prosent menn og 49 prosent kvinner ved videregående skoler i Sør-Trøndelag. Dette er de samme andeler som for landet totalt elever eller 52 prosent fikk utdanning på klassetrinn 10 eller lavere, mens antallet på de øvrige klassetrinn var henholdsvis på klassetrinn 11, på klassetrinn 12 og 386 på klassetrinn 13 og høyere. Det var i alt 68 videregående skoler i Sør-Trøndelag fylke og 86 prosent av elevene ved disse skolene var bosatt i Sor-Trondelag. Av disse gikk 66 prosent på skole i bostedskommunen. Ved videregående skoler i hele landet var det 1. oktober elever med Sør-Trøndelag som bostedsfylke (4 627 menn og kvinner). En fordeling av disse elevene i prosent av registrert årskull viser at 56 prosent av aldersgruppen år var under utdanning ved videregående skoler. Fordelt på menn og kvinner viser tallene at 55 prosent av mennene og 56 prosent av kvinnene i denne aldersgruppen fikk utdanning ved videregående skoler. For landet totalt var de tilsvarende tallene for menn og kvinner 55 prosent (54 prosent for menn og 56 prosent for kvinner). Statistikken over avsluttet utdanning viser at elever og privatister avsluttet en utdanning skoleåret 1974/75 ved videregående skoler i Sør-Trøndelag. Av disse var det som fullforte (3 254 menn og kvinner). En del av tallene er tidligere publisert i Statistisk ukehefte nr. 6, Forovrig vil en del fylkestall og tall for hele landet bli gitt i publikasjonen NOS Utdanningsstatistikk Videregående skoler som vil komme ut i løpet av våren. Tabell I. Elever ved videregående skoler 1. oktober 1974, avsluttet utdanning skoleåret 1974/75 og elever 1. oktober 1975 etter kjønn og skoleslag. Sør-Trøndelag Skoleslag 1) Avsluttet utdanning Elever 1.okt Elever 1.okt skoleåret 74/75 2 ) Av ført I alt Menn Kvinner I alt dette fu ll I alt Menn Kvinner I alt Menn K vinner Folkehøgskoler Gymnas Landbruksskoler Fiskarfagskoler Verksted- og lærlingeskoler Tekniske fagskoler og elementærtekniske skoler Skoler for husflid og kunstindustri Andre fag- og yrkesskoler for håndverk og industri Navigasjonsskoler Maskinistskoler Kokk- og stuertskoler Andre maritime skoler Andre skoler for transport og kommunikasjon Handelsskoler Andre skoler for adm. og økonomi Hjelpepleierskoler '6 125 Sykepleierskoler Andre skoler for helsestell og sosialt arbeid Befalsskoler _ Musikk- og teaterskoler Fagskoler i husstell Andre fag- og yrkesskoler I alt ) Skolene er gruppert etter arten av utdanning som blir gitt til flertallet av elevene. Det medfører at det f.eks. ved gymnas vil forekomme elever med verkstedskole- eller handelsskoleutdanning. 2) Omfatter en del elever som har påbegynt etter 1. oktober 1974.

52 ND Sør-Trøndelag 5,2 Tabell 2. Elever ved videregående skoler etter kjønn, klassetrinn og utdanningens art. 1. oktober Sør-Trøndelag Kjønn Utdanningens art I alt Menn Kvinner 10 og lavere Klassetrinn l3 og ALLMENT FAGFELT Gymnasutdanning Folkehøgskoleutdanning HUMANIORA OG ESTETIKK Religionsfag Reklametegning og dekorasjon Bildende kunst Brukskunst UNDERVISNING Faglærerutdanning ADMINISTRASJON OG ØKONOMI Administrasjon og økonomi, uoppgitt faggruppe Administrative fag Kontor- og handelsfag generelt Kontorfag Handelsfag INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK Tekstil-, sal- og lærvarefag Mekaniske fag ellers Jern- og metallag ellers Elektrofag Trearbeids-, bygge- og anleggsfag Grafiske fag Næringsmiddelfag Industrielle, håndverksmessige og tekniske fag ellers SAMFERDSEL Maritime navigasjonsfag Maritime maskinistfag Sjøfartsfag ellers Telekommunikasjonsfag HELSEVERN Sykepleiefag Tannpleiefag Vernepleiefag Apotekfag _... JORDBRUK, SKOGBRUK, FISKE Jordbruksfag Fiskefag TJENESTEYTING OG FORSVAR Husstellfag Hotell- og restaurantfag Hygiene- og skjønnhetspleiefag Fotograffag Militære fag I alt

53 ND Sør-Trøndelag 5.3 Tabell 3. Videregående skoler etter skolekommune. Elever etter kjønn, bosted/skolested og skolekommune. 1. oktober Sør-Trøndelag Skolekommune Kjønn Bosted/skolested Bosatt Bosatt Skoler Elever Bosatt i andre utenfor i alt i alt Menn Kvinner i skole- kommuner Sørkommunen i Sør- Trøndelag Trøndelag Trondheim Hemne Hitra Frøya Orland Rissa Bjugn Oppdal Meldal Orkdal Røros _ Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu I alt I prosent 100,0 51,0 49,0 57,1 28,8 14,1 Tabell 4. Elever ved videregående skoler i landet, bosatt i Sør-Trøndelag etter kjønn og alder og i prosent av registrert årskull. *1. oktober 1975 Prosentvis.. Menn Kvinner andel av Bostedskommune I alt rel.. årskull år I år alt I alt år år og eldre år år og eldre år år Trondheim ,3 10,0 Hemne ,8 8,4 Snillfjord ,2 17,9 Hitra ,6 7,4 Frøya ,6 7,7 Orland ,6 14,3 Agdenes ,7 15,9 Rissa ,9 12,4 Bjugn ,4 13,8 Afjord ,8 10,9 Roan ,6 11,6 Osen ,2 14,6 Oppdal ,9 11,9 Rennebu ,6 8,8 Meldal ,1 16,1 Orkdal ,0 13,1 Røros ,6 14,1 Holtålen ,5 9,1 Midtre Gauldal '4 55,8. 12,0 Melhus ,6 9,4 Skaun ,3 10,7 Klæbu ,8 9,6 Malvik ,1 9,1 Selbu ,9 9,9 Tydal ,0 11,8 I alt T) ) ,6 10,5 1) Omfatter 18 elever under 16 år. 2) Omfatter 23 elever under 16 år.

54 ND Sør-Trøndelag 5.4x Tabell 5. Elever og privatister ved videregående skoler i landet bosatt i Sør-Trøndelag som fullførte en utdanning etter kjønn, klassetrinn og utdanningens art. Skoleåret 1974/75 Utdanningens art I alt alt Menn Klassetrinn 10 og 1112 og lavere I ho ere alt Kvinner Klassetrinn 10 og 12 og 11 lavere høyere ALLMENT FAGFELT Utvidet grunnskoleutdanning _... _ Gymnasutdanning Folkehøgskoleutdanning Realskoleutdanning Allmennutdanning ellers HUMANIORA OG ESTETIKK Religionsfag Reklametegning og dekorasjon Musikkfag Brukskunst Teaterfag UNDERVISNING Faglærerutdanning Undervisningsfag ellers ADMINISTRASJON OG ØKONOMI Administrasjon og økonomi, uoppgitt faggruppe Administrative fag Kontor- og handelsfag generelt Kontorfag Handelsfag INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK Tekstil-, will- og lærvarefag Mekaniske fag ellers _ Jern- og metallfag ellers Elektrofag Trearbeids-, bygge- og anleggsfag Grafiske fag _ Næringsmiddelfag Industrielle, håndverksmessige og tekniske fag ellers SAMFERDSEL Maritime navigasjonsfag Maritime maskinistfag Sjøfartsfag ellers Jernbanetrafikkfag Postale fag Telekommmnikasjonsfag HELSEVERN Sykepleiefag _ Tannpleiefag Barnepleiefag _ Vernepleiefag Apotekfag _ Terapeutiske fag 13 - _ 13 _ 13 - JORDBRUK, SKOGBRUK, FISKE Jordbruksfag Gartneri- og hagebruksfag Skogbruksfag Fiskefag _ TJENESTEYTING OG FORSVAR Husstellfag Hotell- og restaurantfag Hygiene- og skjønnhetspleiefag Fotog raffag Sivile overvåkings- og tryggingsfag Militære fag _ - I alt

55 ND Sør-Trøndelag 2.1 SNARSTATISTIKK FOR LASTEBIL Statistisk Sentralbyrås lastebilstatistikk bygger på femårlige strukturundersøkelser. De to siste tellinger ble holdt for årene 1968 og For mellomliggende år har en beregnet lastebilenes transportytelser ut fra de femarlige strukturundersøkelser og de årlige endringer i lastebilparkens sammensetning. Fra og med 1975 bygger en også på oppgaver over kvartalsvise kjørelengder for dieseldrevne kjøretøyer. Opplysninger om årlige endringer i lastebilparken fås fra Vegdirektoratet og opplysninger om kvartalsvise kjørelengder for dieseldrevne kjøretøyer fås fra Direktoratet for toll og særavgifter. Resultatene av undersøkelsen Lastebiltransport 1973 ble publisert for hvert fylke i Nye distriktstall nr. 3, 4 og 5, Snarstatistikken for lastebil er en nyttig oppfølging av denne undersøkelsen. Den viser nemlig årlige endringer i tallet på biler og i samlet nyttelast for de bilgrupper som var med i lastebiltellingen, foruten kvartalsvise endringer i kjørelengde pr. dieseldrevet kjøretoy i de samme kjoretøygrupper. For Sør-Trøndelag viser snarstatistikken for lastebil at tallet på bensin- og dieseldrevne varebiler med lasteevne over ett tonn og lastebiler har gått opp fra til kjøretøyer i perioden 31. desember 1972 til 31. desember 1976, dvs. en samlet økning i fireårsperioden på 19,9 prosent. Den tilsvarende samlede nyttelast for de samme kjøretøyene gikk i samme tidsrom opp fra tonn til tonn, eller med 27,9 prosent. Når det gjelder disse kjøretøyer hadde fylket ved utgangen av ,6 prosent av den samlede nyttelast i landet. Samlet nyttelast for bare dieseldrevne vare- og lastebiler steg i fireårsperioden fra tonn til tonn. Nyttelasten til dieseldrevne biler i fylket var 86,0 prosent av bensin- og dieseldrevne bilers nyttelast i For hele landet var de dieseldrevne bilenes andel av samlet registrert nyttelast 82,5 prosent i Tallet på lastebiler med 10 tonns nyttelast og over steg meget sterkt i perioden. Deres nyttelast steg fra tonn i 1972 til tonn i 1976 eller over en tredobling. Sterkest tilbakegang viste tallet på lastebiler med nyttelast 4,0-5,9 tonn. Deres nyttelast gikk ned fra til tonn. En utvikling med meget rask vekst i tallet på store lastebiler (nyttelast 10 tonn og over) og nedgang for de mellomstore lastebiler er typisk for de fleste fylker. Tallet på store varebiler (nyttelast 1,0 tonn og over) gikk også sterkt opp, mens tallet på andre typer spesialbiler steg mer moderat. Gjennomsnittlig kjørelengde for dieseldrevne vare- og lastebiler viste stoet sett nedgang fra år til år i alle fylker fra 1968 til og med 3. kvartal For Sør-Trøndelag, som for andre fylker, er det i disse årene stort sett nedgang i kjørelengden. De største lastebilene i fylket kjørte i 1975 om lag km i gjennomsnitt. Kortest kjørelengde hadde lastebiler med nyttelast mellom 4,0-4,9 tonn. Disse bilene kjørte km i At lastebiler i mellomstørrelsene hadde kortest kjørelengde er typisk for alle fylker.

56 ND Sør-Trøndelag 2.2 Tabell 1. Registrerte kjøretøyer 1) for godstransport. Alle kjøretøyer. 31. desember. Sør-Trøndelag Kjoretøygruppe Nyttel astgruppe Kjøretøyer Varebiler 2) 1,0 tonn og over Lastebiler: Under 2,0 tonn ,0-2,9 " ,0-3,9 " ,0-4, ,0-5, ,0-6, ,0-7, ,0-8,9 " ,0-9,9 " ,0 tonn og overi) Spesialbiler: Kombinerte biler for 288 personer og gods Andre lastebiler4 ) Tankbiler for olje og bensin Tankbiler for andre varer Trekkvogner for semitrailere I al t Kilde: Sentralregisteret for motorkjøretøyer, Vegdirektoratet ) Bare kjøretøyer med påmonterte skilt pr. 31. desember og som hadde eier i Sør-Trøndelag. 2) Varebiler med nyttelast 1,0 tonn og over var for 31. desember 1970 gruppert som lastebiler. Varebiler med nyttelast under 1,0 tonn var med i Byråets lastebilundersøkelse i 1968, men var ikke med i ) Omfatter ikke lastebiler med mer enn 30 tonn totalvekt. (Summen av kjøretøyets egenvekt og nyttelast.) 4) Bergingsbiler, betongblandebiler, septiktanktommere, renovasjonsbiler, kjolebiler m.m ) Tabell 2. Nyttelast for registrerte kjøretøyer for godstransport. Alle kjøretoyer. 31. desember. Sør-Trøndelag Kjoretøygruppe Kjøretøyenes nyttelast Nyttelastgruppe Tonn Varebiler 2) 1,0 tonn og over 3) Lastebiler: Under 2,0 tonn ,0-2,9 " ,0-3,9 si ,0-4,9 ss is 5,0-5, is. 6,0-6, ,0-7,9 si ,0-8,9 is ,0-9, ,0 tonn og ove ir4 ) Spesialbiler: Kombinerte biler for personer og god Andre lastebiler5 ) Tankbiler for olje og bensin Tankbiler for andre varer Trekkvogner for semitrailere. I alt Kilde: Sentralregisteret for motorkjøretøyer, Vegdirektoratet ) Se note 1, tabell 1. 2) Se note 2, tabell 1. 3) Varebiler med nyttelast 1,0 tonn og over er skjønnsmessig satt til en gjennomsnittlig nyttelast på 1,5 tonn. 4) Se note 3, tabell 1. 5) Se note 4, tabell 1. 6) Omfatter bare den vekt som kan belastes trekkvognen. (Semitraileren er i Sentralregisteret oppfort med kjøretøyets samlede nyttelast.)

57 ND Sør-Trøndelag 2.3 Tabell 3. Registrerte kjøretoyer1 i) for godstransport. Dieseldrevne kjøretøyer. 31. desember. Sør-Trøndelag Kjøretøygruppe Nyttel astgruppe Kjøretøyer ,0 Varebiler 2 tonn og over Lastebiler: Under 2,0 tonn ,0-2,9 " ,0-3, ,0-4,9 " ,0-5;9 " ,0-6,9 " ,0-7, ,0-8,9 " ,0-9, ,0 tonn og over3 ) Spesialbiler: Kombinerte biler for personer og gods Andre lastebiler4) Tankbiler for olje og bensin Tankbiler for andre varer Trekkvogner for semitrailere I alt Kilde: Sentralregisteret for motorkjøretøyer, Vegdirektoratet. 1) Se note 1, tabell 1. Tall for 1973 vil foreligge senere. 2) Se note 2, tabell 1. 3) Se note 3, tabell 1. 4) Se note 4, tabell 1. Tabell 4. Nyttelast for registrerte kjøretøyer 1) for godstransport. Dieseldrevne kjøretøyer. 31. desember. Sør-Trøndelag Kjøretøygruppe Nyttelastgruppe Kjøretøyenes nyttelast Tonn Varebiler 2) 1,0 tonn og over 3) , Lastebiler: Under 2,0 tonn ,0-2,9 " ,0-3, ,0-4,9 " ,0-5,9 " ,0-6,9 " ,0-7, ,0-8,9 " ,0-9,9 " ,0 tonn og ovet 4 j Spesialbiler: Kombinerte biler for personer og gods Andre lastebiler5 ) Tankbiler for olje og bensin Tankbiler for andre varer Trekkvogner for semitrailere6 ) I alt Kilde: Sentralregisteret for motorkjøretøyer, Vegdirektoratet. 1) Se note 1, tabell 1 og note 1, tabell 3. 2) Se note 2, tabell 1. 3) Se note 3, tabell 2. 4) Se note 3, tabell 1. 5) Se note 4, tabell 1. 6) Se note 6, tabell 2.

58 ND Sør-Thandelag 2.4x Tabell 5. Kjørelengde pr. dieseldrevet kjøretøy 1) etter år og kjøretøygruppe. Km. Sør-Trøndelag Kjøretøygruppgruppe Nyttelast I alt 1.kv. 2.kv. 3.kv. 4.kv. 1.kv. 2.kv. 3.k v. Varebiler 2) Lastebiler: Spesialbiler: Kombinerte biler for personer og gods Andre lastebiler4) Tankbiler for olje og bensin 1,0 tonn o over Under 2,0 tonn 2,0-2,9 Il 3,0-3,9 4,0-4,9 5,0-5,9 6,0-6,9 7,0-7,9 8,0-8,9 9,0-9,9 10,0 tonn og over3) Tankbiler for andre varer # Trekkvogner for semitrailere alt Kilde: Direktoratet for toll og særavgifter. 1) Se note 1, tabell 1. 2) Se note 2, tabell 1. 3) Se note 3, tabell 1. 4) Se note 4, tabell 1.

59 SU 14x ND PUBLIKASJONER SENDT UT FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ I MARS OG HITTIL I APRIL 1977 I serien Norges offisielle statistikk: Elektrisitetsstatistikk 1975 Sidetall 95 Pris kr 8,00 Dødsårsaker 1975 Hovedtabeller Sidetall 99 Pris kr 8,00 Lønnsstatistikk for ansatte i forsikringsvirksomhet 1. september 1976 Sidetall 33 Pris kr 9,00 Utdanningsstatistikk Oversikt 1. oktober 1974 Sidetall 113 Pris kr 8,00 Barneomsorg 1975 Sidetall 75 ' Pris kr 11,00 Regnskapsstatistikk 1975 Bergverksdrift og industri Sidetall 99 Pris kr 11,00 Regnskapsstatistikk 1975 Engroshandel Sidetall 67 Pris kr 11,00 Lønnsstatistikk for ansatte i bankvirksomhet 1. september 1976 Sidetall 39 Pris kr 9,00 Bygge- og anleggsstatistikk 1975 Sidetall 65 Prfs kr 11,00 Lønnsstatistikk for arbeidere i bergverksdrift og industri 3. kvartal 1976 Sidetall 29 Pris kr 9,00 Strukturtall for kommunenes økonomi 1974 Sidetall 123 Pris kr 13,00 Lønnsstatistikk for ansatte i jordbruk, gartnerier og hagebruk september 1976 Sidetall 37 Pris kr 9,00 FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Pris: Årsabonnement kr 40,00 Pr. hefte " 5,00 Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Pris: Årsabonnement kr 50,00 Pr. hefte " 5,00 Statistisk ukehefte. Pris: Årsabonnement kr 60,00 Pr. hefte " 3,00

60 Nr. 5/ mai 1977 SØR-TRØNDELAG INNHOLD Personlige skattytere etter inntekt ved skattelikningen for inntektsåret 1975 Produksjonen av elektrisk kraft 1975 og 1976 Byggearealstatistikk ForelØpige tall Omsetnad av faste eigedomar i 1976 Skogavvirkning til salg og industriell produksjon SkoggrØfting 1976 Fellingspremier for rov- og skadedyr 1976 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå i april og hittil i mai 1977 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

61 ND Sor-Trondelag 2.1 PERSONLIGE SKATTYTERE ETTER INNTEKT VED SKATTELIKNINGEN FOR INNTEKTSARET 1975 Statistisk Sentralbyrå gir i denne oversikten en gruppering av personlige skattytere (forskottspliktige og sjøfolk) etter inntektstrinn for de enkelte kommuner i fylket. Ved grupperingen er hver skattyter bare registrert i bostedskommunen og inntektstallene som ligger til grunn omfatter i prinsippet all inntekt uansett hvor den er skattlagt. Fellesliknede ektefeller er regnet som én skattyter og statistikken omfatter bare skattytere som er iliknet en eller, annen type inntekts- eller formuesskatteller som det er oppgitt pensjonsgivende inntekt for. Ved grupperingen etter inntekt er inntektsbegrepet definert slik: Netto inntekt pluss særfradrag ved statsskattelikningen for de skattytere som har inntektsskatt til staten og/eller sykedel av medlemsavgift til folketrygden, ellers netto inntekt pluss særfradrag ved kommuneskattelikningen. For de skattytere som heller ikke har inntektsskatt til kommunen, er brukt pensjonsgivende inntekt. Skattytere som bare harformuesskatt, blir gruppert under "ingen inntekt". En oversikt over skattelikningen 1975 med en del totaltall og gjennomsnittstall for hver enkelt kommune er gitt i Nye distriktstall nr. 2 og 3/77. I Statistisk ukehefte nr. 6, 1977 er publisert totaltall for hele landet. og en del fylkestall. Mer detaljerte resultater vil bli gitt i publikasjonen Skattestatistikk 1975 som vil foreligge ved slutten av året.

62 ND Sør-Trøndelag 2.2 PERSONLIGE SKATTYTERE ETTER INNTEKT SOR-TRØNDELAG FYLKET I ALT TRONDHEIM HEMNE SNILLFJORD HITRA 621 INGEN INNTEKT KR ?I If I/ IS PI PI PI OG OVER SUM FRØYA ØRLAND AGDENES RISSA BJUGN INGEN INNTEKT KR PI PI PI, pp APP II III PI PI II II PP II PI II ,84 II PI PP l'i II F PI II /I OG OVER SUM

63 ND Sør-Trøndelag 2.3. PERSONLIGE SKATTYTERE ETTER INNTEKT SOR- TRØNDELAG (FORTS.) AFJORD ROAN OSEN OPPDAL RENNEBU INGEN INNTEKT KR PP PI PP , PP PP PP pp PP PP PP PP PP PP PI PP PP PP PP PP IP PP PP PP PP PP OG OVER SUM MELDAL ORKDAL ROROS HOLTALEN MIDTRE GAULDAL INGEN INNTEKT KR PP Pe PP PP PP ' PP PP PP PP PP PP PP PP PP PO of PP PP PP PP PP PP OP PP OG OVER SUM

64 ND Sør-Trøndelag 2.4x PERSONLIGE SKATTYTERE ETTER INNTEKT SOR- TRØNDELAG (FORTS.) MELHUS SKAUN MALVIK SELBU TYDAL INGEN' INNTEKT KR F 'pp PP p IP f /I I/ /I PIP If` PI p pp PI OG OVER SUM

65 ND Sør-Trøndelag 1.1 PRODUKSJONEN AV ELEKTRISK KRAFT 1975 OG 1976 Elektrisitetsproduksjonen i Sør-Trøndelag i 1976 var på mill.kwh ifølge foreløpige oppgayer fra Statistisk Sentralbyrå. Dette er en økning på 23,1 prosent fra Økningen i produksjonen var størst i september og august med henholdsvis 73,9 og 66,7 prosent. Produksjonen i-november viste en nedgang på 10,9 prosent. Fylkets månedsproduksjon satt i forhold til total månedsproduksjon i landet varierte fra 2,5 prosent i august 1976 som lavest til 4,1 prosent bade i februar og juni som høyest. Tall for hele landet i 1975 og 1976 er gitt i Statistisk ukehefte nr. 10, Tabell 1. Produksjon av elektrisk kraft. Sør-Trøndelag Måned Produksjon Endring ) i prosent Mill.kWhS Prosent Produksjon Produksjon i i prosent prosent av av hele fylkets totale landét produksjon I) I) Januar ,2 3,2 3,7 10,1 10,1 Februar ,5 3,3 4,1 9,6 10,6 Mars ,4 2,8 3,9 8,3 10,6 April ,8 3,3 4,0 9,3 9,4 Mai ,8 3,4 3,6 8,0 7,3 Juni ,8 3,5 4,1 7,5 7,8 Juli ,0 2,5 3,4 4,9 5,6 August ,7 1,7 2,5 3,6 4,8 September ,9 2,4 3,8 5,9 8,3 Oktober.. *********** ,4 3,5 3,7 9,8 8,4 November ,9 3,8 3,5 11,4 8,2 Desember ,7 3,6 3,4 11,6 8,9 Aret ,1 3,1 3,6 100,0 100,0 1) Foreløpige tall.

66 ND Sør-Trøndelag 1.2x Tabell 2. Enkelte hovedtall for kraftforsyning )Sør-Trøndelag Enhet Fylket i alt Fylkets prosentandel av hele landet Kraftstasjoner i alt Vannkraft Varmekraft Kraftmaskiner (turbiner) Kraftmaskiner (turbiner), ytelse Generatorer, ytelse Antall MW MVA 35 5,7 34 5,9 1 2,6 67 5, , ,2 Overforings- og fordelingsanlegg i alt Luftledninger Jordkabler Sjøkabler. 1: , , ,7 129,9 6,4 5,9 9,5 8,1 Produksjon av elektrisk kraft i alt GWh ,1 Vannkraft ,1 Varmekraft Fastkraftforbruk i alt ,5 Treforedling 51 1,7 Kraftintensiv industri 752 2,9 Bergverk og industri ellers 376 4,8 Transport II 24 4,5 Anleggskraft 38 11,1 Privat tjenesteyting 243 8,9 Offentlig tjenesteyting, 175 6,4 Husholdninger og jordbruk ,0 Fastkraftforbruk i alt prosentvis fordelt på forbrukergrupper Pst. 100,0 Treforedling 1,9 Kraftintensiv industri 27,3 Bergverk og industri ellers 13,6 Transport 0,9 Anleggskraft 1,4 Privat tjenesteyting 8,8 Offentlig tjenesteyting 6,4 Husholdninger og jordbruk 39,7 Tilfeldig kraft til elektrokjeler GWh 80 2,5 Bruttoinvestering (anskaffelse = salg) i alt Mill.kr 182,8 6,3 Produksjonsanlegg u.114,4 7,5 32,7 Overføringsanlegg 5,2 31,2 Fordelingsanlegg 5,3 Annet 4,5 3,0 Reparasjoner i alt 24,3 5,3 Produksjonsanlegg 2,8 3,1 Overføringsanlegg 4,0 12,8 Fordelingsanlegg 16,5 5,5 Annet 0,9 2,4 Kilde: NOS Elektrisitetsstatistikk. 1) Tall for 1973 og 1974 er gitt i Statistisk Fylkeshefte Sør-Trøndelag.

67 ND Sør-Trøndelag 4.1 BYGGEAREALSTATISTIKK FORELØPIGE TALL Statistisk Sentralbyrås byggearealstatistikk viser at det i 1976 ble fullført boliger (leiligheter og hybler) i Sør-Trøndelag. Tilsvarende tall for 1975 var Størst stigning i antall fullførte boliger hadde kommunene Trondheim (139), Meldal (28) og Selbu (21), mens kommunene Melhus (-54), Hemne (-37) og Orland (-29) hadde størst nedgang i tallet på fullførte boliger fra 1975 til For andre bygg enn boliger og bygg for jordbruk, skogbruk og fiske ble det i Sør-Trøndelag i 1976 fullført knapt m 2 golvflate. Dette er vel 34 prosent mindre fullført enn i Av den fullførte golvflaten i 1976 gikk vel 23 prosent til bergverksdrift og industri, nærmere 20 prosent til varehandel, bank, finans og forsikring, knapt 2 prosent til hotell- og restaurantdrift, 39 prosent til undervisning og forskning, om lag 8 prosent til helse- ogveterinærvesen og vel 8 prosent til annen virksomhet. Endelige og mer detaljerte tall fra byggearealstatistikken 1976 vil foreligge ved utgangen av året 1977.

68 ND Sør-Trøndelag 4.2x FULLFORTE BYGG ETTER BRUKERENS NERING OG KOMMUNE FORELOPIGE TALL.SOR-TRONDELAG, FYLKE KOMMUNE ANTALL OM, BOLIGER I ALT LEILIG- HYB- HETER LER GOLVFLATE I BYGG FOR: BOLIG- BERG- VAREHAN- HOTELL- UNDER- HELSE- OFFENT- ANNEN FLATE VERKS- DEL,BANK, OG VISNING OG LIG VIRKSOM- DRIFT OG FINANS OG RESTAU- OG FORSK- VETERI- ADMINI- 1) INDUSTRI FORSIKR. RANTDR, NINGNÆRVESEN STRASJON HET 2 M 16SØR-TRONDELAG TRONDHEIM _ HEMNE _., 1613 SNILLFJORD 2 2 _ 182 _ HITRA _ _ FROYA _ 2734 _ 219 _ _ RLAND AGDENES _ RISSA _ BJUGN *FJORD _ ROAN _ OSEN OPPDAL _ RENNEBU MELDAL _.- _ ORKDAL _ - _ ROROS _ HOLTALEN MIDTRE GAULDAL _ MELHUS SKAUN KLEBU MALVIK SELBU _ TYDAL ) TALLENE OMFATTER IKKE BYGG FOR JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE.

69 ND Sør-Trøndelag 7.1 OMSETNAD AV FASTE EIGEDOMAR I 1976 Tal frå Statistisk Sentralbyrå over omsetnaden av faste eigedomar (tinglyste heimelsbyte) viser at det i Sør-Trøndelag blei omsett eigedomar for knapt 325 millionar kroner i Tilsvarande tal for 1975 var eigedomar og 279 millionar kroner. For sal som gjeld eigedomar med minst 24 ore i skyld i heradskommunar blir det gitt tilleggsopplysningar. I 1976 var det 339 slike sal. Av desse var 29 jordbrukseigedomar i fri omsetnad, 258 familiesal av jordbrukseigedomar og 52 andre sal. I tillegg til dette var det sal av eigedomar med under 24 øre i skyld i heradskommunar og eigedomssal i alt i bykommunar. Gjennomsnittsprisen pr. skyldmark for jordbrukseigedomar i fri omsetnad var i 1976 kr Prisane vekslar mykje, og tolkingar på grunnlag av gjennomsnittstal for eitt år kan difor bli usikre. I gjennomsnitt for Ara var prisen pr. skyldmark kr mot kr i gjennomsnitt for Ara For familiesal av jordbrukseigedomar var prisen pr. skyldmark kr i gjennomsnitt for åra Statistikken over omsetnad av faste eigedomar gir ikkje grunnlag for A vurdere prisutvikling for andre eigedomar enn jordbrukseigedomar. Tal for heile landet og alle fylka samla blir gitt i Statistisk ukehefte til hausten. Tabell 1. Omsetnad av faste eigedomar. Sør-Trøndelag Eigedomar Samla salssum kroner 4 Sør-Trøndelag Kommunar: Trondheim Hemne Snillfjord Hitra Frøya Orland Agdenes Rissa Bjugn Afjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Roros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal

70 ND Sør-Trøndelag 7.2x Tabell 2. Jordbrukseigedomar i fri omsetnad i heradskommunar. Sør-Trøndelag Ar mse te eigedomar r. år jennomsnitttpris pr. el 'edom roner jennomsni t eg matrikkelskyld pr. eisedom y mar ennomsnittspris pr. sk ldmark ron e , , , , ,

71 ND Sør-Trøndelag 6x SKOGAVVIRKNING TIL SALG OG INDUSTRIELL PRODUKSJON Statistisk Sentralbyrås statistikk viser at det i driftsåret ble avvirket m 3 skogsvirke til salg og industriell produksjon i Sør-Trøndelag. I ble det avvirket m 3. Bruttoverdien av avvirkningen i Sør-Trøndelag i var 31,4 mill.kroner mot 47,1 mill. kroner året for. Nærmere opplysninger om skogavvirkningen blir gitt i publikasjonen Skogavvirkning som vil komme ut høsten Tabell 1. Avvirkning til salg og industriell 'produksjon. Sør-Trøndelag Kommune I alt, Avvirket *flamer 09 kubb Ved til Brutto7 i alt brensel verdil) Gran Furu Lauvtre m 3 m 3 m 3 m 3 m kr Trondheim Hemne Snillfjord Hitra Agdenes Rissa Bjugn Afjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Roros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal I alt, ) Framdrevet Tabell 2. Industrivirket fordelt på kjøpergrupper og treslag. m 3. Sør-Trøndelag Kjøpergruppe i alt I alt Gran Furu Lauvtre Sagbruk og trevareindustri Tremasse- og celluloseindustri Trefiber- og sponplateindustri Andre kjøpere I alt ,

72 ND Sør-Trøndelag 3x SKOGGROFTING 1976 Statistisk Sentralbyrås sammendrag av oppgavene over skoggretingen viser at det i Sør- Trøndelag ble tørrlagt dekar myr og vannsyk skogsmark i Statistikken omfatter bare nyanlegg av rene grøftefelt. Grøfting på andre skogkulturfelt er ikke med. Utgiftene til skoggrofting i 1976 var i Sør-Trøndelag kroner. Av dette ble kroner dekket ved statstilskott. Utgiftene tilsvarer gjennomsnittlig 151 kroner pr. dekar tørrlagt areal. Mer detaljerte opplysninger blir gitt i publikasjonen Skogstatistikk 1976 som vil foreligge ved årsskiftet 1977/78. Skoggreting. Sør-Trøndelag A Antall groftefelt Grøftelengde Tørrlagt Samlede Statsareal utgifter tilskott m e ar Ill roner

73 ND Sør-Trøndelag 5x FELLINGSPREMIER FOR ROV- OG SKADEDYR 1976 Statistisk Sentralbyrås sammendrag av oppgavene over fellingspremier for rov- og skadedyr viser at det i Sør-Trøndelag ble betalt vel kroner til slike premier i Av dette ble kroner utbetalt for 400 rødrev og kroner for 720 villmink. Byrået understreker at denne statistikken gjelder bare de dyr som det er betalt fellingspremie for. Variasjoner i tallet på fellingspremier fra år til år kan derfor ikke brukes som mål for beskatningen av eller størrelsen på dyrebestanden. I 1976 ble det betalt fellingspremier i 17 kommuner i Sør-Trøndelag. Detaljerte opplysninger om fellingspremier for rov- og skadedyr blir gitt i publikasjonen Jaktstatistikk 1976 som vil foreligge høsten Rov- og skadedyr som det er betalt fellingspremie for og utbetalt premiebeløp. Sør-Trøndelag Premiebe- Dyr Kommune som det er betalt Dyr som det er betalt løp i alt fellingspremie forfellingspremie for for alle Rev Villmink Rev Villmink dyrearter Kroner Hemne Snillfjord Hitra Frøya Rissa Bjugn Afjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Røros Midtre Gauldal Malvik Selbu Tydal I alt

74 SU 12x ND PUBLIKASJONER SENDT UT FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ I APRIL OG HITTIL I MAI 1977 I serien Norges offisielle statistikk: Strukturtall for kommunenes økonomi 1974 Sidetall 123 Pris kr 13,00 Lønnsstatistikk for ansatte i jordbruk, gartnerier og hagebruk september 1976 Sidetall 37 Pris kr 9,00 Folketallet i kommunene Sidetall 41 Pris kr 9,00 Industristatistikk 1975 Sidetall 191 Pris kr 15,00 I serien Statistiske analyser: Beholdning og anskaffelse av varige forbruksvarer i private husholdninger Sidetall 133 Pris kr 9,00 (SA nr. 28) Tømmerfløtning Sidetall 79 Pris kr 11,00 (SA nr. 29) I serien Artikler fra Statistisk Sentralbyrå: Regionale forskjeller i yrkesdeltakingen 1970 Sidetall 67 Pris kr 9,00 (ART nr. 92) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Pris: Arsabonnement kr 40,00 Pr. hefte " 5,00 Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Pris: Arsabonnement kr 50,00 Pr. hefte " 5,00 Statistisk ukehefte. Pris: Arsabonnement kr 60,00 Pr. hefte " 3,00

75 Nr. 6/ juni 1977 SØR-TRØNDELAG INNHOLD Folketallet i kommunene ved utgangen av mars 1977 Sysselsettingsstatistikk for statens embets- og tjenestemenn og 1976 Veitrafikkulykker 1976 Forbrytelser etterforsket av politiet i 1976 Utbytte av fiskeriene i 1975 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå i mai og hittil i juni 1977 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

76 ND Sør-Trøndelag 4x FOLKETALLET I KOMMUNENE VED UTGANGEN AV MARS 1977 Statistisk Sentralbyrå har på grunnlag av reviderte folketall for 1. januar 1977 og foreløpige oppgaver over fødsler, dødsfall og flyttinger i månedene januar-mars laget en oversikt over folketallet i de enkelte kommunene ved utgangen av mars. For Sør-Trøndelag fylke viser oversikten at folketallet ved utgangen av mars var vel , vel 200 høyere enn ved årsskiftet. Trondheim hadde økt sitt folketall i forste kvartal, mens de fleste herredskommunene hadde nedgang. En samlet oversikt over folketallet i de enkelte fylker ved utgangen av mars, og endringene i første kvartal, er publisert i Statistisk ukehefte nr. 21, Kvartalsstatistikk for kommunene. -Sor-Trondelag Nr. Kommune Endringer i 1. kvartal 1977 Folketall, 1/ ) FødteDøde qyintrit7in9 l flytting Tilvekst Folketall 31/ SØR-TRØNDELAG Trondheim Hemne Snillfjord Hitra Frøya Orland Agdenes Rissa Bjugn Afjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal bros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal ) Tallene er korrigert for endringer i 1976 som ikke var kommet med ved forrige framregning.

77 ND Sør-Trøndelag 1.1 SYSSELSETTINGSSTATISTIKK FOR STATENS EMBETS- OG TJENESTEMENN OG 1976 Statistikken viser at det pr. 1. oktober 1976 var regulativlonte tjenestemenn, menn og kvinner med arbeidsted i Sør-Trøndelag. Tilsvarende tall pr. 1. oktober 1975 var tjenestemenn i alt, menn og kvinner. PA grunn av overføringer til regulativlonte stillinger er det på landsbasis stillinger med i statistikkgrunnlaget i 1976 som ikke var med i 1975, av dette er stillinger i vegadministrasjonen i fylkene. Vegadministrasjonen i fylkene har for en del av sine sysselsatte rapportert uoppgitt arbeidsstedskommune. I fylkes- og kommunetallene inngår ikke tjenestemenn i Forsvaret. I 1975 og 1976 omfattet Forsvaret henholdsvis og tjenestemenn på landsbasis. Sysselsettingsstatistikken for statens embets- og tjenestemenn bygger på Statens sentrale tjenestemannregister som omfatter statsansatte med lønn etter "Lønnsregulativ for offentlige tjenestemenn m.v.". Statsansatte som var lønt etter overenskomst er ikkelned i statistikkgrunnlaget. Heller ikke embets- og tjenestemenn i skoleverket er med, men for disse grupper vil det bli utarbeidd egen sysselsettingsstatistikk. En viser ellers til publikasjonen NOS "Lønns- og sysselsettingsstatistikk for statens embetsog tjenestemenn" som bl.a. gir opplysninger om alder, etat, utdanning og lønnsklasse. Tabellene er en ajourføring av tabell 3.7 og 3.8 i publikasjonen NOS "Statistiske Fylkeshefter Sør-Trøndelag". Tabell 1. Statsansatte etter kjønn og arbeidstedkommune. Sør-Trøndelag fylke og 1976 Kommune I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner 16 SOR- TRØNDELAG Trondheim Hemne Snillfjord Hitra Frøya Orland Agdenes Rissa Bjugn Afjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal bros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal Uoppgitt kommune

78 ND Sør-Trøndelag 1.2x Tabell 2. Statsansatte etter kjønn og næring. Sør-Trøndelag fylke og 1976 Nr. Næring I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt Industri Reparasjon av jernbane- og sporvognmateriell Bygge- og anleggsvirksomhet Av dette: 5021 Alminnelig anleggsvirksomhet Transport, lagring, post og telekommunikasjoner Transport og lagring Post og telekommunikasjoner ' Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting Offentlig, sosial og privat tjenesteyting Av dette: 9121 Generell statsadministrasjon Statsadministrasjon med tilknytning til helse- og andre sosialtjenester Statsadministrasjon med tilknytning til næringsliv Statsadministrasjon ellers Universiteter og høgskoler Forskningsvirksomhet Helsetjenester Religiøs virksomhet Ideologiske og kulturelle organisasjoner ellers Andre næringer

79 ND Sør-Trøndelag 3.1 VEITRAFIKKULYKKER 1976 I Sør-Trøndelag ble det i 1976 meldt til politiet om i alt 497 veitrafikkulykker med personskade. Ved disse ble 31 personer drept, 199 personer ble alvorlig skadd og 404 personer ble lettere skadd. Tallet på ulykker og skadde er lavere enn året for, mens tallet på drepte har økt. Nær 65 prosent av alle veitraifkkulykker skjedde i Trondheim kommune. Ulykkene i Trondheim svarte for hele 39 prosent av tallet på drepte, 49 prosent av tallet på alvorlig skadde og 68 prosent av tallet på lettere skadde. Av de personer som ble drept i veitrafikkulykker i Sør-Trøndelag i 1976 var 21 menn og 10 kvinner. Høyest tall for drepte og skadde personer hadde aldersgruppen Ar. Den følgende 5-års aldersgruppe viste også høyt tall. Videre hadde barn i alderen 0-14 år nær 20 prosent av alle drepte og skadde. Bilpassasjerer, bilførere, fotgjengere, førere av motorsykler (herunder mopeder) og syklister var de mest utsatte trafikantgrupper. Over 51 prosent av alle veitrafikkulykker skyldtes kollisjon mellom kjøretøy i bevegelse. Om lag 58 prosent av alle ulykker skjedde i tettbebyggelse. Tallet på drepte omfatter i statistikken alle personer som er døde innen 30 dager etter ulykken. Som alvorlig skade er regnet brudd, knusninger, alvorlige sår og flenger, hjernerystelse, indre skade og skade med sykehusinnleggelse. Publikasjonen Veitrafikkulykker, som gir detaljerte opplysninger for landet under ett, vil foreligge i løpet av august Tabell 1. Veitrafikkulykker og drepte eller skadde personer etter måned. Sør-Trøndelag Personer drept eller skadd Ulykker Av dette Alvorlig Lettere i alt dødsulykker I alt Drept skadd skadd Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember

80 ND Sør-Trøndelag 3.2 Tabell 2. Veitrafikkulykker og drepte eller skadde personer etter kommune. Sør-Trøndelag Personer drept eller skadd Ulykker Av dette Kommune Alvorlig Lettere i alt dødsulykker I alt Drept skadd skadd Trondheim Hemne Snillfjord 1 _ 3 _ 3 Hitra Ft-Rya Orland Agdenes Rissa Bjugn Afjord Roan Osen - _ - _ - - Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros HoltAlen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal I al t Tabell 3. Personer drept eller skadd ved veitrafikkulykker etter kjønn og alder. Sør-Trøndelag Alder I alt Drept alt Menn Kvinner Alvorlig skadd Lettere skadd alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner 0-4 år " " " " " " " " " ' " " ' år og over Uoppgitt alder I alt

81 ND Sør-Trøndelag 3.3x Tabell 4. Personer drept eller skadd ved veitrafikkulykker etter trafikantgruppe. Sør-Trøndelag alt Drept Alvorlig skadd Lettere skadd alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner Bilførere Bilpassasjerer Førere av lett motorsykkel Passasjerer på lett motorsykkel. OOOO 2 - Fører av annen motorsykkel Passasjerer på annen motorsykkel Mopedførere Mopedpassasjerer Sykkelførere Sykkelpassasjerer Fotgjengere Akende og skiløpere Andre personer I alt Tabell 5. Veitrafikkulykker etter bebyggelse og ulykkens art. Sør-Trøndelag Ulykkestype I alt I tett- Utenfor tett- Uoppbebyggelse bebyggelse gitt Kollisjon mellom kjøretøyer i bevegelse Møteulykker 87 Kryssende kjøreretninger i veikryss.. 55 Andre ulykker 113 I alt Kjøretøy kollidert med parkert kjøretøy, eller annen fast hindring Kollisjon mellom kjøretøy og fotgjenger Fotgjenger krysset kjørebane i fotgjengerovergang Fotgjenger krysset kjørebane utenfor fotgjengerovergang Andre ulykker I alt Andre ulykkestyper Enslig kjøretøy utfor veien Andre ulykker I alt Alle ulykker

82 ND Sør-Trøndelag 6.1 FORBRYTELSER ETTERFORSKET AV POLITIET I 1976 Statistisk Sentralbyrås kriminalstatistikk viser at politiet i 1976 avsluttet etterforskning av forbrytelser i Sør-Trøndelag. Det var 79 færre enn i Over halvparten av forbrytelsene var tyverier. I 1976 ble i alt 580 personer siktet for forbrytelser begått i Sør-Trøndelag. Av disse var 548 menn og 32 kvinner. Det var i alt 5 prosent færre enn Aret for. Andelen av siktede under 18 år gikk opp fra 47 prosent i 1975 til 49 prosent i Uavhengig av hvor forbrytelsen ble begått var det i alt 619 personer bosatt i Sør-Trøndelag som ble siktet for forbrytelser i Regnet pr innbyggere var dette noe lavere enn gjennomsnittet for hele landet. Byrået gjor oppmerksom på at en person kan være siktet for flere forbrytelser, og at flere forbrytelser er ferdig etterforsket uten at noen person er blitt siktet. Tallet på ferdig etterforskede forbrytelser i 1976 er ikke lik tallet på begåtte eller anmeldte forbrytelser dette året. En del forbrytelser som ble ferdig etterforsket i 1976 kan ha vært begått eller anmeldt i 1975 (overliggende saker). Tall for politidistrikt, fylket og hele landet vil bli publisert i NOS Kriminalstatistikk Forbrytelser 1976, som kommer hosten 1977.

83 ND Sør-Trøndelag 6.2 Tabell 1. Etterforskede forbrytelser etter art og åsted. Sør-Trøndelag. Handelsdistrikt I alt Forbr. mot liv, legeme og helbred Tyverier Grove tyve-. rier Simple tyverier Forbr. mot sedeligheten Omsetwing, Forpr. mot den bruk el ler almin- besit nelige telse orden av og fred narko- ka Dokumentfalsk, underslag, Skadebedra- verk I alt geni og utroskap Brukstyve- Andre rier foray brymotor- telser kjøretøy Oppdal handelsdistri kt Oppdal Rennebu Røros/Støren handelsdistrikt Røros Holtålen.. Midtre Hitra/Frøya handelsdistrikt Hitra Frøya Orkanger handelsdistrikt Hemne Sni 1 1 fjord Agdenes Meldal Orkdal _ 1 17 Trondheim handelsdistrikt Trondheim Melhus Skaun Klæbu _ - Mal vi k Selbu 25 2 _ - Tydal 8 1 Nordre Fosen handelsdistrikt Orland Rissa Bjugn Afj ord Roan Osen Forbrytelser ferdig etterforsket pr innbyggere Hele 1 andet Hele fylket Handelsdistrikt Oppdal Røros/Støren Hitra/Frøya Orkanger Trondheim..... Nordre Fosen ) Innbyggere pr. 1. januar.

84 ND Sør-Trøndelag 6.3 Tabell 2. Forbrytelser ferdig etterforsket av politiet etter politiets avgjørelse eller innstilling. Asted Sør-Trøndelag Politiets avgjørelse eller innstilling I alt Henlagt fordi ingen bestemt person siktet eller p.g.a. bevisets stilling Påtalebegjæringen trukket tilbake Henlagt p.g.a. død, foreldelse, sinnssykdom eller fordi gjerningsmannen var under 14 år 72 Tiltale eller forelegg Påtaleunnlatelse, saken overført til barnevernsnemnd eller ingen tiltale av andre grunner Forbr. Omset- : 01: in_ ning, dene benr1111:r nelige besitorden tel se og av narko-otika Forbr. Forbr. mot mot liv, sede- legeme lig- og heten helbred Dau - mentfalsk, underslag, Skadebedra- verk I alt geni og utroska Tyverier Grove Simple tyve- tyverier rier Bruks tyve- Andre rier forav brymotor- telser kjøretøy Tabell 3. Siktede for forbrytelser begått i fylket etter alder, kjønn og forbrytelsens art. Sør-Trøndelag Forbrytelsens art I alt Kjønn Alder Kvin- Under Ar Menn ner 14 Ar Ar Ar Ar Ar og over Forbrytelser mot den off. myndighet Forbrytelser mot den alm. orden og fred Allmennfarlige forbrytelser Falsk forklaring Falsk anklage Dokumentfalsk Forbrytelser mot sedeligheten Forbrytelser m.h.t. familieforhold Forbrytelser mot den personlige frihet... Forbrytelser mot liv, legeme og helbred Ærekrenkelser Underslag Utpressing og ran Bedrageri og utroskap Skadeverk Heleri og etterfølgende bistand Tyverier i alt Grove tyverier Simple tyverier Brukstyverier av motorkjøretøyer Andre forbrytelser

85 ND Sør-Trøndelag 6.4x Tabell 4. Siktede etter forbrytelsens art, bosted, kjønn og alder. Handelsdistrikt Sør-Trøndelag Bosted Kjønn Alder Siktede I alt Forbr. mot sede- 1 i g- he ten oku- ment- Forbr. falsk, mot underliv, s lag, Skadelegeme og bedra- verk hel- geri bred g utroska Tyverier Brukstyve- Andre Grove Simple rier foralt tyve- tyve- av bry nier rier motor- teisen kjøretoy Hele fylket Handelsdistrikt Oppdal... Roros/Storen Hi tra/froya Orkanger Trondheim Nordre Fosen Kjønn 53 Menn Kvi nner Alder Under 14 Ar år " år og over Siktede pr innbyggerel) Hele landet Hele fylket Handelsdistrikt Oppdal 89 Roros/Støren 204 Hitra/Frøya Orkanger 200 Trondheim Nordre Fosen ) Innbyggere 5 år og over pr. 1. januar

86 ND Sør-Trøndelag 5.1 UTBYTTE AV FISKERIENE I 1975 I 1975 ble det i Sør-Trøndelag fylke ilandbrakt knapt tonn fisk til en verdi av 45 mill. kroner. Dette er nedgang både i kvantum og verdi fra 1974, da fangstmengden var vel tonn og verdien vel 58 mill. kroner. Både kvantums- og verdimessig utgjorde lodden den største delen av fangsten i 1975, med knapt tonn og 17,8 mill. kroner. Statistikken er utarbeidd av Fiskeridirektoratet. Under samlet fangst inngår alle fangster fra sjøfiske brakt i land av norske fiskere. Fordelingen av fisken på kommuner og fylker skjer etter de steder hvor fangstene er ilandbrakt. For brisling gis imidlertid oppgavene delvis etter fiskested. Mengdeoppgavene gis i sløyd vekt for bl.a. torsk og torskefisk, ellers i rund vekt. Verdien er den oppgitte førstehåndsverdi som fisker får utbetalt for fangsten. Tabell 1. Mengde og verdi AV ilandbrakt fangst etter fiskeslag. Sør-Trøndelag Fiskeslag Men de onn Verdi III Men de onn Verdi III Samlet fangst Lodde Laks og sjøaure Kveite Flyndre Brosme Hyse Torsk OyepAl Kolmule Lyr Sei Blålange Lange Vintersild Feitsild Småsild Brisling Makrell og pir Hestmakrell Uer Steinbit Breiflabb Pigghå Skate, rokke Krabbe Hummer Reke Tang og tare Uspesifisert lever, rogn og hoder Annen og uspesifisert fisk Kilde: Fiskeridirektoratet.

87 ND Sør-Trøndelag 5.2 Tabell 2. Ilandbrakt fangst etter kommune og fiskeslag Sør-Trøndelag Fiskeslag Trond- mn He e Sn11- Hitra Frøya Orland Agdenes helm f jo rd eng se i tonn Samlet fangst Lodde Laks og sjøaure Kveite Flyndre Brosme Hyse.. OOOOO Torsk Oyepål Kolmule OO 0 OO Lyr Sei Blålange Lange Vintersild Feitsild Småsild Brisling Makrell og pir Hestmakrell _ Uer Steinbit 00 OOOOOOOOOOOOOOOOO.04 o Breiflabb Pigghå Skate, rokke Krabbe 59 _ Hummer Reke Tang og tare Uspesifisert lever, rogn og hoder O Annen og uspesifisert fisk Verdi i1000 kr Samlet fangst Lodde Laks og sjøaure Kveite Flyndre Brosme Hyse Torsk Oyepål Kolmule _ Lyr Sei Blålange _ _ Lange Vintersild Feitsild Småsild Brisling Makrell og pir _ Hestmakrell - - Uer Steinbit Breiflabb Pigghå Skate, rokke Krabbe 176 _ Hummer Reke _ Tang og tare Uspesifisert lever, rogn og hoder Annen o9 uspesifisert fisk Kilde: Fiskeridirektoratet.

88 ND Sør-Trøndelag 5.3x Tabell 2 (forts.). Ilandbrakt fangst etter kommune og fiskeslag Sør-Trøndelag Fiskeslag Samlet fangst Lodde Laks og sjøaure Kveite Flyndre Rissa Bjugn Andre kommuner Afjord Roan Osen Skaun g kommune UOsositt en g eion n Brosme Hyse Torsk Oyepål Kolmule Lyr Sei Blålange Lange Vintersild Feitsild Småsild Brisling Makrell og pir _ Hestmakrell 'tier Steinbit _ Breiflabb Pigghå _ Skate, rokke - 0 Krabbe Hummer 0 0 Reke - 1 Tang og tare 18 Uspesifisert lever, rogn og hoder - O Annen og uspesifisert fisk _ Verdi i1000 kr. Samlet fangst Lodde Laks og sjøaure Kveite Flyndre Brosme Hyse Torsk _ Oyepål _ Kolmule _ _ - Lyr Sei Blålange _ Lange Vintersild Feitsild Småsild Brisling Makrell og pir , Hestmakrell Uer Steinbit Breiflabb _ Pigghå Skate, rokke 0 Krabbe Hummer Reke Tang og tare Uspesifisert lever, rogn og hoder - O Annen o uspesifisert fisk Kilde: Fiskeridirektoratet : 11. 4

89 SU 18x ND PUBLIKASJONER SENDT UT FRA STATISTISK SENTRALBYRA I MAI OG HITTIL I JUNI 1977 I serien Norges offisielle statistikk: Folketallet i kommunene Sidetall 41 Pris kr 9,00 Industristatistikk 1975 Sidetall 191 Pris kr 15,00 Sjoulykkesstatistikk 1976 Sidetall 59 Pris kr 11,00 Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i innenriks rutefart november 1976 Sidetall 31 Pris kr 9,00 Varehandelsstatistikk 1975 Sidetall 119 Pris kr 13,00 I serien Statistiske analyser: Beholdning og anskaffelse av varige forbruksvarer i private husholdninger Sidetall 133 Pris kr 9,00 (SA nr. 28) Tømmerfløtning Sidetall 79 Pris kr 11,00 (SA nr. 29) I serien Artikler fra Statistisk Sentralbyrå Regionale forskjeller i yrkesdeltakingen 1970 Sidetall 67 Pris kr 9,00 (ART nr. 92) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Pris: Arsabonnement kr 40,00 Pr. hefte " 5,00 Månedsstatistikk over utenrikshandelen Pris: Arsabonnement kr 50,00 Pr. hefte " 5,00 Statistisk ukehefte. Pris: Arsabonnement kr 60,00 Pr. hefte 3,00

90 Nr. 7/ juli 1977 SØR-TRØNDELAG INNHOLD Nye distriktstall. Innhold 1. halvår 1977 Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 1. kvartal 1977 BØndenes inntekt og formue etter skattelikninga 1975 KjØtkontrollen 1. kvartal FØrebels tal Skog- og utmarksbranner 1976 Sivilrettsstatistikk 1976 Registrering av drukkenskap 1976 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå i juni og hittil i juli 1977 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

91 ND Sør-Trøndelag 1.1 NYE DISTRIKTSTALL. INNHOLD 1. HALVAR SØR-TRONDELAG BEFOLKNING OG HELSEFORHOLD NR. Folketallet i kommunene 1. januar Statistikk over folkemengde etter kjønn og alder i valgkretser og skolekretser... 4 Folketallet i kommunene ved utgangen av mars ARBEIDSMARKED Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 3. kvartal 1976 Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 4. kvartal 1976 Sysselsettingsstatistikk for statens embets- og tjenestemenn og ,... JORDBRUK, SKOGBRUK OG JAKT Avlingane i hagebruket Førebels tal 1 Elgjakten Kjøtkontrollen kvartal Førebels tal 1 Hjortejakten Jordbruksavling Talet på husdyr pr. 31. desember Trøndelag 3 Utvalgstelling for skogbruket Trøndelag, Helgeland 3 Kjøtkontrollen Rådyrjakten Fellingspremier for rov- og skadedyr Omsetnad av faste eigedomar i Skogavvirkning til salg og industriell produksjon Skoggreting FISKE OG FANGST Laks- og sjoaurefiske Førebels tal 3 Utbytte av fiskeriene i 1975 BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI, KRAFTFORSYNING, BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET Industristatistikk Byggearealstatistikk Foreløpige tall 5 Produksjonen av elektrisk kraft 1975 og SAMFERDSEL Registrerte kjøretøyer ved utgangen av Snarstatistikk for lastebil 4 Veitrafikkulykker OFFENTLIGE FINANSER Skattestatistikk 1975 Kommuneregnskaper

92 ND Sør-Trøndelag 1.2x INNTEKT OG FORMUE NR. Personlige skattytere etter inntekt ved skattelikningen for inntektsåret SOSIALE FORHOLD Salgs- og skjenkesteder for brennevin, vin og pr. 15. juni 1976 OOOOOOOOO... Sosialhjelp i RETTSFORHOLD Forbrytelser etterforsket av politiet i UTDANNING OG FORSKNING Avsluttet grunnskoleutdanning våren Grunnskoler 1. oktober Nynorsk som hovudmål i grunnskolen i Elever ved videregående skoler 1. oktober

93 ND Sør-Trøndelag 2x REGIONAL SYSSELSETTINGSSTATISTIKK FOR BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET. 1. KVARTAL 1977 Statistisk Sentralbyrås regionale sysselsettingsstatistikk for 1. kvartal 1977 viser at tallet på sysselsatte i Sør-Trøndelag da var 700 (av dette 60 kvinner) i bergverksdrift, (3 700 kvinner) i industri og (400 kvinner) i bygge- og anleggsvirksomhet. Sammenliknet med 4. kvartal 1976 er dette en nedgang på om lag 40 i bergverksdrift, en oppgang på om lag 130 i industri og ingen endring i bygge- og anleggsvirksomhet. I forhold til 1. kvartal 1976 viser tallene en nedgang på om lag 60 i bergverksdrift, en oppgang på om lag 130 i industri og en nedgang på om lag 200 i bygge- og anleggsvirksomhet. Undersøkelsen som gjennomføres i samarbeid med arbeidsformidlingen, omfatter alle bedrifter som i 1975 var registrert med 20 eller flere sysselsatte. Blant de mindre bedriftene blir oppgaver innhentet fra et utvalg av bedrifter. Oppgavene fra disse blir så nyttet til å beregne den samlede sysselsettingen i de mindre bedriftene. Dette gjør at resultatene blir noe usikre. Tall med forholdsvis stor usikkerhet er satt i parentes. Slike tall bo r ikke brukes til å måle endringer fra et kvartal til et annet. Utvalget av småbedrifter -ble noe utvidet fra og med 1. kvartal 1976., Dette innebærer at tallene blir mer pålitelige. Dessverre er det ikke til å unngå at utvidelsen i enkelte tilfelle kan ha fort til en nivåforskyvning som gjør at sammenlikninger med tall for 1975 ikke er forsvarlig. (Feil i tidligere publiserte tall er korrigert.) Tall for mer detaljerte næringsgrupper er gitt for hele landet og de enkelte fylker i Statistisk ukehefte nr. 24, Regional sysselsettingsstatistikk 1. og 4. kvartal 1976, 1. kvartal Sør-Trøndelag i) Arbeidskontordistrikt Næring 1.kvartal kvartal /2-22/2 22/11-28/11 Antall Antall sysselsatte sysselsatte I alt Kvinner I alt Kvinner 1.kvartal /2-20/2 Av dette med Antall arbeidstid sysselsatte under 30 timer alt Kvinner I alt Kvinner SØR-TRØNDELAG 2 Bergverk 3 Industri 5 Bygg og anlegg ' 417 (394) (240) 161 (145) (124) Trondheim 2 Bergverk (17) (145) (18) (13) 12 9 og omland 3 Industri 5 Bygg og anlegg (295) (203) 162 Midtre Gausdal 2 Bergverk 3 Industri... 5 Bygg og anlegg (16) 333 (12) (21) (2) 163 Rorosdistriktet 2 Bergverk 3 Industri 5 Bygg og anlegg (132) (18) (14) 359 (17) 36 (9) 164 Orkdalen 2 Bergverk 3 Industri 5 Bygg og anlegg (192) (456) (17) (463) 38 (174) (17) (478) (228) (18) (14) (11) 6165 Nord-Fosen 2 Bergverk Industri ) 813 (100) Bygg og anlegg (50) (21) (9) (9) 166 Hemnedistriktet 2 Bergverk 0 (7) 0 3 Industri 987 (267) (299) 5 By g o anleg 174 ( ( 9 ) (1) 0 (329) (144) (107) ) Osen kommune ble fra april 1976 overfort fra Nordre Innherad arbeidskontordistrikt (Nord-Trøndelag) til Nord-Fosen arbeidskontordistrikt (Sør-Trøndelag). Tallene for 1. kvartal 1976 gjelder den nye inndelingen - selv om undersøkelsen ble utført for overforingen formelt fant sted.

94 ND Sør-Trøndelag 3x BØNDENES INNTEKT OG FORMUE ETTER SKATTELIKNINGA 1975 Statistikken over bøndenes inntekt og formue som no føreligg frå Statistisk Sentralbyrå, viser at den totale inntekta for brukarane i Sør-Trøndelag var 245 millionar kroner i 1975 mot 219 millionar kroner året for. I desse tala er rekna med både inntekt frå bruket og inntekt utanom bruket. I gjennomsnitt for alle brukarane var inntekta kroner i 1975 mot kroner i 1974 og kroner i Brukarane på dei største bruka (minst 200 dekar jordbruksareal i drift) hadde den største inntekta med kroner, medan brukarane på bruk med 20-49,9 dekar tente minst med kroner. PA dei største bruka utgjorde næringsinntekta den største delen, medan brukarane på dei minste bruka hadde mest lønnsinntekt m.v. Pensjonsgivande næringsinntekt utgjorde såleis 86 prosent av pensjonsgivande inntekt i alt for bruk med minst 200 dekar mot 16 prosent for bruk med under 20 dekar. I gjennomsnitt for alle bruka utgjorde næringsinntekta 64 prosent. Oppgåvene er dels henta frå utvalsteljinga for jordbruket pr. 20. juni 1975 og dels frå skattelikninga for same året. Tala for 1975 er såleis utrekna på grunnlag av data frå eit tilfeldig utval på vel 980 brukarar på bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. Tal for heile landet og dei einskilde fylka er gitt i Statistisk ukehefte nr. 24, Meir detaljerte opplysningar vil bli gitt i publikasjonen Bøndenes inntekt og formue 1975 som: kjem ut til hausten. Bøndenes inntekt og formue. Inntektsåra Sør-Trøndelag Inn- tekt 1 Ar Bruksstorleik etter jordbruksareal Pensjonsgi vande inntekt, I og utanfor teneste- næring forhold MiTT.kr- Formue Gjennomsnitt pr. - ensjonsgivan e inntekt Inn- og 1) tekt utanfor teneste- næring forhold kr 2) Formue ,0 52,9 104,8 359,8 18,3 5,8 11,5 39, ,6 58,8 111,2 382,8 20,4 6,8 12,8 44, ,2 56,9 126,1 407,9 23,1 7,1 15,7 50, ,8 65,6 131,0 423,8 25,5 8,3 16,6 53, ,4 74,9 144,2 469,0 28,6 9,8 18,8 61, ,5 87,8 154,9 444,2 33,1 11,9 21,0 60, Bruksstorleik: 5-19,9 dekar 24,6 19,7 3,8 15,1 34,3 27,5 5,3 21, ,9 " 49,1 25,8 17,7 58,4 28,0 14,7 10,1 33, ,9 " 85,8 27,3 57,7 161,9 31,9 10,2 21,5 60, ,9 68,2 12,5 60,3 153,8 36,3 6,6 32,1 81,9 200 dekar og meir 16,8 2,5 15,4 55,0 47,7 7,1 43,6 156,0 1) Pensjonsgivande inntekt for dei skattytarar som ikkje er ilikna inntektsskatt korkje til stat eller kommune, nettoinntekt pluss særfrådrag ved statsskattelikninga for dei som er ilikna inntektsskatt til staten, og nettoinntekt pluss særfrådrag ved kommuneskattelikninga for dei andre. I alle hove er eventuell inntekt ved sjomannsskatteordninga lagd til. 2) Av 982 brukarar. i utvalet blei 41 ikkje funne att i materialet frå skattelikninga, og for desse har ein såleis ikkje oppgåver over inntekt og formue. Ved utrekning av gjennomsnittstala er brukarar utan skatteoppgåve haldne utanfor.

95 ND Sør-Trøndelag 6x KJØTKONTROLLEN 1. KVARTAL FØREBELS TAL Statistisk Sentralbyrås månadsstatistikk over kjøtkontrollen viser at det i forste kvartal 1977 blei kontrollert tonn slakt i Sør-Trøndelag, mot tonn i same periode i Tala gjeld godkjent vare ved forstegongskontroll av innanlandsk slakt etter oppgåver frå kontrollveterinærane. Av det kontrollerte slaktet i forste kvartal 1977 var det heile slakt av storfe, om lag det same som i same periode i 1976, heile slakt av sau, ein liten nedgang i forhold til same periode året for, og heile slakt av svin ( i 1976). Tal for heile landet er gitt i Statistisk ukehefte. Offentleg kjøtkontroll. Sør-Trøndelag. Forstegongskontrollerte godkjende slakt. 1. kvartal Talet på slakt Talet på Tonn slakt Tonn I alt Hest Storfe i alt Ku Kvige/okse Spedkalv Annan kalv Sau Svin Fjørfe Rein Andre dyr ) Slakt kontrollert av kontrollveterinær ved stasjon i Sør-Trøndelag.

96 ND Sør-Trøndelag 7x SKOG- OG UTMARKSBRANNER 1976 Statistisk Sentralbyrås statistikk viser at det var 22 skog- og utmarksbranner i Sør-Trøndelag i 1976 med et brent areal på 68 dekar. I 1975 var det 30 branner i Sør-Trøndelag med et brent areal på 129 dekar. Brannene forekom i perioden februar-oktober. Flest branner hadde mai måned med 11. For de 22 brannene ble det oppgitt at 175 personer deltok i slokking og påfølgende vakthold. Disse personene utførte i alt 575 timeverk. Slokkingsutgiftene er oppgitt til kroner. Nærmere opplysninger om skog- og utmarksbranner blir gitt i publikasjonen Skogstatistikk 1976 som vil foreligge ved årsskiftet Skog- og utmarksbranner. Sør-Trøndelag Ar Kommune Antall branner Brent areal, dekar Produktiv Annen sko utmark Kommune: Trondheim 11- Hemne 1-1 Snillfjord 2-7 Frøya 5-44 Orland 1-0 Bjugn 6-8 Oppdal 2-0 Orkdal 1 2 Røros 2-5 Malvik 1 0 -

97 ND Sør-Trøndelag 4x SIVILRETTSSTATISTIKK 1976 Statistisk Sentralbyrås sivilrettsstatistikk viser at det i 1976 ble behandlet tvistemål ved forliksrådene i Sør-Trøndelag. Det var 4 prosent færre saker enn i Over halvparten av sakene ble pådømt ved uteblivelsesdom, 541 saker er vist til retten. Ved herreds- og *rettene ble det avsluttet 604 tvistemål. Det var 4 prosent flere saker enn i De fleste tvistemål var i Trondheim domssogn. Det ble sluttet eller innstilt 14 konkurser i 1976 mot 13 Aret før. Samtidig ble det avsluttet 20 tvangsauksjoner eller 7 flere enn Aret for. Akkordforhandlinger var det ingen av i 1976 eller Tall for hele landet er publisert i NOS Sivilrettsstatistikk 1976, som kommer høsten Tabell 1. Tvistemål behandlet av forliksrådene etter avgjørelse. Sør-Trøndelag Kommune I alt Avvist, Pådømt hevet ved ute- Pådømt Vist til Forlikt eller blivel- ellers retten bortfalt sesdom Bykommuner Trondheim Herredskommuner Hemne Snillfjord Hitra Frøya Ørland Agdenes Rissa Bjugn Åfjord Roan _ 3 Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros HoltAlen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal I alt Tabell 2. Sivile saker avsluttet ved herreds- og byrettene etter avgjørelse og domssogn. Sør-Trøndelag Domssogn I alt Tvistemål Avvist, forlikt Uteeller blivelhevet sesdom ellers Vanlig dom Fosen Orkdal Gauldal Midt-Trøndelag Trondheim Akkord- Kon- forkurser handlinger Tvangsauksjoner

98 ND Sør-Trøndelag 5x REGISTRERING AV DRUKKENSKAP Oppgaver til Statistisk Sentralbyrå viser at det i 1976 ble registrert tilfelle av drukkenskap i Sør-Trøndelag (2 500 tilfelle i 1975). Av disse ble 96 prosent registrert i Trondheim. Sett for hele fylket under ett var 88 prosent bosatt i den kommune der de ble registrert. Den registrerte drukkenskap var noe mindre i siste kvartal enn i de tre forste. Mer fullstendige oppgaver over registrering av drukkenskap i 1976 vil bli gitt i publikasjonen Alkohol og andre rusmidler 1976, som vil komme ut høsten Registrerte tilfelle av drukkenskap i Sør-Trøndelag Bykommuner/Herredskommuner I alt Kvartaler v sisse bosatt i registreringskommunen Trondheim Herredskommuner i alt I alt

99 SU 12x ND PUBLIKASJONER SENDT UT FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ I JUNI OG HITTIL I JULI 1977 I serien Norges offisielle statistikk: Helsestatistikk 1975 Sidetall 103 Pris kr 13,00 FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Pris: Arsabonnement kr 40,00 Pr. hefte " 5,00 Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Pris: Arsabonnement kr 50,00 Pr. hefte " 5,00 Statistisk ukehefte. Pris: Arsabonnement kr 60,00 Pr. hefte " 3,00

100 Nr. 8/ august 1977 SØR-TRØNDELAG INNHOLD Forretnings- og sparebanker. Regnskapstall for 1976 Skogsveier for motorkjøretøyer 1976 Veterinærenes sjukebehandlinger 1976 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå i juli og hittil i august 1977 Statistisk Sentralbyrà bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

101 ND Sør-Trøndelag FORRETNINGS- OG SPAREBANKER. REGNSKAPSTALL FOR 1976 Regnskapstallene bygger på gjenparter av de oppgaver som bankene sender Bankinspeksjonen. Regnskapene for hver bank omfatter både hovedkontorets og eventuelle filialers virksomhet, og filialene er regnet med i det fylke hvor hovedkontoret ligger. En bloc-avskrivninger på utlån er trukket fra. For øvrig følger oppstillingen det monster som er brukt i bankenes kunngjøringsformular, fastsatt av Bankinspeksjonen. Statistisk Sentralbyrås publikasjon "Forretnings- og sparebanker. Balanser og resultatregnskaper for de enkelte banker 1975 og 1976", som omfatter alle forretningsbanker og sparebanker i landet, ventes A foreligge ferdig trykt i august/september 1977.

102 SU 1.2 TABELL 1. FORRETNINGSBANKER. ARSREGNSKAP ETTER HOVEDKONTORETS FYLKE. SOR-TRONDELAG KR FORRET- NINGS- BANKEN AKTIVA SEDLER OG SKILLEMYNT INNSKOTT PA ANFORDRING OG TID NORGES BANK POSTGIRO 481 FORRETNINGSBANKER SPAREBANKER UTENLANDSKE BANKER STATSKASSEVEKSLER IHENDEHAVEROBLIGASJONER STATS- OG STATSGARANTERTE ANDRE IHENDEHAVEROBL AKSJER OO...»:. UTLAN ETTER EN BLOC-AVSKR (1) VEKSLER. AVBETALINGSKONTRAKTER KASSEKREDITT BYGGELAN ANDRE UTLAN ANDRE FORDRINGER ANDRE EIENDELER IALT PASS/VA INNENLANDSKE INNSKOTT FAA KUNDER ANFORDRING MANEDER MANEDER MANEDER TERMIN ANDRE VILKAR FRA BANKER FORRETNINGSBANKER SPAREBANKER STATSBANKER UTENLANDSKE INNSKOTT BANKER ANDRE ANDRE LAN AKSEPTER NORGES BANK (2).. FORVALTNINGS-ANDELSBEVIS ANSVARLIG LANEKAPITAL ANDRE LAN. 93 ANNEN GJELD AKSJEKAPITAL AVSETNINGER (EKSKL. EN BLOC) UTBYTTE FOR SISTE AR ANDRE AVSETNINGER FOND SPAREBANKENS FOND RESERVEFOND ANDRE FOND I ALT UTGIFTER RENTER AV INNSKOTT KUNDER NORSKE BANKER UTENLANDSKE BANKER ANDRE RENTER LONNINGER, HONORARER MV ANDRE KOSTNADER VEDRØRENDE BANKENS DRIFT BANKBYGN. OG FASTE EIENDOMMER 168 TAP PA GARANTIER, EIENDOMMER, KURSTAP (EKSKL. TAP PA UTLAN) AVSKRIVNINGER OG NEDSKRIVN EN BLOC-AVSKRIVN. PA UTLAN SKATTER OVERSKOTT OG OVERFORT TIL AV- SETNINGER OG FOND I ALT INNTEKTER RENTER AV INNSKOTT NORSKE BANKER UTENLANDSKE BANKER RENTER AV STATSKASSEVEKSLER OG IHENDEHAVEROBLIGASJONER AKSJEUTBYTTE RENTER AV UTLAN ANDRE RENTER.. PROVISJONER GEBYRER MV BANKBYGN. OG FASTE EIENDOMMER 353 ANDRE INNTEKTER. INNGATT PA TIDL. TAP PA GAR- ANTIER, UTLAN, EIENDOMMER MV KURSGEVINSTER OPPSKRIVNINGER OVERFORT FRA AVSETNINGER OG FOND I ALT (1) FRATRUKNE EN BLOC-AVSKRIVNINGER ER FORDELT PRO RATA ETTER STØRRELSEN AV DE ENKELTE UTLANSARTER (2) OMFATTER OGSA INNSKOTT FRA NORGES BANK

103 SU 1.3 TABELL 2. SPAREBANKER. ARSREGNSKAP ETTER HOVEDKONTORETS FYLKE. SR-TRØNDELAG KR I ALT TROND- HJEMS OG STRIN- D ENS MELHUS SPARE- SKIL- LINGS- BANKEN MELDAL OPDALS ORKDAL ROROS SELBU AKTIVA SEDLER OG SKILLEMYNT INNSKOTT PA ANFORDRING OG TID NORGES BANK POSTGIRO FORRETNINGSBANKER SPAREBANKER UTENLANDSKE BANKER STATSKASSEVEKSLER IHENDEHAVEROBLIGASJONER STATS- OG STATSGARANTERTE ANDRE /HENDEHAVEROBL AKSJER UTLAN ETTER EN BLOC-AVSKR.(1) VEKSLER AVBETALINGSKONTRAKTER KASSEKREDITT BYGGELAN ANDRE UTLAN ANDRE FORDRINGER ANDRE EIENDELER , I ALT PASSIVA INNENLANDSKE INNSKOTT FRA KUNDER ANFORDRING MRNEDER MANEDER MANEDER TERMIN... OOOOO ANDRE VILKAR FRA BANKER 1,1 II FORRETNINGSBANKER SPAREBANKER STATSBANKER UTENLANGSKE INNSKOTT BANKER ANDRE ANDRE LAN AKSEPTER.. NORGES BANK (2) 545 FORVALTNINGS-/ANDELSBEVIS ANSVARLIG LANEKAPITAL ANDRE LAN ANNEN GJELD AKSJEKAPITAL AVSETNINGER (EKSKL. EN BLOC) UTBYTTE FOR SISTE AR ANDRE AVSETNINGER FOND SPAREBANKENS FOND RESERVEFOND ANDRE FOND I ALT UTGIFTER RENTER AV INNSKOTT KUNDER NORSKE BANKER UTENLANDSKE BANKER... ANDRE RENTER LØNNINGER, HONORARER MV ANDRE KOSTNADER VEDRØRENDE BANKENS DRIFT BANKBYGN. OG FASTE EIENDOMMER TAP PA GARANTIER, EIENDOMMER, KURSTAP (EKSKL. TAP PA UTLAN) AVSKRIVNINGER OG NEDSKRIVN EN BLOC-AVSKRIVN. PA UTLAN SKATTER OVERSKOTT OG OVERFORT TIL AV- SETNINGER OG FOND I ALT. 00, , INNTEKTER RENTER Av INNSKOTT NORSKE BANKER UTENLANDSKE BANKER RENTER AV STATSKASSEVEKSLER OG IHENDEHAVEROBLIGASJONER AKSJEUTBYTTE RENTER AV UTLAN ANDRE RENTER PROVISJONER GEBYRER MV BANKBYGN. OG FASTE EIENDOMMER ANDRE INNTEKTER INNGATT PA TIDL. TAP PA GAR- ANTIER, UTLAN,EIENDOMMER MV KURSGEVINSTER OPPSKRIVNINGER OVERFORT FRA AVSETNINGER OG FOND 210 ' I ALT L (1) FRATRUKNE EN BLOC-AVSKRIVNINGER ER FORDELT PRO RATA ETTER STØRRELSEN AV DE ENKELTE UTLANSARTER (2) OMFATTER OGSA INNSKOTT FRA NORGES BANK

104 SU 1.4 TABELL 2. SPAREBANKER. ARSREGNSKAP ETTER HOVEDKONTORETS FYLKE. SØR-TRØNDELAG KR IRLANDBJUGN HEVNE LEIN- SKAUN SOKNEDAL STADS- STØREN AFJORD STRAND PYGD AKT EVA SEDLER OG SKILLEMYNT INNSKOTT PA ANFORDRING OG TID NORGES BANK POSTGIRO FORRETNINGSBANKER SPAREBANKER UTENLANDSKE BANKER.. STATSKASSEVEKSLER IHENDEHAVEROBLIGASJONER STATS- OG STATSGARANTERTE ANDRE IHENDEHAVEROBL AKSJER UTLEN ETTER EN BLOC-AVSKR.(1) VEKSLER AVBETALINGSKONTRAKTER KASSEKREDITT BYGGELAN _ ANDRE UTLAN ANDREFORDRINGER ANDRE EIENDELER I ALT PASSIVA INNENLANDSKE INNSKOTT FRA KUNDER ANFORDRING MANEDER MANEDER MANEDER TERMIN ANDRE VILKAR FRA BANKER FORRETNINGSBANKER SPAREBANKER STATSBANKER 183 UTENLANDSKE INNSKOTT BANKER.. ANDRE ANDRE LAN AKSEPTER NORGES BANK (2). 545 FORVALTNINGS-/ANDELSBEVIS ANSVARLIG LANEKAPITAL ANDRE LAN ANNEN GJELD AKSJEKAPITAL.. AVSETNINGER (EKSKL. EN BLOC) UTBYTTE FOR SISTE AR.. ANDRE AVSETNINGER FOND SPAREBANKENS FOND RESERVEFOND ANDRE FOND I ALT UTGIFTER RENTER AV INNSKOTT KUNDER NORSKE BANKER UTENLANDSKE BANKER ANDRE RENTER LONNINGER, HONORARER MV ANDRE KOSTNADER VEDRORENDE BANKENS DRIFT BANKBYGN. OG FASTE EIENDOMMER TAP PR GARANTIER, EIENDOMMER, KURSTAP (EKSKL. TAP PA UTLAN) AVSKRIVNINGER OG NEDSKRIVN EN BLOC-AVSKRIVN. PA UTLAN SKATTER... 7 OVERSKOTT OG OVERFORT TIL AV- SETNINGER OG FOND I ALT ' INNTEKTER RENTER AV INNSKOTT NORSKE BANKER UTENLANDSKE BANKER... RENTER AV STATSKASSEVEKSLER OG IHENDEHAVEROBLIGASJONER AKSJEUTRYTTE RENTER AV UTLAN ANDRE RENTER 16 PROVISJONER : GEBYRER MV BANKBYGN. OG FASTE EIENDOMMER ANDRE INNTEKTER INNGATT PA TIDL. TAP PA GAR- ANTIER, UTLAN, EIENDOMMER AV KURSGEVINSTER OPPSKRIVNINGER OVERFORT FRA AVSETNINGER OG FOND I ALT ' (1) FRATRUKNE EN BLOC -AVSKRIVNINGER ER FORDELT PRO RATA ETTER STORRELSEN AV DE ENKELTE UTLANSARTER (2) OMFATTER OGSA INNSKOTT FRA NORGES BANK

105 SU 1.5x TABELL 2. SPAREBANKER. ORSREGNSKAP ETTER HOVEDKONTORETS FYLKE. SOR-TRONDELAG KR AALEN AGDENES HALT- DAL EN KL ABU OSEN SINGSAS. ' AKTIVA SEDLER OG SKILL EMYNT INNSKOTT PAANFORDRINGOG TID NOR GES BANK POSTG IRO FORRETNINGSBANKER., SPAREBANKER UTENLANDSKE BANKER ST ATSK A SSEV EKSL ER IHENDEHAVEROBLIGASJONER STATS- OG STATSGARANTERTE ANDRE IMENDEH AVER OBL AKSJER -... OOOOO UTLEN ETTER EN BLOC-AVSKR. (1) VEKSLER... O AVB E TALINGSK ONTRAK TER KASSEKREDITT BYGGELAN AND RE tin. AN ANDREFORDRINGER ANDREEIENDELER I ALT.. O PASSIVA INNENLANDSKE INNSKOTT FRA KUNDER ANFORDRING MA NEDER ' 6 moneder ' MANEDER :TERM IN ANDRE VILK AR' FRA BANKER FORRETNINGSBANKER SPAREBANKER STATSBANKER UTENLANDSKE INNSKOTT BANKER ANDRE ANDRE LAN 573 AKSEPTER NOR GES BANK (2) FOR VAL TNI NGS-/ AND EL SBEVI S ANSVARLIG LAN EK API TAL ANDRE LAN 573 ANNEN GJ ELD ' AKSJEKAPITAL. AVSETNINGER (EKSKL. EN BLOC) UTBYTTE FOR SISTE AR ANDRE AVSETNINGER. 'FOND SPAREBANKENS FOND R ESERVEFOND... ANDREFOND I ALT UTG I FT ER RENTER AV INNSKOTT KUND ER NOR SKE BANKER UTENLANDSKE BANKER ANDRE RENTER 33 LONNINGER, HONORAR ER MV ANDRE KOSTNADER VEDRØRENDE BANKE NS DRIFT BANKBYGN. OG FASTE EIENDOMMER TAP PA GARANTIER, EIENDOMMER, KURSTAP (EKSKL. TAP PR UTLAN) 1 5 AVSKRIVNINGER OG NED SK R IVN EN BL OC-AVSKRI VN. PA UTLAN SKATTER OVERSKOTT OG OVERFORT TIL AV- SETNINGER OG FOND I ALT INN TEK TER RENTER AV INNSKOTT NOR SKE BANKER UTENLANDSKE BANKER.. RENTER AV STATSKASSE VEKSL ER OGIHENDEHAVEROBLIGASJONER AKSJE UTBYTTE RENTER AV UTLAN ANDRE REN TER PROVISJONER GEBYR ER MV BANKB YGN. OG FASTE EIENDOMMER ANDRE INNTEKTER 22 INNGATT PA TIDL. TAP PA GAR- ANTIER, UTLAN, EIENDOMMER MV KURSGEVINSTER 1 2 OPPSK RIVNINGER OVERFØRTFRA AV SETNINGER OG FOND 11 I ALT (1) FRATRUKNE EN BLOC-AVSKRIVNINGER ER FORDELT PRO RATA ETTER STØRRELSEN AV DE ENKELTE UTLANSAR TER (2) OMFATTER ()GSA INNSKOTT FRA NORGES BANK

106 ND Sør-Trøndelag 2x SKOGSVEIER FOR MOTORKJØRETØYER 1976 Statistisk Sentralbyrås sammendrag viser at det i Sør-Trøndelag fylke ble nybygd og ombygd i alt 109 km skogsveier for motorkjøretøyer i 1976, fordelt på 174 anlegg. Anleggsutgiftene var 2,2 mill. kroner. Offentlige tilskott til skogsveibygging utgjorde 0,7 mill. kroner. Tallene omfatter veibygging i privatskoger, kommuneskoger og bygdeallmenninger. Veibygging i statens og Opplysningsvesenets Fond's skoger er ikke medregnet. Opplysninger om bygging av skogsveier blir ellers gitt i publikasjonen Skogstatistikk 1976 som kommer ut ved årsskiftet 1977/78. Skogsveier for motorkjøretøyer Sør-Trøndelag Kommune Helårs bilveier Vinterbilveier og traktorveier Antall Lengde Lengde Antall Lengde Lengde anle.g n anle.. omb l'ins anlegg nyanlegg ombygging m m m m Trondheim Hemne..._ Snillfjord Hitra Agdenes Rissa Bjugn _ Afjard Roan Oppdal *.. Rennebu Meldal Orkdal Røros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu 2 (140)1) - 14 '6 800 Malvik Selbu Tydal I alt ) Veianleggene erbare gruset i Tallet er ikke med i summen. 2) Veilengde er ikke oppgitt for de enkelte kommuner, men er gitt for hele fylket. 2)

107 ND Sør-Trøndelag 3.1 VETERINERENES SJUKEBEHANDLINGER 1976 Statistisk Sentralbyrå har bearbeidd oppgaver fra Sor-Trøndelag over behandlede sjukdomstilfelle i 1976 etter veterinærenes meldinger. I 1976 ble det ikke meldt om noe sjukdomstilfelle i gruppe A (smittsomme sjukdommer som skal rapporteres omgående) i Sør-Trøndelag. I gruppe B (smittsomme sjukdommer som skal rapporteres månedsvis) ble det meldt om 595 besetninger som ble smittet i Til sammen dyr ble i 1976 behandlet av veterinær for andre sjukdommer (utenom sjukdommer i gruppene A og B). Av disse var storfe og svin. I tillegg til dette var det besetninger hvor ett eller flere dyr ble behandlet for parasittære sjukdommer, mangelsjukdommer og odemsjuke. Av disse var det flest besetninger av svin. Detaljerte opplysninger om veterinærenes sjukebehandlinger i 1976 blir gitt i publikasjonen Veterinærstatistikk 1976, som kommer ut i slutten av Tabell 1. Husdyrsjukdommer 1). Behandlede tilfelle. Sør-Trøndelag Dyreart.og sjukdom Hest, i alt Av dette for: Ledd-, sene-, seneskjedesjukdommer Storfe, i alt, Av dette for: Fødselsparese, fødselskrampe Indigestion, kronisk (ketose m.m.)., Mastitter, ikke meldepliktige Svin, i alt Av dette for: Mage-, tarmbetennelse Speddyrinfeksjoner Sau, i alt Av dette for: Mastitter, ikke meldepliktige, Muskeldegenerasjon,, Uregelmessige fødsler Geit, i alt Hund, i alt Andre dyr, i alt ) Utenom smittsomme sjukdommer som skal rapporteres omgående eller månedlig A- og B-sjukdommer

108 ND Sør-Trøndelag 3.2x Tabell 2. Husdyrsjukdommer. Antall besetninger behandlet for parasittære sjukdommer, mange sjukdommer og odemsjuke. Sør-Trøndelag 1975 Dyreart og sjukdom 1976 Hest, i alt Av dette for: Mage-, tarmsnyltere Storfe, i alt Av dette for: Ektoparasitter Mage -, tarmsnyltere Mangelsjukdommer, avitaminoser m.m Svin, i alt Av dette for: Mangelsjukdommer, avitaminoser m.m Rødsjuke Odemsjuke Sau, i alt Av dette for: Mage-, tarmsnyltere Hund, i alt Andre dyr, i alt

109 sti lix ND PUBLIKASJONER SENDT UT FRA STATISTISK SENTRALBYRA I JULI OG HITTIL I AUGUST 1977 I serien Norges offisielle statistikk: Utenrikshandel 1976 I Sidetall 271 Pris kr 15,00 Lønnsstatistikk for ansatte i hotell- og restaurantdrift April og oktober 1976 Sidetall 41 Pris kr 9,00 Utdanningsstatistikk Videregående skoler 1. oktober 1975 Sidetall 99 Pris kr 11,00 Utdanningsstatistikk Grunnskoler 1. oktober 1976 Sidetall 69 Pris kr 11,00 FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Pris: Arsabonnement kr 40,00 Pr. hefte " 5,00 Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Pris: Arsabonnement kr 50,00 Pr. hefte " 5,00 Statistisk ukehefte. Pris: Arsabonnement kr 60,00 Pr. hefte " 3,00

110 Nr. 9/ september 1977 SØR-TRØNDELAG I NNH OLD Folketallet i kommunene ved utgangen av juni 1977 og endringene i 2. kvartal 1977 Landbruksvikarvirksomhet 1976 Hjelpeordninger for hjelimiene 1976 Kursplaner og karakterer har betydd myé for videreutdanning etter grunnskolen Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå i august og hittil i september 1977 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

111 ND Sør-Trøndelag lx FOLKETALLET I KOMMUNENE VED UTGANGEN AV JUNI 1977 OG ENDRINGENE I 2. KVARTAL 1977 Statistisk Sentralbyrå har på grunnlag av reviderte folketall for 1. april 1977 og foreløpige oppgaver over fødsler, dødsfall og flyttinger i månedene april-juni laget en oversikt over folketallet i de enkelte kommunene ved utgangen av juni. For Sør-Trøndelag fylke viser oversikten at folketallet ved utgangen av juni var knapt , nær 200 mindre enn tre måneder tidligere, men litt større enn ved årsskiftet. Trondheim og nær halvparten av herredskommunene hadde nedgang i folketallet i annet kvartal. En samlet oversikt over folketallet i de enkelte fylker ved utgangen av juni 1977, og endringene i annet kvartal, er publisert i Statistisk ukehefte nr. 34, Kvartalsstatistikk for kommunene. Sør-Trøndelag Nr. Kommune Endringer i 2. kvartal 1977 Folketall Inn- Ut- Tilflytting flyttin 1/ ) Fødte Døde vekst Folketall 30/ SOR- TRØNDELAG Trondheim Hemne Snillfjord Hitra Frøya Ørland Agdenes Rissa Bjugn Afjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal ) Tallene er korrigert for endringer i 1. kvartal som ikke var kommet med ved forrige framregning.

112 - ND Sør-Trøndelag 3x LANDBRUKSVIKARVIRKSOMHET 1976 Oppgaver til Statistisk Sentralbyrå viser at det pr. 31. desember 1976 var ansatt 32 landbruksvikarer i kommunene i Sør-Trøndelag. Det var 23 av fylkets 25 kommuner som hadde godkjent ordning med landbruksvikarer. Av landbruksvikarene var det 23 som hadde landbruksskole. 31 vat ansatt på heltid. I alt var det 961 bruk som fikk landbruksvikarhjelp i Sør-Trøndelag i Dette var en øking fra det for da tallet var 856. Tallet på bruk som fikk hjelp på grunn av brukerens sykdom var 552 i Dette var også en øking fra året for da tallet var 456. Utgiftene til landbruksvikarvirksomhet i Sør-Trøndelag var til sammen 2,2 mill.kroner i Tall for hele landet og fylkene vil bli gitt i publikasjonen Sosial hjemmehjelp 1976, som vil komme ut i november Landbruksvikarvirksomhet 1976 i Sør-Trøndelag. Kommune Kommune I alt Landbruksvikarer pr. 31. desember Ivied landbruksskole Heltid Deltid Uten landbruksskole Heltid Deltid Bruk som fikk hjelp PA grunn av brukerens I alt sykdom Brutto utgifter i kroner SØR-TRØNDELAG 1976 Trondheim 2 2 Hemne 2 1 Snillfjord 1 - Hitra 2 2 Frøya 1 1 Orland 2 1 Rissa 2 2 Bjugn 1 - _ Afjord 1 - Roan 1 - _ Oppdal 1 1 _ Rennebu 1 1 _ Meldal Orkdal Roros Holtålen Midtre Gauldal 1 1 Melhus 1 1 _ Skaun 1 1 _ Klæbu 1 - Malvik - - _ Selbu 2 1 _ Tydal 1 ' 1 - I alt _ _ _ _

113 ND Sør-Trøndelag 2x HJELPEORDNINGER FOR HJEMMENE 1976 Oppgaver til Statistisk Sentralbyrå viser at det pr. 31. desember 1976 var ansatt 169 husmorvikarer og hjemmehjelpere for eldre, uføre m.v. i Sør-Trøndelag. Alle kommuner i fylket hadde både husmorvikartjeneste og ordning med hjemmehjelp for eldre, uføre m.v., mens en kommune hadde etablert andre hjelpeordninger for hjemmene. I alt var det hjem som fikk husmorvikarhjelp i Sør-Trøndelag i Dette var flere enn året for da tallet var Det var hjem som fikk hjemmehjelp for eldre, uføre m.v. Dette var flere enn de to foregående år, da det i 1975 var og i hjem som fikk denne form for hjemmehjelp. Det var 72 hjem som fikk annen hjelp (brenselbæring) i Utgiftene til hjelpeordninger for hjemmene var i 1976 til sammen 21,1 mill.kroner i Sør- Trøndelag. Tall for hele landet vil bli gitt i publikasjonen Sosial hjemmehjelp 1976, som vil komme ut i november Hjelpeordninger for hjemmene 1976 i Sør-Trøndelag. Kommuner Fjemmehjelp for Husmorvikartjeneste eldre, uføre m.v. Husmorvikarer Hjem Hjemmehjelpere Hjem Utgifter Kommune pr. 31. desember som pr. 31. desember som i alt I alt Av disse fikk t Av disse fikk I al på deltid hjelp på deltid hjelp 000 kr 1976 Trondheim Hemne Snillfjord Hitra Frøya Orland Agdenes Rissa Bjugn Afjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Roros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal I alt

114 ND Sør-Trøndelag 4.1 KURSPLANER OG KARAKTERER HAR BETYDD MYE FOR VIDEREUTDANNING ETTER GRUNNSKOLEN Tall fra Statistisk Sentralbyrås utdanningsstatistikk viser at av de elevene som avsluttet 9- arig grunnskole i Sør-Trøndelag våren 1974 var 63 prosent i utdanning om høsten andre skoleåret etter avsluttet grunnskole (1. oktober 1975). Dette var en nedgang på 14 prosentenheter fra høsten forste skoleår etter avsluttet grunnskole (1. oktober 1974) da 77 prosent av avgangskullet fra våren 1974 var under utdanning. I gjennomsnitt for hele landet var 61 prosent av avgangskullet fra 9-årig grunnskole våren 1974 under utdanning høsten Høsten ett år tidligere var andelen 74 prosent. Andelene under utdanning viste til dels store variasjoner mellom elever i de ulike kursplanog karaktergrupper. Av elevene med mestkrevende kursplaner (plan 3 i norsk, engelsk og matematikk og plan 2 i tysk) var 86 prosent under utdanning høsten Dette var en nedgang på 7 prosentenheter fra hosten For elever med plan 2 som laveste plan (plan 1 i tysk) var 66 prosent under utdanning hosten 1975, mens andelen bare var 34 prosent for elever med lavere kursplaner. Dette var en nedgang på henholdsvis 16 og 23 prosentenheter fra høsten ett år tidligere. Innen hver kursplangruppe viser statistikken videre at andelene under utdanning gjennomgående var større for elever med høyere gjennomsnittskarakter enn for elever med lavere. Ulikhetene i andelene under utdanning andre året etter avsluttet grunnskole må blant annet sees på bakgrunn av at gymnaset har tatt en stor del av elevene med mestkrevende kursplaner. Men ulikhetene skyldes også at elever med høyere kursplaner i storre grad enn andre begynner på en Ry utdanning etter å ha fullført en ett-årig eller kortere utdanning. Av de 583 elevene fra avgangskullet i grunnskolen våren 1974 i Sør-Trøndelag med mestkrevende kursplaner som i skoleåret 1974/75 fullførte den utdanning de begynte i høsten 1974, var hele 75 prosent i ny utdanning høsten For elever med plan 2 som laveste plan var andelen 72 prosent, mens den bare var 46 prosent for elever med lavere kursplaner. En del av avgangselevene fra grunnskolen begynner først i annen utdanning etter A ha vært borte fra skoleverket en tid. For avgangskullet i Sør-Trøndelag våren 1974 viser statistikken at i alt 85 prosent av elevene hadde påbegynt en utdanning for 1. oktober prosentenheter av disse hadde begynt i utdanning ved skoler utenfor fylket. I gjennomsnitt for hele landet hadde 83 prosent av avgangskullet fra grunnskolen våren 1974 begynt i annen utdanning for 1. oktober Av elevene med mestkrevende kursplaner var det i alt 93 prosent som begynte i utdanning hosten 1974 mens andelen som hadde begynt i utdanning for 1. oktober 1975 var økt til 96 prosent. De tilsvarende andeler for elevene med de laveste kursplaner var henholdsvis 56 og 68 prosent. Av elevene med de laveste gjennomsnittskarakterer i denne kursplangruppen var det bare 62 prosent som hadde begynt i utdanning for 1. oktober 1975.

115 ND Sør-Trøndelag 4.2 Tabell 1. Elever som avsluttet 9. klasse i grunnskolen varen 1974 etter kjønn, kursplaner, gjennomsnittskarakter og utdanning 1. oktober 1974 og 1. oktober Sør-Trøndelag Avsluttet I ut- I utdanning 1.okt I utdanningl.okt Prosent Av- Kjønn, kursplaner og 1\ sluttet I utgjennomsnittskarakter" 9. danning Klasse- Klasse-i 9. danning Klassealt trinn klasse 1.okt. trinn (norsk, engelsk, matematikk og tysk) klasse 1.okt. Klasse- nn våren og I alt trinn 10 mi._ varen og heiyu, 1974 i alt 10 i 1974i alt høyere alt i alt GUTTER OG JENTER Mestkrevende kursplaner ,0 92,8 85,6 26,5 59,1 Karakter: 3,5 og over ,0 96,0 93,3 6,9 86,4 2,5-3, ,0 91,7 83,7 31,8 51,8 Under 2, ,0 87,9 72,1 60,5 11,6 Plan 2 som laveste plan ,0 82,4 66,3 54,9 11,5 Karakter: 3,5 og over ,0 84,2 79,0 55,3 23,7 2,5-3, ,0 83,0 67,4 55,7 11,7 Under 2, ,0 80,6 61,2 52,9 8,3 Lavere kursplaner ,0 56,3 33,6 26,8 6,8 Karakter: 3,5 og over ,0 60,9 40,6 29,3 11,3 2,5-3, ,0 57,8 34,0 27,4 6,6 Under 2,5._ ,0 50,8 30,1 24,6 5,5 Uoppgitte kursplaner og avbrutt 9. klasse ,0 10,0 30,0 30,0 I alt avsluttet 9. klasse ,0 77,1 62,7 31,0 31,7 GUTTER Mestkrevende kursplaner ,0 94,1 87,1 26,1 61,0 Karakter: 3,5 og over ,0 96,2 94,5 4,7 89,8 2,5-3, ,0 93,9 87,3 29,5 57,8 Under 2, ,0 90,6 71,8 55,6 16,2 Plan 2 som laveste plan ,0 85,5 70,3 54,4 15,9 Karakter: 3,5 og over ,0 86,4 77,3 40,9 36,4 2,5-3, ,0 87,2 70,4 54,1 16,3 Under 2, ,0 82,4 68,6 57,8 10,8 Lavere kursplaner ,0 62,5 33,9 23,3 10,6 Karakter: 3,5 og over ,0 64,2 44,8 26,9 17,9 2,5-3, ,0 65,6 32,9 22,4 10,5 Under 2, ,0 55,7 32,8 24,3 8,5 Uoppgitte kursplaner og avbrutt 9. klasse 5 - _ ,0 40,0 40,0 I alt avsluttet 9. klasse ,0 79,7 62,8 29,4 33,4. JENTER Mestkrevende kursplaner ,0 91,6 84,2 26,9 57,3 Karakter: 3,5 og over ,0 95,9 92,4 8,4 84,0 2,5-3, ,0 89,5 80,0 34,2 45,8 Under 2, ,0 83,6 72,6 68,5 4,1 Plan 2 som laveste plan ,0 79,0 62,0 55,4 6,6 Karakter: 3,5 og over ,0 81,3 81,3 75,0 6,3 2,5-3, ,0 79,1 64,7 57,2 7,5 Under 2, ,0 78,0 50,0 45,6 4,4 Lavere kursplaner ,0 48,7 33,3 31,1 2,2 Karakter: 3,5 og over ,0 57,6 36,4 31,8 4,6 2,5-3, ,0" 49,4 35,2 32,7 2,5 Under 2, ,0 41,7 25,2 25,2 - Uoppgitte kursplaner og avbrutt 9. klasse ,0 20,0 20,0 20,0 - I alt avsluttet 9. klasse ,0 74,3 62,7 32,7 30,0 1) Gjennomsnittskarakteren er beregnet som gjennomsnittet av standpunkt- og prøvekarakterene i norsk, engelsk, matematikk og tysk når Sg=5, Mg=4, G=3, Ng=2 og Lg=1.

116 ND Sør-Trøndelag 4.3 Tabell 2. Elever som avsluttet 9. klasse i grunnskolen våren 1974 og som i skoleåret 1974/75 fullførte den utdanning de hadde påbegynt om høsten etter kursplaner, gjennomsnittskarakter, kjønn og utdanning 1. oktober Sør-Trøndelag Kursplaner og gjennomsnittskarakter (norsk, engelsk, matematikk og tysk) Fullført utdanning i skoleåret 1974/75 I alt Mestkrevende kursplaner 583 Karakter: 3,5 og over 42 2,5-3,4 388 Under 2,5 153 Plan 2 som laveste plan 435 Karakter: 3,5 og over 29 2,5-3,4 275 Under 2,5 131 Gutter Jenter I alt Gutter Jenter Av dette i utdanning 1. oktober 1975 Prosent I alt Gutter Jenter 122 Lavere kursplaner ,4 46,7 45,9 13 Karakter: 3,5 og over ,3 51,2 38,2 952,5-3, ,4 44,3 49,2 14Under 2, ,8 51,0 35,9 Uoppgitte kursplaner og avbrutt 9. klasse ,0 78,6 71, ,4 90,9 64, ,0 79,0 69, ,4 76,5 81, ,5 76,0 66,3 8 79,3 83,3 72, ,9 73,1 68, ,0 79,0 58, ,0-100,0 I alt avsluttet 9. klasse ,7 64,1 61,0 Tabell 3. Elever som avsluttet 9. klasse i grunnskolen våren 1974 etter kursplaner, gjennomsnittskarakter og påbegynt utdanning høsten høsten Sør-Trøndelag Kursplaner og gjennomsnittskarakter (norsk, engelsk, matematikk og tysk) Avslut- Begynt tet i ut-. danvåren 'klasse ning penoden 1974 i alt i alt I utdanning 1.okt 1974 I utdanning først senere. i skoleåret 1974/75 I utdanning først 1.okt Ikke Avbegynt sluti ut- tet dan - 9. ning i klasse pen- våren oden i alt 1974 i alt Prosent I ut- Begynt dani ut- I ut- ning dan- dan- først ning i ning senere pen- 1.okt. i oden 1974 skolei alt året 1974/75 I utdanning først 1.okt Ikke begynt i utdanning i perioden i alt Mestkrevende kursplaner. Karakter: 3,5 og over. 2,5-3,4 Under 2,5. Plan 2 som laveste plan. Karakter: 3,5 og over 2,5-3,4 Under 2,5 Lavere kursplaner Karakter: 3,5 og over. 2,5-3,4 Under 2,5 Uoppgitte kursplaner og avbrutt 9. klasse ,0 96,4 92,7 0,5 3,2 3, ,0 98,3 96,0 0,2 2,1 1, ,0 96,2 91,7 0,4 4,1 3, ,0 91,6 87,9 1,6 2,1 8, ,0 91,9 82,4 2,1 7,4 8, ,0 97,4 84,2 2,6 10,6 2, ,0 92,2 83,0 1,1 8,1 7, ,0 90,0 80,6 4,1 5,3 10, ,0 67,5 56,3 1,9 9,3 32, ,0 75,2 60,9 1,5 12,8 24, ,0 68,6 57,8 1,8 9,1 31, ,0 61,9 50,8 2,5 8,6 38, ,0 30,0 10,0 20,0 70,0 I alt avsluttet 9. klasse ,0 84,5 77,0 1,3 6,2 15,5

117 ND Sør-Trøndelag 4.4x Tabell 4. Elever som avsluttet 9. klasse i grunnskolen våren 1974 etter grunnskolekommune og utdanning 1. oktober 1974 og 1. oktober Sør-Trøndelag Grunnskolekommune Avsluttet I ut- 9. danning klasse 1. okt. våren i alt i alt anti-165-7:w Prosent Av- I utdanning 1.okt sluttet I ut- Klasse- Klasse-. danning Klassetrinn trinn Klassealt trinn I alt trinn klasse 1. okt. 11 og 10 våren og høyere i alt høyere i alt Trondhein ,0 80,2 66,4 30,6 35,8 Hemne ,0 75,6 59,8 35,4 24,4 Snillfjord ,0 47,1 47,0 23,5 23,5 Hitra ,0 68,7 64,2 40,3 23,9 Frøya ,0 64,2 48,1 37,7 10,4 Orland ,0 82,7 60,6 40,4 20,2 Agdenes ,0 67,7 58,8 20,6 38,2 Rissa ,0 85,6 54,6 15,4 39,2 Bjugn ,0 66,2 55,4 17,6 37,8 Afjord ,0 63,6 54,5 42,4 12,1 Roan ,0 56,0 36,0 32,0 4,0 Osen ,0 60,7 35,7 32,1 3,6 Oppdal ,0 71,9 57,3 31,3 26,0 Rennebu ,0 83,8 73,0 24,3 48,7 Meldal ,0 82,6 70,7 46,4 33,3 Orkdal ,0 75,2 57,2 27,6 29,6 Røros ,0 86,3 82,5 35,0 47,5 Holtålen ,0 47,5 37,5 27,5 10,0 Midtre Gauldal Melhus ,0 80,4 65,2 29,3 35, ,0 73,4 51,5 25,3 26,2 Skaun ,0 80,3 71,2 37,9 33,3 Klæbu ,0 75,0 52,8 27,8 25,0 Malvik ,0 68,4 53,7 27,2 26,5 Selbu ,0 90,0 81,6 53,3 28,3 Tydal ,0 68,0 76,0 40,0 36,0 I alt ,0 77,1 62,7 31,0 31,7 Tabell 5. Elever som avsluttet 9. klasse i grunnskolen våren 1974 etter grunnskolekommune og påbegynt utdanning høsten hosten Sør-Trøndelag Prosent I ut- Av- - Ikke I ut- Begynt dan- Av- Ikke slut- I ut- begynt Begynt i dan- ut- I ut- ning slut- I ut- begynt tet dan- i ut- i ut- I ut- ning dan- dan- først tet dan- i ut- 9.ning dan- dan- danning først Grunnskolekommune i ning senere 9.flingdanklasse -Forst ning i ning i ning senere pen- 1.okt. i klasse -Forst ning i våren 1.okt. peri- pen- 1.okt. i oden 1974 skole- våren 1.okt. pen oden oden i 1974 skole- alt året oden i alt i alt i alt året 1974/75 i alt i alt 1974/75 Trondheim ,0 86,2 80,2 0,9 5,1 13,8 Hemne ,0 85,4 /75,6-9,8 14,6 Snillfjord ,0 70,6 47,1-23,5 29,4 Hitra ,0 82,1 68,7-13,4 17,9 Frøya ,0 75,5 64,2 1,9 9,4 24,5 Orland ,0 87,5 82,7 1,0 3,8 12,5 Agdenes ,0 82,4 67,6 5,9 8,8 17,7 Rissa ,0 89,7 85,6 1,0 3,1 10,3 Bjugn ,0 77,0 66,2 4,0 6,8 23,0 Afjord ,0 81,8 63,6 4,6 13,6 18,2 Roan ,0 64,0 56,0-8,0 36,0 Osen ,0 78,6 60,7 7,2 10,7 21,4 Oppdal ,0 82,3 71,9 3,1 7,3 17,7 Rennebu ,0 89,2 83,8-5,4 10,8 Meldal ,0 89,9 82,6 2,9 4,4 10,1 Orkdal ,0 77,9 75,2 0,7 2,1 22,0 Reiros ,0 92,5 86,3-6,2 7,5 Holtålen ,0 57,5 47,5-10,0 42,5 Midtre Gauldal ,0 85,9 80,5-5,4 14,1 Melhus ,0 81,9 73,4 1,7 6,8 18,1 Skaun ,0 92,4 80,3-12,1 7,6 Klæbu ,0 83,3 75,0 2,8 5,5 16,7 Malvik ,0 77,9 68,4 3,7 5,9 22,0 Selbu ,0 95,0 90,0-5,0 5,0 Tydal ,0 100,0 68,0-32,0 - I alt ,0 84,5 77,1 1,3 6,2 15,4

118 PUBLIKASJONER SENDT UT FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ I AUGUST OG HITTIL I SEPTEMBER 1977 I serien Norges offisielle statistikk: Statistisk fylkeshefte 1977 Finnmark Sidetall 201 Pris kr 13,00 Kredittmarkedstatistikk Private og offentlige banker Sidetall 127 Pris kr 13,00 Lønns- og sysselsettingsstatistikk for statens embets- og tjenestemenn 1. oktober 1976 Sidetall 97 Pris kr 11,00 I serien Artikler fra Statistisk Sentralbyrå: En modell for analyse av skatter ved forskjellige definisjoner av inntekt Sidetall 59 Pris kr 11,00 (ART nr. 94) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Pris: Årsabonnement kr 40,00 Pr. hefte " 5,00 Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Pris: Årsabonnement kr 50,00 Pr. hefte 5,00 Statistisk ukehefte. Pris: Årsabonnement kr 60,00 Pr. hefte 3,00

119 Nr. 10/ oktober 1977 SØR-TRØNDELAG INNHOLD Statistikk over utenrikshandelen 1976 Folkemengden etter kjønn og alder i kommunene 31. desember 1976 Flyttinger mellom kommunene, og flyttinger fra og til kommunene etter flytternes kjønn og alder Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 1. kvartal 1977 Arbeidskraft og arbeidsinnsats i jordbruket Kjøtkontrollen 1. halvår Førebels tal Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå i september og hittil i oktober 1977 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

120 ND Sør-Trøndelag 2x STATISTIKK OVER UTENRIKSHANDELEN 1976 Statistisk Sentralbyrås statistikk over utenrikshandelen 1976 for Sør-Trøndelag viser at det i alt over fylkets tollsteder ble innført varer for mill.kr, dvs. 3,1 prosent av verdien av landets samlede vareinnførsel. Det var ingen import av skip. Det ble samtidig utført varer for mill.kr, dvs. 3,0 prosent av utførselsverdien i alt. Av dette utgjorde nye skip 97 mill.kr. Verditall for importen og eksporten fordelt på tollsteder og hovedgrupper av varer blir gitt i Utenrikshandel 1976, hefte II. Publikasjonen vil foreligge i løpet av Ved utenrikshandelens fordeling på tollsteder blir varer som er innført til ett tollsted og sendt videre med tollpass til et annet for å fortolles der, regnet som innført ved dette (siste) tollsted. Utforselen omfatter de varer som er angitt til utførsel ved hvert tollsted. Varer som er angitt til utførsel ved ett tollsted og sendt videre med tollpass til et annet for å bli utført derfra, blir altså regnet som uveirt fra det første tollstedet. Varer som ikke blir angitt til utforsel på eksportørens hjemsted, men f.eks. kjørt direkte til et annet tollsted og fort ut derfra, er registrert som utført ved det siste tollsted. Innførsel og utførsel etter varesektorer l ) og tollsteder i kr. Sør-Trøndelag Fylke Tollsted FYLKET I ALT I alt Matvarer, drikkevarer og tobakk Bren- sels- Råvarer stoffer Maskiner Foriske ' Kjemunntatt smøre- Bear- og skjelbeidde trans- lige bren- oljer, provarer port- ferdige sels- elekdukter stoffer trisk midler varer strøm m.v Innførsel Utforsel TRONDHEIM Innførsel Utførsel ROROS Innførsel Utførsel THAMSHAMN Innførsel Utførsel ) Varesektorer etter FN's handelsstatistiske nomenklatur (SITC-Rev. 2).

121 ND Sør-Trøndelag 5.1 FOLKEMENGDEN ETTER KJØNN OG ALDER I KOMMUNENE 31. DESEMBER 1976 Statistisk Sentralbyrå har som en del av befolkningsstatistikken for 1976 utarbeidd tabeller som for hver kommune viser fordelingen av folkemengden ved utgangen av året etter kjønn og alder, absolutt og relativt. I tillegg til tall for hver kommune er det gitt tall for de enkelte handelsdistrikter og samlet for hvert fylke. For Sør-Trøndelag fylke viser oversikten i tabell 1 at av den totale folkemengde på vel var nærmere 26 prosent i alderen under 16 år. Aldersgruppene fra 16 til og med 66 år utgjorde i alt 63 prosent, og personer i alderen 67år og over utgjorde knapt 12 prosent. Aldersgruppen 70 år og over utgjorde 9 prosent. Av den totale folkemengde var 50,4 prosent kvinner, men i aldersgruppen 70 år og over utgjorde kvinnene 59 prosent. I alle aldersgrupper opp til 50 år var det overskott av menn. Tabell 2 gir folkemengden etter kjønn og alder for kommunetyper. Oversikt over klassifisering av kommuner etter type er gitt i egen publikasjon i serien Statistisk Sentralbyrås håndbøker (SSH nr. 35). Tilsvarende tabeller for 1975 ble gitt i Nye distriktstall nr. 9/76. En samlet oversikt over folkemengden etter kjønn og alder i fylker, handelsdistrikter og kommuner blir gitt i publikasjonen Folkemengden etter alder og ekteskapelig status 31. desember 1976.

122 MD Sør-Trøndelag 5.2 TABELL 1. FOLKEMENGDEN ETTER SØR - TRØNDELAG HANDELSDISTRIKT KOMMUNE KJONN KJØNN, ALT ALDER OG KOMMUNE ' AR AR AR ABSOLUTTE OG RELATIVE TALL. 31. DESEMBER AR AR AR. AR AR AR AR AR OG OVER ABSOLUTTE TALL HELE FYLKET M K MIK OPPDAL H D M K M+K OPPDAL M K M+K RENNEBU M K M+K ROROS/STOREN H.D M K MIK ROROS M K M+K HOLTALEN M K M+K MIDTRE GAULDAL M K M+K HITRA/FROYA H.D. M K M+K HITRA M ' K M+K FRØYA M K M+K ORKANGER H.D. M K MIK HEMNE M K MIK SNILLFJORD M K M+K AGDENES M K m+k MELDAL.. M K M+K ORKDAL M K M+K TRONDHEIM M.D. M K M+K TRONDHEIM M K M+K MELHUS M K M+K SKAUN M K , M+K KLÆBU m K M+K MALVIK M' K M+K KILDE NOS FOLKEMENGDEN ETTER ALDER OG EKTESKAPELIG STATUS 31. DESEMBER 1976 OG MATERIALE I BYRAET.

123 ND Sør-Trøndelag 5.3 TABELL 1 FORTS. FOLKEMENGDEN ETTER KJONN, ALDER OG KOMMUNE. ABSOLUTTE OG RELATIVE TALL. 31. DESEMBER SØR - TRØNDELAG HANDELSDISTRIKT I KOMMUNE KJØNN ALT 0-6 AR 712 AR AR AR AR AR AR IR AR RR AR OG OVER 1664 SELBU M K M+K R TYDAL.. M K M+K NORDRE FOSEN H.D M K M+K ØRLAND M K M+K RISSA. M K M+K BJUGN M K M+K AFJORD... M K MIK ROAN M K M+K OSEN. M K M+K PROSENT HELE FYLKET M 100,0 11,1 10,4 4,7 6,2 15,9 12,8 10,0 11,9 7,1 2,6 7,4 K 100,0 10,5 9,8 4,4 5,8 15,1 11,9 9,7 11,8 7,7 2,9 10,5 M+K 100,0 10,8 10,1 4,6 6,0 15,5 12,3 9,8 11,9 7,4 2,7 9,0 421 OPPDAL H.D. M 100,0 9,8 10,5 5,1 5,9 13,1 10,6 10,3 12,1 8,5 4',9 11,3 K 100,0 10,2 10,5 4,4 5,9 11,4 10,9 9,7 12,0 9,7 3,1 12,2 M+K 100,0 10,0 10,5 4,7 5,9 12,2 10,7 10,0 12,1 9,1 3,0 11, OPPDAL M 100,0 9,6 10,7 5,4 6,1 13,4 11,6 10,4 11,9 7,9 2,6 10,4 K 100,0 9,9 11,2 4,9 6,2 11,6 11,0 9,9 11,4 9,3 2,9 11,7 M+K 100,0 9,7 11,0 5,1 6,1 12,5 11,3 10,1 11,6 8,7 2,8 11, RENNEBU M 100,0 10,1 10,0 4,5 5,5 12,5 8,8 10,2 12,5 9,5 3,5 13,0 K 100,0 10,9 9,1 3,4 5,4 11,1 10,6 9,1 13,4 10,4 3,5 13,2 MIK 100,0 10,5 9,5 3,9 5,4 11,8 9,7 9,7 12,9 9,9 3,5 13,1 422 ROROS/STØREN H.D M 100,0 9,1 9,6 4,8 6,5 12,4 10,4 9,8 12,5 9,9 4,0 11,1 K 100,0 8,5 9,2 4,2 5,9 11,0 10,8 8,9 13,0 10,9 4,5 13,3 MIK 100,0 8,8 9,4 4,5 6,2 11,7 10,6 9,4 12,7 10,4 4,2 12, ROROS M 100,0 8,2 9,5 4,7 5,9 13,8 11,6 9,6 12,5 9,5 3,9 10,8 K 100,0 8,4 8,8 3,5 5,4 12,6 11,7 9,4 13,1 9,9 4,2 12,9 M+K 100,0 8,3 9,2 4,1 5,7 13,2 11,7 9,5 12,8 9,7 4,1 11, HOLTALEN M 100,0 7,1 7,4 4,6 6,5 11,3 9,1 8,9 14,7 11,3 4,2 14,9 K 100,0 7,4 8,1 3,4 6,3 8,7 10,8 6,9 14,3 13,2 5,0 15,9 M+K 100,0 7,2 7,8 4,0 6,4 10,0 9,9 7,9 14,5 12,2 4,6 15, MIDTRE GAULDAL M 100,0 10,7 10,6 4,9 6,9 11,7 10,0 10,4 11,5 9,6 4,0 9,7 K 100,0 9,1 9,8 5,1 6,1 10,6 10,0 9,3 12,3 10,7 4,4 12,5 NIK 100,0 9,9 10,3 5,0 6,5 11,1 10,0 9,8 11,9 10,2 4,2 11,1 423 HITRA/FROYA H.D. M 100,0 8,8 10,4 6,1 7,3 11,7 9,4 10,5 13,2 8,2 3,8 10,6 K 100,0 9,0 10,0 5,9 6,0 9,6 9,6 10,9 13,0 9,7 3,4 12,9 MIK 100,0 8,9 10,2 6,0 6,7 10,7 9,5 10,7 13,1 8,9 3,6 11, HITRA M 100,0 9,5 11,2 5,9 6,6 11,1 11,1 10,3 12,1 8,2 3,5 10,5 K 100,0 9,8 10,5 5,7 5,9 10,3 10,5 9,8 12,8 10,0 3,1 11,6 M+K 100,0 9,6 10,8 5,8 6,3 10,7 10,8 10,0 12,4 9,1 3,3 11, FROTA.... M 100,0 8,2 9,7 6,4 8,0 12,2 7,9 10,7 14,1 8,2 4,0 10,7 K 100,0 8,3 9,5 6,1 6,1 9,0 8,7 11,9 13,3 9,4 3,7 14,0 M+K 100,0 8,3 9,6 6,2 7,1 10,7 8,3 11,3 13,7 8,8 3,9 12,3 424 ORKANGER H.D. M 100,0 9,7 9,5 4,7 6,3 13,8 10,8 9,8 12,4 9,0 3,5 10,4 K 100,0 9,3 9,7 4,4 6,1 11,9 10,2 9,7 12,7 9,5 3,7 12,7 M+K 100,0 9,5 9,6 4,6 6,2 12,9 10,5 9,7 12,6 9,3 3,6 1 1, HEMNE M 100,0 10,7 10,7 5,0 7,4 13,0 12,7 9,4 10,6 8,2 2,6 9,6 K 100,0 10;8 11,0 5,1 6,9 12,7 11,5 9,4 11,2 7,1 2,9 11,4 M+K 100,0 10,8 10,9 5,1 7,1 12,9 12,1 9,4 10,9 7,7 2,7 10, SNILLFJORD M 100,0 8,9 9,7 4,3 6,1 11,2 8,0 10,4 12,7 10,9 3,8 13,8 K 100,0 9,2 9,6 5,8 5,1 8,4 8,5 8,7 13,5 10,8 3,9 16,4 MIK 100,0 9,1 9,6 5,0. 5,7 9,9 8,3 9,6 13,1 10,8 3,9 15,0

124 NDSør-Trøndelag5.4 TABELL 1 FORTS. FOLKEMENGDEN ETTER KJØNN, SØR -TRØNDELAG HANDELSDISTRIKT 0-6 KOMMUNE KJØNNALT RR ALDER OG KOMMUNE. ABSOLUTTE OG RELATIVE TALL AR AR AR AR OR AR AR DESEMBER AR AR AROG OVER 1622 AGDENES M 100,0 8,9 8,5 5,7 8,1 12,0 8,8 11,9 11,9 6, ,4 K 100,0 8,5 10,6 5,4 6,7 8,3 9,5 10,9 13,7 8,0 3,5 14,9 MIK 100,0 8,7 9,5 5,6 7,4 10,2 9,2 11,4 12,7 7,4 3,8 14, MELDAL M 100,0 8,4 8,6 4, 8 5,4 13,5 9,0 9,9 15,2 10,5 4, 5 10,3 K 100,0 8,7 8,1 4,0 5,5 11,4 8,7 9,4 15,1 11,1 3,8 14,0 M+K 100,0 8,6 8, ,4 8,9 9,6 15,2 10,8 4,1 12, ORKDAL M 100,0 10,0 9,6 4,4 5,9 15,1 11,6 9,3 12,0 9,0 3,3 9,8 K 100,0 9,1 9,9 4, 0 6,1 13,0 10,7 9,8 11,9 9,8 4,p 11,6 M+K 100, 0 9,6 9,7 4, 2 6, 0 14,1 11,2 9,6 12,0 9,4 3, 6 10,7 425 TRONDHEIM H. D M 100, ,6 4, 4 6, 1 17,3 13,8 9,9 11,7 6,3 2, 1 6,0 K 100,0 11,0 9,6 4,2 5,6 16,9 12,4 9,7 11,5 6,9 2,6 9,5 M+K 100,0 11,4 10,1 4, 3 5, 8 17,1 13,1 9,8 11,6 6,6 2, 4 7, TROND HEIM M 100,0 11, 8 10,4 4, 4 6,0 18,0 13,9 9,9 11, 7 6,3 2, 0 5,5 K 100, 0 10,9 9,2 4, 1 5,6 17,7 12,2 9,7 11,7 6,9 2, 6 9,4 M+K 100,0 11,4 9,8 4,2 5,8 17,9 13,0 9,8 11,7 6,6 2,3 7, MELHUS M 100,0 12,8 11,4 4,5 6,9 14,2 13,5 9,5 11,4 5,9 2,3 7,5 K 100,0 12,0 11, 6 4, 9 5,9 13,5 12,7 9,3 10, 5 7,4 2,3 9,9 M+K 100,0 12, 4 11,5 4, 7 6,4 13,9 13,1 9,4 11,0 6,6 2, 3 8, SKAUN. M 100,0 10,4 11,3 5,3 6,3 14,0 12,8 9,9 11,6 7,1 2,5 8,7 K 100,0 10,9 11,7 4, 7 6, 2 13,1 12,6 8,5 11,3 6,6 3, 5 10,9 M+K 100,0 10,7 11,5 5,0 6,3 13,5 12,7 9,2 11,4 6,8 3,0 9, KLABU M ,0 13,5 4, 9 6, 3 16,3 17,9 10,2 7, 9 4,6 1, 3 4,1 K 100,0 12,4 11,9 4,2 6,3 17,6 18,0 8,6 8,4 4,7 1,6 6,4 MIK 100,0 12,7 12,7 4,5 6,3 16,9 17,9 9,4 8,2 4,6 1,5 5, MALVIK.. M 100,0 12,5 12,0 4,5 6,0 14,3 15,1 10,7 10,7 6,4 2,3 5,4 K 100,0 11,2 12,4 5,1 5,7 13,4 14,9 10,8 9,9 6,2 2,4 8,0 M+K 100,0 11,9 12,2 4,8 5,9 13,8 15,0 10,7 10,3 6,3 2,3 6, SELBU M 100,0 7,8 8,1 4,6 6,3 11,4 9,4 9,9 14,5 9,2 4,2 14,6 K 100,0 8,1,5 4,8 5,4 9,7 9,1 9,7 15,2 10,0 4,5 16,0 MIK 100,0 7,9 7,8 4,7 5,9 10,6 9,2 9,8 14, 9. 9,6 4,3 15, TYDAL M 100,0 9,4 8,8 4,3 8,2 11,7 9,0 12,5 16,0 6,8 2,3 11,1 K 100,0 9,6 11,5 6, 5 6,7 8,9 11,1 1 3,5 10,2 7,6 2, 6 11,7 M+K 100,0 9,5 10,1 5, 3 7, 5 10,4 10, 0 12,9 13,3 7,2 2, 5 11,4 427 NORDRE FO SEN. H.D. M 100,0 9,9 10,6 5,4 6,7 12,9 11,3 10,3 12,3 7, ,5 K 100,0 10,1 11,0 5, 5 6,0 10,8 11,2 9,8 11,8 8,4 3, 2 12,1 M+K 100,0 10,0 10,8 5,5 6,4 11,9 11,2 10,0 12,1 8,0 3,3 10,8 1621ØRLAND M 100,0 10,5 11,5 6,3 7,2 14,8 12,1 12,0 11,3 5,8 2,6 6,1 K 100,0 9,6 11,6 6,5 7,3 12,2 12,8 11,6 10,5 7,3 1,7 9,1 M+K 100,0 10,0 11,5 6,4 7,2 13,5 12,4 11,8 10,9 6,5 2,1 7, RISSA M 100,0 10,5 10,0 4,8 6,1 12,8 10,8 9,8 11,8 8,6 4,0 10,8 K 100,0 10,0 11,1 5,2 5,3 9,9 11,0 8,5 12,2 9,2 3,8 13,8 M+K 100, 0 10,2 10,6 5, 0 5,7 11,4 10,9 9,2 12, 0 8,9 3, 9 12, BJUGN M 100,0 9,6 11,3 6,1 6,4 11,9 11,9 9,6 12,9 8,3 3,0 9,0 K 100,0 11,0 11,0 5,7 5,7 10,5 11,4 9,9 11,8 7,7 3,5 11,9 M+K 100,0 10,3 11, ,1 11,2 11,6 9,7 12,3 8,0 3,2 10, AFJORD M 100,0 9,5 11,1 5,1 7,2 12,1 10,6 10,8 12,6 6,9 3,6 10,5 K 100,0 10,9 11,2 4,8 5,9 10,5 10,4 9,5 12,2 8,1 3,5 13,0 M+K 100,0 10,2 11,1 5,0 6,6 11,4 10,5 10,1 12,4 7,5 3,6 11, ROAN.. M 100,0 9,6 9,3 4,7 5,9 11,6 10,6 9,1 14,1 8,1 3,2 13,8 K 100,0 9,2 8,7 4,3 5,5 11,6 8,9 9,7 14,4 9,8 3,3 14,6 M+K 100,0 9,4 9,1 4,5 5,7 11,6 9,8 9,3 14,2 8,9 3,3 14, OSEN M 100,0 7,9 8,4 4,6 7,8 13,2 11,3 9,1 13,3 10,3 3,5 10,7 K 100,0 8,2 10,4 4,1 6,9 11,1 9,6 9,7 11,6 10,2 4,6 11,6 M+K 100,0 8,1 9,3 5,3 7,4 12,2 10,5 9,4 12,5 10,2 4,0 11,1

125 ND Sør-Trøndelag 5.5x TABELL 2. FOLKEMENGDEN ETTER KJØNN, ALDER OG KOMMUNETYPE. ABSOLUTTE OG RELATIVE TALL. 31. SØR -TRØNDELAG I KOMMUNETYPE KJØNNALT RR RR BR RR BR AR RR BR.. DESEMBER OR OR AR OG OVER ABSOLUTTE TALL HELE FYLKET M K M+K LANDBRUKSKOMMUNER M K M+K MINDRE SENTRALE, M BLANDEDE LANDBRUKS... K OG INDUSTRIKOMMUNER M+K SENTRALE, BLANDEDE M LANDBRUKS- OG INDU- K STRIKOMMUNER MIK FISKERIKOMMUNER M K M+K SÆRLIG SENTRALE, M BLANDEDE TJ.YTIN6S... K OG INDUSTRIKOMMUNER M+K ANDRE KOMMUNER M K M+K PROSENT HELE FYLKET M 100,0 11,1 10,4 4,7 6,2 15,9 12,8 10,0 11,9 7,1 2,6 7,4 K 100,0 10,5 9,8 4,4 5,8 15,1 11,9 9,7 11,8 7,7 2,9 10,5 M+K 100,0 10,8 10,1 4,6 6,0 15,5 12,3 9,8 11,9 7,4 2,7 9,0 1 LANDBRUKSKOMMUNER M K 100,0 100,0 9,2 9,3 9,5 9,6 4,9 4,8 6,3 5,7 11,9 9,8 9,9 10,2 10,0 9,1 12,9 13,4 9,0 10,0 3,9 3,8 12,6 14,2 M+K 100,0 9,3 9,6 4,9 6,0 10,9 10,1 9,6 13,1 9,5 3,8 13,3 2 MINORE SENTRALE, M 100,0 9,6 10,4 5,1 6,5 12,8 11,0 10,0 12,4 8,8 3,5 10,0 BLANDEDE LANDBRUKS K 100,0 9,7 10,1 4,7 6,0 11,4 10,7 9,5 12,5 9,3 3,7 12,5 OG INDUSTRIKOMMUNER M+K 100,0 9,6 10,2 4,9 6,2 12,1 10,8 9,8 12,4 9,0 3,6 11,3 3 SENTRALE, BLANDEDE M 100,0 10,2 10,2 4,7 6,0 14,7 12,0 9,5 11,9 8,3 3,0 9,4 LANDBRUKS..- OG INDIP.- K 100,0 9,7 10,5 4,2 6,2 13,0 11,3 9,4 11,7 8,7 3,8 11,4 STRIKOMMUNER M+K 100,0 9,9 10,3 4,5 6,1 13,9 11,7 9,4 11,8 8,5 3,4 10,4 4 FISKERIKOMMUNER M K 100,0 100,0 8,2 8,3 9,4 9,7 6,0 6,1 7,9 6,3 12,4 9,4 8,6 8,9 10,3 11,4 13,9 12,9 8,6 9,6 3,9 3,8 10,7 13,5 M+K 100,0 8,2 9,5 6,1 7,1 11,0 8,7 10,9 13,4 9,1 3,9 12,0 7 SÆRLIG SENTRALE, M 100,0 11,9 10,6 4,4 6,0 17,8 14,0 9,9 11,6 6,2 2,0 5,5 BLANDEDE TLYTINGS-. K 100,0 11,0 9,4 4,1 5,6 17,5 12,5 9,7 11,5 6,8 2,6 9,3 OG INDUSTRIKOMMUNER M+K 100,0 11,4 10,0 4,3 5,8 17,6 13,2 9,8 11,6 6,5 2,3 7,4 9 ANDRE KOMMUNER M 100,0 11,9 11,3 5,0 7,1 14,2 12,8 10,4 11,6 5,9 2,4 7,3 K 100,0 11,1 11,6 5,5 6,4 12,9 12,7 10,2 10,5 7,4 2,1 9,8 M+K 100,0 11,5 11,4 5,2 6,7 13,6 12,7 10,3.11,1 6,6 2,3 8,5 KILDE : MATERIALE I BYREET.

126 ND Sør-Trøndelag 6.1 FLYTTINGER MELLOM KOMMUNENE, OG FLYTTINGER FRA OG TIL KOMMUNENE ETTER FLYTTERNES KJØNN OG ALDER Statistisk Sentralbyrå har som en del av flyttestatistikken for 1976 utarbeidd oversikter som for hvert fylke viser flyttebevegelsen mellom kommunene innen fylket og til og fra utvalgte områder utenfor fylket. Videre er det satt opp oversikter som gir fraflytting, tilflytting og nettoflytting etter flytternes kjønn og alder for hver kommune og for handelsdistrikter. Oversikten i tabell 1 viser at det for Sør-Trøndelag i 1976 ble registrert nær flyttinger mellom kommunene i fylket. Som eksempel på mer detaljerte opplysninger som kan trekkes ut av denne oversikten, kan nevnes: Trondheim hadde i 1976 et utflyttingsoverskott på 269 ( ). Av dette utgjorde 181 ( ) netto utflytting til andre kommuner i fylket. Overfor andre områder, medregnet utlandet, hadde Trondheim et utflyttingsoverskott på 88 ( ). Av de innflyttinger til Trondheim fra andre kommuner i fylket kom 74 fra Frøya. Registrerte flyttinger fra Trondheim til Frøya utgjorde 67. Av tabell 2 går det blant annet fram at Trondheim hadde overskott av utflyttere i alle aldersgrupper unntatt år, år og 70 år og over I alt var utflyttingsoverskottet 162 blant menn og 107 blant kvinner. Tilsvarende oversikter ble for 1975 gitt i Nye distriktstall nr. 9/76. Tall for flyttinger mellom fylker og mellom handelsdistrikter i 1976 blir publisert i Flyttestatistikk 1976.

127 ND Sør-Trøndelag 6.2 TABELL 1. FLYTTINGER FRA/TIL KOMMUNENE I FYLKET OG UTVALGTE OMRADER UTENFOR FYLKET SOR- TRØNDELAG TIL TROND- SNILL- OR- AGDE- OPP- RENNE- MEL- ORK- HEIM HEMNE FJORD HITRA FRØYA LAND NES RISSA BJUGN 11FJ ORD ROAN OSEN DAL BU DAL DAL FRA 1601 TRONDHEIM HEMNE _ SNILLFJORD HITRA FROYA ORLAND AGDENES R ISSA i BJUGN i *FJORD ROAN OSEN , PPDAL RENNEBU... OOOOO MELD.AL , 1638 ORKDAL... O ROROS HOLMAN REDIRE GAULDAL _ MELHUS SKAUN _ - _ KLIEBU MALVIK SELBU TYDAL FYLKET I ALT FRA ANDRE OMRADER I ALT AV DETTE: 123 OSLO H.D BERGEN H. D STJORDALSHALSEN H.D LEVANGER M.D ' STEINKJER H D UTLANDET ? TILFLYTTING / ALT KILDE : NOS FLYTTESTATIST/KK OG MATERIALE I BYRAET.

128 ND Sør-Trøndelag 6.3 TIL ANDRE OMRADER AV DETTE HANDELSDISTRIKTENE FRA- I FLYT- NR. HOLT- MID- MEL- MAL- ALT I UT- TING ROROS ALEN TRE HUS SKAUN KLIBU VIK SELBU TYDAL ALT STJOR- LAN- I ALT GAUL- BER- DALS- LEV- STEIN- DET DAL OSLO GEN HAL- ANGER KJER SEN _ , _ _ _ _ , " _ _ 1 _ _ _ _

129 ND Sør-Trøndelag 6.4 TABELL 2. FRAFLYTTING, TILFLYTTING OG NETTOFLYTTING, ETTER KJONN, ALDER OG KOMMUNE. HANDELSDISTRIKTI KOMMUNE KJØNN ALT AR IR AR AR AR IR IR SØR - TRONDELAG DR AR AR AR OG OVER FRAFLYTTING HELE FYLKET M K K OPPDAL H.D. m K M+K OPPDAL M K M+K R ENNEBU M K K ROROS/STØREN H. D. M K M+K R DROS M K M+K HOLMEN M K M+K MIDTRE GAULDAL M K M+K ? HITRA/FROYA H.D. M K MIK HITRA M , K MIK F ROTA. M K M+K ORKANGER H. D.... M K M+K HEMNE M K MIK SNILLFJORD M K MIK AGDENES M K M+K MELDAL M K _ M+K ORKDAL N K MIK TRONDHEIM H.D. N K M+K TRONDHEIM N K M+K MELHUS... M K MIK SKAUN M K M+K KLÆBU M K M+K MALVIK. M K M+K SELBU. M K '3 3 M+K TYDAL M K M+K KILDE : NOS FLYTTESTATISTIKK OG MATERIALE I BYRDET.

130 ND Sør-Trøndelag 6.5 TABELL 2 FORTS. FRAFLYTTING, TILFLYTTING. OG NETTOFLYTTING, ETTER KJONN, ALDER'OG KOMMUNE. HANDELSDISTRIKT I KOMMUNEKJØNNALT AR AR AR AR AR AR AR AR SOR - TRØNDELAG AR AR 'AR OG OVER 427 NORDRE FOSEN H.D M K m+k ØRLAND m K M+K RISSA M K M+K BJUGN m K M+K AFJORD M K MIK ROAN m K MIK _ OSEN M K M+K TILFLYTTING HELE FYLKET M K M+K OPPDAL H D m K MIK OPPDAL m K M+K RENNEBU. m K _ M+K ROROS/STØREN H.D. m K m+k ROROS M K M+K HOLTALEN M K _ m+k MIDTRE GAULDAL m K M+K I 423 HITRA/FRØYA M.D. M K M+K HITRA M K _ - MIK FROYA m K MIK ' 2 ' 424 ORKANGER H.D. m Si K , m+k HEMNE M K m+k SNILLFJORD m K 13 2 _ M+K AGDENES M K M+K MELDAL M K m+k ORKDAL... M K M+K TRONDHEIM M.D. m K M+K

131 ND Sør-Trøndelag 6.6 TABELL 2. FORTS. FRAFLYTTING, TILFLYTTING OG NETTOFLYTTING, ETTER KJONN, ALDER OG KOMMUNE. HANDELSDISTRIKTI KOMMUNE KJONN ALT AR AR AR AR AR AR AR AR SOR- TRØNDELAG AR AR AR OG OVER 1601 TRONDHEIM M K MIK MELHUS M K MIK SKAUN... M K M+K KLEBU M K M+K MALVIK M K MIK SELBU M K M+K TYDAL M K M+K NORDRE FOSEN H.D. M K M+K RLAND M K ' M+K RISSA M K M+K BJUGN M K M+K AFJORD. M K , M+K ROAN. M K K OSEN M K M+K NETTOFLYTTING HELE FYLKET K M+K OPPDAL R.D M K M+K OPPDAL..... M _ K M+K RENNEBU M K M+K ROROS/STOREN H.D. M , K ' MIK ROROS M '-2 - K M+K HOLTALEN M ( M+K MIDTRE GAULDAL M K " M+K HITRA/FROYA H D. M K -24 ' M+K HITRA M K M+K ' FROYA.. M K M+K

132 ND Sør-Trøndelag 6.7x TABELL 2 FORTS.FRAFLYTTING, TILFLyTTING. 0G NETTOFLYTTING, ETTER KJONN, ALDER OG KOMMUNE. HANDELSDISTRIKTI KOMMUNEKJØNNALT AR AR AR AR AR AR AR AR SØR - TRONDELAG AR AR AR OG OVER 424 ORKANGER M.D. M K , NIK H EMNE. M i K , M+K S SNILLFJORD M K M+K AGDENES.. M K M+K MELDAL..... M K M+K ' ORKDAL... M K M+K TRONDHEIM H.D. M K M+K ' TRONDHEIM M -, K , M+K MELHUS.. M K K SKAUN.. M K M+K KUM M K MIK MALVIK. :. M K MIK SELBU..... M K M+K TYDAL.... M K M+K NORDRE FOSEN H.D. M K ' M+K ORLAND... M K M+K RISSA M K M+K BJUGN M K a MIK AFJORD M K MIK ROAN... M K ?OK OSEN... M K MIK

133 ND Sør-Trøndelag 4x REGIONAL SYSSELSETTINGSSTATISTIKK FOR BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET. 2. KVARTAL 1977 Statistisk Sentralbyrås regionale sysselsettingsstatistikk for 2. kvartal 1977 viser at tallet på sysselsatte i Sør-Trøndelag da var 700 (av dette 70 kvinner) i bergverksdrift, (3 600 kvinner) i industri og (400 kvinner) i bygge- og anleggsvirksomhet. Sammenliknet med 1. kvartal 1977 er dette ingen endring i bergverksdrift, en nedgang på om lag 300 i industri og en oppgang på om lag 130 i bygge- og anleggsvirksomhet. I forhold til 2. kvärtal 1976 viser tallene en nedgang p4 om lag 40 i bergverksdrift, en nedgang på om lag 150 i industri og en nedgang på 260 i bygge- og anleggsvirksomhet. Undersøkelsen som gjennomføres i samarbeid med arbeidsformidlingen, omfatter alle bedrifter som i 1975 var registrert med 20 eller flere sysselsatte. Blant. de mindre bedriftene blir oppgaver innhentet fra et utvalg av bedrifter. Oppgavene fra disse blir så nyttet til å beregne den samlede sysselsettingen i de mindre bedriftene. Dette gjør at resultatene blir noe usikre. Tall med forholdsvis stor usikkerhet er satt i parentes. Slike tall bør ikke brukes til å måle endringer fra et kvartal til et annet. Feil i tidligere publiserte tall er korrigert. Tall for mer detaljerte næringsgrupper er gitt for hele landet og de enkelte fylker i Statistisk ukehefte nr. 40, Regional sysselsettingsstatistikk 2. kvartal og 2. kvartal Sør-Trøndelag Arbeidskontordistrikt Næring. var a varta. var a 24/5-30/5 14/2-20/2 23/5-29/5 Av dette med Antall Antall Antall arbeidstid sysselsatte sysselsatte sysselsatte under 30 timer 1 alt Kvinner I alt Kvinner I alt Kvinner 1 alt Kvinner SØR-TRØNDELAG2 Bergverk Industri Rygg og anlegg Trondheim 2 Bergverk (124). (14) (124) (13) (113) (15) 14 (12) og omland 3 Industri Bygg og anlegg (245) (168) 162 Midtre 2 Bergverk Gauldal 3 Industri Bygg og anlegg 346 (14) 333 (12) 355 (12) (16) (3) 163 Røros- 2 Bergverk distriktet 3 Industri 495 (117) Bygg og anlegg 325 (12) 359 (17) 309 (13) (9) (7) 164 Orkdalen 165 Nord-Fosen 166 Hemnedistriktet 2 Bergverk Industri (204) (228) (206) 105 (83) 5 Bygg og anlegg 523 (17) (478) (18) (536) (21) (11) (8) 2 Bergverk Industri Bygg og anlegg 569 (20) (21) (21) (9) 2 Bergverk ( 9 ) 0 (9) 0 (3) 0 (2) 3 Industri (309) (329) Bygg og anlegg 188 (5) 204 (7) 212 (7) (3)

134 ND Sør-Trøndelag 3.1 ARBEIDSKRAFT OG ARBEIDSINNSATS I JORDBRUKET Statistisk Sentralbyrås utvalsteljing for jordbruket pr. 20. juni 1976, viser at arbeidsinnsatsen på bruk med minst 5 dekar jordbruksareal var 2,7 millionar dagsverk i Sør-Trøndelag i arbeids- Aret Tilsvarande tal for var 3,1 millionar dagsverk og for knapt 3,8 millionar dagsverk. For er arbeidsinnsatsen utrekna til 22,5 millionar timeverk. Om lag 82 prosent av arbeidsinnsatsen blei utført av brukarane og deira ektemakar, 14 prosent av familiearbeidshjelpa og 4 prosent av framand arbeidshjelp. Kvinnene stod for 27 prosent av arbeidsinnsatsen på bruka. Gjennomsnittsalderen for brukarane i Sør-Trøndelag var 51 Ar pr. 20. juni Tilsvarande tal for 1972 var 53 år. PA 22 prosent av bruka hadde brukaren og/eller ektemaken landbruksfagutdanning. Det var mest vanleg med fagutdanning på dei største bruka. Ved utvalsteljinga i 1976 blei det samla inn opplysningar om tal feriedagar. For 80 prosent av bruka blei det oppgitt at brukar og/eller ektemake hadde hatt ferie i perioden 14/ / Dei som tok ferie, hadde i gjennomsnitt hatt 12 feriedagar. I 1976 blei det oppgitt at bruket var einaste leveveg for 46 prosent av brukarane, viktigaste leveveg for 21 prosent og ikkje viktigaste for 33 prosent. PA 23 prosent av bruka hadde brukar og/ eller ektemake inntekt frå fast arbeid utanom bruket. Denne prosenten var 46 for dei minste bruka (under 20 dekar) og 17 for dei største (minst 200 dekar). Arbeidsinnsats m.v. i er utrekna for bruk med ulike driftsformer. Det kan nemnast at for bruksgruppa ,9 dekar jordbruksareal var arbeidsinnsatsen pr. 100 dekar jordbruksareal knapt timeverk ved mjølkeproduksjon mot vel timeverk ved kornproduksjon. Tabell. Ekteskapeleg status, gjennomsnittsalder, fagutdanning og ferie for personlege brukarar/ ektemakar. Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. Sør-Trøndelag Ar Bruksstorleik etter jordbruksareal i drift, Prosent av Prosent av Gjennom- bruka med Feriedagar pr. bruka der snitts- oppgitt brukar og ekte- Person- brukar Av alder ferie for make med ferie lege desse pr. 20/6 og/eller brukar brukarar ektemake gifte for personl ege ektemake i alt hadde land- og/eller bruksfag- Menn Kvinner ^ brukarar 14/ utdanning 13/ Prosent iartprosentjdagar ,9 dekar , , , dekar og meir

135 ND Sør-Trøndelag 3.2 Tabell 2. Personlege brukarar etter bruket som leveveg og etter viktigaste inntektskjelde utanom bruket. Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. Sør-Trøndelag Ar Bruksstorleik etter jordbruksareal i drift -Personlege brukarar etter bruket som leveveg for brukar og ektemake Ikkje Viktig- Einaste viktigaste aste Personlege brukarar etter viktigaste inntektskjelde utanom bruket for brukar og ektemake Pensjon, Til- Inga Fast trygd, feldig. - inntekt arbeid kapital arbeid inntekt rosent ' ,9 dekar 20-49, , ,9 200 dekar og meir Tabell 3. Arbeidsinnsats på bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. Sør-Trøndelag 11 Ar i Bruksstorleik etter jordbruksareal i drift Samla arbeidsinnsats All arbeidskraft Brukarar Familie- Framand Skog- og Jord- og utmarksog ekte- arbeids- arbeidshagebruk makar hjelp hjelp I alt næringar dagsverk Pr. bruk i alt Dagsverk OOOOOOOOOO timeverk Timeverk 487 Alle bruk ,9 dekar , , , dekar og meir ) 14/4-13/

136 ND Sør-Trøndelag 3.3x Tabell 4. Arbeidsinnsats på bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. Relativ fordeling etter kjønn og type arbeidskraft. Sør-Trøndelag Ar l) Bruksstorleik etter jordbruksareal i drift I alt I alt Menn Brukarar og ektemakar Prosent 2 I al t Kvinner Brukarar og ektemakar Arbeidshjelp Arbeidshjelp ,9 dekar , , , dekar og meir ) 14/4-13/4. 2) Utrekna på grunnlag av dagsverk. Tabell 5. Arbeidsinnsats pr. brukar og ektemake. Sør-Trøndelag Ar 1 Menn Kvinner Bruksstorleik etter jordbruksareal PA I Utanom PA Utanom alt I alt i drift bruket bruket bruket bruket Dagsverk Alle bruk 5-19,9 dekar 20-49, , ,9 200 dekar og meir 1) 14/4-13/4. Timeverk

137 ND Sør- Trøndelag lx KJØTKONTROLLEN 1. HALVAR FØREBELS TAL Statistisk Sentralbyrås månadsstatistikk over kjøtkontrollen viser at det i første halvår 1977 blei kontrollert tonn slakt i Sør-Trøndelag, mot tonn i same periode i Tala gjeld godkjent vare ved forstegongskontroll av innanlandsk slakt etter oppgåver frå kontrollveterinarane. Av det kontrollerte slaktet i første halvår 1977 var det heile slakt av svin ( i 1976), heile slakt av ku, kvige og okse ( i 1976), heile slakt av kalv (1 800 i 1976) og heile slakt av sau (2 400 i 1976). Tal for heile landet er gitt i Statistisk ukehefte. Offentleg kjotkontroll. Sør-Trøndelag i). Forstegongskontrollerte godkjende slakt. 1. halvår Talet på slakt 1976 Tonn Talet på slakt 1977 Tonn I alt Hest Storfe i alt Ku Kvige/okse Spedkalv t Annan kalv Sau Geit Svin Fjørfe Rein Andre dyr , 1 1 1) Slakt kontrollert av kontrollveterinær ved stasjon i Sør-Trøndelag.

138 PUBLIKASJONER SENDT UT FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ I SEPTEMBER OG HITTIL I OKTOBER 1977 I serien Norges offisielle statistikk (NOS): Lønnsstatistikk 1976 Sidetall 91 Pris kr 11,00 Skogavvirkning til salg og industriell produksjon Sidetall 55 Pris kr 11,00 Sivilrettsstatistikk 1976 Sidetall 43 Pris kr 9,00 I serien Artikler fra Statistisk Sentralbyrå (ART): Pris- og inntektsfordelingsvirkninger av miljøverninvesteringer i norsk bergverk og industri Sidetall 87 Pris kr 11,00 (ART nr. 93) Inflation in the Open Economy: A Norwegian Model Sidetall 65 Pris kr 11,00 (ART nr. 96) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Pris: Årsabonnement kr 40,00 Pr. hefte " 5,00 Månedsstatistikk over utenriksh andelen. Pris: Årsabonnement kr 50,00 Pr. hefte " 5,00 Statistisk ukehefte. Pris: Årsabonnement kr 60,00 Pr. hefte " 3,00

139 Nr. 11/77 7. november 1977 SØR-TRØNDELAG I N NHOLD Industristatistikk 1976 Talet på bruk, jordbruksareal og traktorar m.m. pr. 20. juni 1977 Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå i oktober og hittil i november 1977 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

140 ND Sør-Trøndelag lx INDUSTRISTATISTIKK Foreløpige tall for "store" bedrifter fra Statistisk Sentralbyrås industristatistikk (bedrifter med minst 5 - i enkelte næringsgrupper minst 3 - sysselsatte) viser at 472 "store" bergverks- og industribedrifter med sysselsatte var i drift i Sør-Trøndelag i Dette var 1 bedrift og i alt 212 sysselsatte mer enn i Bruttoproduksjonsverdien var i 1976 på millioner kroner, mot millioner kroner i 1975, dvs. en økning på 8,4 prosent. Til sammenlikning viste bruttoproduksjonsverdien for hele landet en økning på 10,4 prosent fra 1975 til Bearbeidingsverdien (definert som bruttoproduksjonsverdien minus vareinnsats) økte med 1,4 prosent fra året for, mot 11,5 prosent økning på landsbasis. Bruttoinvesteringene økte med 2,0 prosent, mot 25,1 prosent økning for landet under ett. I 1976 hadde Sør-Trøndelag en andel på 5,4 prosent av bedriftene, 4,7 prosent av sysselsettingen, 4,0 prosent av bruttoproduksjonsverdien og 2,0 prosent av bruttoinvesteringene sett i forhold til tilsvarende tall for hele landet. Alle verditall er gitt eksklusive merverdiavgift, men inklusive andre avgifter til staten. Mer detaljerte oppgaver fra industristatistikken for 1976 vil foreligge i januar Tabell 1. Hovedtall Sør-Trøndelag Bedrifter Sysselsatte Bruttoproduksjonsverdi... Mill.kr Bearbeidingsverdi Bruttoinvestering 1) Foreløpige tall. II Tabell 2. Hovedtall Sør-Trøndelag i prosent av hele landet Bedrifter Prosent 5,5 5,4 5,4 5,3 5,4 Sysselsatte 4,7 4,7 4,6 4,7 4,7 Bruttoproduksjonsverdi 4,6 4,4 4,1 4,0 4,0 Bearbeidingsverdi 4,4 4,3 4,1 3,8 3,4 Bruttoinvestering' 3,53,4 3,1 2,4 2,0 1) Foreløpige tall.

141 ND Sør-Trøndelag 2.1 TALET PA BRUK, JORDBRUKSAREAL OG TRAKTORAR M.M. PR. 20. JUNI 1977 Statistisk Sentralbyrås utvalsteljing for jordbruket viser at det pr. 20. juni 1977 var knapt bruk i drift som serskilde driftseiningar i Sør-Trøndelag, mot i Nedgangen frå 1969 til 1977 er såleis 25 prosent. Siste året var det ein liten auke i brukstalet. Det er nedgang i talk på bruk med under 100 dekar jordbruksareal samanliknamed 1969, medan talet på bruk med jordbruksareal på 100 dekar og meir har auka. Gjennomsnittleg jordbruksareal pr bruk var 83 dekar i 1977, mot 68 dekar i Totalt jordbruksareal i drift var dekar i 1977, ein Men auke i hove til Kornarealet minka med 1 prosent frå 1976 og var dekar i Potetarealet viste 6g ein liten nedgang siste året. Arealet til gronfär og silovekstar hadde ein liten auke og rotvekstarealet ein nedgang på 6 prosent frå året for. Arealet av eng til slått auka med 3 prosent siste året, medan arealet av kulturbeite var 6 prosent mindre enn året for. Talet på bruk med korn har minka samanlikna med 1969, medan gjennomsnittleg kornareal pr bruk har auka frå 26 dekar i 1969 til 50 dekar i Det var 200 ferre bruk med potetareal i 1977 enn året for, og ferre enn i Potetarealet pr. dyrkar var 2,1 dekar i 1977 mot 2,4 dekar i Gjennomsnittleg rotvekstareal pr. dyrkar auka frå 1,9 dekar i 1969 til 3,5 dekar i 1977 og gjennomsnittleg engareal auka frå 40 dekar til 52 dekar i same perioden. Talet på traktorar var sommaren Det var bruk eller 86 prosent av alle bruk som hadde traktor. I 1969 hadde 61 prosent av bruka traktor. Talet på f6rhaustarar auka frå knapt i 1969 til vel i 1977 og talet på skurtreskjarar auka frå vel 500 i 1969 til knapt 800 i Tal for heile landet er gitt i Statistisk ukehefte. Tabell 1. Talet på bruk 1 etter jordbruksareal i drift. Jordbruksareal pr. bruk. Sør-Trøndelag Jordbruks Bruk 5-49, ,9 100 dekar areal i KL_PILA alt dekar dekar og meir 1-110aF , , ,3 - Relative tal nar ) Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal.

142 ND Sør-Trøndelag 2.2 Tabell 2. Bruken av jordbruksarealet i drift. Sør-Trøndelag 1977 Endring Dekar rosent Korn, erter og oljevekstar til mogning i alt ,8 Av dette: Bygg Havre Gronför og silovekstar i alt Potet Rotvekstar i alt Andre vekstar på Aker og i hage Brakk , , , , , , ,8 Aker- og hageareal i alt ,6 Eng til slått i alt ,8 Kulturbeite i alt ,5 Jordbruksareal i drift i alt ,5 Av dette fulldyrka jord ,1 Tabell 3. Bruk 1) som dyrkar ymse vekstar. Sør-Trøndelag Korn, erter og oljevekstar til mo nin Potet Rot- Eng til vekstar slått Relative tal når 1969 = ) Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal.

143 ND Sør-Trøndelag 2.3x Tabell 4. Areal pr. brukl Sør-Trøndelag som dyrkar vedkomande vekst. Dekar -Korn, erter og oljevekstar til mo nin Potet Rot- Eng til vekstar slått ,0 2,4 1, ,8 2,0 3, ,1 2,1 3,5 40,1 50,3 51,8 Heile landet ,3 2,6 2, ,9 2,9 3, ,5 2,9 3,2 31,6 38,4 39,6 1) Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal. Tabell 5. Bruk med traktor og talet på ymse slags maskinar. Sør-Trøndelag ) Bruk 1 ' med traktor Talet på maskinar 2) I prosent Traktorar För- Skurav alle I alt haust- tresbruk i I alt 4-hjuls 2-hjuls arar kjarar _fylket , , , ) Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal. 2) Bruk med under 5 dekar jordbruksareal er medrekna.

144 SU 8x ND PUBLIKASJONER UNDER UTSENDING FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ I OKTOBER OG HITTIL I NOVEMBER 1977 I serien Norges offisielle statistikk (NOS): Lønnsstatistikk 1976 Sidetall 91 Pris kr 11,00 Skogavvirkning til salg og industriell produksjon Sidetall 55 Pris kr 11,00 Sivilrettsstatistikk 1976 Sidetall 43 Pris kr 9,00 Bedriftstelling 1974 Varehandel Sidetall 113 Pris kr 13,00 Bedriftstelling 1974 Tjenesteyting m.v. Sidetall 105 Pris kr 11,00 Kriminalstatistikk Forbrytelser etterforsket av politiet 1976 Sidetall 77 Pris kr 11,00 Jaktstatistikk 1976 Sidetall 65 Pris kr 11,00 Hotell- og pensjonatstatistikk Sidetall 87 Pris kr 11,00 Statistisk fylkeshefte 1977 Troms Sidetall 203 Pris kr 13,00 Flyttestatistikk 1976 Sidetall 95 Pris kr 11,00 Folkemengden etter alder og ekteskapelig status 31. desember 1976 Sidetall 159 Pris kr 13,00 Lønnsstatistikk for ansatte i varehandel 1. mars 1977 Sidetall 77 Pris kr 11,00 Bøndenes inntekt og formue 1975 Sidetall 53 Pris kr 11,00 I serien Statistiske analyser (SA): Døgnets 24 timer En analyse av tidsnytting i Sidetall 99 Pris kr 13,00 (SA nr. 30) I serien Artikler fra Statistisk Sentralbyrå (ART): Pris- og inntektsfordelingsvirkninger av miljøverninvesteringer i norsk bergverk og industri Sidetall 87 Pris kr 11,00 (ART nr. 93) Inflation in the Open Economy: A Norwegian Model Sidetall 65 Pris kr 11,00 (ART nr. 96) Allmennlærerutdanning og yrke En analyse av tall fra Folketelling 1970 Sidetall 66 Pris kr 11,00 (ART nr. 97) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Pris: Arsabonnement kr 40,00 Pr. hefte 5,00 Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Pris: Arsabonnement kr 50,00 Pr. hefte 5,00 Statistisk ukehefte. Pris: Arsabonnement kr 60,00 Pr. hefte 3,00

145 Nr. 12/77 5. desember 1977 SØR-TRØNDELAG INN HOL D Folketallet i kommunene ved utgangen av september 1977 og endringene i 3. kvartal Husdyrhald pr. 20. juni 1977 Sysselsettingsstatistikk for ansatte i skoleverket og 1976 Salgs- og skjenkesteder for brennevin, vin og Øl pr. 15. juni 1977 Reaksjoner for forbrytelser i 1976 Midler forvaltet av overformynderiene pr. 31. desember 1976 Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå i november 1977 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

146 ND Sør-Trøndelag 4x FOLKETALLET I KOMMUNENE VED UTGANGEN AV SEPTEMBER 1977 OG ENDRINGENE I 3. KVARTAL Statistisk Sentralbyrå har på grunnlag av reviderte folketall for 1. juli 1977 og foreløpige oppgaver over fødsler, dødsfall og flyttinger i månedene juli-september laget en oversikt over folketallet i de enkelte kommuner ved utgangen av september. For Sør-Trøndelag fylke viser oversikten at folketallet ved utgangen av september var nær , nærmere 100 lavere enn tre måneder tidligere. Siden årsskiftet har folketallet gått ned med vel 100. Trondheim hadde en nedgang i folketallet i tredje kvartal på om lag 350. Av herredskommunene hadde vel halvparten øking i folketallet, og størst absolutt tilvekst hadde Oppdal. En samlet oversikt over folketallet ved utgangen av september 1977 i de enkelte fylker, og endringene for de enkelte fylker i tredje kvartal, er publisert i Statistisk ukehefte nr. 47, Kvartalsstatistikk for kommunene. Sør-Trøndelag Endringer i 3. kvartal 1977 Folketall Nr. Kommune Inn- Ut- Til- 1/ ) Fødte Døde flytting flytting vekst Folketall 30/ SØR-TRONDELAG Trondheim E9 12 Hemne Snillfjord Hitra Frøya Ørland Agdenes Rissa Bjugn Afjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros Holtålen Midtre Gauldal Melhus ' Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal ) Tallene er korrigert for endringer i 2. kvartal som ikke var kommet med ved forrige framregning.

147 ND Sør-Trøndelag 3.1 HUSDYRHALD PR. 20. JUNI 1977 Statistisk Sentralbyrås utvalsteljing for jordbruket viser at det var hestar i Sørrøndelag pr, 20. juni Det er ein nedgang på 3 prosent i hove til året for. Talet på storfe T i alt auka med 3 prosent siste året. Talet på kyr var i 1977, ein liten nedgang i hove til året for. Pr. 20. juni 1977 var det sauer i fylket. Det er ein auke På 7 prosent frå året for. Talet på geiter minka med 13 prosent, medan svinetalet auka med 11 prosent siste året. Det var svin pr. 20/ Hønetalet viste ein nedgang på knapt 10 prosent siste året og var i Det var bruk som hadde husdyr i 1977 mot i Dette er ein nedgang på 31 prosent. Talet på bruk utan husdyr har samstundes auka frå i 1969 til i Det er talet på bruk med hest, svin og honer som har minka relativt mest. Frå 1969 til 1977 var nedgangen 64 prosent for bruk med hest og 67 prosent for bruk med svin og for bruk med honer. Tilsvarande nedgang var 34 prosent for bruk med storfe, 43 prosent for bruk med ku og 50 prosent for bruk med sau. Gjennomsnittleg buskapsstorleik har auka sidan 1969 for alle husdyrslag. I 1977 var det 1,4 hestar, 19,6 storfe, 9,5 kyr, 46,8 sauer, 21,3 geiter, 19,7 svin og 102 honer pr. bruk med vedkomande husdyrslag. Tal for heile landet er gitt i Statistisk ukehefte. Tabell 1. Talet på husdyr pr. 20. juni. Sør-Trøndelag Hest: Endring Prosent I alt ,8 Storfe: Spedkalv ,4 Oksekalv 1 mnd. - 1 år ,6 Kvigekalv 1 mnd. - 1 år ,8 Okse over 1 år ,0 Kvige ikkje hatt kalv ,8 Ku ,1 Sau: I alt ,1 Under 1 år (lam) ,3 Over 1 år ,3 I alt ,3 Geit: Under 1 år (kje) ,0 Over 1 år ,7 I alt ,7 Svin: Under 6 mndr ,2 Over 6 mndr.: Slaktesvin ,3 Alsråne ,3 Alspurke ,6 I alt ,2 Honer: I alt ,5

148 ND Sør-Trøndelag 3.2x Tabell 2. Bruk l) med husdyr. 20. juni. Sør-Trøndelag Bruk i alt Utan Med husdyr husdyr Bruk med: Hest Storfe Ku Sau Svin Honer Relative tal når 1969 = ) Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal. Tabell 3. Gjennomsnittleg dyretal pr. bruk l) med vedkomande husdyr. 20. juni Hest Storfe Ku Sau Geit Svin Honer Sør-Trøndelag ,2 12,4 5,7 25,0 9,8 5,6 33, ,3 17,9 8,8 43,7 22,6 14,8 100, ,4 19,6 9,5 46,8 21,3 19,7 101,5 Heile landet ,2 10,6 5,3 26,6 24,7 12,4 80, ,4 15,4 8,2 36,3 37,6 28,6 186, ,5 16,5 8,7 39,6 38,9 32,4 205,9 1) Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal.

149 ND Sør-Trøndelag lx SYSSELSETTINGSSTATISTIKK FOR ANSATTE I SKOLEVERKET OG 1976 Statistikken viser at det pr. 1. oktober 1976 var ansatte i skoleverket, menn og kvinner i Sør-Trøndelag. Sysselsettingsstatistikken for ansatte i skoleverket bygger på "Sentralt tjenestemannsregister for skoleverket", som omfatter ansatte som var lønnet i samsvar med avtaler inngått mellom staten og tjenestemannsorganisasjonene (lærerlønnsregulativene eller "Lønnsregulativ for offentlige tjenestemenn m.v."). Ifølge registeret var det pr. 1. oktober ansatte i alt, menn og kvinner. En del av økningen i tallet på ansatte fra'1975 til 1976 skyldes imidlertid manglende oppgaver fra en del skoler i Ansatte som var lønnet etter overenskomst eller kommunale avtaler, er ikke med i statistikken. Ansatte ved private folkehøgskoler er tatt med, men ikke ansatte ved andre private skoler. Ansatte ved førskoler og leirskoler er ikke med i statistikken. En del skoler og institusjoner, i første rekke universitetene og høgskolene, inngår ikke i denne statistikken, men er tatt med i statistikken for statens embets- og tjenestemenn, se "Lønns- og sysselsettingsstatistikk for statens embets- og tjenestemenn". En viser ellers til publikasjonen "Lønns- og sysselsettingsstatistikk for ansatte i skoleverket", som bl.a. gir opplysninger om lønn, alder, etat og utdanning. Ansatte i skoleverket etter kjønn og arbeidstedkommune. Sør-Trøndelag fylke og 1976 Kommune I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner 16 SOR-TRØNDELAG Trondheim Hemne Snillfjord Hitra Frøya Orland Agdenes Rissa Bjugn Afjord Roan Osen Oppdal Rennebu ' Meldal, Orkdal Reiros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal

150 ND Sør-Trøndelag 2x SALGS- OG SKJENKESTEDER FOR BRENNEVIN, VIN OG OL PR. 15. JUNI 1977 Oppgaver til Statistisk Sentralbyrå viser at det pr. 15. juni 1977 var gitt kommunale årsbevillinger og/eller departementsbevillinger til omsetning av alkoholholdige drikkevarer i 22 av Sør- Trøndelags 25 kommuner. Det var 313 salgssteder for alkoholholdige drikkevarer i fylket, hvorav 6 for brennevin og vin. Tallet på salgssteder var 323 i 1976 og 331 i Sør-Trøndelag hadde pt juni skjenkesteder for alkoholholdige drikkevarer mot 123 bide i 1976 og Mer fullstendige oppgaver over salgs- og skjenkebevillinger i 1977 vil bli gitt i publikasjonen Alkohol og andre rusmidler 1977 som vil komme ut hosten Salgs- og skjenkesteder for brennevin, vin og ol 1) i Sør-Trøndelag pr. 15. juni Helårs kommunale bevillinger og departementsbevillinger Salgssteder Skjenkesteder Av Av Bren- Vi n, Pils- B disse : Vin disse : n 41, Pilsren- nevin, Alt Deo- og Dep- v -- Kommune Alt ener- nevin ener- Bare vin og. ener- I alt slags og I alt arte- alt arte- slags og og vin alt og ell vin bayersla sags ments- slags ments-. ol bayerpayer- (51 bevil- 0 bevil- ol ol linger linger 01 I alt Trondheim Hemne _... _ Snillfjord _ Hitra Frøya Orland _ - - Agdenes _ _ - _ - Rissa _... _ Bjugn _ Afjord Roan _ Osen..... _ Oppdal 1... _ Rennebu Meldal Orkdal Roros Holtålen 4 _ Midtre Gauldal _ Melhus..... _ Skaun 9 _ _ - _ - Klæbu 3 _ _ - _ - Malvik Selbu Tydal ) Forretninger, restauranter og kafeer som omsetter bare alkoholsvakt ol er ikke tatt med.

151 ND Sør-Trøndelag 5.1 REAKSJONER FOR FORBRYTELSER I 1976 Oppgaver til Statistisk Sentralbyrå viser at det i 1976 ble gitt 679 reaksjoner for forbrytelser begått i Sør-Trøndelag. Det tilsvarende tall for 1975 var 647. Av reaksjonene i 1976 gjaldt 68 prosent vinningsforbrytelser, mens 15 prosent gjaldt voldsforbrytelser, 2 prosent sedelighetsforbrytelser og 15 prosent andre typer forbrytelser. Dommer utgjorde 65 prosent av reaksjonene, vedtatte forelegg utgjorde 7 prosent og påtalefritakelser etter straffeprosessloven eller barnevernsloven utgjorde 28 prosent. Om lag 6 prosent av reaksjonene gjaldt kvinner. Uavhengig av hvor forbrytelsene var begått, var det i reaksjoner som gjaldt personer bosatt i Sør-Trøndelag. Regnet pr innbyggere var dette 16 prosent flere enn for hele landet. Tabell 1. Reaksjoner for forbrytelser begått i Sør-Trøndelag Gjerningssted: Bykommuner/ herredskommuner Forbrytelsesgruppe Reaksjon Påtalefritakelser Ved- etter tatte straffefore- prosesslegg loven og barnevernsloven Vin- I alt ningsforbrytelser Sede- Volds- lig- Andre forbry- hets- forbry- Dommer telser forbry- telser tel ser I alt Bykommune Herredskommuner

152 - - - ND Sør-Trøndelag 5.2x Tabell 2. Reaksjoner for forbrytelser, etter personenes kjønn, reaksjonens art, handelsdistrikt og personenes alder. Bosted Handelsdistrikt Kommune Alder Kjønn Reaksjonens art Over- Be- -Raring Ube- tinget til Ube- tinget Be- feng- barne- Doms- Ube- Annen I alt Kvin- tinget og be- tinget sel Menn tin get reaknemnd se- t ner feng- tinget feng- og bot sel feng- sel ubesel tinget påtale- eller telse sjon bot unn- latelse Oppdal handelsdistrikt Oppdal Rennebu Roros/Støren handelsdistrikt Reiros Holtålen Midtre Gauldal Hitra/Frøya handelsdistrikt Hitra Frøya Orkanger handelsdistrikt... Hemne Snillfjord Agdenes Meldal Orkdal Trondheim handelsdistrikt Trondheim Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal Nordre Fosen handelsdistrikt Orland Rissa Bjugn Afjord Roan _ Osen _ _ 9 _ _ _ 3 _4 5 _ Alder år år og eldre ' Straffbare pr innbyggere') Hele landet Hele fylket Handelsdistrikt Oppdal Røros/Støren Hitra/Frøya Orkanger Trondheim Nordre Fosen ) Innbyggere 14 år og over pr. 1. januar.

153 ND Sør-Trøndelag 6.1 MIDLER FORVALTET AV OVERFORMYNDERIENE PR. 31. DESEMBER 1976 Oppgaver til Statistisk Sentralbyrå viser at overformynderiene i Sør-Trøndelag forvaltet 23 mill.kr pr. 31. desember Det var 4 mill.kr mer enn i I alt 90 prosent av de forvaltede midler tilhørte umyndige, 6 prosent tilhørte andre personer og 4 prosent offentlige legat og fond. AN forvaltningskapitalen var 20 prosent plassert i obligasjoner, 64 prosent i bankinnskott og 4 prosent i aksjer. Overformynderiene forvaltet midler for umyndige ved årsskiftet Tall for hele landet er publisert i Statistisk ukehefte. Tabell 1. Forvaltede midler og tallet på umyndige. Sør-Trøndelag Vor For Umyndige med midler offent- For andre Kommune I alt lig e umyndige per- Under 20 år legat I alt soner 20 år og over o fond 1000 kr 1000 kr r 1) ) Bykommuner Trondheim Herredskommuner Hemne Snillfjord Hitra Frøya Orland Agdenes Rissal).. 00 OG Bjugn 'ii i Afjorq Roan') Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Roros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu, Tydal I alt ) Det har ikke lykkes Statistisk Sentralbyrå Ala oppgaver fra overformynderiene i Rissa og Roan kommuner hverken for 1975 eller for 1976.

154 ND Sør- Trøndelag 6.2x Tabell 2. Forvaltede midler etter plassering. 31. desember kr. Sør-Trøndelag Kommune Skifte- Statsutlegg Pant- m, Fast og Andre obliga- " gods stats- ihende- Bankt I alt sjoner pan' i fast " garan- haver- Aksjer inni fast løs- terte obliga- skott eiendom gods øre obliga- sjoner og sjoner løsøre Livsfor- Andre sik- aktiva ring ) 19' ) Bykommuner Trondheim Herredskommuner Hemne Snillfjord Hitra _ Frøya Ørland Agdenes Rissa.... Roan Bjugn Afjord Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros _ Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu , Tydal , I alt ) Se note 1, tabell 1

155 SU 14x ND PUBLIKASJONER UNDER UTSENDING FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ I NOVEMBER 1977 I serien Norges offisielle statistikk (NOS): Bøndenes inntekt og formue 1975 Sidetall 53 Pris kr 11,00 Forretnings- og sparebanker Balanser og resultatregnskaper for de enkelte banker 1975 og 1976 Sidetall 171 Pris kr 11,00 Folkemengdens bevegelse 1976 Sidetall 77 Pris kr 11,00 Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i utenriksfart Mars 1977 Sidetall 31 Pris kr 9,00 Helseundersøkelse 1975 Sidetall 183 Pris kr 13,00 Sosialhjelpstatistikk 1975 Sidetall 47 Pris kr 11,00 Alkohol og andre rusmidler 1976 Sidetall 47 Pris kr 9,00 Statistisk fylkeshefte 1977 Nordland Sidetall 271 Pris'kr 13,00 I serien Samfunnsøkonomiske studier (SOS): Det norske skattesystemet Hefte II Indirekte skatter og offentlige trygdeordninger 1976 Sidetall 124 Pris kr 13,00 (SOS nr. 31) I serien Artikler fra Statistisk Sentralbyrå (ART): Energibruk i Norge Sidetall 49 Pris kr 9,00 (ART nr. 95) Pendling i Norge 1970 Sidetall 84 Pris kr 11,00 (ART nr. 98) Aktuelle skattetall 1977 Sidetall 59 Pris kr 9,00 (ART nr. 99) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRA Statistisk månedshefte. Pris: Arsabonnement kr 40,00 Pr. hefte 5,00 Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Pris: Arsabonnement kr 50,00 Pr. hefte 5,00 Statistisk ukehefte. Pris: Arsabonnement kr 60,00 Pr. hefte 3,00

156