OPPLAND INNHOLD. Nye distriktstall. Innhold 1978

Transkript

1 Nr. 1/ januar 1979 OPPLAND INNHOLD Nye distriktstall. Innhold 1978 Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 3. kvartal 1978 Avlingane i hagebruket Frirebels tal KjØtkontrollen kvartal FØrebels tal Husdyrhald pr. 20. juni 1978 Midler forvaltet av overformynderiene pr. 31. desember 1977 Sosialhjelp i 1977 Studenter ved universiteter og høgskoler 1. oktober 1977 Videregående skoler 1. oktober 1977 Reaksjoner for forbrytelser i 1977 Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå i desember 1978 og hittil i januar 1979 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver. fra dette hefte.

2 ND Oppland 1.1 NYE DISTRIKTSTALL. INNHOLD1978 OPPLAND BEFOLKNING OG HELSEFORHOLD NR. Folketallet i kommunene ved utgangen av september 1977 og endringene i 3. kvartal 1 Framskriving av folkemengden Familiestatistikk 1. juli Folketallet i kommunene 1. januar Statistikk over folkemengde etter kjønn og alder i valgkretser og skolekretser 4 Folketallet i kommunene ved utgangen av mars Folketallet i kommunene ved utgangen av juni 1978 og endringene i 2. kvartal 9 Folkemengden etter kjønn og alder i kommunene 31. desember Flyttinger mellom kommunene, og flyttinger fra og til kommunene etter flytternes kjønn og alder Folketallet i kommunene ved utgangen av september 1978 og endringene i 3. kvartal 12 ARBEIDSMARKED Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 3. kvartal 1977 Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 4. kvartal 1977 Sysselsettingsstatistikk for statens embets- og tjenestemenn og Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 1. kvartal 1978 Sysselsettingsstatistikk for ansatte i skoleverket og 1977 Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 2. kvartal NASJONALREGNSKAP OG UTENRIKSREGNSKAP Fylkesfordelt nasjonalregnskap 1973 JORDBRUK, SKOGBRUK OG JAKT Avlingane i hagebruket Førebels tal 1 Elgjakta Husdyrhald pr. 20. juni Hjortejakta Kjøtkontrollen kvartal Førebels tal 2 Tørking og lagring av korn på bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift Utvalgstelling for skogbruket Østlandet 2 Villreinjakta Jordbruksareal, husdyrhold m.v. Bruk med 5 dekar jordbruksareal og mer i drift. Folketellingskretser Talet på husdyr pr. 31. desember Austlandet og Agder 3 Jordbruksavling Kjøtkontrollen Omsetnad av faste eigedomar i Fellingspremier for rov- og skadedyr Skogavvirkning til salg og industriell produksjon Skoggrofting Kjøtkontrollen 1. kvartal Førebels tal 7 Skogsveier for motorkjøretøyer

3 ND Oppland 1.2 JORDBRUK, SKOGBRUK OG JAKT (forts.) NR. Kjøtkontrollen 1. halvår Førebels tal 10 Landbruksvikarvirksomhet Skog- og utmarksbranner Veterinærenes sjukebehandlinger Talet på bruk, jordbruksareal og traktorar m.m. pr. 20. juni BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI, KRAFTFORSYNING, BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET Industristatistikk Byggearealstatistikk Foreløpige tall 5 Produksjonen av elektrisk kraft 1976 og Industristatistikk UTENRIKSHANDEL Statistikk over utenrikshandelen SAMFERDSEL Registrerte kjøretøyer ved utgangen av Snarstatistikk for lastebil 7 Jernbanestatistikk Veitrafikkulykker med personskade OFFENTLIGE FINANSER Skattestatistikk Skattestatistikk Korrigerte tall 5 Kommuneregnskaper PENGER OG KREDITT Forretnings- og sparêbanker. Regnskapstall for de enkelte banker LØNNINGER Lønnstelling for arbeidere i bergverksdrift og industri 3. kvartal INNTEKT OG FORMUE Skattestatistikk Personlige skattytere etter inntektstrinn BOLIGER OG BOFORHOLD Kommunalteknisk statistikk 1975 SOSIALE FORHOLD Sosialhjelp i Barnehager pr. 15. desember Hjelpeordninger for hjemmene Salgs- og skjenkesteder for brennevin, vin og ell pr. 15. juni

4 ND Oppland 1.3x RETTSFORHOLD NR. Midler forvaltet av overformynderiene pr. 31. desember Registrering av drukkenskap Forbrytelser ferdig etterforsket av politiet i Sivilrettsstatistikk UTDANNING OG FORSKNING Studenter ved universiteter og høgskoler 1. oktober Elever pr. 1. oktober Videregående skoler 1. oktober Avsluttet grunnskoleutdanning våren Grunnskolekarakterer har stor betydning for videre valg av utdanning 5 Grunnskoler 1. oktober Nynorsk som hovudmål i grunnskolen i Vaksenopplæring Utdanning etter grunnskolen

5 ND Oppland 3x REGIONAL SYSSELSETTINGSSTATISTIKK FOR BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET. 3. KVARTAL 1978 Statistisk Sentralbyrås regionale sysselsettingsstatistikk for 3. kvartal 1978 viser at tallet på sysselsatte i Oppland da var 450 (av dette 27 kvinner) i bergverksdrift, (3 000 kvinner) i industri og (400 kvinner) i bygge- og anleggsvirksomhet. Sammenliknet med 2. kvartal 1978 er det så å si ingen endring i sysselsettingen i noen av de tre næringene bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. I forhold til 3. kvartal 1977 viser tallene en oppgang på 18 i bergverksdrift, en nedgang på om lag 100 i industri og en nedgang på om lag 250 i bygge- og anleggsvirksomhet. Undersøkelsen som gjennomføres i samarbeid med arbeidsformidlingen, omfatter alle bedrifter som i 1975 var registrert med 20 eller flere sysselsatte. Blant de mindre bedriftene blir oppgaver innhentet fra et utvalg av bedrifter. Oppgavene fra disse blir så nyttet til å beregne den samlede sysselsettingen i de mindre bedriftene. Dette gjor at resultatene blir noe usikre. Tall med forholdsvis stor usikkerhet er satt i parentes. Slike tall bør ikke brukes til å måle endringer fra et kvartal til et annet. Feil i tidligere publiserte tall er korrigert. Tall for mer detaljerte næringsgrupper er gitt for hele landet og de enkelte fylker i Statistisk ukehefte nr. 48, Regional sysselsettingsstatistikk. 3. kvartal og 3. kvartal Oppland (ekskl. Jevnaker) Arbeidskontordistrikt Næring varta 7 22/8-23/8 Antall sysselsatte I alt Kvinner varta 8 22/5-28/5 Antall sysselsatte I alt Kvinner varta 7 21/8-27/8 Av dette med Antall arbeidstid sysselsatte under 30 timer I alt -Kvinner I alt Kvinner 425 OPPLAND (ekskl. 2 Bergverk Jevnaker) 3 Industri Bygg og anlegg (256) (370) (214) (160) 051 Nord- Gudbrandsdal 2 Bergverk 3 Industri 5 Rygg og anlegg (102) (53) 733 (14) (664) (24) (747) (81) (11) (11) 052 Lillehammer og omland 053 Gjøvik og omland 054 Hadeland 2 Bergverk 3 Industri 5 Bygg og anlegg 2 Bergverk 3 Industri 5 Bygg og anlegg 2 Bergverk 3 Industri 5 Bygg og anlegg (112) (122) (1 791) (117) (1 663) (96) (63) (53) (811) (275) (861) (286) (793) (266) (89) (49) 442 ' (10) (396) (7) (385) (18) (12) (5) 055 Land 2 Bergverk Industri Rygg og anlegg (463) (15) (391) (17) (447) (19) (10) (10) 056 Valdres 2 Bergverk Industri (114) Rygg og anlegg 659 (38) 672 (47) 674 (42) (39) (32)

6 ND Oppland 10x AVLINGANE I HAGEBRUKET FOREBELS TAL Etter Statistisk Sentralbyrås avlingsstatistikk for hagebruket, er fruktavlinga i Oppland utrekna til tonn eller 87 prosent av eit middelsår. I 1977 var avlinga av frukt tonn. Avlinga av hagebær er utrekna til vel tonn eller 100 prosent av eit middelsår, mot knapt tonn i Samla avling av grønsaker på friland og under glas/plast er utrekna til tonn eller 104 prosent av eit middelsår, mot tonn i Vinterkål og matlauk gav 105 prosent, medan gulrot gav 100 prosent av eit middelsår. Tal for heile landet er gitt i Statistisk ukehefte. Avlingane i hagebruket. Oppland Frukt 1) Hagebær 2) Grønsaker på friland og under glas/plast 3) Prosent ---T-----Prosent Avling Avling av eit av eit tonn tonn middelsår middelsår ) Gjeld eple, pære, plomme og kirsebær. 2) Gjeld rips, stikkelsbær, solbær, jordbær og bringebær. 3) Gjeld kål, gulrot,!donner, hageerter, purre, selleri, raudbete, matlauk, agurk på friland og agurk og tomat under glas/plast. Gronsaker som kvar for seg blir dyrka i mindre omfang enn 0,05 dekär er haldne utanfor. Det same gjeld hageerter, bønner, selleri og raudbete på bruk med under 1 dekar grønsaker i alt på friland og grønsaker under glas/plast i gartneri med under 100 m 2 veksthus og benkeareal.

7 ND Oppland 9x KJØTKONTROLLEN KVARTAL FØREBELS TAL Statistisk Sentralbyrås månadsstatistikk over kjøtkontrollen viser at det i kvartal 1978 blei kontrollert tonn slakt i Oppland, mot tonn i same periode i Tala gjeld godkjend vare ved førstegongskontroll av innanlandsk slakt etter oppgåver frå kontrollveterinærane. Av det kontrollerte slaktet i kvartal 1978 var det heile slakt av svin ( i 1977), heile slakt av ku, kvige og okse ( i 1977), heile slakt av kalv (3 500 i 1977) og heile slakt av sau ( i 1977). Tal for heile landet er gitt i Statistisk ukehefte. Offentleg kjøtkontroll. Forstegongskontrollerte godkjende slakt. Oppland' ) 3. kvartal Talet på Tonn slakt kvartal3. kvartal kvartal Talet Talet Talet på Tonn på Tonn på Tonn slakt slakt slakt I alt Hest Storfe i alt Ku Kvige/okse Spedkalv Annan kalv Sau Geit Svin Andre dyr 1) Slakt kontrollert av kontrollveterinær ved stasjon i Oppland

8 ND Oppland 4.1 HUSDYRHALD PR. 20. JUNI 1978 Statistisk Sentralbyrås utvalsteljing for jordbruket viser at det var storfe i Oppland pr. 20. juni Det er 1 prosent meir enn året for. Kutalet var om lag som i Det var om lag fleire sauer pr. 20. juni 1978 enn eitt Ar tidlegare. Siste året auka talet på svin med 7 prosent. Det var også fleire honer, medan talet på geit har minka sidan I alt bruk hadde husdyr i Det er 76 prosent av alle bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. I 1969 hadde 83 prosent av bruka husdyr. Gjennomsnittleg buskapsstorleik har auka for alle husdyrslag. Pr. 20. juni 1978 var det 9 kyr, 45 sauer, 34 geiter, 28 svin og 99 honer pr. bruk med vedkomande husdyrslag. Tal for heile landet er gitt i Statistisk ukehefte. Tabell 1. Talet på husdyr pr. 20. juni. Oppland Endring rosent Hest i alt ,9 Storfe i alt ,4 Spedkalv ,7 Oksekalv 1 mnd. - 1 år ,9 Kvigekalv 1 mnd. - 1 år ,2 Okse over 1 år ,7 Kvige ikkje hatt kalv ,4 Ku ,1 Sau i alt ,7 Under 1 år (lam) ,5 Over 1 år ,4 Geit i alt ,6 Under 1 år (kje) ,3 Over 1 år ,4 Svin i alt ,9 Under 6 mndr ,0 Over 6 mndr.: Slaktesvin ,1 Alsråne ,9 Alspurke ,1 Honer i alt ,9

9 ND Oppland 4.2x Tabell 2. Bruk med husdyr. 20. juni. Oppland Bruk i alt Bruk med Utan Med Hest Storfe Ku,Sau Svin Honer husdyr husdyr Relative tal når ) Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal. Tabell 3. Gjennomsnittleg dyretal pr. bruk med vedkomande husdyr. 20. juni Hest Storfe Ku Sau Geit Svin Honer Oppland 1, ,2 5,7 30,1 23,2 11,4 42, ,7 16,8 8,4 40,1 34,0 23,9 83, ,6 17,5 8,7 45,2 34,2 28,1 98,7 Heile landet ,2 10,6 5,3 26,6 24,7 12,4 80, ,5 16,5 8,7 39,6 38,9 32,4 205, ,5 17,4 9,1 42,5 42,8 36,5 222,9 1) Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal.

10 ND Oppland 6.1 MIDLER FORVALTET AV OVERFORMYNDERIENE PR. 31. DESEMBER 1977 Oppgaver til Statistisk Sentralbyrå viser at overformynderiene i Oppland forvaltet vel 19 mill.kr pr. 31. desember I alt 93 prosent av de forvaltede midler tilhorte umyndige, 6 prosent tilhørte andre personer og 1 prosent offentlige legat og fond. Av forvaltningskapitalen var 11 prosent plassert i fordringer sikret i pant, 69 prosent i bankinnskott og 1 prosent i aksjer. Overformynderiene forvaltet midler for 816 umyndige ved årsskiftet Tall for hele landet er publisert i Statistisk ukehefte. Täbell 1. Forvaltede midler og tallet på umyndige. Oppland Kommune For offent- Umyndige med midler For For andre I alt lige legat umyndige personer Under 20 år og fond I alt 20 år og over kr kr kr 000 kr Hele fylket Bykommuner Lillehammer Gjøvik Herredskommuner Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sor-Fron Ringebu Oyer Gausdal Østre Toten Vestre Toten Jevnaker Lunner Gran Søndre Land Nordre Land Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang

11 ND Oppland 6.2x Tabell 2. Forvaltede midler etter plassering. 31. desember kr. Oppland Kommune I alt Fordringer Fast eiendom sikret (etter frai drag av pant gjeld Ihendehaverobligasjoner Aksjer Bank Andre aktiva Hele fylket Bykommuner Lillehammer Gjøvik Herredskommuner Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron Ringebu Oyer Gausdal Østre Toten Vestre Toten Jevnaker Lunner Gran Sondre Land Nordre Land Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang 82?

12 ND Oppland 5.1 SOSIALHJELP I 1977 Oppgaver til Statistisk Sentralbyrå viser at det i 1977 ble registrert stønadstilfelle av sosialhjelp ved sosialkontorene i Oppland, det vil si 10 stønadstilfelle pr innbyggere i fylket. Av stønadstilfellene var det som gjaldt økonomisk stønad og 178 mottok andre ytelser. I stonad ble det i alt utbetalt 3,9 mill.kr, dvs. gjennomsnittlig kroner pr. stønadstilfelle med økonomisk stønad. Av stønadstilfellene var det 36 prosent som fikk stønad i 1 måned, 31 prosent i 2-6 måneder og 12 prosent i 7-12 måneder. Det var videre 986 enslige uten barn under 18 år, mens det var 220 enslige med barn under 18 år som mottok hjelp. Det var dessuten 272 ektepar uten barn under 18 år. Det tilsvarende tall for ektepar med barn under 18 år var 282. Tabell 1. Stønadstilfelle etter ytelsens art og formål. Stønadskommune. Oppland Stønads kommune Stonadstilfelle i alt I alt Med økonomisk stønad Selvhjelp Ytelsens formal Livs- opphold Andre Med andre ytelserl) Uoppgitt Stonadsti1felle pr innbyggere OPPLAND 1977 Hele fylket Lillehammer Gjøvik Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel _ 3 - Sør-Fron Ringebu Oyer Gausdal Ostre Toten Vestre Toten Jevnaker Lunner Gran Søndre Land Nordre Land Sør-/urdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang ) Stønadsmottakere plassert i aldershjem, sykehjem o.1., i vernet bedrift, i andre sosiale institusjoner eller i privat forpleining. 2) Oppgave mangler.

13 ND Oppland 5.2 Tabell 2. Utgifter til økonomisk stønad etter art. Stønadskommune. Oppland Stønadskommune Tilfelle med bare økonomisk stønad Gjennom- Utgifter Garanti snittlig Bidrag Lån i alt for lån økonomisk stønad 1000 kr 1000 kr 1000 kr T0 00 kr kroner OPPLAND 1977 Hele fylket Lillehammer Gjøvik Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron Ringebu Oyer Gausdal Ostre-Toten Vestre Toten Jevnaker Lunner Gran Sondre Land Nordre Land Sør-Aurdal Etnedal _ Nord-Aurdal Vestre Slidre øystre Slidre Vang

14 ND Oppland 5.3 Tabell 3. Stønadstilfelle etter tallet på måneder med økonomisk stønad. Stønadskommune. Oppland Stonadskommune I alt 1 mnd. 2 mndr. 3 mndr. 4-6 mn dr Uoppmndr. mndr. gitt OPPLAND 1977 I alt Lillehammer Gjøvik Dovre Lesja Skjåk Lom _ _ Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron Ringebu Oyer Gausdal Ostre Toten Vestre Toten Jevnaker Lunner Gran Sondre Land Nordre Land Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang

15 ND Oppland 5.4x Tabell 4. Stonadstilfelle etter familietype. Stonadskommune. Oppland Familietype Stonadskommune I alt EnsligEktepar Uten Med Uten Med barn barn barn barn under under under under 18 år 18 At-. 18 ar 18 ar Uoppgitt OPPLAND 1977 I alt Lillehammer Gjøvik Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron Ringebu Oyer Gausdal Ostre Toten Vestre Toten Jevnaker Lunner Gran Sondre Land Nordre Land Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre øystre Slidre Vang

16 ND Oppland 2.1 STUDENTER VED UNIVERSITETER OG HOGSKOLER 1. OKTOBER 1977 Tallet pa studenter ved universiteter og hogskoler i Norge bosatt i Oppland var pr. 1. oktober 1977 mot Aret for. Dette er en nedgang på 8 prosent, mens studenttallet for landet samlet gikk ned med 1 prosent. Kvinneandelen blant studentene fra Oppland var 38 prosent, mot 35 prosent året for. For landet samlet var kvinneandelen 40 prosent i Det var flest studenter ved universiteter med 55 prosent, deretter fulgte pedagogiske hogskoler med 17 prosent og ingeniorhogskoler med 12 prosent. Av studentene fra Oppland fikk 14 prosent sin utdanning ved en utdanningsinstitusjon i hjemstedsfylket, 46 prosent var ved en utdanningsinstitusjon i Oslo og 12 prosent i Sør-Trøndelag. Selv om andelen kvinner i hogre utdanning har okt sterkt de seinere åra, viser statistikken stadig store forskjeller mellom menn og kvinner når det gjelder utdanningens lengde og fagretning. Innen fagfeltet undervisning (hovedsaklig lærerutdanning) var det 63 prosent kvinner og innen humaniora og estetikk 48 prosent. Kvinneandelene innen fagfeltene administrasjon, økonomi, samfunnsvitenskap og jus, og industri, handverk, naturvitenskap og teknikk var henholdsvis 32 og 12 prosent. På klassetrinn 12 og under var det 32 prosent kvinner, mot 43 prosent på klassetrinn 13-14, 36 prosent på klassetrinn og 27 prosent på klassetrinn I 1977 ble det registrert 290 nye universitetsstudenter fra Oppland, mot 297 i Tallet på nye universitetsstudenter for landet samlet gikk ned med 7 prosent fra 1976 til Forelopige tall for hele landet er publisert i Statistisk ukehefte nr. 43, Endelige tall blir gitt i publikasjonen Universiteter og hogskoler som kommer ut i januar Tabell 1. Studenter pr. 1. oktober ved universiteter or) horiskoler, bosatt i Opp and etter kjonn og lærested Lærested I altmenn Kvinner I ALT Universiteter Distriktshogskoler Pedagogiske hogskoler Ingeniorhogskoler Sosialskoler Skoler for videreutdanning i sykepleie Militære hogskoler Andre hogskoler

17 ND Oppland 2.2 TABELL 2. STUDENTER BOSATT I OPPLAND. VED UNIVERSITETER OG HØGSKOLER, ETTER SKOLESLAG OG SKOLEFYLKE. OPPLAND UNI- DI- PEDA- SKOLEFYLKE I ALT VERSI- STRIKTS- GOGISKE TETER HOG- HØG- SKOLER SKOLER INGE- NIØR- HØG- SKOLER SOSIAL- SKOLER SKOLER FORMILE- VIDERE- TARE UTDANNING HØG- I SYKE- SKOLER PL EI E ANDRE HØG- SKOLER STUDENTER BOSATT I FYLKET I ALT ØSTFOLD AKERSHUS OSLO HEDMARK OPPLAND BUSKERUD VESTFOLD TELEMARK AUST-AGDER VEST-AGDER 18 _ ROGALAND HORDALAND i - 14 SOGN OG FJORDANE MORE OG ROMSDAL SØR-TRØNDELAG NORD-TRØNDELAG _ - 1.8NORDLAND TROMS FINNMARK 5... i i -

18 ND Oppland 2.3 TABELL 3. STUDENTER BOSATT I OPPLAND VED UNIVERSITETER OG HOGSKOLER, ETTER KLASSETRINN. KJØNN OG UTDANNINGENS ART. OPPLAND KJONN OG UTDANNINGENS ART I ALT 12 OG UNDER KLASSETRINN I ALT ALLMENT FAGFELT HUMANIORA OG ESTETIKK UNDERVISNING ADMINISTRASJON, ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS INDUSTRI, HANDVERK, NATURVITENSKAP OG TEKNIKK SAMFERDSEL ''' - 7 HELSEVERN JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE TJENESTEYTING OG FORSVAR USPESIFISERT FAGFELT MENN. I ALT ALLMENT FAGFELT HUMANIORA OG ESTETIKK UNDERVISNING ADMINISTRASJON, ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS INDUSTRI, HANDVERK, NATURVITENSKAP OG TEKNIKK SAMFERDSEL HELSEVERN JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE TJENESTEYTING OG FORSVAR USPESIFISERT FAGFELT KVINNER I ALT ALLMENT FAGFELT.. _ 2 HUMANIORA OG ESTETIKK UNDERVISNING ADMINISTRASJON, ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS INDUSTRI, HANDVERK, NATURVITENSKAP OG TEKNIKK SAMFERDSEL HELSEVERN JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE TJENESTEYTING OG FORSVAR USPESIFISERT FAGFELT

19 ND Oppland 2.4 TABELL 4. STUDENTER BOSATT I OPPLAND, VED UNIVERSITETER OG HØGSKOLER, ETTER ALDER OG BOSTEDSKOMMUNE. OPPLAND BOSTEDSKOMMUNE I ALT ALDER PR. 31 DESEMBER AR 30 AR OG 20 AR 21 AR 22 AR 23 AR 24 AR OG UNDER AR OVER _ HELE FYLKET LILLEHAMMER 0502 GJØVIK DOVRE LESJA SKJAK LOM VAGA SEL SØR- OG NORD-FRON o 0520 RINGEBU ØYER s 0522 GAUSDAL ØSTRE TOTEN VESTRE TOTEN JEVNAKER LUNNER GRAN ' 0536' SØNDRE LAND NORDRE LAND SØR-AURDAL ETNEDAL NORD-AURDAL VESTRE SLIDRE ØYSTRE SLIDRE VANG TABELL 5. STUDENTER BOSATT I OPPLAND VED UNIVERSITETER OG HØGSKOLER, ETTER SKOLESLAG OG BOSTEDSKOMMUNE. OPPLAND DI- UNI- PEDA- BOSTEDSKOMMUNE I ALT VERSI- TETER STI3IKTS- GOGISKE HOG- HØG- SKOLER SKOLER INGE- NIØR- HØG- SKOLER SKOLER FOR MILI- SOSIAL- VIDERE-TARE SKOLER UTDANNING HØG- I SYKE- SKOLER PLEIE ANDRE HØG- SKOLER HELE FYLKET LILLEHAMMER GJØVIK DOVRE LESJA SKJEK i 0514 LOM VAGE Si _ SEL SØR- OG NORD-FRON RINGEBU ØYER GAUSDAL _ ØSTRE TOTEN VESTRE TOTEN _ JEVNAKER LUNNER GRAN SØNDRE LAND , 2 _ NORDRE LAND SØR-AURDAL ETNEDAL NORD-AURDAL VESTRE SLIDRE _ ØYSTRE SLIDRE VANG

20 ND Oppland 2.5x Tabell 6. Nye studenter ved universiteter bosatt i Oppland etter kjønn og lærested Oppland I Lærested altmenn Kvinner I ALT 299 " Norges landbrukshøgskole Universitetet i Oslo Menighetsfakultetet Norges veterinærhøgskole Arkitekthøgskolen i Oslo Norges idrettshøgskole Musikkhøgskolen Statens kunstakademi Universitetet i Bergen Norges Handelshøyskole Universitetet i Trondheim Herav: Norges lærerhøgskole Norges tekniske høgskole Universitetet i Tromsø

21 ND Oppland 8.1 VIDEREGÅENDE SKOLER 1. OKTOBER 1977 Statistisk Sentralbyrås utdanningsstatistikk viser at det ved de videregående skolene i Oppland var elever 1. oktober 1977 mot året før. Mens det for de fleste fylker og for landet totalt blir forholdsvis flere kvinner ved de videregående skoler, har utviklingen i Oppland vært den motsatte. 1. oktober 1976 og 1977 var det henholdsvis 51,2 og 49,7 prosent kvinner ved de videregående skolene i dette fylket. En fordeling etter skoleslag viser at det var elever ved skoler under lov om videregående opplæring, 508 elever ved folkehøgskoler, 190 elever ved skoler for helsestell og sosialt arbeid, 247 elever ved fagskoler for landbruket og 258 elever ved videregående skoler ellers. Ved skoler under lov om videregående opplæring var det en økning i elevtallet på 866 elever fra året for, mens det for folkehøgskolene var en nedgang på 51 elever. Ved de andre skoleslagene var det relativt små endringer fra året for. I alt elever bosatt i Oppland var i utdanninger under lov om videregående opplæring. Av disse fikk eller 48 prosent utdanning innen studieretning for allmenne fag og eller 52 prosent utdanning innen yrkesfaglige studieretninger. De tilsvarende andeler for landet totalt var 52 og 48 prosent innen henholdsvis allmennfaglig og yrkesfaglige studieretninger. Innen de yrkesfaglige studieretningene var det størst økning i elevtallet for handel og kontor. Elevtallet innen denne studieretningen var 957 pr. 1. oktober 1977 mot 758 året for. Av de elevene bosatt i Oppland som avsluttet et grunnkurs under lov om videregående opplæring våren 1977, var 846 eller 42 prosent i utdanning om hosten samme år. Den tilsvarende andel for hele landet var 39 prosent. Av de 846 elevene var det 317 som tok et grunnkurs også hosten 1977, mens 389 fortsatte i videregående kurs innen de yrkesfaglige studieretninger. En del av tallene er tidligere publisert i Statistisk ukehefte nr. 43, Flere fylkestall og tall for hele landet vil bli gitt i publikasjonen NOS Utdanningsstatistikk Videregående skoler, som vil komme ut i løpet av våren Tabell 1. Videregående skoler i fylket. Elever, skoler og lærere etter skoleslag. 1. oktober 1976 og 1977 Skoleslag Elever I alt Menn Kvinner I alt Skoler Lærere Stat Fylke/ Prialt Kommune vat I Hel stil- ling Timelærerstil- HELE FYLKET Skoler under lov om videregående opplæring Folkehøgskoler Skoler for helsestell og sosialt arbeid Hjelpepleierskoler Sykepleierskoler Fagskoler for landbruket Landbruksskoler Skogbruksskoler Videregående skoler ellers Skoler for administrasjon og økonomi Skoler for transport og kommunikasjon Befalsskoler Andre videregående skoler 38,

22 ND Oppland 8.2 Tabell 2. Videregående skoler i fylket. Elever etter kjønn/bosted. Skolekommune. 1. oktober 1977 Skolekommune Kjønn Bosted Bosatt Skoler Elever Bosatt Bosatt i andre i alt i alt Menn Kvinner i skole- utenfor kommuner kommunen Oppland i Oseland Elever fra andre fylker i prosent av elever i alt HELE FYLKET , , , , Skoler under lov om videregående opplæring Lillehammer Gjøvik Dovre Lom Vågå Nord-Fron Sel Ringebu Gausdal Østre Toten Vestre Toten Lunner Gran Nordre Land Nord-Aurdal Andre videregående skoler Lillehammer Gjøvik Vågå Sør-Fron Ringebu Østre Toten Gran Nord-Aurdal , , ,0 23 7,7 2 2,0 18 3,1 3 1,0 9 18,7 9 1,3 1 0,7 7 1,5 9 2,1 17 3, , , ,0 2 2, , , , , ,5 Tabell 3. Elever under lov om videregående opplæring bosatt i fylket etter kjønn, klassetrinn, skolested og studieretning. 1. oktober 1977 Studieretning Av I alt dette kvinner Klassetrinn Skolested Elever i utdannino bosteds- I Utenom utenom 13 og bosteds- bosteds- fylket i høyere fylket fylket prosent av elever i alt ELEVER I ALT ,3 Allmenne fag ,1 Husflids- og estetiske fag ,2 Handels- og kontorfag ,6 Hår(dverks- og industrifag ,0 Fiskeri- og sjøfartsfag ,0 Sosial- og helsefag ,0 Husholdningsfag ,1 Idrettsfag ,1

23 ND Oppland 8.3x Tabell 4. Elever under lov om videregående opplæring bosatt i fylket, etter studieretning. Bostedskommune. 1. oktober 1977 Bostedskommune I alt Allmenne fag Husflidsog estetiske fag Studieretning for -Hand- Handels- Fiskeriverksog kon- og sjøog indutorfag fartsfag stri fag Hus- Idhold- og retts- nings- fag helsefag fag 6 I ALT Lillehammer Gjøvik Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron Ringebu Oyer Gausdal Ostre Toten Vestre Toten Jevnaker Lunner Gran Søndre Land Nordre Land Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang Tabell 5. Elever under lov om videregående opplæring bosatt i fylket, som fullførte et grunnkurs våren 1977, etter utdanning 1. oktober 1977 Fullfort Studieretning våren 1977 i alt våren utdanning 1. oktober 1977 Yrkesfaglige studieretninger Studie- --SĒini- studie- Annen studieretning retning som full- retning enn full I alt for fort våren 1977 fort våren 1977 allmenne Videre- Videre Grunnfag gående G runn - kurs E, gående kurs kurs Ikke i Annen utdanutdan- ning ning 1. ok- 1. ok- tober tober I ALT Ettårige og kortere kurs Av dette studieretning for: Husflids- og estetiske fag Handels- og kontorfag Håndverks og industrifag Sosial- og helsefag Husholdningsfag To-årige grunnkurs Av dette studieretning for: Husflids- og estetiske fag 15 7 Handels- og kontorfag Håndverks- og industrifag Husholdningsfäg Idrettsfag

24 ND Oppland 7.1 REAKSJONER FOR FORBRYTELSER I 1977 Oppgaver til Statistisk Sentralbyrå viser at det i 1977 ble gitt 253 reaksjoner for forbrytelser begått i Oppland. Det tilsvarende tall for 1976 var 289. Av reaksjonene i 1977 gjaldt 67 prosent vinningsforbrytelser, mens 12 prosent gjaldt voldsforbrytelser, 0,4 prosent sedelighetsforbrytelser og 21 prosent andre typer forbrytelser. Dommer utgjorde 85 prosent av reaksjonene, vedtatte forelegg utgjorde 2 prosent og påtaleunnlatelser etter straffeprosessloven eller barnevernsloven utgjorde 13 prosent. Om lag 7 prosent av reaksjonene gjaldt kvinner. Uavhengig av hvor forbrytelsene var begått, var det i reaksjoner som gjaldt personer bosatt i Oppland. Regnet pr innbyggere var dette 52 prosent færre enn for hele landet. Tabell 1. Reaksjoner for forbrytelser begått i Oppland Gjerningssted: Bykommuner/ herredskommuner Ialt Forbrytelsesgruppe Reaksjon Sede- Påtaleunn- Vin- Ved- Volds- lig- Andre latelser og ningsfbry- or tatte hets- forbry- Dommer overføring forbry- fore- forbry- telser til barnetelser telser legg vernsnemnd : I alt, , Bykommuner Herredskommuner

25 ND Oppland 7.2x Tabell 2. Reaksjoner for forbrytelser, etter personenes kjønn/reaksjonens art og bosted/personenes alder. Kommune Handelsdistrikt Kommune Alder I alt Kjønn Reaksjonens art Påtale - Be- unnlat- Ubetinget elser Ube- tinget Be- feng- Doms uoms Ube- og over- Annen Kvin- tinget og be- tinget utsel og tinget -Wing reak- Menn ner feng- tinget feng- setube- bot til sjon sel feng- sel telse tinget barnesel bot vernsnemnd Brandbu handelsdistrikt Lunner Gran _ Lillehammer handelsdistrikt Lillehammer Oyer _ - Gausdal Vinstra/Vålebru handelsdistrikt Nord-Fron _ 5 _ 1-1 Sør-Fron Ringebu Otta handelsdistrikt _ Dovre _ - Lesja 4 4 _ 3 1 Skjåk 1 1 _ Lom Vågå Sel Gjøvik handelsdistrikt Gjøvik Ostre Toten Vestre Toten Dokka handelsdistrikt Søndre Land Nordre Land _ Etnedal - _... - Fagernes handelsdistrikt Sør-Aurdal _ Nord-Aurdal Vestre Slidre - _ _ - _ Øystre... Slidre 2 2 _ _ - _ Vang _ Jevnaker handelsdistrikt _ Jevnaker Alder 14-17år " " år og eldre Straffbare pr innbyggerel) Hele landet Hele fylket Handelsdistrikt Brandbu Lillehammer Vinstra/Vålebru Otta Gjøvik Dokka Fagernes Jevnaker ) Innbyggere 14 år og over pr. 1. januar.

26 ND PUBLIKASJONER UNDER UTSENDING FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ I DESEMBER 1978 OG HITTIL I JANUAR 1979 I serien Norges offisielle statistikk (NOS): Folkemengdens bevegelse 1977 Sidetall 74 Pris kr 11,00 Kulturstatistikk 1977 Sidetall 84 Pris kr 11,00 Alkohol og andre rusmidler 1977 Sidetall 53 Pris kr 9,00 FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Pris: Årsabonnement kr 40,00 Pr. hefte " 5,00 Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Pris: Årsabonnement kr 50,00 Pr. hefte " 5,00 Statistisk ukehefte. Pris: Årsabonnement kr 60,00 Pr. hefte " 3,00 Kvartalshefte for private og offentlige banker. Pris: Årsabonnement kr 18,00 Pr. hefte " 5,00

27 Nr. 2/79 5. februar 1979 OPPLAND INNHOLD Industristatistikk 1977 Elgjakta 1978 Hjortejakta 1978 Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå i januar 1979 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette heftet. Nærmere opplysninger og mer detaljerte oppgaver kan for flere av emnene fåes ved henvendelse til Byrået.

28 ND Oppland 3.1 INDUSTRISTATISTIKK Statistisk Sentralbyrås industristatistikk for 1977 viser at 631 bergverks- og industribedrifter med sysselsatte var i drift i Oppland i Dette var 15 bedrifter færre og 134 sysselsatte flere enn i Bruttoproduksjonsverdien var i 1977 på millioner kroner, mot millioner kroner året for, dvs. en økning på 9,9 prosent. Til sammenlikning viste bruttoproduksjonsverdien for hele landet en økning på 10,7 prosent fra 1976 til Bearbeidingsverdien (definert som bruttoproduksjonsverdi minus vareinnsats) økte med 4,2 prosent.fra året for, mot 6,8 prosent økning på landsbasis. Bruttoinvesteringene økte med 18,6 prosent, mot 47,0 prosent økning for landet under ett. (Holdes investeringene for utvinning av råolje og naturgass utenfor, var økningen på landsbasis 24,6 prosent). I 1977 hadde Oppland en andel på 4,5 prosent av bedriftene, 3,6 prosent av sysselsettingen, 2,7 prosent av bruttoproduksjonsverdien og 1,2 prosent av bruttoinvesteringene sett i forhold til tilsvarende tall for hele landet. Industristatistikken gir detaljerte nærings- og kommunetall for bedrifter som betegnes som "store" (dvs. bedrifter med minst 5 - i enkelte næringer minst 3 sysselsatte). Det gis også enkelte hovedtall for store bedrifter for årene Store bedrifter utgjør på landsbasis 60,7 prosent av antall bedrifter, og prosent av verditallene for alle bedrifter. I fylket hadde Gjøvik kommune både flest store bergverks- og industribedrifter og flest sysselsatte. Alle verditall er gitt eksklusive merverdiavgift, men inklusive andre avgifter til staten. For mer detaljerte opplysninger vises det til NOS-publikasjonen Industristatistikk 1977 som ventes å foreligge i mars-april Tabell 1. Hovedtall for alle bedrifter ) 649 Bedrifter Sysselsatte Bruttoproduksjonsverdi... Mill.kr Bearbeidingsverdi " " Bruttoinvestering ) Foreløpige tall. Tabell 2. Hovedtall for alle bedrifter Relative tall = ) Bedrifter Sysselsatte Bruttoproduksjonsverdi Bearbeidingsverdi Bruttoinvestering ) Foreløpige tall Tabell 3. Hovedtall for alle bedrifter Oppland i prosent av hele landet ) Bedrifter Sysselsatte Bruttoproduksjonsverdi Bearbeidingsverdi Bruttoinvestering Prosent 4,6 3,8 3,2 3,1 3,0 4,6 3,7 3,1 3,2 1,7 4,5 3,6 2,8 2,6 1,9 4,5 3,6 2,7 2,5 1,5 4,5 3,6 2,7 2,4 1,2 1) Foreløpige tall.

29 ND Oppland 3.2 Tabell 4. Hovedtall for store bedrifter ) ) Bedrifter Sysselsatte Lønn 3) Mill.kr Sosiale utgifter i alt Bruttoproduksjonsverdi 4 ) Ny def Bruttoproduksjonsverdi 4242 ) Gml. def II Bearbeidingsverdi 5 ) Ny def. Bearbeidingsverdi 5) Gml. def. Bruttoini:stering 6) Anskaffelse av varige driftsmidler II ) I tallene for 1969 og tidligere år er omsetningsavgiften inkludert, mens merverdiavgiften er holdt utenfor i tallene for 1970 og senere år. 2) Foreløpige tall. 3) Utbetalt lønn for årene , opptjent lønn fra og med ) Bruttoproduksjonsverdi til selgerpris, ekskl. utgående merverdiavgift, men inkl. andre avgifter. Tilskudd som bedriften mottar fra det offentlige er ikke tatt med. Sammenhengen mellom ny og gammel definisjon er gitt i publikasjonen NOS Industristatistikk ) Bearbeidingsverdi til markedspriser. Bearbeidingsverdi = Bruttoproduksjonsverdi i Vareinnsats. Sammenhengen mellom ny og gammel definisjon er gitt i publikasjonen NOS Industristatistikk ) Bruttoinvestering anskaffelser salg av varige driftsmidler. Tabell 5. Store bedrifter og sysselsatte etter sysselsettingsgrupper Bedrifter i alt Syssel settin is.rupper/kjennemerker Syssel sae Be- We= Be- Be- Be- Bedrif- i alt Syssel- Ab.. 4,_ Syssel- Syssel-,, 4 4.F._ Syssel- Syssel- Sysselter ter ter ter ter satte dr if- satte satte '''" satte satte satte ter ) ) Foreløpige tall.

30 ND Oppland 2.3 TABELL 6. HOVEDTALL FOR STORE BEDRIFTER ETTER FYLKE OG KOMMUNE. FOKELOPIGE TALL BE- SYSSEL- BRUTTO- BEAR- OPPTJENT BRUTTO- BRANNFOR- VARELAGER FYLKE/KOMMUNE DRIF- SATTE PRODUK- BEIDINGS- LØNN OG INVE- SIKRINGS- VED UT- TER SJoNS- VERDI 1) SOSIALE STERING VERDI GANGEN VERDI 1) UTGIFTER AV ARET 1000 KR OPPLAND LILLEHAMMER GJØVIK DOVRE LESJA 2... : SKJAK LOM VAGA NORD-FRON SEL SØR-FRON RINGEBU ØYER GAUSDAL ØSTRE TOTEN VESTRETOTEN JEVNAKER LUNNER GRAN SONDRE LAND NORDRE LAND SØR- AURDAL ETNEDAL : NORD- AURDAL VESTRE SLIDRE OYSTRE SLIDRE VANG ) TALLENE ER GITT EKSKL. MERVERDIAVGIFT.

31 ND Oppland 2.4 TABELL 7. HOVEDTALL FOR STORE BEDRIFTER ETTER FYLKE OG NÆRINGSUNDERGRUPPE. FORELØPIGE TALL FYLKE/NARINGSUNDERGRUPPE 8E-. SYSSEL BRUTTo BEAR OPPTJENT BRUTTO VARE- DRIF SATTE PRODUK BEIDINGS LØNN OG INVE LAGER *TER SJONS VERDI 1) SOSIALE STERING VED UT- VERDI 1) UTGIFTER GANGEN AV ARET 1000 KR OPPLANu BERGVERKSDRIFT , BRYTING OG UTVINNING AV MALM MALMBRYTING ELLERS BRYTING AV SVOVELKIS OG KOPPERMALM 1 29 BERGVERKSDRIFT ELLERS 13 :. : : 2901 BRYTING OG UTVINNING AV STEIN,GRUS OG SAND 17 : : : : : BRYTING AV BYGNINGS OG MONUMENTSTEIN U UTVINNING AV PUKKSTEIN OG SINGEL UTVINNING AV GRUS OG SAND BRYTING OG UTVINNING ELLERS 1 : : :. 3 INDUSTRI PRODUKSJON AV NÆRINGSMIDLER,DRIKKEVARER OG TOBAKKSVARER PRODUKSJON AV NARINGSMIDLER U SLAKTING OG PRODUKSJON AV KJØTTVARER 11. I SLAKTING 5 : i : : ANNEN PRODUKSJON AV KJoTTVARER PRODUKSJON AV MEIERIVARER MEIERIER PROU. AV KOND. MJØLK. TØRRMJØLK OG KASEIN PRODUKSJON AV ISKREM 2 : : PRODUKSJON AV FISKEVARER 1 : : : : ANNEN PRODUKSJON AV FISKEVARER 1 : :. : : 3115 PRODUKSJON kv OLJE OG FETT 1 :.' : : PRODUKSJON AV MARGARIN 1 : : : : : : PRODUKSJON AV KORNVARER PRODUKSJON AV BAKERVARER PRODUKSJON AV BROD OG KONDITORVARER PRODUKSJON AV NÆRINGSMIDLER ELLERS PRODUKSJON AV DYREFOR PRODUKSJON AV DRIKKEVARER PRODUKSJON AV BRENNEVIN OG VIN BRYGGING AV OL 1 : : z : : 3134 PRODUKSJON AV MINERALVANN 1 : : :. ' 32 PRODUKSJON AV TEKSTILVARER, BEKLEDNINGSVARER, LAR OG LÆRVARER 30..:, 321 PRODUKSJON AV TEKSTILVARER SPINNING, VEVING UG ETTERBEH. AV TEKSTILER PRODUKSJON AV VEVNADER SOM AV TEKSTILVARER, UNNTATT KLAR SOM AV UTSTYRSVARER ; ; SOM AVANDRETEKSTILVARER, UNNTATT KLAR 1 : 3213 PRODUKSJON AV TRIKOTASJEVARER 1 : : PRODUKSJON AV TEKSTILVARER ELLERS 1 : : : : 322 PRODUKSJON AV KLAR,UNNTATT SKOTY PROD. AV YTTERTØY AV TEKSTILSTOFF OG PLAST = PROD. AV ARBEIDS OG BESKYTTELSESKL AR % PROD. AV YTTERTØY FOR HERRER OG GUTTER PRODUKSJON AV YTTERTØY FOR DAMER OG PIKER PRODUKSJON AV KLAR ELLERS PRODUKSJON AV HODEPLAGG PRODUKSJON AV KLAR AV PELSSKINN 1 2. :. :. : : PRODUKSJON AV ANDRE KLAR 1 : : : : 323 PRODUKSJON AV LAR OG LAR OG SKINNVARER, UNNTATT KLAR OG SKOTØY PRODUKSJON AV REISEEFFEKTER PRODUKSJON AV SKOTØY :,:: 1) TALLENE ER GITT EKSKL. MERVERDIAVGIFT.