TROMS INNHOLD. Nye distriktstall. Innhold Avlingane i hagebruket Førebels tal. Kjøtkontrollen kvartal 1978.

Transkript

1 ok.. 1" januar TROMS INNHOLD Nye distriktstall. Innhold 1978 Avlingane i hagebruket Førebels tal Kjøtkontrollen kvartal Førebels tal Elgjakta 1978 Midler forvaltet av overformynderiene pr. 31. dese mb er 1977 Sosialhjelp i 1977 Videregående skoler 1. oktober 1977 Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå i desember 1978 og hittil i januar 1979 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette heftet. Nærmere opplysninger og mer detaljerte oppgaver kan for flere av emnene fåes ved henvendelse til Byrået.

2 ND Troms 1.1 NYE DISTRIKTSTALL. INNHOLD TROMS BEFOLKNING OG HELSEFORHOLD Nr. Framskriving av folkemengden Familiestatistikk 1. juli Folketallet i kommunene 1. januar Statistikk over folkemengde etter kjønn og alder i valgkretser og skolekretser 4 Folketallet i kommunene ved utgangen av mars Folkemengden etter kjønn og alder i kommunene 31. desember Folketallet i kommunene ved utgangen av juni 1978 og endringene i 2. kvartal 9 Flyttinger mellom kommunene, og flyttinger fra og til kommunene etter flytternes kjønn og alder Folketallet i kommunene ved utgangen av september 1978 og endringene i 3. kvartal 12 ARBEIDSMARKED Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 3. kvartal Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 4. kvartal Sysselsettingsstatistikk for statens embets- og tjenestemenn og Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 1. kvartal Sysselsettingsstatistikk for ansatte i skoleverket og Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 2. kvartal Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 3. kvartal NASJONALREGNSKAP OG UTENRIKSREGNSKAP Fylkesfordelt nasjonalregnskap JORDBRUK, SKOGBRUK OG JAKT Elgjakta Kjøtkontrollen kvartal Førebels tal 1 Jordbruksareal, husdyrhold m.v. Bruk med 5 dekar jordbruksareal og mer i drift. Folketellingskretser Talet på husdyr pr. 31. desember Nord-Noreg 2 Jordbruksavling Kjøtkontrollen Fellingspremier for rov- og skadedyr Skogavvirkning til salg og industriell produksjon Kjøtkontrollen 1. kvartal Førebels tal 6 Omsetnad av faste eigedomar i Skogsveier for motorkjøretøyer Skog- og utmarksbranner Veterinærenes sjukebehandlinger Kjøtkontrollen 1. halvår Førebels tal 10 Landbruksvikarvirksomhet Husdyrhald 20. juni Talet på bruk, jordbruksareal og traktorar m.m. pr. 20. juni

3 ND Troms 1.2 FISKE OG FANGST Laks- og sjoaurefiske Førebels tal Utbyte av fiskeria i 1976 Nr. 4 7 BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI, KRAFTFORSYNING, BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET Industristatistikk 1976 Produksjonen av elektrisk kraft 1976 og 1977 Byggearealstatistikk Foreløpige tall Industristatistikk UTENRIKSHANDEL Statistikk over utenrikshandelen SJOTRANSPORT Skipsfarten mellom Norge og utlandet ANNEN SAMFERDSEL Registrerte kjøretøyer ved utgangen av Snarstatistikk for lastebil Off 7 Veitrafikkulykker med personskade OFFENTLIGE FINANSER Skattestatistikk Skattestatistikk Korrigerte tall 5 Kommuneregnskaper PENGER OG KREDITT Forretnings- og sparebanker. Regnskapstall for de enkelte banker LØNNINGER Lonnstelling for arbeidere i bergverksdrift og industri 3. kvartal INNTEKT OG FORMUE Skattestatistikk Personlige skattytere etter inntektstrinn 5 BOLIGER OG BOFORHOLD Kommunalteknisk statistikk SOSIALE FORHOLD Sosialhjelp i Barnehager pr. 15. desember Hjelpeordninger for hjemmene Salgs- og skjenkesteder for brennevin, vin og al pr. 15. juni RETTSFORHOLD Registrering av drukkenskap Forbrytelser ferdig etterforsket av politiet i

4 ND Troms 1.3x RETTSFORHOLD (forts.) Nr. Sivilrettsstatistikk Reaksjoner for forbrytelser i UTDANNING OG FORSKNING Studenter ved unviersiteter og hogskoler 1. oktober Avsluttet grunnskoleutdanning våren Elever pr. 1. oktober Grunnskolekarakterer har stor betydning for videre valg av utdanning Videregående skoler 1. oktober Grunnskoler 1. oktober Nynorsk som hovudmål i grunnskolen i Vaksenopplæring Utdanning etter grunnskolen Studenter ved unviersiteter og høgskoler 1. oktober

5 ND Troms 3x AVLINGANE I HAGEBRUKET FØREBELS TAL Etter Statistisk Sentralbyrås avlingsstatistikk for hagebruket er avlinga av hagebær i Troms utrekna til 76 tonn i 1978 eller 71 prosent av eit middelsår. I 1977 var bæravlinga 46 tonn. Samla avling av grønsaker på friland og under glas/plast er utrekna til 841 tonn (93 prosent av eit middelsår), mot 543 tonn i Tal for heile landet er gitt i Statistisk ukehefte. Avlingane i hagebruket. Troms Avling tonn 1977 Prosent av eit middelsår Avling tonn 1978 Prosent av eit middelsår Hagebærl) Grønsaker på friland og under glas/plast 2) ) Gjeld rips, stikkelsbær, solbær, jordbær og bringebær. 2) Gjeld kål, gulrot,!donner, hageerter, purre, selleri, raudbete, matlauk, agurk på friland og agurk og tomat under glas/plast. Grønsaker som kvar for seg blir dyrka i mindre omfang enn 0,05 dekar er haldne utanfor. Det same gjeld hageerter, boner, selleri og raudbete på bruk med under 1 dekar grønsaker i alt på friland og grønsaker under glas/plast i gartneri med under 100 m2 veksthus og benkeareal.

6 ND Troms 4x KJØTKONTROLLEN KVARTAL FØREBELS TAL Statistisk Sentralbyrås månadsstatistikk over kjøtkontrollen viser at det i kvartal 1978 blei kontrollert tonn slakt i Troms, mot tonn i same periode i Tala gjeld godkjend vare ved førstegongskontroll av innanlandsk slakt etter oppgåver frå kontrollveterinwrane. Av det kontrollerte slaktet i kvartal 1978 var det heile slakt av svin (1 100 i 1977), heile slakt av storfe i alt (4 000 i 1977) og heile slakt av sau (4 500 i 1977). Tal for heile landet er gitt i Statistisk ukehefte. Offentleg kjøtkontroll. Forstegongskontrollerte godkjende slakt. Troms l) 3. kvartal Talet pa Tonn slakt kvartal Talet på Tonn slakt.1 3. kvartal1.-3. kvartal Talet Talet pa Tonn på Tonn slakt slakt I alt Hest Storfe i alt Ku Kvige/okse Kalv Sau Geit Svin Rein Andre dyr ) Slakt kontrollert av kontrollveterinær ved stasjon i Troms.

7 ND Troms 7x ELGJAKTA 1978 Statistisk Sentralbyrås sammèndrag av oppgavene over den ordinære elgjakta viser at det i Troms ble tillatt felt 429 elger i 1978, mot 409 i I 1978 ble det felt 234 dyr, eller 55 prosent av det tillatte. I 1977 ble det felt 223 dyr, som også var 55 prosent av det tillatte. I alt 62 prosent av de felte dyrene var hanndyr, mot 60 prosent i Det ble felt 20 årskalver, mot 17 året for. Detaljerte opplysninger om elgjakta 1978 blir gitt i publikasjonen Jaktstatistikk 1978, som vil foreligge hosten Elgjakt Troms Kommune Felte dyr Felte dyr Felte dyr Felte i prosent Tillatt i prosent dyr av til- felt Hann- Hunn- av til- I alt latt felt dyr dyr latt felt Hele fylket Tromsø Skånland Ibestad Gratangen Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Berg Lenvik galsfjord Lyngen Storfjord Nordreisa Kvænangen

8 ND Troms 2.1 MIDLER FORVALTET AV OVERFORMYNDERIENE PR. 31. DESEMBER 1977 Oppgaver til Statistisk Sentralbyrå viser at overformynderiene i Troms forvaltet nesten 11 mill.kr i I alt 99 prosent av de forvaltede midler tilhørte umyndige og 1 prosent andre personer. Av forvaltningskapitalen var 12 'prosent plassert i fordringer sikret i pant og 76 prosent i bankinnskott. Overformynderiene forvaltet midler for 483 umyndige ved årsskiftet Tall for hele landet er publisert i Statistisk ukehefte. Tabell 1. Forvaltede midler og tallet på umyndige. Troms Kommune I alt For For andre umyndige personer 1741 kr --TUUG kr 1010 kr For offentlige legat og fond 1000 kr I alt Umyndige med midler Under 20 år 20 år og over Hele landet Bykommuner Harstad Tromsø Herredskommuner _ Kvæfjord 229 Skånland 246 Bjarkøy Ibestad.. OOOOOOOO Gratangen -1 ) o. Lavangen OO ''' i3;. 00 OO Bardu Salangen 52 Målselv OO OOOO OO Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord e OOOOOO ee Sørreisa Karlsøy Lyngeni) Storfjord :( Kåfjord Skjervøy') Nordreisa') Kvænangen ) Det har ikke lykkes Statistisk Sentralbyrå å få oppgaver fra overformynderiene i Gratangen, Lyngen, Skjervøy og Nordreisa kommune.

9 ND Troms 2.2x Tabell 2. Forvaltede midler etterplassering. 31. desember kr. Troms -Fast Fordeiendom Kommune ringer I alt (etter sikret fradrag i pant av gjeld Ihendehaverobligasjoner Aksjer Bank Andre aktiva Hele fylket Bykommuner Harstad Tromso Herredskommuner Kvæfjord Skånland Bjarkøy Ibestad 30 - _ 30 - Gratangenl) Lavangen 8; i3 - Bardu Salangen Målselv Sørreisa D.Yro.Y Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngenl) , Storfjord i Kåfjord Skjervøy 1 ) Nordreisal) Kvænangen 1) Se note 1, tabell

10 ND Troms 5.1 SOSIALHJELP I 1977 Oppgaver til Statistisk Sentralbyrå viser at det i 1977 ble registrert stønadstilfelle av sosialhjelp ved sosialkontorene i Troms, det vil si 17 stonadstilfelle pr innbyggere i fylket. Det tilsvarende tall for hele landet var 13. Av stønadstilfellene var det som gjaldt økonomisk stønad og 124 mottok andre ytelser. I stønad ble det i alt utbetalt 5,4 mill.kr, dvs. gjennomsnittlig kroner pr. stonadstilfelle med økonomisk stønad. Av stønadstilfellene var det 42 prosent som fikk stønad i 1 måned, 30 prosent i 2-6 måneder og 17 prosent i 7-12 måneder. Det var videre enslige uten barn under 18 år, mens det var 341 enslige med barn under 18 år som mottok hjelp. Det var dessuten 381 ektepar uten barn under 18 år. Det tilsvarende tall for ektepar med barn under 18 år var 285.

11 ND Troms 5.2 TABELL 1. STONADSTILFELLE ETTER YTELSENS ART OG FORMAL. STONADSKOMMUNEs TROMS MED ØKONOMISK STØNAD STØNADS- STONADS- TILFELLE YTELSENS FORMAL KOMMUNE I ALT I ALT SELV- LIVS ANDRE HJELP OPP HOLD MED ANDRE YTEL- UOPP- SER 1) GITT HELE FYLKET ' HARSTAD TROMSØ KVIEFJORD SKANLAND BJARKØY IBESTAD _ GRATANGEN LAVANGEN BARDU SALANGEN MALSELV SORREISA DYRØY TRANOY TORSKEN BERG LENVIK BALSFJORD... eoes KARLSOr LYNGEN STORFJORD KAFJORD SKJERV ØY NORDREISA KVANAN.GEN ) STONADSMOTTAKERE PLASSERT I ALDERSHJEM, SYKEHJEM 0.L. I VERNET BEDRIFT, I ANDRE SOSIALE INSTITUSJO- NER ELLER I PRIVAT FORPLEINING. TABELL 2. UTGIFTER TIL ØKONOMISK STONAD ETTER ART. STONADSKOMMUNE KRONER. TROMS STONADSKOMMUNE TILFELLE MED BARE ØKONOMISK STØNAD UTGIFTER I ALT BIDRAG LAN GARANTI FOR LAN HELE FYLKET HARSTAD TROMSØ KVÆFJORD SKANLAND BJARKØY IBESTAD GRATANGEN LAVANGEN BARDU SALANGEN MALSELV ,1925SØRREISA DYROY TRANØY TORSKEN BERG LENVIK BALSFJORD KARLSØY LYNGEN STORFJORD KAFJORD SKJERVØY NORDREISA KVANANGEN

12 ND Troms 5.3x Tabell 3. Stønadstilfelle etter tallet på måneder med økonomisk stønad. Stønadskommune. Troms Stønadskommune I alt TROMS 1 mnd. Stønads Uopp- tilfelle mndr. mndr. mndr. mndr. mndr. gitt pr innbyggere 1977 Hele fylket Harstad Tromsø Kvæfjord Skånland Bjarkøy Ibestad Gratangen Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen Tabell 4. Stønadstilfelle etter familietype. Stønadskommune. Troms Stonadskommune I alt Uten barn under 18 Enslig Med barn under 18 år Familietype Ektepar UtenMe d barn barn Uoppgitt under under 18 år 18 år TROMS 1977 I alt Harstad Tromsø Kvæfjord 6 6 Skånland Bjarkøy Ibestad Gratangen Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen

13 ND Troms 6.1 VIDEREGÅENDE SKOLER 1. OKTOBER Statistisk Sentralbyrås utdanningsstatistikk viser at det ved de videregående skolene i Troms var elever 1. oktober 1977 mot året for. Tallene viser ellers at dét for Troms, som for landet totalt, blir stadig forholdsvis flere kvinner ved de videregående skolene. 1. oktober 1977 var 50,8 prosent av elevene ved de videregående skolene i Troms kvinner, en økning på 1,6 prosentenheter fra året for. For landet totalt var den tilsvarende andelen 50,0 prosent. En fordeling etter skoleslag viser at det var elever ved skoler under lov om videregående opplæring, 391 elever ved folkehøgskoler, 204 elever ved skoler for helsestell og sosialt arbeid, 86 elever ved fagskoler for landbruket og 237 elever ved videregående skoler ellers. Ved skoler under lov om videregående opplæring var det en økning i elevtallet på 235 elever fra året for, mens det ved folkehøgskolene og fagskolene for landbruket var en nedgang på henholdsvis 41 og 16 elever. I alt elever bosatt i Troms var i utdanninger under lov om videregående opplæring. Av disse fikk eller 45 prosent utdanning innen studieretning for allmenne fag og eller 55 prosent utdanning innen yrkesfaglige studieretninger. De tilsvarende andeler for landet totalt var 52 og 48 prosent innen henholdsvis allmennfaglig og yrkesfaglige studieretninger. Ved studieretning for allmenne fag var det en økning i elevtallet fra 1976 til 1977 på 158 elever, mens det for de yrkesfaglige studieretninger bare var en økning på 6 elever totalt. Av de elevene bosatt i Troms som avsluttet et grunnkurs under lov om videregående opplæring våren 1977, var 590 eller 36 prosent i utdanning om høsten samme år. Den tilsvarende andel for landet totalt var 39 prosent. Av de 590 elevene var det 116 som tok et grunnkurs også høsten 1977, mens 318 fortsatte i videregående kurs innen de yrkesfaglige studieretninger. En del av tallene er tidligere publisert i Statistisk ukehefte nr. 43, Flere fylkestall og tall for hele landet vil bli gitt i publikasjonen NOS Utdanningsstatistikk Videregående skoler, som vil komme ut i løpet av våren Tabell 1. Videregående skoler i fylket. Elever, skoler og lærere etter skoleslag. 1. oktober 1976 og 1977 Skoleslag Elever Skoler Lærere iT7 Hel Fylke/ Pri- lærer- I alt Menn Kvinner I alt Stat I alt stil- Kommune vat stilling ling 5 HELE FYLKET Skoler under lov om videregående opplæring Folkehøgskoler Skoler for helsestell og sosialt arbeid Hjelpepleierskoler Sykepleierskoler Fagskoler for landbruket _ Landbruksskoler Hagebruks- og gartnerskoler Andre fagskoler for landbruket _ Videregående skoler ellers Skoler for estetiske fag Skoler for administrasjon og økonomi Skoler for transport og kommunikasjon. Befalsskoler _

14 ND Troms 6.2 Tabell 2. Videregående skoler i fylket. Elever etter kjønn/bosted. Skolekommune. 1. oktober 1977 Skolekommune Skoler Elever i alt i alt Kjønn Bosted Elever - fra andre Bosatt fylker i Bosatt Bosatt i andre prosent Menn Kvinner i skole- utenfor kommuner av elever kommunen Troms i Troms i alt HELE FYLKET , , , , Skoler under lov om videregående opplæring ,5 Harstad ,6 Tromso ,9 Kvæfjord Ibestad Lavangen ,3 Bardu Salangen ,8 Målselv ,4 Sørreisa Tranøy ,7 Lenvik ,6 Balsfjord Lyngen Skjervøy ,0 Nordreisa ,3 Andre videregående skoler ,9 Harstad ,2 Tromso ,9 Kvæfjord ,2 Skånland ,7 Ibestad ,2 Lenvik ,3 Lyngen ,8 Tabell 3. Elever under lov om videregående opplæri ( bosatt i fylket, etter kjønn/klassetrinn/skolested og studieretning. 1. oktober 1977 Studieretning Elever i Klassetrinn Skolested utdanning utenom Av I alt dette Utenom bosteds- 13 og fylket i kvinner bosteds- bostedshøyere prosent fylket fylket av elever i alt ELEVER I ALT Allmenne fag Husflids- og estetiske fag Handels- og kontorfag Håndverks- og industrifag Fiskeri- og sjøfartsfag Sosial- og helsefag Husholdningsfag Idrettsfag

15 ND Troms 6.3x Tabell 4. Elever under lov om videregående opplæring bosatt i fylket, etter studieretning. Bostedskommune. 1. oktober 1977 Bostedskommune I alt Studieretning for -Hånd- Sosial- Hus- All-- Husflids- Handels_ Fiskeriverks- og holdmenne og este-- og konindu- og sjø- - fagtiskefagtorragstrifafartsfag helse- ningsfa fa Idrettsfag I ALT Harstad Tromsø Kvæfjord Skånland Bjarkøy Ibestad Gratangen Lavangen OOOOOO Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken... OOOOOOO Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy.... OOOOOO Lyngen Storfjord Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen _ Tabell 5. Elever under lov om videregående opplæring bosatt i fylket, som fullførte et grunnkurs våren 1977, etter utdanning. 1. oktober I utdanning:i. oktober 1977 Full- Yrkesfallige studieretninger ført Studie- Samme stole-annen studie- Studieretning våren 1977 i alt retning retning som full- retning enn fullvåren I alt for fort våren 1977fort våren allmenne Videre- -Videre- Grunn- Grunnfag gående gående kurs kurs kurs kurs Ikke i Annen utdanutdan- ning ning 1. ok- 1. ok- tober tober I ALT Ettårige og kortere kurs Av dette studieretning for: Husflids- og estetiske fag Handels- og kontorfag Håndverks- og industrifag Fiskeri- og sjøfartsfag Sosial- og helsefag Husholdningsfag Idrettsfag Toårig grunnkurs Av dette studieretning for: Husflids- og estetiske fag Handels- og kontorfag Håndverks- og industrifag OOOOOO Sosial- og helsefag Husholdningsfag

16 PUBLIKASJONER UNDER UTSENDING FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ I DESEMBER 1978 OG HITTIL I JANUAR 1979 I serien Norges offisielle statistikk (NOS): Folkemengdens bevegelse 1977 Sidetall 74 Pris kr 11,00 Kulturstatistikk 1977 Sidetall 84 Pris kr 11,00 Alkohol og andre rusmidler 1977 Sidetall 53 Pris kr 9,00 Jordbruksstatistikk 1977 Sidetall 112 Pris kr 13,00 Skogstatistikk 1977 Sidetall 115 Pris kr 13,00 Byggearealstatistikk 1977 Sidetall 87 Pris kr 11,00 Bygge- og anleggsstatistikk 1977 Sidetall 64 Pris kr 11,00 Utdanningsstatistikk Universiteter og høgskoler 1. oktober 1977 Sidetall 144 Pris kr 13,00 I serien Statistiske analyser (SA): Oljevirksomheten på norsk kontinentalsokkel fram til 1977 Sidetall 69 Pris kr 11,00 FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Pris: Årsabonnement kr 40,00 Pr. hefte " 5,00 Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Pris: Årsabonnement kr 50,00 Pr. héfte " 5,00 Statistisk ukehefte. Pris: Årsabonnement kr 60,00 Pr. hefte " 3,00 Kvartalshefte for private og offentlige banker. Pris: Arsabonnement kr 18,00 Pr. hefte " 5,00

17 Nr. 2/ februar 1979 TROMS INNHOLD Folketallet i kommunene 1. januar 1979 Industristatistikk 1977 Skattestatistikk Oversikt over skattelikningen Talet på husdyr pr. 31. desember Nord- Noreg Lakse- og sjøaurefiske Førebels tal Barnehager pr. 15. desember 1977 Elever pr. 1. oktober Alle skoleslag Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå i januar og hittil i februar 1979 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette heftet. Nærmere opplysninger og mer detalje rt e oppgaver kan for flere av emnene fåes ved henvendelse til Byrået.

18 ND Troms 2.1 FOLKETALLET I KOMMUNENE 1. JANUAR 1979 Statistisk Sentralbyrå har på grunnlag av reviderte folketall for 1. oktober 1978 og foreløpige oppgaver over fødsler, dødsfall og flyttinger i månedene oktober-desember laget en oversikt over folketallet i de enkelte kommuner ved årsskiftet. I særskilt tabell har Byrået gitt endringene i folkemengden for året For Troms fylke viser oversikten at folketallet 1. januar 1979 var nær , vel 100 høyere enn tre måneder tidligere. Siden forrige årsskifte har folketallet okt med 600. Begge bykommunene i fylket hadde økt sitt folketall i Av herredskommunene hadde de fleste nedgang i folketallet. En samlet oversikt over folketallet 1. januar 1979 i de enkelte kommuner, og endringene i 1978 for de enkelte fylker, er publisert i Statistisk ukehefte nr. 6, Tabell. Kvartalsstatistikk for kommunene. Troms Nr. Kommune Endringer i 4. kvartal 1978 Folketall 1) Inn- Ut- Til- 1/ Fødte Døde flytting flyttingvekst Folketall 1/ Troms Harstad Tromsø Kvæfjord Skånland Bjarkøy Ibestad Gratangen Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen ) Tallene er korrigert for endringer i 3. kvartal som ikke var kommet med ved forrige framregning.

19 ND Troms 2.2x Tabell 2. Endringer i folkemengden Troms Nr. Kommune Folketall 1/ ) Fødte Døde 'Endringer i 1978 Inn- Utflytting flytting ni= Folketall 1 vekst 1/ TROMS Harstad Tromsø Kvæfjord Skånland 15 Bjarkøy. OOOOOOOOOOOOO 17 Ibestad 19 Gratangen 20 Lavangen 22 Bardu 23 Salangen 24 Målselv 25 Sørreisa 26 Dyrøy 27 Tranøy OOOOO OOOOO 28 Torsken 29 Berg 31 Lenvik 33 Balsfjord 36 Karlsøy 38 Lyngen 39 Storfjord 40 Kåfjord 41 Skjervøy 42 Nordreisa 43 Kvænangen ) En tilbakeregning fra 1979 vil ikke alltid gi nøyaktig de samme tall, da det er foretatt korreksjoner i personregisteret etter at opptellingen for 1/ fant sted.

20 ND Troms 1.1 INDUSTRISTATISTIKK 1977 Statistisk Sentralbyrås industristatistikk for 1977 viser at 356 bergverks- og industribedrifter med sysselsatte var i drift i Troms i Dette var 13 bedrifter og 264 sysselsatte flere enn i Bruttoproduksjonsverdien var i 1977 på millioner kroner, mot millioner kroner året for, dvs. en økning på 21,2 prosent. Til sammenlikning viste bruttoproduksjonsverdien for hele landet en økning på 10,7 prosent fra 1976 til Bearbeidingsverdien (definert som bruttoproduksjonsverdi minus vareinnsats) Ate med 17,2 prosent fra året for, mot 6,8 prosent økning på landsbasis. Bruttoinvesteringene økte med 19,0 prosent, mot 47,0 prosent økning for landet under ett. (Holdes investeringene for næringsgruppen Utvinning av råolje og naturgass utenfor, var økningen på landsbasis 24,6 prosent.) I 1977 hadde Troms en andel på 2,5 prosent av bedriftene, 1,7 prosent av sysselsettingen, 1,5 prosent av bruttoproduksjonsverdien og 0,7 prosent av bruttoinvesteringene sett i forhold til tilsvarende tall for hele landet. Industristatistikken gir detaljerte nærings- og kommunetall for bedrifter som betegnes som "store" (dvs. bedrifter med minst 5 - i enkelte næringer minst 3 sysselsatte). Det gis også enkelte hovedtall for store bedrifter for årene Store bedrifter utgjør på landsbasis 60,7 prosent av antall bedrifter, og prosent av verditallene for alle bedrifter. I fylket hadde Tromso kommune både flest store bergverks- og industribedrifter og flest sysse satte. Alle verditall er gitt eksklusive merverdiavgift, men inklusive andre avgifter til staten. For mer detaljerte opplysninger vises det til NOS-publikasjonen Industristatistikk 1977 som ventes å foreligge i april Tabell 1. Hovedtall for alle bedrifter ) Bedrifter Sysselsatte Bruttoproduksjonsverdi Bearbeidingsverdi... Bruttoinvestering Mill.kr ) Foreløpige tall. Tabell 2. Hovedtall for alle bedrifter Relative tall 1973 = ) Bedrifter Sysselsatte Bruttoproduksjonsverdi Bearbeidingsverdi Bruttoinvestering ) Forelopige tall. Tabell 3. Hovedtall for alle bedrifter Troms i prosent av hele landet ) Bedrifter Prosent 2,3 2,4 2,5 2,4 2,5 Sysselsatte 1,6 1,6 1,6 1,6 1,7 Bruttoproduksjonsverdi 1,5 1,5 1,3 1,4 1,5 Bearbeidingsverdi 1,3 1,3 1,2 1,0 1,1 Bruttoinvestering 1,3 1,2 0,9 0,9 0,7 1) Foreløpige tall.

21 ND Troms 1.2 Tabell 4. Hovedtall for store bedrifter ) Bedrifter Sysselsatte Lenin 3) Mill kr Sosiale utgifter i alt fl Bruttoproduksjonsverdi 4 ) Ny def Bruttoproduksjonsverdi 4 ) Gml. def Bearbeidingsverdi 5) n Ny def Bearbeidingsverdi 5) Gml. def Bruttoinvestering6). Anskaffelse av varige driftsmidler.. li li ) I tallene for 1969 og tidligere år er omsetningsavgiften inkludert, mens merverdiavgiften er holdt utenfor i tallene for 1970 og senere Ar. 2) Foreløpige tall. 3) Utbetalt lønn for årene , opptjent lønn fra og med ) Bruttoproduksjonsverdi til selgerpris, ekskl. utgående merverdiavgift, men inkludert andre avgifter. Tilskudd som bedriften mottar fra det offentlige er ikke tatt med. Sammenhengen mellom ny og gammel definisjon er gitt i publikasjonen NOS Industristatistikk ) Bearbeidingsverdi til markedspriser. Bearbeidingsverdi = Bruttoproduksjonsverdi Vareinnsats. Sammenhengen mellom ny og gammel definisjon er gitt i publikasjonen NOS Industristatistikk ) Bruttoinvestering = anskaffelser -2. salg av varige driftsmidler. Tabell 5. Store bedrifter og sysselsatte etter sysselsettingsgrupper Bedrifter i alt Syselsatti alt Sysselsettingsgrupper/kjennemerker Be- Be- Be- drif- Syssel- Be- Syssel- Arif_ Syssel- Syssel- Arif _ Syssel- Be- s ysselter satte ter satte ' satte.ctire ir f- satte ' satte.ctl; irf- satte '' ' ter ter ) ) Foreløpige tall.

22 ND Troms 1. 3 TABELL o. HOVEDTALL FOR STORE BEDRIFTER ETTER FYLKE OG KOMMUNE. FORELØPIGE TALL de- SYSSEL- BRUTTO- BEAR- OPPTJENT BRUTTO- BRANNFOR- VARELAGER FYLKE/KOMMUNE DRIF- SATTE 'PRODUK- BEIDINGS- LØNN OG INVE- SIKRINGS- VED UT- TER SJUNS- VERDI 1) SOSIALE STERING VERDI GANGEN VERDI 1) UTGIFTER AV ARET 1000 KR TROMS HARSTAD.i TROMSØ KVkFJORu SKANLAND bjarkoy IBESTAD 2 : : : : : : 1920 LAVANGEN 1 : : : : : : ARuU SALANGEN MALSELV SØRREISA ' 8570 = DYRØY TRANOY TORSKEN M 1929 BERG o P LENVIK UALSFJORD KARLSØY '6) LYNbEN STORFJORD : : 1941 SKJERVY NORDREISA KVANANGEN ) TALLENE ER GITT EKSKL. MERVERDIAVGIFT.

23 ND Troms 1.4 TABELL 7. HOVEDTALL FOR STORE BEDRIFTER ETTER FYLKE OG NÆRINGSUNDERGRUPPE. FORELOPI,3E TALL FYLKE/NARINGSUNDERGRUPPE BE- SYSSEL- DRIF- SATTE TER BRUTTO- BEAR- OPPTJENT BRUTTO - VARE- PRODUK- BEIDINGS- LØNN OG INVE-LAGER SJONS- VERDI 1) SOSIALE STERING VED UT- VERDI 1) UTGIFTER GANGEN Av ARET 1000 KR TROMS BERGVERKSDRIFT 5 21 BRYTING AV KULL 29 BERGVERKSDRIFT ELLERS BRYTING OG UTVINNING AV STEIN, GRUS OG SAND UTVINNING AV PUKKSTEIN OG SINGEL UTVINNING AV GRUS OG SAND BRYTING OG UTVINNING ELLERS 1 3 INDUSTRI PRODUKSJON AV NARINGSMIDLER, DRIKKEVARER OG TOBAKKSVARER PRODUKSJON AV NARINGSMIDLER SLAKTING OG PRODUKSJON AV KJØTTVARER SLAKTING ANNEN PRODUKSJON AV KJØTTVARER PRODUKSJON AV MEIERIVARER MEIERIER PROD. AV KOND. MJØLK, TØRRMJØLK OG KASEIN PRODUKSJON AV ISKREM PRODUKSJON AV FISKEVARER TILV. AV SALTFISK, TØRRFISK OG KLIPPFISK FRYSING AV FISK PRODUKSJON AV FISKEHERMETIKK ANNEN PRODUKSJON 'JON AV FISKEVARER 3115 PRODUKSJON AV OLJE OG FETT PRODUKSJON AV FISKEOLJER OG FISKEMJØL PRODUKSJON AV MARGARIN PRODUKSJON AV BAKERVARER PRODUKSJON AV BROD- OG KONDITORVARER PRODUKSJON AV SJOKOLADE OG SUKKERVARER PRODUKSJON AV NÆRINGSMIDLER ELLERS PRODUKSJON AV DRIKKEVARER BRYGGING AV OL 1 32 PRODUKSJON AV TEKSTILVARER, BEKLEDNINGSVARER, LAR OG LARvARER , ; 245; : ; : : , ; 22; : : : PRODUKSJON AV TEKSTILVARER SOM AV TEKSTILVARER, UNNTATT KLAR SOM AV UTSTYRSVARER 9 1 : : : 3215 PRODUKSJON AV TAUVERK OG NETT 3 : : : : 323 PRODUKSJON AV LAR OG LAR- OG SKINNVARER, UNNTATT KLAR OG SKOTØY BEREDNING AV PELSSKINN PRODUKSJON AV TREVARER PROD. Av TREVARER, UNNTATT MØBLER OG INNREDN PROD. AV TRELAST O.A. BYGNINGSMAT. AV TRE SAGING OG HOVLING 3 : PRODUKSJON AV SPONPLATER 1 : : PRODUKSJON AV MONTERINGSFERDIGE TREHUS PRODUKSJON AV BYGNINGSARTIKLER TREIMPREGNERING PRODUKSJON AV TREEMBALLASJE 1 : : : : : % 72:. : : : : : 332 PRODUKSJON AV MØBLER OG INNREDNINGER AV TRE M ; 3322 PRODUKSJON AV INNREDNINGER TREFOREDLING, GRAFISK PRODUKSJON OG FORLAGS- VIRKSOMHET TREFOREDLING PRODUKSJON Av PAPIR- OG PAPPVARER ELLERS GRAFISK PRODUKSJON OG FORLAGSVIRKSOMHET GRAFISK PRODUKSJON / : TRYKKING AV BOKER, UKEBLADER OG TIDSSKR 1.. : : ANNEN TRYKKING 8 : : : : : 3422 FORLAGSVIRKSOMHET FORLEGGING AV AVISER ) TALLENE ER GITT EKSKL. MERVERDIAVGIFT.

24 ND Troms 1.5x TABELL 7 (FORTS.). HOVEDTALL FOR STORE BEDRIFTER ETTER FYLKE OG NARINGSUNDERGRUPPE. FORELØPIGE TALL FYLKE/NARINGSUNDERGRUPPE BE- SYSSEL- BRUTTO- BEAR- OPPTJENT BRUTTO- VARE- DRIF- SATTE PRODUK- BEIDINGS- LØNN OG INVE- LAGER TER SJONS- VERDI 1) SOSIALE STERING VED UT- VERDI 1) UTGIFTER GANGEN AV ARET 1000 KR 35 PRODUKSJON AV KJEMISKE PRODUKTER, MINERAL- OLJE-, KULL-, GUMMI- OG PLASTPRODUKTER 351 PRODUKSJON AV KJEMISKE RAVARER PRODUKSJON AV KJEMISKE GRUNNSTOFFER OG FORBINDELSER, UNNTATT KUNSTGJØDSEL ANNEN PROD. AV KJEM. GRUNNSTOFFER OG FORB PRODUKSJON OG REPARASJON AV GUAMIPRODUKTER REPARASJON AV GUMMIPRODUKTER PRODUKSJON AV PLASTVARER PRODUKSJON AV PLAST-HALVFABRIKATA PRODUKSJON AV PLASTEMBALLASJE 1. : : : : ANNEN PRODUKSJON AV PLASTVARER 1 : : : : : 36 PRODUKSJON AV MINERALSKE PRODUKTER PRODUKSJON AV GLASS OG GLASSVARER PRODUKSJON AV MINERALSKE PRODUKTER ELLERS PRODUKSJON AV JORD- OG STEINVARER ELLERS PRODUKSJON AV BETONG PRODUKSJON AV BETONGVARER PRODUKSJON AV METALLER PRODUKSJON AV JERN, STAL OG FERROLEGERINGER PRODUKSJON AV FERROLEGERINGER 1 38 PRODUKSJON AV VERKSTEDPRODUKTER PRODUKSJON AV METALLVARER PRODUKSJON AV MØBLER AV METALL PRODUKSJON AV METALLKONSTRUKSJONER 6 : : : 3819 PRODUKSJON AV METALLVARER ELLERS 5 : : : PROD. AV METALLDUK.-TRAD, SPIKER OG SKRUER -. : : : PRODUKSJON AV BELYSNINGSUTSTYR PRODUKSJON AV RORARMATUR : PRODUKSJON AV ANDRE METALLVARER 41. 5/.506; ; 382 PRODUKSJON AV MASKINER PRODUKSJON AV JORDBRUKSMASKINER 1 : 3824 PRODUKSJON AV INDUSTRIMASKINER ELLERS 1 : : : : PRODUKSJON AV OLJERIGGER 1 : : : : 3829 PRODUKSJON AV MASKINER ELLERS 5 : : : : : REPARASJON AV MASKINER 5.. : PRODUKSJON AV ANDRE MASKINER - : : : : 383 PROD. AV ELEKTRISKE APPARATER OG MATERIELL PROD. AV ELMOTORER OG MATERIELL FOR ELPROD 3832 PROD. AV SIGNAL-, RADIO- O.A. TELEMATERIELL PROD. AV ELEKTR. APP. OG MATERIELL ELLERS ANNEN PROD. AV ELEKTR. APP. OG MATERIELL PRODUKSJON AV TRANSPORTMIDLER BYGGING AV FARTØYER BYGGING AV SKIP 9 108; ; BYGGING AV BATER 16 : PRODUKSJON AV SKIPS- OG BATMOTORER 1.. : PROD. AV MOTORKJØRETOYER, UNNT. MOTORSYKLER 3844 PRODUKSJON AV MOTORSYKLER OG SYKLER PROD. AV TEKNISKE OG VITENSKAPELIGE INSTRUM., FOTOARTIKLER OG OPTISKE ARTIKLER PRODUKSJON AV TEKNISKE OG VITENSKAPELIGE INSTRUMENTER IKKE NEVNT ELLERS PROD. AV FOTOARTIKLER OG OPTISKE ARTIKLER 1 1) TALLENE ER GITT EKSKL. MERVERDIAVGIFT.

25 ND Troms 4.1 SKATTESTATISTIKK OVERSIKT OVER SKATTELIKNINGEN Statistisk Sentralbyrås skattestatistikk for inntektsåret 1977 viser at gjennomsnittlig nettoinntekt pluss særfradrag pr. personlig skattyter ved kommuneskattelikningen i fylket var kroner. Gjennomsnittsinntekten økte med 11 prosent fra 1976 til Statistikken bygger på oppgaver fra den ordinære skattelikning for forskottspliktige (personlige) og etterskottspliktige (ikke-personlige) skattytere, og fra den særskilte skatteordning for sjøfolk. Oppgavene over nettoinntekt pluss særfradrag og nettoformue for forskottspliktige og etterskottspliktige omfatter ikke beløp som lå under grensene for skattlegging. I nettoinntekten er medregnet arbeidsinntekter, næringsinntekter, kapitalinntekter, pensjonsinntekter og visse stønader. For personlige skattytere er visse inntektsarter (f.eks. renter av bankinnskott) bare medregnet utover bestemte beløp. Til fradrag i nettoinntekten er bl.a. kommet utgifter til inntekts ervervelse og gjeldsrenter. For personlige skattytere er også trukket fra utgifter som f.eks. pliktig underholdsbidrag og pensjonspremier. Nettoformuen omfatter verdien av rørlig og urørlig eiendom og fordringer. Gjeldsbeløp er trukket fra. En del formuesarter, f.eks. fast eiendom, er ofte lavt vurdert. For personlige skattytere er enkelte formuesarter (f.eks. bankinnskott) bare medregnet utover bestemte beløp. For skattytergruppen "sjøfolk" er det bare gitt opplysninger om skattleggingen av inntekt opptjent ombord på skip. Skattleggingen av sjøfolks formue og inntekt i land er tatt med under gruppen "forskottspliktige". Som innenby(gd)s personlige skattytere i en kommune er regnet forskottspliktige i kommunen unntatt sjøfolk og personer bosatt i en annen kommune. I tallene for skatt er trukket fra ulike skattefradrag. Statsskatten er redusert med forsørgerfradrag og særskilt skattefradrag for Skattefradraget for bankinnskott og livsforsikringspremie er belastet inntektsskatt til kommune og fylke, statsskatt og medlemsavgift til folketrygden. Gjennomsnittstallene pr. innbygger for formue, inntekt og skatt er beregnet ved at totaltallene for forskottspliktige og sjøfolk er dividert med folketallet. Gjennomsnittsinntekten pr. personlig skattyter er lik totalinntekten for forskottspliktige og sjøfolk dividert med tallet på innenby(gd)s personlige skattytere pluss tallet på sjøfolk. Gjennomsnittsinntekten pr. innenby(gd)s personlig skattyter er lik totalinntekten for innenby(gd)s personlige skattytere dividert med tallet på slike skattytere. Ved beregningen av gjennomsnittstallene pr. innbygger og pr. personlig skattyter er forskottspliktige som betalte skatt til flere kommuner, registrert i bostedskommunen med sin samlede formue, inntekt og skatt. I totaltallene fra kommuneskattelikningen er slike skattytere regnet med i hver av skattekommunene med den andel av formue, inntekt og skatt som falt på kommunen. Dette betyr at gjennomsnittstallene pr. innbygger og pr. personlig skattyter ikke kan beregnes direkte på grunnlag av totaltallene i statistikken. I Statistisk ukehefte nr. 8, 1979 er det tatt inn en oversikt over skattelikningen 1977 med tall for hele landet og fylkene. Mer detaljerte resultater for hele landet og fylkene og en del definisjoner vil bli gitt i publikasjonen Skattestatistikk 1977 som vil foreligge ved slutten av året.

26 ND Troms 4.2 OVERSIKT OVER SKATTELIKNINGEN TROMS ALT 'HARSTAD TROMSØ KVAFJORD SKANLAND BJARKØY IBESTAD GRAT- ANGEN FOLKETALL 1. JAN KOMMUNESKATTELIKNINGEN TALLET PA SKATTYTERE ETTERSKOTTSPLIKTIGE REDERISELSKAPER ANDRE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DETTE INNENBY(GD)S PERSONLIGE SJØFOLK (NORSKE) NETTOFORMUE,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DETTE INNENBY(GD)S PERSONLIGE NETTOINNTEKT PLUSS SÆR- FRADRAG, 1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE REDERISELSKAPER ANDRE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DETTE INNENBY(GD)S PERSONLIGE SJØFOLK (NORSKE) FORMUES- OG INNTEKTSSKATT I ALT, 1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE SJØFOLK (NORSKE) '310 FORMUESSKATT ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE INNTEKTSSKATT ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE SJØFOLK (NORSKE) FYLKESSKATTELIKNINGE4 INNTEKTSSKATT, 1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE STATSSKATTELIKNINGEN FORMUES- OG INNTEKTS- SKATTER, 1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE SJØFOLK (NORSKE) UTLIKNING TIL FOLKETRYGDEN MEDLEMSAVGIFT, 1000 KR FORSKOTTSPLIKTIGE SJØFOLK (NORSKE) SUM UTLIKNET SKATT I ALT, 1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE SJØFOLK (NORSKE) GJENNOMSNITTSTALL, PR. INNBYGGER FOR PERSON- LIGE SKATTYTERE, KR NETTOFORMUE NETTOINNTEKT PLUSS SAR- FRADRAG SUM UTLIKNET SKATT PR. PERSONLIG SKATTYTER NETTOINNTEKTPLUSSSR' FRADRAG,KR PR. INNENBY(GD)S PERSONLIG SKATTYTER NETTOINNTEKT PLUSS SAR- FRADRAG, KR

27 ND Troms 4,3 OVERSIKT OVER SKATTELIKNINGEN TROMS (FORTS.) LAVANGEN BARDU SALANGEN MALSELV SØRREISA DYRØY TRANØY TORSKEN FOLKETALL 1. JAN KOMMUNESKATTELIKNINGEN,. TALLET PA SKATTYTERE ETTERSKOTTSPLIKTIGE REDERISELSKAPER ANDRE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DETTE INNENBY(GD)S PERSONLIGE SJØFOLK (NORSKE) NETTOFORMUE, 1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DETTE INNENBY(GD)S PERSONLIGE NETTOINNTEKT PLUSS SÆR- FRADRAG, 1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE REDERISELSKAPER ANDRE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DETTE INNENBY(WS PERSONLIGE SJØFOLK (NORSKE) FORMUES- OG INNTEKTSSKATT I ALT, 1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE SJØFOLK (NORSKE) FORMUESSKATT ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE INNTEKTSSKATT ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE SJØFOLK (NORSKE) FYLKESSKATTELIKNINGEN INNTEKTSSKATT, 1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE STATSSKATTELIKNINGEN FORMUES- OG INNTEKTS- SKATTER, 1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE SJØFOLK (NORSKE) UTLIKNING TIL FOLKETRYGDEN MEDLEMSAVGIFT, 1000 KR FORSKOTTSPLIKTIGE SJØFOLK (NORSKE) SUM UTLIKNET SKATT I ALT, 1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE SJØFOLK (NORSKE) GJENNOMSNITTSTALL PR. INNQYGGER FORPERSON- LIGE SKATTYTERE, KR.. NETTOFORMUE NETTOINNTEKT PLUSSSAR- FRADRAG SUM UTLIKNET SKATT PR. PERSONLIG SKATTYTER NETTOINNTEKT PLUSSSAR- FRADRAG,KR PR. INNENBY(GD)S PERSONLIG SKATTYTER NETTOINNTEKT PLUSSSAR- FRADRAG,KR